Issuu on Google+


LEDER

M

ediebransjen endrer seg fra uke til uke. Det er ikke rart: Digitaliseringen endrer samfunnet og hvordan vi lever livene våre. Det påvirker selvfølgelig norske redaksjoner. Vi jobber annerledes nå enn for bare få år siden. I tillegg endres medienes forretningsmodeller. Det sier seg selv at ny kunnskap er viktig. Hvordan skal man ellers henge med? IJ har levert ny kunnskap og ferdigheter til tusenvis av journalister og redaktører siden starten i 1975. Vi tør påstå at det har endret norsk journalistikk til det bedre. Vår rolle blir ikke mindre avgjørende nå som alt er i endring. Ny kunnskap er vesentlig for å klare å nå leserne i de kanalene de foretrekker – og fordi det nå må jobbes smartere og annerledes. Det betyr for eksempel at vi må la teknologien jobbe for oss. Da blir det viktig å kunne noe om datastøttet journalistikk, datavisualisering, søk i sosiale medier, digitale publiseringsstrategier og riktig bruk av levende bilder.

2

Leserne, seerne og lytterne våre har tilgang til enorme mengder medieinnhold. Det gjør at vi også må vi levere godt håndverk. Hvis ikke, velger de rett og slett å bruke tiden sin andre steder. Derfor er klassisk kunnskap også viktig framover: Etikk, juss, språk, samfunnskunnskap og intervjuteknikk. Ny digital kunnskap og klassisk håndverk går hånd i hånd. Det er dette vi bygger kurstilbudet vårt rundt i 2016. Vi skal gjøre vårt for at norske mediefolk er godt rustet til å møte morgendagens utfordringer. Kunnskap er nøkkelen til framtida for mediebransjen. Vi ses på IJ neste år!


INNHOLD 2 LEDER 4 IJ FORUT FOR SIN TID 6 FRIE MEDIER 8 TEKST VIRKER 10 PÅ TIDE Å TREKKE FRAM “KONVERGENS” IGJEN? 14 VIDEOREDIGERING 15 FRA FOTO TIL LEVENDE BILDER 16 AKTUELL ETIKK 18 INNOVASJONSUKA 20 ENKELT, MEN DU MÅ LÆRE DET 22 DEN GODE HISTORIE GÅR ALDRIG AF MODE 24 START-KURS 26 DIGITAL DISTRIBUSJON 28 SLIK SETTER DU DAGSORDEN MED DATA 30 JOURNALISTIKK FOR ALLE SANSENE: HVA SMAKER DET? 32 ØVRIGE KURS 33 VÅRENS KURS 34 INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK 3


Foto: Geir A. Carlsson

IJ FORUT FOR SIN TID

I

nstitutt for Journalistikk ble stiftet som et resultat av flere sammenfallende omstendigheter. Den viktigste av dem var at Tromsømannen Thorbjørn Wale, som på 1960-tallet hadde bygd opp Trønder-Avisa i Steinkjer, i 1972 ble ansatt ved Norsk Journalistskole i Oslo for å ta seg av videreutdanning av journalister.

bjørn, hadde han fått høre drømmen om senteret. Døvle Larssen fortsatte: «Neste gang jeg traff ham var det ferdig.»

Thorbjørn, med avispraksis også fra Tromsø, var opptatt av at journalistikk skal være godt håndverk, og reagerte skarpt mot alle som ville stille formelle krav til journalisters utdanning. Likevel var han smertelig klar over at bare rundt fem prosent av journalistene da hadde yrkesutdanning, og at bare omkring halvparten hadde eksamen artium. Derfor hadde Thorbjørn en drøm om å lage et senter for etterutdanning av journalister. Dette mente han var tvingende nødvendig for å få hevet den faglige kompetansen i norsk presse, som var midt i en sterk nyrekruttering av nye medarbeidere. Antall journalister i landet var doblet i løpet av ti år.

Thorbjørn innså snart at den statlige journalisthøgskolen, ledet av en rektor som var mest opptatt av akademia, og underlagt et firkantet Kirke- og undervisningsdepartement, ikke kunne gi vekstvilkår for drømmen om et etterutdanningsenter.

Sjefredaktøren i Tønsbergs Blad i en mannsalder, og styremedlem i Norsk Redaktørforening på den tiden, Svein Døvle Larssen (1928-2015), fortalte senere at første gang han møtte Thor4

Anekdoten er betegnende både for Thorbjørn og den dynamiske drivkraften han skulle virke som i presse-Norge i årene som fulgte.

Da var omstendighetene slik at Ottosen-komiteen nettopp hadde levert to utredninger, der betydningen av etter- og videreutdanning, ikke minst i journalistikk, var sterkt understreket. Med posisjon som leder av «Videreutdanningen for redaksjonelle medarbeidere» ved journalistskolen, fikk Wale engasjert presseorganisasjonene i et målrettet arbeid med å satse på etterutdanning. Omstendighetene ville også at Thorbjørn i 1971 hadde levert en hovedoppgave i statsvitenskap om etableringen av den statlige pressestøtten i Norge, der den sterke

NILS ØY


koblingen mellom partier og presse sto sentralt. Omstendighetene ville også at regjeringen i 1972 nedsatte et nytt pressestøtteutvalg. Med Thorbjørns evne til å se saker fra nye vinkler, var det naturlig å peke på at pressestøttetiltak ikke bare burde være avispapir, trykkpresser og statsannonser. Det redaksjonelle innhold trengte faglig utvikling, faglitteratur og etterutdanning. Ved å få dette inn under pressestøtten, ville «drømmen» kunne havne under daværende Forbruker- og administrasjonsdepartement, og bort fra kirke- og undervisning. Nå kom notater fra Thorbjørn i raskt tempo til alle som kunne tenkes å ville støtte ideene. Dagspresseutvalget anbefalte i februar 1974 at det skulle gis statlig bidrag, og i april erklærte daværende kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde at det ville være en utmerket ordning hvis bransjen selv ville organisere virksomheten, med statlig støtte. Samme høst utredet presseorganisasjonene organiseringen av slik virksomhet, selvsagt på basis av et notat fra Thorbjørn, og 1. januar 1975 var Institutt for Journalistikk en realitet, med NJ, NR og NAL (nå Mediebedriftenes Landsforening) som stiftere. Noe senter kunne det ikke bli i de beskjedne kontorlokalene som var skaffet i Lille Grensen i Oslo, men det kan trygt sies at her ble IJ-senteret i Fredrikstad skapt. Det var stor trafikk fra første dag, både av folk som skulle drive de aller første kursene på Klækken hotell ved Hønefoss, og alle de andre nøkkelpersoner som ble virvlet inn i et heseblesende arbeid for å finansiere et senter med egen hotellavdeling. Man kunne jo ikke sløse bort kursmidlene på dyre hoteller! For å si det så kort og fort som det skjedde: Fem år senere sto et nybygd senter på vel 3000 kvadratmeter gulvflate og 29 hotellværelser ferdig i Fredrikstad. Bygningen ble utvidet to ganger og på det meste hadde IJ 32 ansatte (1995).

