Page 1

Bli student ved Arkitekturog designhøgskolen i Oslo


Hvorfor studere på AHO? 5 Midt i byen, midt i verden 6 Om AHO 8 Fasiliteter 10 Studentliv 11 En pangstart på skoleåret! 12 Studentvelferd 12 Finansiering 13 Ut i verden!

Studieprogram 15 Om undervisningen 16 Master i arkitektur 22 Master i industridesign 28 Master i landskapsarkitektur 32 Etter- og videreutdanning 33 Ph.d-programmet

Opptaksinformasjon 35 Opptak til 1. år 36 Opptaksprøven 38 Lokalt opptak 39 Møt AHO 40 Spørsmål og svar 42 Kontaktinformasjon


Hvorfor studere p책 AHO?


Hvorfor studere på AHO?

Midt i byen, midt i verden Arkitektur- og designhøgskolen er et spesialuniversitet og et kompetansesenter innenfor fagene arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design. Skolen er ressurssterk og internasjonalt orientert, og holder til i flotte lokaler langs Akerselva midt i det sentrale Oslo. AHO har formgiving som fokus og studiene bygger i stor grad på verkstedog studiobasert prosjektarbeid. AHO er et populært studiested og har meget stor søkning. Kravene til studentene, sett i forhold til engasjement, arbeidsomfang og resultatkvalitet er høye. Skolen utdanner fagfolk på internasjonalt nivå og med stor konkurranseevne i arbeidslivet. Studiene er krevende, men AHO er også en tallmessig sett liten institusjon som alltid har kunnet tilby godt studiemiljø og nær oppfølging av studentene. Man blir som student ved AHO tatt godt vare på og gjort til deltager i et internasjonalt fagmiljø. Det er en fest å studere ved AHO!

Karl Otto Ellefsen, rektor AHO


Hvorfor studere på AHO?

Om AHO

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ligger sentralt i Oslo – ved bredden av Akerselva, mellom St.Hanshaugen og Grünerløkka. AHO holder til i et gammelt industribygg, spesielt ombygget og tilpasset skolens virksomhet. AHO driver prosjektbasert undervisning i grupper med 12-30 studenter, kalt studioer. Denne undervisningsformen innebærer stor lærerdekning per student og mye individuell veiledning. I tillegg til skolens fast ansatte lærere blir det benyttet eksterne spesialister og praktiserende fagpersoner til undervisning. Undervisningsformen innebærer at studentene får nær tilknytning til profesjonene, har muligheten til å bli trukket med i forskningsprosjekter og kan delta i konkurranser. AHO har lang erfaring med studentrepresentasjon i råd og utvalg. På denne måten kan studentene påvirke sin egen hverdag og studiene generelt gjennom medvirkning. AHO tilbyr et aktivt og levende miljø med et stort tilbud av aktiviteter. Det holdes ukentlig gjesteforelesninger med anerkjente fagfolk fra inn- og utland, og i skolens galleri vises det ofte utstillinger som også er åpne for publikum. Hvert semester arrangerer vi AHO WORKS, en utstilling der alle master- og diplomarbeider presenteres for bransjen og fagmiljøet.

6

Både nåværende og tidligere AHOstudenter utmerker seg stadig i nasjonale og internasjonale arkitekturog designkonkurranser med sine prosjekter, og skolen arrangerer i tillegg sin egen prisutdeling AHO WORKS AWARDS hvert semester. I tillegg til heder og ære, kan det å vinne en slik konkurranse gi et kjærkommet tillegg til studielånet. Med sine rundt 600 studenter har skolen et godt studentmiljø. Som student ved AHO vil du møte et kreativt og internasjonalt miljø som utfordrer deg til aktivt engasjement. Så hvorfor ikke studere på AHO? Historis riss Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ble startet i 1945 som et «krisekurs» for arkitekter som hadde fått avbrutt sin utdannelse under krigen. Arkitektutdannelsen var i begynnelsen en del av Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), men ble i 1961 etablert som selvstendig vitenskapelig høgskole. Norges første utdanning i industridesign ble etablert i 1979 som et toårig etterutdanningskurs. En full utdanning ble startet i 1983. Fra 1989 var denne utdanningen en del av SHKS, men i 1996 ble utdanningen overført til AHO. Høsten 2001 flyttet skolen til nye lokaler ved Akerselva i Maridalsveien 29, og endret i 2005 navn fra Arkitekthøgskolen i Oslo til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.


7


Hvorfor studere på AHO?

Fasiliteter

Bibliotek AHOs bibliotek er et fagbibliotek med hovedtyngde på arkitektur, urbanisme, design, kunst og byggeteknikk, med støttelitteratur innen samfunnsfag, filosofi og vitenskapteori. Biblioteket har til enhver tid samlinger som understøtter undervisningen og forskningen ved AHO. I samråd med kursansvarlige tilbyr biblioteket faglitteratur til bruk i semesterets kurs. I tillegg tilbyr biblioteket en rekke tjenester gjennom sine internettsider, som søking i ulike artikkel-, tidsskrift- og fagdatabaser etc.

8

Biblioteket har leseplasser og lesekrok for tidsskrifter, samt en stille lesesal og grupperom for bruk av TV/video. Nye studenter og ansatte får tilbud om brukeropplæring med introduksjon til biblioteket og grundigere opplæring med veiledning og informasjon om søk i de ulike databasene og orientering om samlingsoppstilling. Les mer om bibliotekets tilbud på www.aho.no/biblioteket


Tegnesaler AHO er i tillegg til auditorier og grupperom utstyrt med ni tegnesaler og en diplomsal, der studentene har sin faste arbeidsplass med tegnebord, skap og hylleplass. Studentene plasseres på salene etter kurs, og bytter plass hvert semester. Undervisningen i studiokursene foregår stort sett på salene. Som student har du tilgang til skolen døgnet rundt med adgangskortet ditt.

Data og IT Data og IT-teknologi har de siste årene blitt en viktig del av arbeidshverdagen til både arkitekter og designere. AHO har en godt utstyrt datalab med 50-60 arbeidsstasjoner, og en kraftig maskinpark med oppdatert software. I tillegg er det trådløst nettverk over hele skolen. Svært mange studenter velger underveis i utdanningen å gå til anskaffelse av egen PC/Mac. Dette er ikke et krav, men vil være nyttig i studiehverdagen. Undervisning i bruk av ulike programmer gis underveis i studiet. Verksteder AHO har topp utstyrte verksteder for arbeid med materialer som tre, plast og metall. Verkstedene er bemannet med fagpersonale som kan gi hjelp og veiledning. Introduksjon til bruk av utstyr gis ved studiestart. Verkstedene er åpne på dagtid. I tillegg finnes et lettverksted til bruk for modellbygging etc. der studentene har adgang hele døgnet. AHO har også spesialverksteder for rapid prototyping, 3D-animasjon og et eget fotostudio til bruk i studiearbeidet. Se også www.aho.no/verksteder

9


Hvorfor studere på AHO?

