Page 1

TEMAHEFTE

OD 07

1 LÆR

om årets prosjekt

2 FORSTÅ

hva OD dreier seg om

3 JOBB

om du ønsker det!

Temahefte for videregående skoler · Internasjonal uke 15.–24. okt 07 · Operasjon Dagsverk-dagen 25. okt 07

Her havner pengene dine 19 FAKTA

����������

Følg tidligere ���������� OD-prosjekter ����������

���

���������� ��������

��������� ������� ��������

���

��������

��������� ������� ��������

�������������������������� ������������������ 10 OVERSIKT ��������� ������� �������� ���������

����������

HOVEDSAKEN:

���

���������� ��������

��������� ������� ��������

��������� ��������� ������� ��������

����������

Støtter villig OD 15 MIRA CRAIG

���

���������� ��������

��������� ������� ��������

Klimaendringene kommer – bare ikke først til oss 12

Ungdom uansett 8 BILDEREPORTASJE

OD redder klimaet? 2 LEDER

SISTE SIDE

Været: Varmt i nord, katastrofe i sør


2

LEDER

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

Klimaet på jordkloden endrer seg drastisk. I Norge får vi kortere vintre, mer regn og flere insekter. For ungdom i Mellom-Amerika er virkeligheten en helt annen. Skoleveier skylles bort av flom, og ekstremvær ødelegger matproduksjonen.

INNHOLD 2 Leder 3 Dette er OD 3 Fra husmor til 5.klassing

4 Årets prosjekt – Kunnskap er framtida Mer enn 20.000 ungdommer skal få en bedre fremtid som følge av årets OD-prosjekt. 6 My Story 6 På reise i Nicaragua 8 Fotoreportasje- Ungdom er ungdom uansett! 10 Tidligere OD-prosjekter 12 Landsbyer taes av flom 12 Klimaendringane kjem – Dei kjem berre ikkje først til oss Dei rike landa har skapt problemet, men det er dei fattigaste menneska i verda som merkar konsekvensane. Klimaendringane er kanskje den største hindringa for utvikling i dei fattige landa.

Kan Operasjon Dagsverk stoppe klimaendringene? Utdanning og kunnskap er det beste våpenet for ungdom som ønsker å delta i samfunnsutviklingen. Derfor handler ODs prosjekter alltid om utdanning. Ikke bare i MellomAmerika, men også i Norge. Som norske skoleelever er det viktig at vi får større forståelse for at vårt forbruk og våre handlinger får store konsekvenser for andre enn oss selv. Det er viktig at vi vet hvordan vi påvirker verden og samfunnet rundt oss, både positivt og negativt.

Arne Andreas Opheim TEMAHEFTEREDAKTØR VGS

Nora Gangfløt TEMAHEFTEREDAKTØR US K

Gjennom OD 2007 får du muligheten til å gi én dag av din utdanning for at ungdom i Mellom-Amerika skal få utdanning og muligheten til en bedre fremtid. Operasjon Dagsverk kan kanskje ikke stoppe klimaendringene, men vi kan vise at ungdom ikke godtar klimaendringer og urettferdighet, og at vi vil gjøre noe med det.

14 Amerika oppdaget! 15 Ungdommen forlot landsby etter elv tørket ut

16 Hvordan går det med verden? Er verden blitt et bedre sted å leve? Vi har spurt blant andre statsministeren. 17 Én milliard mennesker bosatt i slummen 18 Utdanning endrar verda 19 Her havner pengene dine

OD TEMAHEFTE A N SVA R L I G U T G I V E R A N SVA R L I G R E D A KT Ø R

Operasjon Dagsverk, Møllergata 28, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo · Telefon: 22993710 · Telefax: 22993701 · E-post: od@od.no · www.od.no

Eirik Gran

REDAKTØR

PENGENE FRA ÅRETS AKSJON

Arne Andreas Opheim

REDAKSJONEN

OPERASJON DAGSVERK TUSEN TAKK EN SPESIELL TAKK

Nora Gangfløt, Sigurd Jorde, Tone Dalen, Elin Volder Rutle, Marie Fosse, Linda Lothe, Eirik Gran

kanaliseres g jennom Utviklingsfondet. Grensen 9b, 0159 Oslo · Telefon: +47 23 10 96 00 · Epost: u-fondet@u-fondet.no arrangeres av Elevorganisasjonen i Norge: www.elev.no

til alle som har hjulpet til i arbeidet med dette heftet!

til Juan Carlos Lòpez Lòpez , Odilia Florentina Vàsquez Garcìa, Diego Zapeta Calel

PRODUKSJON

EN EKSTRA TAKK

går også til alle tekstforfattere, fotografer og flittige korrekturlesere.

Design: Oktan Alfa, Anders Månsson, Johannes Hoff Holmedahl · Trykk: Norprint Rotasjon AS · Opplag: 145 000 · Forsidefoto: Shutterstock/Anders Månsson Fotos, dersom ikke annet er oppgitt: Utviklingsfondet / OD

TEMAHEFTET UTGIS MED STØT TE FRA NORGES DIREKTORAT FOR UTVIKLINGSSAMARBEID, NORAD.

S Y N S P U N K T E R S O M K O M M E R F R A M I A R T I K L E N E S T Å R F O R D E N E N K E LT E F O R F A T T E R S R E G N I N G .

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

DETTE ER OPERASJON DAGSVERK! Operasjon Dagsverk (OD) er en solidaritetsaksjon som arrangeres hver høst av, med og for elever på ungdomsskolen, videregående og folkehøyskoler. • Operasjon Dagsverk går alltid til utdanning av ungdom i andre deler av verden. • Operasjon Dagsverk er en solidaritetsaksjon. Det betyr at OD handler om mer enn pengene som blir jobbet inn. OD handler om å tilegne seg kunnskap om årets prosjekt, prøve å forstå situasjonen for ungdom i Mellom-Amerika, og om hvordan verden henger sammen. • Internasjonal Uke (IU) er ODs informasjonskampanje og gjennomføres i år fra 15.–24. oktober. Under IU skal elever, ved hjelp av informasjon om årets prosjekt og globale problemstillinger, ta et valg om hvorvidt de vil jobbe på OD-dagen 25. oktober. • Operasjon Dagsverk baserer sitt arbeid på frivillighet og solidaritet. Det er helt frivillig å jobbe på ODdagen og 5000 ungdommer jobber frivillig for å arrangere OD i hele Norge. • Operasjon Dagsverk ble startet i 1964 av det som i dag heter Elevorganisasjonen (EO). OD er fortsatt en del av EO. • Liker du ikke OD? Alt i OD bestemmes av elever, og OD følger regler og retningslinjer vedtatt av norske skoleelever. Du som elev har makten i OD! • Vil du vite mer? Se: www.od.no Operasjon Dagsverk er en konkret mulighet for norsk ungdom som ønsker å gjøre en innsats mot urettferdighet. Ved at du jobber på OD-dagen får ungdom i andre deler av verden utdanning og samtidig muligheten til en bedre fremtid. Hva gjør du 25. oktober?

REPORTASJE

3

Fra husmor til 5. klassing

Tenk deg at du som 18-åring skulle begynt i 5. klasse uten å kunne lese og skrive. Det var virkeligheten for nepalske Hastana som nå får utdanning jennom OD 2006 prosjektene.

