__MAIN_TEXT__

Page 1

F A G B L A D E T

F O R

Vann i anlegg - blå-grønne løsninger

G R Ø N T A N L E G G S S E K T O R E N

06

2018

06-2018

TEMA: VANN I ANLEGG - BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

&

park anlegg


BELLITALIA BELLITALIA BELLITALIA

®

®

®

LOG Utemiljø tilbyr et bredt utvalg utemøbler, avfallsbeholdere og blomsterurner av høy kvalitet fra ledende leverandører i Europa. Vi leverer også selvvanningstanker og Savaq system for vanning og overvannshåndtering.

logutemiljo

Showroom: Nedre Kalbakkvei 88, 1081 Oslo 815 20 100 / utemiljo@log.no / www.log-utemiljo.no


I D EN NE UT GAVEN

29. JUNI

6 Håsteinarparken – en gjenåpnet elv i Bergen gir liv til grøntområdet Nr. 06/2018 ISSN 1503-1950 Årg. 17 Norsk Gartnerforbund Schweigaardsgt 34 F, 0191 Oslo Tlf. 23 15 93 50 Redaktør: Ole Billing Hansen tlf. 48 07 56 41 oleb@gartnerforbundet.no Journalister: Dag Eivind Gangås tlf. 95 83 18 89 deg@gartnerforbundet.no Ingunn Haraldsen tlf. 48 12 39 58 ingunn@gartnerforbundet.no Abonnement: Eldbjørg Merkesdal tlf. 92 88 98 99 eldbjorgm@gartnerforbundet.no Annonser: A2 Media v/Knut Rismyhr knut@a2media.no tlf. 90 09 52 03 Redaksjonsråd: Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00 Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99 Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33 Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03 Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07 Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19 Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48 Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83 Maria Fall, tlf. 94 14 32 10 Abonnementspris kr 690 pr. år Studentpris kr 250 pr. år Medlem i

10 Belysning under og over vann 12 Planlegg før flommen som kommer 18 Ny Norsk Standard for «blå-grønn faktor» 20 Første vaksinering av almetrær i Norge 24 Artsdatabankens risikovurderinger 2018 – på tide å tenke nytt 26 Introduserte planter – en oppgave for tverrfaglig samarbeid 28 En verdensnyhet: Batteridrevet flishogger 39 Haakonsen & Sukke utvider

42 Tillitsvalgtes rett til innsyn i andres lønn Forsiden: I Håsteinarparken i Bergen er vannet i den opprinnelige Damsgårdselven løftet fram fra en skjult tilværelse for å bli del av en ny bydelspark. Foto: Svein Petter Kveim, Bymiljøetaten i Bergen kommune

FASTE SPALTER: 5

Leder: Framtiden er blå-grønn

22 Treportrettet: Tulipantre Grafisk produksjon: Media Digital AS Dronningens gate 3, 0152 Oslo kontakt@mediadigital.no Tlf: 21 62 78 00 Trykk: Merkur Grafisk AS Stansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16 0672

2041 kur

kA

S

er

G r a fi s

30 Nytt fra norske uterom 36 Produkter og tjenester 39 Bokomtale: Årringen 2016-2017 40 Norsk Gartnerforenings Tidsskrift: Litt om de forskjellige havestiler 40 Norsk Gartnerforenings Tidsskrift: Kopervik park 41 Nytt fra SOA

ØMERKE ILJ T M

M

29 Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank

Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.no Følg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no


Leca® har løsningene for overvannshåndtering

UTEROM PÅ TAK

GRØNNE TAK

FORDRØYENDE UNDERLAG FOR PERMEABLE FLATER DRENERING, ISOLERING OG FROSTBESKYTTELSE

REGNBED

GRØNTAREALER, BRUKSROM, PARK OG TERRENG

Leca Norge

FILTRERING, BIOFILTRERING OG RENSING AV OVERVANN

SVALER OG GRØFTER

INFILTRASJONSLØSNINGER

Én ting er sikkert. Vi kan vente oss mer nedbør i fremtiden. Ikke mindre. Riktig dimensjonerte løsninger for lokal håndtering av regnvannet kan bidra til å løse problemene med overbelastning av avløpssystemet og redusere faren for oversvømmelser. Leca lettklinker har egenskapene som løser utfordringene med opplagring og infiltrasjon, fordrøyning, drenering, rensing og filtrering av overvannet. Les mer om overvannshåndtering på leca.no.

leca.no


LEDER

Framtiden er blå-grønn

Skyggeminne fra fortiden Minnesmerket for Marcus Thrane på Strømsø Torg i Drammen ble avduket i 2011. Det markerer minnet om stiftelsen av Norges første arbeiderforening i 1848 og Marcus Thrane (1817-1890). Thranitterbevegelsen vokste raskt i årene 1849-50, og norske arbeiderforeninger fikk hele 30.000 medlemmer fordelt på nær 400 lokalforeninger i løpet av bare to år. Et viktig tiltak fra thranittene var et politisk bønneskrift til kong Oscar I. Med nær 13.000 underskrifter ble det stilt krav om allmenn stemmerett for menn og forbedring av allmueskolen. Det ble også krevd utvidet handelsfrihet, ytringsfrihet og tiltak mot misbruket av brennevin, en juryordning og allmenn verneplikt. Dette var radikale forslag inspirert av februarrevolusjonen i Frankrike. I 1851 ledet Thrane et stort fellesmøte for arbeiderforeningene på Youngstorget. Thranes bevegelse var fredelig, men ideene hans ble ansett som en trussel blant mange politikere. Sammen med en rekke arbeiderledere ble Thrane dermed arrestert og fengslet. Han ble anklaget for å ha oppfordret til revolusjon, satt fire år i varetekt og ble deretter dømt til fire år i tukthus. Etter at

forskriften. Men som Maria Fall skriver i et leserinnlegg i denne utgaven av park & anlegg: «Fremmedartslistens vurderinger kan fungere som informasjonsgrunnlag for om det er den økologiske effekten eller invasjonspotensialet man bør ta hensyn til i vurderingen av miljørisiko, og den kan gi oss opplysning om planters levevis, foretrukne habitat og liknende.» Mye kan kritiseres ved metodikken som ligger bak risikovurderingene, men det er lagt ned et omfattende arbeid. Så gjenstår det å se hvilke juridiske og praktiske konsekvenser det store arbeidet får. Vårt råd er at vi fortsatt konsentrerer oss om et begrenset antall «verstinger» og at man alltid tar hensyn til geografi og naturtype når det blir satt restriksjoner. Grønn kunnskap blir ikke mindre viktig i tida framover, og når vi kombinerer med kjennskap til introduksjonsog kulturhistorie, kan resultatet bli bra. Falls konklusjon er: «Fremmedartslisten har gitt oss muligheten til å vise vår grønne kunnskap ut ifra et logisk og helhetlig perspektiv.» I denne utgaven av fagbladet presenterer vi også to nyvinninger: Norske almetrær som blir vaksinert for å bli motstandsdyktige mot almesyke, og verdens første batteridrevne flishogger. Begge er eksempler på tiltak som gagner miljøet. Det kan være lett å la seg prege av negative nyheter, men det skjer tross alt også mye positivt. Og med den nysgjerrigheten lærlinger og studenter viser for ulike blå-grønne løsninger, kan vi se fram til flere positive nyheter i årene som kommer. Ole Billing Hansen Redaktør

han ble enkemann i 1862, emigrerte han sammen med sine fire barn til USA. Thrane var lærer, forfatter, pressemann, fotograf, politisk organisator og sosialist. Han er begravet i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Skulpturen er utformet av billedkunstneren Gunnar Torvund. Det er et aluminiumsrelieff plassert på en granittsokkel. Skyggen på veggen bak minnesmerket tydeliggjør silhuetten.

FOTO: OLE BILLING HANSEN

Blå-grønne løsninger for å handtere overvann blir vist atskillig interesse for tiden. Ikke minst ser vi det blant studenter og lærlinger. Men med unntak av de mange bygningene som etter hvert har fått sedum-tak, har vi hittil ikke sett en overflod av uttrykk for interessen i praksis, selv om det finnes noen hederlige unntak, blant annet anlegget i Oslo som fikk årets Landskapsarkitekturpris. Den store interessen vil nokså sikkert føre til kunnskapsutvikling, kunnskapsbasert planlegging, kompetanseoppbygging hos entreprenørene og atskillig flere og mer varierte praktiske løsninger. Gode eksempler må til, ikke minst for å overbevise vann- og avløpsetatene omkring i landet om at det ikke bare er rørbaserte løsninger som skal til. En positiv effekt av de fleste blå-grønne løsningene er at de også bidrar estetisk. Det kan lages mye vakkert i kombinasjonen blått og grønt. Men det er selvsagt også utfordringer. For mange blå-grønne løsninger vil tørre perioder dominere over perioder med god tilgang på fuktighet. Det setter store krav til valg av vegetasjon, og vellykket skjøtsel kan være vrient. Hva vi erfarer av naturen, er et godt utgangspunkt, men artssammensetning og suksesjon i konstruerte løsninger har ofte ukjent fasit. Her finnes mange spennende utfordringer for interesserte forskerspirer. Fremmedartslisten er det nye og noe mindre avskrekkende navnet på det som før ble kalt svarteliste. Også når vi setter sammen vegetasjon i blå-grønne løsninger, må vi forholde oss til forskriften mot invaderende arter. Det gjenstår å se om og i tilfelle hvilke endringer fremmedartslisten av 2018 kan føre til i

park & anlegg 06 2018 5


VANN I ANLEGG

Originale vaskesteiner, møysommelig hentet opp fra den gang elven lå 1,5 meter lavere, gjenskaper vaskeplassene, men gir også andre muligheter for å utnytte vannet. Foto: Katrine Myklestad

Håsteinarparken

– en gjenåpnet elv i Bergen gir liv til grøntområdet I Håsteinarparken er vannet løftet fram fra en skjult tilværelse i rør og kulvert når en strekning av den opprinnelige Damsgårdselven er gjenåpnet. Dette er første trinn i utviklingen av en ny bydelspark på Laksevåg i Bergen. TEKST: LANDSKAPSARKITEKT MNLA KATRINE MYKLESTAD, NORCONSULT OG SENIOR LANDSKAPSARKITEKT SVEIN PETTER R. KVEIM, BYMILJØETATEN, BERGEN KOMMUNE 6 park & anlegg 06 2018


VANN I ANLEGG

Vannet utgjør det viktigste premisset og er et livgivende element i parken. Åpningen av bekken har revitalisert offentlige områder, og anlegget framstår som et prakteksempel på bruk av overvann i bybildet. Parken fikk vannbransjeprisen for Vestlandet i 2014. Historisk område Parken omfatter 950 kvadratmeter og ligger i et mangfoldig område rikt på historie, med blant annet Damsgård hovedgård, Lyst & Fryd Kulturkafé og Selskapslokaler, samt Laksevåg kulturhistoriske museum. Laksevåg kulturhistoriske forening driver lokal museumsvirksomhet, som foruten småhus omfatter en sambandsbunker fra Annen verdenskrig og et gedigent slippspill – en innretning for å heise båter opp på slippen. Planleggingen har foregått i tett samråd med foreningen og er delvis gjort av hensyn til museets interesser. Tilkomsten er lagt til rette med universell utforming. Gamle kulturminner er ivaretatt eller gjenoppbygget. Originale vaskesteiner er plassert tilbake i dammene for å gjenskape vaskeplassene. Slippspillet har fått effektbelysning og et integrert vannspeil. Det er bygget nye gangveger i grus, og en trebro i eik er lagt for å binde sammen park og museum. De eksisterende trærne i parken er tatt vare på. Parken er ellers tilsådd med gress, og det er plantet bøkehekker. Krevende vannanlegg Vannanlegget har vært krevende å planlegge og utføre. Det består av flere overløp, sandfang, renner, terskler og en fisketrapp. Det er bygget en stor betongdam nederst i parken. Den fungerer også som sedimenteringsdam. Mindre, steinsatte dammer er anlagt øverst i parken. Overløpene er bygget med tilstrekkelig kapasitet til å hindre oversvømmelse. De fungerer slik at det ikke blir sluppet på mer enn 300 liter per sekund som synlig vann. Resten går i rør under bakken fram til den eksisterende kulverten. Ved nederste dam skjuler en trebrygge overløpet, samtidig som den er en fin

De eksisterende trærne i parken har fått lov til å stå. Foto: Katrine Myklestad

En trebro i eik er lagt for å binde sammen parken og museet. Betongvannrennene er spesialdesignet og bygget slik at de danner små fossefall. Foto: Svein Petter R. Kveim

ALT I GRANITT OG SKIFER Trondheimsveien 457, 0962 Olso, tlf: 22 80 30 60 Brubakkveien 14, 1083 Oslo, tlf: 21 05 84 00 Industriveien 10, 1337 Sandvika, tlf: 67 52 10 30 Husebysletta 39, 3414 Lierstranda, tlf: 32 84 00 48 Rolf Olsens vei 32, 2007 Kjeller, tlf: 93 02 05 60

WWW.SIGVARTSEN.NO

park & anlegg 06 2018 7


VANN I ANLEGG

Det er anlagt nye, universelt utformede gangveger i grus og plantet hekker av bøk. Det røde amfiet i bakgrunnen ble bygget i byggetrinn 2. Foto: Katrine Myklestad

oppholdsplass i overgangen til gaten. Bekken er bygget i naturstein. Den er tettet med membran lagt mellom to duker geotekstil og dekket med rullestein. Det er bygget betongvannrenner som er lagt slik at det skapes små fossefall mellom dem. På samme vis blir det også skapt kaskader mellom dammene i naturstein. Vannfall og dammer gir liv og lyd, samtidig som de stimulerer til biologisk mangfold. Miljøtiltak I utgangspunktet var hensikten bak prosjektet å hindre forurensning i Puddefjorden, der kommunens prosjekt Renere Havn Bergen hadde etablert et testområde. Den opprinnelige dalen med Damsgårdselven var blitt gjenfylt under krigen. Avløpsvannet var lagt i rør og kulvert. Høst og vinter er vannføringen større, og elveløpet presenterer seg med stor livskraft. Foto: Svein Petter R. Kveim 8 park & anlegg 06 2018

Siden midten av 1990-tallet har VAetaten målrettet investert ca. 50 millioner kroner i separering av avløpet oppstrøms. Vannkvaliteten ble god nok til at bekken kunne åpnes, og vannet som renner ut i fjorden nå, er så godt som rent. For å gjenskape et naturlig bekkefar ble det fjernet mer enn 2500 kubikkmeter med forurensede masser. Ny park Tidlig i prosjektet ble man klar over en gammel hage eid av kommunen. Den ligger ved siden av bekkefaret, men var ubenyttet, bortgjemt og nærmest utilgjengelig. Potensialet for en ny park i tilknytning til den gjenåpnede vannstrengen var åpenbar. En helhetlig struktur for turvei og en ny bro for å knytte områdene sammen ble planlagt med dette for øye. Dette trinn 2 av Håsteinarparken sto ferdig opparbeidet i 2016, men blir ikke omtalt videre her. Det er også et overordnet ønske om et trinn 3, men finansieringen er uklar.


