Page 1

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 4 - 2015

En real framtid FRAMTIDSPLANER: Møt Vilde-Sofie Didriksen, August Veines og 14 andre elever fra Aust-Lofoten VGS og hør hva de planlegger etter videregående. Hva tenker ungdom i Lofoten om framtida?

Lever selve drømmen

Vi har vist at det går an!

Lofotens første vindmølle

Møt Kristin Folsland Olsen

Møt Kriss Rokkan Iversen

Les om Pål Krügers satsning 04-2015 | lofotkrafta.no

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

1


LEDER

Nytt bygg, ny giv Det er vanskelig å spå, i sær om framtiden, heter det i et ordtak som det er lett å slutte seg til. Og det er mange grunner til at gjetningene nå er enda vanskeligere enn ellers. For oss i Lofotkraft er det en særdeles spennende høst – med innflytting i et fantastisk flott nybygg på Vorsetøya i Svolvær og med en fusjonsprosess som kan bety mye, både for de ansatte og for innbyggerne i Lofoten. For å ta det siste og største først: Myndighetene har vedtatt at det skal skje endringer som vil få store konsekvenser for de aller fleste av landets 148 kraftselskaper, enten de har ansvar for kraftnettet eller selger strøm til sluttbrukere. Hovedtanken er at større og mer robuste selskaper vil være bedre i stand til å ta de økonomiske løftene som kreves for innføring av ny teknologi og et oppgradert nett. For kundene vil det trolig bety et strømmarked som likner mobilmarkedet, med kraftselskapet (og ikke nettselskapet) som kontaktpunkt. For selskapene vil det fort bety krav om ny organisering. Men hva slags endringer blir det? Det vet vi ikke ennå. En ekspertgruppe ledet av tidligere statsråd og Hydro-sjef Eivind Reiten kom på forsommeren 2014 med noen klare anbefalinger for hvordan vi skal sikre oss et bedre organisert strømnett. Etter en lang høringsrunde forbereder regjeringen nå en stortingsbehandling i løpet av vinteren. Men det er et viss sprik i meningene – også mellom statsråd Tord Lien (FrP) og regjeringens støttepartier. Det er i slike omgivelser Lofotkraft og Vesterålskraft nå sonderer mulighetene for en fusjon, akkurat slik mange andre små og mellomstore kraftselskap ser på alliansemulighetene. Vi har arbeidet med fusjonsmulighetene i noen år, som en forberedelse til 2

lofotkrafta.no | 04-2015

Reiten-utvalgets sannsynlige konklusjoner. Og det har vært særlig gode grunner til å utforske hvordan en allianse mellom Lofoten og Vesterålen ville se ut, fordi selskapene har lang tradisjon for samarbeid og står godt til hverandre. Vi kompletterer hverandre kompetanse-

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

messig, i tillegg til at vi begge er innenfor Altibox-systemet på fibersiden. Dessuten har erfaringene vist at det sjelden er virkelig dårlig vær i begge regionene samtidig. Det vil i prinsippet kunne gi forbedret kapasitet på beredskapsfronten – noe som er overordnet viktig for oss. Samtidig er det ni ulike eierkommuner i de to selskapene, og disse kommunene kan vektlegge helt ulike ønsker og interesser. Prosessen med å avklare hva som tjener de ni kommunene best, skal kjøres ordentlig. For Lofotkraft, som er inne i det største investeringsløftet i selskapets historie, betyr det at vi har kjørt to parallelle budsjettprosesser:

Som eget og som fusjonert selskap. Usikkerheten om Stortingsbehandlingen og behovet for tid i utredningen av eiernes ønsker, fører til at hovedsporet er et 2016-budsjett som eget selskap , med muligheten for å endre dersom det blir vedtatt. Overfor innbyggerne i Lofoten er vår suverent viktigste oppgave å trygge hverdagen gjennom sikre leveranser av kraft og fiber. Vi gjør store investeringsløft for å bedre leveringssikkerheten så langt det er mulig. Det magasinet du nå holder i hånda, viser noen eksempler på hvorfor denne delen av infrastrukturen er så viktig. Vi har lenge påpekt at elektrisitetsnettet og nå også fiberen er en grunnleggende del av den infrastrukturen som er nødvendig for å utvikle en framtid i regionen. Nå kommer også veipakke Lofoten, som vil endre infrastrukturen ytterligere – og bidra til et tettere bo- og arbeidsmiljø. Det skal bli enda mer attraktivt å bo her, enda mer attraktivt å komme hit. Da er det ekstremt viktig at ikke vi i Lofotkraft blir en bremsekloss. Fusjonsutredningene er en del av arbeidet med å sikre denne infrastrukturen. Det som derimot er helt sikkert, er at hovedkontoret til Lofotkraft nå samles i ett bygg. Det er vi svært takknemlige for. Vi kommer nå fra tre ulike lokaler i Svolvær, og har store forventninger til nybygget. Det skal gi oss bedre funksjonalitet, og mulighet til å bygge en enda bedre og tettere kultur. Dessuten er det så enkelt som at et nytt bygg gir ny giv! Den skal vi bruke til å trygge hverdagen og investere i framtiden – på vegne av innbyggerne i Lofoten. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


Innhold

4

16

Lofotkraft får over 30 000 kundehenvendelser i året. Nå finner du kundesenteret på Facebook også.

Det er 15 år siden Kristin Folsland Olsen første gang stod på ferga fra Skutvik og så Lofoten komme mot seg. Nå er det Lofoten som er hjemme. Og selve drømmen.

Lofotkraft på Facebook

6

En magnet mot hjertet

28

Smart strøm gir pluss for kundene Vet du at den aller største moderniseringen av det norske strømnettet på over 100 år nå står for døren? Innen 2019 skal alle husstander i landet få nye automatiske strømmålere.

En real framtid

24

For mang en lofotungdom er Aust-Lofoten videregående skole siste stopp på den delen av utdannelsesreisen som foregår på hjemmebane. Og veldig mange av dem som reiser ut, vender tilbake noen år etter. Men hva tenker ungdom i Lofoten om framtida?

“Vi har vist at det går an”

30

Skulle Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnessen Busch virkelig drive med noe det ikke gikk an å leve av? På et helt annet sted enn man kan vanligvis driver med deres fag?

Snart troner en 20 meter høy vindmølle i knausene over Stamsund, takket være mulighetene som ligger i morgendagens strømnett.

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS. Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Vindmølle i Stamsund

Utgiver: Lofotkraft AS Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no Tekst og foto: Peter Raaum, Tore Berntsen og Jon Terje Hellgren Hansen, Visualdays AS og Espen Mortensen.

Design og produksjon: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær. Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

04-2015

|

lofotkrafta.no

3


NÅ PÅ FACEBOOK

Lofotkraft på Facebook 4

lofotkrafta.no | 04-2015

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


Lofotkraft får over 30 000 kundehenvendelser i året. Nå finner du kundesenteret på Facebook også.

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

V

i får mange henvendelser fra alle våre kunder rundt om i Lofoten, og det er viktig for oss å være der kundene er. Derfor har vi satt opp en Facebook-side, der du kan poste spørsmål og få alle svar på det du lurer på rundt kundeforholdet til Lofotkraft, sier kundesjef Siri Sund. Hun understreker at det fortsatt selvfølgelig vil være mulig å ringe kundeservice, i tillegg til at man kan komme innom i senteret i Svolvær. – Kundeservice er åpent alle hverdager mellom 9.00 og 15.00, og det er også i dette tidsrommet hvor våre kundebehandlere besvarer spørsmål på Facebook-siden. Det er altså ikke slik at du får umiddelbart svar der 24 timer i døgnet, sier Siri Sund. Dessuten er det enkelte ting du slett ikke får svar på i det hele tatt på Facebook. – Vi skal selvfølgelig ha direkte dialog med kundene i alle saker som tilsier det. Hvis du har en konkret klage på en leveranse fra oss, skjer ikke kundebehandlingen på Facebook-siden slik at

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

PÅ FACEBOOK: Siri Sund, kundesjef for Lofotkraft.

alle kan lese det. Da vil kundesenteret ta kontakt med deg direkte, sier Sund – og legger til at eventuelle personalsaker heller ikke tas gjennom sosiale medier. – Tommelfingerregelen er at andre kunder skal ha nytte av å lese svaret på det du spør om på vår Facebookside. Hver uke vil vi på Facebook gi tips som kanskje gjør at du slipper å henvende deg til kundesenteret, sier Siri Sund. Facebook-siden ble lansert 1. september, og fikk nesten umiddelbart et firesifret antall likere. – Det var en veldig hyggelig respons! I tillegg til at mange var raskt på, kom det også mange hyggelige kommentarer – både om selve siden, men også

om kundesenterets arbeid generelt, sier Sund. Nå skal det arbeides med å gjøre Facebook-siden kjent for flest mulig av Lofotkrafts kunder, slik at de som bruker dette sosiale mediet også skal kunne få informasjon gjennom denne kanalen. Samtidig som Lofotkraft supplerte kundehåndteringen med Facebooksiden, lanserte vi også en ny versjon av hjemmesiden lofotkraft.no. – Den skal være lettere å finne fram på enn den gamle. Alle som eier en nettside vet jo mye om hvordan brukere klikker seg fram for å finne det de leter etter. Vårt mål i denne sammenhengen er selvfølgelig at det skal være lettest mulig for brukerne, sier Siri Sund.

