Page 1

Ă…rsrapport Ressurssenterene for ungdom

2


Hvem er dette?

Cristiano Ronaldo? Justin Bieber?


Side 2: Forord Side 4: Aktiviteter Side 6: Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø Side 10: 2012 i korte trekk Side 13: Møteplass Side 15: Leksehjelp Side 18: Digital Leksehjelp Side 21: Frivilligheten Side 23: Samarbeidspartnere


Forord Under et besøk i Arendal i desember la jeg turen innom Henris Kafé – en koselig kafé og bruktforretning i Arendal sentrum drevet av Røde Kors. Det første som møter deg idet du kommer inn er følgende veggmalte budskap: «Den beste medisin for et menneske, er et annet menneske”. Dette er et ordtak jeg er varm tilhenger av og stadig møter på i Røde Kors-sammenheng. Ordtaket forklarer på mange måter også hva Røde Kors´ arbeid dreier seg om, nemlig det å knytte mennesker sammen. De som befinner seg på et sted i livet der de trenger en hjelpende hånd settes i kontakt med de som ønsker å være der for andre. Ressurssentrene er møteplasser der ungdom aktiviserer og engasjerer seg, skaper nettverk og møter voksne rollemodeller som lytter til dem. I tolv år har vi drevet dette arbeidet med et mål om å bedre oppvekstvillkår for barn og unge i Oslo. I 2012 valgte over 7000 ungdommer å registrere seg ved sentrene, og mer enn 650 frivillige la igjen nesten 60.000 arbeidstimer – et resultat vi kan rose oss selv for å ha oppnådd. Jeg blir alltid like ydmyk når jeg ser disse tallene på tampen av året. De sier noe om det utrolige omfanget av virksomheten vår. De frivilliges formidable innsats og engasjement uke etter uke, år etter år, er beundringsverdig og gjør meg stolt. Vår grunnlegger Henry Dunants idé om en nøytral hjelpeorganisasjon springer ut av det han så på slagmarkene i Solferino i 1859. Der organiserte han lokale frivillige for å hjelpe ofrene etter krigens herjinger. Dunants visjoner om medmenneskelighet gjennomsyrer hele vår organisasjon den dag i dag – nasjonalt så vel som internasjonalt. Vi avdekker humanitære behov, mobiliserer mennesker som vil hjelpe og iverksetter tiltak for å forebygge, hindre og lindre menneskelig lidelse. Frivilligheten er kraftfull og har et enormt potensial, noe ressurssentrene er levende bevis på. Jeg overhørte en gang president Sven Mollkleiv, som selv jobber som frivillig, si: ”Skal vi løse de utfordringer vi står overfor i samfunnet i dag så må alle bidra i et felles dugnadsarbeid(…) det offentlige, næringslivet, organisasjoner og vi her(…) alle må bidra skal vi lykkes.” Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er nettopp denne oppskriften som har gjort ressurssentrene så vellykkede: Fruktbare samarbeid med store og små – fra Oslo kommune og store økonomiske bevilgninger til den lokale bakeren som gir ungdommene på leksehjelpen nybakt brød, naboen som donerer brukte brettspill, idrettslaget som låner bort fotballbanen og alle de andre uunnværlige Osloborgerne som stiller opp som frivillige. Hver og en av oss må bry seg og være der for de menneskene som trenger oss mest – vi må være deres medisin.

Andres Rafael Diaz Avdelingsleder Avdeling Oppvekst 4


5


Aktiviteter

Alle tilbud er gratis. Ta kontakt for mer informasjon om aktivitetene.

Jentekveld

Leksehjelp

Én kveld i uken er Møteplass for ungdom åpen kun for jenter. De frivillige organiserer ulike aktiviteter for deltagerne.

Tilbudet om leksehjelp gis til elever på alle trinn på ungdoms- og videregående skole. Leksehjelp bidrar til bedre karakterer og motiverer til videre skolegang.

ORKIS + MRKR Alle ressurssentrene

Jobbtrening Ungdom som jobber frivillig i kafeen får tett oppfølging, samt arbeidserfaring. CC + GRKR

Møteplass for ungdom

Fokus på egen fremtid Ungdom får hjelp til å velge utdannelse og yrke, søke jobb og finne bolig. GRKR

Idrettsaktiviteter Aktivitet for ungdom som liker lagsport, som fotball og lignende. GRKR + ORKIS

6

En åpen og inkluderende møteplass hvor ungdom kan spille biljard, bordtennis, Xbox eller andre spill. Man kan også høre på musikk, surfe på internett, se film eller bare være sammen med andre. Alle ressurssentrene


Gatemegling

Sisterhood of oslo

Hovedfokuset for aktiviteten er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en mer konstruktiv måte.

Et tilbud for jenter som ønsker å møtes fast en gang i uken. Aktiviteten har som mål å fremme samhold, respekt og toleranse.

