Page 1

RØD UNGDOMS BLAD NR2 2013

Likelønn

SÅ MYE KOSTER DET Å VÆRE KVINNE I NORGE

Valgkamp

Rødt mot forskjellsNorge


nr.2 2013

2

Det handler om å velge side Mange politikere snakker om at det viktigste med valget er å bruke stemmeretten, og at det ikke betyr så mye hvilket parti du stemmer på, så lenge du deltar i demokratiet. De politikerne kan du egentlig drite i å høre på. Politikk handler om å velge side. De samme politikerne prøver gjerne å dekke over at det er noen som taper med deres politikk. FrP sier de er et parti for folk flest, men de vil gi milliarder i skattelette til de som har mest fra før. Da blir det mindre igjen til resten av oss. Høyre sier de er et parti for arbeidsfolk, men de vil gjøre det enklere for sjefene våre å utnytte oss på jobb. De har valgt side med eliten. Resultatet av en borgerlig regjering vil bli dårligere skoler og sykehus, kjipere forhold på jobben og mer luksus for de superrike. Med Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringa får du et alternativ som sliter med å bestemme seg. På den ene siden fører de en del politikk som er bra for vanlige folk. De har gjort det enklere å få barnehageplass og stoppet den forrige blå regjeringas angrep på arbeidsmiljøloven. Samtidig så er Arbeiderpartiet det partiet som har privatisert mest, kriga mest og delt ut flest nye leteområder til oljeindustrien. Resultatet er at alle taper litt. Men de superrike kan fortsatt juble hele veien til banken, uansett hvilket regjeringsalternativ som vinner. Det eneste partiet de virkelig frykter, er Rødt. Før Stortingsvalget i 2005 hadde Rødts forløper RV to mandater på en meningsmåling en mandags morgen. Dette førte til at millionæren Jan Haudemann-Andersen i panikk prøvde å selge aksjer for over 200 millioner, i frykt for at RV skulle havne på vippen. Hvorfor gjorde han det?

Fordi Rødt har valgt side med vanlige folk. Vi mener det er mye viktigere å bruke de ressursene vi har på å bygge gode felles løsninger for alle, og ikke kaste dem vekk på luksusfester, gigantboliger og private svømmebasseng for et lite priviligert mindretall. I dag fører Stortinget en omvendt Robin Hood-politikk, der de rike gjemmer pengene sine i skatteparadiser, flytter produksjonen til utlandet og ender opp med å betale 0-1% i skatt. Det er på tide å snu denne. Rødt vil, som Robin Hood, ta penger fra de rike og gi til resten. Med milliardærskatt på 100% av all inntekt over 1,5 millioner, formueskatt og skatt på aksjespekulasjon vil vi ha mye mer ressurser vi kan styre i fellesskap. Da kan vi blant annet få flere lærere inn i skolen, gratis kollektivtransport i de store byene og bedre og billigere boliger for folk flest. Så langt i år er Rødt jevnt over inne med et mandat på meningsmålingene. Enn så lenge er det rolig på Oslo Børs, men vi får følge med når Bjørnar Moxnes kommer inn på Stortinget 9. september. Årets valg handler altså ikke om å bruke stemmeretten. Det handler om å velge side. Stemmer du på Robin Hood eller vil du fortsatt ta fra vanlige folk med Prins Johan og Sheriffen fra Nottingham?

Redaktør Ole Mjelstad

Redaksjonen

Anja Rolland Jenny Dahl Bakken Marte Teigen Nora Warholm Rebekah Gjelstad

Layout

Marte Teigen

Forsidefoto Ole Mjelstad

Utgitt av

Rødts ungdomsorganisasjon Osterhausgt. 27. 0183 Oslo 22 98 90 70 ru@sosialisme.no www.sosialisme.no

Følg oss

facebook.com/rebell.no rebell.origo.no


nr.2 2013

3

Reportasje

Leksefri i lofoten

Intervju

16

12

Rød Ungdom 50 år

Intervju

Rødt mot forskjells-Norge

Fakta

Så mye koster det å 8 være kvinne i norge

18

10 ting som ikke skjer uten rødt på tinget


nr.2 2013

4

Langt borte fra storbyens kjas og mas, helsefarlig svevestøv og «Osloprøvene» finner man Digermulen skole, midt i det som av veldig mange blir hevda å være verdens vakreste sted - Lofoten. Tekst: Truls Dydland Foto: James Stringer / CC

Rebell er på skolebesøk på Digermulen skole, en av få skoler som driver leksefritt i Norge. De kuttet leksene i 2000, og det har vært utelukkende positivt, i følge rektor Gunnar Aarstein. – Det første vi merket var hvor mye bedre tid vi hadde til å presentere og gå gjennom nytt stoff for elevene, fremfor å kontrollere om elevene hadde gjort lekser. forteller Aarstein når Rebell spør om hva som har skjedd på Digermulen etter at leksefri skole ble innført. Både rektor Aarstein og elevene på skolen er enige om at tilliten mellom elever og lærere har økt etter at leksene forsvant. Noe av grunnen, tror Aarstein, er at lærerne ikke lenger «tar» de som ikke gjør lekser, men heller bruker timene på undervisning.

Faglig bra

Mye av kritikken mot leksefrie skoler går ut på at elever er nødt til å jobbe selvstendig for å forberede seg på videregående og studier, men det er et argument Aarstein ikke kjøper.

