Page 1


100

책r


Š 2011 Tapir Akademiske forlag, Trondheim Nardoveien 12, 7005 Trondheim www.tapirforlag.no 1. Opplag, mai 2011 Bilder er hentet fra speidermuseet.no IdÊ og layout: Penn & Papir Tekst: Bjarne Johannes Aasum Produksjon: Trykkpartner Grytting Innbinding: Penn & Papir ISBN 82-02-16698-5


liska – vår speidermor Landets eldste speiderpiketropp ble stiftet i Trondheim 2. oktober 1915. Noen krets ble ikke stiftet før 21.11. 1921. Frk Liska Michelet reiste i 1922 sammen med daværende kretssjef i Trondheim krets til England og Norsk Speiderpike-Forbund ble der innmeldt i Verdensforbundet. Liska Michelet talte speiderpikenes sak overalt og vant stadig terreng. Hun fikk titelen: Æressjef og beholdt den så lenge hun levde. Speiderpikene i Trondhjem hedret hennes minne ved å bekoste en minneplate på hennes grav på Domkirkegården. Egentlig var Liska opptatt av at gutter skulle være gutter og piker piker, men hun kjempet iherdig for speidersaken og startet faktisk først en guttetropp. Den første piketroppen kom i stand som to patruljer knyttet til denne guttetroppen. Den første opptagelsen og løfteavleggelsen fra pikene skjedde i hagen på Berg prestegård den 2.10. – 15 og fra da av arbeidet pikene selvstendig som 1. Trondhjem speiderpiketropp. På speiderkontoret finnes et stort bilde av Liska Michelet som også har blitt kalt for vår speidermor. Dessverre har historien etter hvert begynt å forsvinne i minnet til speiderne og det kunne være en passelig oppgave for en roverspeider å skrive ned Liska´s biografi og prøve å finne ut hvorfor hun fikk denne sterke motivasjonen for å få i gang speiderarbeid i Trondhjem og senere få dannet speiderpiketropper/kretser og Forbund. Husk at når en organisasjon begynner å miste kjennskapen til sin egen historie så er den iferd med å miste sin identitet. Når en mister kontakten med røttene, så er forfallet snart i gang. La oss fornye kunnskapene, og bringe den videre gjennom våre gamle tradisjoner. Speiderhilsen Bjarne

7


En spe begynnelse

Vår historiske bakgrunn må alltid være med. Glemmer vi historien blir vi fort rotløse og mister oversikten over det vi holder på med.

Min far Einar Aasum ble født året før Baden Powels bok ”Scouting for Boys” ble utgitt. Den første speidertroppen i Nord-Trøndelag var 1. Steinkjer. Den ble startet i 1918. Dette er litt oppmerksomhetsvekkende i og med at Norsk Speiderguttforbund ble startet i 1911 – samme året som fars bror John Aasum ble født. I 1922 ble guttenes verdensorganisasjon startet og samme året ble 1. Steinkjer reorganisert i tråd med de internasjonale retningslinjene. Min far og hans bror var med i 1. Steinkjer fra starten Den første ulveflokken ble startet i 1928 og dette var en av de første ulveflokkene i landet. Min tysklærer på realskolen – Odd Myrstad var blant disse ulvene. Far og onkel var da aktive i roverlaget som også startet i 1928. De var aktive frem til krigen (og under). I 1939 var laget på 22 mann. Virksomheten under krigen fikk jeg lite innsikt i, men små gryter har også ører, så jeg viste det foregikk noe spennende ute i skogen mens jeg var henvist til myklabboppgaver hjemme på kjøkkenet. Siden har jeg fått vite at det var førerpatruljene som ble trenet for samband, ordonnanstjeneste, sanitet og lignende Da krigen var slutt sto vi i kø for å bli ordentlige ”storspeidere”. Onkel John startet som troppsleder for 1. Steinkjer i 1945 og som rov-

