Issuu on Google+

Ă…rsrapport 2012 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS


Innhold Side 3

Forord

Side 5

Innsamling og gjenvinning av avfall

Side 14

Styrets ĂĽrsberetning og regnskap

Side 29

Revisors beretning

Side 32

Eiermelding fra styret i RfD

Side 38

Miljøregnskap


Renovasjonsselskapet for Drammensregionen

Forord Det har nå gått 10 år siden RfD overtok ansvaret for renovasjonstjenesten i Drammensregionen, og mye godt har skjedd i løpet av disse årene. Innbyggerne blir stadig flinkere til å kildesortere, og avfallet blir utnyttet bedre og bedre. Avfall er ikke lenger noe som skal bli «borte», men det blir stadig større forståelse for at dette er en viktig ressurs med betydelig verdi. Sorterte avfallstyper som matavfall, papiravfall, plastemballasje m.m., utgjør nå hele 68 % av alt avfall vi samler inn i Drammensregionen. Aldri før har utsorteringen vært høyere, og aldri før har utnyttelsen av avfallet vært bedre. Det er en svært gledelig utvikling for alle som er opptatt av miljø at avfall kan bli til nye materialer, drivstoff for busser eller elektrisk energi. Økt kildesortering er bra både for miljøet og for økonomien. Ved å sortere ut avfallstyper som har positiv verdi, bidrar innbyggerne til at råstoffene kan omsettes og utnyttes som råvarer. Økte inntekter og reduserte kostnader har nå gjort at alle RfDs eierkommuner har satt ned renovasjons­ gebyret i 2013. Dette til tross for at avfallsmengdene øker. Selv om mye positivt har skjedd innenfor miljø og avfallsbehandling, har vi fortsatt noen betydelige utfordringer foran oss. Et prosjekt gjennomført i 2012 har avdekket at avfallsmengdene kommer til å øke raskere enn befolkningsveksten. I takt med vår velstandsutvikling produseres stadig mer avfall, til tross for at myndighetene arbeider for avfallsminimering. Allerede om noen få år vil vi få kapasitetsproblemer på våre gjenvinningsstasjoner, og det vil bli behov for nye og mer effektive innsamlings­ordninger. Det kommer til å bli nødvendig med betydelige tiltak og investeringer i årene som kommer. Heldigvis er RfD godt forberedt på dette, og arbeidet med slike tiltak er allerede i gang. 2012 ble også året da RfD tok skrittet inn i den elektroniske kundedialogen. Nettsidene ble mobil­ tilpasset, oppslag etter hentedager ble lagt ut på nett, og sosiale medier ble tatt i bruk i kunde­ dialogen. Dette har blitt svært godt mottatt av publikum. Lansering av en mobilapp vil nå gjøre det enda enklere for innbyggerne å finne frem til viktig informasjon om avfallshenting eller levering. Vi går spennende tider i møte.

Johan Remmen daglig leder

Årsrapport 2012

3


Innsamling og gjenvinning av avfall

Matavfall blir blant annet brukt til produksjon av biogass. I 2012 ble det samlet inn ca. 10 000 tonn matavfall i Drammensområdet, dette tilsvarer biogass til 20 busser som tilsammen kjører 1 000 000 km i året. (Kilde: Utregninger av Asplanfor ViakDrammensregionen basert på tall fra sortere.no) Renovasjonsselskapet IKS Årsrapport 2012

4


Innsamling og gjenvinning av avfall

INNSAMLING OG GJENVINNING AV AVFALL Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) er et interkommunalt selskap eid av ni kommuner i Buskerud og Vestfold: Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. RfD forvalter renovasjonstjenestene på vegne av eierkommunene og samler inn avfall fra husstandene i regionen. RfD skal tilby en renovasjonstjeneste som møter miljøkrav, er kostnadseffektiv og brukervennlig. RfD skal levere en bærekraftig renovasjonstjeneste basert på avfallsforebygging, ombruk, kildesortering og gjenvinning. Vi arbeider for å etterleve nasjonale avfallsmål for gjenvinning av avfallet på best mulig måte for miljøet.

Kildesorteringsordningen Avfall er en ressurs som brukes til å lage nye produkter. Å gjenvinne avfallet forurenser mindre enn å lage produkter av jomfruelig materiale. Skal vi kunne gjenvinne avfallet til nye produkter, må vi holde de forskjellige råstoffene fra hverandre. Derfor må alle innbyggerne kildesortere. Avfallet fra husstandene i Drammensregionen samles inn hjemme, fra returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Omtrent halvparten av avfallet hentes hjemme, nesten halvparten leveres på gjenvinningsstasjonene og en liten andel leveres på returpunktene. RfD samler årlig inn omtrent 100 000 tonn avfall fra husstandene i Drammensregionen. Hjemme hos husstandene henter RfD fire avfallstyper: matavfall, restavfall, papiravfall og plastemballasje. I tillegg har noen av kommunene innsamling av hageavfall. På returpunktet leverer innbyggerne glass- og metallemballasje og plastemballasje til gjenvinning. Der kan de også levere klær og sko til ombruk. RfD har 150 returpunkter i regionen. På gjenvinningsstasjonen leverer innbyggerne alle typer husholdningsavfall, bortsett fra matavfall som kun hentes hjemme. RfD har syv gjenvinningsstasjoner i regionen. Antall besøkende på gjenvinningsstasjonene har økt kraftig de siste årene. Siden RfD ble dannet i 2002 er antall besøkende mer enn doblet. I 2012 hadde de syv gjenvinningsstasjonene i Drammensregionen i underkant av 350 000 besøkende.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

5


Innsamling og gjenvinning av avfall

Innsamlet mengde avfall, tonn 102 042 104 370

54 102 45 456

2011

56 964

44 300

2012

Hjemme

2 484

2 385

2011

2012

2011

Returpunkter

2012

Gjenvinningsstasjoner

2011

2012

Totalt

Innbyggerne i Drammensregionen kan benytte seg av alle gjenvinningsstasjonene til RfD. Levering av avfall koster ikke noe ekstra for innbyggerne, dette er inkludert i renovasjonsgebyret. Mange innbyggere benytter seg av dette tilbudet. Spesielt er gjenvinningsstasjonen på Lindum i Drammen mye benyttet, også av innbyggere fra andre kommuner. Antall besøkende på gjenvinningsstasjonene 119 453

DRAMMEN

130 505 39 890

lier modum

28 721 28 570 20 370

nedre eiker

82 934 90 588 39 586

Røyken sande svelvik

37 153 20 111 18 652 15 222 15 552 2011

2012

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

6


Innsamling og gjenvinning av avfall

AVFALL SOM RESSURS Tidligere handlet avfallsbehandling om å kvitte seg med noe. I dag handler det mer om å utnytte de ressursene som finnes i avfallet. Det kan enten være å utnytte energien i materialene, eller å bruke avfallet til å lage nye produkter. Dette er viktig for miljøet, fordi det forurenser mindre å gjenvinne enn å produsere nye materialer fra naturressurser. Kildesortering gir mulighet til å materialgjenvinne avfallet. I 2012 ble hele 68 prosent sortert av innbyggerne og benyttet til råstoff for nye materialer eller drivstoff og energi. Hele 49 prosent av husholdningsavfallet ble materialgjenvunnet til nye produkter. Dette er en økning på 2,7 prosentpoeng fra året før. Slik utnyttelse er svært positivt for miljøet, noe som også fremgår av RfDs miljøregnskap (se side 38). Også energigjenvinningen økte fra 2011 til 2012, med 0,9 prosentpoeng. Den totale gjenvinningsgraden er dermed oppe i hele 98,4 prosent, noe som er godt over landsgjennomsnittet. Husholdningsavfall 2012: Behandlingsmåte og sorteringsgrad Annet (deponi, ombruk annen behandling) 1720 tonn 2%

