Page 14

Sukker med bismak På Nicaraguas største sukkerplantasje dyrkes sukker til den berømte romen Flor de Caña. Mindre kjent er det at tusenvis av arbeidere dør av de giftige sprøytemidlene som brukes på plantasjen.

Presidenten for ASOCHIVIDA, Luis Manuel Martínez López og styremedlem, Ramirez Esquiel studerer rettsanklagen mot en av Latin- Amerikas rikeste familier, Pellas-familien. Pellas er eiere av Ingenio San Antonio.

Tekst og foto: MINA MINOU VESTEL

På sukkerplantasjen Ingenio San Antonio får arbeiderne sparken når helsevesenet på plantasjens eget helsesenter erklærer dem syke. – Sprøytemidlene som blir brukt på Ingenio San Antonio forårsaker kronisk nyresvikt blant arbeiderne, forteller Luís Manuel Martínez López, en tidligere arbeider på plantasjen. Han har selv fått diagnosen kronisk nyresvikt, en sykdom som har tatt livet av mer enn 2000 arbeidere siden 1995, og det bare fra denne ene plantasjen. – Vi som har fått denne sykdommen er helt avhengige av å ta en nyretransplantasjon for å overleve, men dette koster 30 000 dollar! Til sammenlikning er en ordinær dagslønn på sukkerplantasjen ca 1,5 dollar, forklarer han.

Overflødig Miljøverndepartement? Sprøytemidlene forgifter jorda i området rundt plantasjene og ødelegger produksjonsmulighetene for fattige småbønder som lever av å dyrke papaya og mais. Store kystområder er sterkt forurenset, og dette vanskeliggjør fiskemulighetene for lokale fiskere. – Grunnvannet i hele Chinandega fylke, der sukkerindustrien befinner seg, er forpestet av giftstoffer fra plantasjenes sprøytemidler. På denne måten står hele befolkningen i Chinandega i risiko for å pådra seg kreft, kronisk nyresvikt og andre livsfarlige sykdommer, forklarer Julio Sánchez fra den nicaraguanske miljøorganisasjonen Centro Humboldt. En enke viser fram legeattesten til sin avdøde mann. Dødsfallet er et resultat av at arbeidsgiverne hans valgte å benytte giftige sprøytemidler på sukkerrørplantasjen Ingenio San Antonio.

– Jeg skal gjøre det helt klart for dere. Enhver person som får påvist kronisk nyresvikt, dør, sier Julio. – Det er bare et spørsmål om tid. Uten noen form for behandling snakker vi kanskje om ett til to år, på det meste. Han forteller at kjemikaliene ble benyttet i stort omfang til ut på 1980-tallet, lenge etter at flere av dem hadde blitt forbudt i USA. Trolig brukes stoffene fremdeles, bare under andre navn. Mange av sprøytemidlene som brukes på nicaraguanske sukker- og bananplantasjer, er i dag forbudt av Verdens helseorganisasjon (WHO). – Nicaraguas miljølovgivning inneholder nesten ingen restriksjoner på bruk av giftige kjemikalier, sier Julio. – Den forrige regjeringen uttalte til og med at det er overflødig å ha et Miljøverndepartement! beklager han.

Protestcamp I Nicaraguas hovedstad Managua har 300 personer bosatt seg i skur av pappesker og plastsekker utenfor nasjonalforsamlingen. Store bannere med slagord er hengt omhyggelig opp foran noen av teltene. De flyttet fra Chinandega i august i fjor, og har bodd her siden. Her lever de av økonomiske gaver fra nonner og veldedighetsorganisasjoner. I motsetning til i Chinandega ligger mennene her i hengekøyer, eller sitter i stoler og leser aviser, i stedet for å utføre hardt fysisk arbeid. De er tidligere sukkerplantasjearbeidere fra Ingenio San Antonio, og har alle fått kronisk nyresvikt.

Demonstrantene i Managua utgjør bare en brøkdel av 1.300 tidligere sukkerplantasjearbeidere og familiemedlemmer av avdøde plantasjearbeidere som har opprettet foreningen Asociación de Enfermos Chichigalpa por la Vida (Foreningen av syke fra Chichigalpa, for livet, ASOCHIVIDA). Foreningen har nå gått til sak mot en av Latin-Amerikas rikeste familier, Pellas-familien, som eier Ingenio San Antonio. – Vi krever en oppreisning på 45.000 dollar per person, sier Esquiel Ramírez som er styremedlem i ASOCHIVIDA. Han forklarer at de demonstrerer utenfor nasjonalforsamlingen for å sette press på nicaraguanske myndigheter.

Bestikkelser? Sukkerarbeidernes situasjon og rettsanklagen mot Pellas har så å si fått null medieoppmerksomhet i nicaraguansk presse. – På tross av at vi har hatt konkrete avtaler med journalister og radio-reportere om pressedekning, har saken vår ikke blitt belyst verken i aviser eller radio, sier ASOCHIVIDA-demonstranten Pedro Cruz. – Den eneste logiske forklaringen på dette er at Pellas-familien må ha bestukket pressen, mener han. – Pellas er en ekstremt mektig familie som har mye penger og innflytelse. Det ville blitt en stor katastrofe for dem dersom deres behandling av oss arbeiderne ble en kjent sak.

27

putsj_02_07.indd 26-27

24-04-07 22:18:18

Putsj #02/07  

Tema: Byer

Putsj #02/07  

Tema: Byer

Advertisement