Page 1

WWF ÅRSMELdING 2010


«Our projects have demonstrated that saving other species is a must for human well-being, and for our very survival.»

Yolanda Kakabadse, President of WWF International

Redaksjonen: Ina Toften og Kathrine Kjelland Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: © WWF / Heiko Junge / SCANPIX Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for 2010. Vi oppfordrer til bruk og ettertrykk – oppgi kilde. Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Trykk: Webergs Printshop Publisert i juni 2011 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. © Tekst 2011 WWF. Alle rettigheter forbeholdt. ISBN 978-82-90980-01-1 WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, SentralAsia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk.


innhold forord WWFs formål En halv meter insekt som ingen visste om

7

Er Gud medlem av WWF?

8

vår virksomhet Naturmangfold – vår beste livsforsikring

12

Bred klimainnsats

18

Effektivt naturvern i felt

22

WWF 50 år Naturvern nytter!

26

Vårt globale fokus de neste 50 år

28

WWF som samfunnsaktør Samfunnsansvar – drivkraft for endring

30

Sammen for en bedre verden

32

Givere og medlemmer

35

Merkevarebygging og miljøengasjement

38

WWF i media

42

Egne kanaler gode som gull

44

Ledelsen Ledelsen

52

WWFs styre og landsmøte

54

økonomi 2010 i tall

57

Styrets beretning

58

Regnskap

66

Revisjonsberetning 77


WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen, ved å – verne mangfoldet av arter og økosystemer – sikre bærekraftig bruk av fornybare ressurser – bekjempe forurensing og overforbruk av ressurser.


Angel Gurria, Secretary General OECD

Fiskere med dagens fangst i nasjonalparken Banc d'Arguin, Mauritania.

© Mark Edwards / WWF-Canon

«The protection of biodiversity and ecosystems must be a priority in our quest to build a stronger, fairer and cleaner world economy. Rather than an excuse to delay further action, the recent financial crisis should serve as a reminder of the urgency of developing greener economies. Both WWF and The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) are contributing to this goal.»


© Alain Compost / WWF-Canon

Urinnvånere utvinner gaharu (aloetre) i Kayan Mentarang nasjonalpark på Borneo. Det finnes få Aloetrær i det ville og tresorten har fått status som ”sårbar” av IUCN. Aloetre er brukt som råmateriale i produksjon av røkelse, parfyme og medisin.


Årsmelding 2010

En halv meter insekt som ingen visste om © WWF-Norge

I 2007 fikk WWF med seg Indonesia, Malaysia og Brunei på en avtale som reddet det sentrale Borneo fra hogst. I 2010 fant forskere en 56 centimeter lang ”vandrende pinne” der. Dette digre insektet var ukjent for vitenskapen. Siden avtalen er 123 nye arter påvist i området, og mange flere vil komme.

Om vi kan bruke en rekordstor vandrende pinne til noe? Tja. Vi kan i hvert fall bruke den til å skjønne at ved å bevare natur, bevarer vi også skattkamre av fantastisk liv, kunnskap og muligheter. Denne årsmeldingen går gjennom WWF-Norges arbeid i 2010. Det WWF gjør i Norge er viktig, men det kanskje aller viktigste er at vi i 2010 i enda større grad ble en del av det globale WWF-nettverkets arbeid. WWF er et svar på at de fleste miljøutfordringer er helt eller delvis globale. Årsaken til et miljøproblem finnes ofte et helt annet sted enn der problemet utspiller seg.

Ylva Lindberg, styreleder

Å rapportere resultater fra dette arbeidet er vanskeligere enn å rapportere fra en tre-mil Therese Johaug vinner. Miljøkamper tar tid. Ofte er det mange flere enn WWF som bidrar. Noen ganger er kjedelige detaljer viktigere enn et medievennlig resultat. Og når en miljøsak vinnes, er det gjerne en politiker eller direktør som undertegner den endelige beslutningen, ikke WWF. Vårt arbeid gir resultater for miljøet Det er likevel lett å liste opp WWF-jobber som gir resultater for miljøet i global skala. Tre eksempler: De 7 landene som fortsatt har tigre, erklærte at de vil doble bestanden innen 2014; Norge kom opp i 75 prosent miljøsertifiserte fiskerier og viser et verdensledende eksempel; dobbelt så mye bærekraftig palmeolje ble omsatt som året før, noe som direkte reduserer presset på regnskog. Mye mer om vårt arbeid finner du i denne årsmeldingen og på WWFs hjemmesider. Skal vi virkeliggjøre WWFs visjon om mennesker som lever i harmoni med natur, må vi forandre mye, mange steder. Det er en direkte sammenheng mellom å bevare arter, skog og hav, og å redde jordas klima. Virkemiddelet er både å arbeide lokalt og å påvirke politikk og næringsliv globalt. Derfor arbeider WWF med mennesker, jord – og vandrende pinner.

«Skal vi virkeliggjøre WWFs visjon om mennesker som lever i harmoni med natur, må vi forandre mye, mange steder.»

WWF-Norge 2010 side 7


Årsmelding 2010

Er Gud medlem av WWF?

”Gud så ut over elendigheten menneskene har stelt i stand, gråt og sa ’hvorfor skapte jeg denne banden?’ Men så fikk Gud øye på WWF, og Gud smilte!” Dette sa Sør-Afrikas frigjøringskjempe biskop Desmond Tutu da han nylig holdt tale under starten på WWFs internasjonale 50-års jubileum.

© Ivan Tostrup / WWF-Norge

Vi får tro Tutu vet hva han snakker om, også når han snakker om Gud. I hvert fall vet han mye om kampen for anstendighet og menneskeverd. Tutu var av dem som bidro mest til at Sør-Afrikas undertrykte millioner la hevn og vold til side, og i stedet strever med å bygge et samfunn der mennesker kan leve i harmoni med hverandre. Tutu er de fattiges mann. Hvorfor påstår han at Gud er glad i en 50 år gammel miljø­ organisasjon? Da WWF ble stiftet for 50 år siden, oppfattet folk flest miljøvern som en hobby for virkelighetsfjerne biologer. Ledere i politikk, næringsliv – og kirke - mente at helt andre ting var viktige for menneskenes velferd og utvikling. Mange mener fortsatt det.

Rasmus Hansson, generalsekretær

Imens har WWF utviklet seg fra å redde pandaer til å samle stater om vern av felles naturområder av enorme størrelser, få verdens største selskaper til å satse bære­ kraftig og samle klodens innbyggere til historiens suverent største miljømarkering, Earth Hour. Mens vi fortsatt tar vare på pandaer. Miljøvern – den største nye sektoren På femti år har miljøvern utviklet seg til å bli den største nye sektoren i vestlige – og snart alle – samfunn. Det som startet med frivillige organisasjoner, er i dag regjeringserklæringer, parlamentsvedtak, departementer, lovverk, forskning, industri og investeringer. Miljøvernet har vokst til en kraft ingen kunne forestille seg for 50 år siden. Det er all grunn til å være ubeskjeden: WWF er en svært viktig del av denne ut­ viklingen. Og best av alt: Femti år gammel er WWF sterkere, mer effektiv og ambisiøs enn noen gang. Det trengs. I en verden der menneskenes press på miljøet fortsatt øker, er nettopp bevaring av miljøet en forutsetning for at mennesker kan få et anstendig liv. Det har Tutu skjønt. Det er i grunnen ikke utenkelig at Gud har skjønt det også. Han trenger jo opplagt en håndstrekning fra WWF.

«Imens har WWF utviklet seg fra å redde pandaer til å samle stater om vern av felles naturområder av enorme størrelser.» WWF-Norge 2010 side 8


Š Jeremiah Armstrong / WWF-Canada

En gutt med sin hjemmelagde plakat under Earth Hour.


Naturmangfold – vår beste livsforsikring WWF jobber hardt hver dag året rundt for å redde naturen. I et tilbakeblikk på alt vi oppnådde i 2010, er det gledelig å se hvor effektivt vårt naturvern er. 2010 var også FNs naturmang­ foldår, og året da Norge og mange andre land forpliktet seg til å stoppe tapet av arter. Naturmangfold styrker naturens motstandskraft mot klimaendringer og er vår beste livsforsikring. Men daglig forsvinner cirka 50 arter i verden, og utrydningstakten er raskere enn noen gang.


© Erling Svensen / WWF-Canon

Madusahode (Gorgonocephalus caputmedusae). På 40 meters dyp kan dykkere oppleve et unikt stykke undersjøisk norsk natur.


Årsmelding 2010

Naturmangfoldåret 2010 – naturvern må tillegges mer tyngde!

2010 var FNs naturmangfoldår og året da Stortinget vedtok å stanse tapet av plante- og dyre­ arter i Norge. Store ord ble sagt, men til tross for en ambisiøs målsetting, går stadig mer natur i Norge tapt. Nesten 2400 arter er truet, ifølge Norsk Rødliste. Den norske naturindeksen som ble lansert høsten 2010, viser at det står dårlig til i noen av våre mest artsrike områder; skog og kultur­ landskap. WWF mener at å stoppe naturtapet først og fremst handler om politisk vilje til å prioritere. Norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer, og vi må bygge opp igjen leveområdene og artene som i dag er truet. Det er på høy tid at naturvernet får samme politiske tyngde som klimaarbeidet. Ny naturindeks for Norge Som et av de første landene i verden, lanserte Miljøverndepartementet en nasjonal naturindeks for Norge 23. september 2010. Naturindeksen skal vise tilstanden til det biologiske mangfoldet i norsk natur, fordelt på ni økosystemer. Naturindeksen ble opprinnelig utviklet av WWF, basert på WWFs Living Planet Index, som kom i 2005. WWF har arbeidet hardt for at den rød-grønne regjeringen skulle forplikte seg til å utvikle en nasjonal indeks. Den nye indeksen bidrar til å bedre forståelsen av hvordan det står til med den norske naturen. Samtidig skal den styrke kunnskapsgrunnlaget som måler om vi når målsettingen om å stoppe tapet av biologisk mangfold. Skal vi klare det, må naturindeksen brukes aktivt. Eller som professor og forfatter Sigmund Hågvar har sagt: ”Framtidas generasjoner vil nok heller ha intakt natur, enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant.” Ett skritt tilbake for bærekraftig skogbruk Det ble dessverre brudd i arbeidet med miljøsertifisering av skogbruk. WWF og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) har forhandlet lenge med skognæringen om miljøsertifisering. Vi har strukket oss langt, fordi vi mener samarbeid er bra for norsk skognatur. Bruddet kom fordi Skogeierforbundet og Norskog krevde at sertifiseringsordningen ”Levende Skog” skal tillate massiv nyplanting av gran og utenlandske treslag på Vestlandet og i Nord-Norge. WWF mener at framtidig utvikling og inntjening for skognæring må baseres på kvalitet og innovasjon, ikke på økt naturkonsum. Viktig hubroområde reddet Med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter i vingespenn, er hubroen Europas største ugle. Samtidig er den også en av de mest truede fugleartene våre. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter i arealplanleggingen, og manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker, er viktige årsaker til artens tilbakegang. Men det finnes lyspunkter! WWF klaget på reguleringsvedtaket om en foreslått trasé for riksvei 714 på Hitra som ville bli liggende nær en viktig hekkeplass for hubro, og sendte bekymringsmelding til Miljøverndepartementet. Resultat: Miljø- og

WWF-Norge 2010 side 12


Årsmelding 2010

utviklingsminister Erik Solheim sa nei til den planlagte veien på Hitra. En viktig hekkeplass kan nå fortsatt produsere små hubrounger og bidra til at en sårbar bestand kan ta seg opp igjen. Rovdyr WWF arbeider for å sikre levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Gjennom dialog med myndigheter og forvaltning og gjennom kommunikasjon i media, jobber WWF for å sette fokus på økte bestandsmål for ulv og bjørn, forebyggende tiltak og gode erstatningsordninger. WWF mener at dagens erstatningssystem, som gir økonomisk kompensasjon ved tap av husdyr til rovdyr, ikke motiverer bønder til å redusere taps­­tallene. WWF mener vi bør ha et erstatningssystem som gir sterkere økonomiske insentiver til å ta vare på husdyrene, og forebygge rovdyrtap. Flere forebyggende tiltak har blitt prøvd ut og vist seg å fungere bra mot rovdyrangrep. WWF mener at de gode eksemplene må være veiviserne i den framtidige rovdyrforvaltningen. WWF sikret nullvekst for oppdrettsnæringen! WWF arbeider for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaks og sjøørret og en bæ­rekraftig oppdrettsnæring. En av de største truslene mot villaksen kan være oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen har hatt en formidabel vekst de siste årene, og Norge har nå 1000 oppdrettslaks for hver villaks. I 2010 har næringen ettertrykkelig vist at den ikke har kontroll med lakselus, og det er fortsatt alvorlige problemer med rømming og ikke minst med skadene det påfører villaks og sjøørret. Enda mer fisk i laksemerdene er derfor å be om økte miljøproblemer, så lenge alle utfordringene ikke er løst. WWF mener det er uforsvarlig å øke biomassen i lakseoppdrettsnæringen gitt miljøproblemene. Vi jobber derfor tett opp mot myndighetenes tildelingsprosess gjennom mediearbeid og skriftlige høringssvar for å sikre at hensynet til miljøet og villaksen ivaretas. I oktober resulterte dette arbeidet i at Fiskeri- og kystministeren frøs all vekst i oppdrettsnæringen til lakselus­problemet er under kontroll. Norge er verdens største tilbyder av miljømerket fisk med MSC Om lag 75 prosent av alle fiskeriene i Norge er nå miljøsertifisert. På verdensbasis representerer dette om lag 25-30 prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier. WWF etablerte MSC i sin tid og har vært en aktiv pådriver for å styrke norsk fiskeriforvaltning, og for å få norske fiskerier inn i MSC-systemet. Med serti­ fiseringen forplikter fiskerinæringen seg til et bærekraftig fiske, og det innebærer blant annet en fortsatt kamp mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter, full innsats for å begrense skadelige fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst av sjøfugl og småfisk. Norsk vårgytende sild, nordsjøsild og makrell, som er blant verdens største fiskerier, er nå miljømerket. Sertifiseringen av norsk vårgytende sild er et fantastisk eksempel på at gjenoppbygging av fiskebestander er mulig. Bestanden av norsk vårgytende sild kollapset på 1970-tallet, og har siden blitt gjenoppbygget til en av verdens største fiskebestander. MSC-sertifisering av norske fiskerier har blant annet bidratt til eta­ bleringen av en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken, krav om fullstendig bifangst­ dokumentasjon i det norske seifisket, og til kartlegging av effektene krillfisket i Antarktis har på økosystemet. Og snart kommer miljøsertifisering for fiskeoppdrett WWFs laksedialog “Salmon Aquaculture Dialogue” lanserte det første utkastet til en internasjonal miljøstandard for oppdrettslaks i 2010. Det har tatt seks år med

