Issuu on Google+

Leve posthornet! Pedagogisk opplegg

1/1

Utarbeidet av Anne Holtan for elever i videregĂĽende opplĂŚring


Innholdsfortegnelse: Introduksjon med handlingsreferat

s. 3-4

Oppgaver egnet for norskfaget

s. 5-8

Oppgaver egnet for samfunnsfagene

s. 9-11

Oppgaver egnet for teaterfagene ved MED

s. 12-14


Introduksjon:

Hovedpersonen i romanen er Ellinor. Hun er en kvinne i slutten av trettiårene som jobber som kommunikasjonsrådgiver i et byrå hun har startet sammen med kompanjongene Paul og Dag. Da kollegaen Dag skriver et avskjedsbrev der han omtaler henne som en kynisk og kald “fitte” og stikker av fra jobben for så å begå selvmord i en fremmed havn i Europa, blir dette en oppvåkning for Ellinor. Hun blir smertelig klar over det inautentiske livet hun lever. Hennes forhold til kjæresten og familien er preget av plikt og rolleforventninger, som hun betrakter med en ironisk og følelsesmessig distanse. Hun evner ikke å være nærværende og ekte i relasjoner og lider av en tomhetsfølelse. Men hva kan lede til et ekte liv? Dag etterlater seg en påbegynt arbeidsoppgave som Ellinor må overta. Det er en bestilling på et medietreningskurs for postombærernes fagforening Postkom. De vil gå til kamp mot regjeringens forsøk på å innføre EUs tredje postdirektiv, noe som vil åpne for fri konkurranse for posthåndtering av brev under 50 gram. På Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 skal det stemmes over forslaget om innføring av EUs tredje postdirektiv. Dette er romanens dokumentariske grep. Både Støre og Stoltenberg blir omtalt og forslaget ble nedstemt på det faktiske landsmøtet i 2011.


Språket er et sentralt tema i boken så vel som i teaterstykket. I møte med postombærere fra Nord-Norge som snakker ”rett fra levra” med ekte engasjement og levd liv, blir Ellinor konfrontert med manglende ekthet og autentisitet i sitt eget språk som profesjonell kommunikasjonsrådgiver. Hun skriver på bestilling og bruker tekniske og retoriske grep for å overbevise/manipulere leseren eller lytteren, men føler nå at dette språket er tomt, overfladisk og fremmedgjørende, og egentlig bare speiler det livet hun lever. Dette blir et vendepunkt for Ellinor. Det blir nødvendig å finne et annet språk for å nå frem, et språk som er umiddelbart og nærværende. Eller som hun sier til kompanjongen Rolf: «feilen var at vi hadde forsøkt å beskrive en sirkel ved hjelp av firkanter.» Og gjennom å forvandle sin egen skrift, kan Ellinor også nå frem til seg selv.


Oppgaver spesielt egnet for Norskfaget

Oppgave 1 Språkets betydning for sosialisering og identitet Gruppeoppgave med dramatisering i grupper med 4-6 elever. Les handlingsreferat i innledningen og følgende artikkel om EUs postdirektiv som forberedelse: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hva-er-EUs-postdirektiv5119991.html#.UthIcs0l5DE Les deretter utdrag 1 fra manus. Sitat fra manus som inspirasjon: Asfrid- en postombærer fra Nord- Norge: “Russerne vil strømme ulovlig over grensa og overta for en uke eller to om gangen på skitlønn og brevan vil ikke komme fram for dem kan ikke språket og ikke lese norsk og det blir kaos og folk vil slutte å stole på Posten og slutte å sende viktige og vektige saker med Posten, og så er det slutt og over med Posten, sånn er det med den saken”

Dramatiser møtet i Postkoms fagforeningslokaler: Ellinor og Paul skal holde medietreningskurs for postombærere fra distriktene. to elever spiller Ellinor og Paul og resten av gruppen er representanter fra ulike distrikter som er redde for å miste jobbene sine hvis EUs tredje postdirektiv blir innført på