Material­ gjenvinning

49 %

51 126 tonn

Restavfall

Energi­ utnyttelse

32 %

33 398 tonn

49 %

51 525 tonn

Sortert avfall

68 %

70 972 tonn

Behandlingsmåtene

Sorteringsgrad

Økningen i senere år skyldes først og fremst nye behandlingsmuligheter for avfall som tidligere ble lagt på deponi. Deponering av avfall, som tidligere var en vanlig behandlingsform, foregår nå kun unntaksvis, og da med avfallstyper som krever spesialbehandling.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

7


Innsamling og gjenvinning av avfall

Antall tonn per avfallstype 33 765 33 387

Restavfall 13 872 15 065

Trevirke

13 553 12 912

Papiravfall Hageavfall

8 925 10 007

Matavfall

10 084 9 680

Rene masser (som jord, stein, leca)

6 750 7 425

Metaller

3 741 3 835

Farlig avfall

2 805 3 526 2 675 2 554

EE-avfall Glass- og metallemballasje

2 314 2 243

Plastemballasje

1 556 1 517

Gips

1 025 1 249

KlĂŚr, sko og tekstiler

520 493

Bildekk

398 400

2011

2012

Avfallsmengder og sorteringsgrad 120 000 100 000 80 000

56 %

55 %

56 %

2004

2005

56 %

57 %

57 %

60 %

2006

2007

2008

2009

60 %

2010

67 %

68 %

2011

2012

60 000 40 000 20 000 0

2003

Sortert

Restavfall

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Ă…rsrapport 2012

8


EE-avfall: I 2012 ble det samlet inn ca. 2 600 tonn elektriske og elektroniske produkter i Drammensområdet. Metall, plast, glass og farlig avfall blir sortert ut. I snitt blir 90-92 prosent av EE-avfallet materialgjenvunnet. Resten blir brent under høy temperatur som uskadeliggjør farlige miljøgifter. (Kilde: Utregninger Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012 av Asplan Viak basert på tall fra sortere.no)

9


Innsamling og gjenvinning av avfall

HVA BLIR AVFALLET TIL? Avfall som materialgjenvinnes inngår som råstoff til nye produkter.

Papiravfall Papiravfallet som samles inn er en blanding av aviser, drikkekartong, pizzaesker og bølgepapp osv. Papir, kartong og papp blir ettersortert maskinelt for en optimal utnyttelse. Hver for seg blir papir, kartong og papp kuttet opp i mindre biter og bløtlagt. Plastbelegg, korker og aluminium blir fjernet. Papirmassen inngår som råstoff til nye papirprodukter. Kopipapir, eggekartonger og aviser er eksempler på papir vi bruker mye av, og som er laget av resirkulert papir. Ved å gjenvinne papiravfall reduseres behovet for hogst av skog, og forbruk av energi til papirproduksjon.

Hageavfall RfD har mottak av hageavfall på alle gjenvinningsstasjoner, og i tillegg en årlig innsamling fra husstandene i fem av kommunene. Hageavfallet som kommer inn til RfD blir kvernet og kompostert. Dette blir til nye jordpro­ dukter som selges til bruk i hage og park.

Matavfall Matavfallet fra Drammensregionen blir benyttet som råstoff til biogass­ drivstoff. Produksjon av biogass til erstatning for fossilt drivstoff regnes for å være den beste ressursutnyttelse som er mulig å oppnå for matavfall. Biogass fra vårt matavfall benyttes som drivstoff for busser i Sverige. Ordfø­ rerne i RfDs eierkommuner har foreslått for Buskerud fylkeskommune at det utredes bruk av biogass som drivstoff for busser også i Drammensregionen.

Glass- og metallemballasje Glass- og metallemballasje leveres samlet, og blir maskinelt ettersortert i Fredrikstad. Glasset blir sortert videre i ulike farger, før det blir benyttet til råstoff i nye produkter. Resirkulert glass brukes både til byggematerialer, isolasjon og nye glassprodukter. Metallet smeltes om til nye metallpro­ dukter. Det er svært energibesparende å gjenvinne glass og metall. Ved å gjenvinne aluminium bruker man eksempelvis bare 5 prosent av energien som kreves for å utvinne nytt aluminium.

Trevirke Trevirke er et materiale som egner seg godt til energiutnyttelse. Trevirke fra Drammens­regionen energiutnyttes ved forbrenning. Trevirke som leveres på gjenvinningsstasjonene blir sortert etter type, kvernet til flis og benyttet til ulike brenselprodukter.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

10


Innsamling og gjenvinning av avfall

Plastemballasje Plastemballasje fra husholdninger er for eksempel sjampoflasker, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer. Plastemballa­ sjen samles inn og presses før den fraktes til store sorteringsanlegg. Omtrent halvparten av plasten gjenvinnes i Sverige, resten i Tyskland. Plasten vaskes, sorteres i ulike kvaliteter og omdannes til råstoff for nye plastprodukter (gra­ nulat). De enkelte plastkvalitetene blir deretter solgt videre til plastindustrien, som bruker dette i sin produksjon. Produkter som lages av resirkulert plast er for eksempel takrenner, fleecegensere og støyskjermer.

Restavfall Restavfall er alt avfall som er igjen når det som kan gjenvinnes er sortert ut. Tidligere var det vanlig å deponere dette avfallet på ”fyllinger”, men i våre dager blir også restavfallet utnyttet. Restavfallet som samles inn i Drammensregionen sendes til forbrenningsanlegg som produserer elektrisk kraft (energiutnytting ved forbrenning).

Farlig avfall Avfall som inneholder stoffer som er farlige for mennesker, dyr og natur defineres som farlig avfall. Det er særdeles viktig for miljøet at dette avfallet blir skilt ut fra restavfallet. De farlige stoffene blir da behandlet på den måten som er best egnet for den enkelte avfalls­typen. Noen av stoffene kan brennes på høy varme, noen stoffer kan brukes på nytt, mens andre ikke har annen egnet sluttbehandling enn forsvarlig deponering. På denne måten får vi de farlige stoffene ut av kretsløpet.

Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) inneholder miljøfarlige stoffer. EEavfallet må derfor miljøsaneres, slik at de farlige stoffene tas ut av krets­ løpet. Dette behandles på forsvarlig måte. Deretter blir metaller, glass og plast i produktene sortert og gjenvunnet.

OMBRUK RfD har lagt til rette for ombruk på seks av gjenvinningsstasjonene. Her kan de besøkende sette fra seg brukte ting de mener andre kan ha bruk for, istedenfor å kaste dem. Dette er et populært tilbud, som mange benytter seg av. I tillegg samler RfD inn klær og sko fra returpunkter og på gjenvin­ ningsstasjonene. Klær og sko som er hele og rene blir solgt i bruktbutikker. Interessen for brukte klær og sko er stor, og det har i senere år kommet flere parallelle innsamlingsordninger fra andre aktører.

AVFALLSMINIMERING Selv om avfallet som samles inn i Drammensregionen har en høy grad av kildesortering og gjenvinning, er det aller beste for miljøet å lage mindre avfall. RfD bidrar derfor aktivt med informasjon om hvordan forbrukeren selv kan minimere sitt avfall. Dessverre ser det ut til at avfallsmengdene følger velstandsutviklingen, og øker i takt med denne. Dette er det vanskelig for RfD å påvirke lokalt.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

11


Innsamling og gjenvinning av avfall

FREMTIDENS KILDESORTERING Siden oppstarten av kildesortering i Drammensregionen, har det vært en rivende teknologisk ut­ vikling. Drammensregionen står foran en forventet vekst i folketall, samtidig som vår velstands­ utvikling gir stadig økte avfallsmengder. Dagens gjenvinningsstasjoner vil ikke ha kapasitet til å håndtere disse mengdene, og det er også behov for endringer i innsamlingsordningene for å optimalisere tilbudet. RfD har i 2012 gjennomført prosjektet Fremtidens kildesortering i Drammensregionen. Prosjek­ tet ble initiert av representantskapet i RfD. Styret ble da bedt om å legge frem en sak der hel­ heten i kildesorteringssystemet skulle evalueres og synliggjøre hvordan utviklingen videre burde være for å ivareta behovet for økt kildesortering. Kommunikasjonsarbeidet i RfD skulle trekkes aktivt inn i dette prosjektet. Formålet med prosjektet Fremtidens kildesortering var å avdekke mulige alternativer og valg av løsninger. Prosjektet munnet ut i en rekke vedtak, fattet av representantskapet i RfD. De viktigste vedtakene er bygging av nye gjenvinningsstasjoner, henting av glass- og metallemballasje hjemme samt satsing på elektronisk kommunikasjon med innbyggerne.

