Ordet&Israel blad nr. 3 2025

Menighet, omvend deg!

Hvorfor forkynnes ikke profetordet i menighetene? Hvorfor ønsker de ikke fokus på Israel? Hvilke faktorer motiverer menighetsledere til å velge bort store deler av Bibelen? Kan vi finne svar på dette ut i fra brevene til de syv menighetene i Johannes Åpenbaring?

Disse menighetene ble spesielt utvalg av Jesus og kan sies å representere unike problemer som man også antar vil kjennetegne alle menighetene gjennom nådens tidshusholdning. To av menighetene, Smyrna og Filadelfia, har Jesus ikke noe å utsette på, mens de resterende fem mottar sterke advarsler og formaninger. Efesus var den kjærlighetsløse menigheten hvor gjerninger hadde blitt viktigst, mens Pergamum inngikk kompromisser og fulgte Bileams lære. Tyatira var korrupt og forført av Jesabels lære. Sardes var en åndelig død menighet, mens Laodikea hadde blitt verdslig og menneskesentrert, åndelig blind av rikdom og velstand. For dem alle ventet alvorlige konsekvenser hvis de ikke omvendte seg og endret sitt sinnelag og sin atferd.

Dagens menighetsledere begrunner sin unnvikelse av profetordet og Israel av forskjellige årsaker. Frykt for splittelse og konflikt i menigheten er en gjentagende årsak. Ofte er frykt i seg selv en motivasjonsfaktor. Man frykter bibelske emner som oppfattes som kontroversielle, og som menighetens leder ønsker man ikke å bli upopulær eller miste medlemmer. Dette forklares gjerne med at menighetens medlemmer har ulike og motstridende eskatologiske syn. Ut i fra Guds landløfter til Abraham springer sionismen. Derfra er veien til politikk kort og argumentet om at politikk ikke hører hjemme i forsamlingen, av frykt for samme utfall som nevnt over.

Hvilket eller hvilke problemer som preger moderne menigheter, er en lengre diskusjon, men skulle jeg peke på ett problem, er konsekvensen av kompromiss åpenbar. Altså, et Pergamum-problem. Menighetsledere kompromisser for å beholde menighetslivets fred. Når Bibelen mister sin autoritet i menighetene og uvitenhet råder blant dem, mister folket sin dømmekraft. Da blir man et lett offer for villfarelse. Derfor tukter Jesus fem av de syv menighetene. Hva bør dagens menigheter gjøre? Jo, de må få Bibelen sitt syn på Israel. Hele Guds råd til frelse må gjelde, og profetordet må forkynnes i menighetene. Derfor menighet, omvend deg!

Yvonne Lie

Organisasjonskoordinator, Ordet & Israel

Profetier om fremtiden, også vår fremtid

Titus 1:2: «i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av.»

Vi leser i Bibelen mange profetier om fremtiden der Gud avslører hva han akter å gjøre. Og han gjennomfører det han har bestemt. For Han kan ikke lyve.

Troende til alle tider har hørt og lest Guds ord og profetier om fremtiden. Men fremtiden deres var en annen fremtid enn vår. Den var lengre. Helt fra løftet om en frelser ble forkynt til Adam og Eva i 1.Mos 3. Guds løfter og profetier til Abraham, Isak og Jacob. Israelsfolket ventet oppfyllelsen av profetiene. De fleste ventet uten å oppleve oppfyllelsene i sin levetid.

Vi er heldige som lever nå og kan se at mange av Herrens profetier er oppfylt. Vi vet at Jesus kom og oppfylte Messiasprofetier. Gud gjør det Han sier! Vi ser også at landet Israel er gjenopprettet og at jødene vender tilbake dit. Nettopp som Gud har profetert.

Det er flott å lese kristne bibelfortolkere fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall som var overbevist om at jødene skulle vende tilbake til et gjenopprettet Israels land, selv om samtiden overhodet ikke gav inntrykk av at noe slikt kunne skje, tvert imot. Og så ble disse bibelfortolkerne ikke så populære heller. Det måtte vel være måte på hva utrolige profetier man skal tro på.

Jeg er glad for at selv de «utroligste» profetier skal gå i oppfyllelse. Gud kan ikke lyve! Han fullfører alt Han har sagt. Og spesielt gjelder det vår egen fremtid om du er frelst. I åpningsverset vårt fra Titus 1:2 er det nettopp vårt håp om evig liv som nevnes. Det har Gud gitt løfte om. Fra evighet av. Han som ikke kan lyve!

Guds Ord har mange profetier om vår fremtid. Det evige liv. Det er nesten «utrolig» at dette gjelder meg og deg som er frelst! Det er ingen «allegori». Det er virkelighet. Og det er mange profetier om vår fremtid og vårt evige liv, og alle disse skal oppfylles. Gud kan ikke lyve.

John Roger Nesje, formann

FRA SLEKT TIL SLEKT: Antisemittismen har ridd det jødiske folket som en mare opp gjennom historien. Den har kommet til syne på ulike måter og i forskjellig styrke, men alle generasjoner har vært preget av dette hatet. Les mer s. 4-7.

FORSIDEBILDE

www.ordetogisrael.no

Evangeliet til jødene Profetordet til menighetene

Gi en gave til vårt arbeid

Ordet & Israel drives av medlemmer og gaver. Vi er svært takknemlige for alle som står med oss i arbeidet. Takk for gaven!

BLI FADDER FOR FAMILIER I KRISE I ISRAEL:

INGEN KAN GI DEM PAPPA TILBAKE. MEN DIN STØTTE GIR DEM HÅP!

I november ’23 ødela en rakett fra Gaza hjemmet til mamma Lidya, pappa Dejen og deres fem barn i Ashkelon. Så døde Dejen plutselig av sykdom. Tilbake sto en familie på randen av sammenbrudd.

HJHs samarbeidspartner Selah rykket ut slik de ofte gjør til familier i krise. Familien er nå tilbake i Ashkelon etter å vært evakuert i flere måneder.

Lidya har jobbet hardt for å holde familien sammen og gi barna en så god oppvekst som mulig. Familien strever fortsatt med å takle tapet av en kjær far. Men hos Selah møter Lidya jevnlig terapeuter og rådgivere som gir støtte i hverdagen. Som deltakere i HJHs fadderprogram får barna oppfølging av fagfolk, og fadderhjelpen gir dem også økonomisk trygghet.

Bli fadder?

Som HJH-fadder støtter du vanskeligstilte familier med minst 250 kroner i måneden. Hvert barn har tre faddere. 200 barn er nå med i fadderprogrammet. 86 barn er kommet med siden høsten 2023.

(Navnene er ikke deres egentlige navn.)

SELAH er der når krisen rammer!

HJHs samarbeidspartner om fadderskap er SELAH/Israel Crisis Management Center (Israels krisehåndteringssenter). SELAH er en frivillig organisasjon som HJH har støttet i flere år. Siden 1993 har SELAH hjulpet immigranter i og gjennom kriser: Barn og foreldre som mister sine på grunn av terror, ulykker og sykdom, familier som er rammet av kone- og barnemishandling. SELAH har profesjonelle rådgivere, men bæres oppe av frivillige. Med den faste støtten fra HJH-faddere kan de love langsiktig støtte til flere barn og unge som har det svært vanskelig.

Gi immigrantbarna et nytt håp. Bli HJH-fadder!

Slik blir du HJH-fadder:

Registrér deg på www.hjhome.org/fadder/

Der kan du også lese mer om HJH-fadderskap:

Mamma Lidya gjør det hun kan for barna sine etter at mann og pappa døde.

Antisemittismen – historiens lengste hat

Antisemittismen har ridd jødene som en mare gjennom hele historien. I denne artikkelen ser Leif S. Jacobsen nærmere på noen sider ved dette hatet.

IDESEMBER 1817 havarerte en skute på vei til England utenfor Vestlandet. Ombord var en polsk jøde ved navn Michael Jonas. Han ble reddet og ankom Bergen 30. desember, men ble videresendt under politioppsyn til Christiania 5. januar. I februar sørget Politidepartementet ham transportert videre til Göteborg. Han var jøde og hadde ifølge Grunnloven av 1814 ikke lov til å oppholde seg i riket.

Samme høst forliste en annen skute utenfor Bergen og 500 tyske emigranter som ikke var av jødisk avstamming reddet seg i land. I beretningen om rikets tilstand ved Stortingets åpning i 1818 het det at de skipbrudne hadde fått det nødvendige underhold av det offentlige, og Stortinget avviste mot åtte stemmer et forslag om at de skulle transporteres ut av landet. Dette forteller Oskar Mendelsohn i sitt bokverk «Jødenes historie i Norge». Vårt land har en lite ærefull historie når det gjelder behandlingen av jøder.

Etter 7. oktober

Dette lille glimtet fra en svunnen tid forteller at jødene alltid har blitt særbehandlet. Ikke bare i vårt land. Vi i vår opplyste tid trodde at antisemittismen var død. At den aldri ville dukke opp igjen etter nazistenes utryddelsesleirer. Vi tok feil. Trass i holdningskampanjer og paroler med proklamasjonen «Aldri mer!», stikker denne skampletten i menneskehetens historie atter sitt fæle ansikt fram.

At det skulle skje etter 7. oktober 2023 var ufattelig. Men det skjedde. Over hele verden og ikke minst i vårt eget land.

En stor undersøkelse gjort av NRK vinteren 2024 viser at jødiske nordmenn var tause, usynlige og redde etter starten på krigen 7. oktober. I undersøkelsen sier 95,1 prosent at de har opplevd antisemittisme i samfunnsdebatten eller nettdebatten. Stor var vår forferdelse da norske jøder sist vinter fortalte at de skjuler sin jødiske identitet i møtet med det

norske helsevesen. I april 2025 signerte over 100 prester, deriblant en biskop og tre tidligere biskoper, et opprop om å boikotte Israel. De vil ikke gi støtte til «okkupasjon» og «apartheid».

Hva er antisemittisme?

Antisemittisme er fiendtlighet, fordommer eller diskriminering rettet mot jøder som en religiøs, etnisk eller rasegruppe. International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) har denne definisjonen: “Antisemittisme er en viss oppfatning av jøder som kan uttrykkes som hat mot jøder. Retoriske og fysiske uttrykk for antisemittisme er rettet mot jødiske eller ikke-jødiske individer og/eller deres eiendom, mot jødiske samfunnsinstitusjoner og religiøse bygg.”

Den inkluderer både klassisk antisemittisme, som konspirasjonsteorier og demonisering av jøder, og moderne former, som å benekte Holocaust eller holde alle jøder ansvarlige for handlinger begått av staten Israel.

Kan vi forklare antisemittismen?

Antisemittismen er irrasjonell og satanisk. Derfor lar den seg vanskelig forklare på vanlig måte. Historikere, statsvitere og andre med gode forutsetninger har blitt spurt om årsakene til antisemittisme. De har på ulikt vis gitt uttrykk for at det er noe uforklarlig med antisemittismen. Forklaringsmodellene rekker et stykke, men ikke helt ut. Det er fordi det dreier seg om et fenomen som har sin årsak i den åndelige verden. Den er en demonisk åndskamp som har pågått gjennom hele menneskehetens historie og som hadde sin begynnelse i en hage.

Antisemittismen er historiens lengste hat Antisemittismen startet i Edens hage etter syndefallet. Der forteller Gud selv om en kamp mellom kvinnens Ætt, det vil si Kristus, og Satans ætt, det vil si Antikrist. Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.

Denne kampen ser vi sporene av gjennom hele Bibelen. Ondskapen kom

inn i verden og trengte igjennom til alle mennesker. Men djevelens aggresjon retter seg først og fremst mot det folket Gud har utvalgt for å realisere profetien fra Endens hage.

Vi ser antikristens ånd i virksomhet for å utrydde det folket Kristus skulle komme fra. Vi kan gjerne kalle det Antikrists kamp mot jødefolket. Og den har kommet til uttrykk gjennom et rasjonelt sett uforklarlig hat mot alle jøder.

Farao – Haman - Herodes

Ett av de mest skremmende utslag møter vi i Faraos befaling i 2. Mosebok 1 til de jødiske jordmødre om å drepe alle guttebarn. Djevelen ville utrydde jødene ved å ta livet av barna. Takket være jordmødrenes ulydighet lyktes han ikke. Det skjedde igjen da Israel var i eksil i Assyria og tjeneren til kong Ahasverus ville ta hevn over et helt folk fordi han hadde blitt fornærmet av jøden Mordekai. Vi leser om det i Esters bok. Det gikk ikke så bra for Haman. Det skjedde igjen enda en gang under kong Herodes og igjen gikk det ut over barna. Antisemittismen er en sykdom som alle kan bli smittet av, men som bare jøder dør av.

