Issuu on Google+


Kjære lokallagshelter Lokallagsarbeid utgjør grunnsøylen av arbeidet i KRIK. Som en takk til dere lokallagshelter, har vi kommet med en ny utgave av lokallagspermen. De fleste av lokallagene har hatt en slik perm. KRIK har nå jobbet med å revidere den. Vi håper den nye utgaven har verdifulle endringer som kan være til hjelp i det enkelt lokallaget. Lokallagspermen følger lokallaget og skal være et arbeidsredskap. Forhåpentligvis vil den gi inspirasjon til et spennende arbeid. I tillegg håper vi den kan fungere som en idébank både til andakter og aktiviteter på samlingene. I presentasjonen har vi forsøkt å gi et bilde av hva KRIK er, og hvordan dere kan drive et lokallag. Deretter har vi en egen del med praktiske tips til organisering, samt en idébank. I tillegg gir vi en oversikt over KRIK sine undergrupper/ ressursgrupper på landsbasis. KRIK-kontoret i Oslo har fått god hjelp fra flere hold. Skulle du se mangler eller feil, kan tilbakemeldingen rettes til KRIK-kontoret. Vi håper permen kan bli til nytte og velsignelse i det lokale KRIK-arbeidet. Den er også å finne på hjemmesiden til KRIK (www.krik.no). Lykke til i en veldig viktig tjeneste!

KRIK-kontoret Mai 2008


KRIK-kontoret BESØKSADRESSE

Ullevål Stadion Sognsveien 75 A POSTADRESSE

Pb. 3822 Ullevål Stadion 0805 OSLO TELEFON

22 58 80 20

E-POSTADRESSE

krik@krik.no

TELEFAKS

22 58 80 21

HJEMMESIDE

www.krik.no

KONTONUMMER

3000 17 12256

PÅ KRIK-KONTORET FINNER DU GENERALSEKRETÆR/IDRETTSPREST

22 58 80 22

DAGLIG LEDER

22 58 80 26

KONTOR- OG MARKEDSANSVARLIG

22 58 80 23

LOKALLAGS- OG LEDERUTVIKLINGSANSVARLIG I

22 58 80 25

LOKALLAGS- OG LEDERUTVIKLINGSANSVARLIG II

22 58 80 27

INFORMASJONSANSVARLIG OG KRIKNYTT-REDAKTØR

22 58 80 29

IT-ANSVARLIG

22 58 80 28

INTERNASJONAL PROSJEKTLEDER

22 58 80 24

Distriktsmedarbeidere OSLO

oslo@krik.no

AKERSHUS

akershus@krik.no

AGDER

agder@krik.no

ROGALAND

rogaland@krik.no

HORDALAND

hordaland@krik.no

MØRE OG ROMSDAL

moreogromsdal@krik.no

TRØNDELAG

trondelag@krik.no

For mer info om distriktsmedarbeiderne se www.krik.no


Kap. 1:1

Kristen Idrettskontakt KRIK står for Kristen Idrettskontakt og er en kristen barne- og ungdomsorganisasjon. KRIK er ikke et idrettslag, men et samlingspunkt for kristne- og ikke kristne idrettsglade ungdommer. KRIK ønsker å jobbe for at mennesker skal komme til tro på Jesus, bli bevart i troen og inspirert til kristent liv i idrettslag og menighet.

Vi er i dag en av Norges største kristne barne- og ungdomsorganisasjon for aldersgruppen 15-25 år, og vi er stadig i vekst! I tillegg har KRIK et samarbeid med Strømmestiftelsen om KRIK-arbeid i en rekke land i sør (Global KRIK). Flere av lokallagene i Norge er med og støtter disse prosjektene både praktisk og økonomisk.

KRIK Villmark, KRIK Skiteam, KRIK Filmteam, KRIK Surf, KRIK Luft, KRIK Aktiv, ParaKRIK, KRIK Fotballcup og Global KRIK er undergrupper i KRIK. Les mer om disse bakerst i dette kapittelet. (kap. 1:7).

KRIK har en sentral administrasjon med kontor i Oslo (KRIK sentralt). Her er det flere fulltidsansatte. KRIK sentralt administrerer hele medlemssystemet, de store sommerleirene, nyttårsleirene, alpeturene, KRIK-konferansen og en del andre arrangement (se leir- og kurstilbud kap.1:6). I tillegg tar de i mot telefoner og mail fra medlemmer og andre med spørsmål, ideer og ellers ting som er av interesse.

Hjemmesiden er vår viktigste informasjonskilde. Her finner du alltid siste oppdaterte informasjon om arrangement, lokallagsinformasjon, skjema til nedlasting og diverse KRIK informasjon. Sjekk den ut på: www.krik.no

Siden 1997 har KRIK hatt en egen givertjeneste som kalles KRIK Giver. Det å gi penger til et viktig arbeid for våre medmennesker gjør rik, på innsida! KRIK trenger flere givere! Les mer under undergrupper/ressursgrupper kap. 1:7.

KRIK har også et eget medlemsblad, KRIKnytt, som kommer ut 4 ganger i året. Dette inneholder reportasjer fra KRIKs arbeid i inn og utland samt informasjon om arrangement, lokallagsnytt med mer. Det er viktig at lokallagene er flinke til å sende inn stoff i god tid. Info sendes til: kriknytt@krik.no


Kap. 1:3

KRIKs historie KRIK er en organisasjon i bevegelse. Stadig er det nytenkning, og mange kommer på banen. Det ser vi også av en spennende historie fra begynnelsen til i dag. 1976 Kristen Orienteringskontakt, KROK, ser dagens lys. Initiativtaker er Kjell Markset. 1981 KRIK stiftes 11. september i Oslo, som en utvidelse av KROK Lokale KRIK-grupper opprettes 1982 Bevegelsens første Landskonferanse avholdes i Kristiansand 1983 KRIK sin første ”multisportsleir” arr. i Trondheim 1985 Kjell Markset ansettes på heltid som daglig leder og idrettsprest. Den første 3-årsplanen (strategiplan) utarbeides. KRIK Villmark opprettes. 1986 Arena arrangeres for første gang. Dvergsnestangen i Kristiansand. 1988 Action arrangeres for første gang. Bø i Telemark. 1989 KRIK godkjennes som støtteberettiget i STUI og mottar for første gang statsstøtte. Stilling som kontorsjef opprettes. 1990 KRIK Sandnes startes opp. Sandnes-modellen er senere brukt som modell for lokallagsoppbygning over hele landet. 1991 Arena skifter navn til Sport og Bibel. KRIK ansetter ettåring i 2/5 stilling. 1992 Nye kontorlokaler på Ullevål Stadion. 1993 Ettåringsstillingen utvides til hel stilling. Første reise til Uganda for å undersøke mulighetene til å starte opp KRIK-arbeid internasjonalt. 1994 Midler til idrettsprest tilknyttet KRIK over statsbudsjettet. Kjell Markset går inn i denne stillingen. Distriktsmedarbeider i Hordaland. Stillingen er et samarbeid med Fjell menighet på Sotra. 1995 Heltidsstilling som regnskaps/ administrasjonsmedarbeider opprettes. Distriktsmedarbeider på Sunnmøre. Første prosjektreise til Tanzania for å starte KRIK-arbeid. 1996 Ny lederstruktur i KRIK med to ledere: daglig leder og generalsekretær/ idrettsprest. Utvider til to distriktsmedarbeidere i Hordaland. Første prosjektreise til Calcutta, India for å starte KRIK i India. 1997 Distriktsmedarbeider i Østfold. 1998 Stilling som internasjonal medarbeider opprettes. Første prosjektreise til Kenya for å starte KRIK-arbeid Sport og Bibel skifter til Arena 1999 Fast stab på seks personer, åtte distriktsmedarbeidere, over 140 lokallag og ca 4500 medlemmer. Første prosjekt til Peru for å starte KRIK-arbeid. KRIK står som hovedarrangør for 2000+, som samler 3000 mennesker for å feire starten på et nytt millenium med å fokusere på Ham som startet hele showet. 2000 2000+ ble en kjempe suksess. KRIK var den eneste kristne organisasjonen med vekst. 2001 KRIK fortsetter å vokse og har 5500 medlemmer fordelt på 150 lokallag. Leirtilbudet til KRIK er større enn noen gang før, og leirene er stort sett fulle. KRIK har 6 heltidsansatte og 8 distriktsmedarbeidere ansatt på deltid. 2002 Får vår første heltidsansatte i Øst-Afrika. 1. august ansettes en nasjonal koordinator i Uganda. 2003 For første gang er både Action og Arena fulle. Det opereres med venteliste. KRIK har nå nesten 7800 medlemmer fordelt på ca 180 lokallag. 2004 På KRIK-kontoret blir staben utvidet med en ekstra stilling. Det blir ansatt distriktsmedarbeider i Trøndelag. KRIKs nyttårsleir Explore arr. for første gang i Håkonshall, Lillehammer 2005 KRIK Høyfjellssenter Hemsedal startes 2006 KRIK feirer 25 års jubileum med 12000 betalende medlemmer og 300 aktive lokallag 2007 KRIK utvider staben på kontoret. På Ullevål Stadion har vi nå 10 fast ansatte og 18 distriksmedarbeidere/sivilarbeidere.


Kap. 1:4

d) Valg av leder for 2 år.

Lover

e) Valg av 7 styremedlemmer for 2 år.

§ 1 FORMÅL

g) Valg av valgkomite for neste GF, 3 repr.

1. Formålet med Kristen Idrettskontakt (KRIK) er å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet.

h) Andre saker som landsstyret eller medlemmer har meldt opp som sak til GF minst en måned før GF.

2. KRIK ønsker å inkludere idrettsfolk fra forskjellige tros- og kirkesamfunn. KRIK bygger på det objektive frelsesgrunnlag som er lagt ved Jesus Kristus og hans soning for våre synder og hans oppstandelse til rettferdiggjøring slik som det står uttrykt i Den Hellige Skrift og i den apostoliske trosbekjennelse.

§ 2 BEKJENNELSE Bare de som bekjenner seg som kristne og er positivt innstilt til KRIK sitt arbeid, kan velges eller oppnevnes til tillitsverv innen KRIK.

§ 3 OPPBYGGING 1. KRIK består av idrettsaktive, idrettsledere og andre idrettsengasjerte som enkeltvis er direkte innmeldt.

f) Valg av 2 varamedlemmer for 2 år.

i) Landsstyret legger fram et forslag til strategiplan for de neste 4 årene som skal godkjennes av Generalforsamlingen.

§ 5 LANDSSTYRET 1. Landstyret er sammensatt av leder, 7 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Landsstyret konstituerer seg selv. Daglig leder og generalsekretær har møte- og talerett på styremøtene. 2. Landsstyret er i stand til å fatte vedtak når minst 5 av styremedlemmene eller innkalte varamedlemmer er tilstede. Leder i styret har dobbelstemme når det er 6 stemmeberettigede tilstede.

6. Fast eiendom skal ikke skaffes eller avvikles uten godkjenning fra landsstyret. 7. Lokallagene står ansvarlige overfor landsstyret og GF. 8. Dersom et lokallag oppløses eller melder seg ut av KRIK, skal de økonomiske midlene og eiendelene overføres til landsstyret. 9. Lokallagene skal avholde årsmøte hvert år, der alle KRIK medlemmer tilknyttet lokallaget har møte-, tale-, og stemmerett. Årsmøte skal behandle: a) Årsmelding b) Regnskap for foregående kalenderår c) Valg av styre eller ledergruppe 10. Årsmelding, regnskap for foregående år, navneliste for det nye styret/ledergruppa skal sendes KRIK sentralt hvert år.

§ 7 ARRANGEMENT Det er ikke anledning til å bruke eller ha med alkohol eller andre rusmidler på arrangement som KRIK har ansvaret for. KRIK arrangement er en rusfri sone.