Alle ressurssentrene

MRKR

Matteklubb For de som ønsker å jobbe litt ekstra med matte. GRKR

Groruddalen Røde Kors Ressurssenter (GRKR) Bergensveien 4a, 0963 Oslo Telefon: 22 80 27 00 Mandager: 17.00 – 21.45 (15 - 25 år) Tirsdag – torsdag: 15.00 – 21.45 (13 - 25 år)

Mortensrud Røde Kors Ressurssenter (MRKR)

Magic moments En aktivitet som benytter ung-til-ung formidling ved at en bestemt gruppe ungdommer selv får ansvaret for å arrangere ulike aktiviteter og temakvelder. ORKIS

Mortensrud gård, Enebakkveien 806, (Innkjøring Helga Vaneks vei) Postboks 109 Mortensrud, 1215 Oslo. Telefon: 23 19 14 10 Mandag – torsdag: 15.00 – 21.45 (13-25 år)

Café Condio (CC) Bogstadveien 76 A, 0369 Oslo Telefon: 23 19 61 00 Mandag – fredag: 15.00 – 22.00 (13 – 23 år)

ORKIS Ressurssenter Christian Krohgs gate 15, postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 21 02 32 02 Mandag – fredag: 15.00 – 22.00 (15 – 22 år)* *Leksehjelp Moské, fra 13 år.

7


Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø

Omtrent 80 prosent av brukerne våre har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Andelen ikke-vestlige innvandrere forventes å øke betraktelig i Oslo i årene som kommer. I SSB-rapporten Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040 (2012) kan en lese at halvparten av hovedstadens befolkning vil ha innvandrerbakgrunn i 2040. 70 prosent av disse innvandrerne vil komme fra land utenfor EU/EØS-området. Dette er mennesker som ikke bare har lavere utdannelse enn den øvrige befolkningen, men også opplever rasisme på jobb- og boligmarkedet. Det vil derfor være av avgjørende betydning for inkluderings- og integreringsarbeidet i tiden fremover at en evner å nå disse menneskene og utnytte ressursene de besitter. Innvandrerungdom er en gruppe som vil oppleve kraftig vekst i tiden fremover. Dette er ungdommer som i liten grad benytter seg av organiserte fritidstilbud sammenliknet med etnisk norske. Av alle i ungdomsbefolkningen er det ikke-vestlige innvandrerjenter som av ulike årsaker sjeldnest benytter seg av hovedstadens fritidstilbud. Dette ser vi også hos oss, der jenter, til tross for en kontinuerlig vekst i besøkstallene, fortsatt er underrepresenterte. Dessverre er det dessuten slik at kjerneaktivitetene mer eller mindre bekrefter de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene: Mens mesteparten av jentene søker seg til Leksehjelp preges Møteplassen av et stort flertall gutter. Utfordringene forbundet med å nå ut til jentene i hovedstaden har i lys av NOVAs rapport Ung i Oslo dessuten fått fornyet aktualitet: «Jentene rapporterer om langt flere psykiske belastninger eller problemer sammenliknet med guttene. Mer enn halvparten av jentene har «i løpet av den siste uka» følt at «alt er slit» og tilsvarende mer enn halvparten har vært 8


9


«veldig mye» eller «ganske mye plaget» av at de «bekymrer seg for mye om ting». Rundt en av tre jenter har følt «håpløshet med tanke på framtida», følt seg «ulykkelig trist eller deprimert» eller følt seg «stiv eller anspent» (NOVA 2012, 28)1.» Sammenliknet med sine etnisk norske jevnaldrende har unge med innvandrerbakgrunn generelt et mer pessimistisk syn på egen fremtid og «(…)tror i mindre grad at de vil få et godt og lykkelig liv»(NOVA 2012, 30)2. Dette, forklarer rapporten videre, har muligens sammenheng med at unge innvandrere også har mindre tillit til norske instanser og institusjoner. Som BLD (2009) påpeker er fritidsklubben en viktig kanal inn i det norske samfunnet3. Det er derfor viktig at ressurssentrene er etablert der de trengs mest – der behovet for brobygging mellom generasjoner og sosiale grupper er størst. Det er eksempelvis viktig å være til stede i sentrum, der ungdom, og særlig innvandrerungdom, fra hele Oslo ferdes. Et offentlig rom som visse steder preges av åpenlys kriminalitet er med på å understreke viktigheten av sentrumsnære by-omfattende tiltak – en kategori både ORKIS, på Grønland, og Café Condio, på Majorstua, faller inn under. Andelen innvandrerungdom med ikke-vestlig landbakgrunn er imidlertid størst i bydel Søndre Nordstrand. SSBs prognoser tilsier dessuten at Søndre Nordstrand også i tiden fremover vil være den bydelen med størst andel ikke-vestlige innvandrere. Opprettelsen av Mortensrud Ressurssenter i 2003 var derfor svært viktig. I NIBRs rapport «Møtesteder i Bydel Søndre Nordstrand» (2010) fremkommer det at bydelens ungdommer ønsker seg flere steder å være. Ressurssenteret er således et sårt tiltrengt tilbud i en bydel der mangelen på uformelle møteplasser oppleves som prekær av ungdommene4. Det fjerde ressurssenteret befinner seg i Grorud, der andelen ikke-vestlig minoritetsungdom også er stor. Det er i slike områder at integreringsproblematikken er tydeligst. Og i takt med antallet ungdommer som står i fare for å bli et tall i drop out- eller kriminalitetsstatistikken øker behovet for arenaer der «barn og unge har rett til å si sin mening og bli hørt» som det heter i barnekonvensjonen5. Et nærmiljø som evner å legge til rette for innflytelse og medbestemmelsesrett hva angår egne omgivelser bidrar samtidig til å øke følelsen av tilhørighet og eierskap i lokalbefolkningen. En slik ansvarsfølelse er særlig viktig når unge mennesker skal definere sin identitet, fordi det å kunne ta ansvar er en nødvendig forutsetning for å bli voksen. Vi har i 2012 derfor søkt å styrke brukermedvirkningen og medbestemmelsesretten på Møteplassen. Økt deltakelse, medvirkning og innflytelse blant ungdom vil virke normdannende for demokratisk praksis (BLD 2009)6. Vi har jobbet målrettet med å utvikle flere tiltak som vil bidra til en mer engasjert brukergruppe og, i et langsiktig perspektiv, styrket medborgerkultur. Vi har for eksempel opprettet senterspesifikke ekspertgrupper bestående av deltakere som møtes jevnlig for å diskutere aktivitetenes innhold, samt egne forslagskasser der brukerne fortløpende kan komme med forslag til endringer og forbedringer av tilbudet. Slik ønsker vi å minske avstanden fra bruker til beslutningstaker på ressurssentrene, og således styrke de senterspesifikke lokaldemokratiene. Et ressurssenter er i praksis en svært konkurranseutsatt virksomhet. Det er mange ulike arenaer som sloss om ungdommens oppmerksomhet. De siste 20 åre10