I NEPAL Stian Skaalbones (20) L E D E R AV O P E R A S J O N D A GSV E R K 2 0 0 6

T

enk deg å leve i et område som er et av de fattigste og minst utviklede i verden. Et område preget av hungersnød, en nylig avsluttet borgerkrig, uten vei og elektrisitet, og hvor kun én av ti jenter fullfører grunnskolen. Hastana (18) bor i Karnali, nordøst i Nepal. For to år siden ble landsbyskolen bombet sønder og sammen. Soldater banket opp moren, truet faren på livet, og ødela huset og avlingene deres. Hastana og familien måtte flykte. De levde som flyktninger i to år, før hun, moren og de tre yngre søsknene returnerte til hjemmet sitt. Faren ble igjen i frykt for å bli drept av geriljasoldater. Moren ble alvorlig syk og Hastana fikk alt ansvaret hjemme og på gården. Veien til utdanning var lang og enda mer usannsynlig enn tidligere. – Yndlingsfaget mitt er engelsk, sa Hastana ivrig når OD møtte henne sommeren 2007. Gjennom en av organisasjonene OD støtter hadde Hastana fått et seks måneder intensivkurs i lesing og skriving, for så å begynne i 5. klasse ved den lokale skolen. – Å gå i klasse med tiåringer, som i tillegg kan mye mer enn meg, er selvfølgelig vanskelig siden jeg selv er 18 år. På grunn av borgerkrigen som varte i over ti år har enorme ungdomskull falt ut av skolen, og millioner av ungdom har aldri gått på skolen i Nepal. Siden jeg var mye eldre enn klassekameratene mine, arrangerte jeg en dør-til-dør-aksjon, og nå har jeg fått fem andre jenter på min alder, som heller aldri har gått på skolen, til å begynne på samme kurs som jeg gjorde. Det er hardt slit, men så absolutt nødvendig. Jeg dro jo til Norge for å fortelle min historie under Internasjonal Uke 2006 uten å kunne lese eller skrive. I

SKOLEGANG: Takket være OD har Hastana begynt i 5. klasse ved den lokale skolen.

begynnelsen var jeg redd og ukomfortabel. Nå er jeg ikke redd mer. Jeg tør å si nei, stå for det jeg mener; jeg har fått selvtillit, sier Hastana. Ved hjelp av Operasjon Dagsverk skal 30 000 andre ungdommer få begynne på skole igjen, akkurat som Hastana. Gjennom organisasjonen som OD samarbeider med, vil det bli bygd 100 nye skoler for tusenvis av elever i Karnali, hvor Hastana bor. OD har i tillegg sørget for at 1000 barnesoldater skal lokaliseres. De skal få traumebehandling i trygge omgivelser. Her skal de få yrkesutdanning med fagbrev slik at de kan flytte tilbake til familiene sine, starte et nytt liv, og få en jobb å gå til. I alt skal 90 000 ungdommer få tilgang på kvalitetssikret opplæring, og tusenvis av lærere skal utdannes og trenes og dermed skal de sørge for en skoler med kvalitet. Det dannes nå et enormt ungdomsnettverk som skal jobbe opp mot politikere på lokalt og nasjonalt plan for å satse på ungdom, fred og utdanning i forkant av valget i november. Ungdom i Nepal reiser seg nå mot en lysere og bedre fremtid!


4

TEMA

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

TEMA

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

Kunnskap er framtida OD 2007 setter hovedfokus på kunnskap og utdanning for å bedre fremtiden for ungdom på landsbygda i Honduras, Nicaragua og Guatemala. Prosjektet jobber med utdanning g jennom stipender og låneordninger, og g jennom ungdomsrettigheter og organisering.

elektrikerfaget eller annet. Det skapes nye alternativer for den glemte landsbygdungdommen i Honduras.

U T V I K LINGSFONDET

OD

-prosjektet skal støtte ungdom mellom 13 og 19 år i utvalgte fylker i de tre landene. Disse ungdommene kommer fra sårbare grupper. De er fattige, og svært mange er indianere. Støtten skal fordeles likt mellom gutter og jenter, og ungdom med funksjonshemminger skal inkluderes. Alt som gjøres i OD prosjektet skal motvirke flytting fra landsbygda, først og fremst ved at det skapes livsbetingelser for å bli værende. Her er noen av aktivitetene: Fra grunnskole til arbeidsplasser i Honduras. I Yorito, de fattigste områdene sentralt og vest i Honduras, arbeider organisasjonen FIPAH med miljøbevissthet og positiv aktivisering av ungdom. Ungdom lager miljøaksjoner, og er med å bevare de truede vannkildene. De planter tusenvis av trær, som binder jordsmonnet og skaper frodighet i tørkeutsatte områder. Ungdom lærer og om gjenbruk og avfallshåndtering. På grunn av fattigdom og elendig kvalitet på skoletilbudet har nesten 50 % av ungdommene droppet ut av skolen i dette området. De vil nå få tilbud om intensiv gratis kveldsskole gjennom organisasjonen EDUCATODOS (utdann alle!). Med ungdomsskolen i boks kan de få seg yrkesutdanning. Sammen med organisasjonen CADERH skal OD-prosjektet bringe yrkesopplæringstilbud til de samme fjerntliggende områdene. Noen vil velge utdanning i forretningsdrift, andre i håndverk som metallarbeide, bilmekanikk,

Indianske røtter i Guatemala. På Kab’awils folkehøyskole i HuehuetenangoGuatemala gis stipender til ungdom som ønsker å bidra til å lære mer om tradisjonell Mayakultur og verdier. Skolen varer ett eller to år, og er den eneste folkehøyskolen i Guatemala. Økologisk landbruk, arbeid for fellesskapet og en global forståelse står sentralt. Her lærer ungdommen hvordan de bedre kan delta i samfunnsutviklingen, et tema som gjør at Kab’awil også blir sentral i det samarbeide som OD prosjektene skal ha på tvers av landegrensene i MellomAmerika.

SPIRE

FOTO: UTVIKLINGSFONDET

Av Svend T. Skjønsberg og Rosalba Ortiz

Enkle og praktiske løsninger. MellomAmerika har de siste årene hatt hyppigere og mer alvorlige tørkeperioder. Dette skyldes både globale klimaendringer og regionale værfenomener som El Niño, kombinert med lokal vannskjøtsel av naturen. Hovedkonsekvensene er tap av avlinger og inntekter for mange familier på landbygda. Selv om tørken som skyldes globale klimaendinger ikke er noe ungdommene kan stoppe, er ofte ungdom mer villig enn voksne til å legge om livsstil og tenke nytt for å tilpasse seg endringene. For eksempel skal organisasjonen CIPRES i Nicaragua støtte ungdom på landbygda til å bli såkalte «barfotforskere», der skal ungdommene utvikle frø som er bedre tilpasset lengre tørkeperioder. De skal også få utdanning i økologisk landbruk, samt økoturisme, for å bli bedre rustet som bønder eller kunne jobbe som turistguider. CIPRES vil også arbeide sammen med andre organisasjoner og statlige yrkesopplæringssentre for å gi utdannings- og yrkesopplæringsmuligheter for bygdeungdom i det nordlige Nicaragua.

YRKESRETTET UTDANNING: Mekking og spraylakkering er mer enn moroaktiviteter. Det er starten på en jobb og en fremtid. Det er noe av det elevene får på yrkesskolen Don Juan Bosco, tilknyttet CADERH i Honduras. FOTO: UTVIKLINGSFONDET

UTVIKLINGSFONDET Operasjon Dagsverk samarbeider hvert år med en norsk bistandsorganisasjon som forvalter OD-midlene til lokale partnere i prosjektlandene. I år samarbeider vi med Utviklingsfondet. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon som ble stiftet i 1978. Hovedaktiviteten deres er å støtte fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for å komme seg ut av fattigdommen, og samtidig ta vare på miljøet. Utviklingsfondet jobber også for å endre de politiske og økonomiske rammene som skaper og opprettholder fattigdom, samt ødelegger miljøet.

Spire er Utviklingsfondets ungdomsgruppe og består av ungdommer i aldersgruppen 18 til 30 år. Spire jobber hovedsakelig med tre ting: informasjon og skolering, politisk påvirkning, og internasjonalt samarbeid. Spire henter inn og sprer informasjon om alt fra Verdens Handelsorganisasjon til hvordan man kan få politikere til å endre mening om miljø og utvikling. Spire kjemper for at norske politikere skal ta ansvar for å redusere sult, ta vare på miljøet og gjøre noe med urettferdigheten i verden. Spire samarbeider også med ungdom i utviklingsland. Alt i alt jobber Spire for at verden skal bli et bedre sted, også for kommende generasjoner.

