Page 1

”Vi må forstå hva kundene egentlig har behov for.” Rikke Kyllenstjerna, customer experience manager og e-handelsekspert i PostNord

MYPACK HOME Telenor gir kundene makten BLOKKJEDE Slik vil den nye teknologien revolusjonere logistikk-

bransjen

NETTHANDEL I NORDEN Rapport: Slik handlet vi på nettet i 2017

Tempo ET FAGBLAD OM LOGISTIKK #1 2018

«Vi ser på hele vår Supply Chain, fra produksjon og helt frem til sluttforbrukeren», sier Christer Cedervall, Director Logistics & Demand Chain i SKF.

TEMA Supply Chain 4.0 er her. Men hva innebærer det, og hva kreves det av be­­drifter i dag for å oppnå en virkelig kunde­ drevet leverandørkjede?

La kunden styre deg


Til Nina, som elsker netthandel, men som aldri rekker å hente pakkene. For mange netthandlere er selve leveransen nesten like viktig som varen. Hele 74 % sier at de hadde handlet oftere på nett hvis de hadde hatt mer kontroll på leveringen. Derfor lanserer vi nå flere nye tjenester som gjør det enda enklere for deg å handle på en måte som passer til akkurat dine behov. Les mer på postnord.no/vinnendelogistikk 2

Tempo #1 2018


Tempo #1 2018 LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR POSTNORD NORGE

Utfordrende driftsituasjon VI I POSTNORD har hatt betydelige utfordringer i driften den senere tiden. Det har dessverre fått konsekvenser for både våre kunder og våre kunders kunder, med både fremføringstid og kvalitet. Utfordringene er sammensatte, men første del av 2018 vært meget krevende for oss. Vi har opplevd store problemer på både vei og bane, noe som har medført forsinkelser. Vinterværet har ikke akkurat spilt på lag med oss, og når CargoNet, vår leverandør på bane, har varslet om at 40 prosent av deres vogner er ute av produksjon, har trafikkutfordringene forplantet seg videre som forsinkelser og regularitets­ utfordringer. I forbindelse med faren for storstreik rett etter påske, opplevde vi at mange kunder sendte større volumer enn forventet for å sikre

at det var varer tilgjengelig dersom storstreiken skulle bli en realitet. For å minimere problemene har vi iverk­ satt en rekke tiltak både i trafikk og terminal, og vi vil i år investere opp mot 100 millioner for å øke produksjonskapasiteten, få flere utleverings­steder og forbedre kvaliteten. Disse investeringene skal blant annet sørge for at vi står solid rustet til den betydelige volum­ økningen som vi vet vil komme i forbindelse med årets Black Friday og julehandel. Dessuten sikrer det trygghet for at vår kvalitet nå vil utvikle seg positivt og stabilisere seg på det høye nivået som våre kunder forventer.

INNHOLD NUMMER 1 2018

6

SIDE 4 Logistikkverdenen

14

SIDE 6 Mer spennende enn noen gang SIDE 7 Stor avtale med ­Optimera

8

SIDE 7 Knalltøffe vinteruker SIDE 8 Lytte til kunden

Utgiver: PostNord Norge AS Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen Redaktør PostNord Norge AS: Bjørn Thorvaldsen Redaktør Metro Branding: Roy Pedersen

Tempo #1 2018 

Redaktør Spoon: Johan Bratt Tekst og foto: Metro Branding og Spoon Prosjektledelse og grafisk design: Metro Branding og Spoon Opplag: 5 000

SIDE 14 Futurum-konferansen: Ha alltid kunden i fokus! SIDE 18 Enda bedre ­kundeopplevelse SIDE 20 Trening gjør ­netthandelsmester SIDE 24 Nordic update SIDE 26 Teknologi

Tips oss om saker i Norge: telefon 928 32 263 e-post tempo.no@postnord.com

3


Logistikkverdenen NYHETER • TRENDER • INSPIRASJON

Elveien til Arlanda

Den unike lastebilen som går på batteri – og er stille FOTO PERNILLA AHLSEN

Positive vinder for flyfrakt ➔ Den globale etterspørselen etter flyfrakt, som måles i tonnkilometer, økte med 9 prosent i 2017. Det viser tall fra den internasjonale flyorganisasjonen IATA. Året før, i 2016, var økningen på 3,6 prosent.

186

millioner. Så mange europeiske for­ brukere handler fra utenlandske nett­ steder. Det fremgår av rapporten om nett­ handelen i Europa i 2017 som utarbeides av PostNord.

Den er unik i sitt slag, drives utelukkende med elmotor og suser stille av gårde på veiene. Det handler om den spesial­ bygde ellastebilen som nå kjører mellom Rosersberg og Arlanda i Sverige. VEITRAFIKKEN står

for en stor del av CO2-utslippene. En løsning for å redusere utslippene fra tungtrafikken er «elveier» som lader kjøretøyene mens de kjører. Nå kan Sverige bli et av de første landene i verden med en vei der lastebilene får strøm fra en elskinne. Det unike prosjektet som PostNord er en del av, kalles eRoadArlanda og startet for fire år siden. Akkurat nå testkjøres el­ lastebilen mellom

4

PostNords terminal i Rosersberg og Arlanda. – Vi har prøvekjørt både med og uten last. Alle testene vi har gjennomført, har vært vellykkede, sier PostNord Sveriges miljøsjef Mårten Sjölin. NÅR ELVEIEN er på plass, fungerer den ved at energi overføres til kjøretøyet fra en skinne i veien via en bevegelig arm. Armen detekterer hvor skinnen er i veien, og så lenge kjøretøyet befinner seg over skinnen, er kontakten i nedfelt stilling. Ved en omkjøring løftes kontakten opp automatisk. – Det å kjøre ellastebilen er ikke så forskjellig fra å kjøre en vanlig lastebil. Den største forskjellen er at den knapt avgir noe støy, den går veldig stille, sier

Om prosjektet ➔ Elpakken veier 1600 kg, av dette utgjør batteriet 600 kg. Til sammenligning veier batteriet i en Tesla Model 6 nesten 550 kg. ➔ eRoadArlanda er et av prosjektene i det svenske Trafikverkets førkommersielle innovasjonsanskaffelse for utvikling av elveier. En rekke aktører samarbeider, bl.a. NCC, KTH, Elways, ABT og PostNord. ➔ PostNords mål er å redusere CO2-utslippene med 40 prosent frem til 2020 sammenlignet med nivået i 2009. Siden 2009 er utslippene blitt redusert med nesten 23 prosent. Det fokuseres sterkt på flere togtransporter og elkjøretøy. PostNord har i dag flere enn 5000 elkjøretøy, noe som utgjør en av Europas største elkjøretøyparker.

PostNords sjåfør Vladimir Minić, som har testkjørt lastebilen. Den samlede strekningen mellom Rosersberg og Arlanda er på 13 kilometer. Av disse vil to kilometer bestå av elvei. I Rosersberg kan lastebilen hurtiglades mens godset losses, før man kjører tilbake til Arlanda. Totalt kan lastebilen kjøre elleve tur-retur-turer hver dag. – En utfordring med å bruke elkjøretøy innen tungtransport er at batteriene er for store til at gods kan transporteres på en kostnadseffektiv måte, forklarer Mårten Sjölin. Men takket være den planlagte elveien får ­lastebilen nok kraft, slik at den kan kjøre hele strekningen på det innebygde batteriet.

Digital ID i Sveits ➔ Sveitsiske Swiss Post har sammen med flere andre store nasjonale organisasjoner dannet et nytt felles selskap som skal utarbeide og implementere en digital ID for det sveitsiske folket. Ifølge Swiss Post er målet å gjøre digital identifisering mer effektivt, mer brukervennlig og enklere og på den måten fremme bruken nasjonalt og internasjonalt.

Tempo #1 2018


bl.a. bymiljøer. Volvo Lastvagnar har allerede elbusser. De nye lastebilene kommer delvis til å bruke samme teknologi som disse i tillegg til tekniske løsninger som finnes i Volvos hybridlastebiler.

FOTO VOLVOGROUP

Volvo lanserer ellastebil ➔ Neste år lanserer Volvo Lastvagnar mellomtunge ellastebiler i Europa. De nye lastebilene skal avgi mindre støy og redusere avgass­ nivåene og på den måten skape nye muligheter for transporter i

Hjemlevering

Levering for «maksimalister»

DET HAR GÅTT drøyt et år siden Telenor satte seg ned med PostNord for å ta et kreativt helhetsgrep om sitt noe slitne leveringstilbud. PostNord hadde mange ideer om hvordan telekomselskapet kunne oppfylle kravene til selskapets krevende hovedmålgruppe maksimalisten, en målgruppe som bruker mobilen ofte og mener at teknologi er viktig. – Akkurat som mange andre innen detaljhandelen gjennomgår Telenor en digitalisering der vi satser stort på å nå kundene på nettet, sier Filip Wiqvist, Head of Device and Logistics, Telenor. En naturlig del av den utviklingen er at vår levering skal være best in class.

Tempo #1 2018 

Filip Wiqvist merker at det fremdeles finnes en litt gammeldags oppfatning om hjemlevering, altså at mange tror at de må holde seg hjemme hele dagen for ikke å gå glipp av pakken. MyPack Home er noe helt annet. Med denne tjenesten kan Telenors kunder selv velge når de vil motta pakken, i tillegg til at de kan spore den hele veien frem til døren. – Samtidig som vi ser at stadig flere velger hjemlevering når de bestiller på nettet, kan vi bli bedre på å vise hvor smidig tjenesten er. Med denne tjenesten kan kunden ha svært spesifikke ønsker, sier Filip

Wiqvist. Det å tilby valgfrihet har også en stor symbolverdi overfor kunden: Muligheten skal finnes.

Filip Wiqvist, Head of Device and Logistics, Telenor.

