Page 1

Informatikkstudentenes tidsskrift ved UiO Nr. 2 | VĂĽr 2018


Informatikkstudent? Itera har et sterkt fagmiljø innen teknologi. Har du lyst til å bli en del av en selskapskultur som preges av mangfold, engasjement, faglig lidenskap og kort vei til beslutninger? Da er Itera stedet for deg. I Itera snakker vi mye om å sette prikken over i-en. Det forbinder vi med noe som er eksepsjonelt og utenom det vanlige – ja, det som skal til for å gjøre noe fullkomment. Det kan handle om løsningene vi skaper. Om å gå den ekstra milen. Og det kan handle om å få akkurat deg på laget.

Sett prikken over i-en! www.itera.no


Innhold Instituttveteran 4 Kraftspill 8 Hva skjer egentlig i fjerde etasje? 18 En Digøkers bekjennelser 20 Sonen 27 Kollektivet 28 IFI protips 30 Tre apper 31 Historier fra IFI 32 Kaffeferden 38 Ølsmakerne 40 Skader datamaskinen øynene dine? 44 De stillesittende studenter 46 Focaccia på gefühlen 48 Output - Nr. 2 - Vår 2018

Trykk PartnerMedia AS

Besøksadresse Ole Johan Dahls hus Gaustadalléen 23B 0373 OSLO

Opplag 500 Takk til Fordelingsutvalget ved IFI

Kontakt post@ifiavis.no

3


Instituttveteran Flere nye fag og én ny programlinje har stått sin prøve og overlevd et semester her på IFI. Aktive foreninger har sørget for engasjerende arrangementer og arenaer for nytt vennskap. Våre nyeste studenter er nå innviet i skolens gang, og med sine første karakterer har de rangert seg selv og sin egen innsatsvilje. Mye har skjedd både inne og utenfor skolen og vi er sikre på at denne vårens semester går mot en varmere og mer skinnende fremtid, altså sommeren. Rutinen legger seg som et teppe, tiden går og med vår nyvunne kløktighet kommer vi opp med sitater som «Dette semesteret skal jeg jobbe mer». Vi legger tillit i vår fremtidens selv, og omtaler den med ærefrykt. Fremtidens selv som fikser alt. Da kan det være lurt å borre tunnelsynet, for landskapet langs skolelivets figurative vei byr på fantastisk natur og fristende omveier.

Årets første semester, men trinnets andre. Vi vet nå hvem vi skal hodejage til gruppeprosjekter, og hvordan i raskt tempo sette sammen gruppens medlemmer allerede før første forelesning. Skolespillet er ikke en lek lenger, og det å fullføre det andre semesteret, uansett år, bærer alltid «en følelse av stolthet og prestasjon». Nå som skrivebordene og kollokvierommene er fylt nesten utelukkende med instituttveteraner, håper vi med denne utgaven å utvide kunnskapen, fylle de resterende hullene, og lære deg ting du ikke visste du ville vite.

Redaktør Jakob Køhn

Korrekturansvarlig Rune Hovde

Medredaktør Henrik Vedal

PR-Ansvarlig Irene Solberg

Designansvarlig Nils Ramirez Hiorth

Økonomiansvarlig Bernt Roalkvam

Jakob Køhn

4


Skribenter Cecilie Isdahl Elena Snellingen Henrik Lilleengen Kristian Kilde Maria Safdar Sebastian Røed Mangseth Sigurd Rognhaugen

Illustratører Katrine Gunnulfsen Miriam Wæge Nielsen Forside Nanette Lindrupsen

5


Kraftspill Tekst og foto: Jakob Køhn Illustrasjon: Henrik Lilleengen

regel holdt hvert semester, med forskjellige stillinger oppe til valg. Vi i Output har sett nærmere på foreningsvevet, hvem som sitter i styreverv og hvordan ett styreverv ikke er nok for noen. Du vil også møte tre personer på forskjellige stadier i foreningslivet. Illustrasjonen du ser på forrige side er en oversikt over hvem som sitter i hvilket styre. De store sirklene med bilde er en forening, de små sirklene er personer, og strekene viser en tilknytning til et styreverv. En gul strek betyr ledertilknytning. Størrelsen på sirklene illustrerer hvor mange styreverv en sirkel har. Kartet er utviklet av Henrik Lilleengen i samarbeid med Output. En interaktiv versjon av kartet finner du på 2i.fi/foreninger/kart

Intrikat sammenvevd med studentlivets overflate, sprer det seg et samspill mellom de forskjellige foreningene på godt og ondt. Foreningene på IFI står for en rekke arrangementer som skal øke trivselen på instituttet, og danner møtepunkter for studenter med lignende interesser. Hver forening kan bestå av mange medlemmer, men for noen er det ikke nok å bare være et medlem. De lengter etter smaken av større ansvar og det eneste som kan slukke deres tørst er rollen som styremedlem. Hver forening har flere styreverv, ofte med forskjellige arbeidsoppgaver; Leder, nestleder, intern- og økonomiansvarlig er noen av titlene de kan ha. Kandidatene blir valgt inn i styret på generalforsamlinger. Disse blir som

8


Nanette Lindrupsen er leder for den nystartede ølbryggeforeningen Homebrew

Nanette Lindrupsen Andre år bachelor Informatikk: nanoelektronikk og robotikk Alder: 27 år Styreverv: • Leder i Homebrew

Ja, liksom få meg til å gjøre ting, og slutte å være så komfortabel hele tiden. Du må høre på teksten, den er veldig bra. Man må lese teksten. Etter den så har jeg liksom gjort ting som jeg ikke har turt før, bare for pur, fordi jeg blir synd på meg selv hvis jeg er for redd til å gjøre noe. Derfor gjør jeg det. Ta illustrasjonsgreiene med Output for eksempel: Jeg turte jo ikke sånn. Jeg var sånn «Å, vil de ha meg med egentlig? Jeg vet ikke om jeg tør.» Men jo, bare prøv.

Hva er din motivasjon som leder? Først og fremst å lære av vervet, fordi dette er veldig nytt for meg. Jeg har jo tidligere bare skydd ansvar og bare vært med på si, tatt sånne små oppdrag, bare for gøy som ikke har krevd så mange langvarige forpliktelser. Nå går jeg ut av komfortsonen min, prøver noe nytt og prøver å lære av det.

Hva er din favoritteiendel? Det var pianoet mitt, men det er solgt nå. Hvordan synes du forrige semester har gått i forhold til både foreningen og ting på skolen? I forhold til foreningen har vi jo endelig fått bryggedato. Vi har blitt godkjent som IFIforening, som er bra. Så har vi fått støtte fra FU, som også er bra. I forhold til resten så er det

Hva var det som fikk deg til å endre mening og komme ut av komfortsonen? Det begynte i 2011, da jeg ble introdusert for Pink Floyd. De har en sang som heter Time. Den gir meg vel en sånn dødsangst, og den har fått meg til å ta tak i livet mitt.

9


forbedringspotensiale når det kommer til skole. Men alt i alt er det jo topp. Jeg så ihvertfall det på Jodel, at IFI er topp.

mange ganger nå - Jeg hører Pål (Primstad) hele tiden. Det var ikke behov for det. Det var veldig uforberedt, vi tenkte å begynne i det små og begynne smått med brygging. Så kan vi øke gradvis istedenfor å bare gjøre noe veldig stort med en gang uten å vite hvor vi skal. Nå i starten så er jo planene først og fremst å starte Homebrew - få inn en slags rytme på det. Så vil vi få erfaring slik at vi kan utvide og ha litt kontroll.

Var det vanskelig å starte sin egen forening, startet du den med noen? Det er jo egentlig (Henrik) Lilleengen og Sigurd (Rognhaugen) som startet det. Jeg har bare blanda meg. Lilleengen har gjort ganske mye, eller han vet ganske mye, og sier liksom «Det og det og det». Sigurd har også veldig mye erfaring. Jeg føler egentlig det er de to som er ledere. Off the record. Nei nei, ta det med, la de få credsa sine.

Synes du at for mye støtte fra FU kan føles som et slags press, siden dere takket nei? Nei. Det var jo bare å takke nei til det.

Har det vært noen utfordringer med foreningen? Ikke enda.

Hva er forventningene nå til dette semesteret, med tanke på Homebrew? Etter at vi har fått mer erfaring så skal vi jo utvide foreningen, få flere medlemmer, og brygge oftere og mer.

Hva kan foreningen tilby? Den kan tilby ølbrygge-erfaring for studentene på IFI, og folk kan møtes i en felles interesse. Folk som studerer sammen som kanskje ikke hadde snakket sammen ellers.

Har du noe IFI-Protip, tips eller triks? Jeg tror jeg må tenkte litt på det, så kan jeg komme tilbake med det senere. Jeg har KHiO-protip (Kunsthøyskolen i Oslo) da. Det er enkelte steder- Jeg sov der en gang, jeg har fått nattkontrakt. Det er en kube i datastuen, og der ser ikke vakten deg hvis du sover inne der. Hehe, de bare gikk forbi meg da jeg sov der en gang.

På FU-møtet (Fordelingsutvalget) 23. oktober 2017 søkte dere støtte hos FU til Homebrew. Der fikk dere blandt annet hele summen innvilget. Men, det ble i tillegg tilbudt to ekstra fat som dere takket nei til. Hvorfor takket dere nei til det? Jeg tror det var ett ekstra fat. Var det ikke? Det er grunnen- Hehe jeg har svart på det så

For du er ferdig med en bachelor i kostymedesign på KHiO. Hvorfor begynte du på en ny bachelor på UiO?

