Issuu on Google+

høsten 2008

frazzing: det nyeste innen mediekonsum r: sosiale medie å være der kundene er

digital signage: Ny kanal på fremmarsj

På sPaNiNg etter Nye

kommuNikasjoNs-

kaNaler


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

Hvem hjelper deg å velge kanal? Prinfo virker innen tre forretningsområder Strategi. Strategisk formgivning, varemerkestrategi, ­kampanjestrategi, salgsstrategi og overordnede markedsplaner. Produksjon. Formgivning,

original, trykk, digitaltrykk, ­storformattrykk, film, web og radio. System. Effektiviserer og

forbedrer dine prosesser for ­markedskommunikasjon gjennom konsultasjoner og systemverktøy.

deltar du i beslutningene i din bedrift eller organisasjons markeds­ kommunikasjon? Da er du sikkert også på det rene med at riktig kanal­ valg er blitt stadig viktigere. – Hvilken kombinasjon av kanaler skal vi benytte for å nå våre beste kunder? Hvordan skal vi få størst mulig effekt ut av våre investeringer i markeds­ kommunikasjon? Den tekniske utviklingen har åpnet for nye trender, og nye kommunika­ sjonsveier dukker stadig opp. Noen av dem er kanskje riktig valg for deg, andre ikke. I dag er spørsmålet om mediemiks like viktig som utformingen av selve budskapet. For å fatte kloke beslutninger, gjelder det å ha kunnskaper. Det er ikke mulig å bli synlig over alt, og det er ikke for­ svarlig å gjennomføre kampanjer via kanaler der den ønskede målgruppen neppe kan nåes. Samtidig er det lett å stirre seg blind på de direkte kostnade­ ne i stedet for å fokusere på hvor stor effekt de satsede pengene gir. – Ser du forholdet mellom for eksempel økt salg og markedsføringsinvestering, er det enklere å ta de rette valgene.

Dersom du synes dette høres vanskelig ut, kan vi trøste deg med at det finnes god hjelp å få. Valget av samarbeids­ partnere er viktig, spesielt i tider da man kanskje trenger å være ekstra påpasselig med bruk av utgifter og investeringer. Sjansene for at kommu­ nikasjonen skal gi god uttelling øker dersom du har en samarbeidspartner som tenker på hele bredden av kanaler og som har følelser, kunnskap og ressurser. Jeg mener at Prinfo har et tilbud som har en imponerende bredde og sam­ tidig sterk strategisk spisskompetanse. Derfor bør vi i Prinfo være et utmerket valg som samarbeidspartner. Vi har vært i markedet lenge og kan kommu­ nikasjon. Det kan våre 5 000 oppdrags­ givere underskrive på. Uansett medievalg har Prinfo ­kompetansen. Hos oss finner du 400 medarbeidere som kan hjelpe deg med hele eller deler av din markedskommunikasjon. Hilsen fra en av de 400. anders avenberg Adm.dir. Prinfo Scandinavia AB


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

Forvirret i cyberspace??? Facebook, You Tube...akkurat som i alle nye chatforum og mediekanaler kreves det kunnskap for å kunne utnytte papirmediet fullt og helt. Det er også lett å gå seg vill innen papirverdenen. Så kontakt gjerne vår papirkonsulent for gode råd innen neste kampanje: Torill Strøm, tlf. 23 14 35 23 / 95 18 51 35, torill.strom@mapnorge.no Til info brukte PrinfoNytt Edixion Offset 250 / 170 g til dette temanummeret om de nye mulighetene på nettet.

1

Map Norge AS | Verkseier Furul unds vei 46 | Postboks 144 Alnabru | 0614 Oslo | Tlf 23 14 35 00 | Fax 23 14 35 01 | www.map norge.no


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

med kommunikasjon som lidenskap

velkommen til prinfos verden Prinfo er Skandinavias største kommunikasjonskjede med 47 kontorer i Norge og Sverige. Vi består av reklame­, produksjonsbyråer og trykkerier. Vårt tilbud er inndelt i tre områder: strategi, system og produksjon. Hos oss møter du kompetanse, erfaring og engasjement. Vi leverer ubegrenset kreativitet der fokus er satt på kundens behov for kommunikasjon. Dette gjør at vi i Prinfo er markedsledende innen området. Vi skaper strategisk kommunikasjon og forvandler idé til virkelighet. Du finner alltid en Prinfo­bedrift i ditt distrikt.. prinfo scandinavia hovedkontor Prinfo Scandinavia AB Holländargatan 21A, 111 60 Stockholm tel +46 8 441 86 91, www.prinfo.se ansvarlig utgiver Anders Avenberg, Prinfo Scandinavia redaktør Magdalena Skarp, Prinfo Scandinavia formgivning Omslag og innmat Johan Larsson, Prinfo I&N trykk Prinfo papir Fra Map Sverige AB Omslag: Edixion Offset 250g Innmat: Edixion Offset 170g annonser Magdalena Skarp, Prinfo Scandinavia magdalena.skarp@prinfo.se, tel +46 8 441 86 94

4

jeg passerer min lokale tobakkshand­ ler og ser at hele utstillingsvinduet er fylt opp med digitale skilt. Annonsene avløser hverandre, reklame flimrer forbi i samme takt som fotgjengere og biler passerer på gaten foran skiltene. Det er reklame for alt fra reiser og nyeste dataspill til kafeen og frisøren rundt hjørnet. Jeg stopper opp, kikker og funderer en stund. Jeg går inn i butikken denne sene ettermiddagen, bort fra gatens larm. Vimpler, skilt og varemerker skriker mot meg i den vesle kiosken. Inne­ haveren kommer frem fra bakrommet, og vi hilser. Jeg spør hvordan det har seg at de har begynt å bruke de beve­ gelige reklameskiltene. – Jo, svarer han, vi brukte ikke utstillingsvinduet særlig aktivt i alle fall, så nå kommer det til nytte. Vi leier det ut til en bedrift som eier skiltene. Så får vi provisjon, en prosentsats av verdien av de annonsene som ruller over skjermen. – Hvor lenge har dere hatt disse skiltene? – I tre måneder. Det fungerer godt. Enn så lenge er det mest bedrifter i nærheten som har kjøpt seg annonse­ plass. Årsaken er at de ofte har en dårligere plassering for sine butikker og vil gjerne synliggjøre seg her mot denne større gaten. Jeg takker for meg og vandrer videre langs gaten. Og jeg konstaterer at kommunikasjonsmåten sannelig er i forandring. Tobakkshandlerens beve­ gelige reklameskilt i vinduet er nytt. I utlandet har jeg sett dette tidligere og i større sammenhenger, men her hjemme i Skandinavia er det ikke så utbredt ennå Jeg undres på hvordan dette kommer til å påvirke bedriftenes valg av mediemiks i fremtiden. For­ undret over å finne nytenking på de mest uvanlige steder, går jeg tilbake til kontoret og fortsetter arbeidet. Det er

nemlig ulike kommunikasjonskanaler dette nummeret av Prinfonytt skal handle om. I artikkelen ”De nye mediekanalene” har et medierådgivningsbyrå gitt sitt syn på hva som etter hvert blir de heteste mediekanalene. De digitale mediekanalene kommer trolig til å øke selv om vi skulle nærme oss en lavkonjunktur. Dette kommer altså til å påvirke bedriftenes valg av kanaler. Du finner også artikler om Digital Signage, digitale skilter og søkeords­ optimalisering. Vi ser nærmere på hvordan disse tingene fungerer. Jeg tenker: – Der kunden oppholder seg, kommer også bedriftene til å befinne seg. Uan­ sett om jeg sitter og chatter med mine venner på Internett eller går og hand­ ler en avis i min lokale tobakksbutikk. Du er varmt velkommen til oss i Prinfo når du trenger hjelp med din kommunikasjon, stort eller smått, uansett kanal – for kommunikasjon er vår lidenskap.

magdaleNa skarP redaktør


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

6

innhold --------

høsten 2008

DE NYE MEDIEKANALENE Mobiltelefonen, sosiale nettsteder og digital utendørsreklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6 SOSIALE MEDIER Å være der kunderne er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10 DIGITAL SIGNAGE Ny teknikk på fremmarsj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 14

14

SØKEORDSOPTIMALISERING Enda viktigere i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 17

10

DIREKTEREKLAME Adressert fremmer salget . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 Nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 21 Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22

medarbeider i dette nummeret.

