Sindre Skeie
kirkeboka
illustrert av Henning Trollbäck
2 � k i r k e bo ka m i
mo t v å r ∏ 3
KjĂŚre Med hilsen fra
kirkeboka
Mi
sanger: Måne og sol. Tekst Britt G. Hallqvist © ALIS, Stockholm. Gjengitt med tillatelse. På Golgata stod det et kors. Tekst © Jostein Janøy. Gjengitt med tillatelse. Å, du som metter liten fugl. Tekst: Ukjent. Et barn er født i Betlehem. Tekst: latinsk 1300-tallet. Oversettelse: N. F. S. Grundtvig tekst: Sindre Skeie illustrasjoner: Henning Trollbäck formgiver: Björk Bjarkadottir trykk: Livonia Print isbn: 978-828249-359-8 © IKO-Forlaget, Oslo, 2020
Sindre Skeie
kirkeboka
Mi
Illustrert av Henning Trollbäck
8 � k i r k e bo ka m i
Mot
VĂĽr
1 0 ∏ 9 m o t vår
det er morgen, og Astrid våkner i sengen sin. Hun blir liggende og lytte til lydene fra kjøkkenet. Det er pappa som lager kaffe, det vet hun, for det er bare de to som bor i huset. – Nå skal jeg få pappa til å le, tenker Astrid. Hun spretter opp fra sengen, går inn i klesskapet, lukker døren etter seg og sier med høy stemme: – Piiip! – Har du våknet, Astrid? sier pappa inne fra kjøkkenet. Hun hører at han reiser seg fra stolen. Skrittene kommer nærmere. Astrid sitter inni klesskapet og ler stille.
Gjennom dørsprekken ser hun at pappa går bort til sengen hennes og løfter opp dynen. – Astrid, er du her? sier han. Han bøyer seg ned og kikker under sengen. Så tar han et skritt ut av soverommet. – Astrid, har du stått opp? Er du på do? Da bykser Astrid ut fra klesskapet og roper: – Pappa, se! Jeg er jo her! Da ler pappa. Astrid blir så glad når pappa ler. I flere dager har Astrid vært forkjølet og hjemme fra barnehagen. Nå sier pappa: – Når du kan lure meg sånn, tror jeg du er frisk nok til å gå i barnehagen også!
mo t v å r ∏ 11
v ed det stor e vinduet i Maurtua barnehage står Sigurd og Sara. – Jeg håper Astrid kommer, for da kan vi tulle masse, sier Sigurd. – Tenk om hun er syk fortsatt, sier Sara. – Vi kan tulle likevel, sier Sigurd.
1 2 ∏ k i r k ebo ka m i
Sara puster på vinduet. Det kommer dugg på glasset. – Se, jeg kan tegne et hjerte på vinduet, sier hun. – Det er hjertet mitt. Og inni det hjertet er du. Og Astrid. Og så jeg, da.
– Ja, det har vi! sier Sara. – Og nå må vi leke! sier Sigurd. Når pappa skal gå fra barnehagen, står de tre vennene og vinker til ham gjennom vinduet. Sigurd sier: – Pappaen din er jo helt bustete på håret. – Ja, han er litt trøtt. Men han er den beste pappaen i verden, sier Astrid.
Da ser de Astrid og pappaen hennes gjennom vinduet. – Astrid kommer! sier Sigurd. – Hurra! roper Sara. Når Astrid åpner døren til barnehagen, står Sara og Sigurd der. – Nå har dere sikkert savnet meg! sier Astrid mens hun tar av seg jakken og skoene.
mo t v å r ∏ 13
14 � k i r k ebo ka m i
på v ei hjem fra barnehagen går Astrid og pappa forbi kirken. Den er høyere enn alle de andre husene. Dørene er brede, vinduene er store, og kirketårnet strekker seg mot himmelen. Der inne ble Astrid døpt. Og av og til går hun til kirkegården bak kirken, sammen med pappa. På et teppe foran kirken sitter en mann. Han har på seg boblejakke og lue, men det ser kaldt ut likevel. Foran ham står det en kopp. Astrid stanser. – Pappa, hvorfor sitter den mannen utenfor kirken? spør Astrid.