Arbeiderpartiets landsmøte. De to kommunikasjonsrådgiverne snakker et byråkratisk offentlig språk og bruker retoriske virkemidler, mens de postansatte forteller sine historier og ytrer sine meninger med sitt dagligdagse språk. Improviser replikkene men bruk utdrag fra manus som inspirasjon. Gruppene viser rollespillet for klassen etter og ha øvd i 15-20 min. Klassen drøfter deretter språkets slagkraft og betydning for identitet . Se videoklipp: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/267651  Beregnet bruk av tid: 2 skoletimer

Oppgave 2 Den selvbiografiske romanen og dokumentarisme i fiksjonslitteratur. I de siste årene har det kommet flere selvbiografiske romaner. Man kan si at det er en litterær trend. Den mest kjente og omdiskuterte her i landet er ”Min kamp”, en 6 -binds selvbiografisk roman skrevet av Karl Ove Knausgård. Det har vært stor debatt om hans bokprosjekt i media bl.a. fordi flere personer i bøkene har følt seg brukt og delvis uthengt. Det som kjennetegner den biografiske romanen er at den refererer til, og forteller om virkelige hendelser og personer. Likevel vil den alltid ha noe av fiksjonen i seg fordi det er forfatterens subjektive tolkninger og opphevelser av disse hendelsene og personene det fortelles om. Mange har følt seg uthengt, misbrukt og blottlagt gjennom forfatterens personlige prosjekt. Vigdis Hjorth skriver også bøker der handlingen ligger nært opp til hennes eget liv, der også virkelige personer er lett gjenkjennelige. Romanen ” 30 dager i Sandefjord” som skildrer forfatterens soningsopphold i Sandefjord kretsfengsel er nær opp til å være selvbiografisk. Les anmeldelse I Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2011/10/06/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturan meldelser/bok/18482398/ I Leve Posthornet! skiver hun også inn virkelige hendelser og om nålevende personer. Instruksjon til individuell oppgave: Klassen ser videointervju med Vigdis Hjorth som introduksjon.


http://tv.nrk.no/serie/bokprogrammet/mktf01000913/29-10-2013#t=6m29s. Skriv et essay der du reflekterer og drøfter den selvbiografiske romanen og bruk av dokumentarisme i fiksjonslitteratur med utgangpunkt i følgende spørsmål: Hva tilfører dette fiksjonen ? Hvordan påvirker det leseropplevelsen? Hvilke etiske dilemmaer ser du med å bruke dokumentarisk materiale og virkelige personer i en roman? Følgende oppgave er egnet til å arbeide med etter at elevene har sett forestillingen. Oppgave 3 Fra roman til teatermanuskript til teaterforestilling Skriv et essay der du sammenligner vedlagte utdrag fra boken, s. 92- 95, utdrag 3 fra manus s.48, og scenen slik den utspiller seg i forestillingen. Du skal belyse forskjellene i fortellermåte, bruk av virkemidler og hvordan eventuelt din egen forståelse og opplevelse av samme situasjon forandrer seg med de tre ulike fortellermåtene.


Relevante kompetansemål i norskfaget Vg 1 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne •

mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer.

beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse,

beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.

beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Vg 2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: •

drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Vg 3 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne •

analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere

skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter


Oppgaver spesielt egnet for samfunnsfagene.

Oppgave 1 Klassen leser først handlingsreferatet i innledningen og utdrag 1 fra manus. Finn deretter informasjon på internett om hva EU postdirektiv går ut på: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hva-er-EUs-postdirektiv5119991.html#.UthIcs0l5DE. Dramatiser følgende situasjon fra Arbeiderpartiets landsmøte i 2011. Saken om innføring av EUs tredje postdirektiv har kommet opp til debatt. Halve klassen spiller roller som representanter fra fagforeningen til de postansatte og argumenterer mot innføring av postdirektivet, og den andre halvdelen spiller representanter fra Arbeiderpartiet som argumenterer for innføring.  Beregnet bruk av tid ca. 2 skoletimer. Oppgave 2 Klassen leser utdrag 1 fra manus som handler om den unge lærerinnen Helga Brun som kom til Sørøya i 1967 for undervise på sommerskolen. Tenk dere at det har gått 10 år, og dere skal lage en artikkel om denne historien. Som grunnlag for artikkelen skal dere intervjue to elever av Helga, to foreldre som var med å “jage” Helga fra Sørøya, og Helga


Brun selv. Målet med intervjuet er å komme til bunns i historien og få den fortalt fra ulike synsvinkler . Fem frivillige elever spiller rollene som intervjuobjekter. Deretter skriver elevene en artikkel med utgangspunkt i følgende kompetansemål fra læreplanen: vis hvordan hendelser kan fremstilles ulikt og drøft hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet.

