__MAIN_TEXT__

Page 1

Torleiv Austad Professor emeritus, dr. theol.

Livets mysterium_170x240_klaff.indd 1

Hvor kommer alt fra? Hvorfor er vi her? Livets mysterium handler om opprinnelsen. Hvorfor eksisterer noe fremfor ingenting? Hvordan kan alt vi kjenner til, komme fra et punkt som er mindre enn en atomkjerne? Kan det bero på tilfeldighet, eller er det et resultat av en styrt og kontrollert hendelse? Molekylær biologi og biokjemi har vist oss at selv den enkleste celle er meget kompleks. Cellens liv forutsetter mange tusen samvirkende motorer. Dette nanomaskineri styres av informasjon som finnes i cellens DNA. DNA inneholder også oppskriften til disse nanomaskiner. Kan slik informasjon oppstå av seg selv, eller er det en intelligent kilde i naturen? Boken er skrevet med det formål at du som leser den, skal få en up-to-date oversikt over livet og dets mysterium. Bokens forslag til svar på de eksistensielle spørsmål er basert på hva moderne vitenskap har vist oss.

Dr. med. Kjell J. Tveter

denne boken gir professor emeritus, dr. med. Kjell Johannes Tveter sin støtte til teorien om Intelligent Design. Det er en teori som går ut på at visse trekk ved universet og ved livet best kan forklares i lys av en intelligent årsak. Argumentene som underbygger denne forklaringen, er utelukkende basert på vitenskapelig erkjennelse av naturen, påpeker Tveter. Med dette tar han et oppgjør med naturalismen, som regner med at verden er blitt til av seg selv. Til grunn for den naturalistiske oppfatningen ligger det gjerne en ateistisk verdensanskuelse. Tveter beklager at det i Norge knapt har vært noen offentlig debatt om Intelligent Design – ikke minst som et reelt alternativ til darwinismen. Ved å gå gjennom ulike sider ved den internasjonale debatt om temaet håper han å få i gang en diskusjon på norsk mark. Det vil kunne bli en meningsutveksling som også vekker oppmerksomhet i teologiske og kirkelige kretser. Tveter legger ikke skjul på sin tro på at Gud har skapt universet. Gud har gitt oss to bøker, sier han, og sikter med det til Bibelen og naturen. Mens Bibelen er Guds ord til oss, er naturen Guds vitnesbyrd om den verden vi lever i.»

Livets mysterium

I

«

Dr. med. Kjell J. Tveter er utdannet kirurg og urolog. Han var professor i 23 år og avdelingsoverlege ved Ullevål sykehus i 17 år. Han har undervist medisinske studenter i en årrekke og utdanner spesialister i urologi. Han har veiledet kolleger til medisinsk doktorgrad. Hans hovedinteresser var prostatalidelser og kreftsykdommer i nyre og urinveier. Han er nå pensjonist. Tveter har tidligere utgitt bestselgeren Livet – skapelse eller tilfeldighet?

D

«

enne boka er ei vidareføring av professor Kjell J. Tveter si tidlegare bok Livet – skapelse eller tilfeldighet? Det var eit ypparleg oppgjer med evolusjonslæra skrive for folk flest. Eg vonar at den nye boka får mange lesarar, særleg blant fagteologar og naturvitarar. Boka er eit vekkjarrop og ein brannfakkel inn i samfunnet og teologien – og det er heilt nødvendig, om evolusjonslæra ikkje skal få gjera meir skade enn ho alt har gjort.» Johannes Kleppa Tidlegare redaktør i Dagen

29.10.14 10.51


Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 1

29.10.14 08.54


Livets mysterium - Om intelligente ürsaker i naturen Norsk copyright: Š 2014 Proklamedia Illustrasjoner: Vivian Zahl Olsen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: iStockphoto.com, MariusFM77 Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-7199-440-2

Proklamedia Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad Tlf: 62 57 43 43 E-post: post@proklamedia.no www.proklamedia.no

Livets mysterium_17x24.indd 2

29.10.14 08.54


Illustrasjoner av Vivian Zahl Olsen

Livets mysterium_17x24.indd 3

29.10.14 08.54


Til Bjørg Venke med stor takk for all støtte, oppmuntring og forståelse under arbeidet med denne boken – for selv om jeg var til stede, var jeg av og til likevel fraværende, for hodet og tankene var fylt med DNA, for å bruke dine ord.

Livets mysterium_17x24.indd 4

29.10.14 08.54


Innhold Anbefalinger ................................................................................................................................................. 6 Forord – Hva er vitenskap? ............................................................................................................ 11 1. Hvor kommer alt fra? ............................................................................................................... 15 2. Altets opprinnelse ....................................................................................................................... 21 3. Universets fininnstilling ......................................................................................................... 37 4. Livets opprinnelse og utvikling ......................................................................................... 55 5. Resymé av litteratur om Intelligent Design .............................................................. 81 6. Biologisk informasjon – bioinformatikk .................................................................. 135 7. Intelligent Design .................................................................................................................... 159 8. Ulike verdenssyn ...................................................................................................................... 175 9. Innvendinger og motstand ................................................................................................ 183 10. Teistisk evolusjon ..................................................................................................................... 193 11. Hva er orfan-gener? ................................................................................................................ 221 12. Svakheter ved naturalistisk evolusjonsteori ............................................................ 233 13. Løsningen på dilemmaet tro og vitenskap .............................................................. 265 14. Menneskets avstamming ..................................................................................................... 269 Konklusjon ............................................................................................................................................ 281 Epilog ........................................................................................................................................................ 283 Den store selvmotsigelsen ................................................................................................................. 289 Anbefalt litteratur ............................................................................................................................... 291 Litteraturreferanser ............................................................................................................................ 293 Alfabetisk sidereferanse .................................................................................................................... 311 Fremmedord ............................................................................................................................................ 315



Livets mysterium_17x24.indd 5

5

29.10.14 08.54


Anbefalinger

I

mer enn 2000 år har de fleste av vitenskapens tenkere – fra Platon til Newton – hevdet at den materielle verden er en manifestasjon av design fra en skapende intelligens eller Gud. Men fra rundt 150 år siden begynte mange vitenskapsmenn å ta avstand fra denne ideen. Darwins evolusjonsteori beskriver biologien som et selvorganiserende system basert på naturlig utvalg og som ikke trenger ekstra hjelp fra en styrende intelligens fra oven. Men denne situasjonen har begynt å endre seg. I de siste ti-årene har det skjedd en rivende utvikling innen biovitenskapene, og nå er det et betydelig antall velkvalifiserte naturvitere som hevder at Darwins teori er utilstrekkelig, og at elementer fra den den klassiske tenkning vil få sin renessanse. Den nye teorien går gjerne under navnet Intelligent Design, og beskriver liv som et finstemt nanomaskineri drevet av DNAs programvare – det vil si informasjon. Universet og livet er altså vaskeekte design med mange paralleller til IT-verdenen. I Norge har Intelligent Design ikke rukket eller maktet å framstå som et troverdig alternativ til darwinismen. Denne boken ønsker å bidra til å endre dette bildet. Tidligere har professor Kjell Tveter skrevet bestselgeren Livet – Skapelse eller tilfeldighet? Den nye boken har blitt en spennende oppfølger. Internasjonalt produseres det nå så mye litteratur om Intelligent Design, at det er en stor jobb å holde seg oppdatert. Forfatteren av denne boken har brukt tiden til å følge med på den internasjonale arena, og gir oss her et sammendrag på norsk. Jeg tror mange vil sette stor pris på dette. De som vil fordype seg i spesialområder vil finne referanser i litteraturlisten. Den pågående debatten om Intelligent Design er en av de mest spennende grunnlagsdebatter vi har i vitenskapen. At den er krydret med mye ideologi gjør den bare ekstra intens og krevende. Den foreliggende boken anbefales som engasjerende og aktiverende tankeføde. Prof. dr. scient. Steinar Thorvaldsen Origo Norge og Universitetet i Tromsø 6

