Issuu on Google+

Soloppgang i

RIGA Av Aleksej Arbuzov


�Sirkuset ble min redning. Der er det glede og latter.�


Regissørens tanker om Soloppgang i Riga

Livet er fullt av mirakler Sirkuset har alltid fascinert meg. Jeg tiltrekkes av spenningen og artisteriet, presisjonen, estetikken, lidenskapen og emosjonene, alt det farlige – på grensen av det mulige. Der har jeg noe til felles med den kvinnelige halvdelen av vår duo i Soloppgang i Riga, Lidia Vasiljevna: ”Hos oss er det ikke som i teatret, – hos oss vet publikum at de får en morsom kveld, ” sier hun – som selv har søkt tilflukt og jobbet i sirkus det meste av sitt liv. Da jeg gikk på Teaterskolen, tok vår inspirerende rektor, Kjetil Bang-Hansen, oss elever med på sirkus. Vi skulle oppdage artisteriets skjønnhet, se oss selv som gjøglere i forhold til et publikum, vi skulle lære at disiplin og risiko er sentrale faktorer i kunstens verden, og at det skal mye hardt arbeid til for å lykkes. Kjetil var en god læremester, og også svært opptatt av å innføre oss i grunnleggende komedieteknikk. Jeg vil gjerne sitere fra en artikkel han skrev til oss om dette i 1975: ”Komedie er alltid kommentar. I tillegg er komedie alltid form. Det er formen eller utførelsen som avgjør om en gest, en handling, eller en replikk er morsom. I komedien spiller opplevelsen av skikkelsen mindre rolle. Tvert imot må det være avstand mellom skuespilleren og hans person. Han må styre personen som en dukke og vise publikum at han gjør det. Le av sin egen dukke – og dermed av seg selv – sammen med publikum.


Han må holde forankringen i seg selv som spillende menneske, ha en todelt funksjon på scenen. Både være til stede som skuespiller, som menneske og som rolleskikkelse. Man må finne gleden over sin situasjon på scenen og dele den med publikum.” Soloppgang i Riga er et dypt menneskelig teaterstykke i all sin enkelhet, rikt på livsvisdom, samtidig som det er en særdeles veldreid komedie, med mange undertoner. Det er skrevet av Alexej Arbuzov i 1972, men handlingen er lagt til sensommeren i det historisk viktige året 1968. Det er ikke et politisk stykke, men skyggene fra siste verdenskrig er nærværende, og vi aner kanskje at noe nytt er i emning. Stykket er som en kinesisk eske – som avslører lag på lag. Som alt viktig her i denne verden handler det om livet, kjærligheten og døden. Og det handler om ensomhet, om å overleve – og om to overlevelsesstrategier – to ulike livsfilosofier. Som ved et lykketreff møtte jeg igjen kunstnerparet Alexander Orlov og kostymedesigner Irina Cherednikova i et snøtungt og grått St. Petersburg i vinter. Vi samarbeidet for mange år siden på Nationaltheatret, og det ble et hjertelig gjensyn. De tente umiddelbart på å komme til Norge for å skape scenografi og kostymer til Soloppgang i Riga – et stykke de i likhet med de fleste russere kjente svært godt. Jeg kunne ikke fått bedre støtte til min regidebut i voksen alder, og sammen med Ola Bråten og Erik Hedin på lys- og lyddesign har vi blitt et kunstnerisk team som har utfordret hverandre og hatt det veldig morsomt sammen. Med hele Riksteatrets perfeksjonistiske tekniske stab i ryggen har jeg følt meg ekstremt privilegert i dette arbeidet.


Skuespillerne Marit Østby og Stein Grønli har til sammen vært ansatt i Riksteatret mer enn 50 år, og gledet publikum over hele landet i utallige roller. Det er derfor en stor glede for meg at det er nettopp de to som spiller hovedrollene i Soloppgang i Riga. Disse to rollene krever enormt mye, og det har vært en fryd å få arbeide med nettopp disse to. Jeg er svært takknemlig for den tilliten de har vist meg som regissør. Å ha levende musikk på scenen er heller ikke hverdagskost, og vårt lille enmannsorkester, musiker Kay Hartvigsen, har vært en utsøkt kunstner å ha med, både på trekkspill og bass!

“Soloppgang i Riga er et dypt menneskelig teaterstykke i all sin enkelhet, rikt på livsvisdom, samtidig som det er en særdeles veldreid komedie, med mange undertoner.”