– Karakterene har økt for alle, og aller mest for de som i utgangspunktet gjorde det dårligst. Eksamenskarakterene ligger hvert år over, eller likt, med landsgjennomsnittet og hele 90 % av våre elever fullfører videregående skole, mot 70 % i resten av Nordland. I resten av landet er det kun 66 % som fullfører videregående i løpet av normal tid. På Digermulen gjør de det altså like bra, eller bedre, enn snittet på eksamen, de har en ekstremt høy grad av elever som

Karakterene har økt for alle, og aller mest for de som i utgangspunktet gjorde det dårligst fullfører VGS og høy tillit mellom lærere og elever. Og alt dette uten lekser. Etter tre skoletimer er det på tide med lunsj, og Rebells utsendte drar,

for første gang siden barneskolen, frem en skive med svett, glinsende ost. Jeg får sitte sammen med elevene fra 1. - 5. klasse og lurer på hva de syns om leksefri skole. – Det er veldig fint, for da gjør vi leksene på skolen, så kan vi leke når vi kommer hjem, kommer det kjapt. Resten av gjengen nikker. Spesielt begeistra er de som har gått på skole med lekser tidligere. – Det er mye kjekkere her. Etter lunsj er det frikvarter, men som det blir påpekt av de yngste elevene varer det egentlig mer enn et 15 minutter. Rebell blir invitert til å spille slåball med elevene, mens rektor Aarstein er dommer. Trivselen virker å være høy.

Digermulen-modellen

Digermulen har gjennom flere år med leksefri skole utviklet en modell som har vist seg å virke veldig godt. Den har dannet grunnlaget for Rødts forslag om leksefrie skoler i byer som Bergen og Stavanger. Hver mandag får elevene utdelt en ukeplan med oversikt over hva de skal lære, hvilke oppgaver som skal


nr.2 2013

5

Liv Holm Heide Leder i Elevorganisasjonen

Å gjøre yrkesfag sexy

være gjort og hva som skal leses. Denne planen jobber de med i alle skoletimene, i tillegg til fritimer på på skolen hvor elevene kan jobbe med det de ikke fikk gjort i timen. Ved endt skoledag på torsdag skal samtlige elever være gjennom planen, hvis ikke blir det hjemmeoppgaver. På denne måten lærer elevene konsekvenser for sine prioriteringer. De vet at om de ikke jobber godt og effektivt på skolen så blir det hjemmearbeid, eller «lekser». Og ingen av elevene på Digermulen er noe særlig glad i lekser.

Støtte i lokalmiljøet

Rebell får også treffe de andre lærerne på skolen. Flere av dem kommer fra andre skoler, og var i starten veldig skeptisk til ideen om leksefri skole, men har snudd etter å ha jobbet på Digermulen. Det samme gjelder foreldrene. Rebell får møte FAU-representanten på Digermulen skole som kan fortelle at hun er veldig fornøyd med tilbudet som blir gitt på skolen, og opplever at barna får et bedre faglig tilbud uten lekser.

Den samme støtten får Digermulen og rektor Gunnar Aarstein fra foreldre som kommer for å hente barna sine på skolen. Det er nemlig ikke sånn at barna bare kan gå hjem, ofte reiser de flere kilometer for å komme til og fra skolen. Aarstein slår gjerne av en prat med noen av foreldrene som kommer for å hente barna, og Rebell er interessert i å høre mer om leksefri skole. Hvis det fungerer så bra, hvorfor er det så få skoler som har innført det? Gammel vane er vond å vende, svarer Aarstein. – Skoleverket har en lang og sterk tradisjon for lekser. Idag har vi til dels stukket hull på myten om at lekser gjør barna bedre på skolen, men da prøver noen å si at leksehjelp er løsningen. Det har vi prøvd på Digermulen, og det fungerte ikke. slår Aarstein fast før han fortsetter. – Rød Ungdom har en viktig oppgave i å få skoleverket til å forstå at lekser ikke virker. Lekser skaper skoletapere, folk som dropper ut av videregående, uro og kjedelige timer for de skoleflinke, avslutter Aarstein.

I mars i år arrangerte Elevorganisasjonen Elevtinget, som er vårt landsmøte. Der deltok 281 elevrådsledere fra hele landet. Av de som var deltakere kan man regne med at flesteparten gikk på en helt ordinær studieforberedende linje. Likevel valgte Elevtinget å bruke en av tre politiske prioriteringer på yrkesfag. Dette viser at yrkesfag er viktig for elevene. Men når skal det bli viktig for de voksne? Politikere snakker ofte om å heve statusen til yrkesfag. Yrkesfagelever blir nedprioritert både økonomisk og faglig. Det er generelt dårlige standard på utstyrsparker i hele landet. Mange yrkesfagelever opplever å måtte kjøpe sitt eget utstyr, enten det er gjennom utstyrsstipend eller fra egen lomme. I gjennomsnitt må de betale 1324 kr i løpet av to år. Dette er i tillegg til det de må betale ved hjelp av utstyrsstipendet. Da har man ikke regnet med kostnader man møter på når man er lærling, som også er en del av den videregående opplæringen. Hvis vi skal heve statusen til yrkesfag må vi begynne et sted som kan gi ringvirkninger. At utstyret på yrkesfag generelt er mye dårligere enn utstyret på studieforberedende linjer gjør ingen godt. Hvis vi derimot hever kvaliteten på utstyret og verkstedene sender vi et signal. Vi sender et signal om at snekkere og sykepleiere er like mye verdt for oss som siviløkonomer og professorer. Elevene er allerede klar på dette. Når skal de voksne følge etter?


nr.2 2013

6

Like

muligheter?

I dagens skole ser vi er klart skille mellom elever. Et skille som skylles mer enn at noen er flinke i matte og noen er flinke gym. Dagens skole reproduserer de klasseskillene som allerede finnes i samfunnet, gjennom å bare være tilpasset en spesifikk elev, nemlig den som kommer fra et hjem med høyt utdannede foreldre. Dette problemet er rotfestet i undervisningen, læreplanen og lekseordningen. Rebell har tatt en titt på hvordan skolen reproduserer sosiale skiller.

Karaktersnitt Foreldrene dines utdanningsnivå har mye å si for hvilke karakter du får. Dette viser tall fra Statistisk sentrabyrå. Undersøkelsen viser at barn av

foreldre med høyere utdanning får over en hel karakter bedre i gjennomsnitt enn de som som har foreldre uten høyere utdanning.

