Page 6

Tusen kroner i avgift

Tunnelen på Sergels Torg i Stockholm

– Andre byer har noe å lære av Stockholm – Jeg mener at andre byer absolutt har noe å lære av Stockholm. Nanna Wikholm sitter i det regionale Landstinget for Socialdemokraterna (det svenske AP) i Stockholm. I fjor høst var hun ansvarlig for ungdomspartiet SSU sin kampanje for å få trängselsskatten til å bli en varig lov. – At det trengs avgifter for å begrense trafikken er tydelig, sier Nanna. – Men det er også viktig å gi folk et alternativ gjennom god kollektivtrafikk. Nanna forteller at en permanent trängselsskatt kommer til å gi en inntekt på fem milliarder kroner de neste ti årene, men at det nå er usikkert hva disse pengene skal gå til. Den svenske regjeringen vil nemlig at disse pengene skal gå til veibygging. Svenska Naturskyddsforeningen (SNF) jobber for tiden med å hindre dette, og vil heller bruke pengene på kollektivtrafikk. De krever at Landstinget får bestemme hva pengene skal gå til.

– Først var folk veldig skeptiske, sier Jonas Eliasson. Han tegner kurver i notatblokka for å forklare hvordan stockholmerne ble mer positive da de fikk vite mer om ideen, og da de merket effektene av tiltaket. – Da avisene først begynte å skrive om ideen rundt 2002, sa jeg til en journalist at effekten ville avhenge av hvor stor avgiften var. «Hvis det blir én krone, blir effekten liten, og blir det tusen kroner blir effekten stor». Dagen etter var overskriften i avisa: «Trafikkforsker: Kan bli tusen kroner i avgift!!» Jonas humrer godt av historien. – Politikerne var også veldig negative i starten. Partiene Vänstern og De Gröna presset hardt på for å få satt i gang forsøket etter valget i 2002. Og media var jo veldig ivrige. Men det er egentlig utrolig at det ble noe av. Han forteller at Oslos bomring, som ble satt opp i 1990, var en inspirasjon for svenske politikere på starten av 1990-tallet. Svenskene laget da en transportplan som skulle bli forløperen til Stockholmsforsøket. – Bomringen i Oslo ble satt opp for å skaffe penger til veiprosjekter, ikke for å begrense trafikken, forklarer Jonas. – Hvis målet er å få færre biler, er veiprising og rushtidsavgift mer effektive tiltak.

Her på Youngstorget i Oslo sentrum er det planer om nytt parkeringshus.

– Å bygge flere parkeringshus i sentrum vil selvsagt bare få enda flere til å velge bilen når de skal inn til byen. Planene på Youngstorget dreier seg nok mest om at noen skal tjene penger. I Oslo kommune er det som om parkeringspolitikk og trafikkpolitikk er to ulike verdener, mener Jan. Man sier at man vil redusere trafikken og forurensningen, samtidig stimuleres det til flere parkeringsplasser og økt bilbruk. – Så lenge man ikke begrenser bilbruken, hjelper det lite å satse på kollektivtrafikk alene, forklarer trafikkforskeren. – Man må bruke både pisk og gulrot. I dag skjer det ikke noe som helst for å begrense privatbilismen i Oslo. – Hva burde politikerne ha gjort da? – Bare se på hva de har fått til på økte bilavgifter i London og Stockholm! Slik veiprising er det fornuftigste man kan gjøre. Men parkeringspolitikken er også viktig. Skatt på gratis parkeringsplasser er en ide, det har de også gjennomført i Stockholm. Gratis parkeringsplass på jobben er jo i realiteten et stort lønnstillegg for de som kjører bil!

Ny plan løser ikke problemet Jan er heller ikke enig i at den nye transportplanen som bystyret har vedtatt vil løse bilproblemet. – Politikerne skryter av Oslopakke 3, men den er jo overhodet ikke noen miljøpakke, sier han. – Alle andre enn de som har fått gjennom Oslopakke 3 vil jo ha rushtidsavgift. Og når man i tillegg bygger ut E18 vil det selvsagt føre til mer bilkjøring, mener Jan. Han tror politikerne med fordel kan våge å være litt tøffere mot bilismen:

Biobusser og dyr parkering Denne vårdagen er det imidlertid ikke noen avgift på bilene som kjører rundt i den svenske hovedstaden. Men det virker heller ikke som om det er noe særlig kø i morgenrushet. – Det er lagt inn begrensninger på trafikksignalene på hovedveiene, forklarer Jonas. – Dermed slipper man ikke inn flere biler enn det er plass til inne i sentrum. I tillegg kan han fortelle at mange av bussene kjøres på miljøvennlig drivstoff, og at de har høye avgifter på parkering i byen.

To ulike verdener Tilbake i Oslo er det slett ikke alle som er enige i Steinar Saghaugs konklusjon om at flere parkeringshus i sentrum vil skape mer liv. – Dette er stimulert av en tro på at bilen er viktig for sentrum, mener Jan Usterud Hanssen, trafikkforsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

– Du vet, det finnes en del undersøkelser som viser at politikerne tar feil av velgerne, sier han lurt.

Stemningsskifte På Kafe Southpoint i bydelen Söder sitter Josefin Smith, Sara Grobgeld og Martin Nyquist og drikker appelsinjus. De er enige med Naturskyddsforeningens forslag om å ikke bruke pengene på flere veier. – Hvis de tar pengene til veibygging så lurte de oss jo! utbryter Sara. – Det jeg stemte på var i alle fall bedre kollektivtrafikk. Sara er faktisk den eneste av de tre som kjører bil, men hun stemte likevel på økt avgift ved valget i fjor. – Det var stor forskjell i byen da forsøket pågikk, sier hun. Martin er enig: – Ja, det var lettere å ta bussen, lettere å gå rundt i byen, mye mindre kø... Og ikke minst skiftet stemningen blant folk veldig! Gjengen rundt kafébordet nikker gjenkjennende. – De første ukene var det kjempemasse negativ oppmerksomhet, mange sure yrkessjåfører og bilister i avisene, fortsetter Martin. – Men så begynte det å funke, og da ble folk mye mer positive. – Det var noe folk pratet om, absolutt, legger Josefin til. Josefin har faktisk bodd i Norge et år, på folkehøyskole i Lofoten, og hun virker ikke særlig imponert over nordmenns miljøinnsats. – Det var jo nesten ikke resirkulering noen steder, sier hun. – Men jeg likte meg i Lofoten altså, legger hun til. De tre er enige om at Stockholmsforsøket bør bli permanent. Om det er noe mer de skulle ønske seg, er det bedre tog og billigere kollektivtrafikk. – De skal jo øke prisen på kollektivtrafikk her om bare noen dager, sier Martin. – Fra trängselsavgift til skremselsavgift, kan man si.

Syklist i Stockholm i morgenrushet.

Nanna er politiker og har store ambisjoner for kollektivtrafikken.

«Jeg mener at andre byer absolutt har noe å lære av Stockholm.» – Nanna Wikholm, politiker I Stockholm går bussene på miljøvennlig bioetanol og biogass.

10

putsj_02_07.indd 10-11

Martin, Sara og Josefin vil ha penger til kollektivtrafikk i stedet for flere veier.

11

24-04-07 22:15:23

Putsj #02/07  

Tema: Byer

Putsj #02/07  

Tema: Byer

Advertisement