FAKTA Tiltakene Utviklingsfondet støtter er ulike, men de har noen fellestrekk. For det første må prosjektene være basert på lokalbefolkningens ønsker, behov og muligheter. Fordi fattige mennesker skal være med å bestemme det som påvirker deres liv og fremtid, støtter vi organisasjoner drevet av fattige og bønder. For det andre skal tiltakene gi kunnskap og økt matsikkerhet. Det kan for eksempel dreie seg om bærekraftig jordbruk og bedre utnyttelse av

vannressursene i tørre områder. Kunnskap gjør at tiltakene kan fortsette også etter at den økonomiske støtten er ferdig. Bare når de fattige tar del i utviklingsprosessen kan det skapes bærekraftige lokalsamfunn med gode systemer for planlegging og utvikling, uavhengig av bistand utenfra. Å samarbeide med Operasjon Dagsverk gir oss større muligheter til å drive prosjektarbeid spesielt rettet mot en veldig viktig gruppe, nemlig ungdom.

ANNONSE

before it’s too late ...

visit Guatemala

OD-dagen 2006

110 000 norske ungdommer deltok på OD-dagen i fjor og jobbet inn 28 823 000 kroner. Totalt skal 60 000 nepalske ungdommer utdannes i løpet av de fem årene OD- 2006 prosjektene skal pågå.

FAKTA OD-aksjon i eget land

På eget initiativ har fem av organisasjonene som OD samarbeider med arrangert OD-aksjoner i sitt eget land. Under en av aksjonene jobbet ungdommene inn så mye penger at organisasjonen nå skal starte den første videregående skolen i deres distrikt.

5


6

IN ENGLISH

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

På reise i Nicaragua I NICARAGUA Eirik Gran (20) L E D E R O P E R A S J O N D A GSV E R K 2 0 0 7

For øyeblikket er jeg lykkelig over å sitte her med vannflasken min, i stedet for å være ute i den steikende sola. Landskapet er tørt og støvete, og med unntak av noen grønne oaser langs elva nede i dalen, er det vanskelig å tenke seg at dette er jordbrukslandskap.

PÅ NORGESBESØK: Juan Carlos spiller fotball i parken.

My name is Juan Carlos and I am 16 years old. I live in a rural area in a community called Enoc Ortez in Nicaragua. At the age of seven my parents enrolled me in a primary school. At the age of 14 I began secondary school in a nearby community. This was good for us because they gave us food and notebooks, and we didn’t have to travel far.

is broken, because I have to travel four kilometers to reach the school.

I NICARAGUA Juan Carlos López López (16)

B

ut this opportunity will only lasts for three years, because there is not enough teachers or enough space to continue for more than three years. This year, 2007, my parents worked very hard to be able to buy my schooluniform, shoes and a few tickets for transport to the school. They only do this when my bicycle

Farmers in Nicaragua and Central America are not well paid. That is why the majority of farmers don’t study, and if we are able to finish secondary school we still can not attend university and realize our dreams. I have one example: my father is 62 and my mother is 64 and each year their strength weakens and their age advances. I don’t think they will be able to pay for my studies for much longer and then my dream of finishing my studies, and maybe also go to university, might not come true. But this

7

Takk og lov for aircondition! Jeg sitter i en nedkjølt bil på landeveien i Nicaragua, på vei til et møte med ungdom fra en lokal organisasjon.

Juan Carlos har hele sitt liv bodd på landsbygda i Nicaragua. I 2004 ble han involvert i organisasjonen CIPRES, en av årets OD-partnere. Vi spurte han om han kunne skrive litt om livet på landsbygda til ODs temahefte.

Problems and needs in Nicaragua and Central America

REISESKILDRING

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

will not only happen to me, 92 % of the farmers in Nicaragua have not finished their education. I would also like to tell you about a great experience that I have had since 2004 and uptill now. I have joined a CIPRES project and begun to work on a very important plant breeding activity. We work to improve the quality of seeds to obtain better production results, and as a consequence of this better trade possibilities nationally and internationally. The work has impressed me and motivated me to learn more about the environment. This year, with the support of OD, we will have the opportunity to gain more knowledge and make the project better.

Vi stopper plutselig opp. Uten grunn virker det som, før tre små gutter plutselig hopper opp bakpå pickupen. De har hver sin sekk, to av dem har macheter og den minste bærer på en stor sekk med frukt. De blir sittende bakpå planet i stor fart oppover de krunglete veiene, før de dunker hardt på taket og blir sluppet av. Guttene har vært nede i dalen tidlig om morgenen for å sanke frukt før skolen. Uten skyss ville de trolig brukt store deler av formiddagen på å komme seg hjem. Mange ungdommer på landsbygda i dette området i Nord-Nicaragua, har en skolevei der man nærmest er avhengig av å kjøre med tilfeldig forbipasserende for å komme seg fram og tilbake til skolen. Møtet foregår utendørs. Alle har satt stolene i en sirkel, og det eneste som be-

skytter oss mot sola er et hullete blikktak. Et øyeblikk mister jeg konsentrasjonen når en katt smyger seg mellom beina mine med en død firfirsle i munnen. Katten er mager, og på samme måte som mange av de andre dyrene på den lille gården, er ribbeinene tydelige. Jeg vender oppmerksomheten tilbake mot de 20 ungdommene som sitter rundt meg. Jeg har fortalt om mine framtidsutsikter. Nå utfordrer jeg alle til å lufte sine tanker om fremtiden. Mine tanker er studier, familie og hytte på Sørlandet, men alt dette om noen år. Jeg skal ha tid til å være ung først. Deres utsikter inneholder omtrent de samme tankene og drømmene. Forskjellen ligger i at mine tanker er basert på en realitet jeg med stor sikkerhet vet at kommer. Deres er basert på uvisshet, drømmer og håp. Løsningen er utdanning. Store internasjonale undersøkelser viser at det ungdom i dårligere stilte deler av verden ønsker seg, er en utdanning som gjør at de kan ta ansvar for egne liv. Selv om jeg har visst om det, tenkt over det og fortalt det videre har det egentlig ikke gått opp for meg før nå. Jeg sitter og biter på solbrillene mine mens de lokale ungdommene én etter én forteller med engasjerte stemmer og positive ord om hva som skal til for å få en bedre hverdag. Det de ønsker seg er en utdanning, et yrke og muligheter til å påvirke samfunnet rundt seg. De ønsker å kunne ta ansvar for egne liv og egen fremtid.

EN ESPAÑOL – ¿Qué piensas sobre la cultura Maya en la sociedad guatemalteca? – Pienso que es muy buena, porque tenemos una visión muy grande sobre la naturaleza. Si toda la sociedad pudiera entenderla, se cambiaría un poco la situación sobre los problemas ambientales que tenemos. La cultura Maya es dificil de ententer para otras religiones en Guatemala, porque muchos desconocen sobre nuestra cultura y muchos no comparten nuestra ideología. Pero para mi es muy importante la cultura Maya en la sociedad Guatemalteca porque es parte de nuestros antepasados. O D I L I A ( 2 1 ) , G U AT E M A L A


8

ØYEBLIKK

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

ØYEBLIKK

9

Ungdom er ungdom uansett Ungdom i Mellom-Amerika er i en vanskelig situasjon. Ungdom uten håp er farlige ungdommer. Utdanning er det beste våpenet for ungdom som vil delta i samfunnsutviklingen. Utdanning skaper alternativer til et liv i fattigdom. Med utdanning står ungdom rustet til å møte fremtiden.

FOTO: SCANPIX

PÅGRIPELSE: Ungdommer fra en av Maras-gruppene pågripes.

FOTO: MINA MÆLUM NORSTRØM

MISS: En jente på missekåring i Nicaragua.

FOTO: MINA MÆLUM NORSTRØM

LEK: To urbefolkningsgutter leker ved atlanterhavskysten.