 Beregn to skoletimer til reseach og intervju. Artikkelen kan være en skriftlig innleveringsoppgave. Oppgave 3 Individuell oppgave Les handlingsreferat i innledningen og utdrag 1 fra manus. Skriv deretter et innlegg til landsmøtet i arbeiderpartiet om EUs postdirektiv der du representer de postansatte. Til inspirasjon: Ellinor har lest postombærernes debattinnlegg som de har skrevet som en del av medietreningskurset. Hun møter de postansatte for å gi tilbakemelding og veiledning. ELLINOR (famlende) Hva skal jeg si. Hva skal jeg si? (Pause) Jeg har lest debattinnleggene deres. Forsøkene på å skrive debattinnlegg. Og jeg ble, jeg ble (trenger seg opp mot veggen og lukker øynene) rørt. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor en tekst beveger oss mens en annen etterlater oss likegyldig. Det kan være veldig vanskelig å si. Debattinnleggene deres, de , ja. De er ikke debattinnlegg. De er levd liv- Og hva kan jeg slutte av at jeg ble berørt av å lese tekstene deres? At jeg ikke kan lære dere å skrive debattinnlegg.  Beregnet bruk av tid ca.2 skoletimer


Relevante kompetansemål i samfunnsfag. Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: •

vise hvordan hendelser kan fremstilles ulikt og drøft hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet.

skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger

skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av fagbegrep, grunngitte konklusjoner og kildehenvisninger.


Oppgaver spesielt egnet Teaterproduksjon 1 og 2 Oppgave 1

Lærer i rolle Klassen leser utdrag 2 fra manus. Utdraget er en dialog mellom Ellinor og Rudolf. Rudolf er lokal postombærer fra Alta. Han forteller historien om Helga Brun. Hun var ung lærer på sommerskolen på Sørøya i 1967. Denne historien fikk han høre da han leverte et brev fra en tidligere elev til Helga rett før hun døde. Eleven takker henne for det hun gjorde for henne og de andre elevene på sommerskolen. Helga ble jaget fra Sørøya i 1967 fordi hun hadde et utradisjonell undervisningsopplegg som foreldrene oppfattet som skadelig for barna fordi de forandret atferd. Klassen lager et dramatisk forløp over historien om Helga som kom til Sørøya I 1967 og møtte klassen sin. Læreren spiller Helga Brun som kommer som ung lærer til Sørøya for å undervise på sommerskolen. Elevene spiller Helgas elever og deres foreldre.


Oppgave 2 Monolog og dialogarbeid Dramatiser følgende monologer og dialoger fra utdrag 4. Klassen går i grupper på 3 elever. Der en spiller monologene og 2 dialogen. Elevene gir hverandre instruksjon og drøfter valg av virkemidler og hvordan de skal iscenesette teksten.  Beregnet bruk av tid ca. 3 skoletimer Oppgave 3 Skriv en teateranmeldelse av forestillingen ”Leve Posthornet” Før forestilling bør elevene lese det korte handligreferatet i innledningen. En teateranmeldelse skal ikke være for lang – man får sjelden mer enn en side i Dagbladet. Dessuten skal teateranmeldelsen være subjektiv. Du har faktisk lov til å mene noe. Det er lurt å gjøre litt research før forestilling og skrive ned nødvendige opplysninger som du skal ha med i anmeldelsen. Se forhåndomtale på Riksteaterets hjemmeside. Disse momentene bør du ha med i anmeldelsen: •

Presentasjon av stykket/oppsetningen

(Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf evt. koreograf) •

Kort om sjanger og handling

Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt

Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder: - regi - scenografi, kostymer, lys og andre effekter - spillestil

 Beregnet bruk av tid ca.3 skoletimer eller skriftlig innleveringsarbeid.


