Page 1

B

Returadresse: PeakMagazine Postboks 122, 1300 Sandvika

20. des. 2004 • Nr.4, 10. årg.

50 år med fjernsynssendinger i Norge Fra Nipkows skive til blå laser


Pepsi_Morten

21/10/04

4:23 PM

Page 1

Oppdag... ditt personlige feltlaboratorium Vi introduserer den nye Anritsu model MS 2721A, en handholdt spektrum analysator. Laget med brukeren i sentrum og med en vekt på under 3 kg. Anritsu MS 2721A gir deg muligheten til å flytte laboratoriet ut i felten. 100KHz til 7,1 GHz frekvensområde LAN kontakt for remote bruk USB For PC og lagring Sensitivity: -153dDm RBW på 10Hz

S332D

Site Master

SiteMaster MS2712

MS2711D

Spectrum Master

MS2712 SpectrumMaster

MT8212A

Cell Master

MS2712 CellMaster

MS 2721A har lab spektrum analysatorens muligheter og spesifikasjoner samtidig som den gir deg alle fordelene med batteridrift og lav vekt. Kvaliteten er velkjent fra de andre feltinstrumentene til Anritsu som SiteMaster og SpektrumMaster. For mer informasjon om Anritsu SpektrumMaster, Sitemaster eller andre unike feltinstrumenter ta kontakt med Blomkvist AS på 6690 1190 eller send en epost til post@blomkvistas.no Mer info finnes under www.blomkvistas.no

Blomkvist AS. Pb 188, 1371 Asker. Telefon: 66901190 Fax: 66901212

www.eu.anritsu.com info@eu.anritsu.com Europe +44 (0) 1582 433433 USA +1 408 778 2000 Japan +81 (3) 3446 1111 Asia-Pacific +65 2822400


elektronikk • data • telekommunikasjon | 3

Keiserens nye klær Nr 4. 2004, 10. årgang Sjefredaktør: Tor Bergersen Telefon: 67 55 95 55 Mobil: 92 02 40 32 Mobilfaks: 92 17 21 20 Email: tor@peakmag.no Fagredaktør: Trond Braaten Mobil: 92 01 43 60 Email: trond@peakmag.no Medarbeidere: Tor A. Fosheim Morten Wendel Annonser: Charlotte Foss Telefon: 92 61 78 50 Email: charlie@bergersen.as Utgiver: Peak Magazine/InsightElectronics Postboks 122 NO-1300 Sandvika Telefon: 67 55 95 55 Telefaks: 67 55 95 56 ISSN: 0806-7066 Abonnement: Årsabonnement Norge kr 470,Norden kr 530,Europa kr 610,Andre verdensdeler kr 650,Løssalg kr 68,Copyright: PeakMagazine/InsightElectronics Forside: Jan Neste Design AS Forsidefoto: Tor Bergersen Form: SidePåSide Trykk: Printtall

H. C. Andersens eventyr ”Keiserens nye klær” er like aktuelt i dag som det var for hundre år siden. Når vi tar et tilbakeblikk på årets hendelser får jeg stadig bekreftet at verden vil bedras. Nå sies det at selv ikke den berømte forfatteren H. C. Andersen var den første forfatteren til eventyret, men at perserne lenge før hadde nedskrevet hendelsen. Høsten 2004 har ikke vært kjedelig og nyhetene har ikke latt vente på seg. Først var det pyramide-Bache som igjen klarte det utrolige å lure selve ”vaske-Bakke” og en gjeng sovende investorer. Ikke lenge etter dukket et nytt selskap opp - The 5 Percent Community (T5PC) 70.000 personer hadde stiftet bekjentskap med vekkelsespredikantene og latt seg lure trill rundt. Fra den midlertidige innberetningen leser vi ” Det fremgår videre at man søkte å markedsføre konseptet overfor personer som ønsket å leve ”det gode liv”, noe som innebærer at man er ”herre over egen situasjon”. Egenskaper som er karakteristiske for de 5% av verdens befolkning som lever ”det gode liv”, er egenskaper som kan tilegnes. Visjonen til ”The 5 Percent Community” har vært å bidra til ”Et enklere og bedre liv for folk flest” i følge T5PC egen presentasjon .Inspirasjon til ”The 5 Percent Communitys” forretningsidé er hentet fra forretningskonseptene til organisasjoner som eBay.com, SmartClub, Coop og MLMbaserte virksomheter”. –Makan til tåkepreik! Nå var det ikke pyramidespill og sultne lottospillere jeg skulle skrive om, men det

er forunderlig hva man kan få folk til å tro bare fasaden og power point-presentasjonene er glamorøse nok. Under elektronikkmessen e04 var jeg tilhører på debatten ”Fremtiden for norsk elektronikkproduksjon” ledet av redaktør Bjørn Andersen i fagbladet Elektronikk. Panelet bestod av Helge Nilsen, Elprint, Jan Helge Kupen, Flextronics, Jarle Wahlberg, Norteam, Bjørn Furu, Kitron og Per

Sønsteby, Hadeland Produkter. Summa sumarum ble det lite å hente fra debatten, man bare ønsker seg flere Helge Nilsener i elektronikk Norge. Flere Vebjørn Tandberg, Simonsen og Rolf Skår; grundere som har ideer og produkter som kan industrialiseres og færre MBAere og økonomer. Vi trenger ingeniører og grundere med industriell substans, ikke ”Aker bryggesubstansen”. Kast ut de dresskledde konsulentene og rådgivningsselskapene, og stol på egen erfaring og kunnskap. De

fleste selskap burde kjenne seg selv og gjennom årene gjort seg mange nyttige erfaringer. ”Blårussen” må bort og tilbake må grundere og ingeniører. Selskapene har ingen nytte av blinkende power point-presentasjoner og konsulenthonorarer i millionklassen. Her i desember kom pressemeldingen om at Knut I. Pogost, Coporate VP Sales & Marketing i Kitron ASA går over til et annet selskap. Kapteinen Frode Berg gikk jo som kjent av i september og ble erstattet av Jan T. Jørgensen som har sittet som styremedlem i Kitron ASA. Jan T. Jørgensen har en interessant bakgrunn med sin utdannelse fra NTNU og med ulike stillinger i EB systemet, styreformann i Kongsberg Gruppen ASA, styreformann i Kværner ASA, Oil & Gas og sist fra Umoe ASA. Det som er felles for de veltalende og glamorøse MBAene og økonomene er at de kaster seg hurtig på lasset, spiser av det og forsvinner like hurtig som de kom. Konsulentene som de rekvirerte til å lage unyttige rapporter tjente millioner av kroner, mens frustrasjonen hos de ansatte ennå ligger i gangene og på møterommene. Så gjenstår det å se om de som forlot selskapet virkelig hadde noe å tilføre Kitron ASA eller om eventyret til H. C. Andersen igjen er like aktuelt.

Tor Bergersen

s.4 Vokser hurtigere enn ethernett s.5 Verdens første multimedietelefonkiosker s.6-11 50 år med fjernsynssendinger i Norge: Fra Nipkows skive til HDTV og blå laser s.12 Først i Norden med super-TV s.12 MP3 årets julegave s.13 NNF og NITO-samarbeid s.14 Distributor of the Year s.15 Media converter til folket s.16 Mobilnett gjør toget tryggere s.17 Portable Oscilloskop gir hurtige, nøyaktige flytende målinger s.19 Digitalt bakkenett skaper nytt marked s.20-21 Robotene har overtatt TV produksjonen i NRK s.22-24 Fremtidens DSPer s.25 Ingen påviste helseskader av mobiltelefoner s.26 Trippel-bølgen for full fart s.27 Alcatel til Himalaya s.28 Produktnyheter s.29 Telenor lanserer 3G s.30 Messe- og konferansekalender 2005


4 | Insight Electronics#4•2004

Vokser hurtigere enn ethernett Behovet for kommunikasjon maskin til maskin (M2M) vil øke dramatisk de neste årene sier Robert Metcalfe, ethernettets far. Bare for noen måneder siden hadde alliansen ca 50 medlemmer, men i dag teller vi ca 120 firmaer som står bak ZigBee-standarden, forteller styreformann Bob Heile i ZigBee Alliance og flere er på vei sier han. ZigBee tilbyr enkle og billige løsninger når maskiner skal kommunisere seg imellom og nodene kan driftes i flere år på samme tørrbatteri. ZigBee kan adressere 65 636 nettverksnoder.

Paraleller

Jeg ser paralleller mellom Ethernett og ZigBee sier grunnleggeren av Ethernett, stifteren av 3Com og nå Polaris Venture partneren Robert Metcalfe. Polaris Venture Partners har satset mange penger på ZigBee selskapet Ember, hvor han sitter som styreformann.

Styreformann i ZigBee Alliancen, Bob Heile forteller til Peak at 120 firmaer står bak ZigBee alliancen, av selskaper som, Ember, Honeywell, Philips, Motorola, Samsung, Invensys og Mitsubishi med fler.

Det er solgt over 500 000 ZigBee noder i år og til neste år forventer vi et salg på over 20 millioner enheter. Behovet for kommunikasjon, maskin til maskin vil øke enormt og det er her ZigBee løsningen passer perfekt, sier Metcalfe. Det kommer til å finnes mengder av trådløse sensorer i hjemmene våre, og disse vil vi kunne styre fra mobiltelefonen vår. Fordelen med noder som trenger minimalt med strøm og muligheten for å kunne bygge komplekse nettstrukturer er noen av fordelene til ZigBee.

Hurtig vekst

Ethernett så dagens lys i 1973, men det skulle ta ti år før det ble kommersielt. I dag finnes det ikke store likheten mellom kommunikasjonslenken for 2,94 Mbit/s og fremtidens hastighet i terabit og drøye 200 millioner ethernett noder leveres i år. En lignende utvikling vil vi se på ZigBee, men den kommer til å gå mye hurtigere, sier Metcalfe. I dag selges det åtte milliarder mikroprosessorer, men bare to prosent brukes i nettverks applikasjoner. I fremtiden vil vi se en strek økning av dette. Løsninger som hjemmeautomasjon, sikkerhet, personlig pleie, byggautomasjon og ikke minst lys kontroll er områder som systemet passer utmerket til. ZigBee bygger på standarden IEEE 802.15.4 for radio og media access controll (MAC) og på ZigBee protokollen. Nodene kan kommunisere som stjerne, kluster eller som mesh. Etter som man kan bruke mobiltelefonen kan man flytte på seg hvis kommunikasjonen skulle brytes, noe som er håpløst hvis man har stasjonær kommunikasjons løsninger.

Lynraskt

ZigBee kommuniserer på tre ulike frekvensområder, her i Europa på område 868

Ethernettets far, styreformann i Ember Robert Metcalfe her i samtale med Peaks redaktør Tor Bergersen under en presentasjon av ZigBee i aulaen i Christ’s College i Cambridge.

MHz, 915 MHz i Amerika og 2,4 GHz i hele verden. Systemet er lynraskt i forhold til andre systemer. Det tar maksimalt 30 milli sekunder og sette opp en nettverksnode og ca 15 milli sekunder å gå fra posisjonen sovende slave til aktiv slave. Superraskt i forhold til IFEE 802.11b som bruker 3 sekunder og Blåtann som bruker hele 10 sekunder. ZigBees datahastighet er maksimalt 250 kbit/s.

53 millioner dollar

Siden starten i 2002 har Ember fått inn 53 millioner dollar i risikokapital. Den siste finasieringsrunden ledet av Vulcan Capital fikk man med seg selskaper som, Texaco,

Hitachi, WestAM og Chevron til å satse penger i Ember. Man er nå i gang med en enchips løsning som bygger på egen radiokretse og tilleggs funksjoner fra Cambridge Consultants for å kunne jobbe i mesh nett. Chipen vil komme neste år og man spår en pris på under fem dollar. Markedet for laveffekts nettverkskretser som Ember satser på ventes å vokse med 47,4 prosent under perioden 2003 til 2007. Fra 1 til 8 milliarder dollar i komponentverdi. Ember er av selskapet National Technical Systems mottatt ”Golden Suite” for Embers løsning av mesh. Philips Lightning, Xsilogy, Honeywell og Sensitech er noen av Embers kunder.

Knut Pogost går til Future Electronics Knut I. Pogost, Corporate VP Sales & Marketing (Sourcing) i Kitron ASA, har sagt opp sin stilling. Han begynner som VP Northern Europe i Future Electronics 1. januar 2005. Pogost begrunner overgangen til Future Electronics med ønske om nye utfordringer. Vi har hatt en omfattende prosess med oppbygging av en ny, segmentbasert markedsstrategi i Kitron. Vi har også bygget opp en sentralisert sourcing-organisasjonen, som faktisk rangeres som den beste i EMS-markedet i Nord-Europa. Dette har vært utfordrende, men også svært givende i forhold til de gode resultatene vi har oppnådd. Nå er både markeds- og sourcingorganisasjonen godt etablert i Kitron, og jeg har dermed bestemt meg for å takke ja til nye utfordringer i Future Electronics, sier Pogost.

Ny strategi

Pogost kjenner Future Electronics godt. Før han kom til Kitron, var han Norden-sjef i Future Electronics i fem år. Som en del av Future Electronics’ satsing på det europeiske markedet, blir den tidligere strukturen nå erstattet til fordel for tre europeiske regioner. Pogost ser frem til å ta fatt på arbeidet med å bygge opp en strategi for Future Electronics i Nord-Europa. � Min styrke ligger nettopp innenfor strategioppbygging og relaterte prosesser. Jeg kjenner Future godt, både fra ”innsiden” og fra ”kunde-siden”, ettersom Future er en

betydelig leverandør til Kitron. Således mener jeg å ha gode forutsetninger for de oppgavene som venter, sier han.

Solid selskap

Future Electronics ble grunnlagt av eieren Robert Miller i 1968. Virksomheten ble etablert i Canada, og på begynnelsen av 70-tallet ekspanderte Miller til markedene i USA og Mellom-Amerika. I løpet av 80- og 90-tallet åpnet selskapet kontorer over hele Europa. Etter etablering i flere asiatiske land, er Future Electronics nå et verdensomspennende selskap. � Future Electronics har hatt en rivende utvikling. Omsetningsveksten har vært formidabel, og stadig flere kunder finner veien til Future. Selskapet har hele tiden vokst organisk, og jeg er imponert over hva de har fått til i de senere år. Nå gleder jeg meg til igjen å bli en del av dette vinnerlaget, sier Knut Pogost.


elektronikk • data • telekommunikasjon | 5

Verdens første multimedietelefonkiosker

Norske Informasjonsterminaler (NIT) har valgt å bruke 3M MicroTouch(TM)-berøringsskjermer til sine Vision multimedietelefonkiosker som blant annet brukes til tjenester innen IP-telefoni. Disse moderne telefonkioskene leveres på kontrakt til Telenor og er en del av verdens første offentlige VoIP-nettverk. Telenor har innledningsvis bestilt 1 100 slike telefonkiosker, og disse skal utplassere på flyplasser og togstasjoner, i kjøpesentre og hotellobbyer over hele Norge. Salgssjef Terje Ortiz ved Norske Informasjonsterminaler forklarer: - Da vi valgte leverandør så vi på hvem som kunne tilby den beste løsningen med hensyn til kvalitet, leveringskapasitet og garantier. Vi trengte en leverandør som både kunne innfri våre tekniske krav og levere et større antall enheter innen en gitt tidsfrist. Vision-kioskene ble i utgangspunktet installert innendørs i sommer. Kioskene er utstyrt med skjermer fra 3M og er basert på ClearTek-kapasitiv berøringsteknologi. Disse skjermene er robuste og driftssikre og passer perfekt til verdens første nasjonale VoIP-nettverk. Det foreligger allerede planer om utendørskiosker, men disse må kunne tåle større temperatursvingninger og ha berøringsskjermer som kan brukes med votter. 3M-skjermene er svært pålitelige, og dette bevises ved at NIT ikke har hatt problemer av noe slag med noen av de over 500 kioskene som er utplassert, selv ikke under de mest krevende forhold.

Telenors VoIP-nettverk

Telenor er det første nasjonale nettverket i verden som tar i bruk internettprotokoll til fordel for tradisjonelt telefonnettverk. Og fordi

FAKTA:

Telenor benytter SHDSL-teknologi vil brukerne kunne surfe på Internett og laste ned e-post samtidig som de snakker med andre Telenor-abonnenter ˆ alt via Internett. Vision multimedietelefonkioskene fra NIT er dessuten utstyrt med en kamerafunksjon, en direkte informasjons- og markedsføringskanal og et trådløst tilkoplingspunkt. I tillegg har brukeren mulighet til å velge mellom forskjellige betalingsmetoder. Funksjonene styres via en brukervennlig berøringsskjerm på 15 tommer, en styrekule montert på et vannavstøtende tastatur av stål og et skjermbasert tastatur. Kiosken er utstyrt med et webkamera med mikrofon, et separat numerisk tastatur til telefonitjenester, høyttalere og et stilig og hygienisk telefonrør til stemmekommunikasjon. Tjenestene kan betales med mynter, kredittkort og smartkort.