«Det er utrolig bra at to store selskaper kan være så fleksible og utvikle nye løsninger sammen»

TELENOR HAR VALGT å klimakompensere alle leveringer uten at det koster kunden noe ekstra. – Det var en av ideene som PostNord kom med, og som vi følte var helt i tråd med hvem vi er. PostNord har vært nysgjerrige på våre behov og imøtekommet dem på en god måte. Det er utrolig bra at to store selskaper kan være så fleksible og utvikle nye løsninger sammen. Til tross for at Telenor har samarbeidet lenge med

PostNord, var ikke valget av partner for slik levering innlysende fra starten av. – Vi sammenlignet MyPack Home med andre alternativer på markedet, og vi testet først hjemlevering med et annet selskap. Men PostNord kom med en løsning og et prisbilde som var riktig. FOTO TELENOR

HJEMLEVERING gjennom MyPack Home ble en naturlig del av det nye tilbudet sammen med tjenester som Collect In-store og levering til utleveringssted. Plukketidene ble økt, slik at Telenor gikk fra levering innen 3–5 dager til levering innen 1–2 dager. I tillegg utviklet PostNord en Telenor-branded emballasje som skal gi en enda bedre kundeopplevelse.

FOTO JONAS LJUNGDAHL

Telenor har gått fra et utdatert leveringstilbud til best in class. Sammen med PostNord har man finslipt de logistiske delene av kunde­ opplevelsen. Nå tilbyr Telenor hjemlevering på kundens vilkår og lar klimakompensasjonen inngå i fraktavgiften.

5


PostNord-ligaen

Mer spennende

enn noen gang Per-Mathias Høgmo, Tom Nordlie, Petter Belsvik og kanskje også Sven-Göran Eriksson? I årets PostNord-liga ruster en rekke tradisjonsklubber for opprykk, med trenernestorer som skal få sving på de unge talentene. Per-Mathias Høgmo ble kjent som Per-Messias i ­Tromsø, men hadde ikke like stort hell med landslaget. Nå håper hele Fredrikstad på at han igjen skal bli frelseren for en av de virkelige aristo­ kratene i norsk fotball. Tvers over Oslofjor­ den leder en av tidenes topp­scorere i Eliteserien, Petter Belsvik, den gamle stor­heten Fram som nylig lanserte et prosjekt for å få flere fans enn Bayern München. På tribunen i Larvik dukket plutselig Sven-Göran Eriksson opp – og nå går ryktene om at Englands tidligere landslagssjef kan tenke seg å investere i klubben.

Legg til tradisjons­ klubber som Bryne og Hødd i vest, Mjølner i nord og Moss og Skeid på Østlandet – spekket med fremadstormende talenter – og du har noen av ingrediensene i Post­ Nord-ligaen 2018. ENGASJEMENT OVER HELE LANDET – Det gror bedre enn på lenge i norsk fotball. I løpet av en uke i mars kvalifiserte både G17- og G19-lands­laget til EM, noe som aldri før har skjedd i samme år. En av grunnene er spissin­ gen av seriesystemet før fjorårssesongen, der PostNord-ligaen gikk

PostNordtalentet ➔ – Det er bare å ­glede seg! Som ­tidligere år vil vi også i år kåre PostNord-talentet, der trenerne nominerer kandidater til en jury ­bestående av folk fra Fotball­ forbundet, Norsk Toppfotball, Amedia og oss. Tidligere vinnere har alle tatt steget opp i ­divisjonene – så dette er spillere med en lys fremtid, sier Ole A. Hagen.

6

POSTNORD-LIGAEN, AVDELING 1 ➔ Alta ➔ Asker ➔ Bærum ➔ Elverum ➔ Fram ➔ Fredrikstad ➔ Grorud ➔ Hønefoss BK ➔ Mjølner ➔ Moss ➔ Nybergsund IL Trysil ➔ Odd 2 ➔ Raufoss ➔ Stabæk 2

fra fire til to avdelinger. Konkurransen er skjerpet, og talentene får bedre matching, sier Ole A. Hagen, kommunikasjonsog markedsdirektør i PostNord. Og det er først og fremst ligaens posisjon som utviklingsarena for morgendagens toppspil­ lere, som er grunnen til at PostNord fra 2016 gikk inn som hoved­sponsor. I tillegg representerer den viktig tilstede­værelse i lokalsamfunn over hele landet – akkurat som PostNord. – For oss er det viktig med sponsorater som

treffer bredt. Bak hver av disse klubbene står supportere og ildsjeler som virkelig brenner for laget sitt, og tenk for et engasjement det blir når Moss skal møte Fredrik­ stad, Bryne drar inn til byen for å møte Stavan­ ger-laget Vidar, og Hødd og Brattvåg gjør opp om Sunnmøre, sier Hagen. STOR MEDIEDEKNING PostNord-ligaen består nå av to avdelinger med 14 lag hver. Tre fra hver avdeling rykker ned – bare vinneren går opp. De to på andreplass ­spiller kvalifisering mot

POSTNORD-LIGAEN, AVDELING 2 ➔ Arendal ➔ Brattvåg ➔ Bryne ➔ Egersund ➔ Fløy ➔ Hødd ➔ KFUM ➔ Kjelsås ➔ Nardo ➔ Skeid Fotball ➔ Stjørdals-Blink ➔ Vard Haugesund ➔ Vidar ➔ Vålerenga 2

lag nummer 13 i OBOS-­ ligaen (1. divisjon). Seriestarten var 14. april, og 27. oktober vil det hele være avgjort. Amedia har TV-rettig­ hetene til ligaen, og satser stort på direktesendinger der hvert av medie­husene følger sine lokale lag. ■

Tempo #1 2018


Det er en godt fornøyd Tommy Egeli som kan fortelle at PostNord har inngått en avtale med Optimera, Norges største aktør innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør med 200 utsalgssteder, 2200 ansatte og over 12 milliarder i omsetning.

Stor avtale med Optimera – Vi har jobbet siden høsten 2017 med en stor tender fra Optimera. Etter en lang prosess og i sterk konkurranse med andre aktører, vant vi en stor andel av tenderen! Avtalen har en verdi på NOK 80 mill. årlig, med en varighet på tre år, og med en intensjon om forlengelse i ytterligere to år, forteller Tommy Egeli som er PostNords key account manager for avtalen. LANDSDEKKENDE Det er en landsdekken­ de avtale som i størst grad vil gjelde utgående volumer fra Kristiansand,

Østre Akervei og inngåen­ de volumer fra leveran­ dører til Optimera lager og butikk. Mesteparten av volumet ligger i produk­ tet parti, men det vil også være innslag av samlast, spesielt fra Kristiansand. Med tiden vil Optimera også levere direkte til pri­ vat gjennom monter.no. Samtidig forplikter både PostNord og Optimera seg til å utvikle og implemen­ tere nye markedsledende tjenester som skal bringe verdi til vareeier, leveran­ dør og/eller transportør. Arbeidet med imple­ mentering av avtalen har allerede begynt og det er et ønske fra Optimera sin

side at hele volumet er satt i produksjon innen 01. juni 2018.

TOMMY EGELIG, key account manager

er en del av det internasjonale konsernet Saint-Gobain, som har mer enn

170.000 medarbeidere i 67 land og er Europas største distributør av byggevarer.

DEL AV INTER­NASJONALT KONSERN Optimera er en del av det internasjonale konsernet Saint-Gobain, som har mer enn 170.000 med­arbeidere i 67 land og er Europas største ­distributør av byggevarer. Virksomheten i Norge innbefatter Optimera Proff, Optimera Handel, Optimera Logistikk, Optimera Byggsystemer, Hansmark og kjedene Byggi, Flisekompaniet og Montér.

INNOVATIVE LØSNINGER – Gjennom anbuds­ prosessen har Optimera gitt uttrykk for at de oppfatter oss som ­løsningsorienterte og tilpasningsdyktige, med både vilje og evne til å finne gode l­ øsninger sammen. Valget av PostNord som leverandør begrunner de blant annet med konkurransedyktige priser og driftsløsning, samt våre innovative digitale løsninger. De har også lagt vekt på kundeteamets ­kompetanse og gode ­relasjonsarbeid og ­oppfølging over tid, forteller Tommy Egeli. ■

Knalltøffe vinteruker – Vi vet at vinteren kan være tøff her i landet, og at vinterværet påvirker fremføringen vår. Men maken til drittvær vi har hatt i årets første uker skal du lete lenge etter. Forsinkelser på grunn av elendige kjøreforhold har mer vært regelen enn unntaket, sier kvalitetssjef i PostNord, Trond T ­ okle.

P

ostNord hadde store utfordrin­ ger før jul i 2017, primært på grunn av en voldsom volumøkning i forbindelse med Black Friday og julehandelen – og både kundetilfredshet og kvalitet ble svekket. Men det ble jobbet knall­ hardt, og takket være kjempeinnsats av veldig mange, klarte vi å holde hodet over vannet. Ukene etter nyttår har heller ikke vært enkle, men denne gangen er det altså

Tempo #1 2018 

særlig været som har gitt utfordringer; gjensnødde veier, stengte fjellover­ ganger, snøras, biler som står fast på glatta og mye annet trafikkaos på både vei og bane, har ført til forsinkelser – og kundene som venter på varene sine er blitt misfornøyde. HELE BRANSJEN – Men dette gjelder ikke bare for PostNord, værut­ fordringene påvirker hele bransjen vår, sier Trond Tokle som håper

at «stormvarslene» skal reduseres og kunde­ tilfredsheten økes i ukene som kommer. DIALOG Men du lurer kanskje på hva vi skal gjøre når det blir forsinkelser på grunn av forhold vi ikke er herre over, som f.eks. været. Svaret på det er ganske enkelt; vi skal gjøre vårt ytterste for å få varene frem så raskt som mulig, og vi skal ha dialog med kunden. Vi har systemer

for dette – og opp­daterte driftsmeldinger og/ eller direkte beskjed fra kunde­kontakten i ­PostNord er viktig.

