Issuu on Google+

NR. 5/10 KR. 25,-

Tema: mennesket Tore Sagen Menneskets miljøhistorie Klimarealistene Folk i fyr og flamme «Selvbedraget»


ANNONSE

Informasjon om Natur- og Miljøprisen 2011 Nordisk råds Natur- og miljøpris i 2011 belønner bærekraftig turisme. Prisen, som er på 350 000 DKK, kan gå til en næringsvirksomhet, organisasjon eller enkeltperson som gjennom ekstraordinære innsatser har vært en foregangsaktør og gjort reiselivsvirksomheten i Norden mindre miljøskadelig. Natur- og Miljøprisen utdeles i år for 17.gang. Prisen, som deles ut av Nordisk Råd, er på 350.000 danske kroner. Alle kan stille forslag til prismottaker. Forslaget skal motiveres og bestå av: 1. Presentasjon og beskrivelse av initiativet 2. Hvem som utfører eller har utført indsatsen. 3. Initiativet må inneholde faglig kvalitet og betydning for en stor del av et eller flere av de nordiske landene. 4. Forslaget skal formuleres på maksimalt to A-4 ark og skal vedlegges i kopierbar form. Prismottakeren utpekes av en komité bestående av representanter for de fem nordiske landene og de selvstendige områdene Færøyene, Grønland og Åland. Forslaget skal skrives på et eget skjema, som skal være hos sekretariatet senest fredag den 10. december 2010 kl. 12.00. Innstillingsskjemaet fås på her eller ved henvendelse til sekretariatet.

Nordisk Råd Den norske delegasjonen Stortinget, 0026 Oslo Tlf. +47 2331 3568, e-mail: nordpost@stortinget.no


UTROPSTEGN

!

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

NOEN BARN ER BRUNE Dette nummeret skal handle om mennesker. Derfor er det viktig å huske på at selv om vi er veldig forskjellige, så er vi like inni alle sammen.

Noen barn er brune som et nystekt brø' Noen barn er gule og noen barn er rø' Noen barn er hvite, noen nesten blå. Meget er forskjellig - men det er utenpå Noen barn har trehus, noen bor i båter. Noen bor i steinhus, og noen bor på flåter. Noen barn har hytter som er bygd av strå. Meget er forskjellig, men det er utenpå Noen barn har burnus, og noen kimono Noen barn har genser og noen rebozo Noen barn går nakne helt fra topp til tå Meget er forskjellig men det er utenpå Noen barn får smørbrød, og noen spiser ris Noen liker froskelår, og noen liker is Noen spiser kokt fisk og noen spiser rå Meget er forskjellig, men det er utenpå

Noen spiser kokt fisk og noen spiser rå Meget er forskjellig, men det er utenpå Noen barn si'r yes og noen sier ja Noen sier oi og noen sier da Og noen sier si og noen sier så Meget er forskjellig, men det er utenpå Noen barn er finske, noen fra Sudan Noen barn er norske og noen fra Japan Ja det finnes barn i hvert et land og rike Meget er forskjellig, men inni er de like Tenk om de kunne leke sammen alle sammen Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen Noen ville le og noen ville skrike Meget ble forskjellig, men inni var de like.

Hva vi velger å bruke intelligensen vår til, vil avgjøre om mennesket fortjener plass på øverste hylle. FOTO: Torkjell Trædal

Å VÆRE ET menneske er gøy. For som menneske kan man gjøre mange ting som for eksempel blåskjell og neshorn ikke kan. Man kan se på film, bake en god kake eller spille Tetris, og alt sammen er nyttig eller morsomt. Grunnen til at vi kan gjøre ting andre dyr ikke kan, er at vi er så smarte. For bare 200.000 år siden bodde vi i Afrika og var et dyr som alle andre, men siden den gang har vi utviklet oss kjempefort, blitt veldig intelligente og dratt ifra alle andre skapninger. Mennesket er blitt en suksess. En smart suksess. GJENNOM DE SISTE 200.000 årene har mennesket gang på gang bevist hvor intelligent det har vært. Vi fant ut at vi skulle spisse piler, dyrke jorda og lage dampmaskin. Men medaljen har også en bakside. For mens vi har brukt intelligensen vår på å bli en suksesshistorie, har vi glemt naturen. Og det er ikke særlig smart av oss, selv om vi er verdens mest intelligente dyr. FAREN FOR STORE klimaødeleggelser er enorm, men heldigvis har menneskeheten muligheten til å velge. Enten kan den kaste bort all intelligensen den har opparbeidet seg i løpet av historien og fortsette ødeleggelsene av jorda, eller så kan den bruke intelligensen riktig. Hvis mennesket gjør det og alt i dets makt for å hindre klimaendringer, kan nettopp den snuoperasjonen bli den neste spisse pilen, den neste dyrka jordlappen eller den neste dampmaskinen. Og da kan jeg love dere at det blir enda gøyere å være menneske. Torkjell Trædal, redaktør

03


INNHOLD

DESEMBER 2010 Forside: Ingvild wollstad Torkjell Trædal

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Torkjell TRÆDAl torkjellt@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirstiw@nu.no 23 32 74 23

VISUELL FØRSTEHJELP:

Ingvild :-) ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Ola S. Elvevold, Eivind Trædal, Marit Fiksdal, Stian Taraldset, Bente Lorentzen, Mailiss Solheim, Magnus Delsett, Frode Fanebust, Gaute Wahl Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Eivind Trædal, Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Lone Berg Korrektur Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Stian Taraldset, Eline Lund Fjæren, Eivind Trædal, Bente Lorentzen, Øyvind Aukrust, Pernille Hansen OPPLAG 9000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner. Dette nummeret er laget med støtte fra Fritt Ord og tryg.

03..... Leder – Redaktør Torkjell Trædal 06… Aktuelt 08… Menneskets miljøhistorie – Mennesket har alltid påvirka naturen 10… Miljøplukk 13… Dødfødte påfunn – Mennesket er ikke alltid like smart 14… Folk i fyr og flamme – Hvorfor er vi engasjerte? 18… Kronikk – Stoltenberg er i Bakvendtland 20… Uklok intelligens – Menneskets intelligens kan ta knekken på verden 22… Tenketing – Utdrag fra Frode Fanebusts «Selvbedraget» 26…. Aksjon – Oljekampen 27… Olas tale 28… Appell – Gaute Wahl fra Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i mars 2011

29… Frem fra glemselen 30… Mange sider av same sak – Ulike mennesker gir ulike menneskesyn 32… MAN vs. NATURE – Ikke alle tror klimaendringene er menneskeskapte 36… Genial makt – Hjernen står bak vår suksess 38… Miljøyrket – Lokførerne Roar og Grete forteller om arbeidsdagen sin 40… Kulturplukk 42… Miljøvennlig jul – De multitnasjonale selskapene vet hvordan 44… Kalas – Tore Sagen i Radioresepsjonen

05


AKTUELT

TRUET: Denne tusseflaggermusa nyter et godt larve-måltid, men er likevel en av nesten to tusen truede arter i Norge. Foto: Gilles San Martin

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Nikolai Astrup, Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann. Vi har hørt at Høyre ikke vil være med på noen månelanding lengre, og heller vil starte med rensing et annet sted? – Det stemmer. Hvorfor mener dere at det ikke er en god løsning med et fullskala anlegg på Mongstad? – Vi synes det er litt krøkkete å begynne der det er vanskeligst og dyrest. At man satser for fullt på et testanlegg, for å så få kostnadene ned senere. Mongstad og Kårstø er såpass spesielt, med et oljeraffineri i drift, at vi bør starte et annet sted. Det er viktigere for verden og Norge at det bygges et fullskala renseanlegg, enn at det ligger akkurat på Mongstad. Hvor vil dere da ha rensing? – Midt-Norge er et av stedene vi ser på. Vil dere da ha rensing fra dag 1? – Ja, tanken er at det her vil være rensing fra dag 1. Det vi tenker her er at staten utlyser en åpen anbudsrunde for både internasjonale og norske aktører innen rensing, teknologien finnes jo allerede. Det vil også stå klart i 2014, omtrent samtidig som man skal ta en beslutning om Mongstad. Vi vil bare realisere det et annet sted, til en mye lavere kostnad. Hva vil dere da gjøre med Kårstø og Mongstad? – De skal selvfølgelig også renses. Vi ser nå at det vil være lettere å finne løsninger for rensing på Mongstad og Kårstø etter det første fullskalaanlegget er på plass. Det er jo alltid dyrest første gang, og da er det ingen grunn til at vi ikke skal starte med et skikkelig fullskalaanlegg. 06

Flere truede arter Den nye norske Rødlista inneholder flere truede arter i dag, enn for fire år siden. Og flest truede arter finnes i byen. Den nye norske Rødlista som ble lagt fram av Artsdatabanken i november inneholder flere truede dyrearter enn tidligere. Rødlista, som er en oversikt over dyre- og plantearter med begrenset levedyktighet i Norge over tid, viser at 2398 er kvalifisert som truet. Det er en klar økning siden 2006, da 1988 arter var truet. Menneskelig påvirkning Biller, sopp og sommerfugler er de artsgruppene hvor flest arter er truet. Ser man på de mer kjente artsgruppene ser man at fugler er sterkt representert. 36 fuglearter er truet. Likevel finnes det lyspunkter, som for eksempel at havørn og kongeørn vurderes nå som livskraftige. Menneskelig aktivitet er den klart viktigste faktoren når det gjelder arters risiko for å dø ut. Hele 87% av artene som er definert som truet eller nær truet er påvirket av mennesker. Forurensning påvirker 373 av artene negativt, mens klimaendringer har negativ innvirkning på 117 arter. Flest truede arter finnes i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud, som alle er fylker med tett bebygning. Vet mer enn før Hovedårsaken til at flere arter nå er klassifisert som truet nå enn før, er ifølge Artsdatabanken at forskerne vet mer, og tolker innsamlingen av data annerledes nå enn de gjorde for fire år siden. Bare 46 av artene på Rødlista har endret kategori som følge av forverrede forhold. Siden år 1800 regner man med at 125 arter er utryddet i Norge, men ingen skal ha blitt utryddet siden forrige Rødliste i 2006. Derimot har ni arter man trodde var utryddet da, blitt gjenfunnet de fire siste åra.


KLIMAKVOTER BLIR OBLIGATORISK Regjeringen følger EUs beregninger hvor det antydes at billettprisen kan øke med mellom 5 og 40 euro. Det tilsvarer mellom 40 og 320 kroner, avhengig av hvor lang flyreisen er. Avgiftene vil gjøre det mer attraktivt for flyselskapene å fylle opp flyene sine, eventuelt redusere antall avganger, samt bidra til utvikling av ny teknologi. Det vil igjen gi mindre utslipp. I tillegg må flyselskapene som overskrider grenser for utslipp, kjøpe kvoter av andre i EUs kvotesystem. Tidligere denne uken meldte VG at salget av frivillige klimakvoter har feilet. Regjeringens egen klimakvoteselger Klif solgte 1.000 kvoter i 2008. Målet var 70.000 kvoter.

ULVEBESTANDEN ØKER.

KONSEKVENSER: Om vi ikke kutter utslippene kan dette scenarioet bli en realitet også i Norge.

Klimaendringene farlige for Norge Norge er ikke tilpasset klimaendringene. Det utgjør en fare både for naturen og nordmenns liv og helse. Utredningen «Tilpassing til eit klima i endring» som ble overrakt miljøvernminister Erik Solheim i november, viser at Norge er langt fra tilpasset de klimaendringene som vil komme. – Hvor hardt rammet vi blir av klimaendringene, henger nøye sammen med hvor mye temperaturen stiger. Temperaturstigningen kan vi bare påvirke ved å kutte i utslippene, sier utvalgsleder Oddvar Flæte i en pressemelding. Flere ødeleggelser Utvalget som har utredet om behovet for tilpasning til klimaendringer i Norge, har lagt til grunn en temperaturstigning her til lands på mellom 2,3 og 4,6 grader innen år 2100. Dette vil blant annet medføre en nedbørsøkning i store deler av landet. Men verken norsk natur eller infrastruktur tåler dette. – I Norge er naturmiljøet, bygninger og infrastruktur særlig sårbare for klimaendringer. Vi har i dag et stort etterslep i vedlikeholdet for vann- og avløpssystemet, bygninger, veier og jernbanelinjer. Vi er ikke engang tilpasset dagens klima, fastslår Oddvar Flæte. Utredningen sier også at det vil bli flere naturkatastrofer i framtiden. Våtere vær vil kunne gi flere naturhendelser som stormflod, skred og flom. Dette vil igjen utgjøre en risiko for bygninger og kraftforsyningen og vanskeliggjøre framkommeligheten på jernbane og veier. Når man framover skal bygge i Norge, må man ta hensyn til økt nedbør og høyere havnivå. Norge må betale For naturen og økosystemene vil temperaturstigningen komme i tillegg til presset fra samfunnets bruk av naturen. Det vil gjøre at dyr vil slite med å tilpasse seg nytt klima, og dermed står i fare for å bli utryddet. – I dag når vi ikke de nasjonale miljømålene som blir satt. Vi skusler bort arter uten å ta ansvar for ettertida, sier Flæte. Klimaendringene vil også redusere matsikkerhet og tilgangen på rent vann i utviklingsland ytterligere. Utvalget mener imidlertid Norge har et stort ansvar for at klimaendringene ikke rammer de som er dårligst rustet til å håndtere dem, og som har minst skyld i problemene. Derfor konkluderer de med at Norge må ta på seg finansielle forpliktelser i arbeidet for at verden skal tilpasse seg klimaendringene, som allerede er i gang.