Studentliv

Et sosialt studiested Som student ved AHO «eier» du skolen! Du har din faste plass og adgang til skolebygget hele døgnet. I de første studieårene blir du godt kjent med dine medstudenter gjennom gruppearbeid, felles workshops og spennende studieturer til inn- og utland. Studentene arrangerer sosiale sammenkomster som vår- og høstfest, diplomfest, pubkvelder, julebord og mye annet. Studentutvalget Studentutvalget (SAHO) er et organ for studentene, drevet av studentene. Representanter fra SAHO finnes i alle strategiske råd og utvalg ved skolen. Studentene har slik mulighet til å påvirke alle saker som angår skolen og studentene, praktisk eller sosialt. Nye representanter til studentutvalget velges hver høst, og det arrangeres allmøter der alle studenter ved skolen kan delta. SAHO bevilges penger fra skolen, i tillegg til egne midler og ekstern støtte. I tillegg til drift av SAHO brukes disse midlene til studentaktiviteter. Ut over dette kan SAHO hjelpe enkeltstudenter i konflikter med skolen, gjennom veiledning, skriftlige henvendelser og deltakelse på møter. Les mer på www.aho.no/SAHO Studentpuben «Byggeklossen» Studentene ved AHO har egen studentpub, som ligger ved inngangen til skolen. Her holdes ulike faglige og sosiale arrangementer, samt faste pubkvelder hver uke med underholdning og mat. Puben drives av 1. klasse, og støttes av studentutvalget.

10


Hvorfor studere på AHO?

En pangstart på skoleåret! Ved begynnelsen av hvert høstsemester deltar studenter og ansatte i PANG! – en annerledes start på skoleåret. PANG! er en felles sosial, workshop for studenter, lærere og ansatte, som ofte ender opp i uventede og overraskende oppfinnelser, laget med de materialene man måtte få utdelt den dagen. Etter endt arbeidsøkt kan AHO for eksempel stå igjen med en egen dyrehage, akvarium eller en badekarbil.

En utdelt oppgave skal løses, og det gjelder bare tre regler denne dagen: bruk de tildelte materialene, ikke ødelegg noe og ha det gøy! Deretter kan flere hundre deltakere fordelt på noen titalls grupper kaste seg over diverse mengder med papir, tau, bambusstenger, avdankede rullestoler eller hva det nå måtte være som blir utdelt denne gangen – med mål om å gjøre AHO til et enda bedre sted å være.

11


Hvorfor studere på AHO?

Studentvelferd Som student ved AHO betaler du semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Det betyr at får nyte godt av organisasjonens allsidige trenings- helse- og boligtilbud. Kort sagt arbeider SiO for at livet rundt studiene skal bli så enkelt og utviklende som mulig for deg som studerer i Oslo.

Studentbolig i Oslo Stort eller lite, rundt eller firkantet, med kjøkken på deling, eller eget. SiO tilbyr over 6000 studentboliger til en fornuftig pris og med kort vei til studiested eller sentrum. Søknadsskjema finner du på www.sio.no/bolig Studentidretten Hos Studentidrettens fire idrettsanlegg Domus Athletica, Centrum Athletica, Blindern Athletica og Nydalen Athletica kan du velge mellom 60 ulike aktiviteter, alt fra konkurranseidretter til mosjonsaktiviteter og friskverntilbud.

Informasjon om tilbudene finnes også på www.sio.no/trening Studenthelsetjenesten SiO har en egen helsetjeneste med både allmennlege, psykolog, psykiater og fysioterapeut. Helsetjenesten kan være fastlege for studenter og studenters barn under 16 år. Helsetjenesten holder til på Blindern i Oslo. Les mer om Studenthelsetjenesten på www.sio.no/helse. I tillegg tilbys rådgivingstjeneste, barnehager, kafeer og bokhandel. Les om alle tilbudene på www.sio.no.

Hvorfor studere på AHO?

Finansiering

12

Som offentlig høgskole betaler du ikke skolepenger ved AHO, med unntak av semesteravgift på ca. 620 kr per semester.

som tilsvarer full studiebelastning (30 studiepoeng per semester). Søk og følg opp ditt studielån på Din Side på www.lanekassen.no.

Som student ved AHO kan du få støtte i Statens lånekasse for utdanning. I 2011 er maksimumsstøtten kr 8 900 kroner i måneden, i 10 mnd. per år. 40 % av lånesummen omgjøres til stipend, forutsatt at du består eksamen i fag

Husk at utbetalingen av ditt studielån er knyttet til semesterregistreringen ved AHO. Du må altså først betale semesteravgift og registrere deg ved AHO hvert semester, før du får utbetalt studielånet.


Hvorfor studere på AHO?

Ut i verden! Har du en globetrotter i magen? Ved å reise på utveksling underveis i studiet får du ikke bare et nytt perspektiv på faget du studerer, du får også språkkunnskaper, opplevelser og gode minner med hjem i kofferten.

Alle studenter ved AHO har, etter tre års fullført grunnundervisning, mulighet til å søke om utveksling i inntil to semestre. Man har valget mellom å søke på en av plassene innenfor AHOs avtalenett, eller søke seg til en annen institusjon uten en slik avtale. AHO er medlem av nettverkene Erasmus og Nordplus, og har i dag rundt 40 avtaler med nordiske og europeiske læresteder. I tillegg har vi bilaterale avtaler med læresteder i de fleste verdensdeler. Gjennom hver avtale muliggjøres det for at én til to studenter får plass ved det utenlandske lærestedet, samtidig som et tilsvarende antall utenlandske studenter får studere ved AHO. Avtalene sier dessuten at man ikke skal betale skolepenger på det utenlandske lærestedet. I avtalene ligger forutsetninger om at utvekslingsoppholdet skal kunne innlemmes som en del av den endelige graden ved AHO, og ikke føre til forsinkelse. Dette vil si at man må ta

kurs tilsvarende 30 studiepoeng per semester. Det finnes også mulighet for å søke om utvekslingsopphold til øvrige institusjoner der det ikke foreligger en formell avtale om utveksling. Dette krever forhåndsgodkjennelse fra AHO. Finansiering Forutsatt at ditt utvekslingsopphold godkjennes som en del av dine studier ved AHO, vil du motta standard støtte fra Lånekassen. I enkelte tilfeller kan du også søke om å få dekket skolepenger opp til et visst beløp. Dersom du studerer i et land med et annet språk enn norsk/svensk/dansk/ engelsk vil du også kunne få dekket språkkurs for inntil 15.000 kr. Ved utveksling til et lærested gjennom Erasmus- og Nordplusnettverket vil studenten få et ekstra stipend i tillegg til finansieringen gjennom Lånekassen. En oversikt over AHOs utvekslingsavtaler finnes på www.aho.no. Her finner du også informasjon om søknad, finansiering, godkjenning og viktige lenker.

13


Studieprogram


Studieprogram

Om undervisningen Masterstudiene ved AHO er gjennomgående profesjonsutdanninger, og kjennetegnes av at studentene er organisert i studioer med fokus på prosjektarbeid, forelesninger, seminarer og workshops. De tre første årene av utdanningen er studienes grunnundervisning. Her følger studentene et mer eller mindre obligatorisk studieopplegg med ulike moduler som gir basiskunnskaper, metoder og teknikk som danner grunnlaget for videre studier. Det første året inneholder mye felles undervisning for arkitektur- og designstudentene, mens man i år to og tre underviser innenfor hvert fag. Undervisningsspråket i grunnundervisingen er norsk. I masterundervisningen, fra og med 4. studieår/7. semester skal alle studenter hvert semester følge to kurs; ett prosjektbasert studiokurs på 24 studiepoeng og et mindre fordypningskurs på 6 studiepoeng. Studentene kan hvert semester velge mellom et rikholdig utvalg kurs og slik spesialisere seg innenfor et ønsket felt. Undervisningsspråket i de ulike kursene er norsk eller engelsk. I masterundervisningen har studentene også mulighet til å søke om å selvprogrammere studiokurs ett semester. Dette vil si at studenten setter opp sitt eget kursopplegg.