18

Med forkjærlighet for det uimotståelige lyset som man finner i Österlen i Sverige og med sans for formidling av følelser gjennom hvert bilde – slik fremstår fotograf Rickard Eriksson som medvirker i dette nummer av Prinfonytt. Han har fotografert artister, hyperaktuelle high tech­typer, samt laget reportasje for innrednings­ magasin, motereklame og platecover. Den svenske kongefamilien har han hatt æren av å fotografere. Det var fotografier til kongefamiliens private album. Oppvokst i Kinnekulle i Västergötland og nå virksom i Sverige, med base i Stockholm, driver han bedriften Morningstar Production. www.rickarderiksson.com

5


de nye mediekanalene

Mobiltelefonen sosiale nettsteder + digital utendørsreklame Prinfonytt treffer Johan Kalm, prosjektleder og mediestrateg i mediebyrået Carat for å prate om fremtidens heteste ­kommunikasjonskanaler. I Carats vestibyle foregår det noe hele tiden, og mens jeg venter på Johan, kan jeg se på ikke mindre enn fem tv-kanaler samtidig. Når Johan kommer, er han vennlig og lettere stresset, slik man nok skal være når man jobber i Sveriges største mediebyrå. Tekst: Monica Klasén McGrath  Foto: Rickard Eriksson

– flere av kanalene flyter sammen. Man kan se på tv via Internett og surfe via mobilen. Det er en spennende utvikling med uendelig mange muligheter, sier Johan Kalm. Et utall medietilbud

Carat ble i 2006 kåret til Sveriges beste mediebyrå av avisen Resumé. Med lang erfaring og aktuell kunnskap om det stadig økende medietilbudet loser de sine kunder til de beste kanale­ ne for nettopp deres budskap. Antall mulige kommunikasjons­ kanaler øker, og tilbudet er et helt annet i dag enn for ti år siden. Da hadde bedriftene noen få store mediekanaler som dagspresse, et par kommersielle tv-kanaler og den tradisjonelle utendørsreklamen å velge mellom. – I dag er det nesten umulig å ha oversikt over antall kanaler, sier Johan Kalm. Hvert år starter et hundretalls nye tidsskrifter, og vi har nå mer enn 40 kommersielle tv-kanaler. Ut­over det har vi de nye digitale mediene: Internett og mobiltelefonen. Og alle konkurrerer døgnet rundt om vår opp­merksomhet. Antallet mediekanaler har også gitt en økt fragmentering av vårt mediekonsum. – I blant bruker vi begrepet ”frazzing”. Vi zapper frenetisk mellom så vel kanaler som medier, og ofte gjør vi flere ting samtidig. Vi snakker i mobilen, surfer på nettet og får de siste økonominyhetene på et banner i pc-en – alt på en gang. For mediekjøperne betyr dette naturligvis vanskeligheter med å velge. Og da trenger de noen som har kunnskaper om utvik­ lingen og kanalenes gjennomslagskraft. Det er her våre tjenes­ ter kommer inn i bildet. Det enorme medietilbudet og fragmenteringen innen media har også forandret synet på markedsføring som fag. Før snakket man om å dominere ett medium. I dag råder Carat sine kunder å spre innsatsen på flere kanaler. – Tidligere kunne en bedrift plassere hele sitt markeds­ 6

føringsbudsjett på TV4, eller på helsider i dagspressen. I dag råder vi dem til å spre sine budskap i flere kanaler, da våre ­analyser viser at det er på den måten man når den rette mål­ gruppen og de rette personene. Valget av kanal påvirkes naturligvis av om det er B2C (busi­ ness to consumer) eller B2B (business to business), fordi det først og fremst handler om ulike størrelser på målgruppene. – B2C gir større målgrupper og en bredere kontaktflate. Ved B2B handler det ofte om en spesifikk bransje, iblant til og med om visse beslutningstakere som man vil nå. Da vil man finne nisje-kanaler som fagrelaterte nettsider, blogger eller en mer tradisjonell kanal som fagpressen. ”Insight” er viktig

Når det gjelder B2C er massemediene fortsatt en god kanal, da man hurtig når veldig mange personer, mener Johan. – Jeg vil si at unge mennesker er de konsumenter som stiller de største kravene til oss. De har medievaner som forandres utrolig raskt i takt med utviklingen og det økende tilbudet. Internett er fortsatt viktigst. Samtidig kan man ikke som tidligere, mest selektere på alder og kjønn. Våre konsumvaner og medievaner er mer komplekse enn som så. Samtidig har det voksende tilbudet og dermed den økende konkurransen om menneskenes oppmerksomhet medført at ”insight”, konsumentforståelse, er blitt mye viktigere. – Vi har 17 personer i Carat som bare jobber med konsumt­ forståelse. Vi jobber med målgruppeanalyser, både kvalitative som fokusgrupper, og kvantitative der man følger konsummøn­ steret. Her inngår også analyser av barrierer, eksempelvis i form av konkurrerende produkter. Johan mener at det er også blitt mye viktigere med oppføl­ ging og evaluering. – Det stiller hardere krav til markedssjefene i dag, først og


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

mennesker » Uerngede konsumenter som stiller de største kravene.

«

Johan Kalm, prosjektleder og mediestrateg hos mediebyrået Carat. 7


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

det gjelder å være rask ICA-kjeden har allerede tilpasset sine tjenester til iPhone. Nå kan du gjøre dine bankærender på mobiltelefonen takket være 3G og utviklede mobiler.

fremst fordi bedrifter har blitt mer profesjonelle og forstår bedre verdien av god markedskommunikasjon. Om man ral­ jerer litt, kan man si at tidligere når budsjettet for årets mar­ kedsføring skulle legges, gikk man ut fra forrige års budsjett og la på noen prosent. I dag må man som markedssjef kunne argumentere for sitt budsjett og vise til resultater på de investe­ ringer som er gjort, og vi jobber derfor mye blant annet med ROI­analyser (return on investment). Selvsagt burde miljøhensyn påvirke bedriftenes medievalg, eller? – Tja, kanskje er det slik at et reklamebudskaps utforming fortsatt har større betydning enn valget av kanal. mobileN som reklamekaNal

I flere år har man sagt at mobiltelefonen kommer til å slå gjenn­ om som reklamekanal, men gjennomslaget har latt vente på seg. – Nå tror vi at det blir virkelighet, mye takket være iPhone, Apples mobiltelefon, som er en tydelig forgjenger til de nye mobiltelefonene, med nye muligheter og økt brukervennlig­ het. Blant annet når det gjelder Internett. Mobilen er person­ lig og noe som alle bærer med seg. De budskap som menne­ skene får på mobilen må føles relevante og interessante, en slags kombinasjon av nytte og fornøyelse. deN Nye NaboeN

Når vi tidligere skulle kjøpe en ny bil eller et kamera, spurte vi kanskje naboen og våre nærmeste venner om råd. I dag bruker vi Internett. – Man søker på Pricerunner, men deltar også på diskusjons­ forum eller blogger. Disse sosiale nettstedene kalles ofte for den ”nye naboen”. De kommer for fullt og gjelder alle slags produkter fra mat til kapitalvarer. Det gjelder å vite hva som sies i ulike fora og blogger om et produkt eller tjeneste, men også å bruke disse kanalene for å markedsføre egne produkter. Selv webradio er en kanal å regne med. Reklame i webradio, eksempelvis i form av lydspotter kombinert med bannere har vist seg å ha stor gjennomslagskraft ettersom man ofte har radioen på når man jobber med pc’en. Det amerikanske foretaket Sportify tilbyr individtilpasset radio i form av ulike musikkmixer. Tjenesten er gratis for den som holder ut med reklame mellom låtene. 8