Ne pa l

Ke ny a, Ta nz an Je ia, nt Ma er law (h e le io ve gU Bo rde liv ga n) nd ia, a Sø r-A In d fri ka on ,Z esi im a, ba Pa bw Sie pu e, aN rra Ni yG Le ca u in on rag e e ua ao Sr i gM La nk ala a ysi a Sø r-A fri ka Bra sil

Af gh an ist an Bra sil

Un de rvi sn ing Bra til sil fri he og t( Ch 25 i le Co lan (N sta d) o rdi Ric sk a, OD Ec Ka -sa ua mb do ma r, B od rbe sja oli id) via Sø og r-A Bra fri sil ka Bra sil

De ts ørl ige Af rik Pe ru a

Eri tre a

Ka mb od sja Jam aic a Eri tre ao gS ud Af an gh an ist an Ni car ag ua Bo liv ia og Ecu Na ad mi or bia

Bra sil

Fri gjø rin gsb ev Fri eg gjø els rin er iA gsb fri ev Ba ka e ge ng lse lad r esh iA fri Ta ka nz an ia Bo tsw an a Su da n

Za mb ia

Ce ylo n/ Sri La nk Za mb a ia

Pe ru

Alg eri e

OPERASJON DAGSVERK GJENNOM TIDENE

1964 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1987 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

OD 1964 – Algerie ■ Innjobbede midler: 103.000 ■ 1964 var det første året man arrangerte OD i Norge. Midlene jobbet inn av norske elever gikk til reparering og bygging av elleve klasserom og fire lærerboliger. Noen av bygningene står den dag i dag og blir fortsatt brukt til undervisning.

OD 1996 – Afghanistan ■ Totalt innjobbet: 22 370 000 ■ OD støttet utdanning for ungdom i et krigsherjet og meget fattig land. Etter mange år med forskjellige kriger var mangelen på utdanning stor hos en generasjon som aldri hadde sett noe annet enn krig. Gjennom OD klarte man også å gi utdanning til flere tusen jenter, på tross av den fundamentalistiske bevegelsen Taliban som var ved makten.

OD 2001 – Indonesia, Papua Ny Guinea og Malaysia ■ Totalt innjobbet: 26 500 000 ■ OD 2001 støtter først og fremst miljø- og rettighetsutdanning for urbefolkningsgrupper. I alle tiltakene samarbeider vår norske samarbeidsorganisasjon, Regnskogsfondet, og frivillige organisasjoner i de tre landene med regnskogenes egne beboere. Prosjektene pågår fortsatt og vil med all sannsynlighet avsluttes for ODs del i 2008.

OD 1983 – Nicaragua ■ Totalt innjobbet: 10 600 000 ■ Utbetalt: 12 310 000 ■ Prosjektet ga støtte til bygging av skoler i den sørøstlige delen av Nicaragua, men det dreide seg også om langt mer enn bygging av skoler. Gjennom bevisstgjøring på landsbygda skulle folket få kunnskap og støtte til å organisere seg for å kunne bygge skoler til ungdom.

OD 1995 – Brasil ■ Innjobbede midler: 25 200 000 ■ Prosjektene gikk blant annet til utdanning for gatebarn, ungdomsorganisering i slumområder og opplæring av helsearbeidere i HIV/AIDS- problematikk. Norske elever har valgt Brasil som ODs prosjektland sju ganger.

OD 1988 – Det sørlige Afrika (Namibia, Mosambik og Sør-Afrika) ■ Innjobbede midler: 22 500 000 ■ I 1988 gikk OD-midlene til forskjellige utdanningsprosjekter i det sørlig Afrika. I Sør-Afrika gikk OD-pengene til alternativ utdanning for svarte og fargede ungdommer som var rammet av apartheidregimets rasistiske utdanningspolitikk, seks år før Apartheidsystemets fall.


12

HOVEDSAKEN

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

HOVEDSAKEN

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

13

Klimaendringane kjem – Dei kjem berre ikkje først til oss Dei rike landa har skapt problemet, men det er dei fattigaste menneska i verda som merkar konsekvensane. Klimaendringane er kanskje den største hindringa for utvikling i dei fattige landa.

D

u har sikkert høyrt det mange gonger før. Atmosfæren rundt jorda er lagd av gass som fungerer litt som eit drivhus. Drivhusgassar som CO2 og vassdamp gjer at ein del av varmen frå solstrålane kjem inn, og ikkje slepp ut att med ein gong. Denne naturlege drivhuseffekten gjer at temperaturen på jorda held seg stabil på eit leveleg nivå. Slik skal det iallfall vere. Men noko er i ferd med å skje med klimaet. Kva er klimaendringane? Vi menneske brenner olje, gass og kol for å varme opp hus, drive bilar og fabrikkar og produsere straum. Det slepp ut enorme mengder CO2 som samlar seg i atmosfæren og gjer den naturlege drivhuseffekten sterkare. Dermed stig temperaturen på jorda. Det kan høyrest ut som ein hyggeleg ting her i kalde Noreg. Men konsekvensane av klimaendringane er alt anna enn hyggelege. ■ Vêret blir villare. Varme er energi. Når vi puttar meir energi inn i atmosfæren kjem det

LANDSBYER TAES AV FLOM Klimaendringer i Norge betyr mindre snø om vinteren, mer insekter om sommeren og kanskje flere stormer og mer regn. Situasjonen i MellomAmerika er en helt annen. Økende temperatur og flere stormer er et spørsmål om liv eller død for flere millioner mennesker, og for mange av

verdens plante- og dyrearter. Mellom-Amerika er et spesielt område. Det ligger som en bro mellom det tempererte Nord-Amerika, og det tropiske Sør-Amerika. På den ene siden ligger Stillehavet, og på den andre Karibia og Atlanterhavet. De to kystene

Det er dei fattige landa som har minst å stille opp med mot storm og ekstremvêr. Det er dei som er dårlegast førebudd på nye sjukdommar, og som får størst problem dersom det blir mangel på mat. Dei fattigaste landa blir råka hardast av klimaendringane. Trass i at det ikkje er dei som har skapt problemet. Noreg vs Etiopia. I følgje FN er Noreg verdas beste land å bu i. Vi har ein forventa levealder på 79 år. På 170. plass kjem Etiopia, eit av dei fattigaste og mest klima-utsette landa i verda. I Etiopia kan ein ikkje forvente å bli eldre enn 48 år. Skilnadene på Noreg og Etiopia er enorme. Etiopia er avhengig av jordbruk, både for å skaffe mat og tene pengar. Men stadig oftare tørke skapar problem for matproduksjonen. Klimaendringane vil gi endå mindre regn og større avlingstap. Samtidig er Etiopia blant dei landa som har minst skuld i klimaproblemet. Ein nordmann slepp ut 100 gongar meir CO2 kvart år enn det ein etiopiar gjer. Vi i Noreg har tent oss rike på å utvinne olje og gass og på å eksportere klimaforureining. Dei rike landa i verda står for over halvparten av klimagassutsleppa i verda, sjølv om berre ein femdel av menneska bur i rike land. For kvar dag som går med store klimagassut-

er svært ulike, og mellom dem finner vi høyland med mange fjell og vulkaner. Flere av dem er aktive. Landene har et stort biologisk mangfold, og selv om regionen utgjør en liten del av jordas overflate, finnes 10 % av verdens kjente plantearter og 8 % av de kjente dyreartene her. Orkaner og annet ekstremt uvær har alltid forekommet i regionen. Nå kommer disse

hyppigere og med større kraft enn før. Orkaner fører med seg perioder med ekstremt regnvær og flom, som videre fører til at åkrene og skogene er mer utsatt for erosjon, slik at folk mister avlingene sine. Stan og Mitch var to store orkaner i 1998 og 2005. De førte blant annet til at hele landsbyer ble skylt bort av elver i flom, eller ble begravd av jordskred.

HARDT RÅKA: Dei fattigaste landa blir råka hardast av klimaendringane. Trass i at det ikkje er dei som har skapt problemet.

FOTO: SCANPIX

Bård Lahn LEIAR I NATUR OG UNGDOM

også meir energi ut – i form av meir ekstremt vêr. Vi merkar allereie at vêret endrar seg, og framtida vil by på meir flaum, sprengkulde, heitebølgjer og storm. ■ Høgare temperatur gjer at havet stig. Det er fordi isen på jorda smeltar og havvatnet utvidar seg når det blir varmare. Mange øystatar og kystområde står i fare for å forsvinne. Ein halv meter høgare havnivå vil i følgje FN true 200 millionar menneske berre langs kysten av Asia og Afrika. ■ Når klimaet endrar seg vil malaria og andre farlege sjukdommar spreie seg til nye område. Klimaendringane kan gjere at 210 millionar fleire menneske får malaria kvart år. ■ Varmare vêr og endringar i nedbørsmengda vil gjere matproduksjon vanskeleg mange stader i verda. I dag svelt 800 millionar menneske – klimaendringane kan gjere at det blir enda fleire i framtida. ■ Stormar, tørke, flaum og orkanar sender millionar av menneske på flukt kvart år. Alt i 1998 meldte Røde Kors at det var fleire menneske på flukt frå naturkatastrofar enn frå krig. Når klimaendringane skapar meir svolt og fattigdom, blir det hardare kamp om ressursane. Slik fører klimaendringane til fleire flyktningar og nye konfliktar. Mange av desse konsekvensane vil vi merke godt her i landet. Men dei som blir ramma hardast bur heilt andre stader i verda.

slepp frå rike land som Noreg, gjer vi større og større skade på den fattige delen av verda. Kor lenge skal vi fortsette med det? Kutt klimagassutsleppa! Den gode nyheita er at vi kan stoppe klimaendringane. FNs klimapanel meiner at dersom vi reduserer utsleppa av CO2 og andre klimagassar med mellom 50 og 85 prosent, og gjer det fort, kan vi unngå dei verste konsekvensane av klimaendringane.

