{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade.

Page 1

NÆRINGSKOMMUNEN

GEITMYRA RINGSAKER

​INGJERD EGEBERG

​MIDT I MJØSA

Matkultursenter for barn

Herregårdsliv til leie

Unik opplevelsesvei

ARTHUR BUCHARDT

VERDENS HØYESTE TREHUS

2019


INNHOLD 04-08

Mjøstårnet

09

Woodcons oppskrift

10-11

Barbereren i Brumunddal

12-13

Fjords TV

MULIGHETENES RINGSAKER «Det skjer så mye i Ringsaker!» Vi hører det hele tiden, og utsagnet vitner om den formidable utviklingen Ringsaker er midt oppe i. Stadig flere ser til kommunen, som med verdens høyeste trehus har fått et eget prisbelønt signalbygg som tiltrekker seg fagpersoner og byggentusiaster i stort monn.

14-15

Geitmyra Ringsaker

19-21

Tennfjord og Veslum

24-27

Midt i Mjøsa

30-31

Sommer i Prøysen

32-35

Sjusjøen

39

Ingeborg Heldal om Brøttum

40-41 foto forside Kristina Meyn Krogvold

Kurs og konferanse

2

E6 TOG TIL OSLO HVER TIME

42

På lag med sola

60 MINUTTER TIL OSLO LUFTHAVN

90 MINUTTER TIL OSLO

VISSTE DU AT... RINGSAKER HAR HELE 11,4 MIL STRANDLINJE TIL NORGES STØRSTE INNSJØ, MJØSA. Besøksadresse: Brugata 2 Postadresse: Postboks 13, 2381 Brumunddal

ringsaker.no

NÆRINGSMAGASINET

REDAKSJONEN: Art Direction & Design

Bjørg Mykløy

Cecilie Hoe

Rethink Studio rethinkstudio.no

Markedssjef bmy@ringsaker.kommune.no

Nettredaktør ceh@ringsaker.kommune.no


foto Kristina Meyn Krogvold

Ny firefelts E6 gjennom Ringsaker står ferdig allerede i desember neste år, byggingen av tospors jernbane er under planlegging, og kanskje vil det nye innlands­ sykehuset bygges i Moelv. Fra Sjusjøen i nord til Furnes i sør kan man se heisekraner som vitner om investe­ ringsvilje og ambisjoner for framtida. Næringslivet i Ringsaker er progressivt og tiltrekker seg stadig nye virksomheter. Med store, regulerte næringsarealer godt eksponert langs E6 ligger det til rette for ytterligere vekst og utvikling framover.

barnehager, skoler og kulturtilbud. Ringsaker er stolt av Alf Prøysen, og med Prøysenhuset trekker vi til­ reisende fra hele Østlandet med «Sommer i Prøysen» og «Jul i Prøysenland».

Ringsaker ligger sentralt plassert i Innlandet. Her når du 200 000 mennesker innenfor en radius av en 45 minutters kjøretur, og veien er kort til Oslo og Oslo Lufthavn. Mjøsa binder Innlandet sammen og legger til rette for fantastiske naturopplevelser. Sjusjøen har landets beste skiløyper, og Ringsaker er Norges største hyttekommune.

I dette magasinet får du et innblikk i noe av det som rører seg i Ringsaker for tiden, som at du snart kan sjekke inn i Mjøstårnet og at Ringsaker har fått sitt eget matkultursenter for barn. Opplevelsesveien «Midt i Mjøsa» kan kanskje gi deg inspirasjon til din neste kortreiste ferie? En tur med Skibladner? Eller kanskje opplevelser og aktiviteter for hele familien på Prøysen­ huset er noe for deg?

I RINGSAKER BRENNER VI FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR DEG OG DIN VIRKSOMHET – TA KONTAKT, DA VEL!

Kombinasjonen mellom natur og kultur gjør Ringsaker til en spennende destinasjon og et attraktivt sted. Gårder ned mot blanke Mjøsa skaper kulturland­skapet Innlandet er så kjent for. Gylne åkrer så vakre at de tar pusten selv fra oss som bor midt oppe i det. Vi er matkommunen, der du får de beste råvarene og unike matopplevelser.

I Ringsaker er det vekst og utvikling. Her brenner vi for å legge til rette for deg og din virksomhet. Ta kontakt med oss da vel! Vi ønsker deg med dette god lesning og hjertelig velkommen!

Småbyene Moelv og Brumunddal framstår stadig mer urbant og med et mangfoldig tilbud. Vi er svært opptatt av å gi en god oppvekst med høy kvalitet i

ANITA IHLE STEEN

JØRN STRAND

ORDFØRER

RÅDMANN

Heidi T. Karlsen

Ingebjørg Myrstad-Nilsen

Kristina Meyn Krogvold

Tor Rullestad

Næringsrådgiver hka@ringsaker.kommune.no

Kommunikasjonsrådgiver imn@ringsaker.kommune.no

Rådgiver kog@ringsaker.kommune.no

Næringssjef trul@ringsaker.kommune.no

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

3


foto Kristina Meyn Krogvold

DET UMULIGE ER MULIG

Arthur Buchardt er mannen bak verdens høyeste trehus.


foto Anti Hamar

Allerede før Mjøstårnet ble ferdigstilt, hadde det tatt gull i kategorien «Architecture – Mixed Use - International» i prestisje­tunge New York Design Awards.

Mjøstårnet gir et unikt særpreg til Brumunddals skyline.

Begrunnelsen for tildelingen var det unike samspillet mellom aktørene som har muligg jort byggingen av verdens høyeste trehus. – Det betyr at vi har truffet riktig. Dette er viktig for prosjektet, og det er viktig for at vi får vist frem den unike kompetansen som fins i Ringsaker på dette feltet, sier Arthur Buchardt, Mjøstårnets visjonære «far».

Svømmehallen overleveres til kommunen den 3. januar. Mjøstårnet åpner 1. mars, forteller Buchardt. Og selv om alle leilighetene i Mjøstårnet er solgt, er mulig­heten til å skaffe seg mjøsnær leilighet fortsatt til stede. Det neste av tre byggetrinn er allerede planlagt. Hvert bygge­ trinn vil inneholde 23 leiligheter i totalt tre bygg foran Mjøstårnet. Med oppstart av salget i januar/februar 2019 skal byggingen starte opp sommeren 2019.

KLART FOR NESTE BYGGETRINN

RINGSAKER PÅ KARTET

Det å bygge verdens høyeste trehus krever sitt, men ifølge Buchardt har byggeprosessen gått helt knirkefritt.

Mjøstårnet har vakt stor oppmerksomhet over hele verden, og det er positivt for Ringsaker. tekst Tor Rullestad og Ingebjørg Myrstad-Nilsen ­

MED LOKALE BEDRIFTER I ALLE LEDD, KAN MAN MED TRYGGHET SI AT DETTE ER LOKALT OG KORTREIST.

– Med lokale bedrifter i alle ledd, kan man med trygghet si at dette er lokalt og kortreist. Det skaper interesse for Brumunddal og Ringsaker for øvrig – og ikke minst for næringslivet i kommunen, sier han.

Målet med å bygge Mjøstårnet var å sette Brumunddal – Det har gått helt etter planen. Da vi la på den siste og Ringsaker på kartet. bjelken stemte det helt på millimeteren. Alt er i rute og i – Det har vi lykkes med!, understreker Buchardt. skrivende stund (desember 2018 red.anm.) asfalteres det.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

5


S­ PRENGER GRENSER MED TRE Det er ikke en skyskraper i Dubai eller New York, men med sine 85,4 meter ruver det godt nede i mjøs­kanten. Hva er det med Mjøstårnet som får besøkende fra tre verdensdeler til å valfarte til Brumunddal for å se det? Svaret ligger i materialvalget. Mjøstårnet er bygget i tre – fra innerst til ytterst. – Dette er definert som et trebygg, der alle bærende konstruksjoner er i tre. Dersom trappegang og heissjakt hadde vært konstruert i betong, hadde det blitt definert som et tre-betong hybridbygg, forklarer administre­ rende direktør i Moelven Limtre, Rune Abrahamsen. Det gjør også at Mjøstårnet kan påberope seg tittelen «verdens høyeste trebygg», da de argeste konkurrentene defineres som hybridbygg.

IDÉ OG KONKURRANSE Selve ideen til Mjøstårnet var det investor og entreprenør Arthur Buchardt som hadde. – Det startet med at Arthur tok direkte kontakt med meg. Han hadde en visjon og en drøm, og ville diskutere den. Er dette mulig? Kan man bygge verdens høyeste trehus i Brumunddal, med lokal kompetanse og med lokalproduserte varer basert på råvarer vi har i skogen rundt oss? Så tegnet han en skisse på et papir og viste hvordan dette kunne se ut. Han hadde allerede gått et stykke med tankevirksomheten med tanke på hva slags bygg det kunne være, og han så for seg et kombinert hus med hotell, leiligheter og kontorer, svømmeanlegg, vrimleområde og takterrasse. Han ville ha et multifunksjonshus, sier Abrahamsen. Utfordringen til Moelven Limtre kom direkte over bordet. «Kan dere få til dette?»

6

NÆRINGSMAGASINET


Til venstre: Adm.dir. Rune Abrahamsen i Moelven Limtre har hatt med besøkende fra hele verden inn i Mjøstårnet. Nedenfor med besøk fra Beijing.

VI TOK UTFORDRINGEN DER OG DA, OG BEGYNTE Å TENKE OVER HVORDAN MAN KUNNE TILNÆRME SEG DETTE.

– Da startet racet. Vi visste omtrent hva vi skulle bygge, og da var det alle mann til pumpene. Det store appa­ – Det er kjempekult at hovedaktørene er lokale. For eksempel har Ringsaker Vegg og Takelementer levert ratet ble satt i gang, og alt skal passe sammen og times fasade- og veggelementer, som er produsert på fabrikken riktig. Grunnarbeidene og fundamentene skulle starte et steinkast fra Mjøstårnet. Majoriteten av råvarene er i april, byggearbeidene i september. Vi måtte begynne å produsere de store trekonstruksjonene på våren for også lokalprodusert, med unntak av massiv­tre i heis­ sjaktene som ikke produseres i Norge, og kledningen, at de skulle være klare i september. som er produsert i Finland, sier han. Her kan Abrahamsen avsløre at Moelven tok en risiko Bærekraft og kortreiste løsninger preger også energi­ på egne vegne. – Vi så at dersom denne fremdriftsplanen skulle holde, profilen til Mjøstårnet. Eidsiva Bioenergi leverer fjern­ måtte vi starte planlegging og beregninger før vi visste varme til oppvarming av både bygget og tappevannet, i tillegg til et solcelleanlegg på taket. om vi fikk oppdraget. Vi begynte å planlegge, beregne

tekst Ingebjørg Myrstad-Nilsen og Tor Rullestad­—— foto Kristina Meyn Krogvold

og tegne før jul i 2016. Dette bygget er jo også grense­ – Vi tok utfordringen der og da, og basert på hva vi hadde sprengende i seg selv; det er verdensrekord, det er laget tidligere begynte vi å tenke over hvordan man kunne tilnærme seg dette. Vi gjorde oss noen tanker ting på forskningsnivå som er involvert og mye som er om hvordan man kunne bygge et sånt hus, og så koblet uprøvd. Det er mye flinke folk som har vært involvert vi etterhvert på Sweco i Lillehammer på rådgiversiden. for å få dette til, understreker han. De er dyktige på konstruksjon og beregning av tre, og kunne verifisere om tankene lot seg gjennomføre. KORTREIST INNOVASJON Arthur Buchardt likte det vi kom opp med, og ønsket Byggingen av Mjøstårnet har vært innovasjon i praksis – i alle ledd. Da er det ekstra oppsiktsvekkende at mye å ta dette videre, fortsetter han. har vært løst i samarbeid med det lokale næringslivet. På dette tidspunkt ble entreprenøren Hent koblet inn, som bygget Mjøstårnet som en totalentreprise. Moelven leverte inn anbud på jobben, og konkurrerte om oppdraget mot en alternativ utførelse i stål og betong samt mot en annen trevareleverandør fra Østerrike. Moelven vant anbudet, og kontrakt ble skrevet i starten av februar 2017.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

7


MJØSTÅRNET HAR SATT EN STANDARD FOR HVORDAN VI VIL BYGGE I FRAMTIDA.