Jeg skal ikke påstå at det er sirkusdimensjonen som har gjort meg så hodestups forelsket i Soloppgang i Riga, men jeg har latt meg inspirere av sirkus – så vel som av Chagall og Fellini – og ikke minst av min favorittkomponist Sjostakovitsj, som levde og virket samtidig som kveldens dramatiker Alexej Arbuzov. Det som kjennetegner begge disse to sentrale russiske kunstnerne, er deres kritiske blikk på sin samtid, deres dype humanisme og troen på at det beste i menneskene til slutt vil seire. Med disse ord ønsker jeg velkommen til en romantisk kveld i teatret! Og husk: En glad sjel gir et sunt legeme!

Ellen Horn Teatersjef og regissør


“Tenk at det finnes mennesker som synes at ensomheten er skremmende.�


Modne hjerter møtes Av Nils Heyerdahl

Det er noe i ordets beste forstand gammeldags over Soloppgang i Riga, ja stykket er rett og slett ment å være det: originaltittelen er ”En gammeldags komedie”. Det er en dialog i dette begrepets gamle og rette betydning: en ordveksling mellom to personer, et spill der språket har hovedrollen. Og det utspiller seg i en tid og en atmosfære som riktignok ikke er så veldig fjern, men som allerede er vel plassert og karakterisert i historiebøkene: 1968, studentopprørets år, da unge mennesker i vår del av verden løp storm mot gamle autoriteter (men i Riga våget de nok ikke det, for Latvia var håndfast og kompromissløst innlemmet i et sovetisk imperium som ikke tålte opposisjon). 1968, det var også året da det norske monarkiet fikk ny livskraft ved at kronprins Harald giftet seg med Sonja Haraldsen (men ingen i Norge hadde anelse om den fremtidssvangre datateknologien som noen ingeniører puslet med akkurat da, og som snart skulle endre vår hverdag drastisk.) Slik sett er det den gamle verden forfatteren Aleksej Arbuzov inviterer oss til når han lar sitt skuespill foregå i Rigabukten sensommeren 1968. Dertil er scenen en kuranstalt, en type helseinstitusjoner som har en eim av kamfer, stråhatter, gotiske bokstaver og gammeldags høyborgerlighet over seg. Og til overmål så handler jo dette stykket om gode, gammeldagse, evigunge verdier: kjærlighet og fremtidshåp i godt voksne mennesker. I 1978, bare tre år etter at komedien var utgitt, ble det satt opp på Nationaltheatret, som første forestilling på Amfiscenen da Toralv Maurstad tiltrådte som sjef. I rollene: Wenche Foss og Per Aabel. Det ble en solid suksess. Publikum sto i kø, og snart måtte stykket flyttes til hovedscenen. Siden bar det videre ut i verden: Chat Noir, Kgl. Dramatiska Teatern i Stockholm, Festspillene i Bergen,


“Opplegget er enkelt nok: Moden kvinne møter lege som også har levet en stund, og en dialog oppstår som etter hvert utløser en søt, nesten ikke hørbar musikk i hjertene.”

Trøndelag Teater, Stavanger, Karlstad. Og så kom Fjernsynet og ville ha del i suksessen. Og til slutt Radioteatret, stemmenes teater. Siden har andre duoer hatt suksess med det samme stykket på en rekke scener. Opplegget er enkelt nok: Moden kvinne møter lege som også har levet en stund, og en dialog oppstår som etter hvert utløser en søt, nesten ikke hørbar musikk i hjertene. Det er mye finting og småprovokasjoner og lett arrogante orddueller underveis, i en fint avstemt blanding av humor og alvor. To vidt forskjellige mennesker måler krefter og holdninger mot hverandre. Hun impulsiv, uryddig, frodig og ukonvensjonell, med en noe uklar bakgrunn i sirkusbransjen. Han tilknappet, korrekt og veloverveid i sine utsagn og utspill, solid forankret i et yrke med sosial prestisje. To drømmeroller i et kammerspill som har vist at det treffer publikum hjemme. Aleksej Arbuzov var født i Moskva i 1908, med russisk far og gresk mor. Han mistet tidlig sine foreldre og kom første gang i kontakt med teaterlivet da han 14 år gammel fikk en liten rolle på et teater i St. Petersburg. Deretter fulgte teaterskole og så en omflakkende tilværelse som instruktør og leder av en teatertrupp. Han instruerte og begynte etter hvert å skrive selv. I perioden 1930–1975 skrev han over 30 skuespill som spilles over hele verden. Arbuzov døde i 1986. Og det av hans stykker som har hatt bredest appell, er hans aller siste: Soloppgang i Riga, skrevet med en sikker, erfaren penn og preget av den modne iakttagers kjærlighet og overbærenhet i skildringen av det menneskelige.