Gjennom intimt samarbeid med de stiftende organisasjoner og andre deler av mediebransjen ble senteret fylt med aktivitet i samsvar med drømmen: Faglige utviklingstiltak, produksjon av faglitteratur og omfattende kursvirksomhet. Senteret ga også plass til en rekke andre tiltak som skulle virkeliggjøre drømmen og gi et mangfoldig tilbud av faglig utvikling til en generasjon av journalister som hadde både lav allmennutdanning og lite journalistfaglig utdanning. Stiftelsen Lokalmedier var en av de aller første samarbeidspartnere som kom på plass i senteret, så fulgte Nærkringkastingsnemnda, Norsk Pressefotografskole, Dagspressens Studiepermisjonsordning (STUP), og senere tilsvarende for ukepresse, fagpresse, frilansere og NRK, Pressens Stipendkomite (STIP), Dagspressens Vikarordning, Pressens Lederprogram, Pressens Faglitteraturfond (PFF), lokal-TV, nærradiokurs, og Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP). Ikke alle virksomheter ble værende i Fredrikstad. Dette, og den store utdanningseksplosjonen som særlig kom etter etableringen av distriktshøgskolene og andre høgskoler, reduserte behovet både for kurs, plass og kapasitet. I dag har rundt 85 prosent av journalistene høgskole eller universitetsutdanning (NJs arbeidsmiljøundersøkelse 2012). Drømmen hadde på mange måter gjort sin jobb da det det nye tusenåret kom med stadig nye medierevolusjoner. IJ-senteret ble i 2013 solgt til Fredrikstad kommune og brukes nå av Fredrikstad Internasjonale Skole, mens IJ selv er flyttet til Litteraturhuset i Fredrikstad sentrum, avpasset i stab, rom og tilbud til sin tid. Det var jo også slik det begynte… Thorbjørn Wale var instituttleder frem til 1989, da han gikk over i en stilling som forskningsleder. Han døde 31. august 1992, bare 61 år gammel. 5


FRODE REKVE 6


FRIE MEDIER

I

nstitutt for journalistikk driver et viktig solidaritetsarbeid for kolleger i Midtøsten. I mer enn tre år har IJ holdt kurs, seminarer og konferanser for journalister og mediefolk fra så å si alle land i den arabiske verden. Hensikten er å bidra til økt pressefrihet og kvalitetsjournalistikk i land der ytringsfriheten er truet. IJs Frie Medier får støtte fra Utenriksdepartementet. Kursvirksomheten har vært omfattende og variert. Bedre fortellerteknikk for skrivende journalister, radiofolk og tv/web- reportere har vært meget populært. IJ har også holdt viktige seminarer og konferanser om mediepolitikk og journalistisk etikk og kamp mot hatefulle ytringer i flere land i Midtøsten. Mange hundre arabiske journalister har deltatt på alle våre

kurs, og samlet har over tusen mediefolk deltatt på våre konferanser. IJ er stolte av dette omfattende internasjonale oppdraget i kvalitetsjournalistikkens tjeneste. Det gir mening å bidra til å styrke presse- og ytringsfrihet i et område som er preget av krig, diktatur og undertrykkelse. Våre modige kolleger i Midtøsten melder også om gryende håp for en bedre og friere framtid. Sånn sett blir årets Nobel-fredspris til sivile organisasjoner i Tunisia tatt meget godt imot i nesten alle medier i den arabiske verden. Tidligere IJ-leder, Frode Rekve, er ansvarlig for IJs Frie Medier.

7


TEKST VIRKER

D

et kan være smart å minne seg selv på denne sannheten en gang i blant. Og vi vet ikke bare at den virker, vi får mer og mer kunnskap om hvordan den virker. Leseforskere og hjerneforskere bidrar fra hver sin kant til at vi kan fortelle historien om hvordan vi kobler nye opplysninger med gamle, hvordan vi trekker på egne erfaringer og opplevelser når vi leser, hvordan vi lever med og i gode fortellinger og hvordan vi formelig sanser en god tekst. Og tekstformatene er langt fra uttømt. Hver eneste dag dukker det opp nye måter å skru sammen en tekst på, nye uttrykk, spennende formuleringer og splitter nye ord. Men, det må vi innrømme, noen tekster er drepende kjedelige og tar livet av lysten til å lese og lære.

8

Det trenger ikke være slik. Du kan lære å beherske sjangrer og fortelleformer og mobilisere ditt eget språk. Skrivekurs skal utløse skriveglede og skrivelyst, og resultatet skal være tekster som gir leserne en opplevelse som gjør at de fortsetter å lese, fortsetter å lære, fortsetter å humre over gode formuleringer. I IJs vifte av skrivekurs denne våren finner du litt for enhver smak. Du kan lære å redigere tekster, bli flinkere til å språkvaske dine egne manus, være med på kurs om hvordan du gjør vanskelige temaer enkle å fatte, bli dyktigere til å skrive kommentarer, lage små hverdagsportretter, og faktisk skal vi også ha et kurs om smaker og hvordan de kan beskrives i tekst.