TROND TOKLE, kvalitetssjef

INFORMERTE KUNDER ER MER FORNØYD Vi vet nemlig at kunder som blir informert om ev. forsinkelser blir betydelig mer tilfreds enn kunder som sitter og venter uten å vite hva som skjer med pakkene deres, sier Trond Tokle. ■

7


8

Tempo #1 2018


«Vi ser på hele vår Supply Chain, fra pro­ duksjon og helt frem til sluttforbrukeren», sier Christer Cedervall, Director Logistics & Demand Chain i SKF.

Lytte til

kunden

Supply Chain 4.0 handler om å koble seg opp mot sluttkunden, innhente informasjon om faktisk forbruk og føre den bakover i hele kjeden. Teknologien er moden – den store utfordringen er lederskapet; å lytte, forstå kundenes behov, bygge tillit og skape åpenhet i deler av kjeden der det tidligere har vært låst. Tempo veileder gjennom det som kreves for å skape fremtidens kundedrevne forsyning.

Tempo #1 2018 

9


I 

en tid preget av økt netthandel må hele forsyningskjeden vurderes på nytt. Ikke bare internt, men hele kjeden fra leveran­ dør til sluttkunde. I enden av regnbuen finnes det en virkelig kundedrevet og oppkoblet Supply Chain, der man fanger sluttkundenes faktiske behov og leverer raskere, mer effektivt og mer proaktivt og intuitivt enn i dag. Men å koble seg opp er langt fra enkelt. Tradisjonell silotankegang og vanntette skott mellom forskjellige ­aktører i en forsyningskjede gjør at informasjonen ­sjelden finnes der den virkelig trengs. Det å få til en virkelig kundedrevet Supply Chain krever ikke bare en digital evolusjon, men enda bedre informasjonsutveksling. Og for å lykkes med det kreves det større tillit mellom alle partene i kjeden. Et selskap som har forstått det, er det globale ­kulelagerkonsernet SKF. DET ER UTFORDRENDE Å OMSTRUKTURERE sin egen Supply Chain. Hvis man i tillegg er et global industri­ konsern med 110 år på baken, er utfordrende bare fornavnet. Men kulelagerkonsernet SKF har gått løs på oppgaven med å gå bort fra silostrukturen, ta utgangs­ punkt i kunden og jobbe seg bakover i kjeden. – Vi ser på hele Supply Chain, fra produksjon og helt frem til sluttforbrukeren. Målet er å drive planleggingen oppstrøms og ta utgangspunkt i kundebehovet, i stedet for å planlegge produksjonen bakfra og spre dette fremover i kjeden, slik vi gjorde før, forteller Christer Cedervall, Director Logistics & Demand Chain i SKF og ansvarlig for SKFs globale logistikk. SKF har tradisjonelt jobbet i siloer, der hver produkt­ kategori og del av virksomheten planlegger og optimali­ serer sin egen virksomhet. Nå pågår det et prosjekt der målet er å utarbeide en felles global planleggingsprosess for den interne ­forsyningen i hele konsernet. – Tidligere er forskjellige deler av virksomheten blitt optimalisert separat, men har ikke utvekslet informa­ sjon for å optimalisere hele kjeden. Det vi gjør nå, er at vi legger et system ovenpå den interne flyten for å planleg­ ge og styre alle deler mer sentralt og finne synergier. Visjonen er å integrere planleggingen for hele den interne flyten i globale funksjoner for både prognostise­ ring, distribusjon, produksjonsplanlegging og innkjøps­ planlegging. Modellen er blitt testet ut det siste året ved to fabrikker i Østerrike og Frankrike. Målet er å koble sammen alle selskapets 115 fabrikker over hele verden. DET Å INTEGRERE den interne forsyningen er et første viktig skritt når SKF skal omstille sin Supply Chain. Men Supply Chain 4.0 går enda lenger, utenfor den egne virk­ somheten, og handler om å utvide samarbeidet til alle medlemmer i forsyningskjeden, sier Christer Cedervall. – Supply Chain 4.0 handler om å bygge tillit mellom de forskjellige aktørene i kjeden og å finne systemer for å utveksle informasjon mellom de forskjellige aktørene. Samtidig må man da skape åpenhet rundt egne data og egen måte å arbeide på.

10 

En Supply Chain-leders viktigste kompetanse ➔ Lederskap ➔ Problemløsning ➔ Leverandørrelasjon­ håndtering ➔ Forhandling ➔ Personalhåndtering ➔ Lyttende ➔ Problemidentifisering ➔ Problemanalyse ➔ Kunderelasjonhåndtering ➔ Informasjonsutveksling ➔ Muntlig kommunikasjon ➔ Strategisk ledelse ➔ Prognostisering ➔ Lagerhåndtering ➔ Skriftlig kommunikasjon ➔ Endringsledelse ➔ Informasjonsinnsamling ➔ Risikohåndtering ➔ Logistikkinformasjonssystem ➔ Stresshåndtering ➔ Transportledelse ➔ Innkjøp ➔ Prosjektledelse ➔ Lagring ➔ IT ➔ Rapportering ➔ Møteteknikk ➔ Returlogistikk ➔ Import/eksport ➔ Jus ➔ Havne- og flyplasshåndtering ➔ Markedsføring Kilde: Supply chain management skills to sense and seize opportunities.

Heli Kallio jobber ved SKFs hovedsete i Göteborg, som er en av 115 enheter over hele verden.

«Vi forsøker å produksjons­ planlegge mye nærmere kunden og se forbi ordrene.»

SKFs visjon er å nå helt frem til sluttforbrukeren og plukke opp behovet allerede der. – Vi forsøker å produksjonsplanlegge mye nærmere kunden og se forbi ordrene. Vi kan f.eks. ha sensorer på lagrene våre som signaliserer når de begynner å bli uttømt, slik at vi kan levere et nytt lager allerede før det er oppbrukt. Hvis man ikke når helt frem til sluttkunden, er neste skritt å koble seg opp mot distributørene. – Hadde vi kunnet fått tilgang til Point of Sale-data fra distributørene, hadde vi kunnet spare uker og noen ganger måneder i leveringstid sammenlignet med å vente til bufferlageret er tomt og distributøren inngir ordre til oss. CHRISTER CEDERVALL SER PÅ TEKNOLOGIER som oppkoblede sensorer og maskinell læring som noe som potensielt kan muliggjøre mer effektiv forsyning. – Jeg kan se for meg at vi bruker maskinell læring for å utarbeide bedre prognoser ved å lære systemet våre prognostiseringsalgoritmer. I tillegg til korte ledetider vil smartere prognosti­ sering gjøre at man slipper en hel del administrativt arbeid. Men teknologien er bare en muliggjører, mener han.

Tempo #1 2018


6 

tips for å gjøre Supply Chain kundefokusert

Gjør deg kjent med kunden ➔ Mange tror at de er kundefokuserte uten egentlig å vite hva kundene ønsker – noen ganger vet kundene det knapt selv. Skap en relasjon til kundene og sørg for at de også vet hvilke verdier dere står for. Sett rett person på jobben ➔ Morgendagens Supply Chain-ledere må fremfor alt være ledere. Sørg for at en person med evne til å lytte, samarbeide, skape tillit, se helheten og få med seg andre får rollen som leder for endringen av Supply Chain.

SKF ➔ SKF er en av verdens største leverandører av rullelagre, tetninger, mekatronikk, service og smøresystemer med 115 produksjonsenheter i 24 land. ➔ Selskapet har hovedsete i Göteborg, men er i høyeste grad et globalt konsern med kontorer i over 130 land, nærmere 45 000 ansatte og 17 000 forhandlere over hele verden. ➔ Konsernets nettosalg i 2017 var på nærmere 78 milliarder SEK.

Samarbeid mer ➔ Definer og fokuser på organisasjonens kjernevirksomhet – man trenger ikke å være best i alt. Sørg for at du har tilstrekkelig kunnskap til å velge riktig samarbeidspartner, og bygg langsiktige partnerskap i alle deler av kjeden som er viktige for din virksomhet.

Gi slipp på prestisjen ➔ Forsyningskjeden har kanskje vært tilstrekkelig effektiv og optimalisert før. Men kravene skjerpes hele tiden, og det som dugde i går, er kanskje ikke tilstrekkelig i morgen. Våg å utfordre egne rutiner, tradisjoner og tidligere valg og å tenke nytt.

Utnytt teknologien ➔ Tilgangen til data vokser eksponensielt, og teknologien for å samle inn og analysere data og treffe beslutninger ut fra dette finnes allerede. Finn ut hvordan din organisasjon kan dra nytte av automasjon, kunstig intelligens (AI), tingenes internett (IoT), big data-analyse osv.

Sett i gang ➔ Det er ennå ikke for sent å starte, men endringen må skje nå. Regn på hva gevinsten for organisasjonen vil være hvis dere virkelig tar utgangspunkt i kunden og endrer Supply Chain basert på kundens behov. Regn også på hva som vil skje hvis dere ikke gjør noe.

