Issuu on Google+

våren

2009

Prinfo

Communication corporate ­storytelling Kartlegg og utvikle din kultur Finn dine fortellinger Pirr fortellernerven, så spres din historie videre

PRINFO ADVISORY BOARD

Helly Hansen Hurtigruten Gant Ishotellet

Storytelling Urgammel tradisjon bygger ­ moderne varemerker


prinfo communication # 1 2009

Velkommen til Prinfo Communication Group Vår story. I 1988 startet k­ ommunikasjonskjeden Prinfo i Norge av Arild Opsahl. Han ­kontaktet lokale entreprenører og tilbød dem muligheten til å bli medlemmer av et felles ­varemerke. En sterk drivkraft var hans fasinasjon over hva et godt lagarbeid kunne ­frembringe.

Fasinasjonen rundt samvirketanken hadde Arilds utviklet under sine opphold i de norske ­fjellene. Der hadde han fått oppleve den nesten utrettelige ­kraften et hundespann kan levere. Hundene virket å dra vekselvis, ­samtidig som de ansporet hver­ andre. En enslig hund ville ­ umulig kunne dra den tunge sleden, men for et helt spann ga sleden knapt motstand. Denne fasinasjonen har vi alltid hatt som ledestjerne i vår utvikling. I likhet med et hundespann arbeider Prinfo Communication Group ­sammen og opptrer i hele verdi­kjeden innen markedskommunikasjon – fra idé til virkelighet.

Synet på hvor i verdikjeden de største verdiene skapes, har forandres seg. ­Produkter dømmes ikke lenger etter sin funksjon, men også etter dets symbolske verdi. Det har medført at den fysiske ­produksjonen har blitt noe sekundær, noe utbyttbart som følgelig kan settes bort til underleverandører. Stadig større del av verdiskapingen består i stedet av å forvalte eller utvikle sitt eller sine vare­ merker – å gjøre dem unike ved å forsyne dem med vurderinger og verdier, å ­tilpasse en personlighet, å fastsette en posisjon og ta vare på en kultur. Det finnes en mengde kreative men­ nesker som på ulike måter jobber med å skape og fremheve emosjonelle og symbolske verdier. Blant disse finner du eksperter på storytelling, de som har ­spesialisert seg på å utnytte den fortel­ lende formen. Fortellinger som i sin enkelhet kan være et kraftfullt markeds­ føringsverktøy, ettersom de er gode på å formidle følelser. Derfor har vi valgt å fordype oss i emnet corporate ­storytelling som tema i dette ­nummer av bladet. ­

communication group

Jeg tror personlig at man skal være ­forsiktig så man ikke går alt for langt i outsourcing, slik at kompetanse og en del av den fysiske produksjonen behol­ des i egne rekker. Det finnes mye sjel i hvordan en vare eller tjeneste produseres som kundene gjerne vil oppleve. For å forsterke vår bredde og vårt fokus på hele verdikjeden, har vi knyttet til oss nye bedrifter og kompetanser og byttet navn til Prinfo ­Communication Group. Navnet på vårt blad har følgelig byttet navn til Prinfo Communication. Vi beskriver Prinfo Communication Group som et desentralisert storbyrå med produksjonskapasitet. Det er et ­tilbud som, med vår styrke ved å finnes på mange steder, og med samlet kompe­ tanse og ressurser, gjør oss unike.

anders avenberg VD PRINFO COMMUNICATION GROUP


Fem korte spørsmål til Björn Melin, markedssjef i Prinfo Communikation Group

Foto: Rickard Eriksson

1. Hvorfor har Prinfo byttet navn til Prinfo Communication Group? Prinfo er fortsatt Prinfo, de samme menneskene og den samme virksomheten. Navneendringen er for oss en måte å gjøre det tydelig for markedet hva vi leverer og hvordan vi arbeider. Prinfo Communication Group opererer i hele verdikjeden for markedskommunikasjon. Uansett om vi lager en strategi for kunden, utvikler websider eller designer trykksaker, er sluttproduktet kommunikasjon.

2. Men hvorfor valgte man et navn på engelsk? Vi er en internasjonal virksomhet som er representert på 47 steder i tre land, Norge, Sverige og Latvia, samt forgreninger til Danmark.

3. Har dere ressurser til å levere helhetsløsninger innen markedskommunikasjon? Prinfo Communication Group består av trykkerier, produksjons- og reklamebyråer. Gruppen består av 31 aksjeselskaper, hvorav åtte reklamebyråer. Totalt har gruppen 400 medarbeidere, som har bred kompetanse og erfaring.

4. Min lokale Prinfo-avdeling er opprinnelig et trykkeri. Kan de virkelig hjelpe meg med å utvikle mitt varemerke? Prinfo Communication Groups samtlige avdelinger tilbyr hele gruppens samlede kompetanse og ressurser. Det betyr at uansett om den helhetlige kompetansen finnes lokalt eller ikke, kan vi sette sammen en arbeidsgruppe som dekker det komplette kompetanseområdet, samtidig som våre kunder samarbeider med sin lokale kontaktperson i Prinfo.

5. Hvorfor skal jeg la Prinfo Communication Group ta ansvar for min markedskommunikasjon? Prinfo Communication Group har eksistert siden 1988 og har lang bransjeerfaring. Gruppen består av foretaksomme entreprenører som først og fremst har sine forretningsidealer som drivkraft. Ved å la Prinfo Communication Group ta ansvar for hele ditt kommunikasjonsbehov, sikrer Prinfo leveransen i hele verdikjeden. Et totalansvar gir også en bedre totaløkonomi for både kunde og leverandør.

3


prinfo communication # 1 2009

4


Prinfo

Communication

# 1 2009

Velkommen til Prinfo Communication Group Hos oss finner du spesialister og generalister som sammen utvikler helhetsløsninger innen markedskommunikasjon – fra strategi til ­produksjon. Vår arbeidsmodell har utgangspunkt i en kompetent kundeansvarlig/prosjektleder som tar ansvar for hele prosessen. Vi er i ditt nærområde. Vi forbedrer dine ­forretninger. prinfo Scandinavia ab Holländargatan 21A, 111 60 Stockholm tel +46 8 441 86 91, www.prinfo.no ANSVARLIG UTGIVER Anders Avenberg REDAKTØRER Björn Melin Karina Persson form Omslag og innmat Johan Larsson trykk www.lekatryck.se laminering og foliering Laminator papir Fra Map Sverige AB Omslag: Tom Otto gloss, 250g Innmat: Pioneer, 120g annonser Björn Melin, Prinfo Scandinavia bjorn.melin@prinfo.se, tel +46 8 441 86 96

innhold intet varemerke uten brukere Intervju med Miriam Salzer-Mörling. . . . . . . . . . . . . side 6

Historien bærer varemerket Case 1: Helly Hansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8

Utnytt din kulturelle kapital Intervju med Matts Heijbel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10

Følelsen av den amerikanske østkysten Case 2: Gant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12

følelser og forventninger Case 3: Hurtigruten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 14

historien som forteller sig selv Case 4: Ishotellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 16

prinfo advisory board Intervju med Håkan Engler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 20 Adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22

medarbeider i dette nummeret. Med forkjærlighet for det uimotståelige lyset som man finner i Österlen i Sverige og med sans for formidling av følelser gjennom hvert bilde – slik fremstår fotograf Rickard Eriksson som medvirker i dette nummer av Prinfo Communication. Han har foto­grafert artister, hyperaktuelle high tech typer, samt laget reportasje for innredningsmagasin, motereklame og platecover. Den svenske konge familien har han hatt æren av å fotografere. Det var fotografier til kongefamiliens p ­ rivate album. Oppvokst i Kinnekulle i Västergötland og nå virksom i Sverige, med base i Stockholm, driver han bedriften Morningstar Production. www.rickarderiksson.com