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 6

29.10.14 08.54


D

et har vært spennende og en stor glede for meg å bli kjent med dr. med. Kjell Tveter. Dette fordi Tveter er en mann som våger å utfordre den ateistiske utviklingslæren som i mange tiår har blitt fremstilt som en vitenskapelig bevist teori i hele vårt utdanningssystem. Jeg hadde stor glede av å lese hans bok Livet – Skapelse eller tilfeldighet? som på en lettfattlig måte gir innføring i skaperverkets mangfoldighet og kompleksitet. Boken egner seg svært godt som en innføring i de spørsmål som naturlig reiser seg i møtet med både mikro-og makrokosmos, og er blant annet godt egnet til ulike studiegrupper som arbeider med disse temaene. Utgangspunktet for slike samtaler er at den etablerte evolusjonslæren ikke gir svar på de mest grunnleggende klassiske spørsmål om hvordan skaperverket har blitt til. Derfor gir dr. Tveter oss en innføring i blant annet oppbyggingen av DNA som er en viktig komponent i arvematerialet til alle levende organismer. Tveter viser oss hvordan dette DNA-språket har all nødvendig informasjon som cellene trenger for å fungere. Videre også om hvordan livet som er bygget opp av aminosyrer er helt avhengig av en lang rekke forutsetninger som gjør det umulig at dette kan ha oppstått helt tilfeldig, men må ha en intelligent kilde. Nå har dr. Tveter skrevet en oppfølger av boken Livet – skapelse eller tilfeldighet? Denne nye boken gir en enda mer grundig innføring i de mange komplekse problemstillinger som fører til at vi sier: Skaperverket kan ikke være noen tilfeldighet! Det må være en superintelligens som står bak det hele, eller det som mange omtaler som «Intelligent Design». I denne boken reises det innvendinger mot den filosofiske naturalismen som utelukker en metafysisk virkelighet og tanken om at det er en superintelligens bak alt vi omgir oss med i det fysiske. Dermed har denne ateistiske innfallsvinkelen på å forklare skaperverket definert bort tanken om en skaper eller Gud. Allerede i første kapitel i denne boken får vi en innføring i hvordan de kompliserte prosesser i en celle har en innebygget informasjon som både er styrt og kontrollert. Tveter mener at denne biologiske informatikk av meget kompleks karakter i cellene, 

Livets mysterium_17x24.indd 7

7

29.10.14 08.54


viser at det som skjer inni dette molekylære maskineriet forutsetter intelligent design. Dermed står vi overfor en konflikt med den ateistiske materialismen som forenklet sagt hevder at masse + tid + tilfeldighet har gjennom millioner av år ført fram til mennesket, uten noen form for plan, mening, men gjennom tilfeldige mutasjoner. Vi får i kapittel 2 en innføring i kalkulasjoner med tanke på hva som er sannsynlig og ikke sannsynlig, og som er meget viktig og tankevekkende informasjon. Det er interessant at Tveter tar utganspunkt i noe som det synes å være generell enighet om, nemlig at vårt univers ble til for ca. 14 milliarder år siden ved et gigantisk smell, som oftes blir omtalt som «The Big Bang». Det faktum at universet har en begynnnelse gjør det naturlig å hevde at alt som har en begynnelse, også har en årsak. Det logiske bevis som følger av at universet har en begynnelse er dermed at universet har en årsak. Tveter viser her til Kalam kosmologiske Gudsbevis og viser også til kausalitetsloven som nettopp sier at alt som har en begynnelse, må ha en årsak. Noe annet ville være å benekte rasjonalitet, og som viser at universet må ha blitt til av en intelligens eller kraft som er utenfor tid, rom og materie. Med dette utgangspunktet om at universet har blitt til ved en årsak, drøfter Tveter om en slik årsak kan være intelligent eller ikke-intelligent, personlig eller upersonlig. Denne problemstillingen er et godt utgangspunkt for å gå dypere inn i spørsmålet om at både mikro-og makrokosmos, i sin store kompleksitet, kan i det hele forklares gjennom en ikke-intelligent årsak. Tveter sier rett ut at det er bare en intelligens som kan utføre alle de valg som Big Bang fører med seg. Dermed blir vi i denne boken invitert inn i en meget interessant og omfattende innføring i argumenter og motargumenter for disse spørsmålene nevnt ovenfor. Tveter går inn på Charles Darwins teori om artenes opprinnelse med sin påpekning av tilfeldig variasjon og naturlig utvalg, og evolusjonsteorien eller neo-darwinismen som hevder at arter kan utvikle seg til andre arter gjennom mutasjoner. Dermed mener den moderne evolusjonslære at alle skapninger er i slekt med hverandre og har samme stamfar, og at slike mutasjoner er årsak til den variasjon som Darwin la vekt på. Nettopp det faktum at evolusjonsteorien ble av naturalister brukt til å gjøre biologien ateistisk, gjorde at det ikke lenger var nødvendig med å regne med noen Gud eller personlig skaperkraft. Tveter utfordrer altså denne filosofiske materialismen med ny kunnskap fra 1953, som gjorde det mulig å forstå DNA sin struktur, og går inn på en lang rekke konsekvenser av disse nye oppdagelsene. Jeg anbefaler deg som leser til å ta deg tid til å arbeide deg gjennom de mange interessante og viktige problemstillinger som dr. Tveter presenterer i denne nesten 300 siders spennende boken. Uansett ditt syn på evolusjonsteorien eller intelligent 8

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 8

29.10.14 08.54


design, vil du i denne boken bli utfordret til å tenke gjennom spenningsfeltet mellom to reaksjonsligninger, nemlig den ateistiske masse + tid + tilfeldighet, eller at Gud må stå bak skaperverket og mennesket. Argumentasjonsrekken som gir forklaring på hvorfor ny DNA-forskning, med innføring i proteinsyntesen og kompleksiteten i aminosyrene, samt motargumenter for den såkalte «RNAverdenen», er meget interessant lesning og egner seg godt for både studenter og fagfolk som vil oppdatere seg på blant annet de mange opponenter mot Darwins lære. Den debatt som jeg tror vil må komme pga naturalismens «skråsikkerhet» til biokybernetiske prosesser, kan komme til å endre mange menneskers tankegang når det gjelder molekylærbiologiens historie. Jeg synes dr. Tveter skal ha honnør for å reise spørsmål som problematiserer naturvitenskapens forsøk på å forklare skaperverket og livets mirakel som noe som er «opplest og vedtatt», som en vitenskapelig verifisert tese, der Gud ikke får være en mulig forklaringsårsak. Våre studenter trenger en fordumsfri debatt om disse spørsmålene, og jeg synes kapitlene mot slutten av denne boken om de ulike verdenssyn og innvendinger og motstand mot Intelligent Design gir et godt grunnlag for en slik debatt. Det samme gjelder kapitlene om teistisk evolusjon og de svakheter som tydeligvis finnes ved den darwinistiske og naturalistiske evolusjonsteori. I sluttkapitlet kommer dr. Tveter med mulige løsninger på dilemmaet tro og vitenskap, der løsningen ligger i å regne med en formålsrettet utvikling av livet. Dr. Tveter viser til Thomas Nagel som sier: «Naturen og livet er karakterisert av en innebygget orden og hensikts­messighet – teleologi – som død materie, grunnstoffer og fysiske og kjemiske forhold ikke kan forklare». Den agressive retorikk fra ny-ateister som Dawkins, som setter likhetstegn mellom evolusjonslæren og ikke-styrt darwinisme, er ifølge Dr. Tveter preget av en metafysisk innstilling til naturalismen som ikke bygger på empiriske data. Dermed mener dr. Tveter at naturvitenskapen må frigjøre seg fra ateistisk naturalisme og heller bygger på vitenskapelig evidens og ikke forutinntatte meninger som ikke er bevist. I det minste bør intelligent design tankegangen få være et alternativ som blir tatt på alvor i de ulike sammenhenger som har med utdanning og vitenskap å gjøre. Jeg anbefaler deg å lese denne boken med et åpent sinn – det er faktisk en bok som jeg tror vil skape mye debatt og kanskje støy, men som aktualiserer spørsmål som svært mange mennesker er opptatt av og ønsker å få svar på. Dr. Tveter har gitt en godt bidrag til å videreføre denne debatten både i hjemmet, på skole og høyskoler, i kirkelige kretser og ulike samfunnsarenaer. Asbjørn Simonnes Ph.d. Dosent ved Høgskolen i Volda 

Livets mysterium_17x24.indd 9

9

29.10.14 08.54


10

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 10

29.10.14 08.54


– Forord –

Hva er vitenskap? H

va er den vitenskapelige metode? Det er viktige spørsmål siden vitenskap – direkte eller indirekte – utgjør så stor del av livet til hver enkelt av oss. Med den vitenskapelige metode forstår man en metode for å observere og gjøre undersøkelser av et definert problem slik at man kan konstruere en hypotese som man kan teste holdbarheten av ved eksperimenter. Resultatene av disse eksperimentene vil vise om hypotesen er riktig eller feilaktig, slik at en konklusjon kan trekkes. Er konklusjonen riktig, vil alle senere identiske forsøk gi samme reultat, som en bekreftelse på at hypotesen er sann. Det er slik det fungerer til vanlig. Men finnes det tilfeller da denne metode ikke kan anvendes? Finnes det tilfeller der hvor det ikke er mulig å gjøre kontrollundersøkelser? Enkelthendelser representerer slike unntak hvor det ikke er mulig å få utført kontrollstudier. Universets opprinnelse og livets opprinnelse utgjør enkelthendelser. Hvilke metoder skal vi anvende når det gjelder studier av forhold som kun har skjedd en enkelt gang? Her møter vi på store meningsforskjeller. Disse meningsforskjeller beror på om man er teist eller ateist. Da ser vi at det livssyn man har, vil ha innflytelse på den tolkning man gir. Livssynet bestemmer faktisk hva man presenterer som vitenskap. Det er det viktig å være klar over. Den mest anerkjente vitenskapelige tilnærming i en slik situasjon heter «Den beste forklaring» – «The best explanation». Det hadde gjort det hele lettere om det fantes en egen vitenskap for forhold knyttet til opprinnelsen – «Origin Science». Men vi skjønner Hva er vitenskap?