10


Hehe, skal du ta med alt, for det er en lang historie. Okay, jeg kan oppsummere alt: Jeg husker ikke helt hva det heter, men Aftenposten Innsikt skrev faktisk om det begrepet. Det er at med en gang jeg gjør noe kreativt, og får en ytre motivasjon, så forsvinner den indre. Når man ikke har noen indre motivasjon lenger, og man ikke gjør det for penger - så er det ikke noe vits å gjøre det. Blir ikke noe glad av det.

har noen motivasjon så får man ingenting ut av det. Det er interessant at du synes programmering ikke er tappende på samme måte? Mhm. Jeg ble litt sånn nyreligiøs da jeg tok realfag på Bjørknes, fordi livet ga så mye mer mening. Det er noe som er større enn meg, eller, jeg kan eventuelt jobbe med noe som er større enn meg. Hvis man jobber med noe kreativt så blir det veldig mye at man går inn i seg selv og prøver å vise noe ut. Men nå er jeg på en måte en del av- Jeg kan bli del av et team som får verden fremover. Istedenfor å bare lage ting der jeg uttrykker meg selv. Jeg vil jo fremdeles holde på med alt det der, men for min egen skyld.

Så hvis du må gjøre det så blir du lei? Ja. Jeg var pianist en gang, men så begynte jeg på musikklinja og da mistet jeg lysten. Jeg ville bli danser en gang, så gikk jeg på dansning og da mistet jeg lysten. Samme med kunsthøyskolen, jeg ville jo bli en kostymedesigner, jeg begynte med det, så mistet jeg lysten. Men jeg har det jo med det at hvis det ikke er aktuelt å tjene penger på det så kommer jo lysten tilbake. Jeg har et behov for å gjøre ett eller annet, hvis ikke føler jeg meg sånn rar i hodet.

Til slutt, er det noe du vil legge til? Hmm, nei, eller hør på Time av Pink Floyd og les teksten. Livet ditt kommer aldri til å bli det samme igjen. Du vil ikke tro hva de sang! Hehe.

Føler du IFI er litt annerledes, fordi det har du da ikke hatt lyst til å gjøre? Ja, det er ikke så mye følelser involvert i det. Det er ikke så mye intuisjon involvert i det. Derfor er det ikke så tappende, eller slitsomt. For hvis man gjør noe kreativt så tapper det veldig mye av deg, og da må det gi nok tilbake. Samme er det hvis man jobber som en designer, man er alltid på leting etter inspirasjon. Man har aldri fri. Hvis man ikke

11


Henrik Lilleengen i naturlige omgivelser

Henrik Lilleengen Første år master i Informatikk: programmering og nettverk. Alder: 22 år Styreverv: • Nestleder i Homebrew • Nestleder i Dagen • Bedriftskontakt i Navet

på høyre side her hehe! Hvordan synes du forrige semester har gått? Fra et foreningssyn: Navet er jo den foreningen jeg har nærmest mitt hjerte. Der vil jeg si at vi har bedret litt ting. Vi har tjent mer penger, vi har hatt arrangementer med bedre oppmøte og mer fornøyde bedrifter. Ellers har det vel gått fint. Jeg har tatt på meg litt mer ansvar, hehe, men det har egentlig gått greit.

Hva er din motivasjon for å være med som styremedlem? Det er nok et ønske om å gjøre ting litt bedre, at man kan bidra til å gjøre IFI til det beste det kan være for alle. Man sitter jo der på generalforsamling og føler at man har noe å bidra med. Så er det jo sosialt, gøy. Jeg gjør jo ikke det her for andre, jeg gjør det jo først og fremst for meg selv, for det er noe jeg finner glede i.

For du er masterstudent? Det stemmer. Du føler ikke at det kommer i veien for å være med i styret? Nei, jeg tror det er viktig at det- Hvis du stemmer på en masterstudent på genfors (generalforsamling) så må du være ganske sikker på at den masterstudenten til en viss grad er villig til å putte vervet foran skole.

Hva er din favoritteiendel? Det må vel være den trofaste Thinkpadden

12


Dagen sin så skal det jo sies: Med unntak av lederen, så tapte alle cybberne som stilte mot noen andre [ikke cybbere]. Så jeg vil nok ikke med en gang si at det er CYB sin feil at det har blitt som det har blitt, men kanskje mer IFI. Man har blitt litt- Ja, det var få som stilte rett og slett. Samtidig så kan man jo tenke seg at når det stormer 20-30 cybbere inn i en generalforsamling og kaprer lederposisjonen, så er det kanskje ikke så fristende å stille mot en cybber senere i generalforsamlingen. Jeg tror alle vil si at det er litt trist at vi har kommet der vi har kommet: At det rett og slett er så lite diversitet i de to styrene. Men, ja.

Det er nok vanskelig å være en A-elev på masternivå og samtidig ha tid til spesielt flere verv. Men jeg for min del har ikke særlig med, hva skal jeg si, jeg er ikke noe A-elev, jeg har ikke noe drømmer om å være en A-elev. Jeg klarer meg fint med average karakterer, og til den grad det går utover skolen så er det noe jeg definitivt synes er verdt for det jeg føler jeg får tilbake. Du er jo også skaperen av «foreningskartet», hva var motivasjonen din for å lage dette? Det kom etter en generalforsamling for Dagen (Dagen@IFI) hvor jeg endte opp å stille som nestleder, rett og slett fordi jeg så at det kunne bli litt mange folk fra CYB (Cybernetisk Selskab) i det styret. Jeg hadde hørt at det var veldig mange cybbere (medlemmer av CYB) i Fadderstyret, så jeg bestemte meg vel egentlig for å kartlegge hvor mye overlapp det faktisk er her, men også finne ut hvor mye overlapp det er på generell basis. «Er det en konsentrert elite som driver foreningsmiljøet på IFI, eller er det et bredt spekter av folk som er med?», «Hvor mange verv har det gjennomsnittlige styremedlemmet?» og sånne ting.

Og dette støtter foreningskartet? Ja det vil jeg si man i stor grad ser i foreningskartet også. Foreningskartet viser jo bare styremedlemmer, for øyeblikket, men selv der ser du jo at over halve Fadderstyret og tre-fire i Dagenstyret også er cybbere. Når man da har et overlapp bare i styret på over halve i Fadderstyret, og nesten halve på Dagenstyret - Og det er før man ser på tilknytninger til grupperinger: Det er bare styret, så vil jeg si at det i veldig stor grad er støttet av det foreningskartet viser.

Har du noen kommentarer til dagens foreningsbilde? Jeg vil nok si at Fadderstyret og Dagen kanskje har blitt litt- det har blitt litt mye cybbere i styrene. Jeg var ikke på Fadderstyrets generalforsamling, men på

Hva blir da dine forventinger til dette semesteret? Jeg håper jo at man klarer få litt ferskt blod inn i foreningsmiljøet, og at man kanskje får litt flere folk som holder seg til ett eller to

13


Navet gjorde det bra forrige semester og Henrik Lilleengen er fornøyd

verv. Da særlig ikke flere store verv. Jeg liker jo å si at vi har «tre store» på IFI. Det er Navet, Dagen og CYB. Overlapp mellom to av de tre store vil jeg jo si at er synd hvis det skjer i stor grad. Jeg håper vi ser litt mer engasjement fra IFI-studenter generelt sett for å unngå slike situasjoner, og at folk faktisk stiller slik at man sitter igjen med styrer som er mer diverse.

Har du et protip til studentene? Jeg begynte å engasjere meg i foreningsmiljøet ganske sent, jeg begynte samtidig som jeg begynte på mitt tredje år (bachelor). Det er litt sent, jeg merker jo nå at det hadde vært mye bedre å begynne tidlig. Begynn å engasjer deg tidlig i studentmiljøet og prøv deg på forskjellige ting. Jeg ble nylig med i CYB, og fikk et veldig annet inntrykk av CYB som forening enn det jeg hadde fra før av. Så jeg vil jo anbefale: Tørr å ta litt sjanser, og tørr å gå litt bredere ut enn det du vanligvis gjør- Henge med venner og sånn. Prøv å oppsøke og møte nye folk. Foreningslivet er en veldig god måte å gjøre det på.

At studentene ser at det er mulig å vinne? Ja, og det tror jeg definitivt det ér og. Jeg tror alle fra CYB som også satt i den salen der (generalforsamlingen til Dagen) også så at det her blir litt dumt. Selv alle fra CYB satt der og tenkte at det her er synd. Men jeg tror problemet var at folk var litt redde for å stille og at folk kanskje ikke hadde lyst til å sitte i et styre hvor så mange kanskje allerede er en gjeng - Hvor man kommer inn som en av to-tre fra sidelinjen. Det er kanskje ikke så fristende da.

14


Andreas Nyborg Hansen synes det er spennende å se på generasjonsskiftet i foreningene på IFI

Andreas Nyborg Hansen Tredje året bachelor i Informatikk: design, bruk, interaksjon Alder: 23 år Styreverv: • Leder i CYB • Økonomiansvarlig i FU • Bokskapansvarlig i FUI

egentlig bare fortsatt med det. Med tre styreverv så ser vi på foreningskaret at du også er en av de studentene som har flest tilknytninger. Disse vervene er også ganske store. Hvorfor har du valgt å gå inn i så store verv? Jeg startet med litt sånn økonomi på frivillige foreninger på videregående, og skolerevy. Det var derfor jeg trakk meg til økonomigruppen i CYB da jeg startet der første året mitt. Jeg trivdes med å gjøre litt sånn økonomiarbeid, jeg synes det er gøy. Det er en kunnskap ikke alle har, jeg synes jeg det er gøy å jobbe med tall. Jeg tok på meg økonomiansvarlig vervet i FU (Fordelingsutvalget) fordi FU alltid sliter med å finne folk. Det var sånn jeg havnet der, og da det skjedde hadde jeg ikke planer om å være leder i CYB. Det skjedde jo senere. Jeg tenkte at det var en god miks siden jeg allerede driver med tall og ville fortsette med det.

Hva er din favoritteiendel? Favoritteiendel, ja, den så jeg ikke komme. Jeg vet ikke, det er ikke noe jeg tenker så veldig mye over. Du er jo leder for CYB, hva er din motivasjon som leder der? Etter at jeg startet i foreningen ble jeg mer og mer involvert. Det var en del prosjekter som ble satt i gang for å gjøre CYB og Escape bedre for et par år siden. Disse ble jeg litt oppslukt i, og ønsket å fortsette på. Jeg følte jeg fikk en stemme innad i CYB og så har jeg

15


For da hadde du kontakt med Nikolas Papaioannou (koordinator i FU) før det? Ja, jeg ble kjent med ham da jeg satt som økonomiansvarlig i Escape, da han var kjellermogul. Så det var der jeg ble kjent med ham. Det var ikke så mye med FU der egentlig. Det var først i etterkant da Andreas LindJohansen satt som koordinator og Kristin Brenden satt som økonomiansvarlig (begge FU) og de begynte å se etter noen som kunne ta over. Jeg var en av de som ble «poka» og lurte på om jeg var interessert, og det var jeg. Så da tok jeg på meg det på allmøtet.

