Oslo Kunstløype Ung Medvirkning by oslokunstloype

OKL: Oslo Kunstløype:ung 2 0 2 0 - 2 0 21

medvirkning & målgruppa

UNG

Introduksjon Oslo Kunstløype:Ung

e/a

Oslo Kunstløype er navnet på et mangeårig prosjekt som sikter på å lage en opplyst, skiltet og dekorert løype gjennom de mange kunstinstitusjonene fra Ekeberg til Tjuvholmen. Oslo Kunstløype har sammen med Kunst i Kvadraturen, landskap og arkitektbyrået edit / atelier og designbyrået Heydays, tatt initiativ til et tverrfaglig pilotprosjekt for å sikre bedre involvering og medvirking av ungdommer og unge mennesker i byens kunstbilde. Målet er at kunstløypa blir så tilrettelagt som mulig for Osloungdommen. Gjennom prosjektet ønsker vi å finne ut av hvordan blant annet gallerier og byrommet kan være mer inkluderende, inviterende, åpent og tilgjengelig. Med ungdommen i fokus, utforsker vi Oslos unike samspill mellom gallerier, museer, utdanningsinstitusjoner aktiviteter i byrom, og kunst i offentlige rom. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Målgruppa for Oslo Kunstløype er ungdom i alderen 16-18. Dette er en gruppe som i mindre grad enn andre oppsøker kunst-og kulturtilbud. Sammen med målgruppa skal vi utforske metoder for å innovere Oslos kunstscene, og sørge for at flere kommer til, og at flere stemmer blir hørt. Ved å engasjere ungdommen til å delta, ønsker vi å tilrettelegge for et kunstmiljø som rommer mangfoldet i Oslo. Vi ønsker å skape et synlig og helhetlig kunsttilbud i sentrum, på ungdommenes premisser. Prosjektet sikter mot økt kunstengasjement, økt samfunnsdeltakelse og bedre byliv.

08-09

Ungdom og kunst

10-11

Målgruppa og problemstilling

12-13

14-15

16-17

Barrierer og motivasjonsårsaker Hva engasjerer de unge? Kunstverk som engasjerer

18-19

Kunstverk i sosiale medier

20-21

Ungdom om kunst

22-23

24-25

Medvirkning som metodehvordan? Medvirkning som metodehvorfor?

26-27

Gjennomførte workshoper

28-29

Strategi for workshop

30-33

Gjennomføring

34-51

Resultater fra workshop

52-55

Resultater fra spørreundersøkelse

56-57

Refleksjon

58-59

Oppsummering

60-61

Kilder

62-63

Prosjektteam

Ungdom & kunst

Unge er underrepresentert i kunstbildet verden over. Å engasjere unge for kunst og kultur har lenge vært et mål for myndigheter, akademikere innen kunstfeltet, gallerier, og kunst-, kultur- og utdanningsinstitusjoner. På tross av utallige forsøk på å nå ut til ungdommen, forblir statistikken den samme; ungdoms deltakelse i kunst og kultur er vedvarende lav. I nyere tid har vi sett tendenser til at deltakelsen innen kunstfeltet i enkelte tilfeller avtar. Ungdommen er en vanskelig målgruppe å nå. Ligger problemet i tilnærmingen til de unge: i innhold, språkbruk og retorikk? Tidligere undersøkelser og prosjekter viser til at aktiv og langvarig involvering og medvirkning av unge i kunstfeltet, er et av få virkemidler som fungerer for å øke kunstengasjementet til målgruppa som helhet. Nettopp medvirkning er vår innfallsvinkel når det kommer til tilgjengeligjøring av Oslos kunstscene. Videre i teksten ser vi på medvirkning som metode, og hvordan vi kan bruke det som et verktøy i Oslo Kunstløype. Formål for prosjektet Oslo Kunstløype ønsker å skape et mer inkluderende kunsttilbud i Oslo sentrum. Spesifikt jobber vi mot ungdom i alderen 16-18. Vi ønsker at ungdommen skal engasjere seg i Oslos kunstscene, besøke gallerier, delta i debatten og bruke byen mer aktivt. Vår visjon er å skape en helhetlig kunstdestinasjon i form av en løype fra Tjuvholmen til Ekeberg, som unge har lyst til å benytte seg av. Hvorfor er kunst viktig? Kunst tar for seg alt det innebærer å være menneske. Det er en essensiell inntrykks- og uttrykksform når det kommer til historiefortelling, følelsesformidling og ytringsfrihet. I likhet med litteratur, er kunst en formidlingsform som lever videre generasjon etter generasjon, som innkapsler tidsånden fra historiske epoker. Kunst er både en forutsetning for, og en byggestein i et demokrati. Dermed er det bekymringsverdig at en stor del av befolkningen blir ekskludert fra kunstfeltet. Ungdommens manglende deltakelse fører til at de ikke blir representert i samfunnet på samme måte som andre aldersgrupper; deres stemmer blir ikke hørt. Kreativitet på ungdommens premisser Dagens unge er fremtidens kunstnere, men hvordan uttrykker de kreativiteten sin, hvis ikke gjennom tradisjonelle kunstuttrykk? At unge uteblir fra kunstscenen betyr ikke at det mangler kreativitet blant dagens ungdom. Uttrykksformene for kunst og kreativitet er i endring. Ungdom får utløp for kreativiteten sin gjennom teknologi og sosiale medier.

På Youtube har de tilgang til undervisning og inspirasjon, og på Instagram kan de produsere og kuratere eget innhold. En ungdom formulerte det slik: “har man lyst til å se interessant kunst, kan man bare google det”. For å engasjere ungdommen må det gjøres på deres premisser, og på deres plattformer. Kunstscenen bør holde tritt med de unges uttrykksformer, og tilpasses etter hvordan unge formidler sin kreativitet i dag. Potensialet i å inkludere unge i Oslos kunstscene Å få aldersgruppen 16-18 mer delaktige innenfor kunstfeltet, vil øke mangfoldet innen kunstscenen. Dette vil potensielt få positive ringvirkninger innenfor kunstmiljøet, men også for samfunnet som helhet. De unges perspektiv er ikke nødvendigvis preget av kunnskap og utdannelse innenfor kunstfeltet, og de vil dermed kunne se kunsten fra et annet ståsted, upåvirket av forutinntatte meninger om hva som er ‘god’ eller ‘dårlig’ kunst. Alderen 16-18 er en spennende målgruppe fordi ungdommene er gamle nok til å forstå kunsten, men har i mange tilfeller ikke opparbeidet seg forkunnskap om den. Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, mener de unge deltar mindre i offentligheten enn før, spesielt innen kritikk (Periskop, 2020). Han mener at det er essensielt å få de unge på banen, og at dette er selve bærebjelken i et demokratisk samfunn. Å inkludere yngre målgrupper i Oslos kunstscene, vil bidra til å gi unge en stemme innen samfunnsdebatten. Kunstfeltet vil tjene på ungdommenes perspektiv og kritikk, men også på unges egen utøvelse og tolkning av kunst. I dag er det få visningssteder for kunst i Oslo som satser aktivt på unge kunstnere, spesielt innen aldersgruppa 16-18. Vi ser et stort potensiale i å satse på unge kunstnere. Det vil gi økt mangfold, innovere kunstbildet og bidra til at flere unge besøker visningssteder for kunst. Gallerier og museer vil dra nytte av å ikke bare tenke på unge som potensielle observatører, men også potensielle utøvere av kunst og kultur. I følge rapporten Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum (2017), er unge i alderen 15 til 19 i større grad stolte av Oslo sentrum enn andre aldersgrupper. Rapporten hevder at unge formidler sin tilhørighet til byen blant annet via sosiale medier. Å forstå denne stoltheten vil være et steg på veien til å bli bedre kjent med målgruppa, og en verdifull innfallsvinkel når det kommer til medvirkning. Ungdommens stolthet knyttet til byen vil kunne ha en positiv effekt på kunstfeltet og byen som helhet. Ved hjelp av de unges involvering, vil vi kunne utforske Oslo som kunstby fra deres ståsted, og identifisere nye potensialer i byen.

Oslo Kunstløype ønsker å nå ut til Osloungdom i alderen 16-18, og forbedre Oslos kunsttilbud på deres premisser. Dermed er det viktig å forstå ungdommen, og få innblikk i hva det er som karakteriserer denne målgruppa. Ved hjelp av undersøkelser, målgruppestudier og gjennomførte samarbeidsprosjekter med ungdom, utarbeider vi en strategi for medvirkning og inkludering av ungdom i Oslo kunstløype. Kort om målgruppa Unge i alderen 16-18 går enten på videregående skole, eller på sisteåret på ungdomsskolen. Selvom aldersspennet for målgruppa bare er på to år, skjer det store forandringer i denne tiden av livet, og variasjonene innenfor målgruppa er store. Kjønn, alder, bakgrunn og bosted er noen faktorer som kan påvirke ungdommenes engasjement for kunst og kultur. Mangfoldet og forskjellene innenfor målgruppa skal tas i hensyn til, samtidig som vi er ute etter å finne fellesnevnere for målgruppa som helhet. Ungdomsåra er en identitetsformende periode, der venner og det sosiale prioriteres. Hvilke interesser man har, og hva man engasjerer seg for, avhenger i stor grad av ens sosiale omgangskrets. Tida brukes på skolen, fritidsaktiviteter, sosiale medier, og til å tilbringe tid med venner. Hvordan kan man nå gjennom til de unge, og engasjere dem for kunst, i en ellers travel hverdag? Det kan ligge potensiale i nettopp dette med identitet; å ‘finne se selv’. Hvis ungdom føler eierskap til kunst og indentifiserer seg med den, og om de er delaktige i å produsere kunsten, kan dette være med på å bygge opp under deres spørsmål om identitet. Å produsere kunst innebærer å stille spørsmål, være kritisk og kommentere samfunnet. Vi vil undersøke om kunst kan fungere som en katalysator for ungdommens identitetssøken, og dermed øke interessen for kunstfeltet som helhet.

Problemstilling: Ungdom (16-18) oppsøker kunst-og kulturinstitusjoner i mindre grad enn andre aldersgrupper. Hvordan kan man engasjere ungdommer til å bli mer delaktige i Oslos Kunstscene? Problematikken rundt ungdoms manglende kunstengasjement har blitt undersøkt og forsøkt løst tidligere. I arbeidet med problemstillingen ønsker vi å involvere ungdom så tidlig som mulig i prosessen, i førsteomgang ved hjelp av workshoper med målgruppa. Data, statistikk og undersøkelser av målgruppa kan bidra til å løse problemstillingen, men kun ungdommen selv vet med sikkerhet hva som skal til. Dagens unge vet hva de vil ha, hva som engasjerer dem, og hvordan man kan nå ut til deres egen aldersgruppe. Dermed anser vi medvirkning som den beste metoden for å besvare problemstillingen. Medvirkningen i seg selv bidrar til å engasjere de unge som deltar i prosjektet, og kan fra tidlige faser utløse positive ringvirkninger. Hvordan forstå de unge? I forkant av workshopene, forsøker vi å gjøre oss kjent med målgruppa via undersøkelser og gjennomførte medvirkningsprosjekter. Vi ser spesifikt på medvirkningsmetoder og rammeverk for effektiv og god kommunikasjon med unge. Dette styrker vår forståelse av målgruppa som helhet, og viser oss inkluderingsstrategier. På workshopene vil vi danne oss et bilde av om forarbeidet vi har gjort stemmer, hva som eventuelt er galt, og evaluere og tilpasse medvirkningsmetodene etter målgruppas ønsker. På denne måten kombinerer vi kvantitativ ‘hard’ data og kvalitativ ‘myk’ data, og sammenligner objektive og subjektive perspektiver for å besvare problemstillingen.

