Ordet&Israel blad nr. 2 2025

DØDEHAVSRULLENE

S. 16-17

Irakiske jøders historie

s. 4-7

Ny medarbeider

s. 12

Forkynn Ordet!

Ordet & Israel er en bibeltro bevegelse. I § 2 har vi vedtektsfestet «Bevegelsens grunnlag er Bibelen, som vi tror i sin helhet er inspirert av Gud». Det kan virke som en selvfølge for en kristen bevegelse, men realitetene viser oss at det dessverre ikke er selvsagt lenger for en, kall det kristen virksomhet, i 2025.

Da er det oppmuntrende å lese i Skriften at vi står i en solid og lang tradisjon. Da tekstene som etter hvert skulle utgjøre det vi i dag kjenner som Det nye testamentet ble ført i pennen, oppmuntret de hverandre til å være tro mot det skrevne ord.

Da Paulus skrev det andre brevet til sin unge medarbeider Timoteus, hadde han en tydelig oppfordring og oppmuntring til han som Paulus selv omtaler som «en elsket sønn». Formaningen lyder i kapittel 4, vers 2: «Forkynn Ordet!»

Så enkelt! Så viktig! Og kanskje så vanskelig?

Det er en gjennomgangsmelodi gjennom Bibelen at Ordet vil bestå. Vi får ikke de samme løftene om at det skal bestå hva vi synes, føler, hva som til enhver tid er politisk korrekt og si eller noe annet. Nei, Ordet skal bestå!

Peter skriver noe som likner på Paulus’ formaning til Timoteus i 1. Pet 4,11:

«Hvis noen taler, skal han tale som Guds Ord.»

For å kunne gjøre det, trenger vi lys over Ordet. Og det er nok ingen mennesker som i fullt monn har nettopp det. I de tilfellene handler det nok like mye om innstilling. Skal vi gi Ordet rett også i det som er vanskelig og vi kanskje til og med ikke forstår?

Vi kan oppsummere det med de kjente ordene i 2. Tim 3,16:

«Hele Skriften er innåndet av Gud, og er nyttig…»

Også i våre dager kan vi oppmuntre hverandre er ordene til Paulus: «Forkynn Ordet»!

Det er en stor styrke i bevegelsen vår. Vi ønsker å være tro mot Ordet. Vi i redaksjonen håper dette magasinet kan være til oppmuntring, inspirasjon og lærdom til deg som ønsker enda mer tillit til Ordet.

God lesing!

Stig-André Lippert Daglig leder

Jøder, hedninger og Guds menighet

I våre bibelstudier er det godt å ha noen nøkler som hjelper oss å forstå det vi leser. Enkelte bibelavsnitt kan være slike nøkler. F.eks. slik som 1.Mos 12:1-3 er en nøkkel til å forstå løftene, paktene og velsignelsene til Israel. Likevel er det summen av Guds ord som er sannhet. Derfor må vi behandle enkeltavsnitt med omhu. F.eks. benyttes Matt 24:34, «Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.», av noen til å mene at «alt dette», både trengselen og Jesu gjenkomst, skjedde like etter, altså rundt år 70. Summen av Guds ord viser at dette ikke stemmer. Mens summen av Guds ord bekrefter Abrahams løfter gang på gang, så det ser vi stemmer.

En nyttig nøkkel er: 1.Kor 10:32: «Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet.». Herren deler altså mellom tre «folk» etter Pinse: Jøder, hedninger (grekere) og Guds menighet. Summen av Guds ord viser også dette.

– Fra Adam til Abraham var det kun hedninger på jorden. Abraham var jo ikke utvalgt ennå. Men det var rettferdiggjorte av tro, slik som Noa.

– Fra Abraham til Pinse var det kun Jøder og hedninger på jorden. Jesus hadde ikke startet å bygge sin menighet ennå (Matt 16:18: «vil jeg bygge min menighet»). Men det var rettferdiggjorte av tro, slik som Abraham.

– Fra Pinse regner Herren med tre «folk»: Jøder, hedninger og Guds Menighet.

Menigheten består av troende hedninger og troende jøder. Ef.2 og f.eks.: Apgj 14:1: «en stor mengde, både av jøder og av grekere, kom til troen.». Apgj 20:21: «Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.». Rom1:16 «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.»

Så menigheten har ikke erstattet Israel. Menigheten er ikke blitt jøder eller Israel. Ikke er Israel forkastet heller. De består. Løftene til Israel består. Herren regner med jøder, grekere (hedninger) og Guds menighet.

Verken menigheten eller hedningene har del i landløftet, men så har «hedningene fått del i deres åndelige goder» Rom 15:27.

John Roger Nesje, formann

DØDEHAVSRULLENE: Funnet av dødehavsrullene har vist oss jødenes historiske tilknytning til landet sitt, og hvor presist skriftene i Det gamle testamentet er bevart for oss. Martin Gellein skirver mer om funnet på s. 16-17 i dette magasinet.

FORSIDEBILDE

www.ordetogisrael.no

Evangeliet til jødene Profetordet til menighetene

Gi en gave til vårt arbeid

Ordet & Israel drives av medlemmer og gaver. Vi er svært takknemlige for alle som står med oss i arbeidet. Takk for gaven!

DRØMMEN, FRYKTEN OG LIVET

– Trykket innenfra og presset utenfra åpnet til slutt Sovjetunionens grenser

332 000 jøder emigrerte til Israel i 1990 og -91.

Kristne, jødiske og ikke-religiøse grupper i Norge la raskt uenigheter til sider. Et unikt samarbeid startet: Hjelp Jødene Hjem (HJH) ble dannet i april 1990.

1 500 000 jøder og deres familier har immigrert til Israel i løpet av disse årene.

Noen drømte om neste år i Jerusalem, andre fryktet neste år i Kursk.

Det siste tiåret har Israel tatt imot 325 000 immigranter fra 150 land.

Våre givere har hjulpet dem hjem fra Russland, Ukraina, Etiopia og en rekke andre land.

Sammen hjelper vi dem til rette i et nytt liv og en ukjent hverdag – men endelig hjemme.

Gjennom disse årene har våre givere gitt oss og våre partnere i Israel over 350 000 000 kroner å forvalte til beste for immigrantene. Og oppdraget forsetter. I 2024 kom

32 000 immigranter, og like mange er forventet i år! Takk for all tillit og støtte!

Du kan også gjøre en innsats på denne måten:

• Bestill vårt nyhetsbrev

• Bli fast giver!

Du kan bruke disse kanalene: Telefon: 22 36 21 70

E-post: post@hjhome.org

Internett: www.hjhome.org

Historien om irakiske jøder: Fra eldgamle røtter til moderne eksil

Styreleder

i Hjelp

Jødene Hjem, Øyvind Bernatek, har skildret historien til det jødiske folket i en rekke av våre magasiner. Denne gangen står historien til de irakiske jødene for tur, som er vel verdt å få frem i lyset.

DE IRAKISKE JØDERS

historie er en av de eldste, rikeste og samtidig mest tragiske. Den strekker seg mer enn 2600 år tilbake, og er fylt med alt fra religiøse og kulturelle studier og bidrag til forfølgelse og til slutt nesten fullstendig utsletting. De irakiske jøder var en gang en del av et av de eldste og mest betydningsfulle jødiske samfunnene i verden.

Opprinnelse i Babylon: Eksil og etablering

Den jødiske tilstedeværelsen i Mesopotamia begynte i 722 f.Kr. da Israels nordlige stammer ble beseiret av Assyria. Noen av jødene ble ført til det som nå er kjent som Irak. Et større samfunn ble opprettet der som følge av den babylonske erobringen av kongeriket Juda. I 586 f.Kr. ødela kong Nebukadnesar II det første tempelet i Jerusalem og deporterte en betydelig del av jødene til Babylon. Det babylonske eksilet ble begynnelsen på et levende og langvarig jødisk samfunn.

I motsetning til andre eksil i jødisk historie, ble det babylonske eksilet ikke kortvarig. Mange jøder slo seg ned langs bredden av elvene Eufrat og Tigris, og integrerte seg i det mesopotamiske

samfunnet mens de beholdt sin distinkte religiøse og kulturelle identitet. Over tid ble Babylon et viktig senter for jødisk liv, og produserte noen av de viktigste religiøse tekstene og lærde i jødisk historie.

Blomstrer under persisk og islamsk styre På 600-tallet f.Kr. erobret det persiske riket under Kyros den store, Babylon. De lot jødene få vende tilbake til Judea og gjenoppbygge tempelet i Jerusalem, men mange valgte å bli da de hadde etablert et velstående samfunn.

Under persisk styre og senere islamske kalifater var situasjonen for jødene ofte gode. I løpet av den talmudiske perioden, ca. 3. til 6. århundre, ble Babylon hjertet av den globale jødiske vitenskapen. Den babylonske Talmud, ble samlet i akademier som Sura og Pumbedita, og er fortsatt en hjørnesten i jødisk religiøs lov og tradisjon.

I løpet av den tidlige islamske epoken, spesielt under det abbasidiske kalifatet, 8.–13. århundre, ble Bagdad etablert i 762. Byen ble senter for læring og kultur for jøder så vel som muslimer. Exilarchen, Resh Galuta, en politisk leder som representerte det jødiske

samfunnet overfor kalifen, og ledere, geonim, av de talmudiske akademiene, hadde betydelig innflytelse.

Dette var på mange måter en gullalder for jødene. De var involvert i handel, bankvirksomhet og medisin.

De snakket arabisk, skrev på jødiskarabisk og hebraisk, og bidro til den bredere sivilisasjonen samtidig som de opprettholdt en sterk religiøs og kulturell identitet. De opplevde også større urbanisering, med mange som flyttet til Bagdad.

Perioder med forfølgelse Til tross for perioder med velstand, møtte jødene også bølger av forfølgelse. I middelalderen ble det innført restriktive lover og skatter. Enkelte kalifer og lokale herskere begrenset jødenes frihet og foretok tvangskonverteringer og utvisninger. Under de mongolske invasjonene på 1200-tallet og den senere fremveksten av det osmanske riket ble det jødiske

livet i Irak mer usikkert. Selv om det osmanske styret fra 1500- til 1900-tallet generelt var mer tolerant, var den jødiske befolkningen ofte prisgitt lokale guvernører og skiftende politiske tidevann.

På 1800-tallet begynte jøder i Irak, i likhet med jøder i andre deler av det osmanske riket, å oppleve både modernisering og fornyet diskriminering. Europeiske jødiske utsendinger, særlig fra Alliance Israélite Universelle, etablerte skoler som brakte sekulær utdanning og fransk kultur til Bagdads jøder. Samtidig begynte anklager om ritualmord og antijødiske opptøyer å dukke opp igjen.

Moderniseringsreformene var omfattende over hele imperiet og i alle sektorer av samfunnet. De ga de irakiske jødene anledning til å delta i lokalt og sentralt styre. De provinsielle administrative råd ble pålagt å gjenspeile lokalt religiøst mangfold. I styret av provinsen som omfattet

Bagdad, måtte det være jødiske som kristne og muslimske delegater. I det første osmanske parlamentet i 1877–78 var Menahim Salih Efendi Daniyal, blant de fire som ble sendt fra Bagdad. Etter den ungtyrkiske revolusjonen i 1908 ble Sasson Efendi Hasqail valgt inn i parlamentet for Bagdad, og han ble gjenvalgt to ganger frem til oppløsningen av imperiet i 1918. I motsetning til provinsrådene var det ingen obligatoriske religiøse kvoter for parlamentariske seter. At de to ble valgt i sine respektive parlamentariske perioder forteller mye om deres status som individer fra fremtredende familier. Etter første verdenskrig ble det hashemittiske kongeriket Irak plassert under britiske mandatmakter frem til det ble uavhengig i 1932. På 1920-tallet var det et voksende nettverk av jødiske skoler i Irak, for både gutter og jenter. Dette ga ytterligere muligheter for jødene til å delta i det irakiske samfunnet.

Nasjonalisme og begynnelsen på katastrofen

På begynnelsen av 1900-tallet var det jødiske samfunnet i Irak dypt forankret og innflytelsesrikt. Bagdad hadde en jødisk befolkning som utgjorde mer enn en fjerdedel av byens innbyggere. Jøder var involvert i handel, bank, kunst og regjering, og de spilte en viktig rolle i utviklingen av Irak.