Livets mysterium_17x24.indd 11

11

29.10.14 08.54


at det vil være bortimot umulig å få til det fordi menneskenaturen nå en gang er slik den er. Veien videre herfra velger noen å basere på filosofi – enten en naturalistisk filosofi eller en teistisk filosofi. Personlig velger jeg å starte med harde fakta – hva vi faktisk kan slutte av de funn og resultater omtrent alle er enige om. Men uansett, når alt kommer til alt, dreier det seg om valg vi gjør, og disse valg er sterkt preget av det livssyn vi alle fører med oss når vi skal tolke de foreliggende resultater. Vi har alle forutinntatte meninger og holdninger – det gjelder også dem som benekter det.

Hva er det jeg da finner? For det første finner jeg det svært sannsynlig at universet er blitt til ved en skaper­ akt, og svært usannsynlig at det har blitt til av seg selv. For det andre finner jeg det svært sannsynlig at livet er blitt til ved en skaper­ akt, og svært usannsynlig at det har blitt til av seg selv. Disse to forhold danner basis for min livstro – sammen med egne subjektive opplevelser som jeg tolker som bekreftelse på min tro. Jeg har tidligere utgitt en bok om skapelse med tittel «Livet – skapelse eller tilfeldighet?» Den ble forsøkt skrevet i et lettfattelig språk og med illustrerende figurer som skulle gjøre den tilgjengelig for de fleste. Denne boken er noe mer omfattende, men ikke vanskeligere enn at den skulle kunne leses av alle som er interessert i dette teamaet. Den er skrevet for alle som føler at moderne vitenskap truer med å ødelegge gudstroen. Den vil gi en god oversikt for alle som er interessert i få presentert et alternativ til evolusjonslæren. Overbeviste ateister vil ikke ha glede av boken, men agnostikere og mennesker med en ærlig søken vil kunne oppdage forhold som får betydning for dem. I skriveprosessen, ble det mer og mer klart for meg at hovedmålgruppen for boken er dem som utgjør norsk kristenhet. Den er skrevet for alle dem som har undervisningsoppgaver fra universitets- og høyskolenivå til dem som arbeider innen ulike sektorer og ulike alderstrinn i norsk kristenhet. Elever ved ulike skoler vil kunne ha nytte av kjennskap til bokens budskap. Jeg ville sette pris på om norske teologer vil studere boken. Elever som studerer kristendom, er en klar målgruppe. Jeg ønsker selvfølgelig å nå så mange som mulig uansett bakgrunn og livssyn. Denne boken gir uttrykk for skepsis til rådende konsensus om at evolusjonslæren gir det eneste riktige bidet av livet. Den er ikke alene om det – selv om det i Norge foreløpig er få slike bøker. 12

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 12

29.10.14 08.54


Temaet boken tar opp, er ganske omdiskutert. For mange er spørsmål knyttet til selve opprinnelsen meget emosjonelle. Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å beskrive forhold uten å karikere eller stigmatisere. Argumentasjonen i boken er basert på vitenskapelige resultater. Det er ingen uenighet om hva naturen viser oss. Derimot er det uenighet når det gjelder å tolke funnene. Da vil det være helt avgjørøende om det livssynet man har, er teistisk eller ateistisk. Den rådende eliten i flere land er sterk motstander av Intelligent Design. I Skottland har «The Scottish Secular Society» nylig fremmet forslag om at undervisning i Intelligent Design må forbys med lov. I USA er det – som vist i denne boken – sterke krefter som gjør sitt ytterste for å motarbeide Intelligent Design. Jeg kan ikke la være å undres. Hva er det som gjør at en teori kan være så farlig at den må forbys? Intelligent Design gjør ikke mennesker til dårligere samfunnsborgere. Man blir ikke farlig for andre om man tror at fullkommenheten i vårt kosmos peker på en intelligent designer. Nobelprisvinneren og fysikeren Max Planck – oppfinneren av kvanteteorien – sier det slik: «Både religion og naturvitenskap forutsetter gudstro. For troende er Gud selve begynnelsen, og for fysikere er han ved enden av alle betraktninger. For den troende er han selve det grunnleggende, for fysikeren kronen på et hvert verdenssyn.» Det er mange fremtredende vitenskapsmenn, inkludert nobelprisvinnere, som har hatt en slik personlig og sterk gudstro. De har ikke funnet noe motsetningsforhold mellom tro og vitenskap. Men siden den rådende vitenskapelige elite i den vestlige verden, inkludert Norge, i dag definerer vitenskapen som ateistisk, vil det uunngåelig være en konflikt. Denne konflikten blir neppe noe mindre ved at vi nå kan regne med at suksessiv nydannelse av biologisk informasjon i form av spesielle gener fremstår som en reell mulighet for livets utvikling – da denne informasjon krever en intelligent kilde som ateismen fornekter eksistensen av, og derfor vil bekjempe. Siden det ser ut til at ateismen går seirende ut av denne debatten, bedømt kvantitativt ut fra antall og innflytelse, er det viktig at argumentene for teisme – en Gud – presenteres på en overbevisende måte. Denne bok er et forsøk på det. Lykke til med lesingen og fordypelsen i stoffet!

Hva er vitenskap?

Livets mysterium_17x24.indd 13

13

29.10.14 08.54


14

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 14

29.10.14 08.54


–1–

Hvor kommer alt fra? «A little science estranges a man from God; a little more brings him back.» (Litt vitenskap bringer mennesket bort fra Gud, litt mer vitenskap bringer ham tilbake.)  Francis Bacon

A

lle mennesker har et livssyn. Alle tror vi på noe. Det har vi behov for. De som ikke har en religiøs tro, tror på sin ateisme, sin agnostisisme, sin naturalisme, sine fritidsinteresser. Vi går ut fra at noe er mer riktig enn noe annet, noe mer verdifullt. Alt er ikke likeverdig. Mennesket har følgelig en innebygget forståelse av hva som er rett og hva som er galt. Vår tro kan få oss til å leve på en bestemt måte, den blir forpliktende. For andre blir troen mer filosofisk. Den påvirker ens tankesett uten at den nødvendigvis har betydning for måten å leve på. De fleste av oss gjør oss også opp en mening om de basale og eksistensielle spørsmål i livet: Hvor kommer alt fra? Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hvordan skal vi leve? Er det noe liv etter døden? Disse spørsmålene dreier seg om vår opprinnelse, vår identitet, livets formål og mening, etikk og moral, og vår endelige skjebne. Ingen mennesker kan unngå slike grunnleggende spørsmål. Hvor kommer alt fra?

Livets mysterium_17x24.indd 15

15

29.10.14 08.54


I mesteparten av Europas historie har våre svar på disse spørsmål vært påvirket av den kristne tro. I dag opplever vi at denne troen bekjempes fra mange kanter. Det er viktig å være klar over at vitenskapen ikke har noen muligheter eller midler til å besvare slike eksistensielle problemstillinger. Naturvitenskapen kan derfor ikke gi svar når det gjelder mening og verdi – uansett hvor ofte vi forsøkes indoktrinert i den motsatte oppfatning. Naturvitenskapen kan derfor ikke fortelle oss noe om Gud eller hans vesen. Evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould sa at det lå utenfor naturvitenskapens domene1. Den politiske venstreside har ateisme som en underliggende erkjennelse og agenda. Det har kommet tydelig fram i land hvor kommunisme og sosialisme har hatt all makt. Men også i vårt land har de sosialistiske partier en klar målsetning om å redusere kristendommens innflytelse i samfunnet. Det har blitt meget tydelig under den regjering som styrte fram til høsten 2013. Vi har endog opplevd en statsråd si at «kristendom er et gufs fra fortiden.» En annen statsråd ville forby bordbønn i barnehager. Det er nok enestående i parlamentarisk sammenheng. Human Etisk Forbund (HEF) ble stiftet i 1956 av førsteamanuensis Kristian Horn som var botaniker og cytolog. Forbundet var fra starten av et darwinistisk prosjekt. Til å begynne med var det en forening som kjempet for ateistisk humanisme. I dag kan HEF lett oppfattes som mer militant, og det synes like viktig om ikke viktigere, å kjempe mot kristendommen som det er å kjempe for humanismen. Særlig ved kirkens høytider som julefeiring er humanetikerne ute for å stoppe skolegudstjenester og annen kristen aktivitet. Dessuten preges vår tid av en generell likegyldighet overfor kristendom og personlig tro. Samtidig ser vi at nyreligiøsitet stadig griper mer og mer om seg – som et uttrykk for at det er en søken etter «noe mer» – men det skal altså være annerledes. Man søker etter gud inne i seg, i stedet for en guddom utenfor en selv. En av de viktige – muligens viktigste – årsakene til at kristendommen stadig står svakere i Norge, er at man allerede som elev i skolen begynner å bli innprentet med at det ikke er Gud som er skaper av livet. Evolusjonslæren har erstattet og fortrengt en Gud så fullstendig at lærere i RLE-faget kan bli møtt av elever med oppløftede armer og knyttede never som roper «evolusjonslæren, evolusjonslæren», når de kommer for å ha undervisning. Biologibøker har nok ofte også det klare formål å overbevise elevene om at livet startet i en ursuppe, og at den videre utvikling av livet har foregått spontant og uten plan og mening2. Kristenheten i Norge er også under sterk innflytelse av darwinismen. 16