Målgruppa & problemstilling

Barrierer & motivasjonsårsaker I undersøkelser og rapporter om unges kunst-og kulturdeltakelse, er det vanlig å definere barrierer og motivasjonsårsaker. Hvorfor oppsøker de unge kunst i mindre grad enn andre? Hva motiverer dem når de først velger å oppsøke kunst -og kulturinstitusjoner? Disse spørsmålene forsøker vi å besvare ved hjelp av forskning på målgruppas kulturbruk. I Storbritannia har det lenge vært satset på unge innen kunst-og kultursektoren. Både myndigheter og organisasjoner jobber aktivt for å involvere ungdommen, og det er bred forsking på feltet. I den britiske rapporten ‘How can we engage more young people in arts and culture’, inndeles barrierene som hinder ungdom i å engasjere seg innen kunst og kultur, i tre overordnende kategorier: holdningsbarrierer, funksjonelle barrierer og praktiske barrierer. Vi tar utgangspunkt i disse kategoriene, og reflekterer rundt barrierene i en norsk kontekst. Tallene som er brukt kommer fra norske undersøkelser fra de siste 4 årene. Holdningsbarrierer Holdningsbarrierene bygger på en følelse av at kunst ikke er for deg og din målgruppe. Mens de praktiske barrierene er lettere å ta tak i, er holdningsbarrierene vanskeligere å definere og motvirke. Barrierene er dyptliggende i samfunnet, og kommer eksempelvis av klasseforskjeller, familierelasjoner og identitet. Undersøkelser viser at holdningsbarrierene er de viktigste å ta tak i for langtvirkende effekt. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at unge opplever mangel på eierskap når det kommer til kunsten; de relaterer ikke til den, eller stedet den er utstilt. De opplever at kunsten er for “overklassen”, og at galleriene er ekskluderende. Sentrale faktorer som bidrar til å bygge opp under holdningsbarrierene er: - pompøst og avansert språkbruk fra kunstformidlere - mangel på kunstengasjement i familien - ensformige gallerier - en følelse av å ikke være velkommen - en følelse av at kunsten er irrelevant - få unge kunstnere blir representert Funksjonelle barrierer De funksjonelle barrierene omhandler mangel på muligheter til å delta. Selvom engasjementet og ønsket om å delta finnes blant unge, er det få programmer og initiativer som jobber aktivt og effektivt for å involvere

dem innen kunstfeltet. Her er det relevant å se på kunst og kultur i skolesammenheng. Skolen er ungdommenes viktigste kunnskapsformidler, og har stor innflytelse over hva elevene blir introdusert for. I norsk kontekst er den kulturelle skolesekken det mest sentrale initiativet for kulturformidling i skolesammenheng. Mange unge opplever innholdet som irrelevant og tatt ut av kontekst. Ungdommen forstår ikke hvorfor de skal bruke tiden sin på det. Et tydelig rammeverk for timing, kommunikasjon og refleksjon, vil kunne bidra til å gi unge den innfallsvinkelen de trenger for å forstå og interessere seg for kunsten. Faktorer som bidrar til funksjonelle barrierer er blant annet: - initiativer ser unge som observatører i stedet for deltakere -dårlig kommunikasjon og timing -få kunst-og kulturrelaterte valgfag i skolen -prioritering av realfag over kunstfag i skolen (eksempelvis via realfagspoeng) -få arrangerte kulturarrangementer i skolen -få synlige, engasjerende fritidstilbud som omhandler kunst Praktiske barrierer Praktiske barrierer er enklest å definere og ta tak i. De omhandler blant annet avstand og beliggenhet, mangel på tid, høy pris, mangel på noen å gå med og for lite informasjon om tilbudene som finnes. ‘Koster for mye’ er en av de største rapporterte praktiske barrierene blant unge både i Norge og internasjonalt. Barrieren refererer ikke bare til inngangspenger, men også til at prisen for å utøve kunst, eller melde seg på kurs, ofte er for høy. At høy pris rapporteres som en barriere for et flertall av ungdom er interessant fordi gallerier sjeldent har inngangspenger. Dette tyder på at ungdommer overser gallerier får de tenker på kunst og kulturtilbud. Dermed har galleriene har en stor jobb å gjøre med å involvere og appellere til ungdom. Det kan tenkes at galleriene overses fordi de prioriterer profitt og salg av kunst, og dermed en kjøpesterk eldre målgruppe, over kunstformidling til unge og befolkningen som helhet. En annen praktisk barriere som er enkel å ta tak i er mangelen på informasjon. Ungdommene oppsøker ikke enkelte kunsttilbud fordi de ikke vet at de eksisterer. Bedre markedsføringsstrategier og mer målgrupperettet promotering, spesielt på sosiale medier, vi bidra til at ungdommene introduseres for kunstformidlerne i byen.

Promblemstilling: Ungdom (16-18) oppsøker kunst-og kulturinstitusjoner i mindre grad enn andre aldersgrupper. Hvordan kan man engasjere ungdommer til å bli mer delaktige i Oslos Kunstscene?

Hovedbarrierer: Hentet fra: Barn og unges kulturbruk i Oslo (Oslo kommune, 2017) Mangel på tid: i hverdagen prioriterer ungdom skole, trening, venner og fritidsaktiviteter Koster for mye: når ungdommen i utgangspunktet ikke er interesserte, er pris en ekstra barriere for å oppsøke kulturtilbud.

Sosiologiske årsaker: Pierre Bourdieus hovedtese fra analyser av kulturell kapital og kulturelt konsum: Menneskers forhold til kultur bestemmes av klassebakgrunn og utdannelse. Faktorer som yrkesstatus, alder, bosted og kjønn, definerer bestemte mønstre innen folks kulturbruk. (Ung Kultur, 2019)

Andre årsaker: Hentet fra: Barn og unges kulturbruk i Oslo (Oslo kommune, 2017) Kjedelig (45%) Ingen å gå med (39%) Passer ikke for min målgruppe (36%) Vet for lite om disse

Mangel på interesse: ungdom nedprioriterer kunst fordi de ikke relaterer til det. De “skjønner ikke hva de skal få ut av det”. (Byverkstedet, august 2020) Avstand og beliggenhet: når kunst-og kulturtilbudene er langt unna hjemmet eller sentrum, er dette en barriere for å oppsøke tilbudene. Motivasjonsårsaker:

Mest brukte kulturtilbud:

Mest besøke kulturtilbud:

De viktigste motivasjonsårsakene for å oppsøke kulturtilbud i aldersgruppen 15-20. (Oslo Kommune, 2017)

De mest brukte kulturtilbudene i alderen 15-20. (Oslo Kommune, 2017)

De mest besøke kulturtilbudene i alderen 15-20. (Oslo Kommune, 2017)

Kino

Teknisk museum

Bibliotek

Nasjonalteateret

Spennende (45%)

Revy/show/musikal

Operaen

Lærerikt (33%)

Festival

Munchmuseet

Avkobling fra hverdagen (30%)

Konsert

Nasjonalmuseet

Noe hyggelig å gjøre med venner (45%)

Museum

Hva engasjerer de unge? Kun 13% av unge oppgir kunst som en interesse, og få deltar i organiserte kunstrelaterte aktiviteter på fritiden. For å svare på problemstillingen om hvordan man engsjerer unge til å oppsøke kunst-og kulturtilbud, er det viktig å ha kunnskap om hva ungdommen bruker tiden sin på, og hva som interesserer dem. Hva gjør de på fritiden? Tall fra Ungdata 2020 viser at norsk ungdom stort sett er fornøyd med livet sitt. De aller fleste har venner å være med på fritiden, og oppgir høy livskvalitet. Ungdommenes fritid går med på sosiale medier, sport, trening, dataspill og å tilbringe tid med venner. Mange deltar i organiserte fritidsaktiviteter på ungdomstrinnet, men det blir mindre populært på videregående, spesielt blant jenter. Når det kommer til å utøve kultur, det mest populært å lytte til musikk. Tegning og maling, og å lese bøker er også populært. Hva opptar ungdommen? Et flertall oppgir film og serier som interesser, og mange engasjerer seg for musikk. Ungdommen er også i stor grad interessert i reise og friluftsliv. Andre ting som engasjerer er politikk, sport, gaming og nyhetsbildet. Flere oppgir også at de interesserer seg for kreativitet og å lage noe selv. I målgruppa 16-18 engasjerer mange seg for miljøet, og vi ser tendenser til at dagens ungdom bekymrer seg mer for fremtiden enn før. Dagens ungdom er mer politisk aktive enn sin foreldregenerasjon. Engasjementet kan være en konsekvens av den økte bekymringen for miljøet. Et økende antall unge rapporterer om psykiske helseplager og ensomhet, samt mistrivsel i skolen. Sosiale medier Dagens ungdom bruker mye tid foran skjermen, de fleste bruker flere timer daglig på sosiale medier. Facebook, Snapchat, Instagram og Youtube er de mest populære plattformene blant målgruppa. Her har de sitt eget eksklusive univers, hvor de både observerer og påvirker internettkulturen de tar del i.

Ungdommenes internettkultur er intern, og det kan oppleves inntrengende om utenforstående forsøker å appellere og reklamere til unge på sosiale medier. Det er viktig å respektere at dette er deres fristed, hvor de er med venner og konsumerer innhold de selv kuraterer. For å nå ut til ungdommen på disse plattformene bør det gjøres via andre jevnaldrene, eller folk de unge ser opp til. På denne måten blir innholdet relaterbart og pålitelig. Hva fungerer? Undersøkelser viser at ungdom foretrekker å oppsøke kulturtilbud med venner, og at multisensorisk og interaktiv kunst engasjerer. Engasjementet for interaktiv kunst er lovende, dette tyder på at kunstinteressen kan øke ved aktiv deltakelse og når ungdommen får utøve kunsten selv. Oslo Kunstløype vil gi ungdom muligheten til å gjøre nettopp dette: å delta, påvirke og inspirere prosjektet i en retning de kan relatere til. Det ligger også potensiale i målgruppas sosiale vaner; hvordan de versetter og påvirker interessene til vennene sine, og foretrekker å gjøre aktiviteter i grupper. Dette sosiale aspektet kan bidra til å øke ungdommens kunstinteresse. Om en ungdom engasjerer seg, vil engasjementet lett kunne spres innad i vennekretsen, og utad i et større nettverk via sosiale medier. For å øke ungdoms kunstengasjement må de kunne relatere til innholdet i kunsten og få noe ut av det. Temaer fra populærkulturen resonerer med ungdommen. Målgruppa vil kunne relatere til aktuelle referanser innenfor musikk, film og serier og annet medieinnhold de konsumerer på internett. Å få innblikk i unges internettkultur, vil muliggjøre en informert tilpasning av innholdet i kunsten og Oslo kunstløype forøvrig, med formål om å appellere bedre til målgruppa. Også unges samfunnsengasjement bør tas i betrakting, spesielt rundt temaer knyttet til miljø. Disse temaene vil bli utforsket nærmere i dialog med målgruppa på workshoper.

Venner Trening

Klima og miljø

Reise

Fremtiden

Film og TV

SOME

Musikk

Politikk

Skole

Gaming Skape noe

Kunstverk som engasjerer unge Interaktiv og multisensorisk kunst engasjerer unge, men hvordan fungerer det i praksis? Her ser vi på noen vellykkede eksempler, og hvorfor de fungerte. Mange av de populære kunstverkene har til felles at de har et monumentlignende utrykk, er plassert i det offentlige rom, er lett tilgjengelige og synlige, har elementer av interaksjon, og står i kontrast til landskapet rundt. Et annet fellestrekk ved verkene er at de hypping blir avbildet på instagram. De er med andre ord ‘instavennlige’.

Crown Fountain, Jaume Plensa, Chicago I Millenium park, står to store interaktive videoskulpturer plassert ovenfor hverandre. Skulpturene avbilder Chicagos innbyggere som tilsynelatende spytter ut vann. Skulpturene og plassen mellom er svært populære, spesielt blant barn. Vannelementet oppmuntrer til lek og interaksjon med kunsten, som oppleves levende og tilstedeværende i bybildet.

Intersection on Theaterplatz, Richard Serra, Basel Stålkonstruksjonen gjør mennesker bevisste på sin tilstedeværelse i rom og landskap, og oppfordrer til bevegelse rundt og i skulpturen. Den har et sensorisk aspekt ved at akustikken blir manipulert mellom stålveggene.

Museum of the Moon, Luke Jerram, London Skulpturen av månen er syv meter i diameter, og avbilder NASA-fotografier av måneoverflaten. Installasjonen etterligner måleskinn, og er akkompagnert av klassisk musikk. Museum of the Moon er en reisende installasjon, som har blitt utstilt verden over, både ute og inne, på land og på vann. Den skaper et naturlig samlingspunkt hvor enn den er plassert, og har skapt begeistring i sosiale medier.

Your Rainbow Panorama, Olafur Eliasson Aros, Aarhus Olafur Eliasson er kjent for å jobbe med sanselig kunst, spesielt i form av manipulasjon av lys og synssansen. Your Rainbow Panorama er plassert på toppen av Aros kunstmuseum, og gir besøkende en panoramautsikt gjennom en sirkulær, mangefarget glasskorridor. Kunstverket blir ofte avbildet i sosiale medier, fordi den skaper spennende lys å fotografere mennesker i.

Kunstverk i sosiale medier Bildedelingstjenester som instagram oppmuntrer til å fortelle en historie om hvem du er, hvilke interesser du har, og hva du gjør på fritiden. Dermed blir sammensettningen av bildene du legger ut en slags portfolio for persoligeten og livet ditt. Mange unge er opptatt av at bildene de publiserer på instagram har estetisk verdi, enten ved at de avbilder noe vakkert, har fine farger, god komposisjon, eller rett og slett er et fint bilde av en selv. Når unge publiserer et bilde av kunst på instagram, lar de kunsten ta del i fortellingen om hvem de er. Kunsten og formidlinsgsstedet spres til andre unge via en person i eget nettverk og bidrar til synliggjøring av gallerier og museer, og spredt entusiasme for kunst. Når unge publiserer bilder av kunst, vil de ha eierskap over innholdet. Undersøkelser viser at ungdommen foretrekker å bearbeide bildet av kunsten før de publiserer det, for å gjøre innholdet til sitt eget. En fotutsetning for at kunsten blir avbildet og publisert,

er at den oppleves interessant. Hos målgruppa vekkes interessen blant annet av fargerbruk, sensoriske inntrykk og tredimensjonalitet. Todimensjonale malerier og fotografier som henger mot en ensfarget vegg, kan oppleves kjedelig og monotont. Følgelig ser vi skjeldent disse avbildet på ungdommenes instagramkontoer. At ungdommene kan ta del i kunsten og på den måten avbildes med den, eller i den, bidrar til at kunstverket både oppleves spennende og at ungdommene føler eierskap når de publiserer et eventuelt bilde på instagram. Kunstverk med speil hvor man bokstavelig talt ser seg selv i kunsten, er et populært motiv i bilder på sosiale medier. Kunsten som avbildes på sosiale medier kjennertegnes ved at den legger til rette for spennende bilder, blant annet ved reflektive overflater, fargebruk, lys og skygge, og tekstur og materialitet. Videre ser vi på noen konkrete eksempler fra instagram.