Teaterproduksjon 1 og 2 og Teaterensemble Skuespillerutvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • bruke grunnleggende skuespillerteknikk med vekt på utvikling av kropp og stemme • vise evne til å oppnå partnerkontakt • bruke ulike typer tekster i arbeid med stemmetrening og formidling • beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk Scenisk formidling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillerens uttrykk • bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form • eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til rolle og scenisk handling • drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter Teaterteori og –analyse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser


Utdrag nr. 2 Ellinor har reist til Alta for å møte Rudolf. Han er postombærer i Alta og Ellinor har møtt han tidligere på et fagforeningsmøte for de postansatte. Rudolf fortalte da at han hadde levert et brev til lærerinnen Helga Brun og gjennom dette hadde fått høre historien om Helga som ble jagd fra Sørøya i 1967 fordi foreldrene trodde hun fordervet barna med sine undervisningsmetoder. Rudolf skjenker en dram til. Drikker. Skjenker enda en til seg selv og til Ellinor. RUDOLF

Hvordan går det med postdirektivet? ELLINOR

Dyrt, dårlig, distriktsfiendtlig. RUDOLF

Nettopp. Den der desentraliseringen som foregår. Når sykehus flyttes langt, langt bort, ja da blir det dramatikk. Det var en fødende dame som holdt på å dø i

helikopteret fordi veien var stengt, fordi det var storm på Bæskades. Det er jævlig det som skjer. Med desentraliseringen.

Pause. Rudolf tar en dram til. Ellinor takker nei til en til. Pause.

ELLINOR

Hva med Helga Brun? RUDOLF

Ja, Helga ja. Det er både en forferdende og fornøyelig historie. I grunnen mest forferdelig. ELLINOR

Jeg vil gjerne høre den. Jeg tror at jeg kan lære noe av den.


Rudolf nikker tankefullt. RUDOLF

Det er juni på Sørøya 1967. Helga kommer i gul kjole med rutebåten og skal være lærervikar på sommerskolen. ELLINOR

Sommerskole? RUDOLF

Ja, det arrangeres hvert år for at ungene skal ha et tilbud mens foreldrene

arbeider fulltid på fiskemottaket og fiskefabrikken. Det er en begivenhet og

spennende når et nytt menneske kommer for kortere eller lengre tid på øya- det

bor knappe femten hundre mennesker der. Helga blir tatt imot av øyas to lærere som ennå ikke har dratt på ferie. De hjelper henne å installere seg i

loftsleiligheten til fru Rasmussen. Helga er seksogtyve år og ikke iøyenfallende.

Lys blond. Blå øyne. Rolig blikk. Akkurat slik alle andre lærervikarer har vært på Sørøya år etter år. Hun blir vist rundt på øya og får hilse på øyas øvrighetspersoner. Legen, presten og lensmannen.

Helga gikk lange turer på øyas fjell og langs strendene, og de som var våkne

kunne se henne kaste stein etter stein i havet. Som om hun skulle lette seg for noe.

Den ene læreren var med henne den første uken, den første dagen av den andre

uken hun var alene, lærte hun barna , som var fra syv til tretten, om fotosyntese og Europas hovedsteder, før hun tok dem på tur og lærte dem navnene på

fuglene i luften og blomstene på marken som ikke gremmet seg over gårsdagen

eller gruet seg for morgendagen, men bare var nå. (liten pause) Så mener enkelte

at hun la til at det var lettere sagt enn gjort å være glad akkurat nå, men om dette er det altså uenighet. Uansett var det mange som stod i kjøkkenvinduene og

smilte tilfreds ved synet av det muntre følget av øyas framtid i lek og læring i

Guds frie natur. De syntes det liknet en scene fra Sound of Music. Den endte som kjent bra. Det vil gå bra i år også, tenkte de.


(Liten pause) I den siste timen på fredag den første uken ga Helga barna på

Sørøya en stiloppgave. Og de gikk tause hjem. Der ble de sittende på rommet

hver for seg og hele helgen over stiloppgavene uten å få et ord ned på papiret. Det visste mødrene, som snek seg inn på barnas rom om kveldene etter at de

hadde sovnet og kikket på arkene de hadde sittet så konsentrert over. De var blanke.

ELLINOR Blanke?

