Page 1

SKITT FISKE 1


LEIAR

Då sat me her att. 2018 er godt i gang og årets fyrste utgåve av Peikestokken er endeleg ute i hyllene. No har me allereie gått inn i mars månad og kvinnedagen står for tur. Det er vel ingen tvil om at den i år kjem til å vere prega av #metoo-røyrsla. Dei siste månadane har det kome varslar om trakassering i alle slags yrkesretningar, og me har sett at det å prate ut kan gjere enorme forskjellar.

Sunniva Agnete Trøen Ansvarleg redaktør

Ved fleire høgskular har det vist seg at både elevar og lærerar har blitt utsett for upassande åtferd frå studenter og ansatte. Foreløpig er Høgskulen i Volda ei av dei to lærestadane i landet som framleis ikkje har registrert nokon saker, men det betyr ikkje at det ikkje har vore lignande hendingar her og. Å seie i frå når nokon går over streken er ikkje berre til hjelp for deg sjølv, men og for alle andre som kan ende opp i same situasjon.

Ein mannleg kjenning av meg uttalte for eit par veker sidan at «det er hardt å vere mann i 2018». Då svara eg bestemt at «nei, då er det heller hardt å vere deg i 2018». For ein kan ikkje gå rundt og sammenligne den motstanden eit par griseguttar har fått den siste tida med motstanden kvinner har levd med heilt sidan tidenes morgon. Då kan me like godt legge ned heile kvinnekampen på dagen. Men det er likevel viktig at me ikkje blir for skremt av det som skjer. Det er framleis lov å spandere ein øl på byen eller følje nokon heim, det er framgangsmåten som avgjer kva som er greit eller ikkje. Eg håpar dykk alle kan ha dette i bakhodet, også etter 8.mars. Tenk på det som at det er kvinnedagen 365 dagar i året!

Peikestokken peiker på: - 3 av 3 studenter mener det bør være afterski på Reset. - Fremtiden er her: den nye mineralvannmaskinen på Ivar Aasen-huset har touch screen, men den billigste brusen finner du fortsatt på Akademika. - Husk å svare på «Helt ærlig» som er en undersøkelse som du finner på sivolda.no. Den går ut på hvordan du egentlig har det. Jo flere som svarer, jo mer penger får studentsamskipnaden til arbeid med studenter og psykisk helse. - Journalistikkstudentene har praksis igjen, folk i Volda bes forberede seg på påtrengende journalister. - Nattmattilbudet i Volda suger fremdeles. - DJ’en etter Cezinando presterte å se feil på klokka og sette på «Time to say goodbye» en hel time før stengetid. - Griseprofessor kommer til Volda, eller kanskje da. Nils Rune Langeland har søkt på stillingen som første amanuensis i moderne historie, etter han fikk sparken fra jobben sin som professor ved Universitetet i Stavanger.

Kulturredaksjonen

REDAKSJONEN Ansvarleg redaktør

Sunniva Agnete Trøen Peikestokken@gmail.com Dagleg leiar og marknadssjef Vilde Berge

Nyhetsredaksjonen

Nyhetsredaktør: Bethy Elveos Hanne Undem, Helga Bergan Dahl,

Layout

Fotoredaktør: Jonas Been Henriksen

Layoutansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

Andreas Søvik Helgeberg, Caroline

Bendik Hansen, Hanna Thevik,

Bim Zachrisson Totland, Churchill Odiero,

Simonsen, Emil Nordhild Rønning,

Henriette Bertheussen Isachsen, Henrik

Marion Gustavsen og Simone Akselvoll Eiken.

Hanne Undem, Helene Steinfeld

Røyne, Ina Christin Løvseth, Kathrine Baldishol,

Monsen, Henrik Røyne, Julie Hjermstad, Sarah

Matias Hagen, Shun Saiki og Tobias Brøste

Ystanes, Simone Kofod Nørgård og Øyvind

Båkind.

Holm Lønberg.

Illustratører

International

Illustrasjonsansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

International editor: Daria Dontsova

Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen, Bettina Ind-

Alexandra Khrustaleva , Anastasia Virtos,

gjerd, Elin Margrethe Reitan Sundnes, Hedda

Karlijn Ringnalda, Nastya Krasushkina, Saida

Dehli Johansson, Jone Skjærpe, Jørgen Wear,

Karimova and Veronika Demina

Mathias Karlsen Bratli, Myrna Atsma og Trine Marie Melvold.

Sportsredaksjonen

Håkon Kvam Lyngstad, Ina Christin Løvseth,

Sportsredaktør: Oddvar Sagbakken Saanum

Silje Holtan Enghaug og Tobias Brøste Båkind

Håkon Lie og Patrick De Souza Tuntland

2

Foto

Kulturredaktør: Bendik Askim Hansen

MARS 2018

Korrektur

Korrekturansvarleg: Helga Bergan Dahl og Karoline Haugland Nettredaktør

Silje Holtan Enghaug Forsidefoto

Matias Hagen Baksideillustrasjon Trine Marie Melvold


INNHALD

HÅKON HUSTLER

8

11

KLAMYDIA ER DEILIG Å FÅ, MEN IKKE NOE Å SPARE PÅ

LOUI OG LEXUS

14

INTERNATIONAL DAY

26 32

HVORDAN FÅ NAPP I VOLDA MARS 2018

3


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke! Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden. Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Put`n up with Putin:

Byggeskandalen:

I 2011 ble det satt av 70 millioner kroner til utbedring av kontorbygget i Prinsens gate ved Stortinget. Etter valget i 2013 ble Olemic Thommessen valgt som stortingspresident, og avgjørelsen om å bygge en 260 meter lang underjordisk tunnel ble tatt. Dette førte til at budsjettet steg betraktelig, og i statsbudsjettet for 2017 var prislappen på svimlende 1,8 milliarder. Sommeren 2017 kom riksrevisjonen med nedslående kritikk av både stortingspresidenten, presidentskapet og Stortingets administrasjon. Det ble ikke bedre for Thommessen da det kom frem at han hadde presentert gamle tall da han forsikret Stortinget om at det ikke ville bli noen ny budsjettsprekk før jul. På nåværende tidspunkt har det blitt brukt hele 2,3 milliarder på prosjektet.

I Moskva den 1. Mars holdt Russlands president, Vladimir Putin, et Star Wars-lignende videoshow med militære nyheter, dette meldte vg.no. Han viste en ny generasjons atomvåpen, blant annet et atomdrevet missil som har ubegrenset rekkevidde. Han påpekte at disse kunne nå USA. De nye rakettene er visstnok så avanserte at de kan lure alle rakettskjold. Putin uttalte også at han kom til å gjengjelde et atomangrep på Russland eller en av deres allierte umiddelbart, og uten å tenke på konsekvensene. Stay put!

4

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Prins Henrik av Danmark: Prins Henrik av Danmark sovnet stille inn den 13 februar etter lang tids sykdom. Prinsen valgte å bruke sine siste timer hjemme med familien fremfor å være på sykehus. Prins Henrik var en fransk greve før han i 1967 giftet seg med Prinsesse Margrethe av Danmark. Prinsen uttrykket i løpet av sin tid misnøye med å ikke få tittelen konge.

Skoleskyting: På selveste valentinsdagen mistet hele 17 personer livet da 19 år gamle Nikolas Cruz tok seg inn på Marjory Stoneman Douglas High School, og fyrte løs på lærere og elever med en halvautomatisk rifle. Foreløpig er motivet fremdeles ukjent, men Cruz beskrives som en våpengal einstøing. Etter skoleskytingen har debatten om USAs liberale våpenlover blusset opp igjen, men president Donald Trump mener det er andre som har skyld. I en tweet fra 18. februar skriver han følgende: ”Very sad that the FBI missed all of the many signals sent out by the Florida school shooter. This is not acceptable. They are spending too much time trying to prove Russian collusion with the Trump campaign - there is no collusion. Get back to the basics and make us all proud!”

Tekst: Bethy Elveos

MARS 2018

Spellemannprisen: 25. februar gikk Spellemannprisen av stabelen, og en av de gjeveste prisene gikk til Astrid Smeplass, også kjent som Astrid S. Men seiersrusen varte ikke lenge før flere av landets anmeldere viste sin misnøye over juryens valg. Mange så nemlig på Susanne Sundfør som en mer verdig vinner og satte spørsmål ved kriteriene for prisen. Sundfør viste derimot ingen tegn til skuffelse og gav sin støtte til Smeplass via et innlegg på Instagram.


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

DET FINS MANGE FISK I HAVET, MEN INGEN GJØR DEG HOMO Volda ligger på enden av bibelbeltet, og her svirrer det mange tanker rundt det å være homofil. Men hvorfor blir noen egentlig tiltrukket av det samme kjønn?

Tekst: Hanne Undem

Tekst: Ina Christin Løvseth

Illustrasjon: Jone Skjærpe

Homo av fisk?

Betel er et populært sted på sene lørdagskvelder, når Volda-studentene er klare for litt nattmat og en hyggelig prat. Her skal ingen dømmes, men hva tenker de kristne om homofile studenter som kommer innom for ei pølse eller to? Steffen Pettersen (20) er student ved Høgskulen i Volda, og er en av mange som har oppsøkt Betels beryktede pølser. En lørdagskveld tok han turen til Betel, hvor han kom i prat med en frivillig der. –Jeg var nysgjerrig på hvorfor jeg er homofil, når dette ifølge kristen tro er en synd, sier Pettersen. Pettersen forteller at den frivillige hadde en interessant hypotese for å forklare hvorfor han var homofil. Det hele starter med at når kvinner bruker p-piller, skylles hormonene fra disse pillene ut i havet. Fisken tar opp disse hormonene, og menn som spiser fisk blir på denne måten påvirket. –Jeg spiser ikke fisk, så dette virker lite sannsynlig, forteller Pettersen. Vi har vært i kontakt med vedkommende, som ønsker å være anonym. Via SMS skriver han at han ikke ønsker å kommentere saken ytterligere. Han mener dette er tatt ut av sammenheng, og at det bare er en liten del av en større helhet. Ingen forskning som støtter hypotesen –Det er ingen forskning som tyder på at det å spise fisk utsatt for miljøavfall, deriblant hormoner fra p-piller, fører til homofili, sier Anders Goksøyr, professor i biologi ved Universitetet i Bergen. Han forklarer at fisk fanget i elver inneholder mesteparten av disse stoffene, men når fisken svømmer ut i havet forekommer en stor fortynning. Det blir derfor lite igjen av disse stoffene i fisken når vi spiser den. Goksøyr forklarer at det i England, og andre steder i Europa, har vist seg å være en anelse høyere nivå. Det er her en har funnet hormonforstyrrelser i fisk, med feminisering av hannfisk. Hadde dette hatt en reell virkning på oss ville vi sett at det var flere homofile langs de store elvene i Europa. Dette er det ingen data som tyder på. Alle er velkommen hos Betel Ikke alle på Betel vil si seg enig med fiskehypotesen. Harald Heggestad, frivillig ved Betel, er en av dem. Han har andre tanker om hvorfor folk er homofile. –Dersom en person opplever sterke psykiske påkjenninger, kan dette føre til en feil med det følelsesmessige, sier Heggestad. –En annen indikator som kan føre til homofili, er et tidligere turbulent forhold med en av det motsatte kjønn, legger han til. Samtidig er det viktig for Heggestad å påpeke at Betel ikke dømmer noen, og at alle er velkommen uansett legning.

Andre kristne tanker Svein Nordvik, grunnlegger av Evangeliet ut til folket, forteller hva han tenker er årsaken til at en person tiltrekkes av samme kjønn. Han mener det kommer an på hva en er foret med av opplysninger i løpet av puberteten, og at miljøet rundt kan styre en i visse retninger. Han mener også at homofili er en trend, og at man gjennom kristendommen kan motsette seg disse følelsene som oppstår. Han dømmer ingen. Kristine Simonnes, en kristen vi kom i kontakt med, er usikker når vi spør hva som er grunnen til homofili. –Jeg kan ikke si noe sikkert selv, men noen sier man er født slik, og andre sier at en har blitt homofil på grunn av opplevelser i barndommen. Simonnes tenker at det å være homofil i seg selv ikke er galt eller en synd, men at det ifølge bibelen er galt å leve dette ut i praksis. Hun sier også at det er viktig å ikke gjøre forskjell på folk ut i fra hvilken legning de har, og at alle er like mye verdt. –Gud elsker alle like høyt, legger hun til.