Antisemittismen gjennom historien

Det er skremmende hvordan jødehatet i ulike utgaver har dukket fram i historien. Fra aposteltiden til middelalderen viser den seg som Teologisk antisemittisme forkledd som erstatningsteologi. Flere av kirkefedrenes uttalelser om jødefolket er skremmende lesning. Guds løfter, som en gang ble gitt til Israel er nå overtatt av kirken, hevdet man. Gud hadde forkastet Israel og kirken hadde tatt over.

I perioden fra middelalderen til etter første verdenskrig ser vi den Klassiske antisemittismen. Jødene ble fordrevet fra England i 1290, og da korsfarerne dro gjennom Europa på sin vei til Jerusalem, var deres første mål å tyrannisere jødene. De fikk

valget mellom dåpen eller døden og ropet lød: «Drep en jøde og frels din sjel.» Inkvisisjonen i Spania ble etablert for å tukte vranglærere, og spesielt gikk det ut over jødene. 1492 var året da Columbus oppdaget Amerika. For Spanias jøder var det et katastrofeår under Inkvisisjonens nådeløshet.

Den klassiske antisemittismen nådde sitt høydepunkt da Martin Luther i 1543 utga boken «Om jødene og deres løgner». De anbefalingene han der gir for hvordan samfunnet burde behandle jødene er så fulle av jødehat at Nazistene brukte dem som forbilde da de planla Krystallnattens pogromer i 1938. Selv om Luthers antisemittisme i denne boken står som et grelt eksempel på fordommer og teologisk forfall, sto han i en tradisjon helt fra oldkirken der man ikke fant plass for Israel i Guds frelseshistorie,

Fra mellomkrigstiden til slutten av andre verdenskrig møter vi Rasistisk antisemittisme. Nazistene forsøkte å gi antisemittismen en vitenskapelig begrunnelse gjennom raseteoriene. Det ble hevdet at noen raser var mer høytstående enn andre. Ikke uventet havnet jødene nederst. Det resulterte i at seks millioner jøder ble drept i nazistenes utrydningsleire.

Den nye antisemittismen

Den nye antisemittismen har vokst fram etter at Israel fikk tilbake sitt land 14. mai 1948 og særlig etter seksdagerskrigen, 5.-10. juni 1967. Nå har antisemittismen enda en gang mutert og kommer forkledd som antisionisme. Man hører de mest historieløse og løgnaktige påstander om at Israel er inntrengere i et land de ikke har noen rett til. Kristne som støtter Israels rett til sitt land, blir kalt fundamentalister som misbruker Bibelen.

«Kristensionister» blir brukt som skjellsord. Kampen står om de gammeltestamentlige landløftene fremdeles gjelder. Det skilles mellom Antisemittisme og Anti-Sionisme. Ingen vil være Antisemitt, mens Anti-Sionist er det helt greit å være.

ISRAEL I SVART, RØDT OG GRØNT:

Antisemittismen har lange, store røtter. Flere tilhengere vil ikke en gang at jødene og Israel skal eksistere, hvert fall ikke på dagens område. Får de det som de vil, skal Israel helst se slik ut som på bildet.

Holocaust blir brukt som retorisk virkemiddel mot Israel. Nå er det palestinerne som er offeret og Israel som er overgriperne. Det ropes på en rettferdig fred. For de mest ytterliggående innebærer det et Midtøsten uten jøder.

Det lengste hatet blir den nye normalen Olivier Melnick, en fransk messiansk jøde med foreldre som overlevde andre verdenskrig, beskriver hvordan vi i dag opplever en normalisering av antisemittismen i boken «The Normalization of Antisemitism: When the Longest Hatred Becomes the New Normal». Han beskriver flere steg i en slik utviklingen. Det første er apati og passivitet. Folk bryr seg ikke om antisemittisme med mindre de blir direkte berørt gjennom noen de kjenner. Det viser seg også ved at det store flertall, også kristne ikke er opptatt av antisemittisme.

Det neste steget er mangel på kunnskap. De fleste i dag har aldri hørt om San Remo-konferansen i

1920 der jødefolket ble lovet hele Palestina til sitt framtidige hjemland. De tror at FNs delingsvedtak fra 1947 er gyldig internasjonal lov. Det neste er manglende rapportering av antisemittisme, det vil si at vi opplever en under-rapportering av forbrytelser begått mot jøder sammenlignet med enn det som er vanlig i samfunnet ellers.

Når vi blir vant til å se alt det jødehatet som preger nyhetsbildet reagerer vi ikke lenger. Dette er en mental forsvarsmekanisme som kalles de-sensibilisering. Det leder til ansvarsfraskrivelse i møtet med antisemittisme. Vi så et grelt eksempel på det i hvordan jødiske kvinner ble behandlet 8. mars 2024. Israelhatet fikk ingen konsekvenser. Resultatet av ansvarsfraskrivelse er at vi legger til rette for antisemittisme og oppmuntrer til jødehat. Dette har ført til en drastisk økning av antisemittiske hendelser over hele vreden etter 7. oktober. Dette fører igjen til en demonisering av dem som forsvarer Israel og jødene. Man skal være temmelig hardhudet når man i dag står opp for Israel i det offentlige rom. Da angripes man på det mest neddrektige.

Økt forfølgelse av jøder er en naturlig følge av dette. Når det ropes «From the river to the sea, Palestine shall be free», er det en oppfordring til drap på jøder. Staten Israel skal utslettes.

Hele jødefolkets historie er fortellingen om hvordan djevelen gjør hva han kan for å stanse profetien om Messias og kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode. Antisemittismen er djevelens forsøk på å hindre Guds frelsesplan fra å fullbyrdes. Han mislyktes ved Kristi første komme da maktene og myndighetene ble beseiret. Nå gjør han alt for å lykkes ved Kristi andre komme gjennom å utrydde det folket som skal ta imot Messias når han kommer. Han vil mislykkes denne gangen også!

LEIF S. JACOBSEN Teolog og forkynner i Ordet & Israel

Daglig leder gir seg

Etter drøye tre år som daglig leder, og over ti år som en

del av Ordet &

Lippert takk for seg ved årsskiftet. 1. januar 2026 blir Lippert

Israel, sier Stig-André

pastor i Elvebyen Familiekirke i Drammen.

– Jeg husker fremdeles at Gordon Tobiassen spurte om jeg ville være en del av ungdomsstyret Joffi. Det var på sommerstevnet til De frie evangeliske forsamlinger på Solstrand Camping i Lindesnes. At det skulle ende opp i rollen som daglig leder, kunne jeg aldri forestille meg. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble en del av Ordet & Israel, og for alt jeg har opplevd i og med bevegelsen de siste drøye ti årene, innleder Lippert.

Høydepunkter

Det er redaktør Dagfinn Nese som ber sin kollega oppsummere tiden i bevegelsen. – Kan du trekke frem tre sterke inntrykk du har fått gjennom tjenesten i Ordet & Israel?

– Det er mye å ta av!

Det første er nødt til å bli min første tur til Israel. Da var jeg nokså fersk i denne sammenhengen.

Det var selvsagt veldig spennende å besøke Israel, men det var også en veldig bra måte å bli kjent med Ordet & Israel på. Det var en medarbeidertur, så jeg ble tidlig kjent med de som etter hvert skulle bli både kollegaer og gode frivillige medarbeidere. Ordet & Israel spanderte faktisk den turen på meg, så jeg velger å tro at det var verdt investeringen, gliser Lippert.

– Et annet høydepunkt jeg kan trekke frem, som går i kategorien «representasjon», var å besøke Den israelske ambassaden i Oslo. Der har vi

som bevegelse vært representert flere ganger, men det var veldig spesielt å få sitte alene med ambassadøren og samtale og overrekke kondolanser etter angrepet 7. oktober 2023, mimrer Lippert.

– Det tredje høydepunktet får være alle reisene og møtene jeg har fått forkynne evangeliet på. Det ligger mitt hjerte nært. Jeg har møtt mange flotte mennesker, bodd i mange åpne og hjertevarme hjem. Ordet & Israel har som mål å være tverrkirkelige. Det er ikke bare noe vi sier. Som Ordet & Israel-forkynner har jeg stått på sommerstevnet til Mara ata, på gudstjeneste i Den norske kirke – og det meste mellom.

Det har vært lærerikt å vandre i tverrkirkelig landskap i så mange år.

Det gir perspektiver som jeg tillater meg å gruble på når jeg alene i bil, fly eller tog på vei hjem fra møte, oppsummerer Lippert.

Veien videre

– Du har i ditt arbeid i Ordet & Israel jobbet ut mot menigheter som en «tilbyder». Nå skal du selv lede en menighet. Hva mener du er det beste Ordet & Israel kan tilføre menigheter i Norge?

– Jeg tror det viktigste Ordet & Israel kan gjøre, er å være tro mot oppdraget. «Evangeliet til jødene –profetordet til menigheten». Ordet & Israel har en viktig rolle i Kristen-Norge. Det vitner reiseruten til våre forkynnere sterkt om, begynner Lippert før han

fortsetter.

– Når jeg nå får komme hjem til menigheten hvor jeg vokste opp, Elvebyen Familiekirke i Drammen, har jeg ansvar for å belyse hele Guds Ord. Selv om vi i Ordet & Israel enes om det fundamentet, er det likevel en forventning om tematikk når vi er på besøk. Jeg er takknemlig for muligheten, og spent på å få prøve meg i rollen som pastor, avslutter Stig-André Lippert. Ordet & Israel takker Stig-André Lippert for innsatsen i bevegelsen og ønsker Guds rike velsignelse i rollen som pastor i Elvebyen Familiekirke i Drammen. Styret har for øvrig besluttet at Yvonne Lie blir konstituert daglig leder fra 1. januar.

DAGFINN NESE OG STIG-ANDRÉ LIPPERT

INNSYN

Menigheten og Israel i en vanskelig tid

Vi står i en åndskamp! Dette er noe større enn oss selv. Det er viktig å være klar over, fastslår Shmuel Aweida. Han er arabisk israeler og pastor for den messianske menigheten Beit Eliyahu i Haifa. I sommer var han igjen hovedtaler på Ordet & Israels sommerstevne i Grimstad. Yvonne Lie tok en prat med Aweida om hvordan livet er i Israel.

GRIMSTAD VISER SEG

fra sin solfylte side når Ordet & Israel er samlet til sommerstevne. Shmuel Aweida, som er gift med norske Bjørg, behersket språket vårt meget godt. Å ha en taler fra Israel som ikke trenger tolk er unikt, og gjør det enklere for de fleste disse dagene.

Hva med gislene?

– Hva preger folk og samfunn i Israel for tiden?

– Det er et samfunn som er ganske slitent. Det er ingen krig som har vært så intensiv og vart så lenge før. Store deler av befolkningen tjenestegjør i krigen, både familiefedre og -mødre, unge mennesker, kvinner og reservister. Dette påvirker samfunnet på flere nivåer. Ekteskap lider under fraværet av en eller begge ektefeller, og familier lider under fraværet av sine medlemmer. Det gjør også forretninger og bedrifter, hvor mange har gått konkurs. Konsekvensene er store.

Israel går til krig fordi det er nødvendig.

Krig er forferdelig. Israelere hater krig mer enn noen andre, innleder Aweida.

– I tillegg til dette kommer

gisselsituasjonen. Den sitter dypt i magen på alle israelere, og det er så klart mange diskusjoner om hva som er riktig å gjøre. Skal man forhandle frem våpenhvile for å frigjøre gislene, eller skal man uskadeliggjøre Hamas og deretter frigjøre gislene? Begge syn har de beste intensjoner for gislene – et vanskelig dilemma, poengterer hovedtaleren.

– Er det noe håp da?

– Det israelske samfunnet er sterkt. Livet går som normalt. Barna går på skolen, og folk går på jobb. Samtidig er det mange interne stridigheter i samfunnet, på flere nivåer. Man har den vanlige høyrevenstrepolitiske diskusjonen, men også motsetningen mellom ultraortodokse jøder og sekulære israelere når det gjelder å tjenestegjøre i IDF. Den ultraortodokse grupperingen utgjør nå flere hundre tusen. Dette har blitt et samfunnsproblem, påpeker pastoren.

Koster å forsvare Israel

– Det er en merkbar tendens at det koster mer å forsvare Israel nå enn for kort tid tilbake. Som eksempel kan vi nevne situasjoner som kan oppstå i lunsjpausen på jobb og blant kolleger, blant venner og til og med i menighetene. Hvordan kan vi håndtere dette på en god måte?

– Vi har bibelverset i 2. Mosebok 14,14 som sier: «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille». Det har

jeg tenkt på mange ganger i mange forskjellige situasjoner. Det handler også om å være gode vitnesbyrd i hverdagen. Vi må vise godhet, raushet og være gode Jesu vitner. Slik kan vi opparbeide oss troverdighet og tillit, og når konflikter oppstår, kan vi forhåpentligvis diskutere på et solid fundament av tillit, reflekterer Aweida i solskinnet i Grimstad.

