Page 1

LIV REDDET 12 FARTØY BERGET 57 SØK ETTER SAVNET PERSON 230 FARTØY ASSISTERT 5819 FARTØY SLEPT 2364 REDNINGSSELSKAPETS ÅRSRAPPORT 2013


GE

NE

RA

ÅR LS

EK

RE

RE

ET

S

ST HE

ND

EL

SE

N

YR

ET

SE S

ÅR

SB

R

ER

ET

NI

NT

RA

TA L LS

TY

RE

NG

04

TS

ME

08

DL

L

FR

EM

A

ME

20

13

R

10

20

22 INNHOLD

24 RE

GN

A SK

P

T NO

RE

28

ER

V

IS

S OR

BE

T RE

NI

HI

NG

O ST

RI

SK

TI

LB

A

39

B KE

LI

KK

KO

A NT

AD KT

RE

E SS

R

40

OP

ER

42 A

O SJ

NS

S

S TI TA

TI

KK

43


ÅRSRAPPORT 2013

REDNINGSSELSKAPETS FORMÅL

REDDE LIV

BERGE VERDIER

VERNE KYSTMILJØET

DRIVE OPPLYSNINGSARBEID OG FOREBYGGENDE VIRKSOMHET FOR Å BEDRE SIKKERHETEN FOR SJØFARENDE


Mer beredskap for hver krone REDNINGSSELSKAPET har som ambisjon å

og ulykker, da fritidsbåtsesongen er på

skape mest mulig beredskap for hver krone

høyden. Når høsten kommer tiltar trafikken

som brukes. Givere, medlemmer, donatorer

i vest og nord, der fiskefl åten har sin

og myndigheter skal stole på at vi gjør alt

høysesong i vinterhalvåret. I tillegg strekker

vi kan for å oppfylle denne ambisjonen – og

fritidsbåteierne sesongen stadig lengre, og

at vi har orden i økonomien. Derfor er jeg

flere og flere får øynene opp for båtlivets

glad for at Redningsselskapet for første

gleder også vinterstid.

gang siden 2009 leverer et resultat med driftsoverskudd. Ryddig økonomi og kostnadskontroll gjør

som går. Som en høyt kvalifisert, frivillig og

at vi kan fokusere på det vi kan aller best:

hovedsakelig privatfinansiert humanitær

Skape beredskap og øke tryggheten langs

organisasjon, bidrar vi med essensielle

kysten. Det gjør vi med hjelp av vår viktigste

redningstjenester. I 2013 dekket den

ressurs: Menneskene i organisasjonen - alle

direkte statsstøtten 12 prosent av våre

våre fantastiske frivillige, mannskapene og

kostnader. Helt siden stiftelsen i 1891,

personalet ellers.

har Redningsselskapet i stor grad vært et

Flere mennesker enn noen gang bruker sjøen og kystområdene våre som levebrød og til rekreasjon. I takt med at ferdselen på

4

Resultatet er at Redningsselskapets tjenester blir mer etterspurt for hvert år

folkelig spleiselag. Vårt formål er å være tilgjengelig for alle som ferdes på sjøen. Redningsselskapet redder liv, berger

sjøen øker, trenger stadig flere vår hjelp.

verdier og hindrer miljøkatastrofer langs

Antallet oppdrag har økt med 50 prosent de

Norges kyst – hver dag. I tillegg driver

siste 10 årene. 2013 var et nytt rekordår –

vi utstrakt forebyggende arbeid. Mer

aldri før har så mange trengt vår assistanse.

hurtiggående redningsskøyter, bedre utstyr

Hele 80 prosent av Norges befolkning bor

og stadig mer kvalifisert mannskap, har

under 10 kilometer fra sjøen. 279 kommuner

de siste årene gitt alle som ferdes langs

har kystlinje. Ifølge Båtlivundersøkelsen

kysten vår, samt på de største innsjøene,

fra 2012, har 25 % av befolkningen båt og

økt sikkerhet. Men fortsatt omkommer

over 50 prosent ferdes på sjøen i løpet

for mange på sjøen. I 2013 druknet 113

av et år. Uansett tidspunkt på året, er det

mennesker i Norge. Det er 113 for mange.

høysesong for båtferdsel et eller annet sted

Redningsselskapet jobber kontinuerlig for

i Norge. I Sør-Norge og på Østlandet er

å øke kapasiteten og kompetansen, slik at

sommerhalvåret høysesong for både ferdsel

vi når frem i tide når mennesker, verdier og


ÅRSRAPPORT 2013

2

kystmiljø er truet. Vi har et ambisiøst mål om å nå frem til alle som trenger oss innen 60

i kø for å delta i sjøredningskorpsene og andre aktiviteter. Samtidig ser vi at antallet medlemmer og givere øker.

minutter (i alle områder sør for Nord-

Årsrapporten du nå holder i hånden

Troms), nå frem til alle i Oslofjorden og

forteller om et Redningsselskap med sunn

på Sørlandet innen 20 minutter – samt å

økonomi og god vekst. Jeg er imponert

sikre spesialberedskap i Nord-Norge, som

over innsatsen som finner sted på

møter de krevende behovene i landsdelen.

redningsskøyter og i lokalmiljø over hele

For å styrke beredskapen ønsker vi å

kysten, og ydmyk i rollen som leder for en

investere i nye topp moderne, raske

slik fantastisk organisasjon!

redningsskøyter. I tillegg ønsker vi å utvide det forebyggende arbeidet betydelig. Til å bemanne nye skøyter og øke den forebyggende innsatsen, har vi dessuten

Tusen takk til alle ansatte, frivillige, tillitsvalgte og sentralstyret for stort engasjement og godt samarbeid.

behov for å rekruttere og lære opp 1000 nye frivillige. Dette representerer et nødvendig kjempeløft, som kommer på toppen av den innsatsen vi allerede gjør for å opprettholde og videreutvikle den

Hele 80 prosent av Norges befolkning bor under 10 kilometer fra sjøen, og over 50 prosent ferdes på sjøen i løpet av et år.

eksisterende beredskapen. Norge er en stolt kystnasjon, og sjøen er arbeidsplass og rekreasjonsarena for en stor andel av befolkningen. Hver fjerde husstand i Norge eier båt, og halvparten av alle nordmenn ferdes på sjøen i løpet av et år. 100 000 nordmenn har sin arbeidsplass på sjøen. Sikkerhet til sjøs – og Redningsselskapets rolle i beredskapen – engasjerer. I fjor fikk vi to nye skøyter. RS «UNI Røros» og RS «Kystvekteren». Begge med frivillig mannskap. Nye redningsskøyter

Rikke Lind

er på vei og det står flere hundre frivillige

Generalsekretær

5


I 2013 dekket den direkte statsstøtten 12 prosent av våre kostnader. Helt siden stiftelsen i 1891, har Redningsselskapet i stor grad vært et folkelig spleiselag. Vårt formål er å være tilgjengelig for alle som ferdes på sjøen.

Overgang fra automatinntekter

Tall i millioner kroner

År

Rammetilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet

Overskudd fra automatdriften

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

60,1 50,0 40,0 40,0 41,0 42,0 43,3 54,4 56,2

355 251 72 0 0 0 0 0 0

Kompensasjon fra Norsk Tipping* 0 0 0 71,4 132,5 132,5 132,5 132,5 167,3**

* Kompensasjon for tapte inntekter etter at Norsk Tipping overtok Redningsselskapets automatvirksomhet ** Inkl. kompensasjon for opphør av spillrettigheter

Billig beredskap for samfunnet

6

Statens bidrag til Redningsselskapet de siste 20 årene (beløp i 1000 kr)

Statsbidrag

Statsbidrag i 2013-kroner

Statsbidrag i prosent av driftskostnader

Fast bemannede redningsskøyter i helårstjenester

År

Totale inntekter

Totale driftskostnader

1994 1995 1996

134 192 251 467 306 460

197 365 244 068 307 980

54 000 54 000 54 000

78 900 76 900 76 000

28 22 18

27 27 29

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

311 984 328 734 318 182 388 590 483 527 626 504 718 419 779 256 785 372 674 000 404 000 323 000 412 301 369 855 395 608 466 261 498 528

336 096 351 493 357 864 391 062 450 663 501 532 625 518 624 008 524 134 524 199 412 938 382 679 395 000 428 279 434 567 494 578 501 763

50 000 50 000 58 000 52 000 53 300 54 500 56 000 57 500 60 100 50 000 40 000 40 000 41 000 42 000 43 300 54 400 56 200

68 600 67 100 76 100 66 100 65 800 66 400 66 600 68 100 70 100 57 000 45 300 43 600 43 800 43 700 44 500 55 500 56 200

15 14 16 13 12 11 9 9 11 10 10 10 10 10 10 11 11

30 28 27 27 26 27 28 28 26 26 26 26 24 25 25 25 26


ÅRSRAPPORT 2013

Foto: Anders Ødhman

H.M. Kong Harald V er Redningsselskapets høye beskytter.

7


Noen av årets hendelser Forberedt på å dø 26. januar, mellom Sandnessjøen og Kilvær: Harry Benjaminsen (72) grunnstøter på vei hjem og blir meldt savnet. RS «Ruth Opsahl» finner ham etter å ha søkt i to timer. Da sitter han med vann opp til hodet inne i båten. – Jeg begynte å forberede meg på å dø, forteller han.

Forkomne kajakkpadlere 11. juli, Nyksund: RS «Knut Hoem» redder to tyske kajakkpadlere som har veltet i liten kuling og høye bølger. – De var kalde, våte og veldig forkomne. De knakk nesten i hop da de kom om bord i skøyta, sier skipsfører Eirik Johnsen.

Brann om bord 13. april, Svolvær: RS «Stormbull» slukker brann om bord i fritidsbåt.

Havarert fiskebåt Juni, utenfor Rørvik: Terje Breivik og sønnen måtte hoppe i vannet da sjarken deres gikk ned. De ble reddet av noen fiskere i nærheten før RS «Harald V» kom til unnsetning. Skipper: Tor Hugo Jensen

8


ÅRSRAPPORT 2013

I aller siste liten

Glad og lettet seiler 18. september, Askøy: Martin Maschek (36) faller over bord fra seilbåten sin. − Jeg var glad og lettet da jeg så dere komme. Jeg var i en fortvilet situasjon, sier Martin Maschek og takker skipper Alfred Aastrøm på redningsskøyta «K.G. Jebsen» for rask utrykning og redning.

11. november, Tromøya: I stiv kuling og tre meter høye bølger får Tom Johansen, sønnen Henrik (9) og kameraten Bjørn motorstopp og driver mot et skjær. RS «Inge Steensland» kommer til assistanse. Da er båten kun to meter fra brenningene. – Hadde vi kommet et par minutter senere, vil jeg ikke tenke på hvordan dette kunne ha gått, sier skipperen på redningsskøyta.

Fisker med vann opp til knærne 9. november, Hvaler: En fisker reddes av RS «Horn Flyer» etter å ha fått motorstopp. − Da vi kom frem til båten, sto han med vann helt opp til knærne. Det var naturlig nok en lykkelig mann vi fikk om bord i skøyta, sier maritim redningsmann Jim Forås.

9


Sentralstyrets årsberetning REDNINGSSELSKAPETS formål er å redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet i norske farvann og å drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for de som ferdes på sjøen.

Redningsvirksomheten I 2013 ble 12 personer reddet fra livstruende situasjoner på havet, og 57 fartøyer ble berget fra forlis. Våre redningsskøyter ga assistanse av ulik art til 5 819 fartøyer. Redningsselskapet assisterte 14 213 mennesker i 2013. Det er 2252 flere enn i 2012. Aldri før i moderne tid har vi assistert like mange som i 2013. SKØYTER OG BEMANNING Redningsselskapet hadde ved utgangen av 2013 en fl åte på 50 fartøyer; • 26 redningsskøyter • 20 RSRK skøyter inkludert reserveskøyte i Oslofjorden • 4 ambulansefartøyer, inkludert «Eyr Åsvær» som reservefartøy. Redningsselskapet sysselsetter over 180 mannskaper, og gjennom våre 19 sjøredningskorps er mer enn 1200 frivillige involvert i helårs vakt og bemanning. De fast bemannede skøytene og de frivillige ressursene våre utfyller hverandre til beste for kystberedskapen. De ekstreme situasjoner som våre mannskaper skal være trent for å møte, krever det beste materiell. Dagens redningsskøyter er avanserte fartøyer med fokus på driftsstabilitet, HMS og funksjonalitet, og det er hele tiden behov for fornying av fl åten.