3. Landsstyret sine oppgaver er: § 8 OPPLØSNING

2. Generalforsamlingen er KRIK sitt høyeste vedtaksføre organ.

§ 4 GENERALFORSAMLINGEN 1. Generalforsamlingen (GF) skal holdes hvert andre år innen utgangen av november måned. 2. Alle medlemmer har møte-, taleog stemmerett på GF. 3. Saker som en ønsker skal bli behandlet på GF, må styret ha i hende senest en måned før GF blir holdt. GF må være gjort kjent på nettet senest to måneder før GF blir holdt. Saksdokumenter må være lagt ut på www.krik.no senest en uke før GF. 4. Generalforsamlingen behandler:

a) Se til at KRIK blir drevet etter det formål og den bekjennelse GF har vedtatt. b) Trekke opp langtidsplaner for arbeidet. c) Forvalte KRIK sine midler og eiendeler. d) Hjelpe lokallag, undergrupper og enkeltmedlemmer til aktiv innsats i KRIK. e) Utarbeide instruks og arbeidsrettledning for ansatte i KRIK.

§ 6 LOKALLAGENE 1. Tilslutning til lokallag skjer ved innmelding i lokallaget. 2. For å være medlem av et lokallag må man også være medlem av KRIK sentralt.

a) Årsmelding for de to siste arbeidsårene.

3. Lokallagene skal drive etter KRIKs formålsparagraf.

b) Revidert regnskap for de to forrige arbeidsårene.

4. Lokallagene sine særstatutter skal godkjennes av landsstyret.

c) Fastsetting av kontingenten.

5. Lokallagene har frihet til å velge sin egen form for oppbygging.

Ved en oppløsning skal gaver til KRIK gitt i medhold at skatteloven §6-50, nyttes i samsvar med organisasjonens formål.

§ 9 LOVENDRINGER Lovendringer kan skje av GF ved 2/3 flertall. Endringer i § 1 og 2 kan ikke finne sted uten ved at KRIK blir oppløst og videreført i andre former. Lover sist endret og vedtatt av generalforsamlingen 2007.


1.7.6 KRIK Aktiv • KRIK Aktiv er en undergruppe for utøvere, trenere og ledere som er med i idrettslag. • KRIK Aktiv arrangerer idrettsspesifikke leirer, seminarer og treff der: • idrettsutøvere får styrket sin kristne identitet • idrettsutøvere lærer å sette ord på troen • idrettsutøverne kan bli bedre i idretten sin • unge talenter møter gode forbilder innenfor sin idrett • idrettsgleden er en hyllest til Gud som Skaper • idrettsutøvere kan komme til tro

I tillegg bidrar KRIK Aktiv med trenere og ledere til ulike KRIK arrangementer. Hvis du har aktive idrettsutøvere i ditt lokallag så informer dem gjerne om KRIK Aktiv sin eksistens.

For kontakt: krikaktiv@krik.no

1.7.7 Para KRIK Para KRIK - arbeider for en naturlig integrering av funksjonshemmede idrettsutøvere i KRIK - ønsker å motivere funksjonshemmede til å bli med på sentrale arrangementer - er en ressursgruppe for deg som er aktiv handicapidrettsutøver, idrettsinteressert funksjonshemmet, eller deg som ønsker å være leder eller instruktør - er en medlemsorganisasjon og kontaktbevegelse for idrettsutøvere, trenere, ledere og sportsengasjerte Para KRIK har utdannede instruktører til sommer- og vinteridretter, f.eks.: - Tandemsykling - Padling - Svømming - Sit-ski og Ski-cart - Ynglingeseiling - Rullestolpigging Para KRIK driver også med skolering og opplæring av instruktører og ledsagere. Er det noen i ditt lokallag som er interessert i integrering av funksjonshemmede, eller lurer på noe annet angående Para KRIK? Ta kontakt med oss på para@krik.no.


  

              !" # $ "%&      '   (  ) "*   $ +*+

,-.(  )   $ $" - #      $  ( $% % /   ($$0 ( 

 $$($ %- .   1   )   %$ '  $$2 3 4    0     (    $    *   ($% $0  ( ) +*+ ( ($  (  5  (    666 7       $   (   $#  0     $  5 0 $ ) (%(" $ 8666 )   - (    "  9(8:;;<       =  


Kap. 2:1

Hva er et lokallag? Et lokallag har som mål:

• Å skape et kristent fellesskap blant idrettsinteresserte der kristen forkynnelse og verdiformidling står sentralt. • Skape sosial tilknytning og trygghet • Invitere idrettsvenner til et åpent

kristent miljø

• Være «brobygger» mellom lokalt idrettslag og menighet

Dette kan gjennomføres ved blant annet:

• Sport og bibelsamlinger (lokallagssamling) • Aktivitetskvelder • Bibel- og samtalegrupper • Turer • Leirer


Kap. 2:2

Til deg som er KRIK-leder I denne delen skriver vi litt generelt om det å drive et lokallag. Under kap. 3 vil det stå mer konkret hvordan en lokallagssamling kan gjennomføres.

Mange lokallag i KRIK sitter inne med verdifull erfaring til organisasjonsstruktur, ledelse og praktiske forhold ved gjennomføringen av en KRIK-samling. Vi håper at noe er samlet opp her, slik at flere kan få nytte av det.

2.2.1 Å lede et lokallag Det drives i dag lokallagsgrupper for personer i alle aldre. De største lokallagene finner vi i studentmiljøene. Alle lokallag trenger en leder, og en liten ledergruppe (styre). De som ønsker å bli ledere må imidlertid være klar over at det er en ansvarsfull oppgave de påtar seg. Som leder vil man være et forbilde for deltagerne og derfor bør det stilles visse krav til dem som er villige til å påta seg en slik ansvarsfull tjeneste. En viktig betingelse vi stiller, er at den som påtar seg ledervervet bekjenner den kristne tro. Videre bør vedkommende ha tenkt igjennom en del etiske og moralske spørsmål, for eksempel forholdet til alkohol og rusmidler generelt. Dessverre ser vi at bruken av slike stimuli er meget utbredt i idrettsmiljøer i dag. Her ønsker vi at KRIK skal gå foran med et eksempel og formidle verdien av et alkoholfritt/ rusfritt miljø. Likeledes vil vi at KRIK skal stå for – og gjennomføre – en «fair play»- holdning i alle sammenhenger. Det bør slås ned på handlinger og språkbruk som bidrar til å bryte ned utøverens selvtillit og selvbilde. Målet må være at alle skal føle seg verdsatt og betydningsfulle i KRIK-miljøet. Ledernes ansvarsområde Det kan ofte være lurt å ha flere ledere i tillegg til lokallagskontakten/lederen. Fordelen med slike lederteam er at samarbeidet blir enklere og tettere. Samtidig som det styrker utad å fremstå som en enhet. Lederteamenes oppgaver kan være å: 1) Utforme et aktivitetsopplegg og skaffe en andaktsholder til hver KRIK-samling 2) Skaffe til veie nødvendig utstyr og holde dette ved like 3) Ta i mot medlemskontingent og føre medlemslister 4) Selge KRIK-klær og effekter 5) Ajour føre KRIK-dagbok (se kap.3:1) 6) Ha egne interne samlinger for å evaluere og utarbeide opplegg og planer for lokallaget 7) Møte på alle ledersamlinger som er fastsatt av styret

2


Ledersamlinger Hovedtanken bak slike samlinger er at det sosiale aspekt blant lederne skal styrkes og holdes ved like. Hvis forholdet lederne i mellom fungerer bra, vil dette helt klart ha en positiv effekt både for KRIK arbeidet generelt, og utad over for deltagerne og også deres foresatte. Det er viktig at alle møter opp på ledersamlingene, for viktig planlegging bør man gjøre sammen. KRIK skal ikke bare være et sted der man gir av seg selv. Det er også alles ansvar at hver enkelt får nye krefter til å fortsette arbeidet. I dette perspektivet vil vi peke på at bønn for arbeidet og lederne bør være en prioritert oppgave.

Ansvarsfordeling i lokallaget Her er det ingen fasit. Lokallagene må selv finne ut av hva som er funksjonelt. Likevel gir vi et lite forslag til hvordan dere kan organisere dere. Lokallagskontakt/ leder:

Sende inn årsrapport, være kontaktperson, sette ansvarsoversikt for alle KRIK samlingene.

Dagens vert (1):

Ønsker velkommen, leder og bestemmer aktiviteter.

Andaktsansvarlig (2):

Ansvar for å finne andaktsholder. Oppmuntre folk til å ta med Bibel. Skape kontakt med den lokale menigheten/forsamlingen.

Dommer/ Miljøskaper (3): Organisering av lag, dømming av kamper. Hilser på nye, skaper trygghet, jevner ut lag, evt deltar selv. Tar vare på utstyr. Kasserer:

Søker om støtte fra KRIK sentralt (frifondsmidler), kommune, menighet osv. Sender inn medlemslister, betaler inn medlemskontingent til KRIK sentralt. Fører lokallagets regnskap.

(1, 2, 3) –se «Fordel ansvar i lederteamet» kap. 3:1.

Utstyr I oppstartsfasen kan en prøve å få låne eller leid en del utstyr fra hallen dere leier. Men etterhvert kan det være greit å ha sitt eget. Mengden av utstyr avhenger selvfølgelig av hvor mange dere er, og man kan ha mye gøy med enkle midler og god fantasi. KRIK anbefaler å satse på kvalitet av det utstyret som kjøpes inn. God kvalitet holder lenger, og vil over tid ikke bli dyrere enn stadig å kjøpe nytt. Husk å merke utstyr man disponerer med «KRIK», så det ikke forsvinner om man skulle glemme igjen en ball eller vest i hallen.


Markedsføring Ved sesongstart kan det være lurt å markedsføre seg skikkelig. Informasjon om hvor og når det er KRIK-samling bør komme ut til målgruppen. For eksempel ved: • å besøke klasser på skoler • plakater • annonse i lokalavisen • å opplyse på gudstjenester, ungdomsklubber, møter etc.

Rekruttering av ledere Et viktig arbeid i lokallaget er REKRUTTERING AV LEDERE og LEDERTRENING. Vær alltid på utkikk etter potensielle ledere.

• Gi disse (små) ansvarsoppgaver • Vis dem tillit • Ta dem med på lederweekender – inkluder dem ekstra godt • Ikke velg ut èn, men flere, de skal trekke lasset sammen senere Bruk gjerne KRIK`s lederkurs: Action, Arena, KRIK konferansen, Vinterkurs, m.fl. Det kan være med å motivere og utruste til ledertjeneste i lokallaget.

Spons ledere/lederkandidater Det skal være attraktivt å være KRIK-leder. Bruk av lokallagets økonomi. Dette er noe av det beste dere kan bruke penger på. Søk gjerne menigheten om leder-treningsstøtte. Menigheter har egen konto for slikt arbeid. Sjekk også om kulturkontoret kan hjelpe. Slik sponsing gjøres gjerne i forbindelse med kurs der lokallaget betaler hele/deler av kursavgiften for lederen (eks. KRIK konferansen, vinterkurs o.l.) Se under lokallagsøkonomi kap. 2:5.


2.2.2 En god leder

Av Kjell Markset GENERALSEKRETÆR I KRIK

I KRIK er vi velsignet med mange gode medarbeidere. Du er en av dem! Noe av grunnen til at KRIK vokser så raskt er at unge mennesker ønsker å ta ansvar og gjøre noe der de er. Her følger noen punkter som jeg synes er viktig for at vi skal bygge videre på den fine leder-kulturen vi har i KRIK:

1. Vær et forbilde Den viktigste forkynnelsen i dagens ungdomsmiljøer, er den forkynnelse som skjer gjennom levd liv. Jesus begynte alltid med å gjøre. Han var det han lærte. Hverdagssituasjonene var hans klasserom. Åndelig lederskap og forkynnelse er den påvirkning som først og fremst skjer gjennom eksempel. Der for skriver Paulus til Timoteus: «Vær et forbilde ...» ( 1. Tim 4,12) Og til Titus: «Vær selv et eksempel for dem ...» (Titus 2,7)

Å være en god leder og et godt forbilde er å: • være enkel • være seg selv – med sine sterke og svake sider • være menneskelig • ikke alltid ha et svar (men å ha et lyttende hjerte) • ha en enkel Jesus-begeistring • kunne gi Gud æren

2. Drøm gode drømmer – Sett deg/dere mål for hva dere vil. Kristendommen har utvikling i blodet. «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.» (Matt 28,11). Det var den store utfordringen Jesus gav til sine disipler. Derfor ligger det i en leders oppgave at de som er rundt ham skal kunne vokse og oppleve fremgang. En leder skal ha konkrete mål. Vi må drømme gode drømmer for den tjenesten vi står i. «Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften», sa Paulus (I. Kor 9,26). Drømmer er troens språk. I drømmene ser vi konturene av den fremtid vi vil være med å skape.

