Tempo 1-2020

«Et varsel om at nett­ handelen om noe tid vil være større enn den fysiske handelen.»

UTVIDELSE PÅ LANGHUS Blir Norges største terminal 30 ÅRS JUBILEUM Dale of Norway strikker – PostNord leverer KUNDESENTERET 30 nye arbeidsplasser i Larvik

Tempo ET FAGBLAD OM LOGISTIKK #1 2020

✔ Undersøke

✔ Utvikle

›

— VEIEN TIL MINDRE SLØSING Stadig flere bedrifter oppdager at zero waste ikke bare er bra for miljøet, men også for lønnsomheten. Men hvordan oppnår man det?

Tempo veileder deg.

›

›

›

✔ Gjenvinne

ZERO WASTE

✔ Omsette

Handler du på nett?

PostNord utvikler hele tiden løsninger for å gjøre netthandelen enklere for deg!

Vi leverer 2

Tempo #1 2020

Tempo #1 2020 LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR POSTNORD NORGE

PostNord leverer VI HAR ALLE vært gjennom et spesielt og turbulent halvår der koronaviruset har endret hele samfunnet vårt. Regjeringen iverksatte 12. mars de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. PostNord ble også påvirket av dette. Jeg har imidlertid opplevd at organisasjonen vår har stått samlet om å levere høy kvalitet og gode kundeopplevelser selv i tøffe tider. Dette bekreftes av alle gode tilbakemeldinger vi har fått fra eiere, kunder og forbrukere.

Selv om utfordringene har vært mange, jobber vi hele tiden for å utvikle produktene våre. Vi forbedrer leveringstjenestene, tilpasset koronarestriksjonen, til både private og bedrifter, vi forbedrer prosessene for kundeservice og avviks­håndtering og vi iverksetter en rekke tiltak for å lykkes spesielt innen pakkemarkedet.

INNHOLD NUMMER 1 2020

14

I høst åpner vi en 10 000 m2 utvidet terminal på Langhus med et langt kraftigere sorteringsanlegg.

Dette er en av flere store investeringer vi skal gjøre de neste årene. Vår ambisjon er å tredoble produksjonskapasiteten målt i pakker frem mot 2025 på grunn av den sterke veksten vi ser innen netthandel!

Vår miljøstrategi i Norge frem mot 2030 er blitt enda tydeligere. Vi skal kort og godt være utslippsfrie i 2030. Gradvis skal vi skifte ut bilparken med nullutslippskjøretøy, og vi tilpasser investeringer og transportinnkjøp etter dette allerede i år.

Jeg vil takke alle for forståelse og samarbeidsvilje i en meget krevende tid, og jeg kan forsikre om at PostNord leverer også i tiden som kommer.

18

SIDE 4 Logistikkverdenen SIDE 6 Siden sist SIDE 8 Zero waste – Velkommen til den sirkulære økonomien SIDE 14 Utvidelse på Langhus — Blir Norges største terminal

23 Utgiver: PostNord Norge AS Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen Redaktør PostNord Norge AS: Haakon Nikolai Olsen Redaktør Metro Branding: Roy Pedersen

Tempo #1 2020

Redaktør Spoon: Johan Bratt Tekst og foto: Metro Branding og Spoon Prosjektledelse og grafisk design: Metro Branding og Spoon Opplag: 5 000

SIDE 18 Dale of Norway strikker – PostNord leverer 30 års jubileum SIDE 22 Handlevanene endres varig SIDE 23 Øker med 30 arbeidsplasser i Larvik SIDE 24 Nordic update SIDE 26 Teknologi

Tips oss om saker i Norge: telefon 928 32 263 e-post tempo.no@postnord.com

3

Logistikkverdenen NYHETER • TRENDER • INSPIRASJON

I en verden der netthandelen vokser kontinuerlig og blir mer og mer global, befinner transportbedrifter seg i en oppoverbakke. Men hver dag gjøres det en grønn innsats i PostNord. I stort og smått.

Nordisk samarbeid til sjøs.

Sjøtransport skal bli mer miljø­ vennlig

➔ Prosjektet Value2Sea vil styrke det miljøvennlige transportarbeidet ved å identifisere forbedringsmuligheter i transportkjedene i Öresund–Kattegatt–Skagerrak-området.

Ved hjelp av ny teknologi og et nytt logistikk- og transportkonsept (for eksempel dryports – tørrhavner) skal prosjektet identifisere forbedringsmuligheter som gagner miljøet og reduserer trafikken på en økonomisk bærekraftig måte. Prosjektet, som startet 1. september 2019, skal pågå i tre år.

50

millioner pakker. Cirka så mange pakker leverte PostNord i siste kvartal i fjor.

Fortsatt vekst innen nett­ handelen ➔ Netthandelen driver fortsatt vekst i logistikkvirksomheten.

I 2019 investerte PostNord for eksempel rundt 1,4 milliarder kroner i blant annet pakketerminaler, sorteringsmaskiner, biler og digital utvikling.

Pakkerekord for PostNord ➔ Natt til tirsdag 3. desember satte PostNord pakke­rekord for ett enkelt døgn: Da passerte 728 000 pakker og 285 000 varebrev gjennom PostNords terminaler.

4

TEKST: MALIN DAHLBERG

Her gjøres det en grønn innsats – land for land FINLAND

NORGE

➔ Størstedelen av PostNords

➔ I Norge pågår det tester for å redusere papirforbruket – ikke volumet i produksjonen, men svinnet. Løsningen: Å redusere bredden på papirrullene fra 450 til 430 mm for å minimere mengden svinn. Maskinene skjærer nemlig bare i 420 mm bredde.

– Vi er storforbrukere av papir. Og når vi nå arbeider med det materialet, skal vi i det minste sørge for at svinnet blir så lite som mulig.

I 2020 skal vi se nærmere på hvordan vi kan redusere størrelsen med ytterligere 10 mm, sier Helge Amarp Halvorsen, som er lokal bærekraftansvarlig.

miljøpåvirkning er utslipp av CO2 fra transporter. I Finland forsøker man å redusere CO2-utslippet via bensintankene: PostNord har fire biler som går på biogass, og rundt 20 som går på biodiesel. Driftssjef Jani Ståhlhammar sier at bilene er utviklet i nært samarbeid med kundene for å oppnå best mulige resultater, og at det i dag er regelen heller enn unntaket at kunder etterspør CO2-nøytral transport.

– Mange kunder vil ha merverdi og ønsker å verne om vår felles planet.

SVERIGE ➔ Det fraktes anslags-

DANMARK ➔ Siden septem-

ber 2019 har tre terminaler i Danmark testet Space­ Invader. Det handler ikke om arkadespillet fra 1980-tallet, men om et stativ som gjør at paller kan stables oppå hverandre, både på lageret og under transporten. Konstruksjonen veier mindre enn 10 kg og festes nederst på pallen.

Løsningen gjør at lastebilene kan ta 60 paller istedenfor 33, i tillegg får mer gods plass på terminalene. De første seks ukene gikk utslippet av CO2 og nitrogenoksider ned med 8,64 prosent. Siden nyttår er SpaceInvader tatt i bruk på alle danske godsterminaler.

vis rundt 30 prosent luft i dagens pakker.

Men hvis man fokuserer på å krympe emballasjen, kan pakkevolumene reduseres betraktelig. PostNord Sverige tok i høst derfor initiativet til prosjektet «Förpackningsresan».

Prosjektet innebærer at man sammen med netthandelen og emballasjebransjen ser på

hvordan emballasje kan gjøres mindre og mer miljøsmart. Målet er å bli en kunnskapshub for fremtidens logistikk.

– Mindre pakker gir høyere fyllingsgrad, bedre effektivitet og færre lastebiler, og flere pakker kan legges i postkassen eller utenfor døren istedenfor å måtte hentes på et utleveringssted.

Vinn-vinn for alle parter, sier Arne Andersson, netthandelsekspert i PostNord.

Tempo #1 2020

Brexit – hva skjer nå? ➔ Etter mange runder gikk Storbritannia ut av EU 31. januar i år. Nå gjenstår det en overgangsperiode som varer frem til 31. desember. I

overgangsperioden gjelder det samme regelverket som før.

Etter overgangsperioden vil det trolig, uansett utfallet av forhandlingene, bli begrensninger

i den frie bevegelsen av varer og tjenester, for eksempel når det gjelder fortolling, samt endrede rutiner for retur av varer.

Netthandelsaktører bør derfor

holde seg oppdaterte på juridiske aspekter som for eksempel immaterielle rettigheter, GDPR og produktkrav. Det sier Lena Sellgren, sjeføkonom i Business Sweden.