Byggingeniører fra Beijing på besøk

– Vi i Eidsiva Bioenergi er veldig stolte over å fra departementet var han i oktober på besøk kunne levere fjernvarme til et så viktig bygg i Mjøstårnet, og han var tydelig imponert som Mjøstårnet. Dette er et signalbygg, og over de tekniske løsningene i bygget. det vil bli en av våre største kunder på fjern­ varme i Brumunddal, forteller daglig leder – Vi jobber blant annet med å promotere tre Ola Børke. Gjennom året vil det bli levert som byggemateriale i Kina, og da var det veldig omlag 1 GWh til trehuset. interessant å komme hit for å se på det som er det høyeste trebygget i verden for øyeblikket. – Varmen vi leverer i Brumunddal kommer Tre som materiale har mange gode kvaliteter, utelukkende fra kortreist treflis. Det at verdens både med tanke på dets helsebringende effekt høyeste trehus, i stor grad bygd med trevirke og av miljøhensyn. Vi importerer trevarer fra fra nærområdet, blir varmet opp med lokal hele verden, og bærekraft er viktig for valg flis høres jo riktig ut, og vi ønsker å bidra av materialer i fremtidens bygg, uttrykker til en bærekraftig energiløsning for bygget, Hou Wenjun. sier Børke.

UTFORDRENDE OG UTVIKLENDE

Eidsiva Bioenergi har bygd ut fjernvarme i Brumunddal siden 2009, og leverer i 2018 rundt 15 GWh fjernvarme til både offentlige og private kunder. – Med denne satsingen har vi bidratt i betydelig grad til energiomlegging i Brumunddal, der vi har bidratt til å fjerne mye oljefyring og avlastet elektrisk effekt. Dette er et «kinde­ regg»; det gir bedre lokal luftkvalitet, det er et betydelig klimatiltak i Ringsaker kommune og det avlaster effekt fra elektrisitetsnettet som er bra i et samfunnsøkonomisk perspektiv, mener Børke. Ola Børke og Eidsiva Bio­ energi leverer fjernvarme til Mjøstårnet.

8

NÆRINGSMAGASINET

GRENSELØS INSPIRASJON

Ifølge Abrahamsen har Moelven Limtre støtt på to hovedutfordringer i byggingen av Mjøstårnet. – På grunn av lav tyngde vil bygget kunne bevege seg mer enn andre bygg. Beregningene her er veldig heftige, man må komme fram til hvordan man unngår at bygget svinger for mye. Det har vi løst i samarbeid med Sweco, sier han. Den andre hovedutfordringen har vært knyttet til montasje. Tidligere har Moelven Limtre brukt å ferdigmontere bruer og andre konstruk­ sjoner på fabrikken for å teste. Med så store dimensjoner og med den korte produksjons­ tiden som Mjøstårnet har krevd, har ikke det vært mulig.

Byggingen av verdens høyeste trehus i Bru­ munddal har fått stor oppmerksomhet, ikke minst fra utlandet. Så langt har gjester fra Europa, Asia og Amerika besøkt Brumund­dal – Både industrielt og monteringsmessig har vi for å lære mer om de banebrytende løsnin­ tatt noen skritt til. Alle bitene til Mjøstårnet gene som er benyttet i Mjøstårnet. ble satt sammen på byggeplassen. Dette er selvfølgelig mer krevende fordi det ikke gir PhD Hou Wenjun er nestleder for The Depart­ rom for feil, men det er også veldig tidsbe­ ment of Building Energy and Science & Techno­ sparende. Det har satt en standard for hvordan logy ved Ministry of Housing and Urban-Rural vi vil bygge i framtida, sier Rune Abrahamsen. Development i Beijing. Sammen med kollegaer


GASELLEVINNERENS SUKSESSOPPSKRIFT

Bedriften selger og prosjekterer bygningselementer i massivt tre og limtre. Blant annet har de stått for leveranser av vegger til trapp- og heissjakter i Mjøs­ tårnet, noe de betrakter som et mindre, men like fullt viktig oppdrag.

MULIGHETER I GRØNT SKIFTE Trematerialer er i vinden som aldri før, og g jør at massiv­trekonstruksjoner benyttes i stadig flere sammen­ henger. Woodcon har på kort tid opparbeidet en anselig referanseliste. – Både offentlige og private aktører står på kundelistene våre. Det politiske fokuset på et grønt skifte har skapt et marked som etterspør miljøvennlige bygg, forteller daglig leder Terje Strand, og trekker frem Kongs­vinger skole, Smørbukklia studentboliger i Tromsø, og produk­ sjonsbygningen til verdens nordligste destilleri, Aurora Spirit i Lyngen, som eksempler på store prosjekter de har gjennomført.

FRA GASELLE TIL KONSERN Allerede året etter gasellekåringen valgte eierne av Woodcon å utvikle forretningsområdene videre i en konsernstruktur. Dermed har de ikke lenger status som gaselle. – Dette er et ledd i en nøye planlagt vekststrategi. Vi har store pågående og planlagte prosjekter både i Norge og Norden som vi finner formålstjenlig å skille etter markeder. Med konsernstruktur kan vi betjene kundesegmenter og levere løsninger ut fra deres

spesi­fikke behov, samt at det fordeler risiko på en bedre måte for oss. Det neste store vekstområdet fremover er produksjons- og fjøsbygninger i massivtrekonstruk­ sjoner, som vi vet det er et gryende marked for. Derfor valgte vi å skille ut industri- og landbrukssegmentet som satsingsområde i et eget selskap, sier han.

tekst Bjørg Mykløy — ­ — foto venstre Kristina Meyn Krogvold —— foto Høyre Jem Burrows - Nightscape photography

Woodcon AS leverte i 2016 en omsetning på 114,2 millioner, som ble en vekst på formidable 3 707 % fra etableringsåret 2013. Dette gjorde selskapet til årets gasellevinner i Hedmark i 2017.

Woodcon står bak oppføringen av blant annet Aurora Spirit - verdens nordligste destilleri beliggende i Lyngen i Troms.

DET POLITISKE FOKUSET PÅ ET GRØNT SKIFTE HAR SKAPT ET MARKED SOM ETTERSPØR MILJØVENNLIGE BYGG. OPPSKRIFT PÅ VEKSTSUKSESS Strand mener at suksessen deres skyldes nøye plan­ legging og god gjennomføring, og deler noen av sine viktigste erfaringer med oss: • Må tørre å satse – les og forstå markedene du er i og sikt inn på muligheter. • Ha et godt og tett samarbeid med leverandører og kunder. • Få med riktige personer på rett sted, gi dem eierskapsfølelse og ansvar og ha det gøy på jobb. • Må tørre å gi ansvar – organiser etter hvilke oppgaver som skal løses, ikke etter tittel. • Vær effektiv, ha alltid et aksjonspunkt eller en beslutning på blokka når man går fra et møte. • Sikre likviditeten! Vi gjør dette ved å forsøke å forhandle inn gode betalingsbetingelser begge veier, både mot kunder og leverandører for å sikre positiv cash-flow.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

9


BARBEREREN I BRUMUNDDAL Salongen åpnet 6. april, og siden da har den gått så det suser. – Jeg har flere faste kunder som kommer hver fjerde uke, og får gode tilbakemeldinger fra folk om at dette er noe de liker, sier Linkas.

EGEN STIL Og det er ikke så rart. Selve salongen bærer preg av å være g jennomtenkt til minste detalj – alt fra det sjakkrutete gulvet og den roterende frisørlampa ved inngangsdøra, til det håndmalte skiltet på vinduet. – Barberstolene fant jeg faktisk på finn.no, akkurat den stilen jeg var ute etter, forteller Linkas.

GIR TILBAKE Lars Linkas setter pris på alle kundene sine, men måne­ dens høydepunkt er uten tvil «gratisdagen». – En gang i måneden tar jeg imot kunder fra en lokal avrusningsanstalt. Dette er noen av de kuleste dagene på jobben. Jeg hadde en gang en innom som ikke hadde fått stelt hår og skjegg på lang tid. Han begynte faktisk å gråte da han så seg selv i speilet etterpå, og g jen­ kjente mannen han pleide å være. Det var sterkt. Slike møter bidrar virkelig til å gjøre jobben enda litt mer givende, sier han.

tekst Ingebjørg Myrstad-Nilsen ­—— foto Kristina Meyn Krogvold

I døra til Brumunddal Barberstue står en litt røff kar. Massevis av tatoveringer, kul bakoversveis og styla bart og skjegg. Og med et lurt smil med glimt i øyet. Lars Linkas er Brumunddals egen barberer.

EN KAMERAT SIER JEG IKKE KOMMER TIL Å GI MEG FØR ALLE MED POSTNUMMER 2380 HAR BAKOVERSVEIS.

Barbereren har hatt full drift i et drøyt halvår, men han har allerede planene klare for neste utviklingstrekk. – Til våren satser jeg på å ha barberbilen klar. Det er Kundene som kommer til barberstua vet hva de får. en 1952 Chevrolet panel truck som jeg jobber med å Linkas har gjort bakoversveisen til sitt varemerke, i bygge om selv, og som jeg har tenkt å reise rundt på tillegg til knivbarbering og forming av skjegg og bart. festivaler, biltreff og lignende med, forteller Linkas. – En kamerat av meg pleier å spøke med at jeg ikke kommer til å gi meg før alle med postnummer 2380 Frem til da finner man ham altså i Brumunddal har bakoversveis, ler han. Barberstue.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

11


Foto fra Peer Gynt, dokumentar produsert for NRK i 2017.

tekst og foto Kristina Meyn Krogvold?

DOKUMENTARFILM FRA BRUMUNDDAL TIL VERDENSMARKEDET

12

Hva er grunnen til at den Marienlystbaserte mastodonten NRK velger å samarbeide med dokumentarfilm­skapere med tilholdssted Brumunddal? Svaret er enkelt og kompromissløst: Fjords TV lager dokumentar­filmer av høy kvalitet for et globalt publikum.