1. http://www.nova.no/asset/6066/1/6066_1.pdf

2. http://www.nova.no/asset/6066/1/6066_1.pdf

3. http://www.regjeringen.no/upload/ BLD/Barn%20og%20Ungdom/Ungdoms_ fritidsmiljoe.pdf

4. http://www.nibr.no/filer/2010-19.w.pdf

5. http://www.barneombudet.no/barnekonvensjonen/kortversjo/

6. http://www.regjeringen.no/upload/ BLD/Barn%20og%20Ungdom/Ungdoms_ fritidsmiljoe.pdf


ne har dessuten kommersialiseringen av ungdommers fritid tiltatt kraftig, enten det dreier seg om treningssentre, kafeer eller kjøpesentre. Å kunne tilby en møteplass som fremstår som like sosialt spennende som andre kommersielle tilbud er en kontinuerlig utfordring. Det er eksempelvis svært viktig for oss at vi kan tilby det seneste innen IKT. Dette har flere årsaker. For det første er det et faktum at mye av dagens sosialisering blant ungdom har flyttet seg fra byens offentlige rom til internett og den private sfære. 71,7 prosent av de spurte i NOVAs undersøkelse oppga at de daglig brukte minst én time på Facebook eller andre sosiale medier. Uten en moderne pc-park vil vi følgelig miste brukere og således minke mulighetene til å påvirke og hjelpe. En konkurransedyktig pc-park er dessuten viktig fordi den, i motsetning til gammelt utdatert utstyr, forebygger stigmatisering av en gruppe som allerede opplever diskriminering på flere samfunnsarenaer. Det er alltid en viss fare for at innvandrerungdom som av ulike grunner oppsøker oss, automatisk tilskrives offerrollen – en fare som øker i takt med alle statistikkene og artiklene som konkluderer med at innvandrere er dagens samfunnstapere. Det er imidlertid viktig å huske at denne gruppen representerer verdier og kunnskap morgendagens samfunn ikke bare vil kunne nyte godt av, men strengt tatt må omsette i arbeidskraft og reell innflytelse dersom målet er å utjevne sosiale forskjeller. Forhåpentligvis er ressurssentrene et lite, men viktig bidrag i akkurat dette arbeidet.

11


2012 i korte trekk

Antall besøk og registrerte deltagere

Besøkstallene viser at ressurssentrene fortsatt er en attraktiv fritidsarena for ungdom i hovedstaden. Det totale besøkstallet for 2012 var 67.620. Dette utgjør en nedgang på 12,1 prosent sammenlignet med foregående år. Antall registrerte deltakere, 7.432 i 2012, holder seg imidlertid på samme nivå som i 2011. Statistikken viser altså at det er like mange ungdommer som har besøkt oss i løpet av 2012 som året før, men at hver unike ungdom har besøkt oss noe sjeldnere enn i 2011. Samtlige ressurssentre har opplevd en nedgang i antall besøk. ORKIS skiller seg ut med en nedgang i antall besøk på totalt 19,8 prosent. Flyttingen og nyetableringen av Café Condio, som innebar stengte dører i flere måneder, har også hatt en direkte innvirkning på det aggregerte tallet for både deltagere og besøk.

67.620 Totalt antall besøk på ressursentrene i 2012

23789 3029

15380

14214

14238

1978 1387

Antall besøk pr senter 2012

7380

7548

7148

ORKIS

MRKR

GRKR

CC

ORKIS

MRKR

GRKR

CC

1038

Antall registrerte deltagere pr senter 2012

7432 82865

80778

76888

Antall registrerte deltagere totalt 2009 - 2012

12

Antall besøk totalt 2009 - 2012

2012

2011

2010

2009

2012

2011

2010

2009

67620


Kjønnsfordeling

Vi ser at kjønnsfordelingen varier fra senter til senter. På MRKR er totalt antall besøk jevnt kjønnsfordelt. På GRKR, derimot, utgjør gutteandelen 65 prosent av deltakerne. Det er også store variasjoner i de ulike aktivitetene. Jentene er sterkt representert på Leksehjelp, men tilsvarende lite representert på møteplassaktiviteten på flere sentre. Resultatet for ressurssentrene sett under ett viser en fordeling på 46,5 prosent jenter og 53,5 prosent gutter, noe som er relativt likt foregående år.