Snittkarakter for elever med

Snittkarakter

for elever

høyt utdannede

med foreldre uten høyere

4,5

3,3

foreldre:

udanning:

Foreldre og lekser Det er med andre ord ikke slik at alle stiller med like forutsetninger på skolen. Dette skillet forsterkes også gjennom at elever tar deler av

33 % av alle

foreldre føler at de ikke klarer å hjelpe barnet sitt med

leksene

skolearbeidet med seg hjem. Ikke overraskende føler da en stor del av foreldrene at de kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene.


nr.2 2013

Hvor mange bøker har du hjemme? undersøkelse utført blant elever på videregående skole viser dette. På grafen under kan du se at prestasjonen i matematikk øker i takt med størrelsen på bokhyllene hjemme.

Prestasjon i matematikk

Din oppvekst og dine foreldre har mye å si for hvor bra du gjør det skolen. Det har faktisk så mye å si at man kan måle din prestasjon utifra hvor mange bøker dere har i hyllene hjemme. En

0 - 10 bøker

11 - 25 bøker

101 - 200 bøker

flere enn 200 bøker

godt de gjør det på skolen. Dermed kan vi se at lekser har liten effekt for læring.

Prestasjon i matematikk

Den samme undersøkelsen viser også at det er lite sammenheng mellom hvor mye tid elever bruker på lekser og hvor

26 - 100 bøker

Ingen tid

mindre enn 1 time

1-2 timer

2-4 timer

4 eller flere timer

7


nr.2 2013

8

Lønnsgapet Runa Fjellanger

Feministisk ansvarlig i Rød Ungdom

Likelønn I dag tjener kvinner i gjennomsnitt 86 % av det menn gjør. Det er store lønnsforskjeller mellom tradisjonelle kvinne- og mannsyrker, selv om de har like lang utdanning. Dette stammer fra den tiden kvinners lønn var en ekstrainntekt til familien, og man hadde én lønn for menn og én lønn for kvinner. I dag er alle enige om at kvinner ikke skal være avhengige av en mann. Men alle er ikke villig til å gi dem lønna de trenger for å få det til. Det betyr at de damene som tar noen av de tyngste løftene for vår felles velferd ikke får den lønna de fortjener. Dette er de damene som passer på ungene i barnehagen, de som tar vare på folk som er syke og som sørger for at bestemor har det bra på aldershjemmet. Lønnsgapet kommer av at arbeidet kvinner gjør blir verdsatt lavere enn arbeidet menn gjør, og forsterkes av at kvinner i større grad jobber deltid enn menn. Likelønn betyr at både kvinner og menn skal få lønn etter hvor krevende arbeid de gjør og hvor mye utdanning de har, ikke etter kjønn. Likestillingsloven § 5 er tydelig på dette. Her defineres likelønn som lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Retten til likelønn skal gjelde uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller om lønna reguleres i ulike tariffavtaler. Dessverre har vi ikke reell likelønn i Norge, og derfor vil Rødt ha en likelønnspott på 3 milliarder kroner som skal gå til lavtlønte kvinneyrker i lønnsoppgjøret. Likelønn handler om at alle skal ha en jobb å leve med og en lønn å leve av. Likelønn handler om at de damene som holder hjulene på velferdsamfunnet gående skal få den lønna de fortjener. Likelønn handler om at morra di fortjener likelønn.

- Så mykje koster det å vere kvinne i Noreg I snitt tener menn 72.000 kroner meir enn kvinner årleg i Noreg. Rebell har rekna ut kor mykje penger ein tapar årleg på å vere kvinne i Noreg i dag.

For 72.000 kroner kan ein kjøpe 14 iPhone 5 2400 bussbilletter

720 Kinobilletter

+701

+2369


nr.2 2013

9

61 Ă…rsabonnementer pĂĽ Spotify

1309 Utepils

+1257 7 Sydenturer 27 Festivalpass til Hovefestivalen


nr.2 2013

10

Uønsket

arbeidskraft

Hvert år kommer det rundt 10.000 asylsøkere til Norge. Hvis alle disse hadde søkt om å få jobbe, ville bare rundt 1500 fått lov. På norske asylmottak bor det ingeniører og leger, renholdere og sjåfører, tolker, lærere, rørleggere, sykepleiere, bakere og servitører. De får ikke lov til å bruke kompetansen sin i Norge. En av dem som kjemper for asylsøkeres rett til arbeid og verdighet, heter Babak Majed. Han er iransk kurder og kom til Norge for ti år siden på flukt fra de iranske myndighetene. I Iran blir kurdere som kjemper for selvstyre og politiske rettigheter arrestert, torturert eller til og med drept. – Da jeg flyktet, var jeg redd. Jeg stolte ikke på politi og myndigheter. Derfor ba jeg ikke om asyl med en gang da jeg kom til Norge. Siden passet jeg hadde ikke var iransk ble jeg satt i fengsel, sier Majed.

Mistet arbeidstillatelsen

Majed bodde på flere forskjellige asylmottak de neste årene. Han jobba om sommerne, på et hotell i Flåm og et bakeri i Vestby. – I 2006 kom det endelige avslaget. Da ble jeg fratatt skattekort og arbeidstillatelse, sier Majed. Selv om han klaget på vedtaket fikk han ikke jobbe mens klagen ble behandlet. Han hadde gitt uriktige opplysninger ved ankomst og skulle derfor kastes ut var svaret. Det hjalp ikke at han hadde framskaffet identitetspapirer senere. Nå har han bodd i Norge i sju år uten arbeidstillatelse.

Babak Majed (32) er en av mange papirløse i Norge som nektes å jobbe. Selv om alle tjener på asylsøkeres mulighet til å jobbe, vil ikke politikerne snu. Tekst: Jenny Dahl Bakken Foto: Runa Fjellanger

– Jeg kjenner tre leger og en dyrlege fra Iran som har bodd her lenge uten å ha arbeistillatelse. Norge trenger jo leger! I stedet sitter de på mottaket. De blir deprimerte av det, får psykiske problemer.