04-2015

|

lofotkrafta.no

5


16 ELEVER OM FRAMTIDEN

En real framtid

6

lofotkrafta.no | 04-2015


For mang en lofotungdom er Aust-Lofoten videregående skole siste stopp på den delen av utdannelsesreisen som foregår på hjemmebane. Og veldig mange av dem som reiser ut, vender tilbake noen år etter. Men hva tenker ungdom i Lofoten om framtida?

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

V

i har spurt en god håndfull på nyskolen i Svolvær. I fantastiske lokaler – med folkebibliotek og et Newton-rom som skal stimulere realfagsinteressen hos skoleungdom i alle aldre – legges en del av grunnlaget for framtidas Lofoten. – Gjennom dette nye skolebygget har vi fått et fantastisk verktøy for å kunne utvikle fagene og bringe kunnskapen videre inn i framtida, sier rektor Hugo Bjørnstad – og understreker at han snakker om det store bildet: – Jeg mener vi har gode muligheter for å kunne lykkes framover i samhandlingen mellom skole og arbeidsliv. Enten det er snakk om realfag, om miljøperspektiv eller om verkstednæringen, som er stor og skal videreutvikles her i Lofoten, sier Bjørnstad. Vi møtte 16 ungdommer på ulike trinn og studieretninger. På de neste sidene kan du lese om framtidsplanene deres. Det er slett ingen vitenskapelig undersøkelse på noe vis. Men i den grad det gir en pekepinn på hva Lofotens unge tenker om framtida, var det oppløftende svar for den som er glad i regionen. Noen vil ut i den store verden, noen vil bare komme raskest mulig i gang her hjemme, andre må bare en tur ut for å sikre den siste delen av utdannelsen. Klart de fleste ser for seg en framtid i Lofoten. – Vi vet at ungdommene ønsker å bo her i regionen. Da er det vår oppgave å legge til rette for det, i et nært samarbeid med arbeidslivet. Jeg føler vi har tilbud i dag som kan være med å bringe kunnskap og utvikling for denne regionen, sier Bjørnstad. Skoler er viktige brikker i det puslespillet som gjør samfunn attraktive. Den nye videregående skolen i Svolvær har ikke bare staselige lokaler for egne elever, men inviterer også resten av befolkningen inn

EKSPERIMENTER: Elevene Vilde-Sofie Didriksen (fra venstre), August Veines, Espen Schultz Eilertsen, Tirill Hauge Pedersen, lærer Guro Molaug og elev Sander Dørum i Newton-rommet på Aust-Lofoten VGS.

➤ 04-2015

|

lofotkrafta.no

7


16 ELEVER OM FRAMTIDEN

NY SKOLEHVERDAG: Det er staselige lokaler i den nye skolen for elevene (bildet i midten, fra venstre) Karianne Leonhardsen, Espen flere lærere tilknyttet. – gjennom bibliotek og Newton-rom. Det finnes over 25 slike rom i Norge, – Det som er bra, og ganske spesielt, og Nordland er det fylket som har aller med denne nye Aust-Lofoten VGS er flest. at det er en skole som ikke bare er for elevene, men vi har fått et folkebibliotek og vi har fått dette fantastiske Newtonrommet! Disse tilbudene er for folk flest, i hele regionen, sier Guro Molaug – som har ansvaret for Newtonrommet. Siden det første Newton-rommet åpnet i 2007, har mer enn 100 000 norske barn fått undervisVELKOMMEN: Lærer Guro Molaug har ansvaret for det ning der. Et Newtonnye Newton-rommet. rom er et praktisk og – I begynnelsen vil dette Newtonteknologisk godt utrustet undervisningsrommet være for ungdomskoleelever. lokale med vekt på naturfag, matemaMed det 13-årige skoleløpet vi har synes tikk og teknologi. Hvert har en eller

8

lofotkrafta.no | 04-2015

jeg det er utrolig fint at grunnskoleelevene får komme hit til VGS og gjøre eksperimenter og aktiviteter før de selv blir elever her, sier Guro Molaug. – Jeg ønsker med dette rommet at elevene skal få en eksperimentell erfaring, og få en praktisk forståelse av den teorien de lærer på skolen. Jeg ønsker jo at de skal bli genuint interessert i realfagene, og når de drar ut av Lofoten så drar de ut for å studere noe realfagsorientert – og så kommer de tilbake hit – og jobber og bor i Lofoten! Selv er hun tilflytter med 14 års fartstid i regionen. – For mange unge i Lofoten vil denne nye Aust-Lofoten VGS bli det siste stedet de går på skole før de skal ut for å videreutdanne seg. Min magefølelse sier at veldig mange har lyst til å komme tilbake. Jeg har

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


Schultz Eilertsen, Tirill Hauge Pedersen, Vilde-Sofie Didriksen, August Veines og Sander Dørum. bodd her i 14 år, og jeg ser at mange av mine tidligere elever kommer tilbake og etablerer seg med hus og jobb her i Lofoten. Også rektor Hugo Bjørnstad ser en tendens til at stadig flere velger å bosette seg her. – Jeg tror stoltheten over å bo i Lofoten, med de kulissene vi har, bare forsterkes år etter år. Det er med på å skape et positivt bilde at omverdenen ser på denne regionen som unik i natursammenheng. Vi har jo fargefjernsyn her også. Vi har tilgang til den infrastrukturen som er nødvendig for å kunne leve det gode liv, sier han. – Men så har vi også den situasjonen at ungdom når de kommer i en viss alder, må ut og søke ny og forsterket kunnskap. Sånn vil det alltid være. Vi ønsker jo ikke heimføingar! Vi ønsker at ungdom skal komme tilbake så godt rustet som overhodet mulig for å kunne bidra i utviklingen av sine lokalsamfunn og sine arbeidsliv.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

– Hva er det Lofoten trenger mer av for å forsterke den attraktiviteten? – Det kanskje aller viktigste for utviklingen av regionen er gode kommunikasjonsstrukturer. Kommunikasjon er den viktigste infrastrukturen for å kunne operere desentralisert. Det ser vi

for eksempel på bredbånd: Det er fullt mulig å bo på hytta og gjøre en skikkelig jobb. God infrastruktur i bred forstand, både på teknologi- og samferdselssiden, er høyst nødvendig for å få til den utviklingen vi ønsker, sier rektor Hugo Bjørnstad. ➤

HEIMFØINGAR, NEI TAKK: Rektor Hugo Bjørnstad foran det nye folkebiblioteket i Aust-Lofoten VGS.

04-2015

|

lofotkrafta.no

9


16 ELEVER OM FRAMTIDEN

Vilde-Sofie Didriksen går på ST 3B – Jeg går det siste året nå, deretter skal jeg på folkehøgskole, Risøy i Agder frister! Jeg har lyst til å gjøre noe annet enn bare teori en stund. Jeg har gått på kulturskolen de siste årene, og på Risøy er det mulighet for både musikk, dans og drama. Og mest sannsynlig litt seiling og surfing også! Deretter tenker jeg på Bergen eller Tromsø, for å studere elektronikk. Jeg har ikke helt kommet dit at jeg vet hva jeg skal innen elektronikk, men jeg tror det blir noe i den retningen. Jeg er oppvokst på Strønstad på yttersia, men flyttet på hybel i Svolvær for å gå på VGS. Det beste med Lofoten? Å kunne stå i fjæra, høre bølgene. Så se opp i fjellene, og kjenne vinden i håret. Det er bare en herlig følelse! Jeg får studere litt først, men jeg ender nok her til slutt. I hvert fall i Nord-Norge…

Sander Dørum går på TIP vg2 – Jeg tar industrimekanikk med fordypning i motor. Da kan jeg jobbe med det meste av motorer, og jeg vil garantert få jobb. Jeg bor her, og jeg vil bli her – for jeg liker folka, naturen, de fine nærområdene.