Man kan også se forandring i den gamle kanalen utendørs­ reklame. – Det er jo det eldste mediet av alle – skilter ved veien har vi brukt i 200 år. I USA og Storbritannia finnes allerede bevegelige skilter, og i løpet av året skal digitaliserte skilter introduseres i Stockholms tunnelbane – en test på Karlaplans T­banestasjon ble gjort i mai. Dette innebærer at budskapet kan tilpasses lokalt og varieres til ulike tider på døgnet. Det åpner store muligheter for kreatører å gjøre heftig reklame. De nye kanalene stiller også nye krav til budskapets utfor­ ming og innhold. Kontakten med konsumenten blir kortere, og konkurransen om oppmerksomheten mye hardere. – Vi snakker om to nøkkelbegrep, guiding og aktivering. Guiding innebærer at man ikke skal si så mye i budskapet

» De budskap som menneskene får på mobilen må føles relevante og interessante.« bortsett fra å fokusere på konsumentens oppmerksomhet. Det skal siden være enkelt for konsumenten å finne mer infor­ masjon når han eller hun selv vil, på nettsiden, i annonser eller butikker. Aktivering innebærer at man skal forsøke å engasjere konsumenten, eksempelvis gjennom konkurranser. Dette for å styrke kontakten med konsumenten. Kostnadseffektiviteten når man velger kanal er viktig. Men hvor effektive ulike kanaler er, beror mye på hvordan man bruker dem. – Utendørsreklame er fortsatt billigst når det gjelder kost­ naden for å nå en person. Men her må man formidle sitt budskap på to­tre sekunder, og vil du lansere et nytt varemerke rekker det kanskje. Dyrest er digitale kvalitetsløsninger, men effekten blir så mye bedre at det ofte lønner seg. Hvilken mediekanal som blir den store vinneren i fremtiden vil Johan ikke si noe om. – Kanalene flyter jo sammen. Man kan se tv på Internett og surfe via mobiltelefonen. Mediene går sammen. Det er en spennende utvikling med uendelig mange muligheter. 


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

INSPIRASJON Det er vårt mål at din konvolutt skal åpnes først. Derfor gjelder det å være kreativ!

Det er ofte konvoluttens utforming og utseende som er avgjørende for en kampanjes suksess. Først gjelder det at konvolutten blir åpnet, deretter at innholdet blir lest og at helheten rører ved de følelsene man ønsker å appellere til. Deretter er det viktig at brukeren husker en og handler ut fra det som er blitt lest. At en konvolutt med trykk får mer oppmerksomhet enn en uten er åpenbart - men at oppmerksomheten økes med hele 40% er verdt å merke seg! Dessuten er konvolutten innpakningen til budskapet ditt. Derfor bør den gis en form og et utseende som avspeiler din profil, ditt budskap etc. Utnytt konvoluttens mulighetermed budskap som øker sjansen for at konvolutten blir lagt merke til - og åpnet.

GÅ IKKE GLIPP AV SJANSEN TIL Å UTNYTTE KONVOLUTTENS MULIGHETER

TA KONTAKT MED DIN PRINFO BEDRIFT 9


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

Foto: Rickard lena Skarp Tekst: Magda

Eriksson

sosiale medier

å vÆre der kuNderNe er Det ligger høyt, utsikten over hustakene er magnifikk i strålene fra en het sol. Storbyens hektiske puls langt nedenfor bekreftes gjennom lyden av en motorsykkels bråstart ved trafikklyset og tutingen fra biler. Kommunikasjonsbyrået Cohn & Wolfe har kontor i femte etasje midt i byen. Jeg tar heisen opp og kommer inn i et svalt, stille og rolig kontor med moderne innredning. kommunikasjonsrådgiverne Charlotta Lagerdahl og Martin Lindvall tar imot, og vi slår oss ned i et av konferanserommene. Med en caffelatte på bordet og laptop’en oppakket begynner samtalen. Jeg forteller at jeg kom i kontakt med de nye kom­ munikasjonsbegrepene digitale og sosiale medier, men at jeg ikke riktig visste hva det var. Charlotta og Martin forteller gjerne. – I Sverige og Norge er det mange som ikke vet hva begrepet står for eller hvordan man kan arbeide med det. Det har vi sett av vår undersøkelse blant kommunikasjons­ og markedssjefer i Sveriges 100 største bedrifter. Sosiale medier er arenaer på Internett som tilbyr muligheter for å føre en dialog med andre mennesker. Det viktigste er dialogen. – Kan dere gi noen eksempler på sosiale medier? spør jeg. – Ja, her inngår blogger, diskusjonsfora, wikis og sosiale nett­ verkstjenester som Facebook, MySpace og Playahead, delingstje­ nester som YouTube og Flickr og mange andre. Det var med Facebooks store gjennombrudd sist sommer at mange våknet opp og innså potensialet for markedsføring også på disse nettstedene, forteller Charlotta. Facebook ble raskt brukt av flere enn bare ungdommer, og det er noe nytt. dialogeN – WebbeNs styrke

– Webben er ikke en kanal. Det er riktigere å se den som en samling kontaktflater. Bedrifter bør forandre sitt syn på kun­ der, mener Charlotta og Martin. I dag er mennesker vant til at man kommuniserer i dialogform. Internett gjør at det er raskt og at det er lett. Det spesifikke for sosiale medier er at det dreier seg om toveiskommunikasjon. Hva kunden mener om en bedrift og dens produkter og tjenester, legger grunnlaget for bedriftens forretningsstrategier og markedsplaner. Det fiffige er at her får bedriften gratis vite hva kundene mener om deres produkter. Det leder i sin tur ofte til forbedringer av bedriftens produkter eller tjenester og oppmerksomhet for varemerket. 10

viral markedsføriNg med tydelige avseNdere

Jeg spør Charlotta hva bedrifter bør gjøre for å interagere på sosiale nettsteder. Hun sier at det kan dreie seg om å produse­ re filmer eller å sponse blogger med produkter. Det finnes i dag mange motebloggere. Tidligere var det vanlig at bloggere ikke ville skilte med at de var sponset av bedrifter, men i dag er den innstillingen endret. Dette er en kanal man bør utnytte, men man skal være oppmerksom på at det finnes en risiko for negativ kritikk av bedriftens produkter. Dersom du skal produ­

» Webben er ikke en kanal.

Det er riktigere å se den som en samling kontaktflater.

«

sere en film og legge den ut på Internett, for eksempel på YouTube, så er det kreative viktigst for at folk i det hele tatt orker å se på filmen. Viktig er også at det er tydelig hvem avsenderen er. – Når du finner en film som du synes er morsom, så med­ deler du det gjerne til dine nærmeste venner, sier Charlotta. Når så vennen er tipset, ofte ved at du mailer en link til filmen, så har tipset høy troverdighet ettersom det er en person som har sendt filmen og ikke en bedrift. Mange ganger spres film­ tipset. Det er et eksempel på viral markedsføring. flere eksemPler På viral markedsføriNg

Eksempel på viral markedsføring er historien om hvordan hamburgerkjeden Max ble kontaktet av en trebarnsfar som ville gå ned i vekt ved å spise hamburgere. Det skulle bli en omvendt Supersize Me­historie á la Max i stedet for den negati­ ve publisitet som Supersize Me ble for McDonald’s. Etter ca. 1,5 måned da mannen hadde slanket seg ved å spise hambur­ gere, gikk de ut og viste offentlig at de bakket opp prosjektet.