Nye gjenvinningsstasjoner Det skal bygges tre nye gjenvinningsstasjoner i regionen. Det skal legges stor vekt på at de nye stasjonene skal være brukertilpassede. De øvrige stasjonene skal beholdes, med kun nødvendige opprustinger. Det skal også bygges to nye omlastingsstasjoner.

nye henteordninger I fremtiden skal glass- og metallemballasje hentes hjemme hos husstandene, istedenfor at det må leveres på returpunktene som nå. Dette gjør det enklere for innbyggerne å kildesortere glass og metall. Som følge av dette, vil det ikke lenger være behov for returpunktene, som legges ned. Det vil fortsatt være et tilbud om levering av brukte klær og sko på gjenvinningsstasjon­ene, i tillegg til at det finnes et marked for dette blant ideelle og kommersielle organisasjoner.

Kommunikasjon Det skal i større grad satses på elektronisk dialog med innbyggerne. For at det skal bli enklere å kildesortere, skal det innføres et logisk fargekodesystem for avfallsordningen. Det skal settes større krav til norskkunnskaper blant alle ansatte hos RfDs underleverandører av tjenester. RfD skal bidra til at eierkommunene når sine miljø- og klimamål.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

12


Papir og papp blir benyttet til produksjon av nytt papir. I 2012 ble det samlet inn ca. 13 000 tonn papir, papp og drikkekartong i DrammensomrĂĽdet, som tilsvarer papirmengden i en sammenhengende rekke med A4-ark ca. 70 ganger rundt jorda. (Kilde: Utregninger av Asplan Viak basert pĂĽ tall fra sortere.no)

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Ă…rsrapport 2012

13


Styrets årsberetning og regnskap

Styrets årsberetning og regnskap

RfDs styre i 2012 (fra venstre) George Fulford, Kristin Ørmen Johnsen, André Tangerud, Målfrid Høivik og Per Håvard Kleven.

1. Styrets sammensetning Styret har i 2012 bestått av: George Fulford, styrets leder Kristin Ørmen Johnsen, nestleder Målfrid Høivik, styremedlem André Tangerud, styremedlem Per Håvard Kleven, styremedlem Mette Jansen, observatør Det er avholdt 8 styremøter.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

14


Styrets årsberetning og regnskap

2. Oppsummering Årets regnskap viser i 2012 et svært godt økonomisk resultat. Selskapet har oppnådd gunstigere priser enn budsjettert, både på innsamling og avsetning. Abonnentenes innsats med å kilde­ sortere avfall slik at det blir mest mulig rene råstoffer, har bidratt til at selskapet har hatt betydelige inntekter knyttet til materialgjenvinning utover budsjett. Det store overskuddet betyr at den faktiske kostnaden ved tjenesten har vært lavere enn abonnentene er blitt belastet. Med bakgrunn i dette har styret anbefalt samtlige kommuner å sette gebyret ned i 2013 med i gjennomsnitt 10 %.

3. Representantskap Representantskapet består av politisk valgte representanter fra hver av de ni eierkommunene. Ordfører i Lier kommune, Helene Justad, er leder av representantskapet. Det har vært avholdt 2 møter i representantskapet i 2012.

4. Eierforhold, selskapsform og formål Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) er organisert som et interkommunalt selskap. Selskapet eies av kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken og Lier. Selskapet skal oppfylle kommunenes forpliktelser knyttet til husholdningsavfall etter Forurensningsloven, gjeldende selskapsavtale og eierstrategi. I korthet innebærer dette: • RfD skal bidra til å bevare et fysisk miljø som er rent og helsemessig sunt i Drammensregionen, og oppfylle kommunenes forpliktelser knyttet til avfall etter Forurensningsloven. RfD skal, innen rammen av formålet og eierstrategi, arbeide for å realisere både lokalt og globalt forankrede miljømål. • RfD skal være et felles forvaltnings- og bestillerorgan for de deltagende kommuner. RfD skal også legge til rette for en effektiv forvaltning av den renovasjonsmessige egenproduksjon som overtas fra kommunene. Selskapets forretningskontor er i Drammen. Selskapet har fastlagt strategiske mål for perioden 2010 til 2013 basert på selskapets visjon som er: «Landets beste kildesorterere». Selskapets kjerneverdier er å være: • imøtekommende • troverdig • leveringsdyktig Selskapets strategiske mål er knyttet til følgende forhold: • Selskapets virksomhet skal møte de fastsatte miljøkrav. • God sorteringskvalitet gjennom motivasjon av husstandene for aksept av kildesorteringsordningen. • Kundetilfredshet ved et brukervennlig avfallssystem. • En kostnadseffektiv renovasjonstjeneste. • Selskapet skal være en synlig samfunnsaktør. Styret rapporter oppnåelse av disse mål hvert år til selskapets eiere. Selskapet har fastsatt etiske regler for virksomheten. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

15


Styrets årsberetning og regnskap

5. Selskapets virksomhet Selskapet forestår ikke selv produksjon av renovasjonstjenesten, men det tegnes avtaler med underleverandører slik at det i sum bygges opp et renovasjonstilbud til husstandene. Renovasjonsansvaret omfatter innsamling, transport og avsetning av husholdningsavfall i eierkommunene fra husstander, returpunkter og gjenvinningsstasjoner. I de 9 eierkommunene er det ca. 85 000 husstander og hytter, 150 returpunkter og 7 gjenvinningsstasjoner. I tillegg driver RfD en begrenset virksomhet med innsamling og behandling av næringsavfall, i det alt vesentlige knyttet til skoler og barnehager. Innsamling av avfall fra skoler og barnehager er i henhold til gjeldende forskrift definert som næring.

6. Redegjørelse for fortsatt drift Forutsetningen for fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet for 2012 er satt opp under denne forutsetning. Omfanget av næringskunder er regnet som lavt og representerer etter styrets vurdering ingen økonomisk risiko. Regnskapsførsel knyttet opp til næringskunder holdes adskilt fra selvkostregnskapet for husholdningsavfall.  

7. Arbeidsmiljø og likestilling

Selskapet hadde ved årets utgang 20 ansatte. Fordelingen blant de ansatte er 15 kvinner og 5 menn. Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i bedriften er godt. Totalt fravær utgjør 4,44 %, hvorav 2,37 % er korttidsfravær. Det arbeides løpende med arbeidsmiljø og sykdomsforebyggende tiltak. Det er i 2012 inngått avtale med St. Joseph BHT for å få bistand til dette arbeidet. Selskapet tilstreber likestilling mellom kjønnene og det praktiseres lik lønn for likt arbeid hensyntatt alder og erfaring. Av styrets 5 medlemmer er 2 kvinner. De ansattes observatør i styret er kvinne. Av ledergruppens 6 medlemmer er det 3 kvinner og 3 menn. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak i forbindelse med likestilling. RfD er en IA-bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Det har ikke inntrådt skader eller ulykker i 2012.