SLIK REDIGERER DU TEKSTER

18. - 20.01.2016

SKATT, PENSJON OG ANDRE GLADSAKER

15. - 16.02.2016

HVERDAGSPORTRETTET

11. - 13.04.2016

LÆR Å SKRIVE KOMMENTARER

26. - 27.04.2016

VASK DITT EGET MANUS

19. - 20.05.2016


ASGEIR OLDEN 9


STÅLE DE LANGE KOFOED 10


PÅ TIDE Å TREKKE FRAM «KONVERGENS» IGJEN?

I

2003 var det rekorddyrt å slå på datamaskinen din på grunn av høye strømpriser, Saddam Hussain ble tatt til fange, og lille Maud Angelica ble født. I norske redaksjoner var man også veldig opptatt av begrepet «konvergens» – hvordan vi best kunne smelte sammen papir og nett optimalt. I 2003 begynte jeg på Institutt for Journalistikk, og mitt første utenlandsoppdrag førte meg og en gruppe norske journalister og redaktører på en konvergenstur til Chicago. Vi fikk ikke så mye nytenkning ut av besøkene, og amerikanerne var ikke lenger framme enn oss i denne utviklingen, var vår konklusjon. Konvergensen rant ut med vårflommene i 2004, og har lenge vært et falmet begrepsminne, selv om jaget etter å finne gode forretningsmodeller, redaksjonell (ned)organisering og gode tekniske løsninger er intensivert. Kanskje vi skal hente fram uttrykket «konvergens» igjen nå? Kurs i å bruke digitale verktøy for å lage interaktive diagrammer, tidslinjer, kart og mer er etterspurt i norske redaksjoner. Det har tatt 20 internett-år å utnytte nettets uovertrufne muligheter til å skape journalistikk i mer enn enkeltstående tekster, bilder, lydspor og videoer.

FORTELL HISTORIER MED DIGITALE VERKTØY

Det er på nettet vi nå ser konvergens. Mellom de overnevnte elementene og kart, diagrammer, tidslinjer – og en rekke programmer og apper som hjelper oss å utnytte og videreutvikle journalistikken. Vi kan enkelt kombinere alle elementene, og skape flotte multimediale opplevelser á la BTs «Jannes historie» og Aftenpostens mobilovervåkningssak. Og nå kommer jaggu de digitale verktøymalene som enkelt smelter sammen de allerede sammensmeltede, eller konvergerte om du ønsker, innholdselementene vi lager i kart, diagrammer, tidslinjer, video, lyd, tekst og bilde. Gratiseller lavkostverktøy som Shorthand, Exposure og Maptia lar deg kombinere alt dette inn i sine egne malverktøy, der du kan skape dine egne multimediehistorier. Vi er ikke helt på New York Times «Snowfall»nivå ennå, men verktøyene blir stadig bedre, og selv små redaksjoner uten dataprogrammerere kan lage estetisk vakker digital journalistikk – så lenge historien er bra nok! Så kanskje vi skal begynne å snakke om den «nye konvergensen»? Det skjer nå – og du kan lære om det på IJ-kurs. Velkommen!

16. - 17.03.2016 11


Henger du med? Stup – studiepermisjonsordningen gir deg kurs og stipender slik at du får den redaksjonell kompetansen du trenger! Du kan få Inntil 100.000 kroner/gratis kurs/ fri med lønn/vikarstøtte til redaksjonen www.stupstipend.no

FriStup


VIDEOREDIGERING

D

a jeg begynte med profesjonell videoproduksjon på åttitallet, var det kjempedyrt, teknisk komplisert og noe for de få. Filmene vi laget kunne bare sendes

på NRK.

I dag er det billig, teknikken er mye enklere og alle kan gjøre videoopptak på mobiltelefonen og dele dem med hele verden. Det lages mer film og video enn noe gang, og video står for store deler av trafikken på internett. Behersker du videoproduksjon, kan du kommunisere effektivt i sosiale medier og øke trafikken på nettsidene. Mange firmaer framstår i dag som rene mediehus, og lager videofilmer og reportasjer til sine egne nettsider. Men de oppdager raskt at filmene ikke blir særlig gode uten kunnskap om film- og videoproduksjon. De trenger kurs!

AFTER EFFECTS - GRUNNKURS

I dagens hektiske mediehverdag er det dessuten viktig å jobbe effektivt uten å gå på akkord med kvaliteten. Når du skal redigere og etterbehandle opptak, kan det gjøres tungvint og tregt – eller kjapt og enkelt. Uten å være klar over det, jobber mange veldig sakte fordi de har funnet en måte å arbeide på de synes fungerer. Men de kunne ha gjort samme jobben med langt færre tastetrykk, og på mye kortere tid. På mine kurs lærer du hvordan du kan spare tid ved å velge riktig klippemetode for det råstoffet du har. Det som fungerer fint når du redigerer et «talking heads»-intervju, trenger ikke å være den beste løsningen når du redigerer en mer visuell sekvens i en reportasje. Etter å ha deltatt på kurs, har du tilgang til flere verktøyer og evnen til å velge det mest effektive. Da får du også den beste arbeidsflyten.

10. - 11.02.2016

PHOTOSHOP FOR VIDEO 12.02.2016 ADOBE PREMIERE PRO - GRUNNKURS ADOBE PREMIERE PRO - FOR VIDEREKOMNE 14

07. - 08.03.2016 30.03. - 01.04.2016

JARLE LEIRPOLL


FRA FOTO TIL LEVENDE BILDER Det er nå det gjelder: Mediebransjen endrer seg, stillsfotografene er en truet rase og alle skal ha video. På dette kurset lærer du alt du trenger for å henge med.

JON TERJE HELLGREN HANSEN OM KURSHOLDER Jon Terje Hellgren Hansen er tidligere fotojournalist og fotosjef i Dagbladet. Nå er han partner i selskapet Visualdays som lager tekst, foto og video på oppdrag for medier, organisasjoner og næringsliv. Jon Terje er også stolt Nikonambassadør.