VANN I ANLEGG

Prosjektfakta Byggherre for prosjektet i Håsteinarparken er Bergen kommune, Vannog avløpsetaten og Grønn etat ved Frode Hammersland (byggeledelse) og landskapsarkitekt Svein Petter R. Kveim (konseptutvikling og prosjektledelse). Norconsult har vært konsulentfirma og har stått for detaljplanlegging innen vann/bygg og elektroteknikk. Landskapsarkitekt Katrine Myklestad MNLA i Norconsult har hatt fagansvar for landskapsprosjekteringen og har hatt med seg landskapsarkitektene Nina Dybwad og Anne K. Irgens MNLA som prosjekterende. Roar Sande har stått for lysdesign, og Bergen Bydrift AS har utført anleggsgartnerarbeidene. Prosjektet pågikk i 2012 til 2014 og kostet 16 millioner kroner inkl. mva. Bekken er bygget i naturstein, og mellom dammene blir det skapt små vannfall. Foto: Katrine Myklestad

Gresssenteret.indd 1

15.11.16 10:22

park & anlegg 06 2018 9


VANN I ANLEGG

Bankplassen i Oslo. Foto: Per Arne Helberget

Belysning under og over vann God belysning gjør uterommene våre triveligere, tryggere og mer tilgjengelige. Belysning knyttet til bruk av vann i kombinasjon med andre naturelementer stiller særlige krav til utstyr og lysdesign. TEKST: THOR HUSBY, LUMINATOR AS

Belysningens oppgaver Belysning kan framheve og forsterke vann som miljøskapende element i uterom. Det skaper liv og vil bidra til utearealer folk vil oppholde seg i. Det gir et område identitet. Vi kan eksempelvis ønske at en fontene skal være et stemningsfullt landemerke som også fungerer som orienteringspunkt og grunnlag for videre veivalg. At belysningen skal få perler i et fossefall til å glitre som diamanter. At vannspeilet i en dam eller i en renne skal gi et rent og blått element i det grønne. At belysningen gjør den klukkende, rennende bekken synlig og enda mer levende og kan forsterke bruk av bekken som visuell føring eller et element som deler opp et område. 10 park & anlegg 06 2018

Foruten å forsterke og skape attraksjoner knyttet til bruk av vann, er belysning viktig for sikkerhet for å ikke falle i vannet og god synlighet under vann der det åpnes opp for bading. Lysdesign Lysdesign er et fag med stor vekt på evnen til riktig organisering og avstemming av en rekke elementer for å skape et godt lysmiljø. Alle lysstimuli på et sted må sees i sammenheng og bygge opp under en samlet landskapsarkitektur. Dette krever at belysningen tas inn tidlig i utformingsprosessen av et område. Vann gir både utfordringer og muligheter. Belysning ovenfra kan gi refleksjon i vann og dermed blending. Selv om lyskildene


VANN I ANLEGG

Breiavannet i Stavanger. Foto: Erlend Hamberg

i utgangspunktet ligger skjult, kan de ved speiling eller refleksjon bli synlige. Slik refleksjon kan imidlertid være positivt dersom lyset reflekteres mot en vegg eller et annet element, det vil si ikke mot dem som bruker området. I en samlet avstemming av lysstyrker vil ett hensyn eksempelvis være at en fontene vil framtre mer stemningsfull dersom de nærmeste omgivelsene ikke er for lyse. Videre kan ulike teknikker anvendes for å få fram klart vann som et blått element i det grønne, eksempelvis ved bruk av kjøligere fargetemperaturer. Krav til utstyr Belysning under og i fuktig klima over vann stiller krav til kvalitet på belysningsutstyret. Foruten krav til avskjerming, stilles det krav til IP-klasse og korrosjonsklasse. Tetthet (IP68) er et avgjørende kvalitetskrav til armaturene. Tetthet i alle koblinger og koblingsbokser er også viktig. Færrest mulig skjøter kan oppnås ved å bestille armaturer med lange kabler påsatt fra fabrikken. Ut over dette er det ofte aktuelt å stille spesifikke krav til fargetemperatur, eksempelvis RGB hvit. Det samme gjelder krav til styring, både ut ifra ønsket om å spare energi og for å skape den variasjonen i belysningen vi ønsker. Til slutt understrekes at driftstekniske hensyn gjør det lønnsomt å kjøpe utstyr med god kvalitet framfor å måtte foreta utskiftninger, som særlig for armaturer under vann blir kostbare.

Belysning er anvendelse av lys i et fysisk miljø, på objekter eller deres omgivelser, slik at de kan sees. Belysningen er viktig for funksjonalitet og for å skape steder det er godt å være.

Reform for alle årstider

Om forfatteren Thor Husby er styreleder og medeier i bedriften Luminator AS, som i en årrekke har hatt belysning under og over vann som ett av sine viktige virksomhetsområder. Thor er medlem i Norsk Lysteknisk Komité og deltar aktivt i utviklingsaktiviteter innenfor belysningsbransjen.

park & anlegg 06 2018 11


BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

Hyppigere og mer intens nedbør øker risikoen for overvannsflommer i norske byer og tettsteder. Illustrasjon: Marte Uthus Solum

Planlegg for

flommen som kommer Klimaframskrivninger for Norge fram mot 2100 viser at vi kan vente oss hyppigere og mer intens nedbør. Ekstremnedbør i kombinasjon med fortetting og større andel harde flater øker risikoen for overvannsflommer i norske byer og tettsteder. Behovet for å tilpasse overvannshåndteringen til endret klima er voksende. TEKST: MARTE UTHUS SOLUM OG RAGNHILD SYRSTAD, MASTERGRADSSTUDENTER I LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBU

Vi presenterer her et utdrag fra vår masteroppgave «Flommen kommer - En planleggingsmetode for klimatilpasset overvannshåndtering i norske byer og tettsteder» skrevet våren 2018. 12 park & anlegg 06 2018

I oppgaven utarbeidet vi en planleggingsmetode. Ved å teste denne i et case-område belyste vi også andre virkemidler som er viktige for å gjennomføre klimatilpasset

overvannshåndtering. Oppgaven er skrevet med støtte fra SINTEF. Professor Anne-Karine H. Thorén og førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård har vært veiledere.


BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

Skybruddsplan – en planleggingsmetode Planleggingsmetoden består av to steg, se figur 1. Det første er å lage en skybruddstrategi. Den setter mål, fordeler ansvar og gir føringer for det videre arbeidet. Et mål kan eksempelvis være at byen skal flomsikres, slik at det kun

STEG 1 Skybruddstrategi Mål og strategier Ansvarsfordeling Tidsperspektiv Virkemiddel for gjennomføring

STEG 2 Skybruddsmasterplan

Datasett

Hovedtema

Registrerings- og analysearbeid

Blågrønn struktur i et utvalgt planområde

Inndeling av planområder

Datasett

København som forbilde Planleggingsmetoden baserer seg i stor grad på København kommunes arbeid med å sikre byen mot skybrudd (ekstremnedbør). Arbeidet ble kraftig framskyndet etter skybruddet 2. juli 2011. Det førte til ødeleggelser for rundt regnet 10 milliarder norske kroner. På litt over ett år ble det utarbeidet både en strategi og konkrete plankart for hvordan overvannet skal håndteres. Ved å bruke grøntdrag til forsinkelse av overvannet og veien som trygg avleder, ble det skapt et nettverk av åpne, lokale tiltak som skal redusere avrenning og hindre store ødeleggelser ved overvannsflom (København kommune 2012, 2013). I tillegg til Københavns «Skybrudsplan» har erfaringer fra Malmö stads «Skyfallsplan» og New Yorks Citys «Cloudburst Plan», samt teorier og metoder fra norsk litteratur, lagt grunnlaget for planleggingsmetoden.

SKYBRUDDSPLAN

Verdier og funksjoner Hovedtema

Datasett

Hva er klimatilpasset overvannshåndtering? Naturbaserte løsninger omtales av Lindholm m.fl. (2008) som måten å tilpasse overvannshåndteringen til klimaet. Løsningene baserer seg på naturens egen måte å håndtere overvannet, gjennom åpne, lokale løsninger. Ved å infiltrere, fordrøye og trygt avlede overvann, kan avrenning av overflatevannet reduseres slik at skadene blir minst mulig. Naturbaserte løsninger gir flere verdier og funksjoner sammenlignet med tradisjonelle rørsystemer. Disse verdiene og funksjonene kan plasseres i tre kategorier; tekniske, økologiske og sosiale. Til sammen utgjør de en flerfunksjonell blå-grønn struktur, som i masteroppgaven ble definert som «nettverk av små og store naturpregede områder i by og tettsted, som leverer et bredt spekter av økosystemtjenester».

Eksisterende planer Planlegg og utform

Figur 1. Skjematisk framstilling av planleggingsmetoden for åpen overvannshåndtering, fra et strategisk første steg, videre til analyse av et nedbørfelt og utarbeiding av en skybruddsmasterplan.

Stauder til anlegg

• Framtidsretta utval i stauder og prydgras • Norske naturplanter til ulike vegetasjonstypar • Me gjev gjerne råd om planteval Vår ambisjon: Når stauder står på agendaen, er det Ljono Stauder du kontaktar.

Ljono Stauder

Telefon 95724063 5730 Ulvik • www.ljono.no

park & anlegg 06 2018 13


BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

skybruddsmasterplanen. Planleggingsmetoden er blitt påvirket og videreutviklet av problemstillinger og muligheter vi har sett ved å teste den i et case-område. (Se figur 2 for skybruddmasterplan for case-området.) Ved å benytte metoden i andre nedbørfelt vil nye problemstillinger dukke opp, og lokal tilpasning er derfor nødvendig. Dette viste også studiet av referanseprosjekt, da andre byer, inspirert av København, har endret og tilpasset arbeidet til sine behov. Eksempelvis så New York City behovet for å strukturere arbeidet i større grad enn København hadde gjort, for å sikre at tiltak blir evaluert og endret om nødvendig. Derfor er lokal tilpasning, både med tanke på klimaframskrivninger og forutsetninger stedet setter, viktig for at arbeidet skal bli en suksess.

Skybruddselement SKYBRUDDSVEI

SKYBRUDDSGATE

SENTRALT FORDRØYNINGSOMRÅDE

FORSINKELSESVEI

FORSINKELSESGATE

LOKALT FORDRØYNINGSOMRÅDE

RØRLØSNING

Figur 2. Skybruddsmasterplan for case-området med tilhørende skybruddselementer.

tillates 10 cm vann på terreng ved et gitt gjentaksintervall for nedbør (København kommune 2012). Steg to er å utarbeide skybruddsmasterplaner, det vil si plankart for et system av naturbaserte løsninger som skal redusere avrenning i et avgrenset området. Nedbørfelt bør brukes som planområde for å sikre at det blir tatt hensyn til alle faktorer

14 park & anlegg 06 2018

som kan påvirke vannets kretsløp i feltet. Hvilket nedbørfelt som bør planlegges først, blir avgjort på grunnlag av risiko for flom og registrerte skader. Tilgjengeliggjøring av skadedata fra forsikringsselskaper vil bidra til en mer korrekt prioritering av nedbørfelt. Videre kartlegginger og analyser i utvalgt nedbørfelt, samt arealplaner for området, legger grunnlag for

Skybruddsmasterplan – tiltak satt i system Skybruddsmasterplanen består av seks ulike skybruddselementer med ulik funksjon og størrelse. Et skybruddselement dannes av én eller flere naturbaserte løsninger som oppfyller elementets funksjon. Plassering av tiltak baseres på eksisterende flomveier og tilhørende områder, da disse ofte ligger i lavbrekk. I tillegg bør strekninger og områder hvor det er mulig å oppnå flerfunksjonalitet vektlegges, eksempelvis forbindelser for sykkelruter, møteplasser og spredningskorridorer. Gjennom arbeidsprosessen bør planleggingen gjøres parallelt på flere nivåer. Utfordringer og muligheter som blir oppdaget i detaljplanlegging av tiltakene, kan føre til endringer i den overordnede skybruddsmasterplanen. Et tiltak vil i et større nedbørfelt ofte ikke være tilstrekkelig for å håndtere større avrenningsmengder. Dette ble testet ved å prosjektere ett av skybruddselementene i skybruddsmasterplanen, et gatetun. Tiltakene valgt her kunne håndtere 32 kubikkmeter, mens avrenning i gatetunet var beregnet til 17 kubikkmeter. Tiltakene kunne med andre ord håndtere avrenning fra nær det dobbelte arealet. I et stort nedbørfelt utgjør dette liten forskjell. Derfor er fokuset på å planlegge flere tiltak i system viktig for å redusere avrenning gjennom hele feltet.


21.-22. november

Proffmessen for deg som jobber innenfor park og anlegg, lekeplass, idrettsanlegg og gravplasser. Delta pĂĽ interessante foredrag, kurs og seminarer. http://poga.no


BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

kommunen eller lignende instanser vært pådrivere for å starte og gjennomføre planleggingen. Kommunen som planmyndighet og fagfeltene i grøntsektoren spiller en viktig rolle i å fremme naturbaserte løsninger. Grøntsektorens kunnskap er sentral i både planleggings-, anleggs- og driftsfasen. Norske kommuner har ifølge Groven (2015) størst kjennskap til infiltrasjonssoner, trygge flomveier, frakobling av taknedløp og underjordiske magasiner. For å heve kompetansen om funksjonen til naturbaserte løsninger må nye tiltak anlegges for å høste erfaringer.

Figur 3. Opplysningsskilt er et virkemiddel som kan øke bevisstheten om funksjoner og verdier naturbaserte løsninger gir. Illustrasjon: Marte Uthus Solum

Nivået for flomsikring i et nedbørfelt er også avgjørende for utforming av tiltak og systemets effekt. Det fastsettes i en overordnet strategi. Eksempelvis er det prosjekterte gatetunet utformet til å kunne håndtere en nedbørshendelse med gjentaksintervall på 200 år og framtidens ekstremnedbør. Til sammenligning er dagens krav satt til et 50-års gjentaksintervall. Hvilket nivå som blir valgt, bør baseres på risiko for fare, samt mulig ressurs- og arealbruk i nedbørfeltet. Bevisstgjøring og pådrivere Både det offentlige og privatpersoner spiller en viktig rolle for å få gjennomført klimatilpasset overvannshåndtering. Malmö stad (2018, pers. kom.) framhever eiendomsforhold som en utfordring

16 park & anlegg 06 2018

for å få til et helhetlig nettverk av naturbaserte løsninger. Bevisstgjøring og informasjon som kan føre til private initiativ, er derfor viktig. I København ble detaljerte kart som viser risiko for oversvømmelse i byen, offentliggjort. Som følge av dette ble det gjennomført flere private initiativ for å redusere flomrisikoen (København kommune 2018, pers. kom.). I oppgaven fokuserer vi derfor på at planlagte tiltak bør informere om tekniske, økologiske og sosiale funksjoner og verdier det gir, se informasjonsskilt illustrert i figur 3. I København har bevisstgjøring vært med på å øke forståelsen og aksepten for å gi plass til naturbaserte løsninger i byer og tettsteder, både hos beslutningstakere og befolkningen. I studien av referanseprosjekt har

Planleggingen bør starte nå! Erfaringer fra København kommune og Malmö stad viser at planleggingen av åpne overvannsløsninger i system bør starte nå. Særlig ble tre tips understreket: • Planlegging for flerfunksjonalitet, da midlene som blir brukt på tiltakene også bør bidra til økt byliv og attraktive byrom. Flerfunksjonalitet kan forsvare omdisponering av kommunale midler og arealer. • Tverrfaglig planlegging. Naturbaserte løsninger krever planlegging av tiltaket, beregning av vannmengder, tekniske løsninger, anlegging og vedlikehold. Alt dette påvirker suksessfaktoren til anlegget og dermed om løsningene blir valgt også andre steder. • Ha god tid! Tidlig planleggingen øker mulighetene for å finne gode, flerfunksjonelle løsninger. Kilder Groven, K. 2015. Handtering av overvatn i norske kommunar. Kart og plan 75:8-23 København kommune 2012. Skybrudsplan. København kommune 2013. Konkretisering af skybrudsplanerne, Ladegårdså, Fredriksberg øst og Vesterbro oplande. København kommune 2018. Personlig kommunikasjon med Lykke Leonardsen, enhetsleder for resiliente og bærekraftige byløsninger i København kommune, 01.03.18. Lindholm, O.; Endresen, S.; Thorolfsson, S.; Sægrov, S.; Jakobsen, G.; Aaby, L. 2008. Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. R162. Norsk Vann, Hamar Malmö stad 2018. Personlig kommunikasjon med Pär Svensson, vei- og vanningeniør i Malmö stad, 02.03.18.


BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

Ny Norsk Standard for

«blå-grønn faktor» Blå-grønn faktor er et verktøy for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer i byggesaker. Dette bidrar til uterom tilrettelagt for vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet. Nå er arbeidet med å lage Norsk Standard i gang. TEKST OG FOTO: HANNE G. WELLS, STANDARD NORGE

Ved nybygging og ombygging er klimatilpassing viktig, slik at samfunnet blir best mulig rustet til å håndtere et mer uforutsigbart klima. Metodikken «blågrønn faktor» verdsetter vegetasjonsog vannelementer i byggesaker og

reguleringsplaner slik at utbyggingstiltak blir klimarobuste og gir god bokvalitet. Norske erfaringer Tilsvarende faktor er tatt i bruk blant annet i Tyskland og Sverige. Blå-grønn

OASE FONTENER ER TYSKE KVALITETSPRODUKTER MED HØY YTELSE OG LANG LEVETID

faktor er utarbeidet av kommuner som Bærum og Oslo i regi av prosjektet Fremtidens byer. Dette prosjektarbeidet ble avsluttet i 2015. Nå har man opparbeidet erfaringer med metoden, og flere parter har ønsket at metoden

Fonteneteknologi i særklasse Oase Fontener er markedsleder på fonteneanlegg i Norge. I tillegg har vi et stort utvalg i små- og mellomstore fontener. Ta oss med i planleggingsfasen, sammen kan vi finne en perfekt løsning for dine behov.

OASE FONTENER Statoil, Stavanger. Denne var ferdig 2002.

18 park & anlegg 06 2018

Postboks 200, 4086 Hundvåg Mobil 95 08 45 70 E-post: oase@fontener.no Se våre referanser på: www.fontener.no


BLÅ-GRØNNE LØSNINGER

Le, lek og rekreasjon De grønne og blå elementene er også kjærkomne for livskvaliteten for dem som bor og ferdes i området. Vegetasjon og vann gir habitat for et mangfoldig dyreliv, samtidig som de binder støv og forurensning, demper støy, gir le og jevnere temperaturer. Naturen er dessuten gunstig for barns lek og utvikling, og for alles hvile og rekreasjon. Blå-grønn faktor hever utbyggeres bevissthet om effekten av forskjellige blå-grønne kvaliteter i uterom og hvordan disse kan ha flere funksjoner, for eksempel overvannshåndtering, rekreasjon, støy- og støvreduksjon og sikring.

Komitéarbeid Standarden vil bli utarbeidet av en komité med eksperter innen relevante interesseområder. Komiteen arbeider i en konsensusprosess. I dette tilfellet betyr det at man tar utgangspunkt i metoden, samt erfaringer med den, og gjennom en konsensusprosess bearbeider dokumentet. Slik blir standarden et resultat av enighet og vil ikke favorisere én interesse eller én part. Ekspertene deltar med sin frivillige tid eller er betalt av arbeidsgiver. Standard Norge

Bekjemp stubber og rotskudd på en enkel og miljøvennlig måte

Når man har hugget et tre eller busk er stubben som står igjen i bakken fortsatt i live. Stubben sender straks ut nye skudd og allerede etter få år ”busker” uønskede villskudd seg. De vokser raskt og sprer seg selv om du rydder. På kort tid vokser flere trær på samme sted hvor det tidligere kun vokste ett.

Velkommen til Ovase-wikien Formålet med wikien er å samle kunnskap om overvann og byutvikling som er relevant for norske forhold. Har du kunnskap, erfaringer, resultater fra forskning, utvikling og innovasjon (FoUI), nyttige lenker, regneark, verktøy eller annet å dele? Se etter en logisk side å legge det inn på, og spør eventuelt en av wiki-redaktørene om råd. Ovase er for tida en betaversjon under utvikling. Innspill om brukeropplevelser og forbedringsforslag er hjertelig velkomment, gjerne via Tilbakemeldingsskjemaet for Ovases betaversjon.

stiller med prosjektleder og ivaretar en nøytral og troverdig prosess samt videre vedlikehold av standarden etter utgivelse. Når dette leses, vil det første møtet allerede være gjennomført, så prosessen er i gang. Vi tar sikte på at et forslag til Norsk Standard vil være klart til høring våren 2019, slik at alle får anledning til å uttale seg om innholdet i standarden før den blir fastsatt og tilgjengelig for grøntanleggssektoren.

www.norgesfor.no

utvikles til en Norsk Standard. Blå-grønn faktor anvendes ved at det blir stilt et faktorkrav til et areal i forbindelse med byggesak eller i reguleringsplaner. Ved planlegging og prosjektering av bygget og uteområdene må man ta hensyn til kravet, og byggeplanene må justeres slik at de gir flest mulig blågrønne kvaliteter. Ved økt bruk av planter og vannelementer i tilknytning til det bygde miljøet blir arealene mer robuste mot ekstrem nedbør.

1

2

3

Glyfosatholdig produkt i brukervennlige lukkede plugger. Minimerer vekst av stubbeskudd og rotskudd ved hoggning av løvtrær. Følg oss på Facebook

Se http://wiki.ovase.no

park & anlegg 06 2018 19


TREPLEIE

Første vaksinering av almetrær i Norge De første behandlingene med Dutch Trig® i Norge ble gjennomført i Oslo i mai. Behandlingen er et forebyggende tiltak mot angrep av almesyke og må gjentas hvert år. Men de treansvarlige i Bymiljøetaten regner tiltaket som økonomisk forsvarlig, for det er enda dyrere å fjerne døde almetrær fra gater og parker i byen… og plante store trær som erstatning. TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Det viktigste er likevel å forsøke å hindre at almesyken sprer seg. Dermed kan vi beholde store trær av alm i byparkene våre. Alm er et av de vanligste treslagene i norske byparker, og trærne har ofte en markant og majestetisk krone.

En representant for det nederlandske firmaet injiserer vaksinen i det første treet som ble behandlet ved Vigeland-museet.

Oslos parktrær I perioden 14. til 22. mai ble behandling gjennomført på mellom 350 og 400 almetrær i Oslo sentrum. Mer enn halvparten av trærne står i Frognerparken og Torshovparken. Men også trær på Kontraskjæret ved Rådhusplassen, Abelhaugen og Nisseberget ved Slottet, i Tøyen kulturpark og i parken på Klosterenga var blant dem som ble vaksinert. I tillegg kom enkelte gatetrær. Samtidig fikk ansatte i NCC, som har trepleieavtale med Bymiljøetaten, opplæring i metoden av erfarne

STUBBEFRESERE I MANGE STØRRELSER FRA CARLTON Carlton SP 5014 TRX Liten, men kraftig stubbefreser fra Carlton. Motoren ( 44 hk Kubota diesel) er montert over fresehjulet der den trengs og med Carltons nye fresehjul( 52,5 cm i diameter) har denne maskinen stor kapasitet. Tennene byttes/slipes enkelt på plass på maskinen så dette gir svært lave driftskostnader. Maskinen er radiostyrt og veier 880 kg. Sveiper 1254 cm sideveis og tar 27.5 cm under bakken. Beltene kan kjøres ut og inn. Carlton SP 4012D Carlton Stubbefreser fra USA. Hjulgående med 2 eller 4 hjulstrekk. 33 (44)hk Kubota diesel. Radiostyrt og med avtakbare tvillinghjul som standard. Freser 33 cm under bakken og 86 cm over bakken. Fresehjulene fra Carlton (Carlton Razor cut wheel) tar vesentlig større kutt pr. sveip og er en revolusjon for stubbefresere.

20 park & anlegg 06 2018

Carlton SP 7015 TRX Stubbefreser med meget stor kapasitet. 66 hk Kubota diesel motor gir stor kraft til beltedrift og fresehjul. Beltene kan kjøres inn og ut for å gjøre den stabil eller smal. (122-89 cm bred) Fresehjulet er 66,5 cm i diameter . Det sveiper 175 cm bue, freser 38 cm under bakken og 109 cm over. Vekten er 2 460 totalt . 346 cm lang og 155 cm høy. Fjernstyring er standard.

Anton’s Timber AS Tlf: 908 86 491 - www.anton.no - E-post: anton@anton.no


TREPLEIE

T

ICE ~ FLA RV G E S

R ~ KVALIT E JÆ K

G

R NÆR OG FO

UNNSKAP ~K ~

· Vi leverer alle typer flaggstenger og gir gode råd om type, høyde, plassering og montering · Referansene våre inkluderer Karl Johansgt, Holmenkollen, Oslo rådhus, VM på ski, Ekebergparken, Akershus festning m.fl Om lag 140 almetrær i Frognerparken og ved Vigeland-museet ble behandlet med Dutch Trig®.

arborister fra det nederlandske firmaet og Harald Smit i Innlandet Trepleie, som er forhandler av produktet her i landet. Fra Nederland Metoden med vaksinering mot almesyke er utviklet i Nederland. Det var Universitetet i Amsterdam som på 1980-tallet fant ut at en antagonist mot almesykesoppen kunne brukes som en slags vaksine. Siden 1992 har Universitetet i Wageningen produsert middelet Dutch Trig® i samarbeid med BTL bomendienst BV. Vaksinen består av sporer av en spesiell stamme av Verticillium-sopp. Sporene aktiverer almetrærnes naturlige forsvarsmekanisme, og etter vaksinasjonen vil treet gjenkjenne almesyke raskt, slik at det rekker å reagere og dermed overlever. Det blir en form for immunrespons. Ettersom trærne danner en ny årring hvert år, må behandlingen gjentas hver vår. Det blir injisert en liten dose antagonistsporer for hver 10 cm stamme rundt treet om lag én meter over bakkenivå. Injeksjonen blir satt i kambiet, og den tynne nålen som blir brukt, etterlater bare små hull gjennom trærnes bark. Gode erfaringer utenlands Dutch Trig® er hittil brukt med godt resultat i USA, Canada, Tyskland, Nederland, England og Sverige. Mattilsynet godkjente middelet tidligere i år for bruk i Norge. Istedenfor at sunne almetrær blir syke, sørger Dutch Trig® for at de reagerer raskt nok mot almesykeinfeksjonen. Vaksineringen er etter erfaringene utenlands en sikker, enkel og miljøvennlig måte å beskytte almetrær på. Etter at trærne i Oslo var vaksinert omkring pinse, gikk turen til Hamar, som også har almetrær det er verdt å ta vare på. Litteratur Smit, H. 2018. Forebyggende behandling mot almesyke. park & anlegg 17(3):12-14

FLAGGSTENGER & TILBEHØR Vi er stolt leverandør til fornøyde kunder gjennom mer enn 20 år. Med kvalitet, kunnskap og service i sentrum leverer vi en rekke flotte flaggstangprodukter.

Flaggstang Spesialisten AS

Griniveien 305, 1356 Bekkestua · Tlf: 66 98 00 99

info@flaggstang.no · www.flaggstang.no

park & anlegg 06 2018 21


TREPORTRETTET

Blomstene hos Liriodendron tulipifera har vanligvis seks, her syv, overlappende blomsterdekkblader, noe som gjør at de kan minne om tulipaner.

Tulipantre

(Liriodendron tulipifera L.)

Tulipantreet er en sjeldenhet i norske parker, selv om treslaget er tilstrekkelig vinterherdig til å klare seg i sone 3 til 4. Arten er en slektning av magnolia og har 4-5 cm brede, gulgrønne blomster i juni-juli. Bladene kan knapt forveksles med bladverket hos noe annet treslag. TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Her i landet er det først og fremst den nordamerikanske arten av tulipantre vi kjenner, og fram til 1901 var dette regnet som den eneste arten i slekta. Men det finnes også en kinesisk art (L. chinense), som blir et mindre tre og som trolig er litt mindre vinterherdig. Det amerikanske tulipantreet ble innført til Europa fra de østlige delene av Nord-Amerika for første gang omkring midten av 1600-tallet. Det nære slektskapet med magnolia ser vi først og fremst på blomstens utforming. Blomstene sitter enkeltvis og endestilt. Hver blomst har seks overlappende, gulgrønne blomsterdekkblader som peker framover og gir den et utseende som kan minne om en tulipan. Hvert dekkblad har en oransje flekk ved basis og en bred, oransje stripe på innsiden. Utenfor de seks største blomsterdekkbladene sitter tre 22 park & anlegg 06 2018

Tulipantrær kan bli mer enn 50 meter høye, men her i landet blir de trolig ikke høyere enn 15-20 meter. Det fotograferte treet står i parken ved West Dean College i Sør-England.

mindre, mer grønnlig hvite dekkblader som peker utover eller er litt tilbakebøyd. Inne i blomsten finner vi et stort antall skruestilte, om lag én cm lange, gule pollenblader og et stort fruktemne satt sammen av opptil 70 tettsittende fruktblader på en søyleformet akse. Frukten er 6-8 cm lang og kan minne om en kongle. Hver frukt inneholder mange delfrukter med spisse vinger. Tulipantrær utvikler typisk en kraftig, gjennomgående stamme. Etter hvert danner skrått opprettvoksende til horisontale sidegreiner sammen med toppen en bred eller kjegleformet krone. Stammebarken er lysegrå, korkaktig og fint mønstret med langsgående furer og ribber. Vinterknoppene er sammentrykte og blådogget. De sitter beskyttet av to omsluttende, varige akselblader. De friskt grønne bladene har et 5-10 cm langt skaft og en 4-10


TREPORTRETTET

cm lang og minst like bred bladplate. Unge, vekstkraftige trær kan ha nær dobbelt så store blader. Hvert blad har en særegen form og er uten bladspiss. De ser ut til å være brått avkuttet. Omrisset for øvrig er kjennetegnet ved ett til to par kort tilspissede lapper. Dersom frosten ikke kommer for brått på, får bladene lysende gul høstfarge før de faller av. Liriodendron krever næringsrik og moldholdig jord som aldri tørker helt ut. Inntil trærne er godt etablert, bør de skjermes og gjerne stå i halvskygge. Likevel er siste årsvekst hos ungplanter noe utsatt for toppfrysing, slik at kronedanningen ikke alltid blir helt normal under våre klimaforhold. I Nord-Amerika vokser arten i næringsrike elvedaler sammen med rødlønn (Acer rubrum), ambratre (Liquidambar styraciflua) og amerikansk alm. Enkelte viltvoksende trær er her funnet å være 50 til 60 meter høye. Trær som er formert med frø, har en ungdomsfase på om lag 15 år. Det vil si at man ofte må være tålmodig for å

Ingen andre treslag hos oss har tilsvarende bladform som tulipantreet.

oppleve blomstring, men når treet først er gått over i blomstringsfase, finner vi blomstene spredt i hele krona, også på de laveste greinene. Eventuell omplanting av tulipantrær bør foregå om våren. Den potensielle trestørrelsen tilsier at tulipantrær først og fremst hører hjemme i parklandskap, men fra Tyskland er arten også omtalt som et egnet gatetre. Arten skal tåle bymiljøet godt. Her i landet kan vi ikke forvente de helt store tredimensjonene. Et

eksemplar av tulipantre har stått i universitetsparken ved NMBU siden 1958 og er i dag om lag åtte meter høyt. Liriodendron tulipifera er også blant de 57 ulike treslagene som ble plantet i Dronning Eufemias gate i Oslo for tre-fire år siden. Treslaget er også representert i enkelte andre norske botaniske hager og arboreter. Det finnes flere kultivarer av L. tulipifera på markedet. ‘Aureomarginatum’ har gulbrokete blader og blir bare om lag halvparten så stor som arten. Det finnes også en kultivar med slank krone, L. tulipifera ‘Fastigiata’.