Berøringsteknologi

3M ClearTek-kapasitive berøringsskjermer er velegnet til denne typen bruk. Enhetene styres ved at elektriske signaler angir nøyaktig hvor på skjermen fingeren befinner seg i det øyeblikk den kommer i kontakt med skjermflaten. I motsetning til skjermer med resistiv teknologi, forstyrres ikke driften av skjermene selv om det oppstår overfladiske skader som riper forårsaket av skuremidler, kjemikalier eller hærverk. Andre fordeler ved denne typen skjerm, er at den har kortere reaksjonstid og større slitestyrke, den kan også brukes selv om overflaten er tilsmusset.

Om 3M Touch Systems, Inc. 3M er et multinasjonalt selskap med en årlig omsetning på 18 milliarder amerikanske dollar, og selskapet utvikler, produserer og markedsfører over 50 000 forskjellige produkter i 200 land. Selskapet kan skilte med et stort produktutvalg beregnet på flere sektorer, f.eks. praktiske bedriftsløsninger, telekommunikasjonsutstyr, transportutstyr, kontorutstyr og utstyr til helseomsorg og industri. 3M ble grunnlagt i Minnesota, USA, i 1902, og i 1951 ble det opprettet en filial i Storbritannia. I dag har selskapet omlag 3 500 ansatte fordelt på 14 underavdelinger i Irland og Storbritannia og har en årlig omsetning på over 600 millioner britiske pund. I 2003 investerte 3M over 1 milliard dollar i forskning og utvikling, og omlag 10% av de ansatte arbeider innenfor dette feltet.

• Optimerad Produktion en levande produktionslina som fokuserar på kostnadseffektiv och rationell produktion

• Forskning, Tillväxt och Framtid för svensk Elektronikindustri Paneldebatt på hög nivå med bl.a. Sveriges näringsminister Thomas Östros och Håkan Eriksson, teknik- och forskningsdirektör på Ericsson

• Silicon Seminars och Silicon Square 9 av världens stora halvledarföretag visar den absolut senaste tekniken • Wireless Expo – produkter och seminarier avdelning för trådlös teknologi • EDA Village – produkter och seminarier de ledande leverantörerna av EDA-verktyg • Embedded Technology Park – produkter och seminarier avdelning för inbyggda system • Test & Mät – produkter, seminarier och aktiviteter här samlas de ledande leverantörerna

• Heta stolen utfrågning av branschens ledande företrädare, varje dag

Dessutom: • Över 300 utställare • Massor av heta nyheter och smarta lösningar • Inbyggda system och avancerad teknologi • Praktiska demonstrationer • Seminarier

Registrera dig senast 27 januari: Du kan vinna en weekend med nya Saab 9-3 Cab! Förhandsregistrering ger dig fri entré till mässan!

Arrangörer: Stockholmsmässan i samarbete med IM-föreningen och dess underorganisationer: EKL (Elektronikkomponentleverantörerna) Test&Mät (Test&Mätleverantörerna), EP (Elektronikproduktionsleverantörerna) och ET (Embedded Technology) An event by: Stockholmsmässan Stockholm International Fairs Postal address: SE-125 80 Stockholm, Sweden Phone: +46 8 749 41 00 Fax: +46 8 749 61 79 E-mail: staff@stofair.se www.stockholmsmassan.se


6 | Insight Electronics#4•2004

50 år med fjernsynssendinger i Norge:

Fra Nipkows skive t I år er det 50 år siden den første prøvesendingen for fjernsyn fant sted i Norge. Det skjedde 12. januar 1954 og markerte starten på det som er blitt et av de viktigste elektroniske mediene i vår tid. I dag er TV allemannseie, og det er i dag i bruk mer enn 4,4 millioner fjernsynsapparater i Norge. Men fjernsynets historie strekker seg 80 år lenger tilbake enn den første prøvesendingen i Norge. Erik Andersen, Elektro- og Elektronikkbransjen

Studieproduksjon basert på Nipkows skiver

Mange er ikke klar over at fjernsynet faktisk er eldre enn kinofilm. Mer enn ti år før den første kinofilmen rullet over lerretene, tok tyskeren Paul Nipkow patent på et system for elektrisk overføring av bilder uten bruk av film. Nipkows system var mekanisk-elektrisk og har lite med moderne fjernsynsoverføring å gjøre. Men grunnprinsippene han brukte er de samme som er i bruk i moderne fjernsynsteknologi.

Roterende skiver

Tidlig OB Buss og mobilt kamera basert på Nipkows skiver

Nipkows system var basert på roterende skiver med hull og fotoelektrisk signaloverføring, nesten som et slags morsesystem. Lyset fra objektet som skulle gjengis ble fanget opp av en roterende skive i kameraet. Skiven hadde mange hull plassert usymmetrisk på skiven i et mønster for å gjengi lysglimt fra alle deler av motivet. Når skiven med hullene roterte, ble resultatet av søkingen en serie vannrette linjer tett inntil hverandre. Lyset fra linjene ble registrert av en fotocelle (selen) og overført gjennom kabel til en lyspære i mottakerapparatet. Lysstyrken pæren fikk varierte med lysstyrken som selen-cellen sendte ut etter å ha registrert motivet. Mottakeren hadde en skive som tilsvarte den i kameradelen. Når pæren lyste opp, gikk det gjennom hullskiven i mottakeren, og bildet ble gjengitt på en lysbildeskjerm. Linjene på skjermen lå også tett inntil hverandre og dannet til sammen et bilde lik objektet som ble filmet av kameraet. Når disse bildene skiftet raskt nok, førte tregheten i øyet til at bildene ble ”levende” for seeren,

enkelt sagt det samme som skjer i dagens fjernsynsgjengivelse.

Prøvesendinger

I 1923 tok skotten John Baird patent på en teknikk som videreutviklet Nipkows, og tre år senere demonstrerte han et fjernsynsprinsipp basert på mekanisk skanningsteknologi. I 1927 tok amerikanerne Philo Fransworth patent på det første elektroniske fjernsynssystemet. To år etter ble den første fjernsynssenderen bygd, men det var i London. I 1928 ble det sendt fjernsynsbilder fra London til New York i kabel over Atlanteren. De første TV-apparatene kom i salg rundt 1930, men det var lite å se og naturligvis pionerer og spesielt interesserte som kjøpte slikt utstyr. I 1933 ble den første prøvesendingen med fjernsyn i USA gjort av RCA, og året etter begynte FCC (den føderale kommunikasjonskomiteen) arbeidet med å utarbeide forslag til internasjonale standarder for alle typer kringkasting og telekommunikasjon. I 1936 begynte BBC regulære TV-sendinger. Da var også tyskerne og franskmennene i gang. Tyskerne startet året før med prøvesendinger i Berlin, og elektroniske fjernsynskameraer ble utviklet akkurat tidsnok til å kunne dekke sommerolympiaden i Berlin i 1936. Franskmennene begynte samme år som tyskerne med sendinger i Paris.

Fra mekanisk til elektronisk

Det mekaniske fjernsynssystemet ble fort avleggs etter hvert som nye elektroniske sys-


elektronikk • data • telekommunikasjon | 7

til HDTV og blå laser

Oppfinneren av Nipkows skiver, Paul Nipkow (1860-1940)

temer gjorde inntog. EMI utviklet et fullelektronisk system med 405 linjers oppløsning og 25 bilder i sekundet, og dette ble den første standarden i Storbritannia. Det elektroniske systemet konkurrerte med det mekaniske. Så vant elektronikken frem. Franskmennene utviklet et system med 455 linjer, mens tyskerne sendte med 411 linjer, så standardiseringsfolkene arbeidet på spreng for å finne forslag til felles standarder. På en andre siden av Atlanteren gikk også utviklingen raskt, og i 1939 introduserte NBC fjernsynet for alvor for det amerikanske publikumet på verdensutstilingen i New York.

Fjernsynet kommer til Norge

Det var rundt 1950 at Stortinget bevilget 600.000 kroner til tekniske prøvesendinger for fjernsyn i Norge. Ett år senere begynte forberedelsene. Senderutstyret ble bestilt fra Philips i Holland og studioutstyret fra Pye i Storbritannia. Prøvesenderen er oppsatt på Tryvann og konsulent for anlegget var siv.ing. Christian K. Rytter i NRK. De nåværende tre radiomastene på Tryvann var 100 meter høye, og på den midterste ble det montert en 14 meter mast med fjernsynssenderen på toppen. Selve antennen var en enkel FM-antenne, en såkalt ”smultring”. Senderen besto av en bildedel med 500 watt effekt og en lyddel med 250 watt. Utstrålt effekt ble beregnet til ca. 1300 watt. Sendingene gikk i bånd 1, kanal 4, som skulle gi god dekning. Studioutstyret besto av en kamerakjede med tre enheter, en prøvebildegenerator, en

rutenettgenerator og et fjernsynskamera. Det kombinerte studioet og senderrommet ble sammenliknet med størrelsen på et kjøkken, der det nye fjernsynsutstyret måtte dele plassen med en VHF-sender for radio.

I NRKs kantine

Klokken 14.15 den 12. januar i 1954 åpnet daværende kringkastingssjef Kåre Fostervoll den første offisielle prøvesendingen for fjernsyn i Norge fra NRK på Marienlyst. Programmet ble vist på to fjernsynsapparater i kringkastingshusets kantine. Åpningsprogrammet ble også formidlet over senderen på Tryvann i Oslo, men det er uvisst hvor mange som på dette tidspunktet hadde fjernsynsapparat og kunne se denne begivenheten utenfor kringkastingshusets vegger. En av de som var til stede på den første prøvesendingen skriver blant annet dette om det som da skjedde: ”I Kringkastingshuset var det satt opp to fjernsynsmottakere i messa, ett av norsk og ett av engelsk fabrikat, og vi gikk rundt og tittet og sammenlignet. Klokken 14.13 ble det stille og vi fikk se en klokke som viste tiden. Så kom ing. Rytter som programleder og deretter kringkastingssjef Kaare Fostervolls ansikt godt og tydelig fram på skjermen.”

”Det fineste instrument mennesket har skapt”

Ved åpningen av prøvesendingene i 1954 var det invitert 50 – 60 gjester til NRKs kantine. Kringkastingssjef Fostervoll sa blant annet: ”Fjernsynet er det fineste tek-

Mobilt kamera basert på Nipkows skiver


8 | Insight Electronics#4•2004

Den første kommersielle TV-modellen som kom på det europeiske markedet i 1949.

Radioens jubilæumsudstilling i Forum i København 11/8-20/8 1950. Demonstration af fjernsyn. Scenebillede fra “Sort Magi i Dagens Lys”.

RCA Katoderør for TV fra 1939

niske instrument mennesket har skapt for overføring av synsinntrykk, tanker og stemninger og kan gi opplysning, orientering og verdifulle impulser til enkeltpersoner og til massene, hvor de enn er å finne.” Femti år etter kan vi konstatere at han ga en meget god karakteristikk av det nye mediet.

De første digitale TV-apparatene med høyoppløsningsbilde (HDTV) er demonstreres nå i Norge.

Kringkastingssjefen opplyste også at det ikke ville bli faste sendetider og heller ikke faste program. Det var fra starten lagt opp til at prøveperioden skulle vare i to år. Nå vet vi at det ble seks. I 1960 ble de ordinære fjernsynssendingene åpnet av Kong Olav.

38 TV-apparater i 1954

De historiske statistikkene fra Elektro- og Elektronikkbransjen (EE-Bransjen) viser at det ble solgt 38 fjernsynsapparater i Norge i 1954. De fire første årene med prøvesendinger ble det totalt bare omsatt litt over 200 apparater. Til sammenlikning blir det nå årlig solgt


Peak_eng 290x370.indd 1

19-10-2004 11:06:20


10 | Insight Electronics#4•2004

mer enn 400.000 apparater her i landet. For femti år siden visste ingen hvilken betydning fjernsynet skulle få i samfunnet. I dag er fjernsyn allemannseie. Fjernsynsmediet har vært igjennom en utrolig utvikling og er nok blitt den viktigste informasjons- og underholdningskanalen vi har. Det er TV-apparater i nesten alle hjem. Vi beregner at det nå er i bruk nærmere 4,5 millioner TV-apparater i Norge. Det er nesten ett apparat for hver innbygger. I gjennomsnitt er det mer enn to apparater i hver husstand.

Bekymring

I Norge, og kanskje også i mange andre land, var bransjefolk bekymret for hva det nye fjernsynsmediet kunne komme til å bety – på godt og vondt. I Norge gikk en langvarig debatt om fjernsynet ville ødelegge for salget av radioapparater. I bransjetidsskriftet ”Radiohandleren” kan vi i mai 1954 blant annet lese følgende: ”Det er ikke så uvanlig at man treffer folk som vil vente med å bytte ut sin uttjente radio inntil de kan skaffe seg en televisjonsmottaker. For disse kommer det til å bli en lang ventetid. Hvorledes kommer det til å bli fremover? Fire grunner melder seg umiddelbart og taler for at radioen kommer til å eksistere ved siden av televisjonen: 1. Ikke alle sider av radioprogrammene passer for televisjon, og det finnes mange mennesker som nettopp er interessert i dette og må få det gjennom radio. 2. Televisjonssenderne har ytterst begrenset rekkevidde og kommer ikke innen overskuelig fremtid til å dekke et så stort område som radiosenderne gjør. 3. Sendetiden for televisjonsprogrammer er betraktelig kortere enn for radioprogrammer. 4. Å følge med i televisjonsprogrammer er mer trettende enn å lytte på radio. Man må hele tiden konsentrere sin oppmerksomhet på bildeskjermen og på en måte helt bundet til apparatet.” Det er med et aldri så lite smil om munnen jeg konstaterer at det var liten grunn til bekymring: Femti år senere, i 2004, blir det solgt rundt 850.000 radioapparater i Norge. Hvert hjem har i gjennomsnitt mer enn 15 radioer. Og samtidig er det i bruk like mange TV-apparater som det er innbyggere i landet. Radio- og TV-sendinger får du døgnet rundt fra tusener av programkanaler. Litt av en utvikling!

Fra svart/hvitt til farge

I 1950 ble den første prøvesendingen med fargefjernsyn gjort i USA. Det var altså fire år før sendinger med svart/hvitt fjernsyn startet i Norge. De første prøvesendingene med farger hos oss kom først i 1972. Igjen gikk debatten høyt om det kunne være nødvendig å innføre fargesendinger. En liten godbit i så måte: Mens Stortinget bevilget penger til og satte i gang utbyggingen av svart/hvitt fjernsyn i Norge, er det aldri blitt fattet noe formelt vedtak om å gå over til fargesendinger. De første fargefjernsynsapparatene i Norge ble solgt i 1967. De to første årene ble det til sammen omsatt 1000 apparater, og i 1969 2000 stk. Samme år ble det solgt rundt 76.000 svart/hvitt-apparater. Men utvikingen gikk raskt. Salget av fargeapparater passerte 100.000 pr. år allerede i 1975. Ved utgangen av 2004 vil det til sammen være solgt nærmere 6,4 millioner fargeTV-apparater her i landet. Rundt 4,4 millioner av dem er i fast bruk i norske hjem.


elektronikk • data • telekommunikasjon | 11

Fra bilderør til LCD og plasma

Bilderøret skulle komme til å prege TVapparatet i mer enn 70 år, og teknologisk har bilderøret, som egentlig bare er en videreutvikling av radiorøret, på en nesten utrolig måte greid å utvikle seg med resten av teknologien i TV-apparatet. Dagens avanserte TV-modeller med bilderør har meget høy bildekvalitet. Men det har lenge vært klart at røret vil få arvtakere. Det har lenge vært utviklet flate TV-skjermer med LCD-teknologi beregnet på bruk til datamaskiner. LCD er forkortelse for Liquid Crystal Display, et bildepanel der bildet blir dannet av et sjikt med flytende krystaller. Lenge kunne ikke LCD-skjermene brukes til å gjengi fjernsyn, først og fremst fordi elektronikken som styrer bildegjengivelsen ikke var god nok til å gjengi

NYHET

raske bevegelser i bildet. Dessuten manglet datamaskinene elektroniske bildeforbedringskretser som er viktig for blant annet bildeskarpheten. Men nå kommer LCD-TV for fullt sammen med skjermer med plasmateknologi. I år vil om lag tiendedelen av omsetningen være apparater med LCD eller plasma, det vil si om lag 40.000 apparater. Men verdimessig er forholdet et annet: De 40.000 apparatene vil trolig stå for nær 30 prosent av verdiomsetningen. Her møtes altså data- og elektronikkbransjen. Det kommer stadig nye typer skjermer på markedet, og man snakker for lengst om muligheten til å ta i bruk skjermer med langt høyere oppløsning (skarphet) enn det som har vært vanlig med bilderør.