Det handler om den gode historien. Levende bilder, tekst, foto og lyd er bare verktøyer for å fortelle historier. I løpet av tre intense dager i Fredrikstad får du den kunnskapen du trenger om videoproduksjon for nettaviser og magasiner. For å lykkes med å fortelle historier, må du vite hvordan du stiller de spørsmålene som gir gode svar, hvilke kameravinkler og sekvenser som passer sammen, hvordan historier fortelles, hva som er riktig dramaturgi og god redigering. På kurset skal dere jobbe tett sammen i små grupper. Hver gruppe skal lage sin egen produksjon. Her må det gjøres research og planlegges, og dere skal fordele oppgavene i felt dere imellom: Noen må passe lyden, én må gjøre intervjuet og kanskje må dere tenke litt ekstra på detaljer og nærbilder. Filmproduksjon er morsomt og lærerikt når vi samarbeider om oppgaven.

VISUAL DAYS FINAL CUT PRO X - GRUNNKURS FINAL CUT PRO X - VIDEREGÅENDE

Fredrikstad by er en skattkiste full av gode historier. Vi har båtbyggere på Isegran, skomakere og tatovører, fargerike kunstnere, Norges største modelljernbane, fiskere og fergeskippere. Det er bare opp til deg hvor god historien skal bli. Lyd er selve motoren i god film. Som tidligere fotograf vet jeg godt hvor vanskelig det kan være å jobbe med lyd når man ikke har erfaring. Derfor kommer vi til å snakke en hel del om lyd på kurset, både teknisk og fortelleteknisk. Dere skal lære om ulike mikrofoner, hva de egner seg til og hvilke kameraer de passer sammen med. Vi skal også se på hvordan lyd kan fungere som fortellegrep, og ikke minst, lære hvordan du sikrer god intervjulyd. Helt til slutt skal historien redigeres sammen. Vi underviser i de to vanligste redigeringsprogrammene: Final Cut og Adobe Premiere. Du lærer grunnleggende redigering, klipp, lydjustering, voiceover og teksting. Du må selv ha med PC eller Mac med installert programvare. Alle deltakere må ha med eget kamera og et stativ som passer. Vi bruker både mobilkamera, videokamera og speilrefleks. Velkommen til tre lange og spennende dager på IJ.

02. - 04.03.2016 14. - 15.03.2016

31.03. - 01.04.2016 JARLE LEIRPOLL 15


KJERSTI LØKEN STAVRUM 16


AKTUELL ETIKK

N

oen tror at presseetikk er vanskelig. Andre synes tanken på PFU er ubehagelig. Noen følger nøye med på PFUs avgjørelser for å lære av andres feil. Mens enkelte aldri har vært innom PFU-basen på presse.no Uansett hvilket forhold du har til Vær Varsomplakaten og sakene i PFU; presseetikk er ferskvare. Og jo bedre og mer oppdatert du er på aktuell presseetikk, desto tryggere blir du som journalist. Da kan du raskere ta vanskelige av-

gjørelser. Du forstår når du er i ulendt terreng. Og du blir en bedre sparringpartner når kolleger sitter fast. På dette kurset diskuterer vi nye presseetiske utfordringer i bransjen. Vi går igjennom aktuelle eksempler på god og dårlig presseskikk – og oppdager nye snubletråder for den profesjonelle journalistikken. Dette er kurset du skulle ønske at varte en time til!

AKTUELL ETIKK

02.02.2016

AKTUELL ETIKK

19.04.2016 17


INNOVASJONSUKA 2O15

Inntektene går ned, kostnadene går opp og mediebransjen er avhengig av nye innovasjoner. HVORDAN TJENE PENGER I DAGENS MARKED? HVORDAN FINNE EN NY FORRETNINGSMODELL? INNOVASJONSUKA’16 lærer deg å ta vare på de gode ideene og hvordan du utvikler, finansierer og setter dem ut i livet. Dette er nyttig og verdifull kunnskap i et marked der alle leter etter den gode ideen. INNOVASJONSUKA’16 består av to kurs hvor du kan velge å delta på det ene, det andre eller begge.

18


INNOVASJONSUKA

INNOVASJONSUKA’16: BLI BEST PÅ INNOVASJON

08. -10.02.2016

Lær LEAN-metoden, finn verktøyene og finn ut hvordan du finansierer ideene dine.

Kursledere: Jonny Klemetsen, Christian Erichsen, Anne Jacobsen, João Ribeiro, Rune Smistad, Andreas Helland og Øyvind Johannesen

INNOVASJONSUKA’16: FORANDRING I OG UTENFOR MEDIEHUSET

11.- 12.02.2016

Det er stort behov for nye ideer og nye løsninger i mediehusene. I en tid der forandring er verdens gang, er det ikke nødvendigvis de med de beste ideene som blir vinnerne. Men snarere de som er best til å sette ideene ut i livet.

Kursledere: Geir Terje Ruud og Gard Lehne Borch Michalsen www.ij.no

19


ENKELT, MEN DU MÅ LÆRE DET

J

eg skrev mine første avisartikler på papir, med skrivemaskin. Vaktsjefen sendte papiret til typografene, som skrev artiklene én gang til på en maskin med en annen type papir som ble klistret, sammen med bildene, på et ark som ble fotografert og gjort om til en metallplate som ble montert i trykkpressa som trykket artiklene på et nytt papir som ble brettet og stiftet sammen til en avis som budene leverte til abonnentene. Nå kan jeg ta mobilen opp av lomma – skrive, ta bilder eller video og sende det direkte ut til hele verden. Mye er forandret på 35 år, men kvalitet går aldri av moten: God journalistikk skal fortsatt være godt fortalt, handle om viktige saker, den skal være sann, og kritisk til autoriteter. Så om jeg nå lærer journalister å lage interaktive kart og diagrammer, finne fakta i data-

20

baser, vinkle saker slik at leserne velger dem foran en morsom kattevideo – så gjør jeg det med samme innstilling som da jeg skrev mine første artikler: Journalistikk skal fortelle folk noe de ikke visste fra før. Den skal hjelpe dem til å forstå samfunnet de lever i. Samfunnsoppdraget, ja. Stort ord. Men det handler om enkle valg: Å stille det vanskelige spørsmålet, ta den ekstra telefonen, fortelle ubehagelige sannheter, og si nei til dem som bare vil bruke deg for å få reklame for seg selv. Enkelt, men ikke før du vet hvordan det vanskelige spørsmålet skal stilles, når du må ta den ekstra telefonen og hvor de ubehagelige sannhetene ligger begravet. Det er slikt du lærer på kurs.