3. Gå frem med overbevisning og entusiasme Ledere som vil noe, vet at de ikke når sine mål uten motstand og problemer. De vet at veien til å lykkes aldri er lett. Men de er ledere fordi de ikke oppholder seg ved hindringene, de lar aldri vanskelighetene kvele entusiasmen og de opphører aldri å inspirere andre. Entusiasme og en positiv holdning er en del av troens ånd. «Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraft og sindighets ånd.» ( 2. Tim 1,7)


4. Utholdenhet og tålmodighet Ønsker du å få utrettet noe må du utruste deg med utholdenhet og mengder av tålmodighet. I Guds rikes arbeid er det ikke kvantitet som teller, men at enkeltmennesker blir frelst og vokser i troen. Det å bygge et arbeid som gjør noe med de unge, krever tid og tålmodighet. Der for sier også Paulus om sin tjeneste: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen …» (2. Tim 4,7)

5. Å gjøre andre gode Uansett hvilken tjeneste du står i, enten du spiller fotball, er trener, er leder for et kor eller driver KRIKarbeid, tror jeg hemmeligheten til å lykkes ligger i dette: Å gjøre andre gode. Det var det Jesus var opptatt av. Han kunne bruke noe av det vi hadde. Tenk på hvordan han fikk med Simon Peter. Først spurte Jesus Peter om han kunne låne bort båten et liten stund, og ro han ut slik at han kunne tale til folket fra båten. Gjett om Peter var stolt: «Jesus kan bruke min båt». Så spurte Jesus hvordan det hadde gått med nattens fisking. «Dårlig!», var svaret. Jesus gav dem noen enkle anvisninger. Og den morgenen opplevde de sitt livs største fiskefangst. Men Jesus vil utrette enda mer gjennom dem: De skulle bli Guds menneskefiskere. Og gjennom tre år sammen med Mesteren, lærte disiplene gjennom eksempler, handling og ord – gjennom prøving og feiling – å vinne mennesker for Guds rike. Og disiplene så det selv: De mennesker Jesus møtte – ønsket han å løfte opp, få fram det beste i dem, gi dem en glede – en mestringsglede over livet her og nå og et håp for evigheten.

Derfor lykke til med å gjøre de andre gode • enten det er å lære bort noen enkle knep på ski eller på fotballbanen • eller det er å løfte noen opp gjennom gode ord og oppmuntringer • eller det er å gi noen ansvar i din menighet eller i KRIK-gruppa • eller det å be for noen eller gi åndelig veiledning • eller det at du selv går et steg tilbake slik at andre får slippe frem

”Det kristne fellesskap har en leder som gav sitt liv, for at vi skulle få leve.” (Joh 3,16) Følg Ham!

Hilsen Kjell Markset


  >? ( ( % %)2 ( (     )2  )    @A1

   0     ( $$  (%$    '0 $  $ -  2 (  4 (         (0

  

-  % 0 $



  -0  %( 



 %") % $ $ 

0 $2  %       "



   $  

B $   $  (%$



   % (  



B -



(  %0 

   -   %C%2  % 0 $ 4 $2    $   *-      (    ) (       2                  




Kap. 2:3

Hvordan starte et lokallag? Det er et spørsmål som stadig går igjen. Under får du litt praktisk informasjon, og noen tips, om det å starte et lokallag. 1. Få med deg noen venner som du kan starte opp lokallaget sammen med, det er mye enklere å være noen flere sammen enn helt alene.

2. Opprett ett styre av dere som skal være med og drive lokallaget. Det skal være et demokratisk valgt styre. Skriv ned datoen for valget av styret, for denne vil dere få bruk for når årsrapporten skal sendes inn. Styret bør snakke litt sammen om hva dere vil med lokallaget, slik at dere har en felles visjon/mål.

3. Gi beskjed til KRIK-kontoret om at dere har startet et nytt lokallag. Send en mail eller ring.

4. Få tak i en gymsal! Sjekk om det er ledig tid i den hallen dere ønsker. Er det en kommunal hall må du søke kommunen. Ring eller gå inn på kommunens hjemmesider, der det skal ligge et søknadsskjema.

5. Finn ut hvilken aldersgruppe lokallaget skal være for. Når det er gjort er det bare å sette i gang med PR for lokallaget. Informer på skoler, ungdomsklubber, møter og gudstjenester og lignende. Heng opp plakater skoler, kirken, butikker og lignende slik at målgruppen får det med seg. Kom med på infolappen fra kirken hvis de har det.

6. Registrer medlemmene deres ved å fylle ut og sende inn medlemslisten til KRIK-kontoret (se kap.5:2). Medlemmene må betale en medlemsavgift for å være med i KRIK. (se kap. 2.4.2)

7. Opprett en egen konto der dere har pengene som lokallaget deres disponerer. Dette er viktig for å ha kontroll på økonomien deres. (Se Enhetsregisteret kap. 2.5.1)

8. Søk om Oppstartstøtte, når dere har: - Sendt inn medlemslisten - Medlemmene har betalt inn medlemsavgiften og disse pengene er overført til krik sin konto! (dere må minst ha 5 betalende medlemmer under 26 år for å bli et godkjent lokallag) Dere søker på Oppstartstøtte ved å fylle ut Frifondskjemaet. Skjemaet finner du på www.krik.no under Lokallag.


Kap. 2:4

Registrering og rapportering Som i de fleste andre organisasjoner er vi i KRIK avhengig av statlig økonomisk støtte for at ting skal «gå rundt». Dette skjer på bakgrunn av antall medlemmer, lokallag og diverse aktivitet. For at vi skal få full oversikt over dette, er det UTROLIG viktig at dere i lokallagene fyller ut, skriver under og returnerer noen skjema en gang i året. Dette gjelder: • Medlemsskjema • Årsrapporten • Frifondsskjema Dette igjen vil komme LOKALLAGENE TIL GODE. Vi ønsker å sørge for en mest mulig rettferdig fordeling av de midlene vi har, og håper dere vil nyte godt av det.

2.4.1 Registrering Når det startes et nytt lokallag må det gis beskjed om dette til KRIK-kontoret. Det som gjøres er å sende mail til lokallagsettåringen/lokallagsansvarlig. Den informasjonen som trengs er: 1. Navn på lokallaget 2. Fullt navn på lokallagslederen/kontakten 3. Adresse, tlf, mail til lokallagslederen/kontakten 4. Fødselsåret og dato til lokallagslederen/kontakten

2.4.2 Medlemskap Medlemskap skaper identitet, tilhørighet og et fastere forhold til KRIK. I tillegg kan det føre til en mer stabil fremmøteprosent. Dette er veldig positivt. Alle som ønsker å være med i KRIK bør, etter at de har bestemt seg for å begynne, betale medlemskontingent. Dette gjøres enten direkte til KRIK-kontoret i Oslo, eller gjennom lokallaget, som er det mest vanlige. Da kan dere bruke «Medlemsskjema i KRIK» som ligger vedlagt bakerst i permen. KRIK ønsker: • å skape et nettverk av kristne idrettsutøvere • å skape tilhørighet og identitet blant kristne idrettsutøvere, trenere og ledere • å gi inspirasjon til et mer aktivt kristenliv • sportslig utfoldelse, lek og bruke kroppen • å knytte vennskapsbånd • å være en del av et større arbeid som har konsekvenser for veldig mange • å være et positivt arbeid blant kristen/ikke-kristen ungdom • å bidra til å bygge bro mellom idrett og menighet


2.4.3 Årsrapport For at KRIK skal få statlig støtte til lokallagene MÅ lokallaget ha sendt inn årsrapporten. Den er enkel å fylle ut, og det som kreves er: • Demokratisk valg av styre (med dato for avholdt valg) • Minst 5 betalende medlemmer under 26 år • Selvstendig økonomi • Følger KRIKs vedtekter (se kap.1:4) Dette skjemaet kan lastes ned fra www.krik.no


Nedenfor har vi noen forslag til andre steder man konkret kan søke. Lykke til! ƒ

Støtteordningene fra staten; ta kontakt med KRIK-kontoret for søknadsskjema. Her er det masse penger å hente.

ƒ

Alle fylker har barne- og ungdomsråd. De deler blant annet ut midler til arrangement for bedre ungdomsmiljø i bygd og by. Skal dere ha et spesielt arrangement, kan dette for eksempel være en lur plass å ta kontakt.

ƒ

Ring kommunen og spør etter kulturetaten. De deler hvert år ut midler og har en del støtteordninger. Forhør deg om søknadsfrister og søknadsskjema. Eksempler på støtteordninger kan være: - Stimuleringstilskudd - Oppstartsmidler - Etableringstilskudd - Tilskudd til kjøp av utstyr/driftstilskudd - Leir- og kurstilskudd

ƒ

Noen byer har egne bydelsadministrasjoner med muligheter for å støtte kultur- og fritidstiltak for ungdom.

ƒ

Søk menighetsrådet om støtte til for eksempel: - Halleie - Utstyr - Deltakelse på lederkurs

ƒ

Oppsøk bedrifter, banker osv. Presenter arbeidet og søk om støtte. Vær frimodig!

ƒ

En del kommuner har også egne bestemmelser og støtteordninger, og noen har mye penger til utdeling. Dette kan dere få greie på ved en telefon eller et besøk for eksempel i kommunehuset/ rådhuset.

Noen tips til hva dere selv kan gjøre: ƒ

Ta en AKTIVITETSKONTINGENT av de som er med på KRIK-samlingene

ƒ

Ta en ENGANGSAVGIFT fra venner/besøkende på samlingene

ƒ

Arranger TURNERINGER med deltakeravgift

ƒ

Selg BRUS på samlingene

ƒ

Arrangér TURER og sørg for at de går med overskudd!

ƒ

Husk støtten til lokallaget ved verving av nye medlemmer

ƒ

Utstyr (spesielt baller) kan du kjøpe billig på ARENA (evt. KRIK-kontoret)

ƒ

Sjekk muligheten for å leie/ låne utstyr på skolen/ i hallen

Ønsker du flere tips og råd, ring gjerne en distriktsmedarbeider eller KRIK-kontoret!


2.5.3 Vedlegg

ƒ

Eksempel på enhetsregisterskjema, hvordan det fylles ut.

ƒ

Eksempel på referat fra stiftelsesmøte

ƒ

Eksempel på stiftelsesdokument

ƒ

Enhetsregisterskjema, blankt


Referat fra stiftelsesmøte for KRIK Eksempel Tilstede: Ola Normann, Kari Normann, Hans Hansen og Helene Hansen.

XX.XX.20XX ble stiftelsesmøte for KRIK Eksempel avholdt. På møtet ble det forfattet et stiftelsesdokument, samt avholdt valg av styre. Ola Normann ble valgt til styreleder. Kari Normann, Hans Hansen og Helene Hansen ble valgt inn som styremedlemmer.

Sted, XX.XX.20XX

Kari Normann - styremedlem

Ola Normann - styreleder

Ola Normann - styreleder


Stiftelsesdokument for KRIK Eksempel KRIK Eksempel ble startet XX.XX.20XX. KRIK Eksempel har samme visjon og vedtekter som moderorganisasjonen, Kristen Idrettskontakt. Visjon: ”Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv i både idrettslag og menighet.” KRIK Eksempel er en demokratisk organisasjon, og har ingen profittmål. Ved eventuell nedleggelse tilfaller midlene Kristen Idrettskontakt.

