Issuu on Google+

profHiL

Studentavis for Høgskolen i Lillehammer desember 2009 Årgang 20

Test av juleprodukter Livet uten Facebook

Kulturnatt –bildespesial


profHiLredaksjon

:redeL

Leder:

ProfHiL

November er offisielt over, og desember med jul og ferie begynner å gjøre sitt inntog. Og ferie trenger en, etter eksamensmas, julebordfyll og for å se igjen familie og venner, og kanskje tjene seg opp en ekstra slant. Men før vi når målet med jula, som er julaften, god mat, godt drikke, koselig atmosfære og klementiner, må vi gjennom julegavehandelen. Hva kjøper man til et ektepar på 70 år, som ikke trenger noen ting fordi de har alt fra før, og liker best det gamle vante, så de ikke trenger eller vil ha noe nytt. Hva gir man de vennene man kanskje ikke henger så mye med, men som man må kjøpe noe til fordi det har alltid vært slik, men man ikke heller vil bruke for mye penger på?

I følge SSBs hjemmesider brukte vi nordmenn i fjor i snitt 9 183 kroner hver på detaljhandel. Det er mye penger. Jeg kan ærlig innrømme at så mye penger bruker ikke jeg på gaver. For all del jeg liker å gi gaver, og jeg liker også veldig godt å få gaver, men det gjør jeg uansett hvor mye den kostet. Jeg synes faktisk at det er tanken som er viktigst, og er gaven gjennomtenkt, er den enda bedre. Jeg kjøper nesten ingen gaver lenger, det blir bare til de nærmeste i familien, og jeg liker best å gi bort opplevelser. Til mine nærmeste venner setter jeg heller av tid, enn penger. I to av mine vennegjenger arrangerer vi heller juleverksted, eller julemiddager, hvor vi bruker pengene vi sparer på å ikke kjøpe gaver til hverandre, på koselige aktiviteter. En hit i fjor som gjentas i år er dorullkjernenisser, de blir mye bedre når man har fått opparbeidet seg litt mer ferdigheter, enn da man var liten og laget stygge heslige nisser som mamma kasta så fort vi snudde ryggen til. I fjor stod faktisk Napoleon- og nonnedorullkjernenissene side om side hele jula til alles beskuelse (bør kanskje nevnes at de ble plassert på do, mamma mente at det var der hørte hjemme, så de kunne feire julen med familien de også). I dette nummeret prøver vi å vekke litt julestemning med to julefortellinger og litt om julas opphav. For det er mye rart som skjer i jula. Et år insisterte mamma på å ha en back-to-nature-jul, som bestod av å pynte med kongler og hyssingstumper, dette gjentas heldigvis ikke igjen, men vi har gått til innkjøp av et lite juletre som er på rot, det synes jeg er koselig! Så alle sammen, takk for innsatsen så langt, lykke til med sluttinnspurten, og ha en fortreffelig jul!

Mina Evenrud

Side 17: Minor Majority

er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er Profhil å vekke engasjement, få fram sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener. Har du kommentarer, innvendinger eller mener du deg eller andre feilsitert eller framstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, studenter eller ikke, kan tipse oss, sende bidrag og leserinnlegg. Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.

Journalister og skribenter Per Ivar Engevold, Patrick Høiseth, Jeanette Midtskogen Bye, Veronica

Blumenthal, Terese Granheim, Knut Arne Heggen, Tonje Svendsen, Ingar Voldum, Simone Brassien, Aksel Norman Edvardsen, Harald Carlsen, Kjetil Beyer, Johan Fredrik Urnes

Foto Sondre H. Lysne, Bente Kristoffersen, Simone Brassien, Tone Sandhalla, Karoline Moen, Terese Granheim, Mina Evenrud, Sigurd Reistad Klæva

Illustrasjoner Johnny Lie, Stina Dæhlen, Patrick Høiseth, Per Ivar Engvold Forside Sondre H. Lysne Layout Mina Evenrud, Bente Kristoffersen, Sondre H. Lysne Desksjef Bente Kristoffersen Annonseansvarlig Ann Kristin Nysveen, Anniken Finanger Økonomiansvarlig Ann Kristin Nysveen Redaktør Mina Evenrud Trykk Valdres Trykkeri AS, Fagernes Opplag 2000 Adresse

Profhil Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer

Epost profhil@gmail.com

Innhold Aktuelt:

Redaksjonen avsluttet 27. november 2009

Side 15: Juleulven

Tilværelsen uten Facebook 03 Julefeiringen: Origin 06-07 Mysteriet Påsleøya, del 2 14

Kultur: Datarock og Minor Majority 10 Filmanmeldelse: A christmas carol 11 Bildespesial: Kulturnatt 12-13 Månedens kunstverk18 Løst og fast:

Julefortelling: Juleulven 15 Test av juleartikler 08-09 Utelivsguide: Felix 18 Matspalte og Sexspalte19 Skjedde 20 Skjera 21 RepHiL 23

Neste nummer kommer i januar – alle bidrag må være inne senest 15. januar 2


Kgonikk profHiLaktuelt

En tilværelse uten Facebook Tekst: Knut-Arne Heggen Illustrasjon: Stina Dæhlen

Jeg er ikke på Facebook. Dette er tydeligvis så merkelig at det blir ansett som spennende nok til at det bør oppta verdifull plass i vår kjære skoleavis, og det alene må jo si ganske mye om hvilken rolle Facebook spiller i vårt samfunn. Mitt forslag på forrige profHiL-møte om å skrive nettopp denne saken var utelukkende ment som en spøk, men ble møtt med øredøvende jubel, og vips, så var jeg engasjert. Greit nok, når det gjelder skriveoppdrag så tar jeg på meg hva som helst, en prostituert som ikke krever betaling. Så sitter jeg her da, og skal prøve å si noe om hvorfor i alle dager jeg ikke bruker Facebook, og hvordan livet eventuelt likevel kan gå videre. Først må jeg få dette avklart: Jeg har vært registrert på Facebook tidligere, og sitter derfor med et visst erfaringsgrunnlag. For det andre så vil jeg gjerne at det ikke skal holdes mot meg dersom jeg nå skulle dukke opp igjen på dette helsikkes nettstedet i fremtiden. Jeg har for lengst skjønt at jeg er et uberegnelig vesen, styrt av impulser jeg aldri vil få full oversikt over. Men akkurat nå føles det helt riktig å ikke være på Facebook, og det kan være spennende, mest for meg selv vil jeg anta, å finne ut hva som er grunnen. Dette blir altså en egotripp, og der redaktøren sikkert ventet seg og håpet på et kåseri, satser jeg i stedet på å fylle min tilmålte plass med overbevisende argumentasjon, en subversiv sak som skal få HiL-studenter i hopetall til å melde seg ut av dette Satans verk av et nettsted! Mohaha. Eeh, nei, dette er jo David mot Goliath, og kanskje det er noe av årsaken til at jeg glimrer med mitt fravær på «Facern», en litt opprørsk trang til å ikke måtte følge med strømmen fordi tidsånden krever det av meg, den store stygge Zeitgeist som det faen meg er umulig å sno seg unna. Vi klarte jo oss før Facebook? Til og med før mobiltelefonen? (dette er jeg ikke helt sikker på). Så egentlig kunne svaret på spørsmålet «Hvordan er tilværelsen uten Facebook?», hvis det er den tenkte problemstillingen for denne teksten, ganske enkelt vært «Akkurat som før det dukket opp». For bare tre år siden. Hva er det som gjør at noe som ikke eksisterte for allmennheten for bare tre år siden, nå har blitt en uunnværlig del av livet til folk i alle aldre? Hadde folk tatt i bruk Facebook dersom det på magisk vis hadde dukket opp sammen med en laptop i fanget på norske studenter for 50 år siden, eller er det et fenomen som sier noe om oss som mennesker i vår tid? «Når mennesket er fritt til å gjøre som det vil, kopierer det andre mennesker» er det noe som heter, og man snakker jo også ofte om et sterkt konformitetspress i Norge og andre vestlige samfunn. Kan det være noe av grunnen til at vi diskutabelt er mer opptatt enn noen gang av å synes, av å bli lagt merke til for den vi er, av å på en eller annen måte skille oss ut fra en mengde som alle går i de samme klærne og søker seg mot de samme idealene? Videre blir Facebook kanskje et verktøy for å oppnå dette, selv om den grunnen som alltid oppgis for at man bruker Facebook naturligvis er at man ønsker kontakt med vennekretsen. Joda, fint og flott, men er det virkelig det folk i hovedsak bruker Facebook til? Tar man plutselig opp kontakten med venner som man ikke har snakket med på mange år? Det er og blir den samme gruppen mennesker man forholder seg til med eller uten Facebook. Selvsagt bruker folk det forskjellig, men i all hovedsak fortoner det seg slik, virker det som. Mitt inntrykk er at det gjeveste er å oppdatere statusfeltet med informasjon om mer eller mindre (mest mindre) viktige ting som skjer i ens liv. Såkalt «stalking» er en annen populær aktivitet som skyldes en besettelse av å finne ut om man selv spiller en rolle i livet til den personen man snoker rundt i profilen til. Den store drømmen på Facebook er en kommentator på statusfeltet, eller å bli såkalt «tagget» i et bilde der man åpenbart har det dritkult og er et pop menneske. Suksess!