ØKONOMI OG REGNSKAP FOR JOURNALISTER

01. - 03.02.2016

REPORTASJELEDELSE

14. - 16.03.2016


TRYGVE AAS OLSEN 21


TORBEN SCHOU 22


DEN GODE HISTORIE GÅR ALDRIG AF MODE

D

et er en god nyhed i en tid, hvor medieverdenen er under forandring; færre læser aviser og ser tv, og flere finder og fortæller deres egne historier på de sociale medier. Aldrig før har så mange fortalt så mange historier. Og når f.eks. tankpasseren nede på Statoil-tanken med ganske begrænset lærdom kan producere videoer af en absolut godkendt kvalitet, så skal vi, der er professionelle, og uddannede, være endnu bedre til det end før. Ellers er vi færdige. Punktum. På ”Historiefortælling på tv med Torben Schou vol. 1” tror jeg vi har knækket koden. Ikke sådan, at vi har opfundet en masse greb som aldrig tidligere har haft gang på jord, næh, vi har snarere sat dem i et system, fundet en masse eksempler, og prædiket de 10 bud – nu på tv. Vi har endda vist, at værktøjerne osse fungerer i virkeligheden på opfølgningskurset ”Historiefortælling på tv med Torben Schou Vol. 2”, hvor alle klipper og klistrer med en af Danmarks bedste redigeringsteknikere. ”Learning by doing”, tror jeg man kalder det lidt smart!

Danmark har høstet mange succeser inden for tv og drama i de seneste år med f.eks. ”Forbrydelsen” og ”Borgen”, så man kan med rette spørge om mit kursus er fyldt med nogle særlige danske fortælletricks…? Tjahh, det tror jeg. Måske. Eller pas. Jeg ved det ikke. Men en ting er jeg sikker på: Alle der har været omkring mit værksted, og det er betragteligt mange efterhånden, har lært, at de SKAL skille sig ud, og gøre noget andet end alle de andre. Det har jeg selv prøvet at efterleve hver eneste dag i mine over 20 år på tv. Faktisk er det blevet lettere nu end nogensinde, fordi så mange medier og platforme fortæller den samme historie på samme måde, mange gange døgnet rundt. ”Historiefortælling på tv med Torben Schou” har mange punkter og pointer, men en af dem står over alle de andre: Der skal egentlig ganske SMÅ ting til at gøre en STOR forskel. Det er en osse en god nyhed.

HISTORIEFORTELLING PÅ TV MED TORBEN SCHOU

25. - 26.01.2016 23


www.ij.no

STARTKURS START-kursene er et tilbud til dags- og ukepressejournalister som er medlemmer i NJ og ansatt i en MBL-bedrift som innbetaler til Opplysnings- og utviklingsfondet. Frilansere, typografer i dagspressen, journalister i LLA-aviser og i fagpressen og journalister og teknikere i etermedier kan tas opp til full pris. Opptak skjer etter bestemte kriterier.

START 45

Dette er et tilbud til redaksjonelle medarbeidere uten formell journalistutdanning. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på journalistrollen og sette dem bedre i stand til å beherske journalistfaget. START-kursene har i hovedsak et teoretisk innhold, og skal først og fremst gi svar på hvorfor journalistikken utøves, dernest hvordan de journalistiske verktøyer kan brukes i samsvar med journalistikkens ideologiske mål. Det praktiske formidlingsgrepet - å velge ut, organisere og skrive stoffet - er selvsagt også en del av kurset. Kurset gjennomføres i samarbeid med Høgskulen i Volda og gir, på visse vilkår, rett til å ta eksamen. Bestått eksamen gir 30 studiepoeng. Hver samling på START 45 er på fem dager og samlingene har følgende hovedtemaer:

• SAMLING A: 11. - 15. APRIL 2016: Journalistikk i dag, juss og etikk • SAMLING B: 30. MAI - 3. JUNI 2016: KILDER, offentlighet og research • SAMLING C: 29. AUGUST - 2. SEPTEMBER 2016: Sjangre og skriving • SAMLING D: 17. - 21. OKTOBER 2016: Presentasjon og praksis Eksamen: 25.november 2016 Kursavgiften for medlemmer er 3600 kr for alle fire samlinger inkl. reise- og oppholdsutgifter. Kursavgiften dekker undervisning, kompendier, reiseutgifter og opphold. Alle kostnader i forbindelse med eksamen inkludert. Utgifter til pensumlitteratur er ikke inkludert. Kursavgiften for øvrige kursdeltakere (ikkemedlemmer) er 36 000 kr. Eksamensutgifter og utgifter til pensumlitteratur er ikke inkludert.

24


www.ij.no RESTART

Dette er kurset for medarbeidere som vil lære mer om digital journalistikk, hvordan internett har endret journalistiske arbeidsmetoder, hvordan journalistens samfunnsrolle påvirkes av at alle kan publisere og hvordan den etiske og juridiske årvåkenheten må skjerpes når du en dag blir frontsjef og ansvarlig for publiseringen. Etter å ha gjennomgått ReSTART skal deltakerne kunne gå rett inn i nettredaksjonen og jobbe like effektivt som internett-generasjonen. Da holder det ikke bare med teoretisk forståelse. Kurset vil derfor legge stor vekt på det praktiske. Deltakerne skal lære det digitale håndverket, bli fortrolige med tekonologi og terminologi.