– Men når det er sagt, er grunnen til at vi velger å jobbe med Fjords TV først og fremst at de selger inn unike ideer og leverer svært godt innhold, understreker hun.

JAKTEN PÅ DE EKSTRAORDINÆRE HISTORIENE Det er et energisk ektepar som ønsker velkommen til Fjords. Det som en gang var en garasje ved siden av hovedhuset, er bygget om til klippesuite og et lekkert kontorlokale med panoramautsikt mot Mjøsa.

– Akkurat nå jobber vi med en ny dokumentarserie som vi har solgt inn for NRK. Handlingen utspiller seg La oss høre det fra NRKs egen prosjektredaktør, «Stjerne­ i Norge og i Rwanda, noe som gjør at teamet vårt har kamp-aktuelle» Pia Basberg. Det er hennes jobb å kjøpe vært mye på reise. Det som er gøy med dokumentarisme, inn underholdningsprogrammer fra produksjonssel­ er at man tar utgangspunkt i virkeligheten – og den er skaper utenfor NRK. De siste årene har NRK blant annet jo som regel ekstraordinært spennende, sier Elisabeth. samarbeidet med Elisabeth Nord og Anders Svalestad i Fjords på produksjonene «Lyden av Prøysen», «Syng – Jeg er velsignet med at de gode ideene kommer til meg meg ei vise» og «Peer Gynt». – noen ganger gjennom personlige erfaringer, andre ganger via bekjentskaper. Jeg kjenner raskt igjen en – NRK er opptatt av å ha samarbeidspartnere i distriktene, sterk idé, og når jeg først satser på å fortelle en historie og det å ta toget til Brumunddal for så å bli kjørt opp til går jeg «all the way». Jeg brukte for eksempel syv år av Elisabeth og Anders er rett og slett strålende hyggelig. livet mitt på å reise inn og ut av den franske fremmed­ De har alle fasiliteter tilgjengelig på arbeidsstedet sitt legionen i arbeidet med boka og dokumentarserien og er et fantastisk team og vertskap, sier Basberg. «The Foreign Legion, Tougher than the Rest».

NÆRINGSMAGASINET

Elisabeth brukte syv år på å reise inn og ut av den franske fremmedlegionen i arbeidet med boka og dokumentarseiren «The Legion» (bildet over).


NÅR JEG FØRST SATSER PÅ Å FORTELLE EN HISTORIE GÅR JEG «ALL THE WAY».

OM FJORDS AS Etablert 2014. Eies av Elisabeth Nord.

Serien ble kjøpt inn av Stephen Arnell for Stor­britannias største kommersielle TV-kanal, ITV, og senere vist på kanaler som blant annet National Geographic Channel verden over, forteller hun.

FORELSKET SEG UNDER «TOP MODEL»

Nylige TV-produksjoner: «Lyden av Prøysen» (NRK, 2014) «Syng meg ei vise» (NRK, 2015) «Peer Gynt» (NRK, 2017) Dokumentarserie for NRK (2017 - nå i produksjon) Tidligere produksjoner som er vist verden rundt: «The Foreign Legion; Tougher than the Rest» også kjent som «The Legion».

Mens Elisabeth forteller om viktigheten av å produsere en god pilot, stikker Anders hodet ut fra klippesuiten.

RINGSAKER WAS AN AMAZING PLACE TO WORK WITH FJORDS TV — THE PEOPLE, BEAUTIFUL COUNTRYSIDE AND TECHNICAL FACILITIES MADE IT A GREAT EXPERIENCE, ONE THAT I WOULD HEARTILY RECOMMEND TO ALL OF MY COLLEAGUES IN BROADCASTING AND PRODUCTION. Stephen Arnell, Broadcast/SVoD Consultant og tidligere sjef for ITV. Mannen som kjøpte inn «The Legion» produsert av Fjords TV.

– Det var synd at du måtte komme og ta bilder akkurat i dag. Jeg har nesten ikke sovet på tre dager, ler han, mens han viser fram noen klipp fra den enn så lenge «hemmeligstemplede» dokumentarserien. Elisabeth forteller at hun skal sende Anders på helse­ farm for å hvile ut, få fjelluft, drikke urtete og finne nye krefter – så fort han er ferdig i klippen. – Det er nok ikke alle ekteskap som tåler et så tett sam­ arbeid som vi har, men Anders og jeg møttes sånn, da vi hadde regi på seks episoder hver av «Top Model» i 2006. Fordelen med å være mann og kone når man produserer dokumentarfilm, er at man utvikler et eget språk og kan kommunisere bare ved hjelp av et lite blikk eller et nikk. Vi har utviklet en egen stil og får stadig høre at vi har en særegen «Fjords-look» som går igjen på produksjonene, sier Elisabeth.

«Looken» hun beskriver, kommer til uttrykk som en synergi og harmoni mellom musikk, vakre bilder, god lyd og svært detaljert innhold som skapes i samarbeid med Fjords dyktige kollegaer i bransjen. – Jeg er et regihode. Anders er også regissør, men like fullt en dreven klipper. Jeg er nok noe introvert, mens Anders er gjennomgående ekstrovert. Sammen fungerer det ganske bra. Det blir en livsstil å jobbe så intensivt i perioder. Til gjengjeld blir vi belønnet med stor fleksibilitet og tid til å være sammen med barna våre i hverdagen, legger hun til.

SKOLERT AV MCCARTNEY Å lykkes som dokumentarfilmskaper handler like mye om å kunne selge som å kunne skape. Akkurat det lærte Elisabeth av selveste Sir Paul McCartney da hun studerte ved The Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) og produserte sin aller første dokumentarfilm, «Take The Challenge – Live The Dream». – McCartney sa til meg: “You gotta believe you can do it, there's no use having talent if you are too shy to show it”. Jeg lærte tidlig at nøkkelen til suksess i denne bransjen handler om en tredeling mellom kunsten, det kommersielle og det produsentmessige. Det hjelper ikke å produsere en film hvis man ikke evner å selge den og leve av faget. Og den balansen føler jeg at jeg mestrer, avslutter hun.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

13


LITT OM GEITMYRA RINGSAKER Geitmyra Ringsaker matkultur­senter for barn underviser skolebarn og arrangerer kulturarrangement for barne­familier i hele innlandet. Geitmyra Ringsaker skal ta regionens identitet, tradisjoner, historie og fremtid på alvor. Geitmyra Ringsaker er et ikkekommersielt foretak som driftes med offentlige tilskudd og private midler. Sparebankstiftelsen har gitt 2 millioner kroner til matkultursenteret, øremerket kurslokale, kjøkken og kulturarrangement til glede for hele Hedmark fylke. Geitmyra matkultursenter for barn vant «Matprisen 2018» i kategorien barn og ungdom.


GIR BARN KUNNSKAP OM MAT Høsten 2018 åpnet Geitmyra Ringsaker matkultursenter for barn i Brumunddal. – Matkultursenteret skal lære barn hvor maten kommer fra, inspirere dem til å ta sunne matvalg og få dem til å elske å lage god mat som både smaker og gjør godt, forteller Gyro Knutsdotter Homme, regionleder på matkultursenteret. – Mange barn som vokser opp i dag tror at maten kommer fra plastskåler i butikken. De vet lite om råvarens opp­ rinnelse og har kanskje ikke sett en hel fisk med hode og hale. Derfor lærer vi dem å filetere fisken, koke kraft på hodet og bena og utfordrer dem til å bruke hele råvaren, forteller Gyro.

FRA JORD TIL BORD Geitmyra Ringsaker ligger midt i matfatet, i landets største jordbrukskommune. Derfor har Geitmyra Ringsaker et tydelig fokus på den lokalproduserte maten og råvarer i sesong.

– Vi har med oss hele linjen fra jord til bord. På høsten lager vi mat basert på viltkjøtt, lam og lokalproduserte Å lære ved å gjøre står sentralt i Geitmyra-filosofien. grønnsaker som potet, gulrot, kålrot og beter. I tillegg Her skal barna bruke alle sansene – se, lukte, ta på, lage står kornet helt sentralt. Skal vi bake brød, ser vi på og ikke minst smake på maten de selv lager. Utstyrt et aks og spør: Hva er et frø? Vi snakker om kim, kli med skikkelige kokkekniver, oppskrifter, god tid og og agn, og hva som er forskjellen på siktet og sammalt kunnskap om råvarene og deres opprinnelse, får elevene mel. Vi forklarer hvorfor det gir oss mer næring å spise en ny tilnærming til matlaging. hele kornet, og snakker om næringsstoffene karbo­ hydrater, proteiner og fett, forklarer hun. – På Geitmyra får barna i oppgave å g jøre ting som kanskje bare de voksne får lov til på kjøkkenet hjemme. FYRTÅRN I INNLANDET Som å kutte grønnsaker med skarpe, gode kniver. Når Det var matskribent Andreas Viestad som sto bak elevene løser en slik oppgave, opplever de mestring. etableringen av den ikke-kommersielle stift­elsen I tillegg får kunnskapen stor overføringsverdi når de Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo i 2011. Å går hjem og lager den samme maten på eget kjøkken, kunne etablere et tilsvarende senter i Innlandet er noe sier Gyro. Viestad har jobbet for lenge, og det var derfor en enga­ sjert og glad mann som talte under senterets offisielle – Det er litt rart at vi ikke slipper til barn på kjøkkenet åpning og arrangementet «Helt vilt» i oktober 2018. til vanlig. Noen begrunner det med at barna ikke er flinke eller at de kan skade seg. Men vi vet jo at ingen – Matkultursenteret i Ringsaker blir flinke til å spille fotball hvis de ikke slipper til på skal være et fyrtårn og kompe­ banen, selv om det blir både knall og fall. Og med mat tanse­­senter for hele Innlandet. opplever vi at barna er kjempeflinke. De elsker å ha Vi skal være et senter som styrker kontroll over hva de lager, over å smake og føle at de og tar regionens identitet, tra­ er med på å skape maten sin selv. disjoner, historie og fremtid på alvor, sa Viestad i sin åpningstale.

LAR BARNA SLIPPE TIL

– Som å begynne med melk, la denne utvikle seg til yoghurt og videre til kremost og myse, som vi så koker inn til prim. Det er prosesser som tar tid, som vi jobber med over flere dager. Når vi lager mat sammen, lærer vi både regning, språk og naturfag på en praktisk og nyttig måte: Vi dobler og halverer, vi formidler språklig både muntlig og skriftlig, vi ser hvordan syrer og baser og oljer og salt virker inn på hverandre. Kjøkkenet er perfekt for tverrfaglig utfoldelse, sier hun.

Åpningen av Geitmyra Ringsaker trakk over 1000 besøkende i alle aldre til matkultur­ senteret. Arrangementet var en hyllest til alt vilt som lever i skogen. Barna fikk skjære ned elg, lage sitt eget viltkrydder, drikke tyttebærgløgg, smake på elghjerte, bake og smake på elg pizza og spise «skogs-is» laget med flytende nitrogen. De kunne også høre eventyr om livet i skogen, lære om jakt, sopp, studere bæsj fra skogens dyr og mye, mye mer. – Se på engasjementet hos barna, se på konsentrasjonen som oppstår når de får utforske råvarene på egenhånd! Slik lærer vi barn om mat som gjør dem godt, sa Viestad.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

Tekst og foto Kristina Meyn Krogvold

MER ENN SKOLEKJØKKEN

Det er læreplanen i mat og helse som danner grunnlaget for undervisningen på Geitmyra. Men når elevene i 6. og 9. trinn får en hel skoleuke på matkultursenteret, får de muligheten til å ta del i prosesser som ikke ville vært mulig innenfor rammene av et vanlig skolekjøkken.