«Kan printe hva som helst» produkter som ikke finnes – enten fordi de ikke produseres mer, eller fordi det dreier seg om en delkomponent som inngår i et produkt, og som ikke selges separat.

MANGE SELSKAPER

– I DAG KAN DET FOR EKSEMPEL være vanskelig

Henrik Pettersson.

å få tak i deler til eldre biler og veteranbiler. Med denne teknologien er det enkelt å produsere nytt on demand og uten nedetid, og vi slipper også store lagre. Men alt dette er fremdeles i startfasen.

Over tid vil vi kunne printe hva som helst, også sikkerhetskomponenter. Dette bygger på at metoder og prosesser standardiseres, slik at et printet produkt sertifiseres av maskinen, samt at digitale tegninger for 3D gjøres tilgjengelig for ettermarkedet, sier Henrik.

I DAG HAR Mekonomen store lagre. Noe Henrik Pettersson mener kjenne­ tegner hele bransjen – både produksjonssiden og ettermarkedssiden.

– Dette er en svært tilgjengelighetskrevende bransje. Et bilverksted som gjennomfører en service, har for eksempel ofte behov for deler svært raskt. Da må du ha tingene på lager, ellers får du ikke gjennomført salget.

Med denne teknologien åpnes det helt nye mulig-

ser på hvordan 3D-printing kan skape nye muligheter for dem. Et av dem er Mekonomen som nå gjennomfører tester sammen med PostNord Strålfors.

– Med 3D vil vi kunne redusere overproduksjonen, antall transporter og mengden svinn og samtidig oppnå bedre tilgjengelighet for kundene ved å sikre at vi alltid raskt kan produsere den delen de har behov for, sier Henrik Pettersson, produktavdelingssjef i Mekonomen.

De ser blant annet på hvordan de kan skaffe

Tempo #1 2020

Roberto Hernandez Wilén.

3D-tjenester fra PostNord ➔ PostNord Strålfors tilbyr en rekke tjenester innen 3D-printing til kunder innen industrien, men også innen helsevesenet og detaljhandelen. ➔ Strålfors kan skrive ut i hardplast (akrylatplast), termoplast, ABS-plast og nylon. Og gjennom et partnerskap med en av verdens største leverandører innen metall dekker Strålfors nå hele teknologiområdet for 3D-printing innen både plastog metalltilvirkning.

Hva er additiv tilvirkning?

Mekonomen ser mange fordeler med 3D-teknologien

Utvidet sortiment, kortere ledetider og redusert ressursbruk.

For Mekonomen er det en rekke fordeler med 3D-printing.

FOTO KARIN WESSLÉN

Tomas Lundström, Head of 3D i PostNord Strålfors, viser Roberto Hernandez Wilén, Corporate Client Director i PostNord, og Henrik Pettersson, produktavdelingssjef i Mekonomen, hvordan 3D-printeren fungerer.

heter for Mekonomen til å tilby et stort utvalg av lavfrekvente deler uten å måtte ha dem på lager.

– Vi ser definitivt muligheter til å effektivisere tilgjengeligheten ytterligere, og ikke minst positive bærekraftaspekter. Samtidig er vi fortsatt nybegynnere på dette. Akkurat nå tester vi forskjellige ideer og spor og ser hvor det fører oss.

– Det er enorme muligheter med 3D-teknologien.

3D-printing er mye raskere og i mange tilfeller også betydelig billigere enn tradisjonell produksjon.

Dessuten vil de nå raskt, via en digital tegning, kunne lage reservedeler som det er vanskelig å få tak i, eller som har utgått, sier Roberto Hernandez Wilén, Corporate Client Director i PostNord.

LINDA FAGERLIND BERKÖ

➔ Additiv tilvirkning, ofte kalt 3D-printing eller AM (Additive Manufacturing), er et samlebegrep for produksjonsteknologier der man bygger opp en tredimensjonal gjenstand i én del på grunnlag av en digital tegning eller modell, i motsetning til tradisjonelle produksjonsmetoder der formen lages ved for eksempel dreiing eller fresing eller ved at deler sveises eller skrus sammen.

➔ Teknologien gjør det mulig å produsere komponenter som det ofte er umulig å produsere med tradisjonell teknologi, noe som gjør at man kan produsere enkeltkomponenter.

Der man innen tradisjonell produksjon ofte må stille om en produksjonslinje for å lage en komponent, kan man med additiv tilvirkning lage unike deler stykkevis.

5

Siden sist

I løpet av 2019 handlet folk i Europa på nett for rundt

235 mrd. EURO

NYTT FRA POSTNORD NORGE

Skal vinne pakkemarkedet Med «Win in Parcel» skal PostNord vinne pakkemarkedet i Norden. I dag sorteres det på postnummer på nesten alle PostNords terminaler – det skal det nå bli slutt på. ➔ Win in Parcel er drevet av pakkeveksten i Norden.

Dette er et nordisk initiativ og et prosjekt med strategi og retning mot 2025.

MANGE PROSJEKTER

Det er Pål Eier som er prosjekteier for Win in Parcel.

— Det er mange prosjekter som ligger under Win in Parcel, og målet er å vinne pakkemarkedet. Slik det er i dag produserer vi alle produkter i ett og

basert på postnummer – som vi må forholde oss til.

Dette tar jo så klart lang tid, men med NPS kan vi bare skyte på pakken med skanneren, så kommer det opp hvor pakken skal. Oppsummert så er feilmarginen mindre og muligheten for å gjøre noe effektivt er mye større, sier Robin Olsen.

NUMMER 1 PÅ STYKKGODS

Pål Eier

samme løp og i en og samme infrastruktur. I årene fremover vil vi kjøre en renere pakkeproduksjon for å senke enhets­kostnadene slik at vi kan tilby et rimeligere produkt for slutt­kundene, sier Pål.

MER FINMASKET SORTERING

— I dag sorterer vi systematisk basert på postnummer. Det gjør at flere opplever å motta pakker på hentesteder et

Robin Olsen

stykke unna der de bor, fordi det er innenfor samme postnummer. Denne sorteringsmåten er ikke finmasket nok – det skal Nordic Parcel Sorting (NPS) hjelpe oss med, forteller administrerende direktør i PostNord Norge, Robin Olsen.

Med NPS vil PostNord spare mye tid, og når det er estimert en tredobling av pakker innen 2025 blir NPS gull verdt.

– I dag har vi lange lister

— Skal det bare satses på netthandel og privatkunder i årene som kommer – det er vel der pakkemarkedet vinnes?

— Vi satser mer på pakker, men det betyr ikke at vi forkaster våre tradisjonelle produkter hvor vi jo er markedsledende.

Vi kommer fra stykkgods, med Tollpost Globe i sin tid, som så ble kjøpt av Posten AB i 2008. Da levde vi fullstendig av stykkgods, og vi er fortsatt nummer 1 i Norge på stykkgods. Vi vraker ikke dette, men vi er nødt til å opparbeide oss økt kompetanse og bli enda sterkere på pakker, sier Pål Eier.

PostNord er en god plass å komme til Øyvind Solberg, ny assisterende direktør for parti, begynte i stillingen 1. februar, like før korona­pandemien slo ut i full blomst. Til tross for at omstendighetene har vært noe spesielle har Øyvind fått en positiv start i ny stilling.

Øyvind Solberg er ny assisterende direktør for parti.

6

Takk for god service!

➔ Han har jobbet med transport og logistikk siden 1994 – før han de siste to årene har jobbet for busselskapet Nobina.

— Ønsket om å komme tilbake til logistikkbransjen i kombinasjon med det gode inntrykket jeg hadde av PostNord fra utsiden gjorde at jeg ønsket meg hit. PostNord har et godt rykte, og arbeidsoppgavene er svært spennende. I tillegg fikk jeg et svært godt inntrykk av Linn Bjørgan i rekrutteringsfasen, så da jeg ble tilbudt stillingen var jeg ikke i tvil, sier Øyvind.

Han ankom PostNord like før koronasituasjonen eskalerte, så det har vært en spesiell tid – samtidig fikk han se handlekraften og hurtigheten i selskapet som var en svært positiv opplevelse.

– Det har vært spennende å være del av PostNord i en situasjonen etter 12. mars. I tillegg har jeg et svært godt inntrykk av mine kollegaer som har tatt meg godt imot, hvor jeg fra første dag har fått god hjelp. Jeg føler meg veldig velkommen – PostNord er en god plass å komme til, sier Øyvind.

På kundesenteret i Larvik mottok Alex og Aina blomster og eplesider som takk for årets beste kundeopplevelse.

– Kunden var kjempefornøyd med tilnærmingen og servicen som ble gitt. Det handlet i hovedsak om en trampoline de ville ha på plass før helgen på grunn av en bursdag for datteren deres. Aina og Alex løste det på en fin måte, og fikk trampolinen levert hjem.