Sted, XX.XX.20XX

Kari Normann - styremedlem

Ola Normann - styreleder

Ola Normann - styreleder


!"

 # $ %#&' ( #

 

#(  0$(  9   $ (  ( %-   % # <$       4%     ( ) (  D (      

       (    (00"( %$2    2 ( %( %4 %  & %  )   ($ %$4 $ (%$&    $ $$% E  

 #%  8

             % -  (  % )      >(  -  @        %  $. )"  %$$$-  (  %0 $   >@  $   (         "    % (  $$  F F G   (  $"  %% G  (  "%$$$(0 )(0   ($ 0 $H$ $  %  (   %) ($(  %0   ( $ $-     IF F 4    -  4 2    )  J (K)$ )6)   $           ( 

 4 $  ($L      $ %$  MD  4 2 ((    $"$  (0 ( 



   (    *   %         

                                    !      " # #   $%!   $ %     % %


Kap. 3:1

Forslag til lokallagssamling Innledningsvis bør det bare presiseres at det heter samling og ikke trening, da hovedmålet for aktiviteten ikke er sportslig fremgang, men å ha det trivelig både sosialt og åndelig.

ORGANISERING En god del frustrasjon, energi og munnbruk kan spares hvis hvert enkelt lederteam blir enige om hvordan de vil ha det mht. inndeling, samling, beskjeder, fløytesignaler osv. Det viktigste er ikke hvordan man gjør tingene, men at det fungerer i praksis og at alt blir konsekvent. Da unngår man at ting sklir ut. Nedenfor gir vi et forslag på hvordan en samling av 1,5 - 2 timers varighet kan planlegges og gjennomføres.

ƒ KRIK dagbok Vi anbefaler alle lokallag å føre en dagbok/ loggbok over aktivitetene på samlingene. KRIK-dagboken er ment som et hjelpemiddel til å få oversikt over bl.a. antall fremmøtte, idrettsaktiviteter på samlingen, andaktsholder og tema, nye medlemmer og salg av KRIK-effekter og evt. brus. Ut fra dette vil boken også kunne fungere som en hjelp når en KRIK-samling skal planlegges og forberedes, for å unngå og gjenta seg selv både i aktiviteter og andakt. Hvis alle lederne ikke er tilstede hver gang, er dagboken et godt redskap for å holde orden på hva en har gjort på samlingene, og når det har vært gjort. Ved å gå tilbake og bla i dagboken kan lederne som skal lede kvelden se hvilke aktiviteter og andaktstema som har vært brukt tidligere. God forberedelse av samlingene er viktig for å gi deltagerne et variert og bra opplegg. Etter endt KRIK-samling ajour føres KRIK-dagboken. Som vedlegg bakerst i permen følger et oppsett for utfylling av en enkel dagbok. Kopier dette i et tilstrekkelig antall så dere kan føre et ark for hver kveld. Behold originalen i permen.

ƒ Ikke bare idrett … KRIK er joggesko, støle legger, skrubbsår, fotball, tur i skogen, rullestolbasket, topptur i Romsdalen og sportstape. Dette kan du også få andre steder. Det som imidlertid skiller KRIK fra løkkefotball, turistforeningen og Norway Cup er … ja, riktig … Jesus! Tips, ideer og inspirasjon til andaktsdelen finner du i kap. 4:2


FØR SAMLINGEN Kveldens lederteam bør møte minst 15 min før samlingen starter. Det er viktig at lederne er i hallen før deltagerne dukker opp. Dette for at deltagerne skal føle at de kommer til noe som er bra forberedt. Personen som har opplegget klart informerer de andre i teamet om hva som skal skje av aktiviteter. Effektiv organisering og ledelse er en et viktig element for at en KRIK-samling skal bli vellykket og lærerik. Her bør det også legges inn litt tid til en kort bønn for kvelden.

ƒ Fordel ansvar i lederteamet Ved å fordele ansvaret mellom seg før samlinger starter, virker opplegget mer planlagt og strukturert for deltagerne. Det er viktig at ikke én leder ender opp med å gjøre alt, og at alle lederne får være sosiale med deltagerne.

Her er et tips til hvordan fordelingen blant lederne kan være på en samling 1-2-3 prinsippet: 1-er:

Er hovedleder på samlingen og sportslig ansvarlig. Finner på oppvarming og idretter. Ønsker velkommen, deler i lag, fordeler, gir info, tar opprop etc.

2-er:

Ansvar for å holde andakt, eller finne en annen til å gjøre det. Utfordre gjerne lokallagets egne medlemmer til å holde andakt eller gi et vitnesbyrd dersom de er modne for det.

3-er:

Er såkalt «fri-mann». Hjelper til der det trengs, f.eks. dommer, miljøskaper, styre musikken, roe ned under andakten etc. Har ekstra overblikk over at alle har det bra på samlingen.

Hvem som er 1-er, 2-er og 3-er på samlingen varierer, og kanskje er det en idé å fordele det allerede ved semesterstart, når samlingene fordeles mellom lederne. Er man få ledere å rotere på, droppes 3-eren. Uansett anbefales det å være minst 2 ledere om ansvaret på hver samling.

ƒ Finn frem nødvendig utstyr som skal brukes Legg vekt på å behandle utstyret med forsiktighet, slik at man unngår unødig slitasje. Bra utstyr bidrar til å gi deltagerne idrettsglede og et positivt inntrykk av KRIK. Rapporter om ødelagt utstyr og meld fra om nye behov som evt.oppstår. Deltagerne er i utgangspunktet ikke erstatningspliktige hvis uhell skulle inntreffe. Hvis man derimot går bevisst inn for å ødelegge, vil man bli stilt til ansvar for skadene. Husk å merke utstyr man disponerer med «KRIK», så det ikke forsvinner om man skulle glemme igjen en ball eller vest i hallen.

ƒ Les i KRIK-dagboken Les i KRIK-dagboken hvordan det var på samlingen sist gang (om du ikke var der). Skjedde det noe spesielt, hvor mange ca kom, hvilke oppvarming og idretter ble brukt, skal det samles inn penger, er det noen viktige beskjeder som må gis.


UNDER SAMLINGEN Gruppelederne står selvsagt fritt til å organisere samlingene slik en ønsker og slik en ser det fungerer best. Det kan likevel lønne seg å ha et visst mønster som går igjen. Deltagerne vil etter hvert vite hvordan det fungerer, og ting vil organiseres mye av seg selv, men rammene må likevel gi rom for variasjon og kreativitet. Det er sunt for interessen og motivasjonen at en ikke alltid vet hva som skal skje når en kommer på samling, men at nye ting stadig dukker opp. Her følger forslag på hvordan en KRIK-samling kan gjennomføres.

ƒ En idé er å dele samlingen i 3 deler, bestående av lek, andakt og idrett: A- Oppvarming Å starte med lek og stafetter som oppvarming, har ofte en positiv effekt. Dette skaper en uformell atmosfære, og ungdommer som kanskje ikke er så flinke i ballspill opplever at de mestrer aktivitetene på lik linje som de andre. Under kapittel 4:1 i denne permen har vi beskrevet 74 slike «oppvarmingsleker». KRIK har også utarbeidet to hefter hvor det står enda flere. Dette kan bestilles fra KRIK sentralt, eller sjekk www.krik.no En kan godt bruke hele første halve delen til lek og lignende om det er interesse og stemning for det.

B- Pause med åndelig innspill Hver KRIK-samling skal inneholde en andakt på max 10-15 minutter. Andakten er kanskje best å ha midt i samlingen, som en slags pause i løpet av kvelden. Finn ut hva som er best for dere! Uansett er det viktig at alt utstyr legges vekk og at alle sitter godt. En idé er å samle alle i et hjørne av salen, hvor vedkommende som skal holde andakten sitter i kroken og de andre ser inn mot han/henne. Det gjør samlingen mer sosial og intim og andaktsholderen får den oppmerksomheten vedkommende fortjener. Kanskje lurt med en drikkepause i forkant? Etter andakten gis det kanskje beskjeder som er relevante for deltagerne, som oppfordring til å komme på ungdomsmøte i menigheten eller om turer og andre happenings. Litt småprat er med å skape trivsel og trygghet.

I forbindelse med andaktspausen kan det for eksempel være salg av brus. Brusen brukes bevisst som en sosial faktor for å styrke miljøet. Den bidrar til å gi KRIK-samlingen en litt uformell tone. En idé er å gi gratis brus til alle som har betalt medlemskontigent, de andre må betale for «kosen». Dermed blir brusen også et hjelpemiddel for å få deltagerne til å ordne sitt medlemskap. KRIK ønsker å oppmuntre alle til å skaffe seg en egen Bibel (både det Gamle og det Nye Testamentet) og ta denne med på hver samling. En annen idé er da å gi gratis brus til alle som har med bibel.

C- Idrett Her er det tradisjonelle aktiviteter i form av lagspill, som fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, frisbee og lignende. Har man en stor hall til disposisjon, kan man dele opp i flere aktiviteter som spilles samtidig og evt. la lagene rotere etter en stund. Men dette avhenger av antall deltagere. Er det mange deltagere og liten plass i hallen, er det vanskelig å arrangere idretter som alle får være med på. Da må en bruke kreativiteten, og leke mye isteden. Har en mange leker og stafetter å velge mellom, kombinert med å stoppe leken når den er på sitt høydepunkt, kan man likevel holde humøret og intensiteten oppe. Idrett i form av hjørnefotball, hjørneinnebandy og lignende (se sportsleker kap. 4:1) er likevel en fin løsning. Da får man vekselvis være aktiv og heiagjeng/ supporter.

ETTER SAMLINGEN: Etter endt KRIK-samling ajourføres KRIK-dagboken. Lederne oppfordres til å sette seg ned noen minutter og evaluere kvelden, gi hverandre tilbakemelding på hva som gikk bra og hva som kunne gått bedre, og kanskje avslutte med en bønn sammen. Dette bidrar til å styrke fellesskapet blant lederne, en blir mer bevisst på egne styrker og svakheter i lederrollen og en får feedback for andakten man avholdt. Dette er viktige faktorer for å vokse som menneske og leder.


Kap. 3:2

Hvordan holde kontroll i gymsalen Vær tydelig på hvem som har ansvaret - Samle alle langs veggen hvis lengre beskjeder skal gis. - Om nødvendig, bruk fløyte når det gis korte beskjeder Bruk stemmen - Høy og klar - Når ting forklares, prøv å være kort og konsis Planlegg programmet - Vit hva du vil - Usikkerhet og nøling skaper mange - småsjefer i salen Legg utstyret klart på forhånd - Dødtid skaper ukonsentrasjon

Bruk av fløyte kan være et nyttig hjelpemiddel for å spare stemmen i en bråkete gymsal, forutsatt ved riktig bruk! Forvirrende signaler og blåsing i tide og utide ødelegger respekten for fløyta og skaper frustrasjon hos deltagerne. Bruk konsekvente og systematiske signaler, og deltagerne vil snart lære seg betydningen av disse. Eksempel: Kampstart

1 kort signal (og musikk startes) Scoring

1 kort signal Kampslutt

2 korte signal (og musikk stoppes) Gjennomfør det du har sagt - Ikke aksepter bråk og sabotering - Slå ned på ufin munnbruk - Slå ned på mobbing - Ikke kom med tomme trusler - Samsvar i ord og handling gir respekt Vær konsekvent, MEN … - Bli ikke selvhøytidlig - Bevar humør og glimt i øyet, - selv om ikke alt går etter planen Vær et forbilde - Vær rettferdig - Vis interesse og omsorg for alle - Behandle alle likt - Fair play på banen - Still alltid i treningstøy selv og vær med aktivt i aktivitetene

Kort beskjed: (f.eks roe ned spillet):

1 tydelig signal (og beskjed må komme umiddelbart) Lengre beskjed

Av med musikk og 1 tydelig signal (vent på alles oppmerksomhet/ evt. alle inn mot veggen)

Musikk på KRIK-samlingen skaper en uformell atmosfære, bidrar til et godt fellesskap og gir de sportslige aktivitetene en mindre alvorlig undertone. Den er også med på å markere forskjellen mellom en KRIK-samling og en vanlig gymtime eller en ordinær treningsøkt i et idrettslag. Det er ønskelig med en bevisst holdning til den musikken som serveres deltagerne. Den store sensuren er ikke nødvendig, men det er viktig at lederne er oppmerksomme på hvilke holdninger og budskap som formidles gjennom musikken. Å spille musikk som inneholder det kristne budskapet kan kanskje indirekte være med på å understreke det KRIK ønsker skal være grunnlaget for sin virksomhet.