50%

50%

På MRKR er totalt antall besøk jevnt kjønnsfordelt.

Kulturell bakgrunn

Den kulturelle sammensetningen blant ressurssentrenes ungdommer er mangfoldig og gjenspeiler befolkningssammensetningen i hovedstaden for øvrig. Statistikken for 2012 viser at 80 prosent av den totale deltakermassen på sentrene har fremmedkulturell bakgrunn. Vi vet imidlertid at denne statistikken er noe upresis da deltakerne våre står fritt til å besvare spørsmål om etnisitet når de registrer seg ved aktivitetene våre.

35% 65%

På GRKR, derimot, utgjør gutteandelen 65 prosent av deltakerne.

Andre besøkende

I løpet av et år får ressurssentrene en rekke besøk fra andre enn målgruppen. Dette kan være foreldre som kommer innom for en prat, eller møter med eksterne samarbeidspartnere. Fra tid til annen arrangeres det også samlinger i regi av sentrene eller sentralt i ORK som generer besøk utenom aldersgruppen. Kvinnekafeene, som holder åpent ukentlig ved ressurssentrene på Mortensrud, ORKIS og Grorud, er en aktivitet i ORK som også er inkludert i kategorien «andre besøkende». Samtlige innenfor denne kategorien blir registrert som besøk, men ikke som deltagere. I 2012 utgjorde disse til sammen 3045.

46,5%

53,5%

Totalt på alle senterene

Betraktninger

I løpet av 2012 har ressurssentrene hatt totalt 67.620 besøk. Hver gang noen besøker oss skal vi kunne tilby en trygg og inkluderende møteplass der hver enkelt ungdom blir sett og hørt. Nettopp derfor er det viktig å fokusere på kompetanseoverføring, opplæring, samt videre forsterkning av den frivillige staben. De fortrolige relasjonene som stadig etableres mellom brukere og frivillige tyder på at dette arbeidet fungerer hensiktsmessig. I tillegg til å tilby de faste aktivitetene, har ressurssentrene også gitt hovedstadens ungdommer flere andre fine opplevelser i 2012. 9. mai ble det for eksempel arrangert Springbash – en vårfest for jenter – der over 90 ungdommer deltok. I samarbeid med Riverside ungdomshus har vi dessuten arrangert fotballcup. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen arrangerte i tillegg Cafe Condio et stort julearrangement for over 300 ungdommer. Cafe Condio var også det senteret som holdt juleåpent i 2012 – der frivillige og ungdommer fra samtlige ressurssentre deltok. Høsten 2012 kunne Cafe Condio igjen åpne dørene, etter å ha holdt stengt i fire måneder. Ressurssenteret flyttet inn i VM-paviljongen fra Ski-VM 2011 som nå er plassert på Colosseum torg på Majorstuen. I paviljongen kan vi nå tilby et fornyet ressurssenter som både skiller seg ut med sin ytre og indre arkitektoniske egenskaper: Eksempelvis har samtlige aktiviteter fått egne rom. Ressurssenteret åpent 13

80% Av den totale deltakermassen på sentrene har fremmedkulturell bakgrunn.


14


den 26. oktober med sine 3 hovedaktiviteter; møteplass for ungdom, leksehjelp og jobbtrening i kaffebar. Allerede på slutten av året kunne vi notere oss jevn tilstrømning av ungdommer og flittig bruk av samtlige aktiviteter. Den 20. september 2012 feiret ORKIS Leksehjelp 20 år. Dagen ble markert med besøk fra vår egen generalsekretær Åsne Havnelid, Utdanningsetaten ved Oddny Rusten, samt Rolf Aakervik som var med å starte opp leksehjelp i 1992. Vi inviterte også kolleger og tidligere involverte i aktiviteten, og både TV 8 og Østlandssendingen dekket begivenheten. Den 24. januar kunne vi i tillegg feire at Leksehjelp Moské hadde vært i drift i 5 år. Ved strategisamlingen for distriktsstyret i 2012 ønsket de å se nærmere på utviklingspotensialet til ressurssentrene etter ti års drift. Her konkluderte distriktsstyret med at sentrene skulle drives videre på lik linje som tidligere, og at det på nåværende tidspunkt ikke var behov for etablering av flere sentre i Oslo.

20 år! Den 20. september 2012 feiret ORKIS Leksehjelp 20 år.