– Kanskje han ikke har noe eget hus, svarer pappa. – Husker du da vi var i kirken? spør Astrid. – Ja, jeg husker jo det, sier pappa. – Da snakket de om Jesus. De sa at Jesus lever. Selv om vi ikke ser ham. De sa at Jesus er litt som en hemmelig venn. Husker du det, da? – Nei, det hadde jeg glemt, sier pappa. – Jeg har ikke sett Jesus, sier Astrid. – Ikke jeg heller, sier pappa. – Men sånn er det med hemmelige venner, sier Astrid.
mo t v å r ∏ 15
Da skjer det noe. Mannen som sitter foran kirken, smiler til henne. Astrid kjenner ikke mannen og vet ikke helt hva hun skal gjøre. Astrid bestemmer seg for å smile til mannen som hun ikke kjenner. Fra den dagen av ser Astrid etter mannen hver gang hun og pappa går til barnehagen. Og hvis han sitter der, stopper hun et lite øyeblikk og smiler til ham.
16 ∏ k i r k e bo ka m i
lik e ba k k ir k en ligger det en liten skog. Inni skogen er det en leirplass. Der er det en stor gapahuk med benker i, og noen har laget en ring av steiner, hvor man kan tenne bål. Dette stedet kalles hemmeligplassen. Astrid vet ikke hvorfor, men det kan være fordi det er en kjempestor stein der, og den kan man gjemme seg bak. I dag er barnehagen på tur til hemmelig plassen. Da hvisker Astrid til Sara og Sigurd: – Dere, skal vi gå og gjemme oss bak den store steinen? Og så gjør de tre vennene akkurat det, så stille de bare klarer. – Jeg tror ikke noen så oss, hvisker Astrid.
mo t v å r ∏ 17
Mens de sitter bak steinen, kommer et ekorn forbi dem. – Se! sier Sigurd. – Ååå! sier Sara. Ekornet piler lynraskt av gårde mellom trærne, og de tre vennene løper etter, inn i skogen. Snart ser de ekornet klatre oppover
stammen til en stor furu og ut på en gren, høyt oppe i treet. Derfra hopper det over i et annet tre, og så er det plutselig borte. – Vi har gått oss vill! sier Sigurd og kjenner at tårene presser på. – Jeg vil hjem! sier Sara.
1 8 ∏ k i r k e bo ka m i
Fra et sted innimellom trærne hører de kvister som knekker. Noen kommer gående, mot dem. De tre vennene stivner helt. En fremmed trer frem fra skyggene. Astrid sier: – Ikke vær redde! Jeg vet hvem han er! Mannen som pleier å sitte foran kirken, har hørt dem. Han løfter hånden, vinker til dem og peker opp mot et sted høyt over skogen. Over tretoppene ser de det ruvende kirketårnet. – Takk! sier Astrid til den hemmelige vennen.
Veien fra kirken til hemmeligplassen kjenner de godt. De løper så fort de kan. Akkurat idet de er fremme ved den store steinen, kommer en av de voksne i barnehagen. – Så det er der dere har gjemt dere, sier hun. – Ja. Og kanskje noen andre steder! sier Sigurd.
mo t v å r ∏ 19
vi blir kjent med vennene Astrid, Sara og Sigurd gjennom et helt år. I barnehagen, hjemme hos hverandre, på tur i skogen og i kirken. Sammen utforsker de verden og deler både sorger og gleder. Går det virkelig an å ha en hemmelig venn? Hvem kan egentlig hjelpe oss når vi går oss bort? Og hvem skal redde fiskene i havet?
ISBN: 978-828249-359-8
Boka følger høytidene i kirken, med fortellinger om Jesus, skapelsen, en aftenbønn og noen kjente sanger.