– Sensorer som måler status på våre lagre, finnes allerede, de brukes av kundene for å planlegge drift og vedlikehold. Problemet er at dataene bare finnes hos sluttkunden, de tilbakeføres og brukes ikke i vår Supply Chain. Utfordringen i Supply Chain 4.0, mener han, handler derfor om å skape nye strømmer av data. – Vi må utnytte dataene i kjeden på riktig måte, slik at vi kan nå så langt som mulig, helst hele veien til det virkelige behovet. Med løsninger som alle i kjeden vinner på. – Vi som jobber innen Supply Chain må samarbeide, det er ingenting som blir bedre hvis vi ikke samarbeider bedre. Du har ingen innflytelse utenfor din egen silo. I DEN AUSTRALSKE STUDIEN Supply chain management skills to sense and seize opportunities fra 2017 pekes det på en rekke forskjellige typer kompetanse som fremtidens Supply Chain-ledere bør ha. Studien viser at «myke» egenskaper, f.eks. evne til å lede, samtale, sam­ arbeide, lytte og opprettholde gode relasjoner, rangeres som betydelig viktigere enn mer tekniske ferdigheter som prognostisering, lagerstyring eller transportjus. – Jeg er overhodet ikke overrasket over dette. Det å jobbe med Supply Chain handler mindre og mindre om

teknologi og mer og mer om lederskap. Det handler om evnen til å lytte, se helheten og finne løsninger, kom­ munisere med alle medlemmene i kjeden og bygge tillit, sier Christer Cedervall. I studien brukes det en modell der forskjellige typer kompetanse deles inn i fire kategorier: generelle, problemløsende, sosiale og funksjonelle evner. Ifølge studien er funksjonelle evner, som transporthåndte­ ring, lagerstyring, prognostisering og innkjøp, viktige for å opprettholde en bedrifts konkurranseevne. Men de bidrar ikke til evnen til å oppdage trusler eller fange muligheter i en endret omverden. – Det er slående hvordan myke egenskaper som samarbeidsevne og kundeorientering rangeres høyere i studien enn tradisjonell fagkunnskap om logistikk. Det sier noe om hva som forventes av en Supply Chain-leder i dag. Det handler om så mye mer enn bare prosesser og systemoptimalisering, sier Erik Sandberg, assisterende professor i logistikk- og kvalitetsutvikling ved universitetet i Linköping. Forfatterne av studien slår fast at Supply Chainledere først og fremst må være nettopp ledere, kunnskap er nærmest en hygienefaktor. – Man må være flink til å lytte, løse problemer, kom­ munisere og håndtere relasjoner. Da er det en dårlig idé Les mer

Tempo #1 2018 

11


I DE SISTE 30 ÅRENE har Supply Chain-begrepet ­ jennomgått store endringer. Det som tidligere var en g rent teknisk materialflytfunksjon, som rapporterte til salgs- og produksjonsavdelingene og bare fokuserte på å forsyne produksjonen med materialer og levere ­produkter til kunder, har gått over til å bli en selvsten­ dig forsyningsfunksjon med avanserte planleggings­ prosesser og S&OP (Sales and Operations Planning). Supply Chain-funksjonen har samtidig beveget seg bort fra den operative logistikkfunksjonen, som stadig oftere settes ut til en ekstern logistikkpartner. Supply Chain handler i dag om å integrere alle deler av en virksomhet fra leverandør til kunde, der strategiske beslutninger tas med et end-to-end-perspektiv, i stedet for som tidligere i hver enkelt del av kjeden. – Det er dette Supply Chain 4.0 handler om – hvor­ dan man kan fange informasjon om faktisk forbruk og bruke den for å bli bedre, sier Jörgen Olsson, logistikk­ rådgiver i PostNord, som hjelper kunder med alt fra ­administrasjon til ledelse og operativ utvikling. For ham handler kundetilpasning fremfor alt om tilgjengelighet. – Leveringstidene som kundene forventer, kortes ned fra dager til timer. Forsyningskjeder må ganske enkelt bli både raskere og ha høyere presisjon. I Supply Chain 4.0 brukes nyskapninger som ­tingenes internett (IoT), avansert automasjon,

12 

FOTO PETER JOENSSON/APOTEA

å ha en firkantet ingeniør i den stillingen. Det å være kundedrevet handler om å designe hele flyten ut fra hva sluttkunden faktisk vil ha. – I prinsippet sier alle bedrifter at de er kunde­ fokuserte, men jeg tror at ganske få har virkelig dybde­ kunnskap om hvilke behov kundene faktisk har, sier Erik Sandberg. Selv om nytten ved å omstille Supply Chain er ­tydelig for mange, finnes det ifølge Erik Sandberg en salig blanding av hindre som virker bremsende. – Det er lettere sagt enn gjort å bruke innsikten til faktisk å endre sine prosesser. Det kan skyldes ­manglende kunnskap, tekniske utfordringer eller at man er fastlåst i et system som gjør det vanskelig å gå fra tanke til handling. – Historikken bør heller ikke undervurderes. Hvis man allerede har implementert et nytt Supply Chain-oppsett, er man som leder kanskje ikke villig til å endre det igjen. Det er enklere å endre hvis man ikke har en bagasje full av tradisjoner, historikk og systemer. Det er det viktig å forstå. Ifølge Erik Sandberg har mange industribedrifter begynt å se på hva store, disruptive netthandelsaktører som Amazon gjør. – Hvis de ikke gjør det allerede, bør de se på dem og la seg inspirere. Det er ekstremt tydelig at Amazon tar utgangspunkt i kunden og ikke bare designer sin flyt, men hele virksomheten, ut fra det kundene vil ha. Til sjuende og sist handler det om å forstå nytten av å kundetilpasse Supply Chain, mener han. – Man må bli konkret, regne på lønnsomheten og også regne på hva som skjer hvis man ikke gjør noe. Det er ikke akkurat rakettforskning – det er bare å gå fra tanke til handling og begynne å endre.

Alle i logistikkbransjen skjeler mot Apotea, konstaterer Jörgen Olsson i PostNord Insight: «De har klart å fange kundeverdien og utvikler seg kontinuerlig med raskere levering og økt valgfrihet.»

Erik Sandberg, assisterende professor i logistikk- og kvalitetsutvikling ved ­universitetet i Linköping.

«Alle bedrifter sier at de er kunde­ fokuserte, men få har virkelig dybdekunn­ skap om hvilke behov kundene faktisk har.»

­ I-analyse og big data for å forbedre forsyningskjeden A og øke kundeverdien. – Samtidig går utviklingen mot økt individualisering og tilpasning, noe som gjør at produktporteføljen vokser og endres kontinuerlig. Den økte transparensen på forbrukermarkedet gjør også at konkurransen hardner, sier Jörgen Olsson. Dagens B2B-kunderelasjoner skiller seg heller ikke lenger fra vanlige forbrukerrelasjoner. Det går altså ikke lenger an å skjule seg bak bedriftens gamle rutiner. I dag vil alle ha det samme: riktig vare med lynrask levering, gjerne gratis, og enkle returløsninger. – Alle må bli raskere og begynne å gå gjennom sin ­lagerstruktur, og vi som logistikkpartner må også ­tilpasse oss. Rent konkret kan det innebære at man må gå fra å ha et sentrallager til å ha et satellittlager nærmere forbrukerne. – For ti år siden sentraliserte man logistikken, nå er det motsatt. Det kan også handle om å produsere nærmere kundene. DET AT OPPKOBLINGEN av Supply Chain også gjelder industrien, blir mer og mer tydelig. Ifølge konsulent­ byrået Bearingpoint har åtte av ti produsentbedrifter i Tyskland f.eks. allerede begynt å arbeide med utfordrin­ gene med sammenkoblede og digitaliserte forsynings­ kjeder, ikke bare i egen bedrift, men gjennom hele leddet. – Teknologien er en muliggjører, det vi ikke kunne gjøre for ti år siden, er nå mulig, sier Jörgen Olsson. Foregangsbedriftene innen oppkoblet Supply Chain finner man i netthandelen. – Ta det svenske apoteket Apotea som eksempel, alle i bransjen skjeler mot dem. De har klart å fange kundeverdien og utvikler seg kontinuerlig med raskere levering og økt valgfrihet. – Alle snakker om når ulven kommer, når Amazon skal overta. Og i fremtiden kan det trolig bli slik at alt selges fra noen få digitale markedsplasser. Vi ser hvor­ dan netthandelen tar markedsandeler fra den fysiske handelen, den henger ikke med. Også Jörgen Olsson understreker at det er på høy tid å begynne å endre sin Supply Chain. – Det er ikke for sent, men det gjelder å handle nå. ■

Tempo #1 2018


Ledd for ledd Fem trinn fra tradisjonell forsyning til Supply Chain 4.0: Nettverksdesign Lokal operativ struktur ➔ Global operativ struktur ➔ Delvis global ressursplanlegging og kontroll ➔ Fullt ut global ressursplanlegging og kontroll ➔ Åpen og fleksibel operativ struktur Innkjøp Push-leveringer ➔ Sekvensstyrte pull-leveringer ➔ Leverandørstyrt lagerbeholdning ➔ Autonom lagerstyring ➔ Prediktiv innflyt (big data) Lagerhåndtering Manuelt lager ➔ Automatisert lager ➔ Automatisert lagerstruktur ➔ Forsyningsbasert lagerstruktur ➔ Lagerfri forsyning FOTO FREDRIK SCHLYTER

Intralogistikk Manuelle vogner ➔ Manuelle kjøretøy ➔ Selvkjørende kjøretøy i faste ruter ➔ Fleksible selvkjørende kjøretøy ➔ Produksjonsstyrte selvkjørende kjøretøy Distribusjon Push-leveringer ➔ Ordrestyrte leveringer ➔ Aktiv leveringshåndtering ➔ Automatisk leveringshåndtering ➔ Prediktiv leveringshåndtering FOTO POSTNORD

Transportplanlegging Desentralisert kjøretøypark ➔ Sentralisert kjøretøypark ➔ Forhåndsplanlagt sentralisert kjøretøypark ➔ Sanntidsdirigering og oppkoblet navigasjon ➔ Autonome transporter

«Det å jobbe med Supply Chain handler mindre og mindre om teknologi», sier Christer Cedervall.

Tempo #1 2018 

13


Futurum-konferansen

Ha alltid kunden i Onsdag 7. og torsdag 8. mars var mer enn 200 av PostNords kunder og samarbeidspartnere samlet til Futurum-konferansen på Meet Ullevaal – Ullevaal Stadion.