Ulvebestanden i Norge har vokst. I 2009 var det mellom 33 og 39 ulver her i landet, mot 25 eller 26 vinteren før. Ferske bestandstall som Høgskolen i Hedmark har utarbeidet på oppdrag fra Rovdata, viser at tre helnorske ulvekull så dagens lys i revirene Kynna, Linnekleppen og Osdalen vinteren 2009. I fjor vinter ble det også registrert flere ulv i grenserevirene som dekker områder både på norsk og svensk side av grensen. Det ble påvist mellom 33 og 37 ulver, fordelt på sju grenserevir, og dette er betydelig flere enn vinteren 2008-2009, da det bare levde mellom seks og ni ulver i disse områdene. I Skandinavia som helhet ble det registrert mellom 252 og 291 ulver i sesongen 2009-2010. Dette er en økning på 17 prosent fra sesongen året før.

EU LOVER MILLIARDER TIL KLIMAPROSJEKTER EU vil i løpet av de kommende årene bruke 36 milliarder kroner på prosjekter innen fornybar energi og fangst og lagring av CO2. Det skal gis støtte til minst 42 prosjekter, og hvert medlemsland skal få støtte til minst ett og maksimalt tre prosjekter, opplyser EU. Prosjektstøtten hentes fra EUs inntekter fra salg av klimakvoter til industrien. EU har på forhånd avgjort at det skal gis støtte til åtte prosjekter med fangst og lagring av CO2. (©NTB)

KREVER IMPORTFORBUD AV ÅL Ålen er fredet i Norge og all fangst er forbudt, allikevel blir denne truede arten importert til Norge. Nå krever WWF stans i import av alle rødlistede arter, deriblant ål. Til tross for at ålen har status som kritisk truet på årets norske Rødliste som presenteres av Artsdatabanken i dag, er den lett å finne på menyene til mange av landets sushiresturanter eller som røkt ål på andre serveringssteder. Dette vil WWF ha slutt på. I en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for WWF i slutten av oktober, kommer det fram at nordmenn ikke ønsker ulovlig eller utrydningstruet fisk i butikkene.

07


Mennesket har til alle tider påvirket miljøet. Selv de første menneskene gjorde det de kunne for å kontrollere miljøet rundt seg. TEKST: Stian Taraldset

Det er dette som skiller oss fra andre levende skapninger på jorda. Man sier gjerne at mennesket ble til i det øyeblikk det for første gang tok i bruk et redskap. Menneskene i jeger- og samlersamfunnet var avhengig av det som kunne finnes i naturen. Be-

JORDBRUKSREVOLUSJONEN En kombinasjon av klimaendringer, befolkningspress og mangel på storvilt var sannsynligvis årsaken til at mennesker gradvis begynte å dyrke jorda. Det var en langsom prosess.

200 000 år F.Kr

JEGER- OG SAMLERSAMFUNN

(1) For de første menneskene var samspillet mellom menneskene og natur viktig i lang tid. Naturen fantes ikke ved siden av samfunnet, men mennesket var en del av naturen. Man er likevel usikker på om de selv var bevisst dette natursynet, ettersom samspill med naturressursene var nødvendig for i det hele tatt å overleve. (2) Jegerne og samlerne hadde en begrenset virkning på den lokale økologien på grunn av det lave befolkningstallet og deres lave teknologiske nivå. Dette forandret seg da mennesket i denne tidsperioden utvandret fra Afrika. Ved å trenge seg inn i nye områder, førte det i mange tilfeller til en massiv utryddelse av dyrearter. Ved slutten av siste istid hadde et stort antall forsvunnet etter hardt jaktpress fra men08

3500 år F. Kr

neskene, deriblant storvokste arter som det ullhårede nesehornet og mammuten. (3) For omkring 12 000 år siden var det seks millioner mennesker på jorda, og disse var i ferd med å gå tom for plass. Det var flere mennesker enn man kunne skaffe mat til. Jorda var altså overbefolket. I dag har vi for lengst rundet 6 milliarder, noe industrisamfunnet har gjort mulig med ny teknologi og økt matproduksjon. (4) Det ble holdt tamme hunder, som stammet fra ulvestammer, lenge før jordbruksrevolusjonen. (5) Det ble brukt ild til å svi av store områder slik som savanner eller skogstrakter. Dette var for å gi bedre beite til dyrene som skulle jaktes på.

JORDBRUKSSAMFUNN

(1) Jordbruk oppsto i områder der naturforholdene var spesielt gunstige. Det var som regel ved elvebredder, hvor det var næringsrik jord og rik tilgang på vann. Dette ga grunnlaget for fremveksten av de første sivilisasjonene, som oppsto i Mesopotamia (i dagens Irak) for omkring 5500 år siden. (2) Ved å velge frø fra planter som ga stor avling og var lette å håndtere, kunne man styre utviklingen av plantene. Slik oppsto såkalte kulturplanter, planter som utviklet seg med menneskelige inngrep. Plantene som brukes i moderne jordbruk, deriblant hvete og bygg, er slike kulturplanter. (3) Ville flokkdyr, blant annet sau, geit og kveg, ble med tiden temmet. Etter en lang prosess med systematisk avl, hvor


folkningstettheten ble aldri særlig høy i denne delen av menneskenes historie. En av hovedgrunnene til dette var den begrensede tilgangen på mat. Jeger- og samlersamfunnet dominerte menneskenes historie i titusener av år. Først i jordbrukssamfunnet ble det mulig å holde liv i flere mennesker. I denne samfunnstypen fikk man et matoverskudd som tillot høyere befolkningstetthet, og dermed også større samfunn. Jordbrukssamfunnet utbredte seg i områder med gode naturlige forutsetninger. Det oppstod i flere ulike områder uavhengig av hverandre, men aller først i Mesopotamia (i dagens Irak). Industrisamfunnet utgjør kun en liten del av menneskehetens historie, men er allikevel den perioden som har hatt raskest teknologisk ut-

vikling, produksjonsøkning og velstandsøkning. Det ble langt større avkastning i matproduksjonen, og befolkningsveksten skøyt i været i mye større grad enn den hadde gjort under den tidligere jordbruksrevolusjonen. I industrisamfunnet har menneskeheten for alvor tatt i bruk fossile energikilder i stor skala, noe som setter dype spor i miljøet.

Etter den industrielle revolusjonen har imidlertid miljøpåvirkningene vært større enn tidligere. Derfor kan det kanskje virke som om mangelen på teknologi var det eneste som hindret oss i å påvirke miljøet i like stor grad tidlig i historien, som etter den industrielle revolusjon. Kanskje har det å ekspandere på bekostning av miljøet, alltid ligget i menneskets natur?

Det som skiller disse tre periodene er de to største omveltningene i menneskehetens historie; jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon. Disse omveltningene forandret over tid det menneskelige samfunnet i enormt stor grad, og ble i begge tilfeller etterfulgt av en voldsom befolkningsøkning. I alle tre periodene har mennesket på en eller annen måte satt spor i naturen som i ettertid har fått økologiske konsekvenser.

I tidslinja under er en oversikt over hvordan mennesket har hatt innvirkning på miljøet rundt seg på forskjellige måter i over 200 000 år.

DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON Den industrielle revolusjonen medførte en enorm forandring. Det var overgangen til en tid med mange nye oppfinnelser, ideer og teknologiske nyvinninger. I dag finnes knapt et område i verden som ikke er berørt av den industrialiseringa som har funnet sted de to siste århundrene.

1850 E.Kr

det gjaldt å ta livet av de dyrene i flokken som satte seg til motverge, fikk man kontroll over enkelte dyrearter, som nå ble fungerende husdyr. (4) Det er i skogen menneskene har satt sine dypeste fotavtrykk gjennom tidene. Den har alltid vært en viktig ressurs, og avskogningen startet tidlig. Vest- og Sentral-Europa besto opprinnelig av 95% skog. For rundt 1500 år siden var det bare 20% igjen. (5) Da det med ny sjøfartsteknologi ble mulig å krysse verdenshavene, fulgte en massiv utveksling av mennesker, dyrearter og planter over store deler av planeten. På alle kontinenter ble ville dyr og planter i mange tilfeller utkonkurrert av nykomlinger fra andre steder.

INDUSTRISAMFUNN

(1) Overgangen til industrielt jordbruk førte til flere miljøproblemer. Denne type jordbruk var energikrevende, og basert på ikke-fornybare ressurser og kunstig vanning. (2) Da forbrenningsmotoren ble oppfunnet på 1870-tallet, var det så godt som en invitasjon til økt forurensning. I etterkrigstiden økte antallet biler dramatisk i industrilandene, og de påfølgende utslippene var et faktum. (3) Som en del av det industrielle jordbruket, kom den grønne revolusjonen mellom slutten av 1940-tallet og 1970tallet. Dette var betegnelsen på en stor omvandling av jordbruket. Den førte til en stor økning i jordbruksproduksjonen,

2010 E Kr

blant annet med nye metoder som kunstgjødsling. (4) Kvegdrift har dominert i MellomAmerika de siste tiårene. Antall kveg og beiteområder er blitt fordoblet siden 1950. Områdene blir beitet ned etter bare få år, og da blir kveget flyttet til nye områder. I 1980 hadde Latin-Amerika tapt omkring 24% av det opprinnelige regnskogarealet. (5) Antall mennesker, og deres forbruk og forurensing fortsetter å øke. Det produseres mer og mer olje og gass som fører til enormes klimagassutslipp og økt forbruk, selv om menneskeheten i 2010 er nødt til å redusere klimagassutslippene for å unngå klimaendringer.

09


MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN Mye energi preger denne måneden, det meste av den i form av statisk elektrisitet. Anlegg ny sveis. Motto: Legg ikke alle pengene oppå en hest. TYREN Nå er det på tide å slå i bordet. Sammen med noen venner starter du et low-fi beatboxensemble denne måneden. Motto: Alle bier har bieffekter.

TVILLINGENE Mars står i kranglefiskens tegn. Dette er første gang det skjer, og jeg er dessverre ikke sikker på hva det betyr. Motto: Kaster du kron og mynt, blir du fattig. KREPSEN Denne måneden er det kryssbefruktningens tegn. Den nye selhunden din blir dessverre en katastrofe for det lokale artsmangfoldet. Motto: Elefanter glemmer aldri å lade mobilen. LØVEN Du har ikke fått noen nobelpris i år heller. Denne måneden bør du starte arbeidet fram mot neste års kåring. Motto: Det er flaut å bli kokt, sa den røde hummeren.

JOMFRUEN Du har fått ny klokke, og klarer ikke lenger holde styr på årstidene. Dette vil fortsette helt fram til st.hans, altså i minst to uker til. Motto: En fremmed er en venn du ikke har adda på facebook enda. KJÆRE TANTE GRØNN Kjære tante Grønn. Jeg tror jeg er blitt en klimaskeptiker. Selv om det er mange som mener klimaendringene er viktige og sånn, så klarer jeg liksom ikke helt å tro på det. Hva om alle forskerne som sier at klimaendringene er menneskeskapte tar feil? I «Den nakne keiseren» som er et eventyr av radioprogramlederen HC Andersen, står det at kongen hadde klær, men så tok han dem av seg, og så sa alle de kloke «nå var du fin kjære majestet» eller noe i den duren, fordi de var kloke. Men det var det DE trodde. Egentlig var de dumme, sa noen andre forskere, som var en liten gutt som stod langs veien der kongen gikk (?), og så sa han «kongen har ikke klær på». For det var HAN som var den smarte. Og da følte de seg ganske dumme, de som hadde tatt vare på kongens klær. Tror du det er sånn med klimaendringene også? Hilsen Karl Iver Hagen HEI Karl Iver Jeg tror du tenker på «keiserens nye klær». I det eventyret var det sant at keiseren ikke hadde klær, mens ingen turte å si ifra. Men det finnes et annet eventyr, «Den dumme, lille gutten», av samme forfatter, som er mindre kjent. Det eventyret handler om en keiser som går fullt påkledd ned gaten, og så kommer det en forvirra liten gutt og sier at han er naken. Kongen ba om at han blei halshugd, men heldigvis fikk han bare 40 piskeslag isteden (dette var før det blei ulovlig å piske barn). Slik tror jeg det er med klimaendringene også. Uansett tror jeg det er lurt å være ganske sikker før man begynner å plage kongen. Hilsen Tante Grønn 10

VEKTEN Arbeidet for bedre togtilbud går på skinner, men pass opp for avsporinger. Motto: Kyss gjerne en frosk, men ikke et rumpetroll. SKORPIONEN Dette er tiden for å satse på ny teknologi. Din miljøvennlige søkemotor skoogle.com kan bli en stor suksess. Motto: Det er bedre å kastes ut enn å kastes opp. SKYTTEN På grunn av en misforståelse, blir fakkeltoget ditt en katastrofe for NSB. Vær mer oppmerksom på dobbeltbetydning i framtida. Motto: Er du treig nok, står du aldri i kø. STEINBUKKEN Denne måneden bør du skrive alt på rim. Nananananananananana prim. Motto: Jo høyere du synger, jo dypere falleraer du. VANNMANNEN Dette er perioden for å starte økologisk småskalalandbruk i vinduskarmen. Husk å høste det du sår. Motto: Noen er magedansere, noen er bein- og arm-dansere. FISKENE Det er stor fare for lakselus denne perioden. Pass på å ha rent sengetøy. Motto: Bare fugler kan stole på flaksen.