Karianne Leonhardsen går på TIP vg2 – Jeg skal bli sveiser, og går på industrimekanikk nå. Jeg regner med at jeg da får jobb i Lofoten, hvis jeg ønsker det. Det viktigste er å få jobbe og bo en plass jeg liker. Det behøver ikke være i Lofoten, men kan gjerne være det. Her er jo alt jeg trenger.

Espen Schultz Eilertsen går på ST 3A – Jeg har valgt realfag for å ha alle dører åpne, men vet ikke hva jeg vil bli, eller hva jeg skal studere. Til gjengjeld vet jeg hvor jeg vil bli. Jeg synes Lofoten, i hvert fall Svolvær og Kabelvåg, er i stadig forbedring. «Verdens minste storby» er en god beskrivelse.

Sander Delp Horn går på

Maiken Salomonsen går på ST 2B – Jeg vil studere på universitet – juss eller rettsvitenskap, noe i den retningen. Etter det vil jeg gjerne hit igjen. Egentlig er jeg fra Harstad, jeg kom hit da jeg var 11. Jeg skal aldri bo i Harstad igjen, men gjerne her. Lofoten er utrolig fint!

10

lofotkrafta.no | 04-2015

ST 2A – Jeg vil studere statsvitenskap eller økonomi eller markedsføring. Og så drar jeg gjerne hjem etterpå. Det er mange faktorer som gjør at det er fint her i Lofoten, men aller mest setter jeg pris på alle folkene du treffer her.

Tirill Hauge Pedersen går på ST 3A – Jeg skal til Oslo, og studere bioteknologi på universitetet i Ås. Jeg er opptatt av miljø, og den skolen fokuserer mye på hele fornybar-feltet. Egentlig har jeg lyst til å jobbe på en lab på sykehus, eller med å videreutvikle medisiner. Jeg er fra Svolvær, men synes det er litt lite her, så jeg har lyst til å komme meg ut.

Ellen Johansen Gundersen

går på TIP 1A – Jeg skal til Bodø eller Melbu neste år, for jeg vil bli bilmekaniker. Bodø er egentlig min hjemby, men vi flyttet hit da mamma fikk jobb her. Jeg liker Lofoten, akkurat som jeg liker Bodø. Jeg har gode venner og syns det er fint her. Men om det blir Lofoten eller Bodø, det vet jeg ikke…


Lisa Tangen Stokvik

går på BU – Jeg vil bli lærer. Og jeg vil være her i Lofoten! Jeg er fra Leknes, og liker meg her. Det er fint, rett og slett, og så har du har alt du trenger.

Regine Bruheim Karlsen går på HF – Jeg har en femårsplan: Jeg skal til Harstad på høgskole, utdanne meg som vernepleier. Og så tror jeg det blir Lofoten… hvis det er jobb å få. Jeg er fra Kabelvåg. Selv om stedet kanskje er lite, så er det koselig her. Du har muligheter her. Og øverst på lista over gode ting: Naturen.

Nicholas Henriksen går på HF – Jeg skal et eller annet innen helse. Og da blir det høgskole eller universitet. Jeg er fra Ørsnes og sannsynligvis skal jeg bli boende her, for jeg trives godt i Lofoten. Det er fritt! Og det er fint for meg som er veldig glad i å være ute

Kenneth Keysan går på MK – Jeg vil drive med noe innen medier eller design. Nå skal jeg lage film med en kamerat, en actionfilm, vi skriver på manus nå. Når jeg er ferdig med utdanningen vil jeg bo så nær Stamsund som mulig, men antagelig må jeg finne jobb på Leknes eller her i Svolvær. Naturen er det aller fineste her, særlig liker jeg å gå tur i fjellet med faren min.

August Veines går på TIP vg2 – Jeg vil bli sveiser! I tillegg liker jeg å dykke, så jeg hadde håpet å kunne kombinere de to tingene – som undervannsarbeider, dykkersveiser. Jeg er oppvokst på Bøstad, og har bare drevet med sydendykking, men tror sveising og dykking vil være flott å kombinere. Jeg tviler egentlig på at jeg blir værende i Lofoten, men jeg skal uansett være her tre år til i skole og lære, og så tre år i jobb. Siden vil jeg gjerne på folkehøgskole, og har sett meg ut en i Nordhordaland. Siden vet jeg ikke, men egentlig ville det vært flott å reise til USA. Og hvis et amerikansk statsborgerskap var mulig, så kunne jeg jobbe der.

Siv Lou Berntsen

går på DH – Jeg syns det er så fint her, det er ingen steder jeg heller vil være! Nå har jeg nesten hele slekta her. Jeg kom fra Filippinene da jeg var fire, var først i Tromsø og kom så hit i fjor, til Henningsvær. Jeg vil gjerne jobbe i barnehage.

Ola Johan Antonsen-Meløy

går på ST 1A – Jeg skal bli politi. Kan ikke utdanne meg til det her, dessuten er utplassering en del av utdannelsen – og man vet jo ikke hvor det blir. Men jeg utelukker ikke å komme tilbake hit. Egentlig er jeg fra Trondheim, men jeg har bodd 12 år her. Det beste med Lofoten? At man er så vant med alle turistene, de fremmede, at det blir lett å treffe nye folk.

August Erdahl Haakstad går på ST 1A – Jeg skal bli advokat. Som faren min. Jeg har hele slekta mi her, og jeg kommer til å få jobb her. Men først skal jeg studere i Tromsø.

04-2015

|

lofotkrafta.no

11


MIN JOBB I LOFOTKRAFT

Inne bra, Syntes du orkanen «Ole» var i friskeste laget, der du satt i stua og lurte på om taket skulle blåse av? Thomas Ellingsen minnes også at vinden tok godt. Men han var ute og jobbet. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

T

homas skjønte egentlig hvor det bar allerede da han som guttunge fikk følge med pappa Kurt på jobb for Lofotkraft – bak på snøscooteren, eller i montørenes store biler, fulle av utstyr. Det var dette han skulle drive med. – Jeg prøvde å følge med på det som han kikket etter, se om jeg kunne lære litt om hva denne jobben egentlig handlet om. Den gangen kjørte jo montørene i 5-seters biler, så det var mulig å få være med uten å gå i veien. Men det som virkelig fristet var å få være ute i all slags vær! Og så dra rundt på jobb over hele Lofoten, sier han. Thomas Ellingsen har fått lov til å være ute. Mer enn noen. Da «Ole» knakk master som om det var fyrstikker, og mer enn 50 000 mennesker ble strømløse, var det på med støvlene. Gimsøya ventet. To team dro ut, og Thomas fikk jobben med å gå langs linja og spore feilen. – Hva tenkte du da du gikk over øya? – At jeg måtte finne feilen! Men den var jo ikke mulig å se. – Hva var problemet? – Salt på linja. Saltvann leder strøm riktig godt, så det var blitt full kortslutning. Jeg gikk langs linja på tvers av øya for å se om jeg kunne finne feilen,

12

lofotkrafta.no | 04-2015

ENERGIMONTØR: Thomas Ellingsen trives med at Lofotkraft velger å være en arbeidsplass hvor man får utfordret seg.

men fant først ingen ting. Til slutt klarte vi å se – og høre – hvor overslaget var. Da sikret vi først at linja var strømløs, og så kom brannbilen for å spyle saltet vekk. Å vente på regn for å skylle det bort hadde nok tatt litt tid… Thomas Ellingsen får vanskelig nok av å være ute. – Jeg er heller ute enn inne! Men «Ole» var nok det verste jeg har opplevd av dårlig vær, i hvert fall når det gjelder vind og skadeomfang. Vinden kom i så voldsomme kast, at det bare var legge

seg ned flatt på bakken eller komme seg i skjul. Men det var rett og slett ikke alltid vi rakk å gjøre det. Vinden kom så vanvittig fort, forteller han. – Det mest voldsomme var nesten likevel lyden. Da vinden feide inn og traff Gimsøybrua, så gikk den over i en veldig lys tone – som om det hylte. Og oftest kom den lyden som et varsko, et bittelite sekund før vindkula slo inn, sier han. I dagene etterpå skrev Lofotposten om heltene i stolpene. Noen måneder senere var Thomas og kollegene i avisa

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


ute best Min jobb i Lofotkraft

NAVN: Thomas Ellingsen (32) BOSTED: Hagvågen, Bøstad STILLING: Energimontør UTDANNELSE: Elektrolinja, med almenfaglig som påbygg, Vest-Lofoten VGS. FARTSTID I LOFOTKRAFT: 12 år

Hvorfor begynte du å arbeide i Lofotkraft? Jeg har vært med pappa på jobb siden jeg var liten, så jeg var vel aldri noe i tvil om hva jeg skulle jobbe med.