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 16

29.10.14 08.54


Teistisk evolusjon har lenge vært undervist på Menighetsfakultetet. Evolusjonslæren er en viktig, om ikke den viktigste, årsak til at unge mennesker mister sin gudstro3. Den er nok årsaken til at millioner av unge og eldre har forlatt kristendommen. I denne forbindelse er det viktig at man skjelner mellom Darwinisme som et dogme, en ideologi, et livssyn – og darwinisme som en teori som forsøker å forklare livets utvikling. Når det ikke skjelnes mellom disse to forholdene, blir det lett misforståelser og sterke emosjoner. Det er enda viktigere i dag siden de såkalte nyateistene som Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris og Christopher Hitchens betrakter darwinismen som en vitenskapelig begrunnelse for deres ateisme. Da blir darwinisme ikke lenger bare en vitenskapelig teori, men også et middel til å bekjempe en religiøs tro og overbevisning. Paradigme er en betegnelse på de felles aksepterte, men uskrevne spilleregler som gjelder innen en bestemt vitenskapelig praksis eller kontekst. I vår del av verden heter det rådende paradigme filosofisk naturalisme. Det er dette syn som preger kulturliv, presse, TV, politikk og makteliten i de vestlige land, inkludert Norge. Siden et paradigme består av godtatte regler, kan det koste dyrt å gå mot det vedtatte paradigme. De som gjør det, behøver man ikke møte med faglige argumenter. Siden «alle» vet at det rådende paradigme er allment vedtatt, og dermed sant og riktig, er det enkleste kun å ignorere den som tillater seg å mene noe annet. Og man gjør neppe noe uriktig om man mener slike dissidenter har alvorlige feil og mangler, eventuelt også i sin personlighet, og offentlig gir uttrykk for det. Det er heller ikke nødvendig å fremskaffe bevis eller sannsynligheter for riktigheten av det som inngår i et paradigme i følge vitenskapsmannen Thomas Kuhn4 som innførte begrepet paradigme. Han sier at et paradigme også kan inneholde uriktige påstander. Et paradigme godtar man bare. Hva er så filosofisk naturalisme? Naturalismen går ut fra at vår virkelighet utelukkende består av det som kan registreres rent fysisk. Naturen som omgir oss, med alle grunnstoffer, naturkrefter, energi, naturlover kan forklare alle sider av vår virkelighet. Det som ikke kan registreres, det som ikke er fysisk erkjennbart, fornekter man5. En metafysisk virkelighet og en transcendental dimensjon i tilværelsen utelukkes. Filosofisk naturalisme fornekter derfor eksistensen av Gud. Som et eksempel på de praktiske konsekvenser en slik livsinnstilling fører til, kan vi nevne paleontologi som er vitenskapen om fossiler. Ateistiske paleontologer vil tolke alle fossilfunn ut fra antakelsen at den ateistiske evolusjonslære og filosofisk naturalisme er sanne. Valg av livssyn Hvor kommer alt fra?

Livets mysterium_17x24.indd 17

17

29.10.14 08.54


fører dermed automatisk til store konsekvenser. Andre betegnelser for filosofisk naturalisme er filosofisk materialisme, vitenskapelig naturalisme og ontologisk materialisme. Naturalister doserer at det kun er naturvitenskapen som kan gi oss sanne opplysninger om vår virkelighet. Men – og det er særdeles viktig – denne vitenskapen har definert bort Gud på forhånd. Så når denne vitenskapen anfører at det ikke finnes noen Gud eller skaper, kommer den med et trosutsagn, og ikke et vitenskapelig basert faktum. Ateistisk naturalisme er derfor et livssyn man velger. På Darwins tid hadde man ingen detaljert kjennskap til hvordan en celle er bygd opp. Cellen er den basale enhet som alle organismer – slik som menneskekroppen – består av. I løpet av de siste tiårene har vår viten om og vår forståelse av de prosesser som foregår i cellen, økt dramatisk. Vi kjenner nå i detalj alle de viktige prosesser som utgjør selve livet. Denne økte innsikt i cellens fysiologi har demonstrert et under av høyteknologi på nanonivå – (1 nanometer en milliondel av en millimeter).

Cellen er som en by Cellen er som en by med aktiviteter på alle plan. Her er det produksjonslokaler hvor kompliserte motorer syntetiseres av avanserte maskiner6. Roterende motorer produserer den energi livet er avhengig av. Det er aktivitet hele tiden. I cellen er det «arbeidsfolk» på noen få nanometer som går på to bein og utfører viktige oppdrag for cellens stoffskifte. De bærer blant annet avfallsstoffer vekk fra cellen. Er byrden for stor, slår to og to seg sammen og forener kreftene. Alt dette skjer styrt og kontrollert. Planløse aktiviteter ville få det hele til å stoppe opp, så her er det ikke mulig at noe kan foregå på måfå. Enhver celle i enhver organisme har en innebygget informasjon som styrer alle livets aktiviteter. Denne biologiske informasjon er blitt gjenstand for egne studier. Det har kommet et helt nytt fagfelt som vi kan kalle biologisk informatikk7. Dette har blitt et spennende forskningsområde i løpet av de siste 20 år. Dette fagområdet er med å øke vår forståelse for de basale forutsetninger for livet ved å studere biologisk informasjon og dens funksjonsmåter. En egen disiplin innen dette fagfeltet heter Intelligent Design. Intelligent Design studerer opprinnelsen til biologisk informasjon, og er spesielt opptatt av å påvise forhold i livet og naturen som best forklares som resultater av intelligent aktivitet som livets informasjon bevirker8, 9,10. Teorien Intelligent Design mener at visse trekk ved universet og ved livet forklares best ved en intelligent årsak, 18

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 18

29.10.14 08.54


og ikke som følge av en ikke-styrt prosess som naturlig seleksjon. Intelligent Design er av den mening at alt det som skjer inne i hver enkelt celle, og som utgjør selve livet, forutsetter en intelligens som har designet og konstruert både det molekylære maskineriet og den informasjon som er nødvendig for livet – og for at dette nanomaskineri kan fungere. Siden Intelligent Design regner med en styrende intelligens, er den i direkte konflikt med filosofisk naturalisme og med evolusjonslæren som lærer at ingenting er styrt, men at alt skjer uten noen plan, mening eller kontroll. I evolusjonslæren er alt overlatt til tilfeldighet og naturens luner og krefter11, 12. Til alle tider har mennesker sett en skaper i naturens storhet. De har vært overveldet av naturens design. Darwinismen forsøker å gjøre slutt på dette, og darwinister har gitt uttrykk for at det som i naturen ser ut som design, utelukkende er tilsynelatende og ikke reell design. Francis Crick som fikk nobelprisen for sine arbeider som påviste DNAs struktur, anbefalte biologer sterkt å ikke bruke uttrykket design12. I stedet skulle de bare anvende betegnelsene evolusjon og evoluert. Richard Dawkins13 anfører at det som ser ut som design i naturen ikke er design, men kun ser slik ut. Han bruker i stedet betegnelsen designoid. Det ovenfor nevnte har ført til at jeg har sett et behov for en bok som presenterer et alternativ til evolusjonslæren. En bok som også kan brukes på læresteder. I USA er Intelligent Design på frammarsj, og stadig flere blir tilhengere av det syn Intelligent Design står for, inkludert vitenskapsmenn. Det har ført til at bevegelsen der er hardt angrepet av den ateistiske lobby og maktelite som bruker nærmest alle midler for å bekjempe Intelligent Design. Denne kampen er så intens at det må bety at ateistene virkelig er engstelige for budskapet og argumentene til Intelligent Design. Vanlige mennesker som du og jeg opplever jo regelmessig så mye vakkert og flott i naturen at vi ikke kan unngå å bli fascinert – en fascinasjon som rent intuitivt fører tankene mot en intelligent skaperkraft. Man kan spørre seg selv hvorfor det er så viktig å bekjempe Intelligent Design. Årsaken er at Intelligent Design også handler om livets opprinnelse og utvikling – de eksistensielle spørsmål – og derfor får direkte konsekvenser for vårt livssyn. Det har følgelig teologiske implikasjoner. Det er for sensitivt å komme med argumenter for at en intelligens er en forutsetning for livets opprinnelse og dets opprettholdelse. Da innfører man jo et begrep som de fleste mennesker kaller Gud. Og Gud synes det moderne postkristne menneske å ville utelukke og avskrive. Når det gjelder universets og livets opprinnelse foreligger det bare to Hvor kommer alt fra?