Fagene undervises av dyktige fagfolk, de fleste med lang erfaring som privatpraktiserende innen sine fag. Studentene nyter godt av høy lærerdekning per student, noe som gir god oppfølging og veiledning. Mye av undervisningen er knyttet opp mot pågående forskningsprosjekter, og har nær kontakt med bransjen og næringslivet gjennom samarbeidsprosjekter og utplasseringer. Undervisningen er internasjonalt orientert, med utenlandske gjesteforelesere og ekskursjoner til fjern og nær hvert semester. Rundt ti prosent av studentene ved skolen har internasjonal bakgrunn. I tillegg har studentene mulighet til å søke om utveksling i inntil to semestre som en del av graden sin ved AHO. Les mer om utveksling på side 13. Det avsluttende semesteret kalles diplomsemesteret. Her arbeider studentene selvstendig med sin avsluttende masteroppgave. Dette er et selvstendig prosjekterings- eller teoriarbeid, som blir evaluert av en ekstern sensorgruppe på slutten av semesteret. I semesteret før diplom gis et obligatorisk diplomprogrammeringskurs som må bestås før man tar fatt på diplomoppgaven.


Master i

Arkitektur Det er umulig å unnslippe arkitektur – den omgir oss på alle kanter. Arkitekturen omfatter alle de små og store inngrepene vi gjør for å endre omgivelsene våre, slik at de bedre svarer til behovene vi har. Å studere arkitektur handler både om å se og å skape; det er et krevende, omfattende og ikke minst morsomt studium, der man jobber med å forbedre kvaliteten på omgivelsene våre, i stort og smått.

Over: Geir Nummedal, Eivind Eide, Christian Bratz: Earth, Wind & Fire. Local climatic conditions as urban design parameters, studentprosjekt urbanisme, Master i arkitektur 2008.

16

Om studiet Master i arkitektur er et gjennomgående profesjonsstudium som tar opp i seg alle de fagkomponenter og områder du må kjenne til for å kunne praktisere som arkitekt. Studiet går over 11 semestre, sammensatt av obligatorisk grunnundervisning på 6 semestre, studioundervisning på 4 semestre samt et avsluttende diplomsemester. Oppbygging og spesialisering Grunnundervisningen gir en grundig introduksjon til de nødvendige basiskunnskaper og til de ulike retningene innenfor arkitekturfaget; arkitekturens og byenes teori og historie, materialteknologi, planleggingskunnskap, modellbygging, grunnleggende

prosjektering og praktisk byggearbeid. Fra og med 7. semester kan studentene velge mellom en rekke ulike studiokurs, og slik velge å spesialisere seg innen klassisk og eksperimentell arkitekturprosjektering, konstruksjon, arkitekturvern, urbanisme eller mer formorienterte studier. Mange av kursene er knyttet opp mot pågående forskningsprosjekter og bedriftssamarbeid. Parallelt gis det gjennom mindre fordypningskurs mer teoribasert undervisning, innføring i bruk av relevante dataprogrammer og andre støttefag.


Studiekode

189 030

Studiepoeng 330 Semestre

11 (heltid)

Studieplasser 50 per år Opptakskrav Se s. 35-37 Søknad

Samordna opptak

Søknadsfrist

1. mars/15. april

Stephannie Fell, Mariel Anais Bacigalupe Villalabeitia: Ripples, Studentprosjekt, Performance oriented design, Master i arkitektur, vår 2010.

I tillegg til solide kvalifikasjoner innenfor formgiving og teknikk, gir studieprogrammet også en grundig innføring i arbeidsprosesser og arbeidsmetoder som rekker ut over byggebransjen. Det er underveis i studiene stor kontakt med arkitektkontorer og bransjen for øvrig, hvor mulighetene for å knytte kontakter er store. Studentene lærer å kommunisere sine tanker og ideer, og å samarbeide med arkitekter og andre faggrupper. Med en master i arkitektur er man derfor godt forberedt på arbeidslivet. Fra og med fjerde studieår har studentene mulighet til å reise på utveksling i inntil to semestre. Les mer på s. 13.

Opptak til masternivå Studenter med gjennomført grunnundervisning får automatisk opptak på masternivå. For studenter med bachelor eller tilsvarende 3-årig utdannelse innen arkitektur fra relevant lærested er det mulig å søke direkte om opptak til masternivå. Se s. 38. Studieplan med læringsmål og struktur, samt detaljerte beskrivelser av kurstilbudet hvert semester finnes på www.aho.no/studier Videreutdanning Etter endt utdanning finnes det mulighet for å søke seg videre for å oppnå ph.d-graden. Se s. 33.

17


Arbeidsmuligheter Med en master i arkitektur arbeider man vanligvis på et arkitektkontor, men mange arkitekter har også karrierer innenfor offentlig forvaltning, produksjonsvirksomhet knyttet til byggebransjen osv. I tillegg til tradisjonelle arbeidsoppgaver som prosjektering av bygninger og planlegging, arbeider arkitekter også med spørsmål som miljøriktige bygninger, inneklima og bevaring av historiske bygninger etc. Med en spesialisering innenfor urbanisme arbeider man med byer, landskap og regioner. Fokuset ligger på forholdet mellom den fysiske form og sosiale, økonomiske og andre samfunnsmessige spørsmål. Dette kan være nye byområder som Bjørvika og Fjordbyen i Oslo, men også utforming og planlegging av nye bebyggelser, institusjoner og infrastruktur.

Jon K. Mannsåker, Morten Celius, Håvard Haukeland: Trainshopping, 6. semester Master i arkitektur, høst 2010.

18

Arkitektur er et internasjonalt fag, og mange nyutdannede arkitekter får jobb ved arkitektkontorer i Europa og verden ellers. Internasjonal erfaring kommer også gjennom deltakelse i arkitektkonkurranser verden over. Får jeg jobb? Arkitekter fortsetter å være en svært ettertraktet arbeidsgruppe. I en undersøkelse gjort blant uteksaminerte kandidater fra AHO i perioden 20002006 fremkom det at 87,8 prosent av kandidatene var i jobb 6 måneder etter endt utdanning. Mange av disse hadde fått jobb på bakgrunn av ekstrajobber eller bekjentskaper fra studietiden. 88 prosent oppga at arbeidet er relevant til utdanningens fagområder. Fra 2009 fikk AHO økt antall studieplasser, da det er varslet et stort behov for arkitekter også i fremtiden.


Ingelin Bakken: MoNH:I [Museum of Natural History: ICELAND], Diplom, Master i arkitektur, V책r 2010

Negar Niku, Veiled house - Bolig i Teheran, diplom, Master i arkitektur v책r 2010.

19


Master i arkitektur, 6. semester Tar diplom 2013

Morten Celius

beste måten å formidle det på. Jeg synes forøvrig det er en fin måte å ta inn studenter på, da man allerede fra første stund må gå 100 % inn for oppgaven. Hva er ditt beste minne fra tiden på AHO? Det er mange gode minner fra de 2,5 årene jeg har gått på AHO. Klasseturer til Hellas, Roma og ikke minst Norgesturen. Sosiale aktiviteter er viktig i en hardt presset hverdag, men lange netter på salen på innspurten av semesteret er også gode minner.

Hvorfor valgte du denne utdannelsen og hvorfor AHO? Jeg har ønsket å bli arkitekt fra jeg gikk på barneskolen, selv før jeg visste helt hva det innebar. Har alltid trivdes med problemløsning, enten ved metodiske, matematiske eller kreative fremgangsmåter og jeg har altid likt å tegne og bygge ting. Som arkitektstudent får jeg nok av problemstillinger, og det finnes aldri en fasit. Jeg valgte AHO fordi jeg hadde hørt en del bra om skolen gjennom venner og kjente. Jeg er oppvokst i Oslo og har venner og familie i nærheten. Hva syntes du om opptaksprøven? Jeg følte opptaksprøven ga mye rom for tolkning, og at det gjaldt å forstå den på min egen måte og finne den

20

Hva synes du om det sosiale livet? Det sosiale livet på skolen er bra, antakelig fordi skolen er såpass liten. Man kjenner igjen ansikter i gangen, på verkstedet, såvel som på puben. Klassemiljøet er utrolig bra, og bærer preg av mange og lange timer på tegnesalen. Det blir en slags non-stop teambuilding. Hvilke råd vil du gi de som vurderer å søke seg til arkitektur ved AHO? Man bør gjøre litt research på forhånd, og vite litt om hva det vil si å studere arkitektur og å være en praktiserende arkitekt. Selv jobbet jeg på arkitektkontor da jeg gikk videregående, så jeg hadde en viss anelse. Man må også forberede seg på hard jobbing og lange dager.