Da er det kanskje best jeg retter fokuset mot meg selv igjen, og noe av det jeg ikke liker med Facebook er i grunn at jeg kan stikke inn og sette meg et skudd med «sosial omgang» dersom jeg har behov for det. Hvis man som meg bor oppi skogen kan nemlig dette bli et problem, da man plutselig ikke lenger trenger å stikke til sivilisasjonen for å få daglig kontakt med andre mennesker. Det behovet vet jeg ikke om jeg vil ha godt av å kvitte meg med. Et annet aspekt ved dette er at internett-chat, f.eks via Facebook, kan bli stedet man åpner seg, mens man forholder seg reservert i «det virkelige liv», men er det riktig og sunt for mennesket? Og faen heller om jeg ikke tror at folk uansett satte mer pris på den kontakten de hadde med hverandre før alle disse moderne dingsene kom. De måtte planlegge treff, det var ikke snakk om å kontakte hverandre og gjøre noe på impuls, mens vi i dag kan få tak i hverandre når som helst, og spørsmålet er om vi benytter oss av muligheten så ofte som vi burde når den likevel er der hele tiden. Men jo, kanskje er det en større kvantitet av sosiale sammenkomster i en gjennomsnittlig vennegjeng i dag, det har jeg ingen statistikk på, men om tiden man bruker sammen har gått opp i kvalitet er jeg enda mer usikker på, man setter alltid mer pris på noe som er vanskeligere å få til. Apropos så blir jeg invitert til færre fester enn tidligere, bare for også å ha nevnt noe som er negativt med denne Facebookløse tilværelsen. Men vent: Kanskje jeg nå bare blir bedt til fester hvor folk virkelig vil ha meg til stede? I så fall krysser jeg av også dèt under «positivt». Yeah.

Suksess er for øvrig alt for viktig i vårt moderne samfunn, og vurderes etter noen gitte mål som tåpelig nok er definert som de store og viktige, og som visstnok alle er enige i. Men hvor var vi... jo, så sitter alle bedøvede og tilsynelatende lykkelige barn av sosialdemokratiet bak iMacene sine og foretar hyppige oppdateringer av sine statusfelt så det virtuelle blekket formelig spruter, og det morsomme er at de driter i hverandres statusoppdateringer, og kommenterer kanskje bare andres utspill for å få en kommentar tilbake. Kynisk betraktning? Så klart, men litt sannhet er det i det. For hvem bryr seg egentlig om person X ønsker seg en ny bukse, mp3-spiller eller whatever? Selve innholdet i disse statusfeltene blir derfor ultraironisk dersom det finnes et fnugg av sannhet i det jeg påsto tidligere, at Facebook er et verktøy for å synliggjøre seg selv. For vi ender faen meg opp med å kopiere hverandre der og, kanskje i enda større grad enn når vi en sjelden gang går ut for å trekke frisk luft og se andre mennesker. Hvem har noensinne utlevert noe som kan minne om en personlig tanke på Facebook? Ytterst få vil jeg tro, men først da ville jeg personlig vært interessert i hva folk skriver i disse statusfeltene. Min oppmerksomhet vinnes ikke ved at du slenger ut en intetsigende smiley eller proklamerer at du har lyst på is, eller.. ja, jeg nøyer meg med å si at jeg har sett mye meningsløst på Facebook. Ok, på dette tidspunkt har denne teksten begynt å leve sitt eget liv, og jeg innser at jeg kan bli stemplet som en miserabel jævel, totalt koblet fra hvordan ting virkelig forholder seg. Jaja.

Ok, et siste argument, skjønt, jeg vet ikke om noe av det jeg har skrevet så langt kan regnes som argumenter for noe som helst, men her er et som jeg tror er plausibelt og lettforståelig: Jeg ønsker ikke å bli avhengig av noe som kan komme til å kreve masse tid av meg uten at jeg egentlig får noe tilbake for det. Røyking gir i det minste de som holder på med det en eller annen form for kortvarig velbehag har jeg skjønt, mens man etter tre timer med poking, chatting, tagging og gud vet hva man holder på med på Facebook for tida, ikke sitter igjen med så fordømt mye mer enn dårlig samvittighet fordi man heller skulle lest en bok eller i det minste gjort noe som ikke tapper hjernen for celler så fort at man nærmest kan merke at man blir dummere så lenge øya er fastlåst på flatskjermen. I grunn litt av den samme effekten som alle programmene på TV3 har. Eller en dårlig Hotel Cæsar-episode (også alle). Vel, jeg føler dette ble veldig negativt, på tide å runde av med en Disney-avslutning der alle de snakkende dyreslagene tar hverandre i hendene og sier noe sukkersøtt: Vær for all del på Facebook, og kos deg, men gjør deg selv en tjeneste og vær sikker på at du har gjort et bevisst valg og at skiten faktisk er bra for deg. Eller gi blaffen i det, for hvem er jeg til å gi råd til noen som helst. Denne teksten er for øvrig overdramatisert, for skal man fremme et poeng eller to må man i blant sette ting på spissen. Kanskje er grunnen til at jeg har valgt en tilværelse uten Facebook så enkel som at jeg foretrekker å kunne se folk i øynene. Takk for oppmerksomheten.

3


God Vi i profHiL-redaksjonen ønsker deg en riktig


Jul og vi gleder oss til 책 gi deg mange gode leseopplevelser til neste 책r ogs책!


Julefeiringen: Origin 

profHiLjul

Tekst og Illustrasjon: Patrick Høiseth Foto: Sondre H. Lysne

Når og hvorfor startet julefeiringen?

I mange århundrer så  aksepterte mange kristne teologer julen som den faktiske datoen til Jesu fødsel, men allerede tidlig på 1700-tallet så begynte man å fundere på alternative grunner til denne datoen, hvorpå  selveste Isaac Newton argumenterte med at datoen korresponderte med Vintersolverv, som i eldgamle tider markerte vinter for mange kulturer fordi dette var da solen var lengst unna Jorden, men tyskeren Paul Ernst Jablonski i 1743 argumenterte med at datoen hadde relevans til den romerske helligdagen «Sol Invictus» hvor man feiret solguden Deus Sol Invictus. Dette har en nærmere tilknytning til hvorfor man feirer jul den 25. desember, mens man i Norden feirer dagen på kvelden 24. desember     Grunnen til at man feirer jul 25. desember har bakgrunn i den tidlige antakelsen blant vestlige kristne, om at Jesus ble født 25. mars. Under denne tiden så var det Romerske Imperiet styrt av Keiser Aurelian (215-275), som var en sterkt anti-kristen mann, og som så på dette som en lur måte å tilpasse den romerske feiringen til å blidgjøre den økende hedenske befolkningen ved å legge til ni måneder til hva man opprinnelig trodde var datoen for Jesu fødselsdag, men Keiser Elagabalus (204-222) var først til å komme opp med dette i kjølvannet av hans kontroversielle Solgudtilbedning og hans ekstremt kontroversielle privat liv som besto av giftemål med kvinner og menn, og selvhoreri. Fordi på den tiden hadde man ikke noe tradisjonell form for feiring av Jesu fødsel, men troen på hans fødsel lå allerede dypt forankret i det sosiale livet til romerske kristne og deres sinn, så dette ble en meget populær feiring under Aurelians korte femårige styre.

6

Den Romerske kirken godtok ikke denne feiringen før på et mye senere tidspunkt, men man tror at dette kom til fordi man ville ha et kristent alternativ til «Sol Invictus»feiringen. 6. januar var også et alternativ i den Romerske kirken for å feire Jesus fødsel siden dette var en beregning som var gjort av den østlige delen av kristendommen, men ble heller til en annen feiring tilknyttet Jesu fødsel, som var «De Hellige Tre Kongers Besøk», som er feiret som Jesu fødsel i den Gresk-Ortodokse Kirken.     En annen teori ble presentert i 1889 av Louis Duchesne som mente at grunnen til at feiringen er satt 25. desember er fordi 25. mars var trodd å være datoen hvor Erkeengelen Gabriel kom til Jomfru Maria og bebudet Jesus fødsel, hvorpå Jesus ble født ni måneder etter, den 25. desember.    

Norrøn jul

Jul, av det norrøne ordet Jól som referer til Jólablót, er navnet på feiringen av midtvintersdagen her oppe i Norden som senere ble den kristne høytiden som vi kjenner i dag, hvor vi ikke feirer med offerfest til gudene ved fullmåne, men heller Jesu fødsel. Julen ble omtalt som den store «Norrøne Midtvintersfesten», som ble feiret omtrent rundt Vintersolverv, og ble markert ved «Midtvintersnatt» 12. januar. Den tidligste beskrivelsen av julen ble funnet i en kvae til Harald Hårfagre fra omtrent år 900 hvor det het seg «drikke jul», hvor man med masse mat og øl feiret gjenkomsten av gudene og solen under den mørkeste tiden på året.     Den kristne julefeiringen trådde i kraft under Kong Håkon den Gode, sønn av Kong Harald Hårfagre, sitt styre, og forandret perspektivet på julefeiringen. For den

gamle julefeiringen handlet om å  godgjøre gudene for sin egen del, mens den kristne gikk ut på å feire Guds godhet og kjærlighet til mennesket, og Jesu fødsel var beviset på det.     Gammel norsk folketro hadde likevel et godt tak på norsk julefeiring og var med på å  skape frykt. En av overtroene var at man malte tjærekors over døren for å holde onde vetter unna folk og fe, og frykten for at onde vesener skulle stjele øl og mat, til og med mennesker, var sterk blant folk.   Trettendedagen (6.januar) ble kalt Gamle Juledagen som ble feiret som den egentlige juledagen, inntil 1700-tallet da den gregorianske kalenderen ble innført, hvor tolv dager ble fjernet slik at 1. juledag falt på 25. desember. Trettendedagen var da også kjent som avfaredag som var da gjester skulle reise hjem, men Tjuendedagen (13. januar) var også kjent for å ha samme tradisjon i visse områder. Tjuendedagen var også sett på som Gamle Nyttårsdag, Knutsdagen eller Sankt Knut, noe som skaper stor forvirring, fordi forskjellen på Trettendedagen og Tjuendedagen ligger i kristelige og norrøne juletradisjoner, samt innføring av den gregorianske julekalenderen.  I Sverige så  er 13. januar navnedagen for Knut, derav navnet Knutsdagen, hvor det het seg at på «Tjugondag Knut dansas julen ut» og da var tradisjonen at man gikk fra rom til rom for å jage julen ut med bjerkeris. Dette var også den siste feiringsdagen, så da skulle kosten og drikkehornet stå opp-ned. Feiekosten fordi julen skulle vært feiet ut og drikkehornet fordi juleølet skulle være drukket opp. 