Livets mysterium_17x24.indd 19

19

29.10.14 08.54


muligheter: Enten er universet og livet skapt av en intelligent skapende kraft som vi vanligvis kaller Gud, eller de er kommet til ved tilfeldighet. Når det ikke finnes noen Skaper – når Gud er utelukket – er det logisk nødvendig at evolusjonslæren er sann. Man har av ideologiske og emosjonelle grunner fjernet det ene av to alternativer, og sitter igjen med det livssyn at en tilfeldig hendelse skulle være årsaken til alt vi kjenner til. Det betyr at i vår del av verden er darwinismen i praksis synonymt med en ateistisk verdensanskuelse. Det er dette syn som preger alle våre universiteter og nyhetsmedia, og som kjennetegner den politiske og kulturelle makteliten. I denne boken vil vi kalle slik darwinisme for naturalistisk.

20

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 20

29.10.14 08.54


–2–

Altets opprinnelse «I dag er det få kosmologer som betviler at universet hadde en begynnelse i et endelig øyeblikk en gang i fortiden. Alternativet – at universet skulle ha eksistert for bestandig på en eller annen måte – leder til et ufrakommelig paradoks: Solen og stjernene kan ikke brenne for bestandig; før eller senere vil de gå tom for energi.»  Paul Davies

D

et er nødvendig at vi i begynnelsen av boken kort nevner noen begreper som man bør ha et visst kjennskap til. Vi har begrepene mulig, sannsynlig og gjennomførbart. Og vi har det motsatte: umulig, usannsynlig og praktisk ugjennomførlig. Nobelprisvinneren George Wald skrev: «Gitt tilstrekkelig tid, blir det umulige sannsynlig, og det sannsynlige blir faktisk mulig. Man må bare vente: Tiden selv utfører mirakler».1 Men det som er umulig, kan aldri gjennomføres uansett hvor mange forsøk man gjør. Man kan få et tallmessig uttrykk for hva som er praktisk gjennomførbart på forskjellig måte. Den mest vanlige grense for hva som er praktisk mulig i kosmos, har franskmannen Emile Borel satt til 10-50 (2) Det vil si at det som er sjeldnere enn 1 tilfelle av 1050 (10 opphøyd i 50) anses som så usannsynlig at det ikke vil kunne inntre. Matematikeren og forskeren William Dembski argumenterer for at alt som er mindre sannsynlig enn 1 tilfelle blant 10150 – det vil si 10 opphøyd i 150 – ikke kan inntre.3 Altets opprinnelse

Livets mysterium_17x24.indd 21

21

29.10.14 08.54


(10150 er et 1-tall med 150 nuller bak.) Rent matematisk skrives 1 tilfelle blant 10150 lettest som 10-150. Dette tallet oppnås ved å multiplisere antall elementærpartikler i universet (1080) med antall ganger en elementærpartikkel kan forandre sin status i løpet av 1 sekund, som er 1045, igjen multiplisert med antall sekunder som er gått siden universets opprinnelse, hvilket Dembski setter til 1025 sekunder. (Antall sekunder siden Big Bang er 1017 – så Dembski velger bevisst å gjøre tallet så lite at det aldri kan være tema for diskusjon). 1080 x 1045 x 1025 = 10150. Alt som altså er sjeldnere enn 1 tilfelle av 10150 kan derfor ikke skje. Det er i praksis ugjennomførlig. 10-150 utgjør derfor grensen for det som er praktisk mulig. Dette er altså den teoretiske nedre grense. I praksis kan vi når det gjelder livets opprinnelse, gå ut fra at alt som er sjeldnere enn 10-150 ikke er gjennomførlig, og derfor ikke kan skje. Det er viktig å være oppmerksom på dette fordi man lett kan få inntrykk av at noe kan utgis for å være vitenskapelig selv om det egentlig bare er uttrykk for spekulasjoner og personlige oppfatninger. Uttrykk som «man kan ikke utelate» bør vi være skeptiske til, og vi bør kreve å få presentert en matematisk sannsynlighet. 10150 kan skrives slik: 1000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000. Det er 150 nuller.

Hvorfor er det noe i stedet for ingenting? Dette fundamentale spørsmål har fått mennesker til å tenke og undres så lenge mennesker har vært til4. Og dette spørsmålet er vel fortsatt det mest fundamentale vi kan stille oss. Hvorfor er vi her? Spørsmål som begynner med et hvorfor, er karakteristisk for reflekterende mennesker, mennesker med en indre undring over livets enestående storhet. Naturalister spør sjelden om hvorfor. De er mindre opptatt av hensikt og eksistensiell mening. Hvorfor ble alt til? Hvorfra kommer universet? Hvilke krefter ligger bak universets og livets opprinnelse? Naturalister er opptatt av «how», ikke «why» og «who». Det har alltid vært mennesker som har resonnert på samme måte som den tyske vitenskapsmann Leibniz5,6. Han mente at det måtte finnes et overnaturlig, et metafysisk, vesen som både hadde evnen til sin egen eksistens og som samtidig kunne være opphav til alt annet i verden. Leibniz kalte dette vesenet Gud. På den annen side har det også alltid vært noen som har ment at vårt univers alltid har eksistert – at det er evig og uforanderlig, at det ikke har noen årsak, 22

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 22

29.10.14 08.54


og at det vil eksistere for alltid. Noen har også gitt uttrykk for, slik som filosofen David Hume, at universet er sin egen årsak7. Den mest utbredte oppfatningen har nok vært at universet var evig og uforanderlig. Mange så på det som selve forutsetningen for naturvitenskapen. Det var noe man bare godtok, og som det ikke skulle stilles spørsmål ved. I henhold til Aristoteles og Ptolemeus var jorda universets senter. Alt roterte rundt jorda. Dette ble kalt det geosentriske verdensbilde. Kopernikus (1473 – 1543) endret dette synet. Han mente i stedet at det var sola som utgjorde sentrum som jorda vår og andre planeter roterte rundt. Kopernikus ga også uttrykk for at jorda roterte rundt sin egen akse. Jorda vår ble altså av mer underordnet betydning. Dette førte nok også til at synet på oss mennesker som unike ble endret. I sin tur resulterte det i at et gudsbilde med spesiell relasjon til jorda og oss mennesker ble svekket. Dette synet har mer eller mindre holdt seg opp til vår tid. Vi er bare en liten – og for noen en ubetydelig – del av det hele. Det er i sum hovedinnholdet i det kopernikanske prinsipp. Det er altså ikke noe unikt med jordas beliggenhet i vår galakse eller i universet, og heller ikke at den er tilholdsstedet for oss mennesker. I dag vet vi mye mer om universet på grunn av de funn og resultater som moderne kosmologi har gitt oss. Det synes å være nærmest generell enighet om at vårt univers ble til for cirka 14 milliarder år siden ved det kjempesmellet som kalles «The Big Bang». Det betyr at universet har en begynnelse. Det har man ikke alltid vært enige om. Det passer særdeles dårlig for ateister at universet har en begynnelse. Det kommer av følgende logiske bevis: Premiss 1: Alt som har en begynnelse, har en årsak til sin begynnelse. Premiss 2: Universet har en begynnelse. Logisk konklusjon: Universet har en årsak til sin begynnelse. Premiss 1 er umiddelbart innlysende. Rent intuitivt aksepterer vi dette. Vi vet at det er umulig at noe kan oppstå av ingenting. Enten har noe eksistert bestandig, og vi er uten muligheter til å kunne si noe om en eventuell årsak. Eller det har en begynnelse som krever en årsak. Moderne naturvitenskap verifiserer premiss 2. Dr. William Lane Craig anfører også logisk argumentasjon for riktighetgen av premiss 2(6). Derfor må konklusjonen være riktig. Dette kalles Kalam kosmologiske Gudsbevis. Det faktum at universet har en begynnelse, danner således basis for et av de sterkeste gudsbevis. Kausalitetsloven sier at alt som har en begynnelse, må ha en årsak. Det er umulig å benekte kausalitetsloven, den er generell. Selv David Altets opprinnelse