Master i arkitektur. Tok diplom i 2009. Jensen & Skodvin arkitektkontor AS

Lilly M. Kvilhaug

til at jeg ble overrasket over den ene oppgaven som var logikk. Jeg gjorde mitt beste og det gikk bra. Nå er det heldigvis lagt ut oppgaveeksempler på AHOs hjemmeside slik at det er lettere å forberede seg. Hva er ditt beste minne fra tiden på AHO? Det er så mange gode minner, men alle de sosiale og lærerike studieturene står høyt på listen. Jeg kan nevne den første turen hvor vi reiste til Cinque Terre i Italia – en helt uforglemmelig tur. Også den hektiske studieturen til New York med Bygg 3 var fantastisk.

Hvorfor valgte du denne utdannelsen og hvorfor AHO? Jeg hadde et ønske om å studere noe kreativt, men ønsket meg en solid utdannelse som kunne brukes på forskjellige måter. Jeg hadde også hørt mye positivt om AHO som at studentene kom tett på lærerkreftene. Jeg likte også at studiet var på en liten skole og ikke en del av et stort universitet. Hva syntes du om opptaksprøven? Hjemmeoppgaven var veldig spennende og det var befriende å få vise noe personlig som var løsrevet fra karaktersnittet fra videregående. Del 2 som foregikk på skolen visste jeg ikke så mye om på forhånd. Dette førte

Hva synes du om det sosiale livet? Det sosiale livet på skolen er veldig bra, med egen pub og andre store arrangementer. Det at skolen ikke er så veldig stor gjør at du raskt kjenner de fleste ansikter og føler deg hjemme. Hvilke råd vil du gi de som vurderer å søke seg til arkitektur ved AHO? Om du kan tenke deg en masterutdanning på AHO så er det alltids en fordel å være samfunnsengasjert og ha en kreativ nysgjerrighet. Det er ikke nødvendig å være bekymret for ting du ikke kan, for du lærer det meste i undervisningen. Det er nesten som en oppdragelse!

21


Master i

Industridesign Design blir i dag brukt innen svært mange områder og har en økende innvirkning på samfunnsutviklingen. Designere former objekter, miljø, identitet og infrastruktur, og er i tillegg en viktig faktor i utformingen av menneskets totale miljø. I hovedsak handler design om å identifisere behov, for så å møte dem på en ny eller bedre måte enn tidligere.

Over: Armand Bentzen, Maria Edvardsen, Thomas Røed: Okai Play, Studenprosjekt GK4, Master i industridesign, vår 2009.

22

Om studiet Institutt for design ved AHO utdanner designere som utvikler og formgir produkter, tjenester og interaktive systemer. Utdanningen har fokus på integrasjon mellom estetikk, kultur og samfunn, markedsfag, teknologi og designstrategi. Masterstudiet i industridesign ved AHO har fem års varighet inklusive diplom, og fører frem til Master i industridesign. Utdanningen omfatter både produktdesign og interaksjonsdesign. Oppbygging og spesialisering Master i industridesign ved AHO er et gjennomgående studieprogram på 10 semestre. Studiet er sammensatt av grunnundervisning på 6 semestre,

studioundervisning i 3 semestre og et avsluttende diplomsemester. Grunnundervisningen søker å gi en grundig introduksjon både til de nødvendige basiskunnskaper og til de ulike retningene innenfor designfaget. Her opparbeider studenten ferdigheter til å beherske fagets metoder og verktøy og gis teoretiske utfordringer. Grunnundervisningen er obligatorisk og i det første studieåret er det noe fellesundervisning med studentene på arkitekturstudiet. På masternivå fra og med 7. semester skoleres kandidatene gjennom mer komplekse og selvstendige prosjekter, ofte i samarbeid med næringsliv og


Studiekode

189 343

Studiepoeng 300 Semestre

10 (heltid)

Studieplasser 25 per år Opptakskrav Se s. 35-37 Søknad

Samordna opptak

Søknadsfrist

1. mars/15. april

Eva Marit Tøftum & Silje Søfting: Mixing materials. Experimental Exploration of Materials, Diplom, Master i industridesign, høst 2009.

organisasjoner eller tilknyttet forskningsprosjekter. Her kan studentene også velge å spesialisere seg innen de ulike retningene produktdesign og interaksjonsdesign: »» Produktdesign omfatter utvikling av konsepter, prototyper og produkter samt visualisering og markedsføring av disse. Dette er en retning med lange tradisjoner ved AHO. »» Interaksjonsdesign omhandler utvikling av interaktive produkter, tjenester og opplevelser. Dette er en nyere retning i sterk vekst og stadig utvikling, der AHO er langt fremme og har opparbeidet et solid fagmiljø.

Arbeidsmuligheter Med en master i industridesign arbeider man ofte i et designbyrå eller som enmannsbedrift, og mange arbeider i firmafelleskap med andre industridesignere og utvikler produkter og tjenester for næringsliv og organisasjoner. Mange vellykkede industridesignbyråer har sitt opphav i felleskap som startet i studietiden ved AHO. Studenter som er interessert i entreprenørskap kan i løpet av studietiden søke seg til Gründerskolen eller delta i ordningen «Sommerdesignkontor». Andre som har sin utdannelse innen design fra AHO arbeider i produktutviklings- og designavdelinger i industrien i ut- eller innland.

23


Over t.h.: Morten Evensmo: Hitch. Interaktivt system for haiking . Master i industridesign, 5. semester, høst 2010. T.h.: Bilal Zia Chaudry: Otivio. Medisinsk utstyr for behandling av hypertermi hos slagpasienter. Diplom, Master i industridesign, vår 2010.

24

Design management og prosjektledelse er andre arbeidsområder for industridesignere. Studenter med fordypning innen interaksjonsdesign er ettertraktet arbeidskraft hos visuell design og IT-selskaper, hos spillutviklere og i konsulentselskaper.

I en undersøkelse gjort blant uteksaminerte kandidater fra AHO i perioden 2000-2006 fremkom det at hele 87,8 prosent av studentene var i jobb etter 6 måneder. 96,5 prosent oppgir at arbeidet er relevant til utdanningens fagområder.

Arbeidsmarkedet utvikler seg stadig, både nasjonalt og internasjonalt. Det arbeides i fronten av ny teknologi, noe som krever kreativitet og innovasjon av yrkesutøverne. Med en master i industridesign fra AHO er du rustet til å møte markedets behov.

De siste årene har særlig studenter med interaksjonsbakgrunn sett en økende etterspørsel i arbeidslivet.


25


Master i industridesign, 6. semester Tar diplom 2013

Master i industridesign. Tok diplom i 2009. Equator Aircraft, GeriljaWorks, SINTEF m.f.

Hvorfor valgte du denne utdannelsen? Jeg har alltid syntes det har vært morsomt å tegne og lage ting, og ønsket en jobb i fremtiden som skapte rom for kreativ utfoldelse og skaperglede. Det å ende opp på et grått kontor å bla gjennom ringpermer er min store skrekk.