Strammet inn

Majed jobbet fram til han fikk avslag. I dag er også det uvanlig. I 2008 vedtok politikerne på Stortinget å stramme inn reglene for arbeidstillatelse til asylsøkere. Før innstrammingen fikk 4 av 10 asylsøkere lov til å arbeide.


nr.2 2013

11

Etter innstrammingen får bare 1 av 10 for asylsøkerne nå som det er blitt – Med retorikken vi ser nå tror jeg ikke politikerne snur. Når Per Sandarbeidstillatelse. Der man før måtte vanskelig å få arbeidstillatelse. berg drar ned til Hellas for å se på om sannsynliggjøre identiteten sin, for eksempel ved bruk av førerkort, vit- – Alternativene for de som ikke har grensekontrollen der er for dårlig så a rb eid s t i l latel se mange flyktninger slipper gjennom... ner, skolepapirer, familiefotografier Det er feil at er ikke så mange. det er skammelig. Den rødgrønne og lignende som Enten kan de bli regjeringa sier de fører en «streng, det kommer værende på mot- men rettferdig» politikk. I realiteten underbygget at man var den man flere hvis asyl- taket, da får de er den urettferdig. Det er en umensa man var, må 1800 kroner neskelig behandling av asylsøkere, søkere får lov til å rundt man nå dokumeni måneden. De kan sier Majed som flere ganger har sultjobbe. Folk kom- også bo hos venner, estreiket mot Norges asylpolitikk. tere den med IDpapirer. Utlendmer ikke av økono- ta på seg små- Han sier det viktigste er å fortsette å ingsmyndighetene jobber for dem, prate og diskutere med folk – for å få miske grunner, de leve på hjelp fra dem til å skjønne hvorfor vi trenger godkjenner bare pass som ID. Komandre. Eller så kan en mer menneskelig asylpolitikk. flykter fra krig mer du fra et land de jobbe svart. Det og forfølgelse. uten fungerende er ikke bra, men for – Det skal mye til for å forandre en myndigheter til å mange er det helt lov. Det er mange tanker som må forandres. Flere organisasjoner må skrive ut pass, som Somalia, eller har nødvendig å ha en jobb, sier Majed. samarbeide, alle med forskjellige rolldu ødelagt passet ditt på veien i frykt er. De som vil endre samfunnet må for forfølgelse fra hjemlandet, eller Mange tanker å forandre hvis det er mistet eller stjålet, har du Selv har Majed blant annet vært ha et åpent sinn og være villig til samaltså ingen mulighet til å jobbe i dag. med å starte opp Asylmarsj, og flere arbeid og diskusjon. Det gjelder uavhengig av språkfer- interesseorganisasjoner for kurddigheter, utdanning og yrkeserfaring. ere og asylsøkere i Norge. Selv om Rødt og Rød Ungdom krever at asylasylsøkere i arbeid er noe alle tjener søkere skal få arbeidstillatelse fra dag Ingen funksjon på – asylsøkere får en inntekt og en én, og at det samme skal gjelde papirInnstrammingen skulle «opp- verdighet, samfunnet får penger i løse og ureturnerbare asylsøkere med muntre» asylsøkere til å dokumentere statskassa og får brukt kompetansen avslag. identiteten sin, men den har ikke hatt asylsøkerne sitter på – tror han det er noen funksjon. En rapport utarbeidet vanskelig å få politikerne til å snu. av NTNU for UDI konkluderer med at det faktisk er færre som dokumenterer ID etter at kravet ble innført. Rapportens konklusjon er entydig: «Med tanke på den lave måloppnåelsen er det mye som tilsier at ordningen bør • Papirløse er folk som har fått avslag på asylsøknaden modifiseres, legitimeres på en ansin, men som av ulike grunner blir i Norge. Mange nen måte, eller til og med avskaffes.» I tillegg har den skotske forskeren av dem er ureturnerbare og kan ikke sendes tilbake Heaven Crawley funnet ut at ifølge norsk lov, fordi områdene de er fra er for farlige. innstramminger i retten til å arbeide Statistisk Sentralbyrå anslår at det er 18 000 papirhar lite å si for hvilket land asylsøkere løse i Norge. velger å komme til.

Fakta om papirløse

Krig, ikke økonomi

Babak Majed er enig i hennes konklusjon. – Det er feil at det kommer flere hvis asylsøkere får lov til å jobbe. Folk kommer ikke av økonomiske grunner, de flykter fra krig og forfølgelse. Han legger til at det er få alternativer

• I 90 % av sakene blir asylsøkerne identifisert, som regel med hjelp fra asylsøkeren selv. • I 2008 fikk 92 % av alle asylsøkere som søkte om det innvilget arbeidstillatelse. Grunnet innstramming i tolking av regelverket fikk bare 42 % arbeidstillatelse i 2009, året etter innstrammingen. • Statistisk Sentralbyrås nye årlige undersøkelse av holdninger til innvandrere viste at ni av ti mener at innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn.


nr.2 2013

12

Rød Ungdom fyller 50 år i år og skal feire med 50-årsfest i høst og bokutgivelse neste år. Rebell har snakket med journalist Pål Hellesnes, som skal skrive boka om Rød Ungdoms historie.