Livets mysterium_17x24.indd 23

23

29.10.14 08.54


Hume innså det: «Jeg har aldri foreslått noe så absurd som at noe kan oppstå uten en årsak»7, 8. Det ville i så fall bety å benekte rasjonalitet. Universet er ikke statisk, noe naturalister opp til nå hadde regnet med. Vitenskapen kunne av dette slutte at universet hadde en begynnelse. Før begynnelsen fantes ingenting – ingenting eksisterte. Verken tid, rom, materie eller energi9. Så noe hadde plutselig blitt til av ingenting10. Det er det vi kaller skapelse. De som fornekter en metafysisk realitet må altså gå ut fra at «ingenting» skapte vårt univers av «ingenting». Ingenting i denne forbindelse betyr altså at det fantes verken tid, rom, energi eller naturlover. Det var den fullstendige og absolutte tomhet uten noe som helst innhold – ikke luft engang. Aristoteles skal ha sagt at «ingenting er det steiner drømmer om.» Astronomen Sir Arthur Eddington ga uttrykk for at begynnelsen medfører så mange og store problemer at man må betrakte den som overnaturlig11. Enkelte forskere som har deltatt i studiene av den kosmiske bakgrunnsstråling, har gitt uttrykk for at de nå anser det som et vitenskapelig faktum at en overnaturlig makt (supernatural force) var aktiv i skapelsen av universet ut fra det de har observert12. Universet er blitt til på grunn av en kraft utenfor tid, rom og materie. Den meget kjente og anerkjente astronomen (og agnostikeren) Robert Jastrow, som blant annet var sjef for Observatoriet ved Mount Wilson, skriver at «astronomiske observasjoner leder til et bibelsk syn på verdens skapelse»13. Ateister forsøker å unngå at vårt univers er skapt av ingenting. Det skrives faktisk bøker om dette «ingenting» som eksisterte før Big Bang, og hva dette «ingenting» eventuelt kunne romme. En følge av en slik innstilling blir at vår virkelighet er en illusjon, slik det fremgår i Lawrence Krauss’ bok14. Et annet resultat er at vår eksistens er uten mening, plan eller hensikt. Når ingenting fantes, fantes heller ikke naturlover som også undertiden av noen gis skapende evner15. Naturlover har ingen skaperkraft. De kan ikke skape noe som helst. De bare beskriver det som faktisk skjer i vårt univers etter Big Bang. Naturlover er deskriptive, ikke preskriptive. Naturlover er uten informasjon. De må tilføres informasjon ved at startbetingelsene for et forsøk defineres. Først da kan de gi oss informasjon. Før skapelsen fantes heller ikke gravitasjonsloven som Hawking nå mener kan være Altets begynnelse16. Hawking sier at fordi det finnes en lov som gravitasjonsloven, kan og vil universet skape seg selv av ingenting. Dette er imidlertid logisk selvmotsigende. Et univers kan ikke skape et univers uten at det først eksisterer. Et ikke-eksisterende univers kan ikke plutselig skape et univers. Det er like sannsynlig som at en bil, en PC, et piano, en jumbojet kunne skape seg selv. Før skapelsen fantes heller ikke en imaginær 24

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 24

29.10.14 08.54


tid, som Hawking anfører et annet sted17. Hawking finner derfor ingen plass til Gud siden han, ifølge Hawkings egen mangelfulle argumentasjon, ikke lenger er nødvendig for universets tilblivelse. Universet har følgelig blitt til ved en årsak. En slik årsak kan være intelligent eller ikke-intelligent. Eller sagt på en annen måte: «personlig eller upersonlig.» Noen andre alternativer finnes ikke. Å tenke seg at universet med sin store orden som gir seg uttrykk i matematiske formler, skulle oppstå av en ikke-intelligent årsak, virker som en umulighet. Det er bare en intelligens som kan utføre alle de valg som Big Bang uvilkårlig fører med seg. Standardmodellen av Big Bang medfører at tid, rom og materie hadde sin begynnelse da. Det er altså ikke noe som var før Big Bang, heller ikke tid – selv om det er en underlig tanke. I selve Big Bang øyeblikket var all materie, all energi, rom og tid samlet i ett punkt. Et slikt punkt kalles en singularitet. Hvis man tenker seg to punkter i en slik singularitet, vil avstanden mellom dem være 0. Den kosmiske singularitet var på størrelse med atomkjernen i hydrogen. Det var altså noe som befant seg utenfor den fysiske virkelighet som satte det hele i gang. Den korrekte betegnelse på det er metafysisk – som betegner noe som er over det som vi kan erkjenne fysisk. Det var altså en metafysisk – en overnaturlig – kraft som hadde evne til å skape hele vårt univers av ingenting. Siden et resultat må komme etter sin årsak, kan naturlige årsaker ikke forklare Big Bang – naturlige årsaker er en konsekvens av Big Bang. Ta en liten tenkepause: «Alt i vår virkelighet, hele vårt fantastiske univers som måler milliarder av lysår, kommer fra et ørlite punkt – og gjør deg dine refleksjoner.»

Hvilke vitenskapelige holdepunkter har vi for at universet har en begynnelse? Helt fram til Albert Einstein presenterte sin generelle relativitetsteori i 1917 kunne ateister mene at universet var uforanderlig og evig. Einsteins teori viste at tid, materie og rom alle måtte ha en begynnelse. Tid, materie og rom er gjensidig avhengige av hverandre. Man kan ikke ha den ene uten å ha de to andre. Hans teori er bekreftet gjentatte ganger, slik at det er all grunn til å godta dette. Enkelte av de vitenskapsmenn som bekreftet Einsteins teori, likte heller ikke sine egne resultater siden de viste at universet har blitt til ved en unik hendelse som best beskrives som metafysisk (eller overnaturlig). Einstein selv var så urolig over sine resultater at han innførte en faktor for å korrigere for at alt måtte ha Altets opprinnelse

Livets mysterium_17x24.indd 25

25

29.10.14 08.54


en begynnelse. Det viste seg senere at Einstein hadde gjort en enkel regnefeil i sitt forsøk på å svekke sin teoris påvisning av Altets begynnelse, noe han senere aldri kunne tilgi seg selv for. Einsteins generelle relativitetsteori er derfor et sterkt indisium på en intelligent skaperkraft. Den som «tror», kan få hengt mange merkelapper på seg. Når det gjelder universets begynnelse, har denne troen solide vitenskapelige fakta å bygge på. Einsteins teori medfører også at universet stadig utvider seg. Dette ble påvist av russeren Friedman og den belgiske pater og astronom Lemaitre på 1920-tallet. Dette var en fullstendig ny og uventet oppdagelse. Man hadde tidligere aldri regnet med at universet kunne ekspandere. En slik tanke hadde ingen gjort seg. Man hadde alltid gått ut fra at universet var statisk, evig og uforanderlig. Universet kan sammenliknes med en ballong. Hvis vi markerer enkelte punkter på den med farge, og så stadig blåser ballongen opp, vil ballongen bli større og større. Den utvider seg, samtidig som de fargede punktene beholder sin innbyrdes plass. Slik forholder det seg også med galaksene. Det forhold at universet kontinuerlig utvider seg, fører også til den konklusjon at universet en gang måtte ha blitt til, at det ble skapt. Reverserer man nemlig universets nåværende ekspansjon, vil man komme til den konklusjon at i skapelsesøyeblikket var alt samlet i ett punkt. Det forstår man lettere hvis man tenker seg at universet har kjegleform. Det blir større og større utover fra spissen. Hvis man går den motsatt veien, kommer man til spissen. Det første punkt på spissen – spissens første begynnelse – svarer da til Big Bang. Går man forbi spissen, ender man i løse lufta. I begynnelsesøyeblikket var alt – all masse og all energi – samlet i et uendelig lite punkt som da måtte ha en enorm tetthet. Den kraft som startet alt sammen, befant seg foran og utenfor spissen. Den var ikke en del av kjeglen. Den var metafysisk, overnaturlig, trancendental. Det var altså ingen kraft fysisk knyttet til vårt univers som var den primære årsak. Denne årsak var der før vårt univers ble til. Slik er det bare, og slik er det også om man ikke vil akseptere det. Derfor presiserer vi at ateister og naturalister nekter å akseptere en metafysisk virkelighet og en metafysisk kraft. Deres ideologi krever det. Det er eiendommelig å tenke på at begynnelsen til hele vårt univers og alt vi kjenner til, var på størrelse med en atomkjerne. Det er ganske enkelt ikke til å forstså … I 1927 kunne astronomen Edwin Hubble med sitt berømte teleskop også bekrefte at universet stadig utvider seg. Hubble viste således at Friedman og Lemaitres beregninger var riktige. Den såkalte «rødforskyvningen» i det optiske spektrum beviste at galaksene beveger seg bort fra hverandre og vekk fra oss. En 26