Fremveksten av arabisk nasjonalisme og oppsplittingen av det osmanske riket brakte imidlertid dramatiske endringer. I 1921 innførte Storbritannia et hashemittisk monarki i Irak og fastsatte landets grenser. Jødene spilte nå en viktig rolle i styret av landet. Den første finansministeren var Sassoon Eskell. Dette skapte samtidig en kile mellom muslimer og ikke-muslimer. Minoritetene ble sett på som instrumenter for europeisk politikk.

Det britiske mandatet og den påfølgende uavhengigheten i 1932 skapte økende spenninger.

REISERUTE: Kartet gir en enkel oversikt over hvor jødene vandrer holdt til og vendte tilbake under eksilet i Assyria og Babylon.

Irak ble det første uavhengige landet i Midtøsten, men monarkiet ble ofte sett på som et marionettregime som tjente britene.

Innflytelsen fra nazistisk ideologi, spesielt gjennom tysk propaganda og støtte fra nasjonalistiske ledere som Rashid Ali al-Gaylani, forverret antisemittiske følelser. I denne atmosfæren fridde det tyske nazistpartiet til opposisjonen. Mein Kampf ble oversatt til arabisk, radiopropaganda fra Berlin ga slagordet "Allah i himmelen og Hitler på bakken". Mest betydningsfull her var stormuftien i Jerusalem hvis kampanjer for voldelig folkelig motstand mot den foreslåtte jødiske staten i Palestina ble finansiert av nazistene. Han kom til Bagdad for å inspirere politikere og trene unge menn.

Farhud fra 1941

Etter et kupp i 1941, drevet av nazisympatisører, ble en britisk skjelettoperasjon satt i gang og de lyktes i å ta tilbake landet. Kongen ble gjeninnsatt, til stort raseri for dem som trodde de hadde blitt kvitt britene. Jødene ble sett på som britiske sympatisører og et grufullt opprør, Farhud, en voldelig pogrom mot jødene i Bagdad, fulgte. Mobb angrep jødiske nabolag og drepte rundt 180 jøder og skadet rundt 2000. Synagoger ble ødelagt, hjem plyndret og familier

traumatisert. Selv om det ikke var det første tilfellet av antisemittisk vold i regionen, ble Farhud et avgjørende brudd i den flere hundre år lange sameksistensen mellom jøder og deres muslimske naboer.

Selv om noen håpet at volden var et unntak, vendte de bredere politiske stemningene seg mot jødene. Etter opprettelsen av staten Israel i 1948, møtte irakiske jøder økende forfølgelse. Den irakiske regjeringen vedtok lover som kriminaliserte sionisme, avskjediget jøder fra regjeringsstillinger, sperret jødiske bankkontoer og begrenset deres bevegelse. Frykten viste seg reell da Irak i 1948 sluttet seg til de arabiske statene som gikk til krig for å stoppe opprettelsen av Israel. Da de tapte, vendte både vanlige mennesker og embetsmenn igjen raseriet mot jødene.

Operasjon Ezra og Nehemiah

Mellom 1950 og 1951, i kjølvannet av eskalerende fiendtlighet og regjeringsangrep, forlot over 120 000 irakiske jøder, nesten hele samfunnet, landet i en masseutvandring kjent som Operasjon Ezra og Nehemiah.

Dette skjedde i et samarbeid mellom den israelske og den irakiske regjeringen. Jødene fikk mulighet til å reise ut ved å måtte gi fra seg det irakiske statsborgerskapet og etterlate all eiendom.

Mange familier som hadde bodd i Irak i over to årtusener befant seg plutselig i Israel eller i vestlige land, og måtte gjenoppbygget livene sine fra bunnen av. Der bodde mange av dem i telt-leire utenfor Tel Aviv i flere mange år.

Rundt 7000 mente de hadde gode nok kontakter og økonomi til å bli værende i Irak. Her opplevde de oppgangsårene på 50-tallet. Så i 1958 ble monarkiet styrtet i et militærkupp og kongen ble myrdet. Irak ble erklært republikk. Det markerte slutten på britisk innflytelse. Til tross for ustabiliteten behandlet den nye herskeren, 'Abd al-Karim Qasim, minoritetsgrupper godt, herunder de ca 4000 jøder som var blitt igjen i Bagdad. Etter hans fall fra makten i 1963, kom en mer krevende periode med seksdagerskrigen i 1967. Ba'th-partiet vokste kraftig og så kom kuppet i 1968. Saddam Hussein var aktiv her. Han fulgte i fotsporene til sin onkel og mentor, Khairallah Talfah, som hadde deltatt i det nazi-inspirerte kuppet i 1941. Det førte til ny undertrykkelse av de gjenværende jødene.

De ble sagt opp fra jobbene sine, ble arrestert uten forvarsel og eiendommen deres ble konfiskert. I 1969 ble minst 50 offentlig henrettet.

I 1967 sluttet Irak seg til de arabiske styrkene som kjempet mot Israel i

BAGDAD: Alliance israélite universelle er en internasjonal jødisk sosial og politisk organisasjon, med mål om å beskytte alle jøders rettigheeter som medborgere. Dette bildet er fra Bagdad.

seksdagerskrigen. Da de tapte, ble det represalier i Irak. De 2000 jødene som var igjen i landet var ute av stand til å jobbe, mange levde under husarrest. Telefonene deres ble fjernet, og gateangrep ble hyppige. Etter nok et kupp, som brakte al-Bakr og Saddam Hussein som hans stedfortreder tilbake til makten, begynte jøder å bli beskylt for spionasje. I januar 1969 ble Saddam Hussein satt til å lede en spektakulær begivenhet der hundretusener av mennesker ble busset fra hele landet for å delta under hengingen av tretten menn anklaget for å spionere for Israel. Irakiske borgere paraderte og danset forbi stillasene med de hengte.

Så snart krigen med kurderne tok slutt i 1970, åpnet det seg en rute ut. Jødiske familier begynte å flykte over fjellene til Iran. I 1974 var det bare 280 jøder igjen, og spenningen lettet. Den irakiske regjeringen tillot så jøder å få pass og reise.

JØDER I DAGENS IRAK:

Irak er ikke et land vi først og fremst forbinder med jøder i 2025. Men ser vi på historien, har faktisk det jødiske folket en rik historie også i disse områdene, selv om de bar andre navn den gangen.

Da Saddam Hussein tok over som president for Ba'th i 1979, hadde den jødiske befolkningen sunket ytterligere. Etter flere tiår med krig og sanksjoner mot alle irakere, er samfunnet av irakiske jøder nå i utgangspunktet borte. I dag kjenner man til mindre enn fem jøder som tilbake i Bagdad.

ØYVIND BERNATEK

Styreleder, Hjelp Jødene Hjem

INNSYN

HARMAGEDDON-KORSTOGET

Israel har mange fiender, og i Bibelens endetidsfortelling står de i kø for å

angripe folket som er samlet fra nasjonene. I denne artikkelen ser Leif S. Jacobsen nærmere på Harmageddon-korstoget.

GOG OG HARMAGEDDON

Først ut er en allianse ledet av Gog. Esekiel beskriver angrepet i kapittel 38 og 39. De planlegger å «plyndre og ta hærfang», uvitende om at historiens Gud står bak. Det er Han som «setter kroker i Gogs kjever» og fører ham ut med hele sin hær. På Israels fjell griper Gud inn og Gog lider fullstendig nederlag. Gud viser seg stor og hellig og blir kjent foran øynene på mange folkeslag.

Det er vår forståelse at Esekiels Gog-invasjon vil skje etter at Jesus har hentet sin menighet, før eller i første halvdel av trengselstiden, Daniels syttiende år-uke.

Den andre fienden som angriper, begrenser seg ikke til å plyndre og ta hærfang. Målet er at Israel skal utrydde fullstendig. En mobilisering går ut fra den falske profet til alle kongene på jorden for å samle dem til krig, Harmageddon-krigen. Den veldige hæren ledes av dragen, dyret og den falske profet. Men selv om hæren er stor og ser fryktinngytende ut, har Gud full kontroll. Dette er ikke «Djevelens store dag». Det er «Guds, Den allmektiges store dag».

To forskjellige kriger

Flere forhold skiller Gog-krigen fra Harmageddon-korstoget. Her er noen:

1. Gog står i spissen for navngitte

folk. Ved Harmageddon samles alle nasjoner til krig.

2. Gog kommer fra nord. Ved Harmageddon kommer folk fra hele jorden.

3. Alliansen fra nord ledes av Gog. Antikrist (dyret) står i spissen for Harmageddon-korstoget.

4. Gog ødelegges av pest og blodsutgytelse på Israels fjell og begraves i «Gog-hærens dal». Antikrist blir slått av sverdet som går ut av Kristi munn og kastes levende i Ildsjøen.

Tid og sted for Harmageddon-korstoget Harmageddon-korstoget finner sted når den sjette vredesskålen helles ut over jorden, i andre halvdel av trengselstiden. Folkeslagenes hærer samles på Jizreelsletten som ligger 3-4 mil sørøst for dagens Haifa. Flere slag har funnet sted der opp gjennom Israels historie. Der ble Kanaaneerne beseiret av Debora og Barak, der triumferte Gideon over Mideanittene, og der falt Saul i striden mot Filisterne.

Harmageddon-korstoget har fått navn etter fjellene rundt oldtidsbyen Megiddo, på hebraisk Har Megiddo, og som lå i den vestlige delen av Jizreelsletten.

Det begynner med at Antikrist samler sine armeer.

Så tømte den sjette engelen sin skål ut på den store elven Eufrat, og vannet i den tørket opp, slik at veien for kongene fra solens oppgang kunne ryddes. Jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens

munn. For de er demoners ånder som gjør tegn, de går ut til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag. «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam.» Han samlet dem på stedet som på hebraisk kalles Harmageddon. (Åp 16,12-16)

Mot Jerusalem

Fra Jizreel beveger Antikrists armeer seg sørover og går mot Jerusalem, som er selve sentrum for konflikten. Erobringen av Jerusalem kommer ikke lett, og Antikrists hærer påføres store tap.

«Se, Jeg skal gjøre Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også over Juda skal det komme når Jerusalem blir beleiret. På den dagen skal det skje: Jeg skal gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folkene. Alle som vil løfte henne bort, skal sannelig bli flerret opp, selv om alle jordens folkeslag er samlet mot henne, (Sakarja 12,2-3).

Sakarja 12,4-6.9 beskriver hvordan Jødene i Jerusalem får kraft:

«På den dagen», sier Herren, «skal Jeg slå hver hest med forvirring og rytteren med galskap. Mine øyne skal våke over Judas hus og slå hver eneste av folkenes hester med blindhet. Judas ledere skal si i sitt hjerte: ‘De som bor i Jerusalem, er min styrke, ved Hærskarenes Herre, deres Gud.’ På den dagen skal Jeg gjøre Judas ledere lik et ildkar i vedstabelen og lik en brennende

PROFETEN ESEKIEL:

Harmageddon-korstoget blir beskrevet av profeten Esekiel i Det gamle testamentet. Teolog Leif S. Jacobsen ser nærmere på beskrivelsen av dette i denne artikkelen.

fakkel mellom kornbåndene. De skal fortære alle folkene omkring på høyre og venstre side, men Jerusalem skal igjen bli bebodd på hennes eget sted, Jerusalem.

På den dagen skal det skje: Jeg søker å ødelegge alle folkeslagene som kommer imot Jerusalem».

Til Edom

Til slutt blir Jerusalem inntatt, og Sakarja beskriver dette i 14,1-2. Mens angrepet mot Jerusalem pågår, har flertallet av jødene og deres ledere

sluppet unna til Edom, til et område i det sør-vestlige Jordan, kalt Bosra. Hensikten med Harmageddon-korstoget er Israels utslettelse. Derfor følger nasjonenes armeer etter. Jesaja 34 og 63 beskriver hvordan de selv blir ødelagt i møtet med Messias. helten fra Bosra.