15


tekst Ingebjørg Myrstad-Nilsen ­—— foto Kristina Meyn Krogvold

JAKTEN PÅ KORNETS GRAND CRU

16

NÆRINGSMAGASINET

De vininteresserte blant oss er godt kjent med betegnelsen «grand cru» – en klassifisering av en vingård eller deler av en vingård som har spesielt gode vekstforhold for å gi de beste vindruene. Kan også korn fra spesielle åkerparseller gi ekstra gode brød? Essensen i grand cru-benevnelsen er at beliggenheten spiller inn på kvaliteten til råvaren som produseres der. Ulike solforhold, ulike grunnforhold, varierende vanntilgang og andre faktorer gir ulikt resultat og smak på det ferdige produktet.

ET KORNETS GRAND CRU En og samme vingård kan ha vinmarker som er grand cru side om side med en vinmark som ikke klassifiseres like høyt. En vininteressert kornbonde på Nes i Ringsaker har ment at grunnforholdene og beliggenhet må kunne spille en betydelig rolle for kvaliteter, egenskaper og smak ved kornet på lik linje med druer. Det må således være mulig å smake forskjellen på brød ut fra hvor kornet er dyrket.

­­­­­­­­–Når vi går i åkeren ser vi jo kvalitetsforskjeller, og smaken på kornet har ulike nyanser ved tresking fra parsell til parsell, sier Gunnar Martinsen og Heidi Hemstad, som dyrker spelt på Duengerhøgda. Sammen med landbrukssjef Stein Inge Wien har de tatt initiativ til en utprøving av teorien – kan man kjenne på smaken hvor kornet i brødet kommer fra?

TRETTEN BRØD På kjøkkenet inne hos Heidi og Gunnar står Emmanuel Rang fra Åpent bakeri. Støvskyen står fra siktingen av det nymalte melet; ett kilo mel av hver kornbatch fra i alt tretten forskjellig produsenter i Ringsaker males, siktes og bakes straks til tretten surdeigsbrød som blir satt til heving på bakrommet.


DETTE ER VELDIG SPENNENDE. JEG ER HELT SIKKER PÅ AT DET ER FORSKJELL.

Allerede ved siktingen og bakingen kommer det Nøye merket med tall fra 1-13 og plassert på ei fjøl for fram ulikheter. kjøling står de klare – runde, tiltalende og velduftende. – Jeg kan kjenne det på lukten når jeg blander deigen. Den første testen tas – dufttesten. Og konsistensen på deigen varierer veldig, sier Rang. I tillegg er det stor forskjell på hvor mye mel som ligger – Jeg vil påstå at brødene lukter forskjellig, og noen i bollen når klien er skilt ut – av de 500 grammene har mye kraftigere duft enn de andre, mener Gunnar som skal til i oppskriften kan det mangle opp mot 200 Martinsen som får støtte fra meddommerne. gram på noen, mens andre gir overskudd. Og når de tar fatt på smaksprøvene blir første­inntrykket – Dette er veldig spennende. Jeg er helt sikker på at forsterket. Betegnelser som «smak av sjø», «grønt det er forskjell, sier den erfarne bakeren. gress» og «tørt høy» går igjen. Når testen summeres opp er det tre brød som utmerker seg som favoritter, Flere hvetesorter er med i testen, i tillegg til spelt som og panelet er overraskende samstemt om hvilke brød også er en hvetesort. som har en karakteristisk og tydelig smak.

SPENNING VED BAKEROVNEN I løpet av utbakingen og hevingen av de tretten brødene har det kommet til flere erfarne bakere og fagfolk som skal bistå i smakstestingen av resultatet. Sjelden har det vært mer kornfaglig kompetanse samlet utenfor døra til steinovnen i bakstehuset på Ousdal gård – og sjelden er det like spennende når døra åpnes og de ferdige brødene tas ut.

– Det interessante her er at flere av brødene som er bakt med mel fra nøyaktig samme kornsort, dyrket på ulike steder, oppnår så forskjellig «klassifisering» og smaksbeskrivelse. Det sier noe om vekstforholdene og at de påvirker smaken på det ferdige produktet, påpeker Stein Inge Wien.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

17


SMAKSPRØVER — MATKURS — FOREDRAG — VINKURS MATMARKED — MAT TIL BARNA OG MYE MER Gled deg til tredagers matfestival i Brumunddal. God stemning, unike smaksopplevelser og matkunnskap. Følg med på vår nettside og følg oss på facebook.

foto Mathilde Nicoline Bergersen

MATLYSTFESTIVALEN.NO


Ingvild Tennfjord og Rune Veslum brenner for å dele gode vinog matopplevelser med omverdenen.

KJÆRLIGHET FOR DE GODE SMAKENE

Duftene. Fargene. Smakene. Teksturene. Komposi­ sjonene. Alle opplevelsene lagres i erfaringsbanken og hentes frem ved planlegging av nye retter og måltider han selv skal skape.

MATFATET Til daglig er Veslum kokk på Matfatet i Brumunddal, der lokale råvarer, delikatesser og nisjeprodukter spiller hovedrollen i måltidene som bæres ut på bordene til matglade gjester. Alle produktene er også til salgs over disk, så stedet har blitt et «must» for hjemmekokker på leting etter inspirasjon og spennende råvarer å briljere med på eget kjøkken.

DET HANDLER OM Å DELE Veslum deler mer enn gjerne av kunnskapen sin. – Det er alltid hyggelig å kunne sende fornøyde kunder ut døren med en god opplevelse sammen med tips og råd til å skape sine egne matopplevelser, sier han. Dette er noe Ingvild Tennfjord kjenner seg igjen i også. Som vinkjenner, vinskribent og ettertraktet foredrags­ holder brenner hun for å dele av sin kunnskap med andre. Og på spørsmålet om hun ville smakssette en

DET ER NETTOPP DET SOM ER GØY – Å KUNNE BIDRA TIL INSPIRASJON OG GODE OPPLEVELSER. meny komponert av Rune Veslum med viner som passer til, kom svaret kontant. – Selvfølgelig! Det er nettopp det som er gøy – ­ å kunne bidra til inspirasjon og gode opplevelser, kvitterer hun.

DEN PERFEKTE HELAFTEN La deg inspirere av Rune Veslums fireretters meny, smakssatt med perfekt matchende viner til av Ingvild Tennfjord. Se oppskriften på en av hovedrettene og vinanbefalinger på neste side. →

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

tekst Bjørg Mykløy — ­ — foto Mathilde Nicoline Bergersen

Rune Veslum er alltid på jobb. Døgnet rundt. Hele året. Selv når han har fri, eller er på ferie. – Hodet mitt jobber alltid med mat. Som når jeg kommer over noen fantastiske rå­varer, smaker en ny rett, eller blir servert et måltid presentert på en spennende måte. Da er sansene skrudd på hele tiden, forteller han.

19


OPPSKRIFTEN TIL VESLUMS HOVEDRETT INGREDIENSER: 1 kilo plommer, uten sten 2 rødløk, finhakket 1 dl rosiner 1 ss finrevet fersk ingefær 1 ss sennepsfrø 1 ss cumin 1 ss paprikapulver 0.5 – 1 ss chilipulver 1 ss salt 2 dl rødvinseddik 1 dl eplecidereddik 250 gram brunt sukker Kyllinglår fra Hovelsrud eller annen god produsent - ett lår per person Friske urter, gjerne estragon Salt og pepper Quinoa fra Heramb gård Løk Småtomater Paprika God olivenolje

En sikker vinner på perfekt helaften består av røkt fjellørret, kyllingrullade med quinoasalat og plommechutney, potet med pultost og sagogrynskrem med karamelliserte nøtter - med perfekte viner til. ­— Her presen­teres kyllingrulladen. Resten finner du på ringsaker.no.

6 mnd. Har du den bare rett i kjøleskapet, så holder den seg i 3-4 uker. For at smaken skal få satt seg, bør du lage den noen dager før servering.

KYLLINGRULLADE

Bein ut kyllinglåret. Bank det gjerne litt flatt, før du krydrer med salt, pepper og friske urter. Ha låret over på plastfolie, og rull låret sammen. Pass på at skinnet holder seg på utsiden og ikke blir med inn i rulladen. Pakk den inn i plastfolien, og stram opp rullen ved å holde på plasten på siden og rulle låret bortover benken, akkurat som man pakker inn en karamell. Legg et nytt lag med plastfolie rundt så den blir helt tett. Posjer den i en kjele på ca. 70 grader i 1 time, eller bruk sous vide hvis du har det. Avkjøles. Rett Vask plommene, ta ut sten og del dem i fire. Ha dem over i en god tykkbunnet kasserolle sammen før servering, pakk kyllingen ut av plasten og brun med eddik, løk, rosiner, revet ingefær og de tørre kryd­ den godt i stekepanne til den har fått et gyldent og derne. Kok opp på medium varme, og la det småkoke i sprøtt skinn. Hvil i 5 minutter før du skjærer i den. 15 minutter. Plommene slipper en del væske, men det er meningen. Rør inn salt og sukker, og la det koke i ytterligere 1 time. Plommene skal gå i oppløsning og få en ganske mørk lilla farge. Rør av og til g jennom Kok quinoa etter anvisning på pakken. Kutt løk i fine terninger og stek dem gyldenbrune i smør. Tilsett små hele prosessen for at det ikke skal brenne seg. biter av rød paprika og la dem bli myke. Tilsett små­ Ønsker du å oppbevare chutneyen lenge, ha den rett tomater delt i to. Bland dette med den kokte quinoaen, over i steriliserte glass. Da holder den seg i minst smak til med salt, pepper, friske urter og olivenolje.

PLOMMECHUTNEY

QUINOASALAT

Friske urter

TENNFJORDS VINANBEFALING TIL MENYEN MUSSERENDE VIN

RIESLING

DESSERTVIN

Wiston Cuvée Rosé NV

Kühling-Gillot Qvinterra Riesling Trocken

Graham’s 10 Years Old Tawny

Pris: kr. 309,Varenr. 10222001. Parti, polkat. 4 Terningskast: 6

La oss starte med et pang! Eller phoff… Det er de musserende vinene fra England alle snakker om nå. Disse rosa boblene vil kle røkt ørret uforskammet godt. Server avkjølt til både første og andre rett, med potet og pultost. Om du ikke har oppdaget den enestående kvaliteten på musserende vin fra England, kan du bare glede deg. Dufter bringebær og kalk, og er florlett i kroppen. Lang, vel­balansert og yndig.

