jazznytt 03 2013 100 sider_Layout 1 28.08.2013 09:05 Side 56
denne musikken kom til. Silva kunne fortelle at de ikke hadde noen steder å spille, men plateselskapene var jævlig hyppe på å gi ut tingene deres. Så det eneste de gjorde var å øve og spille inn ting. De fremførte jo aldri den musikken live. Det er derfor det høres såpass løst ut også. Det var jo ikke noe livemarked for den musikken på den tiden. SONNY SIMMONS «Metamorphosis» fra «The Complete ESP-Disk’ Recordings» (ESP, 2005) Sonny Simmons (as), Teddy Smith (b), Barbara Donald (tp), John Hicks (p), Marvin Patillo (perc)
(Vår testperson føler seg tydeligvis bekvem med denne tiden, musikalsk sett. Derfor er det bare å fortsette. Her med en skikkelig Norgesvenn). - Samme tid, annen label. ESP! Sonny Simmons. «Staying On The Watch»-albumet? - Stemmer, selv om denne skjæringen er fra ESPsamleCDene. - Dette er jævlig fint! 1966? - Kommer du med datoen så kan du få fri… - Var det ikke sent på året? - 30. august, så du må nok bli sittende. - Kjenner du noe til den som spiller den litt for store trompeten? - Den litt for store trompeten? Er den ualminnelig stor? - Hun er ei dame, er hun ikke? - Jo, Barbara Donald. Jeg aner ikke hvor det er blitt av henne. Men hun spiller fint. - Jeg har originalen på vinyl. SOFIA JERNBERG / LENE GRENAGER «Tempo 56» fra «Crochet» (OLOFBRIGHT, 2009) Sofia Jernberg (v), Lene Grenager (c)
(Sofia Jernberg har de senere årene markert seg som en svært sterk stemme i det skandinaviske jazzlandskapet. Det samme har Lene Grenager innenfor samtidsmusikken. Disse to fant hverandre og gjorde en flott innspilling på Mats Gustafssons plateselskap Olofbright i 2009. Vi sjekker om Larsen har peil…) - Er det tid for føling i fjæra nå? (Det blir stille lenge…) Nå føler jeg vi beveger oss litt inn på hjemlige trakter. Det er jo mange europeere som holder med med sånne ting, men det høres veldig norsk ut. Kanskje ikke så mye med cello, men stemmen er veldig norsk. Dette var fint. Og hadde det vært et valthorn der, så hadde valget vært enkelt. Da kunne det vært tidlig Spunk. Det hadde noe av den samme teksturen som de tingene Spunk gjorde i starten. Men det er tydeligvis ikke det. Men jeg synes det var veldig fint. - Det er en ung, norsk duo som gjør noe a la dette, og som heter…? - Ikke tenk på det engang. - Nei vel. Jeg tenkte på en duo med to jentenavn. - Ta en av gangen. Cellisten? - Nei, vokalisten først! Jeg må sortere litt oppe i hodet først. Ehhh… Cellisten kunne fort ha vært Fred Lonberg-Holm. Men han «gønner» ofte på med mer elektronikk. - Vel… Jeg har hørt Lonberg-Holm sammen med denne vokalisten uten at det har vært spesielt mye elektronikk med i bildet. - Javel. Er det Stine Janvin Motland på vokal da? Da får vi gå tilbake til cellisten. [56] jazznytt
- Du var ikke så langt unna med Spunk. - Å ja… hva heter hun igjen da? - Lene Grenager. Men vokalisten er ikke norsk. - Det er rart når man innstiller seg på at det er norsk, og det er nesten noen norske ord. Det er ikke sikkert det er så langt fra norsk. Det er i alle fall skandinavisk. Kan det være ei som bor i Norge, da? Som heter så mye som Sofia Jernberg. - Dette er jo ganske annerledes enn alt det andre vi har spilt. Hva er det som er så bra med denne formen for musikk? - Jeg digger jo egentlig all slags musikk, men når det gjelder den improviserte musikken, så dreier det seg ofte om forskjellige konvensjoner. Ting er ofte veldig satt i ramme om hvordan det kommer til å låte hvis man setter sammen de og de musikerne. Det er ingenting i veien med det, men da må det på en måte låte friskt. Det må låte som om ting er i bevegelse og at det skjer noe, og at det er engasjement i musikken og sånne ting. Og det er veldig tydelig her. - Nå vet jeg ingenting om innspillingsprosessen, eller hva som skjedde før de møttes, men det virker som de møtes, og så begynner de en samtale, og så ender de et helt annet sted enn der de var, og da er jo musikken interessant. Og da trenger den ikke være rytmisk eller tonal. Da er man på vei til et sted og man følger bare med. Det er jo det som er spennende med sånn musikk. Ting som er helt ute av tonalitet og rytmikk. - Jeg er veldig glad i slike som Sonny Simmons eller Ayler og sånne som bare har en linje eller noe, og f lere kroker å henge det på i forhold til mer konvensjonelle ting. Men her er det liksom enda mer åpent. Men musikken krever jo litt overskudd. Og det er bra! KIRA «You Let Me Down» fra «Memories Of Days Gone By» (STUNT, 2011) Kira Skov (v), Mads Hyhne (tb), Jacob Dinesen (ts), Heine Hansen (p), Nicolai Munch-Hansen (b), RJ Miller (dr)