Dommen i Josjafats dal

Harmageddon-korstoget ender i en dal øst for Jerusalem, slik det profeteres i Joel 3,17-19: Folkeslagene skal vekkes og komme til Josjafats dal. For der skal Jeg sitte

for å dømme alle folkeslagene fra alle kanter. Slå med sigden, for høsten er moden. Kom og tråkk ned, for vinpressen er full, vinkarene flyter over, for deres ondskap er stor. Det er skarer, ja skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.

Hærene som angriper Israel får erfare sannheten i Herrens ord gjennom profeten Sakarja: Den som rører ved dere, rører ved min øyensten. (Sak 2,12).

LEIF S. JACOBSEN

Teolog og forkynner i Ordet & Israel

SERIE OM JØDISKE PERSONLIGHETER

James McDonald Praktisk sionist

James McDonald var sentral i årsaken til at USA gikk fra et skeptisk syn på det sosialistiske Israel, til å innta en pro israelsk holdning.

JAMES GROVER MCDONALD ble født i Coldwater i Ohio i 1886. Foreldrene, som var av skotsk og tysk herkomst, drev et lite hotell og var aktive i den lokale reformerte kirken. Senere flyttet de til Albany i Indiana for å drive å starte et nytt hotell der. McDonald-familien snakket både engelsk og tysk hjemme slik at James lærte seg flytende tysk. Noe han skulle få god bruk for senere.

McDonald tok bachelorgrad ved Indiana University Bloomington. Etter det dro han til Harvard hvor han fullførte mastergrad i historie. Her fikk han også stilling som foreleser og fikk stipend til studieopphold i Spania. I 1917 kom han tilbake til hjemstaten og ble førsteamanuensis i historie ved sitt gamle universitet i Bloomington.

I 1919 dro McDonald til New York hvor han arbeidet med reformer innen den amerikanske statsadministrasjonen. Han kom etter hvert til å ha en rekke verv i den amerikanske statsforvaltningen, for private institusjoner og i den amerikanske pressen.

1933 ble han utnevnt til Folkeforbundets kommissær for flyktninger fra Tyskland etter Hitlers tiltredelse som kansler i Tyskland. Denne stillingen var en forløper

til den senere posisjonen som FNs høykommissær for flyktninger.

De fleste av disse flyktningene var selvsagt jøder. I sin stilling forsøkte McDonald å gjøre seg bruk av flere kanaler til å påvirke jødenes situasjon i Tyskland.

Han appellerte både til Vatikanet og den Amerikanske regjeringen til å komme med fordømmelser av den tyske politikken, men endte opp med å bli neglisjert.

En av de største utfordringene han hadde, var alle de jødene som nå stod uten penger og eiendeler og som trengte nye hjem. For å betale for dette søkte han den amerikanske regjeringen om penger.

Riktignok lovet den amerikanske kongressen 10 000 dollar støtte, men de fleste av pengene, som i utgangspunktet var en tarvelig liten sum, ble aldri overført.

Det var på denne tiden at McDonald kom i kontakt med Chaim Weizman, Jewish Agencys leder, og mannen som skulle bli Israels første president. Weizman var en sentrumsorientert

liberal, og det var gjennom dette vennskapet at McDonald fikk øynene opp for at slettes ikke alle sionister var sosialister. Sammen med det faktum at vestlige demokratier viste liten vilje til å hjelpe jødene, bestemte kommissæren seg for å erklære seg som sionist. Dette skjedde samtidig som McDonald sa fra seg sitt verv i protest i1935.

I årene som fulgte skulle han arbeide i redaksjonen av New York Times. Under krigen skulle han også bli en av president Roosevelts rådgiver i jødiske spørsmål.

McDonald var medlem av den angloamerikanske undersøkelseskomiteen for Palestina, som ble opprettet 10. desember 1945 for å undersøke mulighetene for bosetting av europeiske jøder i Palestina. Dens sluttrapport 30. april 1946 ba om at 100 000 jødiske fordrevne skulle få lov til å reise til Palestina umiddelbart.

23. juli 1948 ble han utnevnt til USAs spesialrepresentant i Israel. Utnevnelsen hans var et personlig valg fra president Trumans side. Det ble motarbeidet av forsvarsminister James Forrestal og utenriksminister George Marshall. Han var ikke en profesjonell diplomat og hadde et vanskelig forhold til ansatte i utenriksdepartementet som han omtalte som “teknokrater”.

STORFINT BESØK: James McDonald skal ha sin del aav æren for at USA inntok en pro israelsk holdning i hans tid. Her er han avbildet med Israels første statsminister, David Ben-Gurion.

om at ledelsen i det israelske arbeiderpartiet langt fra var et Sovjetvennlig kommunistparti, slik mange i Washington trodde.

Han mente også at Amerikanerne måtte gå inn med sterkere støtte i israelerne fordi Russerne forsøkte å påvirke det kommende valget i Israel. 25. januar 1949, like før valgdagen, lyktes han med å få godkjent et amerikanskisraelsk eksport-importbanklån.

McDonald skulle senere skaffe flere av de politikerne som ikke hadde adgang til USA, innreisetillatelse. Dette gjaldt blant annet Menachem Begin. Dette til tross for at de var svært uenige politisk. 1951 skrev James McDonald «Credo», en kortfattet forklaring for sine holdninger til jødene. Dette var forankret i kristne og tradisjonelle amerikanske verdier. Her skrev han blant annet:

"På vei til Midtøsten hadde McDonald et møte i London med utenriksminister Ernest Bevin. Han var ikke spesielt begeistret for Bevin som viste seg å være motstander av en jødisk stat. Uten opprinnelig å vite hvor utenriksministeren stod i saken, provoserte han Bevin til å miste besinnelsen ved å foreslå at Storbritannia skulle sende en diplomatisk representant til Tel Aviv. «Jeg måtte fortelle meg selv at dette ikke var Hitler som satt foran meg», skrev han i sin dagbok.

Han ankom Haifa 12. august 1948. I løpet av hans første måneder i landet var det alvorlige bekymringer for hans sikkerhet. Tre måneder tidligere hadde Thomas C. Wasson, den amerikanske konsulen i Jerusalem, blitt myrdet i Vest-

Jerusalem. Den 22. august ble en av de ansatte ved det amerikanske konsulatet i Jerusalem kidnappet av Stern-gjengen, og holdt i nesten 24 timer. Frykten økte etter drapet på Folke Bernadotte i september.

Som representant for Amerika forsøkte McDonald å påvirke israelerne. Han var åpent kritisk til mange av valgene Ben Gurion og hans regjering tok. Han mente for eksempel at arabiske flyktninger burde få vende tilbake så fort som mulig. Hvis ikke ville dette skape bitre følelser og framtidige konflikter argumenterte han. Samtidig mente McDonald at Jerusalem burde forbli israels hovedstad, noe han forsøkte å få Truman til å anerkjenne.

Den amerikanske utsendingen brukte også tid på å forsikre Truman

"For meg var trusselen om jødenes utryddelse en trussel også mot alle kristne, ja mot all religionsfrihet og alle demokratiske idealer og prinsipper. Trusselen mot jødene var ikke bare noe som var fryktelig galt, men skapte et verdensproblem av overveldende betydning. Derfor var det det ikke bare for jødenes skyld, men for vår alles frihet og rettferdighet, retten til å bli behandlet likt for alle mennesker alle steder, uansett rase eller religion eller nasjonalitet.

McDonald avsluttet sin periode i 1951 etter å ha vært i Israel i 13 år. Han var uten tvil en stor del av årsaken til at USA gikk fra å ha et skeptisk syn på det sosialistiske Israel til å innta en pro israelsk holdning.

Til tross for sin akademiske karriere så han ikke på seg selv som teoretiker. Hans sionistiske perspektiv var født ut av et praktisk behov for å hjelpe jødiske flyktninger.

EVEN HONNINGDAL GRYTTEN Historiker

Ny medarbeider

ARVE SOLBERG HAR etter over et tiår i rollen som sekretær, bestemt seg for å trappe ned ved nyttår. Ordet & Israel er dypt takknemlig for innsatsen Arve har lagt ned for bevegelsen. Dette er også en rolle i bevegelsen vi trenger å fylle, og til det har vi funnet Yvonne Lie fra Halden. Yvonne er allerede en del av styret i Ordet & Israel, aktiv i den lokale Haldengruppen, vært med som programleder i noen av TV-programmene våre og vært til stede på sommerstevnet. Her får dere bli litt bedre kjent med vår nye organisasjonskoordinator, som stillingene hennes vil hete:

Yvonne Lie er 45 år, kommer fra Halden og bor også der. Hun har mesteparten av sin arbeidserfaring fra norsk reiselivsnæring, blant annet flere år med organisasjonsarbeid fra NHO Reiseliv. De siste fem årene, før ansettelsen i Ordet & Israel, var hun daglig leder for leirstedet Stenbekk i Sarpsborg, som eies av Det Norske

Yvonne Lie (45) fra Halden er ansatt i 50 % stilling i Ordet & Israel fra 1. mai. Til høsten skal hun inn i full stilling, og ta over for vår eminente sekretær, Arve Solberg, som har valgt å trekke seg tilbake ved årsskifte.

Misjonsselskap. Yvonne har en Bachelor i Reiseliv og serviceledelse og fullfører for tiden en Mastergrad i Organisasjon og ledelse.

Med oppveksten i en familie av pinsevenner, fikk hun troen på Jesus inn med morsmelken. I dag tilhører hun den lokale baptistmenigheten Tabernaklet i Halden. Engasjementet for Israel og det profetiske ordet har hun også fått hjemmefra. Spesielt hennes far, Tore Lie, som mange kanskje husker fra sitt arbeid i NPAI (Norske Pinsevenners Arbeid i Israel), hadde en betydelig rolle.

Han lærte henne viktigheten av å lese «en hel Bibel» og forstå Israel og jødenes rolle i Guds frelsesplan for alle mennesker.

Ordet & Israel er en organisasjon som jobber nettopp ut ifra dette formålet; å forkynne en hel Bibel med

spesiell vekt på det profetiske ordet og at Guds løfter til landet Israel og det jødiske folket står fast. I en tid hvor menigheten ser ut til å vandre stadig lengre bort fra stammen og Paulus sine formaninger om at vi er de innpodede grenene, blir dette arbeidet stadig mer viktig. Det å kunne jobbe med noe man brenner for og kjenner et kall for, er et privilegium og en sann velsignelse for Yvonne. Hun gleder seg til å bli en del av et viktig og meningsfullt arbeid.

Ordet & Israel takker igjen Arve Solberg for innsatsen han har lagt ned for bevegelsen så langt, og det kan skal gjøre frem til nyttår som ansatt og som frivillig medarbeider etter det. Vi ser også frem til å bli enda bedre kjent med Yvonne Lie i tiden fremover, som i skrivende stund er godt i gang med arbeidet.

På vegne av Ordet & Israel STIG-ANDRÉ LIPPERT Daglig leder

Velkommen til Ordet & Israels sommerstevne 2025 Bibelskolen i Grimstad, 24.-27. juli

Stevneprogram

Torsdag 24. juli

Ankomst og innkvartering

18:00 Kveldsmat

19:30 Åpning av stevnet

Taler: Samuel Aweida

Sang: Anita Kristensen m/venner

Fredag 25. juli

07:30 Morgenbønn

07:55 Flaggheising

08:00–09:00 Frokost

09:30 Bibeltime: Herrens engel ved Charles Hansen

10:40 Bibeltime: Han kom til sine egne

ved Stig-André Lippert

11:45 Årsmøte m/valg

13:00 Lunsj

16:00 Møte

Tale: Samuel Aweida

Sang: Anita Kristensen m/venner

18:00 Festmiddag

19:30 Kveldsmøte: Det profetiske ord varsler tiden

Tale: Gordon Tobiassen

Sang: Anita Kristensen m/venner

21:30 Ungdomskveld med Joffi

Lørdag 26. juli

07:30 Morgenbønn

07:55 Flaggheising

08:00–09:00 Frokost

09:30 Bibeltime: Fremtid og håp ved Leif S. Jacobsen

10:40 Bibeltime: Profetordet til menighetene ved Per Gunnstein Nes

13:00 Lunsj

16:00 Møte: Jerusalem

Tale: Martin Gellein

Sang: Anita Kristensen m/venner

18:00 Middag

19:30 Kveldsmøte

Tale: Samuel Aweida

Sang: Anita Kristensen m/venner og Ingrid Grøvan

Søndag 27. juli

08:00 Flaggheising

08:05 Morgenbønn

08:30–09:30 Frokost

10:00–12:45 Avslutningsgudstjeneste med nattverd

Tale: Samuel Aweida

Sang: Anita Kristensen m/venner

13:00–15:00 Middag og avreise

Han kom til sine egne –og disse tok imot Ham!