Kunden ville takke, fordi han sjelden har opplevd så god service, forteller Kaja Kvam Jenssen, teamleder på kundesenteret.

Tempo #1 2020

Følg PostNord-ligaen på Instagram ➔ Årets «korona-utgave» av PostNord-ligaen er godt i gang – og nå kan du følge spenningen på Instagram.

I midten av juni ble det bestemt at årets utgave av PostNordligaen blir noe forkortet. Lagene vil kun møte hverandre en gang, før tabellen deles i to og det skal

Ole A. Hagen ny nestleder i NHO LT

spilles et sluttspill mellom lagene på nedre halvdel og øvre halvdel.

Nytt i årets sesong er at det er opprettet en Instagram-konto, i tillegg til de allerede eksisterende

kontoene på Twitter og Facebook.

Flere muligheter til å følge spenningen i PostNord-ligaen altså!

PostNords kommunikasjons- og markedsdirektør, Ole A. Hagen, er valgt til ny nestleder i styret i NHO Logistikk og Transport. Knut Eriksmoen, administrerende direktør i Schenker, ble valgt som ny styreleder. Han overtok etter Terje Aarbog, administrerende direktør i DHL Express, som gikk av etter fire år.

Brudekjolen som forsvant I flere måneder undret Caroline Holtan (27) og forloveden Eirik Solvi (26) om det virkelig ville bli noe bryllup - brudekjolen var nemlig rett og slett blitt borte. Men så kom gladmeldingen fra PostNord! ➔ I august mottok PostNord følgende e-post fra Eirik Solvi; «Vi er desperate! Brudekjolen til min forlovede er feillevert. Slik vi forstod det skulle denne vært levert hos posten, men ved en feil har den blitt levert hos dere, PostNord. På telefon fikk jeg vite at den ligger i en avviksone, med en container som sjeldent gjennomgås. Har noen av dere mulighet til å dra i noen tråder for å få den hentet fra denne containeren? Vi hadde vært evig takknemlig. Bryllupet er 19 september. Håper dere kan hjelpe oss!»

Og hjelp fikk han!

Tempo #1 2020

Evig takknemlig Etter noe mailkorrespondanse frem og tilbake ble til slutt Eirik og Caroline satt i direkte kontakt med kundesenteret, og Amalie E. Vestbø.

— Jeg kom til slutt i kontakt med Amalie i PostNord. Hun tok saken i egne hender og sporet opp pakken og sendte den videre til oss, forteller Eirik og legger til at det gikk raskt unna og pakken med brudekjolen ankom i god tid før bryllupet. Vi er evig takknemlige, sier Eirik.

Caroline Holtan og Eirik Solvi er takknemlige for at brudekjolen kom frem i tide.

7

1

Start med å «se i containeren» og finn ut hva din virksomhet produserer av avfall. Bestem dere for hvilket avfall dere er og ikke er villige til å akseptere. Fastsett strategien etter dette.

6

Utvid sirkelens størrelse. Sørg for at endringene du gjør i ett ledd, ikke øker klimapåvirkningen i et tidligere eller senere ledd i kjeden.

ZERO WASTE

— VELKOMMEN TIL DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN

5

Vis til de økonomiske gevinstene, da er det lettere å få gjennomført satsinger og endringer.

4

Gjennomgå bruken av råmateriale, lastbærere, emballasjemateriale og transportløsninger for å se om det er mulig å redusere avfallet.

8

Tempo #1 2020

2

Unngå å la deg lure av hjernen din. Forsyningskjeden er ingen lineær kjede, men en sirkel der sluttforbrukeren må bli en råvareleverandør.

En zero waste-strategi er bra for både samfunnet og, tro det eller ei, bedriftens lønnsomhet. Men det er mange hindre som må forseres underveis, og det er mange definisjoner av zero waste. Tempo guider deg forbi de vanligste feilene og misforståelsene.

TEKST HILDA HULTÉN FOTO ISTOCKPHOTO

D

agens økonomiske system kan beskrives som lineært: Råvarer utvinnes til produkter med begrenset levetid som deretter kasseres og blir til avfall.

Også forsyningskjeder er ofte blitt beskrevet på en lignende lineær måte. Kjeden starter i råmaterialet og slutter i et kassert/uttjent sluttprodukt som havner på et avfallsanlegg eller i en forbrenningsovn. Men de siste årene har en ny tenkemåte begynt å gjøre seg gjeldende i alt fra produksjon til forbruk. Dette beskrives ofte med samlebetegnelsen zero waste.

3

Gjennomgå produktdesign og prosesser for å skape produkter som kan gjenvinnes og gjenbrukes på en enklere måte.

MED TANKE PÅ at det i dag bare er rundt 9 prosent av all plasten som produseres i verden, som gjenvinnes, er det et stort behov for å øke sirkuleringen. I Norden er det et vell av interessante zero waste-initiativer hos alt fra industribedrifter til restauranter og privatpersoner.

Det er også en rekke eksempler blant produksjonsbedrifter. Som bilprodusenten Subaru – Subarus produksjonsanlegg i Lafayette (Indiana, USA) har vært et zero waste-anlegg siden 2006: definert som at ingenting fra fabrikken havner på søppelfyllingen. Et annet eksempel er bryggeriet Sierra Nevada som har foretatt en omstilling slik at 99,8 prosent av alt avfall elimineres i produksjonen. Et tredje eksempel er skjønnhetsmerket Ethique som Zero waste er lønnsomt definerer seg som zero waste ved for Subaru. å produsere miljøvennlige skjønnhetsprodukter og unngå plastemballasje helt.

Ofte er det både varemerkebyggende og, i motsetning til det mange tror, faktisk lønnsomt å satse på zero waste. Både Subaru og Sierra Nevada har for eksempel spart flere millioner årlig på sine zero waste-strategier.

– Bedrifter som satser på en sirkulær flyt, har alltid svært gode grunner til det, ofte økonomiske, sier Hervé Corvellec, professor i bedriftsøkonomi ved Lunds universitet, som har spesialisert seg på sirkulær økonomi og avfallshåndtering.

Les mer

Tempo #1 2020

9

ZERO WASTE

IFØLGE HERVÉ CORVELLEC har begrepet zero waste forskjellige betydninger i forskjellige sammenhenger.

For forbrukere og miljøorganisasjoner handler det ofte om å redusere husholdningsavfallet. For en del organisasjoner om å bekjempe forbrenning som avfallsmetode, mens det for avfallsaktørene handler om å effektivisere avfallshåndteringen. Til slutt kan det også handle om å bygge opp en zero waste-økonomi, der man designer bort avfallet på en strukturell måte med sirkulær økonomi som mål.

– Man kan ha innvendinger mot alle disse definisjonene. En reduksjon av husholdningsavfall reduserer for eksempel ikke nødvendigvis avfallet som oppstår oppstrøms i kjeden. For bedrifter som arbeider for å oppnå en sirkulær økonomi, kan det handle om at de ønsker å få kontroll over råvarestrømmene, for eksempel tekstiler, og av økonomiske årsaker fjerne gjenvinningssystemene som allerede finnes, sier Hervé Corvellec.

5

Fem zero waste-­ initiativer i Norden:

Gram – Sveriges første emballasjefrie matbutikk i Malmö.

Råvarene – emballasjefri matbutikk i Bergen.

Nestaurantnolla – zero waste-restaurant i Helsingfors.

Zero Waste Norge – bedrift som hjelper andre bedrifter med å redusere sitt avfall.

State of Green – øya Bornholm i Danmark planlegger å nå zero waste i år 2032 – der alt avfall enten gjenvinnes eller gjenbrukes.

I SUPPLY CHAIN snakker man om «the last mile», det vil si

HVORDAN SKAL MAN gå frem for at det som kasseres, kan brukes på nytt, slik at sluttforbrukeren også kan bli råvareleverandør til neste syklus? Hvordan skal man få kunden til å levere varen tilbake etter bruk istedenfor å kaste den? Og hvordan kan dette gjøres lønnsomt?

– Pantesystemer er en effektiv måte å få tilbake og gjenbruke på, ikke minst emballasje. Men de siste årtiene har vi dessverre beveget oss bort fra den tenkemåten til fordel for bekvemmelighet.

ET EKSEMPEL PÅ dette er den danske ølindustrien. Før var det pant på ølflaskene, de kostet nesten like mye som ølet, og de ble sendt tilbake og gjenbrukt i et sirkulært system. Men det systemet er byttet ut med engangsflasker i glass, sier Hervé.

– Når det gjelder emballasje, er det dit vi må gå, tror jeg.

Vi trenger lokale, lukkede systemer for emballasjegjenvinning.