Vi kan jo da se litt på FU-møte representasjonen for høsten 2017, hvor Mikro skiller seg litt ut som en forening hvor flere av de som sitter som stemmeberettige også er styremedlemmer i Mikro. FUI (Fagutvalget ved IFI) er de eneste som kommer i nærheten av overlappende styremedlemmer, men de har jo ikke hatt noen søknader inne. Har du en kommentar til dette? Ja, FU er jo i en litt rar posisjon der. Hvis man skal prate om man er inhabil så er jo stort sett alle inhabile, alltid. Det er så tett studentmiljø her, og det er jo kanskje ikke det mest positive på papiret eller i praksis alltid. Men hittil føler jeg at det fungerer, og så prøver man jo stadig vekk- Vi ønsker at alle foreninger skal ta FU-søknader innad i styret slik at de representerer foreningen som de stiller fra og ikke seg selv eller andre foreninger. Det er jo alltid en sånn fin balansegang når det kommer til FU, det er det.

Hvordan synes du det forrige semesteret har gått fra et foreningsperspektiv og med tanke på studentmiljøet? Jeg synes det har vært litt spennende, det har vært litt- Vi har liksom vært på slutten av et generasjonsskifte i IFI foreninger. Du har hatt veldig mye av den eldre garde, som type Kristin Brenden, Lind-Johansen, Nikolas Papaioannou som nå er på vei ut i arbeid. Jeg synes det er spennende at det har vært nye ansikter innad i styrene som jeg ikke har sett før ihvertfall. Totalt sett har det vært et greit semester. Linjeforeningen Mikro har tatt seg veldig opp, og gjør arrangementer hele tiden. Jeg synes det er gøy da, at det ikke bare er «de tre store» som driver med sitt, men også at linjeforeningene får igang veldig mye.

Har du hatt noen utfordringer i CYB? Generelt, ja vi er jo en såpass stor forening så det kommer alltid opp saker som ikke alltid er like hyggelige. Men det er alltid noen utfordringer, vi er sted mellom 100 og 150 mennesker som samles ofte. Vi har barer, og der kommer det ofte utfordringer. Det er ikke alle som er helt de samme edru som fulle. Så det jo en fin balansegang, det er viktig å tenke på at alle kan ha en kjip dag. Så det er mye det det går på.

16


er sånn det kommer fram. Noe det spesielt gjorde på Dagens generalforsamling. Jeg ser poengene veldig godt, og tror ikke det er en positiv utvikling hvis det fortsetter. Det gjør jeg ikke.

Hva vil du si CYB kan tilby? Jeg føler at det er en sosial samlingsplass. Det er ihvertfall det vi prøver å være, og prøver å bli enda mer også. Vi ser jo fin utvikling der fra tidligere hvis man ser trefire år tilbake. Kafeen spesielt har jo gått fra å være halvtom på dagtid til nesten overfull. Jeg synes det er fantastisk at folk vil bruke lokalene.

Hva er forventningene dine til neste semester, for dine verv? Innad i CYB: Fortsette å gjøre oss til et enda større samlingspunkt. Vi prøver å få inn flere mennesker til å være med på arrangere ting, slik at vi får en sånn- Ikke at vi har de samme aktivitetene hvert eneste år, men at vi får enda flere. At vi får gjort litt mer gøy, at vi får hørt på impulser, andre meninger. Det er hovedpoenget vårt der. Så har vi en sånn balansegang på å prøve å finne økonomisk balanse, men der kan man begynne å prate om tall i evigheter.

Nå i det siste har det jo vært en del generalforsamlinger, så da ligger det kanskje ferskt i hodet. Vi ser for eksempel at CYB er den foreningen med flest egne styremedlem med styreverv i andre foreninger, blant annet Dagen og Fadderstyret. Har du noen kommentar til den utviklingen? Ja, det er jo ikke positivt når det er de samme overalt. Det synes jeg ikke. Jeg tror vi kanskje har en kultur innad på å ta verv - å være engasjert og gjøre litt mer. Det er positivt på en måte, men på en annen måte så er det ikke positivt at det er de samme menneskene som sitter overalt. Det er vanskelig å si sånn veldig for eller imot.

Har du et IFI-Protip? Involver deg. I de foreningene jeg har vært med i møter du mennesker og du blir kjent med folk. Man får nye syn på ting - du møter så utrolig mange forskjellige mennesker når du er med i studentforeninger.

Henrik Lilleengen kommer også med en kommentar hvor han nevner at CYB har hatt en veldig stort oppmøte på spesielt generalforsamlingen til Dagen, og at han synes det er en utvikling i feil retning. Vil du svare på denne kommentaren? Jeg forstår poengene hans veldig veldig godt, det gjør jeg. Det er jo ikke heldig at det

Køhn, Jakob. Oppmøte av stemmeberettigede i FUmøtene H2017 [Internett]. Tilgjengelig fra: https:// goo.gl/3MjedT

17


Hva skjer egentlig i fjerde etasje? Tekst og foto: Sigurd Rognhaugen

Vi bachelorstudenter kjenner 4. etasjen på Ole Johan Dahls hus som det mystiske området vi ikke har tilgang til. I følge administrasjonen skal det kun være ekspedisjon, administrasjon og IT-driftseksjon i tillegg til faggruppen for robotikk. Kan det skjule seg noe annet her oppe? Output går i denne artikkelen sammen med en insider som har tilgang til 4. etasje for å gi IFI-studenter sannheten de fortjener. For å låse seg inn i de avlukkede områdene i 4. etasje scanner vår insider kortet to ganger. Etter vi har kommet inn går vi til venstre, mot enden av gangen. Her finner vi et stort, åpent areal med et velutstyrt kjøkken. Etter en innsynsbegjæring for plantegningene av 4. etasje kan vi konstatere at det mest sannsynlig er fire slike kjøkkenarealer. Altså likt antall som etasjen ligger på. Dette er neppe en tilfeldighet, og burde undersøkes nærmere.

Vår insider viser også frem et velutstyrt kopirom med stiftemaskin, hullemaskin, 3D-printer og et kjøleskap. Vi synes definitivt bachelorstudentene sine printerrom kunne holdt den samme standarden. Og hva brukes egentlig kjøleskapet til? Vi åpnet ikke kjøleskapet, så dette er noe kun din fantasi setter grenser for. Det ryktes om at menneskene i 4. holder lunsjen hellig, og vi vitner selv at mellom 11:30 til 12:00 er det få å se på kontorene, men mange å se i de store, åpne kjøkkenarealene. Det kan virke som om det ikke bare er i lunsjtider det er sosial aktivitet i etasjen, Output kan dokumentere tilstedeværelsen av alkoholdig drikke plassert på bokskapene. Videre i etasjen er det en rekke kontorer, diverse planter, og røykebalkonger hvor det ikke er lov å røyke. Det studentene på IFI egentlig går glipp av er ikke så mye, men hvis du er masterstudent eller har tenkt å bli det vet du ihvertfall hva som skjer der oppe.

18


19


En Digøkers bekjennelser Tekst: Elena Snellingen og Kristian Kilde Foto: Jakob Køhn

Året er 2016. Universitet i Oslo, landets ledende universitet, lanserer et nytt, tre-årig studieløp. Det lokkes med jobbgaranti, unik kompetanse, og en LinkedIn-profil uten like. Næringslivets tørst etter kombinasjonen av teknologi- og økonomikompetanse har resultert i et prestisjetungt studie, i dag bedre kjent under navnet Digøk. Allerede ved første søkerunde blir Digøk landets mest attraktive studie, med hele 62,1 som laveste poenggrense ved ordinær kvote. 27 ungdommer snirkler seg gjennom nåløyet, og den 14. august 2017 samler en spent gjeng seg på Python i Ole Johan Dahls hus. Noen rett fra videregående og andre med økonomi-masteren i lomma. Noen fra førstegangstjeneste og andre fra folkehøgskole. Ingen vet hva som egentlig venter dem. Til tross for den bemerkelsesverdige mangfoldigheten, har de en ting til felles: en uslukkelig kunnskapstørst og et brennende ønske om en årslønn i millionklassen (kilde for påstand: Henrik Lilleengen). Mye har skjedd siden den tid; tur til Sundvollen, oppstart av linjeforeningen Digitus, skogstur i minusgrader, lange kvelder på kollokvierom, børek-shopping, og kapring av 2. plass i Harry Potter-quiz. Til tross for fraværet av eget programrom, har Digøk rukket å bli en sammensveiset gjeng. Med et nytt studie oppstår også mye snikksnakk i gangene, og på bare ett semester har den gjennomsnittlige Digøker fått høre

mye rart, både om linjen og om de som går der: «Går du Digøk? Da har du vel sånn 6 i snitt??» Dette er noe som flyr forbi en Digøkers øre flere ganger daglig. Selv om svaret for det meste er ja, kan det definitivt også være nei. Ordinær kvote var riktignok over 60, men førstegangskvoten var faktisk så langt nede som på 51,9 (flaut!). Etter en nøye granskning fant undertegnede den skyldige. Kristian. En helt vanlig Digøker kan faktisk ha dårlig snitt. «Jeg trodde aldri jeg skulle komme inn på et studie som sammenlignes med Indøk», kommenterer han. «Jeg som hadde lagt planene klare som sykepleier og var forberedt på morgenstell og underlivsvask resten av livet. Jeg satte Digøk øverst på lista med et ørlite håp om at karakterene akkurat skulle holde slik at teknologidrømmen kunne oppfylles, og JAGGU1 GJORDE DEN DET, WOHO!» Kristian fant lykken til slutt. Men påstandene slutter ikke der. Det går nemlig også rykter om at Digøk slenger blikk, og ikke engang ser på sine medstudenter fra andre linjer.