WWF-Norge 2010 side 13


Årsmelding 2010

dialog og hardt arbeid å komme hit. I løpet av disse årene har forskere, næring og ulike interesseorganisasjoner møttes jevnlig for å komme frem til målbare og troverdige miljøstandarder. Flere enn 500 personer har deltatt i prosessen, og norske aktører som Marine Harvest, Skretting og FHL har vært med hele veien. Målet med standarden og sertifiseringen er å sikre at laksenæringen får minimal virkning på miljøet. Partnerskap med næringslivet gir mer naturvern WWF samarbeider bevisst med næringslivet fordi, vi er overbevist om at vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom å jobbe sammen. Det gjelder også for de selskapene som kan gjøre størst forskjell, som Marine Harvest, Statkraft, Elopak og Aker for å nevne noen. Samarbeidet med Marine Harvest i Norge har bidratt til flere konkrete resul­tater i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt: -- Regjeringen har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett og en nullrømningsvisjon -- Marine Harvest foreslår strengere tiltak for å hindre lusespredning og rømning enn det regjeringen gjør -- Marine Harvest vil ha ny produksjonsstruktur for næringen, og de forplikter seg til at alle de marine råstoffene i fôret de bruker, skal være bærekraftige. Alt dette har atskillig sammenheng med WWFs målrettede arbeid med å få regjering, næring og andre til å ta miljø innen oppdrett mer alvorlig. WWF vil fortsette å arbeide for at selskapene skal påta seg konkrete miljøforpliktelser. Milepæl for marine verneområder Marine verneområder er viktige for å bevare naturverdier og økosystemer i havet og langs kysten. I dag er bare 1 prosent av verdens åpne havområder vernet. WWF mener at dette arbeidet må trappes opp og arbeider for at 20 prosent av havmiljøet skal være vernet innen 2020. Et viktig skritt på veien har vært opprettelsen av fire internasjonale marine verneområder gjennom OSPAR (Oslo-Pariskonvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren). Alle områdene er svært viktige for en rekke fiskearter, koraller og marint liv generelt. WWF har prioritert arbeidet med etablering av marine verneområder og ga i 2010 den prestisjetunge WWF-prisen ”Gift To The Earth” til OSPAR for denne viktige milepælen. Styrket kartlegging og forskning i Arktis og Antarktis Antarktis er et av de mest fantastiske stedene på jorden, fullstendig omringet av det ville Sørishavet, dekket av is og med noe av verdens mest spektakulære dyreliv. WWF er bekymret for effekter av klimaendringene, og effekten av krillfisket på dyr som er avhengig av den. Norge er i dag den desidert største nasjonen i krillfisket, og norske myndigheter har med det et spesielt stort ansvar. Derfor er WWF svært fornøyd med at samarbeidet med norske myndigheter og Aker BioMarine i 2010 har bidratt til å styrke forskningen og langtidsovervåkingen i Antarktis. Som en følge av WWFs arbeid, har myndighetene vedtatt å gjennomføre nye biomasseundersøkelser for krill i 2011. Gjennom samarbeidet med Aker BioMarine om krill­fiske har vi sikret 100 prosent uavhengig observatørdekning, det elektroniske skipsovervåkningssystemet Vessel Monitoring System (VMS), ”real time” rap­ port­ering, og betydelige bidrag til forskning gjennom etableringen av et eget

WWF-Norge 2010 side 14


Årsmelding 2010

forskningsfond i Antarktis. Aker BioMarine er også den eneste operatøren i krillfisket som ikke har noen bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl og pingviner. Gjennom lobbyarbeid og politiske innspill har WWF sikret at arbeidet med en hel­­­ hetlig forvaltningsplan for Svalbard er igangsatt, at det er blitt bevilget midler til økt samarbeid med Russland, og at forvaltningen av nordområdene, oljevern og slepe­båtberedskapen er styrket. Det er også bevilget mer penger til overvåkings­ programmet BarentsWatch og til kartlegging av naturmangfoldet på havbunnen gjennom Mareano-programmet. WWFs frivillige oljevern Ren kyst! I 2010 utdannet vi 60 nye frivillige oljevernere. Det ble avholdt ett kurs på Fiskebøl i juni og ett kurs i Brønnøysund i samarbeid med Helgeland IUA i september. I løpet av året formaliserte Ren kyst! samarbeidet med Kystverket gjennom en avtale som sikrer videre opplæring av frivillige etter ny nasjonal læreplan for håndtering av akutt forurensing. I tillegg holdt vi foredrag på laglederkurs for IUA Oslo/Akershus om frivillighet i oljevernaksjoner. Gjennom høsten initierte Ren kyst! samtaler med NOFO og Norlense beredskap om videreføring av samarbeidsavtaler for nye perioder. Rapporten “Stille etter stormen” ble utgitt på ettårs dagen for Full city-ulykken.

© WWF

Full city på grunn utenfor Langesund. WWFs frivillige oljevern er et svært viktig supplement til myndighetenes beredskap.

WWF-Norge 2010 side 15


Noen steder er naturen viktigere enn olje. Lofoten, Vester책len og Senja er slike steder.


© bård løken / WWF-Canon


Årsmelding 2010

Bred klimainnsats

Klimautfordringen tvinger fram gjennomgripende samfunns­ endringer. Vi må ha modigere klimamål, smartere livsstil og renere produksjon. Utslippene skal ned hvert eneste år, og staten må bruke sine finansielle muskler; bistanden, oljefondet og de statseide selskapene. På få år skal Norge forvandles fra oljeøkonomi til kreativt lavutslippsamfunn. WWF-Norge arbeider målrettet for å sette klima på dagsorden og kan vise til fine resultater i 2010.

Earth Hour: Klimaengasjementet lever! Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess. I 128 land og 4616 byer over hele verden viste folk sitt engasjement for klimaet og slukket lyset en symbolsk time. Rundt to millioner nordmenn deltok, sammen med 162 kommuner og 350 bedrifter. I Norge gikk strømforbruket denne timen ned med 250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6 millioner 40-wattspærer. At klimaengasjementet i høyeste grad er levende i befolkningen, ble bekreftet av Norstats undersøkelse. Den viste at nesten 50 prosent av Norges befolkning var enige i at ”Earth Hour har fremmet klimasaken”. Alle pessimister som tror at folk har sluttet å bry seg om klima, må tenke om igjen. WWF foreslår en norsk klimalov

KLIMALOV Logo skapt av WWFs designer, Malin Redvall, i forbindelse med lobbymøte og annen virksomhet knyttet til arbeidet med Norsk klimalov.

WWF har lenge hevdet at hovedproblemet med norsk klimapolitikk ikke er mangel på gode tiltak, men fravær av overordnet styring som sikrer gjennomføring av klima­ politikken. Denne analysen ble i stor grad støttet av Riksrevisjonens gjennomgang av norsk klimapolitikk som ble lagt frem i år. Som en respons til dette, har WWF fremmet et forslag om en norsk klimalov etter modell fra den britiske klimaloven. Ideen er presentert på lobbymøter med de fleste partier og er generelt godt mottatt. Arbeidet er understøttet av en juridisk utredning som klargjør en rekke aspekter ved en klimalov, og som gir en generell positiv vurdering av muligheter og fordeler ved innføring av en slik lov, som overordnet styringsverktøy for norsk klimapolitikk. Statlig eierskapsutøvelse – ut av tjæresand og mer til fornybar energi Staten er majoritetseier i over 50 norske selskaper. Hvordan og i hvilken grad staten bruker sin eiermakt til å påvirke selskapenes strategier er av stor betydning for hvordan regjeringens klimapolitikk omsettes i praksis. WWF har jobbet aktivt for en statlig eierskapsutøvelse hvor miljø og klima inngår som sentrale styrings­ parametre. Hovedfokus har vært på Statoils investeringer i den ikke-bærekraftige produksjonen av tjæresand, og regjeringens vegring mot å øke Statkrafts egenkapital for investeringer i fornybar energi. Strategiske innspill er gitt i forbindelse med regjeringens arbeid med ny eierskapsmelding, med klar referanse til Statoil og Statkraft som eksempler. Økt motstand mot tjæresand WWF og Greenpeace har drevet en intens kampanjevirksomhet for å få Statoil til å trekke seg ut av oljeproduksjon fra tjæresand i Canada. Utvinning fra tjæresand er

WWF-Norge 2010 side 18


Årsmelding 2010

giftig, forurensende, klimaskadelig og ødeleggende både for naturen og for Canadas urfolk. Under slagordet “Vi eier Statoil” har storaksjonærer, enkeltpersoner, partier og organisasjoner blitt oppfordret til å støtte kravet om å få Statoil ut av tjæresand­ produksjon. Til tross for at vi fremdeles ikke har nådd helt frem med kravet, har vi klart å tidoble motstanden siden generalforsamlingen i 2009. Gjennom over 300 entydig fordømmende medieoppslag er Statoils investeringer i tjæresand løftet fra en ikke-sak til unison fordømmelse, og er blitt en betydelig belastning for staten som eier.

Årets minst miljøvennlige julekort kom fra WWF, fordi det inneholdt en pose med tjæresand. Kortet ble sendt til om lag 250 mottakere, deriblant alle stortingsrepresentanter, utvalgte regjeringsmedlemmer, Statoils styre og ledelse, investorer og andre beslutnings­ takere her hjemme.

WWF-Norge 2010 side 19


Årsmelding 2010

Statkrafts egenkapital styrket med 14 milliarder til fornybar energi WWF har vært en pådriver for å utvide Statkrafts investeringsplan, slik de har bedt om. Vi er svært fornøyd med at regjeringen besluttet å la Statkraft beholde en større del av sitt overskudd - noe som vil utløse investering for 80 milliarder i fornybar energi. Dette ser vi som eksempel på den type strategisk satsing som er nødvendig for å møte klimautfordringene, gjennom tilstrekkelig rask økning i produksjonen av fornybar energi. Vi har referert til denne saken ved en rekke anledninger, både i lobbymøter og i media. Viktig norsk støtte til skogbevaring og ren energi i sør Bevaring av tropisk regnskog er sentralt i WWFs arbeid, både for å bevare natur­ mangfoldet og begrense klimaendringer. Videreføringen og styrkingen av den tunge norske regnskog/klimasatsingen er viktig i seg selv, men får også stadig større be­ tydning ettersom andre deler av de internasjonale klimaforhandlingene står i stampe. WWF-Norge sitter sentralt i dette som et bindeledd mellom det norske initiativet, og WWFs store internasjonale satsing på bevaring av regnskog. Det er helt avgjørende for det globale klimaet at land i utvikling velger en klima­ vennlig energistrategi. WWF jobber direkte med denne problemstillingen gjennom Olje for Utvikling-programmet i Uganda, Tanzania, Kenya, Mosambik og på Madagaskar, og gjennom Ren energi-programmet i Uganda og Mosambik. Forslaget til statsbudsjett i høst, som signaliserte en betydelig økt innsats for å fremme ren energi i utviklingsland, kan derfor bli viktig for WWFs arbeid med bærekraftig og klimarobust utvikling i sør. I tråd med et felles innspill fra LO, Statkraft og WWF arbeider norske myndigheter det med en styrking av dette arbeid etter inspirasjon fra Norsk initiativ for skogbevaring. Kinesisk-norsk dialog om storskala fornybare energiløsninger Med utgangspunkt i vårt arbeid for å fremme en lavkarbonutvikling i Kina, orga­­niserte WWF, i samarbeid med Innovasjon Norge og det norske konsulatet i Guangzhou, et seminar om offshore vind. En rekke norske eksperter og næringsaktører deltok på seminaret i Bergen sammen med en kinesisk dele­gasjon. Seminaret ble godt dekket av media, og interessen for denne type kinesisk­norsk samarbeidsplattform er stor. Viktig bidrag til klimavennlig byutvikling i Kina WWF-Kina og WWF-Norge har lenge samarbeidet om en mer bærekraftig byut­ vikling i Kina, med fokus på Baoding som pilotby. Fra å være et ukjent konsept i Kina for få år siden har WWFs prosjekt bidratt til at ”lavkarbonbyer” nå har blitt et nasjonalt begrep. I august ble WWFs pilotby Baoding utnevnt som en av åtte offisielle pilotbyer av kinesiske myndigheter. Klimaforhandlinger i Cancún, Mexico FNs Klimakonvensjon holdt sitt 16. partsmøte (COP16) i Cancún i Mexico i november og desember. Representanter og eksperter fra WWF var til stede, både for å påvirke prosessen i en positiv retning, og for å rapportere til folk og media hjemme om ut­­ viklingen. WWF-Norge fokuserte på saksområder av spesiell betydning for Norge og den norske delegasjonen, som skogbevaring, finansiering av tiltak og teknologi­ overføring. På dette feltet jobber vi tett med norske myndigheter og norske sivilsamfunnsorganisasjoner.  

WWF-Norge 2010 side 20


© Brent Stirton / Getty Images / WWF-UK

En arbeider står på en vindturbine i Baoding, Kina.


Årsmelding 2010

Effektivt naturvern i felt

I samarbeid med mennesker over hele verden, jobber WWF målrettet for å redde naturen. WWF-Norges internasjonale arbeid, som omfatter 33 prosjekter i Øst-Europa og Sentral-Asia, Afrika og Sør-Amerika, ble svært produktivt i 2010. Mange flotte naturvernmål ble oppnådd i løpet av året.

Øst-Europa og Sentral-Asia

I denne regionen har vi oppnådd store gevinster i forhold til naturbevaring. Først i Kasakhstan, der WWF-prosjektet førte til etableringen av Syrdariareservatet, hvor 18 Bukharahjort ble satt ut i naturen som en del av et gjeninnføringsprogram. På grunn av prosjektet har størrelsen på Syrdariareservatet blitt tidoblet, fra 50 km2 til 533 km2. Det er også etablert en 3 km buffersone rundt Karatauski Zapovednik. I Tadsjikistan har reservatet Tigrovaja Balka økt med 160 km2, og en 300 km2 buffersone er under utvikling. Totalt sett har verneområder og tilhørende kantsoner i Kasakhstan og Tadsjikistan økt med over 1110 km2 gjennom prosjekter støttet av WWF-Norge. Georgia-prosjekt ferdigstilt i august Prosjektet, som er finansiert med norske midler, ble ferdigstilt i august 2010. WWF har oppnådd følgende: • Mtirala nasjonalpark på rundt 160 km2 har blitt etablert. Nasjonalparken

Mtirala nasjonalpark er den eneste tempererte regnskogen i Europa.

er den eneste tempererte regnskogen i Europa. Et statsfinansiert parkvesen er på plass. De har fått opplæring i vern, er tildelt nødvendig utstyr og et besøkssenter har blitt bygget. Alternative prosjekter til livsopphold knyttet til parken har fått støtte, eksempelvis birøkting, hestehold og overnatting i lokale hjem. •

På grensen mot Aserbajdsjan er Dali-dammen, som er en del av Lorielven, restaurert og oppgradert for å kunne gi årlige flommer som kan imitere det naturlige flomsystemet. Dette, sammen med husdyr på beite, letter skogplanting og skogsarbeid nedstrøms.