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

fa kt a VIR AL MA

RK ED SF ØR ING : gammel ma rkedsføringsmetode som har fått en fornyelse via Internett, kalles også munn­ mot­ munn­metoden. Reklamebu dskapet spredes fra en per son til en annen, kan sammenlik nes med ryktespredning. Kal les også ”Virusmarkedsføring”. BLOG G: et nettsted der ma n skriver personlige innleg g, fungerer som en slags dagbok. Oppda teres ofte. Det siste innleg get kommer alltid på toppen. Har blitt meget populært de senere årene og har fått stor innfl ytelse både kommersielt og politisk. CO MM UN ITY : en plass på Internett der mennesker mø tes. En møteplass kan være lag et av hensyn til en bestem t målgrup­ pe, eller for en bestemt hen sikt. WI KI: (fra hawaiisk, ord for hurtig) er et websted der sid ene kan redigeres av besøkende sel v. Et kjent eksempel er Wi kipedia, som er et oppslagsverk som er bygd på wiki­teknikk. På den måten kan alle med tilgang til Int ernett oppdatere oppslagsv erket. SO SIA LE ME DIE R: her inn går blogger, diskusjonsfora, wikis, sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Playahead, delingstjenster som YouTub e og Flickr og mye mer.

FLI CK R: en webtjeneste der man kan legge inn bilder i private eller offentlige fotoalbum . Flickr fungerer også som et community der man kan diskutere bild er med andre brukere, kom mentere hverandres bilder og delta i bildegrupper med særsk ilte tema. YO U TU BE : her kan du se film og selv legge ut film. He r finnes alt fra American Idol til pri vate filmer. MY SPAC E: et websted der du kan dele bilder, musikk og videos. Der kan du blogge og kom munisere med andre.

MS N: et nettsted med flere ulike funksjoner der bruker ne kan interagere med hveran dre, eksempelvis tjenesten MSN Messenger der man kan sen de meddelelser til hverandre i realtid. FA

CE BO OK : 2006 åpnet Facebo ok for alle personer med en gyl­ dig e­mail. Her skaper du din konto, knytter til deg ven ner og hol­ der dem oppdatert om ditt liv. 11


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

» Det er rent ut sagt dumt å ikke følge med hva som sies om egen bedrift på nettet.

«

Det hele sluttet med at Max fikk god PR over hele verden for denne kampanjen. farlig situasjoN

Charlotta og Martin forteller hvordan bedrifter skal gå frem og hva som er viktig i denne sammenhengen. De fleste bedrif­ ter har i dag medieovervåkning av varemerket sitt, ved for eksempel å samle inn presseklipp om alt som sies om bedriften. Det samme burde også gjelde for Internett. – Det er rent ut sagt dumt å ikke følge med hva som sies om egen bedrift på nettet, mener Charlotta og Martin. Det finnes bedrifter som tilbyr tjenester tilsvarende presseklippovervåk­ ning dersom man ikke vil arbeide med det selv. Et talende eksempel på hva som kan skje hvis man ikke følger med på Internett, er historien om bedriften Dell. En av Dells kunder i USA var misfornøyd med bedriften og dens support for brukerne. Han lyktes i å få stor oppmerksomhet via Internett og lanserte begrepet Dell Hell. Det hele sluttet med at veldig mange brukere boikottet Dell. Nå har Dell flere separate nettsteder på Internett for å føre en fortløpende dialog med kundene. Kundene kan foreslå nye innovasjoner og forbedringer av produkter. Dell får dermed gratis hjelp til å forbedre produkter og innovasjoner, de kjenner bedre til hva kunder mener om varemerket – og kundene er fornøyde. du eier ikke varemerket ditt På Nettet

For en bedrift er det naturligvis nyttig å vite hvordan dens varemerke oppfattes. Derfor er det viktig å medvirke på Internett. Det gjelder å delta, følge opp hva som sies og selv 12

påvirke bildet. Bedriften kan for eksempel skape sitt eget ”sam­ funn” og vise at det fører en dialog med sine kunder. – Fordelen med å delta i dialogs form er at dersom kundene føler at de kan stole på sin bedrift, så er det lettere å tilgi bedriften om noe skulle gå galt, sier Charlotta. Både hun og Martin mener at akkurat dette er et viktig aspekt. – Bedrifter skal kunne si at de vet at vi ikke eier vårt vare­ merke på nettet, men ved at vi deltar, gir vi varemerket vårt så gode muligheter som råd er ved å være til stede på de nett­ steder der våre kunder er, er Charlotta og Martins konklusjon. Caffelatten er slutt, og med det også vår samtale. Byens ståk påvirker meg når jeg igjen stiger ut på gata. Og jeg tenker: – Uansett om man oppholder seg i det hektiske jaget eller i den digitale verden, så er det der kundene befinner seg at bedriftene må være til stede. 

Hva kaN bed r ift er gjø re? jon De fleste bedrifter tjener på å ha en relas med sine kunder og partnere. nett om bedriften. 1. Lytt og følg med hva som sies på Inter via sosiale nettsteder 2. Analyser og vurder om markedsføring ift. bedr lønner seg og passer akkurat din ha det som et levende 3. Oppdater din sosiale mediestrategi og ligheten. virke dokument, som stadig tilpasser seg


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

“Med Digital StoreFront kommer du raskt igang med trykksaksbestillinger!”

EFI, Fiery, the Fiery logo and VUTEk are registered trademarks of Electronics for Imaging, Inc. in the U.S. All terms and product names may be trademarks or registered

trademarks of their respective owners, and hereby acknowledged. © 2007 Electronics for Imaging

“Takket være Digital StoreFront har vi redusert tiden relatert til administrasjon av trykksaksproduksjon med 50%” Knut Magerholm, Grafisk Trykk Er du interessert i å vite mer om hvordan du kan tjene mer penger ved å åpne for bestillinger via internet? Ring oss på +47 22 62 92 00 eller email: canon@canon.no

13


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler Tekst: Magdalena Skarp

ny teknikk på fremmarsj

Digital Signage Vi ser hvordan bevegelige bilder stadig oftere gjør seg gjeldende innen de digitale mediene. Mediestrateger snakker stadig oftere om bevegelig utendørsreklame, eller som det også kalles: Digital Signage. Det er en kanal som man tror kommer til å ekspandere i en nær fremtid. Vi har sett nærmere på hvordan det fungerer og hvordan det skiller seg ut fra andre kanaler. Vi kan konstatere at det er en ung bransje i vekst og at bransjen har sine barnesykdommer.

14


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

er bevegelige bilder noe nytt, kan man fråga sig. Svaret blir egentlig ikke.Det er ikke bevegelige bilder som er så spesielt med de digitale skiltene. Bevegelige bilder er vi vant til fra tv og film. Finessen er at du kan variere budskapet etter ditt eget behov. Slik kan det for eksempel brukes: Et digitalt skilt eller flere plasseres i en butikk. Om morgenen innen butikken åpner brukes det digitale skiltet til å formidle intern informasjon til personalet. Når butikken åpner, rettes reklame og produkttil­ bud direkte mot kundene. Etter stengetid viser skiltet reklame for butikken til forbipasserende. Jf: Betal for en – få tre.

Skal vi programmere i Flash eller Java, var spørsmålet, men det er ikke det som er det interessante. Det skaper ingen nytte for kundene. I stedet skal man arbeide med det som gir best mulig kommunikasjon, sier kritiske røster. Det er akkurat slik man ellers gjør det når man lager markedsføring. Enn så lenge legger ikke Digital Signage beslag på særlig stor andel av bedriftens mediebudsjett, men det ventes at ­bransjen kommer til å forandre seg. En av barnesykdommene til Digital Signage er at oppfølging av medieinvesteringen ikke vurderes med samme mål, og ikke er av samme kvalitet som man forventer seg av øvrige kommunikasjonskanaler. Ikke alle

Slik funker det

Tidligere var infrastrukturen som krevdes for digitale skilter, bredbånd og skjermer, for dyr. I dag kan du kjøpe en LCDskjerm for ca. 10.000 kr.