– Har du noen anbefalinger eller perspektiver som kan hjelpe det norske folk til å forstå Israel sin situasjon og bedre kunne forsvare landet og det jødiske folket?

– Det er mye uvitenhet. Det er et av de store problemene i våre dager. Vi må gjøre vår lekse og kjenne historien, også som kristne. Vår Gud er historiens Gud. Bibelen er ikke bare en filosofibok, men ting skjedde til bestemte tider og i bestemte områder. Geografi og historie er viktig, men først og fremst for vår egen tro, ikke bare for å diskutere. Det må være utgangspunktet. Et annet problem er å få frem sannhet og fakta, ikke bare i forhold til Israel, men det har blitt et generelt samfunnsproblem i den åndskampen vi står i, mener Aweida som også kjenner godt til hvordan situasjonen er i det norske samfunnet.

Menighetenes oppgave

– Er det noen forpliktelser som angår menighetens rolle overfor Israel som du mener er aktuelle i lys av situasjonen vi står i nå?

– En stor utfordring er at menighetene ikke ønsker fokus på verken Israel eller det profetiske ordet. For meg er det trist og bekymringsfullt.

Motstanden kan skyldes frykt for konflikter og splittelse i menigheten. Det er ikke nødvendigvis politikk som splitter, men uenighet om en hel bibelsk teologi.

Hvis du leser Bibelen og overser Israel, hva er igjen av Bibelen da? En ny generasjon vokser frem, og menighetene må tenke strategisk. Det er de kristne, menigheten og menighetsledere som sitter med denne problemstillingen, spesielt pastorer og ungdomsledere. Menighetsledere tar ikke ansvar. Hvor er de når det gjelder Israel? Hvor er de når gjelder en hel bibelsk teologi, utfordrer

Aweida. Det samme gjør Ordet & Israels forkynnere i landet vårt året rundt. – Israel befinner seg i et spenningsfelt hvor vi tror at landet og folket er knyttet til Guds handlinger i frelseshistorien. Samtidig er Israel en nasjon og et folk som må orientere seg etter politiske avveininger, beslutninger og forpliktelser. Hva skal vi tenke om dette i forhold til dagens situasjon?

– Vi må være veldig forsiktige med å trekke politikk inn i menighetene, gi anbefalinger om hvem man bør stemme på eller andre politiske føringer. Menighetens oppgave er først og fremst å be for landets ledere. De bærer en utrolig tung byrde som vi må være ydmyke for. Be for dem! Israelsk politikk er også mer komplisert enn folk tror. Den messianske bevegelsen, for eksempel, har mange like interesser med den venstrepolitiske fløyen når det gjelder trosfrihet og organisasjonsfrihet. Hvis man ønsker å bevare konservative verdier, må man stemme på de

HOVEDTALER: Shmuel Aweida, eller Samuel som vi sier på norsk, er arabisk israeler, pastor i en messiansk menighet og behersker det norske språket like godt som etniske nordmenn. Når han i tillegg er en drivende dyktig bibellærer, er Aweida en svært godt likt hovedtaler på sommerstevnet til Ordet & Israel.

ortodokse partiene. De fungerer som en bremsekloss på liberale krefter. Samtidig lager de problemer for de kristne i landet, som de ønsker å kaste ut. Det er sannelig ikke lett, forklarer Aweida om en side at det israelske samfunnet som nok ikke er kjent for alle her i Norge.

– Hvilke spørsmål kan vi stille våre meningsmotstandere som kan få dem til å tenke selv og reflektere over sine holdninger?

– Vi kan utfordre kunnskapen om Hamas og en palestinsk stat. Vet de hvem Hamas er? Hvem var den siste presidenten eller kongen i en palestinsk stat som Israel okkuperte? Hva betyr å fri Palestina, og fri det til hva? Skal man lage noe helt nytt, eller gå tilbake til det som var før? Hva var før? Ingenting! De tenker sjelden på slike ting, avslutter hovedtaleren på årets Ordet & Israelstevne, Shmuel Aweida.

YVONNE LIE Organisasjonskoordinator, Ordet & Israel

SERIE OM JØDISKE PERSONLIGHETER

Alfred Dreyfus: Støttet av store nordmenn

Bjørnstjerne Bjørnson skrev artikler til støtte for Dreyfus i Norge og

Edvard Grieg avlyste sine konserter i Frankrike. Her skal vi bli bedre kjent med Alfred Dreyfus

ALFRED DREYFUS BLE født

9. oktober 1859 i Mulhouse i Elsas i Frankrike. Foreldrene het Raphaël og Jeannette Dreyfus. De hadde ni barn sammen, og Alfred var yngst. Faren kom fra en gammel jødisk handelsfamilie, men hadde slått seg opp som tekstilfabrikant. Den unge Dreyfus vokste derfor opp i et velstående hjem. Fordi moren forble kronisk syk etter Alfreds fødsel var det den eldste søsteren Henriette som tok over foreldreansvaret.

Militær ledelse og strategi

Etter den tysk-franske krigen sommeren 1870 ble Elsas-området først okkupert og senere annektert av Tyskland. Selv om enkelte medlemmer av slekten ble igjen for å ta seg av forretningene flyttet Alfred sammen med familien til Basel i Sveits, hvor han gikk på gymnaset og senere til Paris.

Til tross for at deres morsmål altaisk nærmest er som en tysk dialekt å regne, var familien svært patriotiske i henhold til deres franske statsborgerskap. Og forbitrelsen over å måtte forlate sitt hjemsted inspirerte Dreyfus til å gå inn i en militær løpebane. 18 år gammel

begynte han på den elitepregede Ècole Polytechnique. Her fikk han ikke bare opplæring i militær strategi og ledelse, men også i ulike vitenskaper. 20 år gammel ble han uteksaminert med laud og ble fenrik i den franske hæren. Han utdannet seg senere som artillerioffiser og ble etter hvert også forfremmet til både løytnant og kaptein.

Tre dager etter å ha giftet seg med sin Lucie Eugenie, fikk han vite at han hadde blitt opptatt i École Supérieure de Guerre. Dette var et slags akademi for offiserer som man så for seg ville bli høyere offiserer som ville få opplæring i å lede større militære operasjoner. Dreyfus som var intellektuelt begavet hadde regnet med å gjøre det godt på eksamen, men ble satt ned i karakter etter en vurdering fra general Bonnefond som uttrykte at han ikke ville ha jøder inn i den franske generalstaben. Det er mye som tyder på at flere av offiserene på akademiet hadde denne holdningen.

Dette var imidlertid bare begynnelsen på marerittet for Dreyfus. Et år senere ble det funnet en papirlapp i søppelbøtten til den tyske militære attachéen i Frankrike, en mann med

det klingende navnet Maximilian Friedrich Wilhelm August Leopold von Schwartzkoppen. Dette fortalte om en militær hemmelighet overlevert av en offiser i den franske hæren. Den franske hærens etterretning konkluderte med at bare en offiser i Generalstaben kunne ha gjort dette og mistanken falt umiddelbart på Dreyfuss. Og den 15. oktober 1895 ble han arrestert og siktet for landssvik.

Livslangt fangenskap

Den militære nettsaken ble holdt hemmelig. Men etter at Dreyfus ble dømt til livslangt fangenskap på den franske Djevleøya ble han i all offentlighet fratatt sine militære distinksjoner og rang. Offisersverdet hans ble etter fransk tradisjon brukket foran de oppstilte soldatene. Knappene og snorene ble klippet av uniformen.

Selv ropte Dreyfus: «Jeg sverger at jeg er uskyldig. Jeg er fortsatt verdig til å tjenestegjøre i hæren. Lenge leve Frankrike! Lenge leve hæren!»

Bare et år senere rapporterte den nye sjefen for hærens etterretning, oberstløytnant Georges Picquart, til sine overordnede at han hadde funnet bevis for at den virkelige forræderen var major Ferdinand Walsin Esterhazy Picquart, og ble straks forflyttet.

Men noen måneder senere, da informasjonen om dette ble lekket til pressen, blusset debatten opp i Frankrike. Samtidig flyktet Esterhazy til England hvor han innrømmet å være tysk spion for politiet der.

I Frankrike ble kampen mot den franske lydigheten ledet av den berømte forfatteren Emile Zola. Han fikk støtte fra mange intellektuelle og kunstnere over hele Europa. Bjørnstjerne Bjørnson skrev artikler til støtte for Dreyfus i Norge og Edvard Grieg avlyste sine konserter i Frankrike.

Frikjent

Dreyfus fikk igjen prøvd saken sin i Frankrike, men ble dømt skyldig til tross for overveiende beviser for det motsatte. I 1899 ble han benådet, men måtte sitte i husarrest i Frankrike fram til juli 1906 da han ble frikjent. Fra da av tjenestegjorde han i den franske hæren som major. Dreyfus tjenestegjorde gjennom hele første verdenskrig 1914-1918 og ble forfremmet til oberstløytnant.

At Dreyfuss nå ble frikjent og fikk tilbake sin stilling i Hæren betydde ikke at han var utenfor rekkevidden av antisemittiske handlinger. Eller at de som stod bak ble straffet for det. Mens han deltok i en seremoni der Zolas aske ble flyttet til Panthéon 4. juni 1908, ble Dreyfus såret i armen av et skudd fra en høyreorientert journalist, Louis Grégori,

som prøvde å myrde ham. Grégori ble frikjent av den parisiske domstolen, som godtok hans forsvar om at han ikke hadde ment å drepe Dreyfus, men bare å gi ham et streifskudd.

De siste årene av sitt liv frem til 1935 levde Dreyfus et stille liv. Utlsitt og med nedbrutt helse klarte han ikke å engasjere seg i saker som hadde med menneskerettigheter å gjøre. I 1937 publiserte Dreyfus' sønn Pierre farens memoarer basert på korrespondansen hans mellom 1899 og 1906.

EVEN HONNINGDAL GRYTTEN Historiker

Takk for stevnet!

NOK ET SOMMERSTEVNE

har gått over i historien, en historie som vil fortelle om rekorder på alle plan –rekorddeltakelse og rekordkollekter. Det er knapt noen ende på alt som var bedre enn tidligere år. Til og med sommerværet slo til med rekordvarme. Da er det underlig å være stevneleder etter et slikt rekordstevne, og samtidig være bevisst på at det finnes mange grunner til at det fløt så smertefritt. For det gjorde det.

Det er mange grunner til det. Først og fremst alle positive stevnedeltakere, deretter alle gode og uselviske medarbeidere. Uten den siste gruppen hadde det ikke blitt noe godt stevne. Det er de som er årsaken til at alt gir så friksjonsløst, uten at våre stevnedeltakere oppdager flaskehalsene. For de er der, men gode medarbeidere er

løsningsorienterte og flaskehalsene åpnes for bedre løsninger. Selvfølgelig er jeg klar over at ikke alle var like glade for de valgene vi hadde tatt, men vi er lydhøre for alle forslag til bedre løsninger. Det er en del av årsaken til at stevnene har utviklet seg positivt.

Vi hadde også et sikkerhetsopplegg, noe som dessverre er nødvendig i dagens Norge med trusler mot Israel og Israels venner på alle arenaer.

Vi takker Gud for at både stevnet og sikkerheten heller ikke dette året ble satt på noen prøve.

For stevnelederen ble årets stevne annerledes enn de stevnene jeg har hatt ansvaret for i tidligere

år. På grunn av en hofte som trenger fornyelse fikk jeg assistanse av Yvonne Lie, vår nyansatte organisasjonskoordinator, og jeg fikk muligheten til å observere mye mer enn i tidligere år. Yvonne Lie koordinerte glimrende og godt organisert.

Til slutt vil jeg takke styret som ga oss tillit nok en gang til å være ansvarlig for avviklingen av Sommerstevnet 2025!

Takk til alle dere som har hatt Sommerstevnet 2025 med i daglige forbønner!

ERLING WALTHER

Stevneleder

Hold av datoen! Sommerstevnet 2026

23. – 26. juli Bibelskolen i Grimstad

Auschwitz – Inntrykk og tanker etter et besøk

IDET STEGET UT av den komfortable turbussen treffer bakken, går det et gys gjennom kroppen. Om steget var tatt 80 år tidligere, ville jeg med egne øyne sett og hørt kulminasjonen av menneskelig ondskap, i systematisk og raffinert utfoldelse. Ikke som et spontant uhell. Men villet og vedtatt. Jeg ville sett et av menneskehetens laveste punkt, som unektelig illustrerer hva mennesker, tross utdanning og høyt utviklet kultur, er i stand til å utføre. Ettertanken gir en berøring av eksistensiell angst.