10

OPPDRAG Redningsselskapets kapasiteter inngår i hverdagsberedskapen langs kysten. Våre skøyter er ofte første fartøy til stede ved en hendelse. Dette har stor samfunnsmessig verdi i form av liv reddet, og ikke minst å avverge store materielle og miljømessige katastrofer. Uten redningsskøytenes assistanse ville mange av hendelsene hatt større og mer alvorlige konsekvenser. Det er store geografiske og sesongmessige variasjoner i oppdragsmengde og type oppdrag. Eksempelvis hadde Redningsselskapet 87 prosent flere oppdrag i juli enn i januar måned. Redningsselskapet har hovedaktiviteten på Sør- og Østlandet i sommerhalvåret, mens de nordligste fylkene har høy aktivitet i vintermånedene. I Sør-Norge er det i hovedsak fritidsfartøyer som berges eller assisteres, mens næringsfartøy dominerer i Nord-Norge. Totalt sett utgjør assistanse til fritidsfartøy majoriteten av oppdragene. 82 prosent av fartøyene Redningsselskapet berget eller assisterte i 2013 var fritidsfartøy. Fritidsfartøy blir i all hovedsak assistert ved utrykning, mens assistanse til laste- og passasjerfartøy i hovedsak omfatter planlagte oppdrag, som for eksempel lostilbringertjeneste. Av Redningsselskapets årlige oppdragsmengde er 1 250 (25 prosent) kritiske oppdrag, hvor det er stor risiko for tap av liv eller andre alvorlige konsekvenser. Andelen kritiske oppdrag er størst i Midt-Norge og Nord-Norge, der 33 prosent av alle utrykninger er kritiske. Dette henger sammen med vanskelige vær- og lysforhold.


ÅRSRAPPORT 2013

BRANNBEREDSKAP Redningsskøytene bisto med innsats i 60 branner på sjø og land i 2013. Redningsskøytene har både faste og transportable brannpumper om bord; en kapasitet som gjør oss i stand til både å slukke brann i fartøyer og til å bistå lokale brannvesen med slukking i nærheten av sjøen. Våre skøyter har godt samband og gode fasiliteter for å kunne understøtte skadestedsledelse. En havnebrann bekjempes ofte best fra sjøsiden, og ved bruk av våre varmesøkende kameraer kan man lett følge spredning av brannen. Det trenes jevnlig med brann- og redningsvesenets RITS-grupper (redningsinnsats til sjøs) for brannbekjempelse om bord ved større skipsbranner. Mange av våre skøyter kan også etterfylle luftflasker for å ivareta kontinuerlig røykdykking. Alle våre mannskaper får opplæring innen fagfeltet brann. Redningsselskapet er en operativ beredskapsorganisasjon med lokal kunnskap og tilstedeværelse langs mesteparten av kysten. Vi dekker flere av de ressurs- og kompetansebehov som de 280 kystkommunene har, og vi utfyller kapasitetene til det mer «landorienterte» brann- og redningsvesenet. Gjennom hurtig respons, høy fart og stor mobilitet er redningsskøytene en uvurderlig ressurs ved brannbekjempelse i kystnære områder og infrastruktur. ØVINGS- OG SAMHANDLINGSPROSJEKT Redningsselskapet har besluttet å sette i gang et samhandlingsprosjekt med formål å ta ansvar for at samhandling og øving styrkes mellom Redningsselskapet og andre beredskapsressurser. Som oppfølging av funn i Gjørv-kommisjonens 22. juli-rapport, skal

Redningsselskapet fokusere på følgende: • Kjenne hverandres kultur – vi vil gjennomføre fylkesvise samhandlingsmøter med fylkesmenn, politi, helse-, brann- og andre beredskapsaktører • Øving – vi vil ta initiativ til å gjennomføre lokale samhandlingsøvelser der vi har redningsskøyter • Vite om – vi vil arbeide for å inkludere Redningsselskapet i planverket til andre nødetater og i kommunenes beredskapsplaner • Finne ressursene – vi vil posisjonere redningsskøytene i nødetatene sine kartsystemer • Læring – vi vil ta i bruk SAR-rapportering mot HRS og andre beredskapsaktører • IKT – vi skal være pådriver for at det øves på bruk av nødnettet i et samhandlingsperspektiv

Redningsskøytene bisto med innsats i 60 branner på sjø og land i 2013.

FOREBYGGENDE MILJØVERN Redningsskøytene driver aktivt miljøvern langs kysten, for eksempel ved å slepe havarister til land. Eventuelt å holde havaristen fra land inntil tilstrekkelig slepekapasitet er på plass. I 2013 har redningsskøytene flere ganger berget fartøyer med miljøfarlig last, tungolje og bunkers fra havari. Redningsselskapet har for eksempel miljølektere, lektere med oljelenser og annet utstyr om bord, som kan slepes i høy hastighet fram til skadested med oljeutslipp. Disse er stasjonert i Skjærhalden ved Hvaler og i Kragerø. Det er i 2013 gjennomført større øvelser med disse lekterne i samarbeid med Kystverket.

11


AMBULANSETJENESTE Redningsselskapet opererer fire ambulansefartøyer på vegne av helseforetak i Nordland og på Helgeland. Fartøyene yter en uvurderlig tjeneste for kystbefolkningen og er i mange tilfeller eneste alternativ ved akutt syketransport. De fire ambulansebåtene har til sammen i gjennomsnitt ca. 2 300 oppdrag og tilbakelegger en distanse på over 70 000 nautiske mil pr. år. Høsten 2013 ble det inngått avtale med Nordlandssykehuset om et nytt ambulansefartøy i Meløy-Gildeskål kommune. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2014. Ambulansetjenesten ivaretar en grunnleggende kystberedskap og oppleves som en trygghetsfaktor for dem som bor og virker i øysamfunnene på Helgelandskysten. For Redningsselskapet bidrar ambulansetjenesten til å heve den medisinskfaglige kompetansen i selskapet.

Sjøredningsskolen Redningsselskapet stiller strenge krav til kvalitet og kompetanse hos våre mannskaper. Både fast ansatte og frivillige mannskaper må gjennom opplæring for å tilfredsstille kravene. Dette gjelder for eksempel hurtigbåtkurs, redningstekniske kurs, overflateredning og annen opplæring som er nødvendig for de mange og krevende oppdragene de skal løse. Mange hundre, både fast ansatte og frivillige mannskaper, har gjennomført kurs for å opprettholde eller øke sin maritime og/eller redningstekniske kompetanse.

12

Vi arbeider også målrettet for å styrke kompetansen hos våre frivillige og ansatte på land. Dette for å sikre at alle som er knyttet til Redningsselskapets arbeid, ikke bare mannskap som bemanner våre skøyter, har nødvendig kunnskap om førstehjelp og sjøvett. Sjøredningsskolen i Stavern er Redningsselskapets eget kurs- og kompetansesenter. I 2013 hadde skolen 2 238 kursdøgn og en stor del av dette var eksterne kunder. Skolen gjennomfører alle typer maritim sikkerhetsopplæring i henhold til internasjonale krav. I 2013 fikk skolen montert godkjent lab for ECDIS (Electronic Chart Display & Information System), og skolen gjennomførte sitt første ECDIS-kurs. Dette er et lovpålagt kurs for offiserer på sjøgående fartøyer. Skolens viktigste oppgave er å utdanne maritime redningsmenn. Samtidig med dette gjennomføres andre interne kurs samt lovpålagte sikkerhetskurs for interne og eksterne kunder. Dette er spesialopplæring med utgangspunkt i «Nasjonal standard for redningsmenn», gjennom teori og øvelser

ge – og eksterne kunder. Hurtigbåtkurset er myndighetspålagt, med krav til regelmessig vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter.

knyttet til sjøredning og akuttmedisinsk behandling. I 2013 ble det utdannet ca. 70 nye maritime redningsmenn. De frivillige mannskapene (Sjøredningskorpsene) har egne utdanningstilbud ved skolen, blant annet hurtigbåtoperasjoner, SAR (Search and Rescue), førstehjelp, sjøsikkerhet og sjøredningsteknikk. Noe av kursingen skjer lokalt hos sjøredningskorpsene, slik at flest mulige av de frivillige kan delta. I 2013 gjennomførte vi 18 sikkerhetskurs ute i sjøredningskorpsene med 225 deltakere. Sjøredningsskolen har hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Det norske Veritas. Her kurses våre mannskaper – faste og frivilli-

Redningsselskapet lanserte et nytt praktisk undervisningsopplegg for kvinnelige båtførere, «Ta roret, kjerring». Dette ble svært godt mottatt av målgruppen, og over 350 kvinner har blitt bedre kjent med rollen som gode og trygge båtførere. I tillegg har 1 370 unge kvinner og menn gjennomført og bestått båtførerprøven gjennom Redningsselskapet i 2013. Forebyggende arbeid mot de yngre målgruppene er styrket gjennom ny satsing på den populære figuren Redningsskøyta «Elias». I 2013 ble det inngått ny samarbeidsavtale om Elias, og det sendes 52 nye episoder på NRK Super fra mars 2014. Som

Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid Redningsselskapet er ledende i Norge innen opplysnings- og ulykkesforebyggende virksomhet for å gi bedre sikkerhet til sjøs. Målgruppene strekker seg fra de aller yngste til voksne som bruker sjøen som rekreasjonsområde, eller har sjøen som arbeidsplass. Mye takket være våre frivillige rundt i helt landet, har Redningsselskapet økt sine kurs- og opplæringsaktiviteter totalt sett. Antall sommerskoler ble noe redusert, mens deltakerantallet derimot økte. Ungdomsleir og seilaser ble videreført på 2012-nivå, og Forebyggende Seilas for femte til syvende klassetrinn besøkte mange flere havner. Totalt deltok så mange som 35 000 barn og unge i Redningsselskapets ulike tilbud og aktiviteter gjennom året.


ÅRSRAPPORT 2013

Redningsselskapet er ledende i Norge innen opplysnings- og ulykkesforebyggende virksomhet for å gi bedre sikkerhet til sjøs.

del av denne satsingen har Redningsselskapet, i samarbeid med Eker Design, utviklet og bygd en helt ny Elias-båt. De nye Elias-båtene og aktivitetene rundt dem vil bli en viktig del i Redningsselskapets målrettede arbeide når det gjelder å redde liv og drive forebyggende arbeid om sikkerhet til sjøs. Redningsselskapet har, som i tidligere år, deltatt i kampanjen «Klar for Sjøen». Kampanjen når over 3 millioner mennesker med hovedbudskapet om at man skal være edru når man fører båt. For å redusere antall omkomne på sjøen, jobber Redningsselskapet aktivt for å fremme bruken av redningsvest om bord i fritidsbåter. Vi mener det vil være riktig å innføre påbud om bruk av redningsvest i åpen båt i fart. De siste somrene har vi hatt kampanjer for å øke bruken av redningsvest, bl.a. med Alex Rosén som vestambassadør.

Distriktskontorene Redningsselskapets distriktskontorer er viktige for organisasjonen. Det er her den landbaserte aktiviteten koordineres og den lokale tilhørigheten bygges. Distriktskontorene jobber aktivt med å bistå og legge til rette for hele organisasjonens virksomhet. 2013 har vært et år med fornying for Redningsselskapets distriktskontorer. Redningsselskapet har prioritert å fokusere på hvordan vi administrerer oss bedre for å styrke aktivitetsnivået innen det forebyggende arbeidet. Sommerskoler, leirskoler på land og til sjøs, forebyggende seilas, kursvirksomhet og etablering av flere Ung-lag er noen av områdene som har blitt prioritert gjennom året.

Fornyet satsing på frivillighet I Redningsselskapets strategi og langtidsplan er fokuset på frivillig arbeid styrket. Uten den frivillige innsatsen ville mye av beredskapsarbeidet og de forebyggende aktivitetene ikke latt seg gjennomføre. Sjøredningskorpsene er Redningsselskapets største frivillige ressurs. Over 1 200 kvinner og menn la ned betydelig antall timer med frivillig arbeid, ikke bare i operativ tjeneste og aksjoner, men også i forbindelse med kurs og opplæring. Videre øves det mye − både internt og i samarbeid med redningsskøyter, 330 skvadron, nødetater og andre organisasjoner. Frivillige i distriktene har lagt ned tusenvis av timer i annet arbeid for Redningsselskapet i forebyggende arbeid og opplysningsvirksomhet. RS Ung er et av organisasjonens aktivitetstilbud til barn og ungdom og har fått et solid fotfeste i 2013. Formålet med RS Ung er å få engasjerte unge inn i organisasjonen, slik at de kan bidra til å utvikle Redningsselskapets frivillige arbeid så vi blir en aktiv, og ikke minst attraktiv medlemsorganisasjon. RS Ung bidrar aktivt når det gjelder sommerskoler, ungdomsleire, seilaser, kurs/opplæring og aktiviteter knyttet til redningsskøyta Elias og RS Sommerpatrulje og deltar også aktivt i sosiale medier som for eksempel Facebook. RS Ung er organisert med egne styrer som har ansvar for egne aktivitetsplaner og budsjetter. Nytt i 2013 er opprettelsen av RS «Sommerpatrulje», et tilbud til frivillige i alle aldre. Målet for RS Sommerpatruljer er oppsøkende forbyggende arbeid og å

avholde ulike kurs, som for eksempel «Ta roret, kjerring». Med Sommerpatruljen har Redningsselskapet også kunnet gi et tilbud til bevegelseshemmede og andre som ikke så ofte får mulighetene til å tilbringe en dag ved, og på sjøen. RS Sommerpatrulje er også en fantastisk arena hvor unge og eldre møtes og gir en glimrende mulighet til å formidle livslang erfaring til våre unge. RS Sommerpatrulje tar sikte på å styrke sin rolle som rekrutteringsplattform for Sjøredningskorpsene. I august åpnet Redningsselskapet sitt første «RS Fyrtårn» i Marvika i Kristiansand. RS Fyrtårn er et ressurssenter som samler og gjenspeiler Redningsselskapets kjernevirksomhet, beredskap, redning, vern av kystmiljøet og forebyggende virksomhet. Gjennom RS Fyrtårn skal vi gi et fornyet og forbedret tilbud til våre frivillige og medlemmer. Det er vårt mål at RS Fyrtårn skal gi Redningsselskapet større synlighet, høyere aktivitet og økte inntekter i distriktene. Ved utgangen av 2013 var 25 Ung-lag i virksomhet over hele landet, med ungdommer mellom 14 og 26 år. I tillegg var det 12 Elias-lag med voksne frivillige som ledere. Lagene får midler til driften gjennom tilskudd fra FriFond og BufDir.