Hvorfor valgte du denne utdannelsen? Jeg visste hele oppveksten at jeg ville bli designer. Jeg tegnet og bygget ting hele tiden, og var fullstendig oppslukt i ting og menneskers forhold til ting. Jeg husker fortsatt at første gang jeg leste om studiet var det ganske emosjonelt, fordi jeg kunne ikke tro at det fantes noe som kunne passe så godt!

Maria Karlsen

Hva syntes du om opptaksprøven? Opptaksprøven syntes jeg var skummel og spennende. Husker at jeg var veldig nervøs. Det er stressende å prøve å prestere 100% når du er under press, men at det er vanskelig øker prestisjen av å faktisk komme inn. Hva synes du om det sosiale livet? En gjeng kreative mennesker samlet på ett sted må bare være bra! Siden vi tilbringer såpass mye av tiden vår her på skolen, får man et spesielt forhold til klassen sin – og på ekskursjonene er det alltid god stemning. Hvilke råd vil du gi de som vurderer å søke seg til AHO i år? Jeg anbefaler AHO på det sterkeste! Kommer du ikke inn første forsøk, prøv igjen hvis det er dette du virkelig vil!

26

Tomas Brødreskift

Selv om jeg var ganske god til å tegne, lyktes jeg ikke første eller andre gang jeg søkte. Etter et år på forskole hvor jeg lærte mer om kunst, form og rom, viste det seg at alle gode ting skjer på 3, og jeg kom endelig inn i 2004, og kunne begynne på drømmestudiet. Hva syntes du om opptaksprøven? Første og andre prøve var omtrent umulig for meg, men etter ett forskoleår i design var det slik jeg husker det ganske enkelt og jeg «scoret» også veldig høyt i poeng på prøvene. Jeg synes de var merkelige egentlig, men senere i studiet jobbet jeg paradoksalt nok med å lage disse prøvene. Så jeg skjønner dem godt nå.


Hva er ditt beste minne fra AHO? Det er uten sidestykke min diplompresentasjon. Det var så gøy å vise mitt drømmeprosjekt for så mange mennesker. Opplevelsen av å stå foran AHOs beste folk, sensorer og tilhørere og presentere et prosjekt som man har jobbet så hardt med var helt spesielt. Opplevelsen av å mestre en slik begivenhet, og være stolt av noe man har laget kan ikke beskrives! Hva synes du om det sosiale livet? Miljøet var helt topp. Spesielt de første 3 årene var helt fantastisk. Samlingen av så mange spesielle personligheter var helt unik, jeg blomstret ikke bare som designer men også som person. Selv om jeg elsker det stedet jeg er nå, så står studietiden min på AHO som en helt fantastisk tid!

Hvilke råd vil du gi de som vurderer å søke seg til industridesign ved AHO? Ikke bli oppgitt hvis det ikke går med en gang. Opptaksprøver vurderes generelt meget subjektivt og raskt, det du må gjøre er å stikke deg ut, på hvilken måte er ikke så viktig, så lenge du drar på og viser at dette vil du. Å ikke komme inn med en gang betyr ikke at du ikke kan bli en god designer. Bor det en gründerspire i deg, med lyst til å utvikle produkter, omgivelser og systemer finnes det ingen fag som på samme måte gir deg friheten til å omfavne de tingene du brenner for. Så jeg kan bare gi tre råd: søk, søk og søk igjen! Se også www.equatoraircraft.com

Tomas Brødreskift og Øyvind Berven: EQP2 EXCURSION An Electric LSA Amphibian / Interior Nest Design Study, Diplom, Master i industridesign, høst 2009

27


Master i

Landskapsarkitektur Master i landskapsarkitektur ved AHO møter kravene til en samtid i stadig utvikling ved å fokusere på utforming, planlegging, og forvaltning av urbane landskap, og ved å sette disse temaene i historisk, geografisk og teoretisk sammenheng.

Anders Hus Folkedal og Geir Nummedal: Systematic Reclamation - A Functional Green Infrastructure for Groruddalen Diplom, Master i landskapsarkitektur, vår 2009.

28

Om studiet I en kombinasjon av praktisk og teoretisk tilnærming til fagområdet urban landskapsarkitektur, tilbyr MLA-studiet ved AHO fremtidens landskapsarkitekter en fagforståelse innen design, og da med relasjon til samfunn, kultur, historie og teori. AHO utdanner landskapsarkitekter som kan møte komplekse designoppgaver i urban kontekst med omfattende fagforståelse der landskapet er premiss for byen. Studentene får undervisning i konseptutvikling og prosjektering der landskapsarkitekturens problemstillinger blir løst innenfor studiobaserte programmer, organisert etter AHOs mønster med ett studiokurs og ett fordypningskurs per semester. Med vekt på design og

konseptutvikling vil studiet gi mulighet til å se både landskap og urbanisme i nytt lys gjennom utvikling av analysemetoder og prosjekteringsprinsipper fra begge fagområder. Målet er å skape faglige dialoger og holdninger som igjen danner nye tenkemåter og handlinger. Slik bidrar landskapsarkitekturstudiet til å utvikle arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. En ferdig utdannet landskapsarkitekt fra AHO skal ha kompetanse til å påta seg oppgaver med lederansvar utover landskapsarkitektens tradisjonelle fagområde, eksempelvis som prosjektleder for urbane forvaltningsoppgaver. (Rainer Stange, professor i landskapsarkitektur)


Studiepoeng 120 Semestre

4 (heltid)

Studieplasser 15 per år Opptakskrav Se s. 38

Oppbygging Studieprogrammet Master i landskapsarkitektur er et fulltidsstudium som går over 4 semestre/2 år og gir 120 studiepoeng. Studiet bygger på en bachelor eller lignende innen landskapsarkitektur fra en annen institusjon. Studiet er tilknyttet Institutt for urbanisme og landskap. Hvert semester arrangeres ett studiokurs og ett fordypningskurs innenfor feltet landskapsarkitektur. Fra 2. semester kan studenter også søke seg over på øvrige kurs innen urbanisme eller arkitektur. Det siste semesteret utgjør diplomsemesteret, der studenten arbeider med et selvstendig prosjekteringsarbeid over et helt semester.

Søknad

Lokalt opptak

Søknadsfrist

1. april

Etter endt utdanning finnes det mulighet for å søke seg videre for å oppnå ph.d-graden, se s. 33. Arbeidsmuligheter Med en master i landskapsarkitektur har man spesiell kompetanse i å arbeide med byens offentlige rom, landskap og økologiske system, samt byens infrastruktur. Men en master i landskapsarkitektur fra AHO har man dessuten den nødvendige kunnskap og arbeidsmetode for å kunne arbeide med prosjektledelse av store byutviklingsprosjekter.

29


Master i landskapsarkitektur Tar diplom 2012

Mats A. Larsen

Hva syntes du om opptaksprøven? Ingen opptaksprøve for Master i Landskapsarkitektur. Hva er ditt beste minne fra AHO? Etter ett semester på AHO er det beste minnet delt mellom å ha en kontinuerlig følelse av tilhørighet med egen plass i skolens studio, og å få semesterets hovedprosjekt nominert og vinne en pris ved AHO WORKS.

Hvorfor valgte du denne utdannelsen? Jeg valgte denne utdannelsen fordi den gir en unik mulighet til å kombinere design, vitenskap, miljøhensyn og samfunnsengasjement i et arbeidsliv som er mentalt stimulerende og som kan bidra til å rette opp en ganske skakkjørt verden. Hvorfor søkte du deg til AHO? Jeg valgte AHO på bakgrunn av institusjonens tverrfaglige tyngde innenfor design og det sterke fokuset på et bredt, internasjonalt oppdatert teorigrunnlag.