Kilder: Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 pp. ISBN 3-489-62122-0 Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1) More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6

park & anlegg 06 2018 23


LESERINNLEGG – MILJØ

Artsdatabankens risikovurderinger 2018

– på tide å tenke nytt Den 5. og 6. juni arrangerte Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) konferansen «Fremmede organismer – risiko for natur, plante og dyrehelse». Under konferansen ble de nye risikovurderingene for 2018 lansert. Det er blitt foretatt en del endringer siden sist, noe som gir oss nye muligheter til å tenke annerledes og helhetlig. Den største muligheten ligger i det nye begrepet Fremmedartslisten. TEKST: MARIA FALL, NORSK GARTNERFORBUND

uønsket. Med dette utilsiktede budskapet fulgte en oppfatning om at man nå hadde funnet en enkel fasit for bruk og ikke bruk, noe som naturligvis var helt feil. Artsdatabanken tar ikke stilling til hva som er uønsket. Risikovurderingene er nettopp vurderinger, og vurderingene endrer seg! Ikke minst det siste har vi fått eksempler på nå når mange hundre arter har endret risikokategori fra 2012 til 2018. Plutselig stor risiko, så ingen risiko. Først «snill» og så plutselig forbundet med stor risiko allikevel. Ikke minst skal man være klar over at en stor grunn til endringene her ikke er ny kunnskap, men at man har endret modellen. Det sier seg selv at man ikke skal behandle vurderingene som absolutter. Fremmed = uønsket? Ideelt burde Fremmedartslisten ha fått et annet navn, fordi navnet Fremmedartslisten fortsetter å bidra til misforståelser. Jeg håper det er flere enn meg som har lagt merke til det; hvordan vi har begynt å bruke ordet fremmed. Som om det er et synonym til skadelig eller farlig eller risikofylt eller uønsket eller unaturlig. Det er trist, for når vi bruker ordet fremmed på denne måten, stigmatiserer vi en mengde planter som er helt vanlige, helt harmløse, som er svært nyttige, som sparer samfunnet for store kostnader og som er sterkt ønsket. Fremmede organismer er ikke skadelige. Skadelige fremmede organismer er det, derimot.

Toppspireaen Spiraea x billardii ‘Triumphans’. Illustrasjonsfoto: Ole Billing Hansen

Årets gladnyhet er at Artsdatabanken nå endelig fjerner «svarteliste» som begrep. Man har isteden valgt å kalle risikovurderingene for Fremmedartslisten. I denne listen finner man alle arter som er vurdert, uansett hvilken risikokategori de er plassert i. Dette er et konstruktivt skritt i riktig retning for å gjøre mandatet til Artsdatabanken mer forståelig. 24 park & anlegg 06 2018

Vurderinger endrer seg Den tidligere svartelisten omfattet de to kategoriene høy og svært høy risiko. Det at man laget en egen liste over kun disse kategoriene og at de øvrige tre kategoriene ble mer eller mindre «glemt», var fullstendig ulogisk og ledet til mange misforståelser. Navnet svarteliste fikk det til å framstå som at arter oppført i denne lista, var

Tid eller sted? Men med svartelistens etterlengtede bortgang og en tydeligere kommunikasjon om hva risikovurderingene egentlig er, åpner det seg muligheter til større nyansering ved valg av planter til grøntanlegg. Dette krever imidlertid noen grunnforutsetninger, og her er min innstendige bønn til alle dere som sitter med grønn kunnskap: 1. IKKE la Fremmedartslisten bli en ny svarteliste. 2. IKKE la føre-var-prinsippet og aktsomhetsplikten lamme dere i å tørre å ta valg. Vi må være klar over at risikovurderingene er en modell som styres av noen faste retningslinjer der det ikke er åpnet for noen «men» eller «unntak».


LESERINNLEGG – MILJØ

Prosjektets historiske avgrensning ved år 1800 som skille mellom fremmede og ikke fremmede er ett eksempel. Den egentlige definisjonen av fremmede bør styres av hvor artene befinner seg geografisk, men Artsdatabanken har satt en tidsgrense. Det gjør at noen arter får unødvendig og ufortjent stor oppmerksomhet, samtidig som andre aldri kommer til å bli vurdert. Grensen er absolutt, og et eksempel på hvordan dette kan gi seg utslag er at Abies alba (edelgran), som var vurdert med høy risiko i 2012, ikke blir vurdert i 2018. Er det noe annerledes ved edelgranens egenskaper? Nei da, man har bare funnet ut at den etablerte seg før år 1800. Sannsynlighet og kunnskap Vi må også være klar over at vurderingene er en prediksjon (antakelse, gjetning) om hvordan man tror situasjonen for en gitt art kan utvikle seg i et 50-årsperspektiv. Altså en sannsynlighetsmodell. Og det kan ikke understrekes nok at her er det store kunnskapshull. Ekspertene skal blant annet ta stilling til hvor mye «naturtypeareal» en art kommer til å kolonisere og hvilken «effekt» den kommer til å ha på forskjellige naturtyper. Forutsetningen her er selvfølgelig at man vet hvordan norsk natur ser ut i dag og hvordan de forskjellige økosystemene oppfører seg når en art blir introdusert. La meg si det slik: Det gjør vi ikke. Fordi norsk natur i henhold til systemet NiN (Natur i Norge), som man skal bruke, er svært lite kartlagt. Det er mulig man kan si noe om hvordan arten kommer til å endre seg med endret klima, men klimaendringenes innvirkning på hvordan økosystemene kommer til å endre seg i et 50-årsperspektiv, er helt umulig å forutsi. Risikovurderingene har mange skjønn og anslag. Sånn må det bare bli når man ikke sitter med all kunnskap, men det er viktig for oss som leser vurderingene, å være klar over det. Dette handler ikke om ja- eller nei-kunnskap. Grov skala En tredje sak som er verd å merke seg, er at risikovurderingene ikke bare inneholder skjønns- og anslagsmodellering i mangel på kunnskap, men at de også består av undermodeller for å beskrive det

vi aldri kommer til å kunne måle. «Forekomstareal» er ett eksempel. Denne modellen skal beregne hvor store områder en art koloniserer, og det utgjør grunnlaget for å kunne si noe om utviklingen i utbredelse for arten framover i tid. Forekomstareal er definert som det området rundt én (eller flere) individer av en art man regner med er vesentlig for overlevelse eller reproduksjon. Her burde det være store forskjeller avhengig av om det for eksempel er et dyr eller en plante som vurderes, og også store forskjeller innenfor de forskjellige organismegruppene. Men skal man lage en modell som fanger alle organismer, må man standardisere. Standard er her satt til 2x2 kilometers ruter. Finner man én (eller flere) planter et sted, er forekomstarealet en fire kvadratkilometer stor rute omkring, punktum. Ingen fasit Jeg kunne gitt flere eksempel på hvorfor risikovurderingsmodellen ikke skal brukes som bruksfasit, men jeg håper jeg har fått fram budskapet. Hvis vi fortsetter den samme praksisen for Fremmedartslisten som Svartelisten, er vi tilbake på rute null. Vi har en forskrift om fremmede organismer å forholde oss til, så jeg foreslår at vi forholder oss til den. Det er vanskelig nok å etterleve forskriften slik den er, uten at vi skal blande inn Fremmedartslisten som en styrende faktor for hva vi velger å bruke av planter. Bruk egne erfaringer Men tør vi virkelig bruke arter som er kategorisert til høy og svært høy risiko? Vi har jo «aktsomhetsplikten» og «føre-var-prinsippet» å forholde oss til. Svaret er: Ja, det tør vi – når forutsetningene er de riktige. Fremmedartslistens vurderinger kan fungere som informasjonsgrunnlag for om det er den økologiske effekten eller invasjonspotensialet man bør ta hensyn til i vurderingen av miljørisiko, og den kan gi oss opplysning om planters levevis, foretrukne habitat og liknende. Dette må man så sette i sammenheng med hvor man skal plante en art – altså en helhetlig vurdering. Det er dette som er til beste for det biologiske mangfoldet. I hagen der jeg bodde tidligere, vokste

et vell av spirea. Sommerfugler, bier og andre pollinerende insekter valfartet dit fra «tujaørken»-hagene i nabolaget. Den dekket skråningen min, slik at den forhatte skvallerkålen ikke fikk fotfeste. Jeg hadde et pinnsvin i hagen. Det samme år etter år. Jeg er ganske sikker på at det var under spireaen den sov om vinteren. Jeg håper den i takknemlighet for husly spiste en brunsnegl eller to av armeen av snegler som invaderte kjøkkenhagen min. Ville jeg valgt å fjerne spireaen eller ikke plante den nå på det samme stedet, kun fordi den er blitt kategorisert med svært høy risiko i 2018? Og hadde jeg vært aktsom og føre var hvis jeg unngikk en kategori i en modell? Jeg tror ikke det. En toppspirea – slik som mange andre planter – sprer seg vegetativt av seg selv, men en viktig årsak til at den er plassert i svært høy risiko-kategorien, er at folk kaster den ut i naturen. Det er verdt å merke seg. Forekomstarealene (som siden blir til et mål på hvordan planten ekspanderer og som etter det blir en potensielt avgjørende faktor for hvor den ender opp i risikokategori) tar ikke høyde for hvordan en plante sprer seg, kun at den gjør det. Videre kan vi lese om et planteslag som Spiraea x billardii at den er en trussel mot flommark. Slik natur fantes ikke i nærheten av min hage. Mitt lille økosystem var perfekt. Fremmedartslisten har gitt oss muligheten til å vise vår grønne kunnskap ut ifra et logisk og helhetlig perspektiv. La oss gripe sjansen!

Vi leverer et komplett sortiment av grøntanleggsplanter til konkurransedyktige priser

- trær (spesialitet) - prydbusker - klatreplanter - vintergrønt - stauder - roser Ring/faks for pristilbud tlf: 69891498/90832425 fax: 69891449 mail: jcdegnes@online.no

park & anlegg 06 2018 25


DR.-GRAD – MILJØ

Introduserte planter – en oppgave for tverrfaglig samarbeid Vår og sommer er tider på året vi nyter blomstrende planter i hager, parker, enger og andre grønne områder. Men når vi står der og nyter nydelige planteslag, er vi kanskje ikke like opptatt av plantenes opprinnelse, introduksjonshistorie, spredningsevne og andre verdier ved plantene. TEKST OG FOTO: ULRIKA RIDBÄCK, INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBU

En gammel Abies alba i det vernede landskapet Austråttlunden på Ørland i Sør-Trøndelag.

Mange av de vanligste norske pryd- og skogplantene har en introduksjonshistorie som begynner tidlig på 1800-tallet. På denne tiden startet en ny epoke i norsk hagekultur. Import og bruk av nye planteslag ble vanligere. Den gangen hadde norske hager en naturalistisk stil med enkelte innslag fra Europa. Nye planteslag fra utlandet kunne tilby mer variasjon og mangfold enn det som fantes i norsk natur. 26 park & anlegg 06 2018

Fra etterspørsel til skepsis Den norske middelklassen, som i stor grad besto av akademikere, rådmenn, handelsmenn og presteskap, spilte en viktig rolle for etterspørselen etter introduserte planter. Omkring midten av 1800-tallet var plantehandelen sterkt påvirket av landets gode økonomi. Dette bidro til at antallet planteskoler økte, og snart hadde hvem som helst tilgang til nye planteslag på markedet. Hagekulturen var da preget av et mangfold

av eksotiske planter. Dette illustrerer hvorfor positive holdninger til plantene dominerte og økte mot slutten av 1800-tallet. Som en kontrast til etterspørselen og syn på introduserte planter i det nittende århundret blir flere av disse planteslagene mottatt annerledes i dag. Problematikken ved bruk og spredning av fremmede planteslag har fått økt oppmerksomhet i Norge de siste ti årene, blant annet ved introduksjon av «svarteliste» og regulering


DR.-GRAD – MILJØ

av innførsel og bruk av fremmede planteslag. Alle planteslag introdusert i 1800 og senere, eller planteslag som ikke hadde etablert seg naturlig før 1800, er siden 2012 kategorisert som fremmede arter i Norge. Blant disse planteslagene finnes arter som eksperter mener kan forårsake endringer i norsk natur. Dette utfordrer ulike forvaltningsinteresser, da flere introduserte planteslag representerer både kulturarv og fremmede arter, med potensiell evne til å skade natur og biologisk mangfold i Norge. Ulike hensyn Introduserte planter er et komplekst forsknings- og arbeidsfelt som berører flere ulike disipliner og aktører. I min avhandling «Kompleksiteten ved introduserte planter som kulturarv» har jeg prøvd å integrere disiplinene historie, botanikk og genetikk for å undersøke introduserte planter fra ulike innfallsvinkler. Avhandlingen er en historisk tverrfaglig studie av planteslag introdusert i Norge i perioden 1750–1900, med Abies alba Mill. (vanlig edelgran) som case-studie. Gjennom et historisk tilbakeblikk ville jeg forstå hvordan nye planteslag ble mottatt i Norge. Siden rettet jeg oppmerksomheten mot introduserte planter som en utfordring i forvaltningssammenheng, der vanlig edelgran ble brukt som eksempel. Genetikk ble også involvert som en tredje disiplin for å generere ny kunnskap om planteintroduksjon, igjen med Abies alba som eksempel. Avhandlingen er et bidrag til den generelle samfunnsdebatten om bruk, forvaltning og forekomst av introduserte arter i Norge. Den er også et skritt framover for å forenkle kommunikasjonen og samarbeidet mellom aktører som har ulike forvaltnings-

som invasive arter, selv om de kan være en del av kulturhistoriske landskap.

Vårkrokus (Crocus vernus) er en introdusert og forvillet vårblomst.

interesser. Når det gjelder forvaltning, er formålet med et område og formen for skjøtsel viktige deler som krever tverrfaglige kunnskaper og samarbeid. Vanlig edelgran er en introdusert art som kan eksemplifisere fremmede planteslag som både botanisk kulturarv og potensiell trussel mot naturverdier. I en studie med vekt på skjøtsel av et vernet landskap og spredning av vanlig edelgran fant jeg at skjøtsel, som rydding av vegetasjon og beiting, forhindrer og begrenser spredning av uønsket vegetasjon, deriblant vanlig edelgran. Denne formen for skjøtsel er også viktig for å bevare et visst landskaps unike kulturhistoriske karakter. Her representerer også vanlig edelgran mange planteslag som hittil har fått mest oppmerksomhet

Tverrfaglig samarbeid Nåværende forvaltning av vernede områder med introduserte planteslag er hovedsakelig ivaretatt av naturforvaltere. Derfor er naturverdier blitt prioritert. For å gi natur, kultur og historiske verdier like mye oppmerksomhet trengs tverrfaglig samarbeid mellom fagfolk. Dette vil gjøre det mulig å bevare ikke bare artsrikdom og arters livsmiljøer knyttet til ulike kulturpåvirkede landskap, men også bevare introduserte planteslag med historiske og kulturelle verdier. I slik sammenheng eksemplifiserer kombinasjonen av historiske kilder og genetiske undersøkelser hvor verdifullt det er å krysse disiplinbarrierer for å forstå ulike deler av prosessen i historiske planteintroduksjoner. Hvordan og hvorfor fremmede planteslag ble introdusert er en viktig del av kulturhistorien til planter og de landskapene de finnes i nå. Det mangler fortsatt kunnskaper om hvordan mange fremmede planteslag faktisk kan og kommer til å påvirke det miljøet de etablerer seg i. Det kunnskapsgrunnlaget som brukes i norsk «svarteliste», har flere mangler og er dessverre ikke helt tilforlatelig. Derfor er forskning med vekt på planteslagenes innførselshistorie, tilpasning og spredningsevne svært viktig. Dette reflekterer videre betydningen av tverrfaglige samarbeid når det gjelder å finne løsninger på nåværende og framtidige utfordringer i forvaltningen av områder med introduserte planter. Fra 1. september er forfatteren tilknyttet Naturum Laponia, Jokkmokk i Sverige.