Ansvar

En planket med et europakart henger på en vegg inne i en av bygningene. Det går linjer ut fra Auschwitz, til et uhyggelig antall punkt utover hele Europa. Det viser omfanget. For herfra ble jøder systematisk utplukket og videresendt. Det påpeker et alvorlig faktum. Det er et utrolig antall medansvarlige i det som skjedde! Noen, kanskje i stille lojalitet. Noen, for ikke å skille seg ut. Noen for det var det mest bekvemme. Andre i hengiven beundring til det nazistiske verdisett. Som brikker i et puslespill ble de alle, så forskjellige de kunne være, medansvarlige.

Den som vil forenkle virkeligheten, med å si at; «dette var Hitlers verk», gjør en farlig feil. Ansvaret rammer samfunn etter samfunn, som har latt seg infisere av antisemittisme.

Historiens dom over Norge, om hvordan vi handlet overfor vår jødiske minoritet, krever at vi i hver ny generasjon tar innover oss et ansvar. At det munner ut i en rakrygget holdning, som i ord og

handling lar våre jøder merke at Norge står opp for dem!

Glassmonterne

Guiden leder gruppen min inn i leiren. Det er med verdighet og alvor vi får større og større innblikk i leirens indre liv. Man skjønner at her har det vært et mål om å skape en atmossvære av angst og redsler. Glassmontrene inne i en av bygningene, bryter ned de abstrakte tallene over omkomne. Hår, briller, sko og proteser tilhørende bødlenes offer, ligger adskilt fra meg kun med et usynlig glass. Det bringer enkelt skjebner inn under huden. Man fatter mer. Fornemmer en livshistorie bak en sko. En krykke. Bak en brille. Det verker i skjelen! Hvordan er det mulig… For mulig er det øyensynlig!

Hjemme i Norge

Da føttene mine igjen stod på Norsk jord, bar jeg med meg en kraftig oppgradert realisme! Det hender jeg kjører langs en elv. Vannmassene renner rolig, så rolig at en merker knapt at det er en elv. Likevel er det en retning på vannet. Noe lenger nede i dalføret,

ser man tydelig strømdraget virvler i vannet. Så kommer det veldige stryket. Vannmassene dundrer frem med uregjerlig kraft.

Det var en opptakt til Holocaust. En latent antisemittisme levde i ulik grad og på ulikt vi i Europa. Så ble den gradvis stimulert. Før den til sist raste over Europa, hjulpet av likegyldighet og resignasjon.

De som levde på1930 tallet, kunne nok aldri sett for seg den virkelighet som utover våren 1945, stirret dem i dypt inn i øynene. Hvor hadde de vært? Hvor hadde de stått? Hva hadde de gjort? La oss ta dette perspektiv inn over vår samtid! Nå fremstilles jødenes rettmessige land Israel, så unyansert og med så høy grad av doble standarder, at redelighet, sannhetssøking og vilje til å forstå er forlatt. Og igjen sitter vår befolkning som renner med den stadig striere strømmen. Hvor er jeg og du i dette bilde? Nå er det vår vakt. Nå avgjøres det hvor vi står.

DAGFINN NESE Redaktør, Ordet & Israel

DYSTERT OG KJENT: Redaktør Dagfinn Nese besøkte nylig konsentrasjonsleiren i Auschwitz, som dessverre ikke trenger nærmere introduksjon.

Han kom til sine egne –og disse tok imot Ham!

Vi i Ordet & Israel arbeider under mottoet «evangeliet til jødene». Vår samarbeidspartner i Israel, One For Israel, deler vitnesbyrd om jøder som har tatt imot Jesus som sin Messias. Her gjengir vi deler av vitnesbyrdet til en ikke-navngitt messiansk jøde. Hele vitnesbyrdet kan du se på YouTubekanalen "One For Israel Ministry".

DETTER MÅ DU GJØRE: Du må barberede hodet, kler deg i svart, spise koshermat, be på hebraisk, gro et langt skjegg også videre. Hvis du gjør alle ytre, kulturelle ting riktig, vil du oppgage universets skaper. Det er utrolig for meg at noen tror du kan tvinge deres egen kultur på Gud, at Gud vil bli imponert over hva du har på deg, hvilken retning du ber, hva du spier også videre. Det virker for meg at hvis

det er en Gud der ute, skulle det være mulig å møte Ham uten disse tingene jeg nevner - fordi han er Gud. Da jeg vokte opp, ble det fortalt at vi hadde v år bibel, og hedningene hadde sin, altså Det nye testamentet. De eneste menneskene jeg kjente var katolikker på skolen, så jeg trodde Jesus var italiensk. Det var et sjokk at Jesus var jøde! Og at det nye testamentet var skrevet av jøder, gikk utenfor min fatteevne. Jeg hadde lærtat Det nye testamentet var en bok

om hvordan man skulle utrydde jødene, og at vi måtte holde oss unna den. Jeg ble for nysgjerring til å la Det nye testamentet ligge. Så jeg åpnet den. Da jeg åpnet den, leste jeg en historie om jøder, skrevet av jøder og jeg synes det var spennende. Det første jeg leste var "Dette er slektstavlen til Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams Sønn." En dag gikk han inn i en jødisk synagoge og annonserte at han var Messias. Å tro på Jesus er det mest jødiske jeg kan gjøre!

www.ordetogisrael.no

I «Portalen» presenterer vi et tema der du som leser kan fordype deg ytterligere på våre hjemmesider.

Daniel – profetisk verdens historie

DET ER IKKE BARE

i dag vi er vitne til stormaktsrivalisering!

Daniel – statsmann og profet – levde midt i slike spenninger. For Daniels del, hadde dette revet hans tilværelse bort fra fedrelandet Israel og landet han i stormaktens høyborg, Babel. Tross storm, både på livets plan og i det nasjonale, holdt Daniel urokkelig fast på sin tro på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Ja, han ruver som en av de fremste troshelter i skriften! Det er denne mannen, hans samtid og ikke minst hans profetiske budskap vi vil utforske i den forestående Tro &

Lære-serien, på fire deler.

Del 1 av serien, legger et fundament. Vi får derfor et overblikk over dramatikken som ledet opp til at storparten av Israel ble bortført til Babylon. Vi introduseres for nøkkelord i det profetiske budskap, som «Hedningenes tider» med flere. Det har vært reist flere innvendinger mot Daniels bok. De blir forklart undervegs. Danielsboken er kjent for sine syner. Del 1 stopper med Nebukadnesars drøm om en statue. Et mektig budskap – som Daniel får tyde – med tidsspenn like frem til Jesu gjenkomst. Da kommer han som «stenen» som knuser statuen.

Hjemmearbeidet

«UTEN HÅP, dør mennesket» er det sagt. Det ligger mye i livsvisdommen som er samlet i disse fire ordene. Ordet&Israel kan se tilbake på et Sommerstevne som løftet oss med et bibelfundert håp! Under stevnet satte mange ord på tøffe tider, både i samtalen over en kaffekopp og over prekestolen. Troen på Jesus lukker oss inn i et fullbrakt frelsesverk, som mer enn noe annet lar oss se et helt panorama med håp. Det være seg egen oppstandelse og legemets forvandling. Det være seg tiden da Israel skal få ro i eget land med sin mektige konge på Davids trone. Og velsignelsen som skal gå ut til vennligstemte folkeslag.

«Profetordet til menigheten» er

et ledd i Ordet&Israels visjon. Behovet er stort i kristenfolket etter innsikt i å se håpet i profetordet. Samtidig er profetordet et «analyseverktøy», hvor vi kan speile den åndelige til standen, både personlig og i et samfunnsperspektiv.

Vi trenger å bedømme tidsånden. Vi trenger å se utover oss selv og se Gud som handler langs en frelseshistorie.

Vi trenger å se jødene, slik Gud åpenbarer at han ser på dem. Da vil det å dele evangeliet bli en sentral sak. Det samme blir å stå opp for Israel og det jødiske folk, når vi ser urett strømme mot dem som nå!

Vi er takknemlige for å kunne merke at mange setter handling bak det de har sett og på ulikt vis bærer i dette arbeidet. Vi har fått et nytt godt

Gud har oversikt over verdenshistoriens omskiftende og gåtefulle løp. Fra begynnelsen forkynner han enden, som vi leser i Jes.46. Profeten Amos skriver i 3.7: «For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene». Amos. 3.7. Danielsboken er kalt for profetienes ABC. Vi inviterer med dette til et inspirerende dypdykk, så innholdet i denne mektige boken blir tilgjengelig og oppbyggelig!

DAGFINN NESE Redaktør

PROSJEKTFOKUS

styre, flere medarbeidere og mange arrangement på blokken. Vi kan dermed løfte mer i prosjektene vi har i Israel, dette hardt prøvde folket som mer enn noen gang etter 2. verdenskrig opplever vanskeligheter.

Hjemmearbeidet vårt, med styre, ansatte og frivillige arbeider med iver for å realisere vår visjon og vi takker for oppmuntringer, forbønn og økonomisk støtte.

Vi er fylt med håp, når vi ser støtten arbeidet har fått! Og det er en stor glede å kunne øke støtten til vår prosjekter i Israel!

DAGFINN NESE Redaktør

Tro & Lære-serie i fire deler, forfattet av Leif S. Jacobsen

Våre trosrøtter

Elin Elkouby, guide i Israel og mangeåring skribent i Ordet & Israels magasin, setter i denne artikkelen søkelystet på bruken av Guds navn, med det hebraiske JHVH som utgangspunkt.

VÅR JØDISKE BIBEL (GT) har en Gud som presenterer seg under begrepene Elohim og JHVH, som konsekvent oversettes med «Gud» og «Herren» i norske oversettelser. Det er mange «guder» og mange «herrer» og man står fritt innenfor ulike religioner til å skrive disse ordene med stor G eller H. Elohim kan oversettes med både «Gud» eller «guder», men JHVH er navnet på Bibelens Gud og det navnet kan ikke oversettes. For jøder er dette navnet for hellig til å uttales, derfor sier de «Adonai» når det står «JHVH» ( ) i teksten og bibeloversetterne har tatt seg den frihet å oversette «Adonai» med «Herren» der hvor det står «JHVH».

Det er ikke nødvendig å oversette et navn. Dersom bibeloversetterne hadde latt være å gjøre denne feilen, hadde man unngått situasjoner hvor f.eks. koranens gud inviteres inn i kirkerommet.

Bibelens budskap er at det I KKE finnes noen annen Gud enn bibelens JHVH! Når «trosrøttene» skal undersøkes er det nødvendig å få dette «på plass» først.

Innholdet er uforanderlig

Det er JHVH som i 1. Mos. 12, 1. Mos.

15 og 1. Mos 17 lover Abram at hans etterkommere skal bli et stort folk (JHVH forandret navnet hans til Abraham på grunn av dette løftet), at de skal få et geografisk område å bo på og at alle verdens folk skal bli velsignet gjennom ham. JHVH gjør en ubetinget pakt med Abram i 1. Mos. 15, hvor JHVH påtar seg hele ansvaret for denne pakten og JHVH presiserer i 1. Mos. 17 at denne pakten er en evig pakt mellom JHVH og Abrahams etterkommere. Det betyr at innholdet i denne pakten ikke kan forandres. Profeten Jeremias tydeliggjør dette ytterligere i kapittel 31, vers 35 og 36 hvor det står at denne pakten står ved lag så lenge solen skinner om dagen og månen og stjernene fortsetter å lyse om natten.

Abraham fikk til sammen åtte sønner: Ismael, med trellkvinnen Hagar; Isak, løftessønnen, med Sara og seks andre med Ketura etter at Sara var død. Alle hans sønner har blitt til mektige stammer og folkeslag og alle ble tilgodesett med landområder. I våre dager utgjør de arabiske stammene minst 300 millioner (noen hevder 400-420 millioner) og de er fordelt på 22 land som utgjør 13 millioner kvadratkilometer. Til sammenlikning er det ca 15,8 millioner jøder i verden og Israel dekker et landområde på litt over 22.000 kvadratkilometer.

JHVH er ingen gjerriknark! Han velsignet alle Abrahams etterkommere både i antall og i utbredelse, men det var

kun etterkommerne til Abraham, videre gjennom Isak, som fikk løftet om at alle «slekter på jorden» skulle velsignes gjennom dem. Isak fikk to sønner, Esau og Jakob. Esau «sporet av» og giftet seg med etterkommere av Ismael. Derfor gikk paktsløftet videre med Jakob, og for å unngå misforståelser bruker Bibelen begrepet «Abrahams, Isaks og Jakobs Gud». Jakob fikk 12 sønner som ble stammefedrene til de 12 israelittiske stammene (Jakob fikk navnet Israel i 1.Mos. 32).