MARS 2018

5


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

STRESS, STRESS, PRESS PRESS & & PSYKISK PSYKISK HELSE HELSE

Studenter sliter mer med psykiske problemer enn resten av befolkningen. Flere søker hjelp, og ventelistene til psykolog er i skrivende stund på vel to måneder. Likevel er det lavt oppmøte på forebyggende tiltak. Kanskje det er på tide å stresse ned, og ta bedre vare på helsa?

Tekst: Helga Bergan Dahl

6

Illustrasjon: Elin Margrethe Reitan Sundnes

MARS 2018


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

–En av fem sliter psykisk Ifølge Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2014 (SHoT) sliter så mye som én av fem studenter med alvorlige psykiske plager. Den negative trenden gjelder også i Volda. Plagene varierer fra stress og tungsinn til alvorlige diagnoser. –Det er mest depresjoner og deretter angst, da særlig sosial angst og prestasjonsangst, blant studentene som søker hjelp hos psykologisk helsetjeneste via Samskipnaden, sier psykolog og førstelektor Vidar Myklebust.

Hvorfor er studentene utsatt?

–Hovedfaktoren er alder, livssituasjon og prestasjonspress, forteller Myklebust. –Studenter er i en overgangsfase mellom ungdomsstadiet og voksenlivet. De er ikke nødvendigvis ferdig utviklet, og mangler den tryggheten de fleste får med alderen. En blir også påvirket av å flytte hjemmefra, en får nye roller, og blir stilt ovenfor nye mennesker en må forholde seg til. I tillegg til dette er det ofte et prestasjonspress, og mange blir usikre på om de presterer bra nok. Mange studenter rapporterer også om stress knyttet til studiesituasjonen.

«Bra» stress og «dårlig» stress

–Stress kan være både årsak og bivirkning av psykiske lidelser. En opplevelse av et visst press og litt stress, kan være en god ting som medvirker til at vi tar oss sammen, fokuserer og yter bedre. Alle studenter kjenner på stress, og det er noe man må takle. Høy grad av stressopplevelse, eller stress over en lengre periode kan derimot føre til psykiske problemer, forteller Myklebust. Når en blir stresset, produserer kroppen hor-

monene adrenalin, noradrenalin og kortisol. Dette skjerper deg i pressede situasjoner, men om du er stresset over lengre tid, kan du bli dårlig. Produserer kroppen for mye kortisol over tid kan det føre til uro og spenninger i kroppen, nedsatt immunforsvar, hjertebank, energitap, dårligere søvn, nedsatt trivsel og matlyst, og det kan føre til angst og depresjon på lang sikt.

Hvorfor stresser studentene mer enn før?

–Med unntak av at den økonomiske situasjonen til studenter kan ha blitt vanskeligere, er det ikke sånn at studiene nødvendigvis har blitt mer utfordrende, sier Myklebust, som heller peker på kulturelle og psykologiske prosesser som årsak til stress. Studentene setter høyere krav til seg selv, og det oppstår et krav om å prestere som fører til press på å være «vellykket». Vår kultur gir oss større valgfrihet nå enn tidligere, og det har oppstått et sterkere press på å realisere seg selv. Større frihet, møtt med et kanskje større ansvar ovenfor seg selv og andre, gjør at det blir mer press på å være flink på skolen og liknende. Utrygghet spiller også en rolle her, og det er ikke heldig, sier han.

Liten interesse for stressmestring

På tross av flere rapporter om stress og stadig flere psykologtimer, er det tilsynelatende liten interesse for forebygging blant Volda-studentene. Studentrådgiver Eli Anne Løksa har i to år holdt kurs i stressmestring, samt Ta ordet-kurs, for blant annet å motvirke stress, prestasjonsangst, og skape større selvaksept. –Jeg og studentrådgiveren fra Ålesund skulle egentlig holdt Ta ordet-kurs den 12.februar, men måtte avlyse på grunn av for lav påmelding, forteller Løksa, som håper på større interesse når hun holder stressmestringskurs i mars. -Vi annonserer med plakater, oppslag på hjemmesidene til både Samskipnaden og Høgskulen, og på Facebook, sier hun.

–Les, men lad batteriene

Selv om ventetiden for psykolog kan være lang,

og stress og psykisk helse kan være vanskelig å håndtere på egenhånd, har både Myklebust og Løksa tips til hvordan studentene bedre kan ivareta egen psykisk helse, samt å mestre stress, til hverdags og eksamen. –Forskning viser at om du kan stoffet godt før eksamen, klarer du å prestere, selv om du er stressa. Det er når du ikke er godt nok forberedt at stresset kan ødelegge selve eksamensprestasjonen, forteller Myklebust. Det å lese jevnt over hele skoleåret vil derfor hjelpe deg til eksamen, og du slipper skippertakene som kan være ekstra stressende før eksamen. –Ellers er det viktig å huske på at du ikke kun er student, du skal også ha det godt som menneske. Lad batteriene, vær sosial, og vær aktiv. Finn ellers ut hva som hjelper akkurat deg til å slappe av. Se en film, hør på musikk, gå en tur eller prøv ut meditasjon eller avspenning, anbefaler Myklebust. –Det er også viktig å passe på døgnrytmen. Søvn er alfa omega, og det er lurt å holde en fast døgnrytme, selv på dager uten forelesninger eller annet program. Det er jo en del nattlige aktiviteter for studenter, men det er ikke alle som takler det like godt. Det er det viktig å være klar over, og tilpasse seg etter. Øv også på å si til deg selv «Jeg er bra nok», og fokuser på å gjøre så godt du kan, snarere enn å strebe etter perfeksjon.

–Ikke steng deg inne

–Om du har det vanskelig, prat med noen, råder Løksa. Det trenger ikke være en psykolog eller rådgiver, det kan like gjerne være en venn eller familie, om du er mer komfortabel med det. Men vær aktiv, og ta tak i problemene dine. Dra ut, vær sosial, og ikke steng deg inne. –Om du har det tøft, eller venter på psykologplass, er døren min åpen, understreker Løksa, som har kontortid fra mandag til torsdag, for dem som skulle trenge en prat, uansett tema.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? STUDENTRÅDGIVER ELI ANNE LØKSA: 992 37 980/70 07 51 88 PSYKOLOG VIDAR MYKLEBUST: 70 07 52 02 AKUTT HJELP - VOLDA LEGEVAKT: 70 05 89 00 RUSTELEFONEN: 915 08 588 DU KAN OGSÅ KONTAKTE FASTLEGE.

MARS 2018

7


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

KLAMYDIA ER DEILIG Å FÅ, MEN IKKE NOE Å SPARE PÅ Tekst og foto: Ina Christin Løvseth

Tekst: Silje Holtan Enghaug

Illustrasjon: Hedda Dehli Johansson

MØTTE DU EN FIN FYR PÅ ROKKEN PÅ LØRDAG? ELLER KANSKJE EN DEILIG DAME PÅ SO ES BORS? DERE TOK FØLGE HJEM, OG NATTEN BLE BÅDE HET OG HYGGELIG. ETTER EN LIVLIG HELG, KOMMER HVERDAGEN SOM ET SLAG I TRYNET. SÅ SLÅR DET DEG;

HUSKET DU KONDOM?

I øyeblikkets hete er det lett å glemme regnfrakken, og da bør man jo egentlig teste seg for klamydia. Enten du merker noen endring nedentil eller ikke, blir det kanskje likevel bare med tanken. Ofte blir det gjerne det, men hvorfor? Hva er det som gjør veien til helsestasjonen så lang i slike tilfeller? Mange jenter har det siste året vært på Helsestasjonen flere ganger for å benytte seg av tilbudet om gratis HPV-vaksinering. Mange drar også dit for å få, eller bytte prevensjonsmidler, eller for å få psykisk helsehjelp. Denne veien er mye lettere å gå, enn veien til de samme lokalene for en klamydia-test. Er det fordommer, og lite kunnskap blant unge rundt klamydia som er årsaken til dette?

Kommentarer og dømmende blikk er ikke et ukjent fenomen når det kommer til klamydia, og det er en generell forståelse av at man må ha sex med mange for å bli smittet. FEIL. Har du nettopp kommet ut av et forhold? Test deg. Er du singel og hatt en one-night-stand? Test deg. Selv om det bare var den ene gangen. Har du et sunt og rikt sexliv? Test deg ofte. Helst etter hver sexpartner. Virker dette stressende og unødvendig? Bare tenk hvor mange kleine samtaler du må ta dersom det skulle vise seg at du var smittet, men ikke har anelse om hvilken hyggestund det er snakk om, ei heller ikke har tall på hvor mange du har vært med siden. I en slik situasjon virker klamydiatesten som det minst stressende utfallet.

Store konsekvenser uten behandling

Helsesøster Lisbeth Totland Hoggen på helsestasjonen for ungdom og studenter, forteller nemlig at 80-90 prosent av både kvinner og menn ikke får symptomer, men at klamydia er like vanlig blant begge kjønn. Er du en av de “heldige” som får symptomer, så er blant annet svie når du tisser noe du burde bemerke deg. For jenter kan det også være kløe og svie i skjeden, mens gutta kan bli utsatt for kløe, utslett, eller sår under forhuden, eller på penishodet. Om du har klamydia uten å sjekke deg og ikke får behandling, kan du i verste fall bli steril. Så om valget

8

MARS 2018

står mellom en antibiotikakur eller ufrivillig barnløshet, bør det være en enkel avgjørelse. Testing tar ikke lang tid, og er helt smertefritt. For menn er det så enkelt som å tisse i en kopp, og for kvinner er det en swap-test, altså en lang q-tips som føres inn i skjeden i 30 sekunder. Som helsesøster sa: “ti minutter, så er du ferdig”. Etter maks ti dager får du en diskret melding om testen skulle være positiv, og du får tilbud om gratis antibiotikabehandling. Får du ikke denne meldingen, er det bare å slå ut håret og feire, men det kan muligens være lurt å være litt mer nøye med beskyttelse. Klamydia er veldig vanlig blant unge opp til 25 år. En statistisk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet, viser at det i 2016 ble diagnostisert 26 108 tilfeller av klamydia i Norge. Ifølge Hoggen ligger antall smittede i Volda på gjennomsnittet, sammenlignet med antall smittede på landsbasis. –Det skiller seg hverken positivt eller negativt. Det er et høyere antall kvinner som tester seg her, men jeg skulle gjerne sett at enda flere testet seg, både blant kvinner og menn. Selv om tilbudene ved helsestasjonen helst bare gjelder for ungdom og studenter opp til 25 år, vil ingen bli nektet å teste seg for klamydia. Så hva venter du på?!


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Vanskelig å finne frem

Etter at helsestasjonen ble flyttet fra Samskipnaden til paviljongbygget på Øyra skule, har helsesøster fått tilbakemeldinger fra unge som kommer innom at det kan være vanskelig å finne frem, og at mange ikke vet hvor helsestasjonen befinner seg. Dette er ikke holdbart! Hvordan få flere til å teste seg dersom de ikke vet hvor de skal få gjort dette? Er du litt lokalkjent så kan det forklares slik: Mellom Berte Kanutte og Kaarstad ligger Øyra skule. Når en går fra Berte Kanutte mot Kaarstad, kommer du til en ballbinge, hvor det går en vei ned mot Øyra skule. Ser du ned til venstre vil du blant annet se et hvitt bygg. Gå ned til det hvite bygget, rund høyre hjørnet, og her vil døren til helsestasjonen åpenbare seg. Enklere blir det ikke.

NÅR VAR SIST GANG DU SJEKKET DEG?

Eila Sagmo Solli (21), Barnevern –Det var i forrige uke. Nå ble jeg flau!

Oda Næs Skoglund (23) IPA – For to uker siden.

Ezenia Humbissa (22) Religion og livssyn – Har aldri gjort det.

Nele Jo Thamsen (22) Media – Oh my god! Well, in Germany we get the oppurtunity to get tested every year, so probably last year.

Elias Krogh (22) Journalistikk –Jeg har aldri sjekket meg for klamydia.

Mathias Karlsen Bratli (24) Journalistikk –Det var i fjor sommer.

Jenny Bjerke (23) Drama og Teater –Det var når jeg bodde i Lillehammer, då da må det vel ha vært i 2015.

Hans Ivar Moss Kolseth (20) Journalistikk –Sjekket meg vel i høst.

Tonje Nordrum (24) GLU 5.-10. trinn –Fire uker før forrige vintersolverv.

Guro Eun Sandmo Stuestøl (22) Drama og Teater –Det var ganske lenge siden. Sjekka meg vel sist i sommer en gang, men har tenkt å sjekke meg igjen.