RUDOLF

Ikke ett ord. Foreldrene spurte barna om stiloppgaven, men ingen svarte. Og så sa foreldrene at de var ikke så farlig , det er tross alt bare en sommerskole, en

liksomskole uten eksamen, så strengt tatt behøvde ikke oppgaven leveres. Men

det bet ikke på dem! Barna fortsatte å sitte oppslukt over arkene! Uroen steg på Sørøya, foreldrene begynte å spørre hverandre, den der stiloppgaven ungene

sitter med, ja den ja, den er visst ikke lett for dem, nei det skal være sikkert, men det er ikke så lett å snakke dem vekk fra den heller, nei det skal være visst, og den skulle handle om, ja hva var det nå, det har jeg rent glemt. Uroen steg. Mennene mente det fikk være nok og bestemte seg for å finne ut av det, men da de kom

hjem satt barna og skrev ivrig, skrev så blekket sprutet! Da ville de ikke forstyrre

og foreldrene så siste episode av Forsytesagaen på fjernsyn. Når ungene først var i gang var det ingen sak. Da var det bare å lese når barna hadde sovnet. Men da barna hadde skrevet ferdig, gikk de ikke til sengs, men løp ut i søndagskvelden

som om det hastet og som om de ikke kunne bli kvitt papirene fort nok! De la de tettskrevne arkene i postkassen til Helga Brun. Og så ringte de på hos fru

Rasmussen, som Helga Brun leide et rom hos, for å spørre om lærervikar Helga

Brun var hjemme, for de ble engstelige for at noen skulle stjele dem eller kikke i

dem. Seksten ganger var Helga Brun nede den kvelden og tok i mot stiloppgaver. Og hun satt oppe til langt på natt og leste dem.


ELLINOR

Herre min hatt. RUDOLF

Neste morgen var det ikke mulig å vekke barna. Foreldrene maste og dro og

ropte. Men til slutt overlot de barna til de gamle som ikke brydde seg for det var

jo en liksomskole og ingen eksamen. Helga satt alene i skolestua og barna de sov fremdeles da foreldrene kom hjem fra arbeid. Utpå ettermiddagen våknet de og gikk omkring som i svime med underlig mørke øyne det ikke var mulig å møte

uten å grøsse. Og stemmene deres hadde blitt dypere i løpet av døgnet. Ingenting var som det pleide på Sørøya i midten av juni. Og det måtte være noens skyld. Presten gikk til legen og legen og presten gikk til bensinstasjonseieren og

kafèbestyreren og pensjonatvertinnen og fiskemottaket og noen mener også at

postbestyreren var med, men det er tvilsomt. Da runden var gått var de enige om å troppe opp på skolen tirsdag morgen og avkreve Helga Brun en forklaring. Men da de våknet om morgenen tirsdag var ungene ute av sengene og hadde løpt til skolen uten frokost. De var helt ute av utålmodighet for å høre hva Helga Brun mente om besvarelsene. (Liten pause)

De satt som på nåler da Helga kom inn med bunken under armen. I det hun

skulle til å åpne munnen, raste bygdas voksne menn med presten og legen i spissen og krevde å få stiloppgavens ordlyd. (Liten pause.)

Hvorfor jeg er ulykkelig, sa Helga Brun rolig. Pause

ELLINOR

Hvorfor jeg er ulykkelig? RUDOLF

Hvorfor jeg er ulykkelig. De voksne stod perplekse i noen sekunder, i seks

sekunder nøyaktig. Og så løp de fram med armene utstrakte mot bunken og


barna, som forstod hva som skjedde løp også med utstrakte armer og hyl og

klynking og de voksne bannet og sparket og slo. Det var en mølje av alle mot alle. Hundre hender strakt ut mot de sårbare papirer som ble revet i filler og biter

mellom fryktsomme febrile fingre. Og barna stakk bitene i munnen og svelget! På mindre enn ett minutt var bunken pulverisert av samme ønske fra alle involverte, nemlig tilintetgjørelse. Pause ELLINOR

Ingen fikk lest dem? RUDOLF

Bare Helga Brun hadde lest dem, Det ble straks og på stedet besluttet at hun var oppsagt og skulle sendes bort med første båt. Men barna? Sa noen. Barn er barn og skal fortelles eventyr om kvelden og glemmer heldigvis like fort som de

vokser. Så dro de Helga ned til brygga og betalte billetten med båten hele den

lange veien til Alta der hun kom fra. De hørte aldri fra Helga og verden gikk sin

gang. Og neste sommer kom tilforlatelige Ågot på femti til sommerskolen og ga barna på Sørøya stiloppgaven : Den største fisken far har fisket. Folk pustet ut. Faren var over.