Mats A. Larsen: Rediscovering Leira, Studentprosjekt, Master i landskapsarkitektur, høst 2010.

30

Hva synes du om det sosiale livet? Etter å ha erfart andre utdanningsinstitusjoner som UiO, BI og UMB er jeg veldig positivt overrasket over hvor aktivt og formelt men samtidig laidback og uformelt skolens sosiale liv og studiemiljø kan være. Her kan du oppleve høystatus gjesteforelesninger i det ene øyeblikket og uhøytidelig publiv i det neste. Hvilke råd vil du gi de som vurderer å søke seg til AHO i år? Legg litt innsats inn i søknaden og søk! Hvis du ikke kommer inn ved første forsøk og har mulighet til å prøve igjen – prøv igjen!


Master i landskapsarkitektur, 2009 Asplan Viak AS

Anders Hus Folkedal

Hva er ditt beste minne fra tiden på AHO? Vanskelig å svare på. Jeg har flere gode minner. Selvfølgelig de første, spente dagene som ny student på ukjent skole. Studieturene, og ensomme nattetimer på diplomsalen under innspurten er også gode minner. Hva synes du om det sosiale livet ved skolen? Det sosiale livet ved skolen var bra. Bygget er lite og intimt, og man møter alltid hyggelige lærere og medstudenter i gangene.

Hvorfor valgte du denne utdannelsen og hvorfor AHO? Jeg ønsket å studere et kreativt fag, og kom inn på et 5-årig masterprogram ved UMB. Jeg ønsket meg til AHO etter 3. året for å få et tettere samarbeid med arkitekter i utdannelsen. Dette, i tillegg til at Institutt for urbanisme og landskap på AHO har et sterkere fokus mot urbane problemstillinger, gjorde at jeg valgte å ta mine 2 siste år av utdannelsen på AHO.

Hvilke råd vil du gi de som vurderer å søke seg til arkitektur/industridesign/ landskapsarkitektur ved AHO? Du må ha evnen til å jobbe selvstendig og jobbe hardt! Vær på skolen og jobb på salen. Dine medstudenter er dine nærmeste kritikere. Se flere studentportretter på http://www.aho.no/

Anders Hus Folkedal og Geir Nummedal: Systematic Reclamation - A Functional Green Infrastructure for Groruddalen Diplom, Master i landskapsarkitektur, vår 2009.

31


Etter- og videreutdanning

Erfaringsbasert mastergrad AHOs etter- og videreutdanningsprogrammer henvender seg til profesjonelle innenfor eller relatert til skolens fagfelt. Tilbudet av utdanninger er hele tiden under utvikling, og nye utdanninger/kurstilbud vurderes kontinuerlig.

I perioden 2011-2013 tilbys etterutdanningsprogrammene Master i urbanisme og Master i arkitekturvern. Studiene tar for seg by- og byutvikling, bevaring, forvaltning og fornying av eksisterende bygninger og bygningsmiljø samt relevante metoder og teorier. AHOs mastergrader i arkitekturvern og urbanisme samler et bredt fagmiljø og søker en bærekraftig og helhetlig forståelse av bygde omgivelser, enkeltobjekt, by- og samfunnsutvikling. For første gang tilbys en del av seminarmodulene felles for de to studieprogrammene, mens øvrige fagspesifikke moduler går separat. Studiene retter seg mot arkitekter og planleggere samt andre grupper som arbeider med bygningsarv og/ eller byutvikling. Søkere må ha høyere utdanning tilsvarende Bachelor, samt minst to års relevant yrkeserfaring. Høyere utdanning på masternivå kan erstatte kravet til arbeidserfaring. Det er også mulig å søke seg til enkeltmoduler innenfor de to fagområdene. Studiets oppbygging Utdanningene tilsvarer 90 studiepoeng, dvs. tre semester med fulltidsstudier.

32

Studieplanen er basert på deltidsstudium, med en normert studietid på tre år. Studiene består av en toårig undervisningsperiode, fordelt på 9 intensive moduler, og en ettårig avhandlingsperiode for arbeid med en selvprogrammert masteroppgave. Oppgaven kan være et teoretisk arbeid, et prosjektarbeid eller en kombinasjon av begge. Studentene vil ha stor frihet til å koble masteroppgaven til eget arbeid og interessefelt. Undervisningskrefter Seminarseriene undervises av AHOs egne lærere og en lang rekke forelesere hentet fra vårt norske og nordiske nettverk. Skolen samarbeider med bl.a.: »» Norske arkitekters landsforbund (NAL) - Akademiet »» Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) »» Riksantikvaren (RA) »» Byantikvaren i Oslo »» Oslo byplankontor »» Oslo kommune »» Universitetet for Miljø og Biovitenskap For mer informasjon, se www.aho.no/EVU


Forskerskolen

Ph.d-programmet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo tilbyr doktorgradsutdanning innen arkitektur, urbanisme, industridesign og andre relevante praktisk-estetiske fag.

Forskningsprosjektet TOUCH, utstilling Nordeskonferansen «Engaging Artifacts», vår 2009.

AHO har for tiden ca 40 doktorander, hvorav ca. 20 personer ansatt i fireårige stipendiatstillinger på skolen. Hovedvekten av doktorandene er arkitekter og designere, men AHO rekrutterer også doktorander fra andre praktiskestetiske fag og akademiske disipliner. Doktorgradsstudiene finansieres enten gjennom stipendiatstillinger (intern finansiert) eller fra eksterne kilder (ekstern finansiert). Forskerskolen Forskerskolen er et obligatorisk undervisnings- og forskeropplæringsprogram (60 studiepoeng) for studenter som skal skrive doktorgradsavhandling ved AHO.

Opptak Normalt tar AHO opp doktorander i kull annethvert år. Opptaket utlyses på vår hjemmeside med oppstart forskerskolen i august/september. Utlysningen vil blant annet inneholde opplysninger om eventuelle tematiske satsingsområder, krav til søknaden samt AHOs vurderingskriterier. Utlysningen vil foruten ordinære internt finansierte stipendiatstillinger, omfatte opptak til ph.d-programmet for kandidater med ekstern finansiering. For mer informasjon, se www.aho.no/PhD-programmet

33


Opptaksinformasjon


Opptaksinformasjon

Opptak til 1. år AHO tar hvert år opp 50 studenter til master i arkitektur og 25 studenter til master i industridesign. Søknad til studiene skjer via Samordna opptak.

Søknad til Master i arkitektur og Master i industridesign skjer gjennom Samordna opptak på www.samordnaopptak.no. For å kunne opprette nettsøknad må alle søkere med norsk fødselsnummer ha elektronisk identitet fra MinID. Ved søknad vil du få tildelt et 6-sifret søkernummer som fungerer som din personlige kode gjennom hele opptaket. Søknadsfristene er 1. mars/15. april, avhengig av din søknadsbakgrunn (side 37). Noen uker etter søknadsfristens utløp vil du få tilsendt et omslagsark i posten. Sammen med omslagsarket sender du bekreftede kopier av vitnemål og annen relevant dokumentasjon til adressen øverst på arket. Parallelt med søknaden til Samordna opptak må du fra den 1. april laste ned årets opptaksprøve fra nettsidene www.aho.no. Denne skal sendes til AHO innen en gitt frist som oppgis sammen med prøven. Les mer på s. 36. Opptakskrav For opptak til 1. år master i arkitektur og master i industridesign er opptakskravet generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse samt beståtte opptaksprøver. Kvalifiserte søkere rangeres med grunnlag i en kombinasjon av karakterpoeng (jf. opptaksforskriften §§7-1 til 7-13) og poeng fra beståtte opptaksprøver. Generell studiekompetanse kan du oppnå ved: »» fullført 3-årig videregående skole eller »» fag- eller svennebrev samt fagkrav