Vi i Ordet & Israel arbeider under mottoet «evangeliet til jødene». Vår samarbeidspartner i Israel, One For Israel, deler vitnesbyrd om jøder som har tatt imot Jesus som sin Messias. I de kommende bladene skal vi dele noen av disse. Først ut er hovedtaler fra sommerstevnet vårt fra noen år tilbake, Seth Postell.

SETH POSTELL VOKSTE opp i New Jersey og var godt kjent med sin families jødiske opphav. Seths far brukte «Jesus» som et banneord når han var sint. En dag kom Seths mor hjem og fortalte at hun hadde konkludert med at Jesus er messias. Faren hans gråt og ba om en forklaring fra sin kone på hvorfor hun hadde landet på det. «Men ikke vis meg noe fra Det nye testamentet», var den klare beskjeden fra faren.

Oppfatningen var at kristne hatet jøder, kristne trodde på Det nye testamentet og derfor må åpenbart Det nye testamentet være antisemittisk. Hun leste Jesaja 53. Ektemannen reagert raskt med at han ikke ville høre fra Det nye testamentet. «Dette er Jesaja 53. Dette er vår siden av boka. Det ble profetert 700 år før Jesus kom på banen», var responsen.

Morens frimodighet første etter hvert til at både faren og Seth selv kom

til tro. Hele Seth vitnesbyrd kan du høre på Youtube-kanalen til Ordet & Israels samarbeidspartner, One For Israel, ved å søke opp følgende: «ONE FOR ISRAEL Ministry».

Ordet & Israel ønsker å nå det jødiske folk med evangeliet. I dagens Israels ser vi mange som deler vitnesbyrdet til Seth Postell. Det nytter!

STIG-ANDRÉ LIPPERT

GAMMEL KJENNING: Noen av leserne husker kanskje Seth Postell som hovedtaler på Ordet & Israels sommerstevne. Her forteller han sitt vitnesbyrd, som den første i en ny serie vi skal følge i kommende magsiner Foro: Skjermdump fra One For Israels Youtube-kanal.

I «Portalen» presenterer vi et tema der du som leser kan fordype deg ytterligere på våre hjemmesider.

Les Moses, se Jesus

IMØTET MED bibelen - med sine

66 bøker, ca. 40 skribenter og en tilblivelsestid på ca. 1400 år - vil det være nærliggende å tenke at her er det lite av sammenheng og gjennomgående tråder. Tar en steget inn i bibelens «univers», vil en derimot oppdage linjer i budskap og innhold som overvelder! I hver skribent virket nemlig Herrens ånd, han som kjenner enden fra begynnelsen, som Jesaja uttrykker det.

Frelsesverket i sin uendelige mangesidig het, forkynnes fra begynnelse til slutt. For å oppdage dette unike, trenger vi - på samme vis

som Jesus disipler - å undervises i på hvilen måte Herren har latt dette gå til. Personer, hendelser arrangementer ledet av Herren før Jesu komme, kaster skygger, gir avtrykk av, det som en dag i fremtiden skulle komme. Den kjente vandringen Jesus gjør med to disipler etter sin oppstandelse, viser oss hvordan Jesus ser hele sitt vesen og sin gjerning som realisering av dette. Denne sammenhengen, er selve bevisførselen Jesus bruker om seg selv. «Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet

Lev Leman Israel

NÅR INFORMASJONSBREV

fra Lev Leman Israel leses, skapes det sterke inntrykk!

Dette snart 40 år gamle hjelpearbeidet, kan se tilbake på en lang rekke mennesker som på ulikt vis har fått sine liv løftet opp og at de igjen får bety noe for andre. Det er «hjelp til selvhjelp» som er profilen.

I skyggen av alt spennende ved Israel, møter vi tøffe livsskjebner. Det er her Lev Leman Israel arbeider.

Det kan være små grep som skal til for å løfte en familie ut fra tærende fattigdom. En Husqvarna-symaskin som ble gitt til en familie, gav en nyttig biinntekt og ble veien til en lysere fremtid. Symaskinen gikk videre til en ny familie. Og der, sammen med å gi et

sykurs, innbringer symaskinen mat på bordet til nok en familie.

En PC, et kurs, noen redskaper og en symaskin er ofte det «lille» som endrer en livssituasjon totalt.

For ungdom vil anskaffelse av utdannelse påvirke resten av livet. Støtte til fattige ungdommer, slik at de kan få bygge opp en solid utdannelse, er derfor et viktig strategisk arbeid. Vell 450 studenter har årlig fått denne hjelpen. I andre tilfeller er det en omskolering som skal til for å kunne få jobb. En terskel som kan være umulig å komme over, uten en start hjelp.

Sommerleirer er også et satsningsområde. Barn blir sårbare når foreldre – i økonomisk skvis – er nødt til å jobbe gjennom barnas sommerferie.

om meg i Mose lov og profetene og salmene». Luk. 24.44

Vi kan altså se hendelser, personer, arrangementer i GT, som noe som også kaster skygger over Jesu person og verk. Moses og hendelser rundt han, er et strålende eksempel! Under Israelsfolkets ørkenvandring, blir en berg klippe et dypt, mektig avtrykk av Jesus. Hvordan, kan du lese i Tro&Lære artikkelen «Les Moses, se Jesus» av bibellærer Gunnstein Nes på vår hjemmeside www.ordetogisrael.no

DAGFINN NESE

PROSJEKTFOKUS

Lediggang er roten til alt ondt og mange destruktive veier innbyr. Økonomisk støtte til deltagelse på sommerleir, er derfor et byggende meningsfylt tilbud til disse barna.

Det er også tilfeller for akutt hjelp til f.eks. kjøleskap, fryseboks o.l. Ting vi tar for gitt å kunne skaffe, men som for en fattig er krise.

Nøden har mange ansikt. Vi kan møte den med et ansikt av Kristi sinnelag. Det når langt og dypt. Overfor dette folk hviler det en spesiell forpliktelse. Hvorfor?

For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. Rom.15.27.

DAGFINN NESE

UTSTILLING: Dødehavsrullene står i dag på utstilling på musem i Israel.

Funnenne av det som i dag kalles

Dødehavsrullene, skulle vise seg å bety mer enn vi kunne se for oss. I denne artikkelen skriver Martin Gellein om noe av denne historien.

Dødehavsrullene I

1947 FANT EN ung gjetergutt syv bokruller, oppbevart i store leirkrukker i en hule ved Dødehavet. Gutten var på leting etter bortkomne sauer, og kastet en stein inn i en av de mange hulene i området. Lyden av det steinen traff vakte hans oppmerksomhet. Funnet skulle revolusjonere bibelvitenskapen.

I tiåret som fulgte ble det funnet over 950 bokruller i andre huler i området. Forskerne gav dem navnet «Dødehavsrullene». Skriftene er nedtegnet i perioden 250 f.Kr. – 90 e.Kr. og regnes som det viktigste arkeologiske tekstfunnet på 1900-tallet.

Funnet representerer de eldste kopiene av bøkene i Den hebraiske bibelen, blant annet en fullstendig kopi av Profeten Jesajas bok (7,5 meter lang bokrull), som med overraskende nøyaktighet tilsvarer og bekrefter tilsvarende funn av de samme tekstene som er nedtegnet senere, og som danner grunnlaget for nyere bibeloversettelser.

Det ble funnet rester av samtlige skrifter i Den hebraiske bibelen, med unntak av Nehemjas bok og Esters bok. Nedtegnelsene ble gjort på hebraisk og arameisk.

Inntil gjeterguttens oppdagelse, var det utbredt blant bibelforskere å anta at Den hebraiske bibelen ble nedtegnet flere hundre år etter nedtegnelsene i Dødehavsrullene. Funnet revolusjonerte bibelvitenskapen. For troende jøder og kristne innebærer funnet en bevisføring for det bare troen inntil da kunne bekrefte.

For staten Israel er Dødehavsrullene en sentral del av landets jødiske arv, som sammen med utallige andre arkeologiske funn bekrefter jødenes tilstedeværelse og historie i landet. Flere av bokrullene er i dag tilgjengelig for besøkende hos Israel Museum i Jerusalem.

Historisk kontekst

I år 70 slo den romerske okkupasjonsmakten ned et jødisk forsøk på løsrivelse i Judea. Jerusalem ble beleiret, før tempelet og byen ble jevnet med jorden. Ifølge historikeren Josefus ble en million jøder slaktet. Mange av de overlevende ble bortført som slaver.

Senere ble Titus, romernes hærfører under massakren, keiser i Roma. Han fikk der bygget en triumfbue som illustrerer plyndringen av det jødiske tempelet i Jerusalem. Historikere antar at det var i denne forbindelse at jøder gjemte Dødehavsrullene i huler i fjellsiden langs Saltsjøen, sør for Jerusalem.

Qumransamfunnet

Funnene ble gjort i nærheten av ruinene etter Qumransamfunnet, som var et sentrum for den jødiske pietistiske esseer-bevegelsen. Esseerne var en gruppe jøder som tok avstand fra andre grupperinger i samtiden – som fariseere, saddukeere og seloter – og trakk seg tilbake fra det bestående samfunnet for å innvie seg helhjertet til Gud.

Innbyggerne i Qumran ble massakrert av den romerske okkupasjonsmakten i år 68 e.Kr. Nedtegnelsene deres forble ukjente i 1900 år. Arkeologer har funnet over tusen graver på stedet. I halvparten av gravene er det gravlagt barn.

Flere bokruller inneholder mer allmenn litteratur fra Judea i andre og første århundre f.Kr. Nedtegnelsene dokumenterer esseernes forventninger til en forestående endetid forutsagt av

Israels profeter. Skriftene inneholder også teologisk polemikk rettet mot det bestående samfunnet, kulturen og lederskapet – inkludert både de skriftlærde og Makkabeer-fyrstene.

For bibelvitenskapen og historikere, kaster funnet av Dødehavsrullene lys over den jødiske kulturen som Jesus og disiplene hans var en del av. Nevnes kan åpenbare likhetstrekk mellom esseernes og Jesus-bevegelsens selvforståelse som en rettroende og reaksjonær bevegelse (Israels «rest») med et fokus på endetiden og oppfyllelse av de eldgamle profetiene.

Senere funn

I perioden 1952 til 1963 ble det funnet flere skrifter i huler lenger sør i den samme fjellsiden. De inneholder brev skrevet av jødiske soldater under det historikere omtaler som «Det andre jødiske opprøret», Bar-Kokhva-

oppstanden (132–136 e.Kr.). Det ble også funnet brev til og fra opprørslederen Bar-Kokhva, skrevet på hebraisk og gresk.

Også i dette forsøket på løsrivelse omkom en million jøder. Romerne så seg lei av jødenes aspirasjoner på løsrivelse og frihet. Jødene ble bortført og nektet å sette sin fot i Jerusalem. For å utviske jødenes tilknytning til landet, gav den romerske keiseren de jødiske provinsene navnet Palestina.

Funnet av Dødehavsrullene dokumenterer jødenes historiske tilknytning til landet sitt, og avfeier med sikkerhet både romernes og andre senere grupperingers iherdige bruk av løgnaktig propaganda for å motbevise det.

Nedtegnelsene beviser ikke at Herrens engel gikk forbi israelittenes hjem i Egypt, da den så blodet malt på dørene deres. De beviser heller ikke at israelittene gikk gjennom Rødehavet, og at egypterne som forfulgte dem druknet. Men, de beviser at jødene lenge før Jesu tid hadde nedtegnet disse begivenhetene og at de trodde på dem. Slik dokumenterer funnene av Dødehavsrullene en kontinuitet mange bibelforskere inntil da iherdig forsøkte å motbevise.

MARTIN GELLEIN Forkynner og medarbeider i Ordet & Israel

I de fire magasinene i 2025 skal vi se nærmere på de jordiske helligdommene, og betydningen og billedbruken som lå i disse. Forkynner og tidligere formann i Ordet & Israel, Per Gunnstein Nes, forfatter hele serien.