• SAMLING A: 01. - 04. MARS: Du lærer hvordan nettjournalistikk stiller ekstra krav til juridisk årvåkenhet, og hvordan du kan finne det du leter etter på Google, Facebook og i databaser på nettet. Du lærer også hvordan du selv kan lage en god video med telefonen som eneste arbeidsverktøy. • SAMLING B: 04. - 07. APRIL: Video, tekst, bilde og grafikk smelter sammen på nettet. Du lærer hvordan du kan visualisere og presentere de gode sakene slik at du når ut til et større publikum. Gjennom praktiske øvelser lærer du hvordan du selv kan lage grafikker, diagrammer og tidslinjer. • SAMLING C: 09. - 11. MAI: Du lærer om trender, økonomi og nye produkter, og hvordan skrive slik at både leserne og Google legger merke til saken. Du blir også invitert til to meget spen nende og relevante bedrift besøk i Oslo siste dagen av kurset.

START VIDEO

Journalister må kunne ta video. På dette nybegynnerkurset lærer du det fra bunnen av. Når kurset er over, kan du gjøre opptak og redigere videoer til nettet. Du kan komme uten forkunnskaper. Ta med kamera eller smarttelefon og en pc til å redigere på. Det er alt du trenger.Først lærer du å planlegge, gjøre et opptak og redigere det ned til et journalistisk materiale som kan publiseres. Det er ikke så mye å snakke om, så det meste av kurset skal du jobbe selv. Men bilder er ikke nok. Du skal også lære å ta opp god lyd og løse andre vanlige problemer og begynnervansker. Til slutt lærer du grunnleggende dramaturgi og historiefortelling med levende bilder.

• SAMLING A: 15. - 17. februar 2016 • SAMLING B: 9. - 11. mars 2016 Kursavgiften for medlemmer er 5000 kr for hele kurset inkl. reise- og oppholdsutgifter. Kursavgiften for øvrige kursdeltakere (ikkemedlemmer) er 20000 kr.

For mer informasjon: Prosjektkoordinator Elisabeth Johansen, e-post: elisabeth.johansen@ij.no mobil 916 29 484 Kursleder Trygve Aas Olsen e-post trygve@ij.no, mobil 908 41631

Kursavgiften for medlemmer er 6000 kr for alle tre samlinger inkl. reise- og oppholdsutgifter. Kursavgiften for øvrige kursdeltakere (ikke-medlemmer) er 37000 kr.

25


DIGITAL DISTRIBUSJON

D

ette kurset handler ikke om å få folk til å klikke på meningsløst buzz, men å skaffe et større publikum til den viktige journalistikken og å få innholdet til å leve lenger. Det handler om å finne sin plass i det digitale økosystemet og utnytte distribusjonskraften som ligger i Google, Facebook, Pinterest, Twitter med flere.

Kurset «Digital distribusjon» har sine tekniske og taktiske aspekter, men aller mest handler det om redaksjonelt håndverk og strukturering av innhold. Vi bruker deltakernes egne nettsider som case, og målet er at kursdeltakerne skal dra hjem med konkrete forbedringstips i sekken, i tillegg til en økt forståelse av hvordan de kan få mer ut av hver enkelt sak.

Alt henger sammen med alt. Som min kurslederkollega Kristjan Mar Hauksson sier: «What’s top of search is top of mind. What’s top of mind is top of social». Den som forstår sitt publikum, kan forutsi hva som vil funke, i alle kanaler. Og heldigvis finnes det verktøy med høyere presisjonsnivå enn magefølelsen. I kurset går vi gjennom et titall av disse.

For journalister og redaktører som i detalj forstår hvordan innholdet deres konsumeres – og evner å omsette kunnskapen – har et betydelig konkurransefortrinn i et tøft mediemarked.

– Journalister som blir mye lest, får stor innflytelse. – Nettsider som blir hyppig besøkt, har et godt utgangspunkt for å skape en levedyktig økonomi.

DIGITAL DISTRIBUSJON 26

27. - 28.01.2016


SVEIN ERIK HOLE 27


SLIK SETTER DU DAGSORDEN MED DATA VEGARD VENLI 28


F

ordelen med å ha grunnleggende kunnskaper om regneark i Excel og databaser i Access, er at man enkelt kan ta i bruk offentlige datasett til å lage sine egne saker. Som journalist i Kommunal Rapport vet jeg hvor mange datasett som finnes på kommunenivå, men som dessverre kun et fåtall av journalistene gjør seg nytte av. Betaler kommunene penger til leverandører som er eid av politikerne i den samme kommunen? Det var et spørsmål jeg stilte meg for et par år siden. Jakten på svaret skulle også bli min inngang til det journalistfaglige dyret mange så mystisk betegner som «datastøttet journalistikk». Innpakket i skremmende ord som «programmering», «formler», «databaser» er det kanskje ikke rart at mange kvier seg for å gå den veien. Men jeg hadde ikke rett og slett ikke noe valg – jeg måtte skaffe meg mer kunnskap om teknikk fordi saken krevde det. Et par år siden har mange hørt om Kommunal Rapports Leverandørdatabase, som inneholder en nær komplett oversikt over Kommune-Norges leverandører, med leverandørnavn og totalsummer. Jeg har også laget flere oppslag om ordførere som fakturerer sin egen kommune gjennom private aksjeselskaper. Nå ønsker jeg å gjøre dataverktøy mer tilgjengelig for journalister. Jeg tilbyr nå et todagers kurs hvor vi skal bruke funksjoner i Excel, lage pivottabeller, importere og kople data i Access.

SLIK SETTER DU DAGSORDEN MED DATA INNSYN PÅ 1-2-3

INNSYN PÅ 1-2-3

Jeg husker ennå min første dag på jobb i en nyhetsredaksjon. Jeg hadde løst det første oppdraget, som var å intervjue den lokale helsekostforretningen om året som var gått. «Hva skal jeg gjøre nå’a?», spurte jeg sjefen. En lett desperasjon meldte seg da jeg innså at dét var mitt eget ansvar å finne ut av. Jeg ringte rundt til folk jeg kjente og spurte dem om de visste hva som rørte seg på bygda. Og så spurte jeg om jeg kunne få nummeret til tre personer de kjente, som ofte pleide å vite det. På den måten kom jeg meg helskinnet gjennom mitt første vikariat. På START-kurs på Institutt for Journalistikk skulle fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen snart introdusere meg for en journalistisk metode som ga like mange saker tilbake som det å «ringe rundt». En metode som innebar at jeg satt på makten til å definere fakta. Som gjorde at jeg ikke bare kunne stille makthaverne de ubehagelige spørsmålene, men som gjorde at jeg med loven i hånd kunne kreve at svarene ble underbygd med dokumentasjon. Plutselig satt jeg på et verktøy som ikke bare fylte min egen blokk med nyhetssaker. Jeg kunne også gi fra meg saker til kolleger. Og hadde ofte «småsaker» eller notiser liggende på lur. I 2011 fikk jeg LLAs journalistpris for en artikkelserie om finansforvaltning. Den hadde jeg aldri fått uten kunnskap om innsyn. Som kursholder ved IJ ønsker jeg å vise deg hvordan du kan ta i bruk innsyn som et praktisk arbeidsverktøy i det daglige, og hvordan du enkelt dekoder «skumle» innsynsavslag fra det offentlige. Advarsel: Innsyn kan bli en avhengighet.

