Issuu on Google+

Friluftsliv Vennesla Omdal Jeppestøl Jeppestølvannet Kuastøl Utsiktsplass:

Åmdal

Illustrasjonsbilder Av Rebekka Sollie Samarbeid med Vindbjart og Vennesla Kommune


VELKOMMEN Til friluftliv 2013 Årets friluftsliv er lagt til Omdal, Jeppestøl og området mellom Kuastøl og Jeppestølvannet. Målestokken på kartet over Omdal og Jeppestøl er 1:15000. 1cm på kartet er 150m i terrenget. Postene rundt gårdene på Omdal kan være lurt å ta fra veien til Jeppestøl. Gå først inn mot post 2 og 3 i Buheia. Postene 9-15 er greiest å ta fra Skjerkedalen. Gå inn bomveien. På Jeppestøl tar du postene i den rekkefølge du selv synes er greiest. Kartet nord for Kuastøl er ikke noe vanlig orienteringskart. Følg traktorveiene langs bekken opp til Spetteland. Fra Spetteland og opp til stemmen er der grei sti å gå på. Vær forsiktig over stemmen når du vil bort til Kvennelia. Flere av postene i år er som tidligere husmannsplasser og slåtteløer. Andre av postene er stem, rester etter gamle sagbruk, bjørnehi, plass med sagn og gammel skoletomt. Det er også noen enkle orienteringsposter. Det er mange i bygda vår, som har sine røtter fra disse husmannsplassene. I år er det i alt 34 poster. Vi håper dette faller i smak. Postene henger ute til 20. september. Dersom du har vært på minst 20 av postene og levert klippekortet til Servicetorget, Vennesla kommune innen 1. oktober, blir du med i trekning av fine premier. Det vil i tillegg bli trukket ut en ekstra premie blant de som har besøkt alle postene. Angående parkering: Vi parkerer ikke i tunet til folk. Vi kjører heller ikke inn bomveier, selv om bommen skulle være åpen. Dersom du parkerer langs en vei, er det greit å få bilen godt ut av veien. Det kan være lurt å sykle inn til Kuastøl. Parker i Kvernhusdalen. Det er fint å parkere i nærheten av post 2 og 3 ved Buheia. På Omdal: Det er lov å kjøre opp til Omdal. Når du kommer opp mot gårdene tar du første vei til høyre. I neste kryss tar du til venstre. Her finner du en plass å sette bilen, men få den ut av veien. Da er det bare å gå gjennom tunet på gården og vider mot postene. Grunneier ønsker dette. Bygdefolket må jo se hvor fint det er på denne plassen. God tur og lykke til!

Vennesla, 2013 Roald Omdal

2


Velkommen

2

Post 1-3 Post 4-5 Post 6 Post 7-8 Post 9 Kilder

4-6 6-10 10-12 12-14 14 15

Illustasjonsbilder - Rebekka Sollie

3


Friluftsliv

POST 1. HVERMANNSHOLA Mange husker sikkert kyrne til Ramselien som gikk her nede og beitet om sommeren. På toppen av bakken så en et stort uthus. Begge deler er for lengst borte. Det sto også ei bu her nede i hola like ved nåværende Jeppestølvei. Dette var nærmest et lite buhus som de melket kyrne i om sommeren. De tok kyrne inn i tur og orden, melket de, for så å sleppe de ut igjen på beite. Inne i denne bua var det 3 båser. Nå er det bare tuftene igjen av dette lille huset. Det var ikke bare beite i Hvermannshola. Jordet ble slått, graset hesjet og kjørt heim til gården med hest og høyvogn. Tidligere gikk veien til Jeppestøl og Iveland på andre siden av dalen og opp en bratt bakke som de kalte Skavrihalsen. Hvermannshola er et rart navn. Det kommer nok av at alle byttene på Omdal møttes nede i denne hola, eller at enkelte bruk eide grunnen, mens andre eide trærne osv. Bestemor til lærer Hagen så engang 7-8

4

ulver spasere rolig forbi gården til Fjermedal og ned til Hvermannshola.