Kap. 4:1

Sportsleker © KRIK

Av Per Ove Malmin Dette er en samling med ulike sportsleker. Det er en stor fordel om du selv har fått oppleve hvordan de fungerer i praksis. Da kan du formidle dem videre slik de fungerer på sitt beste. Engasjement både fra leder og deltager er meget viktig for at gleden skal bli størst mulig. Det handler om å finne frem gutten/jenta i oss selv og glede oss over alt det leken betyr for samspillet mellom oss. Det lekende menneske har oppdaget kreativitetens muligheter og spontanitetens glede.

Du – med din fantasi – utfordres med dette til å finne på nye sportsleker eller å bygge videre på dem som her presenteres. Skriv dem ned og send (brev, fax eller e-post) til KRIK-kontoret. Denne utgaven inneholder 74 forslag. Leken, allidrettene, andakten og musikken er alle naturlige deler av en KRIK-samling. Lykke til med å la både leken, idrettsgleden og evangeliet få blomstre i lokallaget.

Viktige forutsetninger for at sportslekene skal fungere best mulig:

-

Forklar mest mulig ved å vise hvordan leken fungerer. Raskt og effektivt.

-

Ha klart nødvendig utstyr.

-

Jevne lag øker spenningen og gleden i leken.

-

God motivering, effektivitet, høy «intensitetsfaktor» og mye sol i ansiktene (smil) er nødvendig.

-

Passende musikk til hver enkel lek.

-

Bygg intensiteten opp gradvis mot et høydepunkt.

-

Avslutt alltid når leken når sitt høydepunkt. Det er som oftest mellom 5 og 10 minutter.

Noen av lekene forutsetter musikk for å kunne gjennomføres. Til de aller fleste andre lekene vil musikk i bakgrunnen være hyggelig og trivselsskapende. Lekene er merket: Med stjerne * : Musikk er nødvendig Uten stjerne : Musikk en fordel

Det finnes flere eksempler på www.krik.no Sportslekene har copyright KRIK, og et fullstendig kompendie med sportsleker kan bestilles på KRIK-kontoret eller på internett. Heftene utarbeidet av Øystein Vegge, «Lek deg glad» og «Let the game begin» kan også anbefales.


Basketballvarianter 1. Killer UTSTYR: 2 basketballer ORGANISERING: Opptil 20personer på hver kurv. Helst mellom 7 og 10.

Deltagerne står på rekke bak hverandre foran kurven. De 2 første personene (A og B) har hver sin ball. A skyter fra straffemerket. B skyter umiddelbart etterpå. A er ute hvis B scorer først. B gir ballen til nestemann i rekka (C) og stiller seg bakerst i køen. Scorer C før B er B ute osv. Scores det ikke direkte på skudd fra straffemerket, tas ballen og lay-up kan benyttes etter returen (dvs en tar ballen før den treffer gulvet eller spretter mer enn en gang). Viss ikke må en tilbake til straffemerket og kaste på nytt. Poenget er å score før personen bak deg i rekka scorer. Når det bare er 2 personer igjen kastes naturligvis ikke ballen til personen bak i rekka, men begge må løpe tilbake til straffemerket og skyte på nytt helt til det scores.

2. 21 i basket UTSTYR: 1 ball pr lag ORGANISERING: 2 eller 4

4. Sjøslaget UTSTYR: Over 20 baller, samt 1 stor ball (ulik alle andre baller) og 2 benker på hver side (ca. 6-7 meter ut fra sentrum hvor stor ball legges) ORGANISERING: 2 lag

Den store ballen plasseres midt i salen mellom benkene. Lagene starter sjøslaget ved å kaste mot ballen for slik å skyte den over mot motstandernes benk. Deltagerne kan hente baller mellom benkene (på «sjøen») men kan kun kaste dem fra «land» (bak benkene). Mål oppnås når den store ballen treffer motstanders benk. Taktikk og teamarbeid er viktig!

5. Poengball 2 lag med 6-8 stk pr lag. Del banen i 2 med like mange fra hvert lag på hver side. Det gjelder å kaste ballen til en medspiller på andre siden. Klarer en dette 10 ganger har laget ett poeng, og motsatt lag overtar ballen. Det er ikke lov å gå med ballen, ellers spiller en med basketregler når det gjelder erobring av ball. En kan sentre til medspiller på samme side. Dette teller ikke som pasning, men ballen kan da komme i bedre posisjon for å nå en medspiller på motsatt banehalvdel.

lag 2 lag på hver kurv. Lagene organiserer en rekke bakover fra endene av straffemerket. Første person har ballen. Etter startsignal skytes det mot målet og treff gir 2 poeng. Klarer du også å ta ballen før den treffer gulvet eller spretter kun en gang, oppnås ekstra skudd (lay-up). Dette gir 1 ekstra poeng. Bommer du på første skudd tas ballen og kastes til neste person i rekka. Poeng telles og første laget til 21 poeng har vunnet.

3. Slå ut naboens ball UTSTYR: 1 ball hver. Gjerne en basketball, men andre baller kan også benyttes

Alle mot alle innenfor et avgrenset område. F.eks. innenfor linjene på den ene banehalvdelen av volleyball banen. Hver deltager går rundt og «dabber»/ spretter sin egen ball samtidig som man prøver å slå naboens ball ut av det avgrensede området. Straks noen mister sin ball utenfor oppmerket område er deltageren ute av spillet. Til slutt vil 1 person stå igjen som vinner.

6. Samarbeidsbasket Vanlige basketregler. 2 og 2 holder hverandre i hendene mens de spiller og kan ikke bryte kontakten.

7. Basketstaffetter 2 eller flere lag (på mellom 4 og 8 personer) som sitter på gulvet bakover etter hverandre på rekke minst 10 meter fra en basketkurv. En basketball sendes bakover i rekken ved å kun bruke føttene. Siste person tar ballen med hendene og løper over banen/salen og skal score mål. Personen må holde på helt til det scores for deretter å løpe tilbake til sitt lag, sette seg først i rekka og starte frakten av ballen bakover til ny sisteman som tar ballen for å løpe og score. Mistes ballen på vei bakover i rekka, må den helt frem igjen og fraktes bakover på nytt. Er det 4-5 på rekka kan også ballen sendes bakover ved å kun bruke fingerslag, headinger, knytteneveslag etc.


Fotballvarianter 8. Sittefotball med bevegelige mål 2 lag spiller fotball sittende. Spillerne kan kun løpe/bevege seg ved å bruke hendene og føttene i «sittende» stilling. Hvert lag har 1 person som styrer det målet som det skal scores mot. Denne personen kan bevege målet langs veggen for å hjelpe laget sitt å score. Etter hvert kastes 1, 2 og 3 baller utpå banen, og personen som styrer målet får det stadig mer travelt.

9. Hjørnefotball Velegnet å bruke når det er mye folk og lite plass. 4 lag er fordelt i hvert av hjørnene. 2 lag deler på ett mål, men bare ett lag fra hver side spiller om gangen. Når ett lag scorer går det andre ut, og det andre laget på denne siden kommer inn. Scorer det nye laget, går det første ut og det fjerde laget kommer inn osv. Hvert mål teller ett poeng. Man kan telle poengene for hvert lag (første lag til 10 eller lignende), eller man kan legge sammen poengene for lagene på hver side. For å sikre noenlunde lik spilletid på lagene, kan det være lurt å sette en tidsbegrensning på hvor lenge et lag kan spille av gangen (f.eks. 2 min.), selv om de ikke taper.

10. Skotennis-fotball UTSTYR: Minst 1 tennisball.

Spillerne tar av seg èn sko og holder den i handa. Hælen på skoen brukes til å slå tennisballen. Kast utpå 1 eller 2 baller etter hvert for å øke «kaoset». Også her kan bevegelige mål benyttes.

11. Trebein-fotball UTSTYR: Tau

To og to spillere knyter beina sammen ved knærne, og resten skulle forklare seg selv.

12. Gamle-Adam-fotball To og to står rygg mot rygg og med albuene hektet sammen som i ryggtak. For å bevege seg, må den ene vippes opp på ryggen til den andre. Dette må byttes på, og det vil være en fordel om man er bort i mot jevnstore.

Innebandy-varianter 13. 2 personer på hver kølle.* 2 personer har 1 innebandykølle. Hver person holder en arm på kølla og har en arm fri.

14. Innebandy-sisten Samme regler som på enmannskanonball. # berøringer med ballen, 1 kølle hver. Ubegrenset med skritt.


Kanonballvarianter

Volleyballvarianter

15. Alle-mot-alle-kanonball

18. Hjørne-volleyball

UTSTYR: En ball – helst myk

UTSTYR: 1 volleyball ORGANISERING: 4 lag

Kanonballreglene er utgangspunktet. Men dette er alle mot alle, ikke med 2 lag. A stikker B ved å kaste mot B. Treffer A, er B tatt og ute av spillet. Når A kaster mot B har A kun lov å ta et steg med ballen. Skal A vandre eller flytte seg nærmere de andre må han kaste ballen i veggen, bevege seg, og så ta opp ballen for å kaste den. På denne måten vandrer A rundt i salen og kaster mot andre helt til andre klarer å fange ballen eller å ta den etter at ballen har vært i gulvet. Hvis A tar B,C,D,K,L er alle disse personene ute. Disse frigjøres ved at eksempelvis E snapper ballen og tar A. Da er alle som A tok fri og med i spillet igjen. A setter seg og kommer utpå banen igjen hvis E (som tok A) blir truffet. Vanligvis klarer ikke noen å vinne, men utvikler du taktikk og strategi er mulighetene større. Du blir ikke tatt hvis ballen treffer hodet, går først i gulvet eller du tar ballen med hendene.

16. Kanonball med 2 eller 3 baller UTSTYR: 3 baller (gjerne myke beachvolleyballer)

Spill først kanonball med 1 ball etter vanlige regler. Etter en stund kastes 1 ny ball utpå. Det er nå 2 baller med. Etter hvert kastes en tredje ball inn i spillet. For å holde intensiteten oppe må hver ball kastes innen 10 sekunder etter at ballen er tatt imot.

17. Enkel kanonball To lag, men ingen baklinje eller konge. Del salen på midten. De som blir tatt stiller seg på sidelinjen i den rekkefølge de gikk ut. Dersom en av medspillerne tar pol (klarer å ta ballen før den går i gulvet når han blir skutt på), blir førstemann fri. Spiller enn gutter mot jenter kan en få utjevnet forskjellen med at gutter kaster med venstre hånd.

Velegnet når det er mye folk. Samme prinsipp som hjørnefotballen. 2 lag på hver banehalvdel, men bare ett spiller om gangen. Laget som får poeng blir stående og det andre laget går ut. Laget som fikk poeng tar ny serve umidelbart, så utelagene må følge med og skynte seg innpå når det blir deres tur. Poeng kan regnes for det enkelte lag, eller summeres for hver side. Tidsbegrensing for hvor lenge et lag kan spille om gangen vil være lurt.

19. Rush-volleyball UTSTYR: 2 volleyballer

Lagene har hver sin ball og server samtidig. For å få poeng må man vinne to baller etter hverandre. Om lag A vinner første ballen, kan lag B likevel få poenget om de vinner de to neste. Det betyr at om lag A vinner en ball må lag B hente denne og få den i spill fortest mulig (serve den på nytt) før lag A vinner sin andre ball. Vinner lag B den neste ballen, mister lag A den ballen de hadde vunnet og må vinne to nye baller på rad for å få poenget. Når ett lag har fått poeng, startes neste runde ved at lagene igjen server ballene samtidig.