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 26

29.10.14 08.54


En kjegle starter fra en spiss og utvider seg deretter. Slik er det også med vårt univers. Før begynnelsen fantes ingen fysisk realitet, den kom etter begynnelsen. Før begynnelsen fantes bare en skaperkraft. «blåforskyvning» ville ha vist at de beveget seg mot oss. Etter at Einstein hadde besøkt Hubble og selv sett i teleskopet, var også han overbevist. Universet utvider seg ikke inn i et tomt rom – det er rommet selv som utvider seg. Det skjer altså ikke noen utvidelse av planeter eller galakser. Undersøkelser viser at hastigheten som universet utvider seg med, stadig tiltar18. Siden universet kontinuerlig utvider seg, er det i seg selv en ytterligere bekreftelse på at det hadde en begynnelse. Senere har man ved meget sensitive instrumenter påvist kosmisk bakgrunnsstråling som man mener stammer fra selve Big Bang. Arno Penzias og Robert Wilson fikk nobelprisen for sine oppdagelser om denne stråling. Disse mikrobølgene består av elektromagnetisk stråling som oppfattes som etterdønninger fra selve skapelsesøyeblikket. Man regner med at det gikk cirka 380 000 år før universet var så avkjølt etter Big Bang at hydrogen kunne dannes. I selve Big Bang øyeblikket var temperaturen 100 millioner grader Celsius19. Så hvordan en slik enorm ildkule kan være opprinnelsen til noe som helst, er jo i seg selv et kjempemirakel. Bakgrunnsstrålingen stammer fra en periode hvor universet var betydelig varmere og tettere. Man har lykkes å gjøre ytterligere detaljstudier Altets opprinnelse

Livets mysterium_17x24.indd 27

27

29.10.14 08.54


av den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Disse funnene viste små variasjoner i temperaturen til denne strålingen, og disse temperaturforandringene antar man var en forutsetning for at galakser kunne dannes. Resultatene av disse undersøkelsene har fått de involverte til å gispe. De har hatt følelsen av å se fingeravtrykket til selve «The Maker» – Skaperen. Nobelprisvinneren Arno Penzias sier: «Astronomi leder oss til en unik hendelse, et univers ble skapt av ingenting, og så fint balansert at de nødvendige betingelser for liv er til stede. Observasjonene til moderne vitenskap synes å antyde en underliggende, man kan si, en overnaturlig plan»20. En annen vitenskapsmann ga uttrykk for at universets begynnelse representerer uoverkommelige problemer hvis man ikke betrakter den som overnaturlig11. Siden tid, rom og materie ble skapt ved Big Bang, så er den eneste holdbare forklaringen at universet ble til av noe utenfor tid, rom og materie. Varmelærens annen lov – også kalt termodynamikkens annen lov – viser også at universet ikke kan være evig, men må ha en begynnelse21. Denne loven sier at med tiden vil alle forskjeller jevnes ut. I et lukket system vil alle prosesser bevege seg mot likevekt. Setter vi fra oss en kopp varm kaffe, vil den ganske fort bli avkjølet. Det er ingen som noensinne har opplevd at kald vind som blåser inn i en kaffekopp, har fått kaffen til å bli varm. Med årene blir vi også eldre med de kroppslige tegn det medfører. Denne loven sier også at ting overlatt til seg selv i naturen, går mot større uorden – eller entropi som er faguttrykket for slik uorden. En jernstang overlatt til seg vil ruste opp. Et hus som ikke vedlikeholdes, vil bli falleferdig. Vårt univers kan betraktes som et gigantisk lukket system. Det betyr at universet med tiden vil komme i en likevektsituasjon, som det faktisk vil være umulig å redde seg ut fra. Det er en viss mengde energi i universet. For å opprettholde universet forbrukes energi slik at energimengden hele tiden vil avta. Hadde universet vært evig, ville universet vært tomt for energi nå, og det ville ikke være noe liv her. Alle ulikheter ville vært utjevnet, og det ville vært fullstendig kaos. Siden universet i dag ikke er i en slik likevektsituasjon, betyr det at det ikke kan være evig. Når vi først omtaler den andre termodynamiske lov, må vi også presisere at den utelukker darwinistisk evolusjon. Den unge jord kan best sammenliknes med en gold ørken. Ser vi oss omkring i dag, er vår verden karakterisert av et yrende liv, med byer, alle slags kommunikasjonsmidler, datamaskiner og mye, mye mer – skapt av mennesker. Hvis denne utvikling innspilles på en film, og man så viser filmen ved å kjøre den bakover, vil man få et bilde av virkningene av den annen termodynamiske lov. Den sier at alt fint og flott overlatt til seg 28

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 28

29.10.14 08.54


selv vil brytes ned – og at det utelukkende er en styrt og planlagt utvikling som kan motstå denne annen lov. Denne loven sier altså at i et lukket system som ikke er i likevekt, vil energi tilgjengelig for arbeid hele tiden reduseres. Derfor vil slik nyttig energi hele tiden tapes. Avviket som naturalister legger vekt på, er at vår klode er del av et større system, og er derfor ikke et lukket system. Vår jord mottar energi fra sola, og denne energien skulle følgelig kunne være årsaken til at den annen lov ikke gjelder for vår jord. Men kan denne økte solvarmen gjøre mer enn å gjøre ting varmere? En Boeing 777 kan ikke omdannes til en Boeing Jumbojet uansett hvor mye energi i form av sollys den utsettes for. En Jumbojet konstrueres bare ved at det er utviklet spesielt utstyr og konstruksjonstegninger for dette formålet. Det samme gjelder kroppen vår. En menneskelig hjerne utvikles ikke fra et enklere organ hvis det ikke eksisterer et eget apparat for å danne en mer avansert hjerne uansett om man befinner seg i et åpent eller lukket system22. Matematikkprofessoren Granville Sewell hadde i tidsskriftet Applied Mathematics en artikkel «A second look at the second law» som ble akseptert den 19. januar 201123. Men hvor redaktøren etter press fra det naturalistiske miljø trakk artikkelen fra publikasjon, og senere ble Sewell tilkjent 10 000 dollar i erstatning for uriktig behandling. Denne artikkelen konkluderer med at økt orden på vår jord strider mot termodynamikkens annen lov, og at ikke-styrt darwinistisk evolusjon gjør det samme, og at slik evolusjon følgelig ikke kan skje. Termodynamikkens lover regnes som meget sterke, og danner grunnlag for andre fysiske lover. Det finnes derfor ingen grunn til å anta at man kan se bort fra dem – for å opprettholde et bestemt ideologisk syn på livet og dets utvikling. Hvis universet var evig, ville vi ikke ha radioaktive grunnstoffer. De ville da ha avgitt hele sin radioaktivitet og blitt til sine ikke-radioaktive datterprodukter. Men naturen inneholder fortsatt radioaktive forbindelser. Derfor er forekomsten av radioaktive stoffer et bevis på at jorda ikke har eksistert bestandig. Dette faktum har selvfølgelig fått ateistiske vitenskapsmenn til å reagere. Paul Davies sa at det var ikke nødvendig å involvere noe overnaturlig verken i universets eller livets opprinnelse. «Jeg har aldri likt tanken om en guddommelig tukling: for meg er det mye mer inspirerende å tro at et sett av matematiske lover er i stand til å sette alt i gang»24. Men vi vet alle at tanker og lover ikke kan være den initiale årsaken – de er følgetilstander av denne årsaken. Hva Paul Davies måtte like eller ikke like er irrelevant i en slik sammeheng. Det er mange Altets opprinnelse

Livets mysterium_17x24.indd 29

29

29.10.14 08.54


liknende utsagn fra naturalister som uttrykk for de emosjoner de er grepet av når de ikke kan bortforklare at universets opprinnelse skyldes en kraft utenfor tid og rom. Når man setter seg inn i noe av den aktuelle litteraturen om universets opprinnelse, er det ikke til å unngå at man får en ny forståelse av hvor fundamental naturalismen er for overbeviste ateister. Når vitenskapsmenn ut fra sine egne observasjoner tvinges til å revurdere sitt livssyn – sin ateisme – vil det som regel føre til en rekke emosjoner, inkludert frustrasjon, sinne, fornektelse, forvirring25. Så båndene til naturalismen er sterke. Ateistiske kosmologer har forsøkt med all sin kløkt å unngå en første begynnelse. De har fremkastet en rekke teorier som utelukkende har hatt til hensikt å eliminere den første kosmologiske singularitet som inngår i standardmodellen for Big Bang. Klarer de dette, mener de at de derved vil redusere sannsynligheten for en intelligent årsak bak Big Bang. Det har vært mye matematisk gymnastikk og akrobatikk for å lage alternative modeller. Man innfører nye fysiske begreper og definisjoner som ikke alltid har rot i aktuell og akseptert fysikk, men gir mulighet for en rekke teoretiske muligheter. Innføring av imaginær tid – slik Stephen Hawking gjør – i stedet for reell tid kan således få likninger til å gå i ønsket retning. Slik matematisk akrobatikk kan også få kosmologer til å akseptere at særdeles usannsynlige forhold betraktes som hendelser som kan skje med letthet. Å akseptere slike store usannsynligheter faller faktisk lettere enn å akseptere en metafysisk virkelighet. Enkelte av deres utsagn har i følge vitenskapsfilosofen og astrofysikeren Bruce L. Gordon preg av absurditet, ikledd vitenskapelig språkdrakt26. Opprinnelsen til masse og energi i universet er et av de store eksistensielle problemer. Vitenskapen gir oss ikke noe svar, og de forsøk den har gjort for å gi oss svar, faller lett utenfor det vi definerer som naturvitenskap. Det blir mange spekulasjoner som ikke på noen måte tilfredsstiller de kravene vi stiller for å definere noe som vitenskapelig. Hvordan kan vi forvente at vitenskapen kan si oss noe pålitelig om noe som skjedde for mange milliarder år siden, og som startet med en singularitet som er mindre enn atomkjernen til hydrogen? Vi kommer nok ikke utenom at vi alle må gjøre vårt eget valg – beroende på teisme eller ateisme. Vi skal derfor gi en kort oversikt over de mest kjente alternative modellene som er foreslått. Den kjente astronomen og matematikeren Sir Fred Hoyle innførte en modell som ble kalt «The Steady State»27. Noen mener at Hoyle hadde så sterk aversjon mot en metafysisk årsak til universet, at det var hovedmotivasjonen for å omgå Big Bang. Det var også Hoyle som innførte 30