Kgonikk profHiLjul Juletreets historie

Det er sterk mistanke om at juletreet stammer tilbake til hedensk tro, da man trodde at grønne vekster ville hjelpe til med å  motstå  vinterens makter og holde unna overnaturlige krefter. Skikken med å  pynte juletreet stammer nok fra slutten av 1500-tallet og Schlesienprovinsen i Prøyssen, en del av det vi i dag kjenner som Tyskland, men skikken ble størst utbredt da Johann Wolfgang Von Goethe beskrev juletreet som vi kjenner i dag i sin løst selvbiografiske brevroman «Den unge Werthers lidelser», hvis popularitet spredte skikken i både Tyskland og andre land. I katolske deler av Europa så  ble dette sett på  som en protestantisk skikk, men selv protestantiske prester så på dette som et spott mot helligdagen.     I Skandinavia så ble skikken først introdusert da en ung lege i København, som hadde en tysk kone, først pyntet et juletre i 1812. Det ble introdusert i Danmark som et bibelsk symbol, symbolet på livets tre i paradisets hage. Hvorfor det har blitt det er fortsatt en litt uklar detalj, men man antar at det skyldes middelalderske mysteriespill om Adams fall hvor man beskriver livets tre. Skikken ble introdusert først lenge etter i Norge, og ble kjent i byene omtrent i 1850- og 60-årene, men det var ikke før rundt 1900 at juletreskikken slo skikkelig an da skolelærere arrangerte juletrefester. På de mest isolerte stedene så dukket ikke skikken opp før på 1930-tallet, og i Nord-Norge så ble skikken møtt med kraftig motstand blant «Læstadianerne», som er en mye mer konservativ form for Luthersk kristendom. De mente at dette var en meget sterkt synd.    

Julenissen, den amerikanske og den nordiske

I vestlige kulturer så  er jula typisk forbundet med utdeling av gaver og utfra dette har man funnet opp en karakteristisk julefigur som har en figurerende funksjon bak denne skikken, altså Julenissen. Julenissen har mange navn: Father Christmas, Santa Claus, Saint Nicholas, Saint Nikolaus, Sinterklaas, Kris Kringle, Père Noël, Joulupukki, Babbo Natale, Weihnactsmann, Saint Basil og Father Frost. Dette er bare noen av de mange navnene på julenissen i vestlig kultur.     Den populariserte utgaven av julenissen ble skapt av den tysk-amerikanske tegneserieskaperen Thomas Nast (18401902) som fra 1863 årlig tegnet en ny skildring av Julenissen. Innen 1880 så hadde julenissen den formen vi kjenner i dag og ble standard i annonser på  1920-tallet. Basisen for den amerikanske julenissen har lenge vært mistenkt å  skyldes den Nederlandske Sinterklaas, eller Sankt Nikolas, og kom inn i amerikansk kultur via befolkningen av New York, tidligere kalt New Amsterdam, som hadde en hovedsakelig nederlandsk befolkning, og at Sinterklaas-tradisjonen var et minne om pre-engelsk styre i byen. Det ligger i teori at navnet utviklet seg fra, tidlig nederlandsk språk, Sinte Klaas til nyere Sancte Claus, beskytteren av New Amsterdam, til det engelske varianten Santa Claus.  Tradisjonen med at Sinterklaas gir gaver kommer fra legenden om Saint Nikolas som var biskop i Myra, Lilleasia, og døde omtrent i 300-tallet, det ble sagt at han utdelte gaver til de fattige. Dette ble da innført i Sinterklasstradisjonen siden 1200-tallet, men var feiret lenge før i Østlig Kristendom, hvor man for eksempel i provinsen Utrecht i Nederland la pengestykker i skoene til fattige barn. Dette inspirerte andre nederlandske byer til å finne på gode gjerninger å gjøre for de fattige. Opprøret mot Kong Filipp 2 i 1568 førte til at han ville avskaffe feiringen via reformerte kirkekretser ved å påstå at det hadde hedenske tendenser, dette skulle han gjøre ved å trekke inn sammenligninger med Odin og Sleipner med Sinterklaas og hans hest, men feiringen var så populær blant befolkningen at det ble nytteløst.  

Det har blitt dratt paralleller mellom Julenissen og Odin, som også var en viktig gud i den pre-kristne germanske befolkningen, for det er skrevet i Snorre-Edda om hvordan Odin red på sin åtte-bente hest Sleipner, dette ga inspirasjon til julenissens slede med sine reinsdyr. Barn ville sette ut mat ved siden av skorsteinen til Sleipner, for da ville Odin bytte ut maten med gaver og godteri. Denne tradisjonen overlevde til og med etter Kristendommens inntog i Tyskland, Belgia og Nederland og mens Saint Nikolas overtok rollen til Odin, så ble det å sette ut mat ved skorsteinen omgjort til å henge julestrømper over peisen i moderne tradisjon.    Andre kulturer har forskjellige versjoner av julenissen, som i latin-amerikansk kultur hvor han lager gavene og gir dem til Baby Jesus som da selv gir det videre til barna. Dette er en annen versjon av Santa Claus, men har blitt implementert i religiøs tro. I Tyskland så  er «Wehnachtsman» deres versjon av julenissen, som har ingen likhet med Sinterklaas, og det er «Das Christkind», en slags barnlig inkarnasjon av Jesus med vinger og blondt hår, som gir gaver til barn.   I Norge så stammer julefiguren fra norrøn tro og har ingen forbindelse med Sankt Nikolas, for den norske fjøsnissen stammer fra den østlandske varianten av en norrøn vette kalt «Gardvorden». Denne vetten passet på gården og har kun tilknytning til den moderne nissen via navnet. Den norske nissen kan nok likevel stamme fra «Julemannen» som kom hit via Danmark og Tyskland på 1800-tallet, kledt i bispedrakt som Sankt Nikolas og med fjøsnissens

røde lue, men det tok lang tid før julenissetradisjonen ble ordentlig populær i Norge, så julefeiringen er mye eldre enn selve nissen. Fjøsnissen ble beskrevet som ikke større enn et hestehode, med langt skjegg, grå klær, rød nisselue og nikkers, samme klesstil som de fleste bønder i gamle dager (og som kan sees på tradisjonelle skandinaviske mannsbunader). Det var sterkt trodd at hvis man ikke la ut mat og drikke til fjøsnissen på julekvelden så ville han finne på å skade gårdsdyrene eller ødelegge innhøstingen, og at hvis han vrengte den røde nisseluen sin så ville han bli usynlig med sin gråe nisselue. Dette var sterkt trodd blant befolkningen til og med gjennom 1800-tallet.

Julebord

Julebord er en stødig tradisjon i Norge og det har det vært helt siden middelalderen, hvor man lagde masse mat og lot det stå fremme sånn at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Det var også vanlig å la restene stå igjen etter julemåltidet gjennom julenatten for å blidgjøre de underjordiske vettene og åndevesnene, i tillegg til fjøsnissene.

Nå vet dere

Nå er mye av myten bak jul kommet frem og det er mye mer hvor det kommer fra, for julen er ikke en høytid hvis feiring begrenser seg til Europa og Amerika. Julen har inspirert mange kulturer til å finne på sine egne tradisjoner og historier rundt denne høytiden. Nå håper jeg dere er mer opplyst om hva det er dere feirer den 24. desember, og tenk gjerne over hvor langt tradisjonene rundt denne dagen strekker seg. 

Kilder 

Bøker  H.C Andersens eventyr Nissen hos Spekhøkeren fra 1853  Biblen: Luke 2:1-16 og Matthew 2:1-11  "Christmas", Encyclopædia Britannica Chicago: Encyclopædia Britannica, 2006.  Origen, "Levit., Hom. VIII"; Migne P.G., XII, 495.  Murray, Alexander, "Medieval Christmas", History Today, December 1986.  Internett  http://www.schulze.no/juletradisjoner/jul.html  http://www.arild-hauge.com/uke.htm  http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1040220752.87  http://www.apuritansmind.com/Christmas/DankoChristmasBanned.htm  http://www.siouxcityjournal.com/lifestyles/leisure/article_9914761e-ce50-11de-98cf001cc4c03286.html  http://www.history.com/content/christmas?pageId=1252  http://www.economist.com/businessfinance/displayStory.cfm?Story_ID=885748  http://www.christianchurchofgod.com/httpwww.christianchurchofgod.comhistofchristmas.htm  http://www.fashion-era.com/Christmas/christmas_customs_tree_history.htm  www.stnicholascenter.org  www.bsu.edu/web/01bkswartz/xmaspub.html 

7


Test av

profHiLjul

ProfHiL har tatt på seg ansvaret med å sørge for at DU får en best mulig julefeiring, og hva passer da bedre enn en ekstremt høytidelig produkttest? Slik at du kan spare deg for bomkjøpene og hoppe galant over til de store slagerne. Vårt ekstremt kompetente testpanel har til sammen mer enn 80 års juleerfaring i ryggen, i tillegg til en enorm appetitt for godsaker, så her er det ingen grunn til å bekymre seg for uerfarne idioter som kaster terningen vilt rundt seg. JULESKUM, Europris K: Skeptisk! Juleskum!? Hva er det for noe liksom? V: Skikkelig E-stoff-helvete. Enig, hva har dette med jul å gjøre? Bare fordi de er formet som nisser? Smaker nesten ingenting heller. A: Dette passer nok bedre for de minste. Men her er det virkelig umulig å dømme på smak, så det må gå på konsistens. T: Det er fint design, men de smaker lite. Ville nok aldri kjøpt dette selv. K: Null smak, dette er bare sånn pyntegodteri. Terningkast K = 3  A = 3  V = 2  T = 2 