17. - 18.02.2016 28. - 29.04.2016 29


JOURNALISTIKK FOR ALLE SANSENE: HVA SMAKER DET?

H

arskt, metallisk, emment. Hva betyr det egentlig når du skriver noe sånt? Det skal vi finne ut av på dette kurset. Her møter du de fremste smaksbeskriverne; Andreas Viestad snakker om mat, Ingvild Tennfjord om vin og Marit Rødbotten skal utfordre deg på ordene du bruker. Og ja, vi skal både smake på mat og vin. Meningen er ikke at deltakerne skal bli mat- og vinskribenter. Dette er et kurs for reportasjejournalister som ønsker å bli bedre til å beskrive smaker. Første dag tar Andreas Viestad for seg utfordringene med å skrive om mat. Noe av grunnlaget skal være en tekst deltakerne har

skrevet på forhånd. Han bidrar med erfaringer og eksempler, og noe skal vi nok spise også. Marit Rødbotten har doktorgrad i språket vi bruker for å skildre smaker og lang erfaring som deltaker i smakspaneler. Hun er opptatt av at vi bruker presise uttrykk, og at det skal være mulig for en leser å forstå hva vi mener når vi skriver om smak. Ingvild Tennfjord forteller om sin reise inn i vinens rike og om å beskrive vin. Kurset avsluttes selvfølgelig med vinsmaking. «Hva smaker det» er det første kurset i en serie vi har kalt «Journalistikk for alle sansene»

JOURNALISTIKK FOR ALLE SANSENE: HVA SMAKER DET? 30

02. - 03.06.2016


31


www.ij.no

ØVRIGE KURS I VÅR VELG ET CMS SOM PASSER FOR DEG

21.01.16

Ruud, Geir Terje

Svært mange vurderer å skifte produksjonssystem. Bli med på en gjennomgang av CMS-markedet og bli bedre til å stille krav til de tekniske leverandørene. Det er et mylder av muligheter, og det er ikke sikkert at du behøver å gå for den dyreste løsningen. I stedet for å gå til leverandørene og spørre hva de kan levere, bør du begynne med å se hva du har bruk for.

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING FOR JOURNALISTER

21.01.16

Brenna, Anders

Det er ikke lenger nok å bare love kildene anonymitet. Kildevernet må også sikres. På dette kurset går vi gjennom hvordan pressens kilder kan avsløres av digitale spor, og vi ser på hva du som journalist må vite når du kommuniserer med kildene dine gjennom telefon, SMS, e-post og andre digitale kanaler.

TA BEDRE BILDER

27. - 29.01.16

Jensen, Tom-Egil

Vil du ta bedre bilder? Dette kurset gir deg det løftet du trenger. Etter tre dager behersker du motiv, kamera og visuell historiefortelling. Kurset er en workshop med mye praktisk arbeid. Deltakerne får realistiske oppgaver som løses med hjelp fra kyndige veiledere. Temaer på kurset: • Evnen til å se, observere og kommunisere / • Bruk av det naturlige lyset / • Historiefortelling med bilder / • Beskjæring / • Utnytte muligheter i miljøet /• Lys, form og farger i bildespråket Du skal med enkle grep bli en bedre fotograf, bedre historieforteller og kunne presentere et bedre resultat på trykk eller på nett.

KREATIV JOURNALISTIKK: TA GREP, FOR POKKER!

20. - 21.04.16

Ottesen, Ken Andrè

Opplaget går ned, arbeidsmengden går opp og kreativitet er bare noe de har tid til alle andre steder. Pissprat og latskap! Du kan hvis du vil! Men forresten, drit i det. For spennende førstesider, nettsaker som får deg til å stoppe opp og cover som gir leserne bakoversveis er jo bare noe de driver med i Oslo, ikke sant? DU LÆRER: • Gjennom praktiske øvelser hvordan du bør jobbe for å lykkes med førstesider, designgrep og titler både på nett og papir / • Hvorfor leserne elsker humor - og hvordan du skal gi dem det / • Å tenke utenfor boksen du er fanget i / • Hvordan man bygger et redaksjonelt miljø der ønsket om å gjøre noe magisk er større enn frykten for å tabbe seg ut / • At det enkleste er det beste. Alltid.

STRATEGISK BRUK AV SOSIALE MEDIER

28. - 29.04.16

Volan, Ingeborg

Hvordan kan redaksjonen bruke sosiale medier mer aktivt for å oppnå målene sine, og hva må dere tenke på for å komme dit? DU LÆRER: • Å ta utgangspunkt i redaksjonens strategi og målsettinger i arbeidet med sosiale medier / • Vurdere ulike sosiale medie-kanalers styrker og svakheter / • Hva slags innhold passer hvor? Hvordan kan vi planlegge annerledes for å få mer ut av jobben vi gjør allerede? / • Hvordan setter vi mål for det vi gjør i sosiale medier, og hvordan kan vi bruke analyseverktøy for å se hva vi lykkes med og hva som kan forbedres? / • Hvilken kompetanse trenger vi i redaksjonen, og hvordan kan vi tenke for å få arbeidsflyten til å fungere?