Hva er det morsomste ved å jobbe i Lofotkraft? Veldig variert arbeid, samt at man har hele Lofoten inkludert alle «kjyvhållan» til arbeidsplass!

Hva er kommentaren du oftest får når du sier at du jobber i Lofotkraft? Dere har en fin arbeidsplass!

Og det verste? Njaa...

Hva gjør du når strømmen går? Da sier jeg til ungene at nå må kanskje pappa snart på arbeid.

igjen. Da begravelsesbyrået kom til Knutstad kapell for å holde begravelse, oppdaget de til sin forskrekkelse at en varslet strømutkobling ikke var notert. Uten strøm, intet orgel. – Begravelser er en sår stund. Vi fikk heldigvis skaffet til veie et aggregat i all hast, som gjorde det mulig å bruke orgelet. Generelt er det viktig å være fleksible. Vi skal ikke bare spille på lag med kundene, de eier til sjuende og sist hele bedriften – det er dem vi er til for, sier Thomas Ellingsen. Han tok elektrolinja på Leknes, med almenfag som påbygg – i tilfelle arbeids-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Hva er ditt beste strømsparetips? Har god tro på varmepumpe. Lun og fin varme i «hele» huset med kun en varmekilde.

livet skulle tvinge ham inn på et kontor. – Men jeg trives så godt ute at det ikke blir snakk om noe annet enn det jeg gjør nå, i hvert fall ikke med det første. Det kan være bonus med finvær av og til, men jeg er glad det ikke er for varmt for ofte. Det er bedre med litt overskyet – og så regulere med litt gode klær, sier han. – Jeg trives med at Lofotkraft velger å være en arbeidsplass hvor man får

Hva er ditt favorittsted i Lofoten – og hvorfor? Hagvågen, vel! Utrolig flott plass, med alt det man trenger – i tillegg til en sval og avkjølende havskodde på varme sommerdager. Hva er det beste med Lofoten? Vær og uvær – og alt det naturen ellers har å by på!

utfoldet seg. Det er ikke rett-framoppgaver hele tida, men man må fundere litt på hva som skal til. – Og når du ikke funderer? – Jeg liker å jakte og fiske, å gå med familien i fjellet. Ingen ting er som å gå på jakt i nærområdet her – med rype, and og gås. – Så hvor er jaktplassene, da? – Haha! Det er klart jeg ikke kan si deg!

04-2015

|

lofotkrafta.no

13


MIN JOBB I LOFOTKRAFT

Bevisst på ansvaret Med snart åtte års fartstid på Lofotkrafts fakturaservice vet Cecilie Rostad Johannessen (33) bedre enn noen hvilket ansvar hun har. Og hun liker det. Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

J

eg har kjent veldig på at vi forvalter fellesskapets verdier på så mange måter. For det første skal det være strøm i linjenettet, og befolkningen i Lofoten skal kunne være sikre på at den leveransen er sikker og stabil. Hvis vi gjør feil eller hvis vi sløser med penger, så er det fellesskapets ressurser vi spiller, sier hun. – Alternativt kunne eierne kanskje hente ut litt mer utbytte – som i siste konsekvens er avgjørende for om vi får en ny skole eller ikke i kommunen vår. Og det handler om meg som ansatt, ikke om den tekniske strømleveransen. Dét ansvaret kjenner vi mer og mer på, for bedriften er blitt veldig fokusert på slike ting, sier Cecilie Rostad Johannessen. Som når Lofotkraft flyttet inn i nytt bygg nå i høst: – Da skal det ikke være stort og prangende, så selvfølgelig tar vi med oss alle de gamle møblene som kan brukes. – Opplever du det som en god verdi? – Jeg opplever det som en veldig god verdi, både i seg selv og ut fra mitt eget verdigrunnlag. Det er en slik holdning jeg er vokst opp med: Ting går i arv. Det betyr masse at vi oppfører oss på en god måte i samfunnet, at vi ikke sløser bort midler som kunne gitt ungene en ny skole. Jeg vet at mange sliter med å betale strømregningen, og da ville det

14

lofotkrafta.no | 04-2015

SCENEVANT: Som leder for Svolvær Byteater, som har rundt 20 aktive medlemmer, får Cecilie Rostad Johannessen pleiet den teaterinteressen hun alltid har hatt. – I vår satte vi opp barneteater for første gang, med en lokalt skrevet tekst om Vågakallen. Det var gøy! sier hun. kjentes helt feil om vi her skulle flashe med det nyeste og dyreste. Det er viktig å vise nøysomhet, vise at vi er ganske okei og jordnær. For meg betyr det mye! Det ville være en mild overdrivelse å påstå at Lofotkraft var en del av hennes plan fra tiden langt tilbake. – Jeg tror slett ikke jeg hadde noe forhold til Lofotkraft, nei. Strøm var bare noe vi hadde, og ikke kjente jeg noen som jobbet her. Strøm var en selvfølge. Etter studier på Handelshøgskolen i Bodø, og en periode på folkehøgskole i Trøndelag, fikk hun jobbtilbud hjemmefra. Fra Lofotkraft.

– Jeg fikk tilbud om et vikariat. De trengte folk på det som i dag er fakturaservice, med litt avlastning på kundesenteret. Oppgaven var den tekniske biten av å kreve inn penger. Så fikk jeg også en pangstart i kundesenteret. Jeg har sagt etterpå at alle som jobber i Lofotkraft bør ta seg en periode i kundesenteret, det var sååå lærerikt, for i kundesenteret skal du kunne litt om alt. I tillegg ble jeg kjent med så mange av kollegaene, mange jeg ikke ante var her. Og så ballet det på seg: Nytt og lenger vikariat, ett år etter var jeg høygravid – og fikk tilbud om fast jobb. Det var veldig godt: Å gå ut i perm og vite at jeg hadde jobb!

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


Min jobb i Lofotkraft

Cecilie Rostad Johannessen lar det ikke være tvil om at hun trives i jobben. Én ting er verdiene, noe annet er menneskene. – Først og fremst handler trivselen om miljøet, om folkene. Dette er jo en stor arbeidsplass i Lofoten, det er veldig høy faglig kompetanse samlet. Så det å sitte og sparre med ingeniørene, selv om jeg slett ikke driver med det i det daglige, er veldig spennende. Hun fikk sitt første vikariat i mars 2007. – Jeg hadde aldri vært på jobbintervju før jeg kom hit, så alt var nytt. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente! Men da var det tre stykker som intervjuet meg til et halvt års vikariat. Allerede den gang opplevde jeg at dette var profesjonelt, og jeg mener stadig Lofotkraft er veldig god til å ta vare på sine ansatte. I tillegg er dette en hybrid mellom det statlige og det private, med et miljø som spenner fra de høyest utdannede, til lærlingepraksisen. Det er så bredt! – Jeg er så heldig i den jobben jeg har hvor det fort blir mye rutinearbeid, at jeg har fått muligheten til å leke litt og utforske litt. Så jeg har utfordringer som gjør at jeg trives godt her, sier Cecilie Rostad Johannessen. Egentlig var planen alltid å skulle reise bort fra Kabelvåg og Lofoten. – Jeg skulle ut! Men jo eldre jeg har blitt…jeg er 33 og høres ut som jeg er mye eldre, men det er sant: Jo eldre jeg har blitt, jo mer glad har jeg blitt i naturen, og jo mer bruker jeg den. Jeg har fått mye mer romantisk forhold til Lofoten enn da jeg var yngre, for da var det en liten plass jeg ville bort fra. Nå oppleves det virkelig ikke sånn.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

NAVN: Cecilie Rostad Johannessen (33) BOSTED: Kabelvåg STILLING: Konsulent fakturering/innfordring UTDANNELSE: Økonomi og ledelse på Handelshøgskolen i Bodø FARTSTID I LOFOTKRAFT: Ansatt i vikariat mars 2007, fast ansatt i 2008.