Ellinor og Rudolf sitter i stillhet. RUDOLF

Og resten kan du sikkert tenke deg selv. Ellinor reiser seg. Men setter seg igjen. ELLINOR

Men, de brevene til Helga. Skrevet lenge etterpå. De fra Drammen? RUDOLF


Ja, de ja. De ja.

Men hva med Postdirektivet? ELLINOR

Postdirektivet? Rudolf setter øynene i Ellinor.

RUDOLF

Det er alvor. ELLINOR Ja.

RUDOLF

Det er enten liv eller død. ELLINOR Ja.

RUDOLF

I hvert pust, i hvert skritt, i hvert vedtak. ELLINOR Ja.

RUDOLF

Det er ikke umulig å være like alvorlig i det lille som i det store. I detaljen som i perspektivet. ELLINOR Nei.


RUDOLF

Hvis du vil ha et lett liv, er det bare å gjøre deg ubetydelig. Å mene noe i dag og noe annet i morgen og noe tredje til uken og gjøre deg selv til flere og dele deg

opp og ha en mening anonymt og en annen med navn, og en muntlig og skriftlig og en på nett og en annen i butikken og en tredje som kjæreste, en fjerde som

kommunikasjonsrådgiver, en femte som privatperson og en sjette hos Postkom, ja da skal du se at alle vanskeligheter forsvinner.

Ellinor lukker øynene og begynner å gråte. Rudolf legger en hånd på skulderen hennes. Ellinor hikster en stund før det går over. Rudolf gir henne et ark. Det er en kopi av brevet til Helga Brun. RUDOLF

Jeg fikk lov til å ta den. Av Helga Brun. ELLINOR

Av Helga? RUDOLF

Av selveste Helga Brun, på dødsleiet. Da hun hadde lest det, kunne hun rolig sovne inn. Brevskriversken var en av elevene fra Helgas uke på Sørøya. ELLINOR

Kjære Helga Brun. Det er mer enn førti år siden, men jeg kan ikke glemme det som skjedde. Jeg skriver til deg nå for å takke for stiloppgaven. Jeg hadde vært så alene. Så avvist av meg selv, men forstod det ikke. Så skrev jeg oppgaven og noe løsnet i meg og prosessen var i gang. Mot å forsones med meg selv, min ulykke, mine svakheter og min styrke og så ta ansvar for meg selv. Og forsones med det menneskelige vilkår på Jorden og ta livet som en gave og gyve løs på det. Det er oppgaven. Og den skal man være glad for og ta på det største alvor. Det var sommeren sekstisyv og jeg tok det første trinnet på trappen opp fra kjelleren. Det


er sü mange som bor i kjelleren hos seg selv, til tross for at det er ledig i de øverste etasjene der utsynet er vidt og perspektivet betydelig og der frykten for framtiden og det ukjente kan forvandles til forventning. Din for alltid hengivne E.J. Drammen.


Ellinor og Stein hjemme hos Stein etter en skitur til Ullevålseter. De er svette. Tar av seg skiklærne og står i bare ullundertøy.

ELLINOR Herregud, det var stappa.

STEIN Stappa?

ELLINOR Jeg ville liksom si noe til deg da vi spiste vafler. Men det var jo umulig.

STEIN Hva ville du si?

ELLINOR At jeg. At du. Du finnes.

STEIN Ja. Ja?

ELLINOR


Jeg ville spørre om tettheten plaget deg. Men det var jo så tett, at jeg ikke kunne spørre om det.

STEIN Ok. Men hva sier du?

ELLINOR Hva?

STEIN Skal vi lage steik?

ELLINOR Det gjør vi.

STEIN Du kan dusje, jeg begynner.

Ellinor går i dusjen. Ellinor kommer ut igjen fra dusjen og inn på kjøkkenet med vått hår. Stein har gjort klart nesten alt.

ELLINOR (stryker Stein på ryggen) Hva kan jeg gjøre?


STEIN Du kan lage dressing.

Stein går i dusjen. Ellinor lager dressing. Får syn på brevet på kjøkkenbordet og stivner.