PÅ MANGE MÅTER er zero waste dermed et delvis tomt begrep, mener han.

– Avfall er uunngåelig, saken er at vi må bestemme hvilket avfall vi vil og ikke vil ha, og deretter arbeide ut fra det. Er vi for eksempel villige til å akseptere kjernefysisk avfall? Er vi ikke det, må vi slutte med kjernekraft.

EN VANLIG MISFORSTÅELSE forbundet med zero waste er at avfallsminimering er en teknisk utfordring.

– Det er først og fremst en politisk utfordring. Det å redusere avfallet krever at vi får på plass et lovverk og standarder som tvinger frem en endring, sier Hervé Corvellec.

de spesielle utfordringene som den siste strekningen frem til kunden stiller til logistikksystemene. En langdistansetransport med skip kan for eksempel være billig, men fra lager til sluttkunde kreves det andre og ofte mer kostbare løsninger.

I et sirkulært system er den siste strekningen ikke lenger den siste, deretter kommer «the first mile» som innebærer andre utfordringer:

Hervé Corvellec, professor i bedriftsøkonomi ved Lunds universitet.

VI MÅ OGSÅ få policyer og effektive politiske beslutninger som går i retning av sirkularitet, med bærekraftig forbruk, bedre produktstandarder og gjenvinningskrav.

– EUs nye forbud mot engangsartikler i plast er interessant ut fra det perspektivet, men det er mulig å gjøre så utrolig mye mer.

Les mer

Hva er zero waste?

Fire forskjellige definisjo­ ner av zero waste ifølge Hervé Corvellec:

1

Redusere mengden husholdningsavfall – handler om hvordan enkeltpersoner kan arbeide med å redusere eget avfall.

2

Bekjempe forbrenning – handler om å minimere forbrenning som avfallshåndteringsmetode.

3

Forbedre avfallshåndteringen – jordens ressurser ivaretas, det forbrukes ikke noe unødig og alt kommer til optimal nytte med visjonen «det finnes ikke noe avfall». Dette handler først og fremst om å effektivisere avfallshåndteringen.

4

Bygge opp en zero waste-økonomi – en sirkulær økonomi-visjon med en strukturell tilnærming der man designer bort avfallet ved å bygge et rammeverk for en fornybar økonomi.

10

Tempo #1 2020

ZERO WASTE

Postnord TPL har siden 2017 tatt hånd om telekomgigan­ ten Telias nordiske distribusjon av maskinvare – med alt fra rutere til mobiltelefoner og tilbehør.

– Målet vi har satt, er at all maskinvare som sendes ut, skal komme tilbake til oss, sier Claes Nord, kvalitetsansvar­ lig for logistikk i Telia Sverige.

TELIA ER EN AV Nordens største leverandører av telekomtjenester og har siden 2009 hatt sitt nordiske sentrallager hos Postnord TPL i Sør-Sverige. Her sørges det for distribusjonen til det svenske, norske og danske markedet i separate strømmer. Det finnes også regionale huber for å håndtere levering samme dag til viktige forbruksmarkeder. Maskinvaren som sendes ut, er alt fra mobiltelefoner med tilbehør til TV-bokser og rutere. En voksende del av TPL-virksomheten handler om å håndtere maskinvaren som kundene sender tilbake.

– Det handler dels om lovfestede krav til gjenvinning, men fremfor alt er det en forretningsverdi i å få tilbake produktene og kunne gjenbruke dem, forklarer Claes Nord.

Telia har i et par år nå arbeidet hardt for å øke sirkuleringen av utstyr.

– Andelen øker, men vi har et godt stykke igjen før alt kommer tilbake til oss. Det gjelder å finne incitamenter som får folk til å sende tilbake utstyret, ofte er det snakk om økonomi. Det er jo en verdi i produktene, og det skal jo komme kundene til gode også.

I SVERIGE HAR Telia rundt en million rutere ute hos kundene, og rundt 120 000 sirkuleres tilbake til lageret hvert år. Av dem kan rundt 70 prosent brukes til en ny kunde.

– Vi subsidierer maskinvaren, så hvis vi kan bruke det om igjen, sparer vi ganske mye penger. En ruter har en levetid på kanskje ti år, så den kan ofte gjenbrukes flere ganger.

Claes Nord, kvalitets­ ansvarlig for logistikk i Telia Sverige.

”Den største utfordringen er å finne drivkraften for kundene.”

FOTO POZ MEDIA

«Alt som sendes ut, skal tilbake» NÅR EN RUTER kommer tilbake til lageret, undersøker vi først hvilken tilstand den er i, forteller Claes Nord.

– Noen ganger bytter vi ut deler for at maskinvaren skal bli som ny igjen. Deretter foretas det en teknisk undersøkelse og eventuelt en konfigurering. Også ny emballering gjøres her. Det blir en stadig mer komplisert sak som begynner å ligne mer på produksjon.

Ruterne produseres hovedsakelig i Kina, men sirkuleringen skjer lokalt.

– Det er klart at en del aktører i leddet taper på at maskinvare gjenbrukes i større utstrekning. Det har også vært juridiske hindre, for eksempel har vi måttet arbeide for å få rett til å bytte ut fronter og plastdetaljer på ruterne. Men den absolutt største utfordringen er å finne drivkraften som gjør at det blir logisk for kundene å sende tilbake produktene.

UTSTYR SOM IKKE kan gjenvinnes, selges videre til gjenvinning. For Telias del er det Stena Recycling som kjøper det som skal gjenvinnes.

– Også i det leddet er det mye å gjøre – visse deler av elektronikken kan kanskje brukes i nye applikasjoner. Gamle dataskjermer kan for eksempel brukes som informasjonstavler.

Forbildet for Telias gjenbruk er Apple, forteller Claes Nord.

– Apple har jo som mål å bli uavhengige av råmateriale i sin produksjon – at alle nye iPhoner som produseres, skal lages av materiale fra det eksisterende iPhone-lageret som allerede finnes på markedet. De har vel ikke kommet helt i mål, men det er et ambisiøst mål.

Når selskaper setter seg slike mål, påvirker det hele kjeden, mener han.

– Da begynner man å designe produkter for at de skal være enklere å gjenvinne og gjenbruke.

Les mer Tempo #1 2020

11

FOTO SÖREN HÅKANLIND

ZERO WASTE

Tre spørsmål om zero waste till Stena Recyclings bærekraftsjef Malin Baltzar:

«Sørg for at produktene er designet for å kunne gjenvinnes» 1 2 3 Hva er det viktigste fremover når det gjelder å redusere ressurssløsingen?

– Å sørge for at produkter og materiale er designet med tanke på gjenvinning og gjenbruk, samt å øke etterspørselen etter gjenvunnet materiale slik at det kan investeres i bedre innsamling og gjenvinning.

12

Hva gjør Stena for å oppnå økt ma­ terialgjenvinning og en mer effektiv res­ sursbruk?

– Vi arbeider blant annet med forskjellige typer innsats for å «gjøre det riktige fra starten av» – vi må lage produkter og materiale som kan gjenvinnes og gjenbrukes fra starten av.

Vårt konsept «Design för återvinning» innebærer å gi opplæring i hva som påvirker et produkts gjenvinnbarhet, og å nå ut med

retningslinjer. Vi samarbeider også med våre kunder om deres prosesser og utfordringer, for eksempel hvorfor en bestemt type avfall oppstår, og hvordan vi løser det sammen og sørger for at kundene har riktig utstyr og opplæring for å håndtere restprodukter på en effektiv måte. Vi prøver også å oppnå økt forståelse for at beslutninger som treffes tidlig i prosessen, for eksempel om valg av materiale, påvirker hvilket restavfall som oppstår.

Hvordan jobber Stena oppstrøms i kjeden for å få selskaper til å redusere sitt avfall.

– I tillegg til det jeg allerede har nevnt, prøver vi å oppmuntre selskaper til å sette seg mål for gjenvinningsgrad for egen avfallshåndtering og også stille krav til høy gjenvinningsgrad i forbindelse med anbud/anskaffelse.

Tempo #1 2020

Ateas mål: Gjenvinne 100 % av all elektronikk I DAG FOKUSERER

organisasjoner utrolig mye på innkjøpspris, bestillingsportaler, produktspesifikasjoner og leveringstider, mener Lorna Stangeland, Supply Chain Director for Atea i Norden.

– Veldig få stiller krav til optimalisert etterhåndtering av organisasjonens IT-produkter.

I DAG ER det rundt 30 prosent av alle datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, servere, tastaturer og ledninger som kommer tilbake og inn i Ateas kretsløp. Det tallet ønsker Atea å øke til 100 prosent.

