__MAIN_TEXT__

Page 1

“Vi hever våre hoder i skam” av Ferske scener foto: Ingun Alette Mæhlum

TALLENES TALE Tall og tilstand i den frie scenekunsten i Tromsø. Resultater etter en spørreundersøkelse blant RadArts medlemmer i 2012.


RadArt: Radical Art – Rådstuas kunstnere – Radar – RadVent – RadAksjon!

RadArt er et nettverk for fri scenekunst i Troms. Organisasjonen har utviklet seg fra et kollegialt Tromsønettverk med 15 medlemmer i 2004 til en organisasjon med 75 medlemmer i 2012. Du må være profesjonell innen scenekunst – teknisk, administrativt eller kunstnerisk – for å være med. De fleste medlemmene bor i Tromsø, men også ellers i Troms og landet for øvrig. Alle vil spille for publikum i Troms, noen vil ut i verden. Medlemmene benytter nettverket individuelt seg i mellom og gjennom organisering av større fellesprosjekter. RadArt inviterer til bransjelunsj én gang i måneden, med gjester og presentasjoner, og samarbeider også med Rådstua Teaterhus om gjestespill, festivalen Vårscenefest og RadVent. Videre deltar RadArt i kunstpolitiske fora både regionalt og nasjonalt. RadArt arrangerer dessuten økonomikurs, performancekurs, pitchekurs, fellestreninger og plutselige kunstneriske hendelser, med mer. Organisasjonens egenkapital består av kunstnerisk overskudd, kunnskap, frustrasjoner og behov.


RadArts nettside og nettverk i praksis. Her kan du fĂĽ informasjon om medlemmene, deres aktiviteter og organisasjonen.


Tallenes Talere

49% av medlemmene deltok i undersøkelsen. RadArt består av 28 % menn og 72 % kvinner, det samme forholdstall som i undersøkelsen. Alder i undersøkelsen spenner fra 22 til 49 år, med en gjennomsnittsalder på 37 år. Den profesjonelle scenekunsten er ung i byen. Hålogaland Teater ble grunnlagt i 1971, mens pionerene i den frie scenekunsten, Totalteatret, startet opp i 1983. Aktivitet og tilgang på ressurser har gått i bølger i det frie miljøet, og mens noen har gitt opp, har andre kommet til. Nå er vi mange, det skjer mye. Kommer de som er aktive nå til å pensjonere seg som frie scenekunstnere, eller kommer de til å skifte yrke til noe fastere, noe tryggere før den tid? Blir kunstutdannelsen brukt til å lage kunst eller til å undervise barn? Og, ikke minst: Har scenekunstnere råd til å få barn selv? Vi har byttet pensel med kalkulator og presenterer tallenes klare tale – og åpne spørsmål.


Menn 28 % Kvinner 72 %


Kunstnerliv vs familieliv

76% av RadArts medlemmer lever i parforhold, men sammenlignet med resten av befolkningen, blir det lite barn av det. 54% lever i husholdninger med barn, egne og/eller andres. Antall barn er i snitt 1,08 per RadArt-medlem, mot en fødselsrate på 1,8 i Norge for øvrig. Har ikke scenekunstnere råd til å få barn? Eller er jobben for oppslukende til å kombinere med familie? Bare 59% av medlemmene eier boligen de bor i, mot 73% i samme aldersgruppe i Troms fylke. Det kan være vanskelig å få lån i banken uten fast jobb. Majoriteten har egne foretak – de aller fleste små – og mye tyder på at det investeres betydelig i disse “minibedriftene”. Nettoinntekt var i mange tilfeller oppsiktsvekkende lav. Investeringer kan være teknologi, leie av lokaler, teknisk utstyr og verktøy som jevnlig må oppdateres. Scenekunsten foregår ikke kun på scenen. Den frie scenekunstneren er kanskje først og fremst en tusenkunstner?


Eier du egen bolig?

27 %

Troms

73%

41%

RadArt

59% 0

10

20

30

leier

40

50

60

70

eier

Antall barn Norge

RadArt

1,8

1,08

80


Potet eller renessansemenneske?