Møteplass for ungdom

41875

42005

40330

37155

3774 antall registrerte i møteplassen

2012

2011

2010

2009

2012

Antall besøkende 2009 - 2012

Møteplassen er ressurssentrenes største aktivitet. Her kan ungdommer møtes i spill- og aktivitetsrom forankret i trygge, hyggelige og inkluderende omgivelser. Frivillige fungerer som miljøarbeidere med fokus på deltagerne, og jobber for at alle som besøker ressurssenteret blir sett og møtt med vennlighet og medmenneskelighet. I 2012 har aktiviteten nådd en milepæl: Nesten alle kvelder på samtlige sentre er nå hovedsakelig bemannet av frivillige i tidsrommet fra kl. 18 til 22. Den stabile bemanningen har ført til at ungdommene har utviklet en stor tillit til de frivillige. De gode relasjonene mellom frivillige og deltagere er fundamentet for det holdningsskapende arbeidet på møteplassen. Tettheten av frivillige virker konfliktforebyggende og har en rekke positive synergieffekter. Frivillige har i større grad enn tidligere vært arrangører og ansvarlige for å organisere aktiviteter med utspring i møteplassen – eksempelvis spill-turneringer, filmkvelder og et nystartet ungdomsforum for deltagermedvirkning i aktivitetene. Slik har de ansatte fått anledning til å bruke mer tid på strategisk og administrativt arbeid, rekruttering, 15


opplæring og kompetanseheving for frivillige. Hvert ressurssenter har i løpet av 2012 arrangert tre temakvelder i samarbeid med Sex og Samfunn (senter for ung seksualitet). Bakgrunnen var at frivillige og ansatte opplevde usunne holdninger og grenseoverskridende seksuell adferd blant flere av guttedeltakerne. Dette ble naturligvis tatt svært alvorlig og vi så oss nødt til å sette temaet på agendaen. Videre har radikalisering og ekstremisme blitt viet stort fokus i hele barne- og ungdomsarbeidssektoren i året som fulgte etter 22. juli 2011. SaLTo-sekretariatet (samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt) har arrangert seminarer, og temaet dannet dessuten utgangspunktet for Barne- og ungdomsfaglig forum (BUFF) høsten 2012. Slik har ansatte på ressurssentrene fått økt kunnskap og bevissthet om radikalisering i ungdomsmiljøene. Denne kompetansen overføres til frivillige slik at de skal være bedre rustet til å håndtere spørsmål og samtaler om viktige og noen ganger betente temaer. Deltagerne blir utfordret i kritisk tenkning, argumentasjonsteori, nettvett og nettdebatt, og minnet om at ytringsfrihet ikke kommer uten ytringsansvar. Internettkafeen som utgjør en del av møteplassen, er en godt egnet arena for å drive nettopp slik holdningsskapende arbeid gjennom veiledning i nettbruk. På internettkafeen har deltakerne dessuten et kontinuerlig tilbud om hjelp til jobbsøking, kartlegging av utdanningsmuligheter og andre viktige gjøremål på internett hver kveld.

349 Frivillige innvolvert i det fysiske leksehjelptilbudet i løpet av året.

16


Leksehjelp

24788 22831

23574 21568

2946

2012

2011

2010

2009

Antall registrerte på Leksehjelp

Antall besøkende 2009-2012

I september 1992 startet Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) et eget leksehjelptilbud myntet på elever i den videregående skolen. Primærmålgruppen var elever med minoritetsbakgrunn. Formålet var den gang, akkurat som nå, å forebygge frafall i den videregående skole. De første årene nådde tjenesten ut til omtrent 100 unike deltakere årlig. Etter at Leksehjelpen skiftet lokaler fra Torggata til første etasje i Christian Krohgs gate, i 2000, har aktiviteten og tilhørende besøkstall imidlertid opplevd kontinuerlig vekst. Ressurssenteret på Grorud åpnet med egen leksehjelp i mai 2001. Senteret på Mortensrud åpnet på sin side i 2003, tett fulgt av Café Condios åpning på Majorstuen september samme år. I tillegg åpnet Leksehjelp Moské i januar 2007 – et samarbeid med Central Jamaat-menigheten på Grønland der alle elever i osloskolen er velkomne, uavhengig av trosretning eller annen kulturell tilhørighet. Med Leksehjelp Moské fikk vi den femte fysiske arenaen for leksehjelp i regi av Oslo Røde Kors. Alle fem står stabilt den dag i dag og aktiviteten har kommet for å bli. Leksehjelpens overordnede mål er å bidra til at alle elever i osloskolen skal kunne ta en høyere utdannelse etter eget ønske. Valg av yrkeskarriere bør den enkelte kunne gjøre ut fra egeninnsats og personlig talent. Vi mener at sosiokulturell bakgrunn, samt geografisk tilhørighet og hvilket utdanningsnivå dine foreldre har, ikke bør ha noe å si for dine muligheter senere i livet. Videre er målsettingen for aktiviteten å øke gjennomføringsgraden i den videregående skole. Grunnarbeidet ved Leksehjelpen består i å hjelpe hver enkelt elev til bedre skoleresultater. Innholdet i aktiviteten må imidlertid ikke sammenliknes med ordinær undervisning. Elevene skal ikke sitte med følelsen av å være tilbake i et klasserom, men delta på en helt egen arena der det å arbeide med fagene på egenhånd står i fokus. Frivillige, med svært variert yrkesbakgrunn, har både tid og rammer til å sette seg ned med hver enkelt bruker uten andre begrensninger enn tiltakets åpningstid. I visse tilfeller har den frivillige yrkesrelevant erfaring tilknyttet det aktuelle skolefaget. Ved å bruke eksempler fra arbeidslivet gis eleven anledning til å reflektere over den praktiske nytten av skoleoppgavene. En arena der både elev og leksehjelper gjør en innsats utelukkende ut i fra egen motivasjon er en takknemlig aktivitet å være tilknyttet, både som hjelper og mottaker. Utdanningsetaten i Oslo spiller en avgjørende rolle som støtteaktør, både økonomisk og ideologisk. Vi har påtatt oss et spesielt ansvar for å opptre som et godt 17