SJOKOLADEAPPELSIN,   Freia T: Gjennomført godt produkt K: Passer sikkert bra til å  dele med familien på juleaften. Appelsinen frisker opp sjokoladen. En perfekt kombo! V: Dette er gjennomført, så kult at man skal knuse den! Ser virkelig ut som en appelsin, tøft! Men er ikke enig med deg Kjetil, appelsin og sjokolade har ingenting med hverandre å gjøre. Blæ! A: Et skikkelig koseprodukt, passer sikkert perfekt på skitur. Kvikklunsj og appelsin i ett, nice! Terningkast K = 4  A = 4  V = 2  T = 4 

MAGIC CHRISTMAS SJOKOLADEBJELLER, Europris A: Er skeptisk til sånn billigsjokolade, men disse var overraskende gode. T: Den er hul jo! Vanskelig å spise, dessuten er den alt for søt, klarer ikke å spise den opp en gang. Æsj! K: Hva er det du snakker om Tone? Den er jo kjempegod, det er sånn det skal smake. Det er sånn sjokolade jeg fikk til jul da jeg var liten. Herlig! Testvinner! V: Smaker billig drittsjokolade. Sånt som man får i sånne billige julekalendere, men det er jo litt sjarm det også.

8

Terningkast K = 5  A = 5  V = 3  T = 1 

AHLGRENS BILAR -  Juletilbehør, Bilgranar  V: Det smaker biler, og det er jo godt. T: Enig, men det er ikke akkurat det man forbinder med jul da. K: Enig, men designet er kulere. Det er godkjent, men man blir fort lei. A: Er det ikke litt juks å  kalle det et juleprodukt, når det er akkurat det samme som biler? Terningkast K = 2  A = 3  V= 2  T = 3  

 JULEBRUS – HAMAR & LILLEHAMMER BRYGGERI K: Den lukter vanvittig bra! Men dette er ikke ordentlig julebrus, julebrus skal være rød! Den smaker bra, men den smaker ikke nok rødbrus. Smaker litt sånn utvanna Villa. T: Her er det bare en ting å si: Ingen over, ingen ved siden! Jeg er på julaften allerede jeg nå. Dessuten så er det skikkelig god gammeldags etikett, det får den også pluss for. V: Enig med deg Tone! Det er dette som er julebrus! Ja, den er ikke rød, men så smaker den ikke kunststoffer heller! A: Den får et lite minus fordi den ikke er brun. Men den har en frisk lukt som det lukter jul av. Den er passe søt og det er ikke for mye kullsyre. Terningkast K = 4  A = 5  V = 6  T = 6 
 


Kgonikk profHiLjul

juleprodukter Vi har testet ut i fra to viktige kriterier, nemlig 1. Smaker det godt? 2. Funker det som julegodteri?

Testpanelet består av Kjetil Beyer Hansen Tone Sandhalla Veronica Blumenthal Anonym 
 

Kos dere med godbitene, det gjorde i hvert fall vi.

– GOD JUL! 

MELKESJOKOLADEKULER, Freia T: Det er liksom ikke noe julete med det. V: Det er bare vanlig melkesjokolade i kuleform. K: Melkesjokolade er jo godt, men ikke noe julete. A: Dette er barnegodt, men jeg synes de er litt vanskelige å åpne. Terningkast Enstemmig: 3! 
 
 
 

JULEMARSIPANPØLSER,  Nidar    Testens vinner!

A: Det er jul! V: Ingenting slår marsipan som julegodteri! Orgasmisk! I tillegg er den fortsatt ganske fersk, i motsetning til den man får kjøpt rett før jul. K: Dette er en klassiker, men de med strø er bedre. Blir en firer fra meg. T: Fantastisk godt! Fire!?! Hvordan kan du gi fire!? Er du gal? Dette er min testvinner i hvert fall! Terningkast K = 4  A = 6  V = 6  T = 6 

GRANS JULEBRUS – JULEKLASSIKERE   Testens taper!

V: Den er skikkelig rød i hvert fall, men synes den lukter fuktig kjeller. Smaker rett og slett rødt sukker, dette orker jeg ikke drikke opp en gang. T: Hæ!? Er dette liksom en klassiker? Smaker tam saft. A: Fy faen som det lukter! Null kullsyre. Ingen smak. Dette drikker du kun hvis du må. K: Lukter fuktig mugg. Dette er jo ikke Grans! Det er bare sånn sukkerkliss, som setter seg igjen i kjeften. Terningkast Enstemmig: 1!

EKTE JULEMARSIPANGRIS, Europris   T: Den ser veldig bra ut, mer naturtro, også var den veldig søt. Smaker mer ordentlig marsipan gjør den også. A: Wow! Jeg er veldig positivt overaska. Smaker veldig godt og er mer delikat enn Nidar sin. Vil faktisk dra den så langt som å si at dette er min personlige testvinner. V: Mmmm! Smaker skikkelig kvalitetsmarsipan. Den er jo tysk da, de er jo konger på marsipan. Men den får minus fordi den ikke har sjokoladetrekk, det hører liksom med. K: Jeg var veldig skeptisk siden den er fra Europris, men de fordommene er borte. Smaker digg, litt sånn konfektmarsipan. Kongegris! Terningkast Enstemmig: 5!

JULEMARSIPANPOSE, Nidar V: Hjertene er best, får pluss for at det er mye forskjellig oppi her. Mmmm! Til og med sjokoladen smaker marsipan. Herlig! Min personlige testvinner! K: Sjokoladen er bra, men de bjellesjokoladene var bedre. Bra utvalg. Digg med farga marsipan. T: Marsipangrisen er tørr, men de med sjokolade rundt funker. A: Enig med deg Tone. Terningkast K = 5  A = 5  V = 6  T = 5 

9


profHiLkultur

Datarock og Karin Park

Datarock er Norges mest populære og suksessrike “tulleband” for tiden. Noen kritikere mener nemlig at Datarock er et humorprosjekt som har gått for langt. Mange er tydeligvis uenige. Datarocks låter har blitt brukt i Coca-Cola-reklamer og i Playstationspill, og gruppa har mottatt sponsing fra selveste Playboy Magazine. 

Tekst: Kjetil Beyer Hansen Foto: Karoline Moen

Datarock & følgesvennene rakk akkurat å komme seg hjem fra USA-turné før de la ut på Norgesturné i regi av Rikskonsertene. Onsdag 28.10/09 kom de til Lillehammer og hadde med seg vennene sine fra YAP Records; DJ Denga Denga samt Karin Park, hvis nyeste album «Ashes to Gold» er produsert av Fredrik Saroea fra nettopp Datarock. Albumet har fått gode skussmål fra norske anmeldere og musikken hennes har forandret seg drastisk fra de første to albumene som var preget av klassisk melodisk pop, til mer rytmebasert elektronisk pop.  Etter DJ Denga Dengas oppvarming av publikum gikk Karin Park på scena sammen med sin trommeslager. Den fengende musikken de ga oss fikk store deler av salen til å begynne å varme opp dansefoten. Det ble fort hett på Bingo’n, og Karin Park måtte selv kle av seg litt ut i settet sitt. Hun har hatt mange spillejobber på festivaler rundt omkring i løpet av året, og hadde tydeligvis mange fans også i Lillehammer. Den nye musikkpakka hennes har også åpnet for at en større gruppe mennesker har fått opp ørene for henne. Tunge trommer og synth kombinert med et fint sceneshow gjorde at publikum trakk seg nærmere scena, og det virket som det meste var til stede for en herlig konsertopplevelse denne kvelden. Karin Park takket de dansende menneskene for deres engasjement og overlot scena til kveldens headliner.  Kveldens høydepunkt kom da de grilldresskledde gladguttene i Datarock gikk på scena. Bandet er fulle av selvtillit når de nå er ute og turnerer med det nye albumet

Karin Park

sitt. Popgitar og electrorock er hovedingrediensene i Datarocks discoaktige lydbilde. De gikk på, og var hundre prosent komfortable fra første stund. Med «Give it Up» fikk bandet forløst forventningene som hadde bygget seg opp blant det smilende publikumet i noen timer. Det er liten grunn til å deppe, samtidig som det faktisk også er vanskelig, når Datarock spiller sine gladlåter mens de hele veien snakker med tilskuerne, og vitser og skryter av feedbacken de får. Låtene de har passer perfekt til fest og konsert, og bandet er samspilt og lekne. Med låter som «Amarillion», «Computer Camp Love», «Nightflight to Uranus» og selvfølgelig «Fa-Fa-Fa» fikk Datarock med seg hele Bingo’n på allsang og andre ablegøyer. Vi fikk god gammeldags crowdsurfing, og flere av bandmedlemmene løp rundt i salen og applauderte publikum.

Datarock

Konserten ble rundet av med «Time of My Life», og det var tydelig at gutta hadde hatt en morsom kveld. 
 
 
 
 
 

Minor Majority 

Fakta Minor Majority består av

Pål Angelskår - vocal, guitar 
 Jon Arild Stieng - guitars, vocal  Halvor Høgh Winsnes - drums 
 Henrik Harr Widerøe - bass, banjo, vocal 
 Harald Sommerstad - keys Debuterte med albumet «Walking Home From Nicole’s» Har gitt ut fem studioalbum

10

Tekst: Jeanette Midtskogen Bye Foto: Karoline Moen

Den 4 november var det duket for konsert på  bingoen med selveste Minor Majority. Dette var konserten undertegnede hadde gledet seg til i ukevis, da hun endelig kunne belje for full hals til teksten av megahitene Supergirl og Dancing in the Backyard. Klokken nærmet seg halv ti og vi satte kursen mot bingoen, musikkglade mennesker lot ikke vente på seg og oppmøtet kan sies å ha vært bedre enn på  de fleste konserter jeg til nå har vært på, på Bingo’n. Med par «all around» og en mellow stemning dro bandet igang med kjente klassikere, som til og med mannen i gata har hørt før.