Journalist og forfatter Pål Hellesnes


Pål Hellesnes jobber til vanlig som journalist i Klassekampen, men har for tiden permisjon for å jobbe med et bokprosjekt om Rød Ungdoms historie. Hellesnes er utdanna historiker og var selv med i Rød Ungdom i mange år. Som tidligere RUer kjenner han organisasjonen innenfra, og gjennom arbeidet som journalist kjenner han den utenfra. Dermed kan han sette Rød Ungdom i et større perspektiv. Hellesnes har fått frie tøyler i arbeidet med boka, og står fritt til å fortelle også kritiske ting om bevegelsen. – Det hadde ikke vært aktuelt for meg å ta denne jobben hvis jeg måtte lage en offisielt godkjent partihistorie. Jeg må få skrive det som faktisk kommer fram i kildene, sier Hellesnes. Du har jo selv vært medlem av Rød Ungdom. Hva husker du best fra din egen tid? – Når jeg ser tilbake på min tid i Rød Ungdom, husker jeg det som ei veldig fin tid. Det at jeg var med så lenge var fordi jeg opplevde det som meningsfullt og spennende å drive med. Vi gjorde veldig mye, og mye av det vi gjorde, var ting jeg brant for. Jeg følte jeg var med på å påvirke verden til en viss grad. – Noe av det morsomste var at vi fikk til store ting i samarbeid med andre. RU var initiativtaker til ulike typer aksjoner og demonstrasjoner som nådde langt bredere enn bare oss selv. Da jeg var aktiv deltok vi for eksempel i EU- kampen, der vi spilte en langt større rolle enn det medlemstallet vårt skulle tilsi. Hellesnes var aktiv på 90- tallet og

Journalist og forfatter Pål Hellesnes

starten av 00- tallet. På denne tida var feminismen også høyt på Rød Ungdoms agenda. – Vi rev ned Hennes & Mauritzplakater i en imponerende stor skala – jeg tror det kostet dem mye penger, humrer Hellesnes. Han trekker paralleller til dagens Merk retusjert reklame- kampanje. – Jeg syns det er en veldig kul aksjon, og som i likhet med aksjonene på 90- tallet har et politisk nedslagsfelt som vekker entusiasme langt utenfor egen organisasjon, fordi man tar tak i problemer mange bryr seg om. – Vi var også veldig aktive i mobiliseringa mot krigene først i Afghanistan og så i Irak. På den ene sida var det jo grufullt, for vi fikk jo ikke stansa krigene, selv om vi fikk hindra at Norge ble aktivt med i Irak. På den andre siden var det positive at så mange ble med og det var et veldig stort engasjement blant ungdom mot krigen. Det er veldig fint å se tilbake på. I boka som kommer ut er det ikke Hellesnes’ egne minner det handler om. Forløperen til Rød Ungdom ble stifta i 1963 som Sosialistisk Ungdomsforbund. I 1973 bytta organisasjonen navn til Rød Ungdom. Gjennom årene som har gått har Rød Ungdom utvikla seg mye. – Når jeg jobber med historia finner jeg mye som er artig med dagens briller. For eksempel den tidlige historien, om da forløperen til RU, Sosialistisk Ungdomsforbund, ble stifta. Og hele 70- tallet er jo veldig eksotisk på mange måter, fordi en del av det man jobba med og sto for er så fremmed for oss i dag. Det var en helt annen tid på mange måter, ikke bare i vår bevegelse, men også samfunnet for øvrig. Norsk venstreside på 1980- tallet er det tidligere skrevet lite om, så her vil det kanskje komme fram nye, spennende historier. Boka vil omhandle hele Rød Ungdoms historie og er planlagt utgitt på Manifest Forlag neste år.

nr.2 2013

13

50-ÅRS-

FEST

Vi skal gi Rød Ungdom den heder og ære vi fortjener sier Seher Aydar, leder i Rød Ungdom. 1.- 3. november er det klart for 50-årsfest, og du er invitert!

Seher Aydar er ikke bare leder i Rød Ungdom, men også festansvarlig i jubileumsåret. Hun lover den største Rød Ungdom- konferansen på mange år og en stor fest der alle Rød Ungdoms venner er invitert. – Når jeg ser tilbake på Rød Ungdoms historie blir jeg stolt, og vi har masse vi skal feire i løpet av helga. Vi inviterer alle til en konferanse i Oslo, der vi skal lære mer om hva RU har gjort tidligere, men samtidig se framover på hva RU skal bety i framtida. På lørdagen inviterer vi til en stor fest, ikke bare for de som er på konferansen, men for alle våre venner, medlemmer og andre som vil være med å feire Rød Ungdom.  – Rød Ungdom har gjennom årene blitt bygd med en stor innsats fra våre aktivister. Takket være dem har RU fått til mye og RU har fått stor betydning. Gjennom bøllekurs har vi lært mange tusen jenter om selvtillit, kjønnsroller og å kaste seg frampå. RU var de første som anerkjente Palestina og vi har stått i spissen for gratis skolebøker i Norge. Rød Ungdom har alltid stått fremst i kampen for rettferdighet, solidaritet og felleskap. Det skal feires. Til konferansen kommer det folk både fra innlandet og utlandet. Programmet røpes ikke enda, men følg med på www.rødungdom.no for oppdateringer og påmelding.


nr.2 2013

14

Rebells

Seher Aydar

Leder i Rød Ungdom

Rikingsafari Foto: Einar Aslaksen.

Se her! Debatten handler om det meste: innvandring, integrering, ytringsfrihet, terrorisme, likestilling, klesplagg, kriminalitet og religion. Dette gjør at viktigere debatter, som de stadig økende klasseskillene, blir stående i skyggen. I skyggen av innvandringsdebatten øker klasseskillene. De økonomiske forskjellene har økt jevnt de siste 20 årene. Arbeidernes andel av inntektene krymper stadig, mens eierne sitter igjen med mer. 100.000 barn vokser opp i fattige familier, samtidig som det er en eksplosiv økning i lederlønningene. Forskjellen mellom den rikeste ene prosenten og resten av oss har ikke vært så store siden 1930-tallet. Klasseproblemer blir ofte framstilt som integreringsproblemer. «Innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på de fleste prøvene.» var oppsummeringa etter en SSB undersøkelse. Det stemmer forsåvidt, men hva om vi ser på klassebakgrunnen? Det viser seg at ferdigheter fordeles nesten like skjevt mellom barn med lavtutdannede foreldre og barn med høytutdannede foreldre. Vi vet at elever med foreldre uten høyere utdanning går ut av skolen med en karakter lavere i snitt enn elever der foreldrene har utdanning fra høyskole eller universitet. Det som betyr noe er ikke først og fremst om du har innvandrerbakgrunn eller ikke, men hvor lenge foreldra dine har gått på skolen. Vi har en skole som arbeiderbarna taper på. De største utfordringene vi har for et flerkulturelt samfunn i dag er ikke integreringsproblemer, men klasseproblemer. For å sikre integrering er det mest effektive å tilrettelegge for at alle får like muligheter til å delta i samfunnet. Å styrke velferdsstaten betyr i praksis å styrke integreringen. Når alt kommer til alt så vil de fleste av oss det samme: Vi trenger alle et sted å bo, et verdig liv, en lønn å leve av og et arbeidsliv å leve med. Politikere som ikke ser dette har ikke skjønt mye.