Guro Kvist (22) GLU 5.-10. trinn –I november. Har ikke hatt noen grunn til å sjekke meg etter det.

MARS 2018

Patrick de Souza Tuntland (28) PR –Jeg sjekker meg hver mandag.

9


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

91 PROSENT HADDE IKKE STEMT PÅ ET NYTT PARTI Seksuell trakassering er ikke nok for å få studenter ved Høgskulen i Volda til å stemme på et annet parti ved stortingsvalg. Det viser en undersøkelse der Peikestokken har spurt 12 studenter.

Tekst: Tobias Brøste Båkind

Illustrasjon: Jone Skjærpe

Av 121 spurte hadde 11 stemt på et annet politisk parti, det tilsvarer i overkant av ni prosent. Et mindretall av de som var med på undersøkelsen stemte på Ap, Høyre eller Frp. I en kommentar til Peikestokken sier politisk redaktør for Dagbladet, John Olav Egeland, dette: –Samtlige av stortingspartiene har hatt varselsaker om seksuell trakassering, hva hjelper det da å bytte parti? Ap har lave tall etter Giske-saken, men det kan også forklares med valgnederlaget. Høyre har hatt en fremgang til tross for at partiet har hatt like mange varselssaker. I Norge førte metoo-kampanjen til en rekke varselsaker mot toppolitikere. De første av disse var rettet mot tidligere nestleder i Ap, Trond Giske. Senere kom det varselsaker også mot tidligere leder for Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, og tidligere parlamentarisk nestleder og justispolitisktalsmann for Frp, Ulf Leirstein. Politisk kommentator for TV2, Aslak Eriksrud, er overrasket over at Høyre og Frp har blitt straffet mindre enn Ap. –Erna Solberg og Siv Jensen har måttet beklage ovenfor velgerne at de har sviktet de yngste, og mest sårbare i partiene. Det kan virke som de har havnet litt i skyggen av Giske-saken. Aps metoo-sak var også preget av rå maktkamp. Det har nok gjort situasjonen verre for Ap. En fersk meningsmåling fra Norstat viser ingen stor endring i oppslutning, blant de politiske partiene. Ap har gått opp 1,8 prosentpoeng til 24,5 prosent. Høyre har gått ned 1,1 prosentpoeng til 28,8 prosent. Frp har gått opp 0,1 prosentpoeng til 12,9 prosent. Hvis dette hadde vært valgresultatet hadde Ap mistet 4 mandater, Høyre 0 og Frp 2. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.

Bakgrunnen for

#METOO

Emneknaggen #metoo fylte sosiale medier i høst, etter at Alyssa Milano oppfordret kvinner utsatt for seksuell trakassering til å stå frem. Selv ble hun mishandlet av Hollywood-regissør Harvey Weinstein. Flere kvinner og menn sto frem med sine historier, og flere kjendiser ble anklaget for å bedrive ulike former for trakassering. Blant dem var Kevin Spacey, som måtte trekke seg fra tv-serien House of Cards. Vinteren 2018 kom knaggen #mantoo, en egen emneknagg for menn som har blitt seksuelt mishandlet. VG har tidligere meldt at alle stortingspartiene har mottatt varsler om seksuell trakassering, i alt 77 stykker. Frp har hatt 10 varsler, Høyre og Unge Høyre 25 varsler, Venstre 2 varsler, Krf 3 varsler i KrFu, Senterpartiet 1 varsel, Arbeiderpartiet et 20-talls varsler, Sosialistisk Venstreparti 2 varsler, MDG 1 varsel og Rødt 1 varsel.

10

MARS 2018


NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HÅKON HUSTLER

PANT-TASTISK PROFITT Tjen penger, redd verden. Den første er viktigere enn den andre.

Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Foto: Jonas Been Henriksen

Illustrasjon: Anna Elisabeth Brokstad

Jeg har noen mantra jeg liker å leve livet mitt etter. Ett er «Carpe Diem». Denne latinske klassikeren som betyr «grip dagen», griper hardt rundt hjerterota mi, og gir den et par-tre kjærlige drag. Uttrykket betyr at du ikke må være lat, og at du bør gjøre akkurat det du har lyst til. Et annet motto som former livet mitt, kommer fra businessmannen, og filantropen Gordon Gekko. Disse vakre ordene er korte, konsise, og treffer rett i hjertet på en sånn måte at man undrer seg over om de kanskje passer aller best håndbrodert på ei pute hjemme hos bestemor. I 1987 sa nemlig Gekko at «Greed is good», og jeg kunne ikke vært mer enig.

Penger får verden til å gå rundt, og jeg vil gjerne være med på karusellen.

Ettersom jeg har blitt kjent som en kløktig kar, som elsker penger slik en ektemann elsker sin hustru, har jeg blitt bedt om å dele mine hotteste innspill til inntjening med Peikestokkens lutfattige lesere (du er lett å gjennomskue når du leser ei gratisavis). Som student er det ikke alltid enkelt å finne tid til å skape vakker profitt, men det er én venn du alltid kan stole på for litt ekstra grunker i grisebanken: Pantemaskina. Om du bruker pantemaskina på riktig måte, kan du tjene ikke bare gode penger, men de beste pengene. Det viktigste å huske er at du aldri må pante dine egne flasker. Flaskene du selv har kjøpt, har du betalt panten på selv, og derfor kan du aldri få profitt på disse. Det beste du kan håpe på er å gå i null, og bare tapere gambler på det tallet. Panter du flasker noen andre har betalt for, vil du derimot være på ren profitt fra første øyeblikk. Da jeg var hjemom for ei uke siden, gjorde jeg en oppdagelse som fikk øynene mine til å spinne mellom dollar-, pund- og yen-tegn (sånn som Coyote fra Looney Tunes etter han har spist en spilleautomat som egentlig skulle drepe Bippe Stankelbein). Min far har nemlig møtt influensasesongen med en C-vitaminoverdose – det eneste våpenet han tror kan overvinne både bakterier og virus. Resultatet? I boden fant jeg 10-15 flasker Coop appelsinjuice, pluss en pose med flaskerester fra julefeiringa. Pusekatter som disse tjener du hele 2,50,- på

MARS 2018

å mate inn i pantemaskina. For meg betydde dette nesten femti kroner i panteprofitt, og jeg kunne dra hjem med et classy middagsmåltid fra frysedisken i bæreveska. Om du ikke har foreldre du kan stjele pantekroner fra, håper jeg du nyter godt av å endelig ha fått arven inn på konto. Kanskje har du allerede sløst den bort, men i stedet for å vifte med fingeren, og belære deg om hvordan du burde ha satt pengene inn på et fond, bidrar jeg i stedet konstruktivt med noen andre gode tips. Enkelte steder i landet er det satt opp en fin liten ring rundt søppelbøttene i offentlige rom. På disse kan folk sette igjen flasker de ikke har tenkt å pante selv, slik at vanskeligstilte kan benytte seg av panteprispengene, uten å måtte grave rundt i søpla som dyr. I mine øyne er enhver person som enda ikke har gått i pluss i regnskapet denne dagen, både vanskeligstilt og teknisk sett et dyr. Derfor tenker jeg «you snooze, you lose», og om uføretrygda, dokumentløse parkbebore ikke følger med, er flaskene deres min eiendom. Og la meg bare si det slik: fuglene vet at pengene ikke ender opp hos Røde Kors’ pantelotteri når jeg får hendene mine på de. Moralen i denne leksjonen er altså at det er penger å finne nesten hvor som helst. Du må bare våge å være litt frekkere enn dine svake konkurrenter. Våg å drømme på amerikansk, baby.

11


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

THEY BOTH DIE AT THE END

Text: Saida Karimova

We all like to procrastinate, don’t lie to yourself. Putting off the things we could definitely do today, because don’t we have all the time in the world? In Silvera’s They Both Die At the End, some don’t get that luxury. The Death-Cast informs you: today is the day you are going to die. The book follows two boys, Mateo and Rufus, who are, believe it or not, going to die. And what would you do on your very last day? All the things you have never dared to try, of course.

of life, that the characters are never going to have a chance to live. It makes you feel and remember all the important things for yourself: family, friendships, love, and most importantly, the happiness that comes with being alive, even if not for long. One of those valuable lessons that are so softly woven in-between the lines: even after we’re gone, we always leave something behind. “No one goes on, but what we leave behind keeps us alive for someone else.”  So go on, and live your life, even if you both die at the end.

If you want to shed a few tears, this book is definitely for you. It gives you a taste

Tekst: Bendik Askim Hansen

LEKENDE LETT

Har du hengt deg fast i et musikalsk spindelvev av guilty pleasures og sutrete hiphop? Fortvil ikke. Med Lekende Lett gjenoppdager du hvor gøy det er å finne bra musikk. Det er overraskende mange av oss som behøver å utvide vår musikalske horisont – og hvorfor ikke gjøre det med klubbmusikk om å steke egg og bacon eller slappe av på søndagen. Duoen Lekende Lett består av Synne Bønes og Kristian Stockhaus. Tekstene svirrer rundt dagligdagse temaer, og er trolig skrevet etter ”alle temaer er en låt verdig”-konseptet. Bergensduoen er hyperaktivitet satt i system. Om du forgjeves har lett etter norsk musikk med sampling av måkeskrik og øl-åpning har du kommet til rett sted.

Illustrasjoner: Mathias Karlsen Bratli

Se for deg stemningen i Lars Vaulars klassiker ”Rett Opp Og Ned”. Det er hvor Lekende Lett befinner seg hele tiden. Galskapen vil ingen ende ta, og låtkatalogen deres fungerer som en melodisk langfinger

12

MARS 2018

til den rådende idéen om hva som egentlig er partymusikk (les: Kygo, Matoma og han derre tildekte tjommien). Fytti grisen så flott det er å kunne danse til panfløyte-frie dansegulvbangers. «Blir både kvalm og god av den første snusen. Når filmen begynner å buffre er det rett av med trusen.» En linje som uten tvil faller inn i kategorien ”setninger jeg trodde jeg aldri ville danse til”, men la gå. Lekende Lett er presis det de utgir seg for å være i eget artistnavn. 80-tallsrap blandet med housesynther, videospillyder og øljekkingseffekter. Akkurat det vi trenger for å sprite opp det ellers kjedelige livet. Mange har gått i bresjen mot Freias bruk av palmeolje. Nå syns jeg vi skal stå imot kokosnøtt- og palmepresset i housemusikken. Takke nei til Kygo, og stemme Lekende Lett som fest-president! Lekende Lett kommer til X2-festivalen i Volda 21.april.


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

EMILS MIKSTEIP: VORSPIEL Tekst: Emil Nordhild Rønning

Tallet ’3’ er på mange måder et magisk tal, og vi ser det mange steder. I kristendommen finder vi det bla. i faderen, sønnen og helligånden, og i Ringenes Herre trilogien har vi The Fellowship Of The Ring, The Two Towers og Return Of The King. I Voldas natteliv findes dette mystiske tal også. Skal man drikke vin, øl eller spiritus? Skal man på Rokken, Det Grønne Treet eller til husfest? Skal man gå på Circle K, spise hjemme eller bare gå i seng? Fælles for dette tal, og Voldas studenter er, at en sådan aften oftest består af tre elementer: Vors, fest og nach. Og til disse er der behov for musik. Musik som får dig til at blive hyped. Danse. Smile. Glemme din krop. Mærke din krop. Musik gør noget ved os som er svært at forklare. Men hvis musik er så fantastisk, hvorfor bliver der så spillet så meget elendig

musik? Det er desværre blevet normen bare at finde Spotify Top 40. Der er sikkert mange derude der elsker listepop, men jeg gider det ikke mere. Derfor vil du i de næste tre måneder (inkl. denne), finde 20 anbefalinger for vors, fest og nach. Du vil sikkert sætte spørgsmålstegn ved nogle af mine valg, men så er der forhåbentligt andre der vil sætte udråbstegn i stedet! Jeg ved jeg hater meget på listepop, men ikke al listepop er skidt. Jeg har inkluderet min egen guilty pleasure, prøv at gæt hvilken! Her er den første liste med blandet godt til vors. Der er noget roligt, noget uptempo, noget rock, noget pop, noget R&B, noget jazzet og noget mærkeligt. Noget for alle. Velbekomme!