1 Definisjon «Jaggu»: understrekende tilleggsord på bred Ål-dialekt

20


Digøkstudent Kristian Kilde

vi skal skjerpe oss til andre semester og kle oss i mer IFI-rettet uniform. Undertegnede kan bekrefte at samtlige Digøkere allerede har gått til innkjøp av shorts, sandaler og energidrikk for å bedre gli inn i mengden. Ryktene svirrer også rundt en rogalending som har tatt utfordringen å gå med shorts hele året. Følg med på utviklingen i neste utgave av Output. Av alle rykter må det aller verste være den konstante påminnelsen på lønnen vi har i vente.

«Dere er jo bare med hverandre…» Det er ikke lett å komme til et så velsmurt maskineri som IFI og skjønne alt av normer og regler, selv med hjelp fra fadderne. Det føles liksom mye lettere å gjemme seg på Fortran, slå an en høylytt prat om ulike aksjefond og rydde opp etter Språktek (ja, vi vil også ha vårt eget rom). Det er til tider svært utfordrende å konversere med mennesker som har under 5 i snitt, og dette ber vi om forståelse for. Det er så mange temaer som ikke kan diskuteres med mennesker som har middelmådig vitnemål. Det skulle bare mangle at vi bare var med hverandre.

«Går du Digøk?? Da kommer du jo til å tjene en mill!» Tenk på den stakkars Digøkeren som ender opp som konsulent livet ut, med en årslønn på kun 600 000. Har dere tenkt på det, IFI? Sånn sett er det ingen fordel å være historiens første Digøkere.

«Digøkere går i dress på skolen!» Er det en ting som er sikkert er det at Digøkere hater å bli blandet med BIstudenter. Nei, vi går ikke i dress, bare nystrøket skjorte og nypresset bukse. Men

21


og prøvd å skjønne hva som er pensum og hva som er forelesers personlige innspill. Likevel, med god hjelp av engasjerte medstudenter (som forøvrig også har mange flere timer i døgnet enn oss vanlige dødelige) begynner brikkene nå så smått å falle på plass. Er det en fordom som iallefall stemmer, er det at Digøk er et krevende og sammensatt studie. Det har selv vi innsett. Men det er i motbakke det går oppover, og historiens første Digøk-kull har utviklet seg til å bli en varm og morsom gjeng som er spente på årene som følger. Vi gleder oss til å bli kjent med nye, men som denne artikkelen understreker (mellom linjene, riktig nok) kunne vi alltids trengt hjelp. Kom derfor gjerne bort til oss hvis du har spørsmål angående aksjefond, marginalkostnader, en bedrifts påvirkning på det samfunnsøkonomiske overskuddet eller hvilken børek du bør unngå. Vi kan love en samtale av overklassemenneskelig rang.

«Er så lei av at Digøkere blir spesialbehandlet!» Vi fikk kanskje singelrom på Sundvollen, men inntil vi får vårt eget programrom tar vi det som en selvfølge. Sånn sett er det kanskje likevel en fordel å være historiens første Digøkere. «Dere tror dere er best» Hva skal man si, når man hører noe mange nok ganger, så blir det jo litt sant. For noen på Digøk gjelder nok dette, men for de fleste av oss vil ordet «best» være en pompøs overflødighet. Det som derimot stemmer er at alle andre tror vi er best. Vi kan garantere at det er vanskelig å leve opp til slike fordommer, men vi gjør selvfølgelig vårt beste. Det er ikke lett å gå digital økonomi og ledelse ved Institutt for Informatikk, når vi blir angrepet med påstand etter påstand, kastet inn i et programrom med allerede veletablerte gjenger og ikke en gang får meldt oss til undervisning på studentweb på grunn av at «studiet fortsatt er i oppstartsfasen». Samtlige på linjen hadde nok forventet å komme til dekket bord ved oppstarten av dette nye studiet på et av verdens ledende universiteter. I stedet har vi måttet mase oss til å få prøveeksamener, brukt det dobbelte av kvoten på å printe ut engelske økonomibøker

22


Output trenger flere flinke interne! Liker du ĂĽ skrive, tegne, eller ta bilder? Bor det en kreativ designer eller skarp korrekturleser i deg? Vi trenger alt av ferdigheter!

ifiavis.no


130 GODE GRUNNER TIL Å BLI UTVIKLER I FINN I FINN jobber det rundt 130 ålreite, allsidige og megaflinke utviklere. Lurer du på hva vi driver med og hvordan vi tenker? Da har du kommet til riktig sted. For nå skal vi dypt ned i purra på hvordan det er å jobbe som utvikler i FINN!

PASJON + PRESISJON = GODT HÅNDVERK

EN ARBEIDSDAG I KONSTANT ENDRING

Vi streber etter å skrive kode av høy kvalitet. Med hjelp av kontinuerlig utrulling er veien til produksjon kort og produksjonssetting skjer flere ganger om dagen. Vi er derfor opptatt av både skyløsninger og DevOps. Utviklerne våre har ansvaret for hele produktets livssyklus, fra utvikling til produksjon. De jobber i autonome team med stor grad av fleksibilitet, alle skal i størst mulig grad kunne bestemme over sin egen arbeidsdag. Som en del av Schibsteds internasjonale tekniske miljø er det også muligheter for å jobbe tett med over 1400 systemog produktutviklere globalt. Vi tror på åpenhet i både standarder, rammeverk og ny teknologi. Blir det bedre, er vi med.

Å kunne le litt på jobb hver dag er viktig. I tillegg må vi ha fart, sult og takhøyde. For å lykkes i konkurranse med Facebook og Google må FINN tørre å eksperimentere, å feile og å lære i dialog med brukere og kunder. Det krever utviklere som er villige til å gi gass i jakten på å skape verdens beste markedsplass. Det krever også at vi er ledende innen våre viktigste teknologiområder: Frontend: For å lage verdens beste markedsplass må vi ha en frontend i verdensklasse. Våre frontendutviklere vet hva som er mulig å få til i nettleseren, og hva som kreves for å utvikle gode

nettsider for mobil. God kodekvalitet, testdekning og ytelse er en selvfølge hos alle teamene. FINN har utviklet en egen styleguide og et eget CSS-rammeverk. Vi benytter også Node.js og React. Mobil: Hos FINN satser vi på apps og vi satser på apps som er skikkelig native. I appen vår er det langt mellom webviewene, det betyr at utviklerne har frihet til å optimalisere ytelse og utseende på appen, enten de jobber i Java for Android eller Swift for iOS. Infrastruktur: FINN.no produksjonssettes kontinuerlig, over 700 ganger i løpet av en uke. Våre infrastrukturutviklere er opptatt av prinsippene bak kontinuerlig utrulling. De utvikler verktøy for å sette opp, ta ned,


Se – hun jobber i en SOFA! Ellevill frihet i det åpne arbeidsmiljøet.

FINN.no – uoffisielle Norgesmestere i fest.

Så blid blir du av å jobbe hos oss!

overvåke, måle og konfigurere utviklings- og produksjonsmiljøene våre. De fleste er drevne unix/linuxhackere med kjennskap til verktøy som OpenStack, Kubernetes og Docker. BigData: I dag samler FINN inn over 80 millioner signaler daglig. Vi bruker disse signalene for å gi anbefalinger til brukerne. BigData-utviklerne våre har en dyp interesse for maskinlæring og statistikk. Daglig søker de løsninger på alle utfordringene som oppstår når datamengdene bare øker og øker. Spark, Hadoop, Kafka, Java, Scala, Python og R. er en naturlig del av verktøykassen deres. Data og søk: Vi har mye data i FINN.no. Både i vanlige relasjonsdatabaser som PostgreSQL og Sybase, men også i NoSQL-

Følg oss på tech.finn.no og @FINN_tech.

databaser som Cassandra. I tillegg til vanlige databaser benytter vi søkemotorer som Solr og ElasticSearch forholdsvis mye. Våre utviklere håndterer store datamengder på tvers av systemer.

samarbeid. Alle teamene våre deler ideer og samarbeider på tvers av teknologier. Det er et kapittel i seg selv, og det kan du lese mer om på jobbifinn.finn.no.

Følg oss på tech.finn.no Backend: Våre backend-utviklere og @FINN_tech. lager funksjonalitet som alle i Norge bruker. FINN.no har over 30 millioner sidevisninger i løpet av et døgn. All funksjonalitet leveres fra en plattform basert på mikrotjenester. Våre team samarbeider ofte på tvers av teknologier. Å lykkes handler i stor grad om å nærme seg nye utfordringer på en kreativ måte, og ikke minst å samarbeide om ideer. Ja, som du ser, så driver vi på med litt av hvert. Noe vi ikke har nevnt, men som kanskje er viktigst av alt er


Sonen er til tider fullt av studenter som utfolder seg i egne proskjekter

Den røde prosjekthyllen pü Sonen viser oss hva studentene har jobbet med gjennom tidene

26


Sonen Tekst: Henrik Vedal Foto: Jakob Køhn

Hele målet med dette rommet er å inspirere studenter til nettopp dette, øke den teknologiske nysgjerrigheten til både studenter og ansatte, samt skape en møteplass for enhver som skulle være interessert. Som en del av inventaret på sonen finner du blant annet den røde utstillingshyllen. Dette er en hylle som primært består av inaktive prosjekter som alle kan utforske og eksperimentere med, men med en forutsetning at de er fungerende når de settes tilbake. Det finnes også hyller langs veggen som først og fremst inneholder et vidt utvalg av prosjekter, både aktive og inaktive. Disse hyllene er også hjem for byggesett, kabler og materialer. Inne på rommet finnes også en loddestasjon som kommer veldig godt med når man jobber med småelektronikk. Det er imidlertid viktig å huske at verktøy og utstyr som tas i bruk på sonen aldri skal forlate rommet, i lys av dette finnes det egne bokser til høyre i rommet som du kan bruke til å oppbevare prosjektet ditt. Retningslinjer og instrukser henger på hyllen.