F

uturum-konferansen er PostNords årlige nettverkssamling for faglig påfyll, inspirasjon og erfaringsutveksling. Årets konferanse hadde søkelys på to temaer: «Verden er i endring – hva betyr det for økonomi, verdiskaping og det grønne skiftet?» og «Digitale strategier, IT og forret­ ningsutvikling». Gjennom et tett program med mange dyktige foredragsholdere fikk deltakerne betydelig og tankevekkende kompetansepåfyll – samtidig som den gjennomgående konklusjonen var at uansett digital utvikling, bransjeendringer og faglige utfordringer, må kunden alltid stå i fokus. Blant foredragsholderne var også PostNords ­administrerende direktør Robin Olsen og kommunikasjon- og markedsdirektør Ole A. Hagen. BIDRAR TIL DET GRØNNE SKIFTET Robin Olsen fortalte om PostNords arbeid for å bidra i det grønne skiftet, og nevnte blant annet redusert utslipp per bil gjennom en større andel elektrifiserte biler, bruk av mer miljøvennlig drivstoff, og forbedret organisering av transportbehandlingen. – Vår ambisjon har vært å redusere CO2-utslippene med 60 prosent (fra 2009) i 2030, og 40 prosent i 2020. Og jeg er ganske stolt over å kunne fortelle at vi alle­ rede har nå har nådd målet for 2020, sa Robin Olsen.

Robin Olsen, PostNords administrerende direktør

Kommunikasjonsog markedsdirektør Ole A. Hagen

14 

Som en avslutning på sitt innlegg kom han også med en nyhet, nemlig at PostNord nå tilbyr sine kunder pick-up-points-ene på terminalene som lager­ lokasjoner. – Det skal være et lokalt ekspresslager av ferdig­ produserte varer, noe som vil gagne både kundene våre og forbrukerne, sa Robin Olsen. INNOVASJON – OGSÅ I VÅR BRANSJE Ole A. Hagen holdt et innlegg om hvordan vi skal få til innovasjon i logistikkbransjen. Hans budskap var at forskning og utvikling i vår bransje ikke er så vitenskapelig, men at vi allikevel er ganske innovative. – Vi i logistikkbransjen jobber veldig mye, vi har geografiske forutsetninger for finne gode løsninger for samferdsel og vi har høy kompetanse og rimelig teknologi, sa han blant annet til en lydhør forsamling. Og han avslutte sitt innlegg med følgen de kraftsalve: – Skal du lykkes med innovasjon, gi blaffen i hva omverden mener, følg dine egne følelser og hei på de som vinner i næringslivet.

Tempo #1 2018


fokus!

Regjeringen satser på nærings­livet – gjennom infrastruktur og reformer. Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister

Lars Smith

Viktig møteplass Lars Smith er PostNords Futurum-ansvarlig og leder av strategisk kundeprogram ➔ i PostNord. – Futurum er vår arena for både faglig og sosial refleksjon og interaksjon, der både vi som arrangør og våre kunder og samarbeidspartnere forhåpentligvis er blitt klokere når vi reiser hjem, sa han blant annet da han ønsket konferansedeltakerne velkommen.

Regjeringen satser på nærings­livet – Regjeringen satser på næringslivet – gjennom infrastruktur og reformer. Det viktigste for oss er hva det vi gjør fører til. Hva trenger vi å løse på den billigste og ➔ beste måten, som samtidig løser noen av behovene våre, spurte samferdselsminister Ketil

Solvik-­Olsen. Han svarte selv på deler av spørsmålet hans stilte. – Satser på god infrastruktur for landet, bedre og smartere hverdagsreiser og økt konkurranse­kraft til norsk næringsliv. Vi bruker mye penger på samferdsel – over 60 pst. økning siden 2013. Det er dessuten viktig for oss å passe på den infrastrukturen vi allerede har, forfallet må gå ned. Vi må bygge mer til lavere kostnad, og gjerne se på gamle p ­ rosjekter med nye øyne. Det vi gjør skal være trygt, fremtidsrettet og godt nok, sa samferdsels­ ministeren.

Skal være en markedsplass – Vi har lov til å være litt gærne. Vi tør, vi gjør feil, vi lærer og går videre, sa Kompletts Anton ➔ Hagberg da han fortalte om Kompletts satsing på å

Lattermusklene fikk kjørt seg

Anton Hagberg, Komplett

bli en markedsplass. – Vi skal utvikle Komplett videre, og har en eier som gir oss oppdrag om å ta netthandel inn i nye bransjer i Norge og Norden. Nå skal vi ta Komplett til et nytt nivå – til å bli en markedsplass. Vi ser internasjonalt at markedsplasser øker mer enn «vanlig» netthandel, og det vil skje her i landet også. Da er det viktig ikke å sove i timen, sa Anton Hagberg før han avsluttet med følgene utsagn: – It is not the big fish which eats the small fish – it is the fast fish that eats the slow fish.

Petter Scherven ga tilhørernes lattermuskler en utfordring med sitt språklige skråblikk på ord og ➔ uttrykk i logistikk­bransjen. Les mer Tempo #1 2018 

15


Futurum-konferansen

Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO, holdt et foredrag om situasjonen i økonomien, både i Norge og i verden. Han mente at vi her i landet nå er på vei ut av en krise som det egentlig ikke ble noe av.

På vei opp av grøfta?

– Vi fikk et fall i oljeprisene på rundt 70 prosent. Det førte til lavere vekst og mindre investeringer, men nå er vi på en måte på vei ut av grøfta, sa han blant annet og mente av følgende «støtdempere» hadde bidratt til å redusere krisen; det vare et skjevt sjokk (det rammet hardt der det rammet, mens andre næringer og deler av landet ikke ble rammet), arbeidsinnvand­ ringen ble redusert, arbeidslivets parter var ansvarlige (noe som ga lavere lønnsvekst), kronekurs ble svekket, ­rentene holdt seg lavt, regjeringen «pøste på» olje­ penger og oljeselskapene kuttet kostnader. – Men selv om vi er på vei opp av grøfta, har vi lang­ siktig noen utfordringer i norsk økonomi. Gullalderen vår er over, og eldrebølgen vil skylle over oss. Det er flere som trenger omsorg og færre hender til å betjene dette. Samtidig vet vi at oljeinntektene etterhvert blir null, og uttaket av oljepenger vil avta, og det påvirker selvfølgelig budsjettene, sa han.

16 

Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO

Gullalderen vår er over, og eldrebølgen vil skylle over oss.

Så stilte han selv spørsmålet; hvordan skal vi løse dette? Svarene han ga var følgende: VI MÅ: ➔ Innovere og effektivisere – få mer ut av ressursene i offentlig sektor (det er et paradoks at produktiviteten går ned) ➔ Inkludere – vi må få de som er utenfor inn i arbeids­ livet, deltid må jobbe mer og vi må stå lenger i arbeid ➔ Internasjonalisere oss – fortsatt ha en åpen økonomi Dørum avsluttet sitt foredrag med å konstatere at det kortsiktig er god driv i verdenshandelen og at verden tross alt blir et stadig bedre sted; andel av fattige går ned. ■

Tempo #1 2018


Motivator Pellegrino Riccardi

Priser til Megaflis og Coop Megaflis stakk av med PostNords logistikkpris 2018, mens Coop fikk miljø­ prisen. Begge prisene ble delt ut under PostNords Futurum-konferanse på Meet Ullevaal – Ullevaal Stadion. Prisene ble delt ut av kunderåd­ giver Susanne Wimalanathan og ➔ salgsdirektør Gustaf Rabo i PostNord. Om Megaflis sa de blant annet: – Årets prisvinner, Megaflis, evner å se langsiktig, og ikke minst pushe PostNord til å hele tiden forbedre seg, samtidig som de forstår at det også kreves endringer i eget hus for å oppnå for­ bedringer. Vi har hatt et tett samarbeid for å identifisere forbedringstiltak både hos oss og hos Megaflis slik at vi sikrer en effektiv hjemlevering til fornøyde kunder. De siste årene har Mega­flis satset tungt på B2C, både via fysisk butikk og nettbutikk. De opplever særlig stor vekst i nettkanalen. I 2017 har Megaflis har vært med i flere pilotprosjekter for vår digitale satsing. De har blant annet

vært pilot for å teste bannerreklame i transportmeldinger, betalingsløsninger, ekspresslager og shopping-portal. De ønsker å teste ut nye tjenester som skaper kjennskap og tillit til merkevaren Megaflis, og i samarbeidet stiller de mange gode spørsmål og er kjapt ute med å teste løsningene vi lanserer. Miljøprisen til Coop Det ble også delt ut en miljøpris under Futurum-konferansen. Den gikk til Coop. I PostNords begrunnelse heter det blant annet: Coop har hatt et sterkt fokus på miljø og redusering av utslipp i sin transport. Det er en bedrift som er både utfordrende og kravstor, og som vi har jobbet med i mange år. PostNords logistikkpris gikk til Megaflis. Fra venstre Thomas Ring (Megaflis), Kjetil Johansen (PostNord), Helene Sjåstad (Mega­flis), Susanne Wimalanathan (PostNord), Marianne Furu (PostNord), Gustaf Rabo (PostNord), Joe Johnsen (Megaflis) og Frank Jonassen (Mega­flis).

Coop fikk PostNords miljø­pris. Fra venstre Magnus Røine (Coop), Gustaf Rabo (PostNord), Kristine Martinsen (PostNord), Susanne Wima­lan­athan (PostNord) og May-Kristin Willoch (PostNord).

Tempo #1 2018 

Ikke glem å være menneske! Motivator Pellegrino Riccardi var Futurums konferansier. Han hadde også konferansens siste foredrag der ➔ han snakket om at vi i vår stadig mer digitaliserte verden må beholde det som gjør oss til mennesker. – Vær åpen, nysgjerrig og modig når det gjelder digitale verktøy, men husk at teknologi kun er hjelpemidler som skal hjelpe oss, ikke dominere oss.