Vi har bedt medlemmene liste opp alt de jobber med som er tilknyttet deres virksomhet i scenekunstfeltet, enten arbeidet er betalt eller ubetalt. En grov sortering av disse opplysningene ga en liste på 26 fagområder. I snitt oppga medlemmene at de dekket 5 fag, noen så mange som 11. En ganske imponerende kunnskapsbank. 88% oppgir arbeid som prosjektleder og produsentoppgaver som del av sin virksomhet, men få kunstneriske utdannelser forbereder studentene på denne virkeligheten. Det å ha en hånd på mange deler av produksjonsprosessen kan gi både kontroll og fleksibilitet til å bygge opp sitt kunstnerskap og finne sitt varemerke. Er denne allsidigheten ønsket? Eller er den kun nødvendig fordi man ikke har midler til å kjøpe eksterne tjenester? Fører de mange arbeidsoppgavene også til lenger arbeidstid?


Spørsmål fra undersøkelsen: Hva arbeider du med? List opp alt du jobber med som er tilknyttet din virksomhet i scenekunstfeltet. Illustrasjonen er generert i wordle.com. Størrelsen på ordene er proposjonal med antall ganger ordet er brukt i besvarelsene.


130% stilling som fri scenekunstner

70% av de spurte jobber heltid. Gjennomsnittlig arbeidstid for disse var 49 timer i uka. Her er det ikke noen få som trekker snittet opp; medianen – timeantallet midt i resultatene – var på 48 timer. I Norge defineres en 100% jobb med en arbeidsuke på 37,5 timer, så det er lett å se for seg at familieliv får lite plass i RadArteres arbeidsuker. De mange arbeidstimene gir derimot bedre plass til alle rollene de inntar i arbeidslivet. Får den frie scenekunstneren frihet til å jobbe med det han/hun egentlig vil; kjernevirksomheten?

median: I statistikken er medianen den verdien av en variabel (f.eks. lønn, alder, høyde) som ligger midt i det statistiske materialet, det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. Hvis antall observasjoner er et oddetall, er medianen den midterste verdien. Når antall observasjoner er et partall så er det vanlig å definere medianen som gjennomsnittet av de to midterste verdiene. Medianen foretrekkes fremfor det aritmetiske gjennomsnitt når man ønsker å beskrive den sentrale tendensen i materialet og ikke vil gi ekstreme verdier stor vekt. Store Norske Leksikon


Kjernevirksomhet Nr 2 virksomhet (enten det er bijobb eller eget firma)  Annet frilansarbeide (men som er utenfor det du definerer som kjernevirksomhet, f.eks undervisning, kurs, foredrag e.l.)  Frivillig arbeid (ikke-lønnet)  Annet 2%

5%

15 %

21 %

57 %

Spørsmål fra undersøkelsen: Hvis du har annen jobb ved siden av din kjernevirksomhet, hvor mye vil du anslå er fordelingen av arbeidstid mellom disse?


Kunst kontra brødjobb

I RadArt bruker et gjennomsnittsmedlem 57% av sin arbeidstid på det de definerer som kjernevirksomhet, og de fleste definerer sin kjernevirksomhet til å ligge innen kunstfagene. For mange er det imidlertid ikke et skarpt skille mellom den kunstneriske virksomheten og andre jobber tilknyttet faget. Undervisning, foredrag og jobber innen andre sjangere og medier, kan være inspirerende og tilføre kjernevirksomheten nye perspektiver. For andre oppleves jobber utenom kjernevirksomheten som brødjobber, det vil si noe som stjeler tid fra det de egentlig vil gjøre. Resultatet er at det kunstneriske potensialet deres ikke blir tatt ut. Hvordan kan samfunnet dra nytte av disse ubrukte ressursene?


Spørsmål fra undersøkelsen: Av alt du arbeider med, hva er det du anser som din kjernevirksomhet? Illustrasjonen er generert i wordle.com. Størrelsen på ordene er proposjonal med antall ganger ordet er brukt i besvarelsene.


Hva driver frilans scenekunstnere?

Møtet med publikum er et hovedpoeng hos nesten alle de spurte: Gleden over å sette ord og bilder på noe mottakeren ikke trodde gikk an å formulere. Gleden over å overraske, skape nye rom. Gleden over å formidle og skape begeistring. Gleden over å få usikre unger til å tro på seg selv. Gleden over å skape i fellesskap. Gleden over å utvikle seg. Gleden over å bruke alle sider av seg selv. Gleden over å få til noe som ellers ikke ville finnes. Bare én av scenekunstnerne nevner penger som en drivkraft.