8. Miljørapportering Den daglige virksomheten skjer ved ordinær kontordrift. Kontordriften forurenser ikke det ytre miljøet. Som ansvarlig for å levere en renovasjonstjeneste til ca. 80 000 husstander, benyttes under­ entreprenører. Det er et betydelig transportinnslag i dette arbeidet. Ved anbudskonkurranser søkes det derfor aktivt etter leverandører som kan dokumentere gode og rasjonelle transportløsninger hvor miljøhensyn tillegges betydelig vekt. Sluttbehandling av den totale innsamlede avfallsmengde skjer etter anbudskonkurranse på en miljømessig forsvarlig måte. I anbudene stilles det krav til gode og miljøvennlige løsninger. RfD har utarbeidet en egen miljørapport med klimaregnskap for 2012. Modellen lagt til grunn for dette regnskapet gir også beslutningsstøtte for vurdering av endringer i tjenesten sett ut fra et miljøog klimaperspektiv. Styret prioriterer aktivt å realisere de miljømål som eier og samfunn setter for selskapets virksomhet. Det skjer blant annet ved systematisk å videreutvikle en moderne kildesorteringsordning. Styret utarbeider hvert år et eget miljøregnskap.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

16


Styrets årsberetning og regnskap

9. Redegjørelse for årsregnskapet og finansiell risiko Det positive resultatet i 2012 skyldes en gunstig kostnadsutvikling og prisutvikling, både på innsamling og avsetning av avfall. Styret har lagt stor vekt på å forbedre budsjett- og prognose­ arbeidet for å bedre kvalitet på dette. Resultatet for 2012 er godt samsvarende med de prognoser styret har forholdt seg til gjennom året. Årsregnskapet for 2012 er gjort opp med et ordinært resultat på kr 39 246 652, som er vesentlig bedre enn det budsjetterte resultatet på kr 15 216 052. Sum driftsinntekter utgjør kr 233 812 931 som fordeler seg slik: • salgsinntekt kr 206 474 728 • annen driftsinntekt kr 27 338 203 Salgsinntektene er gebyrer som innbetales av den enkelte abonnent i de 9 kommuner som er deltakere i RfD. Annen salgsinntekt utgjør hovedsakelig salg av papp og papir, plast, glass og metall. Resultatet av årets drift er et overskudd på kr 39 246 652. Etter avsetning til selvkostfond med kr 36 343 251, fremkommer et resultat på kr 2 903 401. Årets resultat fra næringsabonnenter (i det alt vesentlige skoler, barnehager og offentlige bygg) foreslås avsatt til annen egenkapital som en buffer mot mulige fremtidige tap eller erstatningskrav. Overskudd på husholdningsregnskapet utgjør kr 36 343 251. Det innebærer at husholdningene samlet har betalt for mye for renovasjon i 2012. Beløpet føres mot selvkostfond for hver enkelt kom­ mune, og vil bli hensyntatt ved gebyrberegningene for senere år. For 2013 har styret anbefalt å sette ned renovasjonsgebyret, noe som er blitt tatt til følge av samtlige kommuner ved gebyrfastsettelse. Styret vurderer at selskapets økonomiske og finansielle stilling er tilfredsstillende, og mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Styret mener at den forretningsmessige og finansielle risiko for selskapets virksomhet er lav. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det er ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet for 2012. Det positive selvkostfondet vurderes av styret til å være i samsvar med fremtidige behov for tiltak og investeringer, som vil være betydelige.

10. Fremtidsutsikter En helhetlig vurdering av fremtidig innsamlings-, sorterings- og mottakssystem for avfall ble utredet i 2012. Prosjektet «Fremtidens kildesortering» ble avsluttet og behandlet av representantskapet i november 2012. Det innebærer blant annet nedlegging av returpunkter og opprusting av gjenvinningsstasjoner. Det er gjort viktige beslutninger rundt innsamlingssystem og gjenvinningsstasjoner, med tanke på økte avfallsmengder og ønsker fra brukerne. Vedtakene medfører endringer som vil kreve betydelige investeringer fra RfDs side. Styrets vurdering er at selskapet er godt rustet til å møte disse utfordringene.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

17


Styrets årsberetning og regnskap

11. Eierstyring og selskapsledelse RfD forvalter og drifter en lovpålagt ordning på vegne av eierkommunene, som igjen er knyttet til nasjonale og internasjonale bestemmelser. Dette er rammebetingelser selskapet i liten grad kan påvirke, men som RfD er godt forberedt på. Styret mener at selskapet har en tilfredsstillende organisasjon og ledelse sett opp mot selskapets virksomhet. Kravet til eierstyring er nedfelt i vedtatt eierstrategi.

Drammen, den 11. mars 2013

George Fulford Styreleder

Per Håvard Kleven Styremedlem

Kristin Ørmen Johnsen Nestleder

André Tangerud Styremedlem

Målfrid Høivik Styremedlem

Johan Remmen Daglig leder

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

18


Styrets årsberetning og regnskap

Resultatregnskap Noter

2012

2011

206 474 728

207 457 626

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekter

13

Annen driftsinntekt

13

27 338 203

27 081 595

233 812 931

234 539 221

170 608 455

169 668 442

18 092 585

13 355 585

1

2 812 503

8 700 430

1,7

5 594 470

4 968 140

197 108 014

196 692 598

36 704 917

37 846 623

Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad

6,7

Avskrivninger på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt

2 640 994

1 496 074

Sum finansinntekter

2 640 994

1 496 074

Annen rentekostnad

81 279

176 522

Annen finanskostnad

17 981

31 124

Finanskostnader

Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat

5

ORDINÆRT RESULTAT Til fremføring mot gebyrinntekter senere år

3

ÅRSRESULTAT

99 260

207 646

2 541 734

1 288 428

39 246 652

39 135 051

0

0

39 246 652

39 135 051

36 343 251

36 078 784

2 903 401

3 056 266

OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital

9

SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER

2 903 401

3 056 266

2 903 401

3 056 266

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

19


Styrets årsberetning og regnskap

Balanse pr 31.12.2012 Noter

2012

2011

8 549 164

11 044 493

Anleggsmidler Varige driftsmidler Avfallsbeholdere

1

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm.

1

375 186

692 360

Sum varige driftsmidler

8 924 350

11 736 853

SUM ANLEGGSMIDLER

8 924 350

11 736 853

10 641 256

12 288 721

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer

12

Andre fordringer

10

6 858 287

6 862 637

17 499 543

19 151 358

109 570 815

63 068 076

Sum omløpsmidler

127 070 358

82 219 434

Sum eiendeler

135 994 708

93 956 287

Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

2

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

20


Styrets årsberetning og regnskap

Egenkapital og gjeld

2012

Noter

2011

Egenkapital Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital

8,9

Sum innskutt egenkapital

1 000 000

1 000 000

1 000 000

1 000 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital

12 812 837

9 909 436

Sum opptjent egenkapital

9

12 812 837

9 909 436

SUM EGENKAPITAL

13 812 837

10 909 436

7 537 343

5 043 325

Sum avsetning for forpliktelser

7 537 343

5 043 325

SUM LANGSIKTIG GJELD

7 537 343

5 043 325

19 600 002

13 149 467

1 466 955

1 346 605

GJELD LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser

4

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld

12

Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld

11

9 051 126

15 324 260

Til fremføring mot gebyrinntekter senere år

3

84 526 445

48 183 194

114 644 528

78 003 526

122 181 871

83 046 851

135 994 708

93 956 287

SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

Drammen, den 11. mars 2013

George Fulford Styreleder

Per Håvard Kleven Styremedlem

Kristin Ørmen Johnsen Nestleder

André Tangerud Styremedlem

Målfrid Høivik Styremedlem

Johan Remmen Daglig leder

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

21


Styrets årsberetning og regnskap

Kontantstrøms­analyse 2012

2011

2 903 401

3 056 266

0

0

Ordinære avskrivninger

2 812 503

8 700 430

Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger

2 555 950

1 552 778

Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld

8 098 000

-5 207 292

Endring i andre tidsavgrensningsposter

30 194 817

43 041 737

46 564 671

51 143 919

Investeringer i varige driftsmidler

0

0

Salg av varige driftsmidler (salgssum)

0

0

Endring i andre investeringer

0

0

Netto likviditetsendring fra investeringer

0

0

Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig)

0

0

Nedbetaling av gammel gjeld

0

-6 120 626

Innbetaling av egenkapital

0

0

Tilbakebetaling av egenkapital

0

0

Konsernbidrag

0

0

Utbytte (utbetalt)

0

0

Netto likviditetsendring fra finansiering

0

-6 120 626

Netto endring i likvider i året

46 564 671

45 023 293

Kontanter og bankinnskudd per 01.01.