POST 2. SLÅTTELØA I BUHEIA Det er nok lenge siden det sto et bygg på disse ruinene. Noe stort bygg var det i alle fall ikke. Det har antagelig vært ei slåtteløe som sto her like under steinrøysa. Bakkene ned mot nåværende Jeppestølvei ble slått med ljå og lagt inn i denne løa. Her lå høyet til de trengte det oppe på husmannsplassen.

POST 3. BUHEIA Dette var en plass under bnr. 1. Her bodde det folk fra 1840 til etter 1900. En fin og idyllisk plass. Når en ser på de lange steingjerdene og steinrøysene, skjønner en godt at her har det vært mye slit. Fram til 1980 stod det igjen rester av uthuset. Det ser ut som om det var kjeller og grue i huset. Det skal visst finnes rester etter en kalvehage. I 1865 hadde de ei ku på båsen,

og de sådde 1/12 tønne hvete, 1/8 tønne bygg og satte 2 tønner poteter. Endre Jonsen var husmann på Buheia i 1842 til 1844. Han var sønn til Jon Jakobsen Lia, husmann under Vikeland. Endre var gift med Åse Telleivsdatter. De fikk barna Anne og Olene. Anders Salvesen var innerst i Buheia i 1843. Før det var han en periode husmann i Almedal. Anders som var født i 1794, giftet seg med Signe Auensdatter Voreland. Hun døde i 1840 av nervefeber. Anders var ”fattiglem”, så barna fikk hjelp av fattigkassa. De hadde flere barn. De tre jentene ble satt bort. Salve Anderssen overtok etter hvert Buheia. Her var han i alle fall i 1865. Salve var muligens sønn til Anders. Det står skrevet om Anders at han bodde hos sønnen i Buheia. Salve var gift med Kjersti Nilsdatter fra Tveit. Sammen fikk de barna Andreas og Nils. Omkring 1870 kom Ole Madsen til Buheia. Han fikk kjøpt denne plassen av Ola Sjuersen på bnr. 1. Dette ble bnr.


2 på Omdal. Han var skomaker og drev bruket ved siden av. Ole var født på Gautestad i Iveland 7. april 1839, og giftet seg med Anne Gurine Knutsdatter Hommeren, f. 1835. Anne Gurine døde i 1901 og Ole i 1906. De hadde seks barn: Ole Martin, Berte Kristine, Karen, Karen, Sofie og Anna. De gikk på skole på Omdal. Ole Martin begynte på skolen i 1875 og Berte Kristine i 1877. Ole Martin (kalt Martin) som

var født i 1867, giftet seg med Josefine Rebekka Ramselien fra Ramselia. De fikk ei jente Josefine (senere under navnet Fina

Ravnevann). Josefine Rebekka døde i barsel. Josefine kom opp til ei faster i Buheia og bodde der til hun skulle begynne på skolen.

5


Friluftsliv

Da bodde bestefaren Ole Madsen i den ene enden av huset. Martin giftet seg på nytt med Rakel Markussen fra Saga. De fikk ni barn, seks levde opp. De som levde opp var Olav i Vardehei, Gurine og Elevine i USA, Magnus i brakkane og Ruth og Sigurd i Vardehei. Alle tok etternavnet Omdal. Etter at Martin flyttet ned til bygda ble han hele tida kalt Martin Buheia. Martin er oldefar til blant anna Ole Magne Omdal (ordføreren i Iveland) Jan Otto Fredvald (presten) og Helge Omdal i Tvidøblane. Berte Kristine f. 1870, ble senere gårdeier på Voreland. Hun var gift med Ommund Mykland. Sammen hadde de også ni barn. Olav ble en kjent lærer i Vennesla, og Borghild ble gift med skolestyrer Volden på Hunsfoss skole. Harald overtok gården på Voreland, som fremdeles er i familiens eie. Anna f. 1881, giftet seg med Johan Markussen, bror til Rakel som Martin giftet seg med. De fikk to barn: Olga, mor til Harald som driver med dekk på Mosei-

6

dmoen og Edvin, kjent kulturmann fra Saga.