som nevnt nedenfor eller »» yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen (fylte 23 år i opptaksåret og minst 5 års kombinasjon av praksis eller praksis/utdanning), samt fagkravene under. Fagkrav (felles allmenne fag): »» Norsk 393 årstimer »» Engelsk 140 årstimer »» Samfunnsfag 84 årstimer »» Historie 140 årstimer »» Matematikk 224 årstimer »» Naturfag 140 årstimer For krav til vidergående utdanning avsluttet før 2008, se www.samordnaopptak.no Realkompetanse Kriteriene for å bli tatt opp på bakgrunn av realkompetanse er at du er fylt 25 år og har minst 3 års relevant erfaring. Det er høgskolen selv som avgjør hvorvidt en kandidats erfaring er relevant til utdanningsretningen. Ved AHO er Opptakskomiteen vurderingsorgan for slikt opptak. NB! Søkere som blir funnet å ha relevant realkompetanse for opptak må også gjennomføre AHOs opptaksprøver innen gitte frister. Lurer du på noe? For mer informasjon om opptak eller om andre utdanningsløp som kan gi generell studiekompetanse, se www.samordnaopptak.no eller ta kontakt med AHO. Se også spørsmål og svar-seksjonen på s. 40.


Opptaksinformasjon

Opptaksprøven Opptaket til AHO består av to likeverdige deler; søknad gjennom Samordna opptak (se s. 35) og beståtte opptaksprøver. Begge disse kriteriene må være oppfylt for å kunne få opptak til utdanningene.

Opptaksprøven foregår i to trinn: Fase 1 er innsending av hjemmeoppgaven, som legges ut på www.aho.no 1. april hvert år. Besvarelsen leveres digitalt til AHO innen fristen som oppgis. Hjemmeoppgaven er gjerne av praktisk/ analytisk art, som oppfordrer til bruk av ulike teknikker i løsningen, for eksempel tekst, tegning, fotografi, dataanimasjon, modell etc. Oppgaven varierer fra år til år, men på www.aho.no kan du finne tidligere opptaksprøver som du kan teste deg på. Fase 2 av opptaksprosessen er en to dagers skoleoppgave, hvor ca. 300 søkere inviteres til å delta på bakgrunn av resultatene på hjemmeoppgaven. Skoleoppgaven avholdes i AHOs lokaler en helg i juni. Her får søkerne utdelt materialer og verktøy, og blir bedt om å løse oppgaven som deles ut i løpet av de to dagene prøvene varer. Oppgaven er felles for søkere til master i arkitektur og master i industridesign, og er som regel en kombinasjon av tekst, formgivning, konstruksjon og matte-/ logikkoppgaver. Du finner tidligere skoleoppgaver på www.aho.no. Alle opptaksprøvene blir gjennomgått av en egen opptakskomité, bestående av lærere og studentrepresentanter. Disse vurderer oppgavene etter ulike kriterier som kreativitet, teknisk dyktighet, oppfinnsomhet etc. Det gis poeng i de ulike kategoriene, og den samlede poengsummen legges så til dine karakterpoeng.

36

De som oppnår den høyeste samlede poengsummen tilbys opptak til studiet de har søkt på. Svar på søknad om opptak kommer rundt 20. juli fra Samordna opptak. Dersom du får tilbud om opptak må du huske å takke ja til plassen innen oppsatt frist. Manglende bekreftelse innebærer at du takker nei til plassen, og denne går da til førstemann på venteliste. Hvordan kan jeg forberede meg? AHO får mange spørsmål om hvordan man kan forberede seg til opptaksprøven. Først og fremst anbefaler vi deg å ta en titt på de tidligere opptaksprøvene som er lagt ut på www.aho.no. Les gjennom, skissér noen enkle løsninger og vurdér hvilke av oppgavene du føler deg svakest på. Dette kan gi deg en idé om hvilke felt du bør forbedre deg innenfor. Et annet generelt råd vi gir alle som spør, er tegnetrening. Gode tegnekunnskaper er ikke et absolutt krav, men letter arbeidet med opptaksprøven og senere i studiet. At du er sikker på din egen strek vil hjelpe deg til å få frem det du ønsker med tegningen din. Andre forberedelser kan være tegne-/ modellbyggingskurs, studier på universitetsnivå, forbedring av matematikkunnskaper fra videregående eller andre fag som gir trening i studieteknikk. Lykke til!


Søknadsfrister 1. mars Søknad på bakgrunn av utenlandsk utdanning, realkompetanse, International baccalaureate (IB) eller ved søknad om særskilt vurdering.

15. april Søknad på bakgrunn av vanlig norsk og nordisk videregående utdanning, samt Rudolf Steinerskole.

37


Opptaksinformasjon

Lokalt opptak AHO har lokalt opptak til Master i landskapsarkitektur, masternivå i arkitektur og industridesign, gjestestudier og utveksling samt de erfaringsbaserte masterne.

Opptak til master i landskapsarkitektur Studenter som har fullført bachelor eller tilsvarende innen landskapsarkitektur ved en annen institusjon kan søke om opptak.

Søknadsskjema finnes på www.aho.no

Søknadsskjema finnes på www.aho.no. Sammen med søknad sendes portfolio over tidligere arbeider samt bekreftede attester og karakterutskrifter.

Søknadsfrist 1. april / 1. november

Søknadsfrist 1. april Opptak til masternivå Studenter som har fullført bachelor eller tilsvarende utdanning av minst tre års varighet ved relevant institusjon kan søke om opptak direkte til masternivå/4. år ved en av utdanningene ved AHO. Søknadsskjema finnes på www.aho.no Sammen med søknad sendes portfolio over tidligere arbeider samt bekreftede attester og karakterutskrifter.

Sammen med søknad sendes portfolio over tidligere arbeider samt bekreftede attester og karakterutskrifter.

Utveksling Studenter som har fullført bachelor eller tilsvarende minst 3-åring utdanning fra skoler som har formelle avtaler om utveksling med AHO gjennom nettverkene Erasmus, Nordplus og Cirrus eller andre bilaterale avtaler kan søke om inntil to semestres utveksling til AHO. Søknadsskjema finnes på www.aho.no Sammen med søknadsskjema sendes bekreftelse på nominasjon fra lærested, samt CV og motivasjonsbrev. Søknadsfrist 1. mai / 1.november

Søknadsfrist 1. april Gjestestudier Studenter som har fullført bachelor eller tilsvarende utdanning av minst tre års varighet ved relevant institusjon kan søke som gjestestudenter til AHO i inntil to semestre. Det må søkes på nytt for hvert semester. Gjestestudenter gis ikke anledning til å ta diplom ved AHO.

38

Erfaringsbaserte masterprogrammer For opptak til erfaringsbaserte masterprogrammer gjelder egne opptakskrav og regler. Det er ikke opptak hvert år til disse studiene. Les mer på s. 32 eller på www.aho.no/EVU


Opptaksinformasjon

Møt AHO Åpen dag Torsdag 3. mars åpner vi dørene for alle som ønsker mer informasjon om AHO og hva skolen har å tilby. Møt lærere og studenter, få informasjon om studiene og opptaket, bli med på prøveforelesninger og omvisning i vårt flotte skolebygg. Arrangementet er åpent for alle Detaljert program på www.aho.no/aapen_dag_2011 Utdanningsmesser AHO er tilstede på utdanningsmessene i Lillestrøm og Bergen. Her kan du få mer informasjon om skolen og våre studier samt søknad og opptak. På nett På www.aho.no vil du finne oversikt over våre studietilbud, informasjon om søknad og opptaksprosessen, tidligere opptaksprøver, informasjon om skolen,

fagområder, forskning og aktivitet. Ikke minst kan du fra og med 1. april laste ned årets hjemmeoppgave. I tillegg vil du kunne se eksempler på student- og diplomarbeider, møte studenter som allerede er i gang med, eller har avsluttet sin utdanning, og lese om kurstilbudet innad i studiene. Du kan se hvilke åpne aktiviteter som holdes i AHOs lokaler og hvilke forelesere og gjestelærere som er tilknyttet skolen. Vi ses på www.aho.no! På vår Flickrside http://www.flickr.com/ photos/aho_oslo/ kan du se bilder fra skolen, utstillinger og arrangement. Følg også AHO på Twitter og Facebook for å få oppdatert informasjon om aktiviteter og nyheter fra skolen!