Stemningen var til å  ta å  føle på  og undertegnede er sikker på at hun fikk blikk-kontakt med vokalisten i alle fall en gang, men det kan igjen være ølen som snakker. Magisk stemning ruvet i lokalet og en opplevelse som krever gjentakelse ble født. Med unntak av høy klinefaktor var det definitivt en av årets « I was there»-happenings. Om du gikk glipp av den vil det kraftig anbefales å møte opp neste år, men for all del, pass på  at du har med deg noen du kan holde rundt, da dette er i kategorien «parmusikk».


A Christmas Carol

Tekst: Ingar Voldum Foto: Walt Disney, ign.com

Charles Dickens’ historie om gjerrigknarken Ebeneezer Scrooge er viden kjent og spilt inn på film mange ganger. Spesielt 1984-versjonen med George C. Scott i hovedrollen har en spesiell stilling hos undertegnede. Nå har regissør Robert Zemeckis laget sin versjon av historien, og ved hjelp av Jim Carrey og nok CGI til å vare helt til påske, har sluttresultatet blitt en flott, men noe ujevn film.  For filmen er unektelig flott å se på siden Zemeckis har videreført den samme Motion Capture-teknologien han brukte på sin forrige julefilm «The Polar Express». Det har sine gode og dårlige sider. Kanskje det er en smule overkill å la Jim Carrey spille annenhver rolle i filmen, spesielt når man får inntrykk av at de gjorde det fordi de ville bevise rent teknisk at de kunne... og at de ville ha valuta for pengene.  Et sted langt der inne blant alle effektene og teknologien ligger filmens sjel, men den får ikke lov til å komme ut så ofte. Litt av poenget med Dickens’ historie er å oppleve den vindunderlige, godhjertede konklusjonen som bl.a. Scott-versjonen klarer med glans. Zemeckis’ versjon har ikke det pene nedslaget som trengs. Visuelt flott å se på, men det skorter på det emosjonelle og bokens budskap om julens medmenneskelighet. 
 
  Terningkast 3

profHiL Studentavis for Høgskolen i Lilleham mer

Skrive?

Litt flink, eller bare ute etter å lære?

Annonseansvarlig

WEBansvarlig

Ta bilder?

Jobbe med layout og bilderedigering på de to eneste macene med Adobeprogramvare på hele skolen?

Bli med i profHiL, ett sosialt og morsomt fellesskap

profhil@gmail.com


kultur

Glassblåsing

Fabikken Foto: Sondre H. Lysne

Tattovering TA2 Studio Foto: Sigurd Reistad Klæva

Intimkonsert Galleri Zink Foto: Mina Evenrud

Moteshow

Field Production Rail Jam

Wiesesgate Foto: Sigurd Reistad Klæva

Stortoget Foto: Sondre H. Lysne


kultur

Fakkeltoget Fra Lilletorget til Søndre Park Foto: Sigurd Reistad Klæva

Åpningsshow for Kulturnatt Søndre Park Foto: Sondre H. Lysne

GhostWalk

Foto: Mina Evenrud

Komiker og buktaler

Jan-Robert Henriksen Bingo´n - Foto: Sondre H. Lysne

Ukulele Compagniet Felix Foto: Sondre H. Lysne


profHiLhitorisk

Mysteriet Påskeøya Del 2. Moai - Påskeøyas voktere

Påskeøya, et av jordklodens mest mytiske og hemmelighetsfulle steder. Påskeøya er geografisk sett et av de mest isolerte - befolkede stedene i verden. Det er 1800 km til nærmeste bebodde sted, øya Pitcairn i vest, og hele 3600 km til Chile i wøst. I forrige del av Mysteriet Påskeøya så vi på påskeøyas historie og de mange teoriene om hvordan øya ble befolket. I denne delen skal vi gå nærmere inn på de spesielle statuene (Moai), som har hjulpet til med å gi øya sin mytiske status. 

Tekst og illustrasjon: Per Ivar Engevold

De mystiske statuene på  Påskeøya har forblitt et mysterium på  tross av Thor Heyerdahls ekspedisjoner og arkeologenes mange teorier: Hvem var det som fant på å  lage disse statuene, hva er grunnen til at de laget statuene, hvordan fikk de fraktet de mange tonn tunge statuene over øya og hvordan fikk de reist de gigantiske statuene opp i stående posisjon? 

Statuenes betydning 

Det finnes bortimot 900 Moai- statuer, fordelt over hele Påskeøya. Ved det inaktive vulkankrateret Rano Raraku, der de fleste Moai ble hugget ut, finnes det nesten 400 ferdige og uferdige statuer. Det kan virke som arbeidet i steinbruddet stoppet meget plutselig og uventet, ettersom det finnes flere  delvis uthogde statuer som står forlatt, og man fant også etterlatte steinøkser av typen man brukte under arbeidet med å hugge ut statuene. Når det gjelder opphavet til statuene, er den vanligste teorien er at statuene ble hugget ut av en polynesisk befolkning på øyene mellom år 1250 og 1500 e.kr. eller enda tidligere. De blir sagt å representere døde forfedre eller viktige personer, som en slags gravstøtter. En annen teori er at de er monumenter av personer som var viktige i perioden statuene ble reist, eller statuer som symboliserer personer i familien til de som reiste statuen.  Gamle øylegender forteller om Hotu Matua, en klanhøvding som ifølge legendene kom fra det nå ukjente landet Hiva, som kom seilende med en gruppe for å finne et nytt hjem. Plassen han ble boende på ble Påskeøya. Da Hotu Matua døde ble øya delt mellom sønnene hans. Når en av høvdingene for disse klanene døde ble en Moai plassert på høvdingens grav. Øyboerne trodde at statuen skulle holde igjen høvdingens «mana», hans overnaturlige krefter. De mente manaen til høvdingene gjennom dette ble holdt igjen på øya, og at den da brakte lykke og godhet til øyboerene. 

Arkeologene og Påskeøya 

Påskeøyas gigantiske statuer har naturlig nok tiltrukket seg mange arkeologer, men isolasjonen langt ute i havet har gjort at det fortsatt er en del arbeid igjen før man

kan si at øya er tilfredsstillende undersøkt. De første oppdagelsesreisende, som Jacob Roggeveen og James Cook, gjorde dessverre ikke noe alvorlig forsøk på å utforske øya, så alt man har ifra det holdet er deres beretninger og noen tegninger.  Mer seriøse undersøkelser ble gjort av arkeologer i 1886, 1914 og i 1934, men den hittil største og mest kjente utgravningen ble gjort av Thor Heyerdahl i 1954-55. I nyere tid har det vært flere utgravninger og det norske Kon-Tiki-museet har nesten løpende undersøkelser på øya. Thor Heyerdahl som gikk så langt som å seile med Kon-Tiki-flåten fra Peru til Polynesia for å bevise at folkene på Påskeøya og mange av de andre øyene i sydhavet kunne komme fra Sør-Amerika, støtter også sine teorier på gamle legender og viser til planter som kun gror på øyene og i Sør-Amerika. Han peker også på likhetene mellom statuer og byggverk han har undersøkt både i Stillehavet og Sør-Amerika.  

Rapa Nui Nasjonalpark og Moai- statuene er inkludert i UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, og også i FNs konvensjon som omhandler beskyttelsen av verdens kulturelle og naturrelaterte arv.  I 2008 hakket en finsk turist en bit av øret på en Moai. Turisten fikk en bot på 17,000 dollar for skadene, og ble bortvist fra øya i tre år.  I neste og siste del av artikkelserien om Påskeøya skal vi se nærmere på  de forskjellige teoriene om hvem som befolket øya og laget statuene - alt fra Polynesere, til Sør- Amerikanere, Vikinger og til og med Aliens.  

 

Kilder: 

Heyerdahl, Thor : Aku-Aku, Påskeøyas Hemmelighet, Gyldendal Norsk Forlag 1957, 2007.  http://www.sydhav.no http://www.kon-tiki.no/Ny/Exp_Paaske.php http://www.pbs.org/wgbh/nova/easter

14


Kgonikk profHiLjul

Luften er tykk av snø denne natten, kastende i alle retninger med hylende vind som medfølge. Tekst og illustrasjon: Patrick Høyseth

Selv tettheten av trærne er ikke særlig beskyttende mot dette uhyggelig iskalde været som omringer en ensom ulv, som ved bitter skjebne har blitt bortkommet fra flokken og sine valper. Timer etter timer, mil etter mil, endeløse mengder av trær og kratt, ingen stjerner å følge eller retning å satse på, fortsetter ulven bare i den ene retningen den har bestemt seg. Vassende gjennom snøen, snuten ned for å lete etter spor, prøver ulven desperat å finne den smuleste anelse av håp. Det lille fnugget av den velkjente lukten som kan gi ledetråden den trenger, men ulven finner kun en ting. Så opptatt av å finne sporet den trengte, så ikke ulven den plutselige enden den var på vei til. Ulven snubler og faller flere meter rett ned i den dypeste snø, kavende kommer den opp fra den endeløse mengden. Pustende og pesende kommer den opp fra snøen, tom for håp hviler den hodet på snøen. Ventende på at den bitre kulden skal ta dets endelikt, ved ett ser den noe som skimrer i horisonten. Ingen trær skygger synet til ulven og den ser i distansen et gyllent prikk, glødende i ingenmannsland, den ser kilden til håp. Benmusklene, verkende etter milevis med endeløs vandring, løfter opp den slitne ulven. Den tvinger seg selv opp fra snøen og fremover mot den gyldne prikken, den varme gløden i distansen. Timer går, mange mil vandret, og ulven har endelig nådd kilden. En hytte ligger ensom her, vinduene gløder opp av den lyse varmen som ulven fulgte, i hva som føltes som en evighet i limbo. Pipen kofser ut endeløse mengder røyk, tegn på ild, tegn på varme og tegn på liv.