– Hvis en bedrift kjøper datamaskiner og bruker dem i et par år før de byttes ut, er det fremdeles en stor verdi i maskinene. Får vi dem tilbake hit, kan vi omkonfigurere dem, og så kan de selges på nytt, for eksem-

pel til skoler der kravene til ytelse ikke er like høye.

FOR Å ØKE returene iverk-

satte Atea i 2018 initiativet 100 %-klubben, der man oppmuntrer kundene til å gjenvinne mer utstyr. Målet er at alle IT-produkter som anskaffes, kjøpes inn eller i noen form håndteres, konfigureres eller supporteres av IT, tilbakeføres i en kvalitetssikret returprosess med en optimal fordeling mellom gjenbruk og gjenvinning.

– Hundre prosent retur av IT-utstyr er det eneste rimelige målet å arbeide mot, og 100 %-klubben er en hensiktserklæring som kundene avgir sammen med oss om å jobbe mer bærekraftig og å gjennomgå sin livssyklushåndtering.

Dagens IT-forbruk er ikke bærekraftig for fremtiden.

Våre ressurser er begrensede, og avfallsbergene

vokser rundt om i verden.

For oss er det ikke et spørsmål om vi skal jobbe med dette. Spørsmålet er hvor fort vi kan nå det målet vi har satt oss.

I 2019 ÅPNET Atea dørene til sitt nye nordiske sentrallager i Sverige. Anlegget er et toppmoderne resirkulerings-, logistikk- og konfigurasjonssenter for IT-utstyr som mobiltelefoner, datamaskiner, rutere, nettbrett og eksterne enheter for bedrifter og organisasjoner.

– Vi arbeider for å redusere vår miljøpåvirkning så mye som mulig, forteller Lorna Stangeland, og peker opp på taket på lageret der et 3000 kvadratmeter stort solcelleanlegg forsyner virksomheten med grønn elektrisitet.

– Sett over et år er vi i prinsipp selvforsynte med elektrisitet.

ZERO WASTE

Atea ➔ Atea er en nordisk og baltisk leverandør av IT-infrastruktur med cirka 7500 ansatte i 85 byer i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Latvia og Estland. ➔ Hovedkontoret ligger i Oslo.

Lorna Stangeland.

100 %-klubben ➔ 100 %-klubben ble lansert i mai 2018. ➔ Over 400 organisasjoner, både private og offentlige, er i dag medlem av 100 %-klubben. ➔ Med 100 %-klubben ønsker Atea å øke kunnskapen om retur av IT-utstyr til gjenbruk og gjenvinning og få flere til å iverksette tiltak for å redusere sitt miljøavtrykk. ➔ Målet er at 100 % av IT-utstyret skal gjenbrukes eller gjenvinnes.

«100 %-klubben er en hensiktserklæring som kundene avgir sammen med oss om å arbeide mer bærekraftig»

Tempo #1 2020

13

Utvidelse på Langhus

Blir Norges største terminal

Samme dag som koronarestriksjonene ble innført i Norge, startet arbeidet med å utvide PostNords terminal på Langhus. Terminalen på Fugleåsen på 12 000 kvadratmeter som stod ferdig for seks år siden, skal nå utvides med 10 000 kvadratmeter.

14

Tempo #1 2020

Når 10 000 nye kvadratmeter åpner 14. oktober, blir Langhus den største terminalen i landet, forteller eiendomsdirektør Ronny Grøtvedt i PostNord.

I

2014 sto PostNords terminal på Langhus klar til innflytting. Det er en av 25 terminaler PostNord har i Norge. Nå er utvidelsen av terminalen i full gang, og skal etter planen stå ferdig til høsten, nærmere bestemt 14.

oktober.

STØRST I LANDET – Da blir terminalen på Langhus den største terminalen i landet, forteller eiendomsdirektør Ronny Grøtvedt i PostNord.

Vedtaket om å utvide terminalen på Langhus ble tatt av ny konsernledelse i et ekstraordinært styremøte i mai i fjor. Siden har det gått slag i slag.

Ting tok litt tid da det var Ski kommune som skulle behandle diverse søknader, for de ansatte der hadde mer enn nok med å forberede sammenslåingen med Oppegård. Den første igangsettelsestillatelsen (IG1) tok fire uker å få på plass. Da Nordre Follo kommune

Tempo #1 2020

var et faktum, gikk alt som smurt.

– Da vi fikk IG2, gikk det én dag. Det har verken A-Bygg eller vi opplevd før, sier Grøtvedt med et smil.

«Beliggenheten rett ut mmot E6 er veldig fin.

Herfra kan vi nå både E6, E18 og Oslofjordtunnelen på en kort og effektiv måte.»

SAMME ENTREPRENØR A-Bygg Entreprenør AS stod for byggingen av den første terminalen, og vant også anbudet om utvidelsen.

De søkte om igangsettelsestillatelse (IG2) 19. mars i år. Da svaret fra Nordre Follo forelå dagen etter, sendte prosjektlederen i A-Bygg følgende epost til eiendomsdirektøren i PostNord: "Hipp hurra, ny rekord for oss notert".

HAR INVESTERT OVER 250 MILLIONER PÅ LANGHUS PostNord var bedrift nummer tre som flyttet inn på Fugleåsen, etter Ontime Logistics og Norsk lastbærer pool (NLP). I motsetning til de andre eier PostNord selv både bygget og grunnen den står på. Det kostet PostNord 150 millioner.

15

God stemning ute på byggeplassen

– Den største investeringen gjorde vi i 2013/2014. Nå skal det plusses på litt, og det betyr at A-Bygg, som er hovedentreprenøren vår også nå, har fått en entreprise på ca. hundre millioner kroner, opplyser Grøtvedt.

Totalt har PostNord dermed investert over en kvart milliard i tomt, lokaler og utstyr på Langhus.

– Beliggenheten rett ut mot E6 er veldig fin. Herfra kan vi nå både E6, E18 og Oslofjordtunnelen på en kort og effektiv måte. Det samme gjelder Alnabru, der godsterminalen for logistikkbrukere som oss ligger.

Det er viktig, ettersom vi bruker veldig mye jernbane, understreker Ronny.

70 nye arbeidsplasser

MED PÅ FLYTTELASSET FRA LØRENSKOG I dag er det rundt 130 ansatte som har PostNord på Fugleåsen som sitt arbeidssted. I tillegg kommer sjåførene som kjører fast på Langhus. Hver dag kommer det i snitt inn rundt 110 lastebiler inn til terminalen

her, hvor 60 av bilene kjører lokalt i Viken fylke. Etter utvidelsen vil PostNord ha rundt 200 medarbeidere på Fugleåsen 9, pluss sjåførene.

Nordre Follo kommune blir dermed tilført 70 nye arbeidsplasser. Hvorav ca. 60 kommer fra Strålfors og Fulfilment. De resterende fylles opp av ansatte som får sine arbeidsoppgaver flyttet fra Lørenskog enten til terminalen på Alnabru eller Langhus til høsten.

FÆRRE BREV, FLERE PAKKER - OG HELST HELT HJEM For utvidelsen på Fugleåsen innebærer også en delvis omlegging av driften. Trenden er helt klar, vi sender og mottar stadig flere pakker. Koronakrisen har på bakgrunn av restriksjonene fra myndighetene satt fart på en tendens hos PostNord, Posten og andre hadde merket seg allerede før 12. mars, at nordmenn vil ha varene levert hjem til seg, i postkassa eller på døra. n

Utbyggingen går etter planen Datoen for over­ tagelse på Fugleåsen er satt til 14. oktober.

Da vil 10 000 nye kvadratmetere fordelt over to plan stå innflytningsklare.

Eiendomsdirektør i PostNord Norge, Ronny Grøtvedt er godt fornøyd med fremdriften av bygnings­ arbeidene.

➔ Hvordan ligger vi an i byggeprosessen på Langhus?

– Tatt i betraktning med den tiden vi har vært igjennom

16

med korona så liger vi godt an. Vi ligger på planen i forhold til fremdriftsplanen.

➔ Hvordan har korona­ situasjonen påvirket utbyggingen?

– Selve bygningsarbeidene har gått etter planen. Vi har kun mistet 10 dager, på bakgrunn av forsinkelser i stålleveranser. Dette har vært vår eneste utfordring. ➔ Hvordan har det fungert med smittevernstiltakene på byggeplassen?

– A-bygg har veldig profesjonelle og gjort mange tiltak. Både på brakkeriggen

med informasjon, og ved å dele opp teamene med tanke på fag. Arbeidene har flytt veldig bra, og det har vært en god struktur på arbeidsplassen.

➔ Når står terminalen helt ferdig?

– Overtagelse er 14. oktober.

