Issuu on Google+

Region sør Prosjektavdelingen Vest-Agder plan 03.06.2013

E39 Lindelia - Livold. Idemyldring 14.02.2013 TrasĂŠer. Kryss. Ressurser. Regional vekst.


Forord E39 LINDELIA-LIVOLD Statens vegvesen, i samarbeid med kommunene Søgne, Mandal, Lindesnes, Vest Agder fylkeskommune og Fylkesmannen, er i gang med å planlegge ny E39, 4 felts motorveg merket for 100 km i timen, fra Lindelia i Søgne kommune til Livold i Lindesnes kommune. Den nye vegen skal gi en innkorting i reisetid på 10 minutter, slik at kjøretiden fra Søgne til Vigeland blir på 20 minutter. En strekning på 32 km målt langs nåværende E39. Dette er en rapport fra Idemyldringsdagen på Buen kulturhus i Mandal 14.02 2013. Statens vegvesen hadde her invitert til en møteplass, for et bredt utvalg av politiske partier, interesseorganisasjoner, næringsliv og offentlige etater. Statens vegvesen skal i 2014/2015 legge fram planforslag for hvor traseen for ny E39 skal bygges. Bred involvering nå i startfasen av planleggingen er sannsynligvis med å gi grunnlag for at vi kan få vedtatt planprogrammene, innen utløpet av dette året. Rapporten er i hovedsak en samling av innlegg som ble holdt 14.02 2013 og en sammenfatning av gruppearbeidene og på temaene: 1) Regional vekst 2) Ressurser 3) Kryss 4) Traseer Lindelia – Døle bru (forbi Trysfjorden) 5) Traseer Døle Bru – Livold. Denne idesamlinga er et viktig grunnlag for det videre arbeid i prosjektet. Idemyldringsdagen ble ledet av planleggingsleder Solveig Hellevig og med støtte fra kollegaer i prosjektgruppa Vest Agder Plan og med uvurderlig bidrag på fagfeltet `regional utvikling`, fra forsker Jon P .Knudsen ved UiA, Institutt for arbeidsliv og innovasjon. Takk til alle som var med for positivt engasjement, mange meninger og nyttige innspill til arbeidet med planene for ny E39.

Kristiansand-Rige 20. mars og 3. juni 2013 Statens vegvesen – Region sør Prosjektavdelinga – Vest Agder Plan

Nils Ragnar Tvedt Prosjektleder

Solveig Hellevig Planleggingsleder


Innhold Idemyldringsdag 14.02. 2013 i Buen Kulturhus Mandal Statens vegvesen, politikere, næringsliv, interesseorganisasjoner, offentlige samarbeidspartnere, lokal og regionalt

Kapittel Forord Velkommen og om programmet – Planleggingsleder Solveig Hellevig 1.

Velkommen – Ordfører Tore Askildsen, Mandal kommune

2.

Regional vekst – Jon P. Knudsen, Universitetet i Agder

3.

Hvordan planlegger vi ny motorveg? – Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt

4.

Konsekvensutredning for naturmiljø, kulturmiljø, landskap, naturressurser, nærmiljø og friluftsliv Biolog Arne Heggland, landskapsarkitekt Øystein Aalen og landskapsarkitekt Marit Hunnes IDÉMYLDRING

5

Ny E39 og regional vekst (enkel swot analyse )

6.

Grupper: 1) Regional vekst 2) Ressurser 3) Kryss 4) Lindelia-Døle bru 5) Døle bru-Livold 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5

Vedlegg A B C. D E F G H I

1. Regional vekst 2. Ressurser (se vedlegg G) 3. Kryss (se vedlegg H) 4. Traseer: E39 Lindelia-Døle bru (forbi Try) (se vedlegg I) 5. Traseer: E39 Døle bru-Livold (Mandal til Livold) (se vedlegg I)

Invitasjonene politikere, næringsliv og interesseorganisasjoner) Program Deltagerliste Gruppeinndeling: 1.Regional vekst 2. Ressurser 3. Kryss. 3 Trase 4. Try Temaarkene om å bygge veg: 1)Veg. 2)Tunnel. 3)Konsekvensutredning Organisasjonskart pr. 31.01.2013 Svar gruppe 2 Kart inntegnet ressurser Svar gruppe 3 Kart planskilte kryss Svar gruppe 4 og 5: Samlet kart – Traséforslag E39 Lindelia-Livold. 14. februar 2013


Velkommen til `Kafe Ny E39` og idémyldring 14.02 2013 i Buen kulturhus, og noe om programmet .

Tusen takk for at dere kunne komme ! Dere er det beste utgangspunkt for oss som jobber med ny E39. Vår forventing til denne dagen er at vi her og nå starter det store samarbeidet om ny E39. Et samarbeid som gir oss ny E39 i Vest-Agder og som blir til glede for landsdelen. Vi skal diskutere ny E39: Hvor, hvorfor og hvordan. Oppgaver vi skal fokusere på er: Vegkorridorer, kryss, regional og lokal vekst. Vi i prosjektet ønsker engasjement, slik at dere framlegger meninger, tanker og ideer. VI må våge å diskutere der det er interesse motsetningene. Det er i motsetningene vi finner de gode løsninger. Vi må delta og engasjere oss, slik at vi våger å ta beslutninger. Beslutninger som blir tatt fordi vegplanene vi er sikre på at vi i oppnår viktige mål med ny E39. Hva vi oppnår av regional og lokal vekst, og når vi får vegen, starter her i dag med diskusjonene, samtalene og samarbeidet.

Solveig Hellevig , Planleggingsleder.


1. Velkommen – Ordfører Tore Askildsen, Mandal kommune

Velkommen til Buen – et regionalt kulturelt sambrukshus

Bibliotek Kino Storsal Elvesalen

Klubbscene Galleri Kulturskole Kulturetaten

E39 Kristiansand ‐ Vigeland

ENDELIG!

DETTE HAR VI VENTET LENGE PÅ.


Søgne ‐ Mandal ‐ Lindesnes

Vi har det beste  av det meste!

MEN,  vi lever med ei gjengrodd hovedpulsåre.

På tross av det har vi: • Topp kvalitet i tjenestetilbudet • Gode bo forhold • Kultur som gir kvalitet til livet

Vi skal ha en ny firefelts E39


Firefelts E39 •Sikkerhet •Næringsutvikling •Kompetanseutvikling •Levekårsutvikling •Bostedsutviklingen

Muligheter for fremtidig vekst • Pendling ( E39) • Nyetableringer i regionen • Handel og service • Sjørelatert næringsvirksomhet • Høyteknologi • Flytting av statlige institusjoner/foretak


Levekårsutfordringer

Mandal Lindesnes Marnardal Søgne

Arbpl. ift befolkning

Uføre

65,6 % 65,7 % 58,0 %

15,8 % 16,1 % 14,8 % 10,3 %

Økn. Uføre u.  30 år 2009‐ 1.6.2012 + 110 % ‐ 25 % +   20 %

Ny 4‐felts E39. • ÅDT = 4 felt • Mer tungtrafikk enn alle 5 fjellovergangene til sammen. • 70 % av ulykkene er møteulykker, normalt 40 %. • Avgjørende for utviklingen av arbeidsmarkedet. • Avgjørende for levekårsutviklingen • Lindesnes regionen er en del av «Agderbyen»


Boligbygging Godkjent for bygging av: • Ca. 1000 nye leiligheter og boliger i sentrumsområdet. • Ca. 1500 boliger og leiligheter i andre deler av kommunen.

Jåbækk med innseilingen i  Strømsvika Ca. 500 dekar næringsarealer

Ca 500 meter til nåværende E39 og kort og god vei til den nye.