Salgs- og markedsarbeid STOR GIVERGLEDE Redningsselskapet gjennomfører en rekke innsamlingsaktiviteter og har mange gode støttespillere som ønsker å bidra til økt sikkerhet på sjøen. Stort fokus på rekruttering av totalmedlemmer har også gitt mange nye

13


18. juni 2013 26. juni 2013

RS 153 «KYSTVEKTEREN»

RS 149 «UNI RØROS»

medlemmer. Innsamlingsarbeidet rettes både mot næringsliv og det private givermarkedet. Sommeren 2013 ble kampanjen «Nautisk mil» lansert. Hele Redningsselskapet deltok i dette arbeidet, og det ga gode resultater på slutten av året. I alt ble ca 2 millioner kroner samlet inn gjennom kampanjen. I tillegg fikk vi inn en rekke større beløp fra flere samarbeidspartnere. Ut over gaver og donasjoner får Redningsselskapet økonomisk støtte fra faste givere (støttemannskaper), Landslotteriet og kalendersalg er viktige aktiviteter rettet mot privatmarkedet. I 2013 økte både antall givere og resultatene fra kampanjene. Det var i alt 80 000 privatpersoner som ga et bidrag til Redningsselskapet. Antall faste givere økte med vel 10 prosent og flere givere valgte å øke sine faste bidrag. Flere loddkjøpere førte til økte inntekter på Landslotteriet i 2013. Et nytt og spennende tiltak i 2013 var en egen sending på TV2 på Sankthansaften. Det var høyt seertall, og sendingen presenterte Redningsselskapet på en fin og positiv måte. Vi vil fortsette dette samarbeidet med TV2 i 2014.

skaper ga verdifulle bidrag til vårt sjørednings- og ulykkesforebyggende arbeid i 2013. 121 bedriftsmedlemmer bidro med sin støtte til virksomheten.

Småbåtregisteret Småbåtregisteret har i 2013 jobbet videre med effektivisering av driften og økt kundeservice. Registrerings- og dokumentasjonsreglene ble forenklet og et nytt kundeoppfølgingssystem ble tatt i bruk. Dette systemet gir bedre oversikt over, og bedre kontroll med kundedialogen. Nye og brukervennlige nettsider er utviklet, og et målrettet arbeid er lagt ned i annonsering og optimalisering mot søkemotorer på internett. Målrettet arbeid mot forhandlere og båtforeninger og et samarbeid med Finn.no har gitt flere registreringer i 2013. Det er imidlertid også flere som velger å avregistrere båten, noe som betyr at det må jobbes hardt for å beholde dagens antall båter i registeret. I 2013 er det sammen med Securmark Scandinavia AS iverksatt et samarbeid med forsikringsselskapene.

Medlemsaktiviteten

Antallet medlemmer økte fra

14

Bedriftsmedlemmer

121

7 400

2 473 Ung-medlemmer

Støttemannskaper

1 438 Elias-klubben

7 353 Medlemmer

Totalmedlemmer

67 300

68 307 i 2012 til 78 564 i 2013.

I 2013 har det vært gjennomført nye, målrettede og vellykkete kampanjer. En stor innsats er også lagt ned i digital markedsføring. Dette har bidratt til å øke antallet medlemmer fra 68 307 i 2012 til 78 564 i 2013. Figuren til venstre viser hvordan antall medlemmer fordeler seg. I 2013 hadde vi særlig fokus på salg av Totalmedlemskap. Sammenliknet med året før ga det en økning på rundt 17 000 nye totalmedlemmer i 2013, tilsvarende en økning på ca. 29 prosent, mens ca. 6 000 meldte seg ut. Ved utgangen av 2013 var antallet totalmedlemmer 67 300. I tillegg til Totalmedlemmene hadde Redningsselskapet ved årsskiftet mer enn 11 000 andre medlemmer, hvorav 2 473 var Ung-medlemmer og 1 438 medlemmer i Elias-klubben. Totalt sett har medlemsinntektene økt fra 47 millioner kroner i 2012 til 53,5 millioner kroner i 2013. I alt 7 400 aktive støttemann-

Donasjoner til redningsskøyter Redningsselskapet mottok også i 2013 betydelig støtte til bygging av nye redningsskøyter. Stiftelsen UNI ga i 2013 midler til en ny redningsskøyte på Femunden, og RS «UNI Røros» ble døpt 18. juni 2013. Denne redningsskøyta bemannes av frivillige. Stiftelsen UNI har gjennom en årrekke gitt midler til et betydelig antall redningsskøyter. Også Gjensidigestiftelsen donerte i fjor midler til ny redningsskøyte, og RS «Kystvekteren» ble døpt 26. juni 2013 i Tønsberg. Gjensidigestiftelsen har de siste årene gitt Redningsselskapet store gaver og nye skøyter, som alle er bemannet av frivillige. I juni 2013 ble det offentliggjort at Ulsteingruppen donerer en stor gave til finansiering av en havgående og hurtig redningsskøyte i en ny skøyteklasse på vel 20 meter. Fartøyet RS «158 TBN» vil bli døpt og satt inn i red-


ÅRSRAPPORT 2013

ningstjenesten i 2015. Det Norske Veritas ga i 2013 tilsagn om fullfinansiering av ny redningsskøyte i Bergesen-klassen. Skøyta vil bli levert og døpt i 2014 i forbindelse med Det Norske Veritas’ 150-års jubileum. Det ble også i 2013 kjent at Redningsselskapets mangeårige støttespiller og æresmedlem, Hans Herman Horn, igjen donerer midler til en ny redningsskøyte. Horn har tidligere bidratt med finansiering til skøytene RS «Hvaler» og RS «Horn Flyer». Redningsselskapet er svært takknemlig for denne støtten som muliggjør en nødvendig fornyelse av redningsskøytene.

Opplysningsarbeid og kommunikasjon 2013 har vært et godt år for informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i Redningsselskapet. En av mange storsatsinger i fjor var vårt nye RS-magasin. Første nummer ble presentert for leserne og allmennheten i juni i fjor, og ytterligere tre utgaver ble utgitt i løpet av året. Opplaget er på ca 175 000, og magasinet

distribueres til alle våre medlemmer og ulike støttegrupper samt til kundene i Småbåtregisteret. Også politikere, nødetater og presse får magasinet, og vi legger inn stadig nye grupper mottakere. Profilen på magasinet er endret, og våre redningsskøyter er viktige innholdsleverandører. «Kystguiden» utgis én gang i året. Dette er et rent annonseorgan, der så mange fritidsbåthavner som mulig i Norge blir presentert. Magasinet ble en god inntektskilde for oss i fjor. NYE NETTSIDER Vi lanserte nye nettsider i juni 2013 med fokus på «mitt farvann» og salg av medlemskap. SOSIALE MEDIER Facebook-siden doblet antall følgere i fjoråret. Ved utgangen av 2013 hadde vi over 20 000 følgere. Saker vi har lagt ut har generert over 80 000 lesere, og det finnes eksempler på at mer enn 5000 har trykt «liker» på to døgn. Analyseverktøyet «LikeAlyzer» gir oss 88 av 100 poeng når det gjelder vår totale

En av mange storsatsninger i 2013 var vårt nye RS-magasin med et opplag på 175 000 eksemplarer. «standing» på Facebook. Det gir oss en toppplassering i forhold til organisasjoner vi kan sammenlikne oss med. Også på Twitter er vi blitt habile. Alle de faste skøytene legger ut oppdragsmelding via Twitter når ting skjer. Dette har fungert godt, og antallet følgere på Twitter har vokst. Redningsselskapet fikk stor oppmerksomhet under fjorårets «Sommeråpent» i regi av NRK. Vi fulgte hurtigruteskipet kysten rundt og lot våre skøyter ta dette som en stafett, noe som resulterte i et fokus vi aldri tidligere har opplevd. I tillegg til å ivareta sikkerheten rundt skip og sendinger, hadde vi mange innslag om arbeidet vårt.

Redningsselskapet fikk stor oppmerksomhet under fjorårets «Sommeråpent» i regi av NRK. Vi fulgte det tidligere hurtigruteskipet kysten rundt, noe som resulterte i et fokus vi aldri tidligere har opplevd.

15


etiske retningslinjer som gjelder både for de ansatte i administrasjonen og den frivillige del av organisasjonen. Det er viktig med en felles forståelse knyttet til etikk.

sjonen har gjort de siste årene har ført til at Redningsselskapet nå er én av de syv frivillige organisasjonene her i landet med best omdømme.

Redningsselskapets øverste organ er Representantskapet. Det består av de 12 distriktsstyrelederne pluss én representant fra hvert av distriktene, to representanter valgt av og blant de ansatte, og tolv personer oppnevnt av eksterne organisasjoner. Følgende eksterne organisasjoner er representert: Norges Rederiforbund, Rederienes Landsforening, Fraktefartøyenes Rederiforening, Kongelig Norsk Båtforbund, Norges Fiskar-

Følgende etiske retningslinjer ble vedtatt: • Vi skal ta godt vare på innsamlede midler • Vi er lojale mot selskapet, dets vedtekter og verdier • Vi skal ha respekt for hverandre uavhengig av kjønn, legning eller kultur • Vi er åpne og ærlige innad og utad, og har plikt til å varsle ved kritikkverdige forhold

SENTRALSTYRET

lag, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Det Norske Veritas, Norges Kystfiskarlag, Norsk Luftambulanse, Forbundet Kysten og Norsk Havneforening. Norges Fiskarlag har to representanter, de andre organisasjonene én hver. Representantskapsmøtet for 2013 ble avholdt i Tromsø 24. mai, der det valgte nytt sentralstyre. Representantskapet utnevnte Jorunn Nilsen fra Troms som æresmedlem i Redningsselskapet.

Følgende verdier ble vedtatt: • Profesjonelle: RS skal være kunnskapsrik, ærlig, kompetent og serviceinnstilt • Til stede: RS skal være hovedressurs innen sjøredning i Norge • Inspirerende: RS skal være et forbilde innen sjøsikkerhet og beredskap • Modige: RS skal vise besluttsomhet, stolthet, mot og handlekraft

dent. Som ordinære sentralstyremedlemmer ble Eva Torill Strand, Per Hindenes og Fritz Fredriksen valgt. Irene Valstad Simonsen ble valgt inn som distriktsstyrerepresentant. De ansattes styremedlemmer var ikke på valg. De ansattes styremedlemmer var Anne Grete Ødegården og Tor Hugo Jensen. Sentralstyret har hatt seks ordinære møter og to e-postmøter i 2013.

Våre verdier og etiske retningslinjer benyttes i medarbeidersamtaler, og det er fokusert på disse i en rekke sammenhenger i 2013. De er også publisert på internett og vårt intranett. Synligheten i sosiale medier har også en positiv effekt, men det viktigste for Redningsselskapets omdømme er at organisasjonen er fokusert på å gi mest og best mulig av Redningsselskapets formål tilbake til samfunnet. Målinger på slutten av 2013 viser at den omfattende innsatsen som hele organisa-

BEMANNING

Organisasjon REPRESENTANTSKAPET

OMDØMME Redningsselskapet er en landsdekkende, humanitær og frivillig organisasjon. For å nå våre mål, er vi avhengige av frivillig innsats, gaver og offentlige overføringer. Å ha samfunnets tillit er derfor særlig viktig. I 2013 har Redningsselskapet hatt et særlig fokus på etiske forhold, og Representantskapet vedtok også nye verdier og

Sentralstyret består av åtte representanter. Seks velges av Representantskapet og to av de ansatte. Sentralstyret velges annethvert år, og i 2013 var det valg av nytt Sentralstyre. President Lars Hellandsjø gikk av på Representantskapsmøtet 2013 og ble avløst av tidligere visepresident Nicolai Jarlsby. Anders Gundersen ble valgt til ny visepresi-

Vi gjennomførte en nedbemanningsprosess i 2012/2013 fra 118 landansatte høsten 2012 til 86 landansatte pr. 31.12.2013. Redningsselskapet hadde ved utgangen av året totalt 269 fast ansatte (278 i 2012), herav 183 (183 årsverk) sjøansatte som bemanner 26 redningsskøyter og 4 ambulansebåter, samt 86 landansatte (82 årsverk). Til sammen utgjør dette 265 årsverk. Det er fortsatt vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte mannskap til skøytene, særlig maskinister.