Politikk handler om å velge side. Det handler om å velge mellom et samfunn der de superrike velter seg i luksus eller et samfunn der alle får det de trenger. Rebell tar deg med på en rikingsafari som viser hva de superrike kaster bort penger på, penger som kunne blitt brukt mer fornuftig dersom vi bestemte over dem i fellesskap.

John Fredriksen Formue: 69,7 milliarder Hvordan? Har slått seg opp stort som skipsreder, og er regnet som en av verdens største tankredere. Pengene har han tjent ved at de som jobber for han frakter gods verden rundt. Fredriksen er skatteflyktning, og har flyttet til Kypros for å slippe å betale skatt til Norge. Hva kunne vi brukt pengene på? Ca 170 km med lyntog mellom Oslo - Bergen, eller en rundt en fjerdedel av strekningen.

luksusbolig Fredriksens i Lon don

Olav Thon Formue: 9,6 milliarder Hvordan? Slo seg opp gjennom pelsoppdrett og kjøp og salg av eiendommer. Eier i dag 47 hoteller. Det betyr at hans enorme formue er skapt av de som vasker hotellrommene, lager maten og betjener hotellene. Hva kunne vi brukt pengene på? Ca 20 300 sykepleiere innenfor offentlig helse.

En av Thons 47 hoteller

Johan Henrik Andresen Formue: 11,1 milliarder Hvordan? Arvet mye penger som familien hadde samlet opp gjennom tobakksalg. Er en av Norges største industri- og finansmenn. Tjener penger gjennom et av Norges største privateide selskaper, Ferd, som driver med investering i industri. Over 13 000 ansatte jobber for å skape Andresens formue. Hva kunne vi brukt pengene på? Ca 29 000 grunnskolelærere.


nr.2 2013

Hva skal vi

15

leve av etter olja? I diskusjonen om hvor vi skal bore etter olje og hvor vi skal la være, er det lett å glemme at vi trenger noe å leve av etter at oljeeventyret er ute. Rødt har i sin plan for en fornybar framtid et forslag om hvordan vi kan få 55.000 nye grønne arbeidsplasser. Her ser du hvordan:

Silje Lundberg Leder i Natur & Ungdom

Skjebnevalg Høstens stortingsvalg blir et skjebnevalg for Lofoten, Vesterålen og Senja. I disse fantastiske områdene, som er unik i verdenssammenheng, vil Ap, Høyre og FrP sende leteriggene sine. Når vi allerede har funnet for mye - hvorfor skal vi lete etter mer? Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et veivalg for nasjonen vår. Det handler om hvilke næringer det er som skal få forrang. Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er kontinentalsokkelen så smal at det ikke er plass til både oljeindustrien og fiskerinæringa. Ordet sameksistens gjør seg nok godt i politiske dokumenter, men er vanskelig å la seg gjennomfør i praksis. På samme måte er det et veiskille for klimapolitikken vår. Aldri før har norsk oljeindustri hatt så store havområder å boltre seg på, og aldri før har de fått så mange nye tillatelser til å lete etter mer, som de siste årene. Samtidig forteller klimaforskerne oss at store deler av de fossile ressursene i verden må bli liggende. Dersom ikke Norge, verdens rikeste land, har råd til å la noe av olja og gassen sin bli liggende - hvem har det da? Og dersom det ikke er de mest sårbare og unike områdene vi skal bevare - hvilke områder er det da? Vi har alltid hatt et flertall på Storinget som har ønsket en åpning av områdene - selv om flertallet i befolkningen er mot. Likevel har vi allerede vunnet denne kampen fire ganger. Det skal vi fortsette med. Ved hjelp av massemobilisering i folket, og ved å fortelle forurensningstrioen fra Ap, Høyre og FrP at Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldri. Vi kommer aldri til å tillate det. Det er på tide å brette opp erma nok en gang. Vi har et havområde vi må berge.


nr.2 2013

16

Rødt mot forskjells-Norge Etter valget får vi etter all sannsynlighet et nytt venstreparti på Stortinget. Det trengs, uansett hva slags regjering vi får. Kampen mot forskjells-Norge er Rødts aller viktigste sak, forsikrer Rødt-leder og førstekandidat Bjørnar Moxnes. Tekst: Brage Aronsen Foto: Einar Aslaksen