Rugby-varianter

Andre ball-leker

20. Rugby med matte som mål

22. Dødball

UTSTYR: 2 matter. 1 matte på hver side av

UTSTYR: Ball og balltre (eventuelt slå en volleyball med hendene) ORGANISERING: Et innelag og et utelag

salen ca 1 meter fra veggen Gjerne en ekstra stor ball Kick off gjøres fra midten ved å kaste ballen bakover mellom føttene. Da gjelder det å løpe/ passe/ sentre ballen fremover og legge den død på motstanders matte (mål). Motstanders oppgave er selvfølgelig å hindre at så skal skje. Brukes en stor ball, unngår man at noen klarer å holde på ballen og hale ut tiden. Slik blir det lettere å unngå klynger. Ideel å ha ute i snøen! OBS: Ta hensyn så en unngår blod og brukne neser!

21. Flaggfotball UTSTYR: En ball, og vester/ (taustubb) til alle ORGANISERING: 5-6 på hvert lag

En mindre voldelig variant av amerikansk fotball/ rugby der jenter, gutter, store og små kan spille sammen. Spillere på begge lag henger vestene bak i bukseliningen som en hale/ flagg. Kick off gjøres også her ved å kaste ballen bak mellom bena. Deretter er det om å gjøre å løpe/ sentre ballen inn i motstanders mål. Dette kan være en matte eller ett oppmerket område. MEN dersom motstander klarer å nappe halen av den som har ballen, skal han markere dette ved å stoppe opp og holde vesten i været. Spillet stansen, og nytt kick off må foretas fra stedet halenappingen fant sted. Laget har tre forsøk på å få ballen i mål. Lykkes de, får de tre nye forsøk. Lykkes de ikke, går ballen over til motstander. Egner seg også godt ute i snøen. OBS: Motstander skal stoppes ved å nappe ut halen, ikke med fysisk makt

En «målvokter» fra utelaget kaster opp ballen for «slåeren» på innelaget. Etter å ha slått ballen, løper slåeren til mål 1, 2, 3, 4 og 5. Dette er sirkler som ligger i en bue fra inneområdet, gjennom uteområdet og tilbake. Slåeren kan gjøre dette i flere etapper og stoppe i hvilke mål han vil. Når han er igjennom alle målene stiller han seg bakerst i rekken. Utespillerne står spredt rundt i salen for å fange ballen. Gjøres dette før ballen treffer bakken kalles det en pol. Da ropes «Død», og slåeren går ut av spillet, så sant han ikke stod innenfor et av målene. Fanges ballen etter å ha vært i gulvet, må den kastes inn til målvokteren. Når denne har fått ballen roper han «Død», og slåeren må gå ut viss han ikke hadde kommet seg til et mål. Utelaget kan også «stikke» innelaget. Det vil si å kaste ballen på en innespiller mens han er på vei fra ett mål til ett annet. Utelaget kommer da inn, og alle spillerne er med i spillet igjen. Klarer derimot den som blir «stukket» å fange ballen før den går i bakken, så fortsetter lagene som før. Hver innespiller har 1 slag, men er det bare èn igjen har denne 3 slag. Poengberegning 1 poeng for hver som kommer gjennom alle fem målene 5 poeng viss en klarer runden i ett løp 1 poeng for hver pol 1 poeng for hvert "stikk"

23. Finsk softball UTSTYR: 1 ball og minst 5-10 på hvert lag. Passer best utendørs.

Utgangspunktet er vanlig slåball/dødball eller baseballregler. Forskjellen er at når ballen fanges etter slag, skal utelaget samle seg i en rekke og sende ballen mellom alles bein bakover til siste person, som da kan ta ballen og stikke dem som løper mot baser/frisoner. Ved pol kan det stikkes direkte. Innelag slår ballen med handa/ ei kølle/ eventuelt et utradisjonelt spark. Stikkes innelaget 3 ganger må de ut. Se for øvrig nr. 22 «Dødball».


24. Matteball 2 lag med 4-5 spillere på hvert lag. Hvert lag har en målmann som står på en matte som kun målmannen kan bevege seg på. Et lag får mål ved å kaste ballen til sin målmann. Det er her viktig å dekke opp motstanderenes målmann.

Hauk og due-varianter 25. Hauk og due Huken roper: Alle mine duer, kom over. Alle duene skal da løpe over salen fra den ene veggen og ta i veggen på den andre siden. Blir de tatt på vei over, blir de hauker og er med og fanger duer. På denne måten blir det stadig flere hauker og stadig færre duer. Når alle duene er tatt er leken ferdig. Å holde hendene på ryggen og kun bruke skuldrene til å fange / ta duer gjør det lettere for duene i en liten sal med mange deltagere. Utendørs eller på skøytebanen vil en avgrensning av området være fornuftig. Avgrensningen kan også variere når antall hauker øker.

26. Rekkesisten (haukene på rekke) 2 hauker starter med å holde hverandre i hendene og rope duene over. De som blir tatt, tar de andre haukene i handa slik at de utgjør en stadig lengre rekke. Men det er kun den ytterste personen i hver ende av rekken, den med en arm fri, som kan ta nye duer. På denne måten blir det en stadig lengre rekke med hauker som må samarbeide og velge seg ut et offer blant duene. Taktikk hos duene er viktig for å leve lengst mulig. Utendørs eller på skøytebanen vil flere rekker og et større område være en variant.

27. Tarzantikken / Hund og hare UTSTYR: Alt av apparater, matter, tauer etc. som finnes i gymsalen.

En eller to hunder skal fange harene. Det er ikke lov å berøre gulvet, men kun løpe på matter, apparater, i tau, benker, ribbevegger etc. Hvis noen berører gulvet, er personen ute og må sette seg. Berører hunden gulvet,

frigjøres en hare. Leken varer helt til hunden(e) har tatt alle harene.

28. Blekkspruten En person er blekksprutfar. De som denne tar i bli blekksprutbarn som må sette seg der de blir tatt. Disse kan kun fange andre fra sitt sittested. Det er bare blekksprutfar som kan løpe rundt. Leken egner seg best inne.

29. Troll og stein Det er en eller flere troll som skal forstene de andre ved å ta på dem. De forstenede kan kun bli befridd ved at en av de "frie" kryper mellom beina på dem.

30. Fang og klapp To personer skal fange de øvrige med å berøre disse. De som blir tatt må inn mot veggen. De kan komme fri ved at en som ikke er tatt slår en i hånden («high five»). Foran de som er tatt står tre fangevoktere som kun kan bevege seg langs en linje langs veggen. Dersom disse fangevokterene klarer å ta på noen av de som prøver å befri noen, er også disse tatt.

31. Katt og mus 3 personer står på en rekke midt i salen. En av disse starter som katt. Det gjelder for katten å ta de andre deltagerene (musene). Når denne personen blir trett bytter han med en av de andre to som står midt i salen. De som blir tatt stiller seg på en rekke slik at de som ikke er tatt kan løpe foran eller bak disse for å unngå å bli tatt av katten.

32. Vinn eller kom Del i 2 lag som stiller opp i 2 køer på en gitt avstand fra hverandre. Midt i mellom laga plasseres en erterpose eller liknende. En person fra hvert lag løper på signal inn til erteposen, og det gjelder å ta erterposen først. Den som klarer det, vinner motstanderen til sitt eget lag, slik at de nå blir på samme lag. Leken fortsetter til alle deltakerne er kommet over på ett lag. Det kan være smart å legge erterposen oppå en matte, og minne deltakerne om å være litt forsiktige slik at de ikke krasjer.


33. Snipp og Snapp 2 og 2 går sammen. Ligg på ryggen med hodet mot partners hode langs midtstreken. Ene halvpart heter "Snipp" og den andre "Snapp". Ropes "Snipp", skal snippene ta snappene før snappene klarer å nå endeveggen, og omvendt. En må reise seg opp før en har lov til å ta partneren. Kan telle poeng "snipper" mot "snapper", eller bare innad i parene.

34. Halesisten / Humlens flukt UTSTYR: 1 vest / taustump til hver

Alle har hver sin vest som festes bak slik at det blir en hale. Folket sprer seg rundt i salen. På fløytesignal (og musikkstart) skal alle prøve å nappe de andres haler. Klarer du å ta en hale, skal denne festes bak slik at du løper rundt med 2 haler. Det er ikke tillat å holde på / dekke til halene mens du løper. Etter et par minutter blåser lederen i fløyta, stopper musikken og spør hvem som har 0,1,2,3,4 osv. haler. Den med flest haler vinner.

35. Toget går Deltakerne tegner hver sin ring med noen meters mellomrom (en ring mindre enn antall deltakere). Hver ring får navn etter en norsk jernbanestasjon. Stasjonsmesteren (som ikke har ring) roper f.eks: "Toget går fra Bergen til Voss!". De som står i disse to ringene må nå bytte plass mens stasjonsmesteren prøver å fange en av dem. Den som blir tatt blir ny stasjonsmester. En variant er å bruke navn på land, f.eks misjonslandene våre, og at flyet går mellom dem.

36. Salt og pepper-sisten UTSTYR: Rikelig vester

Utgangspunktet er vanlig sisten/tikken, men deltakerne er fri så lenge de løfter en av de andre deltakerne opp fra bakken. I tillegg får en ekstraliv om en klarer å bære vedkommende til en avtalt base/matte e.l. Ekstralivet markeres ved å ta på seg en vest. Personen som blir båret til basen går ut. Han kan derimot bli tatt/gitt sisten på vei til basen, og går da ikke ut, men overtar i stedet sisten. Den som bærer må sette vedkommende ned. Vinner er den som står igjen alene til slutt.

Stafettvarianter 37. Hinderløypestafetter Lag morsomme hinderløyper. Hoppe over bukker, krype under stoler, balansere på bommer, balansere baklengs på en strek mens en kikker gjennom en dorull, klatre i tau, poster med armhevinger, sit-ups, stupe kråke osv, springe 10 ganger rundt en kjegle før en tar samme løypa tilbake, spise tre knekkebrød underveis osv. Fantasien er den eneste begrensningen.

38. Tømmerstokken Lag med 5-12 deltagere som står på rekke bak hverandre. Første person legger seg ned på magen med hendene frem. Andre person løper med en fot på hver side over første person og legger seg ned slik at 1. person tar tak i 2. persons føtter. 3 person løper over 1 og 2 og legger seg ned osv. Slik blir dette til en lang tømmerstokk som beveger seg fremover. Når alle har løpt over en gang, reiser 1. person seg opp og løper over 2,3,4 osv. Tømmerstokken må holdes sammen mellom armer og føtter mens deltagerne ligger nede. De som ligger på gulvet må der for holde i beina til den foran seg. Første lag til et bestemt mål vinner. F.eks frem og tilbake over gymsalen eller over fotballbanen.

39. Ballstafett 1 Lag på rekke med 8-12 personer. Ballen sendes mellom beina på alle bakover i rekka. Siste person fanger ballen og løper fremst og kaster ballen bakover mens hele rekka flytter seg et hakk bakover. Ballen skal gjennom beina på samtlige, og laget som kommer først til utgangsposisjonen vinner. Ulike varianter kan benyttes: F.eks siste person løper slalåm mellom personene i rekka. Siste person løper over personene som har lagt seg på magen. Siste person skal gjøre noe først (skudd i basketball) før personen kan løpe frem osv.

40. Ballstafett 2 Lag med ca 4 personer pr rekke. Den som står fremst snur seg mot sin rekke og kaster en ball til den som nå står fremst. Denne personen gir ballen i retur og setter seg ned på huk, og ballen kastes til person nr 2 i rekken osv. Når


bakerste person kaster ballen frem, tas ballen imot, overgis til personen fremst i rekka, og den som har kastet stiller seg bakerst. Første lag til utgangsposisjon har vunnet.

41. Madrass-stafetten UTSTYR: 2 matter pr lag

Alle står på den ene matta, kaster den andre matta over og foran seg og løper over på matta. Slik beveger laget seg fremover. Berøring i gulvet er ulovlig. Det laget som først kommer over (og tilbake igjen) har vunnet.