FONTENE-TEKNIKK AS

Ing.firma Ditt naturlige valg når vann settes i bevegelse

Kimen Kulturhus, Stjørdal, 2016

www.fontene-teknikk.no E-post: fontene@online.no

park & anlegg 06 2018 27


MASKINER OG REDSKAPER

En verdensnyhet:

Batteridrevet flishogger Til høsten kan du få kjøpt en batteridrevet versjon av flishoggeren TP 175. Maskinen skal være den første i sitt slag i verden og kan snart vise seg å bli en «selvfølgelig» del av maskinparken til kommuner og anleggsgartnere. TEKST OG FOTO: DAG EIVIND GANGÅS

En prototype av TP 175 MOBILE EL ble vist fram og demonstrert for første gang da Svenningsens AS arrangerte «Åpne dager» på Hellerud gård i begynnelsen av juni. Blant mange små og store nyheter fra Svenningsens mange leverandører var den elektriske flishoggeren fra danske Linddana AS trolig den største.

Skal du bygge nytt grøntanlegg? nytt grøntanlegg? Vestplant kan edning når det gjelder plantevalg" planter!

Lett og kompakt Rent fysisk er kanskje ikke nyheten så stor, for som flishogger er den både relativt lett og kompakt, med en vekt under 750 kg. Den kan dermed hektes på en vanlig bil og kjøres rundt med førerkort klasse B. Utkasterrøret kan justeres i høyden og «matetrakten» kan foldes sammen, slik at maskinen tar liten plass både på vei og på lager. - Dette er egentlig nøyaktig den samme maskinen som den bensindrevne TP 175. Den eneste forskjellen er energikilden. Det vil si at den kan hogge opp kvister, greiner og trær opp til en diameter på 175 millimeter, like lett som maskinen med bensinmotor. Med den batteripakken som står i

denne prototypen, kan man arbeide kontinuerlig i minst 2,5 timer, men man kan velge både større og mindre batteripakker, alt etter behov, forteller Hans Anker Holm, daglig leder i Linddana AS. God kapasitet I praksis er det vel sjelden man har bruk for å kjøre en flishogger kontinuerlig veldig lenge med hard belastning samme dag. I løpet av 2,5 time kan maskinen flise opp inntil 15 kubikkmeter trevirke til flis på 4 til 12 mm. Med tofase 230V og 16A tar det med dette oppsettet knappe syv timer å lade batteriene opp fra helt tomme til helt fulle. Maskinen kan også lades på drøyt to timer om man har tilgang til en «Super-charger». LI-ION-batteriene er av samme type som dem som står i moderne el-biler – ifølge rykter nøyaktig de samme som står i BMW i3 – og kan lades mens flishoggeren er i bruk. Batteriene har en garanti på 3.000 oppladinger/5 år. El-motoren i flishoggeren yter 22 kW (32 hk) og har et kraftig dreiemoment fra første omdreining. Den er selvfølgelig utslippsfri, støysvak og enkel å vedlikeholde. - En flishogger kan vel aldri bli lydløs, men det er overraskende hvor mye mindre støy denne maskinen lager, sammenlignet med en tilsvarende bensindrevet maskin. Den eneste servicen man trenger å utføre, er å bytte olje og oljefilter, i tillegg til kniver og motstål. Dette følger med i et servicesett og kan nokså enkelt byttes av kunden. Utover det er denne maskinen tilnærmet en «evighetsmaskin», mener Holm.

VER HELE NORGE "Skal du bygge nytt grøntanlegg? Spør Vestplant om råd og veiledning når det gjelder plantevalg"

90

80

VI LEVERER OVER HELE NORGE "Skal du bygge nytt grøntanlegg? Spør Vestplant om råd og veiledning når det gjelder plantevalg" Tlf: 53 74 70 00

VI LEVERER OVER HELE NORGE Tlf. 51 65 42 90

Tlf: 56 55 04 80

firmapost@vestplant.no www.vestplant.no

28 park & anlegg 06 2018

Tlf: 53 74 70 00

Tlf. 51 65 42 90

Tlf: 53 74 70 00

Hans Anker Holm, daglig leder i Linddana AS, viser at prototypen TP 175 MOBILE EL kan jafse i seg greiner og trær med diameter opp til 175 mm uten problemer.


Fra innskuddene i

FAGUS Spørsmålsbank Prydgras langs veganlegg Spørsmål: Jeg prosjekterer et relativt stort staudefelt langs en riksveg på Østlandet, omtrent tre meter fra vegen. Jeg ønsker å bruke prydgras men finner lite informasjon om utvalg av herdige prydgras som egner seg langs veganlegg. Kan du anbefale noen arter? Svar frå FAGUS-rådgjevar Torunn Hovland Ljone: Eg går ut frå at det ikkje er krav til maks. høgde sidan dette er langs veg og dessutan tre meter frå vegen. Her er nokre gode prydgras langs veg: Calamagrostis x acutiflora ‘Karl Foerster’: Svært hardført prydgras. 100-150 cm høgt. Bryt tidleg i sesongen. Set aks alt i juni. Vakker haustfarge. Vertikal vekstform. Stråa bøyer seg ved mykje regn, men reiser seg att etter kort tid. Det er viktig at dette graset ikkje får for næringsrik jord. Då veks det for mykje i høgda, stenglane vert svakare, og ein får for mange knekte strå etter mykje regn og vind. Calamagrostis x acutiflora ‘Overdam’: Har mykje av dei same eigenskapane som ‘Karl Foerster’, men dette graset har kvite, langsgåande striper på blada. Dessutan er det noko meir kompakt i veksten. Carex muskingumensis: Irrgrønt gras, dannar tette tuer. Aks i juli. 50-70 cm høgt. Molinia arundinacea ‘Cordoba’: Tette, kraftige tuer. Stråa kan verta opp imot 2,40 meter høge. Graset får svært vakker, gul haustfarge. Molinia arundinacea ‘Karl Foerster’: Kanskje litt høgre enn ‘Cordoba’. Elles mykje dei same eigenskapane. Molinia arundinacea ‘Transparent’: Svært transparente aks. Dette gjev høgde til rabatten utan å stengja for utsikta.

Sesleria autumnalis: Vakkert, limegrønt bladverk. Veks til vide, tette tuer. Aks i juli. Sesleria heufleriana: Arten er vintergrøn. Har blå og grøne bladfargar, som gjev eit fint fargespel. Mørk grøn overside av blad, medan undersida er meir blåleg. Blåsvarte, lubne småaks alt tidleg i april. Alle desse grasa har god dekkevne og er svært hardføre. Gras er rimeleg salttolerante.

Til erstatning for store almetrær Spørsmål: Vi arbeider med detaljregulering av et gateprosjekt der vi ønsker å verne noen trær. Vi er usikre på om de store almetrærne vil klare seg. Dersom det viser seg at vi likevel må fjerne dem under anleggingen, ønsker vi at de skal erstattes av så store trær som vi kan få tak i. Hvor store, fine trær finnes på markedet. Hva er det realistisk å kreve? Svar fra FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad: Dette er avhengig av hvilket treslag dere eventuelt vil erstatte med. Planteskoler i Norge har størrelser opp til SO 40-45 for Ulmus RESISTA®, almesykeresistent alm, men 25-30 er mer vanlig. Dersom du kontakter en planteskole i Nederland eller Tyskland, vil de helt sikkert kunne levere enda større trær. Men, et stort tre kan være litt mer utfordrende å transportere på grunn av vekt, lengde og volum. Det kan også være vanskeligere å få plass til rotklumpen dersom det er tett dekke i gaten. Et mindre tre so 18-20/20-25 vil som regel ta igjen veksten til et tre som er større ved planting. Fem år etter planting kan de se like store ut.

Angående alm og sikring av alm mot almesyke finnes det en «medisin» som nå er godkjent av Mattilsynet og som har vist gode resultater i Nederland. Mer info om slik behandling finner du på nettsiden dutchtrig.com. Ulempen med dette tiltaket er at treet må behandles årlig. Husk også at beskjæring av alm ikke skal gjøres på sommeren når temperaturen er over 20 grader en uke i strekk. Da øker risikoen for at trærne blir smittet av almesyke.

FALLBARK TOPPBARK PRYDBARK DEKORSTEIN Bestill i dag!

Tlf: 33 38 18 10 ordre@nordicgarden.no

nordicgarden.no

park & anlegg 06 2018 29


Nytt fra norske uterom REDIGERT AV OLE BILLING HANSEN

HAMAR Alleen må skiftes ut Mange har et forhold til Sagatunalleen i Hamar. Kommunen har nå måttet ta ut seks av trærne som et akuttiltak. Trærne var gamle og til fare for omgivelser og ferdsel. Alleen ble første gang plantet av Herman og Mix Anker i 1865 i forbindelse med etableringen av Norges første folkehøgskole i sveitservillaen på Sagatun. Ingen av trærne er imidlertid av de opprinnelige, for alle er blitt fornyet gjennom årenes løp. Sagatunalleen ble fredet etter Kulturminneloven i 1984. Den er nå én av fem fredete alleer i landet. Selv om en allé er fredet, kan ikke trærne stå til de faller. Sikkerheten for publikum er viktig, og siden trærne nå er omtrent 90 år gamle og flere er svært skrøpelige, var det riktig å ta dem ned. Det er i samarbeid med vernemyndighetene utarbeidet planer for hvordan en ny allé skal se ut. Kommunen arbeider med detaljering av planene, slik at Sagatunalleen igjen skal bli en praktallé i Hamar. Opprinnelig besto alleen av en blanding av bjørk og bøk. Men bøketrær trives ikke så godt i Hamar. Kombinasjonen med bjørk, som forbruker mye vann, er også vanskelig. Både lind, alm, lønn og ask har derfor inngått i alleen opp gjennom årene, og det blir nå nøye vurdert hvilke arter som kan egne seg best. Trærne bør uansett ikke være av samme slag, da alleen i så fall vil være svært utsatt ved mulige sykdomsangrep. I forbindelse med etablering av ny allé vil det bli skiftet vann- og avløpsrør i gata. Disse vil bli lagt slik at trærne kan bli stående, selv om rørene i framtiden må skiftes ut. Kabler blir også lagt slik. Hamar Dagblad 26. april

ÅLESUND Framtidens Moa Kjøpesenterområdet Moa skal fortettes og transformeres, og det vil bli utarbeidet en områdeplan. Før denne prosessen starter, har kommunen ønsket å få fram flere ideer til hvordan Moa kan utvikles i en mer bymessig retning. Moa kan aldri konkurrere med bysentrum når det gjelder byliv og særpreg. - Men Moa har et stort potensial for endring og utvikling, og vi kan heve dagens Moa til et helt annet nivå. Da er det viktig at vi ikke bare tenker på de fysiske omgivelsene, men også at det blir lagt stor vekt på kvalitet på områdene der det skal være menneskelig aktivitet, sier plan- og bygningssjef Ole Andreas Søvik. Tegn_3 i samarbeid med Everyday og STED landskapsarkitekter DK og Lala Tøyen i samarbeid med Jaja arkitekter, har hatt i oppdrag å utarbeide hver sin konseptstudie for framtidens Moa. De to konseptstudiene illustrerer mulige løsninger for grøntstruktur, uterom, bygningsstruktur og gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. Begge gruppene har lagt stor vekt på uterommene og at det skal være sammenhengende grøntarealer. Moa-alleen er viktig. Den kan være ryggraden i det som kan bli et klart definert sentrum på Moa. - Studiene gir oss ingen fasit, men vil være en idébank for det videre arbeidet med utviklingen av Moa, sier planleggerne John H. Fylling og Annegret Siejak. - Konseptene skal nå evalueres og oppsummeres før vi kommer i gang med selve områdeplanarbeidet. www.alesund.kommune.no 27. april / Sunnmørsposten 4. mai

30 park & anlegg 06 2018


BRUMUNDDAL Lions Club gir 200.000 kroner til lekeplass i Mjøsparken - Vi har sett hvor stor positiv effekt lekeplassen i Brumunddal sentrum har hatt. Derfor vil vi også bidra til lekeplassen i Mjøsparken, sier Erik Weisser-Svendsen i Lions Club Brumunddal. Lion Club har vedtatt å gi et bidrag på 200.000 kroner til opparbeiding av lekeplassen. Den blir et sentralt punkt i Mjøsparken. - Lekeplassen vil bli ferdigstilt i løpet av året, sier teknisk sjef Tor Simonsen i Ringsaker kommune. Lekeplassen blir tilrettelagt for barn i aldersgruppen to til seks år. Det blir blant annet lekehus, sandkasse og teletubbylandskap med zipline og hinderløype. - Lekeparker er gode eksempler på integrering i det daglige. Vi har tro på at vi ved vår deltakelse i Mjøsparken folkeliggjør prosjektet og lokalsamfunnet får eierskap til det, sier Weisser-Svendsen. Ordfører Anita Ihle Steen er takknemlig for bidraget. - Når lokalsamfunnets frivillige krefter engasjerer seg i de tiltakene kommunen jobber med, slik Lions gjør her, viser det meg at tiltakene er ønsket av befolkningen. Ved å sammen tilrettelegge Mjøsparken for Ringsakers befolkning skaper vi gode møteplasser for alle. Jeg vet at barna vil sette ekstra stor pris på denne gaven. Jeg gleder meg også til å se lekeparken. Dette er stas, sier ordføreren. Lekeplassen er allerede under opparbeiding og skal stå ferdig i løpet av 2018. www.ringsaker.kommune.no / Ringsaker Blad 28. april

STRYN Får 310.000 til aktivitetspark Jostedalsbreen Nasjonalparksenter er tildelt 310.000 kroner til utvikling av ein pedagogisk aktivitetspark retta mot barn og unge. Det er hovudutval for næring og kultur i Sogn og Fjordane som har løyvt pengane frå dei regionale utviklingsmidlane. Nasjonalparksenteret planlegg ein park der målet er å fremje fysisk aktivitet samstundes som ein kan lære om senteret sine fagområde, natur og kulturlandskap i og rundt nasjonalparken. Spennande oppgåver som å hoppe over «bresprekk» og sjå korleis skred vert utløyst, vert nemnt. - Det aktuelle prosjektet med ein interaktiv leikeplass der ein lærer om blant anna skredfare og nærområdet, høyrest svært interessant ut. Leik og aktivitet er ein god måte for barn og unge å tileigne seg kunnskap på, skriv sakshandsamar Anne Silje Sylvarnes. Ho legg til at dette berre er eitt av fleire tilbod som må på plass for å gjere senteret meir attraktivt. Samla kostnadar er sett til 620.000 kr. Fjordingen 4. mai

Fontener, dam og vannunderholdning

Niigata leverer et bredt spekter av kvalitetsutstyr fra ledende produsenter til vannarrangementer som: • • • • • • • •