Kaukasusrådet for biologisk mangfold fungerer og bringer sammen representanter fra alle land i regionen, selv om politiske forbindelser mellom landene i enkelte tilfeller er svært vanskelig. Dette er et godt eksempel hvordan naturvern bringer folk sammen.

En database for overvåking av biologisk mangfold i Kaukasus er etablert – for øvrig den første omfattende databasen for biologisk mangfold i regionen.

Flere naturvernområder i sørlige Armenia Arevik nasjonalpark (344 km2) og Zangezurreservatet (170 km2) har blitt etablert. Det første lokalbaserte naturvernområdet, Gnishikreservatet (150 km2), vil bli etablert som reservat i begynnelsen av 2011.

WWF-Norge 2010 side 22


Årsmelding 2010

Afrika

Viktig opplæring i miljøvern i Tanzania 2010 var en positiv start på andre året av Young Environmental Traineekursene i Tanzania. Traineeprogrammet tilbyr høyt kvalifiserte miljøvernere opplæring og stillinger som traineer i miljøorganisasjoner i ni måneder. En meget sterk og motivert gruppe på 40 deltakere startet opplæringen, de fleste har organisasjonstilknytning. En dokumentarfilm, som ser på utviklingen av YET- programmet, er produsert. Finansiering av miljøbevegelser i sør (EMiS) fortsetter  Støtte til miljøbevegelser gir uttelling. Etter vurderinger fra Norad og EMiS har det blitt konkludert med at EMiS sine forsøk på å sette den norske handlingsplanen for miljø- og utviklingssamarbeid ut i livet var prisverdig. Begge aktører var enige i at det er nødvendig å gi støtte til miljøbevegelser. Norad har besluttet at i neste fase, dvs. 2011, vil finansiering gis direkte til organisasjoner som har en rammeavtale med Norad, som eksempelvis WWF. Det vil gjøre oss mer fleksible i utnyttelsen av ressursene.

En dokumentarfilm, som ser på utviklingen av Young Environmental Traineeprogrammet, er produsert.

Miljø en grunnleggende rettighet i Kenya Den nylige vedtatte kenyanske grunnloven, landets første, omtaler uttrykkelig miljø som en grunnleggende rettighet. WWF har støttet sivilsamfunnsorganisasjonene i landet og fått de til å organisere seg og forme en allianse. Dette gjorde organisasjonene i stand til å koordinere sine synspunkter inn mot regjeringen. Organisasjonenes innspill ble adoptert i arbeidet med den nye grunnloven. WWF bidrar til suksess i Namibia WWF bidrar gjennom sitt program, Community based natural resource management programme (CBNRM), til den vellykkede forvaltningen av naturressurser i Namibia.

Antall verneområder i Namibia har økt fra 4 i 1998 til 59 i 2010.

-- Myndighetenes inntekter har økt fra 600 000 namibiske dollar i 1998 til 35 millioner namibiske dollar i 2009. -- Inntekten stammer fra turisme knyttet til ville dyr og kommer i tillegg til det eksisterende levebrødet, som jordbruk og husdyrhold. Uten verne­ områdene ville kommunene i disse områdene hatt et inntektstap på 35 millioner namibiske dollar. -- Antall verneområder har økt fra 4 i 1998 til 59 i 2010. -- 234 000 personer, dvs. nærmere 10 prosent av den namibiske befolkningen, drar nytte av lokal naturressursforvaltning. -- Ytterligere 132 697 km² er nå bevart som et resultat av CBNRM-programmet. -- Rundt 16,1 % av landområdene forvaltes gjennom vernete flerbruksområder, hvor forvalting av ville dyr pågår side om side med jordbruk og husdyrhold. -- Naturressursforvaltning i Namibia bidrar solid til den nasjonale økonomien og gir inntekter tilsvarende 266 millioner namibiske dollar (2009).

WWF-Norge 2010 side 23


Årsmelding 2010

Et forbud mot fiske av revehai er etablert langs Øst-Afrikakysten

-- Viltbestander har blitt større og er nå godt over bestandstallene som var gjeldende før vern ble innført i 1998: -- Namibia er det eneste landet som kan vise til at antall og rekkevidde for svart neshorn øker. -- Antall løver i nord-vest økte mellom 1995 – 2007, noe som er et tegn på at det er godt om byttedyr i området. Øst-Afrikakysten – et fokusområde for WWF -- Øst-Afrikakysten er ett av WWFs 13 globale initiativ. Initiativet har bidratt til at myndighetene i Øst-Afrika har forhandlet seg fram til en ny avtale om forvaltning av tunfisk i Det indiske hav. Forvaltningsprinsippene har ført til at det er satt mål for hvor mye fisk som kan tas opp innenfor bærekraftige rammer, det etterspørres et tak for hvor mye tunfisk det skal være lov å fiske, et forbud mot fiske av revehai er etablert, og det tas til orde for en gjennomgang og reform av Kommisjonen for forvaltning av tunfisk for Det indiske hav. -- WWFs Øst-Afrika initiativ har inngått et partnerskap med Tanzanias olje- og gassammenslutning (OGAT) for å møte de miljømessige utfordringene knyttet til olje- og gassutbygging i Tanzania. -- I Kongo har WWF gjennom målrettet samarbeid med lokale frivillige organisasjoner bidratt til kapasitetsbygging i 60 lokalmiljøer. Det har skjedd i form av fokus på samfunnsansvar i kontraktforhandlinger og skogforvaltningsplaner for 18 av landets 65 skogkonsesjoner.

Sør-Amerika – Amazonas

I den nord-østlige delen av Peru som grenser mot Amazonas, har WWF bidratt til å integrere eldgammel visdom og naturkunnskap i landplanene til Marañón Datem-distriktets kommuneadministrasjon.

WWF-Norge 2010 side 24


© wwf – Canon


Årsmelding 2010

Naturvern nytter!

For femti år siden, ved bredden av Genevesjøen, la en gruppe naturvernere frem en internasjonal erklæring med en enkel intensjon: "Vi må redde verdens dyreliv”. Slik så WWF dagens lys… I dag er WWF aktiv på alle kontinenter, sysselsetter over 5000 ansatte og har mer enn 5 millioner støttespillere. Siden opprettelsen har WWF investert nesten 70 milliarder kroner i mer enn 13 000 naturvernprosjekter i over 150 land.

Til tross for at arbeidet vårt har endret seg i årenes løp, er hensikten fortsatt den samme: Å stoppe ødeleggelsene av jordens naturlige miljø, og å skape en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen.

Samarbeid står sentralt WWF har oppnådd bemerkelsesverdige resultater gjennom et samarbeid med regjeringer, andre frivillige organisasjoner, bedrifter, forskere og en rekke andre. I starten konsentrerte vi oss om å redde såkalte ”flaggskip-arter”. Og det er ingen overdrivelse å slå fast at uten WWFs innsats, hadde arter som svart neshorn, tigre og fjellgorillaer kun eksistert i dyrehager eller i bøkenes verden. Ettersom vi har vokst som organisasjon, har også omfanget av WWFS arbeid blitt bredere. Vi har bidratt til å verne mange av jordens mest bemerkelsesverdige områder og økosystemer. Siden opprettelsen har vi vært med å verne habitater på hele 10 millioner km2 - det er et område større enn Kina eller Canada. Vi fortsetter å jobbe for å beskytte viktige naturtyper, slå sammen verneområder og administrere dem bedre og å involvere og støtte lokalsamfunn og urfolk som lever i disse områdene. Vi arbeider også for å forbedre forvaltningen av skoger, jordbruksområder, fiskerier, vassdrag og elver, samtidig som vi fremmer praksiser som kan være til støtte for mennesker og natur. Ledende rolle internasjonalt WWF har spilt en ledende rolle i å få til internasjonale avtaler som beskytter naturen, fra regulering av handel med truede arter, til moratoriet på kommersiell hvalfangst, til Kyoto-protokollen. Vi har påvirket regjeringers politikk, endret måten ledende selskaper gjør forretninger på og hjulpet millioner av mennesker til et bedre liv gjennom bevaring av deres naturressurser. Utfordringene som ligger foran oss, forblir like presserende og skremmende som de var for 50 år siden. Som et tiltak vil vi ta naturvernarbeidet vårt til nye nivåer,

1

1961

I WWFs første leveår kjøpte vi et våtmarksområde ved Guadalquivirelven i Spania for å skape en havn for millioner av trekkfugler.

2

1971

Ca 10 prosent av verdens våtmarker er nå vernet under Ramsarkonvensjonen, som vi bidro til å etablere.

WWF-Norge 2010 side 26

3

1973

Vi ledet samtaler for å få på plass Washingtonkonvensjonen (the Convention on International Trade in Endangered Species - CITES), som er en internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med dyr og planter. Kontrollen har reddet mange arter fra utryddelse.

4

1980

Vi populariserte begrepet bærekraftig utvikling ved å være medforfatter til The World Conservation Strategy. Begrepet kom i bruk i sin nåværende betydning i denne rapporten.

5

1980

Vi var den første internasjonale naturvernorganisasjonen som ble invitert til å arbeide i Kina, hvor vi har bidratt til å øke antall kjempepandaer til 1600 dyr.

6

1986

WWFs kampanjevirksomhet sikret et internasjonalt forbud mot kommersiell hvalfangst.


Årsmelding 2010

særlig gjennom å prioritere 13 globale fokusområder. Målet med fokusområdene er å beskytte jordens viktigste habitater og redusere fotavtrykket i utvalgte nøkkelområder. Gjennomslagskraften vi har i disse områdene har allerede ført til dyptgripende endringer, fra internasjonale planer for vern, til ambisiøse forpliktelser fra noen av verdens største bedrifter. Reduserte økosystemer og voksende fotavtrykk WWFs nyeste Living Planet Report, utgitt i oktober 2010, presenterte noen krasse sannheter. Forvatningen av de globale økosystemene er forverret, og Living Planet Index måler at verdens økosystemer har blitt redusert med nesten 30 prosent siden 1970. Samtidig har det økologiske fotavtrykket vokst: Vi forbruker tilsvarende 1,5 planeter for å støtte oppunder livsstilen vår. Å håndtere disse to relaterte spørsmålene - krav om menneskelig fremgang og naturbevaring/overlevelse av arter - utgjør kjernen i WWFs arbeid. På de neste sidene kan du lese hva vi gjør for å verne livet på jorden og hvordan vi jobber for å tilpasse oss å leve på én klode.

13

3

1

9

2

8

10

5

4

12

6

7

11

7

1992

Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) ble lansert i Rio – WWF spilte en sentral rolle i opprettelsen av denne nøkkeltraktaten.

8

1997

Vi samarbeidet med Unilever og etablerte Marine Stewardship Council (MSC). I dag er 10 prosent av verdens villfiskfangst sertifisert som bærekraftig gjennom MSC.

9

1997

WWF bidro til å virkeliggjøre Kyotoprotokollen, den første internasjonale klimaavtalen.

10

1999

Vi bragte sammen seks statsoverhoder for å få hjelp til å redde Kongobassengets regnskog (verdens nest største) – mer enn 10 prosent er nå vernet.

11

2007

2.2 millioner mennesker deltok i Earth Hour for første gang i Sydney. Nå markeres Earth Hour av flere hundre millioner verden over.

12

2009

Ved vår hjelp lanserte seks statsoverhoder en marin verneplan for Koralltriangelen, som huser flere marine arter enn noe annet sted på jorden.

13

2010

En fjerdedel av Russlands produktive skog er nå FSC-sertifisert gjennom Forest Stewardship Council.

WWF-Norge 2010 side 27


Årsmelding 2010

Vårt globale fokus de neste 50 år

På de forrige sidene har vi oppsummert de mange fantastiske og viktige resultatene WWF kan vise til gjennom sitt 50-årige virke. Det arbeidet vi trenger å gjøre de neste 50 årene, vil bli enda viktigere for å beskytte jordens biologiske mangfold og for å redusere fotavtrykket.

13

4 8 9

2

7

3

10 12

1

2011

Fiskerier, kjøpere og detaljhandlere i Korall triangelen forplikter seg til bærekraftige fiskerier gjennom å slutte seg til vårt Seafood Saversprogram

2

2013

Markedslederne innen energieffektivisering forplikter seg til en betydelig økning i markedsandeler.

WWF-Norge 2010 side 28

5

3

2020

Gjennom energieffektivisering, bærekraftig forvaltning av naturressurser og utslippskutt, vokser Kinas økonomi innenfor ressursrammen av én klode.

4

6 1

11

2020

Ingen netto avskoging på verdensbasis – for hver kvadrat­ kilometer skog som felles, plantes en ny kvadratkilo­ meter.

5

2020

Lokalbefolkningen håndterer sine naturressurser på en bærekraftig måte og har en rimelig andel av fordelene knyttet til å leve i Kongobassengets viktigste leveområder. Et område som strekker seg over 10 000 kvadratkilometer.

6

2020

220 000 kvadratkilometer i hjertet av Borneo som består av områder som er beskyttet og forvaltet på en bærekraftig måte, sikrer overlevelse for mange truede arter.


Årsmelding 2010

WWFs globale fokusområder:

Når vi feirer WWFs 100-årsdag, ønsker vi å se -- jordens mest fremragende natur intakt og beskyttet, noe som betyr en sikrere framtid for de artene som bor der – mennesker inkludert

Amazonas Arktis

-- at mennesker deler jordens ressurser rettferdig og kun bruker de ressurser naturen kan gi støtte til.

Øst-Afrikakysten Koralltriangelen Afrikas grønne hjerte Borneos hjerte Et levende Himalaya Tigeren

WWF har spilt en avgjørende rolle i alle milepæler som er nådd innen naturbevaring i de siste 50 årene - og vi er motivert til å fortsette med dette viktige arbeidet. Vi kan vise til mye opparbeidet erfaring gjennom

Kina for global endring

-- banebrytende, vitenskapsbaserte løsninger som har varig påvirkning

Klima og energi Skogkarbon

-- å koble mennesker og institusjoner sammen via våre globale nettverk og mange partnerskap

Markedstransformering Smart fiske

-- å takle de underliggende problemene, fra fattigdom til ikke bærekraftig forbruk. Vi har satt oss ambisiøse mål for fremtiden i forhold til å takle klimaendringer, bevare hele økosystemer, dreie globale markeder i bærekraftig retning og der igjennom redusere menneskers fotavtrykk. For å kunne nå disse hårete målene fokuserer vi på 13 områder hvor vi kan utgjøre en stor forskjell. Lykkes vi med arbeidet vårt i disse områdene, kan vi påskynde endringer i en mye større skala. WWF-Norge er særlig engasjert i de globale initia­ tivene for Arktis, Smart fiske, Øst-Afrikakysten, Skogkarbon, Klima og energi, Afrikas grønne hjerte og Kina for global endring. Vi står overfor en rekke utfordringer fremover som krever at vi handler raskt, og i et omfang vi tidligere ikke har sett. Står vi sammen om disse handlingene, kan vi bevare jorden for framtidige generasjoner. WWF er parat til å gjøre en innsats – nå og de neste 50 år.