5


prinfo communication # 1 2009

intervju med miriam salzer-mörling

Intet varemerke uten brukere Te k s t: K a r i na Perss on, Pr i nf o C om m u ni c ati on Gr ou p

Hva drømmer dine kunder om? Det er spørsmål som fremtidens ­bedriftsledere må kunne svare på. Ettersom markedsføring ikke lenger kun handler om å gi rasjonelle begrunnelser, stilles det nye krav til evnen å uttrykke seg og underbygge en story. Sammen med målgruppen bygges varemerket, uten brukere blir det ikke et varemerke.

miriam salzer-mörling har den ene foten i den akademiske verden og den andre i næringslivet. Hun har doktorgrad i økonomi og er dosent rettet mot kultur og kommunikasjon. Hun forsker på halvtid ved Stockholms Universitet og driver samtidig sin egen bedrift – ­Corporate Soul. Henne nåværende forskningsprosjekt som hun kaller ”Drømmer til salgs”, er finansiert av Riksbankens Jubileumsfond og skal avsluttes våren 2009. Varemerket er produktet

Ifølge Miriam Salzer-Mörling kjøper man ikke lenger bare et produkt, men et varemerke og alt som det står for. –Gymsko konkurrerer ikke lenger bare med gymsko. For å kunngjøre hvem jeg er, kunne jeg like gjerne kjøpe en jakke for pengene, sier ­Miriam Salzer-Mörling. Dersom man bare trenger å ha noe på føttene, så duger hvilken som helst sko. Man trenger ikke kjøpe merkesko for tusentalls kroner. Likedan dersom man bare trenger noe å bære sine ting i, da fungerer det like godt med en plastpose. Det finnes to måter å forholde seg til kommunikasjon på. Det logisk vitenskapelige der du avbilder virkeligheten, og det fortellende der du for eksempel beskriver dine følelser når du kjører den bestemte bilen. ­Tid­ligere har den første måten vært dominerende. Men i dag lever vi i en annen økonomisk virkelighet som påvirker beslutnings- og kjøpsprosessen. –Vi betaler ikke lenger bare for den funksjonelle verdien, men også produktets symbolske verdi, sier Miriam Salzer-Mörling. Produktene seksjoneres i stedet gjennom den image som de danner. Det går ikke an å forklare rasjonelt hvorfor noen betaler 75.000 kroner for en håndveske. Tanken på at det er imagen som selger, gjelder ikke bare produkter som sko, klær og biler, som er typiske B2C produkter for å signalisere hvem du er. I dag tilegner helt andre bransjer seg denne tilgjengelighet

6


for å bygge en aura. Miriam forteller at hun har oppdragsgivere i byggebransjen og andre typiske B2B bransjer. Da handler oppdraget mest om å skape et bilde av tillit og relasjoner, og er ikke like mye statusbyggende. Dialogen er viktig

Corporate storytelling er et verktøy for å bygge varemerker. Begrepet har eksistert i omtrent ti år. Det bygger på interaktiv kommunikasjon, på dialog, sier Miriam Salzer-Mörling. Først når noen bruker varemerket, blir det et varemerke. Et varemerke betyr ingen ting dersom det ikke benyttes. Dersom det ikke er en dialog mellom avsenderen og mottakeren, blir det ingen storytelling. Da blir det story selling. For å utvikle en reklamekampanje som har innslag av storytelling, må man føre en dialog med mottakerne, for eksempel å jobbe med chat og forum der kundene er med og skriver fortellinger og sprer dem. –Et godt eksempel er ishotellet i Jukkasjärvi. Gjester på hotellet kommer til å fortelle andre om sine opplevelser og blir hotellets fremste markedskanal, sier Miriam Salzer-Mörling. Det gjelder å forstå kundene og vite hva de drømmer om. De aller fleste drømmer om lykke og fremgang. En god story pynter på disse drømmene. Du kan vise hva du selger gjennom å spre kundeopplevelser som viser hvordan du har bidratt til å oppfylle disse drømmene. Ifølge Miriam skaper konsumenten og produsenten varemerket sammen. Om de fortellingene som lages er sanne eller ikke, er uinteressant. –En god historie er alltid sann. Det er mottakeren som avgjør om den er god. Om en beretning blir akseptert, blir den sann, ser Miriam SalzerMörling.

Tidligere har ledernes rolle vært å administrere, og en typisk bakgrunn har vært økonomi eller ingeniørutdannelse. Til disse ledernes hjelp er det en stab av markedskommunikatører og personalvitere. Når fremtidens ledere fremste oppgave blir å kommunisere, motivere og inspirere, kommer ledelsen i større grad å bestå av folk med bakgrunn fra HR og markedsføring i stedet for å ha en stab av økonomer til hjelp. I dagens lederutdannelse lærer alle deltakerne seg å vektlegge retorikk og bruk av fortellinger.

” En god historie er alltid sann. Det er mottakeren som avgjør om den er god. Om en beretning blir akseptert, blir den sann.” At den tydelige hensikten er viktig, ble åpenbart under Tsunami-­ katastrofen. Da fikk Lottie Knutson, informasjonssjef i Fritidsresor, stor oppmerksomhet i svenske media. Hennes kommunikative evne gjorde at allmennheten fikk stor tillit til henne. Hun snakket som en lands­ moder og ble til og med foreslått som utenriksminister i en avisavstemming. På samme vis har anlyser vist at Barack Obamas retoriske evner spilte en stor rolle for resultatet av det amerikanske presidentvalget. Antitrend som reaksjon

Fremtiden krever tydelige ledere

Måten å jobbe med kommunikasjon med kundene på for å utvikle et varemerke, kommer til å påvirke bedriftens organisasjon. Fremtidens ledere kommer til å være markedssjefer i den betydningen at de er ansvarlige for å bygge og kommunisere varemerket. Egenskaper som kommunikativ begavelse og evnen til å bygge en aura, kommer til å bli høyt vurdert.

Re lat er en de be gr ep dets Verdien av varemerket, verdien av gere. vikti og gere vikti blir ­inntrykk i markedet. Et begrep som ifulle verd t mes s dere ket mer For enkelte bedrifter er vare og forvaltes. ­aktivum, som måles, bekjentgjøres for vår tids økonomi der det Cat wal k-ø kon omi . Begrep rifter investerer i identitets­ er viktig å ha et tiltalende ytre. Bed idere og investorer. arbe skaping for å tiltrekke riktige med terke verdien av et varemerke Bra nd end ors eme nt. Fors e sterke varemerker. For eksem­ andr ved å la det forbindes med med et annet varemerke pel ved en kobling til en kjendis eller innen samme familie.

Bra nd Equ ity.