KALENDER: 10. DESEMBER: 5. JANUAR :

Vervedag for hele organisasjonen Kontakt Ina: inab@nu.no / 90578129

Dagen før dagen! Vi forbereder oss til Natur og Ungdoms landsmøte. Kontakt Sigrid: sigrida@nu.no / 47648388

6.-9. JANUAR:

Landsmøte 2011 Landsmøtet er Natur og Ungdoms høyeste organ. Her avgjøres det hva vi skal jobbe med i 2011. Kontakt Sigrid: orgsek@nu.no / 47648388

28.-30. JANUAR:

Lederseminar for alle fylkesstyrene våre Kontakt Sigrid: sigrida@nu.no / 47648388

31.-1. JAN/FEB:

Landsstyremøte Natur og Ungdoms øverste organ mellom hvert Landsmøte. Kontakt Sigrid: sigrida@nu.no / 47648388

17.-20. MARS:

Oljecamp! Vi forbereder oss til innspurten av oljekampen mot boring utenfor Lofoten, vesterålen og Senja. Kontakt Sigrid: sigrida@nu.no / 47648388

VÅREN 2011:

Aktivistkurs:

DEATH ROW:

Det arrangeres 2 aktivistkurs i løpet av våren. Her lærer du om hvordan du kan være aktiv i Natur og Ungdom. Kontakt Sigrid: sigrida@nu.no / 47648388

MENNESKET

«En organisasjon for deg som ikke tror på FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. CO2 er derimot en ufarlig og livsviktig gass som er helt nødvendig for alt liv på jorda.» –Foreningen Klimarealistene beskriver seg selv på sitt nettsted

SURF`S UP: damnyouautocorrect.com Lei av at ordboka på telefonen din velger feil ord? Denne sida har samla de beste meldingene!

unevengoogle.com Litt lei av streite internettsider? Søk opp en hvilken som helst side på denne søkemotoren, og le deg skakk (hoho).

HOMO SAPIENS: En truet dyreart.

Mennesket, eller Homo sapiens som det liker å omtale seg selv som, er en tobeint art i familien menneskeaper. I denne familien finner vi blant annet også sjimpansen, orangutangen og gorillaen. I motsetning til de andre artene i familien, lever mennesket på bakken og ikke i trærne, og er den eneste arten som har spredd seg til samtlige klimasoner. Det finnes rundt 6,9 milliarder mennesker i verden, men antallet forventes å øke til over 9 milliarder innen 2050. Kjennetegn for mennesket er språkbruk på meget høyt nivå og en høyt utviklet hjerne som er i stand til utstrakt abstrakt tenkning og bevissthet. Dette, kombinert med en oppreist kroppsholdning gjør at mennesket kan manipulere gjenstander, og har gjort det i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart. Dette har blant annet ført til at mennesket har lært å utvinne fossile energikilder i utstrakt grad. Men som følge av denne virksomheten har mennesket påført miljøet det lever i store skader, slik at menneskets framtid vil preges av flukt fra naturkatastrofer, matmangel og flere konflikter. På tross av at antallet mennesker er forventet å øke og at dyret er definert som «livskraftig» på verdens naturunions rødliste, mener derfor mange mennesker selv at mennesket er en utdøende art. De samme menneskene synes ofte at Homo sapiens, «det tenkende mennesket», er en lite passende tittel for dyret.

11


DØDFØDTE PÅFUNN Av og til opplever vi ting som får oss til å tvile på hvor smarte og velutvikla vi egentlig er. Her er noen historier fra virkeligheten, som virkelig kan så tvil om menneskehetens rett til eksistens. TEKST: Torkjell Trædal

Den 31. juli i fjor gikk to utkledde ranere inn i en butikk i South Carolina. Der dro de fram pistolene sine, og stjal lommebøker, vesker og bankkort fra de ansatte. Begge ranerne rømte deretter stedet, men de kom ikke særlig langt. En av ranerne hadde nemlig ignorert giftadvarslene på spraymalinga, og sprayet ansiktet i gullmaling for å ikke bli gjenkjent. Det medførte, akkurat som advarslene sa det ville, at raneren etter kort tid fikk problemer med å puste, og døde like etter ranet. Og som om ikke det var nok, kunne alle vitnene gjenkjenne raneren uten maling i ansiktet senere.

En av ranerne hadde nemlig ignorert giftadvarslene på spraymalinga, og sprayet ansiktet i gullmaling for å ikke bli gjenkjent.

entusiaster for å markere Memorial Day, dagen amerikanerne bruker på hedre soldater som har dødd i krig. 32-åringen så fram til å kjøre «The Raven», en av verdens mest skremmende berg-og-dal-baner, og planla i samme slengen det som blir kalt «catching airtime». Dette går ut på å reise seg opp underveis i turen, og Harvard-studenten bestemte seg for å komme seg ut av sikkerhetsbeltene og gjøre dette, selv

om sikkerhetsvaktene advarte henne og resten av de reisende. Da toget etter femte sving hadde en hastighet på opp mot 100 kilometer i timen og ble sluppet utfor berg-og-dal-banens mest kjente stup, reiste den smarte studenten seg. Resultatet ble at mens toget forsvant nedover, ble 32-åringen hengende igjen i lufta før hun deiset i bakken over 20 meter lenger ned. I oktober for tre år siden bestemte 71 år gamle britiske John seg for å lage en slags konstruksjon av planker og tau, som skulle strekke konas nakke og dermed lette på nakkesmertene. Men gjør-det-selv-medisinen ble en felle da John selv skulle prøve den før han prøvde den på kona. 71-åringen som bare ville hjelpe, endte opp med å henge seg selv.

IDIOTISK PÅFUNN: Det er ganske dustete å reise seg opp mens man sitter i en sånn som dette.

25. mai 1999 bestemte en ukrainsk fisker i Kiev seg for å lage et godt sørgemåltid for å minnes sin svigermors død ett år tidligere. Den 43 år gamle mannen festet strømkabler til hovedstrømuttaket på huset sitt, og la dem i elva. Fisken fikk støt og fløt opp til overflaten, og alt som gjenstod for fiskeren var å plukke dem opp. Problemet var bare at strømkablene fortsatt sendte strøm ut i vannet, og før han visste ordet av det, led den sørgende ukraineren samme skjebne som fisken. En lignende hendelse fant sted 9. januar to år senere, da en 23 år gammel kineser lagde seg et herremåltid av fisk han hadde forgiftet med giftige kjemikalier. Etter tre dager med diaré og oppkast, døde han. 31. mai 2003 dro en 32 år gammel Harvardstudent til Holiday World i Indiana i USA. Der møttes nemlig amerikanske berg-og-dal-bane13


FOLK I FYR OG FLAMME Gjennom tidene har den viktigste drivkraften bak menneskers engasjement vært å forbedre levekårene. I Norge i dag lever vi i et overflodssamfunn, så hva er det da som driver oss? TEKST: Marit Fiksdal

Det er mange årsaker til at mennesker engasjerer seg, og det finnes ikke noe enkelt svar på hvorfor. Som regel er det en kombinasjon av flere årsaker. Mennesket handler ut ifra egne interesser. «What's in it for me?»-mentaliteten styrer oss langt på vei og er med på å bestemme hva vi engasjerer oss i. De fleste driver på med noe fordi de synes det er gøy, og slik er det ofte når det kommer til engasjement også. I tillegg kan engasjement gi fordeler, det ser bra ut på CV-en og kan føre til framtidig karriere. Men mennesket handler også ut fra det vi opplever som moralsk riktig, og mange engasjerer seg derfor ut ifra verdier og idealisme. Mennesket føler seg til en viss grad forpliktet til å hjelpe andre, og handler i solidaritet med andre mennesker eller organisasjoner. Slike edle motiver finner vi igjen i ulike religioner og ideologier. Kollektive forandringer Historien er full av eksempler på hvordan menneskers engasjement har vært med på å forandre verden. Engasjementet har ofte kommet til uttrykk gjennom folkebevegelser, som har oppstått på grunn av et problem eller en undertrykt interesse. I disse bevegelsene har menneskene hatt et felles engasjement for å 14

forandre noe i samfunnet. Arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen er to eksempler på bevegelser som fikk utrettet mye med sitt engasjement, som var grunnet i både interesse og idealisme. Uten disse to bevegelsene hadde det norske samfunnet sett annerledes ut i dag.Folkebevegelsene er også et eksempel på at «sammen står man sterkere». Enkeltindivider kan engasjere og skape ringvirkninger, men det er sammen man får til forandringer. Ungdomsengasjement Ulike aldersgrupper bruker engasjementet sitt ulikt. Mens voksne hovedsakelig tyr til valgurnene, benytter ungdom seg i større grad av utenomparlamentariske deltakelsesformer, som aksjoner og demonstrasjoner. Det finnes flere eksempler i historien på dette. Ungdomsgenerasjonen på 1960- og -70-tallet huskes av de fleste som en radikal, engasjert og demonstrerende generasjon. Ofte blir dagens ungdom framstilt som en skygge av denne generasjonen. Men er det riktig at ungdom var mer engasjert da enn nå? Hvis vi ser på andelen unge stortingsrepresentanter virker det ikke sånn. Ved stortingsvalget i 1969 ble det valgt inn fire representanter som var 30 år eller yngre. I 2009 var antallet tolv. Ungdommens posisjon i samfunnet har en-

dret seg siden den gang. I dag finnes det flere arenaer der ungdom kan uttrykke sitt engasjement. Ungdomsrådene som finnes rundt om i kommuner og fylkeskommuner fungerer som medvirkningsorganer for ungdom. Etableringen av slike råd skjøt fart på 1990-tallet, og i dag har ungdomsrådene påvirkningskraft og noen rettigheter. En annen forholdsvis ny arena er internet, som i dag brukes flittig for å spre budskap og engasjement.

Enkeltindivider kan engasjere og skape ringvirkninger, men det er ved kollektiv handling at man får til forandringer. Vi former verden Det er rundt 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. Halvparten av befolkningen engasjerer seg i disse organisasjonene. Arbeidet som legges ned hver dag i fritidsklubbene, idrettslagene og andre frivillige organisasjoner vil mange si er kjernen av det norske engasjementet. Historien har vist at engasjement er virkningsfullt og det finnes nok av ting og saker som trenger engasjerte mennesker i dag. Verdens framtid står på spill, og engasjerte mennesker er med og former den.


MARKUS NILSEN Leder i Changemaker ANNA HOLM HEIDE Leder i Elevorganisasjonen Hva engasjerer deg? – Litt klisjé kanskje, men engasjerte mennesker engasjerer meg veldig. Engasjement er smittsomt! Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg skulle gjerne sagt at jeg gjør det for å redde verden. Egentlig gjør jeg det både fordi jeg synes det er gøy, og fordi jeg kan påvirke. Jeg har alltid vært engasjert og deltatt på altfor mye. Kan ikke forestille meg hvordan det er å ikke bry seg.

FOTO: Nina Rose

Hva engasjerer deg? – Mye av det som provoserer meg engasjerer meg også. Jens Stoltenberg er et finfint eksempel på det. Når Stoltenberg sier at vi skal pumpe mer olje opp for verdens fattige, og prøver å gjemme oljeavhengigheten sin ved å bruke fattigdom som unnskyldning, blir jeg så provosert at jeg ikke kan la være å la det gå over i engasjement. Hvorfor engasjerer du deg? - I utgangspunktet fordi jeg ofte føler at jeg ikke har noe valg. Det er helt åpenbart at noe MÅ gjøres. Grunnen til at jeg fortsetter å engasjere meg er kanskje at det er så moro og at det er så mange å engasjere seg sammen med.

ERIK SOLHEIM Miljø - og utviklingsminister FOTO: Bjørn H. Stuedal

Hva engasjerer deg? – Urettferdighet mot mennesker og ødeleggelse av naturen.

Hvis du skulle velge ut én ting som du vil oppfordre alle til å gjøre for å bidra i sitt lokalmiljø, hva ville det vært? – Bry seg! Melde seg inn i elevråd, ungdomsråd, idrettslag eller lignende. Hverdagen blir mye mer spennende hvis man deltar aktivt i den.

Hvis du skulle velge ut én ting som du vil oppfordre alle til å gjøre for å bidra i sitt lokalmiljø, hva ville det vært? – Jeg er jo mest opptatt av det globale miljøet. Men uansett sak så syns jeg at det å jobbe for politisk endring er det viktigste. Den beste og letteste måten er å være aktiv i en organisasjon. Sammen er vi sterke. Det er ikke bare en klisje, det er sant.

Hvorfor engasjerer du deg? – Det eneste som kan forandre verden er engasjerte mennesker.

Hvordan engasjerer du deg? – Jobben min går for det meste ut på å engasjere andre, og jeg er såpass heldig at arbeidsplassen min består av engasjert ungdom. Selv så er jeg for tiden engasjert i utdannings- og skolepolitikk, men jeg er også veldig opptatt av bistandspolitikk.

Hvordan engasjerer du deg? – Jeg har valgt å være med i en organisasjon. Jeg tror den beste måten er å være organisert, stå sammen og kjempe kampen langsiktig. Det ser vi nå i kampen mot åpning av nye oljefelter. Fortsetter vi, så vinner vi.

Hvordan engasjerer du deg? – Jeg er kjempeheldig og kan engasjere meg gjennom jobben. Gjennom den har jeg sikkert flere muligheter enn de fleste andre til å engasjere meg.

Kan du nevne en engasjert person eller bevegelse du mener har gjort en viktig forskjell? – Jeg har alltid vært fascinert av Rosa Parks. Alt hun gjorde var å nekte å gi bort bussetet sitt, men det var alt som skulle til for å få ballen til å rulle. Det sier mye om hva en enkelt person kan utrette.

Kan du nevne en engasjert person eller bevegelse du mener har gjort en viktig forskjell? – Den første jeg kommer på er erkebiskop Desmond Tutu. Makan til kompromissløs mann skal man lete lenge etter. Appellen han holdt i København utenfor klimatoppmøtet i fjor er etter min mening vår generasjons «I have a dream»-tale.