Forsiktig sniker ulven seg mot vinduet, de frosne potene støtter den mens den ser inn i hytten og oppdager mennesker. Glade mennesker, joviale mennesker, som danser og synger etter en trubadur og mesker stort på den gyldne stekte fuglen som iøynefallende står på midten av bordet, og det store treet som er dekket med spektakulære lys. Underlig syn for en ulv av vilden, men sulten mage og verkende muskler tvinger den til å motsi sine frykter.

som stirrer nysgjerrig tilbake, og i en fanfare skriker de alle i takt, som om de aldri har sett en ulv i hele sitt liv. En av menneskene, i meget hysteri og sinne, henter en hagle og løper etter ulven. Ulven som så å si aldri har sett et menneske, vet godt å flykte fra et angripende beist. Enten det er elg eller menneske. Ulven løper alt den kan ut i den bitre kulden med tordenslag bak seg, fortapt igjen til naturens evige snølandskap og den hylende vinden.

Ulven går rundt hytten og ser døren står såvidt oppe, den lyse gløden fra sprekken inviterer den desperate ulven inn. Forsiktig åpner den døren med snuten og titter inn, bevitner alle de glade menneskene og den oppstemte musikken som svirrer i luften. Forsiktig trasker den inn, kroppen lavt som på jakt, og går mellom alle menneskene som er så opptatt av drank og lyst at de ikke engang legger merke til en sytti centimeter stor hvit ulv blant dem. Lysene på treet skinner spektakulært, ukjennelige farger glitrer foran ulvens øyner, som tusen stjerner under den kraftigste stjernen av dem alle på toppen. Matrester faller på det skitne og ølvåte gulvet, glefset opp av ulven mens den passerer mennesker og til slutt ender under bordet hvor festmåltidet er. Under der blir ulven overrasket over å ha selskap av et menneske, ei lita jente sitter der også, gjemt fra festlighetene. Dette beskjedne kjennskapet varer kort når ulven bestemmer seg for å fortsette matjakten, snikende videre til ytterst av rommet hvor den får sikt på det største og saftigste måltidet sittende på midten av bordet, stående på to ben mens den lener sine slitne labber mot bordet. Ulven nærmest sikler over hele bordet mens den stirrer lengselsfullt etter den stekte fuglen, men plutselig så blir alt helt stille. Trubaduren hadde stoppet å spille lenge nok til at alle kunne høre den tunge pusten og slikkende lyden av en sulten ulv. Alle menneskene stirrer fryktfullt på den ene ensomme ulven

Tilbake til vinduet, stirrende lengselsfullt inn, støttende på sine kalde poter på vinduskarmen. Savnet etter sine egne er stor, sine frender, sine valper. Ensomt hvor den ikke kan vite hva stedet er eller veien hjem. Med ett hører ulven plutselig noe rundt hjørnet. En liten jente dukker opp, ulven stirrer nysgjerrig på henne med sine store blå øyne og gjenkjenner henne som den sky lille jenta som satt under bordet. Den lille jenta smiler gledelig mot ulven mens hun legger ut kjøttbiter fra den stekte fuglen, noe som ulven ikke kan motstå til tross for frykten av å bli jaget på nytt. Mens ulven knasker godt på den opprevne stekte fuglen, så lager jenta en lite snøhule under hytta. Et brak, som om en dør slår seg åpen rundt hjørnet, skremmer ulven. Den lille jenta gestikulerer iherdig for at ulven skal forte seg ned i snøhulen, noe den gjør uten et fnugg av tvil. Rundt hjørnet stormer det ut et større menneske, kjeftende på den lille jenta, og drar henne med inn igjen. Ulven hviler hodet på bakken, stirrende opp mot den klare himmelen. Prøver å se stjernene gjennom den tykke snøstormen, men sovner til slutt. Ny dag gryr og alt er stille, tittende opp fra hulen ser ulven seg rundt i den solfylte dalen og ved ett finner plutselig den retningen den skal. Den løper alt den kan, tanker svirrer om å komme seg fram så fort som mulig til sine egne. Mange timer går og endelig er ulven framme, dens valper er i glede over ulvens ankomst i deres trygge hule.

15


profHiLUKA 10

Ønsker du å delta i å skape UKA 10 på Lillehammer? Ønsker du å lære mer om markedsføring og PR? Ta kontakt for en uforpliktende prat på mail til ukalillehammer@gmail.com

Følg med på UKA TV og bli kjent med Heidi og Henrik!

16


Kgonikk profHiLkultur

The wise man’s burden

Tekst: Johan Fredrik Urnes Foto: Johnny Lie

Bokstavtro ironi gir boost til kunnskapskapitalen.

Hvor kule, eller hvor blaserte er vi? Hvor herlig er det ikke, hver gang når vi, med et godslig, litt nedlatende og livstrett smil kan mumle «been there, done that…» og ettertrykkelig slå fast overfor hverandre at ingen kan fortelle oss noe vi ikke vet fra før? Og så dukker allikevel noe opp som gjør at vi må skjerpe oss litt, og så var det egentlig ganske ålreit. Det blå antilopehodet til Alex Fleming kan gjerne ha en sånn virkning på sitt kunsthistorisk interesserte publikum. 

Dada

Direkte utenfor biblioteket, ved foten av Hollywoodtrappa henger altså et blålakkert antilopehode påmontert dørhåndtak på  begge sider av halsen. Gjesp, enda mer ny-dadaisme, kan vi sukke. Denne antikunsten som vi kjenner så godt fra tiden rundt første verdenskrig da Marcel Duchamp og hans kumpaner kunne ergre/glede publikum med sine ready-mades (mer eller mindre bearbeidede hverdagsgjenstander som en kunstner omdefinerer til kunst ved å sørge for å få dem utstilt) eller objets trouvés (eg. hittegods, men kunsthistorisk vil det si gjenstander som blir til kunst fordi en kunstner har funnet dem, og sørget for å få dem utstilt, slik at publikum ser dem på en ny måte. Dvs. at de ser på dem som kunst.). Både innenfor politisk aktivisme og kreativ markedsføring har dadaistenes grep blitt vanlige og

dessuten videreutviklet. Skulle ikke vi, på en høgskole stå i spissen av utviklingen? Dette er jo gammelt tankegods, resirkulering. 

Ære, makt og vidsyn

…og hva så? Man får ikke mer ut av kunst enn det man selv kan putte i den. Det er publikums ansvar å tilskrive gjenstandene betydning ut fra hva man selv vet og tror. Verken Alex Fleming eller HiLs vaktmestere har tid til å stå og forklare. Dessuten kan det tenkes at deres forklaringer ikke er relevante for hvordan antilopehodet best kan gis mening der det henger, så vi får klare oss på egen hånd. Dyrehoder på en vegg forstås tradisjonelt som jakttrofeer, svært synlige uttrykk for mandig(?) handlekraft og seiersvilje. Jo større og stoltere dyr som er nedlagt, desto større og stoltere jeger eller seierherre(/-kvinne[?]). Verdier som dette henger særlig sammen med stereotyper vi kjenner fra historien til det britiske imperiet eller styrtrike storviltjegere slik de for eksempel portretteres i Clint Eastwoods film White Hunter Black Heart. I nyere tid er det nok vanligere å oppfatte slike jakttrofeer som litt plumpe uttrykk for et foreldet maskulinitetsideal.  

Manisk intertekstualitet

Men Flemings er ikke et tradisjonelt jakttrofé. For det første er det blåmalt, for det andre har det påmontert dørhåndtak og for det tredje henger det mellom et

akademisk bibliotek og en grandios trapp med en klar representativ funksjon. Betraktet som sitatkunst kan vi se det som en henvisning til den ekspresjonistiske kunstnergruppen Der Blaue Reiter eller Yves Kleins patentert blåfarge, høydepunkter i internasjonal kunsthistorie; uttrykkets og livsutfoldelsens seier over hverdagen. Dørhåndtakene, plassert som et ekstra sett med horn, kan vi se som en forlengelse av det fantasibildet Picasso laget ved å montere et sykkelstyre direkte i bakkant av et sykkelsete slik at helheten fikk en overraskende, og gøyal, formlikhet med et oksehode. Men det vesentligste er kanskje henvisningen til Aldous Huxleys bok «The Doors of Perception», for øvrig opphavet til navnet Jim Morrison & co ga bandet sitt på 1960-tallet. I denne boken redegjorde Huxley for opplevelsene og erkjennelsene han kom frem til ved å eksperimentere med hallusinogene stoffer som han lærte å kjenne via indianere i Mexico. Dørene i kontorbygningen til TAPIR akademisk forlag har forresten påskriften «åpner for kunnskap» direkte ved siden av håndtakene. Vi befinner oss bokstavelig talt og metaforisk i kunnskapens og erkjennelsens landskap. Biblioteket er rett ved siden av. Det er bare å åpne døren og gå inn. Dette er et ærerikt inntog; Hollywoodtrappen er en feiring av hver student som skrider ned, tar byttet i øyesyn og trer inn i biblioteket for å legge det ned. Wise Hunters Brainy Hearts!