Ytterligere 300 dekar


Innseilingen E-39 Ca. 800 dek

800 m. dypvannskai Kort og enkel innseiling Kort og enkel tilførselsvei til E39 800 dekar industri‐ og næringsarealer Stort potensiale for ytterligere utvidelser Gismerøya industriområde rett over fjorden

Mandal kommune: • • • • • • • • • • •

Topp kvalitet i tjenestetilbudet. Gode og attraktive boforhold (pendling) Snart ny firefelts E39 til Kristiansand Et blomstrende kulturliv som gir kvalitet til livet Tilrettelegger for industri‐ og næringsutvikling Foregangskommune for barn og unges deltakelse Foregangskommune på brukermedvirkning Landets beste drikkevann Lavest sykefravær i landet Pris for ENØK tiltak Tar tak i levekårsutfordringene


Hovednøkkelen til positiv utvikling og vekst:

Ny firefelts  E39


2. Regional vekst – Jon P. Knudsen, Universitetet i Agder

Veien og regionen – Hva betyr E39 for  vekst og velferd i og rundt  Lindesnesregionen    Jon P Knudsen Mandal 14. februar 2013

Hvis rammen i kommende NTP åpner  for ny E39 fra Søgne til Lindesnes • Så: Må vi omstille tenkningen fra – hvis… – … til hvordan

• Hva kan veien bringe? • Hvilke traseer er de mest optimale? • Hva er den realistiske konsekvensen for – Økonomisk utvikling – Befolkning og bosetting – Levekår

• Hvordan nedfelles dette i fysisk planlegging?


Vegvesenet som regional utvikler • Samferdsplanlegging har i dag blitt den viktigste arenaen for regional, fysisk planlegging. • Valgene får konsekvenser, ofte for århundrer. (Eksempelet: Tongeren). • Derfor er medvirkning så viktig. • De lange strekningers argument. • Men: det største transportarbeidet skjer regionalt og de viktigste konskvensene er regionale

Regionforstørring som fenomen • Utvidelse av bo‐ og arbeidsmarked gjennom forbedring av eksisterende eller anlegg av nye kommunikasjonsårer. – Skaper mer større og mer allsidige arbeidsmarkeder. – Skaper ofte flerkjernede bysystemer med store omland. – Er en villet politikk i regjeringens siste regionalmeldinger


Pendlingsomlandets utvidelse Beregnet kjøretid (Akseptabelt: 45 minutter)

Strekning

Gammel trasé,  ideelt

Gammel trasé, rush eller  andre  hindringer

Ny trasé

Kristiansand ‐ Mandal

42 km, 37 min

?

?

Kristiansand ‐ Vigeland

52,2km, 46 min ?

?

Kristiansand‐ Spangereid

68,7 km, 62  min

?

?

Økonomisk utvikling Forutsetning at løsning videre inn mot Kristiansand kommer (+/‐) samtidig Veksten vestover fra Kristiansand sterkt hemmet av dårlig veikapasitet Lindesnesregionen kan godt bli en del av Agderbyen Listerregionen kommer også nærmere, og virkningene av handelssentrene i Kristiansand og Lyngdal blir tydeligere • Oppløsing av flaskehalsen E39 kan gi store effekter

• • • •

– … fordi Kristiansand er stor og ligger nær Mandal (gravitasjonseffekt) – … men forutsetter at den økonomiske veksten i regionen holdes oppe  

• Flere bedrifter kan velge å gå vestover over litt tid • De lokale planstrategiene blir svært viktige – Linjevalget vil kanalisere vekstimpulsene – Kryssområdene vil bli særlig attraktive for investorer – Den lokale planberedskapen må høynes


Befolkning‐ og bosetting • Veksten i befolkningen mellom Søgne og Lindesnes er boligdrevet. Egendekningen av arbeidsplasser er svært lav. • Teoretisk resonnement: – Fundamentet for videre boligdrevet vekst bedres p.g.a kortere reisetid og tilgang til større regionalt marked. – De vestre deler av Lindesnesregionen får bedret sitt arbeidsmarkedsgrunnlag mest ved at områder som tidligere lå utenfor pendlingsomlandet til Kristiansand kommer innenfor dette. – Over tid kan pendlingsbalansen utjevnes dersom nye vei gir flere næringsetableringer i Lindesnesregionen

Levekår • Levkårssituasjonen er i dag svært bekymringsfull i Lindesnesregionen, mindre i Søgne. • De økonomiske og befolkningsmessige virkningene kan gi håp om bedring i levekårene på lengre sikt gjennom et styrket og mer allsidig arbeidsmarked. • Men husk: – Levekårenes holdnings‐ og kulturbasis påvirkes ikke av veibygging (i alle fall ikke direkte) – Det er ikke mangel på vei som gjør at dårlige levekår reproduseres i Oslo øst.


Positive og negative virkninger  • + Bolig‐ og arbeidsmarkedene blir større, mer allsidige og mer robuste • + Landsdelen konsolideres vis‐à‐vis andre byregioner (konkurranseregionalisme) • + Landsdelen blir mer attraktiv for etablering av avansert virksomhet • +/‐ Lokale bysentra vitaliseres eller slås ut av strukturendring (Drammen vs. Tønsberg) • ‐ Lokale offentlighetsarenaer trues • ‐ Mismatch mellom privat og offentlig tilpassing til nye strukturer • ? Bærekraftig fra et miljøsynspunkt. Alt ettersom.

World leading oil & gas tech Cluster


3. Hvordan planlegger vi ny motorveg? – Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt, Statens vegvesen

Prosjekt Vest-Agder Plan E39 Lindelia – Døle bru - Livold prosjektleder Nils Ragnar Tvedt

Annonse januar 2013


For å oppnå det vi ønsker Nasjonal dugnad 

Mer effektiv/raskere planlegging

God samhandling/samordning mellom de statlige etater

Lokalpolitisk vilje til vedtak

Raskere og mer helhetlig utbygging

Forutsigbar finansiering

20.03.2013

Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen


Overordnede føringer: KVU E39 Søgne – Ålgård – Nasjonale behov (fremkommelighet, 0-visjon, klimaforpliktelser, universell utforming, ..) – Regionale behov (bo- og arbeidsmarked, forutsigbar og effektiv E39, ..) – Lokale behov (redusert nærmiljø ulemper, kollektivtilbud, tilgjengelighet, ..) –

NTP 2014-23 (ramme +45%) – E39 Lindelia–Livold med 1800mill 2018-23 (delfinansiert) Samf.dep – Effektivisering av planprosessene i store samferdselsprosjekter (redusert planleggingstid) Lover og forskrifter – Plan og Bygningsloven (utredningskrav, krav til planprosess, krav til medvirkning, …) – Naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold) – Kulturminneloven (del av vår kulturarv og identitet) – .. Statens vegvesen – Kvalitetssystemet = Bestilling(PB), Prosjektstyringsplan (PSP), Kvalitetsplan (KP) – Krav i Håndbøker – Tekniske og økonomiske rammer

Kommuneplaner •

Kommuneplan Søgne

Kommuneplan Mandal

Kommuneplan Lindesnes


Situasjonsbeskrivelsen E 39 •Kystklimaet med mye nullføre •Stigningene •Stor tungbilandel •Vogntog med for dårlig dekkutrusting  •Dårlig kurvatur •Liten vegbredde Møteulykker (80 % av  dødsulykkene)

Bilder som illustrerer dagens situasjon.