2578 Unike deltakere registrerte seg på leksehjelptuilbudet.


18


19


supplement til undervisningsapparatet i Oslo. Noen skoler tilbyr selv leksehjelp og utdanningsetaten ser det som en styrke at elevene har flere tilbud å velge blant. Vi har jevnlige skolebesøk for å profilere Leksehjelp ut til målgruppen. For å tilpasse oss ungdommens digitale hverdag ønsker vi i fremtiden dessuten å bli flinkere til å bruke sosiale medier som rekrutteringskanal. Det fysiske leksehjelptilbudet hadde i løpet av året 349 frivillige involvert. Til sammen 2578 unike deltakere registrerte seg på tilbudet. Disse besøkte oss til sammen 20816 ganger.

Digital Leksehjelp Leksehjelp mandag – torsdag kl. 17:00 – 21:00. Digital Leksehjelp er Oslo Røde Kors` nyeste tilskudd i arbeidet med å hjelpe elever med leksene. Forprosjekteringen startet opp i januar 2009, og tilbudet åpnet for elever ved utvalgte skoler i Oslo tilknyttet PROFF-prosjektet 18. oktober 2010. 28. februar 2011 ble tilbudet offisielt lansert for alle elever i målgruppen. Digital Leksehjelp er et samarbeidsprosjekt mellom Microsoft Norge, Oslo Røde Kors, Lier kommune og Utdanningsetaten i Oslo der Utdanningsetaten er oppdragsgiver. Målet for prosjektet er å nå ut til elever i ungdomsskolen og den videregående skolen, samt privatister til og med 23 år, som ikke kan eller ønsker å oppsøke de fysiske arenaene for leksehjelp. Slik søker vi å gjøre en allerede godt utviklet tjeneste enda mer tilgjengelig for enda flere, uten å måtte skaffe større og kostbare lokaler. For øvrig er målsetningen til Digital Leksehjelp den samme som ordinær Leksehjelp. Aktivitetens lokaler, samt tilretteleggende personal er organisert under ORKIS Ressurssenter. Dersom aktiviteten behøver å utvides med flere frivillige og flere stasjoner i fremtiden står andre ressurssentre klare til å organisere dette. I denne aktiviteten foregår leksehjelp og all kommunikasjon over internett. Fram til nå har vi benyttet vår leksehjelpportal Windows Live Messenger til dette. Microsoft, som eier dette programmet, har bestemt seg for at det skal stenges i løpet av første kvartal 2013, da det ikke lenger tilfredsstiller moderne krav til chattetjenester. Alle brukere av Messenger blir anmodet om å gjøre om sin konto til Skype. Dette er en tjeneste som i en årrekke har vært kjent for å tilby samtaler over nettet, og som over tid også har utviklet seg til å bli en foretrukket kommunikasjonsportal for ungdom. Sammen med Microsoft vil Digital Leksehjelp etablere en teknisk plattform forankret i Skype. Midlertidige kontoer for Skype blir benyttet inntil Microsoft Norge har utviklet en permanent løsning. Det har vært utfordrende å holde besøkstallet oppe gjennom 2012. Tjenesten benyttes bare i beskjeden grad til tross for god informasjonsdekning om tjenesten ut til skolene. Dette skyldes muligens at Messenger er svært lite brukt hos ungdom. Vi håper derfor at en løsning tilknyttet Skype vil gjøre tilbudet mer populært. Dette er et felt der Røde Kors som organisasjon og tilrettelegger må være forberedt på hyppige omskiftninger grunnet den hurtige tekniske utviklingen som understøtter aktiviteten. 20

706 Digital Leksehjelp har i 2012 mottatt 706 henvendelser om leksehjelp


21


I løpet av 2012 har det vært 30 frivillige i tjeneste hos Digital Leksehjelp. Av disse har 7 personer vært med siden oppstarten av aktiviteten. Den eldste leksehjelperen ble 76 år i 2012, mens den yngste ble 21. Det er en jevn kjønnsfordeling. Digital Leksehjelp har i 2012 mottatt 706 henvendelser om leksehjelp, fra i alt 518 unike brukere. Dette er et gjennomsnitt på 5,4 henvendelser per åpningsdag, og er en nedgang på 5 prosent fra 2011. Det er for tiden 616 personer som «liker» Facebook-siden til Digital Leksehjelp, der informasjon om tilbudet blir oppdatert jevnlig.