Ron Mueck’s Boy, utstilt i en speilsal, Aros, Aarhus

Circular Permutation, W139, Amsterdam

Your Rainbow Panorama, Olafur Eliasson Aros, Aarhus

Ungdom om kunst Tidligere har vi sett på statistikk og undersøkelser for å besvare prombestillingen om hvordan øke unges kunstengasjement, men hva har ungdommene å si om saken? Her ser vi på deres egne refleksjoner rundt kunst. Sitatene er fra deltakerne på Oslo Kunstløypes workshop som ble avholdt i januar 2021. Alle deltakerne var mellom 16-18 år.

Kunst er alt som kan formes av kreativitet og tanker

Kunst er en måte å se inn i tanker til tidligere og levende mennesker og se på hvordan samfundet har utviklet seg.

“

For meg er kunst veldig fremmed selv om det er noe jeg har vokst opp med. Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle mene eller like noe, for jeg har ikke noen fasit på hva som er rett eller galt å si

“

Kunst er mitt fristed, spesielt det å lage kunst. Jeg kan gjøre hva jeg vil med kusten min og det liker jeg. Jeg elsker også å se på andres kunst, snakke med likesinnede og bli inspirert.

“

Kunst er ikke markedsført til ungdom, mange vil engasjere seg mer

“

Hvis man ikke har kunstinteresserte foreldre, så er det vanskelig å vite om det

“ “

Man er redd for å misforstå og ikke vite nok om det

“

“ “

Kunstting er ikke noe som man ser ofte, men det er kult når det dukker opp på instagram. Det er liksom kult å interessere seg for det

“

Det er det med at man er redd for å være seriøs og virke pretensiøs

“

“ 21

Medvirkning som metode - hvorfor? Berikelse av kunstmiljøet

Økt byliv og aktive byrom

Ungdommen kan bidra med nye perspektiver når det kommer til hva kunst betyr, hvordan det produseres og hvem som får oppleve det. Inkluderingen av unge i kunstmiljøet vil gi beriket mangfoldighet og skape en bredere debatt rundt kunst som uttrykksform. Ungdommene har unik innsikt når det kommer til populærkultur, teknologi, sosiale meder, og forståelse av fremtiden. Denne innsikten vil innovere kunstfeltet, dersom unge gis rom til å engasjere og uttrykke seg. Kunst i seg selv er en fri uttrykksform, uten regler for hva som er rett og galt. Dagens formidlere av kunst arbeider derimot innenfor et stamt rammeverk og formidlingen blir dermed ensformig og kjedelig. Unge kan bidra til nyskapende metoder for kunstformidling, både på nett og i gallerier og museer. Dette vil igjen kunne øke hele målgruppas kunstinteresse.

Et av formålene til Oslo Kunstløype er økt byliv og aktive byrom, samt bedre trivsel i Oslo sentrum. I medvirkningsprosessen vil ungdommene bli bedt om å reflektere rundt disse temaene. Arbeidet deres med kunsttilbudene og byrommene i Oslo, vil kunne forsterke stoltheten de allerede føler for byen, og gi dem muligheten til å oppdage mye steder. Om for eksempel galleriene i Kvadraturen lykkes med å nå ut til ungdommen, vil denne delen av byen drastisk kunne endres. Særegent for målgruppa er deres sosiale livsstil, og evne til å ta seg til rette og tilføre liv til et sted. Unge er dessuten ikke redde for å bruke byrom på utradisjonelle måter og tenke nytt. Et eksempel på dette er hvordan trappene foran tinghuset og rådhuset benyttes til skating. Disse kvalitetene ved målgruppa vil bidra til mer aktivt byliv dersom de lar seg inspirere av prosjektet.

Fordeler for målgruppa

Positive ringvirkninger i samfunnet

Tidligere medvirkningprosjekter med unge har resultert i økt selvtillit og formidlingsevne hos deltakerne. Å få være med på å skape noe vil kunne øke unges refleksjon og kreative tenking, samt gi mestringsfølelse. Ved å delta i Oslo kunstløype vil ungdommen få et unikt læringsutbytte; de får erfaring fra kunst-, arkitektur-og designfeltet lære om markedsføring i praksis, kunnskap om byutvikling og reflektere rundt betydningen av kunst i et demokrati. Dessuten får de muligheten til å utøve kunst og forbedre egne ferdigheter. Medvirkningsprosessen vil forhåpentligvis øke kunstinteressen hos deltakerne. Dette vil igjen vil kunne føre til økt nysgjerrighet og identitessøken, og være positivt for ungdommenes personlige utvikling.

Dersom unge engasjerer seg mer i kunstmiljøet og bybildet, vil de bli en synligere gruppe i samfunnet. Ungdomsengasjementet vil kunne føre til bedre intergenerasjonell forståelse og samarbeid. Ungdom er i dag synligst i samfunnet i forbindelse med kilmakampen, sosiale medier, og russefeiring og festing. Om ungdommen får muligheten til å ytre seg kreativt gjennom kunsten, og denne blir formidlet i bybildet, vil det skape en bedre forståelse av målgruppa.

Ungdommer er nysgjerrige og engasjerte. Det er nettopp disse kvalitetene som vil kunne styrke samfunnet dersom ungdommens stemmer blitt hørt. I forbindelse med klimakampen har vi sett hva de unge kan utrette når de står sammen og blir lyttet til. Ved å gi ungdom innpass i kunstfeltet åpner vi en dør for et nytt engasjement og gir ungdom en ny plattform de kan uttrykke seg på. At ungdom får en tydelig stemme i samfunnsdebatten, vil kunne føre til bevissthet rundt ytringsfrihet, og styrke demokratiet.

Figur: Effekten av medvirkning som metode inspirert av rapporten: ‘“Room to Rise: The Lasting Impact of Intensive Teen Programs in Art Museums” (2015) av Whitney Museum of American Art

MEDVIRKNINGSSTRATEGIER Inkluderende sosial kontekst

Tilrettelegge for eierskapsfølelse

Inspirere

Aktuell tematikk

Tydelig gevinst

DELTAKENDE UNGDOM Personlig utvikling

Kunnskap

Engasjement

Bedre formidlingsevne

Kreativitet

POSITIVE RINGVIRKNINGER Økt samfunnsdeltakelse

Sosial kapital

Bevissthet rundt ytringsfrihet

Bredere debatt i kunstfeltet

Intergenerasjonell forståelse 23

Medvirkning som metode - hvordan? Medvirking er selve bærebjelken i prosjektet. For å lykkes med å appellere til ungdommen, er det viktig at prosjektet både er av og for målgruppa. Ungdommer skal inviteres med fra start, og skal være med fra A til Å, og både følge og forme prosjektet. Ved å la ungdommen påvirke valg, og veilede prosjektets utforming, sikrer vi at innholdet blir relaterbart for målgruppa. På denne måten tror vi at vi kan bidra til at flere stemmer blir hørt og kan komme til. Inkluderende sosial kontekst For at ungdommene effektivt skal kunne påvirke prosjektet, må de føle seg inkludert. Workshoper og samtaler bør føles åpne og komfortable, så terskelen er lav for å komme med innspill. Det er viktig at deltakerne føler at innspillene deres blir verdsatt. Det kan også være aktuelt å dele inn ungdommene etter skoler, eller etter bekjentskap så diskusjonen foregår i trygge sosiale omgivelser. At ungdommene er i flertall, og arrangørene er i mindretall er en fordel. Undersøkelser viser at dagens ungdom føler press til å prestere på flere arenaer: i skole, på sosiale medier og sosialt. Dermed vil det være hensiktsmessig å skape et miljø på workshopene hvor deltakerne ikke føler press til å prestere, eller at det settes høye krav til dem. Eierskap Å vise ungdommene at deres deltakelse er essensiell for prosjektet, og at deres innspill har en direkte påvirkningskraft, vil kunne føre til en eierskapsfølelse hos deltakerne. Eierskapsfølelsen er viktig for å vekke kunstinteresse og interesse for prosjektet. Målet er at ungdommen føler at de er med på å skape noe som de identifiserer seg med. På denne måten vil innholdet i Oslo Kunstløype appellere til målgruppa i sin helhet . Inspirere For å engasjere ungdommene til å delta aktivt, bør innholdet oppleves inspirerende. Prosjektets visjon bør formidles tydelig, og på en visuelt spennende måte. Dermed blir innholdet både retorisk og estetisk inspirerende. Å male et tydelig bilde av formålet for prosjektet og hvordan det potensielt vil påvirke kunstscenen og bybildet, vil kunne oppleves motiverende.

Samtalen bær tilnærmes med en utopisk og filosofisk tone som ikke setter praktiske rammer for hva som er mulig å oppnå. På denne måten lar man ungdommen bli inspirert, uten at de må sette rammer for kreativiteten sin. Aktuell tematikk En betingelse for unges medvirkning, er at prosjektet oppleves meningsfylt. Formålet for Oslo kunstløype må formidles tydelig, og ungdommens interesser bør legge føringer for utformingen av prosjektet. Temaer de engasjerer seg for, eksempelvis miljø, bør gis prioritet i prosjektets gjennomføring og promotering. Tydelig gevinst At ungdommen får noe ut av sin deltakelse er en forutsetning for at de skal legge ned tid i prosjektet. Det må ligge en tydelig gevinst for deltakerne i medvirkningsarbeidet. Plussverdier for deltakelse i Oslo kunstløye er blant annet: læringsutbytte, å danne kontakter innenfor bransjen, å få utøvd og utstilt kunst, å tilbringe tid med jevnalderne likesinnede, å påvirke Oslos kunstscene, å påvirke bybildet. Det vil også bli servert gratis mat, noe som tidligere har vist seg å være effektivt. Elsa på 15 formulerer det slik: “Hvis et sted har gratis mat r jeg down”. Forståelse Det er viktig at målgruppa forstår formålet for prosjektet og workshopen, hva de skal bidra med, og hvorfor spørsmålene de besvarer er relevante. Vi bør etablere tydelige og trygge rammer, så ungdommene ikke føler seg overveldet og forvirret. I praksis vi det si å ha en god og tydelig introduksjon, og gi rom til å stille spørsmål underveis i workshopen. Refleksjon rundt læringsutbytte og effektivitet vil også bidra til et bedre overblikk over prosjektets formål og progresjon. God kommunikasjon og forståelse er forutsetninger for effektiv medvirkning, uten dette kan man risikere å jobbe mot i stedet for med målgruppa.

Figur: Rammeverk for effektiv medvrikning inspirert av rapporten: ‘How can we engage more young people in arts and culture?’ (2019) av tenkesmia NPC

Hvordan formidler vi tilbudet?

Hva tilbyr vi? Hvor er det plassert? Hvem jobber vi med?

jo ks

Hva er de unges ønsker?

aktiv deltakelse og involvering av unge

rin

r fa

programmering plassering samarbeid

fle re

promotering

organisering av medvirkning og måter å samarbeide med unge

Hva er formålet?

Workshoper og initiativer med unge Oslo Open: Make your Mark!

Blikopeners, Amsterdam

Henie Onstad fotoworkshop

På initiativ fra Oslo Open, gjennomførte Byverkstedet i samarbeid med Interkulturelt Museum en workshop der seks ungdommer hospiterte på museet i fire uker. Gruppa besto av like mange gutter og jenter. De assosierte kunst med “gamle malerier og skulpturer, kjedelige museumsbesøk og arbeid med kunst og håndverk i skolen».

Blikopeners er et program som har som mål å tilgjengeliggjøre kunst for ungdom på Stedelijk Museum i Amsterdam. Siden 2008, har museet årlig ansatt 15 ungdommer i alderen 15-19 år. Ungdommene arrangerer workshoper, arbeider som guider og planlegger events rettet mot ungdom. Deres hovedoppgave er å skape en åpen samtale rundt kunsten og gi unge mennesker rom til å ha en mening om kunst og kultur. Blikopenerene er også ansvarlige for sosiale medier, og har en egen onlineserie der de diskuterer kunst og utstillingene på museet.

10 ungdommer fra Bærum besøkte Henie Onstad Kunstsenter i løpet av to uker og dokumenterte opplevelsen skriftlig og med bilder.