E39 Lindelia – Livold Dagens situasjon: • • • • • • • • • • • • •

TERN-veg og Rute 3 E39 gjennom 3 kommuner, Søgne – Mandal – Lindesnes Strekning ca 32 km Hele strekningen med nedsatt fartsgrense til 60 og 70 km/t ÅDT v/Lindelia ca 9000 kjt/døgn ÅDT v/ Mandal øst ca 15000 kjt/døgn ÅDT v/Mandal vest ca 9000 kjt/døgn ÅDT v/ Livold ca 6000 kjt/døgn Andel tunge kjøretøy 14-18 % Kryssende daler og fjorder Mange ulykker Vinterproblem pga. vertikalkurvatur Ras risiko mellom Holmefoss og Try

Kommunedelplan Bestilling fase 1, 2012/13 – Avklare om forsert planlegging og bygging på delstrekningen Lindelia – Døle bru er hensiktsmessig som erstatning for rasprosjektet E39 Holmenfoss – Try. Redegjøre for krav til geometri som vil gjelde dersom tunnelen(e) skal være en del av framtidig E39 – Avklare om Døle bru er et aktuelt fikspunkt – Legge grunnlaget for formell kommunedelplanprosess inkludert organisering av prosjektet


Kommunedelplan Bestilling fase 2, 2013/14/15 • Vedtatt kommunedelplan med konsekvensutredning som fastlegger følgende: – Korridor for ny E39 på strekningen Lindelia – Livold – Plassering av toplanskryssene – Fastlagt korridor for tilførselsveger • Det skal foreligge en vurdering gjort i samarbeid med Veg- og transportavdelingen om noen av kryssområdene egner seg til døgnhvileplass, kontrollplasser, trafikk/driftssentral, kollektivknutepunkt og rasteplass • Det skal foreligge en trafikkmodell som dokumenterer at linjevalg og kryssene gir god trafikkoverføring til ny veg

Grov framdrift Planlegging etter PBL 2013 - 2016: • • •

Planprogram Kommunedelplan m/KU Reguleringsplan m/KU

Bompengeproposisjon 2013 – 2016: • •

Mulighetsstudie / Finansieringsordning / Kvalitetssikring Stortingsproposisjon (etter vedtatt regulering)

Prosjektering 2015 – 2017: • • • •

Grunnerverv Byggeplaner Konkurransegrunnlag Arbeidstegninger

Bygging: •

2018 –> (byggetid 4-6 år styrt av penger/kontraktsform)


Utarbeide forslag til Planprogram. •

Organisering (koordineringsgruppe, ekstern og intern samarbeidsgruppe, referansegrupper)

Interessenter / Kommunikasjonsstrategi / Medvirkning

Forslag • • • • • • • •

Silingsnotat som vedlegg til planprogram med korridorer/linjer som er vurdert men som ikke ønskes utredet videre. Bruke planprogrammet til å redusere utredningsomfanget.

Formell oppstart av planarbeidet (PBL) når planprogrammet legges ut på høring.

til planprogram Mål Rammer og føringer Dagens situasjon Vegstandard Vegkorridorer og trafikksystem (planområde) Konsekvenser (tema) som skal utredes i Konsekvensutredningen Planprosess Risiko og sårbarhet

Videre planprosess Arbeid etter Planprogram vedtak

1. Dersom planprogram vedtar en korridor.

Mindre trase varianter kan også avklares i en reguleringsplan

-> Reguleringsplan m/ konsekvensutredning (KU) 2. Dersom planprogrammet vedtar flere korridorer. -> Kommunedelplan m/ KU og deretter reguleringsplan

Utarbeide planer m/ KU sendes til behandling, med sammenstilling av konsekvenser etter metodikk i Håndbok 140 og med anbefaling Pr i dag tror vi: - Enkelte korridorer kan siles bort i arbeidet med Planprogram - Delstrekninger mellom Lindelia og Livold kan gå rett på regulering (1.)


Konsekvensutredning (KU): • •

Viktig å utrede de konsekvenser (tema) som er relevante for plannivå. Viktig at utredningsnivået blir kalibrert til «godt nok» for beslutningen.

Prissatte konsekvenser: - Trafikant- og transport bruker nytte (kjøretøykostnader, tidskostnader, ..) - Operatør nytte (kollektiv, bomp.) - Kostnader (investering og drift/vedlikehold) - Ulykker - Støy/luft Ikke prissatte konsekvenser: - Kulturmiljø - Naturmiljø - Naturressurser - Landskap - Nærmiljø og Friluftsliv Regional og lokal utvikling: - Muligheter og konsekvenser for annen arealutvikling Andre forhold: Trafikkbelastning/fordeling Kollektiv (knutepunkt,..) Gang- sykkel

Effektmål • 10 min kortere kjøretid mellom Lindelia og Livold • Reduserte avstandskostnader • Ingen driftsstans som følge av vanskelig vintervedlikehold • Ingen møteulykker og ulykkesfrekvens skal være mindre enn 0,06 • Skadekostnad skal reduseres til mindre enn 0,22


Føringer •

E39 er en del av regjeringens langsiktige strategi for utbygging av Rute 3 til 4 felts/møtefri veg Oslo –Stavanger som nasjonal hovedveg (stamveg).

Vi ønsker å avlaste eks. E39 så mye som mulig ved å finne gode tilknytningspunkter. Dette må avveies mot hensynet til ønsket om en effektiv stamveg; få kryss, kort og flat veg med reduserte avstandskostnader, som er et viktig effektmål.

Statens vegvesen er opptatt av å få ned planleggingstiden for Kommunedelplan (KDP) og Reguleringsplan (RP) arbeidet. Likevel ikke raskere enn at informasjonen- og medvirkningen er i.h.h.t. kravene i PBL.

Vi ønsker god kontakt/medvirkning/informasjon med de berørte kommuner.

Vi mener, av hensyn til framdriften, at SVV bør bruke § 3.7 i PBL. Det vil si at SVV står for alt det praktiske arbeidet helt fram til 2. gangs behandling i de respektive kommuner.

Kommunene er besluttende myndighet og gir ikke fra seg myndighet ved å gjøre det på denne måten.

Planlagt vegstandard (S8)


Standardvalg: •

H8 = 4-feltsveg m/midtdeler totalbredde 20 meter

Fartsgrense 100 km/t

Planskilte kryss med min 3km avstand

Doble tunneler

Byggegrense 100 m

Sammenhengende parallell veg for gående, syklende, saktegående kjøretøy

Velge løsninger som holde investerings- og driftskostnadene nede

Lange tunneler har spesielt høye drifts- og vedlikeholdskostnader

Osv… •

«Godt nok» valgt nivå på plan, utredninger og tekniske løsninger betyr «mer enn minimumsløsninger».

Strenge geometriske krav til kurvatur, stigning og sikt.

SVV vil være restriktive til bruk av lange tunneler pga. store FDV-kostnader. (NTP s.108 pkt.5.6.10). NB: Betyr ikke at tunneler er forbudt.

4-felts E39 med 100 km/t gjennom et Sørlandsk landskap.

Ønske om en vakker veg, forankret i formingsveieleder/estetisk veileder.

Fremheve kvalitetene ved f.eks Tryssfjorden.

Fremheve en identitet ved Søgne, Mandal og Lindesnes.

Minste kurve R=700m Maksimal stigning 6% Minste sikt 255m

| |---- Se Faktaark. |


Søgne kommune

Mandal kommune


Lindesnes kommune

Osv… •

Krav til et parallell veg for omkjøring av E39 trafikk forbi lange tunneler.

Krav til parallell veg for saktegående kjøretøy / myke trafikanter (gående, syklende, mopeder, traktor). Dette er en utfordring forbi Trysfjorden.

Ny E39 må vi se i sammenheng med prosjekt for rasutsatt strekning mellom Holmen og Try. (Løsning, miljø, landskap, økonomi, ..…)

Minst 3 km mellom kryss.

Riktig plassering av kryss i forhold til kommunenes behov.

Gode adkomstveger til/fra ny E39


Osv… •

Kollektivtrafikk betjenes via toplanskryssene. Kollektivknutepunkt, park and ride, gode gang-sykkel forbindelser.

Finne god plassering av rasteplass.

Finne god plassering av døgnhvile plass for tungtransport.

Finne god plassering av drift og vedlikeholds sentral.

Ta hensyn til og legge til rette for annen arealutnyttelse i kommuneplanene

Viktig å få fram all kunnskap som kan ha betydning for trasèvalg.

20.03.2013

Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen


4. Konsekvensutredning (`ikke prissatte` ressurser) – Biolog Arne Heggland, Landskapsarkitekt Øystein Aalen og Landskapsarkitekt Marit Hunnes

E39 Lindelia‐Livold Ikke‐prissatte konsekvenser Arne Heggland / Øystein Aalen Statens vegvesen Region sør

Når/Hvorfor KU? • Vesentlige virkninger for miljø og samfunn • Ta hensyn til miljø og samfunn i planleggingen • Ivareta ulike verdier/interesser; ”Flerfaglighet” • Sammenveiing av kompliserte hensyn • Rangering og anbefaling av utbyggingsalternativer


METODE for KU  • Prissatte konsekvenser • Ikke‐prissatte konsekvenser • Sammenstilling; fordeler eller ulemper for samfunnet?