Hvorfor begynte du å arbeide i Lofotkraft? Jeg hadde hørt at det var en veldig bra arbeidsplass med et godt miljø, så da jeg ble tilbudt jobb var det ikke en vanskelig avgjørelse. Relativt kjapt forsto jeg hvilken betydning Lofotkraft har for samfunnet hos oss. Dette var nok egentlig noe jeg aldri hadde reflektert så mye over, lys og varme var noe jeg tok for gitt. Jeg er stolt av å få jobbe i Lofotkraft, med dyktige medarbeidere og ledere som står på og som tør å satse på utvikling.

Lys trenger jo ikke stå på når en ikke er tilstede, og det kan være lurt å lukke dører inn til rom som ikke trenger å være oppvarmet.

Hva er kommentaren du oftest får når du sier at du jobber i Lofotkraft? At jeg er heldig som jobber i Lofotkraft, da de har hørt at det er en flott arbeidsplass. I tillegg blir det jo ofte noen morsomme kommentarer på at det er jeg som sender ut regningene.

Og det verste? Det verste? Jeg forstår ikke spørsmålet…

Hva gjør du når strømmen går? Da fyrer jeg i peisen og tenner stearinlys. Hvis jeg ikke må på jobb da… Så sender jeg noen varme tanker til de som gjerne er ute i et guffent vær og gjør så godt de kan med feilretting. Hva er ditt beste strømsparetips? Tja, det viktigste er kanskje å være bevisst hva en bruker. Det går mye strøm til oppvarming av vann, så fulle maskiner når en vasker klær og kortere dusjer vil spare mye.

Hva er det morsomste ved å jobbe i Lofotkraft? Det er mye latter og vittigheter under taket på Lofotkraft, dette passer meg veldig bra. Jeg opplever at det er et godt miljø over hele linja. I tillegg opplever jeg en bedrift som tør å ta i bruk ny teknologi og nye systemer, dette er det morsomt å jobbe med.

Hva er ditt favorittsted i Lofoten – og hvorfor? Jeg trives veldig godt i nærmiljøet, og så er jeg blitt veldig glad i fjellturer og sykkelturer og da er jo Lofoten et eldorado. Men favorittplassen må være hytta som mamma og pappa har i Selfjorden. Her slapper jeg av og kan hente nye krefter. Hva er det beste med Lofoten? Naturen og turmulighetene. Muligheten for uteaktiviteter – enten det er på havet, under havet eller høyt oppe, og uansett årstid. I tillegg er jeg veldig glad i menneskene i Lofoten. Jeg er heldig som har så mye flotte folk rundt meg.

04-2015

|

lofotkrafta.no

15


EN MAGNET MOT HJERTET 16

lofotkrafta.no | 04-2015


KRISTIN FOLSLAND OLSEN MØTTE LOFOTEN:

En magnet mot hjertet

UNDERVANNS-SAFARI: Under overflaten hjemme i Henningsvær.

04-2015

|

lofotkrafta.no

17


EN MAGNET MOT HJERTET

IDYLL: Sommeren nord for Polarsirkelen er ikke så verst! Her på luftmadrass i Vestværet utenfor Henningsvær.

Lever selve drømmen Det er 15 år siden Kristin Folsland Olsen første gang stod på ferga fra Skutvik og så Lofoten komme mot seg. Nå er det Lofoten som er hjemme. Og selve drømmen. Tekst og foto: KRISTIN FOLSLAND OLSEN

J

eg kan ikke skryte av at jeg alltid har hørt på mora mi. Jeg gjorde det for eksempel ikke den sommeren jeg fylte 17 og planla London-tur med en venninne. Mora mi mente at jeg ikke var gammel nok til å reise, og gjemte passet mitt. Ikke gammel nok? Det er jeg visst det, tenkte jeg, rappet passet til søster’n og trippet lettere nervøs forbi de stramme passkontrollørene på Heathrow. – Puh! To år senere satt jeg og bladde i katalogen for folkehøgskoler i Norge. Jeg ville gå på en skole som drev med 18

lofotkrafta.no | 04-2015

friluftsliv, og jeg ville ikke be bordbønn før maten. Det var kriteriene. Til slutt satt jeg igjen med to valg: Lofoten eller Elverum? Mora mi hadde vært på ferie i Lofoten sommeren før, og var over seg av begeistring. Hun hadde også vært på Elverum. Jeg hadde ikke vært noen av stedene og skjønte ikke hva hun pratet om. Men jeg måtte ta et valg. Heldigvis var trassalderen (så vidt) over. Det er 15 år siden den augustdagen jeg sto på dekk på ferga fra Skutvik til Svolvær og kjente Lofoten i magen for første gang. Nå står jeg på verandaen til leiligheten min i Henningsvær og skuer

utover havna mens jeg tenker på hva jeg ikke skal finne på i dag. Surfe, klatre, svømme, padle, gå på fjellet, fiske en torsk. Lofoten er det fineste jeg vet om. Jeg får en indre pønsj i magen når nordlyset danser salsa mellom stjernene, eller når det dukker opp en sel utenfor stuevinduet mitt. Det har hendt at jeg må stoppe bilen når jeg er ute og kjører, fordi øynene fylles av tårer slik at jeg ikke lenger kan se den smale, svingete veien som leder hjem til det vesle fiskeværet hvor jeg bor. Det er så vidunderlig vakkert her! Jeg har sett den samme utsikten hundrevis av ganger, men blir aldri lei.

Trygger hverdagen - investerer i framtiden


FAKTA NAVN: Kristin Folsland Olsen ALDER: 34 BOSTED: Henningvær, oppvokst i Drammen YRKE: Skribent, fotograf og foredragsholder. HAR: Vært guide på Svalbard, trent sledehunder på Grønland, gått på ski over Baffin Island og gitt ut en rekke bøker. INSTAGRAM: kristinfolsland WWW.FOLSLAND.NO

I EN TYNN TRÅD: På foto-oppdrag i klatreveggen ved Festvåg. Her fra ruta «Silmarillion» på Gandalf.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

04-2015

|

lofotkrafta.no

19


EN MAGNET MOT HJERTET

Lofoten er en magnet mot hjertet. Lofoten er energi, omfavnelse, drømmer. Lofoten er deilig. Ligger der og flotter seg i Vestfjorden, som en barmfager realitystjerne i beste sendetid på TV3. Lofoten er leken og stillferdig, et sted for fysisk utfoldelse og et sted for å finne sjelefred. Lofoten er morsom og streng, med voldsomme stormutbrudd, og er så innmari mye sterkere enn deg. På 68. breddegrad andre steder på kloden er det 40 kuldegrader og beinfrossen tundra som gjelder. I Lofoten 20

lofotkrafta.no | 04-2015

går vi i bikini og sandaler. Kanskje ikke året rundt, men opp til flere dager på rad midt på sommeren! Vi går omkring

“ Lofoten både oppfostrer og tiltrekker seg kreative, dyktige og kule folk.

og smiler, og traller en «Faderullandei» mens vi hyller Golfstrømmen og solen

som aldri går ned. Tenk at det er mulig! Sol døgnet rundt. Du kan klatre 12 taulengder på klatreruta «Vestpillaren» midt på natta! Eller padle kajakk på et hav av gull. Dette handler ikke om adrenalin. Det handler om skjønnhet og hjerterytme. Snart kommer vinteren og pudrer fjellsidene hvite, og fyller havet med torsk. Det er skikkelig fint å stå med ski på beina på toppen av et fjell og se de mange sjarkene duppe i Vestfjorden langt der nede. Noen steder kan du Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


HODESTUPS FORELSKET I LOFOTEN: Strandliv på Ytresand.

kjøre ski helt ned til stranda! Det er også skikkelig fint å spise torsk til middag. En torsk som timer før har svømt fritt i et friskt, rent hav. Jeg ville bare fortelle dette. Hvor fint jeg synes at det er. For meg er Lofoten det optimale stedet å bo. I tillegg til umiddelbar tilgang til den storslagne og vakre naturen, har jeg en fin vennegjeng som liker å holde på med de samme aktivitetene som meg. Lofoten både oppfostrer og tiltrekker seg kreative, dyktige og kule folk. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Det gjør at vi har et spennende samfunn med spenstige jobbmuligheter, og det gir også et rikt kulturliv med konserter og kunstutstillinger, restauranter som serverer de lekreste lokale retter, kaféer som holder fyr på peisen når høstens mørke senker seg og sørvesten peiser på utenfor kaia. Jeg setter også pris på den nære tilgangen til butikker og servicetjenester, enten det dreier seg om å få reparert bilen eller seg selv. Det er enkelt her. Og så er det ikke rushtrafikk. Takk og lov for det!