For jøde først Dersom vi følger dette folket videre gjennom bibelen så ser vi at JHVH bevisst leder dette folket videre og at folket ikke nødvendigvis forstår hvilken overordnet plan de er en del av. Matteus begynner sitt evangelium med å dele denne «reisen» opp i tre historiske «bolker», som hver utgjør 14 generasjoner. «Fra Abraham til David» handler det om JHVH bygger opp et folk, men det tar generasjoner før de forstår det selv. Veien går via utlendighet og slavekår i Egypt, før

JHVH: I denne artikkelen setter Elin Elkouby fokus på bruken av Bibelens Guds navn. På bilde står det JHVH på hebraisk, hvis betydning blir fokusert på av forfatter.

de ledes tilbake til det landet som de var lovet og inntok det. «Fra David til bortførelsen til Babylon» har vi de fleste av bibelens profeter, som utrettelig minner folket på at JHVH ikke har noen tåleranse overfor avgudsdyrkelse. I denne perioden er det at Nordriket invaderes av assyrerne og at «en rest» av de ti nordlige stammene flykter til Sørriket. Ettersom avgudsdyrkelsen fortsetter blir Sørriket også angrepet og folket ført i fangenskap til Babylon. Den «rest» av folket som utgjør perioden «fra bortførelsen til Babylon og fram til Kristus» forsøker etter beste evne å holde seg borte fra avgudsdyrkelse. De får i oppdrag å bygge opp igjen Jerusalems murer, tempelet og de bosetter seg deretter over hele landet. Det er fra nå av at folket refereres til som «jøder», etterkommerne 12-stammefolket som ble administrert ut ifra Judea. (På hebraisk heter de «jehudim» fordi de kommer fra «Jehuda») Denne navneendringen gjør det tydeligere at Messias skulle komme fra Juda-stammen. «Frelsen kommer fra jødene» (Joh. 4.22).

Jesus kom «for jøde først». Han valgte seg 12 disipler, som alle var jøder. Han underviste jøder både i Galilea og i Decapolislandet, og under høytidene dro han til Jerusalem og underviste jøder på tempelplassen. Han underviste fra den jødiske bibelen, som er det gamle testamentet. Han ble født som jøde, vokste opp som jøde, spiste som en jøde, kledde seg som en jøde, snakket som en jøde og ble kalt «rabbi» fordi at han var en jødisk rabbiner.

Han ble født inn i, vokste opp i og hadde sin tjeneste i et land som det står at JHVH har omsorg for og som Hans øyne alltid hviler på «fra årets begynnelse til dets ende» (5.Mos. 11,12)

Jesus er velsignelsen

Jesus er den velsignelsen som «alle jordens slekter» skulle velsignes med. Før Han ble hentet opp fra Oljeberget hadde Han gitt disiplene beskjed om

å bringe dette budskapet videre først i Jerusalem, så i Judea og Samaria og deretter til hele verden. De som fikk dette oppdraget var alle jøder.

Etter hvert som det ble flere ikkejødiske Jesustroende enn jødiske, vokste det opp en forståelse av at Gud hadde gitt jødene «sparken» og at løftene til Israel nå gjelder «det åndelige Israel», altså «kirken». Dermed gikk de «hedningekristne» rett i den fella som Paulus advarte mot i Rom: 11,18 «Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.»

Jesus skal komme igjen, ikke i «åndelig forstand», men fysisk. Han kommer ikke tilbake på Holmenkollåsen, Tyholt eller Ulrikken, men på Oljeberget. Da vil de som er podet inn forstå dybdene i salme 87 hvor det står «For om Sion heter det: «Hver og en er født her.» Den høyeste selv har grunnfestet byen. JHVH skriver opp folkene og teller dem: «Alle er de født her.» De danser og synger: «Alle mine kilder er i Deg».

ELIN ELKOUBY Guide

I de fire magasinene i 2025 skal vi se nærmere på de jordiske helligdommene, og betydningen og billedbruken som lå i disse. Forkynner og tidligere formann i Ordet & Israel, Per Gunnstein Nes, forfatter hele serien.

Det andre tempel

I ca. sytti år var Jerusalem utan tempel etter at Salomos tempel vart øydelagt år 586 f.Kr. Det ser ut til å vera ein match med folket sitt syttiårige babylonske fangenskap, men ca. tjue år seinare. Det nye tempelet vart vigsla ca. år 516 f.Kr. Dette andre tempel har også blitt kalla Serubabels tempel – etter mannen som stod i spissen for bygginga.

Persarkongen Kyros

Det babylonske riket som bortførte jødane, vart overvunne av det mediskpersiske riket. Herren gav persarkongen Kyros tankar om å byggja eit tempel i Jerusalem. Esr 1,1ff. Han oppfordra jødar til å dra opp til Jerusalem for å starta dette arbeidet, og han henta fram dei heilage tempelkara som Nebukadnesar hadde bortført. Jesaja hadde tidlegare profetert om denne forunderlege kongen. Jes 44-45. Den jødisk-romerske historieskrivar Josefus påstår at Kyros hadde fått sett denne profetien. Då kan det ha vore Daniel som har synt han denne. Dan 6,29.

Med denne kongens velsigning drog statthaldaren Serubabel og øvstepresten

Josva saman med over førtito tusen jødar til Jerusalem og Juda ca. år 537 f.Kr.

Gjenreising av tempelet

Det første som vart bygt opp att var

brennofferaltaret, så dei kunne koma i gang med å ofra morgon- og kveldsbrennoffer og feira den nær føreståande lauvhyttefesten.

Etter mange hindringar og utfordringar stod tempelet ferdig ca. år 516 f.Kr. Igjen kunne jødane feira den store påske- og usyrdebrødshelga i tempelet.

Alt då grunnvollen vart lagt og mange fryda seg, var det nokre gamle som gret høgt. Dei hadde nemleg sett det første tempelet og forstod at dette nye ikkje ville kunna måla seg med den herlegdomen Salomos tempel hadde.

Tempelet spela ei viktig rolle for det åndelege livet då Esra og Nehemja noko seinare kom frå Babylon og stod for ei fornying i folket.

Øydelegging og restaurering

Syrarkongen Antiokus IV Epifanes, eit forbilete på endetidas Antikrist, gjorde mykje vondt mot jødefolket. Alexander den store sitt greske rike vart etter hans død delt mellom fire av hans generalar. To av desse nye rika, det syriske og det egyptiske, førte krigar mot kvarandre, og Israel kom ofte i ein skvis. Denne Antiokus ser i tillegg ut til å ha hatt eit grenselaust jødehat. Den jødiske omskjeringa og sabbatsfeiringa tolde han ikkje. Etter kvart vanhelga han tempelet ved å setja opp ein Zevs-statue og ofra ein gris på tempelplassen. Makkabearane gjorde oppstand, tok tilbake Jerusalem og vigsla tempelet på nytt år 164 f.Kr. Channuka er ein lysfest til minne om dette. Då romaren Pompeius inntok landet år 63 f.Kr. vart tempelet alvorleg skada. Men Herodes den store starta eit restaureringsarbeid ca. år 20 f.Kr. og bygde veldig ut tempelplassen. Der var det fleire

TEMPEL NR 2: I denne serien går forkynner Per Gunnstein Nes gjennom historien til tabernaklet og teplene i Israels historie. På bildet vises en modell av det andre tepelet, som Nes fokuserer på i denne artikkelen.

forgardar. Først kom ein til heidningane sin, så dei jødiske kvinnene sin, deretter dei jødiske menn sin, og aller nærast sjølve tempelet: forgarden til prestane. Først i år 64 e.Kr. stod tempelet heilt ferdig – altså lenge etter at Jesus fór opp til himmelen.

Jesus og tempelet

Jesus vart boren til tempelet då han var førti dagar gammal, slik Moselova baud. Også då han var tolv år vart han teken med dit. Som vaksen var han der ofte. Det er verd å merka seg at han kalla tempelet for huset åt far sin. Joh 2,16. Han kjende på sorg og harme når han såg at heilagdomen vart vanhelga ved kjøp og sal. Difor reinsa han tempelet både ved starten av si offentlege virketid, og like før sin død. Joh 2,14ff; Matt 21,12ff. Også i starten av aposteltida var tempelet ein naturleg samlingsstad. Apg 2,46.

Igjen og igjen ser vi at det går med tempelet som det går med folket. Når jødefolket ikkje kjende si gjestingstid, kom det tider med dom og ulukke. Slik òg med dette restaurerte tempel som har blitt kalla Herodes tempel. Luk 19,41ff; Matt 23,37f.

Like før endetidstalen sin, då læresveinane peika på dei prektige tempelbygningane, seier Jesus: Her skal ikkje verta stein att på stein som ikkje skal brytast ned. Matt 24,1f.

Titus øydelegg tempelet

Nokre tiår etter desse orda av Jesus, kom romaren Vespasian for å innta Jerusalem. Men byen hadde sterke murar og var ikkje lett å ta. Då Vespasian

etter eit par år vart utropt til romersk keisar, overlét han til sonen Titus å fullføra beleiringa. I år 70 – etter fire år - lukkast romarhæren med å erobra Jerusalem, og byen og tempelet vart øydelagde. Jesu ord gjekk i oppfylling knappe førti år etter han kom med profetien og ca. seks år etter at tempelet var heilt ferdigbygt. Det har ikkje stått noko tempel i Jerusalem etter denne øydelegginga. Opp gjennom kyrkjehistoria har Guds lovnader vedrørande både Israel og eit nytt tempel i Jerusalem blitt fornekta eller omtolka. Men om Israel har vore trulause, så er Israels Gud trufast – for han kan ikkje fornekta seg sjølv. Rom 3,3f; 2 Tim 2,13. Framtida vil nok visa at forunderlege ting kjem til å skje på tempelplassen i Jerusalem der det i dag står to moskéar.

PER GUNNSTEIN NES Forkynner og tidligere formann i Ordet & Israel

Ingen jøder i våre gater!

DET KOMMER EN HØST over Norge, etter alt det negative vi har sådd og sår mot Israel og jødene …

Tenk at vi er kommet inn i en tid hvor det ropes: Ingen jøder i våre gater. Dette blir ropt ut i flere av de norske byer i dag. Under Arendals uken var det våre nye landsmenn, sammen med nordmenn som stod for disse rop og ukvemsord.

Vi kan slå fast, en tydelig grense er krysset i landet vårt, vi ser hvordan det norske Israelhatet vokser i styrke for hver dag. Vi må tilbake til 1930årene for å finne et tilsvarende hat og antisemittisme i Europa og vårt eget land. Historien viser oss at det hat og motstand mot jødene den gang, la nok grunnlaget og ble medvirkende til «det store holocaust», under siste verdenskrig.

Hamas takker Norge

I dag blir Israel anklaget for de mest utrolige ting. Folkemord, etnisk rensning, apartheid, utsulting av et helt folk og forakt for folkeretten m.m.

Når Hamas takker Norge, bør varsellampene blinke!

Den 28. mai 2024 takket Hamas Norge for anerkjennelsen av en Palestinsk stat. Det var et historisk vendepunkt, uttalte daværende leder av Hamas «Naeem», han sa videre: "Vi har alltid nytt godt av en sterk støtte fra Norge, både til den palestinske saken og til det palestinske folkets rettigheter".

La oss være ærlige: Når en terrororganisasjon som massakrerte 1200 uskyldige mennesker, og som gjentar de vil gjøre det igjen, takker deg for politisk støtte, da er du ikke på riktig side av historien.

Du er med og belønner terror, det er de rene fakta for Norges vedkommende.

Når Norge anerkjenner en palestinsk stat på Israelsk jord uten at det kreves avvæpning, demokrati, løslatelse av uskyldige gisler eller avstand til terror, blir det en belønning, ikke for fred, men for vold. Dette er ikke hjelp til det palestinske folk, det er politisk støtte

som Hamas selv tolker som en seier. Dette proklamerer og jubler Hamas høyt over.

Norges regjering og de norske medier velger bevist å ikke snakker om den palestinske hatkulturen som er selve roten og årsaken til all konflikt i Midtøsten. Dette hat er også konfliktens kjerne mellom Shia- og Sunnimuslimer og de mange nyanser innen disse store gruppene. Så er det et stort tankekors, det som samler den muslimske verden både av Sunni og Shia-muslimer er dette utrolige hatet mot jødene.

En krig mot Israel er en krig mot oss Det vi i Norge ikke forstår, er at en krig mot Israel er en krig mot oss selv. Mot alt vi sier vi tror på – demokrati, frihet, likestilling, menneskeverd og menneskerettigheter. De som roper «fra elva til havet», ønsker å utslette det eneste landet i Midtøsten der kvinner kan stemme, menneskene kan leve åpent og pressefrihet eksisterer. Norge, med sin bistand, og sin tause toleranse for terroropplæring, og med sin støtte til martyrkultur, bærer allerede ansvar for lidelsen – og vil være medskyldig i det som vil komme. Det vi i

Norge bør forstår – er at Israel ikke bare kjemper for seg selv. Israel kjemper for Vesten, de kjemper for friheten, og de kjemper for oss.

Når skal vi forstå det? Hva må til for å forstå det? Vi kjenner det gamle ordtaket som har stor aktualitet i dag: «Hva vi sår – må vi høste.»