POST 4. SKRENT I RØNNINGA Dette jordet kaller de for Rønninga. Det hører til Østefjells gård. Det er det største jordet på denne gården. Borte ved skolehuset sto den gamle løa. Den hadde 2 låvebruer. Mange høylass er kjørt inn i denne løa. De kjørte inn fra sør. Inne i løa var det en kjørebane som gikk gjennom hele bygget. Herfra kunne de kaste høyet ned på begge sider av høyvogna. Så bar det ut i nordenden og ut på jordet for å hente et nytt lass. Denne løa er fra 1860-tallet. Under løa rant bekken. På en takstein fra denne løa står det enten 1863 eller 1868. Den er mosegrodd så tallet er vanskelig å tyde helt nøyaktig. Omring 1930 ble det bygd et nytt uthus på gården. Det var dette uthuset en kunne se fra Jeppestølveien. Siden grunnen under dette uthuset var dårlig, og mye råte hadde kommet med årene, så måtte det hele

rives. Det var i 1996. Året før ble også løa borte ved skolehuset revet. I en periode var det Ramselien som brukte alle jordene på Omdal. I dag er det Dag Søren på nabogården som bruker dette flotte jordet. Han har en del sauer.

POST 5. ÅMDAL SKOLE Starten til vår grunnskole bygger på en lov av kong Christian VI, datert 23. januar 1739. Det hadde eksistert skoler i Norge i lang tid før denne loven om grunnskole kom, men det var skoler som først og fremst skulle utdanne prester, såkalte Latinskoler. Denne nye skoleloven er nok en følge av at konfirmasjonen ble innført i 1736. Da måtte barna lære å lese for å tilegne seg de nødvendige kristendomskunnskapene. I Oddernes prestegjeld, som Vennesla den gang tilhørte, ble skoleordningen først gjennomført i 1764. Det ble nå bestemt at i Vennesla skulle det startes omgangsskole med én lærer. Omgangsskole var en ordning der læreren reiste rundt på


gårdene og underviste på omgang. Gårdene fikk pålegg om å holde læreren med mat og hus og elevene med skolestue. Skoletiden var i 1815 fra 1. november til 14. april. Det var ikke store krav som ble stilt til en skoleholder på denne

tida. Omgangsskolelæreren ble ofte sett på som en omstreifende tigger. Den viktigst grunnen til at mange valgte læreryrket, var nok fritakelsen for militærtjeneste. Den første læreren i Vennesla var Hans i Hagen. Hans var født

på Grovane i 1739. Han var også klokker slik som mange lærere ofte var. Hans var flink i arbeidet både som lærer og klokker, men mest kjent ble han som dikter. Læreryrket gikk ofte i arv fra far til sønn. Når det gjaldt lønna til

7


Friluftsliv

læreren, så var den ikke mye å leve av. Den første faste skolestua i bygda vår ble bygd i 1847 i nærheten av kirka. Det var ei prestestue som ble kjøpt inn og innredet til skolestue. Senere ble dette bygget benyttet som bedehus og fikk navnet ”Soar”. I 1846 ble Vennesla delt i to skoledistrikter. Det øverste distriktet var Omdal og Verås. Den første læreren i dette distriktet het Hans Olsen Wennesland, sønnesønn til Hans i Hagen. Opplæringa hadde han fått av sogneprest Pharo i Øvrebø. I 1863 ansatte de den 19 år gamle Aanon Wigstøl som lærer. Om denne læreren ble det sagt. ”Han besitter meget gode åndsevner og gjør seg med letthet forståelig for barna, hvis tillit og kjærlighet han har forstått å vinne”. Ellers var det mye skifte av lærere. Det ble det flere ganger sendt klage på. Fra 1876 til 1904 hadde de 10 forskjellige lærere i denne kretsen, så klagene var nok berettigede. Disse var lærere i Omdal og Verås krets.