HDTV og digitalisering

Vi er bare i begynnelsen av en nesten eventyrlig utvikling på dette feltet og går for alvor inn i den digitale tidsalderen. Den digitale teknologien bringer mange nye muligheter med seg, og den fjerner skillet mellom teknologien for lyd og bilde. Vi snakker om nye begrep som multimedia, miniatyrisering og Internett-teknologi. Dette preger den tidsalderen vi nå går inn i. Den analoge tiden innen forbrukerelektronikken er forbi. Stadig flere snakker nå om innføringen av høyoppløsnings-TV. HDTV (High Definition TV) har en bildeoppløsning og –skarphet opp mot fem ganger så god som det vi har vært vant til. Slike sendinger er allerede i gang over satellitt. Det er daglige HDTV-sendinger både i Japan og USA, og to HDTV-kanaler

blir sendt over satellitt til det europeiske kontinentet og kan også tas imot i Norge. HDTV vil vi også få med neste generasjons DVD basert på den såkalte blålaser-teknikken (blue ray) og dette formatet kan også sendes over digitale fjernsynsnett på bakken. Som kjent er det vedtatt å bygge et landsdekkende digitalt bakkenett også i Norge. Det skal stå ferdig i 2009. I starten vil det trolig ikke komme til å formidle HDTV-sendinger, men det er fullt teknisk mulig og vil nok avhenge både av videre utbygging og ikke minst politiske beslutninger. Så står det igjen å se om Stortinget, som ennå ikke har fattet offisielt vedtak om å ta i bruk fargefjernsyn, kommer til å si ja til fjernsyn med høyoppløselige bilder beregnet på fremtidens fjernsynsmottakere i hjemmet.

MEDIA CONVERTER FOR INDUSTRI RS485 TIL FIBER RS422 TIL FIBER RS232 TIL FIBER

ROBUST

TRIAX TIL FIBER

ETHERNET TIL FIBER

IP-68

STØYSIKKER

GALVANISKSKILLE

FIBER DIREKTE INN PÅ PC

2 KANALS SINGLEMODE LAV VEKT OG KOMPAKT DESIGN PLUG`N PLAY

LEMO NORWAY AS, STANSEVEIEN 6B, POSTBOKS 6 – KALBAKKEN, 0901 OSLO, TLF: 2291 7040, FAX: 2291 7041, E-MAIL: kaj@lemo.no

www.lemo.com


12 | Insight Electronics#4•2004

Først i Norden med super-TV Den første TV-kanalen med bilder i superkvalitet, såkalt HDTV, er kommet til Norge. Lyse Tele har tegnet kontrakt med belgiske Euro 1080. Lyse Tele blir dermed først i Norge og Norden til å sende fjernsyn i HDTV-format. Dette er sendinger med fem ganger så høy oppløsning som vanlige fjernsynssendinger. Billedkvaliteten er helt fantastisk, sier administrerende direktør Toril Nag i Lyse Tele. Teknologien krever at du har plasma- eller LCD-skjerm. Jo større skjerm, desto bedre kommer forskjellen i kvalitet fram. Bildene er sylskarpe selv om skjermen kommer opp i 60 tommer.

På vei

Og det kan være like greit å lære seg navnet HDTV (High Definition Television) med én gang. I USA og Asia har denne fjernsynsteknologien kommet for fullt, i Japan sender halvparten av alle TV-kanalene i HDTV-format. Europa ligger foreløpig langt etter, men nå er ting i ferd med å skje her også, sier Jacques Schepers i det belgiske produksjonsselskapet Euro 1080, som nå skal sende kanalen HD1 til Lyse Teles kunder. Når det nye digitale bakkenettet til NRK og TV 2 er klart i 2007, er det bygget med tanke på at folk etter hvert kjøper HDTV-fjernsyn og at TV-selskapene begynner å lage innhold med høyere oppløsning. Og BBC har bestemt seg for at all produksjon skal være i det nye formatet innen 2010. HD1, som Lyse skal sende, er foreløpig den eneste HDTV-kanalen i Europa, men allerede over nyttår vil HD2 være på lufta.

Innlevelse

Særlig store scener med masse detaljer kommer mye bedre frem på HDTV. Kanalen sender da også mye reiseprogrammer, filmer og sport. På grunn av kvaliteten og størrelsen blir følelsen av å være til stede mye sterkere, sier Toril Nag i Lyse Tele. For eksempel ble OL i Athen i sommer i sin helhet filmet i HDTV. At bildene blir så klare, betyr også at sendingene er plasskrevende. HDTV sender i 23 Mb/s, som er tre ganger høyere kvalitet enn en DVD-avspilling. Siden våre kunder har 100 Mb/s i kabelen inn til husstanden, så har vi nok å gå på, sier Nag. Bredbåndsselskapet har så langt 17 000 kunder over hele landet. 2000 av dem sitter i Sandefjord og følger utviklingen spent. HDTV er viktig fordi den viser hva fiberbredbåndet er godt for. Det blir stadig vanligere med plasmaskjermer med både 30 og 40 tommer, og brukerne våre er svært opptatt av hva ny teknologi kan oppvise av kvalitet innenfor disse nye og sterkt utvidede rammene, sier markedssjef Knut Aadne i Sandefjord bredbånd KF, som er en av Lyses samarbeidspartnere. Det har ikke skjedd noe vesentlig nytt med TV siden 50-tallet. HDTV er et kvantesprang i så måte, sier Aadne. Lyse Tele vurderer også om de skal legge ut on-demand-filmer i HDTV-kvalitet på nettet sitt i løpet av neste år.

Toril Nag og Lyse Tele blir de første i Norden som serverer superfjernsyn. (Foto: Roy Storvik/Lyse Tele)

MP3 årets julegave Fagbladet Elektronikkbransjen har utpekt MP3-spillere til årets julegave. Kåringen skjer i konkurranse med blant annet flatskjerm-TV, digitalkamera, mobiltelefon med kamera, elektrisk tannbørste – og en popkornmaskin. Det er første gang Elektronikkbransjen, som er fagtidsskrift for aktørene innen forbrukerelektronikk i Norge, kårer det mest populære produktet før jul. - Vi har rådført oss med de største kjedene, noen av leverandørene og frittstående handlere om hvilke produkter de tror blir mest populære under juletreet i år. Resultatet er at MP3-spillere kommer på første plass, tett fulgt av TV med flatskjerm, LCD og plasma, digitalt kamera og mobiltelefon, sier Erik Andersen og Stian Sønsteng i fagbladet Elektronikkbransjen. Bladet leses av ansatte på alle nivå i bransjen, blant dem butikkansatte i kjedene Elkjøp, Expert, Euronics, Spaceworld og Siba – samt frittstående handlere. De har opplevd enorm økning i omsetningen av

MP3-spillere de siste årene, og dette er en av de raskest voksende produktgruppene i bransjen. - Vi snakker om små, bærbare produkter du kan henge rundt halsen eller ha i lomma. Spillerne er en liten datamaskin med fast minne og stor lagringskapasitet. Du kan laste ned og lagre musikk fra Internett eller andre programkilder, og det er plass til flere tusen musikkstykker på en slik spiller fordi datafilene er komprimert, sier ansvarlig redaktør Stian Sønsteng. Han forteller at de mest avanserte MP3-spillerne har mange andre brukerfunksjoner som skjerm og inngang for minnekort. Det gjør dem egnet til mye mer enn bare å spille musikk. Men det er også mange andre produkter under juletreet i år. I fagredaktør Erik Andersen,

Erik Andersen (t.h.) og Stian Sønsteng i fagbladet Elektronikkbransjen med noen av MP3-spillerne på markedet. De kommer til å ligge under mange juletrær i år. Foto: Thomas Børde.

som også er informasjonssjef i Elektro- og elektronikkbransjen, blir også DVD-spillere, hjemmekinoanlegg, bærbare CD-spillere og trådløse telefoner populære gaver. - Butikkene våre omsetter også småelektriske

produkter, og blant dem kommer barbermaskiner, kaffetraktere og elektriske tannbørster på topp. I år dukker det også opp et litt mer spesielt produkt under mange juletrær. Det er popkornmaskiner, sier Andersen.


elektronikk • data • telekommunikasjon | 13

NNF og NITO-samarbeid Norsk Nettverksforum (NNF) og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) er enige om en avtale der NITO skal ivareta NNFs sekretariatsfunksjon. Samtidig undertegnet foreningene en intensjonsavtale som går ut på at foreningene skal se på muligheter som ligger i fremtidig samarbeid. Bakgrunnen for at NNF valgte å se etter ny samarbeidspartner, har sammenheng med at Elbus, (som gjennom 10 år har vært NNFs sekretariat og medlemmenes kontaktpunkt), varslet at de ikke lengre kan utføre denne tjenesten for NNF. NITO, Norges Ingeniørorganisasjon er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med cirka 50 000 medlemmer. NITO organiserer i hovedsak ingeniører med treårig høgskoleutdanning. Ett av områdene NITO jobber innenfor er tele/data/svarkstrøm. - For NITO er dette en spennende satsning, sier prosjektleder Sonja Nupen Theigen. NNFs fagområde, arbeidsform og medlemsmasse gjør foreningen interessant å samarbeide med. NITO har et veletablert servicesenter med kompetanse og kapasitet til å ivareta NNFs sekretariatsfunksjon, opplyser Fagsjef Bjørn Olsen i NITO. Det er et samlet NNF-styre som har inngått avtalen med NITO, opplyser NNFs leder Britt Lybeck Johannessen. Et viktig punkt i avtalen er at felles for NITO og NNF gjelder at medlemmer og potensielle medlemmer skal ha nytte av at foreningene samarbeider, sier Johannessen. Målet er at sekretariatsoppgaven trer i kraft fra årsskiftet og NNF-styret forbereder nå overgangen. Medlemmene vil bli orientert nærmere etter hvert. - Styremedlem i NNF gjennom flere år, Espen Jørgensen i NNF ser på avtalen som en viktig milepæl i NNFs historie. Intensjonsavtalen om å se på mulighet for utvidet samarbeid i tillegg til sekretariatsfunksjonen kan innebære

et viktig bidrag for videreutvikling av NNFs medlemstilbud, sier han. Det er et samlet NNF-styre som har inngått avtalen med NITO, opplyser NNFs leder Britt Lybeck Johannessen. Et viktig punkt i avtalen er at felles for NITO og NNF gjelder at medlemmer og potensielle medlemmer skal ha nytte av at foreningene samarbeider, sier

������������� �������������

Johannessen. Målet er at sekretariatsoppgaven trer i kraft fra årsskiftet og NNF-styret forbereder nå overgangen. Medlemmene vil bli orientert nærmere etter hvert. NNF er en non-profit bransjeforening innenfor området tele/data/svakstrøm. Foreningens motto er at medlemsskap i NNF skal gi medlemmene ’Kunnskap og kontakter for fremgang’ NNF har i dag ca. 100 medlemmer fordelt på 60 bedrifter innen el-entreprenører, byggherrer, forhandlere, leverandører, datakonsulenter. Medlemstilbudet omfatter nettverksbygging, deltakelse på medlemsmøter/fagmøter, kurs og seminarer, studie-/ messereiser, mulighet for å være med i foreningens faglige utvalg og tilgang til medlemsområdet på www.nnf.no. med fagrom, nyheter med mer.

�������������� ���������������� �������� Fagsjef Bjørn Olsen i NITO og Leder Britt Lybeck Johannessen ser flere synergier i et sammarbeide.

Leverer materiell til GSM-R utbyggingen Jørgen Holmefjord AS har inngått avtale med Netel AS om leveranse av materiell til 4-500 antenneposisjoner som skal brukes til Jernbaneverkets GSM-R utbygging i Sør-Norge. GSM-R erstatter dagens togradiosystem og andre kommunikasjonssystemer som i dag brukes på jernbanen. Systemet vil gi et vesentlig bidrag til togsikkerheten og problemfri trafikkavvikling. Mens første utbyggingsfase på strekningene Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen

er ferdige, er man nå i gang med fase 2 som omfatter jernbanestrekningene i Sør-Norge. Nå har Netel AS valgt Jørgen Holmefjord AS som hovedleverandør av antenner, kabler og kontakter. Ved å velge Jørgen Holmefjord AS som samarbeidspartner, får vi en effektiv leve-

ranse med høykvalitetsprodukter. Selskapet er norsk forhandler for RFS, og de har på en fleksibel måte tilpasset seg vårt logistikk konsept utviklet for denne typen prosjekter, opplyser adm.dir. i Netel, Erling Nilsen. Avtalen med Netel er en anerkjennelse av vår kompetanse og konkurransedyktighet, sier adm.dir. Jørgen Holmefjord. For oss er dette en stor og viktig avtale, det er den største enkeltkontrakten i vår 20-årige historie. Netel fikk i juli 2003 kontrakt med Jernbaneverket om utbyggingen av GSM-R i Norge. Kontrakten har en verdi på 6-7 millioner kroner over 2 år.

����� ���� ��� ��� �������� ����������� ��� ����� ����������������������������������������� ���� �� ������ ����� ��� ����� ������� ����� ���� ������ ������ �������� ����� ���� ��������� �������������������������������������������� ������������������������������������������ ������������������������������������������ ���������

������ ���������� ��������������

������������������������������������������ ���������������������������������������

��������������� �������������


14 | Insight Electronics#4•2004

Distributor of the Year RS Components har i sterk konkurranse med Arrow Electronics, Azzurri Technology, EBV Elektronik og Premier Farnell vunnet prisen ”Distributor of the Year” ved ”The 2004 European Electronics Industry Awards”. Dommerne ga prisen til RS Components for bedriftens sterke prestasjon i løpet av hele året. Bedømmelsen gjaldt ikke bare kommersiell suksess, men også andre forhold som f. eks. distributørens generelle innstilling til markedet, suksess med å identifisere behov for nye produkter og evnen til effektivt å

markedsføre og lansere utvalgte leverandører og teknologier. I en kommentar til RS sin suksess sa en av dommerne: “Jeg vet at RS Components er et av de største navnene i bransjen, og deres innstilling til markedet var imponerende. Vinneren gjorde spesielt inntrykk på grunn av

måten de har tilpasset sine kjerneaktiviteter til de forandringer som e-handel har medført for leveringskjeden for elektroniske produkter”. Prisen ble overrakt den engelske markedsføringssjefen, Graham Johnson, som uttalte: “RS Components er svært stolte over å ha vunnet ”Distributor of the Year”-prisen. Dette er en utrolig prestasjon tatt i betraktning den sterke konkurransen vi har hatt i denne kategorien. Takk til våre medarbeidere, kunder og leverandører for all deres støtte. Jeg håper vi vil fortsette med å utrette store ting.” RS Components sin deltakelse understreket betydningen av deres innvestering i mar-

kedskanaler og hvordan dette har bidratt til å skape etterspørsel etter leverandørenes produkter samt fleksibilitet når det gjelder å imøtekomme kundenes behov. Andre sterke sider som har hjulpet RS Components til å vinne denne prisen er bl. a. deres førsteklasses service som er spesielt utviklet for å kunne skaffe kundene det de trenger, f. eks. dag - til - dag leveringer som standard, ingen minimumsbestillinger, små pakkestørrelser og 99% leveringssikkerhet Distributøren fikk også anerkjennelse for sitt arbeid med å støtte teknikerne i deres jobb og oppmuntring av nye teknikere til å søke seg inn i bransjen, gjennom sin engelske kampanje ”Heroes at Work” under temaet ”Do Great Things”, og sponsing av nyskapende prosjekter som f. eks. ”The MARS Rocket”, ”Alex Thomson Racing” og ”Trevor Baylis Foundation”. Prisen ble overrakt RS ved konferansen “The 2004 European Electronics Industry Awards”, som fant sted i München i forbindelse med Electronica.

Om RS Components

Fra venstre: Charlie Jenkinson RS Components Product Marketing, Graham Johnson RS Components UK, Marketing Manager og Jean-Marc Pesnel Argilent Technologies - sponsor av prisen.