Som søring kan man fort bli nyfrelst og komme i hallelujastemning fordi alt er så mektig og overdådig her i Lofoten. Da er det godt å være omgitt av sindige nordlendinger som loser vei blant fiskehjell og tønner med torsketunger, og som minner oss på at dette ikke er Disneyland. Lofoten er ekte vare. Et skikkelig magadrag med neseborsinnånding under en tørrfiskhjell er en fin realitysjekk. Det er en viktig påminnelse om at det faktisk er fisken som bygde ➤ 04-2015

|

lofotkrafta.no

21


EN MAGNET MOT HJERTET

landet og at det er havet som var veien! Tanken gjør meg ærbødig. Og når naboen kommer med ferdig filetert fisk på døra, blir jeg svært glad og takknemlig. Han vet nemlig at jeg ikke klarer det selv. Det der med innvoller og filetering og sånn. (Det tør jeg ikke å si høyt. Tenk hvordan ryktet skulle gå: Henningsværing og fiskeinkompetent!) Etter flere år i reiselivsbransjen både i Lofoten og på Svalbard, skapte jeg for omlag fem år siden min egen arbeidsplass. Jeg jobber som skribent, fotograf og foredragsholder. I tillegg til å være sjefdirektør da selvsagt! Sjefdirektør på hovedkontoret i Henningsvær. Hvis

sola skinner etter et kraftig snøfall de siste dagene, trenger jeg ikke gå inn i knallharde diskusjoner med sjefen om at de der mailene som skulle vært sendt faktisk kan vente til i ettermiddag. Er det uberørte fjellsider som skal pløyes, må noen ut og gjøre den jobben! Sjefen forstår. Det handler tross alt om prioriteringer. Dessuten er det ute på fjellet det meste av min jobb foregår. Jeg lager reise- og friluftsreportasjer til ulike aviser og magasiner. Jeg har gitt ut flere bøker, blant annet «Turguide Lofoten. 50 flotte turer i verdens vakreste øyrike.» Jeg gjør

også rene foto-oppdrag, enten som bestillingsverk eller salg av arkivbilder. Stort sett er dette bilder fra hav og fjell, med mennesker i aktivitet. I tillegg holder jeg motivasjonsforedrag for næringslivet. Da er målet å vekke liv i kontorister med firkantede øyne som har rotet bort drømmene sine i store papirbunker eller overfylte kalendere. Gjennom mine foredrag ønsker jeg å underholde og inspirere, men først og fremst bidra til at folk finner frem og børster støv av sine egne drømmer, hva nå enn disse drømmene innebærer. Det viktigste av alt er å være tro mot sin egen drøm. Nå for tiden heter min drøm Lofoten.

FAVORITTSTRANDA: Fra søte drømmer til vakker virkelighet på Horseid.

SISTE TURBOK: «Turguide Lofoten. 50 flotte turer i verdens vakreste øyrike» ➤ 22

lofotkrafta.no | 04-2015

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


DIAMANTEN: Geitgaljen er et av Lofotens aller beste skifjell.

SKIPARADIS: P책 vei opp mot Trollsadelen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

04-2015

|

lofotkrafta.no

23


KRISS ROKKAN IVERSEN

MØT KRISS ROKKAN IVERSEN:

“Vi har vist at det går an” Skulle Kriss Rokkan Iversen (bildet) og Kjersti Eline Tønnessen Busch virkelig drive med noe det ikke gikk an å leve av? På et helt annet sted enn man vanligvis driver med deres fag? Å, jada. Og de har aldri angret.

24

lofotkrafta.no | 04-2015


Kriss Rokkan Iversen (38) og kollega Kjersti Eline Tønnessen Busch (39) vinner priser for hvordan de sprer kunnskap om havet og dets ressurser. Men Kriss Rokkan Iversen husker stadig spørsmålene hun fikk, da hun hadde strevet seg til en doktorgrad i marinbiologi: Hvorfor i all verden flytter du til gokk med denne kompetansen? Tekst: PETER RAAUM - Foto: ESPEN MORTENSEN

V

el, hun flyttet ikke til gokk. Hun flyttet hjem til Svolvær. – Allerede da jeg dro fra Svolvær etter videregående hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle tilbake. Jeg visste bare ikke når eller hvordan. Og kunnskapen hennes, hvor var det mer naturlig å bruke den enn akkurat her? – Jeg tenkte, og tenker fortsatt, på at det handler om perspektivet du velger. For meg er Lofoten i sentrum av begivenhetene, fordi vi er så nær de marine ressursene. Kriss Rokkan Iversen vokste opp i Svolvær, med natur og fritidsaktiviteter rett utenfor dørstokken og med en interesse for naturfag som gjorde skolevalget ganske enkelt: NTNU, folkehøgskole, Universitetet i Tromsø og omsider hovedfag i marin biologi ved Universitetet i Bergen. Der møtte hun Kjersti Busch, som tok hovedfag i akvakultur. – Helt tilfeldig møttes vi igjen et par år etter. Jeg skulle bli polarforsker, og fikk doktorgradstillingen jeg ønsket meg på Universitetet i Tromsø. Kjersti begynte også på sitt doktorgradsarbeid der, på samme fakultet og samme institutt. Midtveis i doktorgraden, da vi fortsatt ikke kjente hverandre ➤ Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

04-2015

|

lofotkrafta.no

25


KRISS ROKKAN IVERSEN

MARIN KOMPETANSE: SALT er en uavhengig kompetansebedrift med kunnskap om og for kysten – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger.

særlig godt, ble vi pratende på Hurtigruta sørover fra Tromsø. Jeg skulle hjem til jul, Kjersti og mannen hennes skulle også til Lofoten. Vi hadde noen viktige mål som liknet: Bo i Lofoten. Drive med formidling. Men ikke velge bort det vi kunne om havet. Så på den båtturen i desember 2006 ble vi enige om at vi måtte starte en bedrift, for det var bare slik vi kunne bli her – og få bruke vår kompetanse. I dag har de drevet bedriften – SALT – i litt over fem år. Med oppdragsgivere i skjæringspunktet mellom næringsliv og politikk, mellom forskning og forvaltning. – Vi trengte tida fra 2006 til oppstarten i 2010 for å bli kjent med de rette folkene, få dem til å støtte våre tanker om hva slags bedrift dette skulle være, ikke minst Akvaplan-nivå (et av de ledende forsknings- og rådgivningsselskapene innen miljø og akvakultur, red. anm.) som hjalp med både kapital og troverdighet, sier Rokkan Iversen. Målet var klart: – Vi skulle levere kunnskap, nøytral kunnskap som alle parter i en ressursdebatt kan bruke som underlag. Hittil har de gjennomført over 200 prosjekter.

26

lofotkrafta.no | 04-2015

Og rukket å bli en attraktiv arbeidsplass. – Noe av det spennende med SALT er at vi skiller oss litt ut ved å være en høykompetanse arbeidsplass på den måten vi er: Vi får mange åpne søknader hvert eneste år, oftest fra høyt utdannede jenter. Motivasjonen er helt annerledes enn på arbeidsplasser hvor du må dra folk inn, sier hun. Det betyr ikke at det er problemfritt. – I fjor hadde vi et veldig turbulent år, for vi gjorde den klassiske feilen som mange gründerbedrifter gjør: De vokser for fort. Vi hadde for små marginer. Vi mistet et prosjekt, og dermed var det gjort. Vi måtte permittere to medarbeidere på kort varsel, og det var veldig vondt for alle som var involvert. Senere fikk vi utmerkelsen fra Innovasjon Norge som «Årets gründerkvinner», som var veldig, veldig stort. Vi har alltid sett opp til dem som har fått den. Men på slutten av året tror jeg vi tenkte, selv om den prisen var stor stas, at det var permisjonsprosessen vi hadde lært mest av. Det å måtte ta så harde valg, være så bedriftsfokusert, for å redde arbeidsplasser. Kriss Rokkan Iversen legger ikke skjul på at hun er stolt over det de har fått til. – La oss si at vi i gjennomsnitt har

vært fem ansatte her i disse årene, som alle har kommet herfra, vært tilbakeflyttere eller tilflyttere for å jobbe i SALT: Det gir jo positive ringvirkninger for samfunnet her! Jeg synes det er veldig kult å gå i butikken i Kabelvåg, der jeg bor, og vite at vi som jobber i SALT har dratt inn omtrent 20 millioner kroner fram til i dag, penger som har gått inn i det store regnestykket her. – Vi har brakt inn verdier i dette samfunnet. Med kombinasjonen av høy faglig kompetanse og lokale perspektiver har de funnet en nisje de kan skape arbeidsplasser ut av. Det handler om mer enn egen vinning. – Både Kjersti og jeg var i en fase hvor vi hadde fått barn, og for meg var det viktig at datteren min fikk vokse opp her, med en like fin plattform i livet som jeg selv fikk. Jeg hadde lyst til å gi noe tilbake, bygge ei framtid i mitt eget nærområde, sier hun. Det betyr ikke at SALTs oppskrift bør kopieres av alle. – Vi har en portefølje delt ca. 50-50 mellom rådgivning og formidling. Og det var jo ingen som trodde vi kunne leve av formidling. Men i løpet av disse fem