I løpet av workshopen endret ungdommene syn på kunst ved hjelp av samtaler med kunstnere, deltagelse og diskusjoner: “Perspektivet ble nytt. En av guttene i gruppa uttrykte det slik: «Det handler om å fortelle historier og få uttrykke følelser». Dette viser at ungdom kan oppleve kunst som både relevant og svært interessant, men at de trenger en inngang og noen som kan vise vei.

I 2020 startet Blikkåpner Oslo, et samarbeid mellom Astrup Fearnley Museet, Kunstnernes Hus og Nasjonalmuseet, inspirert av Blikopeners.

Ungdommene som deltok var interessert i foto, og bruker Instagram til å dele bilder selv minst ukentlig. De ble rekruttert inn til oppdraget via sosiale medier. På utstillingen fikk ungdommene i oppdrag å ta bilder som om de skulle delt opplevelsen på sosiale medier. Bildene ble rapportert inn, sammen med bildetekst, eventuelle emneknagger og en beskrivelse av hvordan, når og hvor de ville postet bildene.

Resultater: Under Oslo Opens workshop, fikk ungdommen et nytt perspektiv på kunst etter samtaler med kunstnere. De relaterte i større grad til kunsten fordi de forstod motivasjonen bak. Spesielt temaer knyttet samfunnskritikk appellerte til ungdommen. Temaer som identitet, tilhørighet penger, demokrati, makt og utenforskap kunne de relatere til. Ungdommene kunne også relatere til kunstnernes behov for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet som premisser for å kunne drive med kunst. I likhet med kunstnerne er det naturlig for unge mennesker å stille spørmål til verden og samfunnet.

Blikopeners ser kunsten fra nye perspektiver, og åpner for nye samtaler knyttet til kunst og kultur. Rixt Hulshoff Pol fra det nederlandske utdanningsdepartementet, poengterer: ‘De stiller spørsmål som hoppes over av folk som allerede har stor kompetanse innenfor kunst.’

På utstilling er det detaljer i bilder og historiefortelling som trigger nysgjerrigheten. Det uventede fenger mest. Historiefortelling og informasjon underveis hjelper de unge å holde oppmerksomhet, tolke og føle mestring. De er nysgjerrige på hva som ligger bak hvert bilde.

De bidrar til en mer åpen atmosfære på museet, og at unge besøkende føler seg mer velkomene. Abdullah på 18 formulerte det slik: ‘Du føler deg mer komfortabel med en ung person. Liksom: hvis en ung person kan lære om det, kan du også.’

På utstillingen er det stille og få andre stimuli enn bildene i seg selv. De kan føle ”et press” om å ta det alvorlig, noe som de opplever begrenser dem.

Blikopeners bidrar med å spre sin entusiasme for kunst innad i sitt nettverk. Programmet har også bidratt til å øke deltakernes selvtillit og formidlingsevne.

Målgruppen trenger en god sosial kontekst når de skal på fotoutstilling, og de trenger mer stimuli. Mange opplever at bildene er utstilt for monotont, det et er lite kontraster og lite andre sanseinntrykk.

Suksesskriterier: Medvirkning handler om mer enn bare å treffe en målgruppe; det innebærer å la målgruppa forme prosjektet på sine egne premisser. At opplevelsen er enkel å relatere seg til, og inspirerer til refleksjon og sosiale interaksjoner, er essensielt for effektiv medvirkning, og prosjektets suksess. Videre definerer vi konkrete suksesskriterier for medvirkning som metode, og for prosjektet som helhet.

- Man kan lære noe

- inspirerende og engasjerende

- Man kan gå dit med venner

- oppleves meningsfylt

- Drop-inn

- ungdommene trives sosialt

Suksesskriterier for målgruppas deltakelse:

Suksesskriterier for effektiv medvirkning:

Her oppsummeres suksesskriterier for å engasjere ungdom til å delta på kunstarrangementer, basert på Oslo Open workshop. (Byverkstedet, 2020)

- inkluderende sosial kontekst

- Det må være sentralt

- tilrettelegger for eierskapsfølelse

- Lett å finne

- tydelig og forståelig innhold

- Gratis eller billig

- ungdommene blir tatt på alvor

- Ha kvalitet

- ungdommene får noe ut av det

-Være gøy! -Av og for ungdom - Ungdom må jobbe der

- Gøy å prøve noe nytt (en utfordring) - Bra om man kan delta aktivt - Gjøre noe sammen med andre

- tar opp relevante temaer

- aktiv deltakelse - utløp for kreativitet - snakker samme ‘språk’ - målgruppa legger føringene - målgruppa blir involvert i alle ledd av prosessen - evaluering og refleksjon underveis - mestringsfølelse - identitetsskapende - motiverende

- læringsutbytte - effektiv og god kommunikasjon

Strategi for Workshop Formålet for workshopen er å sammen med målgruppa begynne å besvare problemstillinen om hvordan unge kan bli engasjert til å oppsøke kunsttilbud i Oslo. Workshopen skal ha særlig fokus på målgruppas bruk av byen, deres forhold til kunst og kultur, og deres ideer for utforming av Oslo kunstløype. I praksis betyr det å finne ut av hvilke barrierer som hinder ungdommene i å besøke kunsttilbud i Oslo, hvilke tilbud de har hørt om og liker, hvilke grep de tror fanger oppmerksomheten til sin egen målgruppe, og hvordan prosjektet skal formidles, både visuelt i form av promotering, og fysisk i form av intervensjoner og dekorasjon på gateplan. Strategien for workshopen følger rammeverket for effektiv medvirkning (figur s.25), hvor vi kronologisk og tydelig formidler hva workshopen og prosjektet går ut på . l løpet av workshopen ønsker vi å inspirere og engasjere de unge, la dem utfolde seg kreativt, og gi dem en eierskapsfølelse over prosjektet. Hva vil vi formidle? Oslo Kunstløype Ung er et prosjekt med formål å tilgjengeliggjøre kunst for ungdom (16-18) i Oslo sentrum. Ved å synliggjøre dette kunstneriske mangfoldet som befinner seg langs fjorden og gjennom indre by vil kunstinstitusjonene i fellesskap bidra til at Oslo fremstår som en attraktiv by å bevege seg i, både for kunstelskere, men også for de som ikke vanligvis oppsøker kunst. Inkludering av et bredere mangfold i Oslos kunstscene er viktig for samfunnet som helhet, fordi det bidrar til at flere stemmer blir hørt. Spesielt inkluderingen av unge, som kommer med perspektiv og innsikt som kunstfeltet mangler i dag. Prosjektet skal være av og for unge. Dermed er målgruppas medvirkning essensiell for prosjektets suksess. Denne workshopen skal spesifikt omhandle visuell identitet og byromsstrategier, med fokus på å treffe målgruppa (16-18). Det er viktig for prosjektet å få informasjon om hvor ungdommene oppholder seg, så vi vet hvor vi skal plassere intervensjoner, kunst og promotering, samt at det gir oss innblikk i deres interesser og tidsprioriteringer. Hvordan formidles det? Workshopen starter med en introduksjon av deltakerne og prosjektteamet. Samtalen holdes uformell og det vektlegges at deltakerne har stor påvirkningskraft. Deretter følger en oversiktlig introduksjon av prosjektet hvor formålet og deltakernes rolle kommer tydelig frem. Ungdommen kan stille spørsmål etter introen, og gjennom hele workshopen.

Det bør vektlegges at alle spørsmål er velkomne. Ungdommen vil dessuten bli tilsendt informasjon og research fra prosjektet i forkant av workshopen, så de har mulighet til å lese seg opp om de vil. Bookletene vil også være tilgjengelige på workshopen, så ungdommene kan bla gjennom og danne seg et inntrykk av arbeidet vi har gjort. Hvordan deltar målgruppa? Ungdommene inviteres til å delta fra start, hvor de innledningsvis blir bedt om å introdusere seg selv. Bortsett fra under introduksjonene, er det ungdommene som skal ha ordet og få rom til å stille spørsmål og diskutere. Formålet er at ungdommene forstår at deres meninger blir hørt, og at den sosiale konteksten oppleves som inkluderende og åpen. Ungdommene skal også bidra med sin innsikt i konkrete øvelser. Det arrangeres to øvelser under temaet visuell identitet, hvor ungdommene bes om å produsere, kuratere og eksperimentere med visuelle utrykk og promotering. Ytterligere to øvelser arrangeres under temaet byromsstrategi, hvor ungdom utpeker oppholdssteder i byen, steder de liker, og potensielle dekorasjonsmuligheter i byrom. Hva vil vi få ut av det? Prosjektteamet ønsker med workshopen å få ideer og innsikt til videre arbeid med prosjektet, samt å komme et skritt nærmere å besvare problemstillingen. Det ungdommene produser blir dokumentert i løpet av workshopen og senere analysert og inkludert i rapporten for medvirkning. Dessuten har workshopen som formål å spre inspirasjon og entusiasme blant unge, som igjen vil kunne bidra til at fler i målgruppa hører om Oslo kunstløype. Hva får målgruppa ut av det? Ungdommene får læringsutbytte, og et innblikk i yrkeslivet og kunstfeltet. De får også erfare verdien i aktiv deltakelse, og mulighetene dette kan medføre. Konkrete gevinster som følger av deltakelse i OKL er blant annet: påvirke noe som potensielt kan ha mye innvirkning på bybildet og gallerier, skape nye kontakter med jevnaldrende likesinnede, folk fra designbransjen og kunstmiljøet, være med på å skape en modell for aktivering av ungdom i fremtiden, potensielt få en klar og tydelig stemme i kunstmiljøet, påvirke hvordan kunstinstitusjoner kommuniserer og hva de stiller ut, og være med på å lage en faktisk utstilling.

plan for workshop Tidsramme: 2,5 -3 timer Antall deltakere: 5

introduksjon

AGENDA MED TIDSANSLAG:

01 :

Introduksjoner m/ bli-kjent-øvelser

02 :

Introduksjon av verktøyet Miro

03 : Edit øvelse 1: «Hvor henger du i byen?» byromsstrategi

Kartmarkeringsøvelse.

10 min

5 min

40 min

04 : Edit øvelse 2: Hvordan burde en gate i kunstløypa se ut? Visualiser i collage.

20 min

PAUSE

visuell identitet

05 : Heydays øvelse 2: Lag din egen utstilling! Kurater, promoter, nå ut til folket!

06 : Heydays øvelse 1: Lag noe kult… i Word!

07 : Pizza og hygge :)

20 min

40 min

resten av tiden

Gjennomføring Grunnet tiltak som følge av koronapandemien, besluttet vi å gjennomføre workshopene online, heller enn å utsette igjen. Workshopene ble avholdt 18. og 19. januar, gjennom videochat-tjenesten Whereby, og det visuelle samarbeidsvektøyet Miro.

Workshop nr.1

Dato: Mandag 18. januar Tidsramme: 16.30 - 19.00 Skole: Oslo Katedralskole Anntall: 4 (to gutter, to jenter) Alder: 16 år

Workshop nr.2

Dato: Tirsdag 19. januar Tidsramme: 16.00 - 18.30 Skole: Elvebakken vgs, Nydalen vgs, Oslo By Steinerskole Anntall: 7 (to gutter, fem jenter) Alder: 16 - 18 år (tre 16-åringer, to 17-åringer, to 18-åringer)

01_Introduksjon Intro + Bil kjent: - Velkommen og takk for oppmøte: vi introduserer oss selv og ønsker ungdommene velkommen. -Bli kjent: ungdommene introduserer seg selv, og forteller kort om interesser. - Prosjekt-intro : Hilde Lunde (Tegnerforbundet)holder en kort og tydelig introduksjon som beskriver prosjektet for ungdommen. Prosjektets formål og problemstilling kommer tydelig frem. - Agenda for workshop: Vi forklarer øvelsene og formålet for disse i korte trekk. Ungdommene introduseres for sin rolle, og hva vi ønsker å finne ut av i løpet av workshopen.

02_Introduksjon av Miro Vi ber ungdommene trykke på linken som gir dem adgang til Miro. Deretter bes de om å opprette en stickynote med navnet sitt og plassere den i en ramme. Dette gjør vi for å forsikre oss om at alle behersker verktøyet.

03_Edit øvelse 1: “Hvor henger du i byen?” Type: individuell kartmarkeringsøvelse Gjennomføring: Elevene oppretter en liste med oppholdsstedene og favorittstedene sine i Oslo, i Google maps. De deler listen med oss via en lenke de laster opp i Miro. Formål: Med kartmarkeringsøvelsen ønsker vi å finne ut av hvilke steder og tilbud som er populære blant unge i dag. Dette gjør vi for å forstå hvordan ungdommen bruker byen, hva som appellerer til dem, kartlegge bevegelsesmønstre, og finne ut hvilke områder og steder som er mest brukt. Videre kommer vi til å bruke informasjonen til å vurdere hvordan og hvor kunstløypa skal implementeres og promoteres i Oslo. Forklaring: Elevene instrueres i hvordan de oppretter listen i Google maps, hvordan de skal legge inn steder, og hvordan de kan dele listen i Miro. De bes først om å legge inn stedene der de oppholder seg daglig, som: skole, hjem, treningssenter og fritidsaktiviteter. Deretter bes de om å legge inn favorittstedene sine, dette kan for eksempel være: parker, plasser, cafeer, butikker og museer. Vi ber dem også legge inn kollektivstoppene de bruker ofte. Alle stedene de markerer, dukker opp på kartet i Google maps, og på listen de har opprettet. Listene deles med oss via en lenke de laster opp i Miro, sammen med et skjermbilde av kartene.