Hør spillelisten her: DARKSIDE – PAPER TRAILS BEADEN – TAG ALONG SLOW CORPSE – REWIND THE BAMBOOS – ON THE SLY LA CHIVA GANTIVA – PELAO THE NOISE FIGURES – RUN NOURA MINT SEYMALI - TZENNI THE RAVEONETTES – LOVE IN A TRASHCAN JILL SCOTT – A LONG WALK THUNDERCAT – THEM CHANGES MALK DE KOIJN – VI TAGER FUGLEN PÅ DIG DIZZY MIZZ LIZZY – WATERLINE TIMO LASSY – AFRICAN RUMBLE THE METERS – A MESSAGE FROM THE METERS THE WHO – WHO ARE YOU? ROBBIE WILLIAMS – ROCK DJ MAYER HAWTHORNE – HENNY & GINGERALE BLITZ THE AMBASSADOR – LOVE ON THE RUN WHEN SAINTS GO MACHINE – PARIX I MONSTER – DAYDREAM IN BLUE

MARS 2018

A HANGOVER TIPS Veronika Demina: The best cure for hangover is sleep! So I recommend to drink only when you don’t really have anything important to do the next day and just sleep in! Myrna Atsma: Dehydration is the worst when being hangover, so water is our everything. Just drink 5 glasses of water in the morning, continue to do so during the day and you will forget about the hangover!

Karlijn Ringnalda: For me though, just water is usually not enough. I would recommend to drink something different, like Coke, for example, or just soda. And oranges are really good for adding some Vitamin C to your suffering hangover body! Louise Lovekin: Drinking a lot of water sounds good, but you need to eat something as well! Bananas are perfect in this occasion and other types of fruit might work as well. Getting a good sleep goes without saying and if nothing helps there always should be some painkillers on your nightstand!

13


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

VOLDAS STØRSTE SOUNDCLOUD-RAPPERE Det startet med litt freestyling for moro skyld, en kveld da de fremdeles gikk på videregående. Nå har de akkurat vært på norgesturné med Kjartan Lauritzen, holdt konserter foran hundrevis av mennesker, og gitt ut sin første kommersielle EP på Spotify.

Tekst: Henrik Røyne

Foto: Hanna Thevik

Loui & Lexus, eller Emil og Aleksander som de egentlig heter, befinner seg på sitt eget plan i norsk undergrunns-hiphop. På brei sunnmørsdialekt rapper de om ølprisene på rokken og kokte grillpølser fra Betel. Sjangeren varierer mellom alt fra harde rap-bangers til melankolske hiphop-ballader. Musikken var lenge en litt tullete hobby på gutterommet, men det betyr ikke at Loui og Lexus er useriøse med musikken sin. Tvert imot har duoen fra Volda ambisjoner om å en dag lage Norges beste rap-album.

Lewe, også kjent som Loui. De holdt på litt ‘for seg selv’ en stund, før de fikk sitt første gjennombrudd. Diverse instrumentaler og sanger ble lastet opp på SoundCloud, uten at det var ment for noe håndfast publikum. –Vi lagde ‘Eirin’ - en sang om søstera til en av kompisene våre, veldig lættis. Folk her i Volda begynte å like den, spille den på vorspiel og sånn, og det var først etter det at vi begynte å lage musikk for noen andre enn oss selv, sier Aleksander.

Har holdt på lenge

–Det var vel i skolekorpset i syvende klasse at vi først møttes, sier Aleksander ‘Lexus’ Myrene. Han studerer musikkproduksjon på Westerdals i Oslo, og er den instrumentale halvdelen av rap-gruppa. –Vi satt på garasjeloftet og spilte Mario Kart, og hørte på noen av beatsene han hadde på PC-en. Jeg sa jeg var glad i å skrive tekster og sånt, og at vi kanskje kunne prøve å freestyle over det. Det var sånn vi endte opp med å spille inn vår første låt, forteller Emil

14

MARS 2018


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Plutselig var de på Norgesturné

De første konsertene under aliaset Loui & Lexus var på kulturhus og russetreff i nærområdet. På årets VEKA-festival varmet de derimot opp for Silvana Imam for et nesten fullsatt studenthus, etter å ha vært med på en vellykket Norgesturné med Kjartan Lauritzen i fjor høst. Forrige gang de sto på Rokken, som også er den første, var til kontrast da de framførte en låt under «open mic» for noen år siden. Det var med hardt arbeid, og litt godvilje, at guttene endte opp på turné med en av Norges hotteste live-artister. –Vi drev jo å hørte på Kjartan Lauritzen en stund før han ble stor, siden har vi nerdet litt på SoundCloud, og fulgt med på nye norske artister. Da han spilte på Slottsfjell i 2015 dro vi han til sides og slo av en prat, sier Lexus.

Et par år senere kom de ut med sin første EP, som var en milepæl på veien mot å bli mer seriøse artister. ‘Om Mej Og Om Mej’ dukket nemlig opp på andre plattformer enn SoundCloud i 2017, og dette førte til nye muligheter for musikkduoen. –Kjartan hørte EP’en vår, likte den, og sa at han hadde troen på oss. Han spurte om vi ville være med som oppvarming på turneen han hadde i høst, og siden det har det bare gått én vei, legger Aleksander til.

Ambisiøse

–Jeg har lyst til å lage Norges beste rap-album, forteller Emil. For øyeblikket studerer begge guttene i Oslo, og musikken er enda ikke en fulltidsjobb. Konsertene gjøres mest i helgene når de har tid. Likevel har de klare ambisjoner med at de vil nå enda lengre, og kanskje en dag bli sittende på toppen av norsk hiphop. Det er i hvert fall ingen grunn til å stoppe nå som de har begynt å få luft under vingene. Arrangørene kaller dem ‘Voldas største SoundCloud-rappere’. Både Loui og Lexus er litt forsiktige med denne definisjonen, ettersom det bringer visse konnotasjoner for folk. Likevel legger Emil spøkefullt til at Norges beste rap-album kommer ut på SoundCloud, og som fysisk mixtape i dagligvarebutikkene om noen år.

MARS 2018

15


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

MIKROKOORDINERING: ER AVTALEN DØD? Merk deg årstallet. 2004. Mobilens inntog begynner for alvor å parkere seg i menneskers kommunikasjonsmønstre. Allikevel er det ennå ikke katastrofalt å glemme den hjemme. Den har ikke blitt din forlengede, samvittighetsfulle tommeltott.

Tekst: Andreas Helgeberg

Samme år kunne man lese en artikkel i VG om mikrokoordinering. Den amerikanske sosiologiforskeren Rich Ling hadde nettopp skrevet en bok om emnet. I boken bruker han begrepet mikrokoordinering om de små manøvreringene i hverdagen, blant annet om hvordan mobilen, og den økte tilgjengeligheten, utvanner avtaler og selve tidsbegrepet. Han setter spørsmålstegn ved hvor viktig et møtetidspunkt er, når man stadig endrer det. I dagens samfunn bruker vi smarttelefonen til det meste. Man bærer den med seg overalt, og har en forventning om at alle andre gjør det samme. Hva gjør det med oss mennesker? I de travle timene er det lett å glemme avtaler. Da kan man jo bare sende en melding, og si at man blir fem minutter forsinket. Men skal dagens tilgjengelighetspress trumfe god gammaldags punktlighet? Man har vel egentlig ingen som helst garanti for at vedkommende som blir stående og vente, faktisk har med seg mobiltelefonen. Man risikerer å ende opp som tidstyv på grunn av dårlig planlegging.

16

Det er interessant å lese en kritisk røst fra 14 år tilbake, om noe som er høyst aktuelt i dag. Jeg kjenner meg igjen. Mobiltelefonen er et nyttig verktøy for å bestemme avtaler. Folk har den som regel på seg, responstiden er rask, og man kan enkelt svare ja eller nei. Når avtalen er i boks, skriver man det kanskje inn i en almanakk, eller bruker kalenderen på telefonen. Det heter jo ikke smarttelefon for ingenting. Så kommer dagen hvor man skal møtes. En kaffe med en kompis. Uformelt og koselig. Men det er avtalt. Så drar man, tar en buss som etter planen skal klaffe med avtaletidspunktet. Oisann, rødt lys. Oisann, barnevogn. Oisann, manuell trafikkdirigering. Shit, jeg må sende en melding og si jeg blir forsinka. Hm. Ingen svar. ”Aktiv for 45 minutter siden”. Bussen er endelig framme, og du springer de siste meterne. Der står kompisen din som har ventet i 15 minutter. ”Sorry, bussen var forsinka. Jeg sendte melding”. ”Jeg hakke med mobilen”. Et kjent scenario hvor jeg selv har spilt begge rollene. Ingen av delene er særlig gøy. I dette eksemplet er det dog et litt uvanlig aspekt. ”Jeg hakke med mobilen”. Vi forventer at folk er på

MARS 2018

Illustrasjon: Astrid E. Mork-Knutsen

alerten til alle døgnets tider. Det blir jo litt kjipt når forventningene slår sprekker, og du egentlig ender opp med å skuffe både deg selv og andre. Det å sende en beklagelse, fordi man ble forsinket, er et ganske labert plaster på såret, når du enkelt og greit bare kunne tatt en tidligere buss? Er det frykten for å vente unødig, som trumfer det å heller komme litt for tidlig? Er vi blitt så opptatt i hverdagen at vi ikke kan avse noen få minutter ekstra, for å ikke måtte stjele unødig av andres tid? I så fall er det utrolig urovekkende at hverdagen er blitt så travel. Hvor mye verdi har «avtalen» som fenomen i 2018? Hvordan sorterer vi dem? Varierer de i viktighet utifra hendelse? Eller er det avtaleverdien i seg selv som fordufter? Uansett hva svaret er, er 2018 året vi kanskje skal ta tilbake den gode gamle avtalen, og den forpliktelsen som hører med. Legge vekk mobilen i ny og ne, og leve i nuet. Dra noen minutter tidligere, og heller lære oss å være der på tida, og nyte utilgjengeligheten. Tenk så deilig å nyte den kaffen med god, punktlig samvittighet, uten å ha mobiltelefonen liggende og mase på bordet. Det skal jeg prøve på. Jeg må bare huske å skrive det inn i boka.


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

KARTOFFELTALERNE Tekst: Emil Nordhild Rønning

Tekst: Simone Kofod Nørgård

Men ethvert land med respekt for sig selv, har selvfølgelig vundet en medalje til vinter-OL. Vi kan derfor med stort stolthed (not really…) fortælle, at Danmark til dato har vundet hele ÉN medalje ved vinter-OL. Og nej, det var ikke guld…

Illustrasjon: Anna Elisabeth Brokstad

Kære nordmand! Velkommen til denne første udgave af kartoffeltalerne! I denne (forhåbentligt) tilbagevendende spalte, vil vi forsøge at belyse, sætte ord på, og sætte spørgsmålstegn ved, nogle af de større og mindre kulturelle forskelle, på to lande der ellers har været ét, ind til 1814. Og nu vi er i gang, så kan du give dig selv et klap på skulderen, fordi du har lige læst en masse ord på dansk (som du forhåbentligt forstod)! Og nu til nogle flere! I denne måned starter vi med elefanten i rummet, eller nærmere jubelbrølet i stilheden. For man kan da ikke være i fred for De Olympiske Lege! Om du skal til lægen, banken, supermarkedet, eller hvilket som helst andet sted uden for din egen dør, så vil du møde dette fænomen. National stolthed mangler i hvert fald ikke, hvis man ser på de meget højtråbende, ufrivilligt komiske, og til tider irriterende sportsfans og kommentatorer, der præger lyd- og landskabsbilledet i denne periode. Gud ske tak og lov for at det kun er hvert 4. år! For mens nordmændene sætter alarmen til klokken lort om morgenen, spiser et rundstykke med brunost og samler sig i stuerne for at se skiskydning, langrend eller en af de utallige OL-discipliner som i nordmænd er åh-så-dygtige-til, så kunne vi danskere ikke være mere ligeglade.