Templet – Guds bustad. II. Salomos tempel

Templet som vart bygt i Jerusalem, var Herrens tempel. Sidan det var kong Salomo som stod for bygginga, har huset ofte blitt omtalt som Salomos tempel. Dette også sidan det seinare vart reist eit nytt tempel som vart knytt til namnet Serubabel.

DET VAR KONG DAVID som først fekk tankar om å byggja eit tempel for Herren. Tabernaklet, som vart reist under ørkenvandringa, stod etter innvandringa lenge i Sjilo og seinare i Gibeon. Paktkista som hadde blitt bortført av filistarane, enda etter kvart i eit telt som David sette opp på Sionsfjellet i Jerusalem.

Men David syntest det var ille at han sjølv skulle bu i eit hus av sedertre, medan Herrens paktkiste budde under ein teltduk. 1 Krøn 16,1. Hans tankar om å byggja eit tempel vart stansa av profeten Natan, for David var ein krigsmann og hadde rent ut mykje blod. Difor ville Herren reisa opp ein av sønene hans som skulle byggja eit hus for Herrens namn. 2 Sam 7,12ff. Likevel får David ros av Herren for at han tenkte slik. 2 Krøn 6,8.

David gjorde mykje av forarbeidet til

bygginga. Han var sentral vedrørande utvelging av byggeplass, tilhogging av steinar og i tilførsel av tømmer frå Libanon. Sameleis med å skaffa gull, sølv, kopar, dyre steinar med meir. 1 Krøn 22. David overgav også Salomo eit detaljert bilete av heilagdomen og av arbeidsfordelinga ved tenesta knytt til gudstenestelivet. 1 Krøn 28.

Moriaberget

Det var altså han som fekk namnet Salomo – fredsæl – som skulle byggja templet. Det var eit enormt sjuårig prosjekt. 1 Kong 6,37f; 2 Krøn 2,2; Opplysningane om 70 000 berarar og 80 000 steinhoggarar fortel sitt.

2 Krøn 3,1 gir oss interessant informasjon:

Så tok Salomo til å byggja Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde openberra seg for David, far hans, på den staden David

hadde gjort i stand, på treskjevollen til jebusitten Ornan.

To viktige opplysningar om staden får vi kjennskap til her. Det er Moriafjellet - plassen Abraham tok Isak med til, for å ofra han til Gud som eit brennoffer. 1 Mos 22. Det var denne staden han kalla: Herren ser – eller Herren utser seg. Det var om denne staden det vart sagt i ettertid: På Herrens berg skal han la seg sjå. Det var altså ei forventning knytt til denne plassen.

Vidare står det at Herren hadde openberra seg for David der. Vi les i 1 Krøn 21 om ein forferdeleg straffedom frå Herren som opphøyrde nettopp på denne staden. Profeten Gad bad David reisa eit altar for Herren der, og David kjøpte dette området - jebusitten Ornan sin treskeplass. Her skulle altså templet med brennofferaltaret reisast. Her skulle offerdyr i ufatteleg mengde berast

fram i komande tider. Utan at blod vert utrent, vert ikkje synd tilgjeven, seier Hebr 9,22.

Vi forstår Jesu ord like før sin død: Sjå, vi går opp til Jerusalem, og alt som profetane har skrive om Menneskesonen, skal verta oppfylt. Luk 18,31.

Tempelbygningen

Templet skulle bli ein langt større bygning enn tabernaklet. Sjølve hovudhuset si lengde og breidde var det dobbelte av storleiken til møteteltet, nærare 30 x 10 meter. I tillegg var det ein stor forhall ved inngangen og tilbygg med tre etasjar inn mot dei tre andre veggene. Templet var tre gonger høgare enn tabernaklet, nærare 15 meter. Framfor forhallen var det to store koparsøyler med søylehovud, svært kunstnerisk utforma. Og framfor dei igjen var koparaltaret og vaskekaret, her kalla det støypte havet. Begge desse gjenstandane var mykje større enn dei som stod utanfor tabernaklet.

Sjølv om templet i hovudsak hadde same oppbygging og funksjon som tabernaklet, var det mykje som var annleis. Den eine gullysestaken er i denne store bygningen erstatta med ti

slike. Det same gjeld skodebrødsbordet som også er erstatta med ti nye. I Det høgheilage rommet er det i tillegg til dei to kjerubane på nådestolen, laga til to store kjerubar ved sida av kvarandre. Dei har utstrekte venger som strekker seg over heile breidda på rommet. Alt var dekka med gull.

Vi kan merka oss at som i tabernaklet får Det høgheilage rommet også her kubeform, men no med større mål. Lengde, breidde og høgde er 20 alner, altså nærare 10 meter.

Dette fullkomne rom kan føra tankane våre til den kubeforma, heilage byen Jerusalem som ein gong skal stiga ned frå himmelen. Op 21,10ff. Gud bur der!

Sjølv om svært mykje ved templet er detaljert skildra i Konge- og Krønike-bøkene, er det nok nærast umuleg for oss å forstå kor prektig og strålande dette huset var. Det fargerike forhenget, edelsteinar, kunstnerisk utforma kjerubar, palmer og granateple, fotstykke med oksefasong, diverse

lekkjer – alt er så imponerande vakkert! Om vi berre ser på eitt av romma, Det høgheilage, er det snakk om den ufattelege mengde av 600 talentar gull for å kle det innvendig - omkring 23 000 kilo! 2 Krøn 3,8. Men også det andre rommet og forhallen var kledde med gull.

Herrens herlegdom

Ved vigslinga av templet skjedde fleire veldige ting. 1 Kong 8; 2 Krøn 5-7. Salomo sin sterke tale og hans mektige bønn er verd å studera. Det store talet på dyr som vart ofra, er nærast ufatteleg – 22 000 storfe og 120 000 småfe. Det som overgjekk alt, var det veldige Herrens nærvær folket opplevde. Eld frå himmelen slo ned på offerdyra og prestane kunne ikkje gå inn i Herrens hus, for Herrens herlegdom fylte Herrens hus. 2 Krøn 7,1ff.

For ein heilagdom! Og for eit velsigna folk! Men 400 år seinare var huset øydelagt og tempelskattane og folket bortførde til Babylon. Manglande vilje til å lyda Herrens ord, får konsekvensar!

Og alt som er skrive før, det er skrive til lærdom for oss. Rom 15,4.

Det fjerde dyret i profeten Daniel

DANIEL VAR HELSTØPT , innvidd og en salvet mann helt fra sin ungdom av, han stod rakrygget gjennom livet, gikk ikke på kompromiss. Daniels liv var preget av tro, mot og bønn, hans bønneliv er virkelig til etterfølgelse. Hans bønner rørte og påvirket det store og mektige Babels styresett.

Engelen Gabriel omtalte Daniel som, «høyt elsket av Gud» (9,23) og Esekiel, nevner Daniel som et eksempel på et rettferdig menneske (Esek.14.14,20).

Daniel fikk mange syner og åpenbaringer, han fikk skue inn i fremtidige endetids begivenheter som vi i dag, 2600 år senere, ser går i oppfyllelse. Hans liv og tjeneste strakte seg over hele den syttiårige perioden jødene var i fangenskap i Babylon. Daniel var regnet som en av datidens dyktigste vismenn, og som rådgiver for flere av Babels regjeringer.

Daniel opplevde prøvelser og motgang, men også store seire i den viktige posisjonen han fikk i Babel. Han levde lenge nok til å se den første bølgen

av bortførte jøder fikk vende tilbake til Israels land.

Daniels bok blir gjerne kalt profetienes ABC. Det er de store linjene i historien vi møter i denne boken, det som vil utspille seg i den siste tid. Daniels bok er «verdenshistorie» skrevet på forhånd.

I Daniel kap. 7 får profeten se fire spesielle dyr:

1. Det første var likt en løve og hadde ørnevinger, viser det Babylonske rike.

2. Det andre dyr var likt en bjørn og reiste seg på den ene siden, det var det Persiske rike.

3. Det tredje dyr, lignet en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, viser det greske rike.

4. Etter dette fikk jeg i mine

nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Dan 7:7 Det fjerde dyr var annerledes enn de andre tre rikene, og viser til det gamle Romerriket som rådet grunnen i antikken, men dette fjerde dyr peker også frem mot destruktive og nedbrytende krefter som vil prege de siste dager og endens tid.

Dette fjerde dyr blir beskrevet som fryktelig, forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern, åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn de andre dyrene, det hadde ti horn. Det hebraiske ordet «shainah» brukes her, og betyr annerledes, og slik vil dette dyr fremstå helt forskjellig fra de andre dyrene og rikene i den siste tid. Hvem er dette dyr og fjerde rike?

Fra det som en gang var et mektig romersk rike, så representerer dette et fremtidig stort rike som vil være dominerende i avslutningstiden. Da snakker vi om den globale tid under det anti-kristelige regime.

Endetiden blir annerledes enn tidligere tider og sivilisasjoner. De tre første dyrene er skildret med bilder fra naturen, men dette fjerde dyr er annerledes, det beskrives med bilder som ikke har noe grunnlag i naturen. Her møter vi store tenner av jern, som åt og knuste, tråkket ned med sine føtter, la store områder under seg, det blir et helt annerledes maktimperium.

Jeg ga nøye akt på hornene. Da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem, og tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass til det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord. Dan 7.8

Dette horn som Daniel fikk se, peker frem mot Anti Krist, som vil tre frem og få stor innflytelse i den siste tid. Vi ser og merker hvordan de anti kristelige krefter allerede nå preger vår verden.

Så møter vi en parallell i Åp13.1 Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. På sine horn hadde det ti kroner. Og på sine hoder hadde det spottenavn.

Dette dyret som stiger opp fra

havet, (folkehavet) er et farlig dyr, som er vilt og giftig. Det har en rovdyr natur, lik slangen og dragen, fordi det er mørkets fyrste som gir dyret kraft, myndighet, herredømme og innflytelse.

De sataniske åndskrefter er virksomme i dag, de åpenbarer seg gjennom mennesker som er inntatt og påvirket av dette mørke. Det var disse åndskrefter som preget nazismen, her ble mennesker brukt til å ta livet av millioner uskyldige mennesker under siste verdens krig. Det var de samme åndskrefter som inspirerte og drev terroristene til den fryktelige massakren på Israel 07.10.23

Den antikristelige ånd er fremtredende, og påvirker samfunnet på de fleste områder i dag. Vi ser det på det etiske og moralske område, en pervertert sex kultur, det naturlige samliv blir unaturlig. Det går på kjønns problematikken, transbevegelse, angrep på familie verdier, abort og pride. De kristne verdier med moral og etikk er under sterke angrep, resultatet ser vi, et samfunn i forfall og oppløsning.

Dette fjerde dyr, med den åndsmakt

det representerer, er et system i opprør og strid med selv skaperen. Det naturlige blir unaturlig, menneske blir overlatt til et udugelig sinn og sviktende dømmekraft, fordi de forkaster Gud og Hans skaper orden.

Det har vært mye kritikk mot Daniels bok, men den står støtt. I NT henviser Jesus til profeten Daniel i sin store eskatologiske tale om endetiden i Matt 24.15. Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! Vi nærmer oss denne tiden. La oss gjøre som Daniel, han benyttet bønnen og forbønnens vei.

GORDONS HJØRNE

Det fjerde dyret i profeten Daniel

Hellas med Korint og Athen

PATMOS

30. mai - 8. juni // Pris 27.450,-

Gordon Tobiassen og Leif S. Jacobsen

Rundreise med fridager i Netanya

BIBELENS LAND

15. - 25. september // Pris fra 31.950,Jørgen W. Tønnessen og Ariel Frøytland

Regionsledere og kontaktpersoner

Akershus:

Einar Inge Ellingsen

Tlf.: 938 09 483

Nordland:

Irene Brunes

Tlf.: 975 20 206

Østfold:

Tor Egil Høiden

Tlf.: 901 17 079

Morten Lager

Tlf.: 907 53 131

Stig-André Lippert

Tlf.: 916 09 212

Vestfold:

Per-Magnar Bakke

Tlf.: 951 44 253

Telemark:

Gunnar Hvale

Tlf.: 995 10 126

Agder:

Erling Walther

Tlf.: 410 06 685

Gordon Tobiassen

Tlf.: 926 48 972

Sunnhordaland og Karmøy:

Asbjørn A. Sætre

Tlf.: 918 73 213

Bergensområdet:

Steinar Våge

Tlf.: 924 19 686

Møre og Romsdal:

Harry Andersen

Tlf.: 473 14 056

Trøndelag:

Ståle Hagen

Tlf.: 916 25 283

Rogaland:

Bjarne Bjelland, Tlf.: 981 11 371

Sogn og Fjordane:

Audun Raubotn, Tlf.: 905 87 168

Invitér oss

Vi flytter møtekalenderen til vår nye nettside. Der finner du oversikt over alle våre forkynnere og stedene de besøker. Her kan du også kontakte oss for et besøk til din forsamling. Under ser du et lite knippe av de som reiser for Ordet & Israel.