Fontener/Marin Flytefontener Tørrdekkfontener Vannspeil Dammer Fossefall Vanngardiner Renseanlegg Membraner

Telefon: +47 717 10 470 - Mail: niigata@niigata.no Ekservegen 30 - 6631 Batnfjordsøra

park & anlegg 06 2018 31


Nytt fra norske uterom

DRAMMEN Bjørnstjerne Bjørnsons gate går fra grå til grønn Det ser trist og grått ut i Bjørnstjerne Bjørnsons gate nå, men gras, 300 trær og 10.000 stauder vil i løpet av sommeren forvandle gaten til et grønt og fargesprakende belte gjennom Strømsø. Det blir ikke akkurat en park, for asfalt og biler vil dominere i det nye veganlegget. Men Statens vegvesen bidrar med vesentlige grønne innslag. - Vi planlegger å plante de første 70-80 trærne langs deler av Bjørnstjerne Bjørnsons gate fram til sommerferien, forteller grøntansvarlig Henriette Seyffarth i Statens vegvesen. En pressemelding fra Vegvesenet forteller at arbeidene med å forskjønne området startet i slutten av mai, og at det meste skal være på plass i august. Det blir ikke bare grønne trær, for her kommer det både amerikansk lønn med gnistrende høstfarger og japansk kirsebær, som er kjent for sin praktfulle vårblomstring. I tillegg blir det plantet alm og hengebjørk i området. I løpet av sommeren vil det også bli lagt gras mellom veibanene og i sideterrenget. Regnbed skal utformes, og de nye, spesialkonstruerte kjeftslukene skal få sin første testperiode. - I løpet av august skal resten av de til sammen nesten 300 trærne og om lag 10.000 staudene plantes langs hele vegtraseen fra Tamburgata til Telthusgata, forteller landskapsarkitekt Kirstine Laukli i Statens vegvesen. Går alt etter planen, vil det bli åpnet for trafikk langs den nye firefeltsvegen i november. Drammens Tidende 5. mai

HAMAR Mer holdbare kongleskulpturer kommer «Sittekonglene» (se p&a 1/2017), som etter kort tid måtte fjernes fra Strandgateparken, blir bygd på nytt i et mer holdbart materiale. Kongleskulpturene skulle være prikken over i-en på den nye lekeplassen i Strandgateparken og var en gave fra Sparebanken Hedmarks kunstfond. Installasjonene var til å sitte og ligge i. De lignet på store kongler og var lagd av kunstner Marit Justine Haugen. Dessverre tålte ikke trematerialet i skulpturene den harde bruken, og allerede i mai 2017 ble skulpturene demontert og fraktet bort. Sekretær Ingrid Almlid Ottermo i kunstfondet forteller at skulpturene nå er i ferd med å bli gjenoppbygd i et annet og mer bestandig materiale. Ottermo håper skulpturene er på plass igjen på lekeplassen i Strandgateparken i løpet av noen måneder. Nå er det midlertidig plassert benker i dette hjørnet av parken. Hamar Arbeiderblad 7. mai

ØYGARDEN Frå stein til park for 1,5 millionar kroner Politikarane i Øygarden vil bruka pengar på å legga steinfyllinga sør for rådhuset på Rong til rette som fjordpark. Målet er å få til ein stad for rekreasjon i Rong sentrum, i gangavstand frå butikkar og offentlege tilbod. I planane ligg også ein sti gjennom skaret sørover mot bustadfelta sør på Rongøy. - Me ser no konturane av kva parkanlegget kan verta for sentrum. Desse 1,5 millionar kronene vil gå til å bearbeida steinmassane, seier ordførar Børge Haugetun. Han varslar at det vert behov for meir pengar til å utvikla parken vidare. Alle parti er positive til parken og vil be Utval for drift og samfunnsutvikling leggja fram sak om vidare utvikling av fjordparken. Fleire politikarar er likevel skeptiske til å skapa for høge forventningar til omfanget av tilbod i parken. - Ein grunnavtale må på plass før me kan laga sti sørover. Det er vel og bra å trekka inn ulike råd, men me skal hugsa at me brukar 15 millionar kroner til uteanlegg ved Hjeltefjorden Arena. Det er ikkje lengre unna enn at me bør sjå dette i samanheng, meiner utvalsleiar Ottar Vik. VestNytt 8. mai

MOSS Ny badepark ved Mossesundet Moss kommune har lagt ut reguleringsplanen for neste byggetrinn på Verket. Den omfatter kyststripen fra utløpet av elva og nordover langs Mossesundet, arealer på sjøsiden av dagens jernbanespor. Ved utløpet av elva ligger området Rabben på om lag 10 dekar. Her vil det etter planen bli anlagt en kombinasjon av bade- og bypark. Høegh Eiendom skal også anlegge en kvartalslekeplass i dette hjørnet av det tidligere fabrikkområdet. Direktør Jan Erik Kristiansen i eiendomsselskapet tror dette kan bli et flott område for byens befolkning. - Her ser jeg for meg strand, stupebrett og flytebrygge. Men også grønne plener og benker, slik at parken kan bli et trivelig sted for alle aldersgrupper. Parken skal 32 park & anlegg 06 2018


kunne brukes av alle. Derfor vil Høegh Eiendom i samarbeid med Moss kommune invitere til en idédugnad, slik at folk får uttale seg om hvordan området bør utformes, sier han. Moss kommune synes også dette er spennende planer. Derfor har politikerne bevilget 25 millioner kroner til å utvikle byens nye, grønne badepark. Beliggenheten ved Mossesundet gjør at dette området er mye mindre utsatt for den sterke solgangsbrisen som Sjøbadet og Kanalen får merke om sommeren. - Pr. i dag kan jeg ikke si eksakt hvor stort bidraget fra Høegh Eiendom blir, sier Kristiansen. - Men det er dårlige grunnforhold i dette området. Derfor har vi startet med utfylling av masser for å kunne opparbeide parken. Jeg vil tro at vi kommer til bruke tilsvarende sum som kommunen på dette prosjektet. Moss Avis 12. mai

EIGERSUND Klatreparken i Årstaddalen er åpnet Den 15. mai åpnet Eigersund kommune den nye klatreparken i Årstaddalen. Byen har få sentrumsnære lekeplassarealer. Derfor er en ny park etterlengtet. Kommunen retter en stor takk til Sparebankstiftelsen SR-Bank og spillemiddelordningen ved

Rogaland fylkeskommune for tildelte midler til parken. Bertelsen & Garpestad as har hatt oppdraget med å anlegge parken. www.eigersund.no 14. mai

STAVANGER Tasta Skatepark står endelig helt ferdig Det er ikke lenger krise om det kommer en regnbyge eller to over Tasta Skatepark, for anlegget er nå utvidet med en overbygd bane. Snaue to år etter at første trinn sto ferdig, ble en ny streetbane under halvtak, et klubbhus og en utsiktsplattform offisielt åpnet i Tasta Skatepark 15. mai. Skateparkens totale areal er nå på rundt 7000 kvadratmeter. Det samlede skatearealet er på omkring 4300 kvadratmeter. Parken er ingen lekeplass, men først og fremst anlagt for dem som driver aktivt med skating, og som jobber hardt med å bli stadig bedre. Streetbanen er flatere enn den bratte og dype bowl-banen. - Den er enklere, mer brukervennlig og bedre tilpasset alle nivåer. Samtidig er den mer tilgjengelig for virkelig å utfolde seg, sier Jan Ivar Hytland Pedersen (23). Han har vært involvert i både planlegging og bygging av den nye banen, etter gode innspill fra andre brukere.

Salix lanata SKODDE® E

Ny, buskformet ullvier fra norsk natur Friske, trygge planter – produsert i Norge

E-plante_Annonser_P&A_Halvside_2018.indd 1

|

www.eplante.no

13.06.2018 12.17

park & anlegg 06 2018 33


Nytt fra norske uterom

Stavangers mange regnbyger er det ikke så mye å gjøre med. Men selv om betong tørker svært raskt, slik at skatingen kan komme i gang igjen omtrent et kvarter etter hver byge, har det enkelte dager blitt mye dødtid. En bane under halvtak gjør hverdagen mye lettere for skaterne. - Nå kan jeg søke ly i klubbhuset eller under halvtaket når det regner, og vente på at det skal tørke istedenfor å ta bussen hjem, sier en av brukerne fornøyd. Stavanger har nå Norges desidert flotteste og beste skateanlegg. - Vi er veldig fornøyde i dag, dette er bare helt suverent. Men med det været vi har her i byen, trenger et skatemiljø i stadig vekst en innendørshall. Politikerne har lovet at den kommer, og vi håper det ikke blir så lenge til, sier de to skateveteranene Bjarne Bergsager og Reidar Nilsen. Stavanger Aftenblad 17. mai

OSLO Skolegården ved Bogstad skole – fra ørken til fargerik aktivitetsplass En grå, støvete og trist skolegård på Bogstad skole er forvandlet til en fargerik, renere, og langt mer innbydende, aktiv skolegård. Dette ble feiret tirsdag 15. mai, med alle skolens elever og mange inviterte gjester til stede. Bogstad skole er bare 12 år gammel. Kommunen og foreldrene har vært godt fornøyde med selve bygget, men uteområdene har måttet tåle kritikk nesten helt fra starten. Ifølge Cathrine Dahl, som var FAU-leder i flere år inntil i fjor, erfarte de tidlig at skolegården liknet mest på en ørken. Trær døde, og fotballbanen var grus. Gresset forsvant, dreneringen var dårlig, og lekeapparatene fungerte ikke så bra. Den første søknaden om forbedringer ble sendt i 2014. - Siden den gang har vi purret flere ganger. Den første befaringen var i 2015, med blant andre Undervisningsbygg, Utdanningsetaten og Veidekke, sier Dahl til Akersposten. Gleden var stor da skolen sommeren 2016 fikk beskjed om at det gikk mot oppgradering av uteområdet. Dermed var planleggingen i gang. Alle fikk lov til å komme med innspill. Det aller viktigste var å få bort mest mulig av grusen. - Det var grus overalt. Nå har vi fått bort det meste, og da blir det også mindre slitasje på skolebygget. Dreneringen er blitt bedre, og vi har fått fint kunstgress, med hull, slik at naturlig gress vokser opp mellom kunstgresset, sier hun. En skolegård skal ikke bare være for elevene mellom seks og 13 år. - Den skal være bra for folk opp til 80 år. Skolegården skal være et samlingspunkt og et sted for aktiviteter også utenom skoletid, sier Dahl og nevner at skolegården brukes både organisert og uorganisert. Under åpningen av skolegården var Jan Reinertsen fra CH Prosjekt, som har stått for rehabiliteringen, også oppom scenen. - Jeg regner med at dere synes dette er den kuleste skolegården i Oslo! sa han til elevene og fikk et rungende jubelbrøl tilbake. Akersposten 16. og 18. mai

BRYNE Ny park har gjort Bryne til ein ny by Dagen før nasjonaldagen la arbeiderne siste hand på verket i det nye parkdraget ved Mølledammen på Bryne. Trass vinterkulde som skapte forseinkingar, vart parken klar til 17. mai. Berre noko småarbeid står att. Parken har gitt Bryne sentrum eit stort løft. Det sentrale området langs Mølledammen har vorte opnare og lysare, og nye sitjegrupper innbyr i langt større grad til å slå seg ned for å vera sosiale og nyta dagen. Ein liten leikeplass er kjærkomen for ungane, og brua over dammen gjer det enklare å koma seg til «solsida». I tillegg kjem den flotte kunsten til Fritz Røed (se p&a 3/2017) endå betre til sin rett. Bryne har vorte ein ny by med den nye parken. Prosjektet har kosta 49 millionar kroner. Det er pengar Time kommune kunne hatt god nytte av til andre føremål. Men trivsel er viktig, og gode fellesområde er ein grunnleggjande føresetnad for å skapa ein god og levande by. Bryne skal veksa, og mange av dei som skal flytta inn i sentrum, vil ikkje ha eigne hagar. For dei er det ekstra viktig med gode felles uterom i byen. Det er 50 år sidan førre store oppgradering av området rundt Mølledammen. No har byen fått ein ny park som skal vera til glede i minst like mange år fram i tid. I eit slikt perspektiv er 49 millionar kroner ikkje dyrt. Det er ei god investering, til glede for både innbyggjarane på Bryne og alle som brukar og besøkjer hovudstaden på Jæren. Jærbladet 18. mai

HALSA Klatrepark til sju millioner er åpnet på Valsøya Etter iherdig jobbing i lang tid sto Møre og Romsdals første Høyt & Lavt klatrepark med zipline, quick-jump, klatreløyper og mye mer, endelig klar for åpning lørdag 26. mai. Styreleder Magny Strand og resten av gjengen i Valsøya Opplevelser AS inviterte til stor åpningsfest. 34 park & anlegg 06 02 2018 05


- Vi har blant annet ansatt seks ungdommer som skal ha sommerjobb her. I tillegg kommer resten av gjengen som er her, forteller Strand. Fem mann har vært på kurs og tatt eksamen som driftsledere. De er dermed klare for å instruere folk og lære opp nye ansatte. I utgangspunktet er hele parken selvbetjent, men de besøkende får først opplæring i bruk av sikringsutstyret og blir vist hvordan det hele fungerer i en opplæringsløype. Her er noe for både store og små. - De eneste begrensningene vi har her er minimumshøyde på 80 centimeter, samt en øvre vektgrense på 120 kilo, forteller medeier Ragnar Krogstad i Valsøya Opplevelser. Det er lagt stor vekt på å bevare naturen og omgivelsene i parken. Mellom de ulike elementene er det laget stier for å unngå slitasje på skogbunnen. - Det er viktig for oss å bevare skogen og mosen som er her, påpeker Strand. Plattformene i trærne og andre trekonstruksjoner er laget av naturlige materialer uten impregnering. - Og innfestingen for alle vaierne og liknende er gjort på en måte som skåner barken på trærne. Trærne skal kontrolleres en gang i året av en arborist, forklarer Krogstad. Driva 23. mai

I klatreparken er det rikelig med utfordringer for både store og små. Den som ikke kjenner kiling i magen når man skal kaste seg utfor «Havørna», quick-jumpen nesten 22 meter over bakken, er sannsynligvis ikke normalt skapt. - Hvert enkelt element i klatreparken har navn etter fugler som hører naturlig til i nærområdet her, forteller Magny Strand. Driftsbygningen for klatreparken er verdens første eksemplar av arkitektkontoret Snøhettas «Gapahuk-hytte». - Denne ble påbegynt i juli i fjor. Snøhetta har designet, og Rindalshytter selger den. Det er Valsøyfjordbygg ved byggmester Kristian Hendseth som har satt opp råbygget, mens vi har vært en gjeng som har tatt alt det andre utvendig og innvendig selv, forteller Strand. Bygget rommer resepsjonen til klatreparken, utstyrsrom, kontor med mer. Her kjøper de besøkende billetter og får på seg klatreseler og hjelm, før de fortsetter ut i klatreparken. Parken består av omkring 60 ulike elementer, med fem forskjellige løyper, en 250 meter lang zipline og den omtalte quickjumpen. Konseptet er designet av Høyt & Lavt, som den 14. klatreparken i deres regi her i landet. Anlegget er kostnadsberegnet til sju millioner kroner og genererer 8-9 arbeidsplasser gjennom et halvt år.

one

a brand of BG

Enkel tilgang - Enkel rengjøring av sandfanget - total lengde 1.000 mm

Kanal og rist støpes i ett stykke - for første gang laget av det mest innovative materialet på markedet: FILCOTEN® HPC (High Performance Concrete)

En rist - ett design - S-designet også for støpejernsgitteret sikrer syklende og gående - kant og gitter, katodisk dip-belagt - 4-punkts bolting - klasse F900

Belastning opp til F900

Sandfang - DN 200 (utløp)

Den Inspeksjonsenhet

*Ingen bruk av syntetisk harpiks

- støpejerngitter i S-design, 4-punkts bolting - total lengde 1.000 mm

av sitt slag – og den

bærekraftige

Ulefos har et stort utvalg avvanningrenner i alle styrkeklasser og til alle formål. Ta kontakt med oss så finner vi riktig produkt for deg.