Det betyr at vi får en liten periode før peak som kommer en måned senere.

Det som er viktig er at vi kan gi en god kvalitet i den perioden vi skal igjennom nå til høsten.

Tempo #1 2020

Torsdag 14. august var det duket for et tradisjonelt kranselag på Fugleåsen – og smittevernstiltakene i forbindelse med Covid-19 var det heller ingenting å utsette på.

Kranselag

ET KRANSELAG er en gammel bygge­ tradisjon som gikk ut på at snekkerne setter opp en krans eller busk i mønet når bygget står under tett tak.

Håndverkere, planleggere og leietakere ble samlet for å feire at bygget nå står tett og er under tak. Det var god stemning ute på byggeplassen der kantinen på Langhus sto for pølser og marsipankake. PostNords egen eiendomsdirektør Ronny Grøtvedt holdt en tale og snakket om tradisjonen bak kranselag og hvor godt dette prosjektet har gått. Det

Tempo #1 2020

har ikke skjedd en eneste ulykke og tidsplanen blir fulgt. Han takket også for godt samarbeid og da spesielt A-bygg som er totalentreprenør for prosjektet.

Korona-sikkerheten var sterkt i fokus, hvor alle måtte sprite hendene både når de gikk inn på markeringsområdet og før de skulle forsyne seg med mat. Ekstra sikkerhet på både pølseklyper og kakespade var satt i system.

Når markeringen var over fikk alle med seg en liten gave på vei ut.

17

30 års jubileum

Dale of Norway strikker – PostNord leverer Det tradisjonsrike selskapet Dale of Norway feirer i år et 30 års langt samarbeid sammen med PostNord i Norge.

18

Tempo #1 2020

Grete Langeland, lagerog distribusjonssjef i Dale of Norway.

–Vi

har brukt PostNord som leverandør siden 1990 - den gang Tollpost Globe.

Et godt og langt samarbeid, sier lagerog distribusjonssjef i Dale of Norway, Grete Langeland.

STRIKKEGIGANT Produksjonen i Dale ble startet i 1879, men det var først på slutten av 1960-tallet at ferdigstrikkede gensere ble lansert. Det løsnet ikke umiddelbart, men utover på 80-tallet vokste interessen, og særlig rundt OL på Lillehammer var det en solid vekst i etterspørselen.

Siden den gang har det vært både oppturer og nedturer for strikkegiganten som ønsker å inspirere.

– Det har vært mange utfordringer i årene som har gått – samtidig som vi også vet at fremtiden vil by på minst like mange. I årene fremover blir vårt store fokus å bli sett i et marked blant mange store og sterke aktører, forteller Grete som har jobbet i Dale of Norway i snart 38 år.

Tempo #1 2020

«Til tross for at korona­ situasjonen har satt sine spor er vi alltid positive» Grete Langeland

KORONA-KONSEKVENSER Sammen med resten av Norge har også Dale of Norway fått merke følgene som koronapandemien fører til.

– Nå er vi nesten helt nedstengt. Vårt salg er nå kun på nett, og vi ser at netthandelen har økt etter 12. mars. Hovedsesongen vår er i utgangspunktet høst og vinter – det er da vi selger ullgensere – så vi går spennende tider i møte sier Grete.

POSITIVE FREMTIDSUTSIKTER? – Til tross for at koronasituasjonen har satt sine spor er vi alltid positive. Det er et stort fokus på norsk produksjon og kvalitet, og det er ikke så mange norske produsenter igjen. I USA og Kanada, der vi ligger i «high-end»-segmentet er vår merkevare veldig kjent. Dette gjelder forøvrig også i Norge og Europa – så fremtidsutsiktene våre ser lyse ut på tross av en litt vinglete innledning på 2020.

19

SAMARBEID MED NORGES SKIFORBUND Du har kanskje sett at store navn og profiler fra skisporten har hatt på seg spesialdesignede strikkegensere under mesterskap? I så tilfelle har du sett helt riktig. Dale of Norway har spilt på lag med Norges Skiforbund siden 1956 – og vennskapet består fortsatt 64 år senere.

– Vi har fortsatt en avtale med Norges Skiforbund, og da nærmere bestemt langrenn og alpint. Dette er et trofast og godt innarbeidet vennskap som har eksistert i mange år. Denne avtalen gir oss god profilering av våre produkter, samt synlighet i deres kanaler på sosiale medier, sier Grete Langeland.

PÅ SOSIALE MEDIER Gjennom sin markedsføring på sosiale medier står ønsket om å inspirere forbrukerne svært høyt på prioriteringslisten.

– Vi prøver å inspirere med å poste innlegg som vi tror har verdi for sluttbruker. Vi opererer på Facebook og Instagram, hvor målet er å inspirere til

20

kjøp i nettbutikk. Svært viktig er det også at vi henger med i tiden og tilbyr det markedet etterspør. Det har skjedd mye de siste årene. Per i dag driver vi kun med ferdigstrikk, hvor vi ser en sterk økning i merinoull og tynne, lette plagg som ikke klør, forteller Grete.

40 % Ca. 40 prosent av salget er eksport.

EKSPORTERER CA. 40 PROSENT Tidligere i år ble det klart at DPDgroup, det største internasjonale pakkeleveringsnettverket i Europa, og PostNord Group styrker sitt strategiske partnerskap innen pakkelevering, hvor de har inngått en ny samarbeidsavtale for de neste fem årene.

Dale of Norway benytter seg av DPD når varer skal sendes ut i Europa.

– Ca. 40 prosent av salget vårt er eksport, og per i dag er vi veldig fornøyd med DPD. Ting er blitt mye bedre i den senere tid. Vi har en god dialog med eksportavdelingen i PostNord, og jeg tror vi har en fordel basert på et langt kundeforhold – der vi vet hvem som kan gi oss svarene, sier Grete Langeland.

Tempo #1 2020

GODT SAMARBEID Account Manager i PostNord, Anneth Iren Bordvik som i mange år har jobbet tett med Grete og Dale of Norway kan fortelle om et godt innarbeidet samarbeid.

– Vi har hatt et fantastisk samarbeid med Dale of Norway gjennom alle disse årene. Vi har utviklet samarbeidet fra stykkgods i starten, videre via TGI (Tollpost Globe International) med eksport og over i DPD-eksport på pakker. Vi har gjennom alle år hatt tett kundeoppfølging og utviklet gode relasjoner, forteller Anneth.

GODT SAMARBEID Dale of Norway har i dag 88 i ansatte, og i 2019 omsatte selskapet for 142 millioner norske kroner.

Dette betyr naturlig nok at det i løpet av et år skal distribueres tusenvis av pakker – og her er det PostNord som leder an.

– Samarbeidet med PostNord går som en drøm. Vi har vært kunde i 30 år – hvor dialogen og oppfølging med selger har vært veldig bra hele veien. Det er svært

Tempo #1 2020

80 Dale of Norway har i dag 80 ansatte.

viktig med godt samarbeid og service fra PostNord, da PostNord er vår forlengede arm ut til kunde.

I utsjekkesportalen på nettsiden til Dale of Norway får du som kunde to leveringsalternativer – MyPack Collect og Express.

– Express blir mest brukt mot bedriftsmarkedet.

Det er kun noen få B2C-kunder som tar i bruk denne tjenesten. Uavhengig av hvor du bor her til lands blir det aller meste levert svært hurtig med MyPack Collect, så dette er definitivt det mest populære alternativet som sluttkundene tar i bruk.

EN LITEN UTFORDRING – Om du skal komme med en liten utfordring til PostNord. Hva kan de bidra med i årene som kommer?

– Som sagt er vi veldig fornøyd med avtalen og samarbeidet, men om jeg skal komme med en konkret tilbakemelding til PostNord så må det være at de skal bli bedre på løpende tilbakemeldinger og løsninger på ting som går galt under sending, sier Grete Langeland. n

21

Handlevanene endres varig Netthandelen i Norge har steget i mer enn 10 år på rad, nå forsterkes trenden ytterligere av koronaviruset. Dette vil gi varige endringer i næringsstrukturene i Norge og gi store forskyvninger i inntekter og formue.

TEKST OLE A. HAGEN

H

os oss i PostNord utgjør fremdeles leveranser til privatpersoner en mindre andel av omsetningen enn til butikkene, men alle må være forberedt på at netthandel vil bli større enn varehandelen i butikk for de fleste produkter. Fra årsskiftet 2019/2020 frem til koronarestriksjonene kom midt i mars hadde vi i en økning i netthandelen på rundt 20 prosent. Deretter har veksten fortsatt til mellom 40 og 50 pst. Det er spesielt hjemleveringer som driver veksten fra netthandelen – her har vi en dobling av antall leveringer mot tidligere. Det vi opplever i Norge avspeiles også i andre land over hele verden.