På all denne fokuseringen på varemerket og fasade finnes det en motkraft. År 2000 kom boka ”No Logo: merkene, markedet, motstanden” av Naomi Klein. I boka, som vakte stor debatt, beskriver hun virkeligheten bakom varemerkene og hvordan bedrifter har monopolisert fortellingene i alle sektorer. Adbusters er et annet eksempel. Det er en internasjonal ideell organisasjon som vil forandre konsumets betydning og måten bedriftene utøver makt. De kidnapper reklame og forvrenger budskapet, ofte humoristisk, slik at de i stedet kritiserer varemerket. Adbusters står bak ”den kjøpfrie dagen” der man deltar ved ikke å kjøpe noe på 24 timer. Som motvekt og alternativ til Nike, har de utviklet en gymsko, Blackspot sneaker, som har blitt en storselger. Den er i enkelte tilfeller tilvirket i Europa av organiske materialer og er gjenvinnbar. I sin forskning har Miriam sett på hvordan kundene forholder seg til varemerket og konsumering. De er bevisste på at de betaler penger for noe som egentlig bare er en image. De kan være veldig kritiske samtidig som de kjøper produktene. Kundene har en distanse – spiller et spill – iblant er de med, iblant imot. De samme ungdommene som den ene dagen demonstrerer utenfor McDonalds, kan en annen dag kjøpe en hamburger der fordi de er sultne. 

7


prinfo communication # 1 2009

ansen h y l l e h 1 # e s ca

” Slitesterke sportog fritidsklær og klær for profesjonelle sportsutøvere inngår også i sortimentet. Helly Hansen jobber ­stadig på moteog sportssiden, og neste ­vinter lanserer bedriften en fashionlinje.” 8


Historien bærer varemerket Tek s t: G u n i l l a Ke m pe 

Foto: Gu y Sa lter , E r i css on R a c i ng Te a m

I 1877 grunnla sjøkaptein Helly Hansen bedriften med samme navn og begynte å lage klær som kunne tåle ekstreme værforhold. Også i dag er slitesterke, vanntette arbeids- og beskyttelsesklær basen i sortimentet, og hos Helly Hansen er bedriftens historie en bærende idé i all varemerkekommunikasjon. helly hansen har alltid hatt en unik historie å fortelle. Men i 2005

besluttet ledelsen å få frem en ny og tydeligere varemerkeplattform med basis i bedriftens historie. Samme historie skulle avspeile seg i hele bedriften, fra produkter til butikker samt webinformasjon og produktkataloger. Merkebutikkene har en rå innredning som gjenspeiler bedriftens tøffe historie. På en vegg kan det henge et kjempemessig vinylklistremerke med et helikopter som svever over en oljeplattform. Og i hver produkt­katalog og på hjemmesiden finner man Helly Hansens historie. –Den beste måten å kommunisere vår kvalitet på er å fortelle historien bakom produktene, sier Caroline Haugsten, markedsansvarlig i ­Helly Hansen Scandinavia. -Å ha en unik, spennende historie å fortelle og bygge varemerket på, er en stor fordel, tillegger Henrik Sund, varemerkeekspert i Grow i ­Stockholm, som i samarbeid med Helly Hansen har fått frem vare­merke­ plattformen. Men det gjelder å bruke storytelling på rett måte, poengterer Henrik. –Storytelling handler om et langsiktig arbeid som bare kan bli ­vel­lykket om man tror på ideen og er konsekvent på lang sikt. Alle ­ansatte må kjenne til og forstå bedriftens varemerkestrategi og jobbe ut fra samme historie og idé. Kommunikasjon, produktutvikling, bedriftskultur – alt må henge sammen. At historien er sann, er også ­viktig, mener Henrik. –Bedrifter som bygger sitt varemerke på en oppdiktet historie, ­overlever ikke på sikt. Helly Hansens viktigste historie er fortellingen om sjøkaptein Helly Juell Hansen. På slutten av 1800-tallet begynte han å lage klær for sjømenn og fiskere. Klær som tålte det harde livet på sjøen og stod imot væte, vind og kulde. Han fant opp et beskyttende materiale ved å dynke kanevastøy med linolje. Etter hvert startet han en fabrikk i Moss der Helly Hansen ennå har sitt hovedkontor. Bedriften vokste til et globalt konsern, og fokus har hele tiden vært innovasjoner. Sist i rekken av innovasjoner er Ocean Racing Suite – en overlevingsdrakt som brukes av seilerne om bord på Ericssons båter som deltar i Volvo Ocean Race. –At vi har utviklet produktet i samarbeid med verdens tøffeste ­selgere, som har testet dem under de mest ekstreme forhold, bidrar til å øke vår troverdighet, sier Caroline. –Alle innovasjoner blir nye historier som hele tiden kan henges på Helly Hansens opprinnelige historie, tilføyer Henrik. Men utgangspunktet er grunnideen – å skape klær som står imot ekstreme værforhold.

I dag brukes Helly Hansens klær ikke bare av sjømenn og fiskere, men også av andre som jobber under tøffe forhold ved for eksempel oljeplattformer og forskningsstasjoner. Slitesterke sport- og fritidsklær og klær for profesjonelle sportsutøvere inngår også i sortimentet. Helly Hansen jobber stadig på mote- og sportssiden, og neste vinter lanserer bedriften en fashionlinje.

” Storytelling handler om et ­langsiktig ­arbeid som bare kan bli vellykket om man tror på ideen og er ­konsekvent på lang sikt.” Hvor holdbar er Helly Hansens historier? Er de like gangbare om ti år?

–Bedriftens historiske arv fra 1877 kommer alltid til å være relevant. Likeså historien om hvordan Helly Hansen utviklet trelagsprinsippet på 1970-tallet. Derimot har vel historien om spesialdrakten for Ericssons konkurranseseglere en ”best før”-dato. Hvordan vil du sammenfatte Helly Hansens konsept?

–Helly Hansen is the layer between human will and nature’s forces, avslutter Henrik. 

Fa kta He lly Ha ns en Eta ble rt:

1877

Oms etn ing :

Ca. 1,5 milliard norske kroner 2007

Pro duk tom råd er: Vernearb eidsklær, overlevingsdrakter og klær for sport og fritid. Sal gsk ana ler : Egne vide reselgere, sports- og motebutikker. Vik

tig ste inn ova sjo ner : Reg nfrakken, ­ trelagsprinsippet, undertøyet Lifa, fiber pelsen, fleecejakken, ytterplaggsmaterialet Helly Tec.

9


prinfo communication # 1 2009

intervju med matts heijbel

Utnytt din kulturelle kapital

Tek s t: K a ri n a Persso n , Pr i nf o C om m u ni c ati on Gr ou p Foto: r i c k a r d er i k ss on