Gatemegling

Gatemegling i Oslo Røde Kors er et kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge, basert på tanken om at ungdom er best egnet til å løse konflikter i eget miljø. Målet er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en konstruktiv og langsiktig forebyggende måte. Gjennom lek, øvelser og rollespill reflekterer ungdommene over egne og andres erfaringer, følelser, fordommer og behov. De får veiledning i kommunikasjon og konflikthåndtering, samt konkrete metoder for å håndtere sinne og fiendebilder. Gatemeglingsprosjektet har en forhistorie fra det kommunale Konfliktrådet i Oslo (1998-2002), som en reaksjon på det statlige og kommunale myndigheter oppfattet som negative tegn til mer kriminalitet, gjengatferd og vold i ungdomsmiljøer i byen. Prosjektet ble revitalisert i 2004 gjennom et samarbeid mellom det statlige Konfliktrådet i Oslo/Akershus og Oslo Røde Kors. Ledelsen og den daglige driften av prosjektet ble lagt til Oslo Røde Kors for å utnytte det etablerte nettverket og arenaer for barne- og ungdomsarbeid som Røde Kors allerede hadde. I 2008 ble Gatemegling et varig tiltak og aktiviteten ble formelt forankret i SaLTo som et kriminalitetsforebyggende tiltak i Oslo. SaLTo er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt hvor målsettingen er å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Gatemegling er gjennom dette samarbeidet godt forankret i Oslo kommunes strategiske planverk for å forebygge kriminalitet og konflikt blant ungdom i Oslo. Gatemeglingsenhetene (GME) er ryggraden i gatemeglingsarbeidet i Oslo og alle ressurssentrene har hver sin GME, bestående av voksne instruktører (frivillige og ansatte) og ungdomsinstruktører. Sammen tilbyr de opplæring i konflikthåndtering og megling i sitt nærmiljø. Gatemeglingsutdanningen er et kontinuerlig tilbud for ungdom som bruker, eller har kontakt med, ressurssentrene. Gatemegling er et utdanningstilbud med tre trinn til ungdom: konfliktverksted, meglingsverksted og instruktør UNG. Hvert verksted er på totalt 12 timer og holdes over 5-8 kvelder. Kursdeltakerne gjenspeiler sammensetningen av ungdomsmiljøene i Oslo, med stor variasjon i kulturell og sosial bakgrunn. Det settes spesielt fokus på å rekruttere ungdom med forskjellig etnisitet, av begge kjønn og med ulik konflikterfaring. I 2012 ble det gjennomført totalt 10 konflikt- og meglingsverksteder i regi av ressurssentrene. 64 ungdommer fullførte minimum 12 timer med kurs i konflikthåndtering. I tillegg til dette er det et antall ungdommer som underveis, av ulike grunner, ikke fullførte kursene. Gatemeglingsenhetene på ressurssentrene samarbeidet også om å arrangere to «ungdomsforum» i 2012. Hensikten med slike fora er at ungdom som har deltatt på gatemeglingsverksted skal få mulighet til å videreutvikle sin konflikthåndteringskompetanse.

22

76/21 Den eldste leksehjelperen ble 76 år i 2012, mens den yngste ble 21år.


Frivilligheten

Å drive frivilligstyrte aktivitetshus for unge på den måten ressurssentrene i Oslo gjør, er ganske unikt. Potensialet til frivilligheten forbundet med ungdomsarbeidet er stort. Frivilligheten er imidlertid også kompleks og har i visse tilfeller tydelige begrensninger. På ressurssentrene blir frivilligheten stadig satt på prøve og utviklet. Å forvalte frivillige ressurser på en god måte er både spennende og krevende. De imponerende resultatene vi oppnår genererer imidlertid motivasjon for å videreutvikle aktiviteter, møte udekkede humanitære behov og begi seg ut i ukjent farvann. For noen år tilbake virket det som et ambisiøst mål å overlate hele ansvaret for kveldsdriften av aktiviteter på ressurssentrene til frivillige. Likevel har dette blitt en realitet som har gjort det mulig å effektivisere og kvalitetssikre arbeidet og innholdet i aktivitetene. Kompetanseheving for frivillige har stått i fokus i lang tid og kurstilbudet for frivillige har gjennomgått en omorganisering og revidering. Modulen Grunnkurs Omsorg er innført på nasjonalt nivå som en obligatorisk kurspakke for frivillige i omsorgsaktiviteter. Aktivitetsansvarlige i avdeling oppvekst har i tillegg organisert og arrangert fagkvelder for frivillige der man har presentert og drøftet temaer tilknyttet ungdomsarbeid. I 2012 har vi i tillegg fokusert på fartstid og lojalitet. Dette har i praksis innebåret et økt fokus på å ansvarliggjøre de frivillige generelt, og gruppelederne spesielt. På Groruddalen Ressurssenter har det for eksempel vist seg nødvendig med to gruppeledere som deler ansvaret på Møteplassen for å kunne drifte aktiviteten 23