Hyppig værskifte. Været skifter hurtigere mellom regn og tørke, og tørkeperiodene er ofte mer langvarige og alvorlige enn før. Tørke gjør at avlinger forsvinner, og at husdyr må slaktes, da det ikke finnes gress å spise. I tillegg øker risikoen for skogbranner som kan rasere enorme områder. Et klimatisk fenomen som kalles «El Niño» fører

Vi har alle løysingane vi treng for å kutte klimagassutsleppa. Vi kan redusere biltrafikken gjennom å byggje ut jernbanen og satse på kollektivtrafikk. Vi kan erstatte oljeoppvarming med bruk av bioenergi og varmepumper. Vi kan erstatte forureinande oljeproduksjon med miljøvennleg vindkraft, og spare energi ved å bygge tettare hus og smartare elektriske apparat. Så kvifor skjer ikkje alt dette? Kvifor har vi ikkje allereie løyst klimaproblemet?

også til større skader enn tidligere. «El Niño» oppstår når de vanlige havstrømmene fra øst til vest i Stillehavet av ukjente årsaker snur for en periode. Når det skjer blir det store endringer i klimaet i hele Latin-Amerika i mange måneder. Årsaken til at dette fenomenet oppstår hyppigere, og med mer kraft nå enn før, er ukjent.

Svaret er politisk. Det er fordi det trengst press frå vanlege folk – som deg og meg – for at politikarane, saman med vanlege folk skal innsjå alvoret og gjere noko med saka. Det er ikkje et alternativ ikkje å gjere noko. Ikkje når verdas fattigaste allereie kjenner klimaendringane på kroppen. Verdas fattigaste er den viktigaste årsaka til å stoppe klimaendringane.

Høyere temperaturer og andre konsekvenser av klimaendringene, kombinert med menneskeskapt avskoging og forurensning, leder til tap av unikt biologisk mangfold. Arter som har tilpasset seg gjennom tusenvis av år, vil kunne forsvinne i løpet av et par generasjoner. De fleste bønder i Mellom-Amerika har svært små gårder, eller ingen

jord i det hele tatt, og svært få muligheter til å omstille seg dersom klimasituasjonen blir vanskeligere. Med lite fruktbare jordstykker, ofte i bratte fjellsider eller i tørre områder, er bonden i Mellom-Amerika den virkelige klimataperen.

Arvid Solheim DAGLIG LEDER I UTVIKLINGSFONDET


14

MELLOM-AMERIKAS HISTORIE

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

MIRA CRAIG OM OD – Har du jobbet på OD-dagen? – Når jeg gikk på skolen jobbet jeg på OD-dagen hvert år! Syntes det var viktig, men også gøy å finne på hva man kunne gjøre. Samt en bra arbeidserfaring. – Når? – Hele ungdomsskolen. Lurer på om jeg gjorde noe på videregående også? – Gjorde både prosjekter sammen med andre folk, som å selge bakst, kaker, boller vafler og entertaine folk, men jobbet også alene på butikker og sånt. Jeg synes det var viktig å alltid gjøre noe, likte ikke når folk satt hjemme og bare fikk pengene av moren og faren sin. Synes det var viktig å vise alle at, - i dag er en dag der alle bidrar. Det var liksom ikke bare snakk om pengene. – Hva gjør OD spesielt?

Urbefolkning i fargerike klær, Columbus, maistortillas og bananplantasjer. Dette er MellomAmerika. Borgerkriger og amerikanske soldater, én av fem sulter og halvparten av elevene faller ut av 6-årig grunnskole. Dette er også Mellom-Amerika. Hvorfor er Guatemala, Honduras og Nicaragua noen av verdens fattigste land? Og hva kan vi g jøre med det?

Amerika oppdaget! M uligheten til å dyrke mais og andre matplanter er én grunn til at det bodde mennesker i Mellom-Amerika allerede for 4000 år siden. I Guatemala finnes det spor etter byen El Mirador, som hadde over 100 000 innbyggere rundt år 0. Byens største tempel var 70 meter høyt, det høyeste byggverket i hele Amerika. Mayakalenderen fra den tida er mer nøyaktig enn den vi bruker i dag. Mayaene var ikke de eneste. I Honduras levde lencaene i pakt med naturen, det samme gjorde ramaene og sumaene i Nicaragua. I dag er urbefolkningen blant de fattigste av de fattige i Mellom-Amerika.

TIDSLINJE

Kolonisering, rasisme og undertrykking. Columbus er kjent som en oppdager, men oppdagelsen var en storskilt erobring av befolkede land. Koloniseringen førte til stor eksport av gull og sølv, kaffe, sukker, bananer og bomull. Dette var starten på plantasjene Ca. 2000 f. kr. Første spor etter urbefolkning i regionen.

har spanjolene tallrike ekspedisjoner i landene.

Ca. 300–800. Mayaenes storhetstid.

1821. Etter store opprør, i tilknytning til den mexicanske uavhengighetskrigen, erklærer landene i Mellom-Amerika uavhengighet fra Spania.

1502. Columbus ankommer

Honduras. Etter dette

der først urbefolkningen og siden slaver fra Afrika, slet seg til døde. Landene i Mellom-Amerika brøt med Spania i 1821, men landene sliter ennå med store ulikheter mellom fattig og rik. Rasismen som gjorde de hvite til herrer og resten til slaver finnes, men er mer tildekt. Hudfarge avgjør fortsatt om du har makt, muligheter og penger. Men krav fører til endring. De siste årene har urbefolkningens språk blitt anerkjent som offisielle språk ved siden av spansk. Urbefolkningen i Nicaragua har noe selvstyre. Rigoberta Menchu, som vant Nobels fredspris i 1992, er den første presidentkandidat fra mayabefolkningen i Guatemala. USAs bakgård. Alle prosjektlandene har hatt militærstyre eller borgerkrig. Disse konfliktene har mange årsaker. Én er de store plantasjene. Eid av hvite, rike venner av presidenter og generaler har de

1932. Diktatoren Somozo kommer til makten i Nicaragua. Han og sønnene styrer landet i nesten 50 år.

1954. Guatemalas

president styrtes.

1979. Etter langvarig

opprør styrter geriljabevegelsen FSLN diktatoren Somozo.