Bruk ikke tid og ressurser på å grave frem gamle bedriftsvurderinger som ligger lagret i en perm på markeds­ avdelingen. Sats heller krefter på å løfte frem din nåværende kultur og levendegjør den som en del av varemerket. Ved å jobbe med fortellerteknikken, kan du på en enkel og effektiv måte spre ditt budskap internt og eksternt. Som leder spiller du en viktig rolle ved å spre og forvalte bedriftens kulturelle kapital. For ti år siden var han først i Sverige med å innføre begrepet corpo-

rate storytelling og han er fortsatt ledene på området. Ikke så rart at en slik ildsjel kalles Mr. Stortelling. Matts Heijbel heter han i virkeligheten, og når han ikke reiser land og strand rundt i Sverige for å inspirere og holde kurs i emnet, så huserer han på Mariatorget i Stockholm. Det er der vi treffes, og det blir et intenst og engasjerende møte. Etter drøye to timer må jeg si stopp, men jeg er overbevist om at han kunne ha holdt på i timevis. Han bobler over av eksempler og beretninger fra sine oppdrag hos ulike bedrifter og organisasjoner. På hans web, www.storytellers.se kan man følge hans intensive arbeid, og listen over ulike oppdragsgivere er lang og variert. Der finner man alt fra Kanal5 til Banverket og Tingretten. Matts Heijbel er opprinnelig forfatter og journalist med en sosialantropologisk bakgrunn. Da han studerte til antropolog, lærte han seg at alle mennesker er like, men det ligger en forskjell i den enkeltes kultur. Ved å betrakte medarbeiderne i en bedrift som et eget folkeslag, kan samme tankesett brukes. Matts beskriver seg selv som en kommersiell antropolog som studerer kulturer i bedrifter og organisasjoner. –For meg er det like fint og interessant som å studere Strindberg, sier Matts Heijbel. Corporate storytelling er et verktøy som fungerer i mange sammenhenger for alle typer bedrifter og organisasjoner. For å illustrere dette plukker Matts frem sin Leatherman (universalverktøy), åpner den og trekker ut verktøyet. –Ulike deler av verktøyet brukes i ulike situasjoner. I blant passer tangen best, andre ganger meiselen. Storytelling kan brukes internt som en måte å forsterke en organisasjon på, som teambuilding. Det kan brukes i markedsføring mot kunder og leverandører. Hvorfor velger en kunde en vare fremfor en annen? Markedsføring handler om budskap som kan være både faktiske og emosjonelle. Rett nok er kalde fakta om prestasjoner viktige, men med corporate story­ telling kan man skape en følelse hos mottakeren som gjør at en kunde velger det ene fremfor det andre.

10

–Det gjelder å innse hvilken verdi som finnes i den kulturelle kapitalen. Matts Heijbel kaller det å oppnå suksess gjennom å utnytte sin emosjonelle fortellerkapital. Det er noe som amerikanerne er gode til. Vi prater videre om hvordan den kulturelle kapitalen hører hjemme i en varemerkeplattform og hvordan alt henger sammen. Hvordan fungerer det når den grafiske profilen endres, eller når en bedrift henvender seg til en ny målgruppe? Kan en tidligere fortelling bli en belastning?

” Hvordan fungerer det når den ­grafiske profilen endres, eller når en bedrift henvender seg til en ny målgruppe? Kan en tidligere ­fortelling bli en belastning?” –Ja, det kan den kanskje i blant, men det bør ikke få deg fra å utnytte din kulturelle kapital. Du har en kapital. Du har en verdi, sier Matts Heijbel. Designen av bedriftens grafiske profil bør baseres på stories. Dersom vi har kontakt med vår kultur og jobber med følelse, så blir det god design. Om man i stedet jobber med en følelse for tidsånden og gjør det som føles bra akkurat nå, så blir det bare et uttrykk for tidsånden og ikke bedriftens egen kultur. Levendegjør varemerket

Matts benyttes ofte når bedrifter har en varemerkeplattform som ikke lever, som kanskje har stoppet på ledernivå. Bedriften har investert ­penger, tid og energi og kun fått ord, ikke et verktøy.


–Jeg grøsser når jeg hører noen si at de skal implementere verdigrunnarbeidet, sier Matts Heijbel. Han forklarer videre at et varemerke må kunne levendegjøres og brukes ved at man for eksempel jobber med fortell­ inger som viser hva bedriften står for og hva den vil oppnå. Det er ledelsen som har ansvaret for å vedlikeholde og spre kulturen.

” Corporate storytelling er en ­dynamisk prosess for å ivareta den kulturelle kapitalen som ­allerede finnes.” –Fremgangsmåten som viser vurderinger som betyr noe, kan doble verdien. Corporate storytelling er et verktøy for bedrifter til å bli mer fremgangsrike, det er en dynamisk prosess for å ivareta den kulturelle kapitalen som allerede finnes, men som ikke brukes. –Lev i nuet, bygg ikke museum, sier Matts Heijbel. Hensikten er altså ikke å romantisere sine historiske aner. Den prosessen som Matts Heijbel arbeider etter, begynner med spørsmålet ”Hva skal forsterkes i Nuet for å nå Målet”. Svaret på spørsmålet sier hvilke fortellinger innen bedriften som den skal forsøke å formidle. For å finne disse fortellingene, innleder Matts med en inspirasjonsforelesning som etterfølges av en workshop, gjerne med hele personalet, dersom det går an. I gruppearbeid får alle fremføre fortellinger som de kjenner til, som har berørt dem, gjort dem stolte, forbannet, gitt dem aha-opplevelser, eller fortellingen om et magisk øyeblikk. Når de har samlet inn fortellinger fra hver gruppe og laget en ”bruttoliste”, holder de ”innhøstningsfest”. De fortellinger som støtter de vurderinger som bedriften vil ha frem, skal ­brukes. De følges opp og formuleres slik at de settes i scene og får et dramatisk høydepunkt. –Fortellinger som bygger på sanne historier, blir aldri foreldet, sier Matts Heijbel. Matts erfaring er at det absolutt ikke nytter å sende e-post til alle medarbeidere og be dem sende sine historier. Det er til og med hemmende å

begynne med å fortelle hvilke vurderinger som skal fremheves. Be i stedet om alle slags historier som formidler en følelse, og velg blant dem. Virkeligheten duger

Matts Heijbels måte å arbeide på skiller seg fra reklamebyråenes. De påstår ofte at de bedriver storytelling og at de alltid har gjort det. Men konstruerte beretninger som reklamebyråene finner frem til, er ikke corporativ storytelling, ifølge Matts. Han ser storytelling som en disiplin – det handler om business narratives. Selvfølgelig kan slike ­historier fungere like bra, det er ikke spørsmål om at det ene er finere enn det andre, men Matts Heijbel mener bestemt at kreativiteten skal hentes i organisasjonen, ikke i byrået. 

Tip s fr a Matt s He ijb el gjerne en rukt. oppb blir ikke tominutters. Husk at en god historie . igjen Den kan terpes om og om are hva du jobber med. Bruk en kort historie når du skal forkl for en kunde. gjort har dere hva Fortell for eksempel llingen e. Det er det indre bildet av forte

en hist ori e, Inn led hve rt møt e med

Fortel l, les ikk

som er det viktigste.

Det er ikke viktig å få med llingen ikke blir fremført alle detaljer, da kan det hende at forte ett. fordi man ikke husker den ordr ut fortellingen på YouTube. Dra nytte av den nye teknikken, legg teksten. inn k snak og Bare rigg opp kameraet ha lyttet til noen man stoler De fleste beslutninger fattes etter å troverdig forhold til en på. Glem ikke at det går an å ha et ggs fær en – blogg mann man aldri har truffet. Bruk blo og kommenter aktivt. r alt – i kundeavisen, Spr e din e hist ori er ove lag i resepsjonen etc. opps på Internett og web’en, på 11

us. Advar mot bru k av man


prinfo communication # 1 2009

case #2 gant

Følelsen av den amerikanske østkysten

Te k s t: Gu ni l l a Ke m pe b i l der : g a n t

Historien om hvordan gründeren Bernard Gant lanserte de første Gant-plaggene i USA på 1940-tallet og livet på den amerikanske østkysten, er kjernen i livsstilsbedriftens varemerkebygging og kommunikasjon både internt og i kontakt med kunder, partnere og underleverandører. Historien om Gant