Verdi+omfang=konsekvens • VERDI – Hvilke verdier – Hvor verdifullt? – Verdikart • OMFANG (”endringer”) – Hvilke endringer? – Hvor store? • KONSEKVENSER


Fem ikke‐prissatte temaer • • • • •

Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Landskapsbilde/bybilde Naturressurser

Alle ikke‐prissatte konsekvenser  skal utredes innenfor disse 5 temaene

Naturmiljø • ”Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer. • ”Viktige naturområder” – biologisk funksjon • Naturmangfoldloven, bl.a. retningslinjer for utøving av offentlig myndighet. – Kunnskapsgrunnlag


VERDIKART naturmiljø

Påvirkning fra vei på naturmangfold • • • • •

Nedbygging, «arealbeslag» Barriere for dyrs bevegelse Oppsplitting/fragmentering Forurensning av vann og grunn Påkjørsler/økt dødelighet


Naturressurser • ”Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler…» • Redusere tap av dyrka mark. Landbrukspolitikk

• VERDIKART naturressurser


Naturressurser – påvirkning fra vei • Arealtap jord og skog • Driftsulempe‐arrondering • Forurensning av overflatevann‐grunnvann – Normaldrift, ulykker, anleggsperiode • Drift/uttak av georessurser?


5. SWOT-analyse Illustrasjoner hentet fra boka : Verksted som verktøy av Asle Farner. SITAT « swot står for STRENGHT –Weakness- Opportunities – Threats. “ Dette er et sett analyser som ofte anvendes ved strategisk planlegging i organisasjoner.

Her i dag har vi ikke tid til å gå igjennom en fullstendig analyse og vi rekker 1 STE del å finne styrker svakheter muligheter og trusler, for prosjekt Ny E39.


SWOT analyse Gruppe 1 ( regional vekst) S (Styrker): - God vei - Bedre reg./framkommelighet - Sikkerhet - Bedre livskvalitet/kortere tid - Bedre tilgjengelighet - Mer forutsigbar arealbruk - Bedre forhold for næringsvirksomhet - Ny vei bedre for dem som i dag er eksponert W (Svakheter): - Miljø: - Dyre-/planteliv o Landbruksjord o Trasseer som påvirker bokvalitet o Riving/sanering av eksisterende bgyninger o Deling av driftsenheter o Splittet byutvikling - Stimulerer mer trafikk - Barrierevirkninger - Utfordringer i anleggsperioden O (Muligheter): - Bedre arealavklaring i regionen m.h.p. utvikling - Gode bomiljøer blir sterkere – levekår - Større arbeidsmarked - Økt sysselsetting: med gode ringvirkninger  Mer inntekter  Bedre levekår - Fortrinn for nytt havneområde - Presenterer regionen bedre - vakker veg – bruer - Tettere på hverandre – bedre samarbeid i regionen - Den «gamle» veien åpner for nye muligheter - Godt stoppetilbud for langtransport - Framkommelighet – vekst - God regional-/distriktspolitikk - Spektakulært stoppested ved Trysfjorden – mat/overnatting T (Trusler): - Klemt mellom Lyngdal og Kristiansand - Usikre kollektivtrasseer - Satelitter rundt etablerte strukturer - Vi blir tydeligere periferi - Uavklart arealbruk i nye områder - Rasutfordringer ved Try blir uløst – tungvint lokal løsning.


SWOT analyse Gruppe 2 (Ressurs ) S (Styrke): Bedre trafikksikkerhet Framtidsrettet planlegging Kortere avstand mellom arbeid og bosted W (Svakhet): Eiendomsstruktur Klimautfordring Er ønsket om veg overdimensjonert? Er dette den utviklinga vi ønsker? Hvilken vekstideologi ligger bak? Ny veg inviterer til mer bilkjøring Ser på for kort vetstrekning O (Muligheter): Bedre trafikksikkerhet Kople regionen sammen Næringsutvikling i Mandal Kompetanseheving Avlastning ved eksisterende veg og bolig Bedre kollektivtilbud T (Trusler): Taper rekreasjonsområder (grønne verdier) Kulturmiljø Konflikt boligområder Klimautslipp Barriere

SWOT analyse Gruppe 4 (trasé Lindelia-Døle bru) Med utgangspunkt i korridor diskusjonen ble det gitt innspill framtidig ny E39 på etterfølgende tema: VÅR STYRKE  Trafikksikkerhet  Fremkommelighet  Forutsigbarhet  Bedre miljø (mindre utslipp, mindre støy)  Mulighet for effektiv kollektiv drift  God kompetanse til å håndtere utfordringene VÅR SVAKHET  Arealkrevende  Økt støy (avhengig av korridorvalg og løsning)


    

Utfordringer knyttet til natur og kultur ( ---«---) Ny veg genererer mer biltrafikk Store investeringskostnader Faren for ikke å se prosjektet i langt nok tidsperspektiv (løsning, standard) Faren for ikke å se prosjektet i lang nok parsell, spesielt videreføring mot øst gjennom Søgne

OMGIVELSENES MULIGHETER  Styrker regionen (helse, sykehus, UIA, ander skoler, kultur, næring, ….)  «Fjerne» belastende gjennomgangstrafikk  Regional bedre arealutnyttelse  Åpne for ny arealutvikling  Styrker regionens bo- og arbeidsmarked  Gir i sum en bedret livskvalitet OMGIVELSENES TRUSLER  Kan utarme periferien og påvirke etablerte småsamfunn  Beslag av store arealer  Forbruk av naturressurser (sjø, ferskvann, fiskeplasser, strandsoner, skog, jordbruksareal, …..)  Påvirkning på vilt  Påvirkning på biologisk mangfold  Påvirke Tryssfjorden (som sårbar terskelfjord, for ferdsel på sjø, for friluftsinterresser, …….)  Barriere (for ferdsel, for drift, for arealutnytting, ….)

Gruppearbeid 14. februar i Buen


OPPSUMMERING. Oppsummering SWOT-ANALYSER. På idemyldingsseminaret skulle deltakerne vurdere på de styrker og svakheter, trusler og muligheter E-39 prosjektet kan stå overfor. Under har vi sammenstillet de vurderinger som fremkom fra de ulike gruppene Vår styrke:  Stor enighet og ønske om ny vei  Trafikksikkerhet  Større arbeidsregion  Langtransport  Effektiv og økonomisk transport  Ny vei får bort vinterproblemer  Samvirke med næringsutvikling/ ny havn i Mandal  Bedre forhold for næringslivet Vår svakhet:  Ødelegger turområder  Kan skape bakevjer  Miljøinngrep  Overføring av trafikk fra kollektiv til privatbil  Dårlig kapasitet på plansiden  Demokratiske prosesser tar lang tid  Håndbokregime  Støy og lysforurensing

Muligheter:  Mulighet for pendling, større frihet i forhold til bosetting  Befolkningsutvikling i Mandal/ Lindesnes  Næringsutvikling i nærheten av kryssområder  Kan lage en unik vei  Utnyttelse langs gammel vei (utbygging)  Markere kommunene  Tilrettelegging for ny havn gjennom effektiv adkomstvei Trusler:  Andre veiprosjekt kjemper om de samme midlene  Ikke få vedtak på planer (innsigelse)  Uenighet mellom kommuner  Dårlig håndtering av konflikter  Høye rekkverk som hindrer utsikt  Kan komme for langt unna Mandal  Kan bli barriere for byutvikling ved plassering for nær Mandal

 Det som også ble spilt inn fra flere av gruppene var fravær av barn og unge mennesker i planleggingen. Dette er en svakhet som bør rettes opp – var meningen på idesamlinga.  da kan det bli en styrke for prosjektet.