STEIN roper fra badet Skal vi se en film etter maten?

ELLINOR Hva? En film? Ja, hvilken da?

STEIN The Reader?

ELLINOR Ok. The Reader.

Stein og Ellinor etter maten. De sitter på sofaen med rødvin og ser filmen The Reader. Stein lever seg veldig inn i filmen Stein begynner å gråte, men Ellinor ser det ikke før han hulker.

ELLINOR Oj, oj da. Men hva er det?


STEIN Det er så trist.

ELLINOR Men Stein da, uffda.

Ellinor holder rundt Stein. Stein hulker.

ELLINOR Det er jo bare en film. Du? Du er i hvertfall ikke en stein.

Stein snyter seg. Rister gråten av seg.

STEIN Jeg bare gråt jeg.

ELLINOR Ja, det gjorde du.

STEIN Jeg vet ikke. Jeg tenkte på den første middagen vår. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tenkte på det du sa.


ELLINOR Hva sa jeg?

STEIN Da jeg sa at jeg alltid hadde lurt på hvor eventyret mitt ble av. Det lurer jeg litt på fremdeles.

ELLINOR Ikke begynn å gråt igjen da.

STEIN Og du sa at du også hadde ventet på at eventyret ditt skulle begynne. Men du hadde ventet så lenge og forgjeves, at du hadde sluttet å tro på eventyr.

ELLINOR Åh, ja. Det sa jeg ja.

Liten pause. De holder rundt hverandre i stillhet.

STEIN Ble du trist også nå?

ELLINOR Jeg vet ikke.


Utdrag 4 fra manus Monolog 1 ELLINOR Hva er situasjonen? Det spør vi firmaene som hyrer oss. Det spør vi for å lage en situasjonsanalyse som de kan kjenne seg igjen i slik at de kan bestille en dyr handlingsplan. Takk for alt. Presten sa noe gjenkjennelig, vi sang noe gjenkjennelig, vi ble stående på trappen, var det med sovemedisinen offisielt? Middag med kjæresten, herregud, det er da noe å glede seg over, herregud, det er da noe å glede seg over? Byen en lørdag formiddag i slutten av november, mennesker bøyd mot kulda, presset i brystet, det enerverende lyset i forretningene, tausheten på t-banen, de syke og redselen for å bli syk. Å bli som dem. Jeg avskyr min egen avsky. Jeg avskyr den! Hva jeg ønsker meg til jul? Jeg vet ikke.

Dialog 1 ELLINOR Jeg opplevde noe rart i Alta jeg.

STEIN Ja?

ELLINOR Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

STEIN


Ja?

ELLINOR Nei, altså, jeg mangler ord.

STEIN Ja?

ELLINOR Det skjedde noe rart. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Jeg mangler ord.

STEIN Det forstår jeg.

ELLINOR Er du fornøyd med arbeidet? Med jobben din i banken?

STEIN Det spørs hva du mener med fornøyd.

Stillhet. Stein klemmer armen til Ellinor.

ELLINOR Hva ville den optimale jobben være? Hva drømmer du om?


STEIN Det er jo det. Det er jo det at jeg ikke drømmer om noe.

Pause.

ELLINOR Det er sĂĽ mange som bor i kjelleren hos seg selv.

STEIN Hva?

ELLINOR Jeg skal skrive et brev til deg.

STEIN Et brev?

ELLINOR Et godt gammeldags brev.

Monolog 2 Ellinor skriver brev.


ELLINOR Kjære Stein. Det kjennes som om livet mitt er for banalt for fortvilelsen min. At forholdet vårt er for trivielt og lite lidenskapelig for fortvilelsen vår. Hva skal vi gjøre med den fortvilelsen hvis livene våre er for små til å romme den? Fornekte fortvilelsen og neglisjere det bankende hjertet? Forbli uenige med oss selv og i kamp med oss selv framfor å innse at det er mye vi aldri vil forstå med forstanden og prøve å leve med det som ikke går opp. Med at det viktigste kanskje bare kan anes og lære hjernen opp til å kaste lys over hjertets liv og hjelpe oss til å leve med motsigelser som ikke kan oppheves. Åpne for at det å være et ganske alminnelig menneske er stort og mer enn stort nok og i meste laget og når vi først er det burde vi være det i takknemmelighet og med fynd og klem framfor å skamme og lamme oss.