63 068 076

18 044 783

Kontanter og bankinnskudd per 31.12.

109 570 815

63 068 076

Likvider tilført/brukt på virksomheten: Ordinært resultat Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap

Netto likviditetsendring fra virksomheten Likvider tilført/brukt på investeringer:

Likvider tilført/brukt på finansiering:

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

22


Styrets årsberetning og regnskap

NOTER Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. De benyttede regnskapsprinsipper er i samsvar med tidligere år.

Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Gebyrer inntektsføres etter hvert som tjenesten utføres.

Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er tilstede. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Selskapets kundefordringer på husholdningsabonnenter er sikret ved legalpant og det er således ikke satt av til tap på fordringer.

Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Fremføring av over- og underskudd Virksomheten er regulert av Forurensningsloven. I henhold til Forurensningslovens § 34 skal kostnadene dekkes fullt ut gjennom gebyrinntektene. I henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og Regionaldepartementet, kan over- eller underskudd fremføres innenfor et 3–5-årsperspektiv for å utjevne svingninger i inntekter og kostnader. Det utarbeides særskilte selvkostregnskaper pr. kommune. I balansen er akkumulert over- og underskudd henholdsvis klassifisert som kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringer.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

23


Styrets årsberetning og regnskap

Note 1 Anleggsmidler

Anskaffelseskost pr. 01.01.

Avfallsbeholdere m.m.

Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l.

Sum

77 388 911

2 593 203

79 982 114

Tilgang

0

0

0

Avgang

0

0

0

77 388 911

2 593 203

79 982 114

Anskaffelseskost pr. 31.12. Akkumulerte avskrivninger pr. 31.12.

-68 839 747

-2 218 017

-71 057 764

Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.

0

0

0

Reverserte nedskrivninger pr. 31.12.

0

0

0

Bokført verdi pr. 31.12.

8 549 164

375 186

8 924 350

Årets avskrivninger

2 495 329

317 174

2 812 503

8–10 år

3–5 år

lineær

lineær

0

47 525

Økonomisk levetid Avskrivningsplan Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

47 525

Det gjenstår i gjennomsnitt 4 år av leieperioden på de leide driftsmidlene.

Note 2 Betalingsmidler Bundne innskudd

2012

2011

Skattetrekksmidler

701 260

729 513

Sum

701 260

729 513

Selskapet har pr. 31.12.2012 en trekklimit på kassekreditten på 25 millioner kroner.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

24


Styrets årsberetning og regnskap

Note 3 Til fremføring mot senere års gebyrinntekter Akk. under-/ oveskudd pr. 01.01.2012

Årets endring

Akk. under-/ overskudd pr. 31.12.2012

Drammen

13 323 891

9 394 131

22 718 022

Hurum

4 758 499

1 863 118

6 621 617

Lier

3 512 634

5 578 902

9 091 536

Modum

2 577 309

2 907 758

5 485 068

Nedre Eiker

5 821 577

6 072 939

11 894 515

Røyken

7 971 149

3 642 005

11 613 154

Sande

2 992 978

1 770 252

4 763 230

Svelvik

2 755 037

646 798

3 401 835

Kommune

Øvre Eiker Sum

4 470 120

4 467 348

8 937 468

48 183 194

36 343 251

84 526 445

Hvorav: Sum akk. underskudd til fremføring (+) Sum akk. overskudd til fremføring (-)

0

0

48 183 194

84 526 445

Note 4 Pensjoner Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Foretaket har en kollektiv pensjonsordning for sine 20 ansatte i Drammen Kommunale Pensjonskasse. Tjenestepensjonsordningen gir ved full opptjening en alderspensjon, som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet pensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidige premier/pensjonsforpliktelser vil påvirkes av risikomessige over- og underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i foretaket, Drammen kommune og andre foretaksansatte som inngår i ordningen (multiemployerplan). Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

25


Styrets årsberetning og regnskap

Note 4 Pensjoner forts. Pensjonskostnad

2012

2011

1 909 428

1 836 070

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

592 291

543 749

Amortisering av akkumulert tap/gevinst

0

89 932

-396 165

-327 830

875 019

623 233

2 980 573

2 765 154

2012

2011

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

Avkastning på pensjonsmidlene Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Beregnede pensjonsforpliktelser

15 186 940

14 309 183

Pensjonsmidler (til markedsverdi)

-8 981 128

-7 378 987

Akkumulert gevinst (tap)

-1 417 606

-2 510 104

675 137

623 233

5 463 343

5 043 325

Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Økonomiske forutsetninger

2011

2011

Diskonteringsrente

3,90 %

3,80 %

Forventet lønnsregulering

3,50 %

3,50 %

Forventet pensjonsreguleringer

2,50 %

3,25 %

Forventet G-regulering

3,25 %

3,25 %

Forventet avkastning på pensjonsmidler

4,00 %

4,10 %

Avtalefestet pensjon, AFP 62–64 år, er en tariffavtalt arbeidsgiverpensjon som beregnes og utbetales av Drammen Kommunale Pensjonskasse, men finansieres i sin helhet av Renovasjons­ selskapet for Drammensregionen IKS. Forpliktelse for AFP 62–64 år er avsatt med kr 1 101 500 pr. 31.12.2012 I forbindelse med endring av daglig leder er det inngått avtale om gavepensjon til tidligere daglig leder, det er avsatt kr 972 500 for å dekke denne kostnaden.

Note 5 Skatt Iht. vedtak gjort av Drammen Ligningskontor 03.01.2003 er selskapet fritatt for skatteplikt.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

26


Styrets årsberetning og regnskap

Note 6 Lønnskostnader Lønnskostnad

2012

2011

11 522 570

8 676 755

Arbeidsgiveravgift

1 923 719

1 538 142

Pensjonskostnader

4 491 862

2 737 307

154 435

403 382

18 092 585

13 355 585

Lønn

Andre lønnsrelaterte ytelser Sum

Selskapet har i 2012 sysselsatt 20 årsverk.

Note 7 Ytelser/godtgjørelser mv. til daglig leder, styret og revisor Ytelser til ledende personer:

Styret

Daglig leder

Lønn

312 144

877 067

0

148 798

312 144

1 025 865

Annen godtgjørelse Sum

Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2012 utgjør kr 91 300, i tillegg utgjør honorar for andre tjenes­ ter kr 389 335. Dette gjelder i hovedsak bistand til prognosearbeid. Beløpene er eksklusive mva.

Note 8 INNSKUDDSKAPITAL OG DELTAKERINFORMASJON Innskuddskapitalen i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS pr. 31.12. utgjør 1,0 millioner kroner. Eiere

Eierandel

Drammen Kommune

33,8 %

Lier Kommune

13,2 %

Nedre Eiker Kommune

12,6 %

Røyken Kommune

10,0 %

Øvre Eiker Kommune

9,3 %

Modum Kommune

7,7 %

Hurum Kommune

5,1 %

Sande Kommune

4,5 %

Svelvik Kommune

3,8 %

Sum

100 %

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

27


Styrets årsberetning og regnskap

Note 9 Egenkapital Innskutt egenkapital

Annen egenkapital

Sum egenkapital

1 000 000

9 909 436

10 909 436

0

2 903 401

2 903 401

1 000 000

12 812 837

13 812 837

Egenkapital pr 01.01. Årets resultat Egenkapital pr 31.12.

Note 10 Fordringer og gjeld Ingen av foretakets fordringer forfaller senere enn 1 år. Ingen av foretakets gjeld forfaller senere enn 5 år.

Note 11 Avsetning etterdrift Selskapet har i løpet av året mottatt et etterdriftsfond fra et deponi i Oredalen, dette er avsatt for å dekke påregnelige etterdriftskostnader.

Note 12 Kundefordringer og leverandørgjeld Selskapet har i regnskapet for 2012 omklassifisert kreditsaldoer på kunder fra kundefordringer til kortsiktig gjeld. Selskapet har videre omklassifisert debetposter i leverandørgjelden til kundefordringer.

