Issuu on Google+

reportasje

Brobygger for ­tilgjengelig luftfart

VETERAN OG NYTENKER: Per Thjømøe har et helt liv bak seg i norsk luftfart. Nesten like lenge har han vært opptatt av å skape gode ombordstignings­ løsninger for bevegelseshemmede. Som pensjonist fortsetter han å produsere ideer. (Foto: Trine Selvikvåg/Solabladet)

Ingen skal behøve å bli båret om bord i flyet, mener luftfartsveteran som bruker ­erfaringen sin til å kjempe for mer tilgjengelige flyplasser. Tekst: Ivar Kvistum

– Målet som blir slått fast i Diskrimi­ nerings- og tilgjengelighetsloven, er at det skal være lik tilgjengelighet for alle, enten man sitter i rullestol, er en gammel mann eller en småbarnsmor med barnevogn. I stedet for spesialløsninger for bestemte grupper, bør man finne løsninger som passer for flest mulig, helst uten at noen behøver å be om hjelp, sier Per Thjømøe. 82-åringen er opprinnelig flymekaniker og ble ansatt i daværende Braathens SAFE allerede i 1948. I 20 år ledet han flyselskapets bakkeutstyrsavdeling på Stavanger Lufthavn Sola. Etter at han gikk av med pensjon, drev han i flere år som frittstående teknisk konsulent for luftfartsbransjen. Gjennom store deler av sin karriere har han vært opptatt av å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede passasjerer. Det er med andre ord ingen hvem som helst som reagerte med vantro og skuffelse da hans gamle arbeidsplass på Sola i 2009 ble utvidet med nye gater for ombordstigning, uten nesebroer inn til flyene. – Utvidelsen innebar at man skrudde klokka 20 år tilbake i tid når det gjelder tilgjengelighet for bevegelseshemmede, sier Thjømøe til Handikapnytt. Må bæres opp trappa

Gater, eller utganger, på bakkenivå innebærer nemlig at passasjerene må bruke trapp for å komme om bord i flyene. Den som ikke kan gå i trappa, må enten bli båret inn eller henvises til spesialkonstruerte og mer eller mindre pålitelige innretninger for å komme om bord.

14

handikapnytt 08–2011

Om man derimot har en terminal­ bygning i to eller flere etasjer, kan utgangen være i andre etasje, og man bruker en nesebro direkte fra utgangen og inn til flydøra, uten nivåforskjeller. Gater med nesebro finnes i dag på de største flyplassene i Norge: Oslo Lufthavn ­Gardermoen, Flesland i Bergen, Vernes i Trondheim, Sola i Stavanger, Bodø og Tromsø. – Regelen ved alle flyplasser, inkludert Torp og Rygge, bør være at det alltid settes en bro til flyets fremre dør. Det bør det ikke være diskusjon om. Men der hvor man trenger å få passasjerene raskt ut, kan man selvfølgelig bruke trapp ved den bakre døren, sier Thjømøe. – Noen billigflyselskaper sparer i dag penger på ikke å gå til bro på flyplassene de trafikkerer. De bør ikke ha anledning til å velge bort tilgjenglighet. Per Thjømøe advarer mot at det kan bli bygget flere gater uten broer ved norske flyplasser. Bare Sola alene har fått sju slike. Det handler naturlig nok om økonomi. Broer av den konven­ sjonelle typen innebærer at flytermi­ nalene bygges i minst to etasjer.

MOBIL TILGJENGELIGHET: Slik ser Per Thjømøe for seg at tilgjengeligheten kan løses på flyplasser uten utganger med nesebroer. Den flyttbare rampen skal kunne brukes av alle.

Mobile broer – for alle

Utløst av de nye utgangene på Sola har Per Thjømøe brukt mye av sin tid på å utvikle ideen om mobile broer som kan transporteres rundt på flyplassen og tilpasses ulike flytyper. Skissene presenterer han på en egen hjemmeside, hvor han også har samlet stoff om tilgjengelighet i luftfarten. Grunnideen er et mobilt skråplan. Thjømøe har tegnet en versjon som

handikapnytt 08–2011

15


reportasje

kan monteres på for eksempel et buss­ chassis og plasseres ved flyene ved ­behov. En annen versjon er en permanent installasjon som kan brukes ved en gate på bakkenivå. Etter innsjekk tar passa­ sjerene trapp, rulletrapp eller heis opp til et platå. Derfra går det en bro inn mot flyet. Broens høyde justeres etter fly­typen som dokker ved gaten. – Dette er en løsning som kan bygges mye billigere enn en terminalbygning i flere etasjer, samtidig som den vil sikre lik tilgjengelighet for alle, reklamerer nytenkeren. Det viktigste for Per Thjømøe er å

løse tilgjengelighetsproblemene ved de 40 mindre flyplassene i Norge som ­Avinor har ansvar for. Ingen av disse flyplassene har nesebroer til flyene. Her mener han at mobile broer vil kunne være en rimelig og effektiv løsning som vil fungere mye bedre enn dagens ordninger hvor bevegelseshemmede enten bæres om bord eller løftes med trappeheiser. – Mobile broer – dersom de er overbygd – vil gi alle passasjerer bedre beskyttelse mot vær og vind. Dette er en løsning som er bedre for alle, noe som er grunntanken bak universell utforming, sier Thjømøe.