Besøk ordetogisrael.no/forkynnerteam for kontaktinfo og oversikt over alle forkynnere eller send e-post til kontor@ordetogisrael.no.

Charles Hansen

Martin Gellein

Stig-André Lippert

Gordon Tobiassen

John Roger Nesje

Leif S. Jacobsen

PAKKET&KLART

Vi har dessverre ingen planlagte reiser til Israel i skrivende stund. Vi håper å kunne reise tilbake så snart som mulig.

Bestilling til reiseselskap: www.plussreiser.no eller tlf.: 70 17 90 00

BOKANBEFALING

HAMAS – Terror innenfra

Magnus Ranstorp

Pangolin forlag

238 sider, heftet, 2025

Om forfatter:

Magnus Ranstorp (f. 1965) er terrorforsker ved den Svenske forsvarshøyskolan samt tidligere spesialrådgiver ved EUs Radicalisation Awareness Network. Han er også styremedlem i Sida, den svenske myndighet for internasjonalt utviklingssamarbeid, og medlem av Kongeliga Krigsvitenskapsakademien.

Om boken:

I boken «HAMAS – Terror innefra» følger vi en av Nordens fremste forskere på terror. Han guider oss inn i et landskap som ikke er hyggelig, men svært viktig å få kunnskap om og innsikt i. Hvordan Hamas oppstod og utviklet seg, samt hva de står for blir analysert. Ranstorp tar oss med på sine mange reiser, der han møter mange fremstående personer i Hamas. Vi lærer om hvordan de tenker, om strategier og hvordan de lever. Skildringene gjør boken spennende og lett tilgjengelig. Samtidig er forskerperspektivet med og analyserer informasjonen. Perspektiver utvides og fordypes.

Vi blir tatt med inn i et miljø der islamisme råder og utbres. Der «klanen» er et viktig element i hvordan samfunnet fungerer. Mye forklares. Det gjør det lettere for leseren å krysse den enorme kulturbarrieren som ligger mellom våre samfunn.

Hvordan rekrutteres en selvmordsbomber? Vi får se prosessen. Hva vil en oppnå med slike handlinger? Vi får viktig innsikt. Hvordan er forholdet mellom Hamas og de Palestinske selvstyremyndighetene? Vi får høre hva de selv mener.

Det israelske samfunn har over tiår stått under en omfattende trussel fra Hamas og andre grupper. Hvordan jobber de for å kunne forsvare seg? Ranstorp viser oss inn i den kolossale oppgaven Israel har for å holde samfunnet så trygt som mulig.

«7 oktober massakren» er bakgrunnen til boken. Den blir grundig analysert.

Hva Hamas er, kom tydelig frem 7 oktober. Hvor omfattende deres virksomhet er, hvor høyt nivå de jobber på overrasker.

Vi trenger alle denne innsikt for å forstå hva Israel og det jødiske folk står overfor og for å forstå det Midtøsten som utspiller seg foran oss.

Dette er tiende artikkel i Charles Hansens serie “messianske salmer”. Han har tidligere gjennomgått salme 2, 8, 16, 22, 23, 24, 40, 41 og 45

Messiansk salme

ISALMENES BOK møter vi ikke bare poesi, men også profeti. Det gjelder ikke minst salmer som taler om den lovede Messias. 1.Mos. 3:15. 49:10. Dan. 9:25. Det er i alt 16 messianske salmer, der hele eller deler av salmen handler om Messias. Om dette sa Jesus til disiplene etter sin oppstandelse: «Alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene». Luk. 24:44.

Salme 68 er en messiansk salme. Apostelen Paulus siterer fra denne salmen i Efeserbrevet: «Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt». Ef. 4:8-10. Kong David er forfatteren av salmen, som er en typisk seierssang. I v. 1-7 hører vi om frykt og lovprisning over Guds seier, i v. 8-19

minner om Guds seirende erobring, i v. 20-32 om virkningen av Guds seier og avslutningsvis oppfordring til lovprisning i v. 33-36.

Paktens ark

Salmen begynner med å sitere hva Moses sa til folket, når de brøt opp fra sin leirplass under ørkenvandringen: «Når arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater deg, flyr for ditt åsyn»! 4.Mos. 10:35. Guds herlighet var knyttet til Guds ark. 2.Mos. 25:22. Derfor kunne Israel dra seirende fram under ørkenvandringen, så de ugudelige smeltet og de rettferdige kunne glede seg. Salm. 68:3-4. Og Israels folk ble styrket, siden Gud lot brød og vaktler dvs. små trekkfugler regne ned over dem. Salm. 68:10. 2.Mos. 16:4.

Gud som hadde utvalgt Sion til sin bolig, lot David erobre denne byen. Salm. 68:17. 2.Sam. 5:6-7. Dit fikk også

kongen ført opp paktens ark. 2.Sam. 6:15.17. Det ble et mektig seierstog, der representanter fra både sør og nord i landet var sangere og musikere. Salm. 68:25-28. Fra Sinai til Sion ble altså Guds ark ført. Salm. 68:18.

Det danner bakgrunnen for det messianske innslaget i denne salmen. Salm. 68:19. For ifølge Paulus er Guds ark et forbilde på Guds Sønn: «Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen». Rom. 3:25.

Som paktens ark ble ført til det jordiske Sion, slik ble Messias ved sin himmelfart ført til det himmelske Sion: Gud «reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen». Ef. 1:20.

BRYLLUPSFEST: I Bibelen blir Jesu gjenkomst sammenliknet med en bryllupsfest, et bilde som de fleste av oss kan forstå. Også i denne artikkelen blir Lammets bryllup i himmelen trukket frem som et bilde på hva vi som kristne har i vente en gang der fremme.

Messias hadde jo seiret ved sin død på korset. Kol. 2:15. Da han så steg ned til jordens lavere deler dvs. dødsriket, så proklamerte han denne seier der. Matt. 12:40. Det resulterte i at fanger ble satt i frihet. Dermed ble profetien i Hos. 13:14 oppfylt: «Av dødsrikets vold vil jeg frelse dem ut». Disse fanger tok så Jesus med seg til himmelen. De fullendte rettferdiges ånder befinner seg ikke lenger i en avdeling i dødsriket, men Paradis er nå identisk med den tredje himmel. Luk. 16:22-23. Hebr. 12:23. 2.Kor. 12:2-4.

Det messianske riket

Men seieren Jesus vant på korset, fikk også en annen betydning. Da han seirende for opp til himmelen, kom det så et gavedryss ned til jorden: «Han ga menneskene gaver». Ef. 4:8. Det var i form av mennesker med ulike tjenester: «Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister,

noen til hyrder og lærere». Ef. 4:11. «Også blant de gjenstridige» var det de som ble tatt ut til disse tjenester. Salm. 68:19. Ett eksempel var den innbitte motstanderen Paulus, som ble forvandlet til å bli hedningenes apostel. Rom. 11:13. Gavedrysset kom også i form av ulik åndsutrustning til de troende: «Til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med». Ef. 4:7. Den himmelfarne Messias er altså den som døper med Den Hellige Ånd. Joh. 1:33. Ved Jordan fikk Jesus Guds Ånd over seg for sin egen del. Apg. 10:38. Men da Jesus kom til himmelen, fikk han Guds Ånd så han kunne utøse denne gaven over disiplene. Apg. 2:33. Et fremtidsperspektiv angående det messianske riket, møter vi også i denne salmen. Kong David ber: «Vis din styrke, Gud! Vis deg mektig, som du før har gjort for oss»! Salm. 68:29. Og profetisk kan han slå fast: «På grunn av ditt tempel i Jerusalem skal konger komme

Salme 68

til deg med gaver». Salm. 68:30. Dette vitner om dager der Sion er bygd opp igjen, og der hedningefolkene frykter og priser Herrens navn. Salm. 102:16-17.

Fra Paradis til Golgata

I del 2 av vår gjennomgang av Paulus’ brev til romerne skal vi se nærmere på stedfortrederen i kapittel 5-8. Og Paulus trekker linjene så langt tilbake som det er mulig å komme for å få frem poenget sitt.

«DA VI ALTSÅ er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus», innleder Paulus det som utover 1200-tallet ble innledning på det femte kapittelet i brevet til romerne. Det blir skrevet som en konklusjon på det vi var innom i kapittel fire i forrige nummer, før han går videre i sin undervisning om Messias som stedfortreder.

«For da vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige… men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (v. 6+8).

Tenk at Kristus døde for deg og meg til fastsatt tid! Han så oss før verdens grunnvoll ble lagt, så det tragiske som skulle finne sted ved syndefallet og han så også redningsaksjonen på Golgata. Til fastsatt tid ble Guds Sønn sendt fra himmelen, inn i tiden. For å dø for din og min skyld, mens vi fremdeles var syndere. Ikke da vi fortjente det – men da vi trengte det!

Fra Edens hage til Golgata

Den videre argumentasjonen til

Paulus for denne redningsaksjonen er interessant. Han bruker syndefallet i Edens hage for å begrunne nødvendigheten av Golgata.

«Derfor, slik som syndes kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle mennesker, fordi de alle syndet – for også i tiden fram til loven var det synd i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov – likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet i likhet med overtredelsen til Adam, han som er et forbilde på Ham som skulle komme.» Rom 5,12-14

Like reelt som frelsesverket på Golgata, er syndefallet i Edens hage. Like reell som Jesus Kristus, er det første mennesket, Adam, som falt i synd. Det ene avhenger rett og slett av det andre, for at det skal gi mening. Synd og død var ikke en del av Guds opprinnelige gode skaperverk, som blir kalt «overmåte godt» i skapelsesberetningen, men det «kom inn i verden ved ett menneske».

Paulus bruker for øvrig samme argumentasjon når han

kommuniserer med menigheten i Korint.

«For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et Menneske. For slik som vi alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus.» 1. kor 15,21-22.

Døden kom som en følge av et menneske. Oppstandelsen fra de døde likeså – ved Jesus Kristus. I tillegg til at Paulus henviser til noe historisk som har funnet sted, kan vi også finne mektige bilder på Kristus.

Eva tok av frukten av treet Gud forbød dem å ete av. Videre «ga hun også sin mann, som var hos henne, og han åt» (1. mos 2,6b).

Hvis Bibelen er presis i skapelsesberetningen, noe jeg tror den er, var Adam til stede da Gud skapte. Det var ikke Eva. Det var nok ikke tilfeldig at Djevelen gikk til henne, da syndefallet fant sted. Adam så at Gud skapte dyrene, som han skulle navngi. Eva gjorde aldri

PARADIS: I romerbrevet trekker Paulus linjene helt tilbake til paradis, når han skal beskrive betydningen av Messias' stedfortredende død for alle mennesker.

det. Hun måtte stole på Gud eller Adam – eller begge. Da Adam tok imot frukten fra sin kone og spiste av den, tror jeg – og jeg understreker tror jeg – Adam visste godt hva han gjorde. For å ikke bli skilt fra sin hustru, valgte Adam å bli synd for Eva – og de ble begge kastet ut.

Jesus visste også godt hva han gjorde, da han steg inn i tiden for å ta på seg en tjeners skikkelse. Men han valgte å bli synd for å redde sin brud, som menigheten blir kalt gjennom skriften. Eller for å låne Paulus’ formulering fra 2. korinterbrev 5,21:

«For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham».

Tilbake til romerbrevet, Paulus bruker avslutningen av kapittel 5 til å slå fast poenget sitt.