Bjørnar Moxnes er 31 år og har vokst opp på Nordstrand i Oslo. Siden 2012 har han vært leder i Rødt. Siden 2007 har han representert Rødt i Oslo bystyre, der han sitter som Rødts gruppeleder. Nå vil han på Stortinget for å ta et oppgjør med forskjells-Norge. Hva legger egentlig Rødt i begrepet forskjells-Norge? – Forskjells-Norge er den retninga landet vårt går i. Før løfta vi i flokk, det var dugnadsånden som gjaldt. De sterkeste ryggene skulle bære tyngst for at alle skulle få leve frie og gode liv. Så kom nyliberalistene, konsulentselskapene og finanstoppene. Nå er det forskjells-Norge som gjelder. Forretningsadvokater tjener 20 ganger mer enn sykepleiere, selv om de gjør en mindre viktig jobb. Pensjonene blir dårligere, selv om Norge blir rikere. Dette er forskjells-Norge. – Mer makt samles hos de superrike, som får påvirke Norge til sin egen fordel. Dette gjør at klasseskillene mellom de rikeste og folk flest blir større. Det sier Rødt nei til. Vi vil stoppe klassesamfunnets comeback. – Vi vet at store økonomiske forskjeller er skadelig for hele samfunnet, og særlig for dem som har minst. Årevis med forskning viser klare sammenhenger mellom økonomiske forskjeller og sosiale problemer. Større forskjeller henger sammen med høyere spedbarnsdødelighet, lavere

levealder og mer kriminalitet. Jo likere innbyggerne i et land står økonomisk, desto bedre har alle det. Fellesskap fungerer, rett og slett. Derfor er det så viktig å snu dagens utvikling. Hva slags tiltak vil Rødt gjennomføre for å komme ulikhet og maktkonsentrasjon hos de rikeste til livs? – Det er mange! De tre viktigste er et ryddig arbeidsliv, mer rettferdig pensjon og mindre makt til boligspekulanter. For arbeidsfolk vil vi lovfeste retten til hele stillinger. Ufrivillig deltid er det samme som å tvinge folk til å leve på for lav lønn. I tillegg ønsker vi en likelønnspott øremerket lavtlønte kvinner i offentlig sektor. – Så må vi få gjort noe med pensjonssystemet. Rødt vil stoppe de planlagte kuttene i minstepensjonene. Vi går inn for en endring som sikrer rett til tidligpensjon i sliteryrker, og garanterer 2/3 av lønn i pensjon. Her har vi invitert de andre rødgrønne partiene med på å rette opp i urettferdigheten. Hittil har Arbeiderpartiet avvist oss, men døra står forsatt åpen hvis de ombestemmer seg. – En ny boligpolitikk er også en måte å bekjempe forskjeller på. Det viktigste er å få bygget flere lavprisboliger. Snart har ikke vanlige folk råd til å kjøpe bolig i byene, fordi markedet presser prisene opp. Derfor vil Rødt opprette et nytt boligtilbud for kjøp og salg utenfor markedet.


nr.2 2013

Hvis du må ha mer enn 1,5 millioner for å gjøre jobben din skikkelig, er det ikke skattesystemet det er noe galt med. Da er det snarere arbeidsmoralen som er problemet.

17

romantiske Revolusjonære Romaner

Aslak Sira Myhre har vært leder for Foreningen !les og Rød Valgallianse. Nå er han daglig leder for Litteraturhuset.

Boligene skal være prisregulerte og en 50 kvm leilighet skal koste ca 1,2 millioner kroner. – Vi går også til valg på utbyttestopp på kommunale boliger, så leietakerne kan få lavere husleie. Det gir ingen mening at kommunen skal tjene penger på boutgiftene til vanskeligstilte. I tillegg ønsker vi hardere beskatning av boligspekulanter. Boliger man selv ikke bor i må belastes med høyere formueskatt.

har fått over 15.000 flere fattige barn. Den eneste måten å motvirke dette på er gjennom høyere skatter for de rikeste. Du er ikke så glad i rikinger? – Jeg liker ikke urettferdighet. Jeg har ikke så mye til overs for folk som blir rike av andres slit og som ikke vil bidra til fellesskapet. Verken Olav Thon eller Petter Stordalen har blitt rike på egenhånd. Formuen er bygget opp på svetten til tusenvis av stuepiker som har jobba minst like hardt som de har. Det er ingen rettferdighet i at en superrik tjener like mye på ett år som fem gjennomsnittsnordmenn gjør i løpet av hele yrkeskarrieren.

Hva med skattepolitikken? – Vi vil heve bunnfradraget så det ikke er skatt på årslønner under 160 000. Samtidig vil vi innføre millionærskatt på inntekter over 1,5 millioner. Vanlige arbeidsfolk står opp hver morgen og gjør jobben sin skikkelig Vil folk merke noen forskjell med enten de tjener 200, 300 eller 400 Rødt på Stortinget? 000 kroner. Hvis du må ha mer enn – La oss snu på det: Har det vært 1,5 millioner for å gjøre jobben din merkbart at vi ikke har vært der de skikkelig, er det ikke skattesystemet siste åra? Utvilsomt. Etter åtte år uten det er noe galt med. Da er det snarere en opposisjon til venstre for regjerinarbeidsmoralen som er problemet. ga har lederlønningene skutt i været, sykehusene våre drives som butikk, og vi har fått en usosial og fattigdom – Det paradoksale er at et stort sproduserende pensjonsordning. Alt flertall av befolkningen mener at de dette har skjedd nesten uten synlig rikeste burde betale mer skatt enn motstand fra dagens stortingspartier. det de gjør i dag og at Norge ikke har – Det vil bety mye mer å få inn én kommet langt nok i å redusere økono- fra Rødt enn en enda flere av dem som miske forskjeller. Hele sju av ti mener sitter der i dag. I Oslo står det nå om det er en viktig oppgave for myndighe- noen hundre stemmer, så hver eneste tene å redusere forskjellene. Likevel stemme blir avgjørende. Jeg oppforgår ikke forskjellene ned. Siden den drer alle til å bruke stemmeretten og rødgrønne regjeringa tiltro i 2005, stemme på det partiet de er mest enig er antallet milliardærer doblet, og vi med. Godt valg!