Foto: Mariell Amelié Lind-Hansen

Forestillingen Usynlig, blant annet vist på biblioteket i Tromsø, produsert av Katma/ Bugge.


Er du fornøyd, er det noe du vil endre på?

”JA” svarte 40%, som hadde lite de ville endre på. De fleste er fifty-fifty fornøyd, noen veldig få sier blankt ”NEI”. Det må vel kalles oppsiktsvekkende bra, i den grad arbeidslykke kan måles. Det er riktignok et ”JA, men…”. Den frie scenekunstneren ønsker ikke å være helt fri. Idealet er 50% fast stilling og 50% frilanser. Han/hun ønsker å ha større forutsigbarhet i inntekt og oppdrag, å tjene bedre, bruke mindre tid på brødjobber og administrasjon av kunsten, og ha mer fritid og ferie. Mange ønsker mindre reisevirksomhet. Noen ønsker å reise mer og internasjonalt. Mange er veldig fornøyd med selve kunsten, men trenger mer tid til den. Entreprenørånden hos den frie scenekunst- neren kommer tydelig fram: Mange ønsker mer tid til å utvikle egne prosjekter. Og løsningene på hva som ville gjøre arbeidslivet bedre, er like mangfoldige som RadArterne selv.


foto: Susanne Næss Nilsen

Noen kunstnere synes det blir for mye papirarbeid. Haugen Produksjoner derimot lager papirkunst i “Papirmannen møter Søppeldronninga.”


Den frie lanse ”Frilans; Ordet kommer av det engelske «freelance», det vil si «fri lanse», altså en ridder eller leiesoldat som tok arbeidsoppdrag for den som betalte best.”

Wikipedia

Bare 3 av de 37 frie ridderne av scenekunsten har den etterlengtede 50% faste stillingen. Majoriteten jobber mest for eget foretak i kombinasjon med alle mulige små prosjektoppdrag og faste stillingsprosenter. 4 av 37 oppgir å ha 80-100 % stilling utenfor kjernevirksomheten, med liten og sporadisk frilansvirksomhet ved siden av. Disse ønsker alle å redusere til 50% stilling, for å jobbe med kjernevirksomheten – hvis det lar seg gjøre økonomisk. 7 av 37 jobber 80-100% innen kjernevirksomheten. Disse er enten ansatt hos andre eller i eget firma. De er stort sett veldig fornøyd og ønsker seg eventuelt mer tid til faglig utvikling og bedre produksjonsfasiliteter. RadArts riddere ser ut til å velge arbeidsgivere som gir mest kunst, ikke penger.


Antall personer i undersøkelsen (totalt 37), med fordeling av arbeidstid i prosent, som fast ansatt og som frilanser i prosjektarbeid. Antall personer (totalt 37) med fordeling av arbeidstid i prosent som fast ansatt og som frilanser i prosjektarbeid.

ANSATT

FRILANS

10-30 %

40-50%

60-80%

18

4

3

4

80-100%

9

9

1

Ikke relevant.

2

7

17

Spørsmül fra undersøkelsen: Arbeider du for andre virksomheter enn dem du selv er ansvarlig for?


Enkeltpersonforetak men ikke alene.

RadArt er full av minibedrifter. 76% er registrert med enkeltpersonforetak. De som er registrert med DA, SA eller AS, er alle strukturer med kun én til to partnere, og 80% av disse driver sammen med andre medlemmer. Samtidig oppgir hele 68% i undersøkelsen at de driver en form for firma eller arbeidsfellesskap sammen med andre – dette kan være kunstneriske grupper eller kollektiv. Enkeltpersonforetakene reflekterer en fleksibilitet som er nødvendig for å kunne ta inn oppdrag, ofte i hverandres prosjekter. Vi vet at dette gir fin flyt av inspirasjon mellom medlemmene i RadArt. Samtidig indikerer de mange fellesskapene et ønske om kontinuitet i felles kunstnerisk utvikling og uttrykk. Det er vanskelig å etablere strukturer for å skape disse stemmene utenfor de offentlige institusjonene. Nye, fleksible organiseringsmåter tvinger seg fram. RadArt som nettverk og kunstnæringsklynge, er i seg selv en slik nyskapning. Disse tallene er svært relevante i den nasjonale diskusjonen om behovet for mer basisfinansiering, det vil si flerårig driftsstøtte til fri scenekunst.