(Vi har ikke vært innom den mer tradisjonelle jazzen i denne runden, men noe må vi sjekke ut. Her møter vi den unge, danske popvokalisten Kira Skov i hennes hyllest til Billie Holiday, sammen med en gjeng unge, danske, musikere). - Oj! Dette var veldig overraskende! Jeg har ikke hørt det før, men jeg syntes det var coolt med den desperate vibratoen i stemmen. Og tydeligvis er det et ganske obskurt opptak. Ikke akkurat hi-fi! - Det er jo en hyllest til Billie Holiday. - Men kanskje dratt det litt langt… Jeg elsker Billie Holiday. Det var jo trist nok, og de fikk jo fram budskapet ganske bra. - Dette er en hyllest gjort av en vokalist som egentlig er popsanger, som har gjort denne plata sammen med noen danske musikere. - Ja, kanskje jeg skal gjette litt da. For noen dager siden hørte jeg på den «Pop Pop»-skiva til Rickie Lee Jones. Har du peiling på den? - Selvsagt! - Med Joe Henderson, Charlie Haden og Robben Ford. Og den plata har holdt tidens tann veldig bra! Men dette var jo helt klart ikke det! - Jeg sa vel at det var dansk? - Med såpass grov stemme, kunne det vært noe i Macy Grey-land. - Dansk! Det er jo mange som har prøvd seg på standard-
reportoiret, med vekslende hell, som vanligvis ikke holder på med disse tingene til daglig. Men dette var egentlig ganske fint. DON CHERRY «Exodus» fra «Copenhagen 1963 & Hilversum 1966» (FREE FACTORY, 2010) Don Cherry (tp), Leonardo «Gato» Barbieri (ts), Karl Berger (vib), Bo Stief (b), Aldo Romano (dr)
(Så er det på tide å gi Larsen en av sine store favoritter). - Er det Gato Barbieri på tenor? Og Bobby Hutcherson på vibrafon? Veldig hipt trompetspill. Er det det bandet med… Jeg tenkte på «Complete Communication», siden vi snakket om Don Cherry tidligere. Men det er ikke den. Det er ikke Barbieri som står med størst skrift på coveret? Er det Karl Berger på vibrafon? - Jamen, da er det Don Cherry, da. Nå har vi jo snakket så mye om han, at han måtte vel egentlig komme til slutt. Dette er ei skive jeg ikke har. Live! Da kan det være det internasjonale bandet hans. Men hvem er det på bass og trommer? Sør-Amerikanske saksofonist, han sjøl som er amerikaner, Berger er tysk… Er det Niels-Henning (Ørsted Pedersen) på bass? - Nei, Bo Stief. - Da var han i alle fall dansk. - Og Aldo Romano på trommer. AKI TAKASE «Caravan» fra «My Ellington» (INTAKT, 2013) Aki Takase (p)
(Da går vi inn for landing med en av den moderne jazzens raskeste pianister). - Dette var tøft! Noe forteller meg at denne pianisten har en veldig fin trio. Jeg tror, rett og slett at vi snakker om en norsk pianist, her. - Hvem i all verden er det her i landet som spiller sånn? - Bernt Moen, for eksempel. I starten var det veldig Paul Bley, men det endra seg etter hvert. - Dette er den eneste pianisten jeg har hørt live, som har satt Niels-Henning (Ørsted Pedersen) helt utover sidelinja. - Jøss! Dette er nok relativt nytt, tror jeg. Veldig fint pianospill. - Dette er en pianist med stålkontroll både over eget spill og over Ellingtons komposisjoner. - Jeg liker for øvrig veldig godt den Ellingtonskiva med Charles Mingus og Max Roach, «Money Jungle», hvor man kan høre hvor bra pianist Ellington egentlig var. Men det her…? Spiller denne pianisten mye Ellington til vanlig? - Njaa, eller kanskje ikke… - Det er jo ganske streit, men samtidig ganske fritt. Alexander von Schlippenbach kunne kanskje gjort noe sånn. Jeg tror at vi er omtrent der, på det europeiske kontinentet. - Ja, vi er på det europeiske kontinentet, men samtid er vi ikke der i det hele tatt. - Hvem er det som driver på med sånne ting da? Jeg tenkte litt på finske Iiro Rantala. Det kan kanskje være noe britisk? - Hvem i all verden er det som spiller sånn i England? - Jeg tenkte på, ikke Dave Stapleton, men… - Django Bates? - Ja. - Å laaaaaaangt i fra!