8


erombud for kretsen fra 1946, visekretsleder fra 1949 og kretsleder fra 1976. 1. Grong tropp ble stiftet 20.april 1941 med folkehøyskolelærer Vermund Benum som leder. Etter krigen kom de som i –41 hadde vært patruljeførere hjem fra tjeneste i Tysklandsbrigaden og overtok som nye ledere. Far fikk lærer Nils Stokke til å starte som troppsleder i 1949 og det var for ham jeg avla mitt løfte som ”storspeider” etter at jeg hadde gått gjennom aspiranttiden. På motstående side er bilde av meg fra 1949. Troppen lå godt an til å ta kretsen banner under speidermanøveren, men undertegnede som var flink til å sende morse var ikke like flink til å motta så der ”røyk pokalen”. Vi hadde gruppeleir sammen med 2. Grong ved Snåsavannet og badet masse i deilige 14 graders vann. Grøsset gjorde vi i kjelleren under Snåsakirken ved å se alle kistene til Muusprestene. Vi hadde kretsleir på Kolverreid. Denne holdt på å regne bort og vi måtte evakueres inn i banklokalet. Madrassene våre som var halmsekker hadde druknet helt så gulvet i banken var hardt, men ikke noe av dette huskes så godt som ”kampen om borgen”. Halve leiren var indianere og den andre halvparten skulle forsvare en fjellborg. Vår patruljefører – som er død for lenge siden – har fortalt at det pøsregnet hele tiden og de hvite spissteltene uten bunn og impregnering holdt ikke i det hele tatt, men vi protesterte hardnakket da vi fikk ordre om å evakuere innendørs. Jeg tenkte på dette da jeg som troppsleder i 1985 ( 35 år senere ) ledet evakueringen av landsleiren på Notodden. Da forkynte speiderne fra Lade at dette var ”sprutlænt”. Det er få gamle speidere (om noen slike finnes) som kan huske at de ”har gått og vasset klissvåt gjennom regnet”. Selektiv hukommelse eller selektiv glemsel er et utbredt speiderfenomen. Under landsleiren på Verdal i 1952 deltok jeg i 1. Steinkjer tropp med min onkel som leder og jeg kan ikke huske en eneste negativ ting. Alt var sol og moro fra innrykk til avreise. Tro hvor mange som husker all sanden vi vasset i på landsleiren på Åsnes? Uansett hvor mye makrell du lastet på brødskiva

9


yogi yogi yogi

10


hei hei hei

11


så knaste det i sand. Den kom ned i soveposen og forårsaket sår rygg. Jeg garanterer at det ikke er en eneste speider som husker dette! Jeg tror heller ikke det er så mange som husker all gjørmen fra landsleiren på Skaugum. Det jeg husker er et roveropptak midt på natten på en fjellknaus rett over Skaugum. Det måtte avklares med Garden ettersom vi befant oss innom sikkerhetssonen for kongsgården. Ja, og så husker vi alle Stoltenbergs besøk da han spiste lunsj med oss i Trondheim 8. tropp. Siden dette har det vært flere landsleire og det nederste bildet er fra Austråt hvor jeg hadde veileder-oppgaver for underleirledelsen. Siste landsleir i Fredrikstad i år (2001) hadde jeg oppgave som instruktør i kommunikasjon for en del tusen speidere. Samt underviste på leiruniversitetet – også her hadde Ladejarlen Roverlag en nattlig opptakelse. Imidlertid er vel tiden inne til å gi et kort resymé: Jeg ble født inn i speiderbevegelsen i 1937. Formedlest krigen ble jeg opplært som ulvunge på kjøkkenet og opptatt i 1. Grong Tropp i 1949. i 1951 ble jeg patruljefører for elgepatruljen. Deltok i flere gruppe- og kretsleirer og landsleiren på Verdal. Tok alle gradene og diverse merkesnorer før jeg etter endt aspiranttid ble opptatt i 2. Verdal roverlag. I 1959 hadde jeg oppfylt kravene til roverknappen (tilsvarer nåtidens røde klaffer)som bl.a. omfatter gjennomgått lederkurs. Jeg ble godkjent som leder i 1956 og ble i 1966 tildelt ”Jernhesten” som var den uhøytidelige betegnelsen på NSGF´s hederstegn for 10-års tjeneste som leder. Jeg hadde da vært leder i tropp og lag på Levanger, Verdal og i Oslostudentenes Speidergruppe. Familien flyttet til Tromsø hvor jeg var med og opprettet en KFUM.tropp samtidig som jeg ble engasjert i en NSPF-tropp Vår datter Astrid Margrete ble meis i 2.Tromsø piketropp.Da familien kom til Lade i 1975 var gamle 8.Trondheim tropp ikke lenger i drift så vår sønn Jon Even begynte i 16. KFUM mens datteren kom inn i Trondheim 8. tropp som holdt til på Lademoen. Tiden for sammenslåing av de to forbundene nærmet seg og lederne i Trondheim 8. ønsket å forberede dette ved at jeg skulle starte en ulveflokk for guttene på Lade. LADEULV var et faktum