Det står skrevet i historiebøgerne, at de danske curlingpiger fejede sig til sølv i Nagano, 1998. Det er sjovt nok den mest terrænneutrale disciplin vi har vundet noget som helst i. What a surprise. Igen i år stiller vi da også med både et dame- og et herrehold i netop curling, men en medalje bliver det nok ikke til. Og da de to hold udgør 10 ud af bare 17 danske OL-deltagerer i år, er det måske også lidt naivt at håbe på en medajle i det hele taget. Men deltager, det gør vi. Når vi nu snakker om Danmark i vinter-OL, er det også lidt ironisk, at den ene af de to danske deltagere i alpint skiløb, flyttede til Norge for ti år siden for at nå drømmen om professionelt skiløb… Hvis bjerget ikke vil komme til Muhammed, må Muhammed komme til bjerget! Men vi har dog en deltager i kvindernes halfpipe. Det har Norge ikke. Hah! Kære nordmænd, vi forstår godt jeres begejstring for sne, is og kulde. For hvis vi ser på medaljefordelingen ved OL i Rio 2016, så høstede Danmark hele 15 medaljer, hvor Norge høstede 4. Alle sammen bronze. Øvbøv. Men med 109 norske vinteratleter (imod vores 17 danske), så er der selvfølgelig også flere potentielle familiemedlemmer at heppe på. Heia Norge!

Vinter-OL er ikke en ting i Danmark. Det er tydeligvis en ting i Norge. Der findes sikkert danskere, som ikke engang aner at der findes et vinter-OL. For i Danmark betyder De Olympiske Lege implicit sommer-OL.

MARS 2018

17


Ã… PILSE SEG TIL SINNSRO 18

MARS 2018


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

”Så beveger dere dere til siden, og hvis dere møter ølen, så tar dere en sup.”

Tekst/foto: Bendik Hansen

Samtlige av dagens deltakere strekker seg litt ekstra, og plasserer halvliteren stødig i hånda. Som en slags kultleder går Anna Marta Myklebust rundt i lokalet. Hun snakker lavt – om tanker, om å være rolig, og om hva som er viktig for kroppen. Ned som en hund. Stå på ett bein, og vri seg rundt. Øl + yoga = sant, eller? Kombiner Norges forfriskende drikkekultur - hvor det ikke lenger er skamfullt å spy før klokken 23, så lenge det er med zen, selvbeherskelse, og ro. Da er det lett å spørre seg selv ”hva i alle dager?!”. Er vi virkelig klar for en tid der majoriteten ikke så mye som hever et øyenbryn ved tanken på å pilse i sjøstjerneformasjon? Jeg kunne ikke skjønne annet enn at dette er vanlig yoga, der et par vannslurker er byttet ut med øl. Forestillingene mine før økten var mange, og rare. Kommer det til å være chugging? Er det noen som skal kaste opp, og rekker de en sekser i løpet av økta? Det var visst ikke slik det skulle utarte seg i det hele tatt.

Svette, røkelse og pils

Som en nymotens versjon av gavene til de tre vise menn, kombinerer yoga-økten den krydrete lukten av røkelse (som måtte slukkes etter melding fra Rokken) med halvlitere på rekke og rad - og svette. Man skal åpenbart ikke romantisere yoga for mye, for i takt med økende ”mindfullness” og ølglass som tømmer seg, blir ansiktene mer og mer rødfarget.

hetsflukt. Og om man virkelig legger godviljen til, bør man klare å drømme seg rett til Asia.

Rett fra D2-generatoren

Se det for deg. En sekser med billig pils ganger tre, og tre staute karer. De skal ikke på fest, for så å senere ende opp i en fremmed seng – de skal på trening. Bevæpnet med matte under venstrearmen, og den gode gamle tubisen stabilt plassert i høyre hånd, er det strake vegen til selvbeherskelse og sinnsro. Det er kødd, eller? VEKA i Volda arrangerer øl-yoga for første gang. Utfra pågangen er det uforståelig om det ikke blir noen gjentakelse neste år. Det er for tidlig å si om konseptet har kommet for å bli, men den obskure treningsformen blir her i hvert fall en stund til. Yoga med øl, i den lille vestlandsbygda Volda, høres ut som en sak oppstått i en saksgenerator hos D2. Er det for godt til å være sant, eller så sært at det blir kult? –Og nå kan dere bruke foten som bord. Foten ut til siden, sånn, ja! Anne Marta Myklebust har full kontroll, i motsetning til flere av deltakerne, som prøver å knekke koden med å stå i en slags flamingoposisjon mens ølen skal drikkes. Overkroppene står og svaier fra side til side, og innimellom gjøres det tid til en slurk eller to. Konseptet oppstod i Tyskland under navnet ”bier yoga”, hvor det har fått noe større oppmerksomhet. Konseptet høres ut som om det ble oppfunnet i sene nattetimer av en PT og en bartender hos Gateway College på Bali. Og litt sånn er det. Det er nytt, trendy, og roper etter å bli tatt over av en elite med voks i barten, mikrobrygg i glasset, og tannbørste i tre.

hvor en annen deltaker ble sittende ”fast” i en posisjon. Myklebust tar seg tid til å takke for økten, før vi fortsetter intervjuet, sittende på en beige yogamatte på gulvet. Arrangementsnavnet til tross, så jukset instruktøren selv. Med te i koppen ble det ikke noen øl-yoga på henne selv. –Jeg må kjøre etterpå. Men jeg pleier å kødde med at jeg har sprit i koppen. Stilen hennes er løs og ledig, og humor og glimt i øyet er gjennomgående for timen. Myklebust forklarer at yoga ikke nødvendigvis trenger å være slik man ser i filmer, der en slags rituell seremoni må i gang før man kan tilstrebe sinnsro. ”Yoga handler mye om å klare å holde roen selv om det skjer mye rundt deg”, forteller zen-mesteren, til min store forundring. Jeg er ikke overbevist om hvordan man skal holde roen i stressende situasjoner. Ølveltingen vitnet sånn sett om det tvert motsatte av hva Myklebust skal ha det til. På spørsmål om hvem øl-yoga passer for, sier hun først alle, før hun korrigerer seg selv. –Du bør jo like øl. Men det passer kanskje for de som er litt skeptisk til vanlig yoga. De som vil gjøre noe uhøytidelig, og gøy. Og er det én person som hun mener bør forsøke seg på den noe utradisjonelle yoga-formen, så er det Donald Trump. –Han hadde sikkert hatt godt av det. Å bare, ja, se litt på seg selv og kjenne etter.

En øl-katastrofe

Solveig Valkvæ var en av de som valgte å dra på øl-yoga, for å få med seg flere sider av festivalen, men hun visste ikke helt hva øl-yoga innebar. –Jeg har egentlig bare kommet for å gi det en sjanse. Pilsen er helt klart en motivasjonsfaktor, forteller Valkvæ.

Jeg står på dette konferanserommet, og observerer absurditeten som foregår i front. Armer er ute til siden, ben er vridd opp til overkroppen, og deltakerne forsøker på egne måter å oppnå sinnsroen. Og så skjer det som absolutt ikke må skje. Et ølglass veltes. Midt i store mengder selvbeherskelse og zen, flyter den kalde, leskende drikken utover gulvet. Sidemannen til søleren blir nødt til å hasteflytte telefonen, og Staminas hellige matte blir tilsmusset. Ikke bra!

Den noe eksentriske instruktøren går sakte rundt igjen. Hun nærmest hvisker over nesten-hypnotiserende musikk signert Asia, og tar en rekke deltakere på siden av hodet. Lukker man øynene er dette en fantastisk virkelig-

Myklebust avslutter økta med et småironisk ”namasté”, før lyseblå trimmatter rulles pent sammen og settes i kurver. –Det er helt greit å le, altså! Solveig Valkvæ er på vei ut etter økta, lattermild etter en øvelse

MARS 2018

19


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

FLYTTER INN

HANNE OG HELENE KØDDEKTIVET

Vi passerer gjennom Myrane, og fortsetter oppover et beist av en bakke. Vi trosser melkesyren. Etter langt om lenge, ankommer vi Heltnebøen 21.

Tekst: Hanne Undem

Tekst: Helene Steinfeld Monsen

Foto: Kathrine Baldishol

Illustrasjon: Hedda D. Johansson

En skjeggete gutt fra Sogndal kommer daffende inn døren og slenger seg på sofaen. —Detta e ikkje min dag. Vi sitter i stuen til Køddektivet, når sistemann ankommer. Det tar imidlertid ikke lange tiden før Jesper Nondal kommer i bedre humør takket være kollektiv-familien. De tre resterende medlemmene i Køddektivet har allerede gitt oss en omfattende omvisning. Vi inspiserte hver krik og krok. I overetasjen er det første som møter oss en utstoppet svane. Den er i godt selskap med blant annet en ugle, en tiur, og en tarantella, som har fått plass i det eksotiske huset. Med andre ord er huset prydet av en god samling av naturens vakre skapninger, levende og døde. Fra soveromsvinduene har man god oversikt over Volda, og Niklas Løkken understreker: —Vi har god utsikt, men også god innsikt. Inspeksjonen fortsetter til vi har fått med oss

20

alle detaljer, på godt og vondt. Vi er nokså fornøyde, men har en del småpirk. Fra kjøkkenvinduet ser vi rett ut på søppeldunkene, og forstår at kildesortering ikke står høyt på prioriteringslisten. I tillegg mangler det såpe på et av toalettene, og doringen står oppe. Men så skal det sies at huset er ryddig, og har en koselig atmosfære, med telys som en viktig del av dagliglivet i Køddektivet. —Jeg liker at det skinner av telys, ikke det at disse gutta ikke skinner, forteller Tormod Brekke.  

blir alle med, utenom Nondal. Han støvsugde litt halvhjertet en gang i november i fjor, og det holdt. Sogndølingen sier selv at han kunne levd i de jævligste forhold, så for han har det ikke mye å si.

Klar familiestruktur

Tullekopper

Her bor det fire journalistikk-gutter som alle går i første klasse. Vi får raskt et bilde av hvordan rollene er fordelt i huset. Tormod Brekke er helt klart moren i huset. Han sørger for å lage god stemning med telys og musikk, av og til selvkomponert. Niklas Løkken har fått stempelet som faren i huset, som alltid stiller opp med bil. Barnet i huset er Kyrre Fitje, som helst unngår de seneste nachspiel og de mest høylytte festene. Da foretrekker han heller Førde foran Volda. Jesper Nondal har blitt en slags perifer onkel, som plutselig dukker opp. Han kaller seg selv for husspøkelse, og det er vanskelig å ha kontroll på hvor han befinner seg. Heldigvis kan man finne ham på snapchat-kartet. Vaskerutinene til Køddektivet vil vi kalle noe litt utenom det vanlige. De har ikke noen spesiell organisering. Om en begynner å vaske

MARS 2018

Heldigvis er det andre ting enn vasking som holder gjengen samlet. Viktigst for gutta er kollektiv lørdagskos foran tv-skjermen. De har vært faste seere av Farmen Kjendis, og venter spent på Paradise Hotel. Samholdet står det ikke noe på. Når det kommer til matlagingen forventet vi ikke noe mer enn litt brent lapskaus eller en enkel grønnsakssuppe, men Køddektivet overrasker. Uten at vi behøver å løfte en finger, disker de opp taco til enhver. Rundt middagsbordet er stemningen god, og guttene fortsetter å kødde. Konseptet Køddektivet er gøy, men spørsmålet er om de klarer å følge det opp i praksis. I starten av oppholdet vårt var køddingen på et lunkent nivå, med litt interne vitser. Etterhvert som de ble varmere i trøyen, tok det seg opp. Dette kommer frem under matlagingen, da Fitjes blodsukker lå på bunn. Tormod Brekke ber ham om å ha litt «tormodighet». Vi forlot Køddektivet med et nytt perspektiv på humor, og anbefaler alle å ta seg en tur opp til Heltnebøen 21.


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

-poesi En ny type litteratur har inntatt sosiale medier. Studenter på litteraturvitenskap klør seg i hodet, og norsklærere i det ganske land klamrer seg fast til diktanalyser, Nordmannen og Nordahl Grieg. Vi resterende dødelige ser ut til å sette pris på at vi nå også kan like poesi.

Tekst: Caroline Simonsen

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

Akkurat da det virket som at man måtte løfte 120 kg i knebøy, ha rumpeimplantater, eller ha deltatt i x antall reality-programmer for å kunne eksistere på sosiale medier, dukket poesien opp på Instagram. Et knippe entusiaster introduserte fenomenet via egne private kontoer, før flere av dem tok steget videre, mekket egen poesikonto og serverte minst ett dikt om dagen. Det er ganske ironisk at en Instagram-konto som deler dikt, har 100 000 følgere i 2018. Og det er heller ikke bare godt voksne folk, med tolv følgere og tre helt like bilder av seg selv på tur, som følger disse poesi-kontoene. Det er faktisk en ganske god blanding av mennesker. Både tenåringer, unge voksne, og litt eldre, av begge kjønn, er inne og leser disse korte versene om livet og døden, og ting som er mye mindre komplisert enn som så. Instagram har tatt poesien tilbake. Poesien er gjenfødt i nytt format. Den har tatt Instagram med storm, eller i alle fall stiv kuling, enn så lenge. Det finnes helt sikkert grunner til ikke å like det. Det finnes helt sikkert mennesker som mener at diktene er for korte, for dagligdagse, og for enkle å forstå til at det kan kalles poesi. Antakeligvis finnes det også en og annen bitter professor i Nordisk litteratur som gremmes over at Trygve Skaug får 2757 likes på sitt dikt om 4G, når hans egen diktsamling fra 1992 er fjernet fra biblioteket på Universitetet i Oslo.