Det som kreves for å ha bevegelige skilt er tilgang på bredbånd og en skjerm. Fra en distribusjonskanal, en slags ­tv-stasjon, sendes signalene til skjermene via bredbånd uansett hvor skiltene er plassert geografisk. Det finnes bedrifter som har distribusjonssentraler, og de tilbyr å sende ditt budskap. Ofte er det de som forestår resten av prosjektet. Alt fra planleg­ ging av programtablå, skreddersydd innhold, skjemalegging, kanalflyt, overvåkning, formattilpasning til kvalitetssikring. Det finnes også systemer der man lokalt kan være med å styre det som vises på skjermene. Det nye er at i stedet for å gå ut på byen og klistre opp store plakater, trykker man på en knapp, og ditt budskap vises på skiltet. Produksjonen

Digitale skilter bygger på bevegelige bilder, dvs. levende bilder. Mange ganger tar bedrifter utgangspunkt i eksisterende filmer som de allerede har produsert. Det er også vanlig at man til­ passer en film til det lokale markedet for eksempel gjennom å bytte språk eller tale, såkalt adapsjon. Det går også an å ta utgangspunkt i web- eller trykt materiale. Momenter som inn­ går i en filmproduksjon kan være 2D- og 3D-animasjon, regi, konsept og design. Enn så lenge virker det som det er mest B2C (Business to Consumer-markedsføring) som ruller på de digitale skjermene, men dette er en bransje i utvikling, og vi kommer trolig til å få se en sterk tilvekst og forandring. Tidligere var infrastrukturen som krevdes for digitale skilter, bredbånd og skjermer, for dyr. I dag kan du kjøpe en LCDskjerm for ca. 10.000 kroner til forskjell fra plasmaskjermene som kostet 100.000. Også bredbåndet er hurtigere, bedre og billigere. Disse mer humane prisene gjør at det nå for tiden går an å gjøre dette mediet regningssvarende. Ny måte å jobbe på

Det som skiller produksjonen av kommunikasjonen som sen­ des over de digitale skiltene fra annen produksjon, er at it- og markedssjefen tvinges til å jobbe sammen. Ettersom det er en hel del tekniske løsninger bak, må også it-avdelingene dras inn i produksjonene. På den annen side kan det reises kritikk mot å fokusere for mye på teknikk. Det er en av barnesykdommene. Også da Internett var nytt, fokuserte bransjen på de tekniske løsningene.

er enige på dette punktet. Noen bedrifter sier at de kan levere tall for hvor godt investeringen har slått ut. Her snakker vi for eksempel om målt salgsøkning og antall eksponeringer. Bevegelig media – konkurransefordel

Det finnes tester som viser at det er 30–60 % høyere oppmerks­ omhetsgrad ved bevegelige media kontra trykt media. Om varen skal selge eller ikke, beror på flere faktorer enn at det står et bevegelig skilt ved siden av. Det er for eksempel menings­løst å ha et bevegelig skilt i forbindelse med chips, for det kjøper kundene likevel. Derimot funker det bra for eksempel for oppvaskmidler, som selger mer ved hjelp av beve­ gelige skilt. En nyhet er bevegelige skilt som kunden kan inte­ ragere mot. Det er en helt ny teknikk som er under utvikling. Nye kanaler på nye steder

I Sverige har bedriften Visual Art hånd om produksjonen for hamburgerkjeden McDonald’s. De har innført bevegelige ­skilter for menyene på restaurantene sine. Visual Art arbeider også med den bevegelige reklamen på Kontanten uttaksauto­ mater. Det er en ny plassering for reklame. Her går det an å ­tilpasse budskapet på kortet som kunden bruker. En annen måte å utnytte fordelene ved bevegelige skilter på benytter bedriften MediaJet seg av. Deres arbeidsmåte er inspirert av aktører på et lokalt marked. De velger ut forret­ ninger og bedrifter med strategisk beliggenhet, skriver avtale med innehaveren og plasserer et digitalt skilt i butikk­ vinduet. Så sender de reklame for bedrifter og forretninger i nær­området som ikke har så god beliggenhet. Butikken ved den store gaten reklamerer på den måten for butikken rundt hjørnet.  15


– når tid er viktig... haster

ue’s

lskap orge! ende N d i e l er rykk

rse datte

ss urtigt e r p intX ør av h

Uniq o f n i Pr

Pr

and lever

der:

vit sort-h g o e e kk farg å følg italtrykk i og bildetry p t k ve • Dig abel data seutstyr oved h ri es r a • Va ting og m duksjon Vi h t ro • Plo og DVD-p D •C

mrå nde o

Telefon: 33 02 01 19 • www.printxpress.no PrintXpress_Ann_A5.indd 1

08-08-08 10:36:54

Det vet hva du heter. Det forstår hvor du kommer fra. Og hvor du skal. Det kan til og med hjelpe deg på veien. Det vet at det viktigste i verden er å bli forstått. Print is personal.

graphics.kodak.com/go/printis Eller ring 66 81 60 01

© Kodak, 2008. Kodak er et varemerke.


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

enda viktigere i fremtiden

søkeordsoptimalisering Til tross for at søkeordsoptimalisering har eksistert en tid, viser det seg at bedrifter verken vet hvordan det fungerer eller kjenner til mulighetene. Vi kikket nærmere på hva dette er, hvordan det fungerer og hva bedrifter bør satse på. Tekst: Magdalena Skarp

hva er søkeordsoptimalisering, eller som det også kalles, søkemotoroptimalisering? I dag benytter stadig flere seg av Internett når de skal lete etter en vare eller tjeneste. Fremfor alt øker antallet internettbrukere blant eldre mennesker. Når en kunde søker på Internett via et søkeverktøy, for eksempel Google, produserer en såkalt søkemotor en liste med forslag på bedrifter som har varen eller tjenesten. For bedriftene er det da viktig å komme så høyt opp på listen som mulig, etter­ som kundene oftest klikker seg videre via de bedrifter som ligger øverst. Søkeordsoptimalisering gjelder å komme høyt opp på listen. uutNyttet ressurs

En av fordelene med søkeordsoptimalisering er at det er svært enkelt å måle avkastningen på medieinvesteringen. Tross dette er det bare et fåtall som utnytter den fordelen. I en brukerun­ dersøkelse som ble gjennomført i Norge i februar 2008, var det 100 norske bedrifter som svarte på spørsmål om søkeordsopti­ malisering. Undersøkelsen viser at kunnskapen om søkeords­ optimalisering fortsatt er lav. Bare 15% av de forespurte norske bedriftene måler ROI (return on investment). Det er viktig å se potensialet. Sats på dette og se det som en del av markedsføringen. Sørg for at din bedrift blir søkbar på dine produkter og tjenester på Internett. Følg rådene neden­ for i ”Slik gjør du”. Man skal ikke forvente at det skjer noe over natten, men ofte betaler investeringen seg på lengre sikt. Da snakker vi om et halvår eller mer. bygg rett, liNk og oPPdater

Bare ca. 10% av alle hjemmesider i Norge og Sverige er tilstrek­ kelig optimaliserte, hevder noen innen bransjen, så her går det an å oppnå atskillig mer. Det er viktig å bygge rett, linke og holde nettsiden din oppdatert for at søkemotorene skal finne den. Se tips i ”Slik gjør du”­boksen nedenfor. En måte å utnytte potensialet med søkeordsoptimalisering er å følge kontinuerlig med på hvordan dine konkurrenters arbeider. Konkurrer med dem og gjør deretter hjemmesiden din enda bedre. framtid

Nå spåes en lys fremtid for søkeordsoptimalisering. Det er fordi mobiltelefonen etter hvert øker sine funksjoner og tjenester. Først og fremst er det bedrede muligheter til å nå Internett som forandrer mobilens sjanse som kommunikasjonskanal. Her ligger et potensial til å nå konsumentene. Å søke en vare eller tjeneste via mobilen, kan bli fremtidsmusikk. 