17


profHiLutelivsguide

Felix Navidad Til tross for toaletter så skitne at man føler skam når man faktisk treffer doskåla, det faktum at både inngangs- og utgangspartiet ligger slik plassert at man alltid må slåss seg forbi en hel haug av småvulgære og sterkt alkoholiserte røykere, samt den bestandig tilstedeværende risikoen for å få en biljardkule solid boret inn i bakhodet, går man allikevel alltid til Felix med en positiv mine. Vi i utelivsguiden fant frem bohemene i oss, la for anledningen minkpelsene igjen hjemme og tok på oss den vanskelige oppgaven med å finne ut hvordan det er mulig...  Tekst: Aksel Norman Edvardsen og Harald Carlsen

Splittet personlighet

I det første nummeret besøkte vi utestedet Marcello, som vi den gangen omtalte som hedonismens høyborg. Forrige gang avla vi Krem Kitchen & Cocktail Lounge et besøk, der gjennomgangsmelodien var langt mer sofistikert og anstendig. Felix på sin side, er så langt unna disse to stedene som det er mulig å komme. Felix er, om ikke helt så i hvert fall det nærmeste, man kommer en brun pub i Lillehammer. (Red.anm. Har vi glemt Haakons?) Engasjement er et beskrivende ord for klientellet på dette stedet, og her regnes du som høyreekstremist bare du stemte SV ved høstens stortingsvalg. Selv om både sigden og hammeren fortsatt sitter støpt i veggene, og den sporadiske eks-blitzeren fortsatt er å få øye på, ser man også små tegn til at innehaverne på Felix i alle fall har forsøkt å følge utviklingen og moderniseringen som har skjedd i verden de siste drøye 200 årene. Et bevis på dette har man fått i form av en alvorlig og seriøs identitetskrise, som vi i utelivsguiden har lyst til å rette en kritisk pekefinger imot. Hvilken sjelløs idiot var det som kom på å fylle baren med diverse fotballvimpler..? Hva skjedde med postere av Aslak Sira Myhres fagre hårlokker, de klassiske portrettmaleriene av Che Guevara og ironiserende karikaturer av George W. Bush og Petter Pilgaard? Vi bare lurer.  

Minesveiper

Det kvinnelige klientellet synes vi fortjener et eget avsnitt i denne artikkelen, da dette ikke er noe som kan beskrives med få ord. Selv om det selvfølgelig finnes unntak (Jaja – så klart, du er et av unntakene!), er det utvilsomt på dette stedet at sannsynligheten for å finne en kvinne som mishandler deg etter alle kunstens regler i Lillehammer, er størst. Staute, prinsippfaste og ofte tilsynelatende bitchy kvinnfolk med temperament fra helvete og politiske standpunkter enda litt til venstre for det igjen, kryr det av her. Spesielt er risikoen stor for å finne en, bokstavelig talt, mannevond kvinne om hun i tillegg er over 20 år, da det igjen betyr at hun faktisk velger å gå hit og ikke bare blir nødt i mangel av verdige alternativer. Tro oss, vi snakker av erfaring. Når det er sagt, jentene på Felix kan være riktig så morsomme og interessante de, om man bare treffer milimeterpresist på tilnærmingen til dem. Et tips til (selvdestruktive?) gutter kan være å for eksempel høyt og åpenlyst uttrykke sin fortvilelse over den ubarmhjertige pelsindustrien, den jævlige bruken av forsøksdyr i forskning og den latterlig lave toppskatten i Norge. Om du på elegant vis klarer å kombinere alle disse tre synspunktene, uten at det blir for åpenbart hva du egentlig driver med, skal du ikke se bort i fra at den giftige kobraslangen som ligger i forsvarsposisjon og hveser foran deg isteden raskt forvandles til en søt og yndig meitemark du trygt kan plukke opp og kose med. Vi ber allikevel alle gutter innstendig om å huske på at du aldri må tro du er i mål, før du faktisk er det, og at dere til en hver tid må holde konsentrasjonsnivået på topp! Den minste lille glipp, og det kan eksplodere.  

Lillehammer, og mener heller ikke noe negativt med det. Mangfold er en absolutt nødvendighet for utvikling, og uten mangfold skjer det heller ingenting. Dessuten, om kanskje ikke alle er like velkomne på Felix så kommer i hvert fall alle inn, noe som er med og preger oversiktsbildet på en vanlig lørdag. Det er for eksempel alltid to-tre fullstendig malplasserte, oversminka blondiner på 19 år med brunkrem nok til å beise en hytte der, riktignok vanligvis med en radius på 10 meter til nærmeste gjest i et ellers nok så stappfullt lokale. Når sant skal sies har Felix mye å by på, og vi vil spesielt gi honnør for anskaffelsen av Füssball-spillet innerst i lokalet, dette fotballspillet som har fått sin kjendisstatus gjennom tv-serien Friends på TV 2. Dette er en grunn alene for begge kjønn å besøke stedet, og dette kombinert med dart- og biljard-tilbudet gjør at man gjerne kan dra hit på hverdager, og at man kan forlate vorspielet mange timer før man kanskje ellers ville ha gjort det, i helgene. Alt i alt setter vi stor pris på Felix, og innrømmer gjerne at det er et meget viktig bidrag til utelivsbyen Lillehammer, kanskje faktisk blant de aller viktigste for å opprettholde et snev av et helhetlig utelivstilbud. Med dette gjenstår det bare for oss i utelivsguiden å takke for en konstruktiv og objektiv høst, og ønske alle en joyeux noël, feliz navidad, merry christmas, schöne jületid og ikke minst, en god og minneverdig jul!  
 

Priser

Priser er ikke et tema på  Felix, ettersom dørvakta tar alle pengene dine når du entrer stedet, og rasjonerer ut øl og andre drikkevarer etter behov. Prisnivået vil derfor oppleves veldig forskjellig etter hvor mye penger man har i utgangspunktet, i tråd med kommunistisk tankegang. 1/10 – 10/10 

Fasiliteter

Som nevnt innledningsvis er toalettene, i hvert fall guttetoalettene, direkte frastøtende og det vil for mange oppleves som mer renslig å urinere i buksa. (Red.anm. skal ha fått ett lite løft siden testen.) Lokalet i seg selv er av enkel standard, men har sin sjarm. Det som dog virkelig trekker opp dette kriteriet er de forskjellige aktivitetstilbudene utestedet kan by på, i hovedsak dart, biljard, füssball og bar-slagsmål. 9/10 

Jovialitet

Dette er langt i fra det mest joviale stedet i Lillehammer, ettersom klientellet i utgangspunktet er nok så  lite imøtekommende ovenfor nye fjes, og om man skiller seg ut for mye kan de nesten også oppleves som småfiendtlige. Dette er allikevel bare et spørsmål om aksept, og med en gang man har vist seg stedet verdig kan man møte mennesker her som man kanskje hadde gitt opp at fantes i Lillehammer, og ved Høgskolen i Lillehammer. 3/10 

Sjekkemarkedet En uunnværlig instans i Lillehammers byliv Som nevnt i hovedteksten er den typiske Felix-gjesten en Det er ikke sånn at det bare er kommunister og gærne jenter på Felix, og det er heller ikke vår hensikt å påstå at det er det. Vi sier bare at det muligens er en større prosentandel av begge deler her enn på  andre steder i

18

helt annen type enn den typiske Marcello-gjengeren eller Krem-entusiasten, og sjekkemarkedet utarter seg derfor også  helt annerledes. Dette er muligens det første stedet vi besøker som kan sies å være mer «jenters marked»

enn gutters. Hvis man ikke passer beskrivelsen av den idealistiske, bevisste og engasjerte stamkunde-bohemen som ofte viser seg på Felix, kommer man ofte til kort bare ved å være seg selv. Her er det innpakning som gjelder, og da snakker vi om personlighet og fremtoning, og absolutt ikke «looks and appearance». Ta gjerne på deg de styggeste klærne du finner, si du har kjøpt de på Fretex og at du «faen meg hater det jævla kroppsfikserte og overfladiske fittesamfunnet», så er nok mye gjort hvis du i tillegg følger opp med anbefalingene vi kom med ovenfor. Blir du avslørt som en juksemaker kan du dog regne med å få klipt av ballene dine, så dette er et spørsmål om «risk/reward». 3/10 

Sikkerhet

Sikkerheten på  Felix er bortimot skandaløs. For det første er, som nevnt, den konstante faren for å bli drept av både dartpiler og biljardkuler urovekkende. For det andre er hele stedet konstruert på en sånn måte at man blir nødt til å brøyte seg vei hvor enn man går, enten man skal inn eller ut på utestedet, eller bare bevege seg rundt. For sikkerhets skyld har de også lagt det opp sånn at man attpåtil faktisk må brøyte seg vei gjennom barkøen, og noen sikrere måte å legge opp til slagsmål og dårlig stemning på et utested finnes ikke. Som om ikke det var nok er absolutt alt av interiør av den meget brennbare sorten, og vi får bare krysse fingrene for at en brannevakuering aldri noen gang skulle bli nødvendig. 1/10 

Dommen

Vi la vårt besøk til Felix for å komme til bunns i mysteriet rundt hvordan Felix har opprettholdt en slik positiv aura rundt sitt navn, til tross for et tilsynelatende i beste fall noe mediokert totalprodukt. Vi har vært der med våre, riktignok kritiske og kravstore, men først og fremst objektive øyne, og konkludert med at sikkerhetsnivået, sjekkemarkedet og jovialiteten på stedet fortjener slakt, og det eneste som virkelig trekker opp er et simpelt fotballspill innerst i hjørnet. Allikevel er vi i utelivsguiden enige i at Felix fortjener toppkarakter. Med andre ord, mission failed! Vi har ikke blitt det grann klokere, og faktisk har vi om mulig blitt enda mer forvirret enn det vi i utgangspunktet var. Men kanskje er det heller ikke riktig å prøve og ta fra Felix den mystikken og alt det uforklarlige som preger den vesle, brune puben som er lokalisert godt gjemt helt i enden av Storgata. Av og til må man bare akseptere at ikke alt kan forklares, kvantifiseres og defineres, selv i disse tider der all sannhet er vitenskap, og all vitenskap er sannhet. Den tidløse forfatteren Oscar Wilde, uttrykte en gang: - Bare det moderne blir gammeldags. Felix blir i hvert fall aldri gammeldags. 9/10 


Kgonikk og sex profHiLmat

Lag mat kjapt, sunt og billig!