04_Edit øvelse 2: “Hvordan burde en gate i kunstløypa se ut?” Type: collage, visualisering, tegning, byromsforbedring Gjennomføring: Elevene lager en digital collage i Miro, der de visualiserer en hvordan en gate langs kunstløypa bør se ut. De arbeider i individuelle rammer i Miro, der de har tilgang til bilder og figurer. Formål: Ved å la ungdommene dekorere gatene, ønsker vi å danne oss et bilde av hva som appellerer til dem, hvilken type kunst de liker, hva som skal til for at de vil oppholde seg i kunstløypa, og få deres ideer for byromsforbedring. Ungdommenes ideer og visualiseringer legger grunnlaget for utformingen av byromsstrategier, og metoder for å gjøre kunstinstutisjonene synligere i bybildet.

Forklaring: I Miro har elevene fått hver sin ramme med navnet sitt på. Rammen er deres arbeidsområde, og inneholder seks forskjellige bilder av gater langs kunstløypa, samt figurer av kunst, utemøblement, mennesker og vegetasjon. De blir bedt om å dekorere så mange bilder de vil, ved hjelp av figurene og tegnefunksjonen i Miro. Vi ber dem også om å notere ideene sine under hver illustrasjon. For å hjelpe ungdommene i gang, gir vi dem noen spørsmål å reflektere rundt: hva hadde fått deg til å stoppe opp i byen? hvordan kan kunst inkluderes i byrom på nye måter sånn at du får lyst til å interagere med den? hvordan kan galleriene synliggjøres? hvordan kan kunstløypa knyttes sammen på en helhetlig måte ved hjelp av gatedekorasjon? Hva skal til for at du vil oppholde deg i gaten?

Del 2: “Nå ut!” Forklaring: vi ber elevene reflektere rundt hvordan man kan promotere en kunstutstilling slik at de vil gå på den. Vi stiller spørsmål, og noterer oss svarene deres i Miro. Målet er å få en god diskusjon rundt promoteringsstrategier, og hvilke kanaler som er aktuelle for å nå ut til ungdommen. Spørsmål: Hvordan skal dere få flest mulig folk til å dukke opp på utstillinga? Se for dere at dere skal få størst mulig oppmøte på en utstillingsåpning etter korona. Hvilke kanaler? SoMe, korktavle på skolen, eller noe helt annet? Hvordan hadde man nådd ut til deg? Hvem bør være avsender? Galleriet, en kjendis, dere selv i direkte kontakt med venner? Hva hadde du selv blitt interessert og inspirert av?

05_Heydays øvelse 1: “Min egen utstilling” Type: gruppearbeid, refleksjon, kuratering, promotering Gjennomføring: Tankekart/ Moodboard rundt et tema elevene velger sammen i gruppe. Elevene laster opp bilder, skriver stikkord og reflekterer rundt et aktuelt tema. Formål: Vi ønsker at elevene reflekterer rundt hvordan man kan engasjere ungdom til å oppsøke en utstilling, og hvilke temaer som vekker interesse. Vi stiller dem spørsmålene: Hvordan kan du få flest mulig av dine egne venner, klassekamerater og folk på skolen din til å dukke opp på en utstilling på et kunstmuseum? Hva ville de vært interessert i å se? Hvordan får man “publikum” nysgjerrige? Hvem hører de på? Del 1: Kuratortid! Forklaring: Første oppgave er å finne tema og innhold for en utstilling. Elevene har fått en ramme i Miro der de lager utstillingen. De skal sammen velge ett tema og planlegge noen overordnede referanser (bilder eller ord/ting de inspireres av) for hvordan utstillingen ser ut eller oppleves. For å hjelpe dem på vei har vi satt opp noen eksempeltemaer de kan velge mellom. Vi ber dem tenke på utstillingen som et stemningsbilde eller tankekart, som skildrer et tema de selv interesserer seg for. Etter de har fylt ut rammen, tar vi en gjennomgang av resultatet og tankene bak bildene.

06_Heydays øvelse 2: “Lag noe kult... i Word!” Type: grafisk design, visuell identitet, komposisjon Gjennomføring: Elevene satter sammen bilde, farge og tekst i Word på en måte de syns ser spennende ut. Formål: Vi ønsker ungdommens ideer rundt komposisjon, layout og visuell identitet. Øvelsen vil hjelpe oss å danne et bilde av hva de syns ser spennende ut. Resultatene kan vi bruke videre i promotering av prosjektet, og utformingen av visuell identitet for Oslo Kunstløype. Forklaring: Denne oppgaven tar for seg Word som et designverktøy. Elevene får valget mellom tre «motiver»: pakker med ett bilde og tilhørende tekst. Deres oppgave er å bruke bilde og tekst til å skape en spennede komposisjon. Farger, effekter, og layout står de fritt til å bestemme selv. Den eneste regelen er at de skal bruke skrifttypen Times New Roman. De blir gitt noen eksempler på komposisjon, og motiver: platecover, kunstplakat, og infoplakat. Når de har sagt seg fornøyd med komposisjonen sin, laster de den opp i Miro.

01 01_

02 02_

04 04_

05 05_

03 03_

06 06_ 33

Resultater fra workshop Ungdommene var engasjerte og tok instruksjoner fort. I den første workshopen fikk ikke elevene en tydelig nok introduksjon til Miro, og dette skapte noe forvirring. Før den andre workshopen la vi inn en introduksjonsøvelse i Miro; dette bidro til at elevene forstod verktøyet bedre. Det var færre deltakere på workshop nr.1 (4), og alle deltakere gikk i samme klasse på Oslo Katedralskole. Sammenlignet med workshop nr.2, var elevene i den første workshopen mer muntlig aktive, og diskuterte mer seg i mellom. De snakket også med hverandre internt på telefon under workshopen, og samarbeidet godt. På workshop nr. 2 var det flere deltakere (7). Elevene gikk på forskjellige skoler, og var mindre muntlig aktive i plenum. Under diskusjonsoppgaver måtte vi stillle fler spørsmål for å få samtalen i gang. Samtidig var det fler elever på workshop nr.2 som stilte spørsmål om oppgavene etter introdukjson. Dette kan være fordi vi var mer bevisste på å følge opp underveis i oppgavene, og spurte oftere om noen lurte på noe, eller trengte hjelp . Øvlelse 4: “Hvordan burde en gate i kunstløypa se ut?”, og øvelse 5: “ lag din egen utstilling!”, fungerte godt på begge workshopene, og ungdommene forstod oppgavene raskt. På workshop nr.1 var det forvirring knyttet til øvelse 1: “Hvor henger du i byen?”. Under neste workshop ble denne øvlesen introdusert tydligere, med en lenger demonstrasjon i Google maps. Dette førte til mindre forvirring rundt oppgaven. Videre oppsummerer og analyserer vi resultatene fra workshopen.

“ Hvor henger du i byen? “ 03_Edit øvelse 1: “Hvor henger du i byen?” Type: individuell kartmarkeringsøvelse Gjennomføring: Elevene oppretter en liste med oppholdsstedene og favorittstedene sine i Oslo, i Google maps. De deler listen med oss via en lenke de laster opp i Miro. Sammenlagt resultat fra begge workshopene Skole: Oslo Katedralskole, Elvebakken, Nydalen, Oslo by Steinerskole Anntall: 11 (4 gutter, 7 jenter) Alder: 16 -18 år Refleksjon rundt resultater: Tjuvholmen og Ekebergparken er områder langs Oslo kunstløype hvor ungdommene oppholder seg. Astrup Fearnley museet er den eneste kunstinstitusjonen som er med i kunstløypa, som ble markert av de unge. Kvadraturen utpeker seg som et lite attraktivt område blant ungdommene. Det er i Kvadraturen det er høyest konsentrasjon av gallerier i Oslo kunstløype. Fremover har vi en stor jobb å gjøre med tanke på synliggjøring av galleriene i Kvadraturen.

Lagrede steder med nærhet til løypa: Deichman Bjørvika (3) Nationaltheateret (3) Ekeberg skulpturpark (3) Akershus festning (2) Den Norske Opera og Ballett (2) Outland, Kirkegata (2) Sørenga (2) Historisk Museum (2) Astrup Fearnely (1) Kirsten Flagstads plass, Sukkerbiten (1) Gamle Oslo (1) Saga Kino (1)

De mest populære stedene : (lagret av 3 eller flere elever)

Plasser og parker:

Grünerløkka (4)

Ekebergparken (3)

Tjuvholmen (4)

Torshovparken/ Torshov dalen (3)

Aker brygge (3)

Frognerparken (2)

Torshovdalen (3)

St. Hanshaugen (2)

Karl Johans gate (3)

Alexander Kiellands plass (2)

Deichman Bjørvika (3)

Voldsløkka (2)

Nationaltheateret (3)

Slottsparken (1)

Ekeberg skulpturpark (3)

Schous plass (1)

Bilder fra oppgaveforklaring i Miro og resultater 1. Oppgaveforklaring med eksempel 2. Ferdig kart og liste fra deltakere

En gate i Oslo Kunstløype 04_Edit øvelse 2: “Hvordan burde en gate i kunstløypa se ut?” Type: collage, visualisering, tegning, byromsforbedring Gjennomføring: Elevene lager en digital collage i Miro, der de visualiserer en hvordan en gate langs kunstløypa bør se ut. De arbeider i individuelle rammer i Miro, der de har tilgang til bilder og figurer. Formål: Ved å la ungdommene dekorere gatene, ønsker vi å danne oss et bilde av hva som appellerer til dem, hvilken type kunst de liker, hva som skal til for at de vil oppholde seg i kunstløypa, og få deres ideer for byromsforbedring. Ungdommenes ideer og visualiseringer legger grunnlaget for utformingen av byromsstrategier, og metoder for å gjøre kunstinstutisjonene synligere i bybildet.

Forslag og ideer som går igjen:

Sammenlagt resultat fra begge workshopene Skole: Oslo Katedralskole, Elvebakken, Nydalen, Oslo by Steinerskole Anntall: 11 (4 gutter, 7 jenter) Alder: 16 -18 år

Mer aktivitet og liv i gatene: 6

Mest populære kunstobjekter: Fargerik tekstilkunst: 8 Fargerik skulptur: 6 “Shine of Life”, Yayoi Kusama: 5

Vi har sett etter fellesnevnere i ungdommenes ideer og ordbruk, og kartlagt ideene som blir nevnt flere ganger. Tallene indikerer antall ganger en bestemt idé blir nevnt. Interaktivitet - ting man kan klatre på, leke i, og oppholde seg i: 11 Mulighet til opphold - benker og sitteplasser: 9 Skape blikkfang og vekke interesse: 8 Mer farge i gatene: 7 Veggmalerier og graffiti: 7 Mer natur: 6

Nivåforkjeller og trapper i gatene: 4 Dekorasjon av vegger og fasader: 4 Kunst og maleri på bakken: 3 Natur kombinert med kunst: 3 Skilting av kunstløypa og galleriene: 3 Opprette kunstgate: 3

“Rage, Flower Thrower”, Banksy: 5

Tydelig budskap- kunst med et samfunnsaktuelt tema: 3

Jordklode i plastikkpose: 5

Nå ut til fler aldersgrupper: 3

Graffiti: 5

Henge noe over gata: 2 Oppsiktsvekkende ting i vinduene: 2

Resultatene følger på de neste fire sidene.

Mer inviterende gallerier: 2

Bilder fra oppgaveforklaring i Miro 1. Eksempler på gjennomføring 2. Figurbibliotek

Ungdommens ideer w1 Amalie Bilde 1: jeg hadde gått inn der. Pynte inngangspartiet på en måte som inviterer folk inn. Bilde 2: farge + benk = nice Bilde 3: Føler en gigantisk globus hadde skapt opmerksomhet. Enkel kunst med et budskap er effektivt. Bilde 4: Veien er kjedelig. Jeg elsker grafitti. Man kan dekke veien i grafitti. Juni Bilde 1: Fylle gaten med kunst. En slags kunstgate med ting man kan bevege seg i og på. For eksempel en skulptur som kan brukes som en sklie.

spennende. Det er også et parkområde bak, og fler trær som gjør gaten grønnere. En trapp uten funksjon er absurd og gøy. Sigmund Bilde 1: Farger i vinduet farger på gata, innbydende gate med sitteplasser. Få gallerier til å virke mindre skumle, og få yngre folk til å tenke at de ikke må være skikkelig smarte eller kunstneriske for å se på kunst. Bilde 2: ting man må bevege seg rundt og over endrer bevegelsesmønstre. Må ikke være en trapp, men er kult med en trapp som ikke går noen steder. Det er også kult å henge ting i trærne der de blir synlige for forbipasserende. Bilde 3: Rare ting som vekker interesse, tilfeldig, litt kaos. Også er det fint med sitteplasser.