Note 13 Egenkapital 2012

2011

206 474 728

207 457 626

27 338 203

27 081 595

233 812 931

234 539 221

233 812 931

234 539 221

Pr. virksomhetsområde Gebyrinntekter Salg av avfallstyper Sum Geografisk fordeling Norge

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

28


revisors beretning

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Ă…rsrapport 2012

29


revisors beretning

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Ă…rsrapport 2012

30


Restavfall og trevirke forbrennes og benyttes til produksjon av ny energi. I 2012 ble det samlet inn ca. 15 000 tonn trevirke og ca. 35 000 tonn restavfall i Drammensområdet, som tilsvarer energimengden som skal til for å varme opp ca. 800 boliger per år. (Kilde: Utregninger av Asplan Viak på tall fra 2012 sortere.no) Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKSbasert Årsrapport

31


Eiermelding fra styret i RfD

Eiermelding fra styret i RfD Bakgrunn for eiermeldingen Eierstrategien er et uttrykk for hvilke forventninger eierne har i forhold til sitt eierskap i RfD. Selskapsstrategien for 2010–13 ble vedtatt høsten 2009 og er et konkret uttrykk for hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter eierstrategien. Denne eiermelding er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og eierstrategien. Eiermeldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. I henhold til selskapsavtalen vil dette dokument gi eierne en beskrivelse av • Måloppnåelse • Planlagte endringer • Kostnadsnivået • Andre forhold

1. Måloppnåelser for 2012 I selskapets strategiplan for 2010–2013 er følgende resultatmål definert: a) 5 prosent reduksjon i total innsamlet avfallsmengde i forhold til tallene fra 2009. b) Minimum 65 prosent av husholdningsavfallet skal sorteres og materialgjenvinnes. c) Minimum 30 prosent av husholdningsavfallet skal energiutnyttes. d) Maksimalt 5 prosent av husholdningsavfallet skal deponeres. e) Redusere feilsorteringsprosenten på matavfall fra 9 til under 5 prosent. f) Redusere klimautslippene generert av RfDs aktiviteter med 5 prosent i forhold til nivået i 2009. g) Øke innsamlet mengde farlig avfall med 50 prosent i forhold til nivået i 2009. a) 5 prosent reduksjon i total innsamlet avfallsmengde i forhold til tallene fra 2009. Det er i 2012 innsamlet 104 370 tonn husholdningsavfall. Dette representerer en økning på 2,3 % i forhold til året før. Befolkningsveksten har vært ca. 1,3 % i samme periode. Sammenliknet med 2009 er avfallsøkningen på 10,1 %. Målet om avfallsreduksjon er ikke nådd, og lite tyder på at denne utviklingen vil endre seg i de kommende årene. b) Minimum 65 prosent av husholdningsavfallet skal sorteres og materialgjenvinnes. Av 104.370 tonn innsamlet husholdningsavfall er 68 % sortert avfall og 32 % restavfall. Målet om 65 % sorteringsgrad er nådd, og har økt fra 66,9 % til 68,0 % fra 2011 til 2012. Det sorterte avfallet går både til materialgjenvinning, energiutnyttelse og annen behandling. Dette skyldes at energiutnyttelse gjennom forbrenning er den mest hensiktsmessige utnyttelsen av visse utsorterte materialer, som f. eks. trevirke. Andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning er 49 % (se tabell 2).

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

32


Eiermelding fra styret i RfD

c) Minimum 30 prosent av husholdningsavfallet skal energiutnyttes. Målet om energiutnyttelse er oppnådd. Både restavfall og visse typer utsortert avfall benyttes til energiutnyttelse. Totalt 49,4 % av det innsamlede husholdningsavfallet går til energiutnyttelse. Dette består av 18 575 tonn utsortert avfall og 32 950 tonn restavfall. Utnyttelsesgraden er langt større på sortert avfall enn på restavfall, da dette i hovedsak består av trevirke. d) Maksimalt 5 prosent av husholdningsavfallet skal deponeres. Med dagens system for behandling av avfall foregår deponering kun unntaksvis. I 2012 utgjorde deponering kun 0,4 % av avfallsmengden (378 tonn). Deponering gjøres nå kun med avfallstyper som krever spesialbehandling, så som asbestholdige materialer. Målet om maksimalt 5 % deponering er oppnådd. e) Redusere feilsorteringsprosenten på matavfall fra 9 til under 5 prosent. Plukkanalyser fra 2012 viser at matavfallet inneholder 4,2 % annet avfall. Dette er en betydelig forbedring fra 2009, og målet om reduksjon fra 9 % til 5 % er oppnådd. Det arbeides løpende med tiltak for å redusere dette ytterligere. f) Redusere klimautslippene generert av RfDs aktiviteter med 5 prosent i forhold til nivået i 2009. Netto klimagevinst av RfDs samlede aktiviteter har bidratt til reduserte utslipp på 96 145 tonn CO2 i 2012 mot 84 730 i 2011. Dette er en positiv endring på 13,5 %, og klimamålet anses nådd. Utslippene fra virksomheten utgjør isolert sett 30 285 tonn CO2, hvorav forbrenning av avfall utgjør ca. 85 %, langtransport ca. 7 % og innsamling ca. 8 %. Utslippene utvikler seg i takt med avfallsmengdene, men klimagevinsten fra gjenvinning er mer enn fire ganger så høy. Klimagevinsten er langt større på sortert avfall enn på usortert avfall, fordi materialgjenvinning gir bedre utnyttelse enn forbrenning av restavfall. Det største potensialet for økt klimagevinst ligger derfor i økt utsortering, og enda bedre utnyttelse av råstoffene. De avfallstypene hvor klimagevinsten har vært størst er klær, plastemballasje, metall og papir. Hjemme

Returpunkt Gjenv.stasjoner

Totalt

Klimagevinster (tonn CO2-ekv.) Netto klimagevinst ved matr.gjenv.

28 507

3 446

35 512

67 465

Klimagevinst ved energiutnyttelse

24 841

-

34 124

58 965

Sum klimagevinster

53 348

3 446

69 636

126 430

-17 012

-

-8 661

-25 672

Utslipp fra langtransport

-1 239

-112

-891

-2 242

Utslipp ved innsamling av avfall

-1 084

-349

-938

-2 370

-19 335

-460

-10 489

-30 285

34 013

2 986

59 147

96 145

Klimautslipp (tonn CO2-ekv.) Utslipp forbrenning, fossilt

Sum klimautslipp Netto resultat (gevinst) Tabell 1: Klimaregnskap 2012 (kilde: Mepex).

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

33


Eiermelding fra styret i RfD

g) Øke innsamlet mengde farlig avfall med 50 prosent i forhold til nivået i 2009. Det er samlet inn 3 526 tonn farlig avfall i 2012, mot 2 806 tonn året før. Dette er en økning på 25,7 % mot året før og 44 % i forhold til 2009. Selv om dette er en betydelig økning, er målet om 50 % økning ikke oppnådd. En viktig årsak til økningen er at stadig flere avfallstyper defineres som farlig avfall gjennom nasjonalt regelverk. 2012

Material

Energi

Annen beh.

Totalt

Prosent

51 126

18 575

1 283

70 983

68,0 %

-

32 950

437

33 387

32,0 %

Totalt

51 126

51 525

1 720

104 370

Prosent

49,0 %

49,4 %

1,6 %

Sortert avfall Restavfall

Tabell 2: Innsamlet mengde husholdningsavfall i 2012, oppgitt i tonn og prosent.

Måloppnåelse generelt Styret er godt fornøyd med selskapets måloppnåelse innenfor avfallsbehandling og miljø. Det er positivt å se at sorteringsgraden øker, at avfallet utnyttes stadig bedre og at klimagevinsten øker. Til tross for økende avfallsmengder er renovasjonsgebyrene blitt redusert, grunnet lavere kostnader. Styret er ikke fornøyd med at avfallsmengdene øker, men erkjenner at påvirkning av dette i stor grad ligger utenfor selskapets herredømme.