7

2020

Verdens høyeste fjell og største elver er sikret mot virkninger av klimaendringer og sørger for sikker energi-, mat og vannforsyning til en femtedel av verdens befolkning.

8

2020

Mer enn 25 prosent av global handel med basisvarer følgertilfredsstillende miljø­ standarder

9

2020

Populasjoner av tunfisk, rovfisk, hvitfisk og tropiske reker er målbart gjenopprettet og er nyttiggjørende for artssamfunn som er avhengig av dem.

10

2022

Antall ville tigere er doblet fra knapt 3200 i 2010.

11

2025

Minst halvparten av tømmeret, tunfisken, og rekene eksportert fra Øst-Afrikakysten, kommer fra lovlige og bærekraftige områder.

12

2030

Amazonas landog ferskvanns­ økosystemer er bevart på en slik måte at de ikke lenger er truet.

13

2050

Globale klimagassutslipp har blitt kuttet med 80 prosent sammenlignet med 1990-nivåer.

WWF-Norge 2010 side 29


Årsmelding 2010

Samfunnsansvar som drivkraft for endring

Endring mot en bærekraftig ut­ vikling forutsetter et sam­funns­ ansvarlig næringsliv. Private og statlig eide selskaper må bidra til utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. WWF forventer at norske selskaper tar en tydelig rolle og et ansvar for en fremtidsrettet for­ valtning og et effektivt vern av natur- og miljøverdier. WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper vil gi betydelige miljøgevinster. Samfunnsansvar viktig for WWF Store norske selskaper, enten de er privateid eller statlige, har et bredt samfunns­ ansvar. WWF forventer at norske selskaper er helt i front i arbeidet med å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Selskapene må prestere og måles i forhold til både økonomiske, miljømessige og sosiale prestasjoner. WWF sin forståelse av bedriftenes samfunnsansvar, eller CSR (corporate social responsibility), hviler på den orginale CSR-tenkingen. I denne er drivkraften i selskapers CSR-arbeid knyttet opp mot en vilje til radikal endring, en åpenhet for involvering av interessenter, og et fokus på selskapets kjernevirksomhet. WWF sitt utgangspunkt er at en utvikling mot et bærekraftig samfunn krever åpenhet, involvering og innflytelse i demokratiske beslutningsprosesser, så også innenfor næringslivet. WWF ønsker å fremstå som en betydelig og innflytelsesrik interessent, som gjennom sin kompetanse og integritet blir lyttet til av sentrale ledere i norske selskaper - og som kan påvirke selskapers beslutningsprosesser. Selskaper forvalter på vegne av samfunnet Mange norske selskaper bygger sin virksomhet på utvinning og forvaltning av natur­ ressurser og skaper store verdier for sine eiere. Selskapene har ingen ubegrenset rett til disse naturressursene. De forvalter ressursene på vegne av samfunnet. På mange måter eksisterer det en sosial kontrakt mellom selskapene og samfunnet hvor det forventes at selskapene tar et samfunnsansvar for å forvalte naturverdiene til beste for nåværende og kommende generasjoner. WWF sin rolle er å sikre at selskapene oppfyller sine forpliktelser innenfor denne kontrakten. Denne rollen tar vi på alvor. Dette er utgangspunktet for WWF sitt samarbeid med norske selskaper, enten dette er Statkraft, Marine Harvest, Aker Seafood, Aker BioMarine eller Elopak. WWF søker å videreutvikle samarbeidet med alle våre partnere for å oppnå enda større effekt innenfor et klima-, miljø og naturperspektiv. WWF med eget CSR-analyseverktøy WWF sikter mot strategisk samarbeid med sentrale norske selskaper hvor ambisjonene om endring og forbedring er tydelig, og tidshorisonten langsiktig. Hovedfokus er på selskapenes kjernevirksomhet, og samarbeidet involverer selskapenes ledelse. Vi tror at en slik tilnærming gir stor miljømessig effekt.

WWF-Norge 2010 side 30


Årsmelding 2010

© arild skedsmo / WWF-Norge

Statoils generalforsamling 19. mai 2010: WWFs fagsjef Nina Jensen legger fram forslag om at Statoil bør ut av tjæresand, sammen med indianerhøvding Francois Paulette og Truls Gulowsen fra Greenpeace.

Det er viktig for oss å finne de gode samarbeidspartnerne. Derfor har WWF utviklet et eget CSR-analyseverktøy for å avdekke selskapenes miljømessige og sosiale prestasjoner. Dette gir et godt utgangspunkt og grunnlag for samarbeid. Verktøyet ble tatt i bruk høsten 2010. Staten er Norges største selskapseier, enten som majoritets- eller minoritetseier i over 50 selskaper. WWF har prioritert å bruke mye tid på statens rolle som en ansvarlig selskapseier, gjennom innspill og bidrag til regjeringens eierskapsmelding. WWF forventer at staten utformer en eierskapspolitikk og utøver sitt eierskap på en samfunnsansvarlig måte, hvor klima og miljø inngår som sentrale styringsmål. Vi har utformet og formidlet ti anbefalinger for et godt statlig eierskap i et natur-, klima- og miljøperspektiv.

WWF-Norge 2010 side 31


Årsmelding 2010

Sammen for en bedre verden

WWF er en kunnskapsbasert naturog miljøvernorganisasjon som samarbeider med deler av norsk næringsliv for å få til mer naturvern. For å nå våre mål er WWF blant annet premissleverandør til Norges miljøpolitikk og bidrar med innspill, kunnskap og forslag til løsninger.

våre samarbeidspartnere: Aker BioMarine Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig krillfiske i Antarktis, les mer på side 14. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fisk gjennom riktig forvaltning av fiskeriresurssene i havet, les mer på side 13. Coca-Cola Drikker Norge AS WWF og The Coca-Cola Company har i flere år hatt et internasjonalt samarbeid innenfor områdene vann, CO2-utslipp og energibruk. Coca- Cola ønsker å forbedre sin vann- effektivitet, og det er satt mål for bedriftens CO2-utslipp. Partene sam­ arbeider i tillegg om å bevare 7 av verdens viktigste elveområder. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skog­ bruk. Elopaks produksjon av emballasje skal gjennom Climate Savers-programmet bli mer klimavennlig: Elopak har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 15 % innen 2011. Elopak og WWF-Norge støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). Höegh Autoliners Formålet med samarbeidet er å styrke Höegh Autoliners’ arbeid med å gjøre flåten ledende innen miljøstandard. IKEA WWF har siden 2002 hatt et internasjonalt samarbeid med IKEA innenfor ansvarlig skogbruk og bærekraftig bomullsproduksjon. Samarbeidet skal særlig bidra til å syn­liggjøre og forbedre miljø- og bærekraftaspekter knyttet til naturresurser og klimapåvirkning ved IKEAs virksomheter og å støtte WWFs naturvernarbeid. Les mer på side 40. Marine Harvest WWF-Norge og oppdrettselskapet Marine Harvest har inngått et samarbeid med formål om å redusere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett. Miljø- og ressursfor­ valtning er en fellesnevner i samarbeidet. Les mer på side 14.

WWF-Norge 2010 side 32


Årsmelding 2010

Norges Rederiforbund Samarbeidet skal styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljø­ standard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. PALS AS I over 14 år har Pals solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen ”Panda brød”. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Les mer på side 18. WWL Målet med samarbeidet er å styrke WWFs internasjonale havprogram. Programmet arbeider med miljøtrusler tilknyttet internasjonal skipsfart samt andre miljø­ problemer i internasjonale farvann som ulovlig fiske og marine verneområder.

Vågehval (Balaenoptera acutorostrata). WWF-Norge 2010 side 33


Š naturepl.com/Andrew Parkinson / WWF

Bengalsk hanntiger (Panthera tigris tigris), 19 mĂĽneder gammel. Bandhavgarh nasjonalpark, Madhya Pradesh, India.


Årsmelding 2010

Lisa Kjøren har hatt ansvar for ut­­viklingen av WWFs giver- og medlemsarbeid i fire år. I løpet av disse årene har WWF nesten doblet sitt giverantall.

Givere og medlemmer © malin redvall / WWF-Norge

Givere og medlemmer er viktige for WWFs målsetting, både for å vise at vi har stor støtte i befolkningen, og for å få inn midler til vårt viktige naturvern­a rbeid. Lisa må hele tiden utvikle kommunikasjonen med givere og ta i bruk nye kanaler i rekrutteringen. Mange ønsker å være WWF-fadder, og fadderordningen er noe WWF stadig søker å videreutvikle. - Fremover vil vi satse på flere fadderkonsepter og mer kom­ munikasjon om hvordan faddernes støtte hjelper naturvernarbeidet i praksis, forteller Lisa. – Ikke minst er det svært viktig å henge med på den teknologiske utviklingen innen kommunikasjonskanaler og hvordan disse kan brukes for å nå ut til folk med vårt viktige budskap. For å holde seg oppdatert på utviklingen på området har Lisa tett kontakt med det internasjonale WWF-nettverket. – Vi møtes 1-2 ganger i året og har jevnlig kontakt for å utveksle erfaringer og be om tips og råd fra hverandre. Noen ganger har vi også direkte samproduksjon av materiell, en fin måte å spare kostnader på, sier hun.

Lisa Kjøren, Membership Manager

Engasjerte medlemmer - Vi får mange engasjerte innspill fra medlemmene, spesielt per e-post. Det er for eksempel alltid noen som sier fra dersom de har blitt opprørt over noe i mediebildet. De fleste gir veldig hyggelige tilbakemeldinger om at de setter stor pris på arbeidet vårt og er stolte over å støtte oss, avslutter hun. Hvor mange støtter WWF? Vi hadde god vekst i støttespillere i 2010. I tillegg til de som støtter oss økonomisk, er det mange som følger vårt arbeid gjennom sosiale medier og Earth Hour. -- Over 13.000 givere og medlemmer.

Nær halvparten av Norges befolkning deltok i vår glo­bale klima­ kampanje Earth Hour 2010.

-- Over 25.000 nyhetsbrevabonnenter. -- Over 10.000 “venner” på Facebook. -- Nær halvparten av Norges befolkning deltok i vår globale klimakampanje Earth Hour 2010.

WWF-Norge 2010 side 35


Årsmelding 2010

Giverutvikling Ved starten av 2010 hadde WWF-Norge ca 11.470 givere. I løpet av året fikk vi inn i overkant av 3.000 nye givere, cirka 200 mer enn budsjett, fordelt på 1.800 faddere og 1.400 støttemedlemmer. Samtidig mistet vi omtrent 1.400 givere i løpet av året, slik at vi gikk ut av året med et givertall på 13.075. Dette ga en netto givervekst på rundt 14 prosent. Giverinntektene ble i 2010 ca 7,2 millioner kroner, som er en økning på hele 24 prosent fra året før. Inntekter fra nettbutikk er inkludert i dette tallet. 13 075 11 470 10 084 9 088 6 937 5 934 4 844

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Givere 2004-2010

Kampanjer I 2010 var fadderannonsering på nett vår viktigste rekrutteringskanal. Vi annonserte i flere kanaler, blant annet Facebook og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonsekostnader, utmeldingsrate og snitt bidrag. For rene støttemedlemskap hadde vi én ekstern brevutsendelse med tilbud om medlemskap, samt medlemstilbud i IKEA Family nyhetsbrev, hvor vi annonserte i forbindelse med Earth Hour og senere i forbindelse med jul. For aktive givere ga jule­kampanjen mest respons, hvor man kunne få WWF-kalenderen for 2011 som takk for donasjoner. Nettbutikken er også populær og ga inntekter på cirka 370.000 kroner. Høyest på salgsstatistikken kom kalender, kortstokk og isbjørnsmykke. Kortstokk med truede arter ble sendt sentrale stortingspolitikere og selges i WWFs nettbutikk.

Frivillige g jør en stor innsats WWF Midt-Norge er et lokallag med base i universitetsmiljøet i Trondheim. De arrangerer blant annet seminarer, debattmøter og dugnader. Et eksempel på sistnevnte er den årlige slåttedagen i august for å bevare blomsterenga Grønlia ved Lade. De har også hatt seminarer om bærekraftig sjømat og fornybar energi, i tillegg til at de bidro i vår sjømatkampanje og i Earth Hour. Nyutvikling WWF moderniserer stadig vår giverkommunikasjon, både for å spare kostnader og papir, og for å gi mer effektiv service til giverne. Blant de viktigste forbedringene i 2010 var avtalekrav på e-post, og automatisk innmelding på nettsiden. Dette gjør at vi får respons umiddelbart, og vi sparer kostnader til papir og porto.

WWF-Norge 2010 side 36


© Wild Wonders of Europe /Magnus Lundgren / WWF

En amfipode (Talitrus saltator) nær munnen på en Fjæresjørose (Urticina felina) i Saltstraumen utenfor Bodø. Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannstrøm. I løpet nippflo på ca 6 timer presses 372 millioner kubikkmeter sjøvann gjennom en 150 meter bred og 31 meter dyp passasje. Saltstraummen er på grunn av det yrende dyrelivet kjent som en av Norges vakreste dykkeropplevelser.


Merkevarebygging og miljøengasjement WWF bruker merkevarebygging for å styrkeklimaengasjementet i Norge og internasjonalt. Kampanjen Earth Hour viser WWFs styrke som global kampanjeorganisasjon. I Norge har WWF med god støtte av IKEA som hovedsamarbeidspartner, mediebyrået Starcom og andre dugnadshjelpere, gjennom Earth Hour skapt en merkevare på svært kort tid.


Š Scanpix / Ned Alley

Rockheim, nasjonalmuseet for pop og rock. Trondheim


Årsmelding 2010

EARTH HOUR 2010

Earth Hour finner sted siste lørdag i mars, og målet for kampanjen er å øke klimaengasjementet hos folk flest – verden rundt. Lyseslukkingen er et symbolsk signal til verdens ledere om at vi alle bryr oss om klimaet og krever handling. Det dreier seg bokstavelig talt om å sette lys på verdien av egeninnsats i hverdagen!