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 30

29.10.14 08.54


begrepet «The Big Bang» da han kommenterte Lemaitres funn, og omtalte den singularitet som Big Bang-teorien innførte. Senere har dette uttrykket blitt etablert som selve betegnelsen på Altets begynnelse. Nyere data, særlig om den kosmiske bakgrunnsstråling, var nådestøtet for Hoyles teori som nå stort sett er avskrevet. Ateistiske vitenskapsmenn som overhodet ikke vil høre om en metafysisk virkelighet, har laget modeller med flere univers – multivers – i den hensikt å eliminere muligheten for en skapende intelligens. For enkelte ateistiske vitenskapsmenn synes det lettere å tro at en rekke univers – multivers – har oppstått av seg selv ved tilfeldighet, enn å tro på ett gudeskapt univers. Multivers vil aldri kunne bli gjenstand for vitenskapelige undersøkelser, og er altså ren metafysikk – eller science fiction. Det finnes ikke vitenskapelige fakta bak multiversteorier! Det betyr at vi står overfor et valg: Vil vi tro på en metafysisk intelligent kraft som skaperen av universet – eller vil vi tro på ikke-intelligent tilfeldighet som forklaring på universets opprinnelse? Det er et valg enhver av oss må ta. Valget står mellom det vi kan kalle «matter or mind», for å bruke et engelsk uttrykk. Var det en intelligent fornuft som startet det hele – eller oppstod alt i materien? Svaret burde si seg selv når vi vet at før Big Bang er det bare en metafysisk virkelighet vi kan regne med. Da fantes verken tid, rom, materie eller energi20. Big Bang representerer det vi kaller skapelse: Noe ble til av ingenting. Selv multiversteorien krever en begynnelse. Oscillerende modeller28. Dersom det ikke er tilstrekkelig energi til å motvirke gravitasjonskraften, vil universet falle sammen og gå til grunne. Hvis man videre forutsetter at universet ikke var homogent, ville det kunne oppstå på nytt og gå over fra kontraksjonsfase

Hvis gravitasjonskraften bevirker at universet kollapser, tenker man seg at det kan oppstå på nytt – i det uendelige. Denne teori kalles oscillerende univers. Altets opprinnelse

Livets mysterium_17x24.indd 31

31

29.10.14 08.54


En kaotisk inflasjonsmodell hvor det fra et større univers hele tiden bobler fram nye univers som kan miste forbindelsen med moderuniverset. Vårt univers skulle være en slikt avstøtt boble. til ny ekspansjon. Man tenker seg videre at dette kan repeteres i det uendelige. En så unik hendelse som universets begynnelse omgjøres til noe så enkelt at det ikke blir grenser for hvor ofte det kan skje. Slik tenker man seg at man kan unngå en første singularitet. Men dette er i strid med et teorem utviklet av Hawking og Penrose, som innfører en singularitet også under slikt forhold29. Dessuten kjenner man ikke noen form for fysikk som gjør en slik nydannelse av universet mulig. Enn videre er mange forskere nå av den oppfatning at universet vil ekspandere for bestandig. Den hardnakkede motstanden mot å oppgi teorien om oscillerende univers, fikk kosmolog C. Isham til å utbryte: «Den kanskje beste bekreftelse på at Big Bang støtter teisme, er den tydelige uro som den har blitt mottatt med av ateistiske fysikere. Undertiden har dette ført til vitenskapelige teorier, slik som kontinuerlig skapelse eller oscillerende univers, som har blitt presentert med en slik kraft og iver at man bare må mistenke en psykologisk motivering som er langt sterkere enn vanlig akademisk ønske om støtte for egne teorier»30. Vakuum fluktuasjonsmodeller I disse modellene antar man at det i en ultrakort tid etter selve Big Bang skjedde en superrask utvidelse av universet. I tiden før denne utvidelsen, eller inflasjonen, 32

Livets mysterium

Livets mysterium_17x24.indd 32

29.10.14 08.54


Torleiv Austad Professor emeritus, dr. theol.

Livets mysterium_170x240_klaff.indd 1

Hvor kommer alt fra? Hvorfor er vi her? Livets mysterium handler om opprinnelsen. Hvorfor eksisterer noe fremfor ingenting? Hvordan kan alt vi kjenner til, komme fra et punkt som er mindre enn en atomkjerne? Kan det bero på tilfeldighet, eller er det et resultat av en styrt og kontrollert hendelse? Molekylær biologi og biokjemi har vist oss at selv den enkleste celle er meget kompleks. Cellens liv forutsetter mange tusen samvirkende motorer. Dette nanomaskineri styres av informasjon som finnes i cellens DNA. DNA inneholder også oppskriften til disse nanomaskiner. Kan slik informasjon oppstå av seg selv, eller er det en intelligent kilde i naturen? Boken er skrevet med det formål at du som leser den, skal få en up-to-date oversikt over livet og dets mysterium. Bokens forslag til svar på de eksistensielle spørsmål er basert på hva moderne vitenskap har vist oss.

Dr. med. Kjell J. Tveter

denne boken gir professor emeritus, dr. med. Kjell Johannes Tveter sin støtte til teorien om Intelligent Design. Det er en teori som går ut på at visse trekk ved universet og ved livet best kan forklares i lys av en intelligent årsak. Argumentene som underbygger denne forklaringen, er utelukkende basert på vitenskapelig erkjennelse av naturen, påpeker Tveter. Med dette tar han et oppgjør med naturalismen, som regner med at verden er blitt til av seg selv. Til grunn for den naturalistiske oppfatningen ligger det gjerne en ateistisk verdensanskuelse. Tveter beklager at det i Norge knapt har vært noen offentlig debatt om Intelligent Design – ikke minst som et reelt alternativ til darwinismen. Ved å gå gjennom ulike sider ved den internasjonale debatt om temaet håper han å få i gang en diskusjon på norsk mark. Det vil kunne bli en meningsutveksling som også vekker oppmerksomhet i teologiske og kirkelige kretser. Tveter legger ikke skjul på sin tro på at Gud har skapt universet. Gud har gitt oss to bøker, sier han, og sikter med det til Bibelen og naturen. Mens Bibelen er Guds ord til oss, er naturen Guds vitnesbyrd om den verden vi lever i.»

Livets mysterium

I

«

Dr. med. Kjell J. Tveter er utdannet kirurg og urolog. Han var professor i 23 år og avdelingsoverlege ved Ullevål sykehus i 17 år. Han har undervist medisinske studenter i en årrekke og utdanner spesialister i urologi. Han har veiledet kolleger til medisinsk doktorgrad. Hans hovedinteresser var prostatalidelser og kreftsykdommer i nyre og urinveier. Han er nå pensjonist. Tveter har tidligere utgitt bestselgeren Livet – skapelse eller tilfeldighet?

D

«

enne boka er ei vidareføring av professor Kjell J. Tveter si tidlegare bok Livet – skapelse eller tilfeldighet? Det var eit ypparleg oppgjer med evolusjonslæra skrive for folk flest. Eg vonar at den nye boka får mange lesarar, særleg blant fagteologar og naturvitarar. Boka er eit vekkjarrop og ein brannfakkel inn i samfunnet og teologien – og det er heilt nødvendig, om evolusjonslæra ikkje skal få gjera meir skade enn ho alt har gjort.» Johannes Kleppa Tidlegare redaktør i Dagen

29.10.14 10.51

Profile for Proklamedia

Livets mysterium Kjell J. Tveter  

Livets mysterium – om intelligente årsaker i naturen kr. 279,- fra www.proklamedia.no (C) 2014 Hvor kommer alt fra? Hvorfor er vi her? Disse...

Livets mysterium Kjell J. Tveter  

Livets mysterium – om intelligente årsaker i naturen kr. 279,- fra www.proklamedia.no (C) 2014 Hvor kommer alt fra? Hvorfor er vi her? Disse...

Advertisement