RS Components er en del av Electrocomponents-gruppen, som leverer til over 1,5 millioner profesjonelle sluttbrukere med mange forskjellige arbeidsfunksjoner i alle typer organisasjoner over hele verden. RS Components har bedrifter i 24 land, eksporterer til 160 land og har blitt Europas ledende distributør av ordrer på små stykktall til industrien. Det leveres over 300 000 tilgjengelige produkter fra over 1200 leverandører, og en ordre plasseres hos RS Componenets hvert halvannet sekund.

Økte omsetningen med 67 prosent Den norske mønsterkortleverandøren, Capinor AS har fått fotfeste i Sverige og øker omsetningen i 3 kvartal med 67% sammenlignet med samme kvartal i fjor. Bedriften melder om økt andel av prototyper og flerlagskort samt at trading virksomheten har skutt fart. Resultatet er snudd fra minus til pluss.

CLL Kabelställ

EX

FL

CLL CONNECTORS & CABLES AB Rubanksgatan 3, S-741 71 Knivsta, Sweden Tel +46(0)18-34 94 60, Fax +46(0)18-34 94 70 e-mail cll@cll.se www.cll.se

SNABBA SÄKRA LEVERANSER FRÅN EGET LAGER

AWG 32/7 30/7 28/7 26/7 24/7 22/7 20/10 18/32 16/19 14/19

Kontaktdon Skyddsslang Stiftlister, D-Sub Skyddsstrumpa Boxwire Buntband UL kabel Distanser, spec. D-SUB Bandkabel Skruv, mutter, brickor Kabeljumpers,FFC Elektronikverktyg ESD Kabelställ Elektroniktänger ESD Krympslang Pincetter, Skruvmejslar ESD

CLL CONNECTORS & CABLES AB Rubanksgatan 3, S-741 71 Knivsta, Sweden Tel +46(0)18-34 94 60, Fax +46(0)18-34 94 70 e-mail cll@cll.se www.cll.se

Se CLL Kabeltabell

AWG 32/7 30/7 28/7 26/7 24/7 22/7 20/10 18/32 16/19 14/19 Se CLL Kabeltabell

A

CLL har Skandinaviens största program på kabelställ.

L IB

L 2 ÄL G ST ALO E B AT LC CL

Liten plats, ordning & reda.

Snabba leveranser

Daglige leder, Torger Edland, uttaler at han er svært fornøyd med utviklingen, spesielt i Sverige. ”Vår etablering i Sverige har så langt vært vellykket og gir et svært spennende potensiale for vår egen fabrikk og trading virksomhet. For å styrke vår organisasjon og leveringskapasitet ansettes nå en fabrikksjef samt en ansvarlig for innkjøp fra underleverandører i Europa og Asia. Forventningene til 4 kvartal er gode basert på at kundene melder om bedre aktivitet enn i fjor på samme tidspunkt.

Utvider sin aksjonærkrets CLL

CON

NEC

TOR

RubanksUL godkänd Tel +46(0)1gatan kabel 8-34 3, e-mail S-741 på 94 lager 60, 71 cll@cll.s Fax Knivsta, e +46(0)1 www.cll. Sweden 8-34 se 94

®

S&

CAB

LES 70

AB

& CABLES på lager CTORS kabel Sweden 70 94 UL godkänd 71 Knivsta, CLL CONNE 3, S-741Fax +46(0)18-34 60, Rubanksgatan 94 cll@cll.se Tel +46(0)18-34 e-mail

AB

www.cll.se

CLL CONNECTORS & CABLES AB Rubanksgatan 3, SE–741 71 Knivsta, Sweden Tel +46(0)18-34 94 60. Fax +46(0)018-34 94 70. cll@cll.se

www.cll.se

Mønsterkortleverandøren utvider aksjonærkretsen ved at AVIV ltd kjøper seg inn med ca 20% av aksjene i Capinor Holding AS. Daglig leder, Torger Edland, inngår nå også som aksjonær. I desember 2003 kjøpte investeringsselskapet Turnit, nå Capinor Holding,

samtlige aksjer i Capinor AS fra Kitron. I det siste året har en rekke endringer i driften samt etablering i Sverige gitt bedriften vekst og bedre resultater. Nå utvides aksjonærkretsen. Styreformann og hovedaksjonær i Capinor Holding, Morten Røisland, uttaler at han er tilfreds med de siste endringene. ” At vår daglige leder har investert penger i sin egen arbeidsplass er gledelig for oss og gir grunnlag for å ha felles opplevelse når bedriften går godt eller dårlig.” ”Leo Schachter, innehaver av AVIV som nå investerer i Capinor, har vært en samarbeidspartner og agent for oss mot asiatiske fabrikker i flere år. Når han tar aktivt eierskap i Capinor gjennom bla styreverv tilfører det oss en industriell ekspertise og erfaring som vi i Capinor trenger i vår neste utviklingsfase. Samtidig utvider dette vårt potensiale mot flere europeiske kunder i hans nettverk.”


elektronikk • data • telekommunikasjon | 15

Media converter til folket Han er fasinert over innovative løsninger tilpasset kundenes behov Lèon Mouttet, sveitseren som startet LEMO S.A i 1946. Nysgjerrigheten og det å flytte grenser var drivkraften og nytt av året er en media converter som burde vekke interessen hos radio, TV og IT folk. Den konstante jakten på nye løsninger, er fremdeles fokus i dag, når 3. generasjon driver familiebedriften med mer enn 1400 ansatte verden over. Selv om de fleste ikke kjenner Lemo for å lage kontakter til ”massemarkedet”, er det i dag mange bilmerker som kjører med noen Lemo kontakter under panseret. Og uansett hvilket sykehus i Norge du besøker, vil du finne igjen Léons kontakter i utstyr fra verdens ledende produsenter av medisinsk utstyr. Med dagens produksjonstekniske løsninger og muligheten til å ha 3 R&D senter, produserer Lemo flere nye pattenterte løsninger enn noen gang tidligere. Og standard sortimentet teller idag mer enn 55.000 forskjellige kontaktløsninger.

God timing

Her i Norge var selskapet kanskje heldige med timingen og deltakelsen på e04 tidligere i høst, men daglig leder Kaj Andersen

ved Lemo Norge AS tror det er like viktig med god planlegging, som en god gjennomføring for at vi nå kan ”flyte litt” på det som for vår del var en godt besøkt messe med mange nye leads. Vi toppet laget både før, under og etter messen, og med en særlig fokus på nye løsninger innen fiberoptikk, var det naturlig for oss å låne eksperthjelp fra en av våre søsterselskap i England.

Media converter

Hvis vi ser bort i fra at selskapet leverer komplette kablingsløsninger i tillegg til Lemo kontaktene, og på den måten kanskje er mest kjent for å være en ”kontaktløsnings” leverandør, enten det er snakk om fiber eller elektriske kontakter, håper vi med vår nye media converter range, også å bli anerkjente for å levere systemløsninger innen konvertering av elektriske signal til fiber. Kort sagt er den nye media converteren genial med ett uttall av muligheter,

bare tenkt deg at du har en lang tunnel med prosesstyringer i hver ende, og ønsker å få enhetene til å kommunisere sammen. Da er begrensingene på ett standard ethernett grensesnitt ca 100 meter og en dyr repeater løsning må plass. Med en media converter, går du direkte fra kobber til fiber, uten å tenke på maksimale lengder. Samtidig får du også ett galvanisk skille, uten jordstrøms problematikk. For forsvaret kan løsningen være like genial som sikker. En Ethernet løsning er forholdsvis lett å tappe for informasjon og lengde problematikken er den samme. Med en media converter, er det enkelt å lage sikker og ”tappe-fri” løsning over mange kilometer. Å gjøre selve oppkoplingen mellom to PCer, er like enkelt og raskt som som å kople til en skriver. Power henter du fra en standard USB port. Eller tenk deg service folk innen Radio/ TV bransjen, eller IT bransjen for den sakensskyld, som kanskje har ett eksisterende fibernett de ønsker på en enkel pluggbar måte å kople til en PC. Da er det bare å plugge seg inn via for eks. en standard SC kontakt og du er ferdig til å jobbe. Ingen komplisert montering før bruk. Lemos media converter er laget som en liten robust enhet (115mm x 28mm) i IP- 68 utførelse. Så denne fungerer i all slags vær, er vedlikeholdsfri – og du får plass til den sammen med en bærbar PC.

������������� �������������

������������� ����������� ���������� ���� ���������������������������������������� ������������ ������� ������������� ���� ���� ������������������������������������������� �������������������������������������������� ���������� ���������������������������������� ������������������������������� ��������������������������������� ����������������������������

��� �������� �������������

������������������������������������������ ���������������������������������������

��������������� ������������� Daglig leder i Lemo Norga AS, Kaj Andersen her sammen med eksperthjelp fra Lemo i England, Alan Brooks her med den nye media converteren.


16 | Insight Electronics#4•2004

Mobilnett gjør toget tryggere Første del av Jernbaneverkets mobilnett GSM-R ble tatt i bruk 1. desember. Dermed har 40 prosent av togstrekningene fått sikrere kommunikasjon. Vi har nådd en milepæl for et prosjekt som er uhyre viktig for hele Norge, sier divisjonsdirektør Per Arne Henæs i Siemens. Selskapet er hovedleverandør av det tekniske utstyret til GSM-R-systemet. Samferdselsminister Torild Skogsholm markerte byggestart i september 2003. Siden 15. mai i år har GSM-R vært i drift på strekningen mellom Bodø og Rognan. Nå er resten av Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Rørosbanen og deler av Dovrebanen koblet til. Disse strekningene utgjør 40

prosent av jernbanenettet i Norge. Nå står Flåmsbana, Gjøvikbanen og Østre Linje (Oslo-Sarpsborg) for tur. Før utløpet av 2006 skal hele Norge være dekket med GSM-R. Nettet kan sammenlignes med GSM-nettet for mobiltelefoner, men opererer i andre frekvensområder. R står for rail.

Sikker kommunikasjon

Det nye systemet gir helt pålitelig kommunikasjon mellom togleder og lokfører. Det er

GSM-R-utbyggingen omfatter 700 installasjoner rundt om i Norge, blant annet 480 basestasjoner. (Foto: Øystein Grue/Jernbaneverket)

også mulig å kalle opp samtlige tog og enheter på en strekning, også de som arbeider på sporet. Systemet har raskere oppkoblingstid enn et vanlig mobilnett. Det har også ulike prioriteringsnivåer, slik at nødanrop overstyrer andre samtaler. Kravene om tilgjengelighet er ekstremt strenge. Dekningskravet er absolutt, også i tunneler. Norge er blant de første landene som tar i bruk denne typen jernbanekommunikasjon, men 32 europeiske land skal innføre GSM-R. Vi har brukt kort tid på å bygge ut og ta i bruk GSM-R i forhold til andre europeiske land. Anleggsarbeidene har strukket seg fra Hamar til Bodø. Både klima og topografi har vært utfordrende, sammen med arbeider i de mange jernbanetunnelene, sier utbyggingssjef Harald Nikolaisen i Jernbaneverket.

Spår økt togtrafikk Det norske jernbanenettet vil ha full GSM-R-dekning innen utgangen av 2006. (Illustrasjon: Jernbaneverket)

Siemens har ansvaret for all infrastruktur knyttet til GSM-R-prosjektet. Kontrakten

omfatter blant annet sentraler, basestasjoner, service- og administrasjonsplattformer, transmisjonsutstyr og mobiltelefoner. Med i avtalen er også anleggsdelen av prosjektet. Kontrakten har en samlet verdi på rundt 1,2 milliarder kroner. Prosjektet har holdt et uhyre høyt tempo. Vi har satt verdensrekord i utbygging av GSM-R, sier direktør Per Arne Henæs. Han sier at denne teknologien også åpner spennende muligheter for passasjerinformasjon og andre tjenester. GSM-R vil gjøre jernbanen bedre i stand til å konkurrere med flytrafikken. Systemet vil kunne bidra til at toget tar tilbake en del av den trafikken det har mistet de senere årene, sier Henæs. GSM-R utbyggingen omfatter blant annet 700 installasjoner langs sporet og utbygging i 450 tunneler. Jernbaneverket eier og driver nettet. I Trondheim er det bygd opp et operasjonssenter med ansvar for drift og døgnkontinuerlig overvåking av hele GSM-R-nettet.


elektronikk • data • telekommunikasjon | 17

Portable Oscilloskop gir hurtige, nøyaktige flytende målinger Tektronix TPS2000 Serien innleder en ny kategori oscilloskop tilpasset de utfordringer som avansert elektronikk og industrielle målinger medfører. De nye produktene er optimalisert for design, produksjon og vedlikehold.

CLL®Compact System

Maxi

Framtidens förvaringssystem

SMT-19

52A

2A

SAFE

ESD

CLL +46 (0) 18-34 94 60 www.cll.se cll@cll.se

N-SMT-15

Mini Verktygssats/KIT

®

non insulating

6 mm 3-1. Ø 0.

RE C O PPER W I STEEL W I RE 4m m H A RD M A X Ø 0.

nicht isolierend

nicht isolierend

CLL +46 (0)18-34 94 60 www.cll.se cll@cll.se 5,0 x 60 647810

Midi

non insulating

Justera avståndet enkelt mellan olika hyllplan. Du kombinerar hyllplanen enligt dina behov.

CLL +46 (0)18-34 94 60 www.cll.se cll@cll.se TX 10 x 80 641090

g& Pendin Patent t Design Paten LL by C

3CB

Hovedproduktene som omfattes av avtalen er presisjonstermometre og kalibratorer for temperatursensorer og infrarøde kilder fra Hart Scientific, samt de velkjente oscilloskopene i ScopeMeter-serien fra Fluke. 4Test AS ser dette som en komplettering av produktutvalget mot allerede etablerte markedssegmenter. Avtalen trådte i kraft 1. oktober 2004. For nærmere informasjon, kontakt Jonny Langmyren hos 4Test AS eller Bård Wahl hos Fluke Norge AS.

portabel, en fordel både for feltbruk og i trange områder. Med batteri installert veier TPS2000 Serien omtrent det samme som en bærbar PC, mindre enn 4 kg. Den batteridrevne TPS2000 Serien (230V forsyning følger også med) gir opptil 8 timers brukstid ved kontinuerlig bruk og med ett sett (2 stk.) batterier. Instrumentet rommer 2 batterier (batteri nr. 2 er opsjon), hvorav hvert enkelt kan byttes ut uten å slå av instrumentet samtidig med at instrumentet er i drift. Det kan altså benyttes uendelig uten å noen gang måtte tilkobles strømnettet.

RE W I O PPER m C

4Test AS har inngått distribusjonsavtale med Fluke Norge AS.

LL 2 TÄ LOG S BE ATA LC CL

meraer, muliggjør masselagring av måledata, oppsett og resultater. I tillegg til at denne løsningen gir gevinster i form av mer og bedre lagring, er det også en hendig måte å flytte dataene fra oscilloskop til PC. Et ekstra supplement finner man også i TPS2000 Serien’s opsjon med betegnelsen “TPS2PWR1, Power Measurement package”. I denne opsjonen finnes prober og programverktøy med funksjonalitet for fasemåling, brytertap, harmoniske, reell effekt og flere målinger, samt dv/dt & di/dt markører. Både i vekt og størrelse er TPS2000 Serien

ESD

4Test ny Fluke distributør

Andre funksjoner er avanserte triggere som hjelper brukeren med å isolere interessante signaler. Elve ulike automatiske målinger er også med på å forenkle mange daglige måleapplikasjoner. Innebygget FFT analyse gir informasjon om frekvensdomener for hurtigere feilsøking og støyanalyse. Bakgrunnsbelyste knapper og kontrollbrytere hjelper brukerne når de jobber I mørke omgivelser. Tradisjonell plassering og utforming av brytere og velgere, som er kjent fra den analoge oscilloskopverdenen, forenkler bruken. Funksjoner som autoset, autorange, automatiske målinger, probesjekk og hjelpetekster på skjermen gir også bruksmessige gevinster. Et unikt opphengstilbehør lar brukeren henge instrumentet på dørhåndtak, kontaktskinner etc. Det innebygde CompactFlash minnekortet, tilsvarende det man finner i mange digitalka-

SAFE

Den nye TPS2000 Serien gir en svært prisgunstig og enkel løsning på denne typen målinger, sammen med eksepsjonelle måleegenskaper. Alle modeler i TPS2000 Serien har den patenterte Tektronix IsolatedChannelteknologien. Alle signal-innganger, inklusiv den digitale trigger inngangen, er isolerte. Med andre ord, isolert fra hverandre og fra AC jord. IsolatedChannel teknologien gir mulighet for å koble opptil 4 separate signaler, samt triggerlinje, uten fare for jordingskonflikt. TPS2000 Serien leveres med P2220 passive prober som standard utstyr, som gir mulig-

Flere funksjoner

m 0.8 35Ø 0.