Hvordan forstå Midtøstenkonflikten og Israels situasjon?

Vi ser hvordan Gud handlet med Israel i GT, den gamle pakt. Her vekslet det mellom Guds straff og Guds nåde og velsignelse, mellom dom og frelse, mellom forkastelse og gjenopprettelse.

I nytestamentlig tid ble Israel rammet av Guds dom etter at de hadde korsfestet sin Messias. Det resulterte i straff og adspredelse. På en måte ble Israel en forkastet slekt. Men Herrens vrede varer ikke til evig tid.

• «For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred.» (Jes.57.16)

• Herren «gjemmer ikke på vrede for evig». (Sal103.8)

Min Gud er himmelen og jordens skaper, Han har overblikket og full kontroll. Det er han som råder og styrer

historiens gang. Han utvalgte dette folket etter sitt evige råd. Israel har sviktet Guds plan igjen og igjen, det er her vi ser konsekvenser av synd og nåde, dom og frelse, forkastelse og antakelse.

Vi lever i meget høyprofetiske tider, men målesnoren og termostaten for å forstå dette, er Israel. Hva dette folket har gått igjennom av lidelser og prøvelser er vanskelig å fatte. Alt på grunn av den plan Gud har med dette folket.

De er utvalgt til å være et kongelig presteskap, vi kjenner hvordan de har sviktet og vendt Gud ryggen, derfor er de plassert på et sidespor, men Gud skal selv ta seg av dem igjen, når tiden er inne.

Israel er helt avgjørende fra Guds side i frelseshistorien. Gud bruker dem som redskap i sin frelsesplan, slik blir det helt frem til Jesu gjenkomst. Det kristne vennskap med Israel og kjærlighet til det jødiske folk, bygger på noe mye mer, enn politisk enighet. Det

bygger på at Gud i sin nåde og kjærlighet bruker et ufullkomment folk til å gjennomføre sin plan i frelseshistorien. Det er Gud selv som har utvalgt dette folket som sitt redskap, han har gjennom historien vist sin kjærlighet igjen og igjen mot folket. Tross folkets mange feilskjær, og ufullkommenhet sier Skriften: Rom11.1 de er ikke forkastet av himmelens Gud.

Hedning nasjonene larmer i dag, og folkene grunner på det som fåfengt er …. Sal 2:1

Videre er det et alvorsord til verdens lederne: Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! v10

Bibelferie med Sarah og David Åstrøm

SOLA STRAND HOTEL

26. - 30. oktober

Aud og Johan Halsne, Klaus Muff og Sissel Stokset

Med bibelundervisning inn i den profetiske kontekst

VÅRTUR TIL ISRAEL

16. - 25. april 2026

Gordon Tobiassen og Leif S. Jacobsen

Regionsledere og kontaktpersoner

Akershus:

Einar Inge Ellingsen

Tlf.: 938 09 483

Østfold:

Tor Egil Høiden

Tlf.: 901 17 079

Morten Lager

Tlf.: 907 53 131

Stig-André Lippert

Tlf.: 916 09 212

Vestfold:

Per-Magnar Bakke

Tlf.: 951 44 253

Telemark:

Gunnar Hvale

Tlf.: 995 10 126

Agder:

Erling Walther

Tlf.: 410 06 685

Gordon Tobiassen

Tlf.: 926 48 972

Sunnhordaland og Karmøy:

Asbjørn A. Sætre

Tlf.: 918 73 213

Bergensområdet:

Steinar Våge

Tlf.: 924 19 686

Møre og Romsdal:

Harry Andersen

Tlf.: 473 14 056

Trøndelag:

Ståle Hagen

Tlf.: 916 25 283

Rogaland:

Bjarne Bjelland, Tlf.: 981 11 371

Sogn og Fjordane:

Audun Raubotn, Tlf.: 905 87 168

Invitér oss

Vi flytter møtekalenderen til vår nye nettside. Der finner du oversikt over alle våre forkynnere og stedene de besøker. Her kan du også kontakte oss for et besøk til din forsamling. Under ser du et lite knippe av de som reiser for Ordet & Israel.

Besøk ordetogisrael.no/forkynnerteam for kontaktinfo og oversikt over alle forkynnere eller send e-post til kontor@ordetogisrael.no.

Charles Hansen

Martin Gellein

Stig-André Lippert

Gordon Tobiassen

John Roger Nesje

Leif S. Jacobsen

PAKKET&KLART

Vi har dessverre ingen planlagte reiser til Israel i skrivende stund. Vi håper å kunne reise tilbake så snart som mulig.

Bestilling til reiseselskap: www.plussreiser.no eller tlf.: 70 17 90 00

BOKANBEFALING

Roar Sørensen og Sten Sørensen

Hermon Forlag

127 sider, heftet, 2025

Hva har Israel med meg å gjøre?

Det var en glede å få lese manuset til den nye boken til Roar Sørensen og Sten Sørensen. De to blad Sørensen, som for øvrig ikke er beslektet så vidt meg bekjent, ønsker med tittelen "Hva har Israel med meg å gjøre?" å besvare nettopp dette spørsmålet for den yngre generasjon og de som ønsker mer innsikt i tema. Det mener vi de klarer på en god måte.

I min anbefaling påp baksiden av boken, skirver jeg følgende: ""Vi ønsker å vise deg hva Bibelen sier om Israel og hvorfor Israel er et viktig tema", skriver forfatterne i forhordet. Det løser de på en utmerket måte. Boker gir god oversikt til deg som er ny på veien, og som vil lære mer om temaet. "Hva har Israel med meg å gjøre?" fortjener bred leserskare og jeg anbefaler den på det varmeste."

Andre anbefalinger lyder slik fra KrF-politiker, Joel Ystebø: "Denne boken er både skarp, forståelig og gir verdifull innsikt. Forfatterne hjelper oss i møte med mye av det usanne som skrives om Israel og jødene".

Og fra Maria Victoria Kjølstad Aanje, administrasjonsleder Innlandskirken Livets Senter, Hamar:

""Hva har Israel med meg å gjøre?" presenterer grundige, faktabaserte og troverdige argumenter for hvordan både unge og voksne mennesker i dag kan være bevisste, sunne og ansvarlige støttespillere for Israel og det jødiske folk. Boken skaper et økt engasjement for rettferdigeht og utfordrer oss alle til å stå opp mot økt antisemittisme i vårt tid".

Vi gjør oppmerksom på at Ordet & Israel ikke selger boken, men vi anbefaler den på det varmeste.

Dette er ellevte artikkel i Charles Hansens serie “messianske salmer”. Han har tidligere gjennomgått

salme 2, 8, 16, 22, 23, 24, 40, 41, 45 og 68

Messiansk salme

ISALMENES BOK MØTER vi ikke bare poesi, men også profeti. Det gjelder ikke minst salmer som taler om den lovede Messias. 1.Mos. 3:15. 49:10. Dan. 9:25. Det er i alt 16 messianske salmer, der hele eller deler av salmen handler om Messias. Om dette sa Jesus til disiplene etter sin oppstandelse: «Alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene». Luk. 24:44.

Seks bilder på Messias Salme 69 er en messiansk salme. Det er en av de mest siterte salmer i NT. Jesu sjelelige kvaler blir her understreket. Det er kong David som er salmens forfatter, noe apostelen Paulus bekrefter i Rom. 11:9. Salm. 69:1. Bakgrunnen for salmen er Davids egen nødssituasjon: «Frels meg Gud! For vannene er kommet inn til sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste». Salm.

69:2-3. I v. 1-12 hører vi om Davids fortvilelse p.g.a. forfølgelsen. I v. 13-30 bønn om gjengjeldelse og v. 31-37 lovprisning for Guds svar.

Men samtidig er salmen en typologisk, altså forbilledlig profeti om Messias, som skulle oppleve vanære og komme av Davids ætt. Joh. 7:42. For det første heter det i v. 5: «Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak». Jesus gikk jo iblant sitt folk og viste bare kjærlighet. Apg. 10:38. Likevel ble han møtt med hat. Joh. 15:23-24. I sin avskjedstale måtte derfor Jesus konkludere med: «Dette er skjedd for at det ordet skal bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet meg uten grunn». Joh. 15:25.

For det andre heter det i v. 9: «Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn». Dette forteller om det forhold Jesus hadde til sine nærmeste: «Heller ikke

brødrene hans trodde på ham». Joh. 7:5. Først etter Jesu oppstandelse ble det forandring på dette. 1.Kor. 15:7. Apg. 1:14. Vi merker oss også salmens uttrykk: «Min mors barn». Det understreker at Messias er den jomfrufødte, som egentlig ikke hadde noen jordisk far. Luk. 2:48-49.

For det tredje heter det i v. 10: «Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg». Jesus kom jo til templet og så at det var som en forretning: «Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han». Joh. 2:15. I den forbindelse har Johannes denne kommentaren: «Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg». Joh. 2:17.

For det fjerde heter det i v. 10: «Hån fra dem som håner deg, er falt på meg». Dette viser ifølge Paulus hvilket forbilde

Jesus er for oss: «For heller ikke Kristus levde seg selv til behag, men som det står skrevet: Hånsordene fra dem som håner deg, falt på meg». Rom. 15:3.

For det femte heter det i v. 22: «De ga meg galle å ete, og for min tørst ga de meg eddik å drikke». Det var nettopp dette de romerske soldatene tilbød Jesus å drikke på korset, så tørsten kunne bli slukket. Luk. 23:36.

Og for det sjette heter det i v. 26: «La deres leir bli øde, la det ikke være noen som bor i deres telt»! Det ble følgen for den åkeren Judas Iskariot kjøpte for de tretti sølvpengene, da han forrådte sin mester. Apg. 1:16-20. Så Messias ble i sannhet vanæret. Salm. 69:8.20. For

Det Høye Råd ble Jesus vanæret som profet. Mark. 14:65. For Pilatus ble Jesus vanæret som konge. Joh. 19:1-3. Og på korset ble Jesus vanæret som frelser. Matt. 27:39-42.

Delvis og midlertidig forherdelse

Dette fikk konsekvenser ikke bare for forræderen Judas Iskariot, men også for Israels folk. Om dette kommenterer Paulus i Romerbrevet: «Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet, som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag. Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem! La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg». Rom. 11:7-10.

Men for Paulus ble det åpenbart at denne forherdelse var delvis og

midlertidig. Rom. 11:25. Dette samsvarer med hva David varsler i denne messianske salmen: «Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie Sion». Salm. 69:36. Jesus som ble til Israels fall ved deres forkastelse av ham, skal bli til Israels oppreisning ved deres mottagelse av ham. Luk. 2:34. Rom. 11:15. Israels gjenreisning er altså knyttet til dette faktum: «På den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken». Dan. 12:1. Salm. 69:29. Dette vil føre til skaperverkets gjenfødelse og til alle tings gjenopprettelse: «Himmel og jord skal prise ham, havet og alt det som rører seg i det». Salm. 69:35. Apg. 3:19-21.

Hele Israel skal bli frelst

Kapittel 9-11 i Romerbrevet er blant de mer debatterte avsnittene i Bibelen.

Mye av det koker ned til betydningen av ordet «Israel», som brukes flittig i disse kapitlene. I denne Tro & lære-artikkelen skal vi se nærmere på blant annet den diskusjonen.

APOSTELEN PAULUS

innleder kapittel 9 med «jeg taler sannhet i Kristus». Da gjør vi lurt i å følge nøye med. Paulus fikk mange åpenbaringer fra Herren gjennom sitt jordiske liv, og hvor mange som har satt pris på at noe av dette ble skrevet ned kan vi bare spekulere i. Brevet til menigheten i Rom, som han ennå ikke hadde besøkt, tørr jeg påstå står igjen som et av de mer sentrale. I den grad det er mulig, eller nødvendig, å rangere skriftene i det som vi kjenner som Det nye testamentet.

Paktsfolket

Paulus hadde en nød i sitt hjerte for sine «landsmenn etter kjøttet», som har kaller jødene i denne settingen. Han går til og med så langt at han påstår «jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld» (v. 3). Jeg har noen ganger lurt på om han virkelig mente det, men det vitner uansett om hvor inderlig Paulus ønsket at jødene skulle forstå at Jesus er Messias. I samme setning skriver han om israelittene, «dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene,

lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjøttet».

Israel er «paktsfolket», kaller vi det gjerne på litt internt språk. Det er dem Gud selv har handlet med gjennom historien for å vise oss hvem han er og for å føre sin sak frem.

Til og med den nye pakt, altså det Jesus gjorde på Golgata, opprettet han med Israel, ifølge profeten Jeremia 31 – og ifølge Paulus her.

Den pakten som skulle inkludere alle mennesker ved tro på Jesus Kristus som Guds sønn, opprettet han med Israel. Han brukte de til å sende sin enbårne sønn inn i tiden, og alle som tok imot Ham, ble podet inn. Dette skal vi komme tilbake til. Paulus bekrefter også dette i flere av sine andre brev, men av hensyn til omfang skal jeg for denne anledningen holde meg i romerbrevet.