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


årene har vi vist at det går an. Vi er veldig opptatt av arbeid med barn og unge, av å formidle mulighetene i Nord-Norge spesielt og langs kysten generelt, vise hva utdanningen er verdt for dem, hvilke muligheter de har og kan bruke. For de eldre målgruppene handler det ofte om formidling av forskningsprosjekter. Blant annet gjør vi et nå for LoVe Marineco, som er et Statoil-finansiert prosjekt som foregår utenfor Lofoten/Vesterålen som går på å få mer kunnskap om havstrømmene og torskeegg – og hvordan det henger sammen. Der jobber vi med brosjyre og materiell både for vanlige folk og for beslutningstakere, pluss et digitalt læringsverktøy som skal utvikles over tid. To av de andre pågående prosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd, et handler om marine mikrober og betydningen de har i artiske vannmasser, det andre om kaldtvannskoraller, forteller hun. Når noen sier at moderne teknologi gjør det mulig å jobbe med hva som helst hvor som helst, er det sjelden langt til en skeptiker som sier «nei, men…». – Hvorfor tenkte ikke dere slik? – Kanskje har det litt med personlighet å gjøre, men det er i hvert fall et faktum at det er mange digitale nomader som bor i Lofoten og områdene rundt, hvor tilgang på bredbånd er en avgjørende viktig del av infrastrukturen – som betyr at du kan jobbe. Jeg tror aldri at Google Hangouts eller Skype kan erstatte det å møte mennesker innimellom, men når kontakten først er etablert, så er det lett – og veldig mye billigere og mer miljøvennlig – å ha en Google Hangout her med noen i Oslo eller Tromsø. Tid er penger. Og så er det CO2-avtrykk og slikt… God strømtilførsel og godt bredbånd er kjempeviktig. – Men gjør teknologien at ungdom i dag tenker annerledes om å bo her enn før? – Det vet jeg ikke, men det er en framvekst av mono-kulturer i dag, som gjør at en ungdom på Ballstad er mer lik en ungdom i Tokyo eller New York enn sin egen far på Ballstad. Internett skaper

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

globale kulturer – på tvers av demografi og geografi. SALT er basert på hodene og datamaskinene. Alt vi eier og alt vi selger, vårt fundament, er i møtet mellom datamaskinen og oss. – Så hva bør ungdom satse på? – Lofoten eksporterer en stor, relativ mengde ungdom til høyere utdanning. Når det er så viktig for oss at de flytter tilbake og bosetter seg her, må vi ha et arbeids-marked som gjør det mulig for dem å finne eller skape en jobb, der de

FAKTA NAVN: Kriss Rokkan Iversen ALDER: 38 BOSTED: Kabelvåg STILLING: Gründer og leder i SALT (sammen med Kjersti Eline Tønnessen Busch). UTDANNELSE: Doktorgrad i marinbiologi WWW.SALT.NO

kan bruke sin kompetanse. Alle mennesker drives grunnleggende av å gjøre ting de mestrer. Jeg tror framtida til Lofoten kommer til å preges av spennende møter mellom fagarbeiderne med erfaringsbasert kompetanse, innen fiskeri, reiseliv eller hva som helst, og de som har høy formell utdannelse. – Hvor går veien dit? – Min foreldregenerasjon begynte å utforske verden når de var voksne, og hadde fått økonomi til det. Jeg har sett verden først, og av alle steder er det her jeg vil være. Begge veier kan funke, men det har gitt meg ro at jeg har sett mye – og vet at ingen ting kan måle seg med dette. Lofoten er en kombinasjon av urbanitet og natur som gjør at du kan reise på konserter og festivaler og kunstutstillinger, det er natur så nær at det ikke finnes noen dørstokkmil, det er ingen dørstokkmeter en gang! Jeg tror vi som lever i en mer og mer digital og flyktig verden får behov for å være i naturen. – Appellerer dette like sterkt til dem som

er en halv generasjon yngre enn deg? – Jeg tror det er et grunnleggende behov mennesker har: Å komme tilbake, når du har testet ut ting littegrann. Samtidig: I mange av mine miljøer i Kabelvåg og Svolvær er jeg den eneste som er herfra. Det er mange mellom 25 og 40 år som har flyttet hit, fordi det har attraksjonsverdi og tiltrekningskraft. De har variert bakgrunn og helt ulike yrker. Lofoten har så sterk bostedsattraktivitet, at du får bostedskreativitet – folk skaper seg jobber for å kunne komme hit. Noen blir et år, andre blir et helt liv. – Hvordan formidler man det på en god måte til en 18-åring i Lofoten? – Man må leve sitt liv som man vil. Jeg tror på å ta med unger ut i naturen, vise dem mulighetene. Jeg fikk så utrolig sterk forankring i opplevelsen av å vokse opp her. Det var magneten som trakk meg tilbake. Og så – når du blir så gammel at du bryr deg om logistikk og infrastruktur og slikt – er Lofoten en veldig flott plass å bo, for her i Svolvær og Kabelvåg tar det fem minutter å levere i barnehagen, på vei til jobb. Det er aldri kø. Jeg har alt jeg trenger her. Det tar sju minutter å kjøre til flyplassen. Det tar 3,5 time å komme til Oslo sentrum. Da tenker jeg: Det er ikke så langt. I hvert fall ikke når du er vant til nord-norske avstander… – På hvilke andre måter er Lofoten attraktiv? – Lofoten har mange åpenbare muligheter. Innen sjømatnæringen, som kan bli Nord-Norges aller viktigste næring på sikt, har man bare begynt å skrape i overflaten på de mulighetene som finnes av verdiskaping og kreativitet. For unge folk som interesserer seg for å skape en bedrift, eller sette egne ideer ut i livet, er Lofoten en kjempebra plass å være – innen reiseliv, maritime næringer, sjømat, verftsindustri, og sikkert mange ting vi ikke vet hva er ennå… Man har så lett for å tenke på steder og plasser som at de for alltid skal være som de er. Men Lofoten kommer ikke til å være som nå om 50 år. Og hvordan det skal bli, er opp til de som er unge i dag.