Vredens druer av John Steinbeck

I mellomkrigstida kom depresjonen til USA og under depresjonen kom det vi i dag ville kalt ekstremvær. Langvarig tørke ødela livsgrunnlaget for allerede fattige jordbruksarbeidere i midtvesten, og de hadde ikke noe annen mulighet enn å sette seg på vogner og dra vestover, mot det fruktbare California for, om ikke å søke lykken, så i alle fall å finne mat. Det er dette John Steinbeck skriver om den beste av sine mange gode romaner, “Vredens druer”. Steinbeck var en radikaler i sin tid, gift med en marxist og behørig overvåka av FBI. Landarbeiderne i “Vredens druer” drømmer om felleskapet, om kooperativer og fagforeninger. De blir holdt nede av en nådeløs kapitalisme og holdt oppe av sin egen stolthet og klassetilhørighet. Og så er det rett og slett ei jævlig god bok. For den som liker gammel film anbefales John Fords filmatisering, sjøl om den er langt mindre politisk enn boka.


nr.2 2013

1o 18

TING

SOM

Skolen

blir leksefri Lekser er urettferdig, unødvendig og stjeler fritida vår. På Stortinget vil Rødt jobbe for en leksefri skole, der det er din egen innsats og ikke foreldrene dine som bestemmer hvordan du gjør det.

STORTINGET

Når Rødt kommer inn på Stortinget til høsten vil vi jobbe for en rekke saker som er bra for ungdom. Rebell gir deg listen!

billigere

og bedre ungdoms-

Bussen kultur

IKKE blir SKJER gratis UTEN RODT PA

mer,

For å kutte klimagassutslipp trenger vi flere som reiser kollektivt istedenfor med bil. En måte å få til dette på er å gjøre kollektivtransport gratis. Rødt vil jobbe for et prøveprosjekt med gratis kollektivtransport i de store byene.

Samme

lonn uansett

kjonn I dag tjener kvinner bare 86 % av det menn gjør. Rødt vil jobbe for mer penger til de tradisjonelle kvinneyrkene, sånn at det ikke spiller noen rolle om du er mann eller kvinne for hvor mye du tjener.

Kino og konserter blir dyrere, fritidsklubber og øvingslokaler legges ned og det er ofte et dårlig kulturtilbud for ungdom under 18 år. Rødt vil jobbe for lavere priser, flere tilbud for ungdom og lovfeste retten til fritidsklubber slik at alle har mulighet til å lage sin egen musikk og kultur.

I dag står fire av ti uten lærlingplass når de er ferdig. Det betyr at mange som går yrkesfag må sette framtida si på vent. Rødt vil lovfeste retten til lærlingplass for å sikre at alle får fullført utdanningen sin


Arbeid Bedre

nr.2 2013

19

til og alle -ogsa asylsokere

Før fikk de fleste asylsøkere arbeidstillatelse mens de venta på å få søknaden sin behandlet. Dette har den rødgrønne regjeringa strammet inn på. Rødt vil at alle skal få en jobb å leve av og muligheten til å bidra til fellesskapet.

billigere

boliger Tidligere holdt det med en vanlig jobb for å ha råd til å kjøpe bolig. I dag sliter unge familier‚ vanlige lavtlønte arbeidsfolk og enslige med å kjøpe bolig i byen de jobber i. Rødt vil jobbe for en boligsektor utenfor markedet, der boliger til god, nøktern standard selges til subsidiert pris.

Et parti

Respekt

som

rikeste jenter

det vi sier,

mindre

til de for mer til

resten I dag tjener de noen få seg søkkrike ved å eie. Dugnads-Norge er bytta ut med forskjells-Norge, og forskjellene mellom fattig og rik er større enn på lenge. Rødt vil ta fra de rike slik at de som skaper verdiene ved å jobbe får en større del av kaka.

Rundt 70 % av alle jenter har blitt utsatt for seksuell trakassering og mellom 8 000 - 16 000 jenter blir voldtatt hvert år. Rødt vil jobbe for å få kjønn som fag inn i skolen. Med mer fokus på grensesetting kan gutta lære at nei betyr nei.

mener

ogsa

etter valget

På Stortinget i dag er det nok av partier som bryter sine egne valgløfter, som sier en ting for å bli valgt og så gjør det motsatte etterpå. Rødt lar seg ikke kjøpe med et par statsrådsposter. Vi kommer til å stå på for det vi mener – også etter valget.


VALGQuiz

Klar for et oppgjør med forskjells-Norge? Rødt vil stoppe veksten i lederlønninger og innføre millionærskatt. Bjørnar Moxnes er Rødts førstekandidat i Oslo.

– Ikke til salgs

1. I 1913 2. 169 plasser 3. Martin Sheen 4. Neil Young 5. Riksdagen 6. Folketinget 7. Will Ferrel 8. Bjørnar Moxnes 9. Eidsvolls plass 10. Retten til sjølbestemt abort11. 11. Augusto Pinochet 12. George Clooney 13. Kjell Magne Bondevik (KrF) 14. Erling Folkvord

ne e g n i n rløn e d e l e t kut l i v g 3 n i v t n 2a e g ør in j g t e g ifra! i s u Stortin d an k r e b em 9. sept

1) Hvilket år fikk kvinner stemmerett i Norge? 2) Hvor mange plasser er det på det norske Stortinget? 3) Hvem spiller president Josiah Bartlet i tv-serien West Wing? 4) Hvilken rockelegende utga i 2006 protestsangen Let’s impeach the president? 5) Hva heter det svenske parlamentet? 6) Og det danske? 7) Hvem spiller kongressmannen Cam Brady i komedien The Campaign (2012)? 8) Hvem er Rødts 1. kandidat ved valget i Oslo? 9) Hva heter plassen foran Stortinget? 10) Hva kjemper den såkalte pro choice-bevegelsen for? 11) Hva het fascisten som styrtet sosialisten Salvador Allende i et militærkupp i Chile i 1973? 12) Hvem har regissert Ryan Goslingfilmen The Ides of March (2011) om amerikansk valgkamp? 13) Hvem var statsminister sist Norge hadde borgerlig regjering? 14) Hvem var Rødts (daværende RVs) stortingsrepresentant i 1993-1997?

NR 2 2013  

Tema: Valgkamp

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you