Bilde 2: Myntgata er et fint oppholdsrom, jeg liker å komme hit og huske. Det er litt fargeløst, så her er det satt inn fargerike lekestativer og flere sitteplasser.

Bilde 4: Steiner i gata fordi det er kult.

Bilde 3: Sett inn mange forskjellige ting i gaten. Det er morsomt med ting man kan gå gjennom, oppholde seg i, og klatre på. Det er også fint med trær for å gjøre gaten mer livlig. Skulpturene og kunsten bør ikke være “untouchable” det er gøy om man kan samhandle med den.

Bilde 1: Vil her få inn flere farger på trærne, og bruker mer naturlige farger.

Bilde 4: Fine kunstverk i gaten utenfor galleriet. Her er en grå fyr som dytter på en fargeball. Tentaklene er kule og fargerike, og jordkloden skaper blikkfang og har et sterkt budskap. Har også satt inn graffiti av Banksy fordi dette er noe ungdom kjenner igjen, de kan tenke sånn “wow dette kan jeg noe om”. Noe gjenkjennelig fanger oppmerksomheten i gata. Bilde 5: Mange ting å sitte på i gata. Noe stort i midten som flyter over bakkenivå hadde vært

Sigurd

Bilde 2: Tanken her er å la noen dekorere gater som ikke er så fine. Bilde 3: Ha statuer som er interessante å se på. Klassisk kunst kan få inn forskjellige aldersgrupper. Bilde 4: Bruke mer fargerike kustverk for å tiltrekke seg flere grupper. Bilde 5: sitteplasser, benker og ting å gjøre i gaten og foran galleriene. Bilde 6: Få inn fargerike mennesker inn et sted for å tilltrekke seg fler.

SIGURD SIGMUND

JUNI

AMALIE

Ungdommens ideer w2 Sigrid

Julia

Bilde 1: Graffiti og veggmalerier med tekst om kunsten eller utstillinger. Benker; større sjanse for at folk setter seg ned og ser rundt seg.

Bilde 1: Dekorere rundt galleriet med kunst og farger slik at folk som går forbi legger merke til det.

Bilde 2: Mer natur i kombinasjon med kunst.

Bilde 2: Skape en vei nærmere galleriet fylt med kunst og liv slik at man skjønner at det er der kunsten holder til. Det er et skilt som viser hvor galleriet befinner seg og man kan “bruke” kunsten i området.

Bilde 3: Morsome ting barn kan klatre på, og muligheter for å sette seg ned. Oliver Bilde 1: Piffe opp kjedelige lyktestolper, og en satirway to heaven fordi hvorfor ikke... Bilde 2: Flere sitteplasser og flere aktivitetsverktøy Bilde 3: Noe litt spennende i vinduene og litt bakke-kunst utenfor. Bakkekunst gjør folk oppmerksomme på hvor de går. Eira og Iris Bilde 1: Kunstgate/ park, interaktivt, organisk, for alle Bilde 2: Blikkfang, tankevekkende, streetart Bilde 3: Gå igjennom, blikkfang, vekker interesse, fargerik skilting med informasjon om galleriene Bilde 4: Dekorasjon på vegger, objekter som man kan bevege seg på/ nivåforskjeller

Bilde 3: Ha kunst i gatene, også som bilder på veien. Noe man kan klatre i og ta bilder med. Bilde 4: Skape liv i gatene med farger, vimpler og skilt. Oda og Sandro Bilde 1: farger og malerier på veggene Bilde 2: lekeplass med stativer og mennesker som leker. Mer aktivitet. Bilde 3: Planter på gata, mer grønt er fint i byen Bilde 4: Mye kunst og lys!!! på gata utenfor galleriet. Klassisk gammel kunst sammen med moderne kunst med budskap skaper kontraster og er tankevekkende. Lyskaster som retter oppmerksomhet mot galleriet og kunsten.

ODA & SANDRO

JULIA EIRA & IRIS

OLIVER

SIGRID

“ Min egen utstilling ” 05_ Heydays øvelse 1, del 1: “Min egen utstilling” Type: gruppearbeid, refleksjon, kuratering Gjennomføring: Tankekart/ Moodboard rundt et tema elevene velger sammen i gruppe. Elevene laster opp bilder, skriver stikkord og reflekterer rundt et selvvalgt tema. Workshop 1, gruppe 1: Skole: Oslo Katedralskole Anntall: 4 (to gutter, to jenter) Alder: 16 år Elevene kjenner hverandre fra før, og har en fin samtale underveis. De velger temaene: ”hvordan er det å være ung i dag?”, “hvordan er det å vokse opp i dag?” Temaer som kommer opp: - Psykisk helse: “Hva er det hjernen din tenker? Stress, lidelser, forventninger, baktanker. Jobbe for å være best.” Flere nevner press til å prestere og stress i forbindelse med både skole og sosiale medier. - Søvnmangel og koffein. Amalie nevner at hun har blitt avhengig av Monster, og Sigmund har begynt å drikke kaffe. De sier at de sover for lite, men at dette i hovedsak er i forbindelse med eksamen. - Å finne seg selv: identitet. Elevene reflekterer rundt at de har begynt å tenke mer på identitet, hvem de er, interesser og “hvem og hva de elsker”. Sigmund sier han har begynt å bry seg mer om klær, og at han tenker på ting han ikke tenkte på før. Amalie nevner musikk og at rock har blitt en del av hennes identitet. Hun sier også at hårfarge er en ting hun ikke klarer seg uten. - Sosiale medier og internettkultur. Ungdommene sier de har vokst opp på sosiale medier, og at de bruker mye tid på instagram. Meme-kultur kommer opp i samtalen, og dette har de positive assosiasjoner til. De laster også opp logoene til: Netflix, Spotify, Instagram, NRK og Youtube. - Nostalgi: Amalie laster opp et bilde av Super Mario, og sier at hun spilte dette mye før. En annen 44elev laster opp et bilde av Donald Duck.

Workshop 2, gruppe 1: Skole: Elvebakken, Oslo By Steinerskole Anntall: 4 (kun jenter) Alder: 17-18 år Elevene fra samme skole kjenner hverandre, men har aldri møtt elevene fra de andre skolene før. Iben styrer samtalen, og de trenger litt hjelp til å komme i gang. Ungdommene er for det meste stille når de løser oppgaven, men utdyper grundig i gjennomgangen. De velger en kombinasjon av alle tre eksempeltemaene: samhold, å være ung i dag og korona. Temaer som kommer opp: - Psykisk helse: drømmer, muligheter og press. Eira laster opp et bilde av en jente som strekker seg mot stjernene. Hun bruker uttrykket “reaching for the stars”, og snakker om at de er i en alder hvor man har mange muligheter, drømmer og valg å ta. Hun føler press i forbindelse med fremtiden, og valgene hun står ovenfor. Bilder som vekker tanker rundt utseendepress, utmattelse og press i forbindelse med sosiale medier er også lastet opp. - Klima og ansvarsfølelse: Sigrid laster opp et bilde av Greta Thunberg, og snakker om hvordan de unge har måttet ta ansvaret for klimaet når de voksne ikke gjør det. Hun sier det er et stort ansvar, og at deres generasjon har måttet vokse opp fort som følge av det. - Isolasjon og korona: følelsen av å være alene. “Hjemmeskole gjorde at man innså viktigheten av å ha folk rundt seg, og samholdet å være i et klasserom medfører.” Jentene snakker om at hjemmeskole gjør at man føler seg alene: “ ikke noen å snakke med ting om”. Sigrid nevner den fysiske avstanden man må holde når man møter hverandre i virkeligheten. De gleder seg til å kunne klemme igjen. De sier også at de bruker mer tid på sosiale medier nå enn før.

1.1

2.1

2.2

“ Nå ut! ” 05_ Heydays øvelse 1, del 2: “Nå ut!” Type: gruppearbeid, refleksjon, promotering Gjennomføring: vi ber elevene reflektere rundt hvordan man kan promotere en kunstutstilling slik at de vil gå på den. Vi stiller spørsmål, og noterer oss svarene deres i Miro. Målet er å få en god diskusjon rundt promoteringsstrategier, og hvilke kanaler som er aktuelle for å nå ut til ungdommen. Sammenlagt resultat fra begge workshopene Skole: Oslo Katedralskole, Elvebakken, Nydalen, Oslo by Steinerskole Anntall: 11 (4 gutter, 7 jenter) Alder: 16 -18 år Resultater: - Elevene sier at en forutsetning for å ville oppsøke et kunstarrangement, er at innholdet er rettet mot deres målgruppe, samt at innholdet er engasjerende. - Flere elver sier at de ikke føler seg velkommen på gallerier og museer, og at de syns det er vanskelig å skulle ha en mening om kunsten, fordi de er redde for å si og mene noe feil. De opplever at kunsten er for “en bestemt type folk”. - De fleste deltakerne sier at den beste måten å få dem til å delta på et kunstarrangement, hadde vært om de hadde hørt om det via venner. De sier de for det meste oppdager nye ting gjennom vennene sine. - Ungdommene er positive til promotering gjennom skolen, og tror at om noen hadde fortalt om kunstarrangementet i klassen, kunne de blitt interessert. - Samtlige deltakere tror målgrupperettet promotering på SOME kan fungere. En deltaker sier at promoteringen må være spennende og relaterbar, og ikke framstå som typisk reklame. - Instagram er den mest populære plattformen blant ungdommen, og den de tror er best egnet til promotering av utstillinger. De nevner spesielt story som et effektivt verktøy for å nå ut.

- En deltaker sier at et en aktiv instagramprofil, med spennede stories, kan virke appellerende. Hun tror mange ville likt å se kunst på Instagram, dersom innleggene var mer målgrupperettet. Det nevnes også at det er lett å dele innlegg via instagram, og at dette er en vanlig kommunikasjonsform for unge. - Elevene understreker at Instagramprofilen og innleggene som legges ut bør ha en koselig og inviterende tone. De nevner også at åpningstider og annen info bør komme tydelig frem. - De fleste bruker ikke Facebook så mye, men arrangementfunksjonen er fortsatt akutell. Spesielt om denne kan kobles til Instagram. - Det er delte meninger om Tiktok. Noen elever misliker det sterkt, mens andre er positive til videodelingsplattformen. To elever nevner at de bruker Tiktok til å lære seg nye ting, og tror man kan bruke appen til å promotere kunst. Andre mener det vil være lite effektivt å promotere for kunstarrangementer på Tiktok fordi det er lite sannsynlig at det dukker opp i feeden deres på grunn av algoritmen til plattformen. - Elevene tror promotering av kunstarrangementer på Snapchat er en dårlig ide, med mindre promoteringen kommer fra en ungdom i deres eget nettverk i form av spennende bilder. - Det er delte meninger om bruken av influencere. En elev sier at bruken av influencere som en promoteringsstrategi, kun vil nå en bestemt del av målgruppa, og at han ikke er noe interessert i influencere selv. Andre elever tror det vil være effektivt, men presiserer at innholdet er mest troverdig og appellerende dersom det kommer fra noen man kjenner. - Flere av deltakerne har troa på analoge former for promotering som plakater og flyers. - Memes nevnes som en potensiell promoteringsstrategi, men om bruken av dette virkemiddelet skal være vellykket, må det være humoristisk og treffe målgruppen.

“Lag noe kult ... i Word! “ 06_ Heydays øvelse 2: “Lag noe kult... i Word!” Type: grafisk design, visuell identitet, komposisjon Gjennomføring: Elevene satter sammen bilde, farge og tekst i Word på en måte de syns ser spennende ut. Sammenlagt resultat fra begge workshopene Skole: Oslo Katedralskole, Elvebakken, Nydalen, Oslo by Steinerskole Anntall: 11 (4 gutter, 7 jenter) Alder: 16 -18 år Resultater: I første workshop er det enkelte deltakere som misforstår oppgaven, og bruker flere bilder, laster ned bilder fra internett, og bruker andre fonter enn Times New Roman. Resultatene er likevel spennende, fordi de i større grad gjenspeiler personligheten til deltakerne. I andre workshop formulerer vi oppgaven tydeligere, og elevene får mer tid. Denne gangen forstår deltakerne oppgaven bedre, og velger kun ett motiv. Det er alikevel enkelte som bruker andre fonter. Igjen fører dette til mer personlige resultater og tolkninger, og bidrar til at vi får bedre forståelse av målgruppas estetikk. Motiver: Fem deltakere valgte bildet av frosken, som gjør dette til det mest populære motivet. Tre deltakere valgte bildet av Lil Nas X, og to valgte maleriet av Gustav Klimt. Deltakernes valg av motiver kan indikere at ungdommen foretrekker innhold som er humorisk, eller refererer til populærkultur, heller enn innhold som avbilder kjent kunst. Bilder av resultatene følger på neste side.