Bare ca. 10% av alle hjemmesider i Norge og Sverige er tilstrekkelig optimaliserte slik gjør du Dette er viktig å tenke på når du skal optimere søkbarheten på din hjemmesidet. 1. Bygg rett. Det er viktig å tenke på å bygge inn tekster og titler på hjemmesiden allerede fra begynnelsen ettersom søkemoto­ rer søker i titler. Skaff deg rede på hvilke søkeord dine kunder kan tenkes å bruke, ikke på hva du tror at kunder skal søke på. 2. Linker. Det er antall linker som styrer plasseringen på listen. Sørg for at din hjemmeside er attraktiv for å få så mange internettbrukere som mulig til å lenke seg dit. Dette gjelder dersom du allerede har et kjent varemerke. Om det ikke er tilfelle, er det å anbefale å kjøpe linker. 3. Oppdater hjemmesiden din ofte. Da ser nemlig søkemotorene at siden er aktiv. 4. Undersidene på hjemmesiden må også være søkbare. Glem ikke det! 5. Keyword. Sørg for å skrive alle tekster på hjemmesiden med tanke på hvordan resultatet av et søk vises på listen. gratis aNalyse av iNvesteriNgeN

Google tilbyr et gratis analyseverktøy, Google Analytics for annon­ sører, publisister og nettstedeiere. Det er et statistikkverktøy der det går an å se eksakt hvor mange besøkere du har på nettsiden, hvilken kilde besøkeren kommer fra – om de har gått via Google, MSN, Eniro, m.fl. – antall som har funnet bedriften via en søke­ motor og antall som har gjennomført søk på hjemmesiden. 17


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

dr som kommunikasjonskanal

Direktereklame fremmer salget Da sikkerhetsforetaket Falck testet direktereklame, DR, for noen av sine produkter, ble resultatet positivt på flere måter. – Vi er meget godt fornøyde med resultatet. For oss og noen av våre produkter er direktereklame en optimal kommunikasjons­ kanal, mener informasjonssjef Staffan Jönér. Tekst: Lotta Bergkrantz, Prinfo Bergs Kommunikation

jeg treffer staffan jönér hos Falck. Han forteller om ­ vordan de arbeider med valg av kommunikasjonskanaler h for sine produkter – For å spesifisere kundegrupper for våre ulike produkter, har vi valgt DR-utsendelse. Ved å bestille adresser fra ulike register, kan Falck selektere kundegrupper enten det gjelder alarmprodukter for privatmarkedet eller tilbud til bedrifter innen for eksempel ”healthcare”. – Vi har i de siste fem årene arbeidet med direktereklame som et av våre viktigste verktøy. Og etter hvert som det kommer nye produkter og tjenester, tester vi om DR er gang­ bart for disse. dr bygger opp varemerket

Tidligere ble det hevdet at DR ikke bygde opp varemerket, men nå ser man mer positivt på dette. Staffan forteller at de gjør utsendelser kontinuerlig året rundt, og til sammen kan det dreie seg om flere hundre tusen eksemplarer i året. Selv om DR ikke er den eneste kanalen vi benytter, så viser resultatet at den passer godt for flere av våre produkter. – Hvorfor passer den så godt, undres jeg? – Det gjelder å være ”top of the mind” – det første alternati­ vet – når kunden skal velge, svarer Staffan. DR-utsendelser får en positiv effekt på hele Falcks tilbud av varer og tjenester, og brukes for å spre informasjon om bedriftens virksomhet totalt. Selv om man ikke er kunde hos oss, så skal man vite at vi tilbyr den tjenesten, mener Staffan Jönér. For oss er det viktig å eta­ 18

blere varemerket, for også på den måten får vi en langsiktig kommunikasjon. Svarfrekvensen beror på hvilke produkter man sender DR for, men når vi hos Falck sammenlikner med andre markeds­ føringsaktiviteter, har DR vært det beste og ligger klart høyere i frekvens enn for eksempel annonser i aviser eller uadresserte utsendelser. Som eksempel kan nevnes at en utsendelse for våre alarmprodukter hadde en hit rate, svarsekvens, på ca. tre prosent til sammenlikning med tre promille i en annen medie­ kanal. Den største fordelen er at vi kan selektere geografiske områder og kundegrupper. DR-utsendelsene er personifiserte, noe som innebærer at utsendelser til bedrifter har et kontakt­ navn, og utsendelse til sluttkonsument er rettet mot person eller familie, noe som gir en positiv følelse, forteller Staffan Jönér. Falck håndterer mesteparten av utsendelsene internt i et logistikksystem, da det ofte handler om mindre serier. Be­driften benytter seg av fortykte brev med en logo som ser likedan ut, uansett budskap. Viktig å segmentere

De adresser man kjøper fra ulike registre, er ”ferskvare”, og for alltid å ha en høy kvalitet på disse, er Falck veldig nøye med å aldri lagre adressene mer enn to måneder. Iblant brukes DR også for flere produkter i samme forsendelse. – Vi kan lage en tilleggsforsendelse, for eksempel for vår ”førstehjelpspute” eller et annet produkt som passer for mål­ gruppen, mener Staffan Jönér. 


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

ADR ADR ODR ADR ADR ODR

» Når vi sammen-

likner med andre markedsførings­ aktiviteter, har DR vært det beste.

«

– staffan jönér

Fakta om DR DR, direktereklame, er en av de eldste – og mest brukte – ­kommunikasjonskanalene i markedet. Alt fra postordreforetak og stormarkeder til B2B, business-to-business-foretak, bruker DR som en metode til å nå markedet. En god grunn til å bruke DR har vært den eksakte målbarheten. Antall svar og antall salg sammenliknes med gjennomføringskost­ naden i ulike nøkkeltall. På den måten kan man enkelt regne ut i ­hvilken grad kampanjen har betalt seg. DR brukes f.eks. for å:

‚‚ Selge produkter/tjenester ‚‚ Bygge relasjoner ‚‚ Samle inn data ‚‚ Samle inn penger ‚‚ Verve kunder/medlemmer ‚‚ Endre holdninger ‚‚ Produktlansering/øke kunnskap om et varemerke

tre sorters dr

DR deles inn tre ulike kategorier som alle har sin metode og sin ­hensikt. ODR-adressert direktereklame sendes ut innen et visst ­geografisk område. ADR-adressert dirktereklame bygger på at ­markedet segmenteres. Dette kan skje mer eller mindre detaljert, og går an å bestille fra en rekke ulike adresseregistre, eller kan hentes fra bedriftens kundedatabase. EDR (adressert e-postreklame) har omtrent samme forutsetninger som ADR. Markedet segmenteres på det detaljnivået som passer kampanjens budskap og hensikt. Priser

På Postens nettsider i Sverige kan man enkelt hente aktuelle priser. Vi stilte spørsmålet: Hva koster et ADR, 20.000 stk., 70 g, uadressert, med grønn ADR som tilvalg? Prisen ble 4,26 svenske kroner eks. mva, totalt 85.238,-. Nettsidene til Posten i Norge har også priser på ulike utsendelser.

Hensikten med DR-kampanjer er å få umiddelbar respons – rett og slett salg. Men ofte brukes DR også for å forsterke et varemerke og bygge relasjoner. Bedrifter og organisasjoner med egen kundedata­ base bruker en eller annen form for DR for å styrke relasjonen til ­kunden, f.eks. med bonusprogram og tilfeldige tilbud. DR kan også ­nyttes til å samle inn ytterligere informasjon om kundene man ­allerede har. Et velformulert DR, i brevs form, kan også bidra til å endre holdninger til et varemerke. 19


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

Reaching new heights? Sikter du også høyt? Søkemotoropimering er det riktige verktøyet for å kunne klatre på søkemotorene. Det internasjonale Internettmarkedsføringselskapet Guava arbeider med et resultatinnrettet fokus og skreddersydde løsninger innen søkemotoroptimering, SEO, og søkermotormarkedsføring, SEM. Foretaket er også en av Prinfos 20

samarbeidspartnere. I forkant av dagens utvikling innen online marketing fokuserer Guava alltid på å levere målbare resultater. Du kan øke din synlighet på Internett samt få klarhet i dine investeringers utfall og ROI. Guava viser at kreativ tenkning innen SEO og målbare resultater kan gå hånd i hånd. Besøk Guavas hjemmeside for mer informasjon.

www.guava.com


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

Nyheter Gjør det feil – men raskt

Gjør en kampanje evaluere og forsøk igjen, men gjør det raskt. Det mener Mike Moran som skrevet boken.”Do It Wrong Quickly. How the Web Changes the Old Marketing Rules”. Det meste av det vi lager av markedsføring er feil. Det er bare å innse, mener han. Når vi skal lage en kampanje, er vi vant til å nyttiggjøre oss av fokusgrupper og vurdere ­reklamen grundig på forhånd, men Internett fungerer ikke på den måten. På nettet er det enkelt å prøve ut kampanjen direkte. Hans oppfordring blir å prøve, lytte på tilbakemel­dingene på kampanjen og så endre den dersom det viser seg ­nødvendig. Gjør det gjerne feil – men gjør det raskt, ­allerede før en kampanje lanseres, er bokens råd.