6.1. REGIONAL VEKST – HVORDAN ? Notater fra Per O. Knudsen sitt foredrag. (Det tas forbehold om misforståelser og feilskriving da notatene ikke er gjennomlest av foreleser) SH JUNI 2013.  ) Ny E39 får stor betydning for regional og lokal utvikling. Gjennomgangstrafikken er viktig å framheve i praten, men tenk regional. Det største og viktigste skjer i regionen. Transporten i regionen. «Agderbyen» og Lindesnesregionen er del av Agderbyen. Eksempler fra kontinentet, Belgia, synliggjør hvordan vegnettet bestemmer næring, byer og steders fall og vekst. Næring – Bosetting – Levekår. Holdnings –og kulturbasis påvirkes ikke av veg. ( i alle fall ikke direkte.) Sitat « Fylkeskommunen er gitt myndighet som regional utvikler men det er Statens Vegvesen som er den virkelige regionale utviklingsaktør». Vegbygging er dobbel velsignelse – både veg og en meget positiv « signaleffekt « av å bygge veg. «Veg varer igjennom århundrer» «Lange strekningers horisont» Avgjørende spørsmål ; «Kommer vegen til å kjøre rett forbi ?» ( Tønsberg er Mandals skrekkeksempel- Tønsberg vendte vegen ryggen - bestemte seg for å ikke bry seg. Se til Drammen og Lillestrøm ! ) Ny E39 har gode forutsetninger for avstandene er ikke så store! Akseptabel pendlerreise er 45 min reise + transaksjonstid = 60 min. Pendlingsomlandet blir utvidet. Særlig viktig for kystområdene vest for Mandal – Vest for Lindesnes.

Hvordan griper man sjansen ? ! Det er kommunene som er beslutningsmyndighet. Har muligheter  1.Lokale planstrategier . Det lokale planarbeid er meget viktig ! 2. Delta aktivt i diskusjonen om veglinjene. Veglinjene kanaliserer veksten - vekst impulsene. 3. Kryssområdene blir særlig attraktive.

GRUPPE 1. REGIONAL VEKST. Gruppeleder. Jon P. Knudsen Stikkord fra gruppearbeidet : Hva forstår vi som regionen? Kristiansand – Vigeland? Agderbyen? Enda lengre effekter? Betyr mye for hele kysten Regioner i regionene. Hva med de indre bygder? Utlokalisering av virksomhet fra Kristiansand Mandal: sjørelatert Søgne: Kristiansand har ganske god tilgang på egne næringsarealer


Lindesnes? Blir tydeligere BoA (Bo- og arbeidsmarked) Vigeland får bedre relativ lokalisering enn Spangereid Viktig å få 460 til Lindesnes med i pakka. – Men her er det ulike interesser! Trinnvis utbygging kan favorisere suboptimale trasseer. Kommer veien for tett på, kan byen bli delt. Negative erfaringer med delt bygd i Søgne Fylling av boliger langs Mandalselva en mulighet ved indre trasse. Kvalitet på tilførselsveier lokalt må være god. Nytt næringsområde i Lindesnes ved enden av 4-felt kan bli knutepunkt. Senterstrukturen i Vest Agder kan komme i spill! Mandal : Rød linje gir raskest planprosess i Mandal kommune – da blir tilførselsveier og kryss viktigste spørsmål. Må ha god kobling til Strømsvika og ny havn. Lilla og orange linje i konflikt med gjeldende arealplan for Mandal. Virkninger for kollektivtrafikk Mer gjennomgående kollektivtransport gjennom Agderbyen Betydning av Mandal som et sted på veien. Viktig/ikke viktig? Eksempel: Risør og Kragerø (-), Kvinesdal (+).


6.2 GRUPPE 2. RESSURSER. Gruppe skrev inn på kart viktig informasjon de hadde om området fra Lindelia til Livold. Gruppa skulle ha spesielt fokus på de ressursene som ikke blir prissatt i en konsekvensanalyse. Dette er areal som blir bruk til nærmiljø og friluftsliv. Det er grusforekomster, jordbruksareal, drikkevannsressurser og andre naturressurser. Videre er informasjon om natur, naturmangfold svært viktig og selvsagt kulturminner og kulturmiljø. Landskapet, og særlig landskapsformasjoner som daler og vassdrag er viktig å gi informasjon om.

Gruppas besvarelse er kart G.

Landskapet – her vist ved et foto av Mandalselva.


6.3. GRUPPE 3. Kryss Gruppeleder . Trond Bille Plassering av de planskilte kryssene er viktige for regional utvikling. Statens vegvesen håndbøker legger føringer for plassering av planskilte kryss på en 4 felts veg merket for 100 km i timen. Et krav er at avstanden mellom kryssene skal være minimum 3 km.

Gruppa så på mulige kryssplasseringer og kom fram til : Lindesnes kommune : Alt. 1. TO KRYSS –Livold og Tredal Alr.2. ETT KRYSS-Vigeland Mandal kommune Alt.1. TRE KRYSS – Mandal vest ( ved Skogsfjord) og Mandal øst og Døle bru Alt.2. FIRE Kryss – Mandal vest og Mandal øst og Døle bru og Valand Søgne kommune ETT KRYSS – Lohne Lier / Lindelia Se kart VEDLEGG H


Notat

Statens vegvesen Region sør

Vår saksbehandler - innvalgsnr.

Nils-Ragnar Tvedt - 38 12 15 61 / 918 29 408 nils-ragnar.tvedt@vegvesen.no

Prosjekt Vest-Agder Plan

Vår dato

Vår referanse

22/03-2012

VA Plan\ Buen gruppe4

Gruppe 4. Trasevalg Lindelia –Døle bru forbi Trysfjorden Gruppeleder: Nils Ragnar Tvedt Delparsellen er ca. 5 km av planen for ny E39. Gjennom innledende presentasjoner er gruppen delvis kjent med de utfordringer som ligger i dagens situasjon på strekningen (dårlig vegstandard, fremkommelighetsproblem spesielt på vinterføre, ulykker og rasutsatt strekning Holmenfoss-Try). Gruppen er kjent med krav til standard på ny veg (4-felt, 100km/t, ønske om ikke å bygge lange tunneler, ønske om redusert veglengde og kurvatur bedre enn minstestandard, krav til lokalveg for de som ikke kan ferdes på motorveg). Gruppen på 12 personer har en ensartet sammensetning bestående av kun menn i voksen alder. Utgangspunkt for gruppearbeidet er 9 stk. skisserte linjeforslag på delstrekningen, som kan sammenfattes i 4 korridorer: 1. Søndre linje 2. Bru syd for Holmen 3. Bru mellom Holmen og Try 4. Tunnel nord for Try Gruppearbeidet endte fort opp med:  Korridor 1. er ikke aktuell da den har en «uaktuell» videreføring mot Mandal  Korridor 2. er best med en bru lengst syd i korridoren  Korridor 3. med bru skrått over Tryssfjorden og tunnel på begge sider av fjorden har utfordringer som gjør den mindre aktuell enn korridor 2.  Korridor 4 er aktuell for å unngå bruløsning og som spesielt kan være en god linje dersom E39 kommer fra en indre linje nord for Tangvall. Del av gruppearbeidet ble brukt på usikkerheten rundt Lindelia som fikspunkt/parsellpunkt, og friheten til korridor valg gjennom Søgne (forbi Tangvall/Lunde). Samtidig er det viktig at denne korridoren finner en kryssing med bru godt nord for bebyggelsen på Try.

Se Vedlegg. Kart I

Postadresse Serviceboks 723 Stoa 4808 Arendal

Kontoradresse SVV VA Rigedalen 5 44626 Kristiansand

Telefon 815 48 000

Telefaks 37 01 98 01 Arendal 38 12 15 01 Kristiansand


Gruppe 5. Døle bru – Livold Gruppeleder : Trygve Håland Gruppe 5 skulle se på de ulike trasevalg ( korridorer ) for ny E39 fra Døle Bru til Livold. Det skulle diskuteres fordeler og ulemper med de ulike linjer og eventuelt andre alternativer. Under er det oppsummert noen av de vurderinger som kom fram i gruppearbeidet. Innspill til de ulike linjene ny E39 Døle bru – Livold. Gruppe 5.          