Går du ofte forbi Sonen og forundrer deg over hva som egentlig foregår der inne? Vel, frykt ikke, du er ikke den eneste. Sonen er nok stedet på IFI du kanskje hører veldig mye om, men fortsatt vet veldig lite om. Veteranene derfra er blant annet i fadderuken veldig flinke til å få frem hva som skjer og de forskjellige tingene du kan bryne deg på sonen, men dessverre setter et fåtall andre studenter fot inn på rommet. Nå har vi i Output et rykende tilbud som passer perfekt for nettopp deg! La øynene forbli festet fordi nå kan du lære mye om Sonen uten å faktisk sette fot på stedet, eller forhåpentligvis også bli motivert til å besøke det koselige lille rommet. Sonen tilbyr deg som student på IFI et koselig og trygt miljø som er åpent for læring innen robotikk og programmering. Det er et «makerspace» studentlaboratorium som gir deg som er nysgjerrig og engasjert en mulighet til å bruke det du kan til å eksperimentere og starte ditt helt eget prosjekt.

Mer informasjon finner du på: sonen.ifi.uio.no/wiki/i_Sonen

27


Kollektivet Tekst: Cecilie Isdahl Illustrasjon: Miriam Wæge Nielsen

Sommeren 2017 ryddet jeg ut av barndomsrommet mitt hjemme i Trondheim, pakket bilen og flyttet til Oslo for å begynne på informatikk. Jeg hadde fått studentbolig gjennom SiO, et rom i et tilfeldig kollektiv på Vestgrensa studentby. Studentbyen lå visst 300 meter fra IFI, så bedre kunne det neppe bli. Foreldrene mine ble med på utallige turer til IKEA og hjalp meg med det verste av monteringen. Fremtiden min var lys. Drømmen ble riktignok kortvarig, for om det er noe jeg har lært i løpet av det semesteret jeg har bodd i studentbolig, så er det at kollektivlivet slettes ikke er en dans på roser.

igjen med følelsen av at de bidrar mer enn andre. Hvis du bor i kollektiv og ikke føler på dette, så er det nok fordi du er den som bidrar minst. Dette kan være både økonomisk ved innkjøp av felles oppvasktabletter og tørkepapir, eller når det kommer til å vaske og rydde etter seg. Det er ikke gøy å si ifra gang etter gang når roomien for n'te gang bruker dagevis på oppvasken, men alternativet – å gjøre det for dem, er ikke særlig bedre. Når du en gledens dag får beskjed om at kollektivets sorte får endelig skal flytte ut, må du ikke forvente drømmetilstander, for i realiteten kommer bare noen andre til å ta på seg rollen. I mitt kollektiv har alle heldigvis eget bad, så det er grenser for hvor mange traumatiske kollektivopplevelser jeg kommer til å ha. Jeg har riktignok en del venner i andre kollektiv som deler bad med alt fra én til sju stykker, og de opplever en helt annen hverdag. De fleste studenter har ikke direkte god råd, men å konsekvent stjele andres såpe, sjampo og balsam er å synke litt for lavt. Dette skjer ofte i tilfeller hvor vedkommende til og med har egne produkter, men velger å bruke andres for at ens egne skal vare lengre. Jeg har bare ett tips til dere som bor i kollektiv med sjampotyver, og det er å fylle sjampoflasken din med hårfjerningskrem, så finner du fort syndebukken.

SiO har fokusert på lydisolerte vegger mellom rommene, og man hører sjeldent noe til naboene sine, ikke en gang om de spiller høy musikk. Mellom rommene finnes derimot et ventilasjonsanlegg som av en eller annen grunn ikke bærer lyden av annet enn jenta på naborommet og kjæresten hennes sin sex. Ventilasjonsanlegget har altså en slags kunstig intelligens som velger ut de mest forstyrrende lydene til å føre videre inn på rommene til de andre stakkars studentene i samme kollektiv. Vel enten det, eller så har bare «Beate» og «Jonas» et usedvanlig bra (og høylytt) sexliv. Et annet problem som gjerne oppstår når flere studenter plutselig skal leve under samme tak er mangelen på rangstigen som gjerne finnes i en familie. Man skal være likemenn, men dette gjør at noen sitter

Å bo i kollektiv en gang i løpet av din høyere utdanning er en viktig del av studentopplevelsen. Om du så bare holder

28


ut ett semester eller to, så fortjener du et klapp på skulderen. Dersom du har kommet til det stadiet at du ikke lenger tåler synet av roomiene dine, finnes det fortsatt håp! Du har nemlig to valg:

Hvis du går for tips nummer to, sparer du ikke bare deg selv for penger og traumatiske opplevelser, men du kan også få andre goder. Leter du etter denne kjæresten på datingappen Happn mens du prokrastinerer skolearbeidet på Ole Johan Dahls hus, kan du finne en medstudent på IFI som til og med kan hjelpe deg med skolearbeidet!

1.

Lei fra en privat aktør og skaff mat utelukkende fra dumpster diving. 2. Finn deg en kjæreste som du kan flytte inn i en 2-roms leilighet i studentby med.

29


IFI protips Tekst: Rune Hovde og Henrik Lilleengen

Enten du er på ditt første eller femte år på IFI, er det ikke sikkert du føler deg lokalkjent helt enda. Vi har derfor samlet noen nyttige tips og triks som vi tror kan hjelpe deg til å gjøre IFI til ditt hjem.

et annet bygg/fakultet hvor det er færre kjente for å unngå distraksjoner. Med færre avbrekk vil du tvinges til å jobbe mer. Noen tips til plasser er: GS-biblioteket, BIOlesesalen og sci-fi-biblioteket. Du kan også installere programmer som «Selfcontrol» for å svarteliste programmer eller nettsider i en gitt periode for å videre tvinge deg selv til å jobbe.

Dusj på skolen Enten du tar deg en joggetur før/under skoledagen og frykter at du lukter vondt, eller sovner på IFI etter en fuktig tur i Escape, er det godt å vite at Kristen Nygaards hus har noen dusjer du kan benytte deg av. Dusjene befinner seg til høyre etter du går inn hovedinngangen, altså mellom store og lille auditorium.

Utsettelse på oblig Hvis du er syk kan du alltid få tre dagers utsettelse på obliger ved å sende en egenmelding til gruppelærer eller faglærer. Perfekt om du tar deg en iskald brus for mye i Escape dagen før en oblig-frist. Halv pris i kantina De siste 30 minuttene av åpningstiden i kantina er det halv pris på fersk mat. Så nei, nå kan du ikke lenger si at du skal fortsette å jobbe hjemme fordi du må lage middag.

Ingen ledige grupperom? Under eksamenstiden er det et kjent fenomen at alle grupperommene er fulle. Få tenker at biblioteket er et bra sted for gruppearbeid, men her finnes det faktisk to grupperom. Disse bookes ved å prate med bibliotekarene, så det er bare å slå på sjarmen. Sliter du med å konsentrere deg på IFI? Med mindre du har enorm selvkontroll har du nok opplevd at det til tider kan være vanskelig å få ting gjort med alle distraksjonene på IFI. Prøv å sette deg på

30


Tre apper Tekst: Maria Safdar

mer vanskelig å få dratt på den kinodaten du gjerne ville dra på. Derfor er mattilbud så genialt. Du kan følge hvilke tilbud som gjelder i de ulike butikkene ukevis og planlegge middagsmåltidene utifra det. Penger spart er penger tjent. Denne appen ble faktisk laget av studenter som innså de kunne spart kroner ved å handle på tilbud. Det er ingen andre enn studenter som vet hvordan studenter har det! Go get it.

Tre nyttige apper du ikke vil være foruten under studiet! Her er det fokusert på å ha med apper som fungerer både på Android og IOS. Alle appene er gratis å laste ned og bruke. Merk: Brain Focus Productivity Timer og Wunderlist har også versjoner som man kan betale for. Disse kan låse opp flere funksjoner. Brain Focus Productivity Timer Det å være «produktiv» er et ord som kan sies å være i vinden akkurat nå. «Prokrastinering» er et annet ord de fleste studenter har hørt om. Ordet «prokrastinering» kommer fra det engelske ordet «procrastination» som kort sagt betyr: Det å utsette noe man egentlig skulle få gjort. Grunnene til hvorfor prokrastinering forekommer er mange, men ett av de viktigste må vel være mangel på fokus - at tankene flyter. Derfor er denne appen så genial og vil holde deg fokusert fra diverse sosiale-medier varsler. Enkel og grei i bruk. Ikke noe fancy design, annet enn at du kan velge litt ulik farge avhengig av hva som faller i smak. Du kan selv justere antall minutter med arbeid og antall minutter til pause.

Wunderlist Denne appen kan kanskje sies å ha mye samlet i en liten app. Lag mapper, del listene dine med venner eller kollokviegruppa. Sett på et varsel som hjelper deg å huske hva du skal få gjort. Sett deadlines og milepæler for deg selv. Du kan direkte sette inn ting fra nett på Wunderlist. Bruk hashtags som gjør at det blir lettere å finne frem til relaterte ting.