MARS 2018

Men Trygve Skaug og Renpoesi har fått ungdom og unge voksne til å sette pris på poesien. De har fått helt vanlige jenter og gutter til å lese om kjærlighet og sorg, blant bilder av Kylie Jenner, foodprep, og «verdens beste jenter». Ikke minst har de fått både unge og gamle til å skrive selv. Det er utvilsomt ganske fint. Tenk at generasjonen som ble tvunget til å analysere dikt fra helvete gjennom hele ungdomskolen, nå leser mer dikt enn norsklærerne deres noen gang har gjort. De har skjønt at ikke alt trenger å rives fra hverandre, for så å settes sammen igjen, for at det skal være poesi. Det trenger ikke lengre bare å handle om komposisjon, språklige virkemidler og kontekst, men om det du tenker og føler, akkurat i det du scroller deg videre fra en post signert Renpoesi, en torsdag kveld. Poesien er blitt lettere å finne, men den er også blitt lettere å dele. Terskelen for hva som er poesi er blitt lavere, og det finnes veldig mye bra der ute. Du trenger ingen redaktør for å skrive noe fint. Du trenger ingen forlag for å røre noen til tårer, eller få noen til å le. Det trenger ikke en gang å rime. Alt du trenger er en smarttelefon, en Instagram-konto, og litt mot. Kanskje ender de ikke opp med Nobelprisen i litteratur, disse insta-poetene. I alle fall ikke ennå. Men de har utvilsomt ufarliggjort poesien, og gjort den tilgjengelig for folk flest. Og så får studentene på Litteraturvitenskap på Blindern bare rive seg i håret, om de må.

21


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

SILVANA IMAM –DET ER VELDIG BRA AT DET FØRER KVINNER SAMMEN, MEN DET ER IKKE VÅRT ANSVAR Å LÆRE OPP MENN.

22

MARS 2018


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Jeg trasker ned mot Rokken med taktfaste skritt, til noe god rapp på øret. Snapbacken er godt plantet på issen. For en må gjøre seg litt flid når man får besøk av Nordens hiphop-ikon numero uno, anno alltid - Silvana Imam.

Tekst: Øyvind Holm Lønberg

Foto: Henriette Bertheussen Isachsen

Vi møter en blid og imøtekommende Silvana, og hennes pressekontakt og tjommi Arsema, i storsalen på Rokken. Vi hilser, og blir bedt om å følge etter dem. Over scenen, ned vindeltrappa, og inn i det koselige, lille backstagerommet. Her har Rokken gjort seg flid, for dette må jo være en av Norges koseligste backstager. Det er dog umulig ikke å undre seg over nødvendigheten av de fem sofaene som tar opp 80% av plassen i rommet. Silvana slenger seg ned i den ene, tar av seg jakka, men tar den på igjen ganske kjapt. Som om hun ikke helt klarer å bestemme seg for om det er varmt eller kaldt, eller om den er kul eller ikke. –Faen, jeg ser litt ut som et blåbær i den jakka her, poengterer Silvana, mens hun hiver i seg en neve med blåbær fra all snacksen som ligger på bordet, og lattermildt påpeker ironien i situasjonen. Under jakka har hun en Trasher-hoodie, og på beina har hun noen freshe Adidas-bukser i burgunder. Dama veit å kle seg. Silvana er en «busy bee», og har alltid noe på gang. I mars skal hun gi ut bok. Det blir en selvtitulert tekst- og bildebok, som gis ut av det svenske forlaget Norstedts. –Det er en ny arena, hvor jeg kan uttrykke meg visuelt og kreativt. Jeg er en veldig visuell person, jeg liker godt bilder, smykker, og farger og sånt. Boken blir en blanding av tekst og bilder, hvor jeg forklarer hva låtene mine handler om, og hvordan de ble til. Ikke helt sånn som Jay-Z's «Decoded», men noe av det samme. Det er bare en helt ny måte for meg å uttrykke meg på. Hun jobber også for tiden med sin nye turné, i forbindelse med slipp av det nye albumet i mai. Silvana forteller at hun elsker å planlegge sånne ting, og at hele turnéen skal bli veldig konseptuell. For øvrig håper hun på å komme tilbake hit etter hun har sluppet albumet. Det nye albumet vil også skille seg litt ut fra de tidligere. –Jeg har utviklet sounden min på albumet, og har også tenkt mer på toneleie. Jeg har eksperimentert mye. Alt jeg gjør må jeg synes er gøy, for jeg blir veldig fort lei av ting. Det er derfor jeg har så

mange andre ting på gang også. Når jeg først er i studio, så vil jeg ikke gjøre det samme som jeg har gjort før. Svensken har spilt flere ganger i Norge tidligere, og trekker frem Bergen og Trondheim som favoritter, fordi folk der er som hun sier "helt galna, och jag gillar det". Hun legger også til at hun både gruet, og gledet seg litt til konserten i Volda, fordi det var lenge siden hun hadde vært ute og spilt. Tidligere i år har hun kun hatt én konsert, i Finland. Silvana er en god tekstforfatter, har fått flere priser for tekstene sine, og er glad i litteratur. Hun har også magistergrad i både engelsk og psykologi, men hvis hun skal gi et tips til studentene i Volda så er det – ikke les. –Jeg har alltid gjort ting i siste liten, så jeg vet ikke om jeg burde gi puggetips, men hvis jeg skal gi et, så må det være at det er bedre å følge godt med i forelesning og ta masse notater, og lære seg hva som er viktig i bøkene. Jeg tror jeg aldri har lest en hel pensumbok. Hvem leser hele pensum? Er det noen som gjør det? Til tross for at både Silvana og jeg har gått mye på skolen, og lest i hvert fall det viktigste av pensum, oppstår det av og til språkbarrierer under intervjuet, og jeg kan plutselig forstå hvorfor Skavlan har tillagt seg den pinlige "svorsken" sin. Det er et tidvis nødvendig onde. –Faen, så vanskelig dialekt dere har her. Jeg velger å ikke bemerke at jeg er fra Østlandet, og snakker ganske streit norsk. Jeg vil ikke gjøre henne forlegen. Det er forøvrig nesten umulig å ikke føle seg underlegen i selskap av verdens kuleste dame. Spesielt når du er blitt pinlig oppmerksom på ditt eget kjønn, der du sitter med hun som kaller seg "power pussy" og vil patriarkatet til livs, helst i går. Jeg holder kjeft om min egen feministiske overbevisning, i frykt for å ikke bli trodd, mens jeg konsentrerer meg hardt om å ikke «manspreade» i den dype sofaen. Selvfølgelig er ingenting av dette nødvendig, for Silvana er tidenes triveligste dame, men frykten for å gjøre, eller si noe feil stanger stadig i bakhodet som en illsint geit. Vi måtte allikevel snakke litt om feminisme, særlig i ly av #metoo-kampanjen, som har herjet i mediene det siste året.

Hvordan ser du tilbake på #metoo, spesielt i musikkbransjen?

–Det er veldig bra at det fører kvinner sammen, men det er ikke vårt ansvar å lære opp menn. Det er det vi gjør hele tida, vi lærer opp menn. Jeg orker ikke. Kom igjen liksom, det er 2018, hvor mange ganger skal vi si -"nei, ikke voldta meg, voldtekt er feil". Det er bare så merkelig at det fortsatt er sånn. Hun legger til at hun ikke vet hvordan det er når gutter snakker sammen alene, men håper at de kan begynne å prate mer om sånne her ting, og om følelser. På spørsmål om hva det burde fokuseres mindre på i feminismen, er hun derimot klar i sin sak. –Jeg tror ikke vi burde fokusere mindre på noe egentlig, jeg synes at all feministisk kamp er bra, og at det trengs.

Hva skal til for å velte patriarkatet? –Hahaha! Når jeg vet det, så skal jeg ringe deg. Den der er en "svår jävel",

23


IS CYBERSPORT REALLY A SPORT?

What do we mean by «sport»? For most – it includes physical exercises, activities, and rivalry. But there are some exceptions, and it is not only chess, as you might have thought. Nowadays, cybersport becomes more popular, and attracts a lot of people all over the world. Many of them consider cybersport (or eSport) as more than just gaming. This is a separate discipline, which differs from the others.

Text: Nastya Krasushkina

Illustration: Anna Elisabeth Brokstad

ESport is a new phenomenon of the modern world. Its’ roots come from the 20th century, when gamers were given an opportunity to compete against each other. In 1997 Cyberathlete Professional League (CPL) was founded, and became an important organisation in the development of cybersport. Also, it helped to base the other leagues like WCG (World Cyber Games) and ESL (Electronic Sports League). In fact, Russia has become the first country admitting the cybersport is a sport discipline, in 2001. Moreover, computer players were acknowledged as athletes. Then other countries, like South Korea, USA, China and 20 more, supported the idea and gave it the status of an official sport. So, the question is, why is cybersport a sport? Well, it has all the features inherited from traditional sports. 1.Cybersport is a famous feature that many people are interested in. Some of them just like watching games online

24

(on Youtube or Twitch) or visit the real tournaments. There are a lot of championships for e-sports organized around the world, involving people of different ages – from age 14 to almost 60. 2.The cybersport games are games which allow athletes to compete against each other online. It means that gamers fight for prizes or worldwide recognition. In tournaments, they must demonstrate their skills, and prove that they deserve first place. 3. There are special exercises in cybersport, but they differ quite a lot from traditional ones. Every gamer should be able to calculate his or her tactics and actions, and have a good memory. Furthermore, athletes have to spend a lot of time in front of the computer, training. 4. There are a lot of money invested in the field of cybersport. It is well known that there are many sponsors from different companies, for instance producers of computer devices, energy drinks, clothes, and other related products. Some viewers make big bets on favorite teams and players. As for gamers, they earn a lot of money for every win. 5. There is doping-control, too. It sounds funny, but in fact, there was a case of do-

MARS 2018

ping once, where a player had used Adderall. One of the players announced in an interview that he had used this drug, which increased his reaction speed and mental endurance during the game. After that the ESL decided to set the doping-control to avoid other conflicts. In Norway, the cybersport is not as popular as in its neighboring country Sweden, for example. However, there are some eSport tournaments like “King of Nordic” or “Telenor League”. The former is organized every week among Scandinavian countries and offers cash and hardware prizes. Before the show, there are series of national qualifiers that have 600-900 players participating. The winning team from each qualifier represents their nation in the weekly broadcasted TV show, the King of Nordic, on TV2. The latter, Telenor League, consists of the games Counter-Strike, League of Legends, Hearthstone, Overwatch, and Rocket League. There are two seasons per year. In this Norwegian league, teams and players battle each other for nine series. Nowadays, the cybersport is not popular in Norway. But who knows – maybe someday we can see the Norwegians at the worldwide scene of eSport?


INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Have you ever wondered about what other people have in their pockets? All these long-forgotten things, old receipts, and probably keys. We had a chance to ask 15 people to empty their pockets for us in search of exciting stories.

Text: Saida Karimova

Allan Levi Melby

Allan got his super cream bacon cheese for his lunch. Since carrying the tube was too cold for his hands, he decided to keep it safe in his pocket.

Astrid Pfefferhorn Øverli

Astrid decided that bags are overrated. Pockets are the new bag: she stores everything in them.

Sarah Ystanes

Sarah’s worn-down wallet was a gift from her mother, who got it in Madeira. The wallet is made from cork and has had a good life by wallet standards.

Text: Karlijn Ringnalda

Photo: Matias Hagen

Illustration: Myrna Atsma

Linn Hafslien

The black keychain used to be a bird’s skull, but at some point, it lost its beak. She doesn’t want to throw it away since she made it herself. She also carries an emergency tea bag just in case she needs a cup of tea in her life.

Hallstein Mala

In his pockets, Hallstein carries a floorplan. He is interested in renting the place for his film company, in collaboration with two other companies. Obviously, he has sent a package a few days ago, since he still carries the receipt with him.