Organisasasjonsform Enkeltpersonforetak DA (delt ansvar) AS (aksjeselskap) Stiftelse Samvirkeforetak Har ikke eget firma, er ansatt lønnsmottager hos andre Annet

5%

2%

7% 7% 3%

76 % Spørsmål fra undersøkelsen: Dersom du har opprettet egen virksomhet, hvordan har du organisert denne?


Balansekunstnere uten sikkerhetsnett

Det store antallet enkeltpersonforetak viser at en stor del av aktiviteten er prosjektbasert eller består i mange løse arbeidsforhold. Dette kan være utfordrende, kunstnerisk sett. Når undersøkelsen viser at de fleste medlemmene i tillegg bedriver denne balansekunsten uten sikkerhetsnett, må det hele kunne kalles risikosport. Bare 42% har tegnet forsikring i tilfelle sykdom eller skade. Folketrygden dekker ikke selvstendig næringsdrivende ved sykdom tilsvarende lønnsmottakere uten at det betales egen trygdeforsikring. For å oppnå 100% dekning fra første dag, betales en forsikring på 9,2% av årsinntekten! 65% dekning fra første dag innebærer en premie på 1,8 %, og 100% dekning etter 16 sykedager innebærer en premie på 2,9%. Uten forsikring får man sykepenger med 65% dekning først etter 16 sykedager. Det står ikke bedre til med sikring av alderdommen. Bare 5% vet hva de får i pensjon, ut fra dagens lønnsforhold, og bare 19% har opprettet egen pensjonssparing. Scenekunsten kan trygt kalles øyeblikkets kunst – også med hensyn til sosiale rettigheter.


Foto: Kristoffer Archetti.

Stillbilde fra musikkvideoen “Parade”, (c) FrostWorld Recordings 2011. Regi: Jørgen Stangebye Larsen. Frost i samarbeid med Kulta


0,01% tilskudd fra Tromsø Kommune

De 37 i undersøkelsen omsetter for 9, 8 millioner til sammen i sine foretak. Flere har ikke oppgitt omsetning på tross av stor aktivitet, og noen hadde ingen omsetning dette året. Her er det stort sprik på gjennomsnitt (272 000) og medianen (95 000). Av disse 9,8 millionene oppgis det at 6,2 millioner går til lønn til andre, PR/markedsføring, reise/overnatting, og kjøp og leie av utstyr. Dette er lønninger og overskudd som det skattes av, i Tromsø. Det er tjenester og varer til handelsstanden, det er leie av lokaler. Et forsiktig anslag ut fra svarene i undersøkelsen gir en beregnet omsetning for alle medlemmene i RadArt på 20,4 millioner. Circa 4 millioner oppgis som offentlig tilskudd. Dette er i all hovedsak nasjonale og internasjonale midler som tilføres regionen. Tromsø kommune ga tilsammen 250 000 i øremerkede tilskudd til det frie scenekunstfeltet i 2011. Det utgjør 0,01% av omsetningen i RadArt.


Mark Ledingham

“Nordens Paris” av Johnsen & Johnsen produksjoner, med et blikk på Tromsøs ordførere gjennom tidene.


Lønn som fortjent?

Forbausende lite ser ut til å ende som inntekt til RadArt-medlemmene: Brutto gjennomsnittslønn – og medianen – er 252 000. Dette er summen av næringsinntekt og lønnsinntekt (som de fleste har i tillegg). Skuespillerforbundet oppgir samme tall for frilans skuespillere: 255 000 (2008). Andre med tilsvarende inntekt er assistenter og ufaglærte yrkesgrupper: Barnehageassistenter, servitører, vektere, ufaglærte avispakkere, varebilsjåfører uten fagbrev, renholdere, hjemmehjelp, havnearbeidere, o.s.v. De fleste i RadArt har høyere kunstnerisk utdannelse – med tilhørende studielån.


foto: Ingun Alette Mæhlum

“For what it’s worth...” - en loppisimpro på Verdensteatret, produsert av Pålsruds Prosjekt.