Nå  det tredje måltidet etter sommeren og jeg har konkludert med at dere må tro jeg er veldig glad i ris, da også  månedens måltid inneholder ris. Vel, jeg er egentlig ikke det – men det har liksom bare blitt sånn hver gang, men etter nyttår skal jeg være flinkere til å  variere! Husk å lese hele oppskriften!

2 porsjoner Ingredienser 2 stk. kyllingfilet 1,5 dl. ris – 3,5 dl. vann til risen Grønnsaker – brokkoli, gulrøtter

Fremgangsmåte

1. Varm litt smør i stekepanna, la det bli så varmt at det bobler. 2. Stek så kyllingen. Bytt side ofte slik at den ikke blir brent utenpå, og ustekt inni! 3. Imens koker man opp de ulike grønnsakene man vil ha til, samt risen.

Tips

Kyllingen blir ofte fort tørr, men for å forhindre dette kan man tilsette litt vann når kyllingen nærmer seg ferdig. Vannet vil trekke seg inn i kyllingen slik at den blir saftig og god

La oss snakke om sex

Tonje Svendsen er 32 år gammel, har fire barn, er bifil og har 17 års seksuell erfaring.

Oralsex - en sann nytelse Er ikke oralsex det beste som finnes da dere? Jo jeg synes det! Det er en deilig måte å tilfredsstille hverandre på når det kanskje ikke passer å  ha samleie, eller hvis gutten kommer først så er det en perfekt måte å  avslutte akten på ved å bringe henne til himmels med litt munnsex. Er hun godt i gang er det ikke sikkert det skal mer enn et par minutter til før hun kommer, forutsatt at du har en viss id�� om hva du driver med der nede. Og det kan jeg si ut fra egen erfaring at det er det mange som ikke gjør, og ut fra hva jeg har hørt gjelder dette begge kjønn. Derfor skal jeg her gi et kjapt lite lynkurs for både han og henne, siden oralsex er et positivt bidrag til et bedre sexliv for begge parter. Ønsker man oralsex er det viktigste av alt at man har en god hygiene, det er viktig at det lukter og smaker friskt slik at det frister til gjentakelse og ikke blir en sånn greie som man blir kvalm av bare noen nevner det. Så  over til det praktiske… jentene først. Det viktigste man må huske på når man skal suge er å IKKE bruke tenner for det er ikke godt, dekk tennene med leppene og form munnen til en O. Bløte og fuktige lepper, for

stramme lepper er heller ikke så digg. Å bruke uttrykket suge i beskrivelsen blir kanskje litt feil siden det kan være ubehagelig for han, i hvert fall til å begynne med, la penis gli inn i munnen så langt du klarer og hold den der litt før du trekker deg tilbake og ser han i øynene før du gjentar. Den skal gli inn og ut, bruk gjerne tungen for å holde det fuktig og hånden for å «hjelpe» til, oralsexen blir bare bedre hvis du leker med han og tar på han. Ikke la han holde hodet ditt og presse på, her er det du som skal ha kontroll!! «Deep throat» er noe som man kan si hører pornofilmen til, ikke noe man skal presse partneren til å gjøre. Hvis du brekker deg, så ikke ta den så langt inn eller prøv en annen stilling, oralsex kan utføres i mange forskjellige stillinger. Oralsex handler mye om å utforske, kose og leke, og selvsagt gi nytelse til partneren din! Så  er det gutta sin tur.. Tenk iskrem og du blir en verdensmester i å glede kvinnen i ditt liv, mener den danske samlivseksperten Joan Ørting. Hun anbefaler menn å øve seg på en softis ved å gjøre tungen hard og slikke hele veien rundt kanten, en helt bløt tunge funker dårlig. Å bli en mester i å gi god munnsex krever øvelse,

og siden teknikken ikke er vanskelig krever det også innlevelse. Som jeg har vært inne på før trenger de fleste kvinner både vaginal- og klitorisstimuli for å få orgasme, så her gjelder det å bruke både tunga og fingeren. Det er greit å ha i bakhodet at på akkurat samme måte som du liker variasjon når du får oralsex, liker din kvinne også det, og noen kvinner liker å få klitten sin sugd. En ting som er viktig uansett når det kommer til sex er kommunikasjon, fortell hverandre hva som er godt og hvordan man liker det. Dette er det som garantert gir et godt sexliv!!! Sånn helt til slutt en ting som gjelder begge parter er at hvis du vil at partneren din skal komme, lek deg fram til nesten og hold så en monoton rytme til han eller hun kommer i mål. Frustrasjonen når partneren bytter rytme like før, er like stor for begge to!!!

Slikk, sug, lek, utforsk og kos dere masse!!! Ønsker med dette alle mine lesere en riktig god jul!!  

19


profHiLskjedde

Skjedde? Whats Going on på Bingo´n

Killamonjambo (UK) Foto: Samuel Andersen www.samuelandersen.no

Whats Going on på Bingo´n

Old School Tie (UK) Foto: Samuel Andersen www.samuelandersen.no

Whats Going on på Bingo´n

Yoyoyo Acapulco Foto: Samuel Andersen www.samuelandersen.no

Støttehjulet

Bandkveld på Bingo´n Foto: Sondre H. Lysne

Sjegg

Reptail Rodeo

Bandkveld på Bingo´n Foto: Sondre H. Lysne

Bandkveld på Bingo´n Foto: Sondre H. Lysne

profHiL på hyttetyr Foto: Bente kristoffersen

profHiL på hyttetyr Foto: Bente kristoffersen

20

profHiL på hyttetyr Foto: Bente kristoffersen


Kgonikk profHiLskjera

Skjera? Desember 2009

Fast:

Mindre fast: 05. desember

24. desember

05. desember

Konsert, Cockroach Clan – Felix

11. desember

Konsert, DirtyOppland med Jaa9 og OnklP. «Gudbrandsdalo gangstaparty» – Felix

Julemarked – Stortorget

Hver dag

Lillehammer kunstmuseum er åpent og du slipper gratis inn – Lillehammer Kunstmuseum

Juleavslutning – Bingo´n

Hver Torsdag Allmennquiz – Felix

Konsert med Bjørn Eidsvåg – Maihaugsalen

12. desember

Teater, «Putti Plutti Pott» – Maihaugsalen

13. desember

JULAFTEN

26. desember

27. desember

28. desember Konsert, Shit City – Felix

31. desember NYTTÅRSAFTEN

Luciadagen – Hele landet

13. desember

«No e D.D.E. jul igjen», julekonsert med D.D.E – Maihaugsalen

18. desember

Konsert med Ikke bare Egil Band – Felix

19. desember

Norgescup aking, skeleton og bob – Hunderfossen

20. desember

Juleutstilling med åpne butikker – Maihaugen

Januar 2010

Fast:

Hver dag

Lillehammer kunstmuseum er åpent og du slipper gratis inn – Lillehammer Kunstmuseum

Mindre fast: 09. januar

Idrettsgalla 2010. Det direktesendte TV-showet sendes fra Lillehammer for første gang, så grip sjansen! Programleder er Bård Tufte Johansen. – Håkons hall.

21. januar

«Frustrerte fyrer». Lattershow med Sven Nordin, Nils Vogt, Espen Hana og Tor Erik Gundstrøm – Maihaugsalen

21


Julegavetips fra Mjøsbok

299, -

Mjøsbok 369,-

299, -

399, -

399,-

449,STUDENTENES EGEN BOKHANDEL

TLF: 61 28 74 10 E-POST: MJOSBOK@SOPP.NO


repHiL profHiLKgonikk

...at fire paver døde mens de hadde sex?

RepHiL ...at verdensrekorden for å gynge i gyngestol uten opphold er 440 timer?

...at en som røyker en pakke sigaretter om dagen vil i gjennomsnitt miste to tenner hvert tiende år?

...at et år er nøyaktig 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder langt?

...at i gjennomsnitt kreves to spiseskjeer blod for å oppnå en erigert penis?

...at gjennomsnittlig levealder for en mann i steinalderen var 18 år?

Illustrasjon: Patrick Høyseth

Neste nummer av profHiL kommer ut i januar! Alle saker på være inne 15. januar

Selv om du ikke er offisiell journalist i avisa kan du fortsatt bidra! Har du en rukrbikkannonse eller andre bidrag til avisen må dette også være inne innen 15. januar på

profhil@gmail.com

23


Tema: Flytende væske Vinner i oktober: Trine Giske

Tema: Bevegelse Vinner i september: Catrhine Bratland

Benytt muligheten til å sikre deg 5 poeng og eventuelt 4 ekstra hvis du er heldig! Søk på «fotogruppa hil» på fjesboka, eller fotogruppa.blogspot.com Dette er amatørfotokonkurransen som arrangeres i regi av Fotogruppa ved HiL. Den varer helt til og med april 2010. Da vil det kåres en 1. 2. og 3. plass som alle vinner fete premier. Her vil det ligge informasjon om neste frist og tema. Reglene er som følger: §1. Du må ha tatt bildet selv, men bildet trenger ikke være tatt i forbindelse med oppgaven. §2. Bildet må ha en sammenheng med rundens tema. §3. Hver runde går fra den 1. til siste datoen i måneden. §4. Bildet må leveres innen tidsfristen...

Temaet for november er lidenskap Temaet for Desember er stemning Frist for innsending av neste bildet er siste dagen i måneden.


ProfHiL Desember 2009