Hvis du skulle velge ut én ting som du vil oppfordre alle til å gjøre for å bidra i sitt lokalmiljø, hva ville det vært? – Start en lokal miljøorganisasjon eller meld deg inn i en som finnes fra før.

Kan du nevne en engasjert person eller bevegelse du mener har gjort en viktig forskjell? – Marina Silva, den tidligere miljøvernministeren i Brasil. Hun lærte å lese som 16-åring, men har mer enn noen bidratt til at bevaring av regnskogen er blitt et spørsmål verden er opptatt av. forts.

15


METTE HANEKAMHAUG (FrP), Norges yngste stortingsrepresentant

ELISABET RASMUSSON Generalsekretær i Flyktninghjelpen FOTO: Flyktninghjelpen/Astrid Sehl

Hva engasjerer deg? – Kampen for enkeltmenneskets frihet, verdighet og rett til å ta egne valg. Hvorfor engasjerer du deg? – Fordi jeg ønsker å bidra til å gjøre samfunnet bedre for enkeltmennesket. Hvis du skulle velge ut én ting som du vil oppfordre alle til å gjøre for å bidra i sitt lokalmiljø, hva ville det vært? – Kardemommeloven! Du skal ikke plage andre, du skal være blid og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil. Hvordan engasjerer du deg? – Hoveddelen av mitt engasjement får jeg ut ved å være politiker. Videre engasjerer jeg meg i mine venners liv, er med på lokale og nasjonale arrangementer jeg synes er viktige, og jeg støtter ideelle organisasjoners arbeid. Kan du nevne en engasjert person eller bevegelse du mener har gjort en viktig forskjell? – Ronald Reagan – han kjempet en svært viktig og ideologisk kamp for å bekjempe kommunismen og startet prosessen som gjorde slutt på den kalde krigen. Flere gav han mye av æren for at Muren falt, han satte enkeltmenneskets frihet i sentrum og sørget for store skattelettelser til det beste for samfunnet. 16

Hva engasjerer deg? – At 43 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt i verden i dag. Konfliktene er skapt av mennesker - og kan løses av mennesker bare viljen er til stede. Hvorfor engasjerer du deg? – Fordi folk på flukt har desperate behov - og rett til - å få humanitær hjelp. Og jeg vet at innsatsen til Flyktninghjelpen nytter! Hvis du skulle velge ut én ting som du vil oppfordre alle til å gjøre for å bidra i sitt lokalmiljø, hva ville det vært? – Behandle hverandre med høflighet og respekt, og gjerne invitere en flyktning hjem på kaffe og en prat. Hvordan engasjerer du deg? – Gjennom arbeidet i Flyktninghjelpen. Vi sørger for utdanning, husly, nødhjelpsartikler, fri rettshjelp og drift av flyktningleirer for til sammen 3,5 millioner flyktninger. Kan du nevne en engasjert person eller bevegelse du mener har gjort en viktig forskjell? – Fridtjof Nansen valgte å gjøre en enorm innsats for flyktninger i mellomkrigstiden. Han fikk blant annet Nobels fredspris for sin humanitære innsats og fredsarbeid, og det er hans engasjement som Flyktninghjelpen viderefører den dag i dag.

MARIUS HOLM Nestleder i Bellona FOTO: Roberto Di Trani/Bellona

Hva engasjerer deg? – Barn som har det vondt gjør sterkt inntrykk på meg, og vekker engasjementet mitt. Jeg ønsker å bidra til at barn har et godt oppvekstmiljø, og det er en viktig grunn til at jeg jobber i Bellona og kjemper for miljøet. Vi har alle et ansvar for generasjonene som kommer etter oss - og ikke bare i Norge, men over hele verden. Skal arvingene våre i det hele tatt ha en klode å ta vare på, må vi handle nå. Hvorfor engasjerer du deg? – Fordi jeg tror jeg kan gjøre en forskjell. Hvis du skulle velge ut én ting som du vil oppfordre alle til å gjøre for å bidra i sitt lokalmiljø, hva ville det vært? – Å gjøre en innsats i det frivillige organisasjonslivet - enten det dreier seg om naturvern, friluft, idrett, kultur eller tilsvarende. Selv er jeg fotballtrener i mitt nærmiljø - og det er både morsomt og givende å være med på. Hvordan engasjerer du deg? – Daglig, gjennom jobben min. Bellona er en organisasjon med mange engasjerte og kompetente medarbeidere som brenner for miljø- og klimasaken, og hver dag gjør vi en innsats for å nå målet vårt: å motvirke og stoppe den globale oppvarmingen. Kan du nevne en engasjert person eller bevegelse du mener har gjort en viktig forskjell? – Natur og ungdom. Keep up the good work!


Har du husket å betale medlemskapet i år?

SEND NU BETAL TIL 2077 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no. NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker. Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!


STOLTENBERG ER I BAKVENDTLAND 18


KRONIKK

Jens Stoltenberg tviholder fortsatt på at mer olje og gass er en klimaløsning. Statsministeren blir stadig mer ensom i sitt eget Bakvendtland, skriver Ola Skaalvik Elvevold i denne kommentaren. FOTO: Pressebilder

DET VAR DYSTRE tall Verdens Energibyrå (IEA) presenterte da de nylig la fram deres World Energy Outlook 2010. Fordi verdenslederne tar seg god tid med å komme i gang med meningsfylte tiltak for å møte klimakrisa, har det allerede blitt veldig mye dyrere å løse klimaproblemet. Prislappen på å nå det internasjonale målet om å bremse oppvarmingen ved 2 grader, har økt med intet mindre enn 1000 milliarder dollar. Og energibyrået sier det

I Bakvendtland går som kjent alt an. blir stadig mer krevende å nå 2-gradersmålet, fordi den energirevolusjonen som verden trenger, fortsatt lar vente på seg. TØFT MÅL Fra før vet vi fra klimaforskningen at hvis 2-gradersmålet skal kunne nås, må 75 prosent av alle påviste reserver av olje, gass og kull bli liggende i bakken. IEA har også tidligere påpekt at etterspørselen etter olje og gass må begynne å synke fra 2020, og at gassforbruket i Europa må reduseres fram mot 2020, dersom klimamålene skal nås. Lord Nicholas Stern, mannen bak den anerkjente Stern-rapporten, har tydelig advart Norge mot å utvinne all petroleum vi måtte finne.

LUND OG STOLTENBERG I BAKVENDTLAND Mot denne tilsynelatende overbevisende mengden fakta og fornuft, står vår egen statsminister trassig. Jens Stoltenberg insisterer fortsatt på at norsk olje og gass er en del av løsningen, ikke problemet, på klimakrisa. Og han blir stadig mer tydelig og offensiv i argumentasjonen sin. Under sin gjesteforelesning på Blindern nylig, kunne statsministeren opplyse at avgjørelsen som skal tas om Lofoten, Vesterålen og Senja ikke har noen verdens ting å gjøre med klima. Jens Stoltenberg lever sammen med Helge Lund i et bakvendtland hvor olje er klima, svart er grønt og galt er rett. Heldigvis blir han stadig mer ensom i denne tilværelsen. VIRKELIGHETEN TRENGER SEG PÅ Stadig flere ser det som burde være åpenbart: Vi løser ikke klimaproblemet uten å sette grenser for fossilindustrien. Samtlige ungdomspartier, utenom Unge Høyre og FpU, gjør felles sak med miljøbevegelsen om ikke bare å si nei til oljeboring i nord, men også ja til et langt lavere utvinningstempo på sokkelen generelt. I bakvendtland går som kjent alt ting an. Men virkeligheten trenger seg på, og tida er i ferd med å løpe fra fossilindustrien og dens forsvarere. 19


Mennesket er smartere enn alle andre dyr. Kanskje er det nettopp det som gjør at vi ødelegger miljøet vi lever i? TEKST: Magnus Delsett / ILLUSTRASJON: Kirsti Wetterhus

20

Klimakrise. Matkrise. Naturkrise. Finanskrise. Gjeldskrise. Listen over ting vi mennesker klarer å rote til er lang. Selv om vi i mange år har visst om hvordan vi sakte men sikkert kjører verden nærmere kanten av stupet, har vi enda ikke klart å legge om kursen. Halvdan Sivertsen er nok bare en av mange som har hatt et sterkt ønske om å «høre tell på jorda». Kanskje kommer følelsen av å ikke høre til, av at man ikke passer helt inn. Er det på tide at jorden slipper å dras på oss?


En parentes I et tilstrekkelig langt perspektiv er mennesket er parentes. Verden, med sin natur og fauna, har vært her lenge før oss. Og selv om de verste scenarioene for hvordan klimaendringene vil påvirke verden slår til, finner naturen alltid en måte å overleve på, hvis man legger til grunn mange nok år. Det er verre med oss mennesker. Historiens parentes. Arten som tilsynelatende ikke vet sitt eget beste. Overmodige mennesker har behersket ilden, funnet opp hjulet og utviklet sivilisasjoner. Likevel står følelsen av å liksom ikke helt passe inn seg fremdeles. Hva har vi utrettet siden vi oppdaget ilden? Lenge gikk vi i sandaler og slåss med nabostammen, for å kunne stjele nabohøvdingens fikentrær, gifte oss med datteren hans og stjele alle kvinnene og selge dem som slaver. Etter å ha gjort det en stund flyttet kongene inn i slott og hugget hendene av folk som stjal brød. Når man oppdaget at det ikke var så fornuftig, sendte vi brødtyvene til Australia og laget dampmaskinen. Dampmaskinen ble til samlebånd og bensinmotorer. Og ikke lenge etter det kunne jeg kjøpe meg iPhone. Dette kan man med andre ord kalle framskritt. Men på veien har vi lagt til oss en del uvaner. For eksempel har naturen ofte blitt nedprioritert til fordel for disse framskrittene. Framskrittene er nå blitt så viktige og altoppslukende, at vi har grodd fast i gamle forestillinger om hvordan framskritt skapes. Vi klarer ikke å tenke

nytt om hvordan vi kan skape de framskrittene morgendagen trenger. Det er begrenset hvor lenge noe kan overleve på andres bekostning. Hensynet til naturens bærekraft kan ikke overses for lenge. Før eller siden vil en rovdrift på naturen føre til vår egen undergang.

Overmodige mennesker har behersket ilden, funnet opp hjulet og utviklet sivilisasjoner. Likevel står følelsen av å liksom ikke helt passe inn seg fremdeles. Hva har vi utrettet siden vi oppdaget ilden?

Jordens herskere Menneskeheten har lett for å plassere seg selv i sentrum for eksistensen. Vår overlegne skaperevne, intelligens og sivilisasjon har av mange blitt brukt til å rettferdiggjøre vår selvutnevnte rett til å forme verden slik det passer oss, skape verden i vårt bilde. Sjelden blir en slik selvrettferdig plassering av oss selv på toppen av næringskjeden så tydelig som i noen av Hollywoods største filmer. Ta for

eksempel Terminator-filmene. Filmene, med Californias avtroppende guvernør Arnold Schwarzennegger i hovedrollen, har som utgangspunkt at teknologer lager en konkurrent på toppen av næringskjeden. Maskiner som kan tenke, snakke og slåss. Det varer ikke lenge før en dommedagslignende kamp for menneskehetens eksistens bryter ut. Vår egen intelligens og teknologiske framskritt, blir vår undergang. Intelligent liv oppfattes både i denne filmserien og i Matrix-triologien som en trussel mot menneskeheten. Idet vår plass på toppen utfordres, ender det med ragnarok. Underforstått kan det virke som om menneskeheten ikke bare er mer sivilisert enn all annen form for liv. Det er også utelukkende vi som er i stand til å forvalte planeten. Vanskelig kombinasjon Abraham Lincoln, president i USA fra 1861-65, viste til vår evne til å bygge hus som ett av våre største fortrinn. Det amerikanske nasjonalikonet viste for eksempel til at beverne bygger sine hus på omtrent samme måte nå som de gjorde for flere hundre år siden. Mennesker bygger derimot stadig bedre hus. Vår intelligens er vårt fortrinn. Men i stadig større grad er det slik at vi ikke klarer å kombinere vår eksistens med jordas tåleevne. Dette vil uunngåelig føre til en undergang, eller ihvertfall veldig store problemer før eller siden. Det er klart det finnes unntak. For eksempel teller Natur og Ungdom 7500 medlemmer som har skjønt at økosystemene ikke kan overlates til å klare seg selv, og vi kan ikke unngå å ta hensyn til dem. Likevel er det et stort antall mennesker som ikke ser ut til å forstå dette. Denne typen mennesker, som setter gammeldagse framskritt over alt, er gjerne representert på Stortinget. Langt fra løsningene Vi er mer intelligente enn de andre artene i naturen, men det er grunn til å spørre seg om det egentlig har så mye å si. Vi har enda ikke klart å løse klimaproblemet. Mangfoldet i naturen forsvinner i et rasende tempo. Matproduksjonen vår klarer ikke å finne veien ned i de magene som trenger den mest. Politisk skapte kriser, som gjeldskrisen og finanskrisen, gjør det enda vanskeligere å nå miljø- og utviklingsmål, og har parkert mange millioner mennesker på sidelinjen. Vi beveger oss bare lenger og lenger vekk fra løsningene. Halvdan Sivertsen er en av dem som gjerne vil høre tell på jorda. Kanskje burde han sette spørsmålstegn bak navnet på den gamle slageren. Sånn som vi holder på nå, ville det kanskje vært like greit om jorda ble overlatt til seg selv. Og kanskje er det også det lureste hvis vi selv har lyst til å overleve. 21


TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen trykker vi et utdrag fra Frode Fanebusts bok, "Selvbedraget. Norge og Klimakrisen". Fanebust er siviløkonom utdannet ved NHH, bedriftsleder og leder for Boliviafamilien. Han er et engasjert medlem av flere miljøorganisasjoner, og har i en årrekke hatt sin egen klimablogg. I boka ”Selvbedraget. Norge og Klimakrisen” peker han på de alternative løsningene som må frem i debatten dersom man vil oppnå resultater. I stedet for å diskutere lyspærer og plastposer, må vi våge å ta opp de aller største politiske, økonomiske og moralske spørsmålene. Men først må vi erkjenne hvem og hva vi er.