Vi er stolte av å være én av de syv frivillige organisasjonene her i landet med best omdømme. 16


ÅRSRAPPORT 2013

De 86 landansatte fordelte seg som følger: • 54 ved Hovedkontoret på Sollerud • 12 ved de 10 distriktskontorene • 13 ved Småbåtregisteret i Trondheim • 7 ved Sjøredningsskolen i Stavern

SKADER OG ULYKKER

Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse blant ansatte på land som viser fremgang i de ansattes oppfatning av arbeidsmiljøet. Resultatene blir gjenstand for nøye bearbeiding i hver avdeling, med påfølgende vurdering av tiltak som kan bedre forholdene ytterligere. Det vil bli gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant sjøansatte i løpet av 2014 med fokus på sikkerhet. Redningsselskapet jobber kontinuerlig med et godt arbeidsmiljø, og gjennomfører jevnlig personalsamlinger for de ansatte.

Det er rapportert to mindre alvorlige arbeidsrelaterte skader og ulykker om bord på redningsskøytene i 2013. I den landbaserte virksomheten var det ingen arbeidsrelaterte skader og ulykker i løpet av året. Redningsselskapet har etablert faste støtteprosedyrer for ansatte etter dramatiske hendelser, og vi arbeider aktivt for å redusere risikoen for skader og ulykker i virksomheten. Det er utarbeidet Sikker Jobb Analyser, SJA, for å finne fram til tiltak som reduserer risiko, og det er laget prosedyrer for sikker utførelse av operasjoner. Videre er Personlig Sikkerhets Involvering (PSI) under utvikling. Metoden skal motivere og sikre engasjement for egen sikkerhet.

LOKALISERING

YTRE MILJØ

I 2013 er hovedkontoret flyttet fra Høvik i Bærum til Sollerud i Oslo, hvor det har midlertidig tilholdssted i 5 etasje inntil nye lokaler i 2. etasje ferdigstilles av gårdeier i juni 2014. Vi forventer at innflytting i nyoppussede lokaler skal bidra positivt til arbeidsmiljøet blant annet gjennom at det velges funksjonell utforming av kontorplassene og at lys- og lydforholdene blir gode.

Redningsselskapets aktivitet påvirker i liten grad det ytre miljø, men gjennom driften av redningsskøytene vil forbruk av drivstoff og bunnmaling i noen grad føre til utslipp til luft og vann. Gjennom fornyelse av redningsskøyteflåten og bruk av ny teknologi, arbeider organisasjonen aktivt for å redusere virksomhetens miljøpåvirkning. Ved byggingen av de tre ambulansebåtene til Helgeland, ble det tatt i bruk ny teknologi i motor- og framdriftssystem.

ARBEIDSMILJØ

SYKEFRAVÆR Redningsselskapet er en IA-bedrift som følger opp sykemeldte i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten. Det er etablert hospiteringsordning som gjør det mulig for delvis sykemeldte sjøansatte å hospitere i stillinger på land. Dette har fungert godt og virket positivt på samhandling og gjensidig forståelse av de ulike roller og oppgaver. Det er etablert helseforsikring for alle ansatte som tiltak for å holde sykefraværet lavt. I 2013 var sykefraværet for landansatte på 4,3 prosent mot 4,7 prosent i 2012. For sjøansatte var sykefraværet i 2013 på 10,44 prosent. Dette er en økning fra 2012 da sykefraværet var på 6,83 prosent. Det er iverksatt tiltak for å redusere sykefraværet blant våre sjøansatte.

ARBEID MOT DISKRIMINERING I VIRKSOMHETEN Redningsselskapet arbeider aktivt og målrettet for å fremme lovens formål. LIKESTILLING Redningsselskapet tilstreber balanse mellom ansatte menn og kvinner. Blant de landansatte er forholdet ca. 50/50. I 2013 har vi hatt 3 kvinnelige ansatte på redningsskøytene, og det arbeides videre for å rekruttere flere. Sammen med Sjøoffisersforbundet, Maskinistforbundet, Sjømannsforbundet og Maritimt forum arrangerte vi kvinnekonfe-

ransen «På sjøen!» i oktober. Konferansens mål var å styrke kvinners rolle i sjøfarten. Våre ansatte er i hovedsak norske. Blant de sjøansatte har vi noen fra Færøyene, Sverige, Finland, Island og Danmark. SAMFUNNSANSVAR Utover at Redningsselskapet i kraft av egen aktivitet tar samfunnsansvar, er vi sterkt engasjert i hvordan vi kan benytte ressursene våre for å inkludere mennesker med unike behov. Vi har samarbeidet med Maritimt kompetansesenter om et lærlingprogram for Redningsselskapet. Gjennom programmet fikk 3 ungdommer lærlingplass på redningsskøytene våre. Redningsselskapet ønsker å bidra til et inkluderende arbeidsliv og samarbeider med NAV om engasjement for personer med behov for arbeidstrening. Vi er opptatt av å kunne gi et tilbud til personer som har behov for støtte og hjelp i forhold til de utfordringer man vil møte på en ordinær arbeidsplass etter langt fravær fra arbeidslivet. Etter en periode med arbeidstrening øker muligheten for annet arbeid eller overgang til ordninger med mindre støtteapparat, eller eventuelt å søke egen jobb. Redningsselskapet har dialog med Fontenehuset i Oslo, et profesjonelt selvhjelpsprogram for mennesker med psykiske helseplager. Dette har resultert i at Redningsselskapet til sommeren arrangerer sommertur for medlemmer av Fontenehuset. Videre etablerer vi samarbeid med organisasjonen UngOslo om aktiviteter for barnevernsbarn. UngOslo jobber for å skape en morsom, trygg og aktiv oppvekst for barn og unge, med spesiell vekt på dem som ikke har dette i sin hverdag. Redningsselskapet skal hjelpe UngOslo med vedlikehold av opplæringsskøyten deres og delta på tokt der vi blant annet skal kurse dem i sjøsikkerhet. UngOslo har også tilgang til våre skøyter langs kysten. De kan ta kontakt når det er behov og får tilbud om å være med på oppdrag. Vi ser også på muligheten for å tilby kurs og opplæring gjennom Sjøredningsskolen.

17


Aktivitetsresultatet for 2013 viser at Redningsselskapet har en ryddig økonomi og at beredskapsevnen er styrket.

Sjøredningsfondet styrker Redningsselskapets evne til å håndtere svingninger i andre inntektskilder. 18


ÅRSRAPPORT 2013

Økonomi REGNSKAP Redningsselskapet er en humanitær forening uten økonomisk vinning som formål, og årsregnskapet er satt opp etter regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner. Konsernregnskapet omfatter foreningsregnskapet og datterselskapet Norsk Kystvern AS. Aktivitetsresultatet for 2013 viser at Redningsselskapet har en ryddig økonomi og at beredskapsevnen er styrket. Vi yter mer beredskap for hver krone som brukes. Vi leverer et overskudd på kr. 66,7 millioner for foreningen og kr. 63,8 millioner for konsernet. Etter artsbasert oppsett viser regnskapet et driftsoverskudd på kr. 6,5 millioner og kr. 4,6 millioner for henholdsvis foreningen og konsernet. Redningsselskapet har i 2013 fokusert på kostnadskontroll, med mål om å få en drift i balanse. Det ble iverksatt en omorganisering av landorganisasjonen høsten 2012 som ble sluttført i 2013. Dette, sammen med et aktivt arbeid i å forbedre leverandøravtaler, analysere kostnadsdrivere, økt innsats på giverkampanjer og rekruttering av nye medlemmer og faste givere har gitt resultater. Det er første gangen siden 2009 at Redningsselskapet har et driftsoverskudd. Brutto anskaffede midler var kr. 568,5 millioner og kr. 581,2 millioner for konsernet. Sammenlignet med 2012, var det en økning i tilskudd fra Fiskeri- og Kystdepartementet på kr. 1,8 millioner, mens andre tilskudd og innsamlede midler ble redusert med kr. 15,7 millioner. Tilskudd til investeringsaktiviteter (donasjoner) økte med kr. 9,5 millioner. Norsk Tipping ved Kulturdepartementet utbetalte en engangskompensasjon til organisasjonene i 10H da samarbeidsavtalen mellom 10H AS og Norsk Tipping ble avsluttet. Av dette ble det utbetalt kr. 34,8 millioner til Redningsselskapet. Forbruk av midler var kr. 501,8 millioner, ned kr. 11,5 millioner sammenlignet med 2012. For konsernet var forbruk av midler kr. 517,4 millioner. Kostnader knyttet til formålsaktiviteter utgjorde kr. 389,8 millioner. Av samlede kostnader utgjorde formålskostnadene 77,7

prosent mot 75,5 prosent året før. Til administrasjon av organisasjonen ble det brukt kr. 37,7 millioner, som gir en administrasjonsprosent på 7,5. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn og er til stede ved utarbeidelsen av regnskapet. FINANSPORTEFØLJE

FINANSIELL RISIKO Redningsselskapets plasseringsstrategi er langsiktig, og ved plasseringer i markedsbaserte verdipapirer må det forventes at avkastning og markedsverdier vil fluktuere. Ved å benytte flere forvaltere, og ved å ha en balansert diversifisering av forvaltningsporteføljen, søkes det å ha lav finansiell risiko i denne.

For å sikre Redningsselskapet en trygg og forutsigbar økonomi, ble Redningsselskapets Sjøredningsfond opprettet. Dette skjedde samtidig som spilleautomatene ga betydelige inntekter på 2000-tallet, i påvente av at automatvirksomheten skulle avvikles. Til sammen forvalter Redningsselskapet ca. kr. 767 millioner i Sjøredningsfondet. Disse midlene er organisasjonens «oljefond», hvor vi har et selvpålagt mål om ikke å bruke mer enn 4 prosent av fondet pr. år til ordinær drift. Sjøredningsfondet styrker Redningsselskapets evne til å håndtere svingninger i andre inntektskilder. Dette reduserer risikoen for at eventuell reduksjon i en eller flere inntektsilder får konsekvenser får vår beredskapsevne. Avkastning fra Sjøredningsfondet og andre markedsbaserte plasseringer utgjorde i 2013 kr. 71,4 millioner, opp kr. 11,9 millioner fra 2012. Midlene i fondet er plassert i markedsbaserte, finansielle omløpsmidler gjennom anerkjente norske forvalterselskaper. Investeringene består i ulike aktivaklasser for å ivareta sikkerhet, likviditet og risikospredning. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte. Videre skal foreningens verdier reflekteres i forvaltningen. Basert på Redningsselskapets humanitære verdigrunnlag er det utarbeidet eget finansreglement og etiske retningslinjer for hvordan midlene skal forvaltes. Redningsselskapet skal følge vurderingene som Etikkrådet kommer frem til, og som Finansdepartementet velger å følge. Redningsselskapet benytter ekstern rådgiverkompetanse i plassering og overvåkning av finansporteføljen.

19


Sentralstyrets medlemmer

President Nicolay Jarlsby, Kristiansand Siviløkonom

Visepresident Anders Gundersen, Nøtterøy Seniorrådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Båtfører i RSRK Vestfold

Framtid

Styremedlem Eva Torill Strand, Averøy Fisker/fiskebåteier

Styremedlem Per Hindenes, Alta Spesialrådgiver, Alta kommune

Sentralstyret takker Redningsselskapet takker H.M. Kong Harald V og

I 2014 skal vi fokusere på følgende:

Hans familie for den interessen de viser og for støtten de gir til Redningsselskapets arbeid.

1.

Økt satsing på samhandling og øvelse i beredskapen

2. Ny giv i det forebyggende

frivillige medarbeidere, som legger ned utallige timer for organisasjonen. En stor takk også til våre

arbeidet med økt satsing på

medlemmer, givere og andre som støtter vårt arbeid.

frivillige, RS fyrtårn og ny

Vi takker myndigheter, næringsliv og private

Elias-satsning

organisasjoner som har gitt oss økonomisk støtte

3. Fornyelser i skøytefl åten 4. Videreutvikle Sjøredningsskolen med offensive nye strategier 5. Ha en bærekraftig drift, en økonomi i balanse og forankre Redningsselskapets andel av spillemidlene

20

Sentralstyret ønsker å rette en stor takk til alle våre

og på annet vis bidratt til vår virksomhet.