Stort marked i Kina Vi er optimistiske og for­nøyde med framgan➔ gen i samarbeidet, og vi ser positivt på fremtiden. Vi mener at det bør bli økt handel mellom våre to land, og gjerne økte investeringer hos hverandre, sa Zhou Dalin, handelsattache ved den kinesiske ambassade i Oslo. Han mente blant annet at Kina med sine 1,4 mrd. mennesker er et attraktivt marked for norske bedrifter, kanskje særlig inne sjømat. – Norsk sjømat har et godt rykte i det kinesiske markedet, og vi må jobbe for å få større eksport fra Norge på laks. Dessuten er det et stort potensial for norsk reiseliv, hele 120 millioner kinesere reiser utenlands årlig, men dessverre har vi ingen direkte flyrute mellom våre to land, sa han blant annet.

Jamie Woodruff – en etisk hacker Jeg er en etisk hacker. Jeg gjør ikke noe ulovlig, men jeg vet noe om ➔ hvordan vår digitale verden virker, og jeg vet hvor lett det er å komme inn i systemer der du ikke ønsker at uvedkommende skal Jamie Woodruff komme. Jeg bryter ikke inn i systemer, men jeg vil alltid hjelpe folk med å ha kontroll over sine egne systemer. Gi meg bare fem sekunder på din pc, og jeg vet det meste om deg, sa Jamie Woodruff blant annet i et særdeles tankevekkende foredrag.

17


Rikke Kyllenstjerna

Enda bedre kundeopplevelse Jeg brenner for å gjøre kundeopplevelsen bedre for folk. Vi må forstå hva kundene egentlig har behov for, levere når vi skal og gi beskjed hvis noe går galt. Ved å ta opplevelsen folk har av oss på alvor, og være konkrete i tiltakene våre, sikrer vi at folk velger PostNord også i framtiden Rikke Kyllenstjerna er customer experience manager og e-handelsekspert i PostNord – hennes hovedfokus, hver dag, er å jobbe for at PostNord skal gi de som benytter selskapets tjenester en enda bedre kunde­ opplevelse. ENDA BEDRE PÅ AVVIK – Hele vår bransje har en utfordring med å løse avvik. Vi vet at de skjer, allikevel er vi ikke gode nok til løse de. Avvik skjer, men problemet er at kundene ofte må ­kontakte oss med et avvik fordi vi ikke er gode nok til å gi beskjed til de som rammes. Alle kan gå inn på ­sporing av pakken sin og se at noe er gått feil, men hvis de ikke høre noe fra oss, blir opplevelsen dårlig og det sliter på omdømmet vårt. Vi må kommunisere mye bedre på avvik, og fortelle om hva som skjer – det har kunden krav på. Ved å tilpasse kommunikasjonen og være tettere på forbrukeren kan vi sette rett forvent­ ning, være proaktive med løsning og til slutt gi en positiv opplevelse også når et avvik oppstår, sier hun. DET HANDLER OM MENNESKER Rikke Kyllenstjerna er 38 år, kommer fra Nittedal, men bor på Grünerløkka, og hun har to faglige bein å stå på; markedsføring og logistikk. Rikke er siviløkonom i bunnen, med grunnfag i jus og psykologi. – Jeg brenner for psykologibiten – det handler om mennesker og det å nå igjennom til folk, og det er viktig for meg, sier hun. Etter endt utdanning begynte Rikke i Diplom-Is og jobbet innen salg og marketing med kampanjer og produktutvikling. Så hoppet hun over til Orkla som produktgruppesjef med ansvar for flere porteføljer. – Jeg husker første gang jeg så en person spise et produkt jeg hadde utviklet,-. Det var ved Carl Berners Plass i Oslo, en – fyr spiste et pizzastykke på bussholde­ plassen, og jeg fikk en tåre i øyekroken, forteller hun.

18 

LOGISTIKK ER GØY! Som produktgruppesjef var det viktig for Rikke å være mye ute i fabrikken, og det har hun tatt med seg til logistikken. – Hvis du ikke synes det er gøy å være ute i ­terminalen eller får et kick når du ser en blå trailer, da er du på feil plass. Du må ha med hjertet og engasje­ mentet i jobben, mener hun. IKKE BARE JOBB Rikke liker å jobbe mye, men har også andre interesser. – Jeg er veldig glad i å gå fra hytte til hytte i fjell­ heimen – frihetsfølelsen uten dekning på mobilen ­synes jeg er helt herlig, men selvfølgelig ikke hele ­tiden, sier hun og ler. Hun innrømmer at hun er veldig opptatt av interiør, der hun finner mye av i­ nspirasjonen på Instagram. – Jeg liker å dekorere i leiligheten, men jeg har et problem; jeg liker grønt og planter, men plantene mine dør hele tiden, så jeg må jo innom Plantasjen omtrent en gang i uken. Noen ganger i året sender jeg rett og slett plantene mine på «trehab» til noen gode venner med grønne fingre i Sandefjord. Ellers er jeg veldig glad i å gå på ski på hytta, lese og gå på konserter og ­festivaler. Jeg er veldig glad i musikk, og jeg synger både i dusjen og for kollegaer – det gir god stemning. HJEMLEVERING Etter Orkla dro Rikke til Bring og logistikk. – Jeg har alltid synes at logistikkbransjen er spennende. Det skal jo hele tiden fraktes noe. Det er bestandig noen som venter på en sending, stor eller liten. ­Bransjen er dessuten et tverrsnitt av norsk næringsliv – vi frakter jo absolutt alt mulig. I Bring fikk hun jobbe med å bygge opp hjem­ levering til privatmarkedet, en «reise» som var både krevende og spennende. – Vi fikk egentlig frie tøyler, og det var helt topp. Det beste var å jobbe tett med kundene, bli enige om behov


«Jeg har alltid synes at logistikk­ bransjen er spennende. Det skal jo hele tiden fraktes noe.»

og teste ut. Så fant vi de beste løsningene og utviklet blant annet pick-up point sammen. Markedet responderte som bare det – egentlig ganske uventet for oss som jobbet med det, men det var kjempegøy, og det satte ganske kjapt en helt ny bransjestandard, sier hun. MER BLÅ ENN GRØNN Etter fire år i Bring ble Rikke hentet til Post­ Nord, og i begynnelsen syntes hun det var ganske rart å begynne å jobbe hos det som tidligere hadde vært en stor konkurrent. – I det første halve året i PostNord følte jeg meg nesten utro. Det tok meg godt og vel et år å føle meg hjemme, men nå etter mer enn to år er jeg blitt betydelig mer blå enn grønn. FORBRUKEREN I FOKUS Rikke jobber hver eneste dag for å optimali­ sere kundeopplevelsen. Men hun opplever selv at bransjen ikke raskt nok tar innover seg at forbrukerens forventninger stadig utvikler seg. – Gårsdagens måte å løse ting på er ikke bra nok i dag, i hvert fall ikke i morgen. Vi må få opp tempoet og vi må tilpasse oss den digitale hverdagen både våre kunder og forbrukerne er i. Vi må tilpasse oss og våre tjenester til folks hverdag, og da må vi være i kontinuerlig kontakt med dem – folk vil vite, ikke vente og være usikre – på sine egne premisser. Jeg synes vi er flinke til å gi gode råd til våre kunder, men vi er kanskje ikke like flinke til å bruke den kunnskapen selv. Jeg ser det som min oppgave å sørge for at vi blir bedre til å «walk the talk», sier Rikke. E-HANDEL ØKER STADIG Nordmenn handler stadig mer på nett, stadig flere bransjer etablerer netthandel og stadig flere netthandelsvarer blir transportert og levert av PostNord. – Jeg handler selv i økende grad på nett, og jeg synes det er både praktisk og inspirerende, og vi skal bidra til e-handel blir enklere for folk, sier Rikke Kyllenstjerna. ■

19


E-handel

Trening gjør netthandelsmester Norske forbrukere handlet på nettet for 45,7 milliarder kroner i 2017. På få år har treningsklærbutikken til Silje Landevåg vokst ut av kjøkkenet, fått 26 ansatte og et moderne robotlager som står klart for å håndtere enda større vekst. – Jeg har hele veien vært veldig opptatt av å finne det kundene vil ha, ikke bare det jeg vil selge. Det handler om å være endringsvillig, gjøre seg attraktiv og få raske salg, sier Silje Landevåg. 33-åringen fra Trondheim er selv et levende bevis på at verdien av å kunne endre kurs. Etter å ha laget en forretningsplan for en idé om å selge trenings-DVD-er, ble det ikke mange produksjoner før hun skjønte at fysiske plater med filmer bokstavelig talt var å gå mot strømmen. Men de fleste om trener, bruker treningsklær. Og etter å ha fått tak i et billig restparti og testet responsen gjennom et januarsalg, så hun konturene av et nytt marked: Freshe treningsklær for kvinner. KNAKK KODEN – Etter salget fikk jeg inn noen nyheter som ble solgt til vanlig pris. Da hadde jeg endelig knekt koden med produkter som kunder ville kjøpe igjen og igjen. Det var ikke like mye gjensalg med pilates-DVD-er for å si det sånn, sier Landevåg. Dette var i 2011. Siden den gang har både e-hande­ len og Landevågs Get Inspired gått gjennom store forandringer. I ti år har PostNord kartlagt utviklingen i netthan­ delsmarkedet gjennom den årlige undersøkelsen Netthandel i Norden. I 2017 handlet hver nordmann gjennomsnittlig for 2.048 kroner hver måned. De mest populære kategoriene var «Klær og sko»,

20 

Netthandel i Norden 2018 Trend: Netthandelen blir mobil

Telefonen brukes til alt fra å handle, ta bilder av varer, gjøre research og be venner om råd.