Bilder fra oppgaveforklaring i Miro 1. Eksempeloppsett av Benjamin 2. Oppgavebeskrivelse

Resultater fra spørreundersøkelse Etter workshopene sendte vi ut en spørreundersøkelse til deltakerne. Spørreundersøkelsen omhandler ungdommens forhold til kunst og sosiale medier. Vi ønsket å få deltakernes hjelp til å besvare problemtillingen om hvordan vi kan engasjere unge til å bli mer delaktige i Oslos kunstscene. Av 11 deltakere, svarte seks på spørreundersøkelsen. Det er verdt å merke seg at deltakerne meldte seg frivillig til workshopen, og at besvarelse av spørreundundersøkelsen ikke var obligatorisk. Vi bør ta høyde for at ungdommene som har svart på undersøkelsen, kan være mer kunstinteresserte enn en gjennomsnittet i sin aldersgruppe. Dermed er ikke reslutatene nødvendigvis representative for målgruppa som helhet.

“føler liksom at når jeg ser kunstverk får jeg litt “bedre” dag, og det er flere ganger jeg har sett noe på internett som ha fått meg til å prøve og lære meg å tegne”.

Om kunst og Oslos kunstscene

“At det vekker følelser og har en betydning.”

Ungdommen har forskjellig forhold til kunst og kunstfeltet. Enkelte deltakere interesserer seg for å utøve kunst, andre vil gjerne oppsøke mer kunst, men vet ikke hvor de kan gjøre det. En ungdom svarer at det er vanskelig å mene noe om kunst: “jeg synes det er veldig vanskelig å skulle mene eller like noe, for jeg har ikke noen fasit på hva som er rett eller galt å si “. Samtlige utrykker en interesse for kunst, og flertallet svarer at det er kunstengasjement i egen vennekrets. På spørsmål om deres forhold til Oslos kunstscene, svarer alle deltakerne at de har manglende kjennskap til den. En deltaker svarer at kunstscenen oppleves lukket: “...vanskelig å komme inn i hvis man ikke kjenner noen.”

“At det er variert og lett og finne”

Motivasjonsårsaker På spørsmålet “har du hatt noen inspirerende møter med kunst?”, har mange svar en fellesnevner; ungdommene ble inspirert da fikk utøve kunsten selv, lærte noe, eller fikk delta. En deltaker svarer: “De mest inspirerende møtene jeg har hatt med kunst er gjennom teater, hvis det telles som en kunstform, og det var inspirerende fordi jeg lærte noe, jeg utfordret meg selv. Interaktiv kunst setter ofte sterkere inntrykk”. En annen deltaker forteller at innhold på internett kan inspirere:

Vi stilte også spørsmålet “Hva er viktig for deg innenfor kunst og kultur?”, her fikk vi flere interessante svar: “At det er frihet i kunsten og at man kan jobbe sammen om å skape kunst” “At det ikke er noe bare noen kan se på eller like.” “Tilgjengelighet, at det er relevant og at det er bra”

“At det er interessant, og jeg får lyst til å oppsøke det frivillig.” Deretter undersøkte vi spesifikke motivasjonsårsaker ved hjelp av spørsmålet: “Hva skal til for at du skal oppsøke mer kunsttilbud?”. Her kunne deltakerne huke av på så mange alternativer de ønsket. Videre lister vi opp de mest populære alternativene. At det er andre ungdommer der (5) At man kan sette seg ned og henge på galleriet eller museet (5) At det er billigere (4) At kunsten er mer synlig i gatene (4) At kunsten er mer spennende (3) At kunsten er laget av noen på min egen alder (3) Elevene fikk også mulighet til å legge til sine egne alternativer. To deltakere valgte å gjøre dette, og la til: “at man kjenner til kunstneren fra før” og “mer gatekunst som f.eks graffiti”.

4/6

3/6

4/6

3/6

1/6

3/6

2/6 53

Barrierer

Sosiale medier og promotering

For å danne oss et bilde av barrierene som hindrer ungdommene i å oppsøke kunst, stilte vi spørsmålet: “Hvorfor oppsøker du ikke kunst i hverdagen?”. Her kunne elevene huke av på så mange alternativer de ville. Videre rangerer vi barrierer etter hvor mange som har huket av på alternativene:

Besvarelsene fra spørreundersøkelsen peker på at Oslos kunsttilbud sliter med å nå ut til unge. Vi stiller spørsmål rundt ungdommenes bruk av sosiale medier, hvor de får informasjon om kunst og kunsttilbud, og hvordan de vil foretrekke å få informasjon.

Vet ikke hvor kunsttilbudene er (4)

Vi stilte spørsmålet: “Hvis dere vil se på kunst, hvor ser dere det da?”. Deltakerne kunne huke av ved alternativene, og legge til sine egne. Vi fikk følgende resultater:

Galleriene er for stille og alvorlige (4)

Instagram (5)

Vet ikke om tilbudene (4)

På gata (3)

Har ikke tid (2)

Gallerier (2)

Føler meg ikke velkommen på gallerier (2)

Museer (2)

Kan ikke relatere til kunsten / den er ikke for meg (2)

Gjennom skolen (2)

Har ingen å gå med (5)

Det er ikke tilpasset min aldersgruppe (2) Det er for dyrt (2) Jeg syns ikke kunsttilbudene i Oslo er noe spennende (1) Kunsttilbudene er for langt unna (1) Får ikke noe ut av det (0) Det interesserer meg ikke (0) Besvarelsene identifiserer praktiske barrierer som den største faktoren til at ungdommene ikke oppsøker kunsttilbudene i Oslo. Dette er positivt ettersom praktiske barrierer er enklest å ta tak i. Bedre promotering og mer målgrupperettet markedsføring kan bidra til at fler ungdommer får informasjon om kunsttilbudene, og oppsøker dem. Ingen deltakere svarte at de ikke interesserer seg for, eller får noe ut av å besøke kunsttilbud. Dette indikerer at kunstengasjementet blant unge eksisterer, og at problemet heller ligger hos kunsttilbudene. Hvis Oslos kunsttilbud jobber med å appellere mer til ungdommen gjennom markedsføring, utstillinger og arrangementer, vil dette kunne føre til at de får inn fler unge besøkende. Dette forutsetter at galleriene og museene er tilpasser seg målgruppas ønsker, og skaper en atmosfære der ungdommen føler seg velkommen.

Teater (2) På film og TV (1) Google (1) Kino (0) Facebook (0) Dagens ungdom bruker mye tid på sosiale medier. Under workshopen kom det frem at et tydeligere nærvær på sosiale medier vil være fordelaktig for synligjøringen av kunst og kunsttilbud. Vi undersøker ungdommens SOME-bruk nærmere via spørsmålet: “Hvilke kanaler benytter du deg av i dag?”: Youtube (6) Facebook (5) Snapchat (5) Instagram (5) Discord (5) Jodel (4) Tiktok (3) Pintrest (3)

Reddit (2)

Facebook-arrangement (1)

Twitter (2)

Gjennom skolen (1)

Vi vil undersøke potensialet i å markedsføre kunstinstitusjoner og kunstløypa på sosiale medier er det mulig å snakke de unges språk? Derfor stilte vi spøramålet: “Hva tenker du når du ser noen som kommer utenfra og bruker «internett-humor?». Her fikk vi blandede resultater: Kommer an på hvordan det gjøres (4) Morsomt (3) Det kommer an på plattformen som blir brukt (2) Tryhard (1) Helt greit (1) Det kommer an på hvem som gjør det (1) Inntrengende (0) Videre stilte vi spørsmålet: “Hvem regner du som utenfra?”: Bedrifter (6) Aktører som prøver å selge noe (5) Voksne (4) Merkevarer (4) Alt som ikke kommer fra en personbruker (2) En deltaker valgte å utdype sin besvarelse med en kommentar: “føler at memes kan være en veldig bra måte å formidle et budskap på, men det må gjøres på riktig måte”. Vi ønsker også å kartlegge hvordan ungdommen tildligere har lagt merke til informasjon om kunstutstillinger, og stilte spørsmålet: “Hvordan har du fått informasjon om utstillinger tidligere?”. Deltakerene huket av alternativer, og vi fikk et variert resultat: Via venner (2) På plakater og reklame i byen (2) Utenfor museer og gallerier (2)

På Instagram (1) Reklame på kollektivtransport (1) Har aldri lagt merke til informasjon om utstillinger (1) Videre stilte vi spørsmålet “Hvordan ville du best likt å motta informasjon om aktuelle utstillinger?”, og fikk vi overraskende resultater; det mest populære alternativet var “Via plakater og flyers”. Samtlige alternativer ble huket av ved, bortsett fra alternativet: “ Via e-post”: Via plakater og flyers (5) Via venner (4) Via Instagram (4) Reklame på kollektivtransport (3) Facebook-arrangement (3) Gjennom skolen (2) Via e-post (0) Deltakerne hadde også mulighet til å legge til alternativer, men ingen benyttet seg av dette. Til slutt spurte vi om ungdommene hadde fått økt interesse for kunst etter workshopen. Her valgte flere deltakere å legge til egne alternativer for å utdype svarene sine. De eksisterende alternativene var: ja!, nei og litt. Litt (3) Ja! (2) Deltakernes alternativer: “fikk lyst til å se på mer” (1) “vil ikke si den har økt interessen min for kunst, for den er allerede ganske høy” (1) “fikk mer lyst til å se kunst, og bruke de midlene jeg vet finnes” (1) “har blitt mer oppmerksom på kunst, og har innsett at jeg liker kunst” (1)

Refleksjon Medvirkning og workshop Vi anser workshopene som vellykkede; vi fikk god respons og verdifulle resultater. Selvom workshopene ble gjennomført online, ble oppgavene forstått, og ungdommene deltok aktivt. Enkelte øvelser egnet seg bedre til digital enn analog gjennomføring. Både fordi gjennomføringen ble mer effektiv ved hjelp av digitale verktøy som Google Maps og Miro, men også fordi resultatene var enkle å dokumentere og sammenligne i etterkant av workshopene. Den digitale gjennomføringen krevde nøye planlegging og forberedelser, som for eksempel ved gatedekorasjonsoppgaven, der vi i forkant måtte lage et figurbibliotek og ta bilder. Resultatene ble desto mer detaljerte, og vi kunne finne mønstre og fellesnevnere i deltakernes besvarelser. En ulempe ved den digitale gjennomføringen, var kommunikasjonen. Som arrangjører var det vanskelig å gi deltakerne en følelse av nærvær og oppfølging, uten at de følte seg overvåket. Vi oppholdt oss i videochat-rommet under hele workshopen, og selvom vi kunne skru av kamera og mikrofon, kunne vi ikke gi deltakerne avstanden de trengte for å kunne diskutere fritt. Under første workshop kom det frem at deltakerne kommuniserte internt på telefon mens de løste oppgavene. Vi opplevde at det var lettere å starte samtaler og diskusjon under første workshop, da elevene kjente hverandre fra før, og kommuniserte internt. Barrieren for å stille spørsmål er også større, når en som deltaker må gjøre det i plenum. Dette erfarte vi under første workshop, da det ble tydelig mot slutten av oppgavetiden at kartmarkeringsøvelsen hadde skapt forvirring, og få elever stilte spørsmål underveis. Vi ble positivt overrasket over engasjementet og promblemløsningsevnene til deltakerene. De var tilpasningsdyktige, og løste oppgavene effektivt. Kommunikasjonen fungerte best når deltakerne ble stilt konkrete spørsmål, eller bedt om å forklare ideene sine. Disse samtalene ga oss gode refkleksjoner og ideer til vidreutvikling av prosjektet.

Vi opplevde også engasjement for videre involvering i prosjektet. Flertallet av deltakerene svarte på spørreundersøkelsen, og meldte seg til instagram-takeover. På spørreundersøkelsen svarte fem av seks at workshopen hadde økt deres kunstinteresse. Det var spesielt stort engasjement rundt intagram-takeover, og under workshopene var diskjusjonene rundt sosiale medier de som fløt best. Her kom det tydelig frem at ungdommene var ekspertene, og dette kan ha blidratt til villigheten til å delta i samtalen, og videre i prosjektet. Ungdommens bruk av byen Deltakernes bruk av byen bestemmes i stor grad av hvor be bor og hvor de går på skole. Dette manifesterer seg i hvor de har plassert piler på kartet; det er ofte i nærheten av bosted eller skole. Ungdommene markerte få spesifikke steder som resturanter, museer, butikker og cafeer. Dette kan skyldes mangel på tid og penger til å oppsøke slike til tilbud. At flesteparten av deltakerne er mindreårige, kan også ha påvirket resultatene. De bor hjemme hos foreldrene sine, og kan ikke dra ut på byen for å drikke alkohol. Dermed bruker de byen mindre aktivt enn eldre deler av befolkningen. Ungdom 16-18 er en aldersguppe med mindre kjøpekraft enn eldre aldersgrupper, fordi de fortsatt går på skole, og ikke er ute i fulltidsarbeid. Dette er også en faktor som påvirker deres bruk av sentrumstilbud. Aktivitetene knyttet til stedene deltakerne markerer, er i hovedsak fritidstilbud, friluftsliv (f. eks bading eller turgåing), shopping og reise med kollektivtransport. For det meste er disse aktiviteter som utføres på dagtid. Mange deltakere markerer steder på Tjuvholmen, Aker brygge, Nationaltheateret og Bjørvika. Dette samsvarer med vår kartlegging av byen, og gjør at disse områdene enkelt kan knyttes sammen i kunstløypa. Kvadraturen utpeker seg som et problemområde i kunstløypa, fordi få unge oppholder seg der. Her bør det jobbes med byliv, byromsforbedring og synligjøring av gallerier.

