leder
Å kjenne Gud Hvorfor tilhører du Bedehuskirken? Hva er grunnen til at du kommer på gudstjenester? Hvorfor er du med i en huskirke? Helt ærlig: hvorfor? Hvorfor bruker du tid på å investere i Bedehuskirken? Hvorfor vil du at vi skal lykkes? Hva er grunnen til at du ønsker at ting skal være bra i Bedehuskirken? Hva er det egentlig? Hvis vi går helt til bunns; hva er motivasjonen din? Midt i dette holder Gud på med meg for tiden. Han har holdt på noen måneder allerede, og det er befriende og krevende samtidig. Jeg opplever at Gud leder meg mot et sted der fjellet, motivasjonen jeg står på er å kjenne Gud. Alt annet kommer i andre rekke. Alt annet blir mindre viktig. Min tilfredshet måles i om jeg kjenner Gud. Det har gått opp for meg at jeg ikke kjenner Gud. Jeg vet mye om Han og kan mye om hvordan Han er, men om jeg kjenner Han er liksom ikke like tydelig. For å sjekke hvor du er, kan du stille deg selv følgende spørsmål: Beskriv en (eller flere) sider ved Gud som du kjenner? PS: Vær obs på at det du beskriver ikke handler om deg eller om ting du vet om Gud. Hva er det ved Gud som du erfarer for tiden som begeistrer, overrumpler og
oppmuntrer deg? Ikke fokuser på hva Han gjør med deg eller mennesker rundt deg, men fokuser på Han. Hva ved Han er det du for tiden blir kjent med? Og hvis du finner noe, så prøv å beskriv nettopp dette ved Ham, uten å gli over i hva nettopp det gjør med deg eller andre. Fokuset skal være på Han. Det Gud gjør med meg er at Han flytter fokus fra konsekvensene av å kjenne Gud (som: helbredelse, tegn og under, frihet, gjenopprettelse og alt Han gjør) til Han alene. Jeg vil ha tak i Han! Thomas Rake
2
Et møte med Herren Gud. Måtte bare vente med å skrive denne gangen til etter at jeg hadde vært på Mannsweekend. Kjenner nå at jeg vil gi dere et lite innblikk i det vi opplevde der. Vi er skapt i Herren Gud sitt bilde for å ha samfunn med ham. Vi fikk malt den kjærligheten Herren Gud har til oss ved å sende Jesus til jord for å redde oss. Samtidig så vi på den kjærligheten Jesus viste til sin far med å alltid be og samråde seg med han som hadde sendt ham. Dette ble kalt Guds ordning. I denne ordningen som handler om ydmykhet og kjærlighet ønsker Gud at vi skal leve, med både familien og menigheten.
”Hvor er du Adam?” Jesus savner menn som er villige til å ta ansvar i familien. At vi ikke gjemmer oss når ubehaget melder seg. Vi fikk praktisk undervisning om hvordan vi skal leve som mann, ektemann og fedre. Til og med lærte vi hvordan vi som menn skal møte hverandre, barna våre og ektefellen på den fysiske måten. Vi fikk også høre om hvordan det går når menn mister kontrollen og Jesus overtar. Så kommer vi jo der at vi ser at dette ikke samsvarer helt med det livet vi lever og at angsten for ikke å klare å leve slik som vi ønsker melder seg. Da er det fantastisk å få møte Jesus akkurat der vi er. Han tar av oss den tunge
sekken og løfter oss opp på føttene igjen. Vi fikk virkelig kjenne at han er til stede for å heie på oss. Når ca femti menn synger lovsanger, ber sammen, griner og klemmer hverandre; da er det godt å være på weekend. Vi fikk kjenne at den Hellige Ånd var tilstede og at Jesus, som ønsker å hjelpe oss til å leve slik han ønsker; gav oss ny kraft. Alle ble bedt for og utrustet med den hellige ånd og vi ble utfordret til å ansvarliggjøre hverandre på å leve i Herren Gud sin ordning.
”Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.” (1Pet 5:6-7) Livar Haugland