«Hjemmeelektronikk», «Medieprodukter», «Skjønnhet og helse» og «Sport og fritid». SELVLÆRT PÅ DRIFT Silje Landevåg traff virkelig planken med Get Inspired. Fra å pakke varer hjemme på kjøkkenet, kjøpe frimerker og sende selv, har hun i dag 26 ansatte og et moderne robot­lager. Selv er hun markedssjef, broren Sindre er kommet inn som daglig leder. Omsetningen i 2016 var på 124 millioner kroner. – Jeg var ute på et tidlig tidspunkt, og kunne ingenting om å starte en nettbutikk. Jeg måtte sette meg inn i absolutt alt. Fra det helt banale, hvordan du sender pakker som en bedrift til private, til integrering av betalingsløsninger og hvordan du fører regnskap. Jeg husker jeg tenkte at uansett utfall, ville det være en bratt og bra læringskurve innen hele verdikjeden. Det var jo litt kult også å gjøre alt selv, sier Landevåg. Noen fortrinn hadde hun riktignok. En Bachelor­ grad i internasjonal markedsføring, skulle raskt vise seg å være et bra utgangspunkt. HEL-DIGITAL MARKEDSFØRING – Det nytter ikke hvor bra produkt du har om du ikke kan markedsføre det. Så akkurat der var bakgrunnen min helt super. Siden starten har Get Inspired rigget et hel-digitalt økosystem for markedsføringen av produktene sine. Hjemmeside, Facebook og Instagram, noe bruk av såkalte «influencers» i begynnelsen (personer med påvirkningskraft i et gitt miljø) og senere økt satsing på videomarkedsføring gjennom vlog (profesjonelle fotoog filmopptak). I dag har de 124 000 følgere på Instagram. 35 prosent av dem klikker hver gang de publiserer en såkalt «story». I tillegg jobber de målbevisst med nyhetsbrev og søke­motor­optimalisering gjennom godt innhold og lenkebygging. FLERE BRUKER MOBILEN – Mobiltelefonen blir et stadig viktigere verktøy for de som handler. Både for research, til å ta bilder av varer og prislapper i butikkene, be om råd fra venner, samt at mobiltelefonen brukes i forbindelse med selve kjøpe, sier Rikke Kyllenstjerna, netthandelsekspert i Post­ Nord.

Tempo #1 2018


Det handler om å være endringsvillig, gjøre seg attraktiv og få raske salg. Silje Landevåg

Antall forbrukere som oppgir at de har gjennomført ett eller flere kjøp med mobil­telefonen den siste måneden, øker kraftig i alle de nordiske landene. Gjennomsnittet er 36 prosent for hele Norden i 2017 sammenlignet med bare 26 prosent året før. I Norge gjelder det særlig kvinner. – Markedsfører du digitalt, er det også lettere å måle effekten. Fra begynnelsen hadde jeg en tommelfinger­ regel om at hver krone brukt, måtte gi to kroner tilbake hvis det skulle være verdt det, sier Silje Landevåg. – KONSENTRER DEG OM DIN GREIE I dag er regnestykkene litt annerledes. Men fortsatt handler alt om relevans. En blogg­episode med Therese Johaug er sett av 420.000 unike Facebook-brukere. For å opprettholde suksessen er markedsføringen likevel bare en liten del. – Alt handler om gode kundeopplevelser. Da må alt fungere i hele verdikjeden: Fra innkjøp og markeds­ føring til brukervennlige nettsider der det er enkelt å bestille, kundeservice og ikke minst logistikken, sier Landevåg. Det kommer også frem i netthanselsundersøkelsen fra PostNord. Lave priser er viktig, men fremfor alt handler netthandel om fleksibilitet. Å kunne handle når det passer deg, og få varene levert slik du ønsker. – Pris er viktig, men du må også passe på å ha produkter som differensierer deg. Et generelt råd:

Følg gjerne med på hva konkurrenter gjør, men ha alltid fokus på deg selv. Konsentrer deg om din greie, sier Silje Landevåg.

Silje Landevågs råd for de som vil starte nettbutikk:

1 2

Lag en forretningsplan Da må du gjøre en analyse for å se om ideen virkelig er liv laga.

Få med deg en heiagjeng Hvis ideen holder, og mage­ følelsen er god, må du gjøre avklaringer med de på hjemme­bane. Du trenger dem som heiagjeng!

3

Ha alltid kunden i fokus Vær endringsvillig underveis for å gjøre produktet og butikken din mest mulig ­attraktiv. Det handler ikke om hva du vil selge, men hva kunden vil kjøpe.

4

Sørg for å ha nok ”melk og brød” Det koster å starte opp, så pass på å finne noen produkter med volum du raskt kan tjene penger på.

5

Finn gode samarbeids­partnere. Bygg gode strategiske partnerskap innen alt fra leverandører til logistikk.

6

Hold deg oppdatert Det skjer så mye innen e-handel at man aldri kan lene seg bakpå. Du må alltid være oppdatert, ellers piler noen andre forbi deg.

Les mer Tempo #1 2018 

21


E-handel

Norske forbrukere handler mer fra Kina I 2017 handlet 4 av 10 nordmenn månedlig fra utlandet. Totalt brukte vi 7,3 milliarder kroner, der mest gikk til Kina.

13 %

5 2 4 23 %

3

1

27 %

➔ Kina (34%) topper listen over hvilke land vi handler mest fra, foran Storbritannia (27%), USA (23%), Sverige (13%) og Tyskland (8%). Ingen andre i Norden handler like mye fra Kina, og varene vi kjøper mest av ligger i spennet 100–500 kroner. Det er vanskelig å konkurrere med produksjonskostnadene i Kina, men Rikke Kyllenstjerna i PostNord peker på andre fortrinn norske nettbutikker kan dra nytte av også for disse vare­kategoriene. – Pris er en viktig driver, men forbrukernes preferanser handler om også om trygghet, leveringsmuligheter og ikke minst retur, sier Kyllenstjerna.

8%

FEM LAND DOMINERER: Her handler norske forbrukere fra når de handler på nettet fra utlandet.

34 %

Bedt om å rangere egenskaper ved nettbutikker, mener 86 prosent av norske forbrukere at det er viktig med informasjon om når leveransen skjer. 79 prosent er opptatt av fri frakt, mens nesten nøyaktig like mange også trekker frem fri retur (78 prosent). 60 prosent er opptatt av at det skal gå raskt. – I snitt gjør 100 norske forbrukere 24 returer hver måned. Siden Norge ikke er med i EU, kan det ta langt tid for varene å krysse grenser og komme tilbake til nettbutikkene, og da tar det også lang tid før kundene får pengene sine igjen. Her kan norske nettbutikker skaffe seg et stort fortrinn gjennom gode n Norge returordninger, sier Rikke Kyllenstjerna.

Kvinner mobil-shopper mer enn menn Rikke Kyllenstjerna, netthandels­ekspert i PostNord Norge.

10 prosentpoeng flere kvinner enn menn har brukt telefonen til kjøp den siste måneden. ➔ Der telefonen tidligere var et typisk verktøy for research, er det nå blitt vanligere også å gjøre selve kjøpet med mobil. Netthandelsekspert Rikke Kyllenstjerna i PostNord peker på et mer modent smarttelefonmarked, nettsider som går fra å være en mobiltilpasset desktopversjon til å bli designet for mobil, og flere betalingsmuligheter, som viktige drivere bak utviklingen. – Flere nettbutikker tar konsekvensen av at mobiltelefon er det devicet folk flest besøker dem med, og lager sidene sine deretter. I tillegg har fremveksten av enklere mobilbetaling, særlig gjennom Vipps, betydd mye for brukervennligheten, sier Kyllenstjerna. Vipps var i fjor det raskest voksende foretrukne betalings­ alternativet for netthandel, fra 2 til 7 prosent. Likevel er det et stykke opp til bank- og kredittkort (59 prosent), PayPal, Payson og lignende (17 prosent) og faktura (15 prosent). – Det blir spennende å følge denne utviklingen utover året. Man skal ikke se bort fra at Vipps klatrer en posisjon eller to i 2018, sier Rikke Kyllenstjerna.

22 

Tempo #1 2018


Dagligvare øker mest på nett Tross at store aktører har vært nødt til å kaste inn håndkledet, er dagligvarer det raskest voksende segmentet innen netthandel i Norge. ➔ Det viser PostNords årlige rapport Netthandel i Norden, som i ti år har fulgt utviklingen innen netthandel. – Dette er en spennende utvikling som bekrefter den volumveksten aktørene selv spådde. Selv om markedet har vært preget av konkursoverskrifter det siste halvåret, fyller altså nordmenn mer av handlekurven sin på nett. Det betyr at noen snart bør kunne begynne å regne dette hjem, sier Rikke Kyllenstjerna i PostNord. Marked.no og Brødboksen er to store aktører som måtte gi seg med kort mellomrom i januar. Stein Erik Hagens Marked.no valgte 18. januar selv å si at nok er nok, mens Brødboksen gikk konkurs mindre enn én uke etterpå. Handlet månedlig for over 2.000,– hver Utviklingen finner støtte i tallene fra de andre nordiske landene. I Danmark og Sverige er det 11 og 10 prosent som handlet dagligvarer på nett i løpet av den siste måneden. Tross vekst er det likevel et solid sprang opp til de kategoriene som selger mest på nett. De mest populære varene nordmenn handler på nettet, er «Klær og sko», «Hjemmeelektronikk», «Medieprodukter», «Skjønnhet og helse» samt «Sport og fritid». Lavere priser er viktig – Både vi og våre nordiske naboer handler mer og mer på nettet. Fremfor alt for å kunne gjøre det når det passer oss, uavhengig av butikkenes åpningstider. Lavere priser er viktigere for nordmenn enn for andre nordiske forbrukere, sier Rikke Kyllenstjerna.

Tempo #1 2018 

23


Nordic Update DET NORDISKE MARKEDET I TALL

Like, men likevel så for­ skjellige — slik netthandler nordiske forbrukere I 2017 netthandlet nordiske forbrukere for 209,6 milliarder SEK. Forbrukeratferden i regionen er ganske lik, noe som gjør det lettere for bedrifter som skal etablere seg i regionen. Men det er også viktig forskjeller mellom landene. En gjennomsnittlig måned i 2017 netthandlet ... Mobiltelefoner

3,6

millioner svensker (66 % av befolkningen) for i snitt 1927 SEK per person.