ÅRSRAPPORT 2013

Styremedlem Fritz Fredriksen, Østerås Stasjonssjef, DNV Petroleum Services AS Båtfører i RSRK Oslo

Styremedlem Irene Valstad Simonsen, Tromsø Daglig leder, EMS Consult AS Leder av distriktsstyret i Troms

Styremedlem Magnar Opdal, Fevik Sjøansattes representant og skipsfører

Nicolay Jarlsby President

Anders Gundersen Visepresident

Eva Torill Strand Styremedlem

Per Hindenes Styremedlem

Fritz Fredriksen Styremedlem

Magnar Opdal Styremedlem

Tom Osnes Svellingen Styremedlem

Rikke Lind Generalsekretær

Styremedlem Tom Osnes Svellingen, Disenå Landansattes representant og IT-sjef

Irene Valstad Simonsen Styremedlem

21


Tall fra 2013

RS «Horn Flyer» i storm ved Hvaler. Foto: Anders Ødman

Redningsskøytenes oppdrag de siste 10 årene 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Totalt

32 101 138 5 864 1 877 1 472 55 2 166

43 136 137 5 595 2 026 1 377 118 1 753

50 144 129 6 269 2 370 1 399 130 1 938

26 84 129 6 130 2 399 1 350 111 2 030

11 88 232 6 201 2 330 1 303 134 1 759

18 77 229 6 222 2 264 1 304 124 1 779

12 67 225 6 054 2 293 1 304 136 1 697

11 46 331 7 394 2 202 1 292 205 3 482

12 57 230 5 819 2 364 1 267 174 1 286

255 908 1 973 60 990 22 066 13 481 1 302 19 762

personer assistert

Hovedredningssentralens mobilisering av ressurser til redning, berging, søk og assistanser på sjøen RESSURSER

2013: HRS 2013: 2012: HRS 2012: Nord+Sør Andel % Nord+Sør Andel %

Redningsselskapet 330-skvadronen (sjø) Kystvakt

1 963 286 168

68,8 10,0 5,9

1 668 307 183

67,0 12,3 7,3

Røde Kors-båt Brannbåt Losbåt Politibåt Ambulansebåt Totalt

144 113 69 65 45 2 853

5,0 4,0 2,4 2,3 1,6 100

97 96 46 59 34 2 490

3,9 3,9 1,8 2,4 1,4 100

22

Oppdrag for fiskeflåten i 2013, fordelt på landsdelene

Liv reddet Søk etter savnet person 6 Fiskefartøy berget 6 Søk etter savnet fiskefartøy 7 Fiskefartøy assistert 620 Personer assistert 1 541 Fiskefartøy slept 309 Dykkeroppdrag 360

-

1 1 62 117 23 37

2 1 3 141 443 61 80

Totalt

Fritidsbåter

-

Totalt

14213

fartøyer assistert

4 12 130 230 5 57 58 125 182 5 819 751 14213 76 2364 91 1267 126 1286 126 1286

Østlandet

5819

1 7 91 9 7 1 44 11 2 54 857 1 268 158 3 354 2 151 540 3625 7146 410 28 21 1829 491 46 74 565 2 3 19 1105 36 -

Sørlandet

230

Liv reddet Søk etter savnet person Fartøy berget Søk etter savnet fartøy Fartøy assistert Personer assistert Fartøy slept Dykkeroppdrag Syketransport Los-skyss

Søk etter savnede personer

Vestlandet

fartøyer berget

Lastefartøy

57

Oppdrag i 2013, fordelt på båttyper

Trøndelag

liv reddet

Nord-Norge

Redningsskøytenes innsats i 2011

12

Annet

2005

40 108 193 5 442 1 941 1 413 115 1 872

Passasjerfartøy

2004

Fiskefartøy

TYPE OPPDRAG Liv reddet Fartøy berget Søk etter savnet person Fartøy assistert Fartøy slept Dykkeroppdrag Syketransport Skyss av los

1 -

-

15 23 3 5

19 27 14 9

1 9 7 11 857 2151 410 491


ÅRSRAPPORT 2013

Redningsselskapets finansieringskilder i 2013

Millioner kroner

Rammetilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet Maritime inntekter - berging, assistanser, oppdrag Medlemsinntekter Lotteri og bingo Testamentariske gaver og donasjoner Støtte og gaver Samarbeidsavtaler og sponsorinntekter Kompensasjon fra Norsk Tipping Annonse-/varesalg og kursinntekter Innsamlingsaksjoner og andre inntekter Småbåtregisteret Sum inntekter og tilskudd

Dette koster en redningsskøyte pr. år *

56,2 96,6 53,5 5,6 15,9 14,1 7,9 167,3 18,1 37,0 26,3 498,5

Millioner kroner

Teknisk utstyr og vedlikehold Hyrer, pensjon, sosiale utgifter mm. Reiseutgifter mannskapsbytte Drivstoff og smøreolje Diverse utgifter til stasjon Avskriving på fartøyet Inntekter assistanse, slep, dykking mm.

1,8 5,0 0,2 1,0 0,2 2,8 − 1,5 9,5

Totalt, netto kostnader

* Eksemplet er basert på budsjettall 2014 for RS «Halfdan Grieg» med en besetning på tre

Donasjoner over kr 100 000 inntektsført 2013

Kroner

Gjensidigestiftelsen

2 700 000

Stiftelsen UNI Det norske Veritas

1 250 000 9 800 000

Testamentariske gaver 2013 Navn Anton Antonsen Johanna Elisabeth Kleiberg Ruth Doris Nilsen Ludvig Haslund

Kroner

Sted Gullesfjord Bergen Stathelle Nøtterøy Sum

67 521 375 000 190 989 50 000 683 510

Medlemsutviklingen de siste fem årene Kategori Totalmedlemmer Medlemmer Elias-klubben Ung-medlemmer Støttemannskaper Bedriftsmedlemmer

2009 52 411 6 076 6 693 5 384 89

2010 52 411 6 080 4 374 5 952 116

2011 53 660 6 527 3 167 6 796 132

2012 57 745 6 188 1 635 2 739 7 016 150

2013 67 300 7 353 1 438 2 473 7 400 121 23


Redningsselskapets regnskap Aktivitetsregnskap MORSELSKAP 2013 2012

24

(Alle tall i 1 000 kr)

KONSERN ANSKAFFELSE AV MIDLER

21 920

20 048

57 983 296 167 351 13 550 36 277

56 582 1 105 132 548 4 055 40 715

Tilskudd - offentlig Tilskudd - andre Tilskudd - kompensasjon fra Norsk Tipping Tilskudd - donasjoner Innsamlede midler, gaver, m.v.

141 691 53 037

155 123 51 596

Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på: - aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål - aktiviteter som skaper inntekt

69 962

58 290

6 406

4 489

568 473

524 551

13 852 60 423

14 184 60 315

389 753

382 644

37 735

56 113

501 763

513 256

66 710

11 295

33 312 6 442 26 956 66 710

0 0 11 295 11 295

Noter

2013

2012

21 920

20 048

3

57 983 296 167 351 13 550 36 277

56 582 1 105 132 548 4 055 40 715

4 5

141 691 66 295

155 123 65 431

69 459

57 798

6 407

4 489

581 228

537 894

Medlemsinntekter 2

Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER FORBRUK AV MIDLER Kostnader til anskaffelse av midler: Kostnader til innsamling av midler Andre kostnader til anskaffelse av midler

6 7

13 852 76 065

14 184 76 235

Kostnader knyttet til aktiviteter som oppfyller selskapet formål

8

389 753

382 644

9, 10

37 735

56 113

517 405

529 176

63 823

8 718

33 312 6 442 24 069 63 823

0 0 8 718 8 718

Administrasjon SUM FORBRUK AV MIDLER AKTIVITETSRESULTAT TILLEGG/REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL Formålskapital med selvpålagt restriksjon Formålskapital med ekstern restriksjon Annen formålskapital SUM DISPONERT


ÅRSRAPPORT 2013

Balanse pr. 31.12

(Alle tall i 1 000 kr)

MORSELSKAP 2013 2012

EIENDELER ANLEGGSMIDLER IMATERIELLE EIENDELER Goodwill SUM IMATERIELLE EIENDELER

0 0

0 0

2 654 259 833 11 307 4 253 3 691 281 738

137 292 882 3 802 2 853 2 498 302 172

4 500 23 081 250 32 24 948 52 811

4 500 24 909 1 000 32 20 663 51 104

334 549

353 276

982 982

2 452 2 452

13 103 18 814 31 917

10 374 22 275 32 649

767 828 17 565 785 393

697 784 23 681 721 465

INVESTERINGER Markedsbaserte investeringer Kasse, bank SUM INVESTERINGER

818 292

756 566

SUM OMLØPSMIDLER

1 152 841

1 109 842

Noter

KONSERN 2013 2012

12

4 233 4 233

8 468 8 468

VARIGE DRIFTSMIDLER Eiendommer Rednings- og ambulansefartøy Fartøy under bygging Inventar etc Simulator SUM VARIGE DRIFTSMIDLER

12 12 12 12 12

2 654 265 556 11 307 5 103 3 691 288 312

546 299 285 3 802 3 473 2 498 309 604

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Andre investeringer Pensjonsmidler SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

14 15 14 14 17

0 0 250 32 24 948 25 229

0 0 1 000 32 20 663 21 695

317 775

339 767

1 544 1 544

3 029 3 029

18

13 309 18 967 32 277

10 422 24 096 34 518

19 20

767 828 29 585 797 413

697 784 34 535 732 319

831 234

769 866

1 149 009

1 109 633

SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Lagervarer SUM VARELAGER Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer SUM FORDRINGER

SUM EIENDELER

25


Balanse pr. 31.12

(Alle tall i 1 000 kr)

MORSELSKAP 2013 2012

FORMÅLSKAPITAL OG GJELD

Noter

KONSERN 2013 2012

FORMÅLSKAPITAL 34 962 6 442 1 013 098 1 054 502

1 650 0 986 143 987 793

985 0 0 985

1 254 0 0 1 254

38 000 38 000

41 000 41 000

16 314 13 617 29 423 0 59 354

20 882 14 039 44 874 0 79 795

1 152 841

1 109 842

Formålskapital med selvpålagt restriksjon Formålskapital med ekstern restriksjon Fri formålskapital/annen egenkapital SUM OPPTJENT FORMÅLSKAPITAL

21 21 21

34 962 6 442 1 006 510 1 047 914

1 650 0 982 393 984 043

17

985 675 123 1 783

1 254 801 115 2 170

LANGSIKTIG GJELD Pantelån SUM LANGSIKTIG GJELD

38 000 38 000

41 000 41 000

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig off.trekk Annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt SUM KORTSIKTIG GJELD

16 156 14 131 30 356 668 61 311

20 421 14 475 46 702 822 82 420

1 149 009

1 109 633

GJELD Netto pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre forpliktelser SUM AVSETNING FOR FORPLIKTELSER

SUM GJELD OG FORMÅLSKAPITAL

Lysaker, 7. april 2014

26

Nicolay Jarlsby President

Anders Gundersen Visepresident

Irene Valstad Simonsen Styremedlem

Eva Torill Strand Styremedlem

Per Hindenes Styremedlem

Fritz Fredriksen Styremedlem

Magnar Opdal Styremedlem

Tom Osnes Svellingen Styremedlem

Rikke Lind Generalsekretær


ÅRSRAPPORT 2013

Balanse pr. 31.12

(Alle tall i 1 000 kr)

MORSELSKAP 2013 2012

KONSERN 2013 2012

66 710 0 0 49 255 -4 554 -73 -5 827 -12 413 0 -70 044 23 054

11 295 0 0 45 558 794 -1 000 1 083 20 761 0 -62 610 15 881

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Aktivitetsresultat Skattekostnad Periodens betalte skatter Ordinære avskrivninger Pensjonskostnad uten kontanteffekt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Endring i lager, kundefordringer og lev.gjeld Endringer i andre omløpsmidler, kortsiktig gjeld eks likvider Andre endringer Endring i markedsbaserte investeringer Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

63 823 542 -822 54 711 -4 554 -73 -5 668 -11 561 57 -70 044 26 412

8 718 763 -712 50 693 794 -1 000 433 18 321 0 -62 610 15 400

6 397 -35 145 1 828 750 0 -26 170

80 317 -115 988 -10 557 0 -2 500 -48 728

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler Utbetalinger fra kjøp av varige driftsmidler Utbetaling - lån til datterselskap Nedskrivning aksjer Utbetalinger fra kjøp av anleggsaksjer NETTO KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER

6 397 -35 508 0 750 0 -28 361

80 317 -123 421 0 0 0 -43 104

0 -3 000 -3 000

41 000 0 41 000

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetaling - opptak langsiktig gjeld Utbetaling - reduksjon langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

0 -3 000 -3 000

41 000 0 41 000

-6 116 23 681 17 565

8 153 15 528 23 681

Netto endringer i bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.