Mattilbud Som student er det viktig at lommeboka strekker til og matbudsjettet holder seg. Sprekker den en uke, blir det plutselig så mye

31


Historier fra IFI Tekst: Sebastian Røed Mangseth Illustrasjon: Miriam Wæge Nielsen

Det var en av de dagene. En kald høstdag med nedtråkkede blader på asfalten, duskregn og mørke. Han holdt en halvlunken, mikrobølget børek fra Dana. Han hadde beholdt den gamle skulderbaggen fra videregående og i alle årene med litt for tung laptop og litt for mange skolebøker. Ulisensiert brukt som våpen hadde stroppen bortimot løsnet. Den dunket i siden hans for hvert steg. Den stødige strømmen av mennesker som trakk inn mot IFI var som alltid en salig blanding av alle som studerte og jobbet der. Han så om det var noen han kjente i mengden, men ingen ansikter skilte seg ut. Et par fjellrevensekker lyste i mengden av høst- /vinterjakker, men ingen han kjente hadde det. Han kjente egentlig ikke så mange. Da han flyttet hjemmefra for tre måneder siden hadde han blitt lovet nye venner, nye opplevelser og utrolige eventyr. Han hadde hovedsakelig sett på serier alene i studentleiligheten sin. Han var allerede på sin 3. gjennomgang av Friends og kunne på dette tidspunktet sitere omtrent alle replikkene. Han hadde ihvertfall de vennene... Fagene hadde heller ikke vært noe særlig, han hadde så langt slitt seg gjennom INF1000. Folk på lesesalene hadde lovet de som spurte at det ble lettere etterhvert... Var ikke han en som burde ta dette lett, var ikke han en av de som alltid hadde sett på seg selv som en datafyr? Dette var tankene mens han gikk til forelesning denne mandagen. Menneskene skyflet seg inn i

forelesningssalen. Den dumme gåturen skulle ta 5 minutter, men med Danatid og strekking på det siste minuttet før han gikk ut av rommet så var han igjen sist i køen. Det gikk sakte ned trappen i Simula. Han kom lengre og lengre ned i salen og håpet å finne et sete der han kunne sitte alene. «Det er ledig her». Han snudde seg, en jente satt på raden ved siden av ham. I håpet om å finne noe alene hadde han tydeligvis stoppet opp og sett utrolig fortapt ut, men nå kunne han ikke takke nei til dette tilbudet så han satt seg ned. Han snudde seg mot jenta, smilte pent og mumlet et stille «Takk». Den varme og stille luften i auditoriumet slo over ham, han lente seg tilbake i setet uten å finne noen behagelig posisjon. Han lurte på hvordan han så ut for denne fremmede som hadde latt ham sitte ved siden av seg. Kanskje hun tenkte «Hva er det jeg har invitert til å sitte ved siden av meg, en syk fyr som ikke klarer å sitte stille». Han dyttet fort skulderbaggen inn under setet og lagde en rar grimase som sa «Sorry for at jeg er til bry prøver bare å sitte behagelig». Forelesningen begynte. Forelesningen var obligrelevant så han innså at dette var en forelesning han burde følge med på. Han strakk seg ned under setet til baggen og dro opp en av de hundre notatbøkene han hadde kjøpt i sikkerhet om at han kom til å bruke dem alle sammen. Boken ble åpnet og han bladde seg gjennom de 3 halvfylte sidene han hadde brukt så langt. Han strakk seg ned en gang til for å

32


finne en penn. Baggen inneholdt en laptop, enda en notatblokk, noe sand eller smuler eller steiner eller rester av et- der! Han dro fram det han trodde var en penn, men til sin store skuffelse var det en grønn tusjpenn. Han kastet den ned på bordet foran seg og lente seg tilbake. Nå var alt opp til minnet. Fokuseringen var ikke akkurat på topp og ikke mer enn et minutt senere tenkte han på andre ting. «Du kan godt få låne en av meg»

sa en stemme stille fra venstre, han skvatt til. Han skjønte det gjaldt blyanten. «Ehh, ja takk». Hun ga ham en IKEA-blyant. «Jeg vet det ikke er mye...» «Nei, nei det går fint, takk». Han så bort på henne og la merke til hvor søt hun var... Han snudde seg fort i frykt for å stirre. Den lille blyanten lå i hånden hans og han skrev i takt med den dronende stemmen til foreleseren. En liten tanke snek seg inn bak i hodet

33


hans. Hvorfor ba hun ham om å sette seg rett her? Fulgte hun med på ham da han manglet blyant? Han hadde ikke lagt merke til det hvis noen manglet blyant, men nå var han litt dårlig på sånne ting. Ikke hadde han en blyant å låne bort heller... Hånden hvilte på papiret og han kjente en klam følelse på siden av hånden som hadde kontakt med papiret. Et raskt blikk for å se om hun ser kan ikke skade... Han så bort mens han latet som om han så etter en ikke-eksisterende kamerat. Nei han var ikke der oppe... Ikke så hun bort på ham heller... Han så ned i pap- vent! Han kunne sverge på at i sidesynet hadde hun sett bort på ham. Han snudde seg litt den andre veien for å se etter ikke-eksisterende kamerater der óg. De satt ikke der heller nei... Kanskje hun hadde tatt ham i å se... Han ble pinlig berørt, det er sikkert ingen ting tenkte han. Droningen fortsatte og han var forlengst tapt i løpet... Det ville kanskje være bedre å lese dette på egenhånd etter forelesningen.

Han hadde boka, selv om han ikke hadde åpnet den mye. Idag var annerledes, hvorfor skulle ikke idag være annerledes. Han så ned på notatene hennes, det var hovedsakelig kode. «Klarer hun virkelig å følge med på det her?» De mange linjene med kode foran dem perfekt kopiert i nydelig håndskrift på arkene hennes... Hans håndskrift derimot så mer ut som et mord av hva man kalte skjønnskrift, et levende eksempel på at det norske skolevesenet ikke var så dyktige til å lære bort det å skrive pent. Hvis hun var interresert ville hun ha nok skrevet noe i notatblokken som «Finne på noe?» eller «Tlf?» Det var sånn det var i Hollywood ihvertfall. Han hadde fort funnet ut at livet ikke var som Hollywood. Han hadde prøvd å gjøre noe stort for å be jenta han likte til avslutningsballet på ungdomskolen og hun hadde ledd av ham. Den hadde ikke vært lett å leve med... Han så bort en gang til, hun så fortsatt mot tavla. Han snudde seg igjen mot

34


tavla. Hvis hun var interessert hadde han visst det. Det hadde Birger sagt. «Du bare vet det, hun bare gir deg øyet.» Hva betydde «Øyet»? Tok hun ut øyet sitt, la det på bordet og sa «Vi skal ikke bare stikke på maccern da?». Hvordan skulle han vite hvordan det så ut, var det et hevet øyenbryn? Var det bare et kjapt stirr? Hun hadde jo sett på ham istad, eller det trodde han ihvertfall... Hun hadde kanskje bare stirret ut i tomme lufta, drømt seg bort... Nei, hun hadde jo omtrent diktert alt læreren sa, dette er ikke en jente som drømmer seg bort. Han så bort på skriveblokken hennes enda en gang. Hun var allerede ferdig med siden!? Hvor mye hadde han gått glipp av? Det var en «while» inni der, den kjente han ihvertfall igjen, men ikke stort mer. «Kanskje jeg bare skal gi opp, kanskje data ikke er for meg?» Dette var en tanke som oftere og oftere dukket opp i hodet hans. Han hadde snakket med en på leserommet som hadde lovet ham at det bare var å komme seg over kneika... Er det å lære seg å programmere som å slutte å snuse? For det var enda en ting han hadde feilet på. Hvis programmering var like vanskelig så kunne han like så godt bare reise seg opp nå og gå. Skrike til alle i salen at det var over, dra til leiligheten, ta med seg det viktigste og hoppe på det første toget hjem. «Hva skal jeg gjøre isteden da og hva vil mamma si?» tenkte han. Nei det var her han hørte hjemme, han måtte bare bli ferdig med det første semesteret, etter det skulle alt løse seg.

Hvis han bare fikk seg kjæreste også, da ble alt liksom litt bedre. Da ville han ihvertfall ha noen å se på Friends med, så slapp han å svare som Chandler når Joey legger opp til en vits. Det var noe han hadde begynt med som på tull, men hadde på en måte blitt noe han gjorde på refleks. Han så bort på henne en gang til. Hun så bort på ham. Han snudde seg fort vekk «Så hun meg nå?». Skitt, hadde han ødelagt alt? Han så bort en gang til, hun hadde et slags rart smil. Hvordan var det han satt? Nesten liggende i setet, ikke rart hun trodde han var en dust... Han rettet seg opp, kremtet og latet som han fulgte med på forelesningen. Han skrev ned noen ord han hørte i skriveblokken sin. Han kunne jo bare spørre... Det var jo ikke vanskeligere. Han kunne jo bare spørre om hun var keen på å stikke noe sted, nå på lørdag f.eks. Hva om hun sa nei da? Da kom han alltid til å være fyren som spurte henne på date i forelesningssalen... Han ville ikke være den fyren, kanskje det var bedre å bare aldri se henne igjen og la det ligge... Da slapp han å bli flau. Han hadde ikke dusjet idag heller, så han tvilte på at hun kom til å si ja, heller så kom hun til å påpeke at han var skitten og svett og så le av ham hånlig og så se på jenta ved siden av seg å si «Hørte du virkelig det der? Han spurte meg, meg!» Kanskje hun var et forferdelig menneske, kanskje hun var det værste mennesket i hele verdenen. Kanskje han ville slippe unna å bli evig såret hvis han ikke spurte om de skulle

35


finne på noe. Han fulgte halveis med mens han forestilte seg alle de fæle tingene hun kunne ha gjort. Han kunne jo få tak i en måte å snakke med henne på, for da kunne han sakte, men sikkert komme inn på henne. Vise hvor morsom han var, dra Friends quotes. Da kunne han finne ut om de var en match på nett før de virkelig snakket sammen, sånn i virkeligheten. Hvis hun var verdens værste person ville han finne ut av det da... Eller da ville hun ikke spurt ham om å sette seg ned eller lånt blyanten hennes til ham. At det skal være så vanskelig. Kunne hun ikke bare gi ham «Blikket». Dumme Birger, slet aldri med sånt... Han kunne kanskje komme med en teit sjekkereplikk, eller nei det var det for sent til nå. Pluss, kom det til å funke her? Var ikke det en mer bargreie? Han var ikke så mye på barer og hadde kun vært én gang på Escape... Han så bort på klokka, 12:59. «Skitt, har tiden gått så fort!?» Det var nesten som om

foreleseren leste tankene hans. «Da tenker jeg vi tar en pause jeg, kvart over». Skulle han bli 45 minutter til? Nei, det var mer læringsutbytte i å ikke gjøre det. Skulle han spørre henne, nei eller jo eller nei. Hjertet hans banket. Han så bort på henne og hun snudde seg mot ham. «Kanskje hun skal si noe?» Han så på henne og hun så på ham. «Unnskyld?» «Hæ?» «Jeg skal ut?» «Åja, jeg óg». Hvorfor sa han det!? Han burde bare flyttet seg. «Eller jeg skal bare, ehh jeg skal, ehh du kan få tilbake blyanten din», «Ok...» «Jeg skal opp å lese, eller jeg må bare gå gjennom det litt på egenhånd» «Ja...». Han ga henne blyanten, skitt, han kjente hvor svett han var i hendene. Han reiste seg og hun reiste seg opp. «Du kunne ikke tenkte deg å finne på noe på lørdag?».