Gants suksesskampanje 2006 med Kennedy-­ familien i hovedrollen. Reklamekampanjen visualiserer tydelig Gants amerikanske historie og drømmen om en familiær, optimistisk og ledig livsstil. –Storytelling er en effektiv måte å bygge og skjøtte et varemerke, erklærer Nina Lindvall, markedssjef i Gant, som bruker storytelling i all sin markedskommunikasjon. –Vi fremhever alltid våre amerikanske røtter, og alle i bedriften vet hva som er Gant. Hele bedriften gjennomsyres av dens historie – produkter, butikker, kontormiljøer, PR- og reklamekampanjer. Alt ånder av New England, amerikansk østkyst og en marin, sportslig og avslappet livsstil. Det er ingen tilfeldighet at hovedkontoret ligger i Stockholms New Port, Nacka Strand, og har en marin innredning med mye treverk og tekstiler i blått, hvitt og rødt. Og for Gants butikker finnes strenge retningslinjer for hvordan de skal se ut for å gi den rette følelsen av american coastliving. –Meningen er at kundene allerede i butikken skal kjenne Gant-ånden og vår historie, sier Nina. –Vi er også nøye med å velge det rette miljøet for våre produktkata­ loger som levendegjør vår amerikanske arv og modeller med riktig karakter. Et miljø som føles ekte og utstråler varme og optimisme.

Få har vel glemt

12

Historien om Gant begynte allerede 1914 da gründeren Bernard Gant forlot Ukraina og flyttet til USA. Han fikk snart sansen for the american style. I 1941 startet han salg av skjorter for ledende varemerker som ­Manhattan Shirts under bedriftsnavnet Gant Shirtmaker. Stedet var New Haven i Connecticut. Etter hvert utvidet han sortimentet til også å omfatte rugbytrøyer, som i likhet med skjorter har blitt en storselger. I 1949 ble Gant et eget varemerke med fokus på en bekvem og ledig ­collegemote. Gant solgte blant annet til prestisjeuniversitetet Yale. I 1980 fikk tre svenske entreprenører, bedriften Pyramid Sportswear, retten til å designe og markedsføre en Gant-kolleksjon i Sverige, som ble en stor suksess. Rettighetene ble utvidet til å selge Gants produkter over hele verden. I 1999 ble Gant helt svenskeid, men i fjor ervervet sveitsiske Maus Frères bedriften. Mange tror likevel fortsatt at merket er ­amerikansk. Strategien med fokus på american coastliving er åpenbart vellykket. –Produkter som forbindes med en god historie, kommer kundene til å huske. Med storytelling som rører ved flere sanser, blir varemerket tydeligere og mer levende enn tradisjonell produktmarkedsføring og kjøpstriggere, fastslår Nina. ––Med vår historie og vår livsstilskommunikasjon vil vi gi mennesker en oppnåelig drøm, skape lyst og få våre kunder til å se frem mot en god middag i New York eller picknick på stranda. Mange finner på en historie for å styrke eller bygge et livsstilsvare­ merke ved å koble det til et bestemt sted eller historie. Men en virkelig beretning er slagkraftigere, understreker Nina. –En genuin historie øker troverdigheten både internt og i kontakten med omverdenen. Men kan en historie overleve over lang tid?

–Ja, vår historie er tidløs, og jeg er overbevist om at den alltid kommer til å være med i alt vi gjør. For oss er storytelling en sentral og naturlig del i vår varemerkebygging og i vår kommunikasjon. –Men vi må hele tiden fornye reisemål og miljøer. I dag kan vi like gjerne fotografere våre modeller og produkter i Stockholms skjærgård så vel som på den amerikanske østkysten eller i New York. Det viktigste er å skape den rette (Gant-)følelsen. For å utvikle Gant som livsstilsvaremerke har Gant de senere årene gjort sortimentet bredere med en hjemmekolleksjon som inneholder alt fra håndklær til møbler. –Men hele tiden finner man at vår historie er med som et avtrykk, en signatur, poengterer Nina. 


” Med storytelling som rører ved flere sanser, blir varemerket tydeligere og mer levende…”

Fakta om Gant Franchisedrevet motebedrift som blev etablert 1949 i USA. Heleid svensk Gant: 1999 av entreprenørene Staffan Wittmark, Lennart Björk og Klas Käll/pyramid Sportswear. Sveitsiske Maus Frères, ny eier 2008.

Ägare:

Omsetning varemerket:

7 milliarder svenske kroner.

Modellkolleksjoner for jobb og fritid, hjemme­ kolleksjon, parfyme, briller og sko.

Sortiment:

Målgruppe:

Hele familien, vektlagt kunder fra 30 år. 13


prinfo communication # 1 2009

ruten case #3 hurtig

Fortellinger som formidler følelser og skaper forventninger Te kst: Gunill a Ke m pe bilder : Hu r t i gru te n

I 1893 gjorde Hurtigrutens grunnlegger Richard With noe som ingen trodde var mulig. Han seilte langs hele Norskekysten fra Trondheim til Hammerfest uten lysen. Historien om hans pionerinnsats, eksotiske naturopplevelser og reisemål har blitt stadig viktigere i markedsføringen av Hurtigruten – en av Norges ledende transportbedrifter og et sterkt varemerke. enligt vebjørn jacobsen, produktutviklingssjef i Hurtigruten, er fremtidens vinnere de som har den beste historien. Vi er derfor veldig glade for å ha en unik og sann historie å fortelle. –De som har den beste historien, er fremtidens vinnere, sier Vebjørn Jacobsen, produktutviklingssjef i Hurtigruten. Vi er derfor veldig glade for å ha en unik og sann historie å fortelle. Storytelling er en effektiv måte å forsterke varemerket på og dermed nå ut med sitt budskap både internt og mot kundene, konstaterer Vebjørn. –Med en god fortelling kan vi skape mer levende bilder av hva vi står for, og gi varemerket og våre produkter en tydelig sjel. Og ingen glemmer en god historie. Men om storytelling skal bli vellykket, må man ha en sann historie, understreker Vebjørn. –En oppdiktet historie har ikke tilnærmelsesvis samme verdi. Det må være substans i historien og den må være ekte.

14

” De som har den beste historien, er fremtidens vinnere.” Storytelling har blitt stadig viktigere for Hurtigruten, som vil implementere sin historie og eksotiske opplevelser i alle kommunikasjonskanaler – fra brosjyrer til websidene. Tidligere ble hurtigruteskipene presentert uten å nevne miljøer. Nå finnes det en bevisst ramme som inneholder alt fra midnattssol, nyfanget krabbe og snøkledde fjellkjeder til pingviner og isbjørner. Og skipene bærer navn som forbindes med ­Hurtigrutens historie og natureventyr, som MS Richard With (etter grunnleggeren), MS Lofoten, MS Polarlys og MS Midnatsol. I dag er vi bevisste på viktigheten av å formidle en sterk følelse og fremheve vår unike historie og natur, det dramatiske lyset og dyrelivet. Vi har også begynt å snakke om våre reiser som spennende ekspedisjoner. Det gjelder for eksempel våre reiser til Polarsirkelen, som lokker nye turister.


Fa kta om Hu rt igr ut en Eta ble rt:

1893

Oms etn ing :

2,8 milliarder norske kroner

For ret nin gsid é:

Transportbedrift for alle typer varer og passasjerer. Stø rst e tur istn asj one r:

men Sverige är på gang.