2. Planlagte endringer Drammensregionen står foran en vekst i folketall, og stadig økte avfallsmengder. Det innebærer at dagens gjenvinningsstasjoner ikke vil ha kapasitet til å håndtere disse mengdene. Det er også behov for endringer i innsamlingsordningene for å optimalisere arbeidet for å realisere strategiske mål. En helhetlig vurdering av fremtidig innsamlings-, sorterings- og mottakssystem for avfall ble utredet i 2012. Prosjektet «Fremtidens kildesortering» ble avsluttet og behandlet av representantskapet i november 2012, og det ble da gjort viktige beslutninger rundt innsamlingssystem og gjenvinningsstasjoner. Dette er viktige tilpasninger med tanke på økte avfallsmengder, og ønsker fra brukerne. Dette er kort oppsummert de viktigste beslutningene: 1. Bygge tre nye gjenvinningsstasjoner og ruste opp de fire øvrige 2. Bygge to omlastingsstasjoner, gjerne adskilt fra gjenvinningsstasjonene 3. Det innføres henteordning for glass- og metallemballasje 4. Klær og sko håndteres av markedet, men kan leveres på gjenvinningsstasjoner 5. Returpunktene legges ned, og erstattes av nye løsninger 6. Bruk av nedgravde løsninger skal prioriteres i større grad 7. RfD skal bidra til bedre lokal utnyttelse av ressurser 8. Satsing på fremtidsrettet brukerkommunikasjon Vedtakene medfører endringer som vil kreve betydelige investeringer fra RfDs side, men styrets vurdering er at selskapet er godt rustet til å møte disse utfordringene. En revidert fremdriftsplan skal legges frem på neste møte i representantskapet.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

34


Eiermelding fra styret i RfD

3. Kostnadsnivå Selskapets samlede driftskostnader har vært på 197,1 mill. kr, som er på samme nivå som 2011. Dette er 13 mill. lavere enn budsjett. Dette har også ført til at styret i 2013 kunne foreslå reduserte renovasjonsgebyrer i samtlige kommuner. De viktigste kostnadsbesparelsene har vært knyttet til behandling av matavfall, samt drift av gjenvinningsstasjoner. Også på driften for øvrig har det vært satt fokus på kostnadseffektiv drift og mulige besparelser. Selskapets inntekter er på kr 233,8 mill., som er kr 4,3 mill høyere enn budsjett, men kr 0,7 mill. lavere enn 2011. Det positive avviket i forhold til budsjett skyldes bedre avsetningspriser enn antatt, samt en økning i antall abonnenter. Budsjettprosessen høsten 2011 hadde ikke den ønskede kvalitet, og fanget ikke opp disse endringene tidsnok. Kombinasjonen av reduserte kostnader og økte inntekter gjør at selskapet kan presentere et svært godt årsresultat på kr 39,2 mill. hvorav kr 36,3 mill. er overskudd på husholdningsavfall. Av årets resultat er kr 36,3 mill. overført selvkostfond, som vil komme abonnentene til gode ved fremtidig gebyrfastsettelse. For 2013 har samtlige kommuner vedtatt reduserte renovasjonsgebyrer. Akkumulert selvkostfond pr 31.12.2012 er på kr 84,5 mill.

4. Andre forhold i 2012 Johan Remmen ble ansatt som daglig leder med virkning fra 1.1.2012. Det ble senere i 2012 foretatt mindre organisasjonsendring, med tydeliggjøring av avdelingenes oppgaver. Det ble tidlig i 2012 avdekket at årets regnskap kom til å bli bedre enn vedtatt budsjett. Dette ble eierne orientert om på representantskapsmøte i april. Styret og administrasjonen har gjennom året lagt stor vekt på å bedre økonomistyringen og å få mer pålitelige prognoser som grunnlag for riktigere gebyrfastsettelse. Fra våren/sommeren 2012 har det regelmessig vært utarbeidet prognoser, som er godt samsvarende med realitetene.

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

35


Eiermelding fra styret i RfD

scorecard 2012 Mål satt i 2009

Oppnådd i 2012

2010: +2,3 % (2,3 %) 2011: +7,5 % (7,6 %) 2012: +2,3 % (10,1 %)

Kommentar

A

Avfallsreduksjon

5 % reduksjon i forhold til 2009

Tall angir årlig endring (endring mot 2009 står i parentes)

B

Materialgjenvinning

65 % av husholdn. avfallet 2010: 44,2 % skal sorteres og material­ 2011: 46,3 % gjenvinnes 2012: 49,0 %

Sorteringsgraden 2012 er 68 %, men er ikke synonymt med materialgjenvinning

C

Energiutnyttelse

30 % av husholdn. avfallet 2010: 48,1 % skal energiutnyttes. 2011: 48,5 % 2012: 49,4 %

Både restavfall og visse typer sortert avfall går til energiutnyttelse

D

Deponering

5 % av husholdn. avfallet skal deponeres.

2010: 7,7 % 2011: 4,7 % 2012: 0,4 %

I 2009 var tallet 19,4 %

E

Feilsortering i matavfallet

Redusere feilsortering fra 9 % til 5 %

2010: 9,3 % 2011: 4,5 % 2012: 4,2 %

Mål om reduksjon oppnådd

F

Klimautslipp

Reduksjon av klimautslipp 2010: -79 408 med 5 % i forh. til 2011: -84 730 2009-nivået 2012: -96 145

G

Farlig avfall

Øke innsamlet mengde med 50 % i forhold til 2009

2010: +5,6 % (5,6 %) Økning i % (tall i parentes oppgitt mot 2011: +8,7 % (14,8 %) 2009 tall) 2012: +25,7 % (44,3 %)

H

Mottatte avviksmeldinger

Reduksjon på 50 % i forhold til 2009

2010: 3501 (-59,8 %) 2011: 2901 (-66,7 %) 2012: 2855 (-67,2 %)

Prosentvis nedgang i forhold til 2009 i parentes

I

Kundetilfredshet

Score skal økes med 5 prosentpoeng i forhold til 2009

2010: 75 (+1 pp) 2011: 76 (+2 pp) 2012: 80 (+4 pp)

Endring i parentes oppgitt i forhold til 2009 tall (KTI score 72-80 = Tilfreds)

J

Løsning med Minst 20 nedgravde nedgravde beholdere løsninger i større fellesløsninger

2010: 2 (0 nye) 2011: 3 (1 ny) 2012: 5 (2 nye)

K

Besøk på www.rfd.no

Økt antall besøk med 20 %

2012: +16,5 %

Målinger startet 01.08.2011

L

Oppslutning om miljøundervisning i skolene

Full oppslutning

2011: 14 av 25 (56 %) 2012: 16 av 25 (64 %)

Full oppslutning i Drammen, ca. 50 % oppslutning i øvrige kommuner

M

Positive oppslag i medier

Øke med 20 % i forhold til 2009

2010: +61 / -20 2011: +63 / -25 2012: +66 / -7

75 % positive og 25 % negative 72 % positive og 28 % negative 90 % positive og 10 % negative

Tall oppgitt i CO2-ekvivalenter

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

36


Glassemballasje benyttes til nye glass- og isolasjonsprodukter. I 2012 ble det samlet inn ca. 1 000 tonn glassemballasje i Drammensområdet, som tilsvarer glassmengden i ca. 7 millioner syltetøyglass. (Kilde: Utregninger av Asplan Viak basert påIKS tall Årsrapport fra sortere.no) 2012 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen

37


Miljøregnskap

Miljøregnskap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens­regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene i alle prosessene ved avfallsordningen, fra innsamling av avfall fra hver husholdning, til behandling og gjenvinning av avfallet. Gevinstene ved at gjenvunnet avfall erstatter andre jomfruelige materialer og fossil energi er også inkludert i miljøregnskapet.