100 % resirkulerbar!

Filcoten avvanningsrenner er fremstilt av 100% rene, mineralske råvarer. Lav vekt - stor styrke.

mest

første

*

www.ulefos.com

park & anlegg 06 02 2018 35 05


PRODUKTER OG TJENESTER

WÜRTH LANSERER ET NYTT KONSEPT FOR ELVERKTØY Nå kan håndverkeren ved innkjøp selv kombinere maskiner og batterier innen hver voltklasse, enten det gjelder 12 V, 18 V eller 28 V, skriver firmaet i en melding 14. mai.

MOSJONS- & MØTESTEDET FRA SUNDHED & LIVSMOD Én mulighet for inspirasjon, lek og trening på en lett tilgjengelig måte er den utendørs treningsstasjonen Mosjons- & Møtestedet fra det danske firmaet Sundhed & Livsmod. Den er utført i holdbart robiniavirke, skriver direktør Birthe Kofoed i en melding. Treningsstasjonen kan brukes på mange måter, uten at det oppfordrer til konkurranse eller assosieres med ubehagelige minner fra fitnessrommene.

Det er kunden selv som vet hvor mye batterikraft man trenger til de forskjellige jobbene. Han eller hun skal kunne velge fritt. Kanskje maskinen allerede er på plass og det bare er behov for flere batterier? Mulighetene er mange og fleksibiliteten stor når det gjelder «Pick Your Power»-konseptet. Håndverkeren velger de maskinene og batteriene vedkommende vil ha og får levert dette i en systemkofferter som enkelt kan låses til andre systemkofferter fra Würth – for enkel transport til og fra oppdrag. Her kan det leveres et skreddersydd system som inkluderer sortimentskrin. Utviklingen innen batteriteknologi har gått raskt de siste årene. Før holdt en maskin cirka 2,5 sett batterier, nå holder batteriene grovt anslått dobbelt så lenge som maskinen. - Vi setter ting i system for å hjelpe håndverkeren til å ha en lettere arbeids-

dag. Har du en oppgave som skal løses, og for eksempel skal sette inn en skrue? Vi har både skrue, bits, maskin, verneutstyr, vernebriller, klærne og bilinnredningen. Og støvsuger, vaskemidler, kjemi etc. Den dyreste skruen er den du ikke har når du er ute på jobb, understreker produktsjef Øystein Holmsen. - I dialog med kunden finner vi fram til effektive løsninger som gjør at proffen kommer fullt forberedt ut på jobb, fordi alt er på plass i verktøy- og sortimentskofferter. Würth kan optimalisere innholdet i arbeidsbilen til det proffene faktisk trenger og bruker, og da blir prislappen totalt sett mye mindre enn om man fyller opp med «kjekt å ha»-produkter man faktisk ikke trenger. På www.youtube.com/ watch?v=k5SL52IRFt8 ligger en informasjonsvideo som presenterer «Pick Your Power»-konseptet.

Treningsstasjonen er nylig etablert tre ulike steder i Danmark. - Det er mange muligheter for å lage et unikt aktivitetsanlegg på en selvvalgt plass. Anlegget kan være til glede for lokalsamfunnet og for folk i alle aldersgrupper. Det følger med inspirasjon og instruksjoner til treningsstasjonen, men først og fremst er det den enkeltes nysgjerrighet og kroppsbruk som skal bestemme hvordan Mosjons- og Møtestedet blir brukt. Uansett er apparatene så solide at de holder, garanterer direktøren og den norske representanten, områdeleder Helge Gabrielsen.

Moduler som nesten er klare for levering fra verkstedet.

AUSTRALSKPRODUSERTE STOLPEBANKERE TIL NORGE Dia Proff Norge AS er generalimportør av profesjonelle stolpedrivere fra Australia, skriver firmaet i en melding. Stolpedriverne er oppfunnet og produsert av Christie Engineering. Med stolpedriveren har man én maskin som kan tilpasses nesten alle behov. Adaptere kan enkelt monteres 36 park & anlegg 06 2018

på stolpebankeren, og man har da ett verktøy for mange utfordringer. Stolpebankerne er beregnet for hard bruk under nordiske forhold. Adaptere finnes til ulike former, slik som rund, firkantet eller med V-profil og i flere ulike størrelser. De dekker de fleste behov for stolper i Norge. Dia Proff Norge har eget serviceverksted og tilbyr årlige kontroller på stolpebankerne.


PRODUKTER OG TJENESTER

SLITESTERKE PIRATBUKSER OG SHORTS I STRETCHMATERIALE Om sommeren er det behov for lette arbeidsklær med ubegrenset bevegelsesfrihet, skriver Mascot i en melding. Deres tilbud er 17049-piratbukser og 17149-shorts fra MASCOT® ADVANCED. Et materiale i 100 % stretch kombinerer frihet til alle typer bevegelser med lav vekt og en bakside som er myk mot huden. Avtakbare hengelommer gir brukeren individuelle justeringsmuligheter. På 17049-piratbukser kan området ved knærne justeres i høyden, slik at knelommen for beskyttelse av knærne alltid sitter perfekt. Selv om det er shortsvær, vil man fortsatt kunne ta med seg alt verktøyet. De slitesterke shortsene og piratbuksene gir benklær med de samme funksjonelle hengelommene, integrert FLETTEMUR FRA SKJÆVELAND Flettemuren er et multifunksjonelt vertikalt blå-grønt landskap med effektiv lokal overvannsdisponering, heter det i en pressemelding. Muren er bygd opp av betongelementer som stables i lengden og høyden, eventuelt også i bredden. Flettemuren er enkel å montere. Elementene har standarddimensjon, noe som gjør at muren kan monteres, demonteres, bygges om eller flyttes – nærmest som lego-klosser. Flettemuren er velegnet i vegmiljøer og

ECOPLUG POWERMAX BEKJEMPER STUBBER OG ROTSKUDD Ecoplug Powermax er et glyfosatprodukt til bekjempelse av røtter og

lårlomme og tommestokkholder av CORDURA® som andre bukser. Krever arbeidet at man jobber på knærne, er det ingen god løsning å bruke bukser

uten kneputer. 17049-piratbuksene dekker derfor kneet og har plass til en stor knepute foran. Buksene er kortere bak, slik at det er minst mulig stoff i knehasene. Kneputene kan enkelt settes inn og tas ut fra siden i løpet av arbeidsdagen, slik at det ikke blir for varmt. I arbeidssituasjoner med behov for rask tilgang til verktøy, skruer og andre småting er hengelommer mer eller mindre uunnværlige. De kan imidlertid være vanskelige å tømme, spesielt når buksene skal vaskes eller man skal sette seg i bilen og ikke vil at innholdet skal falle ut. Derfor kan hengelommene på MASCOT® ADVANCED piratbukser og shorts rask tas av via glidelåsen. Både 17149-shorts og 17049-piratbukser finnes i mange størrelser og farger. Utvalget omfatter blant annet fargene mørk marineblå, hvit, svart, mørk antrasitt, mosegrønn og lys kaki.

parkanlegg og kan brukes i urbant landbruk. Den blir etablert med tanke på et 50-års perspektiv. Flettemuren kan bygges som en forstøtningsmur, som en grønn vegg ved en bygning, eller som en frittstående betongvegg eller et frittstående element i landskapet. Når Flettemur-elementene blir fylt med et egnet vekstmedium, vil de over tid danne en grønn, levende og vannfordrøyende vegg. Flettemuren kan skreddersys det enkelte prosjekt for få optimale forhold både for fordrøyning og plantevekst. Det kan lages brukermanual for hvert prosjekt.

Utformet riktig kan Flettemuren fordrøye mer enn 2000 liter nedbør på én kvadratmeter grunnflate. Samtidig danner elementene en forstøtningsmur og et levende, grønt landskap.

rotskudd, skriver Norgesfôr i en melding. Hvis man bruker en sprøyte for å bekjempe skuddene, er det nesten ikke til å unngå at ugrasmidlet blir spredt og dreper andre planter i nærheten. Hvis man ikke ønsker å bruke kjemikalier, er alternativet manuell fjerning av skudd år etter år, eller å frese bort stubben og fjerne røttene. Det er en krevende jobb fordi hele rotsystemet må fjernes for å unngå at nye skudd vokser opp. Glyfosat påvirker plantenes evne til å danne aminosyrer, en prosess som bare eksisterer hos grønne planter. Den aktive substansen hos Ecoplug Powermax virker direkte inne i stubben og røttene. Det blir dermed ikke spredd

noen kjemikalier i miljøet. Hele rotsystemet blir eliminert og løvtreet dør, men produktet påvirker bare det behandlede rotsystemet, ikke andre planter. Ecoplug Powermax kan brukes i all slags vær året rundt. Produktet er enkelt i bruk. Av utstyr trenger du bare en drill med 30 mm/13 mm bor og en hammer. Framgangsmåte: Bor hull nær barken på toppen stubben med 7-8 cm mellomrom. Plassere en Ecoplug Powermax i hvert hull og slå dem ned med hammeren. En tommelfingerregel tilsier at du beregner antall plugger ved å dele treets diameter på fire. En stubbe med diameter 28 centimeter vil dermed kreve syv plugger. park & anlegg 06 2018 37


PRODUKTER OG TJENESTER

Nytt navn og ny nettside

Bad, park og idrett har utvidet sitt utvalg for lek

FOTO: ALICE BOYD

Morten Anker-Nilssen fra Bymiljøetaten i Oslo kommune og styremedlem i BPI (nr. to fra venstre) leder utvalget. De øvrige medlemmene er (f.v.) Anne Hindklev Hamouni fra Oppegård kommune, Thea Kvamme Hartmann fra Snøhetta og Tommie Nilsen fra Kompan AS. Utvalget skal gi råd til styret i BPI i relevante saker som har med barns uterom og sikkerhet å gjøre. Det skal komme med innspill til tema og innhold i kurs og anbefale aktuelle foredragsholdere. Utvalget skal videre bidra med informasjon og bilder til BPIs hjemmesider og annet informasjonsmateriell, samt bidra med innhold i nyhetsbrev til medlemmene i BPI.

Sandvik Bygg skifter navn til Sandvik Play. Det kommersielle navnet vil fra nå av være SANDVIKPLAY, skriver firmaet i en pressemelding. Tidligere har Sandvik Bygg kommunisert tjenestene sine gjennom to nettsider; Sandvik Lek og Sandvik Utemiljø. Disse blir nå erstattet av en helt ny nettside, Sandvikplay.no - Vi har valgt å samle alle våre produkter og tjenester; utemiljø, lekeapparater, fallunderlag og sport under én paraply. Dette vil gjøre det mye enklere for kunden å orientere seg blant våre løsninger. Vi kan nå fokusere på ett merkenavn og én nettside, noe som selvfølgelig blir mye bedre for oss, sier nyansatt markedssjef Tormod Engelsen i SandvikPlay. I forbindelse med navnebyttet satser firmaet nå enda mer på utemiljø, park- og byromsmøbler. Det utvider varesortimentet med mer enn 400 nye produkter. Sammen med den italienske produsenten Metalco skal SANDVIKPLAY friste det norske markedet med et nytt design av utemøbler og byromsløsninger. - Det blir selvfølgelig spennende å se om markedet liker de nye møblene, sier Kjartan Sandvik, daglig leder i SandvikPlay. - Metalco har et stort utvalg av byromsmøbler og produkter av høy kvalitet. Dessuten har de lang erfaring i faget.

Nøkkelen til en vakker hage S48 VANNINGSANLEGG AS Fra private hager til profesjonellt bruk som golf og fotball eller mange grøntområder benytter Rain Bird vanningsprodukter rundt om i verden. Problemfritt Takket være dette enkle og pålitelige systemet, kommer dine grøntområder til å vannes når du ønsker det, dag eller natt. Automatikken ordner alt for deg og du kan bruke tiden på noe annet. Spar penger Med automatisk vanning kan du spare opptil 40% vann- og energikostnader. Friskere planter Automatisk vanning sørger for å levere riktig mengde vann jev jevnt og systematisk, slik at plantene trives og holder seg friske. Benytt en profesjonell entreprenør til å installere ditt automatiske vanningssystem S48 VANNINGSANLEGG AS Drengsrudbekken 11, 1383 Asker Tlf.: 66761777 Faks: 66901295 post@s48.as www.s48.as

38 park & anlegg 06 2018


BOKOMTALE

Årringen 2016-2017 I fjor utkom ikke Årringen, men redaksjonen tar dette igjen ved å utgi en «dobbeltutgave» for årene 2016 og 2017. Det er blitt en bok på hele 237 sider. Ganske nøyaktig halvparten av årsskriftet er Per Harald Salvesens grundige omtale av buksbom i gamle hager. Omtalen er ikke begrenset til Norge, men tar også for seg forekomster i noen utvalgte grøntanlegg ellers i Nord-Europa. Salvesen omtaler også, sammen med Dagfinn Moe, forekomstene av den introduserte arten spisslønn i bergensområdet. De knytter samtidig kommentarer til «svarteliste» og de to artene lønn som er forvillet rundt Bergen – spisslønn og platanlønn. Spørsmålet er: Berikelse eller problem? Per Magnus Jørgensen presenterer kinesiske arter av rododendron med utgangspunkt i dem som

finnes i arboretet på Milde, og Bjørn Moe forteller om agaver og andre planteslag som «blomstrer kun én gang og dør», slik Benny Borg synger i balladen om Morgan Kane. Vi lærer blant annet at botaniske termer for dette fenomenet er hapaxanti, monokarpi eller semelpari. Plantehistorie og språkhistorie har sin naturlige plass i Årringen. I denne utgaven er temaene behandlet henholdsvis i form av en detektivhistorie om tindvedplantene i Muséhagen og de navnene vi i Nord-Europa bruker om treslaget lønn. Konklusjon: Som vanlig er det mange godbiter å finne i Årringen for alle planteinteresserte.

Salvesen, P.H. (red.) 2018. Årringen 2016-2017. Årsskrift nr. 20/21 for Arboretet og de botaniske hager. Universitetsmuseet – Universitetet i Bergen. 237 s. ISSN 0809-5213

Håkonsen & Sukke utvider

Nå skal firmaet holde Bragernes og Åssiden i Drammen ryddig de kommende tre årene. Drammen kommune inngikk nylig en treårig skjøtselskontrakt med Håkonsen & Sukke. Kontrakten er verdt om lag 10,5 millioner kroner. Avtalen omfatter skjøtsel av grøntanleggene i de to bydelene, det vil si plenklipping, vårrydding, feiing, vask av toaletter og oppsyn med livbøyer langs elva. Vidar Michalsen er avdelingsleder for grønt vedlikehold i Tønsberg-firmaet. Ifølge ham vil kontrakten med Drammen kommune føre til nyansettelser. Fem ansatte vil være engasjert i elvebyen på fast basis, mens to til tre andre vil bli flyttet dit internt når det er behov.

DRONEFOTO: STIAN FJELDHEIM MICHALSEN

Håkonsen & Sukke Landskapsentreprenør i Tønsberg har 45 fast ansatte og 30 ekstra i sesongen.