Fri kunstner og ansvarlig leder

Å jobbe som prosjektleder er en selvfølge for de fleste frilansere. Enten det er å lede store skoleforestillinger med mange hundre barn, ha ansvaret for profesjonelle scenekunstprosjekter med millionbudsjett, eller lede sitt eget enkeltpersonforetak; oppgavene krever både økonomisk, juridisk og veiledningskompetanse. Mange av medlemmene i RadArt har derfor variert bakgrunn, både yrkesmessig og studiefaglig. Organiseringsmåte og kunstnerisk uttrykk påvirker hverandre. Sluttresultatet avhenger blant annet av hvilke fagfunksjoner en tar med i teamet, hvor stor selvstendighet deltakerne har, og når i prosessen de ulike elementene settes sammen. Institusjoner har faste strukturer som gir mindre fleksibilitet, og som i mange tilfeller ikke gir spillerom for alternative arbeidsmetoder. Det er ikke bare på scenen scenekunstnerne bruker sin kreativitet. Å skape og lede fleksible prosjektorganisasjoner er også en kunst.


foto: Sigrunn Haugli

Kartellet tar ansvar ute i det fri.


Frihet til å skape utenfor teaterboksen

Spørsmål om antall produksjoner og publikum ga flere spørsmål enn svar i vår undersøkelse. Tradisjonelle teaterhus blir målt og sammenlignet på antall solgte billetter opp mot antall produksjoner. Slike måleenheter viser bare en flik av virkeligheten innen RadArts virksomhet. I hvilken grad medlemmene jobber direkte inn mot det tradisjonelle scenerommet varierer enormt. Noen deltar i internett-performance med utøvere på den andre siden av kloden. Det lages scenekunst på Hurtigruta, på museum, hjemme hos folk, på skolen, på gamlehjemmet, på biblioteket, på kino, i gata, i naturen. Scenekunstens metoder blir brukt pedagogisk, terapeutisk, politisk og som innslag i andre uttrykksformer som f.eks konserter, internett, film, tv og performance i kunstutstillinger.


Foto: Ingun A Mæhlum

Klaus Løkholm Bergli i Sadio Nor Teater på M/S Polstjerna


Oppsummering

Scenekunstfeltet i Tromsøregionen endrer seg raskt; medlemsmassen i RadArt har økt fra 29 personer til 75 siden 2008. Det er få utlyste jobber og lav lønnsomhet i feltet. Undersøkelsen Tallenes Tale viser at medlemmene i RadArt svarer på denne utfordringen med kreativitet og arbeidsomhet. De starter egne prosjekter, de deltar i stor grad i hverandres prosjekter og de jobber deltid med undervisning eller administrasjon. Drivkraften er skaperglede, ikke rikdom eller berømmelse. Resultatet er et mylder av visningssituasjoner for publikum; forestillinger i uvante omgivelser, forestillinger på nett, forestillinger som kunnskaps- og historieformidling, forestillinger som arena for debatt og dialog. Det vi kan kalle den kulturelle infrastrukturen i regionen – i form av visningslokaler, prøvelokaler, verksted, publikumsformidling og støtteordninger – er på ingen måte tilpasset denne virkeligheten. 1,63% av Tromsø kommunes bevilgninger til profesjonell kunst og kultur var søkbare midler for kunstnerne i 2011. Tallene for 2012 er muligens enda verre. Samtidig bruker RadArts medlemmer bare 57% av tida si på kjernevirksomhet.


Hvordan kan samfunnet få glede av de ubrukte kreative ressursene?

Noen enkle grep vil ha stor effekt: • En større andel av kulturkronene bør være søkbare midler for kunstnerne. • Tilgjengelige og rimelige produksjonslokaler for øving og scenografi rasjonaliserer produksjonene. • Forestillingene må gjøres lettere tilgjengelig for publikum gjennom programmerende scene og turnenettverk.

Undersøkelsen er utarbeidet av RadArt i 2012. www.radart.no design: Hege Pålsrud

Profile for radart9

Tallenes Tale 1  

Tallenes Tale 1  

Profile for radart9
Advertisement