Ungdommens forhold til kunst Basert på workshopene, samtaler med målgruppa og spørreundersøkelsen, opplever vi at kunstengasjementet til deltakerne er stort. Flere deltakere uttrykker et ønske om å engasjere seg, men mangler informasjon om tilbudene som eksisterer. En sentral barriere er de unges frykt for å si og mene noe feil om kunsten. I samtaler med ungdommen kommer det frem at de er opptatt av å prestere og føler press knyttet til dette. Kunstinstitusjonenes stille, sterile og alvorlige atmosfære kan bidra til å forsterke følelsen av at man må “si de riktige tingene”. Ut i fra resultatene fra gatedekorasjons-øvelsen kommer det frem at ungdommen ønsker mer farge i bybildet og galleriene. Deltakerne er opptatt av blikkfang, budskap og lekenhet i kunsten. Flere deltakere nevner graffiti og veggmalerier som effektive grep for byrommsforbedring. De engasjerer seg også for kunst som er gjenkjennelig, og som bygger på referanser de tar. Mange nevner at det bør være mulig å “bruke” kunsten i byrommene, enten ved å kunne klatre på, oppholde seg i eller interagere med kunstverkene. En deltaker sier at kunsten ikke bør være “untouchable”. Unges engasjement knyttet til interaktiv kunst bekreftes også i spørreundersøkelsen. På spørsmålet om inspirerende møter med kunst, svarer flertallet at de inspireres når de lærer noe, får utøve kunst, eller får utrykke seg selv. For at ungdommene skal engsjeres, må de oppleve eierskap til kunsten. Dette kan vekkes gjennom involvering av unge kunstnere, ansettelse av ungdom til å jobbe i galleriene, eller aktiviteter der de unge kan delta. Mulighet til opphold både i og utenfor galleriene er en ide som nevnes hyppig under workshopen. Fem av seks deltakere i spørreundersøkelsen, lister opp “at man kan sette seg ned og henge på galleriene og museene”, som en motivasjonsfaktor til å oppsøke fler kunsttilbud. Ungdommene er opptatt av å gjøre ting med sammen med venner og å være sosiale. At det er andre ungdommer på galleriene, listes også opp som en motivasjonsfaktor. Flertallet av deltakerne svarer at mangelen på

noen å gå med, er den største barrieren for å oppsøke kunsttibud. Dermed er det viktig å ikke bare nå ut til de kunstinteresserte ungdommene, men hele målgruppa, så engasjementet spres. For at ungdommene skal motiveres til å besøke kunstinstitusjoner, må galleriene og museene tilrettelegge for opphold, og skape en atmosfære ungdommer flest vil oppsøke. Å nå ut til ungdommen Deltakerne forteller at de ikke føler tilknytning til kunstmijøet i Oslo, fordi de ikke vet om tilbudene som finnes, eller hvor de er. Dette kan forbedres ved målgrupperettet promotering. Promoteringsstrategiene må ta høyde for hvilke plattformer ungdommene bruker, hvilken retorikk som fungerer, og hvilke temaer som engasjerer de unge. Resultatene fra workshopene og spørreundersøkelsen, peker tydelig mot at Instagram er den beste plattformen for promotering, og for å nå ut til målgruppa. Spesifikt nevner deltakerne at insta-stories er et godt verktøy for å synliggjøre kunst, og dele den videre. Ungdommen foretrekker å oppdage arrangementer via venner, og delings-funksjonen på Instagram, gjør denne plattfomen godt egnet til at innhold spres internt blant ungdommen. De fleste deltakerene er positive til bruk av humor som et virkemiddel for å nå ut til målgruppa. Det presiseres at dette må gjøres på riktig måte, og på riktig platform for at det skal være effektivt. En deltaker nevner bruken av memes som en potensiell promoteringsstrategi. Flere deltakere forteller at det er viktig å bruke uformell og hyggelig tone på sosiale medier. Her kan emojies være et effektivt virkemiddel. Identitetssøken er et tema som kommer opp i samtaler med ungdommen. De er opptatt av å finne sine interesser, meninger, og å bestemme seg for hva de vil bli i fremtiden. Deltakerne forteller om press knyttet til fremtidsplaner, klimakrisen, ambisjoner og sosiale medier. Dette er temaer vi kan bygge videre på i involvering av ungdommen. Promotering av galleriene, og kunsten galleriene utstiller, bør gjenspeile temaene ungdommene brenner for. 57

Oppsummering Promblemstilling: Ungdom (16-18) oppsøker kunst-og kulturinstitusjoner i mindre grad enn andre aldersgrupper. Hvordan kan man engasjere ungdommer til å bli mer delaktige i Oslos Kunstscene?

Oslo Kunstløypes suksess avhenger av:

- At undommene får delta i alle ledd av prossessen - At unge kan være mer enn observatører; at de er med på å skape kunsten og prosjektet - At kunstinstitusjoner og kunstløypa syneliggjøres gjennom sosiale medier, spesifikt Instagram. - At innholdet i galleriene og kunsten, og promoteringen av disse, er relaterbart for målgruppa - At galleriene, kunsten og promoteringen tar opp relevante temaer som: klima, identitetssøken, psykisk helse og press - At retorikken som brukes har en lett og humoristisk tone - At informasjon om utstillinger kommer tydelig frem på sosiale medier, og enkelt kan deles internt blant målgruppa - At ungdommene kan sette seg ned, og oppholde seg i galleriene og byrommene tilknyttet kunstløypa - At ungdom og unge kunstnere er synlige i Oslos kunstscene - At kunsten er fargerik, interaktiv, eller har et samfunnsaktuelt budskap - At galleriene oppleves mer inkluderende ved hjelp av arrangementer, promotering og utstillinger som treffer ungdom - At ungdommene får noe igjen for å besøke galleriet i form av læringsutbytte, inspirasjon eller deltakelse

Kilder Mest brukte rapporter:

Make you Mark: workshop om ungdom og kunst (Byverkstedet og Oslo Open, 2020):

Barn og unges kulturbruk i Oslo (Oslo Kommune, 2017):

Rapport fåes på bestilling fra: info@osloopen.no https://osloopen.no/nb/nyheter/byverkstedet

https://norskpublikumsutvikling.no/assets/insights/20170608_Oslo-kommune_kulturbruk-barn-ogunge_rapport.pdf

How can we engage more young people in arts and culture? (NPC, 2019):

Ung Kultur: et kunnskapsgrunnlag (Telemerksforskning på bestilling fra Kulturdepartementet, 2019):

https://www.thinknpc.org/wp-content/uploads/2019/08/ Arts-Engagement-Report-2019-web.pdf

https://intra.tmforsk.no/publikasjoner/filer/3579.pdf

UNGdata 2020 (NOVA, 2020):

Room to Rise: The Lasting Impact of Intensive Teen Programs in Art Museums (Whitney Museum of American Art, 2015):

http://www.forebygging.no/Global/Ungdata-2020-Nasjonale-resultater-NOVA-Rapport%2016-20%20(1).pdf

https://whitney.org/uploads/generic_file/file/148/roomto-rise.pdf

Andre rapporter:

Artikler og annen litteratur:

Henie Onstad Kunstscenter workshop (Opinion for Akershus fylkeskommune, 2017):

Five years of Blikopeners (Stedelijk, 2014):

https://www.dropbox.com/s/yxyiz4g9wwhmw7n/20171012_rapport_AFK_pilot%20Henie%20Onstad.pdf?dl=0

https://www.stedelijk.nl/nl/digdeeper/vijf-jaar-blikopeners

Studie av unge i Viken (Yoice for Viken kommune, 2019): https://viken.no/_f/p1/i181238ad-f136-4d49-b5c9b5a0c89be301/rapportomnichatyoice_05april2019.pdf

Målgruppeinnsikt for den kulturelle skolesekken i Akershus (Yoice, 2018): https://www.dropbox.com/s/x1r2ewhkgopa8yn/05_ DKS_04.10.18.pdf?dl=0

Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum (Oslo Kommune, 2017): https://s3.eu-north-1.amazonaws.com/oslokommune-magasin/cityPlanning/2018/Handlingsplan-forokt-byliv-i-Oslo-sentrum.pdf

Blikkåpner Oslo: Ungdom får deltidsjobb på Oslomuseer (Periskop, 2020): http://www.periskop.no/blikkapner-ungdom-far-deltidsjobb-pa-oslo-museer/

Når museer vil gi barn og unge en stemme (Periskop, 2020): http://www.periskop.no/nar-museer-vil-gi-barn-ogunge-en-stemme/

Vellykket formidling er ikke avhengig av god markedsføring. Det handler om hvor gode vi er til å berøre det lokale publikummet (Periskop, 2018): http://www.periskop.no/vellykket-formidling-er-ikkeavhengig-av-god-markedsforing-det-handler-om-hvorgode-vi-er-til-a-berore-det-lokale-publikummet/

Kultur for å delta - Kulturbruk og kulturarbeid blant barn og unge i Drammen (Telemarksforskning, 2016):

Sak om Oslo Kulturskole (Oslo Kommune, 2018):

http://interkultur.no/wp-content/uploads/2019/02/Kultur-for-%C3%A5-delta.pdf

https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn-fillager/filtjeneste/fil?virksomhet=976819853&filnavn=vedlegg%2F2018_12%2F1282629_1_1.pdf

Prosjektteam

e/a 62

KiK: Kunst i Kvadraturen KiK er et nettverkssamarbeid som arbeider for å synliggjøre Kvadraturens kunst- og kulturtilbud for et stort og mangfoldig publikum. KiK består av: Galleri BOA, Galleri Format, Galleri LNM, SOFT galleri, Tegnerforbundet, Norske Grafikere, Nasjonalmuseet, Kunstverket, Kunstnerforbundet, Kunsthåndverkerne i Kongens gate, Oslo Kunstforening, Kunstplass og RAM galleri. Kunst i Kvadraturen er oppdragsgiver og initiativtaker i pilotprosjektet Oslo Kunstløype. Daglig leder i Tegnerforbundet, Hilde Lunde er med som prosjektleder og representerer KiK i pilotprosjektet. KiK har ansvar for følgende oppgaver: - Opprette kontakt med relevante etater og representanter fra bystyret - Opprette kontakt med potensielle samarbeidspartnere og skoler - Bistå med kompetanse innenfor Oslos kunstscene - Representere og ivareta gallerienes perspektiv og ønsker i prosessen - Arrangere workshoper og promoteringsarrange-

Heydays Heydays er et designbyrå skreddersydd for ambisiøse selskaper i rask vekst eller stor endring. Byrået er til for de som utfordrer konvensjonene og søker positiv endring. Gjennom merkevarestrategi, visuell identitet og digitalt produktdesign hjelper de sine kunder med å forme det neste. Sammen med flere av Norges ledende teknologiselskaper har de formet mange av nåtidens definerende digitale opplevelser. Heydays jobber for å se kunden lykkes, og deres erfarne team vet hva som skal til for å komme dit. Iben Andrea Syvertsen er representant fra Heydays og en prosjektleder i pilotprosjektet. Heydays har ansvar for følgende oppgaver: - Gjennomføre og oppsummere brukerintervjuer - Etablere en engasjerende kommunikasjonsstrategi - Skape en progressiv visuell plattform - Designe og utvikle en landingsside/verktøy/ plattform som kommuniserer og er tilgjengelig for målgruppen - Aktivere kommunikasjonsstrategien i det mediet vi kommer frem til - Bistå som en partner i prosessen

edit / atelier edit / atelier arbeider i grenseland mellom landskap, urbanisme og arkitektur. Firmaet har erfaring med både offentlige og private prosjekter innen byplanlegging, landskap, plan og urbanisme. Kontorets kjerneverdi og visjon er initiativet til å takle klimaendringene. edit / atelier har vært en del av flere prisbelønte konkurranseteam, og har deltatt i mange parallelloppdrag, mulighetsstudier og konkurranser på by-og distriktsnivå. Linn Runeson er representant fra edit / atelier og en prosjektleder i pilotprosjektet. edit / atelier har ansvar for følgende oppgaver: - Analyse og kartlegging - Gjennomføre og oppsummere brukerintervjuer - Etablere en bystrategi - Etablere en byromsstrategi - Implementeringsstrategi for veien videre - Bistå som en partner i prosessen 63

Oslo Kunstløype Ung Medvirkning

Articles inside

Oppsummering

Refleksjon