8

Nils Tjomsås 1876 - 1882 O.K. Eivindson 1882 - 1883 Tønnes Hægeland 1883 - 1886 Olav Langeland 1887 - 1893 Isak Fjalestad 1893 - 1895 Jørgen Graff 1896 - 1898 M. Habostad 1899 - 1900 Bernt Bjørnestad 1900 - 1901 Nils Topland 1901 - 1902 Knut Frøysaa !902 - 1904 Bendik Valand 1904 - 1917 Helt til 1885 var det omgangsskole i dette øvre skoledistriktet. Da ble det diskutert om det skulle bygges et eller to faste skolehus. Det ble i herredstyret bevilget kr. 600 til nytt skolehus på Omdal. Det var 20 fot langt, 18 fot bredt og 10 fot høyt. Foreldrene til barna på Voreland og Skjervedal protesterte til skolestyret mot å sende barna sine til Omdal faste skolehus hvis de ikke fikk beholde 6 uker heime på gårdene. Men skolestyret stod på sitt. Alle 12 skoleukene skulle holdes på Omdal. På Honnemyr fikk de også skolehus på denne tida. Det ble bygd i samme størrelse som på Omdal, og de fikk også kr. 600

av kommunen. I 1904 vedtok skolestyret enstemmig å henstille til begge kretsene om å gå sammen om en krets med skolehus på Samkom. Kommunen gikk til innkjøp av skoletomt av Hunsfoss fabrikker. De eide en del skog i dette området. Ny skole ble bygd på Samkom i 1908. Den var tredelt. De fortsatte med småskole rundt på de gårdene med lengst skolevei. Det gjaldt Voreland, Skjervedal, Verås og Eikeland. Men i 1912 ble det helt slutt på denne småskoleordninga. Alle elevene i dette området ble nå samlet på Samkom skole. Samtidig ble skolehuset på Omdal flyttet til Eikeland. Verås og Eikeland ble fra nå egen skolekrets med Jon Løyland som lærer. Skoleveien for barna på Voreland gikk forbi Midtløa til Bjortjønn, videre ut Penestaddalen og ned til skolehuset. Det var ikke bare for disse barna å gå denne lange veien i all slags vær. En gang Kristen Voreland (bestefar til Birger Bjellås) og ei mindre søster var på vei heim fra skolen, møtte de en kretturflokk. En okse tok etter


disse to barna. De ble springende i ring rundt en stor stein. Kristen fikk løftet søstera opp på steinen, mens han selv måtte ta noen nye runder før han også kom seg opp på steinen og utenfor fare. (Fortalt av sønnen Ragnvald) Elevene på Omdal skole kom i fra Omdal, Jeppestøl, Kuastøl, Skjervedal, Hågån, Voreland, Smørhol (Dale), Bjelkedalen og Knudane. Elevtallet varierte fra ca. 20 til over 30. Enkelte ganger var det også en frivillig undervisning på denne skolen. I 1901 var 32 elever med på en slik frivillig skole. Da kom det i tillegg elever fra Verås, Rønninga, Høiåsen, Honnemyr og Ruenes. Slik skole varte i 2 uker. Ole Martin Olsen Omdal (Martin Buheia) begynte på skole i 1875. Anton Almedal begynte i 1881. Begge gikk på omgangsskole. I 1893 ble Magnus Aamdal innskevet som elev. I 1897 begynte Anders Karlsen Jeppestøl på sine skoleår her på Omdal. Han måtte være en rolig og sindig fyr, for i oppførsel fikk han karakteren rosverdig.

I 1893 hadde de gått gjennom følgende lærestoff. Bibelhistorie: Josva til og med Job. Troslære: Forklaringen til budene fra 6.-10. Bibellesning: Lukas 5,1 – 8,21. Lesning: Paus`s og Lassens Læse-

9


Friluftsliv

bog. fra s. 162. Grammatikk: Fortsatt analyse og litt formlære. Norgeshistorie: Enevældet (s. 61) til og med Tordenskiold. Geografi: Norges amter, Sverige, Danmark, De Britiske øyer. Naturfag: Fysikk, til luftens trykk. Regning: Litt renteregning, kvadrat og kubikk. På denne tida bodde Kjetil Grave i Rona på Jeppestøl. Han kom ifra Telemark. Kjetil var bestefar til Olav K. Eivindson (elektriker). Kjetil hadde vært med på store anlegg som Telemarkskanalen, Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Han var en virkelig anleggsslusk. Sønnen Gunerius hadde sin skolegang på Omdal. Han ble innskrevet som elev 13. mars i 1893. Gunerius var altså eldste bror til Bia Eivindson. Han ble med faren på bygging av Bergensbanen. Mens de arbeidet med Gravhalstunnelen ble Gunerius tatt av et steinras og døde der. Han ble gravlagt på en kirkegård i nærheten. I alt 29 personer omkom i diverse ulykker under bygging av

10

Bergensbanen.