«Altså, slik som fordømmelsen ved den enes fall kom over alle mennesker, slik blir Den Enes rettferdige gjerninger for alle mennesker til livets rettferdiggjørelse. For slik som de mange ble stilt fram som sundere ved det ene menneskes ulydighet, slik skal også de mange bli stilt fram som rettferdige ved Den Enes lydighet. Rom (5,18-19)

Jeg faller ned på spørsmålet om hvem av disse to som ikke er nødvendig?

Den første Adam som gjorde frelsen nødvendig, eller den siste Adam, som Jesus blir referert som i Skriften, som gjorde frelsen mulig? Vi trenger en hel bibel for å forkynne et helt evangelium.

Nåden ble større

Etter å ha konkludert med at «der synden ble større, ble nåden enda mer overstrømmende rik, for at slik som synden hersket ved døden, slik skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» (v. 20b-21), er Paulus i forkant med å stille spørsmålet som kan være fristende å spørre i den anledning.

«Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større?» (6,1)

Paulus svarer, som sant er, på sitt eget spørsmål. «På ingen måte!». Og det sier egentlig seg selv. Han tar nok opp problemstillingen av hensyn til de ikketroende som kan prøve seg på denne

tankerekken. Men dette kan vi enkelt trekke inn i hverdagslivet for å se at det faller på sin egen urimelighet.

Jeg har to foreldre som jeg er glad i. Og jeg vet at de også er glad i meg. Det gjør at jeg ønsker et godt forhold til dem. Jeg vil ikke da bevisst gjøre mye som sårer dem, fordi jeg vet at de er glade i meg, og at de som foreldre kommer til å være det uansett. Jeg vil heller gjøre det jeg kan for å opprettholde et godt forhold til dem. Ikke for at de skal fortsette å være foreldrene mine, men fordi de allerede er det. Jeg vil ikke strekke stikken så langt jeg kan med kona mi heller, fordi jeg vet hun er glad i meg uansett. Når vi har noen i livet vårt som vi setter pris på og lever nær med, tar vi valg, så langt vi klarer, som opprettholder det gode forholdet. Som kristne betyr Jesus alt i livet vårt. Fordi Han har frelst oss for tid og evighet. Da ønsker jeg at mitt liv skal bære preg av det. Om ikke annet, for å si det veldig enkelt, som en takk tilbake til det han har gjort for meg. Hvis man, som Paulus skisserer her, fortsetter i et liv som distanserer meg fra Jesus fordi han elsker meg uansett, er det mer betimelig om vedkommende faktisk er frelst. Selvsagt gjør vi feil, men vi gjør det ikke bevisst fordi «nåden blir enda større».

Døde med Kristus

Videre bruker Paulus dåpen som bilde på at vi er begravet med Kristus, for å stå opp og leve et nytt liv med ham. Av hensyn til at Ordet & Israel er en tverrkirkelig bevegelse, hvor vi ser litt ulikt på dette med dåp, finner jeg det passende å ikke gå videre inn på det som er forskjellene her. Likevel kan vi enes som poenget her, og Paulus formulerer det på en flott måte i kapittel 6, vers 13: «Og still heller ikke lemmene deres fram som våpen for urettferdigheten til tjeneste for synden, men still dere selv fram til tjeneste for Gud som dere som av døde er blitt levende, og still lemmene deres fram som våpen for rettferdigheten til tjeneste for Gud.»

Som kristne skal vi leve et liv som er troen verdig. Ikke fordi vi skal tviholde på frelsen, det er Guds verk, men fordi vi er lydige til Han vi tror på og han som har frelst oss. Eller som Paulus sier det i vers 23 i samme kapittel:

«For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»

Jesus Kristus var, og er fremdeles, den eneste som har fullført et liv på denne jord uten synd. Han har ikke gjort seg fortjent til syndens lønn – som er døden. Nettopp derfor seiret han over det som Paulus senere i brevet kaller for «den siste fienden», døden. Døden kunne ikke holde Ham. Og ikke nok med det, for oss som er relatert til Jesus –som én menneskeslekt fra tidenes morgen – skal sette Hans rettferdighet på vår regning. Om vi takker ja til frelsen.

Det er derfor undertegnede pleier å si at den nye pakt er nesten betingelsesløs. Det er én betingelse. Du må ta imot. Som med alle andre gaver i livet, blir den ikke din før du tar imot. Den døren er åpen så lenge det heter i dag. Og det er opp til hvert enkelt menneske å ta stilling til det tilbudet.

Gjør det jeg ikke vil

Uansett hvor mye vi vil gjøre det vår Herre og Mester formaner oss til, kommer vi mennesker til å trå feil. Paulus hadde også sitt som han sleit med. Det formulerer han på en folkelig våre i kapittel 7, fra vers 15:

«For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg … For jeg vet at i meg, det vil si mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode kan jeg ikke. For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.»

Mange har dessverre fått det inntrykk av kristne at vi ser på oss selv som bedre enn andre. Realiteten er stikk motsatt. Det er nettopp derfor vi trenger en frelser, fordi vi ikke er gode nok i oss selv til å nå opp til en hellig, ren og rettferdig Guds standard. Paulus er inne på samme tematikk i Galaterbrevet 5,17. «For kjøttet står imot Ånden og Ånden imot kjøttet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil.»

I større eller mindre grad må vi akseptere at dette vil være med oss livet ut. Hvert fall det livet vi har fått på jorden. Men når vi har tatt imot Jesus, og lever med Ham, har vi heldigvis en

SLANGEN OG

FRUKTEN: Syndefallet blir ofte biledlagt med et eple og en slange. Om det var et eple fortelelr ikke Bibelen oss, men det som hendte i Edens hage er viktig å ha med for å få frem viktigheten av Golgata-verket.

å gå til når ulykken er ute. Og nettopp derfor er jeg veldig takknemlig for konklusjonen til Paulus i Romerne 8,1:

«Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.»

Frelsen som Jesus tilveiebrakte på Golgata er ikke en god start. Det er gode nyheter! Det er det vi må klamre oss til. Og vi har fått løfter fra Guds Ord om at det er det som holder. Det er han som gjør verket! Å bli født inn i Guds familie er Hans verk alene. Å vokse i relasjonen med Ham, det krever også en innsats av oss. Slik er det med vår jordiske familie også. Jeg hadde ingenting med hvilken familie jeg ble født inn i. Jeg fikk ikke velge, jeg betalte ikke regningene eller fikk huset til å gå rundt. Hva slags forhold jeg har til dem i voksen alder, har jeg også ansvar for. For å gi det en enkel sammenlikning.

I Det nye Jerusalem i slutten av Johannes’ Åpenbaring ser vi igjen hva som skal være avgjørende for å tilbringe evigheten sammen med Gud.

«Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.» (Åp 21,27)

Når vi står berget for tid og evighet i de evige boliger, skal Herren ekskludere muligheten til det som ødela skaperverket i begynnelsen. Da er det den frelste skare, de som har satt sin lit til Lammet, som skal være sammen med Ham.

Forgjengelighet og forbannelse Videre i kapittel 8 skriver Paulus om at loven, den gamle pakt, var maktesløs på grunn av kjødet. Altså oss mennesker som ikke klarte å leve opp til Guds standard. Han kaller det «lovens rettferdige krav» (v. 4). Det var ikke loven det var noe galt med. Det var på

grunn av oss den var maktesløs. Takk gode Gud for at han hadde en annen løsning for oss! Vi lærer i Galaterbrevet at loven skulle lede oss til Kristus. Den skulle vise oss at vi ikke klarte det selv. Syndefallet gikk ikke bare utover menneskers forhold til Gud og hverandre. Gud la også skaperverket under forgjengelighet og forbannelse. «Skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av Ham som la den under forgjengelighet, men med håp…» (v. 20) Når Herren setter alle ting i rette stand igjen, innebærer det også selve skaperverket. Forgjengelighet og forbannelse skal fjernes på alle barometre. Gud skal være alt i alle. Mennesker skal leve i forenelighet med hverandre. Og vi skal få et nytt skaperverk, som ikke forårsaker lidelse. Hvilken frelse!

STIG-ANDRÉ LIPPERT

Daglig leder, Ordet & Israel

Hus Elektro støtter Ordet & Israel!

Bor du i Bergensområdet og refererer til denne annonsen, får du 10 % rabatt på arbeidstimer og materiell fra oss.

Alt innen elektrisk i bolig og næringsbygg

Boksalg fra vår butikk

NYHET!

Leif S. Jacobsen

Jesus kommer igjen kr 349

Torolf Karlsen, Charles Hansen med flere

Guds plan for Israel, menigheten og verden kr 300

Ole Andersen: Hva med Israel? kr 100

Charles Hansen

Kristus i lys av

tabernakler kr. 100,-

Marian Eigeles

Israel – arkeologi, historie og teologi kr 150

Per Braaten

Bibelen – troverdig og profetisk kr 150

Ole Andersen og Torben Mathiesen

Tillid til Bibelen kr 50

Kærlighed til Israel kr 50

Forventning til Jesu

gjenkomst kr 50

Alle tre samlet kr 125

Andreas Årikstad

Endetiden – en enkel oversikt kr 250

Per Braaten

Hva sier Bibelen om seg selv kr 50

Mark Gabriel - Islam og jødene kr 100

Islam og terrorisme kr 100

Kjell Furnes –

Det gryr av dag kr 279

Kristus i Det gamle testamentet kr. 249,-

Charles Hansen

Lys fra profetordet lampe kr 50

Anne og Egil Fevang, tlf, 412 73 082: Mail: egil.fevang@gmail.com

Bibelske husholdninger, høytider og hemmeligheter kr 50

Kjell Furnes, Jerusalem kr 50

Alle tre samlet kr 100

Bjørn Hildrum

Israels land etter internasjonal lov kr 300

Gordon Tobiassen: Folket, landet og byen Jerusalem kr 200

Sten Sørensen, Gordon Tobiassen med flere: Israel – et Guds tegn i moderne tid kr 150

Torolf Karlsen: Johannes åpenbaring –en systematisk gjennomgang kr. 300

Vi har også flere titler inne. Se kontaktperson over for spørsmål.

Norge rundt med Ordet & Israel

Ordet & Israel er aktive over hele landet gjennom året. Nå ser vi frem til å samle bevegelsen til vår årlige storsamling: Sommerstevne på Bibelskolen i Grimstad, 24.-27. juli.

GRENSEBYEN: Daglig leder, Stig-André Lippert, var tidligere i år på besøk i Pinsekirken Salen i Halden. Her foreviger han og menighetens pastor, Frode Næss, kvelden. Halden-gruppen til Ordet & Israel arrangerte møtet. Gruppen i Halden arrangerer møtene sine forskjellige steder i byen, og har gjennom årene blitt møtt med åpne dører mange plasser.

Be for og med oss

Mandag: Ansatte og medarbeidere

Tirsdag: Ungdomsarbeidet Joffi

Onsdag: Hjemmearbeid

Torsdag: Prosjekter i Israel

Fredag: Styresmakter i Norge

Lørdag: Jødene i Norge

Søndag: Jerusalem, Israel og det jødiske folk

BØNNEFROKOST: Bønnebevegelsen Jerusalem Prayer Breakfast arrangeres over hele verden. I april fant arrangementet sted i Oslo, hvor daglig leder Stig-André Lippert var invitert som foredragsholder og gjest for Ordet & Israel.

IVRIG FORKYNNER: Teolog Leif S. Jacobsen har bidratt med mange taler og artikler i magasinet, siden han kom inn i Ordet & Israel for noen år tilbake. Her står han bak talerstolen i Aremark Menighetshus, hvor Halden-gruppen hadde sitt siste møte før sommeren.

… og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner (Åp 5,8b)

Ida Nasko

Bodd i Israel siden 2008. Gift med Assaf og har to små barn. Hun kom først til Israel som volontør i Kibbutz Baram. Har siden konvertert til jødedommen og ble israelsk statsborger i 2012. Nasko skal forfatte spalten «På innsiden» i 2024.