Håkonsen & Sukke Landskapsentreprenør har allerede fra tidligere i år overtatt skjøtselen av de ti gravplassene i Sandefjord kommune. Det innebærer blant annet overoppsyn med 3200 gravsteder. Sandefjord var i mange år en av få norske byer hvor skjøtselen ble gjennomført av kommunens eget parkvesen på oppdrag fra Kirkelig Fellesråd. Etter kommunalt vedtak om anbudsrunde i 2012 har Steen & Lund hatt kontrakten i perioden 2013-2017. Nå har Tønsberg-firmaet overtatt oppdraget.

- Kontrakten med Drammen kommune, i tillegg til den nye fireårskontrakten med Sandefjord kommune har medført en dobling av antall ansatte i skjøtselsavdelingen fra i fjor til i år, sier Michalsen. Omsetningen i selskapet var nesten 95 millioner kroner i fjor. Nå håper Håkonsen & Sukke at kontraktene i Sandefjord og Drammen vil bidra til at årets omsetning passerer 100 millioner. Kilder: Sandefjords Blad 2. mai og Drammens Tidende 15. mai park & anlegg 06 2018 39


Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. juli 1918 8. aarg. Nr. 13

Litt om de forskjellige havestiler Skribenten H. K. (redaktør H. Kobro) presenterer i Norsk Gartnerforenings Tidsskrift nr. 12 og 13 i 1918 kort de historiske hagestilene fra renessansen til den engelske landskapsstilen. Han skriver at vi her i landet ikke har hatt noen egen hagestil, men et særtrekk ved norske hager er at både kjøkkenhage og frukthage er trukket inn i selve hagen og ikke atskilt fra resten med hekker eller bosketter, slik det er vanlig i hager lenger sør, også i Danmark. Det mest interessante i artikkelen er Kobros tanker om situasjonen i 1918: «Hvilken av de her omtalte stiler har nu sin største berettigelse i Norge? Ja derom vil sikkerlig de lærde strides. Jo mindre haven er, des bedre passer de arkitektoniske havestiler, mens i de store haver og parker den engelske utvilsomt vil være mest paa sin plass. Det er jo nærmest absurd, naar man i smaa byhaver paa ¼ og ½ maal prøver paa at anbringe den engelske havestil. Likesaa malplasert vil det være at anlægge vore største haver i en utpræget barok eller renæssancestil. Bare av økonomiske hensyn vil dette være umulig i Norge… Naar man har studert litt om havekunstens historie i Europa og vort eget land og ser hvilket maalbevist arbeide, som har været nedlagt av havekunstens store mænd gjennem de forskjellige

tidsperioder og da iagtager med hvilken rivende fart vort anlægsgartneri nu for tiden har, saa er det naturlig at man med en viss ængstelse er tilskuer til denne utvikling. Der er i de siste 5 aar vokset frem en sand hærskare av anlægsgartnere og fuldt op at gjøre har alle mand. Men besitter det store gross av disse de kundskaper, som skal til for at planlægge og anlægge en have? Vi tror ikke at ta for sterkt i, naar vi siger at minst 50 % av disse unge nybakte anlægsgartnere mangler selv de første betingelser for at skape en vakker have. Heri maa der ske en forandring. De anlægsgartnere, som virkelig har ret til at kalde sig saa, maa organisere sig og opta kampen mot de udugelige. Og de unge gartnere, som vil utdanne sig til anlægsgartnere, maa studere sit fag og koste paa sin utdannelse og de bør absolut efter fornøden praktisk læretid, gjennemgaa gartnerskolens anlægsgartnerlinje som forhaabentlig fra næste aar kommer i gang. Gartnerne maa huske paa at vort fag faa anseelse og skal vi kunne levere et arbeide, som fortjener god og varig løn, saa er det absolut nødvendig at vi øker vore kundskaper. Og dette gjøres lettest mens man er ung. Vi maa løfte vor stand og dette gjøres ikke paa bedre maate end at leve efter det gamle ordsprog «Kundskap er magt».»

Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. juli 1918 8. aarg. Nr. 14

viser sin stride lugg. Alt arrangert i symetrisk orden. I halvmaaneform nærmest sitteplassene staar barlind og længer tilbake syrener og guldregn. Som en skjøn ramme rundt foten til den vakre paviljong snor sig to store bed alperoser som lyser violet mot de grønne plæner omkring. Fra den nedre del av parken fører 3 brede stentrapper op til et 3-4 meter høiere liggende plataa. Fra aleen der har man en ypperlig anledning til at faa et totalindtryk av parkanlæggets harmoniske enhet. Nærmest det bølgemønstrede trægjærde kommer saa tilslut en række almetrær med en mellemplantning av prydbuske. Alt træverk er hvitmalt. Det er tanken, naar vandverket kommer i orden, at arrangere en fontæne der hvor en tulipangruppe for tiden staar.

Kopervik park Kopervik har nu faat sin park. Den blev indviet søndag den 7de juli. I den anledning kan det maaske være av interesse at fortælle litt om dette parkanlæg. Anlægget, hvis stil er den moderne regelmæssige, er utført av den unge gartner hr. Nils Kaastad, Tysnæs. Man er enige om at arrangementet er vellykket og at hr. Kaastad fortjener al den ros han faar for sit arbeide. Den største del av parken bestaar av en flate gjennemskaaret av lindealeer og tverganger med sideplantninger av løn, syrener og mandeltrær. Om de mindre i periferien liggende græsplæner troner nogen faa eksemplarer av den høistammede Haktorn og indimellem sees rødblomstrende Cratægus og blodbøk, mens hist og her norsk-granen

Kopervik i juli 1918 Joh. Jørgensen I Danmark har man en egen statskonsulent i træhygiene og træplomberi. Stillingen indehaves for tiden av N. Terpager Holm.

• Forming og skjøtsel av hager og parker • Spesialister på vegetasjon • Trepleie

www.hageform.no • tlf 40 00 38 56

40 park & anlegg 06 2018


NY T T FR A

SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET

Nils Karjetta og Kjetil Schwoch trener på anlegget ved anleggsgartnerhallen på Gjennestad videregående skole.

EuroSkills 2018 i Budapest EuroSkills-konkurransen har i år 10-års jubileum, men det er første gang konkurransen blir arrangert øst i Europa. Vertslandet Ungarn gleder seg til å ta imot nærmere 500 ungdommer fra 28 europeiske land. De skal 26. til 28. september kjempe om EM-tittelen i 40 ulike yrker. TEKST: LINE STENBRENDEN FOTO: RAGNA BERG

Etter en uttakskonkurranse i mars kvalifiserte Nils Karjetta (lærling hos Aakerholt, Steen & Lund AS) og Kjetil Schwoch (lærling hos Strandman AS) seg til å representere Norge og anleggsgartnerfaget under EuroSkills 2018. Nils og Kjetil er nå i full gang med trening til konkurransen. I tillegg til å trene på det faglige blir gutta drillet i hva som kreves av motivasjon, samarbeid og ikke minst tempo og effektivitet når startskuddet går for yrkeskonkurransen. Det norske yrkeslandslaget har 14 deltakere fordelt på 12 fag. I mai deltok gutta sammen med de andre deltagerne på en landssamling med WorldSkills Norway i NHO-bygget i Oslo. Laget består også av tolv eksperter som trener deltakerne i de ulike fagene i forkant, og som i Budapest utgjør en del av fagjuryene. På

vegne av anleggsgartnerfaget er det Patryk Chesy (SOA/ Skaaret landskap AS) som er ekspert og dommer. Ragna Berg (SOA) stiller nok en gang som trener og veileder for deltagerne mot EuroSkills i Budapest. Marco Elsafadi, som er en del av støtteapparatet til yrkeslandslaget, deltok også på samlingen i Oslo. Han holdt et inspirerende og lærerikt foredrag om hvordan man best forbereder seg mentalt på stress og uventede situasjoner. Alt relatert til konkurransens mange utfordringer. På vegne av bransjen har Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget de siste årene hatt hovedansvaret for opplæring og veiledning av anleggsgartnerlærlinger som har deltatt i WorldSkills og EuroSkills. Det er også SOA som velger ut deltakerne i anleggsgartnerfaget.

I forbindelse med EuroSkills’ 10-årsjubileum vil det bli holdt en utstilling under arrangementet. Utstillingen vil minnes EuroSkills-konkurransene ved å vise bilder, dele personlige suksesshistorier og minner, vise EuroSkills konkurranserelaterte elementer, og gir også en sjanse til å møte tidligere EuroSkills-konkurrenter. Og hvem vet, kanskje våre deltagere også kan sette preg på framtidige utstillinger?! Vi er utrolig stolte over å ha fått med oss disse to flinke kandidatene fra to av våre gode medlemsbedrifter i Vestfold. Om du ikke bor for langt unna Gjennestad, er det mulig å se og la seg inspirere av anlegget Nils og Kjetil som en del av forberedelsene har laget ved anleggsgartnerhallen på skolen. SOA ønsker Nils og Kjetil lykke til i EuroSkills! park & anlegg 06 2018 41


ARBEIDSGIVERS OPPGAVER

Tillitsvalgtes rett til innsyn i andres lønn I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger blir det ofte spørsmål om tillitsvalgtes rett til innsyn i lønnsopplysninger, og da særlig innsyn i opplysningene om lønnen til organiserte i andre yrkesgrupper og uorganiserte. TEKST: ADVOKAT LINE SOLHAUG, NHO MAT OG DRIKKE

Begrunnelsen er ofte at de tillitsvalgte skal kunne forberede seg best mulig til de lokale forhandlingene. De tillitsvalgte mener gjerne at de må ha denne kunnskapen for å kunne vurdere om virksomhetens lønnspolitikk fører til urimelige og usaklige forskjeller, eller om det foreligger diskriminering på grunnlag av kjønn eller etnisk opprinnelse. Ikke innsynsrett i medhold av lov Det gjelder ikke lovregler for innsyn i lønnsopplysninger for tillitsvalgte i privat sektor. I det offentlige gjelder offentlighetsloven på dette området. I privat sektor anses lønnsopplysninger som et forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte. Tillitsvalgte har derfor i utgangspunktet ikke rett til innsyn i andres lønnsopplysninger. Slike opplysninger er

søker ny medarbeider Vår prosjektleder gjennom mange år går over i ny stilling i organisasjonen. Vi søker derfor etter en dyktig og serviceinnstilt medarbeider som kan følge opp vår kursportefølje og være i utstrakt kontakt med våre medlemmer.

Se fullstendig utlysning på badparkogidrett@nih.no. Frist: 13. august 2018 For mer informasjon kontakt: Helene Bugge, +47 481 15 299

42 park & anlegg 06 2018

en personopplysning som arbeidsgiver ikke kan levere ut til andre uten særlig hjemmel. Slik hjemmel kan være samtykke fra den det gjelder, hjemmel fastsatt i lov, eller dersom opplysningene er nødvendige for å oppfylle særlige vitale og allmenne interesser. Innsyn i medlemmenes lønn Den tillitsvalgte er valgt av foreningens medlemmer til å representere medlemmene overfor arbeidsgiver. For lønnsopplysninger for medlemmer i egen organisasjon anses dermed medlemskapet som samtykke til at tillitsvalgte får innsyn i den enkeltes lønn. Den tillitsvalgte har taushetsplikt om disse opplysningene til andre. Innsyn i lønn for uorganiserte eller medlemmer i andre fagforeninger Enkelte tariffavtaler gir tillitsvalgte innsynsrett, og da blant annet for alle som arbeider på områder omfattet av den aktuelle overenskomsten, også uorganiserte og medlemmer i andre fagforeninger. Tariffavtalen kan gi rett til lønnsopplysninger både på individnivå og gruppenivå. For å finne ut av hvilke opplysninger som skal utleveres, må man se nærmere på avtalebestemmelsens ordlyd, bakgrunnen for innføringen av bestemmelsen og hvordan bestemmelsen har vært praktisert av både virksomhetene og de overordnede tariffpartene. Dersom lønnsopplysningene gis på gruppenivå og for grupper på fem ansatte eller mer, mener Datatilsynet at utleveringen som hovedregel ikke rammes av personopplysingsloven. Når det ikke er mulig å utlevere lønnsopplysninger i anonymisert form, det vil si når det er fire eller færre innenfor hver

stillingskategori, kan personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav f gi grunnlag for utlevering uten samtykke fra den opplysningen angår. Utleveringen må da være «nødvendig for ... at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til, kan ivareta en berettiget interesse, og at hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen». Hjemmelen i personopplysingsloven er for øvrig foreslått videreført i forslaget til ny personopplysningslov, som er lagt fram av Justis- og beredskapsdepartementet og som gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR). Avveiing av interesser Her må det foretas en konkret vurdering mellom de tillitsvalgtes behov for opplysningene og hensynet til personvernet for arbeidstakere som ikke er medlemmer. I forbindelse med lønnsforhandlinger begrunnes ofte innsynsbehovet i en kontroll- eller håndhevingsinteresse og en forhandlingsinteresse. Disse interessene vil måtte vektlegges forskjellig ut ifra ulike situasjoner man står overfor, og da er det også av betydning hvilken type opplysninger det kreves innsyn i. Det forutsettes at den tillitsvalgte underskriver en taushetserklæring før det blir gitt innsyn. Det skal framgå av taushetserklæringen at opplysningene bare skal brukes i tilknytning til lønnsforhandlingssituasjoner, at opplysningene ikke skal utleveres til andre, og at den tillitsvalgte for øvrig forplikter seg til å behandle opplysningene i tråd med personopplysningsloven. Det må også gis informasjon til den registrerte (den det utleveres opplysninger om) i tråd med personopplysningsloven § 20.


VVS Comfort AS er importør og forhandler av Toro Automatisk Vanningsanlegg. Vi importerer og forhandler også Perrot Vanningsanlegg. Vi kan hjelpe med nye anlegg, eksisterende anlegg og utsendelse av reservedeler. Vi er et rørleggerfirma med sentral godkjenning som gjør at vi kan hjelpe med å tenke helhetlig.

Har du en Toro 2001? Toro T7 er erstatter. Samme byggelengde som før.

Toro 640 eller Toro 690? Erstattere og reservedeler får du hos oss

Vanning for fotball med spredere langs sidelinjen? Vi har levert en rekke VP2M og VP3 anlegg i Norge. Vi skaffer også reservedeler. Vi har Toro golf spredere på lager. Toro Infinity og FLX35/55. Vi har deler til 252 ventiler og P220 ventiler. Dekodere og support for Bailoy (tidligere Toro) Trident styringssystem KONTAKT OSS GJERNE FOR DRYPPVANNINGSANLEGG OGSÅ. E-POST VANNING@VVSCOMFORT.NO TELEFON 69838585


NYHET Kubota Z1211 og Z122 Spakstyrte klippere Z1211: Stor klippekapasitet og smidig med overlegen kvalitet...

Z1211 • • • • •

25 hk 3-sylindret Kubota diesel motor 152 cm Klippebredde Enkel hev/senk av klippehøyde Unik og enkel tilgang til rengjøring Høy komfort

Nyhet!

Z122: En proff maskin til rimelig pris...

Z122 • • •

Nyhet!

For mer info kontakt din lokale forhandler som du finner på

svenningsens.no

19 hk Kawasaki bensin motor 107 cm klippebredde Enkel hev/senk av klippepadde

Profile for park & anlegg

park & anlegg  

Fagbladet for landskapsarkitekter, landskapsingeniører, anleggsgartnere og arborister. Fremmer grønne utemiljøer som en viktig del av det of...

park & anlegg  

Fagbladet for landskapsarkitekter, landskapsingeniører, anleggsgartnere og arborister. Fremmer grønne utemiljøer som en viktig del av det of...

Advertisement