Brytevarianter 44. Bryting UTSTYR: En matte

Utgangsstillingen er å stå 1 og 1 på kne mot hverandre. Målet er å få mot-stander ut av balanse/ falle på rygg. Vinnere mot vinnere og finale til slutt.

45. Flytte fot 42. Madrassleken UTSTYR: 1 tjukkass/madrass (må kunne skli litt på gulvet)

Lag med 6 personer er ideelt. 2 og 2 løper og slenger seg på matta som da vil skyves fremover. De 2 ruller seg av matta, reiser seg og løper tilbake mens to nye kommer og slenge seg på matta. Laget som bruker kortest tid frem og tilbake har vunnet. Organisering internt i laget er avgjørende for hvor lang tid som brukes.

43. Skiskyting med basketball Utstyr: En basketball og en kjegle til hvert lag Organisering:3-6 på hvert lag Plasser en kjegle for hvert lag midt i salen. Leken fungerer som en skiskytings-stafett, der en fra hvert lag om gangen springer en runde i salen. På første basketkurv er det liggende skyting på rygg, og på andre kurv stående skyting. Skudd kan avfyres på alle avstander. 5 skudd på hver kurv, og hver bom gir to strafferunder rundt kjegla midt i salen.

Stå parvis med høyre fots utside mot motpartens høyre fots utside. Gi hverandre høyre hånd. Trekk/ skubb til motstanderen flytter på føttene. Forsøk så med venstre fot og hånd.

46. Hinke mot hverandre Avgrens et område. Alle må holde seg innenfor oppmerket område. Alle står på èn fot, legger armene i kryss og skal slik hinke / velte andre over ende. De som faller eller må nedi med den andre foten er ferdig og må ut av området. Til slutt står 2 personer igjen og kjemper helt til en går over ende.

47. Blitz-leken ORGANISERING: 2 lag

1 lag i hvert hjørne av salen. Det ene laget skal knytte seg sammen i en haug (demonstrasjon). Lederen roper "klar, ferdig, gå", og tar tiden på hvor lang tid det andre laget bruker på å løpe over salen og løse opp demonstrantene. Når en demonstrant har mistet kontakten med de andre er denne "ute/oppløst" og kan ikke vende tilbake og klenge seg fast igjen. Men underveis og før demonstranten har mistet kontakten kan nye grep tas for å holde ut lengst mulig. Når alle er skilt fra hverandre stoppes klokken. Deretter skal lagene bytte roller. Laget som brukte minst tid har vunnet. OBS: Som leder må du følge godt med når det dras i armer og bein. Mang en ung og ivrig gutt har fått sine kroppsdeler bortimot revet av. Pass også på klokker, smykker etc. Folk kan også bli liggende i uheldige posisjoner. Følg godt med og grip inn når tårene spruter frem.


 )



 

&' (   

 J $  ) $  

 ?      ? $ )$      )     0   (       )8?     D 0            ? )  0") 0   (0 (   50  3-1 %

 

+- .     P

NAAO8          %( 0"4 %  2   7J J#$ %  $   % )$ %   %$( 4  (   $  %4  %$ H$$  (2  (4FF $   $

   

 

 

.$ 70   #$ %    )(:)     % $:#$  :   % .   $     )    #$ %$  %)  0  %  ) -:% %) "  )" %  4  2  $$    %  ( (   )$  %   )(     "    %  50   (: 

.$    ?       50    $    ?    4($    ) $ )      %    )  %       $ %)   0     $0 %   4        )  #$ Q$ %)    

&*     

  

$ *  

+,   "   NAAO8

:-(  7 7  )   4      ) "    4$      $ "       7  $%   H      $ ( $  %    7     "#$ 

   %   %

 H$   "  0 %$%       ) "  %      $  $  %*%$ %          $ %



+/ 

 

+0 (  P

NAAO8   R.#)#8 R 1

    )%            ( $    %  $%  (   #$ %$    %  % %  %%#$  %   0  ( H $ ) 0$      H (   %  %   .$  %   "     %

 

  


 

+&     

NAAO83 %    .$          D %    H $$ ) ) "         % 4  2  $$%    $  %  %   $   )  ( 0$ ($   $    $       $"

 

++ (

"  

NAAO8   R.#)#8 

 C $  %$    "  $ " )%$ *    " %  $  (0 %  (C ($ %( % 0"   0$ 0 $ G %  $ (  (0  %(      ( %$% " EE ) J :% " %  

 

+1 2  

NAAO8S     )  )   )      $      %$$  $  (0      )$  H (   (   $ $ H $" (0   )     $"

 

+3 $  #

NAAO8*  7%     .  $    )   $ #$ %  %  $ (  %  #$ %



 $ % %? $ %   (    %)    G%  )  (   $ $ %

 

+' $   

4   7  ?  (      4          (  %     (     0"4   (         % A   % (%    (     ? (     %

 

+ ,/

$ *             

 

(    

 $ $J % 0" " ;-  $  % ( $ 4$     $        % $9$ $$  2  $%<H $J   $ (    9E<  '( %%   )       G"%   E

 

 ! 



.   $ ")       $ " 

    *    (  $%$  "$ ") 0 $    $  

  


    $ * 0 *&*%   

"#$%$ #&'% 

N" 8(2 7%(     G   4   )$     *   ( "  (2 7%( ) (") %   $$(T(2 T9  0 (< $    4    T(2 T(  $%$ 

 

(   

 

4%   %$J  )       $ 7%J    0   "$ %      4     )   $     0    T T ) %

 

)*



%  %  ((( % ( 0 % 4 $0 A    ((? " $    (  8 .       (     % $ 0 $ ((  ) $ %$   %(( $  ) ("4 T T)   ( ( $ ((  4 % %5      %) $   

       

   

+*'    

4  )$) (  $       

 



 

-3(  4  0 ($   (  $ %(0 4 (     ( %(0    %  '  8N%)($ $" G 

 

,!

1-  U1   (    ( (00  0    $ ?                 '  8D2 ( 

 

- & &  

>H @    ( >?@  >  @)%     H 0$($$("    )  $(  '  8   ?  $  % $ ") $   $ ($    % $ (  )2 )   

 

.( %

  

A   7"%     . 8  " $)    $ )  ) %   )"  0         


Kap. 4:2

Andakt KRIK ønsker at alle skal komme til tro på Jesus, samtidig som vi vil at den allerede bekjennende kristne skal få hjelp og veiledning til å utvikle og vokse i sin tro.

KRIK er både sport og Bibel. Gjennom andaktene ønsker vi å gi undervisning i og kunnskap om Guds ord på en enkel og lettfattelig måte. Gjerne ved hjelp av visuelle hjelpemidler. KRIK ønsker at alle skal ta imot troens nåde, samtidig som vi vil at den allerede bekjennende kristne skal få hjelp og veiledning til å utvikle seg og vokse i sin tro. Der for er det en fordel at alle stiller med egen Bibel og at denne blir fast inventar i treningsbagen. På denne måten blir deltagerne minnet om at KRIK er noe annet enn et idrettslag: KRIK er en formidler av Evangeliet! Og vi vil forsøke å stimulere til daglig Bibellesning og selvstudium. Gjennom KRIK har du den unike muligheten til selv å høre, og fortelle andre om Jesus, Bibelen og troen din. Statistisk sett har du som er med i KRIK hørt lassevis av andakter før. Likevel kan det hende at du gruer deg, må klø deg masse i hodet hvis det (u)heldigvis var du som ble spurt om å holde andakt neste gang. Her ønsker vi å gi deg konkrete tips om hvordan holde en andakt på en KRIK-samling. Vi garanterer ikke at du ville stått på teologisk embetseksamen etter å ha lest dette, men kanskje vil du være med å forandre livet til et annet menneske.


4.2.1 Å Holde Andakt Av Kjell Markset GENERALSEKRETÆR I KRIK

Jesus var en mester i å bruke bilder fra hverdagen. Fortellinger fra livet. Lignelser folk husket. Han tok også ofte sine disipler med ut. På fjellet. En natt på sjøen. På vandring i ødemarken. Rundt et rødglødende bål. Under en åpen himmel. Der fikk de se glimt av Guds rike … Bevegelse ble til fornyelse. Dette er tradisjoner vi som KRIKere skal bære videre.

Her er noen enkle andaktsformer som fungerer:

1. Fortellingen ƒ Fortell en historie fra Bibelen Ikke les den, men prøv å fortelle den. Lær den gjerne utenat. Lev deg inn fortellingen, og la de andre se det du ser. Det er ofte fint å la fortellingen stå der alene uten at du skal si så mye mer. En fortelling fra Bibelen gjør noe med oss. ƒ Fortell en historie fra virkeligheten Her kan du gjerne knytte et enkelt bibelvers til fortellingen. (Igjen fortell, ikke les fortellingen. Lær den utenat – hvis du kan. Da følger alle bedre med.)

2. Vitnesbyrdet Fortell hvordan du ble en kristen. I Apg 26, 2-23 avlegger Paulus sitt personlige vitnesbyrd for kong Agrippa. Etter en høflig innledning (v 2-3) deler han livet sitt og vitnesbyrdet inn i tre perioder: • Hvordan livet var før han møtte Jesus (v 411) • Hvordan han møtte Jesus (v 12-18) • Hvordan livet hans har vært etterpå (v 19-23)

Noen Tips • Knytt gjerne inn et bibelvers som betyr noe for deg. • Overdriv ikke. • Ta også med de tingene du fortsatt strever med. • Bruk et enkelt språk.

3. Bruk av bilder og lignelser Finn ting (dukker, bamser, idrettsutstyr, verktøykasse, hageredskaper, møbler, klær, smykker, bestikk) her er det bare fantasien som begrenser. Fortell noe spesielt om den tingen(e) du tar opp og lag en bro over til den kristne tro. Hvordan det er å være kristen i hverdagen. Eksempel: I gymsalen kan du bruke bommen eller benkene til å snakke om den smale vei … Sett opp noen stabbesteiner langs veien som skal hjelpe deg til å holde deg på veien; bønn, bibel osv.


4. Bruk av bilder fra friluftsliv Se også ”bruk av bilder og lignelser”

Eksempel: 1) En avknekt gren kommer til å dø, den vil ikke bære frukt. Vi må være knyttet til Gud, de 4 B`ene (bibel, bønn, broderfellesskap og brødsbrytelse).

6. Forslag til oppbygging av en andakt 1. Få oppmerksomhet 2. Kort bønn 3. Presentasjon av bilde (se lista over) 4. Les bibelteksten

2) Soveposen: Omslutter hele kroppen, den er god og varm. Gud omgir oss på alle sider. Salme 139.

5. Den vanlige andakten Den skal være som en fisk. Først kommer hodet, en «spiss» som bryter vannet. En kort historie, et spørsmål, et utsagn eller en opplevelse som skaper interesse. Så kommer kroppen – som er hoveddelen. Det er andaktens kjøttstykke som skal serveres. Her skal teksten eller temaet du har for andakten belyses. Til sist kommer halen, som skal gi en «snert», en utfordring til disse tankene og til livet.

Husk ellers på: • Bruk ikke fremmedord. Søk enkelhet. Tal et språk som folk forstår. • Bruk korte setninger. 20 ord er ofte nok. • Bruk gjerne gjentakelser. Gjentakelser kan være et av tekstens vers eller et eget formulert temaord eller setning. • Vær troverdig. Troverdighet skapes ikke om man gjemmer sin egen tro, tvil, glede eller smerte bak ferdigtygget teologi. Det er det sårbare, undrende og lyttende mennesket som skaper kontakt.

5. Forklare hva teksten betyr for deg. 6. Gi en utfordring

7. Fremføring • Be gjerne en bønn før eller etter andakten. • Det er ingen skam å bruke manuskript. Men tren deg til å være mest mulig fri. • Et tips er å lage manuskriptet så lite at det passer inn i Bibelen. (Det er forøvrig fint om du alltid har med Bibel når du holder andakt.) • Ha nødvendige hjelpemidler klare slik at du ikke må avbryte deg selv under andakten. • Ta utgangspunkt i et Bibelavsnitt. Les det. Bruk Bibelen og understrek at Bibelen hører naturlig med i en KRIK- samling. • Sørg for at tilhørerne ser deg godt, sitter godt og hører godt. • Snakk ikke for lavt. • Snakk ikke for fort.