Tyskland,

Van ligs te rut er: 11dagers cruise til og fra Bergen via Kirkenes. Antall pass asj ere r:

Rundt 450.000 per år.

Med sin historie vil Hurtigruten få frem ektheten, den norske opprinnelsen, pionerånden, den lokale kystkulturen og det enkle livet, og synliggjøre basisnæringene som fiske, sjøfart og eksotiske reisemål som Antarktis, og til Svalbard-øyene, som for det meste er dekt med is. Foruten historien om grunnleggeren Richard With sees reisemålet og det arktiske lyset som en del av bedriftens historie. Hurtigruten siste vintersatsning, cruise til Polarsirkelen, har derfor blitt døpt til ”Hunting the light”. –Himmelfenomen og det magiske lyset, som lyser opp Nordkalotten med skiftninger fra rødt og rosa til isblått, har gitt opphav til mange myter og historier, fortellet Vebjørn. Det er likevel ikke bare Hurtigrutens egne fortellinger som ses som

” Like viktig er alle de ulike historier som de reisende forteller for familie, slekt og venner, bekjente og kolleger når de kommer hjem.”

verdifulle i bedriftens markedskommunikasjon. Like viktig er alle de ­ulike historier som de reisende forteller for familie, slekt og venner, bekjente og kolleger når de kommer hjem. –De reisendes fortellinger er utrolig viktige, sier Vebjørn. De kan ­sammenliknes med blogger, og støtter opp under vårt mål om at alt vi gjør og kommuniserer skal kjennetegnes av ekthet og nærhet. Hvor livskraftige er da Hurtigrutens historier?

–De er seiglivet. For eksempel det å kunne håndtere grov sjø på en ­skikkelig måte slik som Richard With, er en egenskap som er like viktig i dag som på 1800-tallet. Hver dag året rundt har skip fra Hurtigruten avganger på Norske­ kysten. Men til tross for at Hurtighruten årlig transporterer tusentalls turister, er skipene ikke turistfartøy. Hurtigruten er livsnerven for Norges kystbefolkning, og skipene er et transportmiddel som Vebjørn gjerne kaller ”Havets transsibirske jernbane”. En reise med Hurtigruten innebærer mange stopp, og Hurtigruten frakter alt fra biler til fisk og turister og konferansedeltakere. –Men vi henvender oss ikke til dem som er ute etter disco og paraplydrinker, poengterer Vebjørn. Foruten sterke naturopplevelser tilbyr vi aktiviteter av en helt annen karakter, som fisketurer, hav- og spekk­ huggersafari. 

15


En eksotisk opplevelse som besøkende gerne snakker om etterpü 16


ellet case #4 ishot Te k s t: G u n i l l a Kem pe b i l der : i sh o t e l l e t

For ishotellet i Jukkasjärvi, som av utenlandske ­reisearrangører i fjor ble utpekt til Sveriges beste reisemål, har storytelling bidratt sterkt til å gi ­varemerket dens høye attraksjonsverdi.

Sommerstid har midnattssol og elverafting alltid lokket turister

og konferansegrupper til Nordkalotten. Men for 18 år siden var det helt dødt i Jukkasjärvi-bygda, som ligger 20 mil nord for Polarsirkelen og like nord for Kiruna. For å få flere turister og konferansegjester vinterstid og en bedre utnyttelse av den mørke årstiden, fikk grunnleggeren av ishotellet, nåværende adm. dir. Yngve Bergqvist, ideen å bygge en iglo for en iskunstutstilling. Et par japanske turister lurte på om de fikk overnatte i igloen i soveposer på reinskinn. Deres tilbakemelding ”den mest eksotiske opplevelsen vi har vært med på” ble startskuddet til en av Sveriges største turistattraksjoner, som årlig lokker nærmere 100.000 besøkende. –Ishotellet er en fantastisk opplevelse, men uten storytelling hadde det risikert å bli oppfattet som en kulisse og slett ikke fått samme tiltrekningskraft, sier Dan Björk, markedssjef i Ice Hotel.

” At ishotellet smelter bort hver vår, innebærer en unik mulighet til å skape nye, unike opplevelser hvert år.” –Takket være en genuin historie kan vi forsterke de besøkendes opplevelse og skape kontinuitet. –Storytelling er kjernen i alle hotellets måter å kommunisere varemerket på. Det er med i markedsplaner, all opplæring av personalet og de daglige, guidede turene. –Siden 2003 har vi også arrangert studiebesøk for privatpersoner og bedrifter på vår isfabrikk, der fortellingene om vår historie spiller en ­sentral rolle. Alle i bedriften har som oppgave å forvalte ishotellets historie, og jo nærmere kundene desto viktigere rolle spiller fortellingen. Med historiefortelling vil ishotellet, ifølge Dan, løfte frem bedriftens entreprenørånd, innovasjonslyst, utholdenhet, det kreative miljøet og sammensetningen av ulike mennesker og yrker hos både ansatte og besøkende. Storytelling er ikke noe nytt påfunn hos ishotellet, som i begynnelsen kaltes for Artic Hall. –Å fortelle vår historie sitter i ryggmargen hos alt personale, og det har alltid falt seg naturlig å fortelle vår historie for alle nysgjerrige besøkende og besvare spørsmål som: Hvordan kom dere på ideen å bygge et 7.000 kvm stort isslott? Grunnhistorien handler om hvordan ideen ble født, men nye historier kommer til hele tiden. –Alle besøkende bærer også med seg sine ulike opplevelser og histo-

rier og fungerer som viktige ambassadører for hotellet, konstaterer Dan. Men selv om man har en vellykket story og et verdenskjent konsept, må man ikke slå seg til ro med det, understreker han. –At ishotellet smelter bort hver vår, innebærer en unik mulighet til å skape nye, unike opplevelser hvert år. Det gjelder dessuten hele tiden å finne på nye, spennende aktiviteter og bygge videre på vår historie. Hvor viktig er det at historien føles ekte?

–Veldig viktig. At vår historie er ekte og unik, har stor betydning. Vi trenger verken å salte eller sukre den. Historien er i seg selv tilstrekkelig tillokkende. Iskunsten har fortsatt en sentral rolle i det verdenskjente hotellet i nord og er den bærende ideen for den sterke opplevelsen. Hvert år inviteres kunstnere fra ulike deler av verden for sammen med arkitekter, snøbyggere og designere å bygge opp en ny versjon av hotellet, som smelter ned hver vår. Dessuten lager de alt fra isglass, iskunst og isbar til kirke i is. I 1994 kom den første isbaren i Jukkasjärvi i samarbeid med Absolut Vodka, og det ble en suksess. I dag finnes isbarer som et franchisekonsept, så vel i Stockholm og København som i London og Tokyo. –Isbarene, som er velkjente over hele verden, er en viktig bærer av varemerket og gir en smaksprøve på hva vi har å tilby, sier Dan. 

Fakta om ishot ellet Etable rt: 1990 Beligg enhet: Bygda Jukkasjärvi nord for Kiruna. Antall rom: 80 i ishotellet, hvorav 44 suiter. (Gjestene sover

på reinskinn i soveposer), 84 rom i tilstøtende varmhotell. Romte mperatur: Minus 5-8 grader Celsius i isbygget. Antall besøke nde: Nærmere 100.000 pr. år. hvorav

­nærmere 35.000 overnattingsgjester.