© WWF

4616 byer i 128 land Det startet forsiktig i Australia i 2007, i 2008 ble Earth Hour global, og i 2009 ble lysene for første gang slukket i Norge. Earth Hour er verdens største klimakampanje, og i 2010 deltok 128 land og 4616 byer. Landemerker som Operaen i Sydney, Kristusstatuen i Rio, Sfinksen og pyramidene i Giza, Big Ben i London, Eiffeltårnet i Paris, Burj al Arab i Dubai og Empire State Building i New York ble mørklagt og sendte et sterkt signal ut i verden. I Norge deltok 162 kommuner, og en lang rekke bedrifter, organisasjoner og skoler. I Oslo slukket blant andre Slottet, Rådhuset, Oslo Plaza, Postgirobygget, Holmenkollbakken og Operaen lyset. Det gjorde også Nidarosdomen og Lerkendal i Trondheim, Bergenshus festning og Gamlehaugen i Bergen, Tinghuset og Råd­ huskvartalet i Tromsø, samt en lang rekke hoteller, bygg og festninger landet rundt. Flere steder ble også gatelysene slukket. «Det er vanskelig å skape større oppmerksomhet for en sak enn når mange hundre millioner mennesker over hele verden slukker lyset samtidig. For at det skal skje, må det planlegges og markedsføres godt.» Ina Toften. WWFs prosjektleder for Earth Hour

Avhengig av samarbeidspartnere For WWFs merkevarebygging er det viktig å finne de riktige samarbeidspartnerne. Det har ikke vært vanskelig. Stat, kommuner, organisasjoner, bedrifter og enkelt­ personer er aktivt med på laget, og IKEA har vært hovedsamarbeidspartner to år på rad. IKEA har også brukt Earth Hour internt og latt lyseslukkingen bidra til både samhold og økt miljøbevissthet blant medarbeiderne. - Det har for lengst vist seg at engasjementet i Earth Hour har stor egenverdi for bedrifter og virksomheter som er med, ikke minst fordi det fører med seg både engasjement og stolthet, sier Toften. Facebook sentral WWF trekker på gode krefter der merkevarekunnskapen er samlet innen reklame, medierådgivning, pr og markedsføring. For at flest mulig skal slukke lyset, er det viktig å finsikte budskapet mot målgruppene og kommunisere i riktig kanal, på riktig måte til riktig tid. WWF og Earth Hour var til stede i alt fra riksdekkende tv og aviser, ukepresse og lokalpresse til Facebook, YouTube og Twitter. De sosiale mediene spiller en stadig viktigere rolle, og mye av æren for kampanjesuksessen i 2010 skyldes kommunikasjon via Facebook. - Kommunikasjonsmix er viktig i all kampanjevirksomhet, sier kommunikasjons­sjef Kathrine Kjelland. Kommunikasjon i ulike kanaler og budskap i ord og bilder må spille sammen for å oppnå den målrettede kraft som skal til i en kampanje, sier hun. Høy kjennskap og solid oppslutning WWFs merkevarebygging knyttet til den globale klimakampanjen Earth Hour har

WWF-Norge 2010 side 40


Årsmelding 2010

gitt resultater. Hele 44 prosent av de spurte i Norge vet at WWF står bak Earth Hour, noe som er et høyt antall sammenlignet med en rekke andre land. Når det gjelder oppslutning, svarte 46 prosent av Norges befolkning at de deltok i Earth Hour ved å slukke lyset. Det utgjorde 1,8 millioner nordmenn over 15 år. Når vi så tar med alle under 15 år som også slukket lyset, regner vi med at det var minst to millioner nordmenn som deltok. 85 prosent av befolkningen kjente til kampanjen i 2010, mens hele 96 prosent under tretti år hadde kjennskap til Earth Hour. Earth Hour er et godt eksempel på at etablerte arbeidsmåter innen kommunikasjon, reklame, pr og markedsføring også er velegnet til å skape engasjement for verdens viktigste saker. © wwf

Ildshow for planeten.

WWF-Norge 2010 side 41


Årsmelding 2010

WWF i media

WWF har en sterk medieprofil og en synlig general­sekretær. En analyse fra Infopaq for 2010 konkluderer med at vi ser en svak reduksjon i antall medie­saker for WWF, parallelt med at inte­ressen for klimasaker generelt i media avtar sam­men­lignet med 2009.

Året i tall WWF har totalt 5657 oppslag i 2010. De fordeler seg på følgende medietyper (tall i parentes er fra 2009): Internett 4678 (5360), riksaviser 227 (274), region-/ nisjeaviser 319 (485), lokalaviser 306 (235). Totalt antall presseklipp 852 (994). TV 53 (70), radio 74 (51).

TV 1%

Radio 1%

Presse 15%

Internett 83%

Synlighet Selv om antall medieoppslag synker i forhold til 2009, er reduksjonen beskjeden. Medie­t rykket er fortsatt høyt. Det er på nivå med 2008 og er på et så høyt nivå at det er nok til at WWF blir lagt merke til og husket av befolkningen: I likhet med 2009, ligger overskrift- og ingressbenevnelse av WWF på rundt en fjerdedel av totalt antall oppslag. Det må regnes som meget bra. Tema Oppslagene har følgende fordeling på sentrale tema (radio/tv-innslag ekskludert), alle med WWF nevnt: Klima/energi 31 prosent, olje og Lofoten 22 prosent, fiskeri 17 prosent, Earth Hour 35 prosent, forurensning 9 prosent, biologisk mangfold 20 prosent (hvorav 10 prosent om kongekrabben).

WWF-Norge 2010 side 42


Årsmelding 2010

Månedsgjennomsnittet i 2010 er 471 oppslag. Måneden som skiller seg ut med høyest medietrykk er mars, med 1364 oppslag (in-kludert Earth Hour-oppslag der WWF ikke er nevnt). Earth Hour er den viktigste bidragsyter. Den dominerer hele måneden med nyhetsbyrå-spredte saker. Det gjelder særlig forhåndsomtale, men også omtalen under og etter. Det finnes ingen tilsvarende saker i den måneden med så omfattende spredning, i motsetning til året før. Et dominerende fokus mener Infopaq er bra. Earth Hour er en såpass sentral kampanje for WWF at øvrige saker med mye spredning kan risikere å slå i hjel oppmerksomheten en slik kampanje krever. Det største temaet, Klima/energi, har mest omtale i mars, godt hjulpet frem av Earth Hour. Klima/energi skiller seg for øvrig ut med mest omtale jevnt gjennom hele året. Rapporten om klimaendringene i nordområdene får mye omtale, inkludert WWFs krav om omlegging til fornybar energi. Det sørger for at mai blir måneden med nest mest omtale av Klima/energi. Temaet forurensning omfatter som nevnt 9 prosent av oppslagene. Her er det giftlekkasjen i Ungarn som dominerer. Mange av sakene spres på nett via ANB og NTB, der flere av de norske mediene har inkludert sitater fra WWF i Tyskland. I tillegg rommer temaet en sak i august der WWF kritiserer oljefondets investeringer i forurensende kull og olje i Kina. Medieomtalen av WWFs utenlandsprosjekter fordeler seg slik: Miljøbistand 7 prosent, Bærekraftig utvikling 4 prosent og Teknologioverføring og Olje for utvikling med en prosent hver. Typiske saker som går igjen her er klimaforhandlingene i Cancun og Statoils oljesandprosjekt. WWFs engasjement i forbindelse med klimaforhandlingene i Cancun utgjør 2 prosent av alle oppslagene. To prosent er litt mindre enn COP15 i 2009, der WWF hadde 3 prosent av oppslagene. Den største enkeltsaken dreier seg om et nyhetsbyrå-spredt oppslag, der WWF kommenterer den norske regjeringens arbeid med finansiering av klimatiltak. Sammenligning med øvrige norske naturvernorganisasjoner Sammenligningen med andre naturvernorganisasjoner omfatter presse og internett, altså ikke radio/tv: Norges Naturvernforbund 8388, WWF 5530, Bellona 4917, Natur og ungdom 4989, Greenpeace 2569, FIVH 1610, Norges Miljøvernforbund 3069. I følge denne målingen har WWF passert Bellona i 2010.

WWF-Norge 2010 side 43


Årsmelding 2010

Egne kanaler ‒ gode som gull

I egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste til enhver tid. I disse kanalene når vi ut til mange av våre tilhengere og andre som er opptatt av den miljøpolitiske agendaen. Våre egne kanaler utgjør en viktig del av WWFs totale kommunikasjonsmix.

wwf.no I 2010 hadde wwf.no 170 160 unike brukere, hvilket vil si at over 170 000 forskjellige mennesker var innom WWFs nettsider i løpet av året. Disse så på til sammen 690 523 sider. Hvor kom de besøkende fra?

Direkte trafikk: 66 609 27 % Henvisningsnettsteder: 77 791

41 %

Søkemotorer: 100 747

32 %

Mest populære søkeord: 1. wwf 10622 2. wwf norge 4015 3. wwf.no 1978 4. gaupe 1468 5. kenguru 1308

WWF-Norge 2010 side 44

6. ulv 781 7. kolibri 759 8. røyskatt 745 9. wwf norway 687 10. hoggorm 662


Årsmelding 2010

ke brukere på wwf.no

Unike brukere på wwf.no

Unike brukere på wwf.no 2007

Januari: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Juli: August: September: Oktober: November: Desember: 2008 Januari: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Juli: August: September: Oktober: November: Desember: 2009 Januari: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Juli: August: September: Oktober: November: Desember: 2010 Januari: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Juli: August: September: Oktober: November: Desember:

84 25 61 01 30 53 53 35 27 39 55 28 71 94 24 88 02 85 60 70 29 51 98 26 18 09 82 81 57 52 45 71 13 27 38 39 37 93 92 90 25 29 35 13 77 46 65

0

10000

20000

2684 10525 11061 12001 7530 4353 5853 10635 11727 12139 10555 13228 10471 11894 14424 12988 8902 6585 8660 15570 14529 14551 11698 13126 14318 70809 29582 16081 12357 9552 12645 18371 13913 14627 12138 14639 14437 27593 16692 16690 11925 7929 12835 17013 17577 19346 13365

27593 UNIKE BRUKERE EARTH HOUR 2010 0 0 30000

10000 1000040000

20000 2000050000

30000 3000060000

70000 4000070000

5000080000

Facebook, Twitter og YouTube Brukere (folk som ”liker” oss) på Facebook: Ved utgangen av 2010: 8227 (2009: 316) Antall egne posteringer på Facebook: 2010: 183 (2009: 33 fra 26.6) Under Earth Hour fikk WWF-Norges side en voldsom vekst i brukere, og kurven har siden vokst jevnt og trutt. Facebook har blitt en integrert del av WWFs kommunikasjon; de fleste nyhetssaker på web følges av en postering på Facebook. Hele kommunikasjonsavdelingen tar aktivt ansvar for å oppdatere og følge opp Facebook-siden. Antall følgere på Twitter: Ved utgangen av 2010: 1436. Sammenligningstall med 2009 finnes ikke. Antall tweets i 2010: 529 (2009: 115)

WWF-Norge 2010 side 45

60000


Årsmelding 2010

YouTube I løpet av 2010 ble 20 videoer lastet opp til WWF-Norges YouTube-konto. Dette var stort sett norske videoer. Den mest sette var ”Norske topp-bloggere om Earth Hour”, som ble vist 17 000 ganger. Elektronisk nyhetsbrev 2010 var første år med profesjonelt verktøy for utsendelse av nyhetsbrev. Det ble sendt ut 12 nyhetsbrev i løpet av året. Årets første brev gikk til 25 654 abonnenter, det siste brevet i 2010 gikk ut til 26 232 abonnenter. Brevene ble i snitt sendt ut en gang i måneden. Temaene var alt fra Earth Hour (3 egne nyhetsbrev) til tigre, Lofoten, klima og markeds- og medlemsinformasjon. Det ble gjennomført evalueringer og testet ut temaer og emnefelt for å se hva som vekker størst interesse hos mottakerne. Åpningsprosenten lå på mellom 20 og 24 prosent, hvilket er innenfor normalen for denne typen nyhetsbrev. Nyhetsbrevet er fortsatt under utvikling, og det vil bli foretatt en evaluering av hvilke typer emnefelt og hvilke type saker som genererer høyest åpningsprosent. Verdens natur

Verdens Natur

I 2010 har Verdens Natur fått ny redaktør og fast redaksjonskomitè, og vi har i gangsatt arbeidet med å fornye magasinets grafiske profil i tråd med WWFs internasjonale brand. Det er et mål i utviklingsarbeidet at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeidsfelt. I 2010 har vi særlig fokusert på å øke informasjonen om WWFs prosjekter for miljø og utvikling i Sør. Verdens Natur utgis i 12 000 eksemplarer og om lag 20 000 mennesker leser bladets fire årlige utgaver. Klimaskolen.no WWFs klimaskole er et ypperlig gratisverktøy for alle som vil lære mer om hva det egentlig er som skjer med klimaet. Klimaskolen egner seg spesielt godt for undervisning. klimaskolen.no ble introdusert av WWF høsten 2007 og har vært i stadig utvikling siden da. Miljøverndepartementets Klimaløftet har vært en viktig bidragsyter til realiseringen av nettskolen. Klimaskolen tilbyr generell kunnskap om klimaendringer, om olje- og trans­ portsektorens påvirkning på klimaet og hvilken effekt den dramatiske utviklingen i Arktis har på miljøet rundt om på kloden. Klimaskolen ble i 2010 oppdatert med ny kunnskap om klimaets påvirkning på naturen; et klima i rask endring, naturens evne til å dempe skadevirkninger, skogen og havet som karbonlagre og forsuring av havene. Klimaskolen hadde 10 000 unike (nye) brukere i 2010, disse utgjør 71 prosent av det totale besøket. Nærmere 40 prosent av trafikken til Klimaskolen er via direktelenker, mens 40 prosent er søkemotorbasert. En femtedel av trafikken til Klimaskolen kommer fra henvisningsnettsteder som eksempelvis utdanning.no, skolenettet.no, naturfag.no samt en rekke kommunale nettsider.

WWF-Norge 2010 side 46


Årsmelding 2010

WWFs foredrag og presentasjoner 1.

WWF er en etterspurt fore­drags­ holder. I 2010 holdt vi mer enn 60 foredrag og inn­legg i Norge og utlandet. I til­legg avholdt vi ti seminarer.

Presentation on CBNRM and transfrontier conservation at the American Association of Geographers Annual Conference, Washington

2. P resentasjon om CBNRM (Community based natural resource management) to Masters students, University of Ås 3. C o-presenter at seminar to launch REDD+ and CBNRM report, Oslo 4. Forest Stewardship Council (FSC) - best på skog, UMB 5. Risiko for oljesøl i Norge og effekter av oljesøl på vilt, NOW Fuglerehabiliteringskurs 6. Norsk havbruk og press på villfisk som forressurs, AqkvaVision konferanse 7.