POST 6. KOLLE – UTSIKTSPLASS ÅMDAL En heller tungdreven gård som bytter med både Leesland og Skisland i Iveland. Midt på 1500-tallet bodde Jeppe Åmdal her. Han var nok den eneste brukeren (bonden) her på denne tida. Jeppestøl har kanskje navn etter han. Jeppestøl var lenge under Omdal, mest som ei seter å regne. Utover første del av 1600-tallet var Kjetil Åmdal den eneste brukeren på Åmdal. Det er uvisst om Jeppe og Kjetil var slektninger. Fra 1620-årene var Åmdal delt i 2 like store bruk. Etter hvert ble det ene bruket delt i 3 bruk, og dessuten ble Jeppestøl skilt i fra. Etter handel fram og tilbake var Åmdal på slutten av 1600-tallet delt i 3 bruk. Det er de senere br.nr.1-2, br.nr.3-4 og br.nr.5. Åmdal og Jeppestøl hadde felles beite helt til 1748. Da fikk Jeppestøl skilt ut beite for seg. Åmdal hadde rettigheter på saga

som Christian Mølbach bygde i Leeslandsbekken på Jeppestøl. På Åmdal hadde de kvern allerede i 1620, og i 1661 hadde de 2 små kvernsteder. I 1723 hadde de bare en liten flomkvern til eget bruk. Mye tyder på at ved ovenfornevnte sag på Jeppestøl var det også kvern, og den hadde bøndene på Åmdal rett til å bruke. Angående skogen så hadde de nok til brensel, husbehov og litt til å selge. Tilveksten på skogen var nok ikke den beste på denne tida. Kreaturhold: I 1835 hadde de her på Åmdal 4 hester, 30 kuer og 40 sauer. De sådde 3/8 tønne hvete, 11 tønner blandet korn og de satte 7 tønner poteter. Br.nr.1. Gården til Fjermedal som i dag eies av Elisabeth og Dag Søren Omdal. Det lå kvern i bekken i nærheten av uthuset. Elisabeth er barnebarnet til Ole Fjermedal. Husmannsplassen Penestad hører til dette bruket. Det har vært butikk på denne gården. Her heter det ”under Breieskår” og ”der borte”. Br.nr.2. Buheia ble kjøpt av


Ole Massen fra br.nr.1. Magnus Ă…mdal, bror til Kjetil som hadde br.nr.5, overtok dette bruket etter Ole Massen like etter 1900. I dag er det Karl Aamdal pĂĽ br.nr.5 som har Buheia. Br.nr.3. GĂĽrden til Ola Engelhart Egelandsaa eies i dag

11


Friluftsliv

av Jan Erik Farevaag. På Omdal kaller de denne gården ”der nede”, og ”under Kvennhusbakken”. Plassen Almedal hører med til denne gården. Br.nr.4. Gården til Ramselien eies i dag av Signe og Bjørn Østefjells. Signe er datter til Astrid og Olav Ramselien som hadde denne gården. Denne gården kalles for ”der ute”. Hvemannshola nede ved Jeppestølveien hører med til denne gården. Br.nr.5. Gården til Kjetil Åmdal eies i dag av Marit og Karl Aamdal. Bestemor til Karl var søster til Magnus og Kjetil, og den eldste i søskenflokken. Hun het Marie. Denne gården kalles ”der oppe” og ”under Styggehei”. ”Under Vorelandskleiva” blir også brukt Plassene Spetteland og Buheia hører til denne gården. Karl overtok gården i 1965. Da hadde gården tilhørt Magnus. Den overtok han i 1956 da broren Kjetil døde. Magnus kom etter hvert på gamleheimen. Da brant huset til Ramselien ned. Det var like før jul i 1961. Siden

12

Magnus var på gamleheimen, så var huset hans ledig. Her fikk Astrid og Olav husvære mens et nytt hus ble bygd opp på gården deres. Det var jo greit å være i nærheten av fjøset. Dyrene skulle stelles og melkes.