Mest kjent for: Eksotisk hotellmiljø i is, iskunst og isbarer. Aktuel l: Kåret til Sveriges beste reisemål av utenlandske

­reisebyråer. april. Byggep eriode : November. Åpner i desember. Stenger i

17


prinfo communication # 1 2009

Man må ha en god forteller som styrer det hele Håkan Engler er copywriter og partner i WatersWidgren\TBWA i Stockholm. Han har lang erfaring i bransjen, blant annet som byråsjef ved LOWE Brindfors i Sverige. Håkan deltar i Prinfos Advisory Board, et råd som hjelper Prinfokontorene med og utvikle sine strategiske kundeoppdrag. Vi har spurt ham hvordan reklamebransjen jobber med storytelling generelt. Hvordan definerer du storytelling?

Jeg bruker sjelden begrepet, men likevel har reklamebransjen alltid syslet med det. Jeg tror at alle vellykkede varemerker er et slags klassisk drama der det alltid finnes en helt, en motstander, og et oppdrag. I og med at man legger opp et slikt drama i ulike kanaler, så synes jeg at man bedriver storytelling. Det stemmer kanskje ikke med den moderne definisjonen, men det er en slags historiefortelling.

” Kommunikasjonen skal speile en idealtilstand i bedriften. Noe som man ikke alltid oppfyller, men likevel har innen rekevidde.”

Hvor mye kan man modifisere sannheten?

En god fortelling har alltid en verdi. Så kan man velge fortellinger som bare er underholdende, eller man kan fortelle sannsynlige historier med litt sannhetsvridning. For eksempel skal man fortelle en bedrifts historie – da må man ikke lyve i det hele tatt, men man kan forskjønne sann­ heten. Det er ikke reklamens rolle å informere objektivt, og det hører også med til folkelig kompetansen å lese reklame som et partsinnlegg og en forskjønnelse av virkeligheten. Er storytelling et aktuelt område?

Det har alltid ligget i tiden. Etter min mening er dette ingenting nytt eller noe som har en spe­ sielt stor aktualitet i dag. Jeg mener at storytelling har en fortløpende aktualitet.

Hvordan ser du på eierskapet til en bedrifts varemerke og kultur? Blir adm. direktøren kulturbærere nu?

Etter min erfaring har ikke dette endret seg. For 30 år siden var det større mytebygging rundt entreprenører som drev opp bedrifter. I dataverdenen finnes det fortsatt en stor mytebygging rundt gründere og personlige varemerker. Etter min mening har det ikke endret seg mye, man ser flere ansatte direktører enn ”entreprenørsjefer”. Det kan henge sammen med jo flere aksjeeiere, desto mindre blir entreprenør­ånden og myten rundt gründeren. Hvor skal den kreative prosessen skje?

Hvordan jobber dere for å ­forstå målgruppes drømmer?

Det sies at menneskeheten alltid bærer på et antall grunnleggende drømmer som kjærlighet, rikdom, trygghet, lykke osv. Jeg tror at de fleste reklamekampanjer på en eller annen måte utnytter de drømmene. For å forstå hva sluttkunden spesifikt ønsker seg av produkter eller tjenester, trenger man å gjøre undersøkelser. Da handler det ikke om allmennmenneskelige egenskaper. Da bruker vi såkalte planners som gjør research og finner fram bakgrunnsinformasjon.

For meg er det bare ett selvsagt svar. Om man snakker om filmspråk, må man alltid finne synopsis i bedriften eller i markedet. Begynner man å kommunisere på en måte som er adskilt fra bedriftens kultur, så blir det lett gjennomskuelig, latterlig og kanskje destruktivt. Men manus og regi kan aldri være et gruppearbeid dersom det skal bli en god film. Da må det finnes en god forteller. Hvordan jobber reklamebyråene med å ta hensyn til kundenes kultur?

Kommunikasjonen skal speile en idealtilstand i bedriften. Noe som man ikke alltid oppfyller, men likevel har innen rekevidde. Noe både ansatte og kunder kan se. Men om man drar den strikken for langt, så brister den gjerne. Det er en viktig a­ vveining i h ­ istoriefortellingen. Det er umulig å holde tidsånden u ­ tenfor. Den ­påvirker bedriftens arbeidsmåte akkurat like mye som den påvirker reklamebyråenes måte å kommunisere på – enten man liker det eller ikke. 

18 Foto Rickard Eriksson


kommunikationskanaler / PrinfoNytt

INSPIRASJON Det er vårt mål at din konvolutt skal åpnes først. Derfor gjelder det å være kreativ!

Det er ofte konvoluttens utforming og utseende som er avgjørende for en kampanjes suksess. Først gjelder det at konvolutten blir åpnet, deretter at innholdet blir lest og at helheten rører ved de følelsene man ønsker å appellere til. Deretter er det viktig at brukeren husker en og handler ut fra det som er blitt lest. At en konvolutt med trykk får mer oppmerksomhet enn en uten er åpenbart - men at oppmerksomheten økes med hele 40% er verdt å merke seg! Dessuten er konvolutten innpakningen til budskapet ditt. Derfor bør den gis en form og et utseende som avspeiler din profil, ditt budskap etc. Utnytt konvoluttens mulighetermed budskap som øker sjansen for at konvolutten blir lagt merke til - og åpnet.

GÅ IKKE GLIPP AV SJANSEN TIL Å UTNYTTE KONVOLUTTENS MULIGHETER

TA KONTAKT MED DIN PRINFO BEDRIFT 19 19


prinfo communication # 1 2009

Notiser Kilafors får drahjelp av Prinfo Det svenske lastebilkonsernet Translink, som består av vare­ merkene Ory, Kilafors og MST, har byttet ut sitt varemerkebyrå til fordel for Prinfo Communcation Group. Avtalen tar sikte på å lage konsept og strategiske planer for konsernets samtlige ­varemerker. Den grunnleggende plattformen blir levert til våren og vil bli etterfulgt av løpende arbeid.

Fotodesign vil utvide Prinfo Communication Groups tilbud Fotodesign er en høykvalitativ bildeprodusent i Gøteborg med spisskompetanse og lang erfaring. I vinter ble virksomheten ­oppkjøpt av Prinfo Vårgårda og inngår dermed i Prinfo Communication Group. Fotodesign tilbyr profesjonelt fotoarbeid, storbildeutskrifter og forstørrelser til storformater, samt utskrifter i høy kvalitet til arkitekter, fotografer og kunstnere. Fotodesign ­tilbyr også netthandel for leveranse av almanakker, kalendere og takkekort med personlig preg.

Rockall of Norway bygger intern og ekstern merkevare! Øygarden Kommune utanfor Bergen har valgt Rockall of Norway, som er ein del av Prinfo Communication Group, til å ­forbetra omdømmet eksternt og samarbeidsklimaet internt i organisasjonen. Dette er eit prosjekt som går over nærare eit år. Prosessen går ut på ulike workshops med næringsliv, ­reiseliv og kommuneadministrasjon. Ein benytter alle deler i Rockall-modellen, som er research, strategi & konseptutvikling, ­implementering og marketing & design.

Odd Nerdrum i bokform Odd Nerdrum har skapet en tekstbok som er beregnet for det Amerikanske markedet. Vi i Prinfo Communication Group er ­selvsagt godt fornøyd med at Odd Nerdrum valgte Prinfo Unique som produsent.