1979. Det første frie valget arrangeres i Honduras, etter mange år med militært styre.

– Operasjon Dagsverk får i gang alle skolene, og det er bra for de unge å være med å hjelpe til, og å skjønne i tidlig alder at det er viktig å hjelpe andre. Så skifter OD hvert år hvem pengene går til. Etter hvem som trenger det. – Gjør du noe for å forbedre verden nå? – Jeg prøver hele tiden å støtte forskjellige typer charity. For eksempel, aidssaken, kreftsaken og miljøsaker. Har gjort ting med «Plan» i Senegal, antirasistiske saker, masse forskjellig liksom, det er så mange viktige saker. MIRA CRAIG, ARTIST

presset småbønder vekk fra den gode jorda, og økt fattigdommen. En annen årsak er diktatorer. I Nicaragua var frustrasjon mot diktatorfamilien Somoza utløsende for at geriljabevegelsen FSLN i 1979 klarte å komme til makta. USAs militære tilstedeværelse er en tredje. Honduras fikk sine første frie valg i 1979, men landet er fortsatt base for mange amerikanske soldater. Dødsskvadroner og regjeringshærer har blitt lært opp av det amerikanske militære. Målet har vært å drepe opprørere, representanter for bondebevegelser og å knuse geriljaene. Barn av krig. I Mellom-Amerika har de fleste unge blitt født i et land i krig, eller rett etter at freden startet. De er første generasjons fredshåp, og skal skape seg en fremtid. For å lede framtiden må de ha selvtillit og stolthet. De må ha mulighet til utdanning og jobb. De må vite at familien har mat, også når regnet uteblir. Rettferdighet kommer ikke av seg selv, men kunnskap om rettigheter og miljøproblemer er en start. Hjelp til å organisere seg gjør det mulig å få frem sine ønsker, krav og drømmer for fremtida. Våre vestlige forfedre har bidratt til fattigdommen og gitt ungdom i Mellom-Amerika et vanskelig utgangspunkt. Vi kan bidra til å snu Elin Volder Rutle fortidas urettferdighet og slik være med å P R OS J E KT KO O R D I N T O R FO R U T V I K L I N GS FO N D E T skape en verden alle ønsker å leve i.

1981. USA etablerer

flere store militærbaser i Honduras. Hensikten er å støtte høyresida i El Salvador mot geriljaen, og støtte Contras i kamp mot sandinistregjeringen.

MELLOM-AMERIKAS HISTORIE

I landsbyen Maria del Carmen, i delstaten Sololá, vest i Guatemala, bor det 100 familier.

Ungdommen forlot landsby etter at elv tørket ut I GUATEMALA Av Diego Zapeta Calel (25) Landsbybeboerne her har i mange år strevd hardt for å klare å produsere nok hvete, mais, bønner og grønnsaker til å fø seg selv, og samtidig selge noe av grønnsakene på det lokale markedet. En dag bestemte ungdommene i landsbyen seg for å ta saken i egne hender og forsøke å gjøre hverdagen litt lettere for landsbyens beboere. De pønsket derfor ut et vanningssystem som sørget for at plantene fikk akkurat den mengden vann de trengte for å vokse seg store og sterke. Om sommeren trengte plantene masse vann, om vinteren lite. Gjennom sommeren ledet ungdommene vannet fra en elv like i nærheten over til sine jordlapper, men ettersom tiden gikk og klimaet endret seg tørket elven ut. Det lille regnet som falt om sommeren var langt i fra nok til at planter skulle kunne vokse og bære frukter. Prosjektet ung-

dommene hadde satt i gang for å hjelpe landsbyen sin fungerte dermed ikke lenger. Det ble vanskelig for ungdommene å leve på landsbygda, det var lite mat og lite glede etter at elven hadde tørket ut. Litt etter litt dro de derfor hver til sitt. Én dro til USA, én til hovedstaden, og andre dro til storbyene i nærheten. De ønsket alle å oppleve nye kulturer og nye steder, og forlot derfor sine foreldre og landsbyen. I løpet av to år forlot 60 % av ungdommene landsbyen. En av ungdommene, Juan José Perez emigrerte til USA for å finne jobb der. Men ettersom Juan ikke hadde utdannelse var det vanskelig for han å få seg en jobb. Som illegal innvandrer hadde han også færre muligheter enn i Guatemala. Arbeidet han fant var mye hardere. Etter hvert som tiden gikk innså han også at det var vanskeligere å være borte fra familien sin enn han hadde trodd. Han savnet de fryktelig. Juan bestemte seg derfor for å dra tilbake for å finne seg en annen jobb og være i nærheten av familien. I dag er han igjen tilbake i landsbyen sin og jobber side om side med sin familie.

1981. Contras-geriljaen

1990. Det første frie valget

1998. Orkanen Mitch

1986. Det mellom-ameri-

1996. Fredsavtalen underskrives i Guatemala, og 36 års borgerkrig er slutt.

2005. Orkanen Stan

starter borgerkrig i Nicaragua. Misnøye med Sandiniststyret er en av årsakene.

kanske parlamentet, Parlacen, dannes.

15

arrangeres i Nicaragua.

raserer store områder i landene.

rammer landene hardt.


16

DEBATT

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

Hvordan går det med verden? Er verden blitt et bedre sted å leve? Har ungdom i verden bedre muligheter, og er de tryggere nå enn det foreldrene våre var da de var unge?

Mari Sognnæs Andresen

Jens Stoltenberg

Torbjørn Røe Isaksen

L E D E R PRESS – REDD BARNA UNGDOM

STATSMINIS T E R ( A P )

L E D E R I U N G E H ØY R E

For mange går verden fremover så det suser. Pilene peker stort sett oppover på verdens børser, folk i Norge har aldri vært rikere, den tekologiske utviklinga er enorm. Formuen til verdens ti rikeste mennesker er på ufattelige 1652 milliarder kroner! Noen ganger lurer jeg på hvorfor det fremdeles finnes fattigdom. Urettferdig fordeling er greia. Alle verdens land har noen søkkrike folk, men ikke alle verdens land gir et godt helsetilbud til sine barn og unge. Hver dag dør 4900 barn på grunn av mangel på rent vann.

Verden har blitt et bedre sted å leve for mange. Det enkleste målet på det er kanskje å se hvor mange som lever i den mest absolutte fattigdom. De siste ti-årene har mange hundre millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom. Det gjelder særlig i Asia hvor den økonomiske veksten har vært høy og kommet mange til gode. Dette må fortsette. Et annet viktig mål er hvordan vi makter å ta vare på verdens barn. FNs

De siste 50 årene har vi skapt mer velstand enn på de foregående 500 årene til sammen. Verden blir bedre! Og viktigst av alt, den blir bedre for de aller fattigste. I dag lever færre mennesker i absolutt fattigdom enn noen gang tidligere i verdens historie, blant annet takket være handel og globalisering. Det er mindre krig, og flere får oppleve tryggheten ved å bo i et demokrati. Men det er som Bill Clinton sier: Selv om trendene er gode så er overskriftene dårlige. Vi lever i en verden med grotesk fattigdom, og på mange områder har vi enormt mye igjen å gjøre. Fortsatt lever nesten en milliard mennesker i absolutt fattigdom, i for eksempel Darfur utsettes mennesker for grove og systematiske overgrep, og miljøet vårt trues av global oppvarming. Flere av tusensårsmålene klarer vi kanskje ikke å nå og det er en skam. Jeg er allikevel fremtidsoptimist. Bare slik klarer jeg å finne styrke til å fortsette kampen.

Det er verken teknologi eller mangel på løsninger det står på, alt handler om prioritering, og det handler om makt.

Det verden trenger er mer engasjement og vilje til å løse problemene. Noen må sørge for at verdens ledere prioriterer riktig, og hvem egner seg bedre til å lage litt bråk og fremføre budskapet enn oss? Det er mulig, verden kan forandres. Verden gjør faktisk ikke annet enn å forandre seg. Antall barn som ikke får gå på skole har gått ned fra over 100 millioner til 77 millioner. Ingenting er som det alltid har vært, og ingenting forblir akkurat som det er. Vi ungdom er ikke bare fremtiden, vi er her nå og vi kan endre verden i rett retning. Det er opp til oss om svaret på spørsmålet blir ja eller nei. ANNONSE

let · DIVERSE Bro ønskes bygd over voksende elv. Kun seriøse henvendelser. LET-kode 446720

tusenårsmål nummer fire er at vi skal redusere barnedødeligheten med to-tredjedeler innen 2015. Vi er godt på vei. Vi ser at godt

organiserte vaksineringskampanjer mot meslinger har hatt stor effekt i Afrika, og der reddes mange hundre tusen barn hvert år. Men fortsatt dør det mange barn under fem år som kunne vært reddet med en enkel vaksine eller billig medisin. Og fortsatt lever for mange i absolutt fattigdom. Derfor er det viktig at ungdom engasjerer seg for gode saker gjennom blant annet Operasjon Dagsverk, og at vi politikere bruker penger og engasjement på disse områdene. Jeg tror den største utfordringen vi vet at dagens ungdom står overfor er effektene av klimaendringene. Klimaendringene er allerede i gang og effektene vil påvirke hverdagen til de fleste på ulike vis. Men vi har fortsatt en mulighet til å bremse klimaendringene ved å redusere de globale utslippene. Vi vil kutte klimagassutslippene betydelig, og vi jobber for å få med oss andre land i en omfattende internasjonal klimaavtale. For å sikre at verden blir et trygt sted for framtidige generasjoner.