“Alt er fint her regn, sol, storm og stjerner.�


Soloppgang i Riga En gammeldags komedie Av Aleksej Arbuzov. Oversatt av Helena Krag Lidia Vasiljevna Rodion Nikolajevtisj Musiker

Marit Østbye Stein Grønli Kay Hartvigsen

Regi Scenografi Kostymedesign Lysdesign Lyddesign Maskedesign Dramaturg Musikalsk konsulent Koreografisk assistanse Bearbeidelse av oversettelse og tolk/russisk konsulent Tolk Suffli

Ellen Horn Aleksander Orlov Irina Cherednikova Ola Bråten Erik Hedin Marianne Log Tine Thomassen Per Christian Revholt Bjørn Wettre Holthe

Inspisient i prøveperioden Bemanning på turné Inspisient og turnéleder Oppsetningsleder og scenemester Lysmester Lydansvarlig Kostyme- og maskeansvarlig Rekvisitør

Kristin Skiftun

Irina Nikolskaja Roddvik Anna Magdalena Michalczyk Elisabeth Scharffenberg

Elisabeth Bredal Alf Otto Førde Kai Roger Havn Lech Janowski Marianne Log Oline Moen

Premiere i Oslo/ Nydalen 15. september 2010 Turnépremiere i Bodø 20. september 2010 Produsert av Riksteatret. Forestillingen varer i 2 t og 15 min. inkl. pause.


“Det kunne vært hyggelig med litt syltetøy og te om kvelden.”

Forlag: Nordiska Strakosch Teaterförlaget ApS. Utgitt av Riksteatret, Gullhaug Torg 2, 0484 Oslo. www.riksteatret.no. Ansvarlig utgiver: Ellen Horn. I redaksjonen: Ellen Horn, Tine Thomassen og Mette Hægeland Blom. Grafisk design: Lise Juvet. Trykk: Borg AS. Opplag: 2500. Foto: Erik Berg og Jo Michael.


“Det er kjedelig å bli gammel – men det er den eneste muligheten til å leve lenge!” “Alt er mulig, absolutt alt.”


Marit Østbye er en sentral skuespiller i norsk teater og en viktig del av Riksteatrets ensemble. Hun debuterte på Nationaltheatret i 1971 og var samtidig engasjert ved Fjernsynsteatret. Hun har senere vært tilknyttet en rekke av landets teatre. I løpet av sin karriere har hun også vært med i filmer og tv-dramaer og blitt ”utlånt” til andre teaterprosjekter. Nylig var hun tilbake på Den Nationale Scene, der hun spilte i Kvinnene fra Troja av Euripides. Marit har tolket et imponerende antall av de store kvinnerollene i løpet av sin karriere, særlig de store Ibsen-rollene: Solveig i Peer Gynt, Nora i Et dukkehjem, Elida i Fruen fra havet, Rita i Lille Eyolf, Irene i Når vi døde våkner, Hedda Gabler, Fru Solness i Byggmester Solness, Fru Alving i Gjengangere. Av andre roller hun har gjort i de senere årene ved Riksteatret, er Gertrude i Hamlet, Suzannah i Henrik og Emilie, Amanda Wingfield i Glassmenasjeriet, Katinka Stordal i Kranes Konditori og Tale i Medmenneske.

1

2

3

1. Marit spiller Hedda Gabler 1995/96 2. Marit som Nora i Et dukkehjem 1989/90 3. Fra En folkefiende 1993


“Livet er fullt av mirakler”


Stein Grønli startet sin karriere som dukkespiller ved Riksteatret og er i dag en viktig del av det kunstneriske ensemblet i teatret, både som skuespiller, dukkespiller og instruktør. I Hauge-året 2008 gjorde han en kritikkerrost tolkning av Olav H. Hauge i Kom ikkje med heile sanningi, og i fjor var han regissør for figurteateroppsetningen Askeladden og kongens harer. Nylig var han med i den Heddanominerte oppsetningen Ørkenstormer, som var en samproduksjon mellom flere teatre på Litteraturhuset i Oslo. Stein Grønli har hatt mange og varierte roller ved Riksteatret – i komedier, musikaler, moderne drama, og ikke minst har han vært å se i mange store Ibsen-roller, blant annet som Pastor Manders i Gjenganere, Dr. Wangel i Fruen fra havet og Dr. Stockmann i En Folkefiende. Publikum vil huske hans versjon av Knappestøperen i Peer Gynt og de fine tolkningene han ga i Fru Inger til Østråt og i Jon Fosses Ettermiddag. Stein spilte byggmesteren i Jo Strømgrens Byggmester Solness på Trøndelag Teater og har vært med i Peer Gynt-spelet på Gålå de senere somrene. Stein har erfaring fra film og TV, blant annet fra NRK-serien Sejer – se deg ikke tilbake og kinofilmen Hawaii/Oslo. 1