36


Faglig sterke - evig nysgjerrige Bekk er et faglig sterkt og kreativt drevet selskap, spesialisert innen strategi, teknologi og design. Vi mener utviklingen drives av dem som kan. Og vil. Av nysgjerrige hoder som mestrer faget sitt og alltid søker nye utfordringer. Som motiveres av å være i et fagmiljø som alltid utfordrer det nåværende, og som kan endre det til det bedre. Interessert? Se bekk.no/jobb

Bli bedre kjent med oss radar.bekk.no

blogg.bekk.no

@livetibekk


Kaffeferden Tekst: Henrik Lilleengen og Henrik Vedal Illustrasjon: Katrine Gunnulfsen

Når mørket har lagt seg over hovedstaden, om det er tidlig eller sent, det er aldri noe spørsmål - kaffe hadde vært digg. Det blir fort lange dager når obligfristen eller eksamen nærmer seg. Kanskje du nå angrer på at du har slumret bort halvparten av forelesningene, og spilt Heartstone i resten. Som kongen av prokrastinering så tenker du helt sikkert at det ordner seg til slutt. Vel, tiden går fort og alvoret kicker inn. Fortvil ikke, Output har tatt utfordringen for deg, vi gir deg guiden til billig, eller til og med gratis kaffe på og rundt IFI.

du få tilgang til foreningskontoret (FK). FK er utstyrt med en kaffetrakter, og Dagen@IFI fyller opp et lager med kaffepulver og filter når det er tomt. Her kan du sitte og jobbe, sosialisere deg med eliten og koke gratis kaffe så lenge Dagen@IFI gjør jobben sin. Euclid og Fortran Hvis du ikke var klar over det, så har alle studielinjer på IFI et designert rom. Rommet til design, Euclid, er i besittelse av en kaffetrakter. Siden rommet til språk og digøk, Fortran, er i sår mangel av kaffetrakter så har antallet kaffeflyktninger på instituttet steget voldsomt. Med dette i fokus kan man som språk- eller digøkstudent være taktisk og ta med sitt eget pulver på kaffeferden. Da får du deg en aldri så liten pause fra romfeiden på Fortran samtidig som du kan nyte en kanne med godsaker.

IFI - biblioteket Her blir kaffe og te satt fram kl 08:30. Kaffekannen blir ofte ikke fjernet med en gang den er tom. Den kan stå der og lokke til seg flere naive studenter inn til biblioteket, som blir knust da de løfter en tom kanne som de forventet var full. Advarer om at dette er et farlig spill for skjøre nerver. Du kan komme 08:30, men da kan det hende kaffen ikke er ferdig traktet enda. Da må du sitte og late som du hører hjemme frem til det sorte gullet ankommer.

Bliss Programmering og systemarkitektur sitt rom, Bliss, har en aldri så liten kaffemaskin for kapsler. Igjen hvis man tar med litt utstyr så er det veldig mulig å slenge sammen en kopp kaffe. Vi kan melde om at maskinen er av typen Nespresso. Det finnes forøvrig vannkokere på samtlige linjeforeningsrom. Her kan man eventuelt ta med pulverkaffe eller presskanne hvis man er ekstra hipster. Alt for den gode smaken! Alle studenter har også tilgang til leie av

Foreningskontoret Har du tidvis lurt på hvorfor foreningseliten på IFI alltid har kaffe? Har de sykt mye penger? Tilgang til et hemmelig rom med gratis kaffe? Eller er de bare veldig glad i kaffe? Er du styremedlem i en forening på IFI vil

38


skap fra og med starten av hvert semester. Hvis man er raskt ute kan man sikre seg et gunstig plassert kaffelager! Her kan du oppbevare presskanna, pulverkaffen, traktekaffen og kapslene for å holde et variert kaffekosthold gjennom uken.

litt bort fra instituttet for en varm kopp med avbrekk fra skolen, og hvis du er heldig: kanskje et flott og interessant arrangement til å toppe det hele. Realfagsbiblioteket har, som biblioteket på IFI, gratis kaffe om morgenen. Her serveres kaffen enda tidligere, klokka 08:15, men det går rykter om at den også fylles på etter 08:30. Hvis RF er på veien din til IFI, eller du har gått deg vill på campus en mandags morgen og plutselig ser RF i det fjerne kan du i allefall få en brukbar kopp kaffe her.

Escape Hvis du ikke bruker opp stipendet på øl og HW kan du alltids ta deg en kaffe i Escape, en stor og god kopp for 7 kr. Hvis du samtidig ikke har nådd dramakvoten denne måneden, kan du til og med få litt drama på kjøpet om du legger inn en klage på musikken de spiller i form av et meme postet på IFI MEMES.

Startup Lab Her er det kaffe for startup-medlemmer og arrangement-gåere. Hvis du deltar på et arrangement her uten navnelapp med hvilket firma du representerer, vil du i stor grad skille deg ut. Du kan få noen syrlige blikk, men det skal nevnes at siden denne kaffen ikke er laget for deg, så er ikke blikkene akkurat feilplassert.

SV, RF, Universitetsbiblioteket Når det er arrangementer på SV, RF og Universitetsbibliotektet pleier det å være gratis kaffe. Anbefales å sjekke om det er noen arrangementer den dagen. Dette er også en fin måte å komme seg

39


Ølsmakerne Tekst: Nanette Lindrupsen og Jakob Køhn Illustrasjon: Katrine Gunnulfsen

For hver drink vi blander sammen inkluderer vi blandingsforholdene, kommentarer og en endelig vurdering på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Denne testen har ingen tilknytning til Escape eller foreningen CYB bortsett fra at all drikken som skrives om her også finnes på Escape.

Er det mulig å kombinere smakene man finner i Escape? Vi har samlet noe av dette utvalget med mål å blande frem nye smaker, og se om det er mulig å lage drinker av øl. I et dunkelt kollektiv på Frogner, innredet med en enkel hjørnesofa, er tv-bordet kledd av forskjellige enheter som alle finnes på menyen til Escape.

40


Ingredienser: Aass Bayer, uten alkohol + Burn Passion Punch (3:1) Rognhaugen: *Hvisker for seg selv* «Æsj.» Vedal: «Syns den var grei jeg.» Køhn: «Smakte som hvis man har vært på Sonen hele dagen, så har man drevet å klippet ut en prototype i papp, også kommer det papp-biter overalt, så kommer det en lukt. Det smaker den lukten.» Lindrupsen: «Fruktig lukt, litt hint av [ulovlig rusmiddel] når man tar drinken mot munnen. Lite ølsmak, men er som en mildere Burn.» Lilleengen: «Bra hvis man vil ha billigere alkoholfri fyll (Det her gir ikke noe mening. -Red.anm.).» Konklusjon: Karakter 2 av 5 - som en alkoholfri øl, mangler edge. Navn: «Virgin Skjedekrans on the Beach»

Ingredienser: Hooch sitronøl + Fatøl + Lime + Salt (1:1 + Én skive + 15 korn på kanten) Køhn: «Mm, den var mye bedre enn den bayertingen. Mmm. Saltet gjorde en stor forskjell. Smakte litt syrlig. Smakte ikke så mye alkohol.» Rognhaugen: «Veldig frisk lukt på det, det saltet gjorde veldig mye. Litt off.» Lilleengen: «Fin sitrus smak, 4/5.» Lindrupsen: «Smaker litt sitronbrus og tequila mashup uten tequila.» Konklusjon: 3 av 5 Navn: «Drinkjkstra’s»

41


Ingredienser: Hollows Fentimans Ginger Beer + Hooch + Burn Passion Fruit + Lime (3:1:1 + Én skive) Køhn: «Den var god. Ginger er deilig forfriskende. Den var ganske tropisk, men den smaker ganske vasst.» Lindrupsen: «Smaker brusetablett.» Lilleengen: «Fjortisdrikken. Sundvolldrikken.» Vedal: «Smaker som at du har tatt kullsyre i funsaft.» Rognhaugen: «Jeg vil ha mer, jeg!» Konklusjon: 3 av 5 Navn: «Sundvollen» - Perfekt for førsteklassinger.

Ingredienser: New Castle Brown Ale + Humlesus Pale Ale (2:1) Rognhaugen: *Smattsmatt* «Smaker veldig pale ale, smaker bare pale ale.» Køhn: «Lukter pale ale, og smaker pale ale.» Lilleengen: *Blander inn mer New Castle* (Nytt forhold 3:1) «Ja det hjalp litt.» Rognhaugen: «Mm, det var ganske godt egentlig.» Køhn: «Ja det var litt tøft, fordi du får det… ja.» Vedal: *Ser på drinken og smatter* «Jeg likte faktisk den deren… Er det pale ale der? Jeg likte alt det krydderet fra pale alen som pimpa opp brown alen» Lilleengen: «Dette er jo noe du kan drikke ganske lenge på. Denne kan du bli sørpe på» Konklusjon: 4 av 5 Navn: «Assembøl»

42


Ingredienser: Fruitesse + All Day Ipa + Haandbryggeriet Bringebær (2 : Én dæsj : En klunk) Køhn: «Det er en underwhelming drink. Den smakte ikke så mye som forventet.» Lilleengen: «Jeg føler vi har gått full circle og laget en bulmers. Vi kunne jo bare gått i baren og kjøpt en bulmers. Men en bulmers er fem av fem. Den der var ikke fem av fem.» Rognhaugen: «Jeg synes den var ganske digg, jeg.» Vedal: «Det lukter julebrus.» Lindrupsen: «Kjedelig.» Konklusjon: 3+ av 5 Navn: «Binary Treat» - Fordi den har vi spart.