12


Sir Percy Everett hilser p책 sm책speidere p책 dekk p책 SS Odruna til havn i Trondheim

13


Kart som viser reiseruten BP hadde under fredscriuset i 1938

14


23.4. 1987 med meg som flokkleder. Jungelrammen har alltid fasinert meg og det er fortsatt (18 år etter) speidere fra den første flokken som er aktive innen speiderbevegelsen. Trondheim 8. fikk fort hovedforankring på Lade og overtok gamle 8.Trondheims opptaksområde. Den har i svært mange år vært en av de største og mest aktive gruppene i Trondheim. Den er den eneste som også har hatt et sjøspeidertilbud. Det har etter hvert blitt flere båter ogden offisielle betegnelsen er fortsatt ”8. Trondheim Sjø” selv om vi nå ikke har andre båter enn fire kanoer. Da de eldste speiderne ønsket å starte roverlag tok jeg min Gillwell-trening på stiftelsen av Ladejarlen roverlag. Et lag som i dag kan se tilbake på en lang og tradisjonsrik historie. Jeg satt i svært mange år som gruppeleder og hadde samtidig også lederoppgaver i enhet. Først i Flokk – så Tropp i flere år og dernest i Roverlaget inntil jeg igjen vendte tilbake til Flokken som jeg fortsatt er leder samtidig som jeg igjen er leder for hele Trondheim 8, gruppe. Samtidig har jeg deltatt i kretsstyret i flere perioder også som visekretsleder. Jeg har gjennomgått forbundets ledertrening og fungert som kursleder i svært mange år. En periode var jeg også Gillwelltrener, men fant ledertreneroppgavene mer utfordrende og har vært mye opptatt av å få innført veiledning som ledelsesformen i speiderarbeidet. Som patruljefører for ”Kulepatruljen”, KUrsLEderne, som er det første samarbeidsprosjektet mellom alle tre trøndelagskretsene, har jeg hatt lederombudsjobben kontinuerlig innen Trondheim Krets og har ikke helt tall på alle ledertreningskursene jeg har vært med på å avvikle. Over 60 år innen speiderbevegelsen har gitt meg et utall av minner som er en større rikdom en det går an å beskrive. Det er en ære å bli tatt opp i Løvepatruljen. Under speidertinget i 2000 ble jeg også vist en ære ved at jeg ble tildelt Sølvulven. Speidingen har vært mitt liv i en mannsalder, men jeg har fått langt mer enn jeg har gitt. Speidervenner fra hele verden

15


én gang speider

...Alltid speider, er ikke bare et ordtak. Selv om speideren har opplevd et stort frafall de siste årene, vilminnene fra turene og leirene gjøre at det kommer nye småspeidere.