POST 7. PENESTAD Dette er en idyllisk og flott plass høyt over gårdene på Omdal. Den hører til Fjermedalsgården. Eiere i dag er Dag Søren og Elisabeth Omdal. Elisabeth er barnebarnet til Ole Fjermedal. Ole drev også saga nede på Samkom. Mor til Elisabeth er Sofie Ryger. Her kan det ha bodd folk fra før kristentid. Da er vi tilbake før vikingtida. Det bodde folk på denne plassen på 1600-tallet. Tradisjonen vil ha det til at plassen har navn etter ei kone som bodde her og som hadde navnet Penil. Det fortelles at denne Penil er gravlagt i nord/ østre del av dette jordet. Ellers passer navnet Penestad godt med at her er det pent. Sjuer Penestad

var husmann på denne plassen omkring 1650. I 1645 betalte han kopskatt for seg og kona. Bjørn Penestad ”på Omdals eie” betalte ½ riksdaler i husmannskatt. Det var i 1660-1661. Anders Penestad var husmann i 1686. Også han måtte betale ½ riksdaler i husmannskatt. Her som denne oposten er satt opp, stod løa. Selve huset stod noe lenger sør. Barna fra Voreland og Skjervedal kom forbi Penestad når de var på skolevei.

POST 8. ALMEDAL Dette var en husmannsplass under gården til Egelandsaa (i dag Farevaag). Dette er en fin og åpen plass høyt over gårdene på Omdal. Det ser ut til at huset har vært ganske stort, omkring 8m • 6m. I huset har det vært kjeller og grue. Uthuset sto like i nærheten. Ut fra steingjerder og røyser skjønner en at det har vært mye strev å rydde denne plassen. I 1865 hadde de ikke dyr på plassen, og ingenting ble dyrket.


Men i 1875 hadde de 3 kuer og 4 sauer, og de sådde ¼ tønne hvete, ½ tønne havre og satte 4 ½ tønne poteter. (Det ser ut til å være hele br.nr.3). Andreas Knutsen var husmannen her i 1865. Han var født på Verås i 1822. Han ble gift med datter til husbonden Jon Kjetelson som eide denne plassen. Hun het Berte Jonsdatter og var født i 1831. Andreas arbeidet som tømmerfløter og lastehogger. Andreas døde i1903. De fikk mange barn. Alle barna hadde etternavnet Andreassen. Knut, f. 1854. Jens, f. 1862, gift med ei Sofie fra

Randesund Olav, f. 1864, gift med Tomine Vennesland. Han passet dyrene om sommeren. Severin, f. mangler, gift med Guri Lauvås fra Hægeland.

Hermann, f. 1867. Anne Gurine, f. 1869, gift med Andreas Skisland fra Iveland. Anders, f. 1872, gift med ei fra Moi (Lauvås familie). Knut, f. 1874, tvilling med Anton, døde året etter. Anton, f. 1874, tvilling med Knut. Anton gikk på skole på Omdal. Han ble innskrevet som elev

13


Friluftsliv 21. mars 1881. Da var det omgangsskole. Skolegangen avsluttet han vinteren 1888, da på den nye skolen som nettopp var bygd. Anton livnærte seg som snekker. I 1897 giftet han seg med Guri Jørgensdatter på Kvernevolden, og de fikk til sammen 12 barn. Den eldste het Jørgen. Han ble født i 1899 og ble ungkar. Olav ble etter hvert bonden på Kvernevolden. Her hadde de 4-5 kuer. Han giftet seg med Arna Østerhus, og de fikk 3 jenter. Det var Anne Grethe (håndballjente), Ragnhild og Sigrund (Hun på ligninga). John, bror til Olav, bodde i det lille røde huset i skoleveien, der blokka i dag står. Han var kjent for å strikke lappetepper. Gudrun ble gift med Granly på Moseidmoen. Den yngste jenta het Solveig. Hun ble boende på Vardehei nord. Andre etterkommer fra plassen Almedal er bl.a. Oddvar nede ved frikirken. Hans far Arne var søskenbarn til Olav på Kvernevolden. Sangerinna Anne Marie Almedal har også aner herifra. Det samme har eierne av Almedal sag oppe i Grenda i Bygland.