Ulovlig tømmer i EU, MD-LMD seminar

8. Ulovlig jakt på ulv, Kvernmoen 9. Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord, Haugesundkonferansen 10. Miljøutfordringer i torskeoppdrett, Sats på torsk konferanse i Bodø 11. Miljøutfordringer i havbruk, Sats på torsk konferanse i Bodø 12. Oljeboring i nord, CIAM 13. F ull City - Ren kyst!, Bioforum seminar 14. Bærekraftig sjømat og sjømatguiden, Norsk forening for ernæringsfysiologer 15. Hvordan kan AUF bygge opp en fiskeripolitikk?, AUF sentralstyre 16. Status for FSC i Norge og Norden, Elopak 17. Linefiske - Miljøgaranti eller miljøbløff, Domstein 18. The role of Energy efficiency in the climate solution, WWL 19. Norge i føresetet på miljømerking, FHLs generalforsamling 20. Leadership though rough seas, Norges rederiforbund 21. Miljøvern og skog, Norskog Hedmark 22. Klimaks - WWF Midt-Norge, NTNU-studenter 23. EUs vanndirektiv, medvirkning fra frivillige org, Direktoratsgruppen og nasjonal referansegruppe. 24. Mission Impossible - International Bunker Conference, Stockholm 25. Fisk, fiskerier og bærekraft, Natur og ungdoms fiskerikonferanse 26. Bærekraft må i førersete for norsk oppdrettsnæring, Cermaq 27. Tar sand in Alberta - not compatible with responsible investment, Investorer 28. Nordområdene - Muligheter og begrensninger, Norges rederiforbund 29. MAREANO og framtidige generasjoner, MAREANO Brukerkonferanse

WWF-Norge 2010 side 47


Årsmelding 2010

30. Hvorfor miljømerking? Hardangerfjordseminaret 31. Investment in tar sands companies involves ”unacceptable risk to contribute to serious environmental damage”, Etikkrådet 32. Transport and its impact on climate change, Environment club London 33. Sustainable farmed salmon in Norway, Lerøy, Salmar og ICA 34. Hvorfor miljømerking, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – seminar 35. Tilstanden på oljevernberedskapen i Lofoten, Ordførerne i Lofoten 36. Innspill til en Russisk forvaltningsplan for den nord-vestlige delen av Barentshavet, Murmansk regional Duma 37. Offshore vind og miljøutfordringer, Statkraft 38. WWF-Norges arbeid med bærekraftig sjømat, Eksportutvalget for fisk 39. Hvorfor miljømerking, Hardangerfjordskonferansen 40. Bærekraftig fiskeri, Natur og ungdoms sommerleir 41. Resource management of the Barents Sea, a cooperation between Norway and Russia – New challenges, NORFISHING 42. Höegh environmental day, Höegh 43. Challenges for Cermaq and the aquaculture industry, opportunities for working together?, Cermaqs ledelsesseminar 44. Ren kyst! WWFs frivillige oljevern i praksis, IUA Oslo/Akershus 45. Framtidsrettet transportpolitikk i nord, Hurtigruten/Landsdelsutvalget 46. Biologisk mangfold – naturvern og politikk, Seminar Svanemerket 47. Petroleum – challenges and consequences, Aker Solutions 48. Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?, DNs plankonferanse 49. Naturindeks - kunnskap og politikk, Lansering naturindeksen, MD 50. Naturmangfoldlov, politikk og naturvern, Miljøseminar, UiO 51. Nature Conservation in the South: a WWF Approach, Norad, FAOs program for matvaresikkerhet 52. Utviklingen i nordområdene og energi og miljøpremissene, FEFCO 53. Conservation of krill – benefit for the ecosystem and the industry, Krill Industry Meeting, Beijing 54. Presentasjon Ren kyst! Kystverket - Veien videre, Horten 55. Presentasjon om klima og energi i hverdagen og i verden, Elever, Mellom-Nes skole 56. Verdiskapning av olje og gass i Nord - en grønn utvikling?, Oljebransjen 57. Miljøfaglig rådgivning er avgjørende for utviklingen av nordområdene, Forskningsrådets nordområdekonferanse 58. Fremtidig forvaltning av Lofoten og nordområdene, Folkeaksjonen for en petroleumsfri Lofotens årskonferanse 59. Presentasjon Ren kyst! Redningsselskapet, NSSR Høvik

WWF-Norge 2010 side 48


Årsmelding 2010

60. Tanker om natur og artsvern, Naturfilosofisk seminar 61. “Oljen – et nordnorsk eventyr?”, Folkeaksjonen, Tromsø 62. Forest certification in Norway, Praha 63. Presentasjon på Klimaoppmøtet - tjæresand og eierskapsutøvelse, Folkets hus 64. Vassdragsforvaltning - Klimavennlig eller miljøvennlig, må vi velge? SRN seminar

Seminarer, møter og debatter: Egne

1.

Tjæresand i et klimaperspektiv, Håndverkeren

2. Havvindkonferanse arrangert av WWF og Innovasjon Norge, utenrikskonsulat Guangzhou, Bergen 3. East portfolio seminar with project leaders and MFA representatives 4. WWF seminar on climate change adaptation (for WWF staff but also attended by Norad representatives, and representatives from other Norwegian CEOs) 5. WWFs landsmøte: Nature Conservation in the South and the East: a WWF Approach, Oslo 6. WWF Network Climate Change Adaptation workshop, (which resulted in the initiation of the WWF Network Climate Adaptation Team). 7.

Klimaseminar i regi av WWF Midt-Norge, NTNU, Trondheim

8. Tjæresand, Stortinget og Klimaoppmøte 9. Statlig eierskap, «Flaggskip for fremtiden», Ballroom 10. Klimalov, Klimaoppmøte

Seminarer, møter og debatter: Andres

1.

“Conservation and land rights, a WWF approach”, Ås

2. The Caucasus Steering and Advisory Group meeting, Georgia 3. ESARPO Strategy Development workshop 4. Africa Rift Lakes Region Priority Place Strategy Development workshop 5. Participated in Miombo Priority Place Strategy Development workshop 6. UN preparation committee Meeting No. 1, Rio +20, New York 7.

NOU klimatilpasning, fagmøte om marine næringer, NOU klimatilpasning

8. Naturmangfoldloven og praktisk arealforvaltning, UiO 9. Møte om WWFs forslag til en norsk klimalov, Miljøverndepartementet 10. Kunnskapsseminar om vill anadrome laksefisk og akvakultur, i regi av FKD og MD 11. Fremleggelse tjæresand, presentasjonsforslag Stortinget 12. Vindkraft, NVEs vindkraftkonferanse, Bodø 13. Klimalov, Miljøverndepartementets klimakurkonferanse 14. Statlig eierskap, Norsk styreforum 15. Ansvarlige investeringer, CDP, KLP - hos KLP 16. Rovdyr, Nasjonal rovviltkonferanse

WWF-Norge 2010 side 49


Årsmelding 2010

Rapporter og faktaark

1.

Formål og mål med statlige selskaper — i et klimaog miljøperspektiv

2. Protecting Forests for the Benefit of Climate, Nature and People 3. W WF Norway Paper on Biodiversity and REDD+ 4. Statens Pensjonsfond Utland 2009: Skitne investeringer i Kina 5. China: An Emerging Offshore Wind Development Hotspot 6. S tille etter stormen? Hva ”Full City” har lært oss om norsk oljevern 7.

Baoding, Kinas fornybar energisenter

8. W WF Caucasus programme office conservation programme audit Faktaark: Tjæresand

Offentlige høringer

1.

Endringer i luseforskrift om soner, Mattilsynet

2. Veileder til vilkårsrevisjoner, NVE 3. Kongekrabbeforvaltning, Fiskeridepartementet 4. Nødhavner i Finnmark, Kystverket 5. Nødhavner i Tromsø, Kystverket 6. Fredning lakrismjeltblåvinge, Direktoratet for naturforvaltning 7.

Forskrifter for prioriterte arter, Direktoratet for naturforvaltning

8. Forskrift for utvalgte naturtyper, Direktoratet for naturforvaltning 9. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag, Direktoratet for naturforvaltning 10. Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer, Direktoratet for naturforvaltning 11. Ny luseforskrift om soner, Mattilsynet 12. Endringer i akvakulturforskrift (rømming), Fiskeridirektoratet 13. Samordnet luseforskrift, Mattilsynet 14. Endringer i luseforskrift, Mattilsynet 15. Kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett i Finnmark og Troms, Næringskomiteen 16. Skriftlige inspill til Norsk Industris fornybarstrategi (Hagas styringsdokument), Norsk Industri 17. Klimakur, Miljøverndepartementet 18. Endringer i rovviltforskriften, godgjøring for skadefelling, Miljøverndepartementet 19. Utkast til lov om endringer i lov om miljøvern på Svalbard 15. juni 2001 nr.79 (Svalbardmiljøloven), Miljøverndepartementet 20. Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging, SF Fylkeskommune 21. Regional plan for vindkraft, SF Fylkeskommune 22. Konsekvensutredning og søknad om ny gruve i Lunckefjell, Sysselmannen

WWF-Norge 2010 side 50


© ina toften / WWF-norge

På WWF-seminaret «Flaggskip for fremtiden», advarte tidligere Statoil-direktør Harald Norvik mot statlig detaljstyring av bedrifter. - Det kan undergrave posisjonen til ledelse og styre, sa Norvik.


Årsmelding 2010

Ledelsen

Ylva Lindberg

Rasmus Hansson

Nina Jensen

Eivind Sørlie

Styreleder

Generalsekretær

Fagsjef

Markedssjef

«Skal vi virkeliggjøre WWFs visjon om mennesker som lever i harmoni med natur, må vi forandre mye, mange steder. Det er en direkte sammenheng mellom å bevare arter, skog og hav, og å redde jordas klima. Virkemiddelet er både å arbeide lokalt og å påvirke politikk og næringsliv globalt.»

«På femti år har miljøvern utviklet seg til å bli den største nye sektor i vestlige – og snart alle – samfunn. Det som startet med frivillige organisasjoner, er i dag regjerings­ erklæringer, parlaments­ vedtak, departementer, lovverk, forskning, industri og investeringer. Miljøvernet har vokst til en kraft ingen kunne forestille seg for 50 år siden. Det er all grunn til å være ubeskjeden: WWF er en svært viktig del av denne utviklingen.»

«Naturen gir oss rent vann, mat, frisk luft, medisiner, energi og glede. Naturen er en viktig del av oss, og vi er en del av naturen. Hvis vi ikke tar vare på naturen, setter vi våre egne liv på spill.»

«De næringslivsaktørene som i dag evner å endre sin kjernevirksomhet i en bærekraftig retning, vil være morgendagens vinnere!»

WWF-Norge 2010 side 52


Årsmelding 2010

Anette Holen

Dag Tore Seierstad

Kathrine Kjelland

Andrew Fitzgibbon

Økonomi- og administrasjonssjef

Spesialrådgiver strategi og organisasjon

Kommunikasjonssjef

Programsjef internasjonal avdeling

«WWF skal ha et kunnskapsbasert og miljøengasjert fagmiljø. Vi skal kontinuerlig utvikle vår kompetanse og ha det gøy på jobben. Vi skal søke å opprett­ holde en bærekraftig balanse mellom organisasjonens og de ansattes behov. Vi lover ikke gull, men grønne skoger.»

«WWF er en kritisk venn, som sam­a rbeider med næringslivet for å skape de store endringene for miljøet og for en bærekraftig fremtid.»

«Tenk deg et bærekraftig og kreativt samfunn. Klok, kunnskapsrik og visuell kommunikasjon kan være veien til bevaring – via folks gode hoder og hjerter.»

«I 2010 har vi, gjennom våre internasjonale prosjekter, fortsatt å jobbe med mennesker og naturressurser – og styrket gevinsten for begge.»

WWF-Norge 2010 side 53


Årsmelding 2010

WWFs styre og landsmøte

Landsmøtet velger bl.a. styre og vedtar WWFs hovedstrategi. Landsmøte avholdes hvert annet år og fant sted i Oslo 28. september 2010.

Landsmøtet har 19 representanter: Seks medlemmer, syv frittstående representanter, tre ansatte og tre representanter fra andre organisasjoner. Til landsmøte 2010 ble det valgt inn nye representanter for medlemmer og ansatte. Seks av de frittstående representantene ble gjenvalgt, mens direktør Peter Johan Schei ved Fritjof Nansens Institutt ble valgt inn som ny representant. Det ble også valgt inn én ny organisa­ sjons­representant, CARE.

Landsmøtets sammensetning 2010-2012: Medlemsrepresentanter

Østlandet: Astrid Solhaug og Christian Brun Løkkeberg Sørlandet: Elin Lunde Vestlandet: Jan-Erik Timm Midt-Norge: Marte Sendstad Nord-Norge: Roy E. Wrånes

Frittstående representanter:

Elin Enge, leder for Forum for Utvikling og Miljø Jostein Gaarder, forfatter Dag O. Hessen, professor ved Biologisk Institutt, UiO Inger Johanne Holmeide, hotelleier, Hotell Horten Brygge Pål Prestrud, direktør CICERO (Senter for klimaforskning) Bente Thomassen, leder for Banco-fondene og Det Etiske Investeringsråd Peter Johan Schei, direktør for Fridtjof Nansens Institutt

WWF-ansattes representanter:

Karoline Andaur Demmelash Mengistu Frank Sperling

Andre organisasjoner:

Valg i Landsmøte:

Valgkomité:

Den norske Turistforening SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) CARE

Landsmøtet valgte valgkomité og nytt styre. Valgkomitéens medlemmer ble gjenvalgt, mens det i styret ble valgt inn tre nye medlemmer: Trine Lie Larsen, Anne-Beth Skrede og Sverre Johan Rostoft.

Jørgen Randers (leder): Professor ved Handelshøyskolen BI. Pål Prestrud: Direktør for CICERO. Camilla Viken: Leder for Strategi og Virksomhetsutvikling i Redd Barna Norge.

WWF-Norge 2010 side 54


Årsmelding 2010

© WWF-norge

Fra venstre: Ina Toften, Anne Carine Tanum, Maria Sviland, styreleder Ylva Lindberg, Anne-Beth Skrede, Sverre Johan Rostoft, Trine Lie Larsen og Cecilie Mauritzen. Nestleder Erik Steineger var ikke tilstede da bildet ble tatt.

WWFs styre Ylva Lindberg (styreleder)

Partner i rådgivningsselskapet SIGLA, som jobber med etikk og samfunns­a nsvar i næringslivet. Lindberg har tidligere erfaring fra McKinsey, Orkla og KLP Kapital­­forvaltning, hvor hun bl.a. ledet arbeidet med etikk og samfunns­ ansvar. Hun er også styremedlem i økoturismeselskapet Basecamp Explorer og Sofiestiftelsen.

Erik Steineger (nestleder)

Biolog og lektor. Har tidligere arbeidet i SABIMA, Naturvernforbundet, Miljøvern­ departementet og vært fagsjef i WWF. Steineger har skrevet en rekke lærebøker og populærvitenskapelig litteratur om biomangfold.

Anne Carine Tanum

Selvstendig næringsdrivende og styreleder i DnB NOR. Tidligere administrerende direktør i bokhandlerkjeden Tanum AS og styreleder i NRK. Tanum har tidligere bl.a arbeidet i Miljøverndepartementet.