Oransje linje: Hele gruppa så på den oransje linja fra Lindelia til Mandalselva som lite realistisk. Etter Mandalselva kan den være aktuell. Cyan Linje ved Mandal (TT-linja/ Møll-linja): Mange pekte på at denne vil hindre utvidelse av Mandal. Virker brutal. Tar mye dyrket mark. Barriere. Rød linje: Dårlig for Stusvik, ellers mye bra. Relativt stor enighet. Noen mener den kommer for langt unna Mandal. Gul linje er en variant som er bedre for Stusvik, men kommer ennå litt lenger fra Mandal. Brun linje: For langt nord og høyt opp. Nesten full enighet. Lilla/ grønne ved Mandalselva. Mange innspill på at de kommer for nærme byen. Lyseblå fra elva og vestover: Rett gjennom bygder. Lilla vest for elva: Ødeleggende for Holte/ Sjølingstad. Gul i Lindesnes kommune: Tar postveien, store inngrep ved Trædal. Rød ved Fasselandsvann: Vanskelig langs eksisterende vei.

Nye traseer? Kom ikke mange innspill på nye traseer, men gruppa stilte spørsmål om det var mulig med vei sør for Vigeland? Dette er vurdert og derfor er en ny trase lagt inn i kartet: merket mint grønn.

Kombinasjon av traseer ble drøftet og her så gruppe flere mulig gode kombinasjoner 

Se vedlegg I 


Vedlegg A Invitasjon

«Idémyldringsdag» i Buen kulturhus Mandal Torsdag 14. februar 2013 kl.09.00 - 15.30 Til: Deg som representerer en Interesseorganisasjon, Næringsorganisasjon, bedrift eller annen vesentlig interessegruppe. Hvor skal firefelts motorveg bygges? Hvor skal kryssene plasseres? Hva er realistiske forventinger til ny europaveg? Hva er viktige interesser? Det er et mål med byggestart i 2018. Foran oss har vi store planleggingsoppgaver. Til slutt skal planprogram og planer behandles i kommunestyrene. For at de planene skal bli gode og vedtatt av kommunestyrene, trenger vi deg som representerer viktige interesser, med fra start! Engasjement, meninger, spørsmål, lokalkunnskap, er avgjørende for å oppnå gode planer. Forventingene til ny veg krever at vi er raske og effektive. Ny europaveg er en komplisert oppgave hvor viktige hensyn skal veies opp mot hverandre. Med et godt samarbeid mellom fag, politikk og samfunnsinteresser, skal vi klarer vi å oppnå målene.

Kommer du, gi melding på e-post: jo.aardal@vegvesen.no el. på telefon 38 12 11 60.

Vennlig hilsen Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E39 Lindelia-Livold


www.vegvesen.no/vegprosjekter

E39 Lindelia – Livold

Program for dagen: KL.09.00 Fremmøte og rundstykker. Kl.09.30 Start og velkommen! Kl.09.45 Innlegg ved Jon P. Knudsen Jon P. Knudsen er forsker ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Universitetet i Agder.

Kl. 10.15.Hvordan planlegger vi veg? Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt

Kl.11.00 Vi starter myldring! Tema er blant annet:      

Viktige mål Trasevalg: Lindelia – Døle bru Trasevalg: Mandal, Trasevalg: Lindesnes Kryssplasseringer Interesser: Natur. Friluftsliv. Kultur Regional utvikling

Det er innlagt lunsj og gode pauser.

Kl.15.00.- 15.30: Avslutning.

Jon P. Knudsen


Påmeldingsliste Idéseminar Buen Mandal 14. februar 2013 Eksterne påmeldte pr. 13.02.2013 kl. 17.00 Nr. Navn Representerer 1 Harald Øyslebø Leder av planutvalget Mandal Kommune, FRP 2 Jonny Grundeland Avdelingsleder Plan Mandal Kommune 3 Ove Torland Teknisk sjef Lindesnes kommune 4 Tor Magne Risdal Medlem av veggruppa i Lindesnes, KRF 5 Vidar Ose Vest-Agder fylkeskommune - Samferdsel 6 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune - Samferdsel 7 Steinar Sørheim Vest-Agder fylkeskommune - Samferdsel 8 Rune Stokke Rådmann Lindesnes kommune 9 Magnus Thomassen Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen 10 Ghattas Jeries Sayej Arkeolog/konservator Vest-Agder fylkeskommune 11 Kirsten Huser Leschbrandt Bystyremedlem Mandal kommune, Høyre 12 Patricia Hartmann Leder Mandal Handel og Service Forening 13 Janne Fardal Kristoffersen Ordfører i Lindesnes kommune, Høyre 14 Stein Beer-Svendsen Leder teknisk styre Lindesnes Kommune, Høyre 15 Tom Løchen Leder av Plan og Miljøutvalget Søgne Kommune, Høyre 16 John Kittelstad Gruppeleder Mandal, KRF 17 Torgrim Olsen Fylkesleder Miljøpartiet De Grønne Kommunalsjef Byutvikling Mandal kommune 18 Arne Wilhelmsen 19 Kaare Hjorth Bystyremedlem Mandal kommune, FRP Alf-Arne Nøsted Nøsted Kjetting AS 20 21 Tore Askildsen Ordfører i Mandal kommune, KRF 22 Kjell N Nilsen Leder i NLF Vest-Agder Nestleder i NLF Vest-Agder 23 Arne Frivoll 24 Ole Sigurd Fidjestøl Marnardal Næringsforening 25 Kristian Køvener Småbrukarlaget 26 Finn Lohne Søgne skogeierlag 27 Per Solaas Mandal, SP 28 Helge Andresen Varaordfører Søgne kommune, Høyre 29 Sigurd Skjelsbæk Mandal kommune, Høyre 30 Kåre Steinar Hansen Lindesnes kommune, SP 31 Egil Valand Mandal skytterlag 32 Kjell Støle Politiker Mandal kommune, AP 33 Didrik Cappelen Vest-Agder fylkeskommune – Regional 34 Olaf Holmen Grunneier 35 Åse Severinsen Ordfører i Søgne kommune Høyre 36 Tom Løchen Leder Plan og miljø Søgne kommune, Høyre 37 Helge Sten Nilsen Lindesnes kommune, FRP 38 Wilhelm Soteland Haddeland grendeutvalg 39 Ove Nodeland Politiker Mandal kommune Høyre 40 Odd Møll Mandalselva elveeigarlag 41 Trond Helliesen Lindesnes skogeierlag 42 Heidi Iglebæk Vest-Agder fylkeskommune 43 Reinert Torbjørnsen Tidl. Jordbrukssjef 44 Per Gunnar Johnsen «Kort miljø E39 trace Søgne» 45 Arne Haukedalen «Kort miljø E39 trace Søgne» 46 Terje Damman Fylkesordfører Vest-Agder fylkeskommune, Høyre

Gruppe 2 1 3 5 3 4 5 1 2 2 5 3 3 5 4 3 5 1 5 5

1 4 5

3 2 4 3 4 1 3 2 1 1 4 1 4 5 5 3 2 2 1 5 2 4 1


Påmeldingsliste Idéseminar Buen Mandal 14. februar 2013 47 48 49 50 51 52

Per Kjær Rolf Tag Reidar Sodeland Øystein Hagen Jon P. Knudsen Eirik Vigsnes

Interne påmeldte Nr. Navn 1 Solveig Hellevig 2 Thomas Kaaløy Jensen 3 Jo Vegard Aardal 4 Per Qvalben 5 Trygve Håland 6 Jon Terje Ekeland 7 Nils Ragnar Tvedt 8 Marit Hunnes 9 Øystein Aalen 10 Trond Bille 11 Arne Heggland 12 Jostein Akselsen 13 Geir Vidar Olsen