RUSH AV NETTKUNDER I Storbritannia opplevde for eksempel banken Starling allerede tirsdag 24. mars for første gang at banktransaksjoner fra netthandel oversteg handelen i fysiske butikker. Dette er et varsel om at netthandelen om noe tid vil være større enn den fysiske handelen, også uten smittevernrestriksjoner. Kolonial og andre som leverer mat hjem opplever et rush av nye kunder.

De tre matvarekjedene i Norge har et stort nettverk av butikker og små incentiver til å legge om til netthandel.

Etter denne krisen vil de måtte gjøre det, hvis de skal opprettholde sine markedsandeler. Netthandel bør gi lavere matsvinn i tillegg til lavere priser, fordi vi slipper den tiden ferskvarer er i butikk.

Med økt netthandel vil også antall returer øke.

Ole A. Hagen, markeds- og kommunikasjonsdirektør PostNord Norge

22

SIKKERT OG EFFEKTIVT Hjemlevering til mennesker som er i karantene eller i isolasjon krever spesiell forsiktighet for å sikre at budet ikke smittes. Det betyr blant annet at budet selv kan signere for levert pakke, mot fremvisning av id-papir på avstand. Det avtales også pakkeleveranser på andre steder enn hjemme hos kunden. På den måten utvikler og tester vi nye sikre og effektive måter å levere pakker hjem. Vi ser også hva slags type varer som er etterspurt.

Dette er data som våre kunder har glede av. Gjennom å analysere data kan vi og våre kunder forutse hvor mye av hvilke varer som vil bli etterspurt hvor. Det gjør at bedriftskundene kan optimalisere lagerhold, eventuelt bruke fremskutte lagre for å kunne levere raskere og med lavere kostnader. Vi kan på vår side planlegge basert på framskrivinger av volumutviklingen og bidra til en smertefri leveranse. Med økt netthandel vil også antall returer øke. Ikke alle bukser kjøpt på nettet passer like godt på, som man håpet da man klikket på «kjøp». Noen tror at returene gir en stor økning i transportbehovet og dermed utslipp av klimagasser.

Tempo #1 2020

Ayse Davidsen er leder for kunderelasjon i PostNord.

Koronakrisen kan bli vinn-eller-forsvinn for mange.

Det gjør det nødvendigvis ikke. Returer tas med når andre varer leveres ut, og inngår i det kretsløpet vi logistikkoperatører gjør så effektivt som mulig. Varene kan selvsagt selges på nytt- og vår Fulfilment-avdeling går gjennom returene, for å vurdere om de kan pakkes om og selges på nytt.

HURTIGERE OG BILLIGERE Vi opplever at de fleste butikkeierne forstår hvilken vei det går, men kanskje undervurderer hvor rask utviklingen bort fra fysisk butikker er. Fra kundens synspunkt er det enkelt: De kan enkelt velge i et større utvalg til lavere pris, og handle når det passer forbrukeren – hele uken, 24 timer i døgnet. Riktignok kan man i en fysisk butikk ha gleden av å ta med seg kjolen rett hjem og bruke den i kveldens selskap, men om få år vil man kunne få levert varer hjem i løpet av noen få timer, uten at det blir veldig kostbart. Når det blir mer hjemlevering av varer vil det kunne gjøres både hurtigere og billigere, fordi fremskutte lagre og tilpasset logistikk vil utvikles parallelt. Kostnader til dyre butikklokaler og ansatte gjør at modellen med fysiske butikker taper. I tillegg er det en del av oss som får høyt blodtrykk og svette hender bare ved å gå inn på et kjøpesenter. Flere og flere tester nå for første gang hvor enkelt det er å handle på nett. Dette vil påvirke inntekter og formuer innenfor eiendom og handel i tiden fremover. Når butikkene stenger blir eiendomsselskapene taperne i neste omgang.

Vi i PostNord er forberedt på denne utviklingen og vi bygger nå en organisasjon for økt hjemlevering.

Vi har derfor også laget opplegg for at våre «fysiske kunder» skal komme seg raskt på nett. Koronakrisen kan bli vinn-eller-forsvinn for mange. n

Tempo #1 2020

Øker med 30 arbeidsplasser i Larvik – Det ble et naturlig valg å etablere oss i Larvik da det allerede var store lokaler vi kunne flytte raskt inn i.

Heldigvis er vi godt etablert digitalt, slik at ledelse og kommunikasjon tillater oss å opprettholde den standarden vi ønsker å levere, sier leder for kunderelasjon i PostNord, Ayse Davidsen, i PostNord. ➔ PostNords kundesenter, som var stasjonert i Haraldrudveien i Oslo, har vært på jakt etter lokaler ettersom leieavtalen går ut. Til slutt falt altså valget på Larvik, der selskapet allerede er lokalisert.

Flere medarbeidere – For Larvik betyr dette flere medarbeidere, hvor det i løpet av mars flyttet inn noen få utvalgte kundebehandlere, samt at rekrutteringen ble satt i gang for fullt. Det er over 150 søkere til kundebehandlerjobbene, det gjør etableringen lettere, samtidig som at vi kan finne talenter utenfor Osloområdet. Det gir oss en langsiktighet i rekrutteringsarbeidet, fastslår Davidsen.

pakkevolum, og det ventes en tredobling innen 2025. Og nå har han altså fått et stort kundesenter i tillegg.

– I snitt ligger vi på 10.000– 14.000 kolli per dag, og dette er på dager som vi anser som vanlig drift.

I høysesong gjelder selvsagt helt andre volumer, forklarer han.

DEKKER STORE OMRÅDER

– Vi dekker store områder, og fikk allerede i 1999 ansvaret for distribusjonen til ni byer i Vestfold og Telemark. Bygningen her var det Ringnes som satt opp tidlig på 90-tallet. Dette var et distribusjonslager for Ringens om vi stiller klokken ca. 30 år tilbake.

I starten så var det en altfor stor terminal i forhold til volumet vi hadde, så vi leide ut deler av lokalene. Men med tiden har volumet økt gradvis, og nå er det kun oss her, fortsetter Thygesen.

TREDOBLING INNEN 2025

En maidag i 1999 ble det klart at PostNord, daværende Tollpost skulle åpne en avdeling i Larvik. Nå 21 år senere holder fremdeles avdelingen stand, hvor terminalen er blant PostNords største og viktigste. Og den vokser.

Distriktssjefen i Larvik, Tom Frode Thygesen, er klar for økt

Tom Frode Thygesen er PostNords distriktssjef i Larvik.

23

Nordic Update DET NORDISKE MARKEDET I TALL

Netthandelen i Europa. På fire år er det blitt 45 millioner nye netthandelsforbrukere i Europa, noe som innebærer at 286 millioner europeere kjøper varene sine på nettet. Samtidig blir forbrukernes vaner mer og mer like uavhengig av land, noe rapporten E-handeln i Europa viser.

Stadig mindre forskjeller mellom landenes netthandel

A

24

Fra hvilke land har du kjøpt varer på nettet?

60

Norden 17,0

Frankrike 33,7

Storbritannia 33,3 Belgia 6,0

Neder­ land 9,0

Tyskland 44,1

Italia 31,6

50

Diagrammet viser hvor mange europeere som har handlet fra hvert enkelt land.

Grunnlag: Har handlet på nettet fra utlandet.

40

 2014  2019 30

20

Spania 25,5

Polen 16,7

= 217

millioner personer i Europa har handlet på nettet fra utlandet.

Grunnlag: Hele befolkningen 15–79 år.

10

Om rapporten NORDEN

TYSKLAND

0 USA

NÅR DET GJELDER NETTHANDEL fra utlandet, oppgir europeiske forbrukere flere grunner til dette: større tilbud, unike produkter eller rett og slett nysgjerrighet.

Den viktigste grunnen er imidlertid lave priser – at de store varemerkene er globale, og at mange av varene er standardiserte, noe som gjør det mulig å sammenligne prisene. Leverings­ tidene anses heller ikke for å være et hinder. n

Kinas billige produkter lokker europeerne mest, mens Storbritannia, Tyskland og USA er mer populære når det gjelder varemerker, god service og unike produkter.

STORBRITANNIA

Kilde: E-handeln i Europa 2019.

ANTALL FORBRUKERE som handler fra utenlandske nettsteder, har eksplodert i Europa de siste fire årene – fra 159 til 217 millioner – altså 58 millioner flere. EUs satsing på et felles europeisk marked og på å fjerne handelshindringer gjør at økningen trolig fortsette.

Totalt utgjør netthandelen i landene som inngår i undersøkelsen, 235 milliarder euro årlig.