Cecilie Mauritzen

Seniorforsker ved Meteorologisk institutt og medlem av FNs klimapanel. Mauritzen er oseanograf med doktorgrad fra MIT, og er spesialist på havets rolle i klimautviklingen. Hun sitter i Nasjonalkomiteen for Polarforskning og CICEROstyret.

Maria Sviland

Master i biologi med hovedfag innen biologisk mangfold. Har jobbet med kompetanseheving i skolen og med skoleforskning på NTNU. Sviland har vært leder for regionlaget WWF-Midt-Norge.

WWF-Norge 2010 side 55


Årsmelding 2010

Trine Lie Larsen

Rådgiver i kommunikasjonsbyrået JKL. Larsen er utdannet marinbiolog. Hun har tidligere vært politisk rådgiver i Kultur- og kirkedepartementet og generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking.

Anne-Beth Skrede

Rådgiver for miljø, klima og bærekraftig utvikling i LO. Tidligere rådgiver for havmiljø og skipsfart i WWF. Skrede har fiskeriteknisk høyskoleutdanning. Hun er styremedlem i Miljøfyrtårnet.

Sverre Johan Rostoft

Direktør Telenor Nordic. Har tidligere vært ansvarlig for corporate relations i Redd Barna, med ansvar for corporate fundraising og CSR-rådgivning mot bedrifter. Rostoft er sivilingeniør fra NTNU og har mastergrad i Politics of the World Economy.

Ina Toften

Kommunikasjonsrådgiver i WWF/prosjektleder for Earth Hour. Bred kommunikasjonserfaring fra blant annet offentlig virksomhet. Hovedfag i medievitenskap fra UiB.

WWF-Norge 2010 side 56


Årsmelding 2010

2010 i tall Kostnader til aktiviteter i WWF-norge 7%

12 %

Miljøinformasjon

Norge og nordområdene 81 %

Utlandet

Kostnader til aktiviteter i Norge og nordområdene Havmiljø, sjømat og oppdrett Ren kyst!

17%

27 %

8%

Naturmangfold, skog og rovdyr

16 %

32 %

Kostnader til aktiviteter i utlandet 7%

Asia

4%

Klima og energi Barentsprogrammet

Øst-Europa

17%

Klimaendringer 72 %

Barentsprogrammet Afrika

WWF-Norge 2010 side 57


Årsmelding 2010

styrets Årsberetning 2010

1. Viktig miljøvern i 2010 WWF-Norges nasjonale og internasjonale arbeid utviklet seg videre i 2010. Vi ble en mer ressurssterk organisasjon, oppnådde nye miljøresultater, videreførte pro­sjekter som planlagt hjemme og ute, og styrket faglige og økonomiske bidrag til WWFs globale arbeid.

WWF-Norges internasjonale arbeid utgjør 4/5 av vårt budsjett og utviklet seg godt i 2010. Internasjonal avdeling drev i 2010 mer enn 30 prosjekter i Afrika, Øst-Europa, sentral-Asia og Latin-Amerika. I tillegg utviklet Klima- og Energiprogrammet fire hovedsaklig internasjonale prosjekter. Naturmangfoldavdelingens arbeid har store internasjonale komponenter. WWF-Norge deltar i sju av WWFs internasjonale nettverksinitiativ. Arbeidet med å styrke profesjonalitet og effektivitet i vårt eget og våre WWFpartneres internasjonale arbeid ga gode resultater i 2010. Vi ble enige med Uten­ riksdepartementet og Norad, våre viktigste økonomiske bidragsytere, om å diskutere et mer helhetlig, strategisk og kanskje større samarbeid. Dette åpner for viktige ut­­viklings­muligheter i årene framover. Av konkrete miljøresultater internasjonalt nevnes ti-dobling av Syrdaria-reservatet i Kazakhstan og betydelig utvidelse av Tigrovaja Balka-reservatet i Tadsjikistan. I Armenia er Arevik nasjonalpark, Zangezur-reservatet og landets første lokalsamfunns-forvaltede verneområde, Gnishik, etablert. Vårt Georgiaprogram (siden 2005) ble fullført og har etablert Mtirala nasjonalpark, restaurert Iori’s elveskog, opprettet Kaukasus Biomangfold-råd og overvåkingsdatababase mm. I Tanzania er WWFs trening av unge miljøvernere i god utvikling. Programmet for styrking av miljøorganisasjoner i sør (EmiS) leverte bra resultater, fikk god evaluering av Norad og videreføres. Dels som resultat av dette programmet gjør Kenyas nye grunnlov miljø til en eksplisitt rettighet. I Namibia har WWFs arbeid bidradd til at viltbestandene generelt har økt betydelig siden 1998, og at landets program for lokalsamfunnsbasert naturforvaltning nær 20-doblet inntektene fra 1998 til 2009, mens antallet verneområder økte fra 4 til 59. WWFs program for Øst-Afrika-kysten bisto regionen i å framforhandle mer bærekraftig og forpliktende forvaltningsregime for tunfisk og etablerte miljødialog med Tanzanias olje/gasssammenslutning (OGAT). I DR Kongo styrket WWF 60 lokalsamfunns kapasitet til å forhandle om skogforvaltning i 18 av landets 65 skogkonsesjoner. Det er helt avgjørende for det globale klimaet at land i utvikling velger en klimavennlig energistrategi. WWF jobber gjennom Norad-programmet Olje for Utvikling-programmet i Uganda, Mosambik og på Madagaskar, og gjennom Ren Energi-programmet i Uganda og Mosambik. En kombinasjon av internasjonalt og norsk arbeid preger stadig flere av WWFNorges oppgaver. WWF bidro til fire internasjonale marine verneområder gjennom OSPAR (Oslo-Pariskonvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren) i 2010. WWF ga sin utmerkelse ”Gift To The Earth” til OSPAR for dette. WWFs mål er at 20 prosent av havmiljøet er vernet i 2020. WWF arbeider for å sikre bærekraftig forvaltning av krillfisket i Antarktis. Det gode

WWF-Norge 2010 side 58


Š Sandra Mbanefo Obiago / WWF-Canon

I Tanzania er WWFs trening av unge miljøvernere i god utvikling. Her viser Nicodemus Nhulo en stikling han selv har plantet.


Årsmelding 2010

samarbeidet med norske myndigheter og Aker BioMarine er et godt eksempel på effekten av WWFs samarbeidsmodell og bidro i 2010 til å styrke økosystemforvalt­ ningen i Antarktis gjennom ”Krillkonvensjonen” (CCAMLR) og at norske myndig­ heter gjennomfører biomasseundersøkelser av krill i 2011. I Arktis har WWF bidradd til arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for Svalbard. Samarbeid med Russland og forvaltningen av nordområdene, oljevern og slepebåt­ beredskap er styrket. Overvåkingsprogrammet BarentsWatch og kartlegging av natur­­mangfoldet på havbunnen gjennom Mareano er styrket. Kinas fornybarsatsing ble styrket da myndighetene utnevnte WWFs partnerby Baoding til en av landets åtte lavkarbon pilotbyer. WWF brakte representanter fra kinesisk fornybarindustri og –administrasjon sammen med norske kolleger på seminar. Ved hjelp av Norad har vi sikret størstedelen av finansieringen for WWFs inter­ nasjonale skog/klima-program Forest & Climate Initiative, der WWF-Norge også har formannskapet. I 2010 arbeidet vi også med å legge grunnlag for at WWF effektivt kan sikre at Norge viderefører den internasjonale satsingen på skog/klima (REDD+), som får stadig større betydning ettersom andre deler av de internasjonale klimaforhandlingene står i stampe. Arbeidet i Norge er viktig miljøvern i seg selv og sikrer samtidig det politiske og øko­­­­nomiske grunnlaget for det internasjonale arbeidet. Omlag 75 prosent av norske fiskerier er nå MSC miljøsertifisert. Arbeidet for bærekraftig lakseoppdrett resulterte i 2010 bl.a. i, etter seks års samarbeid med forskere, næring og andre organisasjoner, at WWF m.fl. lanserte første utkast til en ny miljøstandard for oppdrettslaks, Aquaculture Stewardship Council (ASC). WWF fikk fiskeriministeren til å stanse videre vekst i det meste av norsk oppdrettsnæring inntil lakselus er under kontroll. Den 27. mars 2010 arrangerte WWF-Norge igjen Earth Hour, historiens største miljø­a ksjon, igjen med ny deltakerrekord i Norge og globalt. Norges befolkning slukket tilsvarende 6 millioner 40 watts lyspærer i et symbolsk krav om en ansvarlig klimapolitikk, og viste at påstanden om dalende folkelig klimaengasjement ikke stemmer. Regjeringen la fram en naturindeks for Norge i 2010, som skal vise tilstanden til norsk naturmangfold. Naturindeksen ble opprinnelig utviklet av WWF, basert på WWFs Living Planet Index, presentert første gang i 2005. Etter årelangt WWF-arbeid for en norsk FSC-standard og en sterkere Levende Skogstandard ble det brudd i forhandlingene med skognæringen i 2010. Skognæringen krevde særlig at sertifiseringsordninger tillater massiv nyplanting av gran på Vest­ landet og i Nord-Norge. WWF arbeider for at framtidig utvikling i skognæringen baseres på økt kvalitet, ikke økt naturkonsum. Vårt arbeid for at regjeringens kommende eierskapsmelding skal sette høyere krav til miljømål og –standarder, førte til økt offentlig debatt i 2010. Som del av dette, arbeidet WWF i 2010 for at staten frigjør 14 milliarder i Statkraft til fornybarsatsing. Dette ble gjennomført, og selskapet er nå klarere definert som Norges fornybarloko­ motiv. WWF arbeider også for at Statoils hovedeier, staten, skal trekke selskapet ut av en tjæresandproduksjon som er uforenlig med en ansvarlig klimapolitikk. Kravet fikk økt støtte fra viktige investorer i 2010.

WWF-Norge 2010 side 60


Årsmelding 2010

WWF startet i 2010 arbeidet for å få innført en klimalov i Norge, og i første omgang gjøre klimalov til tema i klimameldingen som kommer i 2011. En juridisk utredning ga faglig støtte til forslaget. Samarbeidet med store partnere i næringslivet ble styrket. Næringslivet er av­ gjørende for å skape aksept for mer bærekraftig politikk, og for å iverksette konkrete bærekraftige løsninger. Elopak, Aker og dels Statkraft, Marine Harvest, WWL m.fl. bidro til dette. Alle ga viktig økonomisk støtte til WWFs arbeid. WWF-Norges Årsmelding for 2010 gir fyldig informasjon om WWFs arbeid i 2010. 2. Virksomhetens art og sted WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i 1970. WWFs visjon er en framtid der menneskene lever i harmoni med naturen. Vi arbeider for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser. WWF-Norge skal arbeide med viktige miljøutfordringer både i Norge og i andre land. Organisasjonens sekretariat ligger i Oslo. WWFs Arktis-initiativ og SABIMA deler lokaler og administrative ressurser med oss. Lederen for WWFs globale klima- og energi-initiativ deler også kontor med oss. En regionavdeling er etablert i Trondheim. Som alle nasjonale WWF-organisasjoner deltar WWF-Norge i det globale WWFnettverkets samarbeid, som samordnes fra hovedkontoret i Gland, Sveits. 3. Økonomi og framtidig utvikling De siste årene har WWF-Norge hatt en sterk årlig vekst i anskaffede midler, særlig fra det offentlige, med en betydelig økning av bidrag til vårt internasjonale arbeid. I 2010 lå inntektene til dette arbeidet på omtrent samme nivå som året før. Vi har hatt god vekst i inntekter fra næringslivet, siste år økte næringslivsinntektene med ca 10 prosent. Totalt anskaffede midler i 2010 var nær 106 millioner kroner, en re­ duksjon på ca 2 millioner kroner, som har sammenheng med at vi mottok en større arv i 2009. Aktivitetsresultatet er som planlagt på -1,1 millioner kroner. WWF-Norge har bygget opp en sunn egenkapital. Stramme rammer for ressursbruk på administrasjon og drift, god fundraising, bra profil og omdømme har gjort dette mulig. Samarbeidsrelasjoner med både næringsliv og det offentlige er gode, og nye kontrakter ble inngått. Organisasjonen er imidlertid forberedt på hardere konkur­ ranse i innsamlingsmarkedet – både offentlig og privat i 2011. De viktigste økonomiske bidragene til WWFs internasjonale miljøvernarbeid kom i 2010 fra Norad (Afrika, skog & klima og bistandsinformasjon), Utenriksdepartementet (Afrika, Barents, Kaukasus/Øst-Europa og EU) og Miljø­ verndepartementet (Barents). WWF-Norge er WWF-nettverkets niende største netto bidragsyter til WWF-arbeid utenfor egne grenser og største bidragsyter i prosent av total inntekt. De store offentlige bidragene gjør imidlertid at vi har det mest ensidige inntektsgrunnlaget i WWF. WWF-Norge bruker midlene effektivt; vi scorer høyest i WWF-nettverket mht andel av inntektene som brukes til miljøvern (ca 90 prosent). De viktigste økonomiske bidragsyterne til WWFs norske miljøvernarbeid var WWFs medlemmer, Wallenius Wilhelmsen, Elopak, Aker, IKEA, Marine Harvest, Statkraft, Pals, NOFO, Leif Høegh & Co AS, Direktoratet for Naturforvaltning,

WWF-Norge 2010 side 61


Š Edward Parker / WWF-Canon

Antonoia Muzuma fra landsbyen Otijkavare i reservatet i Ehi-rovipukareservatet i Namibia lĂŚrer om naturvern gjennom kortspill.