INTERVJUTEKNIKK

02. - 03.05.16

Strand, Kurt

Det gjelder å være «på hugget»; være i stand til å spørre presist, lytte og følge opp. Et vellykket intervju avhenger i stor grad av forberedelse, gode spørsmål og nærvær. På dette kurset får du en rekke enkle og umiddelbart anvendelige verktøy, som vil gjøre deg i stand til å bruke din forberedelses- og intervjutid bedre – så du kan lage et bedre og skarpere intervju. 32


www.ij.no

VÅRENS KURS SLIK REDIGERER DU TEKSTER 18.01.16 20.01.16 Olden, Asgeir VELG ET CMS SOM PASSER FOR DEG 21.01.16 Ruud, Geir Terje DIGITAL FOLKEOPPLYSNING FOR JOURNALISTER 21.01.16 Brenna, Anders HISTORIEFORTELLING PÅ TV MED TORBEN SCHOU 25.01.16 26.01.16 Schou, Torben TA BEDRE BILDER 27.01.16 29.01.16 Jensen, Tom-Egil DIGITAL DISTRIBUSJON 27.01.16 28.01.16 Hole, Svein-Erik ØKONOMI OG REGNSKAP FOR JOURNALISTER 01.02.16 03.02.16 Olsen, Trygve Aas AKTUELL ETIKK 02.02.16 Stavrum, Kjersti Løken INNOVASJONSUKA’16: BLI BEST PÅ INNOVASJON 08.02.16 10.02.16 Lid, Eivind INNOVASJONSUKA’16: FORANDRING I OG UTENFOR MEDIEHUS 11.02.16 12.02.16 Ruud, Geir Terje AFTER EFFECTS - GRUNNKURS 10.02.16 11.02.16 Leirpoll, Jarle PHOTOSHOP FOR VIDEO 12.02.16 Leirpoll, Jarle SKATT, PENSJON OG ANDRE GLADSAKER 15.02.16 16.02.16 Olden, Asgeir SLIK SETTER DU DAGSORDEN MED DATA 17.02.16 18.02.16 Venli, Vegard Førland VISUAL DAYS 02.03.16 04.03.16 Hansen, Jon Terje Hellgren ADOBE PREMIERE PRO - GRUNNKURS 07.03.16 08.03.16 Leirpoll, Jarle REPORTASJELEDELSE 14.03.16 16.03.16 Olsen, Trygve Aas FINAL CUT PRO X - GRUNNKURS 14.03.16 15.03.16 Hansen, Jon Terje Hellgren FORTELL HISTORIER MED DIGITALE VERKTØY 16.03.16 17.03.16 Kofoed, Ståle de Lange ADOBE PREMIERE PRO - FOR VIDEREKOMNE 30.03.16 01.04.16 Leirpoll, Jarle FINAL CUT PRO X - VIDEREGÅENDE 31.03.16 01.04.16 Hansen, Jon Terje Hellgren HVERDAGSPORTRETTET 11.04.16 13.04.16 Olden, Asgeir AKTUELL ETIKK 19.04.16 Stavrum, Kjersti Løken KREATIV JOURNALISTIKK - TA GREP, FOR POKKER 20.04.16 21.04.16 Ottesen, Ken Andrè LÆR Å SKRIVE KOMMENTARER 26.04.16 27.04.16 Olden, Asgeir INNSYN PÅ 1-2-3 28.04.16 29.04.16 Venli, Vegard Førland STRATEGISK BRUK AV SOSIALE MEDIER 28.04.16 29.04.16 Volan, Ingeborg INTERVJUTEKNIKK 02.05.16 03.05.16 Strand, Kurt VASK DITT EGET MANUS 19.05.16 20.05.16 Olden, Asgeir JOURNALISTIKK FOR ALLE SANSENE: HVA SMAKER DET? 02.06.16 03.06.16 Olden, Asgeir 33


Litteraturhuset i Fredrikstad, Storgata 11, 1607 Fredrikstad Post: Institutt for Journalistikk, Postboks 214, 1601 Fredrikstad

EIVIND ANDRES LID, instituttleder

www.ij.no

E-post: eivind.lid@ij.no Mobil: (+47) 977 44 707

LARS BREKKE, økonomiansvarlig

GRETE FJELD, kontormedarbeider

ELISABETH JOHANSEN, prosjektkoordinator

TONJE HOLME, administrasjonsmedarbeider

HANNE LUND-NILSEN, markedsansvarlig

LEIF ARNE DANIELSEN, fagmedarbeider

E-post: lars.brekke@ij.no Mobil: (+47) 982 51 210

E-post: elisabeth.johansen@ij.no Mobil: (+47) 916 29 484

E-post: hanne.lund-nilsen@ij.no Mobil: (+47) 930 18 630 34

E-post: grete.fjeld@ij.no Mobil: (+47) 922 04 648

E-post: tonje.holme@ij.no Mobil: (+47) 991 02 619

E-post: leif.danielsen@ij.no Mobil: (+47) 913 45 156


STÅLE DE LANGE KOFOED, fagmedarbeider

ASGEIR OLDEN, fagmedarbeider

FRODE REKVE, fagmedarbeider

TRYGVE AAS OLSEN, fagmedarbeider

E-post: stale.kofoed@.ij.no Mobil: (+ 47) 416 31 950

E-post: frode.rekve@ij.no Mobil (+ 47) 992 05 330

E-post: asgeir.olden@ij.no Mobil: (+ 47) 905 43 459

E-post: trygve.aas.olsen@ij.no Mobil: (+47) 908 41 631

KURS FOR BEDRIFTER Vi kan komme til din redaksjon eller din bedrift og holde skreddersydde kurs. Dette er en fin og kostnadseffektiv løsning dersom hele eller deler av organisasjonen trenger kompetanseheving innen det samme emnet. Du kan plukke emner fra vår kursmeny eller vi kan forsøke å jobbe oss frem til spesialtilpasninger i samarbeid med kunden. Vi har erfaring fra både små og store redaksjoner, interne kompetansehevingsprogram i konsern og næringsliv forøvrig. Kontakt oss for for tilbud.

35


www.ij.no Portrettfoto: FMV Foto


IJ kurskatalog våren 2016