RfD har et positivt MILJØregnskap Virksomhetens samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt miljøregnskap. De positive sidene ved gjenvinning er større enn de negative sidene knyttet til transport og behandling.

67 465

Netto gevinst ved materialgjenvinning

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO2, som utgjør 516 kilo per innbygger. Dette resultatet er totalt en forbedring på 13,5 prosent sammenlignet med 2011. At den totale gevinsten har økt skyldes først og fremst bedre utnyttelse av avfallet, og i begrenset grad økt avfallsmengde.

TRANSPORT AV AVFALL Avfall er en verdifull råvare når det behandles på en miljømessig god måte. De fleste typer avfall kan fraktes langt uten at det har stor innvirkning på klimaregnskapet. På samme måte som for varer vi kjøper, er også råvare­ markedet for avfallet vi kaster internasjonalt. Avfall fra Drammensregionen behandles lokalt, regionalt, andre steder i Norge og i utlandet. Avfallstypene som eksporteres til utlandet for behandling der er blant annet matavfall, som blir til biogass til busser i Sverige. Også en stor del av restavfallet blir sluttbehandlet i Sverige, mens en del emballasje behandles blant annet i Tyskland og Sverige. Ved lang­transport av avfall benyttes returtransport i så stor grad som mulig. Enkelte avfallstyper transporteres med tog. Selv om utslippene fra transport av avfall utgjør lite i et klimaregnskap, ville lokal utnyttelse av avfallet være å foretrekke.

58 965

Gevinst ved energi­ utnyttelse

-25 672

Utslipp ved forbrenning

-2 242 -2 370

Utslipp fra langtransport Utslipp fra innsamling

Klimagevinst og -utslipp for RfDs aktiviteter 2012 (kilde: Mepex). Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

38


Miljøregnskap

RfDs nettoresultat for klimagevinst 2010–2012 2010

2011

2012

Endring % (2011–2012)

79 408

84 730

96 145

+13,5 %

Gevinst CO2 kilo per innbygger

449

462

516

+11,7 %

Gevinst CO2 per tonn avfall

0,80

0,81

0,88

+9,5 %

Totalt tonn CO2

Kilde: Mepex

Netto resultat for klimagevinst har fortsatt å øke fra 2011 til 2012. Det skyldes til en viss grad den økte avfallsmengden på 3,8 %. Det er en markant økning i klimagevinsten per tonn avfall på 9,4 % som blant annet er knyttet til nye avsetningskanaler for avfall som gir bedre klimagevinst enn tidligere. Det er noen forhold som kan trekkes fram spesielt: • Endret sammensetning på restavfall for gjenvinningsstasjonene, med høyere andel brennbart og mindre ikke brennbart • Høyere biogassproduksjon per tonn matavfall og bedre utnyttelse • Forbedret sortering og gjenvinning av plastemballasje • Klimagevinster ved ombruk av tøy er inkludert

Kildesortert avfall gir høyest klimagevinst Klimagevinsten for kildesortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall, uavhengig av om det hentes hjemme, leveres til returpunkt eller på gjenvinningsstasjon. Dette fordi gevinstene ved materialgjenvinning av sortert avfall er større enn ved forbrenning av restavfall. Også restavfallet energiutnyttes og gir netto klimagevinst, men ikke like høy gevinst som materialgjenvinning av avfall. Økt kildesortering og materialgjenvinning kan dermed bidra til et totalt sett bedre miljøregnskap for RfD. RfDs nettoklimagevinst per avfallsmenge 2012 Avfallstypene med størst klimagevinst per tonn ved materialgjenvinning er klær til ombruk, plastemballasje, metallholdig avfall og papiravfall. Netto klimagevinst for restavfall og sortert avfall 2012

CO2-ekv. per kg avfall

1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0

Rest

Sortert

Alt avfall Kilde: Mepex

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

39


Miljøregnskap

Netto klimagevinst 2012 per tonn avfall (kilo CO2 / tonn avfall) EE-avfall Metaller Metallemballasje Papir og papp KlĂŚr, sko og tekstiler Drikkekartong Restavfall Farlig avfall Plastemballasje Matavfall Glassemballasje Hageavfall 0

900

1 900

2 900

3 900

4 900 Kilde: Mepex

Klimaregnskap 2012 Hjemme

Returpunkt

Gjenv.stasjoner

28 507

3 446

35 512

Totalt

Klimagevinster (tonn CO2-ekv.) Netto klimagevinst ved matr.gjenv.

67 465

Klimagevinst ved forbrenning

24 841

-

34 124

58 965

Netto resultat (gevinst)

53 348

3 446

69 636

126 430

-17 012

-

-8 661

-25 672

Klimautslipp (tonn CO2-ekv.) Utslipp forbrenning, fossilt Utslipp fra langtransport

-1 239

-112

-891

-2 242

Utslipp ved innsamling av avfall

-1 084

-349

-938

-2 370

-19 335

-460

-10 489

-30 285

34 013

2 986

59 147

96 145

Sum klimautslipp Netto resultat (gevinst)

Kilde: Mepex

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Ă…rsrapport 2012

40


Miljøregnskap

SORTERING og feilsortering For å kunne gjenvinne, er vi avhengige av gode råvarer. Derfor må vi holde de ulike avfallstypene fra hverandre, og derfor er kildesorteringen som hver enkelt innbygger gjør, så viktig. Innbyggerne i Drammensregionen er ivrige og flinke kildesorterere, og i 2012 sorterte de hele 68 % av avfallet sitt. Men fortsatt er det mye avfall som skulle vært sortert bedre. Særlig er det mye feilsortering i restavfallsbeholderen, og matavfall i restavfallet spesielt. RfD har høyt fokus på god informasjon og holdningsskapende arbeid for å øke sorteringsgraden ytterligere.

Gjennomsnittlig innhold i en avfallsbeholder/plastsekk i 2012

Restavfalls­beholderen

Matavfalls­beholderen

10 % Annet*

5 % Annet*

10 % Papir

95 % Matavfall

11 % Plast *(3 % restavfall, 1 % papir og 1 % plastemballasje)

35 % Matavfall

34 % Restavfall *(9 % annet gjenvinnbart og 1 % farlig avfall)

Papiravfalls­beholderen

Plastsekken

2 % Annet* 98 % Papir *(1 % restavfall og 1 % matavfall)

93 % Plastemballasje 7 % Annet* *(5 % restavfall, 1 % papir og 1 % annet)

Kilde: Plukkanalyse Mepex

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

41


Miljøregnskap

Innbyggere

Kretsløpet Hjemme

Returpunkt

Gjenvinningsstasjon

• Innbyggerne kildesorterer • RfD sørger for gjenvinning eller ombruk • Nye produkter kommer tilbake til innbyggerne

Matavfall

Biogassanlegg

Biogass, biogjødsel

Papiravfall

Papirfabrikk

Papirprodukter

Plastavfall

Plastfabrikk

Plastprodukter

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS

Glassgjenvinning

Glass, isolasjon, byggematerialer

Metallfabrikk

Metallprodukter

Klær og sko

Sortering

Ombruk

Restavfall og trevirke

Forbrenningsanlegg

Energi

Farlig avfall

Spesialbehandling

Deponi

Glass og metall

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Årsrapport 2012

42


Ansatte 2012

Elisabeth Aale Sørum

Even Midtun

Gry Nessjøen

Gunn-Torill Svensrud Bøhn

Heidi Thrones Westbye

Inger Tandberg

Ingvil Grande

Janne Bogstrand

Johan Rune Remmen

Lone Stenmyren

Marianne Bårnes

Marianne Holen

Marte Brændsrud

Mette Gilhuus Johansen

Mette Jansen

Rannveig Næss Olsen

Robert Lailey

Sven Draugsvoll

Tor Arne Bjørn

Trine-Elisabeth Torsrud


Design: APELAND Trykk: Zoom Grafisk

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) Postadresse: Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Besøksadresse: Nedre Torggt 18A, 3015 Drammen E-post: firmapost@rfd.no

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Ă…rsrapport 2012

44


Rfd arsrapport 2012