Pris: kr. 149,90

Pris: kr. 84,90 (20 cl)

Varenr. 1342301. Basis, polkat. 4

Varenr. 5482004. Basis, polkat. 1

Terningskast: 6

Terningskast: 6

Kylling er en enkel smak å sette vin til. Oh, karamelliserte nøtter høres deilig ut. Da Det er tilbehøret som oftest skaper utfordring. trenger vi noe i glasset som kan forsterke Plomme-chutney har masse smak, litt sødme deiligheten. Mange av dere tenker sjeldent og ikke minst – litt het chili. Krydder «stjeler» eller aldri på å handle inn dessertvin. Nå har frukt og smak fra vinen. Velger du denne jeg gjort terskelen skikkelig lav for deg. En rieslingen fra Tyskland, har den mer enn bitteliten flaske til en hyggelig pris g jør at nok å by på. Mye smak av gul frukt, og et flere vil prøve. Og smaken? Den er jeg trygg på sting av sitron og grapefrukt i svelget som gir at du vil elske. Dufter av knekk og plommer, en frisk, krisp følelse. Dette er et av polets treverk og krydder. Handler du noen ekstra beste hvitvinskjøp. har du også til pepperkake og konfekt, når juletiden kommer.

KOMPLETT MENY MED OPPSKRIFTER FINNER DU PÅ RINGSAKER.NO 20

NÆRINGSMAGASINET


DEN LANGSOMME REISES KUNST Hes fløytelåt varsler skipets ankomst til anløpsstedet. Sammen med lydene av dampmotor og skovle­hjul som pløyer vannet, settes stemningen allerede fra brygge­ kanten før ombordstigning. Restauranten ombord har førsteklasses renommé som spisested, så hele turen er lagt til rette for å nyte. Og det er det mange som gjør. Mer enn 20.000 mennesker tar turen med Skibladner på Mjøsa i løpet av en sommer­ sesong.

tekst Bjørg Mykløy — ­ — foto Jens Haugen, ANTI Hamar

OPPLEVELSE OG ATMOSFÆRE

Styreformann i AS Oplandske Dampskibsselskap, Bjørn Blichfeldt, mener det er helt unikt at man kan gå om bord i et skip og oppleve det på eksakt samme måte som for 160 år siden. – Det er den samme opplevelsen og stemningen på skipet i dag, som på Bjørnstjerne Bjørnsons tid. Dessuten er det mange som lengter etter en liten pause fra alt det hurtige og effektive vi omgir oss med i det daglige. Når du går om bord på Skibladner vet du at du skal du være der en stund, selv etter at måltidet er ferdig. Da må du bare lene deg tilbake og føle pulsen til båten. Det å være til stede, nyte atmosfæren og se landskapet som glir forbi, blir det viktige. Vi kaller det «den langsomme reises kunst», forteller han.

MANGE MULIGHETER

Som verdens eldste hjuldamper i rutegående passasjer­ trafikk, krysser Skibladner Mjøsa på langs og på tvers med både charter og rutetrafikk. En tur med «den hvite svane» lar seg lett kombinere med andre flotte opp­ levelser. For eksempel med sykkel, som du får ta med om bord mot å løse en egen billett. Da kan du enkelt sette sammen din egen opplevelsespakke. Kanskje har du alltid drømt om å besøke Maihaugen på Lillehammer, Domkirkeodden på Hamar, eller spise en lunsj under epletrærne på Skafferiet en varm sommerdag på vakre Helgøya? Mulighetene er mange til å gjøre opplevelsen akkurat så stor som du selv vil.


foto Rakelberg.com


foto Frederik Garshol

foto Kristina Meyn Krogvold

Edel Urstad Designer og produserer klær av merkevaren Edel Design hjemme på gården, hvor det også er utsalg i eget galleri. Vakre rammer Nes og Helgøya er vakkert omkranset av Mjøsa, og kan by på utallige opplevelser for tilreisende i alle aldre.

SKAPTE UNIK OPPLEVELSESVEI Bare en svipptur fra E6 finner du «Midt i Mjøsa», eller nærmere bestemt Nes og Helgøya, som evner å ta pusten fra selv erfarne livsnytere. Det er noe med de storslagne gårdene og bølgende åkrene, det glitrende vannet og den høye himmelen. Det rører ved sjelen. Takket være en visjonær ildsjel og entusiastiske medlemmer har området blitt en kjent og kjær destinasjon for stadig flere tilreisende.

GJENNOM ØYNENE TIL EN INNFLYTTER Det nærmer seg to tiår siden Edel Urstad kom til området. Hun og mannen kjøpte etterhvert sin egen lille idylliske gård på Nes. Midt i alt det vakre. Han startet opp med økologisk dyrking av solbær. I 2005 etablerte hun Edel Design hjemme på gården. Begge bedriftene ble en

suksess, helt fra oppstart. I tillegg var de omkranset av vakkert kulturlandskap og flotte folk. Ressurser som Edel bare visste at kunne bli til noe mer, om man slo seg sammen.

DE HAR EVNET Å SETTE TILBUDENE I ET SYSTEM. Arne Jørgen Skurdal, leder av Visit Innlandet

Høsten 2006 var hun klar for å gjøre idé til handling, og samlet en gruppe bygdeentusiaster og ressurspersoner for å sette Nes og Helgøya på kartet i positiv forstand, én gang for alle. →

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

tekst Bjørg Mykløy

Kulturlandskapet på Nes og Helgøya har nok alltid vært like vakkert, men trolig ikke like lett å oppdage. Inntil for få år siden har de fleste bokstavelig talt bare sust forbi. I riktig gamle dager med hest eller til fots på Kongeveien mellom Oslo og Nidaros. I nyere tid med raske biler på den effektive transportetappen som utgjøres av E6. Uvitende om den vakre perlen som befant seg ute på det store neset, med sagnomsuste Helgøya rett utenfor – midt ute i Norges største innsjø Mjøsa.

25


foto Kristina Krogvold

Se nettsiden til Midt i Mjøsa for tips til minne­ rike opplevelser sammen med kjæresten, familien eller venninnegjengen. midtimjosa.no

MIDT I MJØSA GJØR DET MULIG Å OPPLEVE MER! DU TRENGER IKKE Å VELGE DET ENE ELLER DET ANDRE. HER FÅR DU BÅDE OG! «MIDT I MJØSA» BLIR TIL Bare en kort avstikker fra E6 og en travel hverdag kan – Vi begynte med å kartlegge hva vi har og hva vi ikke besøkende selv plukke sine opplevelser som jordbær har, diskuterte hva som skulle til, og ble enige om nød­ på et strå. Og responsen er formidabel. Tilreisende vendige spydspisser for å kunne bli en destinasjon som valfarter i dag til det populære området. de fastboende var stolte av og som trekker tilreisende – Vi tilbyr «både-og-opplevelser» her Midt i Mjøsa. Her og tilflyttere, forteller hun. er det både romantisk og spennende. Både fartsfylt Det skulle vise seg å bli en effektiv prosess. Edels egen og beroligende. Man kan både ha piknik ved strand­ drivkraft ble raskt adoptert av prosjektgruppen. De kanten og få gourmetmåltider på hvite duker. Du kan ville bygge bruer mellom folk og løfte i lag. Annenhver få rikelig av både praktfull natur og berikende kultur. mandag hele høsten møttes de i galleriet til Edel. Du trenger ikke å velge det ene eller det andre. Her får – Makan til effektiv jobbing! For en iver og for et du både og, fastslår hun. engasjement! Alle stilte opp, hver og en, minnes hun. Mindre enn et halvt år senere var alle grunnpilarene EN REISE VERDT på plass. «Midt i Mjøsa» var etablert. Leder av Visit Innlandet, Arne-Jørgen Skurdal, synes det er inspirerende å se hvordan Midt i Mjøsa har satt BÅDE & OPPLEVELSER Nes og Helgøya på kartet gjennom godt samarbeid. Opplevelsesveien «Midt i Mjøsa» ble en suksess. Det som – De har evnet å sette opplevelsestilbudet i et system startet med et nettverk av til sammen ti opplevelses­ som gjør at hver og en blir del av noe større enn seg tilbydere, teller nå hele 26 medlemmer som sam­arbeider selv, og som virkelig gjør stedet til en reise verdt for og markedsfører seg sammen. de besøkende, konstaterer han.

26

NÆRINGSMAGASINET


foto Frederik Garshol

foto Rakelberg.com

foto Mathilde Nicoline Bergersen

foto Ă˜yvind Wold

foto Rakelberg.com

foto Ricardofoto.no

foto Rakelberg.com

foto Are Herrem

foto Rakelberg.com


DIKTERBOLIG FOR LIVSNYTERE Nå kan du samle storfamilien, vennegjengen eller kollegaer i dikterboligen til skuespiller Ingjerd Egeberg. Se for deg et frodig landskap. Steingjerder. Empirehus i barokkhage med store tuntrær. Et enormt spisebord som samler alle til lange måltider. Hvitvin ved bassengkanten. Kanskje tenker du på den italienske landsbygda. Men dette er Dusgaard – skuespiller Ingjerd Egebergs dikterbolig på Ring i Ringsaker – som nå leies ut deler av året. FORFATTERE OG FESTLIGHETER

PERFEKT FOR LIVSNYTING

Gode kjøkkenfasiliteter er avgjørende. Første sommeren jeg tilbrakte på Dusgaard fikk jeg sterke assosiasjoner til feriene våre i Toscana, forteller Ingjerd.

TETT MELLOM OPPLEVELSENE Den gamle dikterboligen vil leies ut fem til syv uker i året. Til Ring håper hun å trekke både familier, venner og teambuildingsgrupper. Nærområdets rike opplevelses­ tilbud vil samles i en perm til inspirasjon for gjestene. Alt ligger til rette for et opplevelsesrikt opphold. Om man ønsker.

IKKE ET MUSEUM DER INTERIØRET ER HISTORISK KORREKT. HER SKAL MAN NYTE LIVET.

Skuespilleren, som selv bruker boligen som sekundær­ bolig, beskriver Dusgaard som det perfekte stedet å nyte livet. – Her har du en raus storstue med peis, glassveranda, stort spisebord, et innholdsrikt kjøkken, romslige soverom og en fantastisk utsikt. Det er mye fint å hvile øynene – En sommerdag ville jeg tatt turen innom Mjøs­gårdene. på, både inne og ute. Dette er ikke et museum der Jeg er en matelsker som også er interessert i det historiske. interiøret er historisk korrekt. Her skal man nyte livet. Da er de selskapelige gårdene helt perfekte. Med unger er et besøk hos Helgøya Klatrepark topp, og jeg ville Når hun og familien skal ut i verden har de en tendens selvsagt prøvd å spille litt golf. Dusgaard ligger nært til å vende tilbake til den italienske landsbygda. Litt Sjusjøen, og på vinteren er det mulig­heter for både underbevisst pleier de å lete etter et sted som Dusgaard. bortoverski, nedoverski og hundekjøring. Etterpå er det – Jeg er ganske rolig av meg og tilbringer mye tid i huset fryktelig deilig å trekke inn i varmen foran peisen med vi leier. Der vi skal senke pulsen må det være deilige en kopp kakao og panoramautsikt over islagte Mjøsa. senger og raust med lys og plass.