2

3

1. Stein i Peer Gynt 1997 2. Fra Hamlet 1 1986 3. Fra En folkefiende 1993


Musikk i forestillingen: ”Waltz nr. 2” av D. Shostakovich ”Symfoni nr. 7 i C” av D. Shostakovich ”Adagio i G-moll” av T. G. Albinoni ”Sirkussangen” av Per C. Revholt Dessuten høres utdrag fra: ”Sorte øyne”, ”Moskvanetter”, ”En mann og en kvinne”, ”Let’s Twist Again”, ”Hippy Hippy Shake”, Charleston, Shimmy og Jenka


HØsTeN PÅ riKsTeATreT

lang Dags FeRD mot natt et enestående skuespillerlag på landsdekkende turné til 50 stede, nationaltheatret, Den nationale scene og Dramaten i stockholm. med liv Ullmann, Bjørn sundquist, anders Baasmo Christiansen, pål sverre Valheim Hagen og Viktoria Winge. Regi: stein Winge. premiere i nydalen/ oslo 1. september. turnépremiere på Røros 6. september. FRikaR – med forestillingen kRUk! ”Halling pakket inn i underholdende hip-hop utført av slike gutter som gamle norge vil ha” (Dagsavisen). etter opptredener i operaen, Festspillene i Bergen og Verdensutstillingen i shanghai, er Frikar klar for norgesturné med den kritikerroste forestillingen kruk! turnépremiere på elverum 18. oktober Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans Historien om den geskjeftige muldvarpen, er blitt en av vår tids største barneboksuksesser. ikke rart at 40 000 små og store har sett den populære teaterversjonen med spesialskrevne sanger og morsomme karakterer. til høsten blir det ny turné. turnépremiere i seljord 23. september

koRall koRal Verden første babyopera! i et telt i kulturhusets foajé skapes musikk og sang for de aller minste, og lyder formes til språk og sang i en musikalsk lek. etter forestillingen får barn og voksne utforske de spesiallagde instrumentene. Forestillingen spilles på dagtid og varer i 20 minutter. sesongpremiere på Finnsnes 6. september ali BaBa og De FøRti RøVeRne ”sesam, sesam, lukk deg opp!” Velkommen til en fargerik familieforestilling fra 1001 natt, dramatisert av agnar mykle. sesongpremiere i kolvereid 30. august pUlVeRHeksa og JUlenissen ”maj Britt andersen skaper en pulverheks akkurat så god og hjertevarm som vi kjenner henne fra ingunn aamodts bøker” (Vårt land). Førjulsforestillingen besøker sør- og Vest-norge og ender opp i nydalen i oslo like før jul. sesongpremiere i skien 2. november.


Kr. 30.-

Vil du gå oftere på Riksteatret? Gå inn på www.riksteatret.no og registrer navn og kontaktinformasjon, så sender vi deg tilbud og nyhetsbrev. Følg oss gjerne også på Facebook.

På www.riksteatret.no kan du lese mer, se video og kjøpe billetter til forestillinger. Riksteatret spiller på 74 kulturhus i hele landet og på vår prøvescene i Nydalen i Oslo.

Velkommen i teatret!

15.09 Oslo/Nydalen 20.09 Bodø 22.09 Mo i Rana 23.09 Mosjøen 24.09 Kolvereid 26.09 Verdal 27.09 Orkanger 28.09 Åndalsnes 29.09 Ålesund 03.10 Bømlo 04.10 Haugesund

05.10 Egersund 06.10 Kristiansand 07.10 Grimstad 08.10 Risør 10.10 Arendal 11.10 Tonstad 12.10 Sandnes 13.10 Kvinesdal 14.10 Lyngdal 15.10 Skien 17.10 Nøtterøy

18.10 Sandefjord 19.10 Vikersund 20.10 Drammens 21.10 Ål 22.10 Gjøvik 23.10 Jessheim 30.10 Bø i Telemark 01.10 Seljord 01.11 Notodden 02.11 Askim 03.11 Kongsvinger

04.11 Rena 06.11 Tynset 07.11 Melhus 08.11 Stjørdal 09.11 Bjugn 10.11 Namsos 13.11 Svolvær 14.11 Stokmarknes 16.11 Finnsnes 17.11 Tromsø 19.11 Vadsø


Program - Soloppgang i Riga