Hvem er Israel?

Videre setter Paulus søkelys på noe som også har blitt mye debattert opp gjennom historien, i vers 6:

«For det er ikke alle som stammer fra Israel, som er Israel, og de er heller ikke alle barn selv om de tilhører Abrahams etterkommere. Men: I Isak skal din slekt bli kalt. Der vil si, ikke de som er barn etter kjøttet, er Guds barn, men løftets barn blir regnet til slekten.»

Helt siden begynnelsen på Israelsfolkets historie har tro på Gud, for øvrig et ord som på norsk kan forstås på flere måter, vært det avgjørende. Vi ser det allerede i 1. mosebok 15,6 med Abraham:

«Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdig». Dette spinner Paulus også videre på i Romerbrevet kapittel 4, som vi var innom tidligere.

Å tro på Gud, betyr ikke bare at vi tror at Guds finnes. Det er ikke samme «tror» som at vi tror bussen kommer kl. 12 eller vi tror at det blir oppholdsvær i morgen. Det er noe vi ikke vet.

Å tro på Gud er å legge all vår tillit til Ham. En tillit som preger hele vårt liv og prioriteringer, ja

til og med hva vi satser evigheten på. Jeg bruker gjerne bildet med å hoppe i fallskjerm som eksempel. Da tror du ikke bare at fallskjermen vil virke, men du stoler på det. Du legger livet ditt i den tillit at den holder, og handler deretter.

Abraham trodde ikke bare at Guds fantes. Han stolte på Gud, og det ble synlig gjennom livet.

Israel som folk har fått jordiske løfter. Vi har sett det gjennom Det gamle testamentet. Men det skulle kulminere i den samme tro som Abraham hadde, ikke bare i jordisk biologi. Det har vi som kristne fått del i. Det ønsker vi også, i tråd med den nøden Paulus bar på, at det jødiske folk også skal få se. Vi ser den messianske bevegelsen i Israel vokser. Jøder kommer til tro, i store monn. Og vi i Ordet & Israel tror at vi skal se det i sitt fulle monn en gang der fremme.

Vi sier amen til Paulus sine ord i kapittel 10 vers 1:

«Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst».

Moseloven eller Kristus

Paulus går også i kapittel 10 rett på sak. Han beskriver det samme problemet, men bruker andre ord:

«Jeg kan bevitne at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med erkjennelse. Fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og søker å opprette sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet. For Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror» (v. 2-4).

Moseloven har hele tiden veien vært ment å vise oss standarden til en hellig og rettferdig Gud. Vise at ingen klarer å hoppe over lista, for å bruke et bilde fra idrettens verden. Israelsfolket gikk rett i stolthetens felle da de enstemmig svarte Moses i 2. mosebok 19,8: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre».

Det gikk ikke lang tid før det bare galt av sted, og det har vært ekkoet gjennom hele historien. Jesus Kristus skulle bli lovens endelikt, gjennom den nye pakt. Han ble mellommann for, ifølge Hebreerbrevet 8,6: «en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter».

Så søker vi altså vår tilflukt til Ham, og ikke til oss selv, som Paulus så inderlig lengtet etter at også hans landsmenn skulle se. Noen gjorde det, men ikke alle.

Fylden av hedninger

I kapittel 11 greier Paulus ut om dette mysteriet i Guds frelsesplan, som jeg aldri vil komme til bunns i. Først spør Paulus dette kjente, retoriske spørsmålet som innledning på kapittelet: «Jeg spør da: Har Guds forkastet sitt folk? På ingen måte…», før han forsvarer denne påstanden på utmerket vis, før han på nytt spør i vers 11:

«Har de snublet for at de skulle falle? På ingen måte! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningefolkene, for å gjøre dem nidkjære».

Som en direkte konsekvens av at israelsfolket avslo Jesus, ble evangeliet gitt til hedningene. Med hedninger mener vi alle mennesker som ikke er jøder. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er det Paulus argumenterer for her. Og denne praksisen ser vi gjennom hele Paulus’ gjerning, gjennom apostlene gjerninger. Et bunnløst mysterium! Her må jeg få lov til å gjengi Ordet & Israels kjære forkynner, Charles Hansen, som pleier å sitere sangen «I did it my way», som svar på hvorfor Gud har gjort som han har gjort.

I resten av kapittel 11 bruker Paulus oliventreet som bilde på å forklare den nye pakt. Israel er naturlige grener på dette treet. Det var Paulus innom tidligere da hannevnte alt som tilhørte Israel som folk. Hedninger er ville grener på dette oliventreet i samme bilde. Videre forklarer han at Gud er mektig til å pode oss som er ville grener, inn på dette edle oliventreet – gjennom Jesus Kristus. Likefult kan han kutte av de naturlige grenene, som ikke setter sin lit til Messias.

Med andre ord – Guds menighet på denne jord – bestående av troende hedninger og troende jøder. Eller kristne og messianske jøder, som vi gjerne sier i vår språkdrakt.

Til slutt kommer konklusjonen fra vers 25:

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningefolkene er kommet inn, og

slik skal hele Israel blir frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. For dette er Min pakt med dem, når Jeg tar bort deres synder.»

En hemmelighet som har vært i Guds tanke fra evighet av, men som kom til syne i riktig tid. Det er et nøkkelord til slutt i det som ble sitert. «… når Jeg tar bort deres synder».

Det er én vei til frelse for jøde og hedning. Det er gjennom frelsesverket på Golgata. Det er veien til Gud for alle mennesker.

Når Paulus tidligere skrev om at det «er ikke alle som stammer fra Israel, som er Israel, og de er heller ikke alle barn selv om de tilhører Abrahams etterkommere» (9,7-8), talte han om de som deler tro med Abraham. Med andre ord, det vi kaller å bli frelst.

Samtidig tror jeg, og vi i Ordet & Israel, at det Paulus skriver om i kapittel 11, handler om at Israel som folk også skal få øynene opp for hvem Messias er en gang der fremme. På et gitt tidspunkt i historien, tror vi Israel som folk skal rope på Jesus, eller Yeshua Hamashiach om du vil, og de skal ta imot han som kom til sine egne for 2000 år siden.

Disse kapitlene oppsummerer Paulus best selv:

«Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!» (v. 33)

Respons på budskapet

På våre kristne møter har vi alltid vært opptatt av at mennesker skal respondere på budskapet. Og det med rette. Vi kan enes om at et ja eller nei til Jesus er livets, ja evighetens, viktigste avgjørelse. Paulus ba om en respons på budskapet fra de som leste disse kapitlene i Rom i sin tid også.

«Jeg oppmuntrer dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende offer, hellig og velbehagelig for Guds. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøvde hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje.» (12,1-2)

Når det står «derfor» må vi alltid minne oss selv på hva det sto tidligere. Et «derfor» viser tilbake til det som ble skrevet. Nå har Paulus undervist menigheten i Rom om det vi i enkle bruddstykker har vært innom i denne artikkelen. På grunn av det, ber Paulus dem om å, enkelt sagt, leve det ut i praksis.

«Framstill dere kropper som et levende offer», skrev Paulus. «Jesus her er jeg, send meg», sang Børudgjengen i en av sine mange kjente og kjære sanger som min generasjon vokste opp med.

Eller for å ta versjonen til Mesteren selv:

Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut…

Som menighet står vi sammen. Vi er brødre og søstre i Herren. Med ulike gaver og talenter, gitt av vår Far.

«For slik som vi har mange lemmer på én kropp, men uten at alle lemmene har samme funksjon, slik er vi, selv om vi er mange, én kropp i Kristus, og hver enkelt er vi hverandres lemmer. Vi har da gaver som er ulike ifølge den nåde som er gitt oss…» (12,4-6)

La oss som menighet stå sammen i oppdraget som er betrodd oss. I Ordet & Israel står vi sammen på tvers av mange, i bunn og grunn menneskeskapte «skillevegger», i form av kirkesamfunn. Mye fint i de ulike kirkesamfunnene vi har, men vi står i det store og det hele sammen om å vinne mennesker for

evigheten. Paulus hadde en så stor nød for sine landsmenn, at han kunne blitt forbannet bort fra Kristus om de så Ham. Sterke ord, men om Gud legger ned halvparten av den nøden for våre egne landsmenn i våre hjerter, hadde vi kanskje nådd enda mer ut.

Takk Gud for at Han brukte Israel til å sende sin sønn til jorden, opprette en ny pakt og la evangeliet om frelse gå ut over hele kloden. Vi er takknemlige til det jødiske folket som har gitt oss Bibelen, gudstjenesten, Messias og alt det andre som Paulus listet opp. Så må vi som menighet også tørre å være frimodige i møte med jødene. Vi må være tro mot budskapet også da, om at det er én vei til frelse – gjennom Jesus Kristus!

STIG-ANDRÉ LIPPERT

Daglig leder, Ordet & Israel

Hus Elektro støtter Ordet & Israel!

Bor du i Bergensområdet og refererer til denne annonsen, får du 10 % rabatt på arbeidstimer og materiell fra oss.

Alt innen elektrisk i bolig og næringsbygg

Boksalg fra vår butikk

NYHET!

Leif S. Jacobsen

Jesus kommer igjen kr 349

Torolf Karlsen, Charles Hansen med flere

Guds plan for Israel, menigheten og verden kr 300

Ole Andersen: Hva med Israel? kr 100

Charles Hansen

Kristus i lys av

tabernakler kr. 100,-

Marian Eigeles

Israel – arkeologi, historie og teologi kr 150

Per Braaten

Bibelen – troverdig og profetisk kr 150

Ole Andersen og Torben Mathiesen

Tillid til Bibelen kr 50

Kærlighed til Israel kr 50

Forventning til Jesu

gjenkomst kr 50

Alle tre samlet kr 125

Andreas Årikstad

Endetiden – en enkel oversikt kr 250

Per Braaten

Hva sier Bibelen om seg selv kr 50

Mark Gabriel - Islam og jødene kr 100

Islam og terrorisme kr 100

Kjell Furnes –

Det gryr av dag kr 279

Kristus i Det gamle testamentet kr. 249,-

Charles Hansen

Lys fra profetordet lampe kr 50

Anne og Egil Fevang, tlf, 412 73 082: Mail: egil.fevang@gmail.com

Bibelske husholdninger, høytider og hemmeligheter kr 50

Kjell Furnes, Jerusalem kr 50

Alle tre samlet kr 100

Bjørn Hildrum

Israels land etter internasjonal lov kr 300

Gordon Tobiassen: Folket, landet og byen Jerusalem kr 200

Sten Sørensen, Gordon Tobiassen med flere: Israel – et Guds tegn i moderne tid kr 150

Torolf Karlsen: Johannes åpenbaring –en systematisk gjennomgang kr. 300

Vi har også flere titler inne. Se kontaktperson over for spørsmål.

Norge rundt med Ordet & Israel

Et vellykket sommerstevne ligger bak oss. Nå er høsten her, og Ordet & Israels medarbiedere sprer det gode budskap både ved fysiske besøk og på digitale plattformer. Her ser du litt av det vi har gjort siden forige magasin kom ut.

I KIRKEN: I september var daglig leder, Stig-André Lippert, invitert som hovedtaler på Den indre Sjømannsmisjons årlige stevne på Sunnmøre. Helgen ble avsluttet i Herøy Kyrkje, hvor bildet er tatt. Fra venstre: Andre Sætre, misjonssekretær i Møre og Romsdal for Den indre Sjømammsmisjon; Solfrid Leinebø Seljås, prest i Herøy Kyrkje; Stig-André Lippert, daglig leder i Ordet & Israel

Be for og med oss

Mandag: Ansatte og medarbeidere

Tirsdag: Ungdomsarbeidet Joffi

Onsdag: Hjemmearbeid

Torsdag: Prosjekter i Israel

Fredag: Styresmakter i Norge

Lørdag: Jødene i Norge

Søndag: Jerusalem, Israel og det jødiske folk

TV-SERIE: Ordet & Israels TV-serien “Israel – Guds klokke” kommer i ny sesong denne høsten på TV Visjon Norge. Leif S. Jacobsen (t.v.) og Stig-André Lippert (t.h.) er med i alle seks programmene. Denne gangen er det rene spørsmål og svar-program med Jacobsens bok “Jesus kommer igjen” som utgangspunkt for samtalen.

PANELSAMTALE: På årets sommerstevne ble det arrangert en panelsamtale etter et av møtene. Redaktør Dagfinn Nese (stående) leder samtalen bestapende av fra venstre: Shervin Ebrahimian, Elin Elkouby, Kjell Furnes og Samuel Aweida.

… og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner (Åp 5,8b)

Ida Nasko Bodd i Israel siden 2008. Gift med Assaf og har to små barn. Hun kom først til Israel som volontør i Kibbutz Baram. Har siden konvertert til jødedommen og ble israelsk statsborger i 2012. Nasko skal forfatte spalten «På innsiden» i 2025.