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

tekst Cecilie Hoe — ­ — foto Kristina Meyn Krogvold

Ingjerd og mannen Geir Bergkastet kjøpte Dusgaard i 2010. Boligen fra 1850 har blant annet utsmykning av Anders Ruud, som også står bak flere maleriske utsmykninger på slottet. Her har kjente forfattere som Conrad Nicolai Schwach, Barbra Ring og Ronald Fangen bodd. Glass har klirret, latteren sittet løst og stemningen vært høy. – Jeg treffer stadig mennesker som gjennom historien har vært på fest på Dusgaard. Du kan si boligen ble innfestet for lenge siden, ler Ingjerd.

29


SOMMER I PRØYSEN I hele juli og de to første ukene i august feires sommeren ved Prøysenhuset. På programmet står det koselige aktiviteter og opplevelser for besøkende i alle aldre. I seks uker til ende er det liv og røre ved husmanns­ plassen der Alf Prøysen vokste opp. For mange har det blitt en tradisjon å besøke Prøysenhuset hver sommer.

30

NÆRINGSMAGASINET

JORDNÆRT OG EKTE Barna elsker Prøysenland! Der får de boltre seg i Snekker Andersens verksted. Mange selvsnekrede gaver til mor eller bestemor har blitt til der. Ute på tunet kan de hilse på søte dyr, og i Mikkelikskiskogen kan de svinge seg i klatreløypa til Nøtteliten. Når det også er utendørsteater og skjer andre ting som man bare må ha med seg, går dagen fort.

BARNDOMSMINNER FOR FLERE GENERASJONER Alf Prøysen står sterkt i den norske kulturarven. Fra vi er små stifter vi bekjentskap med figurer som Bolla


foto Jonas Jeremiassen Tomter —— foto jordbær på strå Rakelberg.com

OM PRØYSENHUSET Under to timers kjøring fra Oslo når du Prøysenhuset, et nasjonalt kulturhus som skal hedre og aktualisere forfatter­ skapet til Alf Prøysen. Det ble tegnet av Snøhetta, og åpnet i forbindelse med 100-års jubileet til Prøysen i 2014. Prøysenhuset ligger tett på E6 ved Alf Prøysens barndomshjem på Rudshøgda, og kan besøkes hele året. Her kan du rusle i forfatterens fotspor langs Prestvegen og få med deg teater, fortellerstunder, allsang og mye mer. Et variert program med aktiviteter og forestillinger sørger for minnerike besøk for alle aldersgrupper gjennom sommersesongen.

Pinnsvin, Helene Harefrøken og Teskjekjerringa, og alle har vi vel levd oss frydefullt inn i både Hompetitten og Bakvendtland. Under Sommer i Prøysen kan både unge og gamle synge med til kjente og kjære viser og skape minner sammen.

BÅDE BARNEFAMILIEN OG DEN GODT VOKSNE SKAL FINNE NOE SOM PASSER FOR SEG.

Send e-post med ditt navn og tlf til sommer@ringsaker.kommune.no og fortell oss hvorfor du ønsker å vinne. 1. juni trekker vi ut 3 heldige vinnere som får gratis inngang for opptil fem personer hver. Billettene må benyttes i løpet av Sommer i Prøysen 2019.

tekst Bjørg Mykløy

NOE FOR ALLE De besøkende kan plukke og velge fra et rikholdig program. – Vi byr på familieteaterforestillinger, barnetimen for de minste, konserter og allsang hver dag hele sommeren. Både barnefamilien og den godt voksne skal finne noe som passer for seg, forteller leder ved Prøysenhuset, Marie Beate Rise.

VINN FAMILIE­ BILLETTER TIL SOMMER I PRØYSEN!

proysenhuset.no

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

31


tekst og foto Kristina Meyn Krogvold

SKIDESTINASJONEN SJUSJØEN – Det er ingenting som å våkne til lyden av løypemaskinen som kjører forbi og vite at de nykjørte løypene venter på meg, sier tidligere langrennsløper og olympisk mester, Kristin Størmer Steira.


TRENINGSRÅD FRA GOTAAS OG BRÅ På Sjusjøen kjøres det opp milevis med skiløyper i snitt 180 dager i året

I drøye 10 år har hun vært hytteeier på Sjusjøen og brukt området til alt fra trening og jobb til rekreasjon. – Da jeg var midt i langrennskarrieren og valgte å flytte til Drøbak i 2008, trengte jeg et sted å gå på ski. Drøbak er ikke særlig snøsikkert, men på Sjusjøen kunne jeg være en del av langrennsmiljøet og trene i landets beste skiløyper, forklarer hun. Det var tiden på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) som g jorde at hun ble godt kjent på Sjusjøen og senere valgte å kjøpe hytte der. – Det var en periode i livet da jeg jeg bodde og tilbragte mer tid på Sjusjøen enn noe annet sted. Men det var bare fint, for jeg elsker Sjusjøen, legger hun til.

FRA KARRIERE - TIL FAMILIELIV

– For tiden utarbeider jeg for eksempel faglige planer og trenings­ opplegg for 29 kinesiske utøvere som har kommet til Norge for å bli bedre på ski. Kineserne er bosatt på Lillehammer, men kommer til Sjusjøen og Natrudstilen for å trene. Det er en utrolig spennende oppgave, sier Kristin. Med jobb- og familieliv blir det mest dagpendling til og fra Lillehammer, men hytta på Sjusjøen blir fortsatt mye brukt. – Skiløypene har vært en veldig viktig del av hyttelivet på Sjusjøen. Det er det fortsatt, selv om fokuset er annerledes nå. Jeg ser på Sjusjøen som fristedet mitt, et sted hvor jeg kan komme meg litt unna. Etter at jeg ble mamma, har jeg brukt området på en annen måte enn tidligere. Det har gått mer i skiturer med pulk sammen med verdens beste turkamerat og formiddager på lekeplassen ved Sjusjøvannet, smiler hun.

Forfatteren og treningsentusiasten mener altfor mange, spesielt menn, kommer i en krisealder hvor de trener som idioter. – De er 25 år i hodet, og tenker kroppen er det samme. Så trener de deretter. De kjenner ikke sin egen begrensning og overdriver gjerne. I stedet for å være helt «galematias», mener Gotaas du skal trene noe du synes er morsomt. Noe du kan gjøre ofte. I tillegg burde du variere treningen gjennom året. Slik vil du trene kreftene inn i kroppen i stedet for å rive den ned og gå på en skadesmell. Selv foretrekker han å løpe i naturen, sykle og gå langrenn om vinteren. I tillegg trener han styrke med egen kropp som vekt. – Lytt til kroppen og blir kjent med begrensningene dine, råder han. Den tidligere gymlæreren har trent hele livet. Han mener bevegelse er livet og stillstand er døden. Det har inspirert han til å skrive utallige bøker om løping, ski og trening. I sin 32. og hittil nyeste bok «Oddvar Brå – et skiløperliv», har han skrevet om den kjente langrennsløperens liv. Sammen har de reist landet rundt og snakket om boka og trening. Til deg som vil knuse egne rekorder er Oddvar Brås oppskrift som følger: – Det er avgjørende å trene variert. Varier intensiteten med både langkjøring og intervaller. Er det ski du skal prestere på, kommer styrke i overkropp også godt med.

TEMABILAG UTGITT AV ­—— RINGSAKER KOMMUNE

tekst Cecilie Hoe —— foto Kristina Meyn Krogvold

Etter at Kristin ble mamma for to år siden og la proffkarrieren på hylla, har mye forandret seg for den folkekjære langrennsprofilen. Hun har flyttet til Lillehammer og startet en ny karriere i NTG Kompetanse AS, hvor hun er daglig leder og tar seg av alt det administrative.

Enten du er mosjonist eller higer etter nye rekorder i Birken: – Tren krefter inn i kroppen, råder Thor Gotaas.

33


Familien på fire synes Ringsaker har mye å by på gjennom året.

FRA NITTEDAL TIL SJUSJØEN — HELE ÅRET tekst og foto Kristina Meyn Krogvold

Etter at familien på fire kjøpte hytte på Sjusjøen har det blitt mange ferie­ dager og helgeturer fra Nittedal til Ringsaker for mamma Ida, pappa Magnus, Victoria (5) og lille Fredrik (3).

34

NÆRINGSMAGASINET

LÆRTE Å SPIKKE SOM EMIL Selv om Sjusjøen stadig leverer, tok det ikke lang tid for familien Kojedahl å oppdage at Ringsaker har mer å by på. I sommer besøkte de «Sommer i Prøysen» for aller første gang. Der fikk de med seg utendørsteateret «Emil», basert på Astrid Lindgrens «Emil i Lønne­berget» – i tillegg til et knippe andre Prøysen-opplevelser.

– I et hektisk hverdagsliv med to små barn og travle – Besøket på Prøysenhuset var spesielt bra, det må jeg jobber, er det godt at hyttelivet kun er to timer unna. bare si. Barneprogrammet var helt fantastisk med både Hyttedrømmen gikk i oppfyllelse for et års tid siden, og fortellerstunder, sang, barnlige aktiviteter og «Blå­ jeg elsker å sette meg i bilen og kjøre til fjells med familien bærturen-teater». I tillegg opplevde Victoria å spikke min. Her koser vi oss og får fantastiske naturopplevelser trefigurer, som Emil, for aller første gang. Det er ikke sammen, sier Ida Kojedahl, som for anledningen har for ingenting at barna etter den turen har gått rundt tatt med seg barna til Rømåssetra. og sunget på «Blåbærturen», «Soltrall» og «Teddy­ bjørnens vise», smiler hun. – Det kan være fint å planlegge en liten utflukt, og ponni­ ridning ser ut til å være en spennende aktivitet, sier hun MAGISKE HELGØYA og legger til: – Det er det som er så fint med Sjusjøen. Familiens tur til Helgøya og den landlige kafeen Skaffe­ Det er utallige ting å finne på her, sommer som vinter. riet har også gitt dem uforglemmelige sommerminner. Nå har vi vært så heldige og fått bruke området i et års tid, og har allerede opplevd det nydelige påske­ – Det var en så fin tur. Solen stekte, vi spiste is og fjellet og en sommer med abborfisking og robåtturer matet hester. Vi satt under frukttrærne i hagen på i Sjusjøvannet, masse bading og piknikturer under blå Skafferiet og drakk kaffe, og etterpå kjøpte vi med oss himmel, forteller hun.


AKTIVITETSTIPS TIL SJUSJØEN VINTER LANGRENN Med et løypenett på drøyt 350 km, er snøsikre Sjusjøen destinasjon nummer én for langrenns­ entusiaster. På skisporet.no kan du følge med på hvor løypemaskinene har kjørt opp ferske spor. skisporet.no

ALPINT Bakker for hele familien finner du i anlegget til Sjusjøen Skisenter. sjusjoen-skisenter.no

HUNDEKJØRING Sjusjøen Husky Tours tilbyr hundekjøring i slede på vinterstid og med terrenghjul i sommerhalvåret. Vær passasjer eller kjør din egen hundeslede. sjusjoenhuskytours.no

KITING For deg som søker fartsfylte opplevelser med ski på bena. kiteskolen.no

SOMMER SYKKEL

BESØKET PÅ PRØYSENHUSET VAR SPESIELT BRA, DET MÅ JEG BARE SI.