-4 950 34 535 29 585

13 296 21 239 34 535

Redningsskøytene hadde nesten 500 dykkeroppdrag for fiskeflåten i 2013. Oftest var oppdraget å skjære løs bruk fra propell og ror, slik at fiskefartøyet kunne fortsette fisket uten vesentlig avbrudd.

27


NOTE 1

Regnskapsprinsipper

ÅRSREGNSKAPET er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998

PRINSIPPER OG METODER VED FORDELING AV KOSTNADER PÅ

og foreløpig regnskapsstandard ’God regnskapsskikk for ideelle

AKTIVITETER

organisasjoner’.

Kostnader til fordeling på aktiviteter fordeles ut fra fordelingsnøkler

Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning - Redningsselskapet, som er en humanitær

knyttet til aktivitetene. Fordelingsnøklene er satt opp på basis av tidsbruken de respektive avdelinger bruker knyttet til aktivitetene.

forening uten økonomisk vinning som formål. HOVEDREGEL FOR VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

OG GJELD

I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggs-

datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet er utarbeidet

midler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.

som om konsernet er en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene er eliminert. Konsernregnskapet omfatter foreningsregnskapet og datterselskapet Norsk Kystvern AS. Dette eier Securmark Scandinavia AS som eier datterselskapene Securmark AB (75%) og Securmark Finland OY (100%). Det finske selskapet har avvikende regnskapsår og er konsolidert inn med regnskapstall pr. 30.11.2013. Det er ikke korrigert for minoritetsandel i Securmark AB. Denne vises kun i egenkapitalnoten

Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig

til konsernet. Selskapene i Sverige og Finland har liten virksomhet i

verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på

forhold til resten av konsernet, og omarbeiding av tallmaterialet anses

etableringstidspunktet.

uvesentlig for å bedømme konsernet som helhet. Resultatposter i valuta er omregnet med årets snittkurs og balanseposter er omregnet med kurs pr 31.12.

VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid.

Omregnings- og valutadifferanser er resultatført mot annen formålskapital.

VARELAGER Varebeholdningen består av salgs- og bekledningsartikler. Beholdnin-

HOVEDREGEL FOR VURDERING AV INNTEKTER OG KOSTNADER

gen er vurdert til den laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Medlemsinntekter, statstilskudd og automatkompensasjon fra Norsk Tipping regnskapsføres når de mottas og periodiseres over kalender-

AKSJER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP

året. Innsamlede midler, gaver og likvide midler ved arv inntektsføres

Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap er vurdert til kostpris

når de mottas. Fast eiendom og løsøre mottatt ved arv inntektsføres

med mindre det har vært nødvendig med nedskrivning. Det er fore-

ved realisasjon. Samarbeidsavtaler, private tilskudd og donasjoner

tatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som

inntektsføres når organisasjonen har juridisk rett til midlene.

ikke vurderes som forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk.

28


ÅRSRAPPORT 2013

AKSJER OG ANDELER I ANDRE FORETAK

Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens

Anleggsaksjer og mindre investeringer hvor selskapet ikke har bety-

opptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelser og resultat-

delig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringer blir

ført virkning av estimatendringer. Selskapet har også en usikret

nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.

pensjonsordning i form av tariffestet avtalefestet førtidspensjon

Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntekts-

(AFP). For pensjonsordningen med innskuddsplan inngår tilskud-

føres som finans- og investeringsinntekter.

det i lønn og andre personalkostnader.

FINANSIELLE INSTRUMENTER OG PLASSERINGER

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Finansielle instrumenter og plasseringer vurderes til markedsverdi

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte

på balansedagen. Avkastningen klassifiseres som finans- og investe-

metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter,

ringsinntekter.

bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til

FORDRINGER

kjente kontantbeløp.

Fordringer er ført i balansen etter fradrag for avsetning til dekning av påregnelig tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrig påregnelig tapsrisiko. EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA I den grad selskapet har pengeposter i utenlandsk valuta omregnes disse

Tilskudd - morselskap og konsern

Note 2

Offentlige

2013

2012

Tilskudd fra Fiskeri- og Kystdepartementet 56 200 Fra andre offentlige etater 1 783 57983

54 400 2 182 56582

til balansedagens kurs. PENSJONER

Innsamlede midler, gaver m.v. morselskap og konsern

Note 3

Redningsselskapet har kollektive pensjonsordninger for sine ansatte, og disse tilfredsstiller lov om tjenestepensjon (OTP). Ordningene er en etablert ytelsesplan for tidligere ansatte, og en innskuddsplan for sjøansatte og alle nyansatte fra 2007. En ytelsesplan vil si at selskapet har det økonomiske ansvaret for at de ansatte får de avtalte ytelsene. Pensjonsforpliktelsene er vurdert til

Giverkampanjer Gaver Støttemannskap Foreningsbidrag Testamentariske gaver

nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkt i forventet lønn på pensjonstidspunktet. Netto pensjonsforpliktelser balanseføres som langsiktig gjeld etter korrigering for estimatavvik.

ket estimert avkasting på pensjonsmidler) inngår i lønnskostnader.

2012

16 163 6 387 10 913 634 2 180 36 277

17 057 5 122 9 504 462 8 570 40 715

Inntekter som oppfyller organisasjonens formål - morselskap og konsern

Pensjonsmidler balanseføres tilsvarende som finansielle anleggsmidler. Periodens netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad fratruk-

2013

Fra rednings- og ambulansefartøy Fra forebyggende arbeid Fra medlemsaktiviteter

Note 4

2013

2012

91 286 18 341 32 064 141 691

103 496 23 636 27 991 155 123

29


Aktiviteter som skaper inntekt MORSELSKAP 2013 2012 Samarbeidsavtaler Småbåtregisteret Salg av artikler Bingo Annonsesalg Lotteri Andre aktiviteter

5 866 26 296 8 396 596 4 794 4 923 2 166 53 037

Note 5 KONSERN

4 884 26 505 8 387 943 5 095 4 533 1 249 51 596

2013

2012

5 866 26 296 21 624 596 4 794 4 923 2 196 66 295

4 884 26 505 21 492 943 5 095 4 533 1 979 65 431

Kostnader til innsamling av midler

Note 6 MORSELSKAP

Kampanjekostnader Andel admin. kostnader Andre kostnader

2013

2012

11 928 1 907 17 13 852

11 742 2 384 58 14 184

Andre kostnader til anskaffelse av midler

Note 7 MORSELSKAP 2013 2012

Medlemskostnader Småbåtregisteret Salg av artikler Publikasjoner Samarbeidsavtaler Lotteri Direkte admin. kostnader Andel felleskostnader Andre kostnader

6 706 14 452 7 251 1 710 1 219 3 14 633 7 496 6 953 60 423

KONSERN

5 362 15 386 5 861 1 775 179 36 16 906 7 997 6 814 60 315

2013

2012

6 706 14 452 8 640 1 710 1 219 3 28 886 7 496 6 953 76 065

5 362 15 386 6 685 1 775 179 37 32 000 7 997 6 814 76 235

Kostnader anvendt til organisasjonens formål - morselskap

Note 8 MORSELSKAP

Drift av rednings- og ambulansefartøy Forebyggende sjøsikkerhets- og opplysningsarbeid Fordeling av felleskostnader

Formålsprosent

2012

340 556 32 528 16 669 389 753

327 102 36 761 18 781 382 644

2013

2012

2011

2010

2009

77,7 %

75,5 %

73,6 %

72,9 %

74,3 %

Formålsprosenten er et mål på hvor stor andel formålkostnadene utgjør av totalt forbruk av midler. 30

2013


ÅRSRAPPORT 2013

Felleskostnader

Note 9 MORSELSKAP 2013 2012

Generalsekreteriat / stab Personal og administrasjon IKT Kommunikasjon og informasjon Regnskap / lønn

8 655 10 050 6 083 5 378 9 610 39 776

8 275 14 869 7 937 5 941 8 851 45 873

Fordeling

Formålsaktiviteter Inntektsbringende aktiviteter Generell administrasjon SUM

Generalsekretær

Personalog admin

IKT

Komm. og informasjon

Regnskap/ lønn

SUM

2 885 2 885 2 885 8 655

3 015 1 005 6 030 10 050

2 737 609 2 737 6 083

3 226 1 076 1 076 5 378

4 805 1 922 2 883 9 610

16 668 7 497 15 611 39 776

41,9 % 18,8 % 39,2 % 100,0 %

Kostnadene er fordelt ut fra beregnet antall årsverk knyttet til aktivitetene.

Administrasjonskostnader - morselskap

Note 10

Administrasjonskostnader er definert som kostnader knyttet til å drifte organisasjonen og som ikke kan henføres til bestemte aktiviteter. Årets administrasjonskostnader omfatter også ekstraordinære omstillingskostnader ifbm. omorganisering av landbaserte aktiviteter i selskapet. Administrasjonskostnader omfatter: - kostnader knyttet til medlems- og organisasjonsarbeid, lands- og distriktsmøter, samfunnskontakt - andel av felleskostnader - omstillingskostnader

Administrasjonsprosent Administrasjonsprosent uten omstillingskostnader

2013

2012

2011

2010

2009

12 425 15 611 28 036 9 699 37 735

18 340 19 095 37 435 18 678 56 113

19 635 20 555 40 190 0 40 190

23 032 19 322 42 354 0 42 354

17 778 18 438 36 216 0 36 216

7,5 % 5,6 %

10,9 % 7,3 %

9,2 % 9,2 %

10,3 % 10,3 %

9,0 % 9,0 %

Innsamlingsprosent - morselskap

Note 11

Denne viser hvor stor andel av innsamlede midler fra innsamlingsaktiviteter som går til formålet Innsamlede midler, gaver, m.v. Kostnader knyttet til innsamlingsaktiviteter Til formål Innsamlingsprosent Nedgang i innsamlede midler, ref. note 3, er reduksjon i testamentariske gaver. Redningsselskapet mottar betydelige beløp i donasjoner hvert år Innsamlingsprosent når også donasjoner er tatt med

2013

2012

2011

2010

36 277 -13 852 22 425 61,8 %

40 715 -14 184 26 531 65,2 %

38 281 -12 133 26 148 68,3 %

30 801 -11 042 19 759 64,2 %

13 550 72,2 %

4 055 68,3 %

23 099 80,2 %

19 884 78,2 %

31


Varige driftsmidler - morselskap

Anskaffelseskost 01.01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12 Akk.avskrivninger 31.12 Avskr., nedskr. og reverseringer Bokført verdi 31.12 Årets avskrivninger Økonomisk levetid

Note 12 a

Eiendommer

Inventar, biler etc.

Simulator

Mod. skøyter

Fartøy

Nybygg

SUM fartøy

TOTAL

709 2 613 0 3  322

11 126 3  250 114 14  262

4 648 1  804 0 6  452

97 156 7  337 0 104  493

616 044 6  317 0 622  361

3 802 13  822 6  317 11  307

717 003 27  477 6  317 738  163

733 486 35  144 6  431 762  199

-668 -668

-10 008 -10  008

-2 761 -2  761

-84 942 -84  942

-382 080 -382  080

0 0

-467 022 -467  022

-480 459 -480  459

2 654

4 253

3 691

19 552

240 281

11 307

271 140

281 738

95 5 - 20 år

1 846 3 - 5 år

610 10 år

7 347 5 år

39 357 12 år

0

46 704

49 255

Avskrivningsplan er lineær for alle grupper. Skøyter avskrives først etter at de er levert. Dette innebærer at nybygg ikke avskrives.

Varige driftsmidler - konsern

Note 12 b

Goodwill

Eiendommer

Inventar, biler etc.

Simulator

Fartøy

Nybygg

SUM fartøy

TOTAL

21 167 0 0 21  167

709 2 613 0 3  322

14 176 3  883 114 17  945

4 648 1  804 0 6  452

720 000 13  654 0 733  654

3 802 13  822 6  317 11  307

723 802 27  476 6  317 744  961

764 502 35  776 6  431 793  847

-16 934 -16  934

-668 -668

-12 842 -12  842

-2 761 -2  761

-468 099 -468  099

0 0

-468 099 -468  099

-501 304 -501  304

Bokført verdi 31.12

4 233

2 654

5 103

3 691

265 556

11 307

276 862

292 543

Årets avskrivninger Økonomisk levetid

4 233 5 år

95 5 - 20 år

2 389 3 - 5 år

610 10 år

47 384 5 - 12 år

0

47 384

54 711

Anskaffelseskost 01.01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12 Akk.avskrivninger 31.12 Avskr., nedskr. og reverseringer

Avskrivningsplan er lineær for alle grupper.

Latente forpliktelser - morselskap

Note 13

Redningsselskapet har løpende husleiekontrakter flere steder i Norge. Leiekontraktene er av ulik varighet og størrelse. Av betydning er leiekontrakten til hovedkontoret som utløper i 2023. Øvrige kontrakter dekker distriktskontorene, og hver for seg er disse av mindre betydning. Kostnadsført husleie i 2013 utgjør kr. 9 867 400.