IsolatedChannel-teknologi

het for inntil 30 VRMS flytende spenning på opptil 4 kanaler samtidig. P5120 passiv høyspenningsprobe kan leveres som tillegg, for målinger opptil 600 VRMS CAT II (eller 300 VRMS CAT III) flytende. TPS2000 Serien er den første portable måleløsning som lever opp til standardene for et benkoscilloskop når det gjelder båndbredde, hastighet, nøyaktighet, brukerfinesser og flere andre funksjoner. TPS2000 Serien gir det portable oscilloskopet den samme funksjonaliteten som Tektronix’ ledende modeller av digital real-time (DRT) oscilloskop gir. Man har full båndbredde og nøyaktighet til å fange opp periodiske eller transiente forløp eller hurtige stigetider.

RX 7890

Disse er de første oscilloskopene i markedet som gir uforbeholden ytelse i en batteridrevet enhet og som også har funksjonalitet fullt på høyde med standard lagringsoscilloskop. IsolatedChannel teknologien gjør det mulig å foreta flytende målinger direkte. Designog installasjonsoppgaver krever nøyaktig sjekking av systemers effekt. Motorstyringer, avbruddsfrie kraftforsyninger, effekthalvledere, elektromotorer og annet elektrisk utstyr krever alle overvåking av tap i brytere, effektkurver, pulsvarighet, måling på harmoniske pulser med mer. Kretsene har ofte høye spenninger og strømmer. Sammensatte målinger er grunnleggende for denne typen oppgaver. Siden disse målingene ikke refererer seg til jord, vil ett hvert forsøk på å koble til et vanlig oscilloskop, hvor chassiset er fysisk tilkoblet jord, medføre farlige kortslutninger hvis man ikke benytter differensielle prober.

CLL CONNECTORS & CABLES AB Rubanksgatan 3, SE–741 71 Knivsta, Sweden Tel +46(0)18-34 94 60. Fax +46(0)018-34 94 70. cll@cll.se

www.cll.se


En av våre spesialiteter

kundetilpassede Smart Batterier Vi leverer ferdige batteripakker etter kundens ønske og behov. Gjerne i plastkapslinger og med tilhørende elektronikk. Batteriene benyttes til alarm, forsvar, nødlys, rullestoler, start, telekom og elektronikkindustrien generelt.

Lithium batterier www.xenoenergy.com

• • • • • • • •

Alkaliske Batteriladere Bly, vedlikeholdsfrie Lithium Lithium-Ion Nikkel Kadmium Nikkel Metallhydrid Smart batterier

Kontakt Svein (svein.pettersen@schive.no) eller Jan Erik (janhennum@schive.no)

...spisskompetanse på batteriløsninger!

www.schive.no Postboks 10, 1371 Asker, tlf.: 66 760500, fax: 66904484


elektronikk • data • telekommunikasjon | 19

Digitalt bakkenett skaper nytt marked Vi er i startfasen for utbyggingen av det digitale bakkenettet for fjernsyn. DTT skal erstatte det analoge bakkenettet, som skal være slukket innen 2009. Utbyggingen skjer regionvis, og det blir kort tid med sendinger både analogt og digitalt i de fleste regioner. Det har tatt noe lenger tid enn ventet å ferdigbehandle konsesjonsvilkårene mellom kulturdepartementet og utbyggeren Norges Televisjon AS (NTV), så utrullingen blir noe forsinket. Men innen 2009 skal hele landet være dekket og det analoge nettet slukket. I europeisk sammenheng kommer Norge sent i gang, men overgangen til digitalt nett blir kort, så vi sier farvel til det analoge bakkenettet før mange andre land i vår verdensdel. Styreleder Kåre Valebrokk og viseadministrerende direktør Jon Grøholdt fra NTV snakket om hvilke muligheter utbyggingen av det digitale bakkenettet skaper for bransjen. De så også på nye markeder som åpner seg for produkt som distribuerer og behandler digital lyd, bilde og multimedia og hvordan de digitale tjenestene river ned skillene mellom ulike produktgrupper. – Hvorfor i all verden skal vi gå inn i dette prosjektet, vi som alltid før har overlatt distribusjonen til andre? Nå går vi over på Telenors område. Tidligere kringkastingssjef Einar Førde og jeg begynte på prosjektet med det digitale bakkenettet og ble enige om å danne NTV og søke konsesjon, sa Valebrokk.

Merverdier

Fra starten var TV2 en en-til alle-kanal og visste lite om seerne, hvem de var, hvor gamle de var og hvor de bodde. Kabel- og satellittbransjen vet mye mer om sine seere gjennom abonnementordningen. NRK og TV2 har også vært på jakt etter å samle mest mulig informasjon om seerne og abonnentene for å kunne tilby interaktive tjenester. – Det sitter en million mennesker og bruker mobiltelefon til å kommunisere med. Vi kan gjøre mye av det samme i NTV. Samtidig ønsket vi å planlegge hvordan en shut-off kan organiseres. Det blir en form for tvangsforing. Vi må skru av det analoge nettet for å få gjennomslag for det digitale, sa NTVs styreleder. Valebrokk minnet om at den digitale fremtiden inneholder muligheter som på en helt ny måte kan kartlegge kjøpernes behov i detalj. Kringkasterne kan selge ”gullkantede” pakker til annonsørene med informasjon om seerne annonsørene er villige til å betale godt for.

TV 2 betalkanal

Mens NRK får inntektene over lisensen som nå er på rundt 3,3 mrd. kroner når året begynner, har TV2 ingen fastsatte inntekter på samme tidspunkt og er avhengig av reklameinntekten det året. De kommersielle TV-stasjonene har stor usikkerhet når det gjelder inntekter. Risikoen er mye større enn en avis. – På lang sikt vil TV2 bli en betalkanal, men den blir ikke dyr. Det synes kulturdepartementet er skummelt. Vi håper på å få det til etter 2009. Det kommer nye kanaler fra oss, kanskje en allerede neste år. TV2Ekstra har allerede hatt opptil 100.000 seere på fotballsendinger. Men det er stor konkurranse, sa TV2-sjefen.

Han mente NRK har samme kommersielle interesse som TV2 når det gjelder ekstrakanaler. Valebrokk følte seg sikker på at TV2 kunne levd lenger enn NRK i den analoge verden på grunn av at NRKs analoge sendernett sårt trenger opprusting og fornying. Derfor mente han at NRK er enda mer interessert enn TV2 i rask overgang til digitale sendernett. Han mente imidlertid at TV2 er mer avhengig av betal-TV-kanaler. – Dette kommer til å bli stort. Vi skal ikke selge produkter, det er ikke vår modell. NTV skal være innholdsleverandør og ikke konkurrere med dere i elektronikkbransjen. Vi tenker på nye plattformer som TV-mottak på mobiltelefon. Da når vi nye typer seere, og dette er trolig de mest kommersielle av dem alle. Riktignok har mange av disse seerne allerede satellittanlegg eller kabelnett og et mangfold kanaler, men det er en risiko vi må ta med i betraktningen. Med digitalt kan vi også nå dem på mobilen, sa Vakebrokk. Han tok opp problematikken rundt at hver husstand med flere TV-apparater og fritidsboliger må ha flere bokser, men regnet med at dette vil bli løst under marsjen. – De store uenighetene mellom NTV, TV2, NRK og departementet er nå i ferd med å bli løst. Konsesjonsvilkårene blir trolig offentliggjort om ikke lenge. Endelig konsesjon vil antakelig være på plass i løpet av seks måneder. Da begynner eventyret, sa TV2-sjefen.

Digitalisert i 2009

Viseadministrerende direktør Jon Grøholdt i NTV AS tok for seg planene om utbyggingen av det digitale bakkenettet. Den store utfordringen for selskapet har vært å lage en konkret plan for stengning av det analoge nettet og de problemene dette fører med seg. I dag legger NRK og TV2 beslag på all kapasitet i det analoge bakkenettet. Det digitale nettet vil ha langt større plass og kunne tilby et stort antall kanaler. – Ved slutten av 2009 vil hele landet være digitalisert og hele det analoge nettet være slått av, sa Grøholdt og sa seg glad for at den politiske prosessen nå nærmer seg slutten. NTV ser det ikke som økonomisk forsvarlig å bygge ut det digitale nettet til å ha samme dekning som NRK1, dvs. mer enn 98 prosent dekning av norske husstander. Dekningsprosenten er i utgangspunktet lagt på 92, mens departementet ønsker en dekning på 95 prosent. Differansen vil bli oppfylt ved at en del husstander vil få tilbud om å ta imot digitalt fra satellitt. Grøholdt minnet om at departementet har satt som vilkår at boksene skal være lett tilgjengelig og ikke koste mer enn 1500 kroner. – Nå er konsesjonsunderlaget ferdig. Håpet er å få vilkårene ferdig behandlet i regjeringen før jul. Den første delen av utbyggingen starter raskt etter det. Veldig mye er klart og spesifisert teknisk. NTVs plan er først å bygge ut et prøvenett for testing i Hordaland, sa Grøholdt.

Viktig samspill I 2006 vil det komme en kommersiell testfase i samarbeid med butikker og mot publikum. Grøholdt uttrykte at samspillet mellom NTV, bransjeforretninger og publikum vil være veldig viktig. – Det går rundt 2 1⁄2 år før utbyggingen er ferdig. Dobbeltdistribusjonsperioden blir satt til 6 måneder i de fleste av de 11 regionene. Hvis det viser seg at man trenger mer tid før avstengning, kan dette bli endret, sa han og viste detaljer i utbyggingsplanene. NTV har undersøkt hvordan folk mottar TV-sendinger, hva de legger vekt på og hvor mange apparater de har. I dag er det ca. 1,8 apparat pr. husstand som kun blir brukt til

TV-titting. Ca. 1,5 millioner apparater mottar TV fra det analoge bakkenettet, ca 700.000 fra satellitt og ca 1,3 mill fra kabelnett. Utfordringen for NTV er å få ut ca. 1,5 millioner bokser for å dekke fullt ut overgangen til det digitale nettet. NTV-lederen signaliserte stor vilje til samarbeid med bransjen for å få dette til. – Vi venter oss mye av tilleggsmulighetene som ligger i å distribuere digitalt. Dette er bare starten. Etter hvert vil det komme TVbokser som er ”smarte” og som gir brukerne stadig flere muligheter. Derfor vil salget av bokser ikke stoppe med basisutbyggingen. Det vil også bli et godt ettermarked, mente Grøholdt. Skriver: Elektronikkbransjen


20 | Insight Electronics#4•2004

Robotene har overtatt TV produks Effektivisering og rasjonelle løsninger har også nådd TV produksjon og BluBox, et Dansk produksjonsselskap har tatt turen til Norge for å automatisere, Det svakeste ledd. Det Svakeste Ledd er den norske versjonen av “The Weakest Link” som har vært en kjempesuksess på BBC i Storbritannia. Serien har vært vist de siste seks årene i Storbritannia og kom til NRK her i høst. Serien er

vist i ca femti land. Det svakeste ledd går ut på å svare på kunnskaps spørsmål, hvor deltakerne får passet sitt påskrevet hvis de er for dårlige til å svare. Anne Grosvold passer godt til rollen som ”bitch” Åtte deltagere

Kontrollrommet i en av de førti fots store containerene.

Det svakeste ledd, en kunnskaps spørrelek hvor den ene vinneren kan stikke avgårde med 200.000- kroner. Programleder,

Robocam produsert av Robotool i Danmark, bruker ABB automatiseringsroboter.

samarbeider gjennom sju spørsmålsrunder. Omgangene er tidsbasert, noe som utgjør en av mange stressfaktorer. Etter hver runde blir den som svarer dårligst stemt ut av resten av gruppen. Til slutt står to finalister igjen, hvor den som får flest riktige av fem spørsmål vinner. Pengepotten avhenger av innsatsen til laget gjennom de sju omgangene, men er deltagerne flinke til å spare kan premien bli opptil 200 000 kroner. Kun vinneren får med seg premien hjem. Det første programmet hadde hele 912 000 seere, mens det er i snitt 779.000 seere som følger med deltakerne og den ”sleivete” Anne Grosvold i serien. Prosjektleder for serien her i Norge er Åse Bendiksen.

BluBox

Mannen bak ideen producer Per Zachariassen mener en TV produksjon kan rasjonaliseres ved å benytte seg av et enhetlig produksjons format. Selskapet BluBox er et dansk produksjonsselskap som har spesialisert seg på å automatisere TV-programmer. Selskapet holder til i København. BluBox kan programeres til å produsere de fleste quizformater. BBCs “The Weakest Link”, eller på norsk ”Det svakeste ledd” har vist seg å passe perfekt inn for denne produksjonsformen. Det danske selskapet BluBox gir mindre broadcastere og land med færre resurser muligheten til å produsere formater som de ellers ikke ville være i stand til,


elektronikk • data • telekommunikasjon | 21

sjonen i NRK Tekniske data:

Hele setup’et bygger på en PC-plattform, som kalles gamePC. GamePC styrer følgende elementer via følgende protokoller, lydmikser, Yamaha O3D – Midi, sampler, Akai – midi, Camera Controll, Redamec – com, Kran, Robotool – IP/com, Lightmixer, GrandMa Replay Unit – midi, Videomoxer, Philips – com, Grafikkcomputer, styres av GamePC – IP/Ethernett, Taperecorders, Båndformatet er avhengige av hvilket land man produserer i. I Avid, Alt kan legges direkte til harddisk på en Avid, dette ble ikke brukt på det svakeste ledd da ønske var å kunne redigere i kontrollrommet. Kameraer, Alle kameraer er i full broadcast kvalitet og signalet kjører Serial Digital Interface (SDI). gamePC er programert av Jakob Kristiansen som er en av de få danske software utviklere. GamePCen avvikler alle ovenstående elementer, lyd, lys, grafikk etc. Kjører automatisk på Cues fra GamePCen, helt ned til faderen på lydmikseren. Alle elementer av ”Det svakeste ledd” er lagt på Sequenses som avvikles på producerens kommando. Hvert element av et spill er programert på forhånd.

, ”bitchen” Anne Grosvold.

eller ha råd til. Fordi den tekniske produksjonen er så forenklet med dette konseptet. Ved dette konseptet vil det være mulig å leie seg inn i en lagerhall, bruke lagerhallen til studio og ved hjelp av konseptet være i stand til å produsere programmer lang mer rasjonelt og billigere en tidligere.

Utstyret

Alt av utstyr for produksjon av ”Det svakeste ledd” kommer i tre førti fots containere, hvor den ene containeren er et komplett kontroll rom. Containeren eller kontrollrommet kan sammenlignes med en outside broadcasting buss (OB-vogn), men hjulene mangler. Den andre containeren

inneholder lys og kamera utstyr, mens den siste inneholder kulliser og scenografi. BluBox arbeider uten kamerabemanning, uten Camera Controll Unit (CCU), uten lysfolk, lydfolk og produksjonsassistent. Den tekniske betjeningen kan reduseres fra 25 til 5 personer. Åtte ubetjente kameraer, hvorav det ene et ”robocam” som bruker de samme automatiserte roboter som ABB. Det er Robotool i Danmark som har skreddersydd dette helt spesielle kamera for BluBox. Etter at teamet BluBox har vært i Norge går turen til Danmark og videre til Estland i høst med samme program og samme konsept. Kontrollrommet sett utenifra, samme som en OB bil uten hjul.


22 | Insight Electronics#4•2004

Ser dobbelt

Fremtidens DSPer Utviklingen og bruken av DSP-proessorer er stadig i vekst, også her merkes inntoget av dobbelprosessorer, OMAP-plattformen kan gi høyere ytelse og lavere strømforbruk takket være kombinasjonen av en DSP og en RISC-prosessor på samme brikke. Mobiliteten til applikasjoner vil øke, og strømforbruket vil synke i takt med behovet for stadig kraftigere ytelse. Manfred Christ - New business development Texas Instruments Germany

Mange nye applikasjoner som er i ferd med å bli definert i disse dager, og mange som alt er i utviklingsfasen, krever nye innfallsvinkler for å løse designerens problemer. Designere trenger ikke bare å tenke på å øke ytelsen, men også på brukervennligheten, tettere integrasjon og lavt strømforbruk. Dersom disse målene oppnås, leder produktutviklingen til raskere tid til markedet, og dermed også til et konkurransefortrinn. Realiseringen av disse målene er basert på en fleksibel prosessor med mye integrert periferi – som burde by på standardiserte grensesnitt som passer enkelt på analoge enheter og dermed kan integreres i et system. Dette er nødvendig fordi mye sensordata, som audio og video, og også temperatur og trykk og så videre, fortsatt er analoge signaler. Prosessering innebærer å først konvertere (A/D) signalene fra sitt analoge miljø til digitalt, og deretter prosessere den digitale dataen som så må konverteres tilbake til den analoge verdenen i mange tilfeller. Dataen som skal prosesseres har mange kilder, som alle krever høyhastighets prosessering, mens annen data krever fleksibel håndtering og store datasett. Høyhastighets dataprosessering er ofte implementert på en DSP (Digital SignalProsessor) som byr på raske MAC (Multiply/ACcumulate)-enheter, mens den fleksible datahåndteringen krever

grensesnitt ttil brukeren og eksekverer alle kontrollfunksjonene i systemet; noe som en RISC-prosessor passer bedre til.

