men likevel sterk nok til at sysselsettingen øker i takt med veksten i arbeidsstyrken. Dermed vil arbeidsledigheten ligge på et stabilt lavt nivå. Forventninger om gode lønnsoppgjør, et relativt lavt rentenivå og svak vekst i konsumprisene ventes å føre til en vekst i husholdningenes disponible realinntekter på rundt 4 prosent årlig i prognoseperioden jf. SSBs prognoser fra september 2012. En slik økning i realinntektene gir rom for både økt privat konsum og fortsatt høy sparerate. Forbrukerundersøkelser viser at nordmenns tiltro til egen og landets økonomi har styrket seg de siste kvartalene, etter at usikkerheten knyttet til statsgjeldskrisen og bankproblemene i eurosonen spredte pessimisme rundt årsskiftet. God vekst i privat konsum betyr også god vekst i etterspørselen etter ROT boligarbeider. Veksten i offentlig konsum ventes også å være god i årene framover, i størrelsesorden 2-2,5 prosent årlig, mot 1,5 prosent i 2010 og 2011. Prognosene for veksten i næringslivets investeringer utenom olje, som gjerne er positivt korrelert med investeringene i næringsbygg, viser vel 5 prosents økning i 2012 og 2013, og 2 prosent i 2014. Investeringene i utvinning og rørtransport ventes å vokse med 13 prosent i år. Offentlige investeringer,
som gjerne er korrelert med investeringer i anlegg og offentlige bygg, viser riktignok en nedgang på 1 prosent i 2012 ifølge SSB, men dette er trolig for lavt tatt i betraktning den sterke veksten i investeringene i vei og jernbane. I 2013 og 2014 ventes vekstrater på 5-6 prosent. Den svake utviklingen i internasjonal økonomi sørger for at veksten i tradisjonell vareeksport blir lav, bare 1 til 2 prosent. Sterk innenlands etterespørselsvekst sørger likevel for at BNP for fastlands-Norge ventes å vokse med 3,6 prosent i år. I 2013 synker veksten til 3,1 prosent, før den igjen tar seg litt opp til 3,2 prosent i 2014, jf. tabell 1. Det er altså den innenlandske etterspørselen som driver veksten. Vekstimpulsene fra utlandet er svake. Befolkningsveksten derimot, er historisk høy, og bidrar i vesentlig grad til etterspørselen i bygg- og anleggsmarkedene. Utviklingen i privat konsum er altså en viktig driver i fastlandsøkonomien. Utviklingen i husholdningenes inntekter, boligformue og renter styrer mye av konsumutviklingen. Økte lønninger, økt sysselsetting og økt boligformue bidrar til veksten i konsumet, mens mulige renteøkninger vil virke dempende. Konsumveksten ventes å bli 4 – 4,5 prosent årlig de neste årene.
Figur 4. Figuren viser årlig folketilvekst målt i antall personer. Befolkningsveksten har ligget på et historisk høyt nivå de siste årene. Kilde: SSB
Endring i folkemengden. SBBs middels alternativ 80 000 70 000
Folketilvekst Fødselsoverskudd
60 000 Antall personer
Nettoinnvandring 50 000 40 000 30 000 20 000
0 -10000 1951 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Kilde: SSB
Prognoserapport 2009
10 000
9