32


ÅRSRAPPORT 2013

Aksjer og andeler i andre foretak m.v.

Note 14

Eierandel

Stemmer

Ansk.kost

Bal.f.verdi

Egenkap.

Årets res.

DATTERSELSKAP Norsk Kystvern AS, Oslo SUM

100,0 %

100,0 %

4 500 4 500

4 500 4 500

11 558 11 558

723 723

TILKNYTTET SELSKAP ArtPlant AS, Oslo SUM

34,9 %

40,0 %

15 008 15 008

250 250

2 527 2 527

ANDRE SELSKAP De 10 Humanitære AS, Oslo SUM

10,0 %

10,0 %

32 32

32 32

186 186

Fordringer og gjeld

FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Lån til datterselskap SUM

LANGSIKTIG GJELD MED FORFALL SENERE ENN FEM ÅR Gjeld til kredittinstitusjoner SUM

Pantstillelser og garantier

MORSELSKAP 2013 2012

KONSERN 2013

2012

23 207 23 207

0 0

0 0

MORSELSKAP 2013 2012

2013

2012

21 000 21 000

21 000 21 000

22 518 22 518

21 000 21 000

21 000 21 000

KONSERN

MORSELSKAP 2013 2012

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Bankgaranti stillet som sikkerhet for lotteriaktiviteter Ansattes skattetrekk Tollkreditt Gjeld til kredittinstitusjoner

Note 15

140 209 6 000 12 000 1 000 0

140 209 6 000 12 000 1 000 0

Note 16 KONSERN 2013

2012

140 209 6 000 12 000 1 000 0

140 209 6 000 12 000 1 000 800

Redningsselskapet har nå fire Rescuerunnere i tjeneste, så langt med gode erfaringer. Som et supplement i spesialoperasjoner gjør de stor nytt for seg. De trenger ikke mer enn 30 cm vann under kjølen for å gjøre jobben.

33


Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser

SUM

Sikret

Note 17

Usikret

Sjømenn

2013

2012

2013

2012

2013

2012

2013

2012

Årets pensjonsopptjening 5 394 Rentekostnad på pensjonsforpliktelse 613 Pensjonskostnad (brutto) 6 007 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 1 407 Pensjonskostnad (netto) 4 600 Administrasjonskostnader 1 067 Resultatført planendring, estimatendring eller avvik 563 Periodisert arbeidsgiveravgift 293 Pensjonskostnad 6 523 Pensjonsforpliktelse (PBO) 75 766 Pensjonsmidler -84 872 Estimert underdekning (overdekning) 31.12 -9 106 Ikke resultatført planendringer, estimatendringer og avvik -15 181 Periodisert arbeidsgiveravgift 324 Balanseførte pensjonsmidler -24 948 Balanseført pensjonsforpliktelse 985

6 052 2 023 8 075 3 181 4 894 705 912 260 6 771 64 022 -78 942 -14 920 -4 726 236 -20 664 1 254

3 572 0 3 572 893 2 679 865 0 0 3 544 57 864 -70 714 -12 850 -5 247 0 -18 097

4 294 1 508 5 802 2 688 3 114 600 245 0 3 959 49 087 -67 114 -18 027 4 426 0 -13 601

0 49 49 0 49 0 0 0 49 1 444 0 1 444 -459 0

0 40 40 0 40 0 0 0 40 1 434 0 1 434 -180 0

1 822 564 2 386 514 1 872 202 563 293 2 930 16 458 -14 158 2 300 -9 475 324 -6 851

1 758 475 2 233 493 1 740 105 667 260 2 772 13 501 -11 828 1 673 -8 972 236 -7 063

985

1 254

181 68

36 34 55

50 34 52

0 6

0 8

138 30 43

131 26 43

2013

2012

4,00 % 4,20 % 3,50 % 3,25 % 0,20 %

4,00 % 3,90 % 3,25 % 3,25 % 0,20 %

Antall yrkesaktive Antall pensjonister Gjennomsnittsalder

174 70

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig økning i G (folketrygdens grunnbeløp) Årlig regulering i pensjoner

Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 % for aldersgruppen 20-24 år og ned til 0% for 51-åringer og eldre. Ansatte etter 1. januar 2007 er dekket ved en innskuddsordning. Premien kostnadsføres, og er inkludert i pensjonskostnader, note 22.

Kundefordringer

MORSELSKAP 2013 2012

Kundefordringer til pålydende Avsetning til mulig tap SUM

34

15 455 -2  352 13  103

12 761 -2  387 10  374

Note 18 KONSERN 2013

2012

15 666 -2  357 13  309

12 814 -2  392 10  422


ÅRSRAPPORT 2013

Markedsbaserte investeringer

Forsikringsplassering Bankinnskudd Humanfond Pengemarkedsfond Aksjefond Obligasjonsfond Eiendomsfond og -aksjer Sum

Ansk. kost

2013 Bal.ført verdi

Bokført verdiendr

0 0 500 80 160 172  645 378  592 97  525 729  422

0 0 836 80 095 240  566 375  418 70  913 767  828

0 0 131 1 317 52  764 9  795 -489 63  518

Note 19 2012 Ansk. kost 20 1 238 500 72  581 179  772 342  953 88  511 685  575

Bal.ført verdi 4 1 238 704 72  524 214  860 345  623 62  830 697  783

Forvaltning av markedsbaserte investeringer skjer innenfor rammer trukket opp i eget finansreglement.

Kasse, bank og postgiro

Skattetrekksforpliktelse 31.12 Bankinnskudd skattetrekkskonto 31.12

Note 20

MORSELSKAP 2013 2012

KONSERN 2013 2012

9 484 0

9 653 176

9 135 0

9 258 123

Fra 2010 er foreningens skattetrekksforpliktelse sikret med bankgaranti.

Redningsselskapet driver fire ambulansebåter i et samarbeidsprosjekt med Helgelands-sykehuset i Nordland: «Eyr Bremstein» på Vega, «Eyr Ytterholmen» på Dønna og «Eyr Myken» på Rødøya og «Eyr Åsvær» som reservefartøy.

35


Formålskapital

Note 21

MORSELSKAP

Egenkapital 01.01 Midler overført til egenkapital m/selvpålagt restriksjon Midler overført til egenkapital m/ekstern restriksjon Årets aktivitetsresultat Egenkapital 31.12

Annen formålskapital

Formålskap. egen restriksjon

Formålskap. ekstern restriksjon

Total formålskapital

986 143

1 650

0

987 793

-33 312

33 312

-6 442 66 710 1 013 099

0 6 442

34 962

6 442

0 66 710 1 054 503

Formålskapital med egen restriksjon er vedtatt av, og blir fulgt opp av sentralstyret i Redningsselskapet.

KONSERN

Egenkapital 01.01 Midler overført til egenkapital m/selvpålagt restriksjon Midler overført til egenkapital m/ekstern restriksjon Minoritetsinteresser Årets aktivitetsresultat Eliminering mot formålskapital Egenkapital 31.12

Lønnskostnader

Annen formålskapital

Formålskap. egen restriksjon

Formålskap. ekstern restriksjon

Minoritetsinteresser

Total formålskapital

982 341

1 650

0

52

984 043

-33 312

33 312

-6 442 -74 63 823 48 1 006 384

0 6 442 74

34 962

6 442

MORSELSKAP 2013 2012

Lønninger Hyrer sjø Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk/ansatte pr. 31.12

36

126

0 0 63 823 48 1 047 914

Note 22 KONSERN 2013

2012

65 599 117  820 21  720 12  275 13  236 230  650

65 300 113  762 20  444 13  961 14  570 228  037

70 421 117  820 22  652 12  986 13  457 237  336

68 533 113  762 20  951 14  422 14  673 232  341

263

278

272

294


ÅRSRAPPORT 2013

Ytelser til ledende personer - morselskap

Lønn Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Sum

Note 22

Generalsekretær 2013 2012

Ansatte i styret 2013 2012

1 355 34 4 1  393

1 432 70 90 1  592

1 352 123 28 1  503

1 397 60 123 1  580

Styrehonorar utbetales kun til eksterne medlemmer og utgjør for 2013 kr. 227 000. Tidligere generalsekretær har en to-årig sluttavtale som sikrer 80 % av samlede ytelser ved fratedelsen. Avtalen utløper august 2014. Inntekt og ytelser fra andre oppdragsgivere skal motregnes mot ytelsene fra Redningsselskapet.

Revisor - honorar for revisjon og bistand MORSELSKAP Revisjon Attestasjonsoppgaver Avgiftsrådgivning Verdifastsettelser, regnskapsbistand, avstemminger etc. Sum

KONSERN

2013

2012

2013

2012

590 53 21 268 931

661 34 22 210 927

659 53 21 304 1 060

747 54 22 237 1 060

Artbasert resultatregnskap AKTIVITETSREGNSKAPET KONVERTERT TIL ARTSBASERT RESULTATREGNSKAP

MORSELSKAP 2013 2012

Note 23 KONSERN 2013 2012

Inntekter Offentlige tilskudd SUM INNTEKTER OG TILSKUDD

440 545 57 983 498 528

409 679 56 582 466 261

454 723 57 983 512 706

423 529 56 582 480 111

Drift og vedlikehold rednings- og ambulansefartøy Varekostnad Lønns- og hyrekostnader Avskrivninger Andre driftskostnader SUM KOSTNADER

91 213 5 739 230 651 49 255 115 206 492 064

98 466 5 656 228 037 45 558 116 861 494 578

91 213 5 734 237 336 54 711 119 085 508 080

98 466 6 480 233 591 50 693 120 532 509 762

6 464

-28 317

4 626

-29 651

72 233 702 2 990 69 945

59 415 673 1 798 58 290

72 431 0 2 993 69 438

60 269 0 2 487 57 782

9 699

18 678

9 699

18 678

66 710

11 295

64 365

9 453

Skattekostnad

0

0

542

732

ÅRSRESULTAT

66 710

11 295

63 823

8 721

DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Renteinntekter fra datterselskap Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ANDRE POSTER Omstillingskostnader RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD

37


Skattekostnad

Skattemessig resultat Regnskapsmessig resultat før skatt Endring midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Skattemessig resultat Fremførbart underskudd Grunnlag beregning betalbar skatt, 28% Betalbar skatt i balansen Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt Endring utsatt skatt Årets skattekostnad

Midlertidige forskjeller består av: Gevinst- og tapskonto Anleggsmidler Omløpsmidler Sum midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring

Balanseført utsatt skatt med 27% / 28%

Note 24

2013 2 572 394 -609 2 358 -27 2 385 668

2012 4 605 79 -1 990 2 694 -242 2 936 822

668 -126 542

822 -90 732

2013 2 127 -31 674 2 770 -270 2 500

2012 2 658 -91 535 3 102 -242 2 860

Endring 532 60 -139 453

675

801

126

Nærstående parter

453

Note 25

Nærstående parter for Redningsselskapet er datterselskap med underliggende datterselskap. Redningsselskapet har kjøpt tjenester fra datterselskap for kr. 920 136 og underliggende selskap for kr. 1 416 143. Mellomværende Fordring på datterselskap Norsk Kystvern AS Leverandørgjeld til datterselskap Norsk Kystvern AS

38

2013

2012

22 518 562 23 080

24 909 912 25 821


ÅRSRAPPORT 2013

39


Historisk tilbakeblikk ”Skjænk derfor vor Sag den rette Kjærlighed og brug ethvert Middel til at fremme den til Velsignelse for dem, der færdes paa Sjøen, og til Ære og Hæder vort land.” KILDE: Beretning om stiftelsen fra Hovedbestyrelsen, Kristiania den 11. august 1891

1861

1880 -årene

1891

1892

Eilert Sundt publiserer en artikkel i «Folkevennen» med oppfordring om å danne et helhetlig redningsselskap til sjøs.

Lege Oscar Tybring reiser rundt i Norge og agiterer for dannelsen av et norsk redningsselskap. Til sine kritikere, som mente norske kysten var uegnet for et redningsvesen slik det i årtier hadde vært drevet i andre europeiske land, var hans kommentar: ”Nei, det er vel litt for meget forlangt av vor Klippekyst, at den skal føye og bøye seg efter Redningsvesenet. Vi får heller se til at finne et Redningsvesen det passer til kysten.” Han får involvert Colin Archer, allerede kjent for sine losskøyter, som har sterke og realistiske idéer for hvordan redningsskøyter tilpasset norskekysten kan bygges.

Store innsamlingsaksjoner til redningssaken holdes i Oslo og Bergen, og allerede ved stifting er det samlet inn nesten 100.000 kroner. Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) stiftes i Oslo Børs’ lokaler 9. juli ”under Hans Majestæt Kongens høie Beskyttelse”. Hans Majestet Kongen gir 1.000 kroner.