Krever nye løsninger

Noen applikasjoner krever flerkanals datahåndtering. Systemer som yter slik datahåndtering er ganske enkle, krever samtidig prosessering av mange like datasett og så mange kanaler som mulig. Før i tiden kunne vanligvis én prosessor håndtere et bestemt antall kanaler, og antallet kanaler definerte derfor antallet prosessorer som måtte til for at systemet skulle nå målet. En løsning på dette problemet er å øke prosesseringshastigheten for å redusere antallet prosessorer, men dette introduserer gjerne nye problemer. I dag har integreringen av fire til seks lignende kjerner på den sammen brikken ført til en reduksjon av systemets størrelse og kostnader, samtidig som strømforbruket blir redusert. Både C54xx og C6xxx-kjernene er i dag integrert i SOC-løsninger med flere kjerner for å hjelpe designere med applikasjoner som 3G-telefoner og VoIP (internett-telefoni). Disse er typiske systemer der integrasjonen av flere DSP-kjerner hjelper til å optimalisere løsningen. Andre applikasjoner, som vi skal diskutere mer detaljer, krever raskere prosessering og fleksible HMI (Human Machine Interfaces). I disse tilfellene må det benyttes forskellige løs-

ninger, basert på en høytytende DSP med lavt effektforbruk, kombinert med RISC-prosessor og optimaliserte periferigrensesnitt.

Mobile medisinske overvåkingssystemer

I vestlige land blir befolkningen elder og trenger mer medisinsk overvåking. Overvåkingen burde ikke påvirke livet til folk gjennom å være tunge eller fastmonterte målestasjoner. Målingen burde i stedet gjøres med små, mobile enheter som måler hjertefunksjoner, blodsukkeret og andre kritiske parametre. Systemene burde ikke trenge å bytte batteri eller å lades for ofte – som er sammenlignbart med mobiltelefoner i mange tilfeller. Som med mobiltelefoner er det kostnadene som er drivkraften, mens trenden mot integrasjon var mye kraftigere og kom tidligere. Derfor ble OMAP-plattformen utviklet basert på innspill fra mobiltelefon-produsentene. Selvfølgelig er det forskjeller: Mens løsningen for mobiltelefoner er en slags multimediaapplikasjon som krever RF; audio og bilde-grensesnitt, krever løsningene for mobilt medisinsk utstyr flere sensorer, flere kanaler og grensesnitt mot en rekke forskjellige moduler. Disse modulene støtter grensesnittet til en slags nettverksverden: for eksempel kan man vurdere to forskjellige scenarier for en person med hjerteproblemer. I nødsituasjoner må personen flyttes til en lege eller et sykehus snarest mulig. Under normale situasjoner kan det derimot være mer fornuftig å sende dataen en gang om dagen, kanskje om natten, til en sentral datamaskin som evaluerer dataen og eventuelt informerer legen for videre analyse eller eventuelt også handling. Denne dataoverføringen burde skje via en trådløs løsning.

Derfor må det medisinske utstyret inkludere enten Blåtann, mobiltelefon, eller WLANgrensesnitt for å kommunisere dagens data til legens PC.

Digital Radio

Standardene for digital radio som DAB (digital audio broadcast) og DRM (digital radio mondiale) er for lengst fullførte. Infrastrukturen er nå i fred med å bygges ut, og for DAB er den allerede langt på vei fullført i mange land, mens DRM-infrastrukturen fortsatt er under utvikling. Som vanlig med nye standarder er det fortsatt åpent for endringer, og fleksibiltet i brukerløsningen er derfor et nøkkelement i å tilpasse seg nye utviklinger og endringer. For eksempel er det stort sett MP3 som benyttes om kompresjon for sendte data, men nye og forbedrede algoritmer er under på – som MP3Pro og andre. Derfor kan en programmerbar løsning være en stor hjelp når det skal oppgraderes til nye kompresjonsmetoder. Digitale radioer krever et fleksibelt brukergrensesnitt, etter hvert som flere og flere visningsfunksjoner blir integrert, som er en typisk oppgave for en RISC-prosessor. Demodulering, dekomprimering og lydprosessering er derimot typiske DSP-oppgaver. Derfor trenger også digitale radioer en kombinasjon av begge prosessortypene på den samme brikken som en optimalisert løsning til de forskjellige problemstillingene. Siden mange radioer også vil være mobile, er også lavt strømforbruk og tett integrasjon kritiske parametere.

Telematikk i biler

Fremtidens bil vil integrere mer og mer elektronikk. Det blir også nødvendig å bygge den nye funksjonaliteten inn i de eksisterende


elektronikk • data • telekommunikasjon | 23

biometrikk, spillkonsoller, medisinsk utstyr, salgsterminaler og så videre. Utstyrsprodusenter og programvareutviklere som strekker seg etter å tilby produkter på tvers av mange av dagens brede markedssegmenter vil kunne dra nytte av OMAP-plattformens skalerbare prosessorer, gjenbrukbare programvare og støtte som begynner på de første skrittene i utviklingen og fortsetter gjennom masseproduksjonen. Det brede opptaket av OMAP-plattformen i den trådløse industrien demonstrerer plattformens tilpasningsdyktighet til alternative markedssegmenter.

Grunnlaget i løsningen

OMAP-familien av prosessorer, som inkluderer applikasjonsprosessorer og integrerte basband- og applikasjonsprosessorer, leverer høy ytelse og sanntidsprosessering sammen med veldig lavt effektforbruk.

OMAP5910-enheten leverer integrasjonseffektivitet gjennom en optimalisert

elektronikksystemene i biler. Nye applikasjoner for bilen er egentlig navigasjon, høyytelses lyd og bilde, grensesnitt til og integrasjon med mobiltelefoner – og også betalingssystemer basert på navigasjons- og kommunikasjonsfunksjonaliteten. Bare en sømløs integrasjon av disse funksjonene vil tilfredsstille kundenes ønsker for den fremtidige bilen. I tillegg til brukernes ønsker, driver lover og reguleringer frem kontinuerlig integrasjon: Allerede i dag er det forbudt i mange land å bruke mobiltelefon i bilen uten en handsfree-løsning. Navigasjon i kombinasjon med betalingssystemer for veiavgifter er allerede under utvikling. Alle disse kravene kan bare implementeres med en optimalisert og fleksibel prosessor. RISC-prosessoren kan enklest håndtere den generelle systemkontrollen, og i tilfelle navigasjon kan den også håndtere kartsystemet. For lydprosessering, mobiltelefoni og navigering passer derimot en DSP bedre – men begge prosessorene må selvfølgelig jobbe tett sammen. Dette kan bare bli optimalisert i en integrert løsning som OMAP-plattformen.

Høytytende, integrert stemmeradio

Illustrasjonen viser en løsning som kan brukes i en del telematikk-applikasjoner.

Internett-alderens verktøy

Etter hvert som industrien beveger seg inn i Internett-alderen, leter maskin- og programvareutviklerne som lager neste bølgen av spennende nye produkter etter et nytt nivå av sanntidsprosesserende kraft, kombinert med lavt strømforbruk – og de finner det i OMAPplattformen. Når de unnfanger oppfinnsomme måter å levere fordelene til moderne teknologi

til forbrukere og bedrifter over hele kloden, vil de høytytende, strømeffektive prosessorene med robust programvareinfrastruktur og fullstendig brukerstøtte gi dem beviste egenskaper i dag som er nødvendige for morgendagens sanntids-sentrerte, multimedia-utvidede enheter.

Enheter til 2.5G and 3G-nettverk

OMAP1510 er skreddersydd for å støtte behovet for sanntidsprosessering i høytytende og multimediarike trådløse håndsett og PDA-er, med en applikasjonsprosessor med to kjerner som inneholder en TMS320C55x-DSP og en TI-utvidet ARM925-prosessor. Andre OMAP-enheter som er basert på de samme kjernene kombinerer et rikt sett av periferienheter for å støtte multimediafunksjonalitet i trådløse håndsett ogg PDA-er. OMAP710 er også tiltenkt trådløse enheter, og er en enkelt brikke som kombinerer et DSPbasert GSM/GPRS-modem basebasn subsystem fra TI og en TI-utvidet ARM925-prosessor for sanntids stemme- og multimedia-applikasjoner. Ved å inkludere alle disse egenskapene på en enkelt brikke, er OMAP710 den mest integrerte ”smartphone”-prosessoren som finnes.

Andre applikasjoner

Nye sluttprodukter og programvareapplikasjoner inkluderer tilkoblede systemer i en rekke forskjellige former som tilbyr data, stemme og engasjerende multimedia-erfaringer hvor som helst, når som helst. OMAP-plattformen, som integrerer en RISCprosessor og en DSP, er godt rustet for de forskjellige markedene som er under utvikling, som 2,5G og 3G-enheter, Internett-enheter,

kommunikasjonsmekanisme mellom prosessorene Texas Instruments utviklet dobbeltkjerneprosessoren OMAP5910 for å gi RISC-baserte utviklere fordelene med sanntidsprosessering og strømeffektivitet for den neste generasjonen av multimedia-berikede applikasjoner. OMAP5910 leverer det beste fra begge verdener gjennom å kombinere sanntidsprosesseringsegenskapene og det lave strømforbruket til TMS320C55x-DSP-en med fleksibiliteten og skalerbarheten til den TI-utvidede ARM925-prosessoren på én brikke, sammen med en brukervennlig og optimalisert kommunikasjonsmekanisme mellom prosessorene. Énbrikkeløsningen OMAP5910 leverer også ”system-on-a-chip”-funksjonalitet med uovertrufne periferimuligheter, inkludert: 192 Kbytes RAM, USB 1.1 host og klient, grensesnitt for MMC/SD-kort, flerkanals buffrede serieporter, sanntidsklokke, GPIO og UARTer, LCD-grensesnitt, SPI, uWire og i2s. DSP-kjernen TMS320C55x DSP-kjernen i OMAP5910-enheten er basert på TMS320C55x-DSP-generasjonens prosessorkjerne. Den oppnår høy ytelse og lavt strømforbruk gjennom økende parallelisme og et totalt fokus på reduksjon av effektforbruket. CPU-en støtter en intern buss-struktur som inneholder en programbuss, tre data readbusser, to data write-busser og ekstra busser

dedisert til periferi- og DMA-aktiviteter. Disse bussene gir muligheter for å gjennomføre opp til tre data reads og to data writes i hver enkelt syklus. Parallelt med prosessoren kan DMA-kontrolleren gjennomføre opp til to dataoverføringer per syklus, uavhengig av prosessoren. C55x-CPU-en tilbyr to MAC-enheter, som hver kan utføre 17-bit x 17-bit multiplikasjoner i en enkelt syklus. En sentral 40-bits aritmetikk/logikk-enhet (ALU) støttes av nok en 16-bits ALU. ALU-ene brukes under instruksjonssettkontrollen, som gir muligheten til å optimalisere parallell aktivitet og strømforbruket. Disse ressursene blir administrert av adresseenheten (Address Unit – AU) og dataenheten (Data Unit – DU) i C55x-CPU-en. OMAP5910, med en RISC-prosessor, en DSP og mange periferienheter C55x-DSP-generasjonen støtter et instruksjonssett med variable byte-bredder for å forbedre kodetettheten. Instruksjonsenheten (Instruction Unit – IU) gjennomfører 32-bits programhentinger fra internt eller eksternt minne og setter instruksjonen i køen til programenheten (Program Unit – PU). Programenheten dekoder instruksjonene, sender oppgaver til AU og DU-ressursene, og administrerer den fullstendig beskyttede pipelinen. Predictive branching-egenskapen gjør at prosessoren unngår å måtte rydde ut betingede- og eksekusjonsinstruksjoner fra pipelinen. DSP-kjernen i OMAP5910 inneholder også et 24 kilobytes instruksjonsbuffer (cache) for å minimere henting av data fra det eksterne minnet, som øker datagjennomstrømningen og konserverer strøm.


24 | Insight Electronics#4•2004

TI-utvidet TI925 RISC-prosessor MPU-kjernen er en TI925 RISC (Reduced Instruction Set Computer)-prosessor. TI925T er en 32-bits prosessorkjerne som gjennomfører 32- og 16-bits instruksjoner og prosesserer 32-, 16- og 8 bits data. Kjernen bruker pipelining, slik at alle delene av prosessoren og minnesystemet kan operere samtidig. MPU-kjernen inneholder MMU-er (Memory Management Units) for både data og program, har table-look-aside-buffere og et separat instruksjonsbuffer på 16 kilobyte, samt 8 kilobyte databuffer. Begge er toveis assosiative med virutal index virtual tag (VIVT).

Oversikt over funksjonsblokker

Bortsett fra prosessorkjernene inkluderer OMAP5910-enheten de følgende funksjonsblokkene: • ARM9TDMI-basert MPU-kjerne • 16 Kilobyte instruksjonsbuffer og 8 kilobyte databuffer • Memory Management Units (MMU-er) for instruksjoner og data • To 64-enhets Translation Look-Aside Buffers (TLB-er) for MMU-ene • 17-ords skrivebuffer • C55x DSP subsystem • 48K-ords single-access RAM (SARAM) (96 kilobyte)

• 32K-ords dual-access RAM (DARAM) (64 kilobyte) • 16K-ords ROM (32 kilobyte) • 24 kilobyte instruksjonsbuffer • 6-kanals DMA-kontroller • Maskinvareakseleratorer for DCT, iDCT, pikselinterpolering og bevegelsesestimering • Utvalgte periferienheter, delvis eid av en prosessor og delvis delt • 9-kanals system-DMA-kontroller • Trafikkontroller som gir delt tilgang til tre minnegrensesnitt, som 64 MB standard SDRAM, 16-bit grensesnitt til 18 MB flash, ROM eller asynkront minne og et interne minnegrensesnitt til 192 kilobyte internt SRAM-minne på en 32-bits buss • DSP Memory Management Unit (MMU) som konfigureres av MPU • 32-bit generelle timere og en ”watchdog”timer • Level 1/Level 2 avbruddshåndterere (interrupt handlers) • Flerkanals buffrede serieporter (Multichannel Buffered Serial Ports - McBSPs) • Multikanals serielle grensesnitt (Multichannel Serial Interfaces – MCSIs), ideelle for stemmedata • LCD-kontroller for monokrome paneler eller STN/FT fargepaneler • USB 1.1 funksjons og vertsgrensesnitt

• I2C Multi-mode master og slave-grensesnitt og et ”Microwire” serielt grensesnitt • Kameragrensesnitt tilbyr oppkobling til CMOS bildesensorer • Tastaturgrensesnitt (matrise på 6 x 5 eller 8 x 8) • Sanntids klokkemodul (Real-Time Clock module (RTC) • HDQ eller 1-Wire Master-grensesnitt for seriell kommunikasjon med batteristyrings enheter • Fire postkasser for kommunikasjon mellom prosessorene • Tre UART-er (UART3 har SIR-mudis for IrDA-funksjonalitet) • JTAG og ETM9-grensesnitt for emulering og debugging

Forenet gjenkjenning og tekst-til-tale-arkitektur

I en typisk applikasjon er det viktig å partisjonere de forskjellige programvaremodulene korrekt mellom de to prosessorene i en OMAP-basert løsning. Ett eksempel er vist i den følgende illustrasjonen, som utfører stemmegjenkjenning og tekst-til-tale-algoritmer. Dette brukes i mange applikasjoner, som mobiltelefoner eller hansfree-sett. Den samme funksjonaliteten kan også brukes medisinske systemer, leker og mange andre applikasjonen. Illustrasjonen under viser de forskjellige modulene som er nødvendige for de påkrevde funksjonene og det best oppsettet for RISC-prosessoren og DSP-en. Partisjonering av forskjellige programvaremoduler mellom DSP og CPU

Programvareutvikling

L 2 ÄL G ST ALO E B AT C LL

C

Du bestämmer längden

Stiftlister

1,27 2,0 2,54 mm, hål eller ytmonterat.