DET VI MANGLER mest av alt, er selvinnsikt. Her er hvem vi er: et lite land som tilfeldigvis ligger like ved noen av verdens største ressurser av fossil energi, og som har blitt rikt på å selge olje, gass og kull ut i verden. Lenge visste vi ikke at vi gjorde noe galt, og det er oss vel unnskyldt. Men så fikk vi ny viten. Det vi trodde var et ufarlig produkt, viste seg å være dop, og våre kunder var avhengige. Vi forsto at vårt bidrag til klimaendringene som har begynt, og som vil fortsette i århundrer, var langt større enn vårt lille folketall skulle tilsi. Da begynte vi å si de rette tingene. Vi begynte å slå oss på brystet, høyrøstede og nyrike, med våre store planer og høye mål. Så betalte vi noen kroner i avlat, slik at våre venner ikke skulle avsløre dobbeltheten vår, men heller smittes av den. Så betalte vi noen kroner til de fattige, så de skulle holde kjeft og ta den børen vi har lastet over på dem. Og hele tiden fortsatte vi å gjøre som før. I DET DETTE skrives, har hele Norge den ekstremt kalde vinteren 2009/2010 friskt i minne. Den var så ekstrem at vi må helt tilbake til vinteren 1978/1979 for å finne en som var kaldere. Faktisk betydelig kaldere. Før det, vinteren 1965/1966, som var rene istiden i forhold. DE LAVE VINTERTEMPERATURENE utenfor stuedøren kjenner vi direkte på kroppen. Men hvor mange vet at vi globalt nettopp har lagt bak oss de varmeste 12 månedene som noensinne er målt? Målingene går tilbake til 1880, men det er også fastslått – med mer enn 95

22

prosent sikkerhet – at jorden er varmere akkurat nå enn på 1 300 år. Vår moderne sivilisasjon har aldri opplevd en hetere klode. Klimaforskerne forteller at den snart vil bli varmere. Mye varmere. DETTE ER ET ekstremt mye viktigere faktum, med langt mer vidtrekkende implikasjoner, enn en kald norsk vinter. I stedet kretser debatten omkring lokale uvesentligheter. Ikke bare forveksler vi vær og klima, men vi unnlater også temmelig elegant å ta med i beregningen at Norge utgjør bare tre promille av klodens areal. Målt i hvilken plass vi legger beslag på, finnes vi nesten ikke, og vårt vintervær ett bestemt år er nesten helt uten relevans. Målt i eksport av fossil energi er vi blant de største i verden. Det har vi vært i flere tiår, og vi planlegger å være det i flere tiår til. Vi har tjent oss søkkrike på olje og gass, og er nær verdenstoppen i utslipp av klimagasser. Samtidig reiser vår statsminister rundt i verden som et norsk klimaalibi mens han rundhåndet strør om seg med miljøfloskler og oljepenger. DET ER ET paradoks her. Den sunne fornuften mange mener de er i besittelse av, har i akkurat denne viktige sammenhengen vist seg å være verken sunn eller fornuftig. Den er egentlig bare en fornektelse av realitetene. NOEN VIL KANSKJE mene at vi har blitt bedratt – lurt av politikere, bedriftsledere og klimadilettanter uten faglig ballast. Dessverre er det nok riktigere å si at vi har funnet


det behagelig å bedra oss selv. Fortsatt er det noen som ikke innser at vi har et problem, mens langt flere har latt seg forlede til å tro at vi faktisk er i ferd med å løse det. Sannheten er at vi er i ferd med å bli akterutseilt av virkeligheten, og at få, om noen, har vært tregere til å oppfatte det enn nordmennene. VI HAR EN utfordring å ta fatt på, men akkurat i det vi skal til å ta sats, svikter knærne. Det er en kollektiv svikt som rammer både hos oss og i utlandet. Klimatoppmøtet som skulle redde verden – intet mindre – endte i munnhuggeri og fingerpeking. Det er naturlig om folk flest konkluderer med at et spørsmål som møtes med den grad av politisk handlingslammelse, ikke kan være særlig alvorlige likevel. De kan ikke høre hva som blir sagt, gjennom kakofonien som fyller mediene. Men de ser hva som blir gjort. De ser statslederne som bekjemper klimatrusselen ved å ankomme i privatfly og gå på kongelig ball i kjole og hvitt, før de flyr hjem igjen. I STEDET FOR et luftig svev mot bakkerekord i den nye Holmenkollen krysset vi skiene på hoppkanten og falt hodestups. Det så ikke pent ut, og er lite å være stolt av. Men alt avhenger av at vi nå samler oss og setter utfor igjen. Klokere av skade, mer fokusert på oppgaven, mer klar over våre egne begrensninger – altså med større kunnskap om hvem og hva vi er. […] NÅR JEG NESTEN hver sommer seiler mellom de greske øyer, kan det slå meg hvor umulig det må ha vært for oldtidens hellenere å skrape seg et utkomme av den skrinne, tørre jorden jeg ser oppover åssidene. Ofte faller det ikke regn mellom juni og september. Men jeg ser hvordan de har forsøkt å tyne mest mulig liv ut av hver dråpe, for sporene etter terrassene de bygget, er der fortsatt, vedlikeholdt i generasjon etter generasjon, til de endelig måtte gi opp.

Vi har tjent oss søkkrike på olje og gass, og er nær verdenstoppen i utslipp av klimagasser. Samtidig reiser vår statsminister rundt i verden som et norsk klimaalibi mens han rundhåndet strør om seg med miljøfloskler og oljepenger.

JEG VET JO også hvor tomt dette havet er. Kaldt hav er en oase av liv; varmt hav er en ørken. Den gode sikten jeg fryder meg over, der jeg fridykker gjennom undervannsgrottene på Sifnos, skyldes at vannet er langt varmere enn havets minste småkryp setter pris på. Det er de som er grunnlaget for alt liv i havet, og det er deres fravær som gjør at jeg har 50 meter med vakker blå gjennomsiktighet foran meg. Men knapt en fisk i syne. Dels på grunn

av flere tusen års beskatning fra befolkningen rundt hele Middelhavet, dels fordi det ikke var et veldig næringsrikt hav i utgangspunktet. For varmt. FORRESTEN VET JEG at det er en illusjon. Oldtidens grekere, her ute på Kykladene, i det som kalles sivilisasjonens vugge, bebodde ikke dette ørkenlandskapet. De hadde trær, skoger, enger, blomster, slik man kan lese i de gamle fortellingene. De bygget skip så de vekselvis kunne handle og krige med sine naboer. Dagens få gjenværende trær står i kunstig vannede parker. De hadde mer fisk i havet også, skjønt aldri så mye som vi som bor ved det kalde Atlanterhavet. Slik måtte det være, for de kunne aldri ha skapt sine øystater – sin politiske, filosofiske og kulturelle historie, og dermed den sivilisasjonen som er slik en viktig del av vår vestlige kulturarv – fra dagens solsvidde, uttørkede, livløse landskap. Et slikt liv ville handlet om overlevelse, ikke høy kultur. DE KOM TIL en oase. De etterlot en ørken. Det er historien som rimer, igjen og igjen. Der hvor menneskene setter sin fot, etterlater de fryktelig store spor.

23


OLJE

INGEN


I NORD


AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

AKSJON: Natur og Ungdom demonstrerer for et oljefritt Lofoten og Vesterålen utenfor Arbeiderpartiets Landsmøte i 2009.

Oljeindustrien har siklet etter Lofoten, Vesterålen og Senja lenge. Nå er det på tide å stoppe dem! FOTO: Carl-Frederic Salicath

I 2006 LA regjeringen fram den første Forvaltningsplanen for områdene Lofoten til Barentshavet. Der slo en fast at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er altfor sårbare og verdifulle til å bli åpnet for oljeboring. Men man sa at man skulle ta opp spørsmålet igjen under revideringen av Forvaltningsplanen i 2010. SIDEN 2006 HAR man bare blitt sikrere og sikrere i sin sak. Hverken klimaet eller naturen tåler at oljeindustrien får tilgang til disse områdene. I 2009 ble Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja stiftet. I 2009 hadde 26

også Natur og Ungdom tidenes sommerleir i Kabelvåg i Lofoten for å markere motstanden. Og lokallag i hele landet har i mange år tatt opp kampen mot oljeindustrien! REGJERINGA SKAL bestemme seg før påske på nyåret. Fram til da gjelder det å vise hvor stor motstanden mot oljeboring er. Vi skal ha stor aksjonscamp i Lofoten 18.-20. mars og DU er invitert. Vi skal fotfølge regjeringsmedlemmene og vi skal aksjonere i hele landet. På nu.no/stoppdem ligger mange nye aktiviteter du kan gjøre. Sammen skal vi vinne vår tids viktigste miljøkamp.


MÅNEDENS MILJØVERNER

OLAS TALE

Martin Pecori ALDER: 16 LOKALLAG: Vågan Natur og Ungdom HVORFOR ER DU MEDLEM I NATUR OG UNGDOM? Hmm, jeg vet ikke hva som fikk meg til å bli med. Men søstra mi var medlem og jeg ble vel verva av henne. HVA LIKER DU BEST Å JOBBE MED? Jeg har nesten bare jobba med olje-saken, men liker den godt, og det er bra vi har fokus på den. Ellers tror jeg vi kommer til å jobbe med kollektivtransport når vi er ferdig med oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, for det er ganske dårlig tilbud her. HVA GLEDER DU DEG TIL? Jeg gleder meg til landsmøtet. Har aldri vært på det før, så det blir nok artig! HVILKEN FILM VILLE DU LEVD I? Gudfaren-trilogien tror jeg. Det er gode filmer som sikkert er morsomme å spille i! HVA ER FAVORITT-DYRET DITT? Undulater er fine dyr. HVA ØNSKER DU DEG TIL JUL? Til jul ønsker jeg meg en strikkagenser!

Hvor mye lenge gidder vi å vente på politikerne? Vi trenger ikke vente så veldig mye lenger nå, før tiårets miljøslag avgjøres. FOTO: Jo Straube

KLIMATOPPMØTET i Cancun ser ikke ut til å gi oss noe gratis. De største forurenserne holder fortsatt igjen, og mistilliten mellom rike og fattige land blir ikke mindre med det første. Etter kongressvalget i USA er det tydeligere enn på lenge at verdenssamfunnet må komme seg videre og ikke lenger sitte og vente på Obama. Det er ikke lov å gi opp. Det er vanskelig å se for seg at vi skal klare å løse klimaproblemet uten en sterk, internasjonal avtale. Men i tilfelle noen fortsatt skulle være i tvil: Klimatoppmøter aleine kommer ikke til å redde verden. Det er det folk som oss som gjør! Statsministeren vår er ikke særlig optimistisk på vegne av klimakampen for tida. Det er kanskje vanskelig å klandre han for. Men når han kombinerer pessimisme med å gjøre så lite, blir det verre. Du kan ikke sitte og akke og stønne over at du er blakk, samtidig som du spiller bort pengene dine på nettpoker. I ei ny bok om Jens Stoltenberg og klima får vi innsikt i hvordan statsministeren vår tenker om klimaproblemet. Det blir stadig mer fristende å tenke at det neste, store klimapolitiske løftet Norge bør gjøre, er å gi Jens en FN-jobb, så vi blir kvitt han.

Jeg er sikker på at natur og ungdom aldri gir opp. PÅ EN GAMMEL NU-plakat for bedre buss står det ”Hvor lenge gidder du å vente på politikerne hver morra?” Spørsmålet står seg fortsatt godt: Hvor lenge gidder vi å vente på Jens og resten av politikerne? Jeg er helt sikker på at Natur og Ungdom aldri kommer til å gi opp. Og at det er nettopp derfor det blir vi som vinner til slutt. Men mer engstelig er jeg for hvor lenge folk flest gidder å vente. Når meningsmålingene viser at klimaengasjementet flater ut, så er det på mange måter forståelig. For når politikerne stadig understreker hvor alvorlige miljøproblemene er, men fortsatt gjør så lite med dem, blir det ikke særlig troverdig. Den støtten blant folk som politikerne stadig forteller oss at de trenger for å sette i gang tiltakene, kan de selv være i ferd med å forspille. Det er et høyt spill de driver. Og det gjør at det haster enda mer for oss å gjøre ord til handling!

Kjenner DU noen skikkelige miljøvernere der ute? Send en mail til Putsj: putsj@nu.no

JEG ER SIKKER på at Natur og Ungdom aldri gir opp. Derfor håper jeg du som leser dette bladet nå har husket å fornye medlemskapet ditt også for 2011. Det e itj no som kjem tå sæ sjøl, som det heter. Natur og Ungdom trengs mer enn noen gang. Heldigvis trenger vi heller ikke vente altfor lenge før vi har muligheten til å innkassere en historisk miljøseier i Norge. Vi er på oppløpssida nå i slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja. I de neste månedene må vi stå beinhardt på for at mange års kamp for ei oljefri framtid blir kronet med seier! Vi skal ikke vinne for å hedre gamle aktivister, men for å sikre et historisk nei til oljelobbyen og en avgjørende seier for klima og miljø. Avgjørelsen kommer til påske. I år får jula bli kort, men kampen for Lofoten, Vesterålen og Senja varer helt til påske! Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom 27


APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Gaute Wahl er leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Her krever han at norske politikere må ta velge bort oljen i Nord.

Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja går inn i en avgjørende fase. Vi nærmer oss tidspunktet da regjeringa skal bestemme seg. TEKST: Gaute Wahl

SKAL NORGE GÅ inn for oljeboring i torskens fødestue? Skal oljeindustrien fortsatt få alt den peker på, slik at den kan fortsette å øke sine klimagassutslipp? Eller skal vi sette ei grense for oljeindustrien? Skal vi slå fast at noen steder er for verdifulle og sårbare til at vi kan åpne dem for Norges mest forurensende næring? Norge står foran et veivalg, og den veien vi går vil ha stor betydning for hvordan landet kommer til å se ut i framtida. Dette veivalget er et verdivalg. Det er et valg mellom ei fossil og ei fornybar framtid. Og det er et valg mellom en grådig

Det er et valg mellom ei fossil og ei fornybar framtid. og kortsiktig politikk, eller en ansvarlig og langsiktig politikk. For oss er det valget enkelt. Om Norge skal ha noen som helst troverdighet i miljø- og klimaspørsmål, kan vi ikke åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Vi må forhindre at det skjer! NATUR OG UNGDOM og Folkeaksjonen har jobbet tett sammen de siste årene. Vi har vært på turné mot oljeboring sammen, arrangert konserter, folkefest i Kabelvåg, stått på stand i lag og mye, mye mer. Gjennom masse artig jobbing og et utrolig engasjement har vi sammen skaffet oss et veldig bra utgangspunkt for sluttspurten. Og arbeidet vårt har gitt resultater. Motstanden blant folk har økt. Den har økt gradvis over tid, og den har økt fordi 28

vi har satt søkelys på saken og fordi vi har de beste argumentene. For jo mer vi diskuterer oljeboring i disse havområdene, jo mer saken bringes fram i lyset, desto større blir motstanden. Folk flest, og til og med næringslivsledere og politikere, blir i økende grad klar over hva som står på spill. Og da sier de nei. DET ER INGEN liten kamp vi kjemper. Vi kjemper mot Norges og verdens mektigste næring. Oljeselskapene er vant med å få det de peker på, og de har penger nok til å kjøpe nesten hva de vil. Men det er en viktig ting de mangler: De rette folka. Dere! For de rette folka i denne sammenhengen er de som har et ekte engasjement. Og de rette folka er de som bruker det ekte engasjementet til å gjøre en forskjell. Ikke fordi de får betalt for det, men fordi det er viktig. Det er mange som har spådd at vi ikke ville lykkes. Skjebnetrua om at det før eller seinere vil bli oljevirksomhet har vært vår farligste fiende. Men vi har tatt første stikk. Vi har vist at det er mulig å kjempe for det vi tror på, og å bli hørt! Det skal vi være utrolig stolte av. For gjennom å vise at det nytter, har dere vært med på å gi folk troen på at vi kan vinne denne kampen. Og la det være helt klart: Denne kampen både kan og må vi vinne! MEN NÅ MÅ det spurtes! Det må skrives leserbrev, det må arrangeres møter og debatter, det må synges og demonstreres med en iver og i et tempo som vil blåse oljeindustrien av banen og få politikerne til å gremmes over at de i det hele tatt tenkte tanken om olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg gleder meg til å spurte sammen med dere.


FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

DING LE R M E D B E IN A: demonstre rer mot heis Aksjonistene planene ve Prekestole d n.

I 1993 aksjonerte miljøbevegelsen i Rogaland mot planene om å sprenge en heis opp gjennom Preikestolen. FOTO: Natur og Ungdom

For 17 år siden satt miljøvernerne i Rogaland på kanten av et av Norges største turistmål og dinglet med beina 604 meter over den stille vannflaten nedenfor. De hadde alle sammen tråkka seg opp den rundt to timer lange turen til toppen, for å demonstrere mot planene om å gjøre turistmålet mer tilgjengelig. Spektakulær heistur Erik Thoring var journalist i Nationen i 1993. Han husker aksjonen godt. – Det starta med at politiker Jan Johansen fra Høyre satte seg i førersetet for en plan om å lage en heis opp til toppen. Han var sentral i reiselivsorganisasjonene i fylket, og lovte mange hundre arbeidsplasser og økning i turismen med 50-60 prosent, forteller Thoring. Planen var at de som ikke ville gå til Pre-

ikestolen bare kunne betale for å ta heisen, og heisturen Johansen så for seg, skulle bli en spektakulær tur. – Planen var å sprenge heis opp gjennom hele Preikestolen. Den skulle ha inngang fra vannet nedenfor, og man skulle komme ut på platået på toppen. Men miljøvernerne var redd for at hele Preikestolen skulle ramle ned dersom dette skjedde, ettersom det er en stor sprekk i fjellet, sier Thoring. Stor mobilisering Det ble en intens debatt rundt heisplanene. Mobiliseringa var stor, men det var først og fremst Natur og Ungdom og Stavanger turistforenings ungdomsgruppe som aksjonerte på bildet. – Rogalendinger er ikke de som går mest i tog, men det var et omfattende politisk arbeid.

Med denne aksjonen markerte ungdommene seg, og bildet ble trykket i en rekke aviser, forteller Thoring. Heldigvis kom det aldri noe konkret forslag om heis. Debatten satte derimot i gang en plan for å verne området rundt Preikestolen. Denne planen gjelder den dag i dag, og legger ifølge

Planen var å sprenge heis opp gjennom hele Preikestolen. Thoring så store føringer at området nesten er verna som et naturreservat. Likevel har det kommet nye lignende forslag i senere tid. – To ganger har det kommet forslag om å bygge gondolbane over fjorden og opp til toppen av Preikestolen. Det er faktisk bare ett år siden siste gang, sier Thoring.

29


Det finst eit utal ulike menneskesyn rundt omkring i verda. Og dei er alle influert av ulike religionar, kulturar og filosofiar. TEKST: Mailiss Solheim / ILLUSTRASJON: Lone Berg

Vi lever i eit stadig meir globalisert samfunn, og vi treff kvar dag på ulike kulturar og religionar. Med dette følgjer ulike meiningar og tolkingar om viktige og uviktige saker. Det som er sjølvsagt for oss, er ikkje naudsynt sjølvsagt andre stadar, og det som er rett på den andre sida av kloden, er ikkje naudsynt rett her heime. Dette gjeld også for oss menneske. Derfor kan det vere både interessant og nyttig å sjå litt nærare på korleis menneskeheita vert sett på frå ulike perspektiv av menneskeheita sjølv. Det miljøbevisste mennesket Det menneskesynet som kanskje flest kjenner til i Noreg i dag, er synet i jødedom, kristendom og islam. Her finn vi ulike nyansar og visse forskjellar mellom religionane, men felles er at det er Gud som har skapt verda og menneska er skapt i Gud sitt bilete. Nokre hevdar at alt som skjer i verda er forutbestemt av Gud og at menneska dermed ikkje har ei riktig fri vilje. Men mange vil påstå at Gud skapte mennesket med nettopp ei heilt fri vilje, og at det dermed er opp til menneska sjølve å ta dei rette vala og skilje mellom godt og vondt. Samstundes er menneska i ein særposisjon i verda, med ein høgare status enn dyra, og har slik fått forvaltaransvaret for den jorda vi lever på. Gjennom vår særstilling er vi forplikta til å yte vårt beste for å ta vare på Gud sitt skaparverk. I dette tilfellet vil religiøsiteten faktisk tilseie at ein bør vere miljøaktivist! Karma Eit eksempel på noko ulike kulturar har ulike tankar om, er karma. Dei fleste har vel høyrt om tanken om karma, men ikkje alle veit heilt korleis dette karmasystemet fungerar. Tanken om karma har kome til våre traktar saman med mykje anna tankegods og religiøsitet frå Austen, sidan midten av førre århundre. Karma er loven om at alle handlingar får ein konsekvens, og at skjebnen og ditt neste liv vert bestemd av det du gjer. Dette stammar frå hinduisme og buddhisme. I buddhismen vert kar30

ma ansett som ein naturlov, og er i verkelegheita det einaste som verkeleg eksisterar. Alt anna, til og med mennesket, er dødeleg og uvarig, og det menneskelege liv er utelukkande liding. Derfor er det største målet å frigjere seg frå alle verd-

Ein vil vel ikkje risikere å ete ein gamal ven eller familiemedlem? slege band, for å kunne oppnå Nirvana, ein tilstand der ein har slutta å eksistere og ikkje vert gjenfødd fleire gonger. Dette kan ein oppnå gjennom meditasjon, og eit kjend bilete på dette er munkane som sit i lotusstilling og seier «ohm», og søker «den endelege innsikt» gjennom meditasjonen sin – for å frigjere seg frå denne verda og nå Nirvana. På grunn av trua på reinkarnasjon, det å bli født på nytt, er mange hinduistar og buddhistar vegetarianarar, fordi dei ikkje veit kven dyr dei eventuelt har vore tidlegare – ein vil vel ikkje risikere å ete ein gamal ven eller familiemedlem? Også i jødedom, kristendom og islam kan vi finne ei form for karma-element. I austleg religion har karma tyding for ditt neste liv gjennom reinkarnasjon, medan det i desse religionane er Gud sin dom på den siste dag du må vakte deg for. Trua på himmel og helvete har nyansar mellom religionane og retningar innanfor dei, men alle er samde om at gode og «rette» gjerningar er det som må etterstrebast for å fortene Gud sin miskunn. Ikkje-religiøse menneskesyn Som motsetnad til trua på ein skapargud, finn vi vitskapen sine teoriar. Der er definisjonen av mennesket bygga utelukkande på forsking og ei forutsetting av at naturen sjølv har skapt mennesket, og at det ikkje er noko liv

etter døden. Denne tanken finn vi i mange av dei ikkje-religiøse livssyna og ideologiane. I humanismen ser vi ei sterk tru på mennesket. Ei tru på mennesket som i utgangspunktet godt. Ei tru på menneska si evne til å ta ansvar. Ei tru på teknologi og framsteg – fordi det er menneskeskapt og menneska skal jo vere både gode og ansvarlege. Og ikkje minst, menneska har fri vilje. Og denne frie vilja legg ansvar på menneska for å ta rette val og vere ansvarleg. I forlenginga av humanismen finn vi livssynet eksistensialismen. Mange av dei same elementa er gjeldande her. Menneska er stilt over naturen og dyra, og har ei vilje og ei fornuft som gjer at vi ikkje berre vert styrt av instinkt. Men den enorme trua på framsteg og mennesket som i utgangspunktet godt er i dette livssynet erstatta av mennesket sitt eiga ansvar for å skape sitt liv – sin eksistens. Om ein ikkje lev eit liv av bevisste val, eksisterer ein i verkelegheita ikkje. Ein annan ideologi er marxismen. Her finn vi eit menneskesyn som fortel at mennesket umiddelbart er eit naturvesen. Vi er utrusta med naturlege krefter og det er desse kreftene som gjer at vi har både evner og drifter. Mennesket er som objekt eit sansemessig vesen, og altså eit lidande vesen. Mennesket vert danna av omstendene, utviklar sin sanne natur i samfunnet, og ein kan derfor ikkje snakke om mennesket si makt på bakgrunn av enkeltindividet sjølv, men på bakgrunn av samfunnet. Semje om vilja Innan dei religionar og livssyn vi kjenner, så er dei overnemnde menneskesyna representative. I dagens vestlege verd er det nok vanleg at ein sjølv vel ut tankar frå dei ulike teoriane, for sjølv å skape sitt eiga menneskesyn. Som nemnd er det mange i dag som har ei interesse for karmateorien. Like fullt er det mange som tar sterk avstand frå religion og dermed religiøse menneskesyn, men likskapstrekk mellom religiøse og ikkje-religiøse menneskesyn finn vi likevel. Her speler den frie vilja og mennesket som ansvarleg ei stor rolle. Dette er faktisk gjeldande i dei fleste menneskesyn i dag, og tanken om at våre val og gjerningar har konsekvens for framtida vår er det ofte semje om. Ulikheita ligg imidlertid stort sett i kven som har skapt mennesket; ein gud, samfunnet eller naturen sjølv.