Redningsselskapets generalmøte innbyr til konkurranse blant landets båtbyggere om tegning til en redningsskøyte. Førstepremien på 150 kr gikk til C. L. Stephansen fra Arendal. Colin Archer var en av tre medlemmer i juryen. Etter konkurransen fikk Colin Archer i oppdrag å tegne sitt eget forslag. Selskapet besluttet deretter å bygge en skøyte av Colin Archers og en av Stephansens konstruksjon. De ble RS 1 «Colin Archer» og RS 5 «Liv».

COLIN ARCHER

40

2013

2012

2011

2010

RS «Kystvekteren» leveres for tjeneste som reserve- og opplæringsfartøy langs kysten. RS «Uni Røros» døpes og stasjoneres på Femunden. Redningsselskapet får stor oppmerksomhet da våre redningsskøyter følger det tidligere hurtigruteskipet MS «Sjøkurs» kysten rundt under NRKs «Sommeråpent».

RS «Mjøsvekteren» leveres til sjøredningskorpset på Mjøsa. RS «Sjømann», nr. 2 i Bergesen-klassen, sjøsettes for utprøving hos sjøredningskorpset i Stavanger. Den 3. skøyta i Bergesen-klassen, RS «Bergesen d.y» blir sjøsatt, spesialdesignet for oppdrag i indre Oslofjord. Alle fast bemannede redningsskøyter har nå fått varmesøkende kamera, takket være lokale initiativ og pengegaver.

RS «Uni Kragerø», nok en redningsskøyte donert av Unistiftelsen, døpes og blir driftet av nyetablert sjøredningskorps i Kragerø. For første gang benyttes karbonsandwich som byggemateriale. Hurtigruta «Nordlys» med 262 om bord slepes til kai, og to omkommer som følge av brann.

RS «Inge Steensland» donert og oppkalt etter en av Norges høyest dekorerte krigshelter, døpes. Den Norske Krigsforsikring for Skib fullfinansierer den så langt dyreste redningsskøyta, RS «Odin».

HURTIGRUTA NORDLYS I BRANN


ÅRSRAPPORT 2013

1893

1894

1895

1896

1897

De første redningskøytene RS 1 «Colin Archer», RS 2 «Langesund», RS 3 «Tordenskjold» og RS 5«Feie» blir satt i drift. RS 2, 3 og 4 er én-mastere, tidligere losskøyter eller bygd på losskøytetegninger.

RS 5 «Liv»blir sjøsatt. Redningsdåden i Hamningsberg: 20. mai redder RS «Colin Archer» 36 mennesker på en eneste natt. Ingen andre, heller ikke større dampskip, klarte å gå mot været. Bragden blir landskjent, skepsis blir overvunnet. Redningsforeninger startes over hele landet.

Det gjøres et forsøk med en motorisert redningsskøyte, RS 7 «Fritjov». Det gjøres et forsøk med en motorisert redningsskøyte, RS 7 «Fritjov». Etter mange forsøk blir skøyta ansett som uegnet. Den selges og strykes fra skøyteregisteret.

Diskusjoner om uavhengighet av offentlig støtte og å sikre lokalt engasjement til innsamling av midler. 25 % av budsjettet fra staten.

Colin Archer har forandret og forbedret skøytekonstruksjonen, og RS 12 «Svolvær» blir bygget etter denne.

1900

1930

1938

1941

1949

Selskapet har allerede 13 skøyter i tjeneste. Etter syv års drift med redningsskøyter viser statistikken at nesten 900 mennesker er reddet, 250 fartøyer er berget og 4 000 fartøyer med 11 000 personer har fått assistanse.

Første vellykkede motoriserte redningsskøyte RS 36 «Andreas Aarø» settes i drift. Colin Archers linjetegninger til russiske redningsskøyter ble modifisert av båtbyggerne.

”Rokta”-forliset og påfølgende redningsaksjon fra bl.a. RS 41 ”Christian Bugge” blir fulgt i radioen over hele landet. Om forliset og bergingen skrev Arnulf Øverland diktet «Sjøfolkene på Hustadvika». Skipper John Bakken og mannskapet blir for innsatsen dekorert av H.M. Kongen.

50-års jubileum. Over 3 100 mennesker er reddet og nesten 150 000 assistert siden oppstarten. Redningsselskapet fortsetter driften gjennom 2. verdenskrig, og som nøytral aktør redder skibbrudne uavhengig av om de er norske, allierte eller tyske.

RS 53 «J.M. Johansen», den første «redningskrysseren», kommer i drift. Skøyta er helt motordreven, med to Wichmann dieselmotorer på100/120 hk. Skroget er av tre.

1967

1973

1974

1982

1984

Redningsselskapet sliter med trang økonomi. Staten forplikter seg til å betale for 50 prosent av kostnadene ved Redningsselskapets sjøredningstjeneste.

Første hurtiggående 45’ skøyte, bygget i aluminium, introduseres med RS 86 «Nanki Bergesen». Det blir bygget åtte av denne nye klassen.

Det innføres helårs drift av redningsskøytene og helårs ansettelse av mannskaper. Fiskeridepartementet krever at antallet redningsskøyter reduseres fra 30 til 25, til store protester fra kystbefolkningen.

Første forsøk med eskortetjeneste over de værharde kyststrekningene sommerstid.

Forebyggende arbeid tas inn i Redningsselskapets formålsparagraf.

2009

2008

2003

1991

1986

«Horn Flyer» og «Stormbull» sjøsettes. Represent-antskapsmøtet etableres som øverste styringsorgan med 24 representanter fra distriktene, to fra ansatte og tolv fra brukerorganisasjoner. «Vern av kystmiljøet» blir nytt formål.

Seks redningsskøyter kontraheres. Sjøredningsskolen i Stavern åpnes. En ny redningsskøyteklasse etableres ved leveringen av «Sundt Flyer», Petter C. G. Sundt-klassen viser seg å være en suksess.

Redningsselskapets første landsomfattende bøsseaksjon avholdes i samarbeid med TV2.

100-års jubileum for stiftelsen av Redningsselskapet. I løpet av 100 år var 5 301 menneskeliv reddet og 1 780 fartøyer berget. Ca 93 000 fartøyer og 330 000 personer hadde fått assistanse.

RS 99 «Skomvær III» sjøsettes. Skøyta er på 64 fot med toppfart på 25 knop, og er den første redningsskøyta bygget i glassfiberarmert polyester i sandwichkonstruksjon.

CHRISTIAN BUGGE

100 ÅR MED REDNING

41


48

49

50

42 40

REDNINGSSELSKAPETS STASJONERINGER

39

38 37

HOVEDSTASJON

36

SEDUNDÆRSTASJON / SJØREDNINGSKORPS (RSRK)

35

34

33

32 31

30

28 29

27 26 25 24

23

22 21 20 19 18 17

16 15 01 14

02 03 05

13

06

04

07 08

12

09 11

10

HOVEDKONTOR: Besøksadresse: Drammensveien 288, 0283 Lysaker Postadresse: Postboks 103, 1325 Lysaker T 06757 F 67577750 E-post: post@redningsselskapet.no SJØREDNINGSSKOLEN Stavern: Kadettbrakka, Fredriksvern Verft Postboks 19, 3291 Stavern SMÅBÅTREGISTERET Trondheim: Veste Kanalkai 19 Postboks 1213 Sluppen, 7462 Trondheim T 815 44 055 F 73 54 63 91 E-post: sbr@redningsselskapet.no 42

45

52 53

47

44

51

54 46

43

41

01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. 09. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53.

Lysaker Oscarsborg Moss Skjærhalden Tønsberg Stavern Kragerø Arendal Kristiansand Mandal Farsund Egersund Stavanger Haugesund Hjellestad Kleppestø Gjøvik Eivindvik Hardbakke Florø Måløy Fosnavåg Femunden Ålesund Aukra Harøysund Hitra Trondheim Rørvik Brønnøysund Sandnessjøen Træna Bodø Røst Værøy Ballstad Svolvær Myre Andesnes Senjahopen Husøy Tromsø Kristoffervalen Skjervøy Alta Sørvær Havøysund Honningsvåg Mehamn Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø

DISTRIKTSKONTORER FINNMARK Honningsvåg: Holmen 2 Postadresse: Boks 144, 9751 Honningsvåg

TROMS Tromsø: Fredrik Langes gate 13 Postadresse: Boks 824, 9258 Tromsø

NORDLAND Bodø: Sjøgata 1, 8006 Bodø

TRØNDELAG Trondheim: Vestre kanalkai 19, 7010 Trondheim

MØRE OG ROMSDAL Ålesund: Notnesgata 5 Postadresse: Boks 240, 6001 Ålesund

SOGN OG FJORDANE Florø: Hamnegt. 9 Postadresse: Boks 183, 6901 Florø

HORDALAND Bergen: Strandgata 199 Postadresse: Boks 1964 Nordnes, 5817 Bergen

ROGALAND Stavanger: Skansegaten 15, 4006 Stavanger

AUST- OG VEST AGDER Arendal: Kystveien 118, 4842 Arendal

TELEMARK, VESTFOLD OG ØSTFOLD Tønsberg: Nedre Langgate 36, 3126 Tønsberg

OSLO, AKERSHUS, BUSKERUD, HEDMARK OG OPPLAND Oslo: Drammensveien 288, 0283 Lysaker


Operasjonsstatistikk Fast bemannede skøyter Fartøy Nr 88 89 90 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 110 111 112 113 114 115 125 126 132 136 137 138 142 147 152 150 146

Navn

Oppdrag totalt

Odd Fellow Ragni Berg Odd Fellow II Skomvær III Ægir Nils C.P.Aure Askerbæringen Dagfinn Paust Oscar Tybring IV Ruth Opsahl Skuld Knut Hoem Kaptein Skaugen Reidar von Koss Peter Henry von Koss Emmy Dyvi Erik Bye Bergen Kreds Ulabrand Det Norske Veritas Harald V Gjert Wilhelmsen Halfdan Grieg Kristian Gerhard Jebsen Sundt Flyer Horn Flyer Inge Steensland Bergesen d.y. Odin Stormbull Sum

0 0 0 151 68 0 253 162 66 331 262 211 85 53 98 128 98 166 80 110 278 49 115 297 178 410 417 451 131 259 4 907

Liv reddet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 3 0 0 0 8

Søk 0 0 0 1 6 0 5 0 4 3 0 2 0 2 3 9 4 9 5 0 4 0 3 10 5 10 22 18 3 1 129

Fartøy berget 0 0 0 1 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 2 0 1 2 1 1 1 0 0 0 0 3 1 15 0 1 32

Fartøy assistert 0 0 0 139 59 0 200 141 58 310 247 190 68 49 75 117 81 140 60 66 268 46 92 254 150 332 372 398 63 176 4 151

Slep 0 0 0 36 20 0 100 25 29 45 24 52 31 22 36 50 40 46 29 29 45 26 29 153 51 143 78 181 32 57 1 409

Dykkeroppdrag 0 0 0 60 19 0 67 23 24 35 18 70 34 28 28 65 27 52 29 28 48 15 40 73 56 110 82 115 43 77 1 266

RSRK-skøyter Fartøy Nr 117 118 119 120 122 123 124 127 128 129 130 131 134 135 139 140 900 902 141 148 151 144 145 143 149 153 901

Navn

Oppdrag totalt

Arcturus SRK Rauna SRK Erna Olsen SRK Sundt SRK Simrad Færder SRK Simrad Buholmen SRK Hvaler SRK Ryfylke SRK Gideon SRK Kjøpstad SRK Utvær SRK Uni SRK UNI Femunden SRK Kaptein Egil J. Nygård SRK UNI Oslofjord SRK Bjarne Kyrkjebø SRK Lise SRK losskyss RIB 2010 SRK Mærsk SRK Mjøsvekteren SRK Sjømann SRK Uni Helgeland SRK Vekteren SRK Uni Kragerø SRK UNI Røros SRK Kystvekteren SRK Tormod SRK Sum

0 0 0 185 5 68 35 186 34 9 39 62 0 156 278 132 182 0 34 52 249 41 26 112 3 0 0 1 888

Liv reddet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 0 4

Søk 0 0 0 12 0 2 1 4 6 1 2 6 0 3 5 12 0 0 0 5 13 5 8 4 1 0 0 90

Fartøy berget 0 0 0 5 0 0 2 1 0 1 1 0 0 1 1 4 0 0 2 1 1 0 2 3 0 0 0 25

Fartøy assistert

Slep

0 0 0 169 5 46 31 172 24 8 34 39 0 140 263 120 179 0 32 41 216 29 22 98 0 0 0 1 668

0 0 0 104 4 40 22 129 16 7 21 33 0 41 151 90 0 0 23 28 151 18 10 67 0 0 0 955

Dykkeroppdrag 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1


LEONBERG

Redningsselskapet Drammensveien 288, Lysaker Postboks 103, 1325 Lysaker Telefon: 06757 E-post: post@rs.no www.redningsselskapet.no

RS årsberetning 2013  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you