Opplev Sjusjøen på to hjul fra fjell- og seterveier eller prøv sykkelparken ved Sjusjøen skisenter. sjusjoen-skisenter.no

RULLESKI Prøv deg på rulleskibanen i Natrudstilen. sjusjoen-skisenter.no

PRØV FISKELYKKEN

KLARE FOR SKITURER OG PÅSKESOL

Det finnes ca. 40 fiskevann og drøyt 60 km med fiskeførende bekker og elver i Ringsakerfjellet. Fiske­kort kjøpes på nettsidene til Ringsaker Jakt- og Fiske­område og i utvalgte utsalgssteder. Fiskekort er gratis for barn under 18 år. rjfo.no

Selv om den første sommeren i egen hytte leverte til gull, ser familien fram til den forestående vinter­sesongen på Sjusjøen.

HELE ÅRET

lokal­produserte bringebær som vi lagde hjemmelaget syltetøy av da vi kom tilbake på hytta. Dagen ble avsluttet med et måltid ved Mjøsas bredder mens ungene lekte og kastet steiner i vannet, sier Ida.

– I desember har vi planlagt en tur til «Jul i Prøysen», og etter nyttår håper vi på mange fine dager på hytta med skigåing og vinteraktiviteter for barn. Fredrik og Victoria elsker å være ute og base i snøen, ake, lage snø­ mann eller bare leke utenfor hytta. Å tilbringe påsken på fjellet er selvsagt et høydepunkt, og jeg gleder meg allerede til å sitte i solveggen. I fjor deltok barna på «Påskeskirennet for barn», og den suksessen skal nok gjentas, avslutter hun.

RI PÅ HEST Turridning og kurs tilbys på Åsli ridesenter og på Mesna Opplevelser og Overnatting. aasli-ridesenter.origo.no og mesna.no

TIL SETERS Flere setre byr på god, gammeldags seterkafé i sommerhalvåret. visitsjusjoen.no

FLERE TIPS FÅR DU PÅ VISITSJUSJOEN.NO OG RINGSAKER.NO

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

35


#opplevringsaker Hytteturist eller på besøk i Ringsaker? Her er noen tips til minnerike opplevelser du kan fylle godværs- og regnværsdager med gjennom kalenderåret.

JANUAR

FEBRUAR

I januar hvert år lages det iskunst med issklie og skøytebane midt på torget i Brumunddal, til fri benyttelse for alle. Isen ligger så lenge gradestokken holder seg på den blå siden.

JULI

Birkebeinerspelet på Mesna

Kafébesøk på Prøysenhuset

Et gnistrende utendørsspel i kalde februar, som treffer både historie- og kulturinteresserte sjeler rett i hjertet. birkebeinerspelet.no

Hva med å ta turen innom Kafé Julie på Prøysen­huset? De kan friste med alt fra lunsjer til fredagskaffe og rustikke middager. Ofte servert med et lite kultur­innslag attåt. proysenhuset.no

AUGUST

SEPTEMBER

36

NÆRINGSMAGASINET

InnlandsMarkedet i Moelv Besøk det populære InnlandsMarkedet i Moelv. På Barnas InnlandsMarked kan ungene ri eller kjøre hest, lage mat på bålplassen, hogge ved, hoppe i høyet og kose med dyrene. innlandsmarkedet.no

foto Kristina Meyn Krogvold

Sommeren er et eldorado i Ringsaker! Her venter rolige kajakkturer og dukkerter i Mjøsa. Action i klatreparken og sykkelturer langs nye stier. Smaksrike måltider under Sommer på Mjøsgårdene. Vandring fra seter til seter for å smake seg fram til den beste vaffelen. Kulturelle dags­program og kveldskonserter under Sommer i Prøysen. Fisketurer, rideturer, slaraffenliv og shopping­muligheter. Og mye mer! midtimjosa.no - mjosgardene.no - proysenhuset.no - visitsjusjoen.no - ringsaker.no

foto Kristina Meyn Krogvold

foto Chad Bromley

Sommer i Ringsaker

foto Kristina Meyn Krogvold

foto Andreas Bache-Wiig

foto Cecilie Hoe

Istid på torget

MARS

Skaperfest Workshops og stands, hvor teknologi, kunst og vitenskap møtes på torget i Brumunddal. Publikum får delta med egen kreativitet og skaperglede. Kanskje vil noen oppdage en gründerspire i seg, mens andre finner en ny hobby? ringsaker.no


foto Wizwork AS

KONKURRANSE VINN OVERNATTING I MJØSTÅRNET! Meld deg på vårt nyhetsbrev for tips til arrangementer og aktiviteter – bli med i trekning om en helg for to personer i Wood Hotel Mjøstårnet (inkl. frokost). Send SMS med kodeord RINGSAKER og <din e-post adresse> til 2030. Vinner trekkes 1. november 2019. Premien må benyttes innen ett år fra denne dato.

APRIL

MAI

OKTOBER

foto Frederik Garshol

Grytidlig på våren, mens Mjøsa har lav vannstand, kan du vandre tørrskodd over til Steinsholmen fra stranda nedenfor Stein gård ved Ringsaker kirke. Mjøskastellet ble reist på 1200-tallet, og ruinene kan fortsatt sees. Få også med deg helleristningene på land. ringsaker.no

foto Kristina Meyn Krogvold

foto Kristina Meyn Krogvold

Oppdagelsesferd til Mjøskastellet

JUNI

Mjøsparken

Tømmerstock

Sommersesongen tilbringes best ved Mjøsa, og kan gjerne starte tidlig. Like bortenfor Mjøstårnet og båthavna i Brumunddal finner du Mjøsas flotteste strandområde. Den nyanlagte Mjøsparken har badestrand, lekeplass, benker, områdets flotteste skatebaner og boltringsplass til fri benyttelse for folk i alle aldre. ringsaker.no

I juni kan du fylle en helg med festival­ opplevelser når Tømmerstock musikk­ festival inntar Brumunddal by med store navn på plakaten. tommerstock.no

NOVEMBER

DESEMBER

Matlyst, opera og starten på jula

Høstens vakreste kveldstur går langs elven Brumunda. Underveis blir du presentert for magiske opplevelser med sang, musikk, teater, dans, kunst og lys som du sent vil glemme. ringsaker.no

Gå ikke glipp av Matlysfestivalen andre helgen i november. matlystfestivalen.no Få også med deg hovedoppsetningen til RingsakerOperaen, som spilles i november hvert år. ringsakeroperaen.no Siste helgen i november arrangeres det fantastiske jule­markedet på Hovinsholm gård på vakre Helgøya, som det første av mange jule­arrangementer i regi av Mjøsgårdene. mjosgardene.no

foto Rakel Berg

foto Mathilde Nicoline Bergersen

foto Kristina Meyn Krogvold

Lysvandring langs Brumunddal

Jul i Prøysenland Ringsaker er Prøysenland, og det synes kanskje aller mest når det er jul. Blant 250 julearrangementer i løpet av årets fem siste uker, finner du helt sikkert et koselig marked eller forestilling som gir den gode, varme julestemningen! proysenhuset.no mjosgardene.no – ringsaker.no

TEMABILAG UTGITT AV ­—— RINGSAKER KOMMUNE

37


OM MJØSFOLKET SAGAENSAGAEN OM MJØSFOLKET

tegneserie av Nils Axle Kanten

38

NÆRINGSMAGASINET


HYLLER BRØTTUM I PODDKAST KK-redaktør og brøtning Ingeborg Heldal har gjennom damebladets satsing på poddkastformatet, nordre Ringsaker på kartet på en unik måte gjennom den faste spalten «Brøttum-nytt». – Responsen har vært enorm, alle er nysgjerrige på lille Brøttum, ler Ingeborg Heldal. Det er nemlig ikke bare én, men to damer fra Brøttum i KK-redaksjonen. Dermed var det ikke til å unngå at praten til stadighet handlet om hva som hadde skjedd på Brøttum siden sist. Ideen om et «Brøttum-nytt» åpenbarte seg og viste seg å passe poddkastformatet perfekt.

bygdedugnad. I neste podkast forteller for eksempel Hege fra redaksjonen om hva som skjer i bygda hun er fra: 9060 Lyngseidet, forteller Ingeborg. Det er viktig å slå fast at det er en dyp kjærlighet og takknemmelighet til hjembygda som danner utgangspunktet for spalten.

Brøttum er ei bygd i Nordre Ringsaker. Her er det flotte turmuligheter i skog og mark sommer og vinter. Det kjøres flere mil med skiløyper i bygda. Vegen er kort både til fjellet og mjøsbyene. Bygda har er et rikt og allsidig foreningsliv og er kjent for å ha en svært god dugnadsånd. Bygda har ny barne- og ungdomsskole, barnehager, distriktstannklinikk, legesenter, bo- og aktivitetssenter, fotballbaner, butikk, slalåmbakke, og snart bygges ny svømmehall. Kilde: Brøttum Bygdeutvalg

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

tekst og foto Kristina Meyn Krogvold

– Vi er utrolig stolte av hjembygda vår; stolte av Brøttum og stolte av Ringsaker. Det er sterke røtter – Vi ønsker å dele Brøttum-magien med alle! I spalten og sterke bånd. Selv om jeg bor i Oslo, er det fint deler vi med hele verden hva som skjer på Brøttum, å holde kontakten og følge med på alt det positive løfter fram arrangementer og lokale begivenheter som skjer rundt Mjøsa. og krydrer det hele med for eksempel «dialekt-quiz», sier Ingeborg. Det er en engasjert redaktør vi har på tråden fra hovedstaden. Hun har mye på hjertet. Også kan hun Inspirasjon til spalten er hentet fra Brøttumrelaterte fortelle at hun faktisk skal til Ringsaker allerede nettsider og grupper, lokale lag og foreninger og til helgen. gjennom eget nettverk. – Kjæresten min spiller i band, skjønner du. «Captain EN HYLLEST TIL BYGDENE Walker». Og på fredag har de konsert på Prøysen­ Og det handler jo ikke bare om Brøttum, skal vi huset. Det som er litt ekstra morsomt, er at alle tro KK-redaktøren. Bygdelivet i hele Norge løftes gutta i bandet har dame fra Brøttum. Det må jo si gjennom «Brøttum-nytt». noe om kvaliteten på damene, for det er jo ikke så mange av oss, ler Ingeborg. – I bygde-Norge skjer det saker og ting, og det kan vi snakke om og spinne videre på. Det er som en liten

LITT OM BRØTTUM

39


KURS- OG KONFERANSEMULIGHETER Ser du etter en arena for deres neste strategisamling, seminar eller et viktig møte? Da skal du sjekke ut mulighetene i Ringsaker, hvor det er enkelt å kombinere et faglig program med utflukter for teambuilding og opplevelser i nærområdet!