Enklere administrasjon for Taxi Kurir Sverige Prinfo Welins har funnet en løsning på Taxi Kurir Sverige AB’s håndteringsproblemer innen administrasjon av trykksaker. Tidligere arbeidet en person nesten på heltid med å samordne alle bestillinger fra 28 ulike kontor, holde orden på alle post­ returer, leveranseadresser og kostnadsfordeling. Prinfo Welins gjorde en forstudie som resulterte i en løsning bygd på Prinfo Online, vårt handelssystem for trykksaker og markedsmateriell. I dag betjener hver lokal entreprenør enkelt sine egne bestillinger og får leveranse og faktura direkte til seg. Systemet har vært i gang siden årsskiftet, og man er allerede på vei til å utvide det med flere maler for markedsmateriell og mapper.

20

Guava – Prinfos partner för søkeordsoptimering I dag starter ca. 85 % av alle søkninger etter informasjon på Internett i en søkemotor. Av disse 85 % velger ca. 80–90 % å klikke på en lenke som plasserer seg på søkemotorens første side. En god plassering på Google er gull verd. Mange glemmer at det faktisk finnes mange muligheter til å påvirke og underbygge sin ranking. I dag er avansert søkemotoroptimering en hel vitenskap som krever spesialkunnskap. Derfor har Prinfo valgt å samarbeide med Guava. De har lang erfaring og mange gode referanser. Guava arrangerer kurs og seminar innen mange biter av ­gjeldende søkemotoroptimering. Videre er Guava en av to bedrifter i Sverige som er sertifisert i GoogleAnalytics, og den eneste bedriften med sertifisering som foretar udannelse innen emnet.

Prinfo Bergs Kommunikation designer internasjonal friidretts-galla Malmö Indoor gala – Malmøs internasjonale friidrettsstevne innendørs – fant sted i februar i nye Malmö Arena. Logoen for stevnet og den grafiske formen for alt trykningsmateriell er ­designet av Prinfo Bergs Kommunikation.

Cityliv på ”småländska” skal selge Växjö City Svenske Växjö Citysamverkan tar i 2009 et nytt steg i markedsføringen av Växjö City som utfluktsmål for shopping og opp­ levelser. Prinfo Bergs Kommunikation har på oppdrag fra ­bedriften utviklet en ny markedsplan og en ny kommunika­ sjonsplattform. I forbindelse med julehandelen hadde det nye anlegget premiere, og i 2009 tas konseptet i bruk fullt ut. Introduksjonen ble svært ­vellykket. Blant annet vant Växjö Citysamverkan annonsekonkur­ransen ”Din bäste sida” i regionens ledende avis, Smålandsposten. Annonsen var formgitt, skrevet og ­produsert av Prinfo Bergs Kommunikation, som også sto for ideen. Prinfo Bergs Kommunikation er Växjö Citysamverkans samarbeidspartner i all markedsføring, for alle medier og typer events. Begrepet ”Cityliv på smålänska” skal speile den lille stor­ byen, en by med et helt eget uttrykk og tilbud.


EXPRESS I NORGE OG HELE VERDEN.

www.dhl.no

Bestill din opphenting p책 810 01 345.

21 21


prinfo communication # 1 2009

Förädlingshantverk Saknar din trycksak det där lilla extra, som gör att ditt budskap når fram? UV-lack, laminering, foliering, doft-lack, relief-lack, prägling och utstansning, gör skillnaden.

Uttenthal det lille xtra pift 22

www.uttenthal.nu Telefon 040 -18 89 20

www.opab.nu Telefon 0303 - 937 10

www.laminator.se Telefon 08 -771 90 20


Prinfo Communication Group Kontaktinformasjon til alle kontor i Sverige og Norge

norge Hovedkontor, Postboks 190, 5588 Ølen, tlf 53 76 60 60, www.prinfo.no Bergen Drammen Haugesund Horten Kolbotn Kongsberg Larvik Mosjøen Nordfjordeid Porsgrunn Rosendal Sandvika Sortland Stord Stryn Vadsø Ølen

Prinfo Grafix Prinfo Drammen DHR Reklamebyrå Nils Sund Prinfo Unique Prinfo Kolbotn Prinfo Vanberg Prinfo Unique Prinfo Rønnes Prinfo InMedia Prinfo Porsgrunn Prinfo Media Prinfo Profflink Prinfo Intermedia Ibox Inmedia Prinfo Trykkforum A1 Grafisk Idé

Vestre Torggaten 22 Skogliv. 4 (Sundland) Vormedalsveien 30 Fjellv. 1A Bromsveien 5 Kapellveien 18 Myntgt. 9 Borgejordet 21 Kirkegata 22 Øyane 11 Storg. 169 Kyrkjevegen 50 Hamang Terrasse 55 Vesterålsgata 74 Bjellandsvegen 92 Tonningsgata 42 Strandgt. 8 Sentrum

55 55 08 47 96 22 10 55 52 84 54 84 52 70 33 70 33 02 01 00 66 89 29 80 32 72 51 50 33 13 22 00 75 17 53 00 57 88 56 80 35 54 98 80 53 47 02 40 67 55 03 92 76 12 22 21 53 45 67 50 57 87 36 40 78 95 63 60 53 76 60 80

sverige Hovedkontor, Holländargatan 21a, 111 60 Stockholm, tlf +46 8 441 86 91, www.prinfo.se Alingsås Anderstorp Avesta Bollebygd Bollnäs Gävle Göteborg Jönköping Kalmar Linköping Malmö Mölndal Oskarshamn Österlen Stockholm Sundsvall Tranås Vetlanda Virsreum Vårgårda Växjö Ystad Örebro

BlowUp Prinfo Anderstorp Prinfo Avesta Prinfo Alfredssons Prinfo I&N Prinfo I&N Fotodesign Communication Bertne & Co Prinfo Linderoths Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Tryckhuset i Linköping Prinfo Grafiskt Center MediaGraphic Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Österlen Prinfo I&N Prinfo Accidenstryckeriet Tranås Tryck & Media Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Vårgårda Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Ystads Centraltryckeri Prinfo Welins

communication group

Verkstadsgatan 4 Allégatan 47 Krongjutaregatan 9 Rinnavägen 15 Skidvägen 5 Kungsbäcksvägen 56 E A Rosengrens Gata 17 Kyrkogatan 24 Aröds industriväg 78 Myntgatan 2 Dagövägen 1 Gillbergagatan 11 Stortorget 8 (Lejonetpassagen) Frölundagatan 64 Varvsgatan 14 Lindhagagatan Holländargatan 21A Östra Långgatan 3 Vasagatan 1 Östra Nygatan 19 Verkstadsgatan 3 Parkgatan 16 Kungsgatan 19 D Stallgatan 4-8 Dialoggatan 10

+46 322-194 02 +46 371-58 89 00 +46 226-865 90 +46 33-29 00 90 +46 278-63 65 00 +46 26-420 68 00 +46 31-763 36 40 +46 31-761 70 50 +46 31-50 69 00 +46 36-71 17 10 +46 480-515 60 +46 13-35 83 30 +46 40-650 97 00 +46 31-335 85 40 +46 491-76 96 50 +46 414-146 00 +46 8-441 86 80 +46 60-64 70 70 +46 140-38 55 60 +46 383-124 25 +46 495-24 94 80 +46 322-66 70 60 +46 470-74 01 10 +46 411-736 10 +46 19-25 44 00


prinfo communication # 1 2009


Prinfo Communication våren 2009