Gratis ideer

Pensjonisten har ingen ambisjoner om selv å sette ideene ut i livet. I stedet ­ønsker han å spille en rolle som pådriver for nye ideer, slik at også luftfarten kan oppfylle prinsippene om universell utforming. – Mine ideer tilbys gratis til dem som måtte være interessert i å sette dem ut i livet, sier han. Innbydelsen retter seg i første rekke til Avinor, som eier og driver de aller fleste flyplasser i Norge. Men så langt har interessen fra det holdet vært minimal. – Løsninger som dette vil koste, og Avinor er en aktør som skal tjene

­ enger, enten det er på nye parkeringsp hus eller ved å leie ut lokaler på flyplassene til pølseboder. Dessuten er det nok en oppfatning om at man ikke kan ta han gamle tullingen i Stavanger helt på alvor, utfordrer Thjømøe. Han oppfordrer Avinor til å overkomme skepsisen og gå videre med tankene om universelt utformet ombordstigningsutstyr i kompaniskap med fly­ selskapene og handlingselskapene. – De bør gå sammen om å lage en kravspesifikasjon som er tilpasset de forskjellige norske flyplassene. Så blir det opp til ingeniører, arkitekter og design­ ere å utvikle ferdige produkter.

Flere bevegelseshemmede flyr

Per Thjømøe har sett de viktigste kapitlene i norsk luftfartshistorie med sine egne øyne. Med en voldsom økning i antallet passasjerer, er det også blitt ­større behov for gode løsninger for bevegelses­hemmede. – Det var særlig med chartertrafikken til Syden at det ble flere passasjerer med bevegelseshemninger. Før den tid var dette passasjerer som flyselskapene helst ikke ville ha, for å si det rett ut. Det ble regnet som for kostbart å legge til rette. Allerede i 1983 sto daværende bakkeutstyrsansvarlige Per Thjømøe bak en ombordstigningsløsning for passasjerer i

rullestol. Det var en egen kabin som ble løftet med gaffeltruck opp til flyenes servicedør. Løsningen var i funksjon et par år, men ble stoppet av sikkerhets­ bestemmelser. I dag ville ikke løsningen tilfredsstilt kravene til universell utforming, det er Per Thjømøe helt klar på: – Vi skal så langt som råd unngå spesial­løsninger, men i stedet finne ­løsninger som fungerer så godt som mulig for så mange som overhodet ­mulig. Helst skal ingen behøve å måtte be om hjelp. ●

Positiv samferdselsminister Per Thjømøe har presentert ideene om mobile ombordstigningsbroer for sam‑ ferdselsminister Magnhild Meltveit ­Kleppa, og fått positiv respons.

– Jeg synes dette er et konstruktivt for‑ slag. Jeg kan ikke si ja eller nei til det selv. Jeg har bedt fagfolk i mitt eget system se nærmere på det, og det vil bli gjort, sier

Kleppa til NRK Rogaland. Vil du vite mer om Per Thjømøes ideer, går du inn på www.123hjemmeside.no/ thjomoe

STERLING OPAL

Opal er scooteren som får plass de aller fleste steder! Med de små ytre målene tar man seg lett frem i byen, i kjøpesentre, i heisen, i butikken og andre trange steder. Det er også viktig å komme seg ut på tur og Opal er kraftig nok til dette!

Kritisk til tilgjengeligheten Stortingsrepresentant ­Dagfinn Høybråten er blant dem som er kritisk til hvordan tilgjengeligheten for funksjons­hemmede blir ivare‑ tatt på Stavanger lufthavn Sola etter at flyplassen fikk nye utganger uten nesebro til flyene. Den tidligere KrF-lederen representerer Rogaland på Stortinget. Han har merket seg at heisen som skal brukes til å løfte funksjonshemmede om bord, ikke alltid er tilgjen‑

gelig ved den aktuelle utgan‑ gen. Det har ført til at passa‑ sjerer er blitt båret om bord i fly før avgang fra Sola. – Mener samferdsels­ ministeren at dette er en verdig og tilfredsstillende ivaretakelse av kravet om universell utform‑ ning ved en flyplass av Solas størrelse? spurte Høybråten i Stortingets spørretime ­tidligere i høst. Samferdselsminister ­Magnhild Meltveit Kleppa svarte at Diskriminerings- og

tilgjengelighetsloven ikke er tilstrekkelig presis til å gi et klart svar på hvilke krav som skal stilles til løsninger for ombordstigning i konkrete saker. Derfor arbeider flere departementer, Avinor og bru‑ kerorganisasjoner sammen med å utforme en forskrift som skal konkretisere lovens krav. – På mange små lufthavner med lave terminalbygninger vil det uansett ikke være fysisk mulig å bygge nesebroer uten også å bygge heis. På større

lufthavner, som Sola, vil spørs‑ målet i praksis være om en skal stille krav om nesebro ved bygging av nye flyoppstillings‑ plasser, og hvilke krav man skal stille til bruken av nesebroer som allerede finnes, svarte Kleppa. Hun viser til at Samferdsels‑ departementets utgangspunkt at bevegelseshemmede ­passasjerer alltid skal kunne benytte seg av nesebro på flyplasser som har slike ­systemer.

Sterling Opal kan tas med på reiser! Sammenlagt får den plass i en vanlig stasjonsvogn! Størrelse sammenlagt: L: 128cm B: 60cm H: 53cm

Opal er lett å kjøre og lett å forstå!

Artikkelnr: SPST4OPAL

HMS art.nr: 142708

Les mer på: www.sunrisemedical.no 16

Ønsker du mer informasjon? Telefon: 66 96 38 00 post@sunrisemedical.no www.sunrisemedical.no Sunrise Medical AS, Rehabsenteret, 1450 Nesoddtangen T: 66 96 38 00 F: 66 96 38 80

Opal1.indd 1

handikapnytt 08–2011

19.09.2011 11:21:43

handikapnytt 08–2011

17


Handicap nytt nr 8 2011 Utdrag