Ellinor stopper å skrive. Puster en lang utpust. Ser på det hun har skrevet. Og krøller arket sammen. Tar fram et nytt ark. Ser på det lenge. Så tar hun pennen til arket og skriver.

ELLINOR Jeg er glad i deg. (Pause)

24. Dialog 2 STEIN


Takk for Postman Patboka. Truls vil bli postmann nå. Han har skrevet et takkekort til deg.

ELLINOR Åh takk, så fint.

STEIN Det engasjerte deg det der postdirektivet.

ELLINOR Det ble liksom så virkelig for meg. Virkeligere en ByggBo og særlig Ekte Vare.

STEIN Hva mener du?

ELLINOR Det er det som er vanskelig å forklare.

STEIN Du kan jo forsøke. Det er jo bare meg.

ELLINOR Bare deg?

De kysser.


ELLINOR Brev er mer enn bare brev.

STEIN Jeg har akkurat fått et brev jeg.

ELLINOR Ja, det har du. Det tenkte jeg ikke på. Jeg mener, det var ikke det brevet jeg tenkte på.

STEIN Hvilket brev tenkte du på?

ELLINOR Jeg tenker på et brev jeg har lagt merke til du har vært så redd for at jeg skal se. En gang jeg kom hjem til deg, så gikk du i forveien og gjemte det

STEIN Å det.

ELLINOR Hva var det med det da?

STEIN


Det er pinlig.

ELLINOR Fordi?

STEIN Jeg er jo ikke så god til å kommunisere. Du kan si det slik at jeg trenger en kommunikasjonsrådgiver.

ELLINOR He-he.

STEIN Altså. Greia er. Det er det at. Enkelte ganger, hvis jeg er i villrede og er forvirret, skriver jeg brev til meg selv.

ELLINOR For å støtte postvesenet?

STEIN He-he. Nei. Fordi når jeg formulerer meg som om jeg ikke er meg, så finner jeg ordene. Later som jeg er en annen. Da formulerer jeg meg klarere. Og så sender jeg det til meg selv for å se hva jeg mener.

ELLINOR


Men du kunne ikke bare skrive det på et ark og legge det bort og hente det fram igjen?

STEIN Har prøvd det også. Det er ikke det samme. Jeg må gjennom det der med konvolutt, frimerke, postkasse. Det virker. Det gjelder å finne noe som virker.

ELLINOR Så det brevet du stakk i lommen, det var fra deg til deg?

STEIN Ja.

Pause.

STEIN Jeg innbiller meg at vi befinner oss på samme sted. At vi sliter med det samme. At det vi ikke får til, det er det samme.

ELLINOR Tror du det?

STEIN Ja.


ELLINOR Hva stod det i brevet da?

STEIN Det at vi sliter med det samme og noe sånt som at jeg ikke skulle slippe deg. Bare bedre formulert selvfølgelig. Det var jo brevskriveren som formulerte det. At jeg ikke skulle slippe deg.

Monolog 3

EPILOG

ELLINOR Noen må bruke de store ordene. Det vrimler av fine ord. Går inflasjon i fine fraser. Men de store ordene glimrer med sitt fravær. De er funnet opp i sin tid


av ganske alminnelige dødelige mennesker. Uendelig, erkjennelse, forsoning, frihet, likhet og brorskap. Med flere. Jeg er glad i deg. Det var en gang den dagen jeg fant dagboken min fra 2000. 1Eller var det den dagen Dag dro? Da han gjorde det drastiske, å dra. Viste meg at det var mulig å gjøre noe drastisk, å dra. Jeg forstod at jeg også ville det drastiske. Dra. Eller var det den dagen Dag døde? En vanlig dag. Jeg stod opp. Laget kaffe. Satte på maskinen. Begynte på nummeret til ByggBo. Så ringte Rolf og ba meg komme. Så var Dag dratt. Så var Dag død. Og jeg på en måte død, men i live og for å forbli levende måtte jeg foreta meg noe. Kjære Truls. Takk for takkekortet for Postman Pat boka. Det er et modig valg å bli postbud. Det gjelder å være modig, i det store og i det små.



Pedogogisk materiell for Leve posthornet!