Lucy Sarjeant

A few years ago, Lucy bought a hearted keychain with the text ‘ta-da’ on it. She bought it, said with her own words, from a: ‘Crappy Craftshop.’ The best thing in her pockets: her phone case with poppies on it.

MARS 2018

Håvard Bjørnerem

Håvard got two water bottles in his pockets. He brought one from home to stay hydrated, but during lunch he decided to flavour up his hydration. So, he bought another bottle of (flavoured) water.

Jonas Tvedt

The airplane ticket Jonas carries with him was from his flight home to Volda.

Nikolai Hannevik Nordlid

In his pockets Nikolai has two lip balms. Why two? Well, thinking he lost one, he replaced it with another one. Only to find the first one back in his pocket after all.

25


INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

26

MARS 2018


INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

INTERNATIONAL DAY

“Stuff your eyes with wonder, live as if you’d drop dead in ten seconds. See the world. It’s more fantastic than any dream made or paid for in factories.” – Ray Bradbury

Text: Anastasia Virtos

Text: Alexandra Khrustaleva

Photo: Shunya Saiki

Illustration: Louise Lovekin

Students from different corners of our planet, brought a piece of their home to Volda, to celebrate International Day, February 7th. Europe and Asia, America and Australia, praising the diversity of life, sharing their cultures, and preparing national cuisine. This semester, Norway became a temporary home for over twenty nationalities. The diversity is fascinating – a student from India, amazed by the cold and snowy weather. Students from Japan and South Korea, enjoying courses and nature. Americans, French, Moldovans, Germans, and others, from all around the globe. On this very day, you could place a random finger anywhere on the Eurasian map, and eight out of ten times – a person from that chosen country, would be located in BK, welcoming you with a smile and a dish from their homeland. Exchange students came to Volda, a town in the heart of nature, due to various reasons. Some of them wanted to explore the beauty of Norway, while others came searching for knowledge. One thing is for sure: this place won’t leave anyone indifferent. And we

can already see it: students who have adapted to the climate conditions and time changes, starting to do the most of their time in Norway. This International Day became an event where students used their creativity to cook a tasty, national dish, using a limited amount of both time and money. But, for sure, everyone did a great job. From Indian and French sweets, to salty Spanish and Moldovan dishes. A wide range of food, impressive in both originality and taste. All of the dishes required different amounts of products and efforts. For example, cooking a Kazakh dish required a couple kilograms of flour, some salt and water. As a result, you get a fried bread called “schelpek”. Well, honestly, it didn’t look appetizing, but the taste amazed people – regardless of the simplicity of the cooking - the dish appeared to be very tasty. Remember an old proverb: “Don’t judge the book by its cover”? It fits perfectly here. At the next table, on the other hand, people encountered French “chouquettes”, covered with melted chocolate and powdered sugar, looking just like they tasted - incredibly delicious. Moldovan “placinte”, was also distinguished by its deliciousness. The scent of apples and cinnamon floated in the air, sweetening it. Lithuanian “tinginys”, Russian pancakes, German “apfelkuchen”, Indian “ragi laddu”, and many more delicious dishes, made your head spin from the unusual tastes and colors.

MARS 2018

Students rushed from table to table like eager detectives, trying to figure out what sort of food they could try next. The atmosphere of fun and commotion hovered over the canteen, with the sounds of national instruments accompanying the whole celebration. There were drums beating, and voices interlaced with the sounds of different kinds of music. The earth hanging from the ceiling, surrounded by multicolored flags, drawing you in. The beautiful chaos dominated the surroundings. Afterwards, students shared their views on the International Day. Maly Wane from France was incredibly excited about the event. “The International Day was great, because I could discover new cultures. Even though I’m from Europe, there are lots of countries I don’t know much about. You’re not only discover the culture, but also food and some songs, which is awesome.” Volda University College have been celebrating the International Day for 14 years. This day gives Norwegian students a chance to learn about exchanging in different universities around the world. Every year the interest to go abroad increases, and more people dare to explore new cultures and countries. Some students that have been studying abroad, shared the skills and knowledge they acquired. The International Day united people from all over the world. Students, satisfied and full, left Berte Kanutte chatting with each other and spreading the good vibes. They knew – the whole world was theirs to explore.

27


INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

DRAMA IN VOLDA

Many people know that there is a drama department in VUC. I`ve always been inspired by people who chose acting as a main path in their lives. That`s why I decided to look deeper into this mysterious part of life and studying. I sat down with drama student Enya Gundersen, to get to know more about this way of life.

Text: Veronika Demina

Photo: Matias Hagen

Illustration: Louise Lovekin

When did you realize that you wanted to become an actress?

–I remember that in my third year of high school, my best friend and I were doing our review. It was like a series of small sketches. At one point, I realized: “I love playing other people!”, but I was also frightened by it. I didn’t apply for acting university then. I did another course, but during the summer I asked myself: ”Enya, what are you doing here?” And then I decided to apply for California (author’s note: Santa Barbara University). And I got in! That was the beginning. I studied there for five months, but then I left to go back home, and the following year I started studying in Norway.

that it is my main inspiration.

Are you sure that you will become an actress? Or could marriage or staying at home, raising your children, interfere with that dream?

–Absolutely not. Since I was little, I have been inventing different film scripts in my head. If I stop learning, I immediately get bored. I don’t think that my future will consist of kids, a husband, a house… I couldn’t live like that. I promise that in the future, I will show people things they used to ignore. I want to share stories with the world.

And what about a theater career?

What did your parents say about your decision to study acting?

–I can’t tell you that I will end up working at the National Theatre in Oslo. But I love costumes, and maybe I could finally work with clothing! I’m sure my future will contain lots of interesting things, and the main point is to work with art.

–My parents understood how much I loved acting. But there hasn’t been anyone in my family going down that path before, so they were skeptical. Their main question was: “What are you going to do after you finish your studies?” I used to reply with: “Don’t worry, I am going to be a freelancer”. My grandpa had just learned that word, and now he proudly tells everyone: “Enya is going to become a freelancer!” It’s very funny.

What is the one thing every actor should be able to do? –An improvisation.

That is very hard to study. It is in you, from the very beginning, isn’t it?

–I was kind of scared doing improvisation at first, but after two weeks of practicing, I realized that if something doesn’t immediately go the right way, I can always fix it with improv.

What do you usually do in class?

–Daily, we are given several creative tasks. Right now, we have plenty of physical assignments. For example, we had to stay still for several minutes during an exercise, and it was so hard for me!

How do you picture a talented actor?

What was the exercise for?

–You learn so much about yourself. I’m normally so restless and loud, that sometimes I just need to calm down.

What is your main source of inspiration?

–I’ve always been curious of other people. I like to get to know new personalities, and observe them, to discover different sides of life. I think

28

–An open-minded person, who always keeps the door open for something new. Sandra Bullock said: “I always try to be a student”. I like that quote.

Do you have any advice for people who want to become an actor or an actress?

–Take a breath, hold for 20 seconds, and apply to acting studies! Some will say that you are not talented, but you are the only person who can truly know that.

MARS 2018


Vil du være med i PEIKESTOKKEN? VI TRENGER BÅDE JOURNALISTER, FOTOGRAFER OG GRAFISK.

SEND OSS EN MELDING PÅ FACEBOOK! @Peikestokken

29


SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

VOLLEYBALL

Volleyballaget til VSI er ein trufast gjeng som saman spelar og har det moro. Dei bit godt ifrå seg, enten det er i heimleg serie, eller turneringar.

Tekst: Håkon Lie

Tekst og foto: Henrik Røyne

Foto: Matias Hagen

– Uuuteeee!!! Orda dundrar i Voldahallen. Det er volleyballkamp i andre divisjon, og KFUM Volda, Ålesund VK, og VSI, er laga som kjempar om poeng. Etter at Kristiansund VK trakk laget sitt, er det berre desse tre laga att i divisjonen. VSI kunne helst ha tenkt seg å spele i Sogn og Fjordane-regionen, for då hadde dei møtt andre studentlag og ein meir seriøs serie, seier Christan Christiansen, som er leiar for laget. Det fekk dei ikkje lov til, men håpar likevel at det skal ordne seg neste sesong. Siger i hallen Laget som starta opp i månadsskiftet aprilmai har allereie rukke å verte samspelte.

30

Med ei rekke som Kaland, Haven, Haavaag, Heltne, Bjørnstad, Henriksen, Willumsen, Festøy, og Thue, har dei bite godt ifrå seg i serien så langt. Og det same er tilfellet i hallen denne dagen. Etter ein litt trå start på dagen, med eit knipent tap mot KFUM Volda, som for anledninga hadde leigd med seg toppspelarar frå fyrstelaget, vart stemninga litt laber. Det som skulle skje seinare utover dagen, var derimot av det hyggelegare slaget. Kampen mot Ålesund starta bra for VSI, poenga rann i, og det velkjende heiaropet «V!S!I!» runga i hallen med tette mellomrom. Etter kvart slapp VSI motstandarane meir med i kampen, men redda likevel i land ei 25-19-siger i fyrste sett. Andre sett starta fantastisk frå heimelaget si side. Det var flotte kombinasjonar og flyten var god. Ålesund sleit derimot, og vart ofte blåst av for tekniske feil. Festøy servar med tunge sukk kvar gong han slår ballen, og Ålesund feilar gong på gong. Likevel snur kampen seg, og Ålesund kjem inn i flyten. Det vert eit jamspela andre sett, men endar til slutt med 28-26 til VSI. I tredje sett er det ikkje noko tvil om kven som skal vinne kampen. Til trampeklapp

MARS 2018

frå hallen, sikrar VSI seg sigeren, og sender Ålesund VK heim med nok eit tap i bagasjen. Sterke i studentleikane Etter kampen vert det dela ut bestemannsprisar. Jonas Been Henriksen er den store spelaren frå VSI, og får ei pakke knekkebrød, medan Ålesund sin beste får ei flaske ketsjup. Stemninga er lett og ledig, slik den skal vere etter ein volleyballkamp i andre divisjon.


SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

MAFIAEN

Når me treff Christan Christiansen etter kampen, fortel han at det ikkje har vore så mange kampar så langt i sesongen. Det har vel berre vore 4-5 kampar, men dei har delteke i studentleikane i tillegg. Dei fann stad i Sogndal, og med eit sterkt mannskap tok dei fjerdeplassen, i sterk konkurranse mot femten andre lag. Dei vart eigentleg litt overraska sjølv og, skal ein tru Christiansen. Men når ein fyrst har flyten inne, kan alt skje.

–Me vil at flest mogleg skal vere med å spele volleyball, så me stenger difor ikkje treningane, her skal alle med, seier Christiansen.

Dei ligg på om lag fire treningar i veka, der to av dei er med laget for å få til samspelet. Dei to andre treningane er opne for alle som vil.

–Han her må du snakke med, seier Christansen. –Han betala lisensen sin i går.

Betalte lisensen kvelden før

No står det att to rundar før sesongen er slutt. Det er då dei same laga som ventar, nemleg KFUM Volda og Ålesund VK. Dei har trua på å gjere det bra der, og helst vinne kampane som står att.

MARS 2018

Det er Emil Heltne han snakkar om. Guten som hadde knekt kragebeinet, vore i forsvaret, og sleit med ei kneskade, som gjorde eit spontant comeback dagen før kampen. –Eg vart spurd i går om eg kunne vere med. Det vart litt spontant, så eg måtte betale lisensen min i går, seier Heltne med eit smil om munnen. Om VSI får vilja si om spel i Sogn og Fjordane neste år veit me ikkje, men det me veit er at gutane kosar seg med volleyballen, og er klare for å smashe seg vidare inn i 2018.

31


SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Fisking i Volda byr på naturopplevelser som gir ro i sinnet, mat i kjøleskapet, gode vennskap, og en hobby som er utrolig gøy og spennende. Det hele er langt mer tilgjengelig enn du kanskje tror.

32

MARS 2018


SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Tekst: Patrick de Souza Tuntland

Foto: Matias Hagen

Foto: Hanna Thevik

Illustrasjon: Elin Margrethe Reitan Sundnes

Noen minutter fra der du leser dette nå, kan du nyte naturen både alene, og i selskap med andre. Get out there! Nærkontakten med naturen gir ro i sjelen, og fjerner alt som heter stress. Gleden over å være i aktivitet er stor, og du føler deg sunn. Spenningen er et kick uten like. Under overflaten kan det være hva som helst. Rusen du får når det napper er det lett å bli hekta på. Du er herved advart. Fisking er også veldig sosialt, og styrker vennskap. Det er deilig å ha tid til hverandre uten hverdagslige distraksjoner, og gode samtaler blir umulig å unngå. Når man sitter ved sjøen har man aldri dårlig tid.