®

Distanser

NYA LÄNGDER! Distansspecialisten CLL Distanser på varje mm

Kabeljumpers

STD-delningar (1.27) 1.50 2.00 2.50 2.54 3.96 mm.

Snabba leveranser

CLL CONNECTORS & CABLES AB Rubanksgatan 3, SE–741 71 Knivsta, Sweden Tel +46(0)18-34 94 60. Fax +46(0)018-34 94 70. cll@cll.se

www.cll.se

OMAP-plattformen leverer en fullstendig blanding av prosessorer, programvare og støtte for et bredt spekter av multimediarike ssanntidsprodukter. Et annet aspekt av OMAP-plattformen er programvaren som lar utviklerne effektivt benytte seg av potensialet i de underliggende prosessorene. OMAP-prosessorene byr på en åpen og fullstendig programvareinfrastruktur som er lett å utvikler og støtter de mest utbredte operativsystemene i bransjen – inkuldert Linux, Windows, Windows CE, Nucleus, PalmOS, SymbianOS, VxWork og andre velkjente utviklingsmiljøer som for eksempel Java. Programvareutviklere som ønsker å optimalisere programmene deres for å dra nytte av DSPen i dobbeltprosessorbaserte OMAP1510 og OMAP5910-enheter, kan gjøre dette gjennom API-er og verktøy som enkle å bruke og lett å kjenne seg igjen i. Fra OMAP Developer Network blir det stadig utviklet mangfoldige tredjeparts programmer,

som Wavetable Synthesizer for høykvalitets lyd, stedsbestemte kart-motorer og mange flere. I tillegg har OMAP-utvikelere utviklet programvaremoduler som er klare til bruk, som byr på teknologiske basisfunksjoner for for eksempel å streame media, sikkerhet, stemmegjenkjenning og annet, og gjort dem tilgjengelige for programvareutviklere. TI tilbyr også programvaremoduler med mangfoldige algoritmer, drivere og andre programvarekomponenter, som alle reduserer programvareapplikasjonens tid til markedet.

Støtte for OMAP-plattformen

TI’s langvarige rykte for fullstendig kundestøtteprogrammer sier mye om den kritiske rollen som brukerstøtte spiller i å forandre teknologi til spennende, nye produkter. Kort tid til markedet er essensen i OMAP-plattformens støtteprogrammer, som takket være referansedesigner, utviklingsprogrammer Innovator Development Kit for OMAP-plattformen, trening, teknisk dokumentasjon, en kunnskapsbase på Internett og interaktive diskusjonsgrupper alle bidrar til å kunne levere produkter på markedet raskest mulig. I tillegg er et verdensomspennende nettverk av uavhengige OMAP-teknologisentre tilgjengelig for produsenter og utviklere med utviklingsstøtte, systemintegrasjon og trening for OMAP-basert utvikling. Hvert enkelt OMAPteknologisenter byr på topp fasiliteter og et mannskap av eksperter som er tilgjengelige for å støtte opp om så mye av designprosessen som er nødvendig, fra de tidligste stadiene av maskinvaredesign og layout, til programvareutvikling og masseproduksjon.

Utførlig støtte fører til kortere tid til markedet

TI har etablert et verdensomspennende nettverk av uavhengige OMAP-teknologisentere (OTC-er) som forbedrer den utførlige treningen og utviklingsstøtte-kapasiteten til OMAP-plattformen. Designere kan trekke på verktøyer og ressurser fra 400 forksjellige tredjeparter som utvikler programvare for TMS320C5000 DSP-plattformen, og en rekke ledende programvareutviklere fra OMAP Developer Network for å levere multimediarike applikasjoner og tjenester til markedet på kort tid. OMAP-plattformen er også støttet i den brukervennlige eXpressDSPprogramvaren og -utviklerverktøyene, inkludert i det integrerte utviklermiljøet Code Composer Studio for OMAP og også i med en komplett portefølje av eXpressDSP-algoritmer fra tredjeparts-nettverket. Mer informasjon om TI’s OMAP-plattform finnes på www.omap.com

Har overtatt distribusjonen av WildPackets Test & Measurement avdelingen i Metric AS har overtatt distribusjonen av protokollanalyse verktøyene til amerikanske WildPackets i Norge. Peek produktene tilbyr sanntid protokollanalyse, med egne utgaver for hvert segment. F.eks. e-post trafikk i nettet kan automatisk settes sammen. OMNI3 plattformen tilbyr en totalløsning for distribuerte nettverk, med mulighet for fjernovervåking av større nettverk. Alle som implementert trådløse nett kan benytte

AiroPeek for å sikre seg at nettene er hackersikre. All WLAN trafikk innen rekkevidde kan fanges opp og dekodes i sanntid. En eventuell WEP kryptering kan dekodes i ettertid vha nøkkelen. Tidligere distributør, Data Equipment, vil fortsatt kunne selge produktene, men nå som en forhandler for Metric AS.


elektronikk • data • telekommunikasjon | 25

Ingen påviste helseskader av mobiltelefoner Nok en gang er det ikke påvist helseskader for almennheten, verken ved bruk av mobiltelefon eller fra basestasjoner. Dette blir slått fast i en fellesuttalelse fra de nordiske strålevernmyndighetene. De nordiske strålevernmyndighetene sier i en uttalelse at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for at mobil telekommunikasjon forårsaker noen form for helseskade, verken fra basestasjon eller mobiltelefoner, så lenge anbefalingene fra den internasjonale strålevernkommisjonen for ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) ikke blir overskredet. Det skriver det svenske Statens Strålskyddsinstitut (SSI) i en pressemelding. I følge meldingen fra SSI har ulike internasjonale og nasjonale ekspertgrupper i den senere tid gjennomført omfattende risikotester for elektromagnetiske felt. I korthet kommer gruppene frem til samme resultat som den britiske Stewartkommisjonen 2000. En gjennomgang av det vitenskapelige materialet tyder

på at eksponering for radiofrekvent stråling ikke forårsaker helseskader hos allmennheten ved eksponeringsnivåer under ICNIRP’s anbefalinger. Det finnes imidlertid studier som antyder at biologiske skader kan forekomme, selv ved eksponeringsnivåer som er lavere enn det ICNIRP anbefaler. SSI skriver i meldingen at slike studier trengs å gjentas og at utviklingen innen disse forskningsområdene bør følges nøye. Det er viktig å huske at biologiske effekter ikke nødvendigvis behøver å innebære helseskader hos mennesker. Den utbredte bruken av mobiltelefoner innebærer at selv en svært lav risiko skulle kunne få konsekvenser for folkehelsen. De nordiske strålemyndighetene mener det er klokt å bruke håndfriutstyr som minsker

eksponering til hodet i stor grad. Denne informasjonen bør rettes til alle brukere. Det er viktig at foreldre informerer barn og ungdom

om de ulike måter å minske eksponeringen på, heter det i meldingen fra SSI. Skriver Elektronikkbransjen

Rakettvekst for digitalradio Til tross for fortsatt dårlig omsetning av DAB-radioer og liten utsikt rask salgsøkning, spår digitalradioaktørene kraftig vekst. Både NRK, P4, Kanal5, Norkring og Norsk lokalradioforbund sier at alt nå er lagt til rette for digitale sendinger og legger vekt på den siste utbyggingen, som gjør at landsdekningen er økt fra 50 til 70 prosent. Grunnen til at DAB ikke har tatt av, er rett og slett fordi ingen har fortalt Norge at de kan kjøpe DAB-mottakere, forteller teknisk direktør og leder i digitalradioutvalget, Hans Petter Danielsen i P4 til digi. no. Han viser til den rivende utviklingen som har skjedd i Storbritannia siden 2001. En undersøkelse da viste at bare 16 prosent av befolkningen hadde kjennskap til DAB. En tilsvarende undersøkelse i år viser at 52 prosent av befolkningen kjenner DAB. Til digi.no sier Danielsen at det er markedsføring som må til. Han forteller at det finnes over 150 tilgjengelige produkter verden over, og at både Elkjøp og Expert har meldt sin interesse om å forhandle DAB-mottakere. Dagens konsesjoner for det norske FMnettet går frem til 2113. Både NRK P4, Kanal5, Telenor, Norkring og Norsk Lokalradioforbund etterlyser bedre frekvensøkonomi. Som kjent er det med dagens operatører ikke mer plass i dette nettet.

I meldingen fra digitalradioutvalget heter det at det i dag finnes rundt tre millioner radiolyttere i Norge. Det er ventet at de etter hvert vil flytte over til Internett, digital TV og DAB. Innen åtte år tror Danielsen at minst halvparten vil være DAB-lyttere. Bilprodusentene må på banen med DABradioer montert inn i bilene fra fabrikken. Dette ville fått fortgang på brukerene og etterspørselen i det digitale nettet.

Aktørene innser at det er markedsføring som må til. Det skal skje over egne infokanaler. Noen av virkemidlene er kunnskapskonkurranser og premier. Nylig ble det vedtatt at ingen nye riksdekkende radiokanaler skal inn på FM-båndet. De vil bare bli lansert i DABnettet. Først ut vil trolig bli en folkemusikkanal fra NRK. Skriver: Elektronikkbransjen


26 | Insight Electronics#4•2004

Trippel-bølgen for full fart Trippelnett, eller Triple Play, betyr at du får både internett, TV og telefon over bredbånd. Stadig økende kapasitet i linjene inn til husstandene gjør det mulig å få de tre tjenestene fra samme tilbyder. Trippelnett-teknologien er stor i USA, og flere europeiske land. Foreløpig er det ikke så mange i Norge som har trippelnett, men dette endrer seg nå svært raskt, sier Erich Solberg i Enskilda Securities. Andelen norske husstander med mulighet til å få trippelnett, vil øke fra 19 prosent i dag til 32 prosent i 2006, viser ferske analyser fra selskapet. Trippelnettaktøren Lyse Tele

kobler hver uke opp 300 nye kunder, og har nå 10 000 aktive trippelnettbrukere over store deler av landet. Administrerende direktør Toril Nag mener forklaringen på utviklingen ligger i bekvemmelighet og økt konkurranse Det er enklere å betale TV, telefon og internett over en og samme regning. Men først og fremst kommer utviklingen som

følge av tiltagende konkurranse om å være først med det siste. I denne bransjen skjer ting svært raskt, sier Nag. Med en kapasitet på 100 Mb/s i fiberkabelen inn i husveggen har Lyse vært tidlig ute med det siste. Som første norske selskap inngikk Lyse tidligere i høst avtale med den amerikanske filmgiganten Warner Bros. om video on demand-distribusjon. Nylig ble Lyse også de første i Norden til å sende såkalt HDTV, fjernsynsbilder med fem ganger så høy oppløsning som dagens. – Interessen for trippelnettet kommer samtidig med endrede medievaner. Teknologiene smelter sammen. Skillet mellom TV, internett og telefon blir mer og mer utvisket, sier Nag.

Ifølge Erich Solberg drives markedet for trippelnett av inntjeningsmulighetene som ny teknologi gir selskapene. For eksempel er video on demand og HDTV konsumentdrevet. Dette er ikke produkter som blir pushet på markedet, men tjenester som kundene etterspør selv og er villige til å betale for. Når du først har fått smaken på høyoppløste TV-bilder, vil du ikke tilbake til det gamle, sier Solberg. Å tilby telefon, TV og bredbånd i én pakke betyr selvfølgelig også økt fakturering per kunde. Etter hvert må telekomaktørene foreta seg noe for å hindre at fastlinje-kundene deres går til konkurrerende kabel- eller bredbåndsoperatører, sier Solberg.


elektronikk • data • telekommunikasjon | 27

Alcatel til Himalaya Alcatel skal levere et komplett telekommunikasjonsnettverk for landdistriktene i Bhutan. Et utviklingsprosjekt i Himalaya forte med seg en kjempekontrakt til Alcatel i Norden. Prosjektet er finansiert av danske DANIDA og beløper seg til ca. 140 millioner kroner Kongedømmet Bhutan er et svært desentralisert land. Av Bhutans 201 kommuner er det i dag telefonforbindelse til kun 75. I verdens høyeste fjell er det vanskelig å legge kabler, og Alcatel tilbyr en løsning som gir folk i landområdene telefon og data basert på mikrobølge radio og trådløs Tale over IP. Hver abonnent vil bli utstyrt med en solcelle, en telefon og en liten antenne som kan motta data fra en sentral sender i nærmeste landsby. Prosjektet skal være levert innen utgangen av 2006 og betyr installasjon av utstyr i

Himalaya-fjellene helt opp til 4.700 meter. Noen installasjoner vil ligge 3-4 dagers gange fra nærmeste vei. Alcatel har et internasjonalt program som bevisst tar sikte på å skaffe flest mulig mennesker i verden internettaksess. Dette prosjektet vil revolusjonere hverdagen til den fattige befolkningen i Himalaya og bidra til økonomisk vekst og utvikling, sier Frode Haugen. Han har ansvaret for Alcatels virksomhet i Norden og Baltikum og gleder seg selvfølgelig over den store kontrakten som ble vunnet i internasjonal konkurranse.

Fra venstre, Sangey Tenzing, administrerende direktør, Bhutan Telecom Steffen Lange, Alcatel, Puspha M. Pradhan, leder utviklingsdivisjonen, Bhutan Telecom

Kjøper Bravida Telecom

Kommunikasjonssystem for Botniabanan

Altor har signert en avtale om at Altor overtar Bravidas Telecom-virksomhet. Bravida Telecom AS består av ca. 1850 ansatte og vil inneværende år ha en omsetning på ca. NOK 1, 4 milliarder.

Alcatel har fått en kontrakt verd flere millioner Euro for å designe og levere en state-of-the-art og helt integrert kommunikasjonsløsning for en ny jernbanestrekning i Sverige.

Vi har gjennom dette salget fått eiere til Bravida Telecom AS som har kompetanse, kapital og vilje til å satse videre for å skape en nordisk plattform med i utgangspunkt i denne virksomheten. Dette gir store utviklingsmuligheter både for selskapet og de ansatte, sier konsernsjef Amund Skarholt i Bravida, som er svært fornøyd med at salgsavtalen nå er signert. Kjøpet foretas av Altor 2003 Fund, rådgitt av Altor Equity Partners AB. Altor er et nordisk investeringsfond med en kapitalbase på i underkant av NOK seks milliarder og fokus på investeringer i mellomstore bedrifter. Altor har så langt kjøpt flere selskaper også i Norge, blant dem Lindorff (inkasso og kredittinformasjon), Adviso (regnskap) og AGR (utstyr til oljesektoren). - Vi kjøper Bravida Telecom for å etablere en plattform for videre satsning innenfor dette området i Norden, og vi har som målsetting å videreutvikle og posisjonere Bravida Telecom som en nordisk Service Provider med fortsatt norsk hovedkontor og norsk ledelse, sier Hugo Maurstad, som er en av de norske partnerne i Altor Equity Partners. - Vi ser på Bravida Telecom som et meget spennende selskap med en dyktig ledelse og en svært kompetent organisasjon. Vi ser derfor frem til å kunne videreutvikle selskapet sammen med ledelsen og de ansatte, fremholder Maurstad.

Botniabanan befinner seg i nordøstre Sverige og vil skaffe bedre kommunikasjon til rekke byer langs Botniabukten. Jernbanestrekningen vil bli 190 km lang, med 140 broer og 25 km med tuneller. Den vil bli i stand til å håndtere hastigheter opp til 250 km/time. Alcatel skal levere, integrere, installere, teste og sette i drift en integrert jernbane kommunikasjonsløsning langs 130 km spor, hvorav 25 km går gjennom 15 tuneller. Alcatel løsningen består av tredjeparts utstyr, slik som et tunnel radio system, et optisk og et kopperbasert kabelsystem, et kraftforsynings anlegg og et telefoni system for nød-samband. Alcatel vil også installere tredje parts radio linker, SDH og GSM-R systemer. - Alcatel har stor erfaring med store pro-

Altor 2003 Fund, rådgitt av Altor Equity Partners AB, er et nordisk investeringsfond med en kapitalbase på i underkant av NOK 6 milliarder (EUR 650 millioner), etablert i 2003. Altor kjøpte i januar i år majoriteten av Lindorff, og har ved ytterligere kjøp i Finland (Contant), Sverige (Nordea Obeståndscentrum), og Norge (Adviso) skapt Nordens største leverandør av faktura- og kredittadministrasjonstjenester med en omsetning på nærmere NOK 2 milliarder. I september i år kjøpte Altor det norske, teknologibaserte oljeservicceselskapet AGR Holding AS. Altor er også eier av Dynapac, en av verdens største leverandører innenfor maskiner til anleggsbransjen.