Tyskland er fremdeles det største netthandelsmarkedet, tett fulgt av Storbritannia.

Kina topper Europas handel fra utlandet

KINA

ntallet forbrukere som handler på nettet i Europa, har økt kontinuer­ lig. Det gjelder først og fremst Italia, Spania, Polen og Belgia. Gjennomsnittsbeløpet for hvert nettkjøp har også økt de siste årene.

En viktig delforklaring er EUs satsing på økt tilgang til Internett, utbygging av bredbåndsnett og avgiftsfri roaming i EU. En annen årsak er at personer som ikke har Internett-abonnement hjemme, nå har tilgang til nettet via mobiltelefonen.

Det gjør at landene i Europa blir mer og mer likestilte når det gjelder digitalisering, og dermed beveger seg mot et felles netthandelsmarked.

Rapporten om netthandelen i Europa har vært utarbeidet av PostNord siden 2014. Den bygger på intervjuer med over 11 000 forbrukere i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Polen, Spania, Storbritannia, Sverige og Tyskland.

Intervjuene ble gjennomført i 2019 og gjaldt forbrukernes netthandelsvaner «det siste året».

Tempo #1 2020

Store forskjeller i betalingsløsninger mellom landene Netthandelen i Europa blir mer og mer lik, men når det gjelder betalingsmåter, er det store forskjeller.

Som netthandelsaktør er det derfor viktig å kjenne sitt lokale marked – tilbyr du flere alternativer, har du større

286 235 217

sjanser for å lykkes.

I Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia foretrekker forbrukerne å betale med kort, via PayPal eller lignende tjenester. I andre land er det større variasjon, og i mange har lokale alterna-

tiver en sterk stilling. I Nederland og Polen er det vanlig med direktebetaling i bank – Polen er også det eneste landet i Europa der postoppkrav er relativt vanlig. I Norden og Tyskland er det vanlig med fakturabetaling.

STORBRITANNIA

NORDEN

46,8

19,6

Millioner forbrukere som handler på nettet.

millioner forbrukere i Europa handler på nettet.

Millioner forbrukere som handler på nettet.

91 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

921 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

milliarder euro anslår de europeiske forbrukerne at de har handlet på nettet for det siste året.

94 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

769 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

NEDERLAND

POLEN

12,6

Millioner forbrukere som handler på nettet.

92 %

millioner europeiske forbrukere handler fra utenlandske nettsteder.

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

601 €

BELGIA

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

7,5

24,5

Millioner forbrukere som handler på nettet.

80 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

419 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

Millioner forbrukere som handler på nettet.

85 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

TYSKLAND

478 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

SPANIA

31,2

Millioner forbrukere som handler på nettet.

85 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

665 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

Tempo #1 2020

61,5

Millioner forbrukere som handler på nettet.

FRANKRIKE

45,0

Millioner forbrukere som handler på nettet.

89 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

746 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

92 %

ITALIA

37,8

Millioner forbrukere som handler på nettet.

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

784 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

78 %

Andel av befolkningen (15–79 år) som handler på nettet.

668 €

Gjennomsnittlig anslått verdi per person og år.

Italia og Spania er blant de landene der netthandelen har utviklet seg raskest de siste årene.

25

Teknologi Digitale løsninger gir mottakeren kontroll

App, AI-kundetjeneste og digitale utleveringssteder – tekniske løsninger er en viktig del av det å gi nettkunden en god leveringsopplevelse.

– Digitale tjenester gjør det mulig å gi mottakeren kontroll over leveringen hele veien frem til levering, sier Pontus Brohult, produkteier i PostNord.

F

TEKST KARIN AASE FOTO JONAS AHLSTRØM

or ti år siden hentet en forbruker kanskje 3–4 pakker i måneden på sitt vante utleveringssted, i dag er det ikke uvanlig at han/hun henter 3–4 pakker i uken.

– I tillegg endres ting raskt – det leveringsalternativet som passet best da varen ble bestilt, passer kanskje ikke når varen er klar for levering. Nå ønsker kundene i større grad å kunne endre leveringsmåten underveis, sier Pontus Brohult.

Det å oppfylle disse ønskene ved å ansette flere i kundetjenesten er ikke nødvendigvis løsningen.

– Dessuten er det ikke alle kunder som ønsker å snakke med en fysisk person, påpeker Anne-Christine Lane, Head of Analytics and Automation i PostNord.

– Mange vil heller kunne ordne tingene selv når det passer dem.

POSTNORD har de siste årene derfor satset mye på å utvikle forskjellige digitale løsninger som skal gjøre leveringens «last mile» lettere. I Danmark er det for eksempel opprettet digitale utleveringssteder, det vil si pakkebokser som kunden låser opp ved hjelp av mobiltelefonen, og som gjør at han/hun kan hente pakken når det passer.

Nøkkelen til å få denne digitale utfordringen til å fungere er PostNords app som oppdateres kontinuerlig med nye funksjoner.

– Appen gir både oss og mottakeren flere muligheter. For det første er den interaktiv, noe som gjør at

26

«Dette gir mottakerne en slags fjernkontroll som gjør at de kan styre leveringen av det de har bestilt» mottakeren kan reagere på informasjonen og endre sine preferanser underveis i leveringen. For det andre gir appen den sanntidsinformasjonen som er avgjørende for at vi faktisk kan tilby og gjøre endringer underveis, sier Pontus Brohult.

APPEN OPPDATERES hele tiden med nye tjenester. I år vil muligheten til å bytte utleveringssted eller få hjemlevering fra et utleveringssted for eksempel bli testet.

– Via portalen vår kan vi også speile alt som skjer under pakkereisen til nettbutikkens kundetjeneste, noe som gjør at de også kan gi support til kunden, sier Pontus Brohult.

Men det er ikke bare appen som utvikles, også PostNords kundetjeneste er i ferd med å bli digitalisert.

– Kunder som ønsker personlig service, skal selv-

Pontus Brohult, produkteier i PostNord.

Tempo #1 2020

PostNord investerer i nok en 3D-maskin ➔ Utviklingen innen 3D-printteknologien går raskt og skaper helt nye muligheter for logistikkbransjen.

PostNord har derfor investert i en ny 3D-printer som både kan revolusjonere produksjonskjeder og redusere

klimaavtrykket. Tjenesten vil kunne hjelpe bedrifter med å redusere behovet for lagerlokaler og å unngå unødig overproduksjon, i og med at den nye 3D-printeren kan produsere produktene ved behov.

– Med denne teknologien kan vi effektivisere hele leverandørkjeden og kutte trinn i distribusjonen, sier Tomas Lundström, Head of 3D i PostNord Strålfors. ➔ Les mer om 3D-teknologien på side 5.

Tomas Lundström.

I det såkalte Nærboks-prosjektet tester PostNord Danmark 200 bokser som er plassert utendørs. Boksene, som er batteridrevne, åpnes med mobiltelefonen via Bluetooth, og mottakeren kan hente ut pakker når som helst på døgnet.

ser, resten får hjelp av de ansatte i kundetjenesten, sier Anne-Christine Lane.

– Nå lærer vi den opp til å øke automatiseringsgraden enda mer, samtidig som vi legger til nye funksjoner løpende.

følgelig få det, men med vår nye AI (kunstig intelligens) kan vi nå yte service døgnet rundt hele året, sier Anne-Christine Lane.

I STARTEN ble AI brukt som en chatterobot.

– Vi så at 87 prosent av de som valgte å gå via chatteroboten, fikk hjelp med spørsmålet sitt, noe som fikk oss til å ville teste det også på telefonsiden, sier Anne-Christine Lane.

I dag er det derfor AI som svarer når noen ringer PostNords svenske kundetjeneste. Alt etter hva saken gjelder, kan AI svare på spørsmålet og eventuelt koble samtalen videre til en fysisk person ved behov. Hittil har nærmere 270 000 kunder kommunisert med AI-løsningen.

– Den kan løse cirka 20 prosent av alle henvendel-

Tempo #1 2020

Anne-Christine Lane, Head of Analytics and Automation i PostNord.

SAMLET SETT HÅPER POSTNORD at de digitale løsningene vil øke servicegraden ytterligere og dermed gi netthandelsaktørene enda mer fornøyde kunder.

– Men vi skal selvfølgelig gjøre mer. Vi skal øke visualiseringsgraden, og vi skal bli enda bedre på å angi og forklare den beregnede leveringstiden. Det viktige er imidlertid at alt dette gir mottakerne en slags fjernkontroll som gjør at de kan styre leveringen av det de har bestilt, på den måten som passer dem best der og da, sier Pontus Brohult. n

27

POSTNORD NORGE ALFASET 3. INDUSTRIVEI 25 0668 OSLO

postnord.no T +47 987 09 300

B