Nysgjerrig generasjon

ISRAEL, OMTALT AV mange som det hellige land, har vært et episenter for religiøst liv i flere tusen år. Derfor er det et påfallende paradoks at mange israelere, som vokser opp omgitt av hellige steder og trostradisjoner, ofte vet veldig lite om andre religioner enn sin egen. Jeg har ofte lurt på om det kun er utdanningssystemet som har skylden for dette, eller om det ligger noe mer bak. Selv om det er helt naturlig å lære mest om sin egen tro og kultur, virker det litt bemerkelsesverdig at et folk som lever så tett på religiøst mangfold, samtidig kan være så avskjermet fra det.

Nylig fikk skolen mannen min jobber på, besøk av en katolsk prest. Besøket var utelukkende ment som en del av undervisningen, en anledning for elevene til å lære om katolisisme direkte fra en representant for troen. Elevene var svært fascinerte og stilte en rekke spørsmål til den unge mannen som sto der i en lang svart kjolelignende gevent, ingen av dem hadde noensinne møtt en prest før.

Utrolig nok døde paven under besøket, og elevene ble de som fortalte presten hva som hadde skjedd, noe som gjorde møtet og samtalen ekstra spesielt og intimt.

Deres åpenhet sto derimot i skarp kontrast til holdningen blant flere av de ansatte, som møtte besøket med skepsis. Hadde presten en skjult agenda? Var han egentlig der for å misjonere? Sikkerhetsvaktene ved inngangen, som for øvrig alle israelske skoler har, ville først ikke slippe ham inn.

Denne kontrasten mellom elevenes nysgjerrighet og de voksnes frykt illustrerer to poler i den israelske befolkningen. På den ene siden er mange, spesielt den yngre generasjonen, nysgjerrige på andre religioner og kulturer. På den andre siden, spesielt blant de eldre hvor mange selv har levd i diaspora eller er barn av dem som gjorde det, er skepsisen mye større. De er ofte redde for at et hvert vennlig møte i bunn og grunn kan være et forsøk på konvertering. Derfor holder de ofte avstand, heller enn å risikere å åpne seg.

Mange mistolker forståelig nok kanskje denne redselen for

arroganse eller overlegenhet. Men i virkeligheten er det som regel bare en beskyttelsesmekanisme: et forsøk på å bevare en identitet som oppleves som sårbar i et land hvor religion ikke bare handler om tro, men også om politikk, historie og selve eksistensberettigelsen.

Det er denne beskyttelsesmekanismen som har gjort det mulig for jødene å overleve som folk og nasjon gjennom tusenvis av år. Det er viktig å huske dette når man møter en israelsk jøde som kanskje virker avvisende mot en kristen gruppe. Samtidig ser vi også at mange israelere i dag – både unge og eldre – forstår hvor verdifulle støttespillere utenfor kan være. Spesielt har mange innsett at evangeliske kristne i USA og andre land ofte er blant Israels varmeste venner. Benjamin Netanyahu har selv omtalt dem som Israels beste venner. Og i en tid hvor Israels venner blir færre og færre, er ekte vennskap viktigere enn noen gang.

IDA NASKO

Vi står i gjeld til jødene

IDAG SER VI EN stor åndskamp rettet mot det folket som Gud har utvalgt. Den onde kjenner til Guds frelsesplan – og vet hvilken rolle Israel spiller både i historien og i endetiden. Gud har utvalgt dette folket, og Skriften sier tydelig hva dette innebærer.

I 1. Mosebok 12:1–3 kaller Gud Abram og gir ham løfter om et stort folk, et land og en velsignelse: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes." (1. Mos 12:3)

Dette er selve grunnlaget for Guds utvelgelse av Israel, og Paulus viser i Galaterne 3:8 at evangeliet ble forkynt allerede til Abraham – at alle folkeslag skal velsignes gjennom ham. Gjennom dette folket har vi fått Bibelen, profetene og ikke minst Jesus, verdens frelser. Jesus sier selv: "Frelsen kommer fra jødene." (Joh 4:22)

Alle Bibelens forfattere, med unntak

av Lukas, var jøder. Israels betydning i Guds frelsesplan kan ikke overvurderes. Paulus understreker i Romerne 9:4–5 at israelittene har barnekåret, paktene, lovgivningen og løftene – og at Kristus er kommet fra dem.

Som troende hedninger har vi fått del i jødenes åndelige goder. Derfor skylder vi også å vise dem kjærlighet i praksis. Paulus skriver: "Dersom hedningene har fått del i deres åndelige goder, da skylder de også å tjene dem med materielle goder." (Rom 15:27)

Å velsigne Israel handler ikke bare om ord, men også om å stå med dem i bønn, støtte og det å tale godt om dem. Det største vi kan gi tilbake er evangeliet – jødene som helhet har ennå ikke tatt imot sin Messias.

Gud har ikke forkastet sitt folk. Paulus sier tydelig: "Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han forut kjente." (Rom 11:2) Og videre: "Så skal hele Israel bli frelst." (Rom 11:26) Når vi ser hvordan verden vender seg mot

Israel, ser vi også oppfyllelsen av Jesu ord: "Dere skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld." (Matt 24:9)

Da må vi som Guds utvalgte himmelske folk stå opp for sannheten. Gud kaller Israel "mitt folk" (2. Mos 3:7) og landet for "mitt land" (Joel 3:2). I dag er det mange som stiller spørsmål ved hvorfor vi skal bry oss om Israel. Men dette er viktig, for det handler om Guds frelsesplan – og dermed også om vår egen frelse. Gud har fortsatt mange planer med dette folket. La oss derfor huske vårt kall: å velsigne det folket Gud elsker – og stå med dem, slik Gud selv gjør.

For løftet står fast: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg." (1. Mos 12:3)

MARKUS DRANGE LOKA Styreleder i Joffi

Ole Andersen har vært generalsekretær i Ordet & Israel, Danmark, siden 2006. Ordet & Israel har hatt et godt samarbeid med Ole Andersen gjennom mange år, blant annet som skribent i bladet vårt. Ved nyttår gir han stafettpinnen videre, og vi har i den anledning spurt Ole om en siste blogg som ansatt hos vår navnebror i nabolandet. Redaksjonen har oversatt artikkelen fra dansk til norsk.

Hva bygger vennskapet med Israel på?

TERRORANGREPET 7. OKTOBER 2023 forandret svært mye i Israel. Men det har også forandret mye andre steder i verden. Hatet mot staten Israel har blomstret kraftig opp. Og hatet mot jøder er mange steder i dag det verste siden Holocaust.

I Danmark er situasjonen blandet. Overalt i de store byene er det palestinske flagg og antiisraelsk graffiti. Store antiisraelske demonstrasjoner har preget gatebildet. Sosiale medier og nettsteder flommer over av hat mot Israel – og dessverre også ofte mot jøder.

Men den danske regjeringen har ført en markant annerledes politikk enn den norske regjeringen. Danmarks statsminister har personlig på alle måter støttet det jødiske samfunnet. Regjeringen har også – særlig det første året etter 7. oktober – ført en forholdsvis israelsvennlig politikk. Danmark har ikke deltatt i de antiisraelske initiativene som Norge, Irland og Spania ofte har stått i spissen for.

Når det gjelder kristne rundt omkring i landet, ser jeg to tendenser. Noen holder fast ved vennskapet med Israel og forsøker å forsvare landet i denne vanskelige tiden. Andre vet ikke helt hva de skal tenke og si om situasjonen i Israel. Medienes fortellinger har gjort dem urolige.

Her tenker jeg særlig på kristne som i utgangspunktet er positivt innstilt til Israel, men som er blitt rystet av det de hører i mediene. Nå sitter disse kristne igjen med noen spørsmål som har rystet deres vennskap med Israel. Det handler særlig om tre spørsmål:

Kan vi støtte Israel når en stor del av Israels egen befolkning er sterkt uenig med den sittende regjeringen?

Hvordan kan vi være venner med Israel når regjeringen inkluderer ekstremister

fra ytre høyre, som støtter hat og vold mot palestinere – og også mot messianske jøder? Når bosetterekstremister knuser uskyldige menneskers biler på Vestbredden, setter fyr på uskyldige familiers hjem og angriper helt vanlige palestinere som aldri har deltatt i terror?

3. Hvordan kan vi som venner støtte Israel når Gaza legges i ruiner og mange sivile blir drept?

Disse spørsmålene er ærlig ment. Som kristne forsvarere av Israel må vi ta dem på alvor og gi dem skikkelige svar. Etter mitt syn må dette svaret først og fremst handle om årsaken til vårt vennskap med Israel.

Nettopp i en tid som den vi opplever etter 7. oktober, er det helt avgjørende at vi taler klart og tydelig om grunnen til vår kjærlighet til det jødiske folket og staten Israel.

Vår kjærlighet til Israel bygger ikke på at enhver israelsk regjering til enhver tid har rett. Vår kjærlighet skyldes ikke at vi er enige i alt enhver israelsk minister sier eller gjør.

I Det gamle testamentet hadde Israels folk ofte onde konger som handlet i strid med Guds bud. Men Gud forkastet dem ikke! Guds kjærlighet til Israel ble ikke opphevet av dårlige politikere.

Gud holdt fast ved Israel som sitt folk fordi han ville bruke dem som redskap til å gjennomføre den frelsesplanen som er vår eneste redning. Det oppdraget og det kallet Gud hadde gitt dem, sto fast. Fordi Gud elsker både Israel og resten av verden.

Det er grunnen til vår kjærlighet. Derfor skal vi som kristne elske det jødiske folk og den jødiske stat. Ikke fordi Israel alltid har rett. Men fordi Gud bruker dem som redskap i sin frelsesplan – helt frem til Jesu gjenkomst.

Kristent vennskap med Israel og kristen kjærlighet til det jødiske folket bygger på noe langt mer grunnleggende og dypere enn politisk enighet. Den bygger på at Gud i sin nåde og kjærlighet til alle mennesker bruker et ufullkomment folk til å gjennomføre frelseshistorien. Gud elsker sitt ufullkomne redskap.

Derfor er vi venner av Israel – også i den vanskelige tiden etter 7. oktober!

OLE ANDERSEN Generalsekretær i Ordet & Israel, Danmark

BIBELHELG

Kontaktinfo

Daglig leder

Stig-André Lippert

Mail: lippert@ordetogisrael.no

Tlf.: 916 09 212

Kontor

Arve Solberg

Mail: kontor@ordetogisrael.no

Tlf.: 913 96 815

Adresse: Postboks 2414, 3792 Skien

Formann

John Roger Nesje

Mail: jr@nesje.net

Tlf.: 959 23 490

Gavelstad Gjestegård, Vestfold 12.-14. september 2025

Ordet & Israel inviterer til årlig bibelhelg. Forkynnere: Charles Hansen, Kurt Urhaug, Leif S. Jacobsen og Per Braaten.

Tema: Hemmeligheter åpenbares Pris kr. 2600,- pr. pers dobbeltrom.

Påmelding:

Mangs Netskar | Tlf.: 33 15 59 59

E-post: booking@gavelstad.no

Fullt program på ordetogisrael.no

Organisasjonskoordinator

Yvonne Lie

Mail: lie@ordetogisrael.no

Tlf.: 482 23 825

Ansvarlig redaktør

Dagfinn Nese

Mail: nese@ordetogisrael.no

Tlf.: 924 03 414

Besøk ordetogisrael.no for mer om bevegelsen og kontaktinfo til forkynnere

JA! Jeg deler visjonen og ønsker å bli fast giver til “Ordet & Israel”

Mottaker Mottakerens konto Beløpsgrense per måned

Ordet & Israel 7874 06 25224 Kr.............

Kryss av Jeg ønsker å gi min støtte til: Ordet & Israel

Jeg ønsker å gi månedlig: kr 200,- Kr 500,- Kr 1 000,- Annet beløp..........

Belast mitt konto nr

KID-nr

Personnummer 11 siffer

(Kryss av eller fyll ut ønsket beløp)

(Ditt kontonummer fylles ut av deg)

(KID-nummer fylles ut av Ordet & Israel)

(Fylles ut av deg KUN dersom du ønsker skattefradrag)

Ditt navn:......................................................... Din adresse:.............................................................

Post nr/Sted:

Sted/Dato:..................................................... Din underskrift:........................................................

Send kupongen i en konvolutt til: Ordet & Israel, Postboks 2414, 3792 Skien & FYLL INN! TAKK FOR HJELPEN!