Jeg tror Kofi Annan hadde rett når han sa at de fattige landenes problem ikke er for mye, men for lite, globalisering. Vi må slippe fattige land inn på Vestens markeder. Betingelseløst. Og så finnes det noen små, enkle og billige tiltak vi kan iverksette med en gang, for eksempel at alle skolebarn i fattige land tilbys et gratis måltid hver dag. På den måten sikrer vi at barna får i seg næring, og vi gjør det lettere for foreldrene å unnvære den arbeidskraften barn ofte er i de fattigste landene. SE OD.NO FOR FLERE SVAR

TEMA

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

17

For første gang i historien bor det flere mennesker i byene enn på landsbygda, og det er i de fattige landene at byene vokser mest. Samtidig er den delen av byene som vokser raskest, fattigområdene – slummene.

Én milliard mennesker bosatt i slummen Av Arne Disch O D S B I S TA N D S FA G L I G E R Å D

mye korrupsjon i byadministrasjonen og de fattige har små muligheter til selv å bestemme over sin livssituasjon. Selv i byer hvor man har en ledelse som ønsker å hjelpe, er det ofte mangel på penger og god organisering. Ungdom som flykter fra miljøkatastrofene får sjelden hjelp fordi myndighetene forventer at disse etter hvert skal flytte tilbake til landsbygda, men få har noe å flytte tilbake til. Vold og kriminalitet. Fattigdommen fører ofte med seg konflikter mellom slumbeboerne. I de mest ekstreme tilfellene har dette ført til høy grad av vold og kriminalitet. Sør- og Sentral-Amerika lider veldig under denne by-volden. I Brasils storbyer ble 42 000 mennesker drept av

D

et bor allerede over 200 ganger Norges befolkning i slumområdene – omkring en milliard mennesker – i verdens største byer. Dette tallet vil trolig bli dobbelt så stort i løpet av de neste 20–25 årene. Slumområder: Håp og fortvilelse. Samtidig som bybefolkningen selv vokser, trekker byene også til seg mennesker fra landsbygda – mennesker som håper de skal kunne få en bedre framtid i byen. Ungdom tiltrekkes spesielt av større frihet og lettere adgang til tjenester og aktiviteter de opplever som spennende. Livet i slummen kan være vanskeligere enn livet på landsbygda, og det er ofte vanskelig å få seg arbeid. Innflytterne har ikke i like stor grad adgang til skoler og helsevesen, og de mangler infrastruktur som vei, vann og kloakk. Husene er dårlige, men samtidig ofte dyre å leie. På landsbygda har man gratis adgang til naturressurser som vann og ved, mens man i byene må betale for alt. Rask vekst, mangel på stabilitet, og økt sårbarhet. I byene flytter nye mennesker stadig inn, mens andre flytter ut. Dette skaper lite samhold blant beboerne. De fattige har få rettigheter. Det er ofte vanskelig og dyrt å få klarlagt eiendomsretten til bolig, mens personlig sikkerhet er dårlig og det er vanskelig å bli organisert i fagforeninger. Man har heller ikke adgang til lån fra bankene. Dette gjør byens fattige meget sårbare. Mangelen på evne til å beskytte seg selv og familien utnyttes kynisk. Det er ofte

håndvåpen i 2005. I flere av verdens byer er slumområdene delt opp i områder som kontrolleres av forskjellige gjenger. Ungdom og håp. Ungdom i byene er likevel ikke uten håp. Stadig flere regjeringer, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner satser på å styrke byenes fattige. Samtidig går lokalbefolkningen sammen om å skape bedre miljøer og få på plass helse- og undervisningssystemer. Mange av problemene krever at storsamfunnet tar et ansvar og tenker mer helhetlig i forhold til eiendomsrettigheter, vann og kloakk, undervisning og ungdomstilbud. Lokale tiltak har også ført til viktige forbedringer i befolkningens livssituasjon, og ungdoms tro på sin fremtid. SLUM: Husene er dårlige, men samtidig ofte dyre å leie. På landsbygda har man gratis adgang til naturressurser som vann og ved, mens man i byene må betale for alt.

UNGDOMSGJENGER SKAPER FRYKT I MELLOM-AMERIKA Maras = Gjeng = Lovløs antisosial gruppe. Ungdomsgruppene Maras i MellomAmerika har eksistert siden 1960-tallet. De driver organisert kriminalitet, og har blitt et betydelig samfunnsproblem i store deler av regionen, spesielt i byene. Ideen kommer opprinnelig fra USA, og tilveksten til gjengene er hovedsakelig ungdom uten utdannelse, økonomiske ressurser eller familie. Det er ungdom som har gitt opp troen på en fornuftig

fremtid, og isteden søker samholdet i de kriminelle ungdomsgjengene. Maras skaper usikkerhet og frykt. Folk er generelt redde for å dra inn til byen, ta bussen og oppholde seg på offentlige plasser. Både folk i byene og på landsbygda føler seg utrygge fordi disse gruppene har gjort gatene lovløse.

Odilia (21) og Diego (25), Guatemala


18

REPORTASJE

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07

RAMPELYS

IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

19

THOMAS OG HARALD OM OD klipte plener. Det ble penger av det også! – Og så har jeg faktisk vært leder av OD på skolen min et år, kommer plutselig Harald på. Det var i 1990 på Kristian August VGS i Halden. – Hvorfor er OD spesielt? – OD gir folk en mulighet til å gjøre noe helt konkret for å hjelpe andre mennesker, og så er det fullt lov til å være kreativ i forhold hva man gjør, sier Thomas.

– Ja, det er det som er så bra at du selv kan velge aktivitet, kaster Harald seg på. – Gjør dere noe for å forbedre verden nå? – Senkveld samarbeider med UNICEF og et prosjekt de har gående i forbindelse med HIV og AIDS blant barn, som vi er glade for å få lov til å støtte, forteller Thomas.

FAKTA Hvor mye av pengene går rett til prosjektet?

Utdanning endrar verda

UNG KUNNSKAP: Gjennom utdanning skapes det nye alternativer for landsbyungdommen i Mellom-Amerika.

Operasjon Dagsverk meiner at utdanning er nøkkelen til utvikling i verda. Ein slik påstand er likevel ikkje sjølvinnlysande. For kan historie- og geografitimar verkeleg endre verda?

Av Kamilla Stølen N E S T L EIAR I SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) OG UTDANNA LEKTOR I E N G E LSK OG HISTORIE

D

et er ikkje slik at all utdanning gjev positiv endring, og i verste fall kan styresmaktene i eit land bruke utdanningssystemet til å kontrollere folk sine meiningar og handlingar. Då kan utdanning fungere undertrykkande. Men kan det då i det heile teke kallast utdanning? Kva er eigentleg utdanning, og kvifor er det så viktig?

Difor er utdanning viktig: ■ Utdanning dreiar seg djupast sett om utvikling av menneske. Såleis kan ikkje utdanning reduserast til eit stykke papir: Både opplæring på skulebenken og anna livserfaring bidreg til di personlege danning. ■ Utdanning gjer deg i stand til å ta sjølvstendige val, og kan sikre deg retten og høvet til å bestemme over ditt eige liv. Meir konkret gjev utdanning fagkunnskap som gjer deg i stand til å utføre ein jobb, og som skapar sjølvtillit og tru på eigne evner. ■ Gjennom utdanning kan du bli klar over kva rettar og plikter du har. Slik kan utdanning verke frigjerande og utviklande for eit menneske

■ Gjennom utdanning kan menneske få reiskapar for kritisk og sjølvstendig tenking, og ved hjelp av desse endre meir enn berre seg sjølve. Slik kan utdanning òg bidra til utvikling på samfunnsnivå ■ Land med gode utdanningssystem har betre høve til å hevde seg både i internasjonal samanheng og i spørsmål som gjeld innverknad på eigen utvikling. ■ Utdanning kan skape solidaritet over landegrenser. Dersom norske skuleelevar lærer å forstå utfordringane til skuleelevar i andre land kan dei saman bidra til endring globalt. Kva utdanning kan skape utvikling? Utdanning er ikkje utan vidare eit middel til utvikling. For at dette skal skje må

· Av de kr 300 kronene du jobber inn, går maksimum 45 kr (15 %) til informasjonskampanjen og administrasjon til OD (blant annet trykking og utsending av dette heftet). · Når dine 255 kr står i banken vokser de til ca 264 kr det første året på grunn av renteinntekter.