Fargekoder Politikere Administrasjon Interesseorganisasjoner Næring Vegvesenet

Veggruppe Try Veggruppe Try Haddeland grendeutvalg Hytteeier Trysfjorden – Sameie Strøm (priv.) UIA Mediepartner AS

Representerer Planleggingsleder Plan- og prosjektering Kommunikasjon Vegplanlegger Vegplanlegger Plan- og prosjektering Prosjektleder Landskapsarkitekt Landskapsarkitekt Vegplanlegger Natur og miljø Vegavdeling Vest-Agder Prosjektavdelingen

4 4 2 4 1


Deltakerliste med gruppeinndeling Navn Jonny Grundeland Rune Stokke

Representerer Avdelingsleder Plan Mandal Kommune Rådmann Lindesnes kommune

Arne Wilhelmsen

Kommunalsjef Byutvikling Mandal kommune

Tore Askildsen Sigurd Skjelsbæk Kjell Støle Didrik Cappelen Åse Severinsen Heidi Iglebæk Terje Damman Jon P. Knudsen

Ordfører i Mandal kommune, KRF Mandal kommune, Høyre Politiker Mandal kommune, AP Vest-Agder fylkeskommune – Regional Ordfører i Søgne kommune Høyre Vest-Agder fylkeskommune Fylkesordfører Vest-Agder fylkeskommune, Høyre UIA

Gruppe 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Harald Øyslebø Magnus Thomassen Ghattas Jeries Sayej Kristian Køvener Egil Valand Odd Møll Trond Helliesen Per Gunnar Johnsen Reidar Sodeland

Leder av planutvalget Mandal Kommune, FRP Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen Arkeolog/konservator Vest-Agder fylkeskommune Småbrukarlaget Mandal skytterlag Mandalselva elveeigarlag Lindesnes skogeierlag «Kort miljø E39 trace Søgne» Haddeland grendeutvalg

2 2 2 2 2 2 2 2 2

Ove Torland Vidar Ose Patricia Hartmann Janne Fardal Kristoffersen John Kittelstad Ole Sigurd Fidjestøl Per Solaas Kåre Steinar Hansen Ove Nodeland

Teknisk sjef Lindesnes kommune Vest-Agder fylkeskommune - Samferdsel Leder Mandal Handel og Service Forening Ordfører i Lindesnes kommune, Høyre Gruppeleder Mandal, KRF Marnardal Næringsforening Mandal, SP Lindesnes kommune, SP Politiker Mandal kommune Høyre

3 3 3 3 3 3 3 3 3

Egil Strømme Tom Løchen Kjell N Nilsen Finn Lohne Helge Andresen Olaf Holmen Tom Løchen Arne Haukedalen Per Kjær Rolf Tag Øystein Hagen

Vest-Agder fylkeskommune - Samferdsel Leder av Plan og Miljøutvalget Søgne Kommune, Høyre Leder i NLF Vest-Agder Søgne skogeierlag Varaordfører Søgne kommune, Høyre Grunneier Leder Plan og miljø Søgne kommune, Høyre «Kort miljø E39 trace Søgne» Veggruppe Try Veggruppe Try Hytteeier Trysfjorden – Sameie Strøm (priv.)

4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4


Tor Magne Risdal Steinar Sørheim Kirsten Huser Leschbrandt Stein Beer-Svendsen Torgrim Olsen Kaare Hjorth

Medlem av veggruppa i Lindesnes, KRF Vest-Agder fylkeskommune - Samferdsel Bystyremedlem Mandal kommune, Høyre Leder teknisk styre Lindesnes Kommune, Høyre Fylkesleder Miljøpartiet De Grønne Bystyremedlem Mandal kommune, FRP

5 5 5 5 5 5

Alf-Arne Nøsted Arne Frivoll

Nøsted Kjetting AS Nestleder i NLF Vest-Agder

5 5

Helge Sten Nilsen Wilhelm Soteland Reinert Torbjørnsen

Lindesnes kommune, FRP Haddeland grendeutvalg Tidl. Jordbrukssjef

5 5 5


Ny E39 Lindelia–Livold

Parti fra E18 mellom Kristiansand og Grimstad.

Faktaark 1: Å bygge veg E39 fra Lindelia i Søgne til Livold i Lindesnes skal bygges som firefelts motorveg med en øvre fartsgrense på 100 kilometer i timen. E18 mellom Grimstad og Kristiansand er bygget etter denne standarden.

Statens vegvesen beregner årsdøgnstrafikk for en ny strekning mange år fram i tid. For å fastsette vegstandard anslår Vegvesenet hvor mange biler som forventes å trafikkere strekningen 20 år etter vegen er tatt i bruk.

Vegstandard Når det skal bygges ny veg, er det trafikkmengden på strekningen som bestemmer standarden. Vegvesenet bruker begrepet årsdøgnstrafikk (ÅDT) for å angi trafikkmengde. ÅDT beregnes ut fra hvor mange biler som gjennomsnittlig passerer – i begge retninger – hvert døgn. Ved Lindelia i Søgne passerer det daglig 9000 kjøretøy. En firefelts motorveg krever en ÅDT på minimum 12.000. Hvis det kjører mange lastebiler på strekningen kan kravet til ÅDT bli lavere.

For hele strekningen Lindelia-Livold forventes det en ÅDT på 12.000 kjøretøy/døgn i snitt i 2040.

Snitt av vegkorridor.

Vegkorridor En ny firefelts motorveg krever mye plass. Den totale bredden på vegkorridoren er 220 meter. Rundt 50 meter går med til vegbanen, grøfter, fyllinger og skråninger. I tillegg båndlegges et 85 meter bredt belte på hver side. Her kan det drives jordbruk og skogbruk, men bygging tillates ikke.


Svinger På grunn av trafikksikkerhet og kjøreopplevelse er det i vegstandarden satt minstegrenser på hvor krappe svinger kan være på en firefelts motorveg. Det kalles en 700-kurve, og betyr at hvis du skal sving 180 grader trenger du en 700 meter lang strekning. På nåværende veg er svingen ved Berge (se bildet) øst for Mandal omtrent som minstegrensen. Krappere svinger enn den kan ikke bygges.

Stigning En firefelts motorveg kan ikke ha brattere stigning enn seks prosent. Det betyr at vegen ikke kan stige mer enn 60 meter på hver kilometer. Stigningen på dagens E39 fra Skogsfjorden vest for Mandal og opp mot Kirkeheitunnelen er seks prosent. Kryss Kryss på en firefelts veg krever stort areal. På grunn av fartsgrensen trenger bilistene avkjørings- og påkjøringsfelt på rundt 400 meter i hver retning. I tillegg kommer tilførselsvegene som fører inn på motorvegen. Minste avstand mellom hvert kryss er tre kilometer. Grunnen er hensynet til trafikksikkerheten. Rundt vegkryss skifter mange biler kjørefelt, noe som gir et mer krevende trafikkbilde. I 100 kilometer i timen tar det under to minutter å kjøre tre kilometer. Det kan søkes om kortere avstand mellom kryss hvis det er særlig samfunnsmessig viktig. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novaPDF printer (http://www.novapdf.com)

Busslommer Busslommer legges utenfor selve vegen, i tilknytning til kryss, slik som på E18 ved Gaupemyr i Lillesand (bildet til venstre) hvor bussene kjører av motorvegen og inn på en større busslomme. Her finnes også parkeringsplasser (park and ride). Lokale behov vil avgjøre hvor mange busslommer det blir langs ny E39. Rasteplasser og truckstop Vegvesenet planlegger en rasteplass for personbiler og en truckstop for lastebiler langs den nye strekningen. Disse legges hver for seg av miljøhensyn.


Ny E39 Lindelia–Livold

Det skal tas hensyn til verdifulle arealer i planleggingen; nye E39 skal krysse Mandalselva som har stor verdi for mange. (Foto: Audun Slettan)

Faktaark 2: Konsekvensutredning Når et nytt vegprosjekt planlegges pålegges utbygger å utarbeide en konsekvensutredning (KU). Den skal dokumentere alle sider ved utbyggingen; kostnader, samfunnsmessig gevinst og følgene for natur og miljøet omkring. Hensikten er å finne den utbyggingsløsningen som gir best samfunnsgevinst og minst belastning for mennesker og miljø.