04-2015

|

lofotkrafta.no

27


SMART STRØM

+

Smart strøm gir pluss for kundene Vet du at den aller største moderniseringen av det norske strømnettet på over 100 år nå står for døren? Innen 2019 skal alle husstander i landet få nye automatiske strømmålere. Tekst: PETER RAAUM - Foto: SHUTTERSTOCK.COM

L

ofotkraft har ikke endelig besluttet når arbeidet med å bytte ut alle de gamle målerne skal gjøres, men trolig vil dette starte i første kvartal av 2017. Sammen med 29 andre selskaper har Lofotkraft deltatt i det såkalte SORIA-samarbeidet, for å finne den beste løsningen med disse nye, digitale strømmålerne. I løpet av oktober/november tas den endelige beslutningen om målertype. Og når utrullingen nærmer seg vil etter hvert alle strømkunder i regionen kontaktes av Lofotkraft, for å avtale tidspunkt for når

28

lofotkrafta.no | 04-2015

en montør kan komme og gjøre installasjonen. For kundene vil den store forskjellen i første omgang være at de slipper å lese av strømmåleren selv. – Gevinsten for kundene blir først og fremst at de får en riktigere pris, sier Finn-Magne Eines, prosjektleder for AMS og nettutvikling i Lofotkraft. Men senere kan Smart strømkonseptet åpne for et helt sett av nye muligheter. Nettselskaper som Lofotkraft er ikke hovedaktørene i denne delen av prosessen, men for kraftselskapene kan

det være potensiale for en lang serie nye tjenester knyttet til denne teknologien. Blant annet har Lyse Energi involvert seg i flere Smart hus-prosjekter i sitt nedslagsområde i Rogaland. Smart strøm-initiativet gjør det lettere å være strømkunde, men for storsamfunnet handler fordelene mer om forsyningssikkerhet og klimagevinster gjennom mer effektiv energibruk. Og klimagevinstene starter med nettopp de mulighetene som Smart strømordningen kan gi deg som kunde. For i tillegg til at det er lettvint

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


å slippe måleravlesningen, vil systemet i prinsippet gi deg mulighet til å styre forbruket etter prisene. Da vil deler av forbruket kunne flyttes til tider av døgnet hvor prisene er lave, slik at du at som forbruker vil spare penger. Men et slikt system krever en gjennomgang av dagens tariffmodell, noe NVE ikke har uttalt seg om foreløpig. For storsamfunnet vil en slik dreining av forbruket hos mange kunder kunne bety at forsyningssikkerheten øker fordi forbruks-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

toppene reduseres. I neste omgang vil dermed behovet for nye, enda større kraftnettutbygninger påvirkes, og leveransene blir sikrere i dagens nett.

Totalt skal det installeres fler enn 2,5 millioner strømmålere over det ganske land. – Vi er opptatt av at strømkundene får smarte målere, slik at de kan benytte seg av fordelene som følger av mer presise strømregninger, bedre oversikt over forbruket og nye tjenester som vil komme i kjølvannet av utrullingen, sier Otto Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge.

04-2015

|

lofotkrafta.no

29


PÅL KRÜGER, STAMSUND

Tror på morgendagens muligheter BYGGER MØLLE: – Jeg er ingen fanatisk miljøverner, jeg ser bare at det er praktiske muligheter her som kan utnyttes. Du kan tjene penger og samtidig gjøre det rette. Det er da det fungerer, sier Pål Krüger.

Snart troner en 20 meter høy vindmølle i knausene over Stamsund, takket være mulighetene som ligger i morgendagens strømnett.

Tekst: PETER RAAUM - Foto: TORE BERNTSEN

30

lofotkrafta.no | 04-2015

S

kjønt: Hvilke konkrete muligheter som neste generasjons nett faktisk vil by på for kraftleverandør og kunder, er ennå relativt åpent. Lofotkraft deltar i et samarbeid for å utvikle løsninger som vil gi mulighet til å etablere såkalte plusskunder, og har allerede på trappene et prøveprosjekt med noen av disse potensielle plusskundene. Men mannen bak mølla i Stamsund har først og fremst vært drevet av

egen nysgjerrighet. – Jeg fikk rett og slett en tanke om at det kunne være artig å prøve, sier Pål Krüger. Han legger ikke skjul på at selve regnestykket har vært en del av motivasjonen, men det er en sentral prosess som skaper en viss usikkerhet. NVE har nylig foreslått at såkalte plusskunder skal få måle produksjon og forbruk hver for seg, slik at de vil kunne ta del i elsertifikatmarkedet. Det betyr i

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


et contra for lokal energiproduksjon. For én ting er at det stadig er noen tekniske utfordringer med en strømproduksjon som hos Krüger. Elektrisiteten i elnettet er nemlig tre-faset vekselstrøm, som egner seg godt for energioverføring av store elektrisitetsmengder. Men mølla produserer en-faset strøm, og den må derfor konverteres hvis den skal kunne leveres inn i det store strømnettet. Men vel så utfordrende er hele avregningsmodellen: Skal plusskunder motta el-sertifikater for kraften de leverer, eller skal de nyte godt av redusert elavgift og en avregningsmodell for strømmen de bruker – fratrukket det de eventuelt leverer? Ved det siste alternativet kan det tolkes som de får dobbel støtte. – Det vil innebære en konkurransevridning i insentiver for ny energiproduksjon, som vi mener er uheldig, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge.

praksis at man kan produsere strøm for salg. – Jeg tror ikke dette uten videre er noen gullgruve for folk, men de som ønsker å bli plusskunde og produsere strøm, må gjerne ta kontakt med en installatør – som igjen henvender seg til oss, sier Finn-Magne Eines i Lofotkraft. Bransjeorganisasjonen Energi Norge støtter NVE-forslaget, men påpeker behovet for en bred gjennomgang av pro

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

For også kunder som Pål Krüger vil trenge strøm av og til: – Jeg vil jo kjøpe kraft av Lofotkraft de dagene det er helt vindstille, eller hvis det blir feil på anlegget. De få, få gangene det er brudd på nettet, ville jeg i prinsippet kunne selge strøm, men systemet er laget slik at jeg ikke kan levere strøm når det ikke er strøm i nettet. Så det er en del ting vi må finne ut av. Tomta til Krüger ligger med bunkerser fra 2. verdenskrig på alle kanter. Området rundt er et friområde, men seks naboer har allerede signert nabovarsel. – Jeg må ha anlegget på min tomt, for jeg skal jo være plusskunde! Jeg tenkte å legge ut informasjon om alt på nettet: Vindmåling, vindretning og hva jeg produserer. Jeg tenker jo business! Hvis jeg får det til, skal jeg selge. Det blåser ikke så ekstremt her som på Vestlandet, men vinden kan komme opp i en 60 m/s. I følge beskrivelsen skal denne

mølla slutte å produsere ved 50 m/s, da drar den seg opp mot vinden – som en seilbåt, sier Krüger. – Jeg har snakket med venner som kan mer om dette enn meg, og det skal ikke så mye til. Jeg gikk ut på NTH i 1977, på kjemiteknikk, så jeg er ikke noen elektromann. Men etter hvert begynner jeg å komme inn det… – Hva koster en hjemmemølle i våre dager? – Før jeg begynner installasjonen ligger det på ca. 300 000 kroner. Så får jeg litt ekstra på selve installasjonen, kanskje 250 000 til. Så det er ikke noe super økonomi i dette første anlegget for meg nå, til det er denne mølla for stor. Den har en kapasitet på opp mot 28 kW, og det er jo selvfølgelig masse for mye for dette huset, i snitt regner jeg med 8-10 kW. Men dette opplegget er ment for å teste. Det var et alternativ å kjøre offgrid/on-grid, og kjøre det mot et batteri. Men da er denne definitivt for stor. Da hadde jeg klart meg med 5kW. Du får jo møller i alle størrelser. Pål Krüger gleder seg til at mølla står klar: – Den blir egentlig ganske fin, med ståltårn, med hvite blad, og generatoren i glasskuppel på toppen. – Hva syns folk om dette? – Tja, jeg vet ikke. Folk tar meg i armen rett som det er, og spør: «Når kommer vindmølla opp? Artig tiltak!» Jeg hørte fra noen miljøvernere som i utgangspunktet liker dette, at bladene kanskje burde ligge horisontalt, da er risikoen mindre for å ta fugler. Men nå får vi teste det først, så vi får en erfaring. Anlegget føres opp som et midlertidig tiltak, nettopp for å skaffe erfaring. – Jeg er ingen fanatisk miljøverner, jeg ser bare at det er praktiske muligheter her som kan utnyttes. Du kan tjene penger og samtidig gjøre det rette. Det er da det fungerer, sier Pål Krüger.

04-2015

|

lofotkrafta.no

31


Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Lofotkraft flytter inn i nytt hovedkontor på Vorsetøya i Svolvær i høst. Inntil nå har vi vært fordelt i tre ulike lokaler i sentrum av Svolvær. Hovedbildet viser nybygget fra sør – med byen, Kongsmarka og fjellene i bakgrunnen.

Foto: Espen Mortensen

Inngang til kundesenteret er på bysiden av bygget.

Profile for Promo Norge AS

Magasinet Lofotkrafta utgave 4-2015  

Lofotkrafta handler om deg og meg. Om oss som bor i Lofoten, enten vi er tilflyttet eller lofotværing gjennom generasjoner. Om oss som begei...

Magasinet Lofotkrafta utgave 4-2015  

Lofotkrafta handler om deg og meg. Om oss som bor i Lofoten, enten vi er tilflyttet eller lofotværing gjennom generasjoner. Om oss som begei...