Ha utstyret i orden

Det er viktig å være forberedt, men utstyret trenger heller ikke koste skjorta. Kjøp en enkel fiskestang og noen sluker, eller lån av noen som har. Fiskekrok og dupp fungerer også bra, både i Rotevatnet, og i sjøen. Agn kan være reker, mark, eller fiskebiter fra tidligere fangst. Finn et sted på land der det er trygt å stå, og prøv lykken. Kaien bak Mylnå er et fint sted å begynne. For fisking fra båt anbefaler jeg å styre unna det aller letteste utstyret, satse på en litt kraftigere stang, og line med bruddstyrke på minst 20 kg. Fra båt er en fiskeharpe også et godt alternativ. Det er enkelt å bruke, og du kan få flere fisk samtidig. En skarp og god kniv er et must. Som student får du leie båt med motor billig gjennom Samskipnaden, 100 kroner dagen, pluss bensin. Båten står i havnen fra våren til utpå høsten, og du får låne flytevester. Volda Jakt- og Sportsfiskarlag har robåter i Rotevatnet, og studenter kan låne den røde gratis gjennom SFS. Kle deg godt, og ta med litt ekstra klær i sekken. Stillongs og ullsokker har vært viktig for meg i vinter. Fyll termosen med noe godt, eller ta med noe kaldt fra butikken. Fisking er ikke bare gøy, man skal kose seg også!

Du vet aldri hva du får med hjem

Fangsten er selve høydepunktet, og det er mye forskjellig å få her. Av det jeg har sett her i Volda med egne øyne, kan jeg nevne torsk, lyr, hyse, sei, makrell, laks, ørret, kveite, rødspette,

uer og knurr. Enten man fisker for mat, eller for sporten, er man heldig som bor på et sted som Volda. Følelsen av å ha fanget maten selv gir en enorm selvtillitsfølelse. Maten smaker også mye bedre når du vet hvor den kommer fra, og at den er behandlet med respekt.

«DU VET ALDRI HVA DU FÅR MED HJEM»

Jeg trenger ikke engang å si at fisk er sunt, så søk opp en god oppskrift og nyt med god samvittighet! For de som lever på studielån, er det ekstra gøy med et ferskt og billig måltid. Man kan selvfølgelig kjøpe fisk på butikken, men hvor er spenningen i det?

Størrelsen teller

Husk at mange fiskearter har et minstemål for fangst. På torsk er det 40 cm, og for kveite er det 80 cm. Dette er viktig å respektere, for at fisket skal være bærekraftig. Om du stadig får fisk under minstemålet, prøv en større krok. Makrell og sei har ikke minstemål for fangst, men slipp gjerne de aller minste ut. Noen andre regler kan også være lurt å sette seg inn i. Elven som går fra Rotevatnet, og renner ut ved Coop Mega, pleier å være åpen for laksefiske kun i juli og august, før laksen har gytetid. Fiskekort her har vært gratis de siste årene, med krav om innrapportering av fangst. Sjøørreten er fredet på grunn av lav bestand. Det henges opp nødvendig informasjon langs elven når den tid nærmer seg. Skitt fiske. Ta med søppel hjem. Husk å behandle naturen like bra som den er skjønn!

STEDER Å FISKE

1. Kaiene og moloen ved havnen Veldig lett tilgjengelige fiskeplasser, med mye forskjellig fisk. Man kan stå på kaiene bak Mega og Mylnå, og kaste med sluk eller fiske med reke som agn. Matfisk kan være torsk, lyr, sei, makrell og flyndrefisker. Leppefisk er lett å få på agn, men gjør seg ikke så bra på middagsbordet. Husk at sjøørreten er fredet. På fergekaien anbefales det ikke å stå, da mannskapet ikke ønsker folk og fiskeutstyr på nært hold. 2. Fjorden Voldsfjorden er den dypeste av fjordene på Sunnmøre, faktisk dypere enn Rotsethornet er høyt. En omtrentlig huskeregel for fjorden her er at 100 meter fra land er det ca. 100 meter dypt. 200 meter fra land - ca. 200 meter dypt. Gulesider har gratis sjøkart du kan hente opp på mobil for å vite dybden der du er. Leie av båt er billig gjennom Samskipnaden. Slipp ut med en tyngre sluk og prøv på forskjellige dybder til du finner hvor fisken ligger. 3. Andaneset Omgitt av flotte naturomgivelser. Det er til tider veldig mye småsei her, etterfulgt av større fisk som jakter. Undertegnede kan skryte av lyr på over syv kilo. Her kan du bruke sluk, eller agne med fiskebiter eller reker. Mye makrell på høsten. Tjue minutters gange fra sentrum, og helt klart verdt turen. Fisker du fra båt kan det anbefales å ligge ca. 50 meter fra land ved Andaneset.

4. Rotevatnet Rotevatnet har mye ørret. Mark og dupp er kanskje den enkleste metoden. Spinner har også vist seg å være effektivt. Bestanden av brunørret er veldig høy, så ta gjerne med deg små fisk hjem. Stor ørret her har ofte noe mark i kjøttet, men det er helt trygt å spise etter steking. Den røde båten er gratis for studenter gjennom Samskipnaden. Melder man seg inn i Norges Jeger- og Fiskerforbund kan man nyte av de andre godene, blant annet kano og kajakk. 5. Øyarelva Åpent for laksefiske i juli og august, med gratis fiskekort. Egne regler hengews opp når sesongen nærmer seg. Om du har tatt en villaks, og ikke har tenkt å spise den, kan du donere den levende til klekkeriet i kjelleren på ungdomsskolen, som jobber for å hjelpe bestanden. Ta kontakt med Volda Jakt- og Sportsfiskarlag.

1

5

4

2

3

MARS 2018

33


KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

NEKROLOGEN

JEG HÅPER DEM HAR PLASS - I HELVETE

Tekst: Øyvind Lønberg

Illustrasjon: Bettina Indgjerd

Jeg vil i denne nekrologen minnes en forhåpentligvis utdøende, og uforståelig gudsdyrkelse av en, i beste fall, adekvat musiker. Kristoffer Cezinando Larsen ble angivelig født 3. august 1995 i Oslo. Han er sønn av en norsk mor og portugisisk far. Var ballettdanser, og nå musiker. Han var den konforme norske ungdommens rap-alibi anno 2017. Ryktene skal ha det til at Cezinando skrev gode tekster. Når jeg spør hva det var med Cezinando som appellerte til mine jevnaldrende, er det alltid tekstene som blir trukket frem. En av hans mest populære låter var ”Håper Du Har Plass”, som blant annet vant årets låt i P3-gull i 2017. Jeg forstår at det ligger en dypere mening og et hav av følelser bak låta, men jeg skjønner fint lite når Norges nye, store låtskriver angivelig har brukt et halvt år på å skrive en tekst som dette: ”Så jeg håper du har plass, jeg håper du har plass til meg igjen. Om så bare en madrass som kan ligge inne på dass for min del. Jeg håper jeg får pass, inni ditt palass”. Kall meg gjerne intetanende, gammelmodig eller misforstående, men dette burde ikke være synonymt med godt, lyrisk håndverk. Det låter mer som en tekst fra en MGPjr-låt. For øvrig hadde To Små Karers ”Paybacktime” mer edge enn det pusete mølet her. Så kom alltid argumentet med at ”det er ikke DEN låta som har best tekst”. Nei vel, men hvorfor ble den da så populær? Hva er det som appellerer ellers? Er det den seige, intetsigende vokalen, irriterende i utakt med den udugelige beaten og med pianoet, som gjør det til en enda mer uutholdelig klisjé? Folk som hører på dette må være de samme som vræla ”i kveld er det lov å være hore” av full hals på fest i 2015. Norsk ungdom har ikke hatt mindre musikalsk integritet siden ”La Det Swinge”, som forøvrig må være å betrakte som et musikalsk mesterverk, sammenlignet med dette skvipet. Å skulle kreativt gravlegge en av musikk-Norges høyest elskede bastardunger, er ikke lett. Men altså, hva faen skjedde med norsk hiphop? Gatas Parlament, Tungtvann, Klovner i Kamp, Herreløse og føkkings Jaa9 & OnklP. De originale i gamet, som fortsatt har det. Og enda verre, hvorfor insisterer dagens norske popartister på å kalle seg selv ”rappere”? Dessuten, når ble norsk ”rap” så jævla sutrete? Tupac ville faen meg snudd seg i grava, om han hørte det oppgulpet vi kaller rap her til lands for tida. Hvis jeg på død og liv må høre på en forvokst, grinete tenåring som synger om hvor fæl verden er, så hører jeg heller på My Chemical Romance til øra blør – og det sier sitt. Jeg ber om at den evigvarende, soniske gruppevoldtekten fra høyttaleranlegg landet over skal ta slutt, og at folk skal innse hvor kjønnsløs og intetsigende denne musikken er. Rest in pieces, Cezinando. Musikken din er død i mine ører.

Verdt å merke: Denne teksten er skrevet med humor for øyet, og er ment som et satirisk kåseri for underholdningens skyld. Hverken jeg, ei heller Peikestokken, ønsker Kristoffer Cezinando Larsen død. Men det hadde vært fett om han lagde noe litt bedre musikk snart…

34

MARS 2018


FUCKING AND PUNCHING For å referere til tittelen, som kanskje en del av dere kjenner igjen, har nok denne dama blitt inspirert av den 16 år gamle stedattera til Hank Moody fra Californication. Ryktet sier at det skal være hinsides digg å bli slått Tekst: Illustrasjon: Julie Hjermstad Anna Brokstad i trynet akkurat i det øyeblikket man får orgasme. Så da En bekjent av meg ble slått i trynet av ei jente han jeg en dag ble stilt spørsmålet om ikke jeg kunne være hadde engangssex med. Type Vidar Villa –«One Night så grei å slå fyren jeg lå med i trynet, svarte jeg «ja», Stand», hvor man ikke treffer hverandre igjen etterpå, men på én betingelse: at fyren sjøl sa ifra når jeg skulle og lar det som hendte den natta forbli i den senga der klinke til. Da klarsignalet kom, kvinna jeg meg opp, og lot han ligge litt på pinebenken (les: diggebenken) det foregikk. Noe som selvfølgelig ikke skjedde, da fyren hadde en indre trang til å fortelle noen om denne før neven ble løfta i en sabla fart, og hook-slaget traff rare opplevelsen. Noe jeg ikke klandrer han for, da det kjeven hans. Jeg var liksom grei og unngikk å slå i øyet er en rimelig «psycho» ting å gjøre, uten å spørre eller eller nesa, så jeg sikta meg inn på kjevepartiet. Greit markert og pent kjeveparti, men det er ei anna sak. i det hele tatt kjenne hverandre. Han ble slått rett i fleisen, med knytta neve, i det øyeblikket det skulle gå for han. Det er god stemning, dama er våt og fyren er kåt – og akkurat da han trodde kvelden skulle ende som han hadde håpa og jobba for, fikk han seg en på tygga. Det er vanlig med et dask på rassa, eller til og med en frekk ørefik er kanskje okay hvis man spør, men å slå til et menneske hardt i ansiktet er vel å overdrive entusiasmen en smule. Med blod i kjeften og blå baller, gikk han surmulende hjem og satte griller i huet på kompisen sin.

Den dårlige samvittigheten slo meg i magen like hardt som face-punchen traff ham. Jeg angra instinktivt. Slaget ble jo mye hardere enn jeg så for meg, og han endte opp med blodig munn og høl på innsida av kinnet. «Nå ser jeg i hvert fall aldri han mer», tenkte jeg i mitt stille sinn, mens han lå der med det mest imponerte blikket i verda. Om det hadde noe effekt for den seksuelle opplevelsen? Ikke i dette tilfellet, men kanskje for deg?

MARS 2018

35


ROKKEN I MARS 16.03 HELLBILLIES

10.03 DISKO

15.03 VIKTIG: STUDENTLIVET 14.03 KVISS

23.03 COMET KID 21.03 KVISS

22.03 OPEN MIC

36

17.03 DISNEYDISKO

24.03 DISKO

27.03 STRIKK OG DRIKK

28.03 KVISS

Peikestokken Mars 2018  
Peikestokken Mars 2018  
Advertisement