Ingredienser: Fruitesse + Hooch + Humlesus + Bringebær + All Day IPA + Den andre pale alen + Salt + Lime + Brown ale + Fatøl (Litt av alt. Ekstra Vedal.) Køhn: «Synes den var god jeg.» Vedal: «Smaker som død brus.» *Lilleengen tar i mer brown ale* Rognhaugen: «Burn-øl legger ganske mye egentlig, den var ganske god egentlig.» Køhn: «Jeg føler det adder litt at limen toucher deg på kinna, jeg føler meg litt nærmere naturen.» Lindrupsen: «Det er litt for mye av noe søtt. Det ødelegger ølopplevelsen litt.» Rognhaugen: «Vassen corona.. Dirty corona!» Lilleengen: «Det er ikke noe programmeringspun engang.» Konklusjon: 3 av 5 Navn: «Ølepytt»

43


Skader datamaskinen øynene dine? Tekst: Maria Safdar

Øynene våre er som alt annet i kroppen: I forandring hele livet. Med enkle grep kan du sørge for optimal øyehelse.

Beskytt øynene dine mens du jobber Viktige faktorer for å forebygge eller redusere symptomene av «Computer Vision Syndrome» (CVS) har å gjøre med riktig bruk av datamaskinen. Dette består av:

Konstant skjermfokus Du våkner. Noe av det første du strekker deg etter er mobilen. Videre bærer det til skolen der du har forelesning. Du bringer med deg laptopen og jobber på pcen. Forelesningsnotatene er óg mest sannsynligvis på PC-en. Videre bærer det til lab-timer. Mer koding. Mer skjermbruk. Hele dagen går i ett. Etter vellykket oblig-levering og gjennomførte lekser tenker du at du husket å få til alt. Men har du virkelig husket alt? Husket du å blunke ofte nok?

Riktig plassering av skjermen - De aller fleste mennesker synes det er mer komfortabelt å stirre på en datamaskin når øynene peker nedover. Et godt råd er at pc skjermen burde være plassert 15-20 grader under øyenivå og 50-70 cm fra øynene.

«Blunke, sa du?» Ja, å blunke oftere viser seg å være noe av det beste du kan gjøre for optimal øyehelse. Studier viser at ved vedvarende skjermbruk går vår naturlige blunkefrekvens ned fra omtrent 20 til 5-10 ganger i minuttet. Du har sikkert opplevd å være sliten i øynene etter en lang dag med pc-bruk? Eller hvor ofte har du kanskje hørt andre si at de har vondt i øynene? Symptomene på dette begynner å bli så vanlig at det betegnes som den «nye folkesykdommen» av enkelte.

Lysforhold - Unngå gjenskinn, spesielt fra lys over eller vinduer. Bruk gardiner, dekk til vinduene og bruk en skrivebordslampe som lyser like sterkt som skjermen.. Det går også an å investere i et antireflekterende skjermfilter.

Annet studiemateriell - Man burde plassere annet studiemateriell over tastaturet, men under skjermnivå. Målet er å posisjonere det slik at du slipper å bevege hodet unødvendig mellom bok og skjerm.

Sitteforhold - Stolen burde være behagelig og stolhøyden justert slik at føttene hviler på gulvet. Håndleddene burde ikke hvile unødvendig på tastaturet mens du skriver.

44


40-75 cm

38-35 cm

72-75 cm

90

-1

00

°

min 20°

Pauser - Ta minst en 15 minutters lang pause etter 2 timer med konstant jobbing. En annen gyllen regel er det som kalles for 20-20-20, der du i 20 sekunder ser på noe som er 20 feet (6 meter) unna hvert 20. minutt.

Visste du at? Begrepet Computer Vision Syndrome (CVS) dukket opp for ca tjue år siden da datamaskinene virkelig begynte å bli populære. Vi antar at vi kommer til å høre mer og om det som tiden går. Når du jobber på en PC, blir øynene dine tvunget til å fokusere og refokusere hele tiden. Dette får øynene dine til å jobbe hardere, og som om det ikke var nok, har ulike skjermer ulik kontrast, flimring og gjenskinn.

Blunke - Husk også som nevnt tidligere å blunke oftere. Det vil forhindre tørre øyne mest av alt.

Symptomene er: • Trette, sviende og kløende øyne • Uskarpt syn • Lysømfintlighet • Hodepine • Vondt i nakke/skuldre • Generell trøtthet

American Optometric Assosiation (2017) Computer Vision Syndrome [Internett]. Tilgjengelig fra: https://www.aoa.org/patients-and-public/caringfor-your-vision/protecting-your-vision/computervision-syndrome Forskning.no (2015) Slik hjelper du øynene dine gjennom skjermdagen [Internett]. Tilgjengelig fra: https://forskning.no/2015/02/slik-hjelper-duoynene-gjennom-skjermdagen-0

45


De stillesittende studenter Tekst: Maria Safdar

for. Hvis du er en av de ekstra late skal du ikke trenge å forlate pulten en gang. Hva med å prøve ut noen av disse øvelsene?

Du kommer til forelesningen og det hele kan utspille seg som: «I came, I saw, I sat».

A. Rett deg opp i stolen din og løft den venstre armen mot taket. Grip tak i ditt venstre håndledd med høyre hånd og dra den mot høyre. Du skal føle at det strekker nedover din venstre side. Hold denne posisjonen i 10 sek før du bytter armer og gjentar på andre side.

Enten du er student ved IFI eller andre steder går mye av tiden på å sitte og arbeide. Ikke ulikt en kontorarbeider i fulltidsstilling. Helsemyndighetene anbefaler stadig vekk at vi må bevege oss mer. Langvarig sittestilling kan ha alvorlige konsekvenser, og særlig om det vedvarer over lang tid. Studier viser at stillesitting er en risikofaktor for generell dårligere helse og sykdommer. Mest sannsynlig sitter du mer enn det du faktisk tror i løpet av en vanlig dag.

B. Plasser hendene på panna og prøv å press hodet bakover. Bruk nakkemusklene til å motstå denne kraften ved å dytte forover med hodet. Bytt mellom å plassere hendene foran og bak hodet, og bytt mellom å motstå kraften fremover og bakover. Gjenta denne øvelsen 5 ganger.

Hvilke enkle grep kan utføres? • Gå eller sykle istedenfor å ta kollektiv trafikk. • Gjør lette øvelser innimellom arbeidsøktene som bidrar til større fokus og mer energi. • Bruk trappene istedenfor heisen. Du kan f.eks. fylle på vannet ditt i en annen etasje enn der du sitter.

C. Rett deg opp i stolen din, hold føttene samlet og strekk armene dine til taket. Grip tak i bordet med venstre hånd, hold den høyre hånden på baksiden av stolen og vri deg til høyre. Hold denne posisjonen i 10 sekunder før du slipper taket og gjentar øvelsen i motsatt retning.

Hovedanbefalingen er at om du sitter mellom 8-10 timer hver dag burde du trene mellom 60-75 minutter hver dag. Det skal ikke være så viktig hvilke bevegelser du gjør, så lenge du beveger deg. Men det skal sies at det er noen spesifikke bevegelser hvor du kan få mer igjen

Forskning.no (2017). Slik hindrer du at stillesitting blir livsfarlig [Internett]. Tilgjengelig fra: https://forskning.no/forebyggende-helsetrening/2016/07/slik-unngar-du-stillesitting-blirlivsfarlig

46


A.

B.

C.

47


Focaccia på gefühlen Tekst: Nanette Lindrupsen Foto: Sigurd Rognhaugen

• • •

Focaccia stammer fra det italienske ordet Focc, som på godt norsk betyr «en shitload med olje».

Mye hvetemel Ca. 2 ss gourmetsalt To håndfuller valgfri topping

Toppingforslag • Kalamataoliven • Fetaost og soltørka tomater • Taleggio og rosmarin • Karamellisert rødløk med rødvinseddik

Har du lyst å lære deg noe nytt i 2018, kanskje begynne å trene, eller bli flinkere til å lage mat? Ikke lag focaccia - det er faktisk 880 kcal per 100 gram i dette grisete brødet. Vel bekomme!

Fremgangsmåte 1. Start med å røre ut gjær og honning i vannet. Gi gjærblandingen 10 min på å våkne mens du måler de andre ingrediensene. Når den har begynt å boble litt er den klar. 2. Tilsett olje, krydder og salt. 3. Rør inn litt og litt mel til deigen har fått rett konsistens. Den skal ikke være fast, men sammenhengende og klissete. Litt som gulvet på Escape en sen fredagskveld.

Ingredienser • En halv pakke tørrgjær • Noen gode klyper med salt • En halv flaske extra virgin olivenolje (gjerne økologisk) • En halv håndfull med valgfritt tørket krydder (timian, rosmarin, oregano etc.) • Ca. 4 dl lunkent vann • Ca. 1 ss honning

48


4. Varm opp ovnen til 200 grader. 5. Sett deigen til heving og la det synke inn at julekiloene bare er en av mange skuffelser du har foran deg i livet. 6. Ta deg et glass vin. 7. Når deigen har hevet til dobbelt størrelse heller du den over på et stekebrett som er dekket med bakepapir. 8. Fordel deigen jevnt utover stekebrettet og la etterheve under et rent kjøkkenhåndkle. 9. Lag groper i deigen med fingrene. Dette er for å fange oljen i deigen slik at overflaten friteres når brødet stekes. 10. Drikk litt mer vin og tenk at du skal starte et nytt og bedre liv i morgen. 11. Dekk deigen med oljen, og tenk på at dette ikke vil hjelpe mot julekiloene, men du er sulten, så du bryr deg egentlig ikke. 12. Denne holdningen er grunnen til at du er singel. Tilsett mer olje.

13. Press inn noe av fyllet i deigen og strø resten på overflaten. Strø så gourmetsaltet over i et jevnt lag. 14. La brødet steke i 25-30 min. Brødet er ferdigstekt når overflaten har fått en fin gyllenfarge. 15. Ta brødet ut av ovnen og la det kjøle ned til romtemperatur før du skjærer i det. Sett frem noen tente telys, et ostefat og to glass vin. Innse at du er tom for vin og popp to flasker kalde brus i stedet. 16. Ta et bilde av skapelsesverket og legg det ut på Instagram. Kast focacciaen og gå og legg deg.

49


FĂĽ din annonse med i neste utgave Kontakt oss for mer informasjon annonse@ifiavis.no


ifiavis.no

Output - Nr. 2  
Output - Nr. 2  
Advertisement