51 bord. Men han så ut til å være vant til det. Han satt pent og sølte ikke for mye med maten. Han hadde samme hårfarge som kong Adalstein, men lignet ikke på ham ellers. Han kikket stadig bort på Håkon, snudde seg og hvisket noe til den andre gutten. Den andre gutten var større, men likevel yngre enn Håkon. Han satt rett i ryggen og hysjet på den lille. Han hadde mørkebrunt hår og grønne øyne og så alvorlig ut. Begge guttene var kledd i røde kapper, og da den lille snudde seg for å hviske, så Håkon at han hadde et gyllent fabeldyr på kappa. Dyret hadde en lang hale, vinger og klør, og det kom flammer ut av munnen på det. Det samme dyret var å se på et stort våpenskjold som hang på veggen bak kongen. Brått snudde Adalstein seg og snakket til Håkon og de to guttene. Han snakket sakte, så Håkon skulle forstå. ”Dette er min nevø, Ludvig. Han er kongssønn som du. Faren hans er konge av Frankrike, selv om han akkurat nå er tatt til fange av fiendene sine. Og denne lille røveren,” sa han og tok tak i armen til den yngste gutten, som sluttet å le, men som fortsatt så på Håkon med et muntert blikk, ”heter Edmund og er broren min. Han skal bli konge etter meg, men la oss for Guds skyld håpe at det blir lenge til.” En del av mennene ved bordet lo høylytt av denne kommentaren, men lille Edmund brydde seg ikke om det. Han strakte seg fram og tok tak i et fat fra bordet. ”Vil du ha kake?” spurte han, og holdt fatet fram for Håkon. På fatet lå noen små, runde, lyse kaker. Håkon strakte fram hånda for å ta en, men Edmund glapp taket, og hele fatet havnet i Håkons fang. Noen av kakene trillet på gulvet. Kongen ristet oppgitt på hodet, men Edmund bare lo. Håkon var varm i
ansiktet da han satte fatet tilbake på bordet. Han følte at han hadde dummet seg ut, selv om det var Edmunds skyld. Håkon så utover hallen. Selv om folk var opptatt med å spise og drikke, var det mange som stadig kikket opp mot kongens bord. Alt han gjorde her, ville bli lagt merke til. Håkon syntes det var litt ekkelt. Han var vant til å sitte i kongens høysete hjemme på Seim også, men der var det tross alt mange kjente. Her var det så mange fremmede mennesker som kunne se alt han gjorde. Han kikket bort på Hauk. Det var som om Hauk hadde skjønt hva Håkon tenkte. ”Det kommer til å gå fint, det her, Håkon. Du har lært gode skikker hjemmefra, og snart blir du vant til å være her. De kommer til å ta godt vare på deg. Smak på en kake nå!” sa Hauk. Håkon tok en kake. Den smeltet på tunga og smakte søtt av honning. Jo, maten skulle han i alle fall klare å venne seg til.
HÅKON HA
RALDSSON
KONG ADALSTEIN
NAV
N: Hå STILLING: kon Ha ROLLE I Kongssønraldsson KJENT FO HÅKONS LIV: Ho n R: vedp Hara Yngste erso HAR HAN ld Hårfag sønn av ko n! VIRKELIG re ng LEVD: Ja
EDMUND
und
r
lillebro
r av kon 9-946) og bro land (93 av Eng : Ja konge
HAR HAN
England, en from kristen og fremragende kriger HAR HAN VIRKELIG LEVD: Ja
LUDVIG
NAVN: EdmKong Adalsteins r STILLING: ONS LIV: Fosterbro ard den eldre ROLLE I HÅK Sønn av kong Edv , ble siden tein 1. KJENT FOR: g Adals : Edmund VIRKELIG LEVD
NAVN: Adalstein (Athelstan på engelsk) STILLING: Konge av England (924–939) ROLLE I HÅKONS LIV: Fosterfar KJENT FOR: Den første kongen over hele
NAVN:Lud STILLING vig (Louis på ROLLE I :Kong Adalstei fransk) KJENT FORHÅK: ONS LIV: Fosterns nevø og foster bror Sønn barn av Fra av kon nkrike g Kar l den enf og Ad vokste als opp i oldige Englan teins søster Frankr Edgiva (936-9 d, ble sid , HAR HAN ike VIRKELIG LEVD54): Ludvig 4.en konge av : Ja
en
HA UK HÅ BR
OK
brok
uk Hå
nn e ma trodd England n, an til
lds be
NAVN: Ha:Kong Haralgte Håkonnn og sendrem STILLINGI HÅKONS LIV: Fu ralds ve dsture i ROLLE FOR: Kong Ha re utenlan KJENT vært på fleste gvis ne synli har Sann ens tje kong KELIG LEVD: HAR HAN VIR
KAPITTEL 3: Møtet med Adalstein – 926 Om Håkon (8) og kong Adalsteins hoff