➔ Undersøkelsen viser at stadig flere bruker mobilen til å handle på nettet. ➔ Så mange nettkunder oppgir at de har brukt mobilen til å handle på nettet de siste 30 dagene:

1,8

millioner nordmenn (63 % av befolkningen) for i snitt 2116 SEK per person.

1,9

millioner dansker (61 % av befolkningen) for i snitt 2208 SEK per person.

Sverige:

41 % 1,4

millioner finner (46 % av befolkningen) for i snitt 1507 SEK per person.

Valgfrihet … når det gjelder leveringen, er viktig for nordiske forbrukere. Danskene stiller de høyeste kravene – 90 % av danskene oppgir at det er viktig å kunne velge hvor og hvordan varen skal leveres. De tilsvarende tallene for Sverige og Finland er 80 og 81 % og for Norge 72 %.

24 

Danmark:

32 %

Norge:

39 % Finland:

32 % Om undersøkelsen ➔ Netthandel i Norden 2018 er basert på forbrukerundersøkelser som er gjennomført månedlig i Sverige, Danmark, Norge og Finland i perioden februar 2017 til og med januar 2018. ➔ Netthandel defineres som salg av varer via nettet som leveres hjem, til et utleveringssted eller hentes av kunden i butikk, på lager eller et utleveringslokale.

Tempo #1 2018


Netthande l i Norden 2018

Les hele rapporten her!

Trend: Netthand

elen blir mobil

Telefonen bruke alt fra å handl s til bilder av varere, ta research og , gjøre venner om be råd.

På postnord.com/ehandelsrapporter kan du laste ned hele rapporten om netthandelen i Norden i 2018. Her finner du også andre aktuelle rapporter om netthandel, f.eks. en rapport om netthandelen i Europa i 2018 samt e-barometeret.

Returer Forbrukerne stiller stadig høyere krav til nettbutikker og logistikkaktører når det gjelder leveringen. Slik ser det ut i de forskjellige nordiske landene:

Sverige

Danmark

Norge

Finland

Info om når levering skjer ...............93 %

Info om hvordan levering skjer... 94 %

Info om når levering skjer...............86 %

Info om hvordan levering skjer...  84 %

Info om hvordan levering skjer.... 91 %

Info om når levering skjer............... 93 %

Fri retur.......................................................... 81 %

Valg av hvordan og hvor levering skjer ............................................ 91 %

Info om hvordan levering skjer................................................................86 %

Valg av hvordan og hvor levering skjer ...........................................  80 %

Fri frakt ........................................................ 79 %

Fri frakt......................................................... 79 %

Fri retur ........................................................ 78 %

Fri retur ......................................................... 77 %

Valg av hvordan og hvor levering skjer .............................................81 %

Fri retur ........................................................ 83 %

Andel som svarte svært viktig og ganske viktig på spørsmålet om levering som viktig egenskap i nettbutikken. (Grunnlag: Handler på nettet.)

Det finnes både likheter og store forskjeller i nordiske forbrukeres atferd når det gjelder shopping på nettet. Tvillingsøstrene Frida og Tove Söderström er flittige nettshoppere som handler fra hele Norden og stiller høye krav til både produkter og levering.

Tempo #1 2018 

25


Teknologi Slik kan blokkjeden Blokkjedeteknologien spås å kunne revolusjonere logistikk­ markedet, og en rekke aktører undersøker nå løsninger som b ­ ygger på den oppsiktsvekkende teknologien. Men hva er egentlig en blokkjede, og hvordan fungerer den? Her forklarer vi begrepet og mulighetene og utfordringene.

Svært vanskelig å manipulere

➔ Slik fungerer en blokkjede

➔ 

FOTO MATS NYGREN

26 

FOTO JOHAN WINGBORG

En blokkjede gjør det mulig å på en sikker måte utveksle varer og tjenester og inngå kontrakter uten tradisjonelle mellomledd eller en sentral database. I stedet ligger informasjonen spredd på mange datamaskiner, en såkalt distribuert database, som deles over et privat eller offentlig nettverk. – Det betyr at f.eks. en finansiell transaksjon kan skje på en mye sikrere måte uten innblanding fra en bank som mellomledd og sentral autoritet, sier logistikkforsker og dosent Henrik Sternberg ved universitetet i Lund.

Den digitale valutaen Bitcoin er den første og mest kjente anvendelsen av blokkjede­ teknologien. Valutaen ble introdusert for ni år siden av den hemmelige personen eller gruppen bak signaturen «Satoshi Nakamoto». I en blokkjede registreres samtlige transaksjoner hos alle aktører samtidig og i sanntid, noe som gjør at hver bruker har fullt innsyn i den fullstendige historikken. Hver hendelse registreres permanent og i kronologisk rekkefølge og kan i prinsippet ikke manipuleres i ettertid. – I samfunnet er det meste bygd opp rundt en eller annen form for sentral node, f.eks. en myndighet, med antenner som går ut til desentraliserte noder – brukerne. Blokkjeden kullkaster det systemet. Vi trenger ikke lenger å stole på den sentrale noden for å skape sikre forretningsavtaler, sier Johan Magnusson, dosent ved institusjonen for anvendt IT ved universitetet i Göteborg.

Henrik Sternberg, logistikkforsker og dosent.

Tempo #1 2018


FOTO DAIMLER AG

Mercedes med levering med droner ➔ I et pilotprosjekt har Mercedes-Benz og den sveitsiske nettbutikken Siroop testet levering av alt fra kaffe til mobiltelefoner ved hjelp av droner. Varene

ble pakket og fløyet med automatiske droner til en landingsplass på taket på Mercedes Vito varebiler plassert opptil 17 km fra varelageret. Deretter kjørte

bilene den siste strekningen frem til kundene. Før har Mercedes også testet å sende pakker med droner fra en spesialutstyrt transportbil direkte til

sluttkunden. Testene er en del av selskapets strategi som innebærer å gå fra bare å selge transportbiler til å være en leverandør av komplette transportløsninger.

endre logistikken Sikrere logistikk Teknologien er velegnet til digitale transaksjoner, men de siste årene har også bedrifter innen logistikk og industri begynt å se på mulighetene for å benytte seg av den. Blokkjeden kan lagre posisjoner, ankomsttider og containerstatus (temperatur, fuktighet osv.) under hele transporten. I fjor demonstrerte IBM og Maersk et pilotprosjekt der Maersk sporet avokadoer, blomster samt maskindeler til sine lastefartøy. Gjennom blokkjeden kunne man redusere administrasjonen av dokumenter som f.eks. tollstempler og fraktbrev. – Det aktørene ser for seg, er pålitelige leverandørkjeder uten dyr systemintegrasjon mellom partene, sier Henrik Sternberg ved universitetet i Lund.

Bedre opprinnelseskontroll

➔ 

«Aktørene ser for seg på­ litelige leve­ randørkjeder uten kostbar systeminte­ grasjon mel­ lom partene»

Tempo #1 2018 

Internasjonalt har det britiske selskapet Provenance demonstrert bruk av teknologien i forbindelse med en type avansert opprinnelsesmerking av økologiske produkter. Forskning viser at for nordiske forbrukere er opprinnelse og holdbarhet verdier som settes høyt, men at de har problemer med å avgjøre om man virkelig kan stole på den markedsførte holdbarheten. Innen logistikkbransjen undersøker mange bedrifter nå mulighetene for å øke åpenheten rundt en vares opprinnelse ved hjelp av blokkjedeteknologien. Teknologien kan også brukes for å minimere risikoen for plagiat og kopier innen mote- og kunstmarkedet. Ekte eller I Kouvola Innovation i Finland pågår det et kopi? prosjekt der man ser på hvordan blokkjedeteknologien kan brukes for å bedre informasjonsformidlingen innen logistikken. Smartlog-plattformen som er under utvikling, kommer til å fungere slik at transportbedriftenes opplysninger om transportene speiles i blokkjedene. Da ser aktørene som er involvert i spesifikke transporter, den informasjonen som er aktuell for dem.

FOTO MAERSK

➔ 

Sporbar frakt.

Blokkjedens paradoks

➔ 

Logistikkforsker Henrik Sternberg ser blokkjede­ teknologien mer som et komplement enn en revolusjon. – Blokkjeder er kjempebra for digitale ressurser på det området som kalles Supply Chain Finance, altså kontrakter, fakturaer, transportsedler m.m. Der finnes det store muligheter til å bli kvitt kostbare mellomledd. Men det er stor forskjell på digitale og fysiske objekter. – De store logistikkbedriftene fungerer ikke bare som mellomledd, de skaper verdi for sluttkundene som slipper å håndtere kontakter med et hundretalls underleverandører og transportselskaper når de skal motta pakker. En annen utfordring med blokkjedeteknologien er det Henrik Sternberg kaller «blokkjedens paradoks». – I forsyningskjeder der aktørene kjenner hverandre, er betrodde og har riktig informasjon, er terskelen for ­implementering lavere, men der er også incitamentene lavere ettersom alt allerede fungerer bra. Men i forsynings­ kjeder der tingene ikke fungerer like bra, skyldes det ofte at man har dårlig kontroll over inngangsinformasjonen, og er den feil, faller også hele blokkjeden sammen.

27


POSTNORD NORGE ALFASET 3. INDUSTRIVEI 25 0668 OSLO

postnord.no T +47 987 09 300

B

Tempo 1 2018  

Tempo er kundemagasinet for PostNord, et fagblad med relevante reportasjer om trender og utvikling innen transport og logistikk, industri og...

Tempo 1 2018  

Tempo er kundemagasinet for PostNord, et fagblad med relevante reportasjer om trender og utvikling innen transport og logistikk, industri og...

Advertisement