39


Opptaksinformasjon

Spørsmål og svar Jeg har lyst til å studere ved AHO. Hva må jeg gjøre? Søknad til AHO består av flere ledd. Alle søkere må søke via Samordna opptak innen fristen 1. mars/15. april samt sende inn hjemmeoppgaven innen oppgitt frist. Søkere som unngår å gjøre en av disse to, vil ikke være kvalifisert for opptak. Hvor finner jeg hjemmeoppgaven? Hjemmeoppgaven legges ut på www.aho.no fra 1. april i søknadsåret. Fristen for innsending vil bli offentliggjort samme sted, men som regel er fristen i begynnelsen av mai.

Jeg har flyttet. Hvordan skal jeg endre adressen min? Dersom du flytter, drar på ferie eller annet er du selv ansvarlig for å endre adressen din inne i nettsøknaden på www.samordnaopptak.no. Da får AHO automatisk en oppdatering i sin database.

Jeg er bortreist under opptaksprøven. Hva gjør jeg? Hjemmeoppgaven må sendes inn før eller poststemples senest datoen som oppgis som frist. AHO kan ikke gi unntak for enkeltpersoner på bakgrunn av fravær, ferie eller annet. For å kunne bestå skoleoppgaven må man være tilstede begge dager.

Må jeg være superflink til å tegne for å komme inn? Gode tegnekunnskaper er ikke noe krav for å komme inn ved AHO. Evne til formgivning og kreativitet er imidlertid evner som vektlegges i vurderingen av opptaksprøven, og at du er «sikker på din egen strek» kan hjelpe deg godt på vei i arbeidet.

Jeg har sendt inn hjemmeoppgaven, men ikke søkt gjennom Samordna opptak. Kan jeg likevel få opptak til AHO? Nei, disse to leddene av søknadsprosessen er helt avhengige av hverandre.

Jeg har studert 2 år ved en annen institusjon. Kan jeg søke opptak rett i 3. år? Nei, dersom du har studert mindre enn 3 år ved en relevant institusjon, må du uansett søke opptak til 1. år. Dersom du kommer inn kan du søke om godskriving av inntil ett års studier som del av graden din ved AHO. Dersom du har bachelorgrad eller lignende kan du søke om opptak direkte til 4. år. Se s. 38.

Jeg har søkt gjennom Samordna opptak, men ikke sendt inn hjemmeoppgaven. Kan jeg likevel få opptak til AHO? Nei, disse to leddene av søknadsprosessen er helt avhengige av hverandre. Når får jeg vite om jeg har kommet inn? Svar på søknad om opptak kommer

40

20. juli. Du har selv valgt i nettsøknaden på Samordna opptak om du ønsker svar i posten eller direkte i nettsøknaden. Husk å bekrefte at du takker ja til plassen! Manglende bekreftelse betyr i praksis at du takker nei til plassen.

Jeg har lyst til å ta deler av graden i utlandet. Er det mulig ved AHO? AHO har en rekke utvekslingsavtaler med skoler i Norden, Europa og verden ellers. Etter tre års fullførte studier har du anledning til å utveksle i inntil to


semestre og få dette godkjent som en del av graden din ved AHO. Les mer på s. 13. Hvor mye koster det å studere ved AHO? AHO er en statlig høgskole, og har ingen studieavgift. Alle studenter er imidlertid pålagt å betale semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo samt avgift til Kopinor. Dette utgjør ca. 620 kr hvert semester. I tillegg kommer utgifter til materialer og ekskursjoner, men avhenger av hvilken utdanning og kurs du tar. Er skolen godkjent for lån i Statens lånekasse for utdanning? Alle de ordinære studieprogrammene ved AHO kvalifiserer til full støtte i Lånekassen. Husk at støtten er knyttet opp til semesterregistreringen på skolen. Du må derfor betale semesteravgiften før du får studielånet ditt. Dersom jeg kommer inn, hvor skal jeg bo? Som student ved AHO er du medlem av Studentsamskipnaden i Oslo, og kan søke om studentbolig på www.sio.no.

skolestart må du gi beskjed om dette til AHOs studieadministrasjonen så tidlig som mulig i forkant. Dersom du unnlater å gi beskjed vil dette føre til at du mister studieplassen. Jeg har fått beskjed om at jeg står på venteliste. Hva vil det si? Når opptaket er fullført vil studieplassene bli tildelt de studentene med høyest samlet poengsum. Dersom noen av disse takker nei til plassen, eller unnlater å møte opp ved semesterstart, går plassen til nestemann på venteliste. Er det mulig å søke på restplasser ved AHO? Ettersom AHO har et begrenset antall studieplasser og god søkning, vil man ikke kunne søke seg til AHO på Restetorget. Jeg har mange flere spørsmål men finner ikke svar på dem her. Se www.aho.no for mer informasjon, eller kontakt oss på studieinfo@aho.no eller telefon 22 99 70 27.

Jeg har fått opptak. Når begynner studiene? Semesteret for 1. årsstudenter starter som regel i midten av august. Datoen kan imidlertid variere fra år til år. Du vil finne nærmere informasjon om dette på www.aho.no, samt i velkomstbrevet som sendes til deg etter at du har takket ja til plassen. Jeg kan ikke være tilstede på skolen første skoledag – hva gjør jeg da? Hvis du er forhindret fra å møte til

41


Opptaksinformasjon

Kontaktinformasjon Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postadresse Pb 6768 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse Maridalsveien 29, 0175 Oslo For spørsmål om studier, søknad og opptak Studieadministrasjonen: +47 22 99 70 27 E-post: studieinfo@aho.no Åpningstider: 10.00-15.00. Onsdag stengt.

Tommy Meyer: skisse fra Paris, Master i arkitektur, høst 2008.

42

For generelle henvendelser Sentralbord: +47 22 99 70 00 Telefaks: +47 22 99 71 90 E-post: postmottak@aho.no Åpningstider: 08.00-15.45 (15.00) man-fre. Tilgjengelighet Buss nr. 34 og 54 fra Brugata til stoppested Maridalsveien/ Telthusbakken. Se www.trafikanten.no for ruteopplysninger.


Tekst/innhold: Solveig Rødland/AHO Design og layout: Kenneth Aleksander Robertsen, Øystein Helle Husby, Rachel K. B. Troye. Design basert på AHOs grafiske program. Foto: Espen Grønli, Solveig Rødland, Helle Bendixen, Astrid Sliwka, Mosse Sjaastad, Øystein Helle Husby, Tommy Normann Hansen. Trykk: 07 Gruppen AS Papir: Gallerie Art Silk 150 g. Oppdatert januar 2011. AHO tar forbehold om trykkfeil og endringer.

43


Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Pb 6768 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Sentralbord +47 22 99 70 00 Telefaks +47 22 99 71 90 www.aho.no


AHO Official Brochure  

AHO Official Brochure

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you