8. Gud bruker deg • Du skal vite at Gud bruker både din kreativitet og din svakhet. Du er unik. • Ordet du forkynner gir tro. Les selv Rom 10,17.

Det handler om å være seg selv.

Lykke til som andaktsholder!


4.2.2. Utgangspunkt til andakten TEMA

BIBELVERS

BILDE

Gud omgir oss på alle sider

Sal 139,5

Sovepose

Hvordan er det å være kristen?

Sal 34,9

Spis et eple. Ingen vet hvordan det smaker før en har smakt det

Skapelse eller tilfeldig Big Bang?

Sal 8,5

Basketkurvens konstruksjon. Noen hadde en god plan

Den smale vei

Matt 7,14

Bom i gymsal

Livets vann

Joh 4,14

Isostar flaske

Hvile hos Gud

Matt 11,28

Idrettsutøvere trenger hvile for å bli bedre

Gi deg selv utfordring som kristen Jer 1,6

Trent muskel blir sterkere

Vi er ubrukelige uten Guds kraft

Joh 3,27 + 2 Kor 4,7

Batteri og lommelykt

Godt grunnlag for troen

Kol 2,7

Plante med rot

Å ha noe sikkert i livet

Heb 11,1

Forankring av topptau (klatring)

Vi trenger hverandre som kristne

1 Kor 12,18 11

spillere på et fotballag

«Låne» en andakt?

Bilder fra idretter

Det finnes mange gode andaktsbøker! Dessuten er det andakter i aviser, i blader og på www’en. Sjekk for eksempel ut http://home3.inet.tele.dk/agerbo og http://www.joshuanet.org/articles/index.html

Det er fint å bruke idrettsbilder i vår sammenheng for å speile troen vår i det vi liker å holde på med. På den måten kan vi bevisstgjøre hverandre på viktigheten av at troen er en del av deg som følger deg i alle sammenhenger. Samtidig får man anledning å «Drillo-analysere» seg selv, noe som er annerledes og artig. I tillegg får man seg kanskje en tankevekker i forhold til sin egen relasjon med Gud.

Et tips kan være å anskaffe en andaktsbok til lokallaget. Knut Tveitereids «En helt overkommelig Bibel» har korte bibelvers med kommentarer til for hver dag gjennom hele året. I folderen «Bibelmix» av Øyvind Benestad finner du enkelt frem til bibelvers med det tema du leter etter. Å lese opp en andakt du syns er bra kan være en god løsning, men ikke la valget bli tilfeldig. Les godt gjennom andakten på forhånd.

Noen eksempel: • tilskuer • reserve • i garderoben • klar for «action» • i dusjen • mottar du pasninger • springer du alene på vingen • er du skyteskive • er du en del av et team • spiller du ego • er du skada • scorer du


Bilder i friluftsliv (Andaktstips fra KRIK Villmark) Friluftslivet har mange muligheter i seg til å formidle kristen tro: Tidsaspektet gir mulighet til å vitne med mer enn våre ord: Det å være sammen 24 timer i døgnet og kanskje over flere dager gjør at en kan risikere å bli godt kjent og oppleve mye sammen. En kommer ofte på innsiden av folk og en blir selv avslørt. En kan komme opp i situasjoner der ens sanne jeg blir avslørt. Ens tro får farge av «hverdag» og blir plassert i en virkelighet. Livet vitner mer enn våre ord. Hva er troen da verdt, er det bare teori? En har i utgangspunktet god tid og kan stoppe opp, en kan gå og tenke på noe som er sagt og ta det opp igjen seinere. Skaperverket vitner om Skaperen: Mange kaller naturen for «katedral». De opplever at det skjer noe med dem når de trer bort fra asfalten, bort fra det moderne samfunnet og inn i naturen. Hva denne opplevelsen er, skifter nok både med situasjon og person. Vi opplever ikke det samme. Men skaperverket taler til de fleste. Det gjør noe med oss. Som et kunstverk sier noe om kunstneren, sier naturen noe om Skaperen. Den er en kilde til undring og refleksjon som vi ikke må røve fra turdeltagerne ved å være for hektiske. Legg bort klokkene, stopp ofte og kikk på planter, fugler og ulike naturfenomen. Våg stillheten! Naturen er en del av Guds skaperverk og kan i seg selv si noe om hvem Han er. Situasjonsbestemt formidling: Når en er på tur skjer det mange ting. Både faste hverdagssituasjoner, men også spesielle hendelser. Dersom en er litt forberedt og har tenkt gjennom hva som sannsynligvis kommer til å skje, kan en bruke situasjonene til å si noe om den kristne tro. Eksempler på slik formidling kan være: Observerer ting i naturen og leser en passende bibeltekst: En vil utfordre deltagerne til å stole på Guds omsorg. En vet om et område med flotte blomster (FOR EKSEMPEL Øyentrøst; Rød jonsokblom), en stopper da opp der og forteller litt om blomsten og leser i forlengelsen for eksempel Matt 6,25ff der Jesus utfordrer oss til ikke å bekymre oss for morgendagen, men søke Guds rike først. På samme måten som Gud sørger for skaperverket, vil Han sørge for oss – er ikke vi mer verdt enn fugler, liljer og gress?

Bruker en situasjon som bilde på noe i den kristne tro: Man ønsker kanskje å oppmuntre deltagerne til jevnlig kontakt med Gud ved for eksempel å anvende de 4 B’ene (Bønn, Bibel, Brødsbrytelse, Brorskap). Et godt sted å gjøre dette er ved en drikkepause. På samme måten som kroppen vår trenger jevnlig tilførsel av væske, trenger vårt kristenliv jevnlig tilførsel fra Gud. Gir vi Han muligheten til det? Knytter bilder fra Bibelen til det en gjør: Man vil si noe om Guds tilgivelse. Det er vinter og man står på ski. Da er det ikke uvanlig at noen ramler og blir helt hvit, en ser knapt hvilken farge det er på klærne. I en slik situasjon kan det passe å referere til Jes 1,18: «Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvitere enn sne.» Guds tilgivelse gir oss nye klær, vi ser ikke lenger den gamle fargen. Skaper symbolhandlinger: Ikke langt unna der en skal slå leir krysser gruppen en elv med mange fine steiner. Hver enkelt får i oppdrag å finne og ta med seg en stein. Steinen er et symbol på seg selv og man skal der for velge deretter. Steinen skal bæres frem til leirstedet. Der samles alle i en ring, og lederen sier noe om at vi har lagt noe av oss selv i steinen. Nå skal vi bygge en grue av steinene og hver enkelt skal få plassere steinen sin i byggverket. En kan legge ulike ting i nedleggelsen. Noen kan ha behov for å legge noe som tynger fra seg hos Gud, for andre kan det være personlig overgivelse – bruk meg, ta meg! En ser kun det praktiske i handlingen: lage et ildsted. Denne handlingen kan utvides både med bibelvers, mer tid og evt. en gruppesamtale.


Bruker en plantes særpreg til å si noe om kristen tro: Lav er en vekst som består av sopp og alge som lever i symbiose, et samliv mellom alge og sopp. De lever i gjensidig avhengighetsforhold. Dette kan si noe om eller danne grunnlag for diskusjon om, forholdet mellom mennesker og Gud. Gud har gitt oss mennesker ulike oppdrag, han har på en måte gjort seg avhengig av oss (Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud reduserer sin allmakt ved å gi ulike oppdrag til enkeltmennesker). Kirkehistorien har også eksempler på enkeltmenneskers rolle i Guds plan). Samtidig er vi avhengige av Gud både på et rent skaperplan (Job 34,14f og Sal 104,30) og på frelsesplanet (1. Joh 5,11f). Gi en oppgave til grunnlag for samtale: En ønsker å skape en samtale om bønnesvar. Alle stilles opp fremfor en bergvegg og man stiller spørsmålet: «Kan døde ting gi svar?… La oss prøve!» Alle roper «Svar oss!»… Det eneste døde ting kan gi er ekko. Det kaster tilbake det vi kaster inn. Er det slik våre bønner og våre forventninger også er? Mange tekster kan leses for å utvide samtalen; for eksempel en tekst med klart bønnesvar i 1. Kong 18,17ff om Elia på Karmel og en der Jesus ikke får bønnesvar men ender opp med holdningen: Ikke som jeg vil, men som du vil! (Matt 26,39) Jesus søkte ofte ensomheten og stillheten i fjellene. Der trakk han seg tilbake for å be, for å hente kraft, for så å komme tilbake med full styrke for sine menneskers beste og deres behov. Vi trenger også å søke stillheten, alene i et rom eller i Guds frie natur, for å se innover i oss selv og å lære Gud nærmere å kjenne. Men våre åndelige erfaringer må brukes i konfrontasjon med hverdagens realiteter. Det er der for en sunn vekselvirkning mellom det å være alene og søke stillheten, det kristne fellesskap, og det å gå ut; vinne mennesker for Jesus og forvalte den jord og det skaperverk vi har fått ansvaret for.


4.2.3 11 Kjappe Reminders 1. Hold en andakt du ville likt å høre selv 2. Bruk enkelt språk Prat sånn som du pleier, da forstår de som hører på at du mener det du sier.

3. Be masse i tiden før du skal holde andakt Uansett hvor bra du er, Gud er sjefen! Be om at du skal forstå hva Gud vil du skal si, og at Den Hellige Ånd skal si noe til dem som skal høre på.

4. Vit hva du vil Vær bevisst på hva som skal huskes fra andakten din. Gjenta gjerne det viktigste flere ganger.

5. Skriv ned det du vil si Manuskript er bra, men øv deg på å klare deg uten. Når du blir dreven, holder det kanskje med stikkord?

6. Ikke overdriv det du sier Vær ærlig over for både Gud, deg selv og dem som hører på.

7. Vær personlig! Fortell om hva Gud betyr for deg, hva du syns er bra i en bibelfortelling eller om en opplevelse du har hatt.

8. Snakk høyt og tydelig «Troen kommer av det budskapet man hører …» 1. Kor 2,15

9. Sørg for at alle ser deg 10. Bruk ting og tang Effekter som brukes for at budskapet huskes er bra.

11. Bruk Bibelen «Guds ord vender ikke tomt tilbake».


KRIK-dagbok

Dokumentet kan ogsĂĽ hentes fra www.krik.no

Dato: Ledere:

Hva slags oppvarming ble brukt?

Hvilken/hvilke idretter brukte dere?

Tema for andakten:

Hvordan fungerte den?

Hvordan fungerte det dere ledere i mellom?

Hvor mange var pĂĽ samlingen?

Hva var bra, evt. hva var ikke bra?

Spesielle hendelser?

Var det en bra KRIK-samling med svette, glede og bønn?

1


GRANSKOGVEIEN 24 B

Adresse 2080 GRAN

Postnr/sted 12345678

Telefon

Navn på Lokallaget:………………...……..

Sted:_________________Dato: ___________ Signatur:_____________________

Født 1974

Epost olanor@hotmail.com

Sum:

1. Bruk blokkbokstaver 2. Departementets krav er: navn, adresse og fødselsår 3. Nye medlemmer som melder seg inn etter 1. juli blir registrert som KRIK medlemmer sentralt for resten av året og neste år 4. Alle lokallagslister må signeres.

Jeg bekrefter at alle har betalt medlemskontingent som notert ovenfor. Medlemsavgift totalt til KRIK sentralt på kr ______ er betalt på kontonr 3000.17.12256. (Medlemmene blir ikke registrert før KRIK sentralt har mottatt pengene.) Skjemaet må være signert av leder i lokallaget.(Krav fra departementet)

OLA NORDMANN

Navn

T.om. 15 år kr. 50 16 år og oppover kr. 100 I tillegg kan hvert lokallag kreve en egen lokal aktivitetskontigent.

2.5. Medlemsskjema/ Medlemskontigent i KRIK:

100

Bet


KRIK Lokallagsperm