Trusselen fra Iran

HELT SIDEN JEG FLYTTET til Israel i 2007, har trusselen fra Iran vært et tilbakevendende tema i både offentlige og private samtaler. Spørsmålet har aldri vært om, men når. Sammen med Israel har Iran i lang tid blitt sett på som den dominerende makten i regionen – et land som trekker i trådene i Libanon, Gaza, Yemen og flere andre områder, og som var i ferd med å utvikle atomvåpen. Flere iranske ledere har åpent uttalt at Israel bør utslettes, inkludert nåværende leder Ali Khamenei, som i 2015 offentlig sa at Israel ikke ville eksistere om 25 år. Dette har preget vår kollektive bevissthet i nesten to tiår.

Derfor fremstår det som fullstendig absurd når norske TV-profiler hevder i sosiale medier at Israel "uprovosert" angrep Iran i sommer. Iran var muligens bare måneder, kanskje noen få år, unna å ferdigstille et atomvåpen. Skulle vi ta sjansen på at vi hadde god tid? Satse på diplomati med et regime som i årevis har brutt avtaler og finansiert terror over hele Midtøsten? Den risikoen tar ikke Israel. Den risikoen tar ikke Israel.

Etter mitt skjønn var tidspunktet for angrepet ideelt. Irans støttespillere i Hamas, Hizbollah og Syria var svekket og ute av stand til å kaste seg inn i konflikten.

Det som i et annet scenario kunne utviklet seg til en storkrig i hele Midtøsten, ble i stedet en kortvarig krig mellom Israel og Iran – med amerikansk støtte i sluttfasen.

Resultatet ble langt mindre ødeleggende enn fryktet.

Men selv om krigen var kort, var det tolv lange døgn. Lite søvn. Vi forlot ikke nabolaget. Til tross for at vi etter hvert har vent oss til flyalarmer og bomberom, skilte dette seg dramatisk ut. Å få en melding på telefonen om ekstremt trusselnivå og beskjed om å søke tilflukt – det kan knapt beskrives. Denne gangen handlet det ikke om ti minutter i bomberommet. Det kunne dreie seg om flere timer – som oftest midt på natten. Vi hørte eksplosjonene når missilene slo ned. Den nærmeste

traff et nabolag bare to kilometer unna oss. Ett menneske ble drept, flere ble skadet. Det kunne like gjerne vært oss, og den tanken hjemsøker meg fremdeles.

Irankrigen var viktig. Ikke bare for å stoppe deres atomprogram med å lykkes, men også fordi vi fikk bevist at Iran var langt svakere enn fryktet. Fred i midtøsten blir det allikevel garantert ikke i nærmeste fremtid. Assadregimet er borte, og erstattet med det som etter alt å dømme er ISIL i ny drakt. Fra Jemen fortsetter Houthi-opprørerne å sende missiler, og i bakgrunnen vokser en stadig sterkere trussel i form av et mer aggressivt Tyrkia, ledet av islamisten Erdogan. Og selv om det i økende grad ligner på tiden før andre verdenskrig – hvor det var livsfarlig å være jøde – tenker jeg på det mannen min sa: Vi er heldige som lever i en tid hvor vi kan forsvare oss.

IDA NASKO

Bilder i Tabernaklet

TABERNAKLET VAR ET sted

hvor Israelsfolket gjennom ypperstepresten kunne forsones med Gud. Gjennom offer, rensing (vask), brød, brennende lys, røkelse, og drypping av blod på paktkisten fikk Israel en prosedyrisk nøkkel til Guds frelse. Lite visste Israelsfolket at nøkkelen de fikk, var en forenklet versjon. I det store var den en tidlig utgave, en forsmak på den egentlige nøkkelen som ikke bare var eksklusiv for Israelsfolket, men for hele verden. Likeså var den en profeti om verdens frelser, og likeså en veiledning for alle som søker Gud.

Tabernakelet (som etter hvert ble erstattet av tempelet) var bygd som følger; På innsiden, nærmest inngangen var der et brennoffer-alter, hvor det ble ofret offergaver i kjøtt og blod til Gud. Innenfor alteret var der en vaskeskål (2. mos 30. 17-21).

Forbi vaskeskålen var «det hellige rom» hvor det stod brød, og en syv-armet lysestake med levende lys. Forbi dette stod et røkelsesalter. Videre innover i tabernakelet var et nytt forheng til «det aller helligste» hvor Gud var.

Inne i det aller helligste stod paktkisten.

Med dette har Gud laget en skisse for livet til Jesus, verdens frelser:

Jesus ofrer seg selv på korset, lik offerdyret som ofres på offeralteret. Jesus ble døpt av Johannes (døperen) lik Aron og levittene skulle vaske seg ren ved vaskeskålen. Jesus sier «Jeg er verdens lys» (Joh 8.12) likesom han er livets brød (Joh 6.35). Like før Jesus ble overgitt til romerske soldater, før korsfestelsen, bad Jesus «den høyprestelige bønnen» lik den som høyprestene bad på vegne av sitt folk ved brennofferalteret og røkelsesalteret i tabernakelet, hvor Gud blir bedt om å se i nåde til folket. Innerst i tabernakelet er paktkisten, der Gud er. Jesus er den nye pakt; Lukas 22.20 hvor Jesus sier «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere», på lik måte som dråper av blodet av offerdyret ble skvettet på paktkisten (3. mos 16.15) til soning for folkets synder. Slik hinter

Gud om sin frelsesplan for verden i sin midlertidige frelse-løsning for Israelsfolket.

Tabernakelet kan også sees på som en rettesnor i en personlig vandring mot relasjon til Gud, hvor man beveger seg fra det ytterste mot det aller helligste i tabernakelet. Slik er tabernakelet en nyttig rettesnor:

Offeralteret: «Jeg er veien sannheten og livet. Ingen kommer til far uten ved meg» (Joh. 14.6). Jesus er den eneste veien til gud. Som kristne må vi legge ned våre kroppslige lyster som hører verden til. Vi må dø fra oss selv.

Vaskeskålen: Vi må som kristne når vi velger å dø fra oss selv, la oss døpe, for å bli åndelig renset for Gud.

Når vi er død fra og selv og renset i ånden får vi del i det hellige hvor lysestaken og brødet står; Vi får del i den hellige ånd (levende lys). Jesus kaller oss til å være verdens lys: «Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell kan ikke skjules» (Matt. 5.14). Vi må også spise livets brød, altså behøver vi å lese bibelen som åndelig føde og pleie vår relasjon til Jesus ettersom han er livets brød (Joh. 6.48).

Videre inn i tabernakelet kommer man til røkelsesalteret. Røyken fra røkelsesalteret tolkes ofte til å

symbolisere bønn og lovprisning til Gud. Det er også påfallende at røyken fra det hellige rom, er det eneste «utenfra» som daglig når inn i «det aller helligste». Slik kan man konkret forstå betydningen av lovprisning og bønn som et helt sentralt bindeledd mellom oss mennesker og Gud. Med det behøver vi kristne å daglig pleie vår relasjon til Gud.

Det innerste, aller helligste i vår trosvandring kan forstås som nærhet med Gud. Takket være Jesu offer på korset har vi i dag mulighet til en intim relasjon til Ham, ettersom forhenget som skilte oss ad fra det aller helligste er revet på tvers, ca. 2000 år siden (Markus 15.38). Det er stilig!

PS: Teksten er i stor grad inspirert av Kingdom Story Films via Youtube; youtube.com/watch?v=V71M6bEAMvo& si=WsblHWdPpqaM1hlT

OLE ANDREAS INDREBØ Joffi

Stig-André Lippert har vært daglig leder i Ordet & Israel i rett over tre år, og vært engasjert i bevegelsen i godt over et tiår. Ved nyttår går han over i ny rolle som pastor i Elvebyen Familiekirke i Drammen.

Fritt for Palestina!

Det var litt av en kamp som utspilte seg hjemme når flere av oss søsknene skulle på biltur med bare én av foreldrene våre. Da var det nemlig en plass ledig foran i bilen. Lite var mer stas enn det. Jeg har alltid vært eldst i flokken, men min halvannet år yngre bror har jeg aldri vært overlegen fysisk. Så når plassen foran i bilen var ledig, måtte vi ty til andre regler. Og de reglene var i grunn nokså enkle.

Den som så bilen først, kunne bare si «fritt for å sitte foran!». Det overgikk det meste, og gjaldt for øvrig i flere av livets sammenhenger i barndommen. «Fritt for å starte!», «Fritt for å velge først!» eller «fritt for å slippe!». Det var et nydelig kort å hente ut fra barnesinnets enkle regelbok for livet.

Nå skal jeg være forsiktig med å trekke banale sammenlikninger mellom flåsete regner barn fant på for egen vinning, og en av dypeste konfliktene vi møter i verden i dag, egentlig på mange plan.

Vi som står med Israel, og mener de har rett til landet, har mange gode argumenter for vår sak.

San Remo-konferansen, folkeretten, Palestinamandatet, historisk og kulturell tilknytning flere tusen år tilbake i tid og, i vårt perspektiv, bibelsk tilknytning. Og listen kunne fortsatt.

Likevel er det mange som mener at det jødiske folk ikke har noen ting å gjøre på disse, relativt få, kvadratkilometerne på kloden. Ja, det er nesten så de andre som vil ha landet i stedet for har sagt «Fritt for Palestina».

De sier det på mange måter gjennom det originale og langt mer groteske slagordet «Fritt Palestina». Fritt for hva? Hva er det dette området skal være fritt for «from the river to the sea»? Fra elven i øst til havet i vest, som tilfeldigvis rammer inn det som i dag er nasjonen Israel? Det skal, optimalt i deres øyne, være fritt for jøder og spor av en jødisk stat». Og de mest hardbarka tilhengerne av dette, kommer ikke til å gi seg. Dette området skal være utelukkende arabisk og muslimsk. De har sagt «fritt for Palestina!».

Det eneste «problemet» i gåseøyne, er at himmelens og jordens skaper har sagt «Fritt for Israel!» for lenge siden. Disse kvadratkilometerne har Gud satt sitt stempel på, på en unik måte. Her har Gud samlet det han skulle gjøre i verden. Vi i Ordet & Israel tror også at dette landområdet skal spille en sentral rolle i det vi kaller endetid også. Gud har brukt Israel folk på en helt spesiell måte i tiden, så har vi hedninger fått del i det aller viktigste med evighetsperspektiv.

Konflikten i Midtøsten inneholder mange sider, og det vil ulme til Fredsfyrsten kommer. Men dypest sett, tror vi, er dette en åndskamp. Dette kan ikke forklares uten det åndelige perspektivet, en virkelighet som er like reell som den fysiske.

De kan rope «Fritt for Palestina!» eller «Fritt Palestina!» så mye de vil. Gud har sagt «Fritt for Israel!» først. Og Han skal få siste ord!

STIG-ANDRÉ LIPPERT

Daglig leder, Ordet & Israel

Skann koden med kamera på mobilen for å:

Gi en gave Bli medlem

Kontaktinfo

Daglig leder

Stig-André Lippert

Mail: lippert@ordetogisrael.no

Tlf.: 916 09 212

Kontor

Arve Solberg

Mail: kontor@ordetogisrael.no

Tlf.: 913 96 815

Adresse: Postboks 2414, 3792 Skien

Formann

John Roger Nesje

Mail: jr@nesje.net

Tlf.: 959 23 490

Organisasjonskoordinator

Yvonne Lie

Mail: lie@ordetogisrael.no

Tlf.: 482 23 825

Ansvarlig redaktør

Dagfinn Nese

Mail: nese@ordetogisrael.no

Tlf.: 924 03 414

Besøk ordetogisrael.no for mer om bevegelsen og kontaktinfo til forkynnere

JA! Jeg deler visjonen og ønsker å bli fast giver til “Ordet & Israel”

Mottaker Mottakerens konto Beløpsgrense per måned

Ordet & Israel 7874 06 25224 Kr.............

Kryss av Jeg ønsker å gi min støtte til: Ordet & Israel

Jeg ønsker å gi månedlig: kr 200,- Kr 500,- Kr 1 000,- Annet beløp..........

Belast mitt konto nr

KID-nr

Personnummer 11 siffer

(Kryss av eller fyll ut ønsket beløp)

(Ditt kontonummer fylles ut av deg)

(KID-nummer fylles ut av Ordet & Israel)

(Fylles ut av deg KUN dersom du ønsker skattefradrag)

Ditt navn:......................................................... Din adresse:.............................................................

Post nr/Sted:

Sted/Dato:..................................................... Din underskrift:........................................................

Send kupongen i en konvolutt til: Ordet & Israel, Postboks 2414, 3792 Skien & FYLL INN! TAKK FOR HJELPEN!