656 Frivillige var aktive på våre fire senter i løpet av 2012


bærekraftig med hensyn til frafall. Der har de blant annet utarbeidet en vaktplan som gir en ryddig oversikt over behovet for frivillige i de ulike tidsrommene. Dette er bare ett av flere tiltak for å gjøre arbeidshverdagen til de frivillige så forutsigbar som mulig. Forhåpentligvis vil slike grep resultere i økt eierskap og således komme til syne i statistikken på lengre sikt. Tallene fra 2012 viser at den gjennomsnittlige fartstiden for frivillige i avdelingen økte med 0,1 år sammenlignet med 2011, og er nå på 1,4 år. Dette betyr at det har vært en prosentvis økning av fartstid på 8 prosent i år. Antallet frivillige i aktivitet sank med 14 prosent, fra 764 i 2011 til 656 i 2012. Det er flere forhold som kan forklare denne nedgangen, blant annet omorganisering av Café Condio og opprydningsarbeid forbundet med overgangen til ny database for registrering av frivillige. Dessuten opplevde vi en kraftig pågang av frivillige i kjølvannet av 22. juli-hendelsene. Mange av disse var nok mest nysgjerrig på Røde Kors´ arbeid og falt fra etter hvert som interessen dabbet av. Det er fortsatt en utfordring å bemanne aktivitetene i tidsrommet kl. 15:00 til 18:00. Et fåtall frivillige har hatt anledning til å stille fra kl. 15 og dermed fått en svært viktig funksjon. Spesielt på leksehjelp har det vært et prekært behov for frivillige fra og med åpning, når elevene kommer rett fra skolen for å gjøre lekser. I løpet av 2012 var i alt 656 frivillige aktive på våre fire sentre. Disse jobbet i til sammen 58.797 timer. Aktive frivillige per 31.12.12 var 433.

58,797 I løpet av 2012 var i alt 656 frivillige aktive på våre fire sentre. Disse jobbet i til sammen 58.797 timer.

24


Samarbeidspartnere Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Justis og Politidepartementet

Reidar og Gunnar Holsts legat

Kors på halsen – et dialogtilbud for barn og unge (ORK)

Røde Kors Ungdom Røde Kors-telefonen om Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse

Barnevernet og Barnevernets ungdomsteam (BUT)

Kriminalomsorg i frihet

SAFIR

Boye Schlytters legat

Lier Kommune

Scandinavian Urban Studies, Universitetet i Oslo

Bydel Søndre Nordstrand, Grorud, Frogner, Stovner, Alna, Ullern, Vestre Aker, Grünerløkka og Gamle Oslo

Lions Club Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Scheiblers Legat Lokale ressurser gjennom SaLTOarbeidsutvalget

Sisterhood of Oslo

Maridalen Rotary Klubb

Sparebankstiftelsen

Microsoft Norge

Stavanger Røde Kors

NAV

STOLT-prosjektet (bydel Alna og Grorud)

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat Coca-Cola Enterprises Norge AS Deichmanske bibliotek Enhet for Mangfold og Integrering (bydel Grünerløkka)

NHO (Norges Handelsorganisasjon) Storebrand

Forebyggende politi i Oslo

Norges Røde Kors, Humanitært fond

Telenor

FRIGO OBOS Gatemegling i Oslo (ORK) GjensidigeStiftelsen Hartners Fond Helse og Rehabilitering ExtraStiftelsen Helseetaten

Ungdoms- og videregående skoler i Oslo

Oslo Kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Ungdomsfabrikken

Oslo Kommune, Utdanningsetaten

Ungdomsrådet i bydel Søndre Nordstrand og bydel Frogner

Oslo Røde Kors Vestre

UPS

Oslo Røde Kors, Flyktningefeltet

Uteseksjonen

Helsestasjonen for ungdom

Velferdsetaten Oslo Røde Kors, Kvinnefeltet

House of Coffee AS Høyskolen i Oslo og Akershus og Politihøyskolen

25

Oslo Sør-Satsingen

Vogtsgate og Brenneriveien Statlig mottak for asylsøkere

Oslo Voksenopplæring Rosenhof

Øvrige kommunale og private fritidstilbud for unge i Oslo


Hvordan var ditt 2012?

Lim inn bilde av deg selv

Hvor voksen er du?

Hvor godt trives du med deg selv?

Hva var ĂĽrets film i 2012?

100%

50%

Beskriv deg selv med 5 ord

25%

Beskriv den beste opplevelsen i 2012

Hvem er du forelsket i?

Hva ville du bli da du var liten?

Lag en kurve over hvordan du hadde det i 2012 Tegn ditt drømmested!! Veldig bra

SĂĽnn passe

Ikke sĂĽ bra jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des 26


Redaktør: Andres R. Diaz Tekst: Andres R. Diaz, Håvard Ellingsen, Jo Morten Weider, Yasir Islam og Andreas Boon-Grønseth Foto: Oslo Røde Kors/Mirko Fulanovic Korrektur: Inger Sodeland

Kontakt: Oslo Røde Kors Andres Rafael Diaz Avdeling Oppvekst Postboks 3, Grønland 0133 Oslo Tlf: 22 05 40 00 E-post: andres.diaz@redcross.no


Oslo Røde Kors ble grunnlagt i 1865 og er en frivillig, medlemsstyrt organisasjon og ett av 19 distrikter i Norges Røde Kors. Vårt oppdrag er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Oslo Røde Kors utfører, med utgangspunkt i et felles handlingsprogram og hovedstadens ulike behov, en rekke oppgaver.

Røde Kors-prinsippene: Humanitet Upartiskhet Nøytralitet Uavhengighet Frivillighet Enhet Universalitet

2012 årsrapport Oslo Røde Kors  

2010 årsrapport Oslo Røde Kors ressurssenterene for ungdom' humanitære resultater.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you