Megatrend i medieindustrien

Forskning viser at i Skandinavia blir våre medievaner stadig mer splittet. Mer enn 30% av mediekonsumentene har flyttet fra de tradisjonelle mediene til medier der de kan integreres med ”sosiale medier”. Her skjer både fornøyelses- og jobb­ kontakter. Microsoft har for eksempel utviklet en internet­ tjeneste som likner på Facebook fast for bedrifter. Facebook­ brukerne kommer til å kjenne igjen den grafiske formen og funksjonene. Det er tenkt å fungre som et sosialt nettverk for bedrifter.

Nye tv-produsenter

Lag din egen tv med mobiltelefonen din og legg ut filmen på Internett slik at slekt og venner kan se den. Nå er det mulig­ heter til å legge ut konserten du er på, barnas skoleavslutning eller mammas 65-årsdag på www.bambuser.com. Siden er det bare for andre som vil se det du har lagt ut, å gå inn og kikke. Det du legger ut, lagres i nettstedets arkiv. De som titter, kan også chatte med deg via mobilen. Den svenske bedriften Bambuser har laget et nettsted som har en eneste konkurrent, amerikanske Oik. Tv tilbyr i dag enveiskommunikasjon med en avsender og flere millioner seere. Her blir det omvendt. Flere millioner sender, og et fåtall seere.

Papir i stedet for plast

Nå kan vi lese at plastposer skal forbys i Taiwan, Bangladesh og Frankrike. Forbudet gjelder for plastposer som ikke er ­nedbrytbare. Enten brukes gjenvinningsbare papirposer eller så tilbys plastposer som er nedbrytbare. Gjett hvilket ­materiell som brukes? Mais og potetstivelse. Selv i Norge kan vi kjøpe nedbrytbare poser i enkelte butikker. Alt for å minske antall poser som forurenser land og sjø og dermed utgjør en stor m ­ iljøskade. Så nå blir det å bruke papirposer, mais- eller potetposer som basis for reklame.

en het kanal

Markedet for kundeaviser – såkalt redaksjonell kommunikasjon har vokst med ca. 20% per år de senere årene. Det ser ut til å være en trend som fortsetter. Bedrifter benytter seg stadig ­oftere av dette ettersom det kan være billigere å produsere en egen kundeavis enn å gjøre seg synlig i de tradisjonelle mediene.

Avisutgiverne når ikke de unge

Nordicom – Nordisk Informasjonssenter for Medie og Kommunikasjonsforskning – skriver i sin rapport ”Medietrender i Norden 2008” om problemene for de store avisutgiverne. Dels har de store trykte abonnements­ avisene hatt problemer med opplagstallene, i kontrast til gratisavisenes fremgang, og dels har abonnementsavisene et dårlig grep om sine lesere, spesielt de unge.

Eco-boostede varer og tjenester

I forrige nummer av Prinfonytt fortalte vi om hvordan menneskene gjerne ville vise at de kjøper og bruker miljøvennlige varer. Atferd er forandret. Tidligere mente vi vanligvis at miljøvennlige varer ikke var attraktive, så ble det snudd på hodet. Fenomenet kalles for ”Eco-chic”. Nå ser trenden ut til å endre seg ytterligere. Det nye er ”Eco-boost”: varer og tjenester som lover å være enda mer miljøvennlig. De skal ta hånd om de andres del av miljø forurensningen. Ett eksempel er BMW Hydrogen 7-serie der tilvirkningen lover at bilen skal slippe ut renere luft enn den tar inn. Ett annet eksempel er The Energy Plus kontorhus i Paris som har prosjektert verdens største solcelletak. Solcellene kommer til å produsere husets hele energibehov og dessuten levere et overskudd. Trenden er allerede her, og Trendwatching oppfordrer bedrifter til å hoppe på den i stedet for å havne i bakleksa.

21


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

Notiser PriNfo trykkforum Produserer magasiNet ”fiNNmarks-torget”

Dette magasinet blir distribuert til 34.000 hustander og bedrif­ ter i hele Finnmark. Magasinet kommer ut hver 14. dag. Her kan man lese om alt fra livet i Finnmark, matoppskrifter, helse og velvære, næringslivet og ellers om ”det gode liv i Finnmark”. Prinfo Trykkforum har ansvar for å få dette produsert og distri­ buert. Innholdet i magasinet er det folket bak Finnmarks­ torget som produserer.

traNsPareNt kommuNikasjoN På PleXi

Nå kan Prinfo Anderstorp, Sverige tilby deg å kommunisere via transparent plexi og heftige materialer som f.eks. kanal­ plast, kanvastøy, vevstoff, pvc­materiale, transparente folie­ materialer, kapa­plater, forex, plywood, golv­ og takmateriell, vinyleffekter, posters, veggdekor, aluminium og metallskilt. Tenk ”annerledes” og test nye kommunikasjonskanaler.

reklamebyrået iboX blir PriNfo

iBox har eksistert i 10 år og tilbyr strategi og produksjon av kommunikasjon. Firmaet jobber frem markedsideer og sørger for at disse blir produsert. Spesielt sterke er de på profilering, messemateriell, skilt og dekor. Hjertelig velkommen i Prinfo­organisasjonen.

PriNfo iNtermedia ”oN tHe air”

Prinfo Intermedia på Sortland tilbyr streamingtjenester på nett. De tilbyr kort og godt web­tv og web­radio. De har flere lokalradioer som kunder, og for dem betyr dette at de kan tilby sine lyttere å høre på lokalradioen sin uansett hvor de opp­ holder seg i verden. Lytterne kan gå inn på nettsiden til den aktuelle radioen og motta signalene direkte. Trenger du å kommunisere med dine kunder, så kan Prinfo hjelpe deg. Det skulle ikke forundre oss om vi kommer til å høre mer fra Prinfo Intermedia.

PriNfo vaNberg i samarbeid med best WesterN

Prinfo Vanberg i Kongsberg leverer mange ulike trykksaker til hotellkjeden Best Western i Norge. Det er viktig for Best Western at deres profil blir korrekt brukt på alle trykksaker og alt informasjonsmateriell. Dette skal Prinfo Vanberg bidra til å kvalitetssikre. Mange av Best Westerns trykksaker ligger også på e­handelsløsningen ”Prinfo Online” og kan bestilles der. Der ligger også ulike maler til standard trykksaker. Prinfo Vanberg produserer i tillegg hotellkjedens kundemagasin.

PriNfo uNiQue gjør det grøNt

Nå kan vi stolt kunn­ gjøre at enda et av Prinfo­kjedens produk­ sjonsseter er Svane­ merket. Prinfo Unique, som er etablert på tre steder i Oslo­området, har lyktes i å sertifisere seg for de strengeste miljøkravene. Prinfo Unique passer nå på å lage grønn mar­ kedsføring av det hele og lanserer høylydt sin sertifisering for å utnytte den grønne trenden.

svt, sr, ur og Nutek kommuNiserer med HjelP fra PriNfo

Prinfo Grafisk Center, Malmö, leverer grafiske produkter til både Sveriges Television, Sveriges Radio og Utbildningsradion. Dessuten leverer de byråtjenster til Nutek og har tre avtaler med kommuner i Stockholm­området.