33

er sjö

m m e

ON s TO jön R

n

91 33 5

Dä n ms tas jön

89

0

35 0

Ko

Sjä le

rn s Bjä jösjö n lls ta

4

88

9

E4 Tu S

8

Ull å

ng er

Do ck st a

Kö pm

an ho lm

40 0m

va d

Ås bg t Åsb RE Tu er 1 kmnnel get Va SEC rv ENT sb RU gt M R Var Tu vs nn ber el g 2 km et

Do m

un E4

Gål Tu näs nn el

n

sjö

HU

Ör

VU D

ES EC EN

ns

KO NT O

Ar nä s TR UM

PR

Örn fly sk gp öld lats sv iks

Str Tu an nn neb el 1, erget 4 km

OJ EK kö TK ON ld R TO sv R ik

E4

Kal Tu ldal nn sb el 1, erg 1 km et

Hjä Tu lta 1, nnel 2 km

en

10

10

Lil l

M os

jön

10

Ka sa

E4

75 10

76

Gru 10

62

78 Sa lub öle

77

eä l v en

AN

Bjä st a

Åte ssjö

2

Husån

88

Häl Tu lber nn el get 60 0m

Sk nnelkrike rik 400 es m jön

35

Gid

m kom iks n ldsv ommu skö k Örn fors m Kra

ä l ven

å

fo rs

E4

Dr öm K me

EK T

u ån

eg

Drö

ds lån

Bjä rt r

Lu nd e

Sid en s PR OJ

Hin ns jön

L

Sto rD

Åsk Tu ott nn b el erg 3, 3 kmet

5

Lögde älv

33

33

Bjö Tu rn nn bö el lesh 5, 2 km öjd en

man

L Å DA SBAN

ge r

am

Sa n

Nam Tu nn nta el llh 6 km öjd en

jön

Öb Tu erg 48 nnel et 0m

Gam Tu

nn mh RE el errg SE 23 CE 0 ård + NT 23 sber 0m g RU et M

Hu su m

nd su nd a

Nordm alings komm Örnskö un ldsvik s komm un Saluån

Ån

Kr

nd

ra s

Väste rbotte ns län Väste rnorrl ands län

Ny la

Vä ja

Ha

Nätra å n

90

Kra fly mfo gp lats rs

er sjö n

Sollefteå kommun kommun

NT Kramfors OR

äs

Bro Ån ö ger ver m an äl ve

Ev. av ny Åd st al räck sb an nin an g

ru k

äs

KA LK O

ån

Bo lls ta b

LO

Bru k

Le

Sty rn

Ka lkn 4

Gå lsjö

Moälven

å

Off

Sollefteån kommu

33 5

Bo te

sjekter og et veldig godt renommé i Norden og på verdensbasis. Kommunikasjonsdelen av Botniabanan prosjektet er ekstremt kritisk siden så mange forskjellige teknologier er involvert. Vi tror på et vellykket samarbeid med Alcatel, sa Arne Haraldsson, produksjonssjef i Botniabanan AB. Frederic Rose, leder av Alcatels integrering og tjenesteaktiviteter tilføyde, - Botniabanan prosjektet er det største jernbaneprosjektet i nyere tid i Sverige, og Alcatel er stolt over å støtte Botniabanan AB i dette utfordrende prosjektet. Denne kontrakten utnytter også Alcatels erfaring i å betjene jernbane industrien og øker Alcatels tilstedeværelse i det nordiske og baltiske transport markedet. Jernbanen beregnes fullført i 2010.

ed

Faktarute:

35 3

Lö gd eå

Olo 50

Av a

Tu 31 nnel 0m

50

1

0

Ru nd vik

RE

SE C

fsfo

EN TR

rs 51

3

UM

No P Lev rd ROJE ar m KT ali KO ng NTO R

Håk Tu näs nn el käle 66 n 0m

Hå k


28 Insight Electronics#4•2004 • Produktnyheter

Øker ytelsen i blyfri lodding

En ny familie av Wellers blyfrie loddetupper (LT/TF) fra Copper Tools byr på lengre liv og opp til seks ganger lavere priser enn andre markedsledende produkter. Sammen med de siste 80W digitale og analoge loddestasjonene fra Weller, og WMP eller WSP loddejern, som byr på raskere responstider og mer nøyaktig temperaturkontroll. De nye

loddetuppene har et mye tykkere jernlag som er bedre egnet til å håndtere de aggressive egenskapene til blyfri lodding, inkludert det høyere smeltepunktet på grunn av høyere tinninnhold. En av de store fordelene med de nye verktøyene, som gjør dem såpass mye billigere enn andre tilgjengelige verktøy, er muligheten til å ta av den loddetuppen fra det dyrere varmeelementet og –sensoren. Dette gjør det mulig for brukeren å bytte ut denne delen når den blir slitt, i stedet for å måtte erstatte hele enheten.

Opplading av NiMH/NiCd batterier

Oppading av NiMH batterier er i dag både svært populære og avansert, og de har spredt seg til mange forskjellige bruksområder. Dette stiller høyere krav til laderne, som skal kunne håndtere mange ulike NiMH batterityper og samtidig sikre full opplading, både raskt og

sikkert. Mascot introduserer nå to nye ladere, modell 2015 og 2215, som ivaretar kravene til både ladefleksibilitet og sikkerhet. Standardmodellene er hurtigladere med -dV ladekontroll, men begge laderene er utstyrt med en Computer Programmerbar Mikroprosessor (CPM), slik at de kan raskt omprogrammeres til andre ladekontroll-funksjoner. Disse ladefunksjonene er (en eller flere parametere kombinert): -dV I tillegg kan følgende parametere justeres: dT/dt ,sikkerhetstimer, 0 dV � -dV nivå, kun timer, temperaturgradient Begge modeller er like egnet for lading av NiCd batterier.

Laderene har også automatisk polyswitch-sikring mot polvending på utgang, og er godkjente for medisinsk bruk i hht EN 60601. UL godkjenning påventes. Spesialtilpasninger og vanntette (IP67) enheter leveres på forespørsel. Tekniske data: 2015, 45W max. utgangseffekt, 230 VAC, 50-60Hz, plugg-inn enhet 5 std. modeller for 3 til 20 batt eller celler, bordmodell, 2-pins IEC 320 nettilkobling 220g, 100x51x63 mm. Tekniske data: 2215, 35W maks. Utgangseffek, 230 VAC, 50-60Hz inng. Spenning, Universal inng. spenning, 90-264, 5 std. modeller for 3 til 20 batt. celler, 250g, 107x67x36 mm www.mascot.no, tlf: 69 36 43 43

Biometrisk passordhåndterer

APC lanserer personlig fingeravtrykkscanner som gjør det enkelt for brukere av både stasjonære og bærbare datamaskiner å sikre sin maskin og håndtere sine passord. Produktet kan håndtere tyve forskjellige fingeravtrykk eller opptil tyve forskjellige brukere som lagrer sine passord på én datamaskin. Det er kompatibelt med Windows (XP, 2000, Me og 98) og leveres med to meter USB-kabel og brukervennlig programvare. Hver bruker kan lagre et ubegrenset antall brukernavn og passord. I Windows XP støttes brukerbytte, hvilket gjør at flere brukere kan dele på en datamaskin sikkert og enkelt med bare et lett fingertrykk. Fingeravtrykksleseren benytter AuthenTecs patenterte TruePrint®teknikk, scannes fingeravtrykket under overflaten, i den levende huden, noe som gjør at skitten, sliten eller tørr hud ikke påvirker avtrykksidentifikasjonens pålitelighet. Produktet distribueres av Comstor, Ingram Micro, Itegra, Scribona, samt Solar, og kan fås hos de fleste dataforhandlere. www.apc.com/no, tlf. 66 75 86 46


elektronikk • data • telekommunikasjon | 29

Telenor lanserer 3G Telenor har åpnet det nye mobilnettet UMTS for kommersiell bruk. Nettet tilbyr svært rask overføring av informasjon, og gir Telenor Mobils kunder mulighet for tredje generasjons mobiltjenester som videosamtaler og Mobil-TV. Ved åpningen er nettet utbygd i 70 byer og tettsteder i Norge. 70 byer og tettsteder. I mars neste år er det dekning i 132 byer og tettsteder, mens alle tettsteder med mer enn 200 innbyggere vil ha dekning i 2007. I en introduksjonsfase vil videosamtaler være gratis for Telenor Mobils kunder. Mobil-TV og annen Internettbruk (pakkesvitsjet) koster i en kampanjeperiode aldri mer enn maksimalt fem kroner per døgn for privatkunder.

Fakta om 3G-tjenester:

Kraftig vekst i antallet mobilbrukere

Det nye mobilnettet dekker ved åpningen omtrent halvparten av befolkningen, og vi lover å fortsette utbyggingen som planlagt,” sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor, foto: Bo Mathiesen

Vi er i front...

Mobiltelefonselskapet Nokia mener det globale mobilmarkedet vil oppleve en sterk vekst i tiden framover, selskapet har oppgradert sine prognoser for mobilmarkedet, etter å ha fulgt med på den raske akselereringen i noen av verdens mest befolkede land.

trafikken over fasttelefoni, mens Nokia tror dette vil falle til under 60 prosent innen år 2008.

Din produsent av :

Grafiske frontskilt Membranbryterpanel Elektromekaniske betjeningspanel EMC / ESD Displayteknologi Nattbelysning Silikongummimatter

Design Utvikling Konstruksjon

Av en verdensbefolkning på over seks milliarder mennesker, estimerer selskapet at det vil være over to milliarder mobilabonnenter i verden innen 2006. I dag er det 1,6 milliarder mobiltelefonbrukere. Veksten vil spesielt være stor der telekommunikasjon tidligere ikke har vært vanlig, i som Kina, India og Brasil. India har alene over 43 millioner mobilabonnenter, og mobilmarkedet har vokst over 50 prosent i løpet av de siste få årene. I desember offentliggjorde Nokia planer om å åpne industri i India for å møte det voksende behovet for mobilenheter i landet. Nokia mener at selskaper som befatter seg med mobilitet, kan forvente en produktivitetsvekst på seks prosent. Nokia tror også mobiltelefonene vil overta den totale taletrafikken etter hvert. Innen 2007 mener produsenten at det vil være en femti prosent fordeling mellom fasttelefoni og mobiltelefoni. I dag har USA over 70 prosent av tale-

Test/verifikasjon

For å ha tilgang på de nye 3G-tjenestene, må man ha en EDGE- eller UMTS-telefon, og være i et område med 3G-dekning. Mobiltelefoner som støtter Telenors 3Gtjenester vil bli merket i butikkene, slik at kundene enkelt skal kunne finne riktig modell.

Produksjon

“Det er med stolthet og spenning vi markerer starten på en ny epoke i norsk mobilhistorie. Nordmenn er blant de fremste i verden i bruk av avanserte mobiltjenester, og nå utvides mulighetene vesentlig. Det nye mobilnettet dekker ved åpningen omtrent halvparten av befolkningen, og vi lover å fortsette utbyggingen som planlagt,” sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor. UMTS står for Universal Mobile Telecommunications System. Med den nye teknologien, vil Telenors mobilkunder i tiden som kommer få enda bedre tilgang på de nye mobiltjenestene som med en fellesbetegnelse kalles 3G-tjenester. Det innebærer blant annet mulighet for overføring av levende bilder, og raskere oppkobling til Internett enn man er vant til på dagens mobilsystemer. Ved lansering dekker Telenors UMTSnett i overkant av to millioner mennesker i

Keytouch a.s Horten 33 03 58 00 info@keytouch.no www.keytouch.no

Knappe panel Mekanikk Fleksible kretskort Styringselektronikk Software Keyboard encoder Serie kommunikasjon Industri bus / LAN

R


30 | Insight Electronics#4•2004

insight electronics

Messe- og konferansekalender 2005

Elektronikk/EP 2005 Int.fagmesse Stockholm, 1. – 3. februar 2005 Tel +46 8 749 4100 Epost: staff@stofair.se www.stofair.se

CeBIT 2005 Hannover, 10.-16. mars 2005 Tel. (+47) 31 28 40 40 Fax: (+47) 31 28 66 50 Epost: info@hf-norway.com www.hf-norway.com

componex/electronicIndia 2005 Pragati Maidan Exhibition Centre New Delhi, 1. – 4. februar 2005 Epost: schlitt@messe-muenchen.de info@global-electronics.net www.global-electronics.net

EMV 2005 Stuttgart, 15. – 17. mars 2005 Tel. +49 711 61946-0 www.e-emv.com

EIF utstilling Fredrikstad, 15.-16. februar 2005 www.eif.no embeddedworld 2005 Nürnberg, 22.-24.februar 2005 Tel. +49 9118606-4912 Epost: visitorinformation@nuernbergme sse.de www.embedded-world.de

ELECTRONICA & PRODUCTRONICA CHINA Shanghai, 15.-17. mars 2005 Tel. +49 89 949 20320 Fax. +49 89 949 9720320 Epost: schlitt@messe-muenchen.de info@global-electronics.net www.global-electronics.net PCIM China 2005 Shanghai, 15. – 17. mars 2005 Tel. +49 711 61946-0 Epost: info@mesago.de www.mesago.de

Elkom 05 Helsinki, 19. – 21. april 2005 www.finnexpo.fi SMT/HYBRID/PACKAGING 2005 System Integration in Micro Electronics Nürnberg, 19. – 21. april 2005 Tel. +49 711 61946-0 Epost: info@mesago.de www.mesago.de electronicAmericas 2005 Sao Paulo, Brasil 25. – 29. april 2005 Epost: schlitt@messe-muenchen.de info@global-electronics.net www.global-electronics.net

LASER 2005 München, 13. – 16. juni 2005 Epost: schlitt@messe-muenchen.de info@global-electronics.net www.global-electronics.net electronicAsia Hong Kong 13. – 16. oktober 2005 Tel. +852 25844333 Fax. +852 28240026 Epost: exhibitions@tdc.org.hk www.global-electronics.net For ytterligere informasjon kontakt redaksjonen.

EIF utstilling Stavanger, 10.-11.mai 2005 www.eif.no FiberComm 2005 München, 13. – 15.juni 2005 Epost: schlitt@messe-muenchen.de info@global-electronics.net www.global-electronics.net

MEC introduserer brytere med nytt design Navimec-bryterne er ideelle for datafunksjoner som krever en joystick-styring for å navigere menyer. Den mest naturlige konfigurasjonen er fire «kakestykker» arrangert i en sirkel rundt senterfunksjonen. Navimec er en videreføring av den prisbelønte Multimec 3A-serien som med sin overlegne industridesign er beregnet på tester og målinger, medisinsk utstyr, kringkasting og annet profesjonelt bruk. Konfigurasjon kan gjøres med hullmonterte eller overflatemonterte brytere.

Postboks 3583, N-3007 Drammen Tlf.: 32 20 88 20 - Fax: 32 20 88 21 www.freber.com


HARTING konnektorer for Power Supplies: Kraftfulle og enkelt håndterbare løsninger til å stole på

Harting 0412 (nede) minst

22.11.04

HARTING AS | Østensjøveien 36 |

HARTING tilbyr løsninger til alle kontaktbehov for Power Supplies og PDU. HAN® konnektorfamilien åpner mulighetene for både plassbesparende power input og 10:48 Side 1 power distribusjon. Våre elektronikk konnektorer dekker alle

elektriske grensesnitt i kontrollkabinettet. Slik oppnås kompakte og pålitelige produkter med klare fordeler hos sluttbruker, så vel som reduserte vedlikeholds- og produksjonskostnader fra en og samme leverandør. HARTING: Systemer med løsninger.

0667 Oslo | Telefon: +47 22 70 05 55 | Fax: +47 22 70 05 70 | no@HARTING.com | www.HARTING.com

����������������������������

Minst!

�������������������������������� HARTING RJ Industrial® Push Pull er verdens minste RJ45 konnektor med IDC terminering i IP67 tetthetsgrad. I tillegg til alle andre fordeler ved vår RJ Industrial familie. Den vanntette konnektoren egner seg utmerket i alle tøffe industrimiljøer og klarer hele AWG 22 kabel som tillater signalgjennomføring over lengre avstander.

HARTING AS | Østensjøveien 36 |

Vårt kompakte design med HARAX® termineringsteknologi minimerer montasjetid og reduserer kostnader. På grunn av dens innovative egenskaper har Profibus® User Organization spesifisert HARTING RJ Industrial® Push Pull som konnektor for RJ45 baserte PROFInet®.

HARTING: Fremtidsorienterte komponenter for industrielt nettverk.

0667 Oslo | Telefon: +47 22 70 05 55 | Fax: +47 22 70 05 70 | no@HARTING.com | www.HARTING.com

http://peakmagazine.no/res/Peak2004-4  

http://peakmagazine.no/res/Peak2004-4.pdf