foto Voll arkitekter og Eve Design

WOOD HOTEL Stilfullt og moderne i verdens høyeste trehus HVOR: Rett ved E6 i Brumunddal MØTEROM: 6 møterom med kapasitet på 150 personer i det største. MAT: Restaurant med fantastisk Mjøsutsikt OVERNATTING: 72 rom og suite med til sammen 163 sengeplasser FRICH.NO

foto Scandic Ringsaker

SCANDIC RINGSAKER Nærhet til det meste som regionen har å by på HVOR: 700 m fra E6 i Furnes MØTEROM: Møte- og konferansefasiliteter for opptil 600 deltakere MAT: Kjent for sine gode buffeter OVERNATTING: 176 rom SCANDICHOTELS.NO/RINGSAKER

foto Kristina Meyn Krogvold

HOEL GÅRD Herskapelig perle ved Mjøsa HVOR: Tingnes, 15 km fra avkjøring E6 mot Nes og Helgøya MØTEROM: Flere gruppe- og konferanserom med kapasitet på inntil 80 deltakere MAT: Matopplevelser med lokale råvarer OVERNATTING: 36 rom med til sammen 65 senger HOEL-GAARD.NO


foto Cecilie Hoe

RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE Stemning og atmosfære på fjellet HVOR: Sjusjøen, rett ved Sjusjøvannet MØTEROM: Flere gruppe- og møterom MAT: Frokost, stort lunsjbord og 3-retters middag fra eget kjøkken OVERNATTING: Til sammen 128 sengeplasser fordelt på 44 rom, 5 hytter og leilighet ANNET: Se visitsjusjoen.no for turtips og forslag til opplevelser i Ringsakerfjellet. RUSTADHOTEL.NO

PRØYSENHUSET For seminarer og events i kulturelle rammer foto Team Kreaktiv AS

HVOR: 1 km fra E6 på Rudshøgda MØTEROM: Møterom for mindre møter og sal med plass til 200 deltakere MAT: Eget kjøkken med rustikk og smakfull servering i Kafé Julie ANNET: Kan tilby underholdning med stedets egne formidlere eller innleide artister, besøk i utstillingen «Livets runde» og omvisning i Prøysenstua. PROYSENHUSET.NO

MESNA Eventlokaler og overnatting med spennende opplevelsestilbud

FLERE MULIGHETER:

HVOR: Ved innsjøen Sør-Mesna, like nedenfor Sjusjøen MØTEROM: Høyloftet og Låven, med plass til presentasjon for opptil 100 deltakere OVERNATTING: Fire bygninger med til sammen 50 sengeplasser ANNET: Kan tilby en rekke teambuildingsaktiviteter for små og store grupper

Med overnatting: LIER GÅRD liergard.no KVARSTAD GÅRD kvarstad-gaard.no

MESNA.NO

SVEINHAUG GÅRD sveinhauggard.no HOTEL NORGE HØSBJØR hotellink.no Uten overnatting: foto Ian Brodie

SIMENSTAD GARD simenstadgard.no SKAFFERIET PÅ HOVINSHOLM skafferiet.no MONSSVEEN GÅRD monssveengaard.no CAMP SJUSJØEN mesnali.no MEDLIEN GÅRD hcmedlien.no

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

41


tekst Ingebjørg Myrstad-Nilsen ­—— foto Kristina Meyn Krogvold

PÅ LAG MED SOLA

42

Gjennom året leverer solparken til Helge Hvoslef (i midten) 85 % av strømforbruket på gården. Her med Maren Kyllingstad og Lars Eivind Håve fra Eidsiva Energi.

Solbærprodusenten og mannen bak «Fars solbær» gjør ingenting halvveis. Da Helge Hvoslef skulle installere solcellepaneler på Alhaug gård dro han like godt til og bygde en hel solpark.

– Med Helge som pilotkunde har vi i Eidsiva Energi tatt en nasjonal posisjon. Vi leverte 10 % av alle solcelle­ anlegg som ble installert i 2017, og 20 % av alle våre leveranser var utenfor Innlandet, sier hun.

– I gjennom året produserer solcelleanlegget vårt 85 % av strømmen vi bruker på ett år – på hele gården. Det er noe godt ved det å klare seg selv, å føle at man kan være selvberget, mener han.

– Vi gjorde oss noen nyttige erfaringer gjennom pilot­ prosjektet som har fjernet mange barrierer for kundene. Det har blitt enkelt å kjøpe og få installert solcelle­ anlegg, forteller han.

Produktsjef Lars Eivind Håve er enig i at pilotprosjektet la et godt grunnlag for solcellesatsingen til Eidsiva.

PILOT FOR EIDSIVA ENERGI Solcelleanlegget til Hvoslef ble utviklet i samarbeid med den lokale smeden i bygda, Knut Rosenlund og Sol­ cellespesialisten. Solparkprosjektet kom med i Eidsivas pilotprosjekt som ble gjennomført for å prøve ut sol­ celleløsninger både hos næringsdrivende, på gårds­ bruk og i private hjem. Direktør Maren Kyllingstad i Eidsiva Energi har stor tro på solenergi som et viktig, fremtidig supplement til vannkraft i Norge.

DE SISTE TI ÅRENE HAR SOLENERGI ØKT MED 40 % GLOBALT. SELGER STRØM Fjorårets sommer ga drømmeforhold for solcelle­anlegget, som produserte sju ganger den strømmengden gården brukte på samme tid.

– De siste ti årene har solenergi økt med 40 % globalt. I Tyskland, som landet som i størst grad har tatt i bruk solcelleenergi, produseres nå nært 8 % av all elkraft – Etter at kundeforskriften ble innført 1.1.2017 er det med solcelle. Tidligere har mange trodd at solenergi slik at kraftselskapet er pliktig til å ta imot overskudds­ var forbeholdt sydligere strøk, men vi ser at solkraft strømmen. Dette gir en inntjeningsmulighet for kunden, gir god effekt også her i Norge. Mange steder i Norge sier Kyllingstad. Hvoslef mener akkurat dette er viktig. har samme solinnstråling på årsbasis som sentrale byer i Tyskland, understreker hun. – For oss som driver i landbruket er bunnlinja viktig. Alt du gjør som bonde må være økonomisk forsvarlig. Kyllingstad er tydelig på at samarbeidet med Helge Ved å selge overskuddsstrøm i perioder der man bruker Hvoslef og de andre kundene som har deltatt i piloten lite, kan man sette av penger til å kjøpe strøm i perioder har vært av stor betydning for Eidsiva som leverandør der man bruker mer enn man produserer, sier han. av solcelleanlegg.

NÆRINGSMAGASINET


34.500 7108

NORGES STØRSTE HYTTEKOMMUNE

3,8% RINGSAKER

HYTTER

INNBYGGERE

BLI MED PÅ VEKSTEN! Om kort tid åpner ny firefelts E6 gjennom Ringsaker, som vil gjøre kommunen og regionen mer sentral enn noen gang. Det er stor pågang og etterspørsel etter tomter for næringsformål langs E6 i Ringsaker. Fra Nydal i sør til Moelv i nord finnes flere attraktive områder under utvikling og tilrettelegging for næringslivet. Rudshøgda er spesielt tilrettelagt for industri, logistikk og transport. Det er byggeklare næringstomter ute for salg. Nydal er spesielt tilrettelagt for plasskrevende handel. Nye tomteområder er under utvikling og tilrettelegging.

1,45% NORGE

Omsetningen i varehandelen i Ringsaker hadde en økning fra 2016 til 2017 på 3,80%

180

VILLSNØDAGER I ÅRET I snitt er det 180 villsnødager med oppkjørte turløyper på Sjusjøen

ANTALL SKILØYPER

11,4

MIL

SVÆRT ATTRAKTIVT LANGS E6 I BRUMUNDDAL

Over flere år har det vært jobbet systematisk med å skaffe tilgang på nye, attraktive næringsarealer i Brumunddal, og reguleringsarbeidet for eiendommene langs E6 er ferdigstilt. Dermed nærmer det seg salgs­lansering for dette området, som har særdeles attraktiv beliggenhet ved E6 mellom Mjøsa og byen. — Vi kommer mest sannsynlig til å legge ut de første næringstomtene i Brumunddal for salg i løpet av våren 2019. Ut fra interessen å dømme bør man være relativt rask med å gripe muligheten, for det kan bli rift om de beste tomtene, forteller Tor Rullestad, næringssjef i Ringsaker kommune. Områdereguleringen som er gjennomført i Brumunddal er på 400 dekar, hvorav kommunen eier 170 dekar. Her blir det attraktive næringseiendommer med nærhet til Mjøstårnet og jernbane, mellom E6 og sentrum. Området inngår i en spennende helhet med nye boligområder, hotell og et av de mest attraktive friområdene langs Mjøsa. — Dette er rett og slett indrefileten i markedet. Det finnes få steder som kan skilte med tilsvarende beliggenhet og attraksjoner som næringsområdet i Brumunddal, sier Rullestad.

SENTRALT KNUTEPUNKT FOR ØSTLANDET

STRANDLINJE TIL MJØSA

200.000

Brumunddal er i sterkt vekst. Bysentrum og området ved Mjøsa har vært og er under betydelig oppgradering. I tillegg til bl.a. IKT, helse- og handelsbedrifter er store næringsmiddelaktører representert her.

45

MENNESKER PÅ 45 MIN Antallet mennesker du når i løpet av 45 minutters kjøreradius

Geografi og infrastruktur gjør Ringsaker til et knutepunkt for ferdsel til og fra det sentrale østlandsområdet. Nettopp dette er attraktivt for mange bransjer. ­— Kort vei til Gardermoen og resten av verden, til industriog teknologiklyngene på Raufoss og Gjøvik, reiselivsdestinasjonene i Mjøsområdet, samt nærheten til Norges største hyttepopulasjon utgjør soleklare fortrinn for svært mange næringer. Det vil det også gjøre i fremtiden, predikerer han.

SPØRSMÅL OM NÆRINGS­ TOMTER ELLER ETABLERING I RINGSAKER? KONTAKT: Næringssjef Tor Rullestad tor.rullestad@ ringsaker.kommune.no Tlf. 920 96 254

NYETABLERT ELLER BEHOV FOR KONTORPLASS? Da kan Gründerparken i Brumunddal være noe for deg! For et rimelig beløp kan du leie kontorplass i et kompetansemiljø i åpent landskap, med tilgang til flere møterom og mulighet for videokonferanser.

KONTAKT: Næringsrådgiver Heidi Karlsen heidi.karlsen@ ringsaker.kommune.no Tlf. 916 26 968

TEMABILAG UTGITT AV RINGSAKER KOMMUNE

tekst Bjørg Mykløy foto Kristina Meyn Krogvold

UENDELIG

Moelv er knutepunktbyen ved Mjøsbrua, med et variert næringsliv innen bl.a. treindustri, IKT, helse, forsikring og handel. Det utvikles nye næringsområder i og rundt Moelv.

43


foto Rakel Berg

ringsaker.no

Profile for Ringsaker kommune

Ringsaker kommunes næringsmagasin 2019  

I magasinet kan du lese om Mjøstårnet – verdens høyeste trehus, om den unike opplevelsesveien «Midt i Mjøsa», om Geitmyra Ringsaker matkultu...

Ringsaker kommunes næringsmagasin 2019  

I magasinet kan du lese om Mjøstårnet – verdens høyeste trehus, om den unike opplevelsesveien «Midt i Mjøsa», om Geitmyra Ringsaker matkultu...

Advertisement