PriNfo røNNes trykk satsar i brøNNøysuNd

Prinfo Rønnes Trykk, som ligger i Mosjøen (byen midt i Norge), overtar alt salg av grafiske produkter fra Brønnøy Trykk, som i mange år både har trykt aviser og designet og levert forretningstrykksaker. Nå vil Brønnøy Trykk konsentrere seg om å trykke aviser. Det betyr at brukere av informasjons­ materiell nå vil få et enda bredere og bedre tilbud på ideutvik­ ling, design, digitaltrykk og profileringsprodukter.

PriNfo kolbotN levererar arbetsklÄder

Prinfo Kolbotn leverer alt i forretningstrykksaker til Quick Partner, som er en landsdekkende bilverkstedkjede i Norge. I tillegg leverer Prinfo Kolbotn profilerte arbeidsklær. Det skjer i samarbeid med Blåkläder, som er en av Prinfokjedens samar­ beidspartnere. All bestilling av disse produkter skjer gjennom e­handel­systemet Prinfo Online, som Prinfo stiller til rådighet. 22


kommunikasjonskanaler / PrinfoNytt

her finner du prinfo Kontaktinformasjon til alle Prinfokontor i Norge og Sverige – du er velkommen til å kontakte oss!

Norge Hovedkontor Norge Prinfo Allra Prinfo Drammen Prinfo Grafix Prinfo Intermedia Prinfo Kolbotn Prinfo Media Prinfo Porsgrunn Prinfo Profflink Prinfo Rønnes Trykk Prinfo Trykkforum Prinfo Unique, Horten Prinfo Unique, Larvik Prinfo Vanberg A1 Grafisk v/Vesterålen Vekst Andenes A1 Grafisk Idé Karmøy Trykkeri Hammerfest Grafisk DHR Reklamebyrå Ibox InMedia InMedia Nils Sund Trykkeri

Postboks 190 Svingen 22 Skogliv. 4 (Sundland) Vestre Torggaten 22 Vesterålsgata 74 Postboks 113 Kyrkjevegen 50 Storg. 169 Hamang Terrasse 55 Kirkegata 22 Postboks 402 Bromsveien 5 Borgejordet 21 Myntgt. 9 Industriveien 14 Sentrum Fotveien 3, Bygnes Meridiangata 1 Vormedalsveien 30 Bjellandsvegen 92 Øyane 11 Tonningsgata 42 Fjellv. 1A

5588 Ølen 3800 Bø i Telemark 3047 Drammen 5051 Bergen 8400 Sortland 1411 Kolbotn 5470 Rosendal 3915 Porsgrunn 1336 Sandvika 8656 Mosjøen 9811 Vadsø 3183 Horten 3269 Larvik 3616 Kongsberg 8480 Andenes 5580 Ølen 4250 Kopervik 9600 Hammerfest 5508 Karmsund 5411 Stord 6770 Nordfjordeid 6783 Stryn 5500 Haugesund

+47 53 76 60 60 +47 35 06 03 00 +47 96 22 10 55 +47 55 55 08 47 +47 76 12 22 21 +47 66 89 29 80 +47 53 47 02 40 +47 35 54 98 80 +47 67 55 03 92 +47 75 17 53 00 +47 78 95 63 60 +47 33 02 01 00 +47 33 13 22 00 +47 32 72 51 50 +47 76 11 52 20 +47 53 76 60 80 +47 52 84 86 86 +47 78 40 71 11 +47 52 84 54 84 +47 53 45 67 50 +47 57 88 56 80 +47 57 87 36 40 +47 52 70 33 70

www.prinfo.no www.prinfo.allra.no www.prinfo­drammen.no www.prinfografix.no www.intermedia.no www.prinfo­kolbotn.no www.a1grafisk.no www.uniquetrykk.no www.profflink.no www.ronnestrykk.no www.trykkforum.no www.uniquetrykk.no www.uniquetrykk.no www.vanberg.no www.vesteralenvekst.no www.a1grafisk­ide.no www.karmtrykk.no www.hammerfestgrafisk.no www.dhr.no www.ibox.no www.inmedia.no www.inmedia.no www.nilssund.no

+46 (0)8 441 86 91 +46 (0)60 64 70 70 +46 (0)33 29 00 90 +46 (0)415 138 00 +46 (0)371 58 89 00 +46 (0)226 865 90 +46 (0)495 24 94 80 +46 (0)383 124 25 +46 (0)36 71 17 10 +46 (0)470 74 01 10 +46 (0)491 76 96 50 +46 (0)480 515 60 +46 (0)40 650 97 00 +46 (0)278 63 65 00 +46 (0)26 420 68 00 +46 (0)8 441 86 80 +46 (0)31 50 69 00 +46 (0)372 674 90 +46 (0)19 25 44 00 +46 (0)322 66 70 60 +46 (0)411 736 10 +46 (0)414 146 00 +46 (0)322 194 02 +46 (0)31 335 85 40 +46 (0)13 35 83 30 +46 (0)140 38 55 60

www.prinfo.se www.accitryck.se www.prinfoalfredssons.se www.prinfoalltryck.se www.prinfoanderstorp.se www.prinfoavesta.se www.prinfobergs.se www.prinfobergs.se www.prinfobergs.se www.prinfobergs.se www.prinfobergs.se www.prinfobergs.se www.prinfogc.se www.ion.se www.ion.se www.ion.se www.prinfolinderoths.se www.prinfoljungby.se www.welins.se www.prinfovargarda.se www.cty.se www.grafo.nu www.blowup.se www.mediagraphic.se www.tryckhuset.com www.ttm­tranas.se

sverige Huvudkontor Prinfo Scandinavia Prinfo Accidenstryckeriet Prinfo Alfredssons Prinfo Alltryck i Hörby Prinfo Anderstorp Prinfo Avesta Offset Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Bergs Kommunikation Prinfo Bergs kommunikation Prinfo Bergs kommunikation Prinfo Bergs kommunikation Prinfo Grafiskt Center Prinfo I&N – Bollnäs Prinfo I&N – Gävle Prinfo I&N – Stockholm Prinfo Linderoths Prinfo Ljungby Prinfo Welins Tryckeri Prinfo Vårgårda Prinfo Ystads Centraltryckeri Prinfo Österlen BlowUp Mediagraphic Tryckhuset i Linköping AB Tranås Tryck & Media

Holländargatan 21A 111 60 Stockholm Östra Långgatan 3 852 36 Sundsvall Box 48 517 21 Bollebygd Gamla torg 5 (Stora Hotellet) 242 31 Hörby Allégatan 47 334 33 Anderstorp Krongjutaregatan 9 774 35 Avesta Verkstadsgatan 3 570 80 Virserum Östra Nygatan 19 574 33 Vetlanda Myntgatan 2 553 32 Jönköping Kungsgatan 19 D 352 31 Växjö Varvsgatan 14 572 26 Oskarshamn Dagövägen 1 391 54 Kalmar Källvattengatan 9 212 23 Malmö Skidvägen 5 821 30 Bollnäs Kungsbäcksvägen 56 802 67 Gävle Holländargatan 21A 111 60 Stockholm Aröds industriväg 78 422 43 Hisings Backa Box 861 341 18 Ljungby Box 176 701 43 Örebro Parkgatan 16 447 22 Vårgårda Stallgatan 4­8 271 42 Ystad Lindhagagatan 272 23 Simrishamn Verkstadsgatan 4 441 57 Alingsås Frölundagatan 64 431 44 Mölndal Gillbergagatan 11 582 73 Linköping Vasagatan 1 573 24 Tranås

23


PrinfoNytt / kommunikasjonskanaler

Størst i Skandinavia! Kommunikasjonskjeden Prinfo har eksistert siden 1988. Den er representert på 47 steder i Norge og Sverige, med 400 medarbeidere. Til sammen har vi cirka 5000 oppdragsgivere i ulike bransjer. Vi skaper strategisk kommunikasjon og løfter enhver ide til virkelighet. Uavhengig av media. Vårt tilbud omfatter tre forretningsområder: Strategi, Produksjon og System.

www.prinfo.no

TEL +468 441 86 91


PrinfoNytt