31


MAN VS. NATURE Tidligere denne måneden samlet hele verdens ledere seg i Cancun i Mexico for å diskutere klodens fremtid. Likevel finnes det folk som benekter at klimaendringene er menneskeskapte. TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Pressebilder

– Jeg bruker ikke ordet juks, fordi jeg ser på juks som en kriminell handling. Jeg vil vel heller si at det foregår manipulering, sier Ole Henrik Ellestad. Putsj møter ham og nestleder i Klimarealistene, Nicolay Stang, på et åpent møte organisasjonen holder i Oslo. – Hva tror du FNs klimapanel er ute etter? – De er ute etter å legge forholdene til rette for at konklusjonene på forskninga man gjør, passer til resultatet man vil ha. Og det resultatet skal bygge opp rundt teorien man kan fortelle til folk, sånn at de tror på at klimaendringene er 32

menneskeskapte. Klimautfordringen verden står ovenfor har vært et tema innen storpolitikk i flere år. Forskerne er tilsynelatende enige om problemet; menneskets utslipp av klimagasser har ført til at kllimaet som vi kjenner det i dag, er i drastisk endring. Klimaforskerne i FNs klimapanel (IPCC) har lenge pekt på at menneskets utslipp av karbondioksid (CO2) er en av de store bidragsyterne til at jordas klima er i endring. Den første rapporten kom allerede i 1990 og allerede da slo de fast at


KLIMASKEPTIKER: Ole Henrik Ellestad en folkebevegelse bestående av både proffesorer og vanlige folk.Blant de 750 medlemmene er det flere fagpersoner med bakgrunn i blant annet solforskning og marinebiologi.

at det finnes et problem. Jeg tror de aller fleste klimarealister ikke annser CO2 som et problem. Hva skulle det i så fall i være? CO2 er helt nødvendig for livet på jorden. Det er det plantene lever av. Ole Henrik Ellestad er aktiv i klimadebatten og tidligere direktør i Norges forskningsråd. I tillegg har han ledet Statoils forskning innen petrokjemi og raffinering. Ellestad er en av de som ikke er overbevist av FNs klimapanel. På hjemmesiden til Klimarealistene kan du lese: «Klimarealistene er en organisasjon for deg som ikke tror på FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. CO2 er derimot en ufarlig og livsviktig gass som er helt nødvendig for alt liv

menneskets utslipp av klimagasser fører til en økning av jordens temperatur. Siden den gang har det kommet tre nye rapporter fra FNs klimapanel som alle utdyper og bekrefter teorien om de menneskeskapte klimaendringene. Selv om FNs klimapanel hevder å være det fremste innen klimaforskning og i tillegg er underlagt et overnasjonalt organ som FN er det ikke alle som er overbeviste om at klimaendringene er menneskeskapte. CO2 – livets gass – Du forusetter én ting i spørsmålet og det er

Klimarealistene er en organisasjon for deg som ikke tror på FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. på jorda.» Ifølge nestleder Nicolay Stang er Klimarealistene først og fremst en organisasjon for de som er skeptiske til dogmen om en katastrofal menneskeskapt global oppvarming som FNs klimapanel fronter. Klimarealistene er

Under slagordet «CO2 is life» jobber Klimarealistene for en annerledes forståelse av klimaproblemet. De hevder at menneskets utslipp av CO2 ikke har den effekten på klima som forskerne i FNs klimapanel hevder. Ifølge Klimarealistene er det enda ikke funnet noe bevis for et menneskeskapt klimaproblem. De mener at det problemet ikke finnes. Bevist manipulering – Klimarealistene har rett når de sier at CO2 er en del av det naturlige kretsløpet. Men å si at det ikke er et problem med utslipp av CO2 blir feil. Problemet med CO2 er at det bidrar til å øke temperaturen på jorda og dermed bidrar til å skape klimaendringer, sier Steffen Kalbakken, forsker ved CICERO - Senter for klimaforskning ved Universitett i Oslo, der han jobber med atferdsøkonomi og virkemidler i klimapolitikken. – Innholdet av CO2 i atmosfæren som er naturlig, gir et bestemt klima med naturlige variasjoner. Det klimaet er både natur og samfunn tilpasset. En endring i CO2-innholdet som gir klimaendringer vil da ha negative konsekvenser fordi natur og samfunn ikke er tilpasset det nye klimaet. Ifølge Ellestad og nestleder Stang jobber Klimarealistene for å vise at politikerne ikke skal bruke vitenskapen til en politisk agenda. – Klimaproblemet ikke lenger er enn hypotese, men den er opphøyd til en dogme av, hvis man skal bruke et stygt ord, klimaalarmistene, forts.

33


– Ideelt sett burde klimaforhandlingene munne ut i en global avtale som gir utslippskutt som gjør at vi reduserer risikoen for alvorlige klimaendringer. Men desverre ser det ikke ut til at vi kommer til å få en sånn avtale i år, kanskje ikke heller til neste år. Men det at det ikke kommer en global avtale betyr ikke at det ikke kommer til å skje noe. For eksempel kan vi få teknologiavtaler eller regionale avtaler om f.eks redusert avskogning. I tillegg håper man å få på plass avtaler om klimatilpasning og teknologisamarbeid,men det er ikke sikkert at vi får det heller. Vi kan ende i en situasjon hvor det blir alt eller ingenting.

KLIMASKEPTIKER: Nicolay Stang

sier Stang. Ellestad mener forskere bevisst har holdt både data fra forskningen og metoder hemmelige. De har brukt håpløst dårlige metodikker og fylt ut manglende data for å få resultatet til å passe inn i teorien om at menneskets utslipp av CO2 fører til økt temperatur. – Det er fullt mulig for vanlige folk å sjekke om det de sier stemmer. Når miljøvernminister Erik Solheim går ut og sier at nå er det rekordvarmt, så sjekk! Jeg ser på meg selv som et helt vanlig menneske. Jeg var ikke forutinntatt da jeg begynte å interessere meg for klimaspørsmålet. Jeg er miljøvennlig. Jeg tror til og med jeg har stemt på De Grønne én gang, sier Stang, og ler. Han forteller at Klimarealistene er helt enige i at vi står ovenfor miljøproblemer, og endringer i klimaet, de er bare ikke enige i hvem som står bak. – Hvis bare alle kunne gått bort fra troen på at CO2 bidrar til klimaendringer, så ville alle pengene som myndighetene planlegger å bruke på klimatiltak, kunne blitt brukt til å løse andre store problemer. Hvorfor kaste bort så mye penger på et skinnproblem når pengene kunne gått til å gi rent vann til befolkningen? Vi må verne oss mot de naturlige klimaendringene, og det er det vi vil bruke pengene på, sier Stang. Bortkastede forhandlinger FNs klimaforhandlinger er nå inne i sin 16ende runde. Målet med klimaforhandlingene er å få på plass en global klimaavtale som kan begrense menneskets utslipp av CO2 slik at vi unngår de verste konsekvensene av klimaendringene. Forventningene om å få på plass en slik avtale under forhandlingene i Mexico er lave og flere statsledere har meldt at de ikke vil delta under årets klimaforhandlinger. Steffen Kallbekken ved CICERO følger nøye med. 34

Klimarealistene er mer skeptiske til denne type forhandlinger. Siden Klimarealistene ikke tror på at menneskets utslipp av CO2 fører til klimaendringer lurer Putsj på hva vi skal gjøre med klimaforhandlingene. – Det ser ut til å gå i positiv retning. De ideene som ideologien til FNs klimapanel bygger på har liten støtte i verden. Det er lett for oss her i Norge med så mye informasjon om klimaproblemet og betrakte forhandlingenefra vårt ståsted. De aller fleste oppfatter ikke klimaproblemet som et problem. Det er noen få land i Europa som støtter forhandlingene, men oponien er i ferd med å snu det, og klimahysteriet er i ferd med og gå over. Dette blir selvfølgelig bare spådommer, man kan ikke vite noe med sikkerhet, men jeg tror den neste alarmistbølgen blir en global nedkjøling rundt midten av århundret, og den bølgen vil gjøre det vanskelig å holde klimahysteriet ved like.

Det finnes sterke krefter som ønsker at vi ikke skal ha en internasjonal klimapolitikk Kallbekken er ikke enige med Klimarealistene i skepsisen. – De har rett i at det har vært økt skepsis i mange land de siste åene, men det er absolutt ikke kun i Norge den globale oppvarminga blir betraktet som et alvorlig problem. For eksempel invisterer Kina enorme beløper i fornybar energi og ny teknologi fordi de tror dette er et enormt problem vi må håndtere. – Venter vi egentlig en global nedkjøling? – Vi forventer økt temperatur i flere hundre år fremover. Selvfølgelig kan det skje at naturlige faktorer endrer seg på en slik måte at det blir kaldere og det har de nok rett i, at det vil gjøre det vanskeligere og holde fokus på oppvarming, selv om den menneskeskapte oppvarminga fortsatt er reel. Vi har ingen spesiell grunn til å forvente at det blir en naturlig nedkjøling ved midten av dette århundret. Han tenker seg om.

CICEROFORSKER: Steffen Kallbekken

– Klimapolitikk er i stor grad upopulær politikk, så det er ingen grunn til at politikerne skal ha noen egen agenda her. Vi har ingen sterk internasjonal klimapolitikk i dag. Det er ingen global klimaavtale. Det finnes sterke krefter som ønsker at vi ikke skal ha en internasjonal klimapolitikk og sånn det ser ut i dag er det klimafornekterne, ikke klimaforskerne, som har størst gjennomslag.


ANNONSE

OTU

OSLO TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG

www.blisett.no


Vi er svake og treige, og fysisk sett mer primitive mange andre dyr. Det som imidlertid er hjernen bak menneskets suksess, er hjernen selv. TEKST / ILLUSTRASJON: Torkjell Trædal

Geparden kan løpe i 110 kilometer i timen. Verdens raskeste menneske kan løpe opp mot 45. Verdens sterkeste mann løfter litt over 250 kilo. Sneglen bærer et helt hus på ryggen. Tallene taler for seg: Menneskeheten er åpenbart en gjeng sveklinger. Likevel innehar vi posisjonen som klodens dominerende art. Hvordan kan det ha seg? Rask utvikling Fysisk sett er vi mennesker nemlig rimelig primitive. Det mener i alle fall paleontolog ved Naturhistorisk museum og mannen bak apefossilet «Ida», Jørn Hurum. – Egentlig er vi veldig primitive. Vi er verken raske eller sterke, og har beholdt fem fingre og fem tær hele veien. Hesten som springer rundt på én finger med én tå, er for eksempel mye mer avansert enn oss, mener Hurum. Han forteller at det moderne mennesket har en kort historie. – For 200.000 år siden var vi ikke noe i det hele tatt. Før det levde vi bare som et vanlig dyr i Afrika et sted. Deretter begynte vi å vandre ut, og nå er vi mer utbredt enn alle andre arter. Det moderne mennesket har en veldig kort historie, men har ekspandert veldig fort, slår Hurum fast.

36

Intelligens som strategi Selv om vi mennesker verken er fugl eller fisk når det gjelder våre fysiske egenskaper, er vi likevel verdens dominerende art. Det er ifølge Hurum på grunn av hjernen vår.

Egentlig er vi veldig primitive. Vi er verken raske eller sterke, og har beholdt fem fingre og fem tær hele veien. – I forhold til kroppsstørrelsen, er vår hjerne større enn hos noen andre dyr. Siden vi ligger bak andre dyr fysisk, har det å være smarte vært overlevelsesstrategien vår. Hjernen gjør at vi kan tilpasse oss forskjellige typer levesett, og formere oss på steder andre dyr ikke kan formere seg, sier han. Påvirket av levesett Dag Olav Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han er enig med Hurum i at hjernen vår er forskjellen. – Ut ifra kroppsstørrelsen vår skulle hjernen egentlig veid under halvparten av hva den gjør, forklarer Hessen. – Det er større tetthet av hjerneceller i hjernebarken vår, enn hos andre dyr, og så er det for-


skjeller i viktige områder i hjernen som styrer mye av vårt følelsesliv. Men den største forskjellen er kanskje pannelappene som styrer mye av vår «jeg»-følelse og moralske evne. – Men hvorfor utviklet ikke andre dyrs hjerner seg like raskt som vår? – Trolig utviklet vi raskt en større hjerne fordi vi begynte å leve i stadig større og mer komplekse samfunn der det var viktig å holde oversikt, jakte sammen, og samarbeide med andre. Etterhvert som språkutvikling ble viktig

skjøt utviklingen av hjernen fart, og det samme skjedde trolig som følge av stadig økende bruk av redskaper og symboler sammen med språk, forteller Hessen. Ny intelligens Menneskeheten er per dags dato altså smartere enn andre dyr fordi vår måte å leve på gjorde at det var smart å være smart. Men vil vi bare fortsette å bli mer og mer intelligente? Biologiprofessor Hessen tror vi blir smartere på noen

områder, men mindre smarte på andre. – Jeg tror i alle fall vi kommer til å utvikle vår intelligens i nye retninger. Vi har sett at IQ hos norske rekrutter har økt gjennom store deler av forrige århundre. Det skyldes nok dels bedret kosthold, men vel så mye at hjernen stimuleres å andre måter hos de som vokser opp i dag, med mange elektroniske medier, spill, mobil og data. Hjernen trenes opp på andre måter nå, samtidig som vi kanskje blir mindre flinke til praktisk problemløsing, tror biologiprofessoren.

37


MILJØYRKET

FUNFACTS

I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi besøkt Roar Johannessen og Grete Thoresen, og fått et lite innsyn i lokførernes hverdag.

VISSTE DU AT… Roar Johannessen og Grete Thoresen, lokførere. Hvordan bestemte dere dere for å bli lokførere? Grete: Jeg drev egentlig bare å lette etter jobb, også var lokfører det mest ideologisk riktige som dukket opp der og da. Miljø var en viktig faktor. Roar: Jeg er egentlig utdannet lærer, men faren min er lokfører. Han trivdes veldig godt, og det er jo et veldig framtidsrettet yrke, så jeg hadde lyst til å prøve. Hvordan blir man egentlig lokfører? Roar: Man må gjennom en trening på 16 måneder. Halvparten av denne tiden bruker man på øvelseskjøring, og ca halvparten på teori.

…at det årlig blir drept flere mennesker av aper, enn av flykrasj? …mennesket har 7 nakkevirvler? Det har også sjiraffer.

Grete: Det er en steintøff utdanning. Man skal prestere veldig mye på kort tid, og man må gjennom en arbeidspsykologisk test, tilsvarende den flygelederne starter med. De tester evnen til å gjøre mange ting på en gang, stress, romfølelse. Det går også mye på språkforståelse siden det ofte blir mye ordre på telefon, der det ikke er rom for misforståelser.

…mennesker produserer ca 1,5 liter spytt i døgnet?

Roar: ja, man må gjennom en pakke på 11 tester, som kjøres av forsvaret, i tillegg må man gjennomføre personlig intervju, for å komme inn på skolen. 50 prosent stryker på denne testen.

…det tar 7 sekunder fra du svelger maten, til den er nede i magen?