I 1975 var speiderverdens øyne rettet mot Lillehammer. Da ble den 14. verdensjamboreen avholdt på norsk jord. Nordjamb 1975 ble på mange måter jamboreen som brakte speidingen tilbake i jamboreene. En av de nye speidermessige aktivitene som ble gjennomført på jamboreen på Lillehammer var haik. Deltagerne ble delt inn i internasjonale tropper, og sendt ut i fjellheimen. Hele 235 ruter med ulike vanskelighetsgrader var laget. Det ble også spesiallaget egne kart, samt en folder som fortalte hva speiderne kunne vente seg. Haiken ble særdeles vellykket, og ga et godt patruljesamhold. Haikepatruljene møtte hverandre også igjen under avslutningsermonien. Programmet ellers på leiren var ganske standard nordisk leirprogram med blant annet vannaktivteter, Cap Handi, Handicraft, Natur og miljø, samt "Nordisk kultur og demotkrati". Det enkle og speidermessige ble en suksess hos deltagerne, og fikk mye god speiderpresse internasjonalt etterpå. Tyskland hadde foreslått for verdenskonferansen i 1975 at jamboreene skulle opphøre fordi de ikke var i samsvar med den rette speiderånd. Men de trakk forslaget etter Lillehammer, fordi leiren viste at det gikk an å lage "en jamboree som var speidermessig".

16


Merkeboken må tørkes over bålet, etter et kraftig regnskyll

17


18


Pikespeidere p책 vei opp Trollhetta

19


gjøk Cuculus canorus Gjøk er en fugl i gjøkfamilien. Den er en slank, grå fugl, på størrelse med en ringdue.

Gjøken er en trekkfugl som finnes i hele Europa (bortsett fra Island), i Nord-Afrika og det meste av Asia, men ikke i India. Den finnes ikke i Amerika, Australia eller Oseania. Europeisk gjøk overvintrer i deler av det tropiske Afrika. Gjøken finnes over hele landet; fra kysten og opp til høyfjellet. Den kommer tilbake fra vinteroppholdet i slutten av april og begynnelsen av mai. Hannene kommer ca. en uke før hunnene. Den trekker til Afrika i august og begynnelsen av september. Den trekker enkeltvis og bare om natten, og er derfor vanskelig å få øye på under trekket. Det er ikke noen sikker oppgave over bestandsutviklingen i Norge, men i Danmark har det i løpet av de siste 30 årene vært en svak nedgang i bestanden.

20


Stoksund

Fosen Hitra

Trondheim

Trøndelag 1:40 000

21


grønnsisik carduelis spinus Grønnsisiken er en liten fugl i Finkefamilien. Den har gulgrønn fjærdrakt, og gule bånd på vingene og på stjerten. Hunnen er mer grå-grønn enn hannen.

Grønsisiken har ei variert kvitring og herming etter andre fugler. Hannen lokker hunnen med plystring, der den ene lyden er «fallende» og den andre er stigende. Arten lever i flokker som holder tett sammen, men i hekketiden trives den best alene. Den lever i granskog eller furuskog, og lever av frø.Fuglen hekker fra april til juli og kan få opptil to kull. Reiret er bygd av strå, mose eller lav og er bygd i et bartre. Grønnsisiken får 4 - 6 egg, og rugetiden er 13 dager. Ungene forlater redet etter 13 - 15 dager.

22


Stoksund

Fosen Hitra

Trondheim

Trøndelag 1:40 000

23


Trost

Cuculus canorus

24


Stoksund

Fosen Hitra

Trondheim

25


StĂŚr

Cuculus canorus

26


Stoksund

Fosen Hitra

Trondheim

27


28


29


30


Pikespeidere p책 vei opp Trollhetta

31


løvetann

taraxacum officinale

Løvetann er en flerårig løvetann i kurvblomstfamilien. Den blir av noen sett på som ugress, mens av andre som en god urt. Løvetann er strengt tatt ikke en art, men hundrevis av stedegne arter, muligens underarter, som er svært lokale.

brennesler

urtica

Brennesler er ei gruppe i neslefamilien. Den fleste artene har stikkende hår som inneholder maursyre, serotonin og histamin. Brennesle var i sin tid Nordens viktigste tekstilplante, og ble brukt til klær, tauverk og papir. Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. Planten ble også benyttet til mat og husdyrfor

32


funnet sted:

Dato:

33


34


35


36


37


38


39


40


41


42


43


44


45


46


47


48


49


50


51


52


53


54


55


56


57


58


59


60


61


62


63


64


65


66


67


blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank blank


speiderbok til print innlevering  

det jeg printer i denne omgang, en del som skal endres til mapfa

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you