Eksempel på førstnevnte kategori er utgifter til bygging og vedlikehold I 2013 koster én meter firefelts motorveg i gjennomsnitt 200.000 kroner. En trasé som krever flere broer og tunneler blir normalt vesentlig dyrere enn et alternativ uten. Vedlikeholdskostnadene stiger også betraktelig når deler av vegen går på bro eller i tunnel.

Vegvesenet utarbeider konsekvensutredningen i nært samarbeid med berørte kommuner, fagetater, organisasjoner og innbyggere. Utredningen legger føringer for Vegvesenets anbefaling om endelig vegtrasé. For et best mulig resultat trenger Vegvesenet innspill fra lokalbefolkningen.

Kostnader ved ulykker Samfunnskostnadene ved trafikkulykker kan måles i kroner og øre. Dagens E39 mellom Søgne og Vigeland er sterkt ulykkesbelastet. På de siste ti årene er 18 personer drept, 17 er alvorlig skadet og 188 personer er lettere skadet. En ny møtefri veg vil gi en kraftig reduksjon i antall ulykker og spare samfunnet for store kostnader i tillegg til menneskelige lidelser.

Kroner og øre En KU er todelt og tar for seg konsekvenser som kan prissettes og virkninger som ikke kan måles i kroner og øre.

Spart reisetid Ny veg reduserer kjøretiden mellom Søgne og Vigeland med 10 minutter. 12.000 bilister sparer 2000 timer i reisetid daglig. Det utgjør nesten 400 årsverk. Andre verdier Der kroner og øre ikke kan benyttes som måleenhet, anvendes i stedet begrepene positive eller negative konsekvenser. For alle miljøtemaene deles området inn verdiområder med liten, middel eller stor verdi. Et område som benyttes til friluftsformål, vil for eksempel få en stor verdi. Dersom en vegutbygging griper inn i et område med høy verdi og påvirkningen av vegprosjektet vurderes som stor, slår det ut som en stor, negativ påvirkning.


Knuden.

Kulturmiljø Kulturminner representerer viktige verdier. Mellom Trysfjorden og krysset inn mot Holum på dagens E39 ligger Knuden; et vakkert eksempel på tidligere tiders ingeniørkunst. Knuden er en del av vår felles kulturarv og er viktig å ta vare på.

Kongsbregne. (Foto: Arne Heggland)

Naturmiljø Å ta vare på artsmangfoldet er viktig for kommende generasjoner, og målet er at vegen skal belaste økosystemet så lite som mulig. Ved Holmenfoss i Søgne vokser for eksempel Kongsbregne. Det er en svært sjelden plante som er på den såkalte rødlista sammen med andre utrydningstruende planter, dyr og insekter. Motorveger er store barrierer i naturen. Veianlegget må derfor planlegges slik at elg og andre dyr får gode passasjemuligheter.

Trysfjorden.

Landskapsbilde Nye E39 vil gjøre store inngrep i landskapet. Hvordan daler krysses og fjorder – som Trysfjorden – og elver forseres, påvirker landskapsbildet.

Fakta om KU En KU skal vekte de prissatte og ikke prissatte konsekvenser for alle aktuelle traséer. Ut fra en samlet vurdering av alle konsekvensene regner Vegvesenet seg fram til hvilke vegtraseer som er de mest fornuftige for samfunnet. De kategoriseres slik: a) Anbefalt trasévalg b) Traséer som kan aksepteres c) Uaktuelle traséer Konsekvensutredningen blir et viktig verktøy for de berørte kommunene når de skal ta stilling til hvor ny veg skal gå og innarbeide endelig trasé i sine reguleringsplaner. Kravet om konsekvensutredning for veganlegg er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Den utføres av utbygger.

Nærmiljø og friluftsliv Et veganlegg legger beslag på areal som kan ha stor verdi for befolkningen. Den nye vegen må krysse Mandalselva, hvor fiske og friluftsliv står sterkt.

Naturressurser Hvordan påvirkes naturressursene av den nye vegen? Hva med drikkevannskilder og jordbruksland? Hva med fisk i elv og sjø og jakt? Hva med grustak, skog og hei?


Ny E39 Lindelia–Livold

Statens vegvesen ønsker så få og så korte tunneler som mulig.

Faktaark 3: Å bygge tunnel Norge er et fjell-land som stiller vegbyggere overfor store utfordringer. Av og til er eneste praktiske løsning å legge vegen i tunnel gjennom fjellet. Statens vegvesen ønsker så få og så korte tunneler som mulig. Årsaken er at tunneler er kostbare å bygge og drifte, og stiller store krav til vedlikehold og sikkerhetstiltak. Byggekostnader Firefelts veg i tunnel koster normalt to til tre ganger så mye som en vegtrasé i dagen. Èn meter motorvei i tunnel kan koste 300.000 - 400.000 kroner. Det må bygges

separate tunnelløp for hver kjøreretning. Mange steder på Sørlandet er fjellet av dårlig kvalitet, noe som øker kostnadene til sprengning og sikring av tunnelløp. Tunnel stiller også større krav til sikt og stigningskurve. Mens motorveg i dagen kan ha en stigning på inntil seks prosent, er tallet fem for tunnel. Elektrotekniske installasjoner som lys, ventilasjon og sikkerhetsutstyr er også kostbare. Omkjøringsveg Det er krav til omkjøringsveg for å sikre

framkommelighet når tunnelen må stenges på grunn av vedlikehold eller andre forhold. Av sikkerhetshensyn kan det ikke være trafikk i en tunnel når det pågår berging eller vedlikeholdsarbeid. Dersom det ikke finnes en eksisterende alternativ forbindelse som kan ta all trafikk på E39, må det bygges ny omkjøringsveg til tunnelen. Drift og vedlikehold Det koster åtte ganger så mye å drifte og vedlikeholde veg i tunnel sammenliknet med veg i terreng. Salt, støv og


Elektrotekniske installasjoner i tunnel er kostbare.

utslipp fra bilene bidrar til stor slitasje på anlegget og gjør vedlikeholdsarbeidet krevende. Overvåkningssystemer inne i tunnelen må fungere til enhver tid og trenger jevnlig ettersyn. Sikkerhetskrav Ulykker inne i tunneler kan få et stort skadeomfang for trafikanter. De siste årene har det skjedd flere alvorlige ulykker i tunnel, noe som har utløst skjerpede sikkerhetskrav til vegtunneler. Kravene øker med tunnelens lengde. Det skal blant annet være rømningsveier, kommunikasjonsmuligheter og slokkeutstyr. Utenfor tunnelene er det behov for nødstasjon, teknisk rom og havarilomme. Tunnelmunninger kan ikke ligge for

nært kryss. Påkjøringsfelt må være avsluttet før vegen går inn i tunnel. Reiseopplevelse Tunneler er imponerende byggverk som fascinerer mange. Likevel opplever en del trafikanter et visst ubehag ved å kjøre i tunneler. De føler seg innestengte og utrygge. Trafikkstøyen i tunneler kan forsterke den negative opplevelsen. Inne i tunnelen oppstår et høyere lydnivå på grunn av refleksjoner fra tunnelveggen. Støyen øker dersom tunnelen ligger med stigning, som følge av bilenes akselerasjon. Trafikanter flest vil gjerne se hvor de

kjører. Det gir bedre kjøreopplevelse å observere landskap og bebyggelse enn en tunnelvegg. Tunnel blir derfor alternativet der andre vegløsninger ikke strekker til.

Fakta om tunnelbygging Krav og retningslinjer for bygging av veganlegg er utformet av Vegdirektoratet og samlet i Statens vegvesen sine håndbøker. De er hjemlet i lover, forskrifter og EU-direktiv.


Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Serviceboks 723, 4808 Arendal Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no

Trygt fram sammen


Rapport idemyldring lindelia livold 140213