· Utviklingsfondet kan bruke 5 % av de 264 kronene, altså 13 kr til sine administrasjonskostnader, og 8 % til å faglig følge opp og støtte prosjektene, altså 21 kr. · I det første året av prosjektet går 230 kroner av de 300 kronene du jobber inn direkte til prosjektene.

Les mer på www.od.no

nokre vilkår vere på plass: Utdanning må alltid vere relevant og tilpassa dei det gjeld, både med tanke på lokale forhold og språk. Undervisninga må ikkje vere slik at lærarane berre tømmer kunnskap inn i hovuda på elevane. Elevar har mykje å bidra med i undervisninga, og god utdanning bør difor ta utgangspunkt i det elevane kan frå før. Utdanning tilpassa den einskilde eleven vil kunne gje henne sterkare identitet og sjølvrespekt, og spesielt utsette grupper som til dømes urfolk og jenter, kan gjennom relevant og lokaltilpassa utdanning få ei sterkare stemme i samfunnet. Eit konkret døme på ein slik type utdanning er Wawashang-skulen i Nicaragua. Wawashang er ein skogbruksskule på Atlanterhavskysten i Nicaragua der ungdom frå landsbygda får tilbod om ei yrkesretta utdanning som kombinerar praksis og teori. Elevane på denne skulen er ungdom som allereie har tilgang på jord, og på Wawashang lærer dei å forvalte jorda si på ein berekraftig måte. Reint praktisk fungerar det slik at elevane går på skule nokre veker, for så å dra tilbake til lokalsamfunnet og praktisere det dei har lært. Når dei kjem tilbake

til skulen diskuterar dei kva som fungerar, og korleis dei skal ta tak i utfordringar dei har møtt på vegen. Elevane er viktige ressurspersonar. På Wawashang er dessutan prinsippet om elevmedbestemming godt teke vare på. Det er god dialog mellom lærar og elev, og elevane bidreg sjølve med å finne kreative løysingar på utfordringar dei møter i arbeidet. Det elevane har av erfaringar blir sett på som viktige ressursar på skulen. I tillegg vidarefører elevane kunnskapen dei tileignar seg ved å lære opp andre i lokalsamfunna, og ein effekt av dette er fleire jobbar blir skapa. Elevane blir altså ikkje utdanna til arbeidsløyse. I den sterke rollen Wawashang-elevane spelar i lokalsamfunnet ligg det mange moglegheiter til utvikling. I tillegg til den nye fagkunnskapen elevane tek med seg, utfordrar dei òg generasjonstilhøve i lokalsamfunna. På Wawashang ser ein nemleg viktigheita av å jobbe med foreldra til elevane. Gjennom ulike kurs blir det skapa møteplassar for foreldre og elevar slik at fleire generasjonar får ta del i utdanninga.

– Selv om ikke alle kan vie hele livet sitt til å redde verden, kan og bør alle gjøre noe, konkluderer Harald.

Nye tankar og idear om fagkunnskap, likestilling og kulturelt mangfald treng då ikkje å framstå som trugslar mot den tradisjonelle kunnskapen og erfaringa dei eldre generasjonane har opparbeida seg, men derimot som viktige ressursar i utviklinga av samfunnet. Norsk ungdom og Wawashang-elevane har noko til felles: De er alle moglege framtidige leiarar i dykkar samfunn. Gjennom ei god og relevant utdanning kan ungdom bidra til å skape berekraftig utvikling verda over. Dette kan de gjere ved å finne nye løysingar og utfordre etablerte sanningar, men òg gjennom å samarbeide med eldre generasjonar om å skape ei meir rettvis verd. ANNONSE

høsttilbud

JORDLAPP MED BØNDER TIL SALGS www.od.no

FOTO: RJ LERICH/SHUTTERSTOCK®

– Har dere jobbet på OD-dagen? – Ja, selvsagt! Jeg satt sammen et band som vi kalte «Espen Elvis and the Sameknivers», og rocket Storgata i Halden. Jeg spilte gitar og kora. Espen sang, forteller Harald Rønneberg. – Musikken var skikkelig midt på treet, men det ble bra med penger! – Jeg husker jeg gjorde hagearbeid det ene året, sier Thomas Numme. – Tror det var rundt -87, -88. Rakte løv og


UNDRELATEN VÆRET

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

Norge

42ºC

36ºC

13ºC

28ºC

37ºC

Guatemala

15ºC

49ºC

38ºC

39ºC

16ºC

Honduras

29ºC

36ºC

31ºC

25ºC

24ºC

Nicaragua

37ºC

15ºC

45ºC

51ºC

32ºC

0,0 mm 0,0 mm 4,2 mm 0,0 mm

0,0 mm 0,0 mm 0,2 mm 0,0 mm

4,1 mm

0,3 mm

0,0 mm

0,0 mm

0,0 mm

2,3 mm

0,0 mm

1,1 mm

0,0 mm

Visste du at Nicaragua skylder andre land, Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet 175 % av sin nasjonalinntekt? Om alle i hele Nicaragua betaler alt de tjener for å betale ned på gjelda, vil de måtte jobbe i ett år og ni måneder!

3,0 mm

0,0 mm

0,0 mm

CUBA

MEXICO

GUATEMALA HONDURAS

CIUDAD DE GUATEMALA ■

PROSJEKTLAND

■ TEGUCIGALPA

NICARAGUA

■ MANAGUA

PANAMA

OD 2007 går til tre land i Mellom-Amerika; Nicaragua, Honduras og Guatemala.

Gjennom utdanning skal ungdom i Mellom-Amerika få den kunnskapen de trenger for å stå bedre rustet til å takle klimaendringene og andre utfordringer de møter som følge av fattigdom og mangel på utdanning.

Akkurat nå støtter OD utdanningsprosjekter i følgende land: Nepal Brasil ■ Sri Lanka ■ Indonesia ■ India/Tibet ■ Papua Ny-Guinea ■ Sør-Afrika ■ Tanzania ■ Uganda ■ Sierra Leone ■

■ Har du ikke funnet deg jobb til OD-dagen, men har lyst til å jobbe? Sjekk http://jobbank.od.no/ ■ Husk på å ta med penger når skolekomiteen sier det er tid for innlevering! ■ Hvis arbeidsgiveren din har betalt dagsverket ditt via vår betalingsløsning på nettsiden http://www.betale.od.no/, så husk å spørre etter betalingens referansenummer. Dette må du skrive på arbeidsblanketten/kvitteringen din når du leverer den til skolekomiteen.

Lurer du på noe mer?

■ Sjekk Operasjon Dagsverks nettsider, www.od.no eller send e-post til od@od.no.

Operasjon Dagsverk:

■ ODs prosjekter går alltid til ungdom og utdanning i Afrika, Asia, Sør- og Sentral-Amerika ■ OD-dagen er torsdag 25. oktober. ■ Internasjonal Uke (IU), 15.–24. oktober, er ODs informasjonskampanje i forkant av OD-dagen. Målet med IU er at du skal få kunnskap nok til å ta stilling til om du ønsker å jobbe på OD-dagen. ■ OD er solidaritet. Det vil si at OD ikke bare handler om pengene som bli jobbet inn, men også om kunnskap, forståelse og handling. ■ Ingen kan tvinge deg til å jobbe på OD-dagen, det er helt frivillig. ■ Alt i OD bestemmes av elever, og OD følger regler og retningslinjer vedtatt av norske skoleelever. Du som elev har makten i OD!

PONDUS

Jobbe?

COLOMBIA

GJENGITT MED TILLATELSE FRA STRAND&ØVERLI, DISTR: STRANDOVERLI@YAHOO.COM

Temahefte vgs  

Temaheftet gir innsikt i tematikken og OD-prosjektet 2007

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you