POST 9. PLASSEN HÅGÅN Denne plassen var også med i kulturorienteringa 2010, men

14

siden nye opplysninger om folket på plassen er kommet til, og at nye orienterer ikke har vært her før, så er den med i år også. Det var to husmannsplasser under Skjervedal; Hågån og Pallane. I dag står bare murene etter husene igjen, men det var fast bosetning på begge plassene fram til ca. 1900. Begge plasser dreier det seg om hovedbygning og uthus. Det kunne være om lag 4- 5 dekar dyrket mark (beite) til hver plass, trolig så mye at de kunne fore ei ku. De som bodde på husmannsplassen eide ikke arealet, men var leilendinger. De arbeidet på hovedbruket på en slags livslang kontraktbasis, og en kan bare forestille seg hvilket slit og armod det lå i en slik skjebne. Hågån ble skilt ut fra hovedbruket da Sigurd Aardalen (med Aa) overtok gården. Hans bror, Arnt Årdalen (med Å) som var lærer og den eldste av sønnene og altså odelsberettiget, ville ikke overta gården, men ønsket å ha et lite skogstykke. Derfor ble det fradelt et stykke rundt Hågån på ca. 100 dekar. Dette fikk bnr. 4. Da Arnt døde i 1963, overtok enken Sofie Årdalan dette skogstykket. Det ble gjenkjøpt til hovedbruket midt på 1970-tallet, men har fortsatt bnr. 4, slik at gården i dag har to bnr.: 1 og 4. Han som ryddet plassen het

Håkon. Kittel Sørensen bodde her en lang periode. Han var født i Iveland i 1839, og ble gift med Anne Telleisdatter fra Kinnemyr i nærheten av Jeppestøl. Hun var født i 1849. Kittel var gårds og skogarbeider. Om Anne står det skrevet at hun drev med ”husgjerning og kreaturstell”. De hadde tre barn. Alle tre fikk sin skolegang på den nye skolen på Omdal. Olav Martin var født 18. 01.1879 og ble innskrevet på skolen 05.12.1887. Ingeborg R. var født 17. 03. 1882 og ble innskrevet på skolen 18.11. 1890. Anne K. var født 01. 04. 1887 og ble innskrevet på skolen 16. 04. 1894. De bodde i alle fall på Hågån i 1900, for i folketellinga dette året har de adresse Hågån. Da er det bare Anne som bor heime med foreldrene sine. Hun bodde en liten periode på Mosby før hun flyttet heim igjen. Kittel var onkel til Sofie Johnsen som senere bodde i Vardehei. Hun var født i 1887. Hun besøkte onkelen sin her på Hågån. Den kjente læreren og historikeren Olaf Hagen skriver at den siste som bodde på denne plassen var Kittel Kuarstøl. Kan det være Kittel Sørensen?


Kilder Grunneiere på Jeppestøl og Omdal: Anders Jeppestøl, Willy Wiig, Karl Aamdal, Dag Søren Omdal og Bjørn Østefjells. Karen Bakken, Olav K. Eivindson og Hans Henrik Mykland. Bygdebøker fra Vennesla og Iveland, Norges bebyggelse, håndskrifter av Olav Hagen, elevprotokoller fra Åmdal skole og opplysninger fra digitalarkivet (folketellinger og kirkebøker). Foto: Roald Omdal og Hans Gunnar Omdal. Redaktør: Roald Omdal Grafisk: Rebekka Sollie

15


Friluftsliv Vennesla

Har du tips til neste 책rs friluftsliv, Send en mail til oss! Friluft_vennesla@venneslakommune.no


Friluftsliv