Årsmelding 2010

Miljøverndepartementet, Innovasjon Norge m.fl. Med viktig unntak av medlems­ inntektene var dette hovedsaklig prosjekt-, tema- eller programbasert støtte. Flere av avtalene er flerårige. I tillegg var IKEA, Starcom og DDB, samt flere andre, viktige probono støttespillere til Earth Hour-kampanjen. Miljøverndepartementet ga noe grunnstøtte. WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettigheter og korrupsjon. Styret legger fortsatt drift til grunn. 4. Kommunikasjon og samfunnskontakt WWF er, i følge målinger, en av de mest medieprofilerte ideelle organisasjonene i Norge, og oppnådde solid synlighet i 2010 til tross for en generell nedgang i mediers dekning av natur/klimasaker. WWFs Earth Hour-kampanje bidro godt til synlighet. WWF-Norge arbeider med en multimix av kommunikasjon og kanaler, med mer visuell kommunikasjon og har styrket kommunikasjonen i sosiale medier. En ny felles brandplattform for WWF, som understreker felles verdier, mål og grafisk program, ble innført i WWF-Norge i 2010. WWFs samling av kommunikasjonsarbeidet i én avdeling i 2010 ga større kraft og profesjonalitet til kommunikasjonsarbeidet, ikke minst i kampanjer som Earth Hour, Klimalov og Statoil ut av tjæresand. 5. Organisasjon WWF er verdens største uavhengige miljøvern-nettverk med 5 millioner med­ lemmer, aktivitet i mer enn 100 land og over 1300 prosjekter. Vi er den eneste miljøorganisasjonen som kombinerer nasjonalt og internasjonalt felt- og informasjonsarbeid med omfattende internasjonalt miljøvernarbeid. WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale globale initiativ, som konsentrerer WWFs innsats på prioriterte områder. WWF-Norge er særlig engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart Fishing, Coastal East Africa, Forest & Climate, Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift. Cirka 13 000 privatpersoner støttet WWF i Norge per 31.12.10 – en vekst på 13 pro­sent fra året før. Dette var første fulle driftsår med nettrekruttering av faste givere. Samlede inntekter fra privatpersoner ble på ca 7,2 millioner kroner (inkludert ca 300.000 kroner i inntekter fra nettbutikken). Dette er en økning på ca 24 prosent fra året før, dvs at gjennomsnittlig beløp per giver øker. I 2011 vil vekst i giver-/ medlemsmassen fortsatt prioriteres, hovedsakelig gjennom rekruttering av faste givere. WWF-Norge hadde pr 31.12.2010 40 ansatte (34 i 2009) som utførte 34,7 årsverk. Ingen hadde permisjon. Tjuesju var ansatt i fast stilling (21 i 2009) og 13 i pro­sjekt­­stilling. WWF-Norge har verneombud og er medlem av Handelsog Service­­­­­­næringens Hovedorganisasjon. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen Landsoverenskomst for virksomheter mellom HSH og LO/NTL.

WWF-Norge 2010 side 63


Årsmelding 2010

6. Arbeidsmiljø og likestilling Sykefravær utgjorde ca 3,7 prosent i 2010 mot ca 3,4 prosent i 2009. Langtids­ fraværet har økt. Verken langtids- eller korttidsfraværet er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det arbeides systematisk med oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell med materiell eller personskader i 2010. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeids­ miljøet betraktes som godt. Styret for WWF-Norge består av sju kvinner (inklusive styreleder) og to menn. Styret mottar ikke honorar. Det var ansatt tjuesju kvinner og tretten menn i WWFNorge. I ledergruppen sitter tre kvinner og fire menn. Lønn fastsettes på grunnlag av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter til avansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive pensjonsforsikring under barselpermisjon. 7. Påvirkning av det ytre miljø Virksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. Det er viktig kontinuerlig å bedre miljøprofilen i eget arbeid. Styret mener at organisasjonens positive virkning på miljøet er vesentlig større enn den negative miljøvirkning aktiviteten også gir. WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn basert på internt HMS-arbeid, og de ansatte har et bevisst forhold til energiforbruk, sortering og gjenvinning, reduksjon av CO2-utslipp og lignende. De ansatte reiser kollektivt eller sykler til/fra jobb. De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. I 2010 kjøpte WWF-Norge klimakvoter etter WWFs "gullstandard" hos Climate Friendly, som kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Bruk av telefon- og internettkonferanser øker, og videokonferanse brukes også mer enn tidligere år. Styret takker ansatte og ledere for solid innsats i et krevende 2010.

WWF-Norge 2010 side 64


Ă…rsmelding 2010

Oslo, den 24. mai 2011

Ylva Lindberg styreleder (sign.)

Erik Steineger (sign.)

Anne Carine Tanum (sign.)

Cecilie Mauritzen (sign.)

Anne-Beth Skrede (sign.)

Maria Sviland (sign.)

Trine Lie Larsen (sign.)

Sverre Johan Rostoft (sign.)

Ina T. Toften (sign.)

WWF-Norge 2010 side 65


Årsmelding 2010

AKTIVITETSREGNSKAP Tall i 1000 NOK

Anskaffelse av midler

Note Bidrag fra medlemmer

2010

2009

6 902

5 599

Tilskudd offentlig

2

87 011

84 097

andre

3

10 827

11 794

4

60

5 172

5

867

900

239

176

0

0

105 905

107 738

Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller formålet Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter Sum anskaffelse av midler Forbruk av midler

6,7,8 Kostnader til anskaffelse av midler

10,12

Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet

11,12,13

Administrasjonskostnader

12

Sum forbruk av midler Årets aktivitetsresultat

6 803

6 634

96 942

94 560

3 300

2 795

107 044

103 988

-1 140

3 750

Tillegg/reduksjon formålskapital Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum tillegg/reduksjon formålskapital

WWF-Norge 2010 side 66

25 -1 000 -165 -1 140


Årsmelding 2010

BALANSE Tall i 1000 NOK

Eiendeler

Note

31.12.2010

31.12.2009

357

357

Kundefordringer

1 147

352

Andre kortsiktige fordringer

4 801

8 835

26 711

33 565

32 659

42 753

33 016

43 110

1 000

1 000

81

56

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

3 000

4 000

Annen formålskapital

12 778

12 943

Langsiktige fordringer

Kontanter, bankinnskudd o.l

14

Sum omløpsmidler Sum eiendeler Formålskapital og g jeld Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner

Sum formålskapital

16

16 859

17 999

Pensjonsforpliktelser

17

282

45

Legater

15

356

356

2 825

2 110

761

275

Tilskuddsgjeld

9 656

18 195

Annen kortsiktig gjeld

2 277

4 130

15 520

24 711

33 016

43 110

Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter

Sum kortsiktig gjeld Sum formålskapital og g jeld Oslo, 24. mai 2011

Ylva Lindberg, styreleder (sign.)

Cecilie Mauritzen (sign.)

Maria Sviland (sign.)

Erik Steineger (sign.)

Anne Carine Tanum (sign.)

Anne-Beth Skrede (sign.)

Trine Lie Larsen (sign.)

Sverre Johan Rostoft (sign.)

Ina Toften (ansattrepr.) (sign.) WWF-Norge 2010 side 67


Årsmelding 2010

KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 NOK

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

2010

2009

-1 140

3 750

Endring i kundefordringer

-795

213

Endring i leverandørgjeld

715

1 596

-5 634

-3 320

-6 854

2 238

-

-

-

-

-

-

-6 854

2 238

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse

33 565

31 327

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

26 711

33 565

Årets aktivitetsresultat

Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter

WWF-Norge 2010 side 68


Årsmelding 2010

NOTER note 1 - Regnskapsprinsipper

Aktivitetsbasert regnskap Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader når de påløper. Omløpsmidler/kortsiktig g jeld Poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad eksponert for valutarisiko. Indirekte kostnader Indirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk Tjenestepensjonsordning WWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning, og for ansatte etter 10.5.08 en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med pensjons-premien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser.

WWF-Norge 2010 side 69


Årsmelding 2010

note 2. Offentlige tilskudd

2010

2009

52 288

51 053

5 869

5 289

23 066

23 132

Miljøverndepartementet

3 032

2 402

Refusjon merverdiavgift

732

Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter

184

184

1 840

2 037

87 011

84 097

8 538

7 792

495

955

36

181

WWF Nederland

747

1 216

WWF UK

301

1 230

Andre WWF-organisasjoner

711

264

0

157

10 827

11 794

60

5 172

Nettbutikk

263

221

WWF Arctic Programmes andel av fellesadministrasjon

367

536

Annet

237

143

Sum

867

900

Norad EMIS-sekretariatet (Norad) Utenriksdepartementet

Andre offentlige bidrag Sum

note 3. Andre tilskudd

Næringslivet Fra legater, stiftelser, fond og lignende WWF International, royalties

Andre Sum

note 4. Innsamlede midler, gaver mv.

Arv

note 5. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller virksomhetens formål

WWF-Norge 2010 side 70


Årsmelding 2010

note 6. Artsinndeling

2010

2009

20 642

20 046

Direkte bidrag utenlandsaktiviteter

73 591

72 014

Direkte bidrag innenlandsaktiviteter

2 651

2 039

Reisekostnader

1 673

1 951

Kostnader lokaler

1 774

1 527

Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn

4 017

4 575

Andre driftskostnader

2 696

1 835

107 044

103 988

Lønns- og personalkostnader

Totale kostnader

note 7. Ytelser til ledende personer mv.:

Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse. Generalsekretær har hatt lønn på kr 576.547 og andre godtgjørelser kr 4.000. Generalsekretær deltar i WWF-Norges ordinære pensjonsordning. WWF-Norge har ingen forpliktelser til vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet.

note 8. Revisors honorar

Ordinær revisjon Prosjektrevisjon og særattestasjoner Rådgivning Sum

128 52 7 187

WWF-Norge 2010 side 71


Årsmelding 2010

note 9. Antall ansatte

Antall ansatte

31.12.2009

31.12.2010

Antall årsverk

34*)

40

34,7

Frivilliges arbeid i sekretariatet

1,8

Sum årsverk

36,5

*) Pr 31.12.09 var i tillegg 3 personer i fødselspermisjon og 1 personi langtidspermisjon. Alle 4 er pr 31.12.10 tilbake i arbeid

note 10. Kostnader til anskaffelse av midler

Medlemspleie og vervekostnader

4 386

Fundraising

2 416

Sum kostnader til anskaffelse av midler

6 803

note 11. Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet

Prosjekter i Norge Barentsprogrammet

3 933

Havmiljø, sjømat og oppdrett

2 074

Ren Kyst!

912

Naturmangfold, skog og rovdyr

1 976

Klima og energi

3 243

12 138

Programmer i utlandet Afrika

56 885

Øst-Europa

5 140

Asia

13 118

Klima og energi, utlandet

3 271

78 414

Miljøinformasjon Generelt, miljøinformasjon Norad informasjonsrammeavtale Policyarbeid Sum kostnader til formålet

WWF-Norge 2010 side 72

3 904 745 1 742 96 942

6 391


Årsmelding 2010

note 12. Administrasjonsprosent og formålsprosent

Administrasjonskostnader *) Kostnader til formålet Kostn til anskaffelse av midler Sum forbrukte midler

2010

2010

2009

2008

2007

2006

3 300

3,1 %

2,7 %

3,0 %

4,5 %

7,1 %

96 942

90,6 %

90,9 %

90,0 %

86,8 %

77,7 %

6 803

6,4 %

6,4 %

7,0 %

8,7 %

15,3 %

107 044

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

*) Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet, samt disse avdelingers andel av felleskostnader. Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktiviteten de tilhører. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet er så godt som mulig fordelt på en rimelig, pålitelig konsistent måte på de ulike aktivitene.

WWF-Norge 2010 side 73


Årsmelding 2010

note 13. Internasjonale programmer

Samarbeidsavtale med Norad, programkostnader Africa Rift Lakes Region Coastal East Africa Madagascar Miombo Woodlands

5 337 10 066 3 152 12 228

Namib-Karoo-Kaokoveld

4 838

Green Heart of Africa

2 095

China

2 902

Designing Financial Mechanisms for a Global Climate Treaty

719

Clean Energy

1 584

Andre mindre prosjekter

1 239

Faglig og adm støtte fra WWF-Norge

3 084

Sum forbrukte midler samarbeidsavtale Norad

47 244

Andre internasjonale programmer Environmental Movements in the South

5 847

Strengthening Civil Society, Tanzania

5 339

Greater Black Sea Basin

6 846

Central Asia

2 996

Mediterranean

5 515

Oil for Development, Uganda/Tanzania/Madagascar

3 660

Forest-based Carbon Initiative

968

Sum forbrukte midler øvrige progammer

31 170

Sum kostnader til formålet - programmer i utlandet

78 414

WWF-Norge 2010 side 74


Årsmelding 2010

note 14. Kontanter, bankinnskudd o.l

Bundne likvider

31.12.2010

31.12.2009

Skattetrekk

712

704

Husleiedepositum

830

816

9 656

18 195

11 198

19 715

356

356

Endring

31.12.2010

Prosjektmidler fra UD/Norad Sum bundne likvider

note 15. Legater

Testamentarisk gave fra Olaf og Dagny Jensvold, sperret bankkonto

note 16. Endring i formålskapital

01.01.2010 Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner

1 000

1 000

56

25

81

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

4 000

-1 000

3 000

Annen formålskapital

12 943

-165

12 778

17 999

-1 140

16 859

Sum formålskapital

WWF-Norge 2010 side 75


Årsmelding 2010

note 17. Pensjoner

Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. WWF-Norge har to pensjonsordninger; for personer ansatt etter 10. mai 2008 en innskuddsordning, mens de ansatte pr 10. mai 2008 valgte å bli stående i den allerede etablerte ytelsesordningen. Begge pensjonsordningene anses å oppfylle kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ytelsesordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak er avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på folketrygden. Ytelsesordningen omfatter 20 ansatte. Forpliktelsene er dekket gjennom forsikring i Storebrand. Årets premie for ytelsespensjonsordningen beløper seg til kr 1.051.903. Årets premie for innskuddsordningen beløper seg til kr 348.992. Pensjonskostnad

2010

2009

1 180

1 119

271

210

-269

-195

Administrasjonskostnader

56

44

Resultatførte estimatendringer og avvik

25

-

174

166

1 437

1 345

31.12.2010

31.12.2009

-5 660

-5 017

4 991

4 133

Periodisert arbeidsgiveravgift

-94

-125

Ikke resultatførte estimatendringer og avvik

481

964

-282

-45

Forventet avkastning på fondsmidler

5,40 %

5,70 %

Diskonteringsrente

4,60 %

5,40 %

Forventet lønnsregulering

4,00 %

4,50 %

Forventet G-regulering

3,75 %

4,25 %

Forventet pensjonsøkning

1,30 %

1,40 %

Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler

Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad

Opptjent pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler (markedsverdi)

Pensjonsforpliktelser

Økonomiske forutsetninger

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Beregningene følger Norsk Regnskapsstandard NRS 6.

WWF-Norge 2010 side 76


Ă…rsmelding 2010

WWF-Norge 2010 side 77


Ă…rsmelding 2010

WWF-Norge 2010 side 78


Š Donatella Vallebona / WWF-Canon

Natur og kultur, Namibia

Ă…rsmelding 2010

Sørafrikansk pelssel (Arctocephalus pusillus)

WWF-Norge 2010 side 79


WWF 2010

WWF ÅRSMELdING 2010

1961 WWF grunnlegges

+100 WWF finnes på fem kontinenter og i over 100 land

+ 5M WWF har over 5 millioner støttepillere

+5000 WWF har mer enn 5000 ansatte over hele verden

www.wwf.no

WWF-Norge, Postboks 6784 St Olavs plass, 0130 Oslo, tlf: 22 03 65 00, epost: wwf@wwf.no, www.wwf.no.

© wwf / canon

WWF-Norge, organisasjonsnr 952330071MVA og registrert i Norge med reg.nos. © 1989 pandasymbolet og ® “WWF” registrert varemerke av Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (World Wide Fund for Nature),

WWF.norge.no

Hvorfor vi er her WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer - og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.

WWF-Norge Annual Report 2010  

WWF-Norge Annual Report 2010

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you