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Roar: Veldig forskjellig. Vi kjører jo så klart en del tog, men det er også mye annet å gjøre som uttak, klargjøring, testing av togsett og bremser, og en del den type oppgaver. Når man jobber natt kan det gå mye i tekniske ting, men på dagtid er det mest kjøring. Grete: Man begynner til alle døgnets tider. Vi har veldig gode arbeidstidsvilkår, sånn som begrensninger på hvor lange dagsverk vi kan ha, at vi har pause etter fem timer, elleve timer mellom hver gang man er på jobb. Det er veldig ordnede forhold. Hva er det beste og det verste med jobben? Roar: Jeg trives veldig godt med at det er et veldig selvstendig yrke. Det er ingen som henger over oss. Vi har en jobb vi styrer selv, og man har et veldig ansvar, som jeg i hvert fall liker å ha. Det verste må være å dra på jobb en fredagskveld når det foregår artige ting. Da er det ikke alltid like moro å dra på jobb, men når man først er det, er det stort sett helt OK allikevel.

…tommelneglen gror saktest av alle neglene? …verdensrekorden i hikking holdes av en amerikansk grisebonde, som hikket fra 1922 til 1987?

Grete: At det er så hyggelig miljø, og at det alltid er god stemning. Samholdet mellom lokførerne, ikke bare i NSB, men også de andre selskapene her er veldig sterkt. Vi er mer kollegiale med lokførere i flytoget, enn med administrativt ansatte i NSB, det går veldig på tvers av selskapsgrensene. Det verste akkurat nå synes jeg er at man har gått og ventet så lenge på at det skulle komme en stor utbedring i 2012, og så er det utsatt på ubestemt tid. Det var et enormt antiklimaks.

…bare en tre av vasker hendene etter at de har vært på offentlige toaletter?

Er det stort miljøengasjement på arbeidsplassen deres?

…1 av 20 har et ekstra ribben?

Grete: Da jeg begynte i 2002 var det lite av det, men nå er det inne i alle handlingsplaner og det brukes som argumentasjon overfor myndigheter. Det er jo et veldig fremtidsrettet yrke, og det er det her som er veien å gå. Det er kanskje enda mer aktuelt blant de som kjører godstog, der finnes det jo et enormt potensial, men det der har jo ikke myndighetene forstått enda. Roar: De fleste her er jo ganske interessert i jernbanepolitikk. Grete: Ja, og mange er veldig engasjert i fagforeningen, Lokførerforbundet. Vi er jo også med i Jernbanealliansen, og gjennom det er det mange som jobber aktivt for miljøet også på fritiden. 38

…ingen kan slikke seg selv på albuen?

…jenter har flere smaksløker enn gutter?


KULTURPLUKK

Klimaparadokset Kjetil B. Alstadheim Aschehoug 2010

Klimaparadokset, Jens Stoltenberg om vår tids største utfordring. En reise i en miljøverstings hode.

BOK

I SOMMER BLE Jens Stoltenberg kåret til norges klimaversting på Natur og ungdoms sommerleir. I boken klimaparadokset intervjues klimaverstingen av tidligere daglig leder i Natur og Ungdom, og nå kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Alstadheim. Gjennom flere intervjuer i stasministerboligen, på tur til Mexico og på AUFs sommerleir på Utøya, snakker statsministeren om hvordan klimaproblemet kan løses. Det man kanskje skulle tro kunne bli en kort bok, ender

opp med å fylle 260 sider. I boka blir vi kjent med en statsminister med et genuint klimaengasjement, selv om løsningene han ivrer for peker i en annen retning enn det miljøbevegelsen ønsker seg. Boka er skrevet i et uformelt muntlig språk, og er illustrert med statsministerens egne grafer og framstillinger. STASMINISTEREN ER I det hele tatt glad i grafer og tall, og tidvis framstår boka mest av alt som en lærebok i samfunnsøkonomi. Kalkulatorminister kan kanskje være en bedre tittel til Stoltenberg. Kvoter er nemlig det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken, og det vies lite tid til å drøfte hvilke omstillinger veien til lavutslippsamfunnet faktisk betyr for Norge, og ikke minst hvordan vi skal komme oss dit. SELV OM EN mer kritisk intervjuer tidvis kunne vært etterlyst, er boka absolutt interessant lesning. Stoltenberg har vært sentral i norsk klimapolitikk i over 20 år, og lite tyder på at han blir mindre sentral i tiden som kommer. Da er det jo ikke dumt å vite hvordan miljøverstingen tenker? Magnus Delsett

UNDER TREET

Julegavetips! 24 desember 2010

MUSIKK:

SPILL:

KANYE WEST – My Beautiful Dark Twisted Fantasy Kanskje ikke back in black, men tilbake med dødsbra album etter kul-musikk-tørke.

FOOTBALL MANAGER 2011 Ingen over ingen ved siden. Mer avhengighetsskapende enn holiday-dip!

KRÅKESØLV – Bomtur Til Jorda Oljemotstand + musikk = LØP OG KJØØØP!!!

CALL OF DUTY: Black Ops Det er alltid gøy å skyte vennene sine på TV-spill.

ROBYN – Body talk Samlealbum med fem låter fra årets første album, fem fra årets andre og de fem fra årets siste. Jippi!

NEED FOR SPEED: Hot Pursuit Biljakt og råkjøring. Mmmhm!

FILM:

TIPS

DEXTER: The Complete Seasons 1-3 Ikke sett Dexter, sier du? Se alle de tre første sesongene på en gang! INCEPTION Får deg til å drømme om drømmen du nettopp drømte du drømte. Kuuult! THE TWILIGHT SAGA – Eclipse Som vanlig seint ute med gave til fjortissøstra di? Null stress.

40

POPPIS: Twilight-serien er populær blant fjortisene. Den fåes både i film og i bok-form.


t

or k e n

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

T: E M

M

A GR

O

R MP

FIL TINE: A

S ENE

N

BAR

ESK

NN ME

F

INA

RIK

BO LEST

LK M 0: FO 0 : 6 1 OPPEN MIN Kl H OLIN: KR T E R A G R A Kl 18:00: M Kl 20:00: JAKTEN PÅ NYRESTEIN EN NATTK INO: F ES

TEN

TEST: Dyr eller menneske?

Er du et dyr eller et menneske? Har du noen gang lurt på hvorfor du i det skjulte foretrekker å gresse i hagen fremfor å spise fredagspizza med familien? Svaret kan være at du kanskje egentlig er et dyr. Ta testen og finn det ut her!

6) Betaler du restskatt? a) Ja. b) Nei. 7) Har du fått nobelpris? a) Ja. b) Nei. 8) Bruker du briller? a) Ja. b) Nei. 9) Har du vært i fengsel for mord eller narkotikakriminalitet? a) Ja. b) Nei.

1) Barberer du deg? a) Ja. b) Nei.

10) Driver du et slaktehus? a) Ja. b) Nei.

2) Blir du lyrisk før ferien? a) Ja. b) Nei.

SVAR:

3) Har du gjort mange kupp på børsen? a) Ja. b) Nei.

TEST 4) Har du gått på pilegrimsreise? a) Ja. b) Nei. 5) Studerer du kjernefysikk? a) Ja. b) Nei.

Flest JA - menneske! Det er ingen tvil om at du er et menneske. Du har mulighet til å bruke språk på et høyt nivå, og har en høyt utviklet hjerne som er i stand til utstrakt abstrakt tenkning. Din oppreiste kroppsholdning frigjør de øvre lemmene dine, slik at du kan manipulere gjenstander. På grunn av den store hjernen din, er du litt vanskelig å føde, men det er som regel verdt det. Flest Nei - du er nok et dyr! Du er et dyr, men det er ingen grunn til å henge med leppa. Du bruker de meste av dagene dine på å fly, glidefly, svømme, løpe eller klatre, hopper rundt eller tilbringer hele eller store deler av livet i vann. 41


RESIRKULER: Lag ditt eget juletre av resirkulert papir!

Til og med i juletider kan være miljøvennlige tider. Men hvis du skal kunne feire en skikkelig miljø-jul, må du stole på de multinasjonale selskapene. TEKST / FOTO: Kirsti Wetterhus og Torkjell Trædal

Julen er her snart, og det er nok en gang på tide å feire med god mat og godt selskap! Men hvert år lurer mange julefeirere rundt i det ganske land hvordan de kan feire julen litt mer miljøvennlig. Derfor har vi i Putsj-redaksjonen lagt hjernene i bløt, og funnet noen gode tips til hvordan man kan feire en miljøvennlig jul. Og tipsene har vi selvfølgelig plukket fra businessverdenen. Juletre av papiravfall: Få er bedre på kildesortering enn multinasjonale selskaper. Denne måten å være miljøvennlig på åpner et drøss av muligheter for julefeiringen. For eksempel kan du lage deg en deilig 1. juledags-pytt-i-panne av matavfallet, lage nyttårsraketter av spesialavfallet, og ikke minst lage et 42

eget juletre av alt papiret! Å lage juletreet selv gir ikke bare et bra resultat, men du slipper også stikke deg på nålene. Alt du trenger er en del papir, litt teip, noe å teipe papiret fast til, og noe å feste i toppen, gjerne en vindmølle. Husk å bruke skikkelig teip, så du slipper at juletreet drysser. Skype julemiddagen: Alle firmaer med respekt for både seg selv og miljøet har holdt på med videokonferanser siden lenge før «webcam» blei en vanlig del av en 14årings vokabular. Bruken av Skype og lignende programmer har spart miljøet for utallige flyreiser, og det er ingen grunn til å ikke ta med dette inn i julefeiringen. For eksempel kan du skype julemiddagen med resten av familien! For å skype julemiddagen trenger du en datamaskin med internett og Skype, en familie et annet sted i landet, og en julemiddag. Ikke bare sparer det miljøet å kutte ut julereisen, men du kan til og med velge hva slags julemat du vil spise selv. Men husk å lade datamaskinen tidlig-


VIDEOKONFERANSE: Gjør som de store selskapene, og kjør julemiddagen som en videokonferanse.

ere på dagen, for i bedriftsverdenen kuttes strømmen klokka fem.

ske deg det i julegave, sånn at du i alle fall holder varmen på vei hjem og i nyttårshelga.

Sykle til selskapet: Har du noen gang besøkt en større bedrift som aldri har arrangert en sykle-til-jobben-aksjon? Ikke det? Det var det vi tenkte oss. Å reise manu-

Spar på strømmen: Som nevnt tidligere kuttes strømmen tidlig i bedriftsverden. Da kan det fort bli mye mas fra småsøsken som vil se på TV, ting du allerede har sett mange ganger før. Noe annet bedriftsmennesker er glade i er TV-konkurranser basert på virkeligheten. Dette løser du dermed enkelt ved å blande en kurv med linser, og en med bønner på gulvet, som småsøsknene dine kan sortere; bønner og linser hver for seg. De får ikke være med på julefeiringen før de er ferdige. Alt du trenger er to kurver, litt bønner og noen linser. Enda morsommere blir det om du finner noen gamle, hullete klær og gi dem, og later som om broren din heter Askepott. Husk å handle inn linser og bønner god tid i forveien. Veganere skal også lage julemiddag, så det er ingen garanti for at det er nok i butikken.

Skype julemiddagen! elt til og fra juleselskapet med sykkelshorts, frosne fingre og sykkelhjelm, og attpåtil være positivt innstilt til det, er en bragd som er verdt enhver høytidsfeiring. Og det eneste rette å gjøre hvis du bestemmer deg for ikke å skype julemiddagen. Alt du trenger er en sykkel. Og hvis du er snill bør du ha et litt stort bagasjebrett på den også. Sykler du til julemiddagen sparer du miljøet for unødvendige CO2-utslipp, og du får trimmet bort ribbesvoren. Det kan bli kaldt, så husk å ta på deg stillongs hvis du har, Hvis ikke bør du øn-

SPAR STRØM: Spill Tre nøtter til Askepott som skuespill, i stedet for å se det på TV 43


KALAS

TORE SAGEN I høst har Radioresepsjonen blitt til Radioresepsjonen på TV. Tore Sagen liker oppmerksomheten FOTO: Radioresepsjonen

Er det morsomst å være på radio eller på TV? – Det var et vanskelig spørsmål. Det er behagelig på radio når ingen bryr seg, men når man er morsom på TV er det best siden man får mest oppmerksomhet. Hvem i Radioresepsjonen på TV er mest opptatt av oljeboring? – Det er nok jeg som har mest behov for olje akkurat nå. Jeg har to biler, jeg skal selge den ene. 44

Så jeg elsker olje og er for tiden avhengig. Vi ser dere ikke har et hamsterhjul til strømproduksjon i studio. Burde ikke egentlig programmet deres vært mer miljøvennlig? – Vi er veldig miljøvennlige siden vi er få. Storbynatt har tekstforfattere og mange folk som skal ha hver sin datamaskin. Vi er bare tre, og det er nok fordi vi vil være energieffektive.

Hvem i Radioresepsjonen på TV vil du helst resirkulere? – Hvis det handler om evig liv, sånn som en makrell i tomat-boks, så velger jeg meg selv. Hvis de andre ikke får evig liv, så kommer jeg nok over sorgen. Bryr Radioresepsjonen på TV seg om miljøet? – Vi håper det går bra med verden, og tror det kommer til å gå bra med den.

Tror du det er like gøy å være med i Natur og Ungdom som å spille i sketsjer? – Da har du i så fall en helt spesiell fetisj, så nei det tror jeg ikke. Hva synes du om Natur og Ungdom? – Jeg har alltid følt at det var en koselig ting, men så Natur og Ungdom bare i avisa. Men jeg var jo speider og det er jo litt av det samme!


ANNONSE


ANNONSE


RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

NESTE PUTSJ KOMMER I MARS!


Putsj #05/10