Issuu on Google+

Wärsågo

3.2012

INTERNMAGASIN FOR WÄRTSILÄ I NORGE

8 18 22

Store endringer på Rubbestadneset

Wärtsilä i verdens­toppen

Portrettet: Hildes kamp

14 Et rekordår 2012:


Wärsågo Internmagasin for ansatte i Wärtsilä i Norge

Vi får ting til Året som nå går mot slutten har

stilt oss overfor store utfordringer, men har også vist at ansatte i Wärtsilä i Norge virkelig får ting til. De siste månedene har jeg hatt min

mest utfordrende tid som leder i Wärtsilä Norway, og jeg vet det er mange i bedriften som føler det på samme måte. Planene om å stoppe maskineringen og å flytte gir og propellproduksjonen fra Rubbestadneset slo hardt ned. Produksjonen har en lang historie og en solid posisjon, både i lokalsamfunnet og i bedriftens historie. Det var derfor med stor glede vi kunne konkludere med å være i mål med forhandlingene vi har gjennomført med gruppen som vil videreføre maskineringsaktivitetene. Det nye selskapet starter opp på Rubbestadneset 1. januar og vi ønsker det lykke til! Samtidig gleder vi oss også over

alt det spennende som skjer i resten av selskapet. Nysalgsavdelingen melder om at 2012 blir ett rekordår for elektroog automasjonsvirksomheten vår. Med tanke på det utfordrende og fluktuerende markedet vi operer i, er dette en imponerende prestasjon. De nye byggene våre på Stord vil legge til rette for ytterligere vekst, så vi har en spennende tid foran oss. Skipsdesign opplever god ordreinngang, og har virkelig befestet sin posisjon som verdensledende innen design av avanserte fartøy. Integrasjonen av tidligere Hamworthy går sin gang, og som forventet har selskapets produkter og løsninger blitt et svært verdifullt tilskudd til vårt leveranseomfang. Også i servicevirksomhetene kan vi vise til salgstall over forventning, og i løpet av første halvår av 2013 forventer vi å ha på plass en ny partner til skips­ servicevirksomheten vår. Dette er et viktig

2 Wärsågo

steg – et steg som sikrer denne delen av virksomheten ytterligere vekst. Innenfor HMS har vi fremdeles en vei

å gå. Selv om vi har en god trend innen sykefravær, når vi heller ikke i år målet vårt om null fraværsskader. Vi er sikre på at alle ulykker kan unngås, og med det som utgangspunkt vil vi fortsette med samme fokus på forebyggende arbeid i alle ledd av organisasjonen. Juleutgaven av Wärsågo går som

vanlig ut til alle husstander i Stord, Bømlo og Fitjar kommune. Jeg er stolt over å kunne vise lokalsamfunnet litt av alt vi får til i Wärtsilä i Norge, og benytter anledningen til å takke alle ansatte for det de har bidratt med gjennom et innholdsrikt år. Enda vet vi lite om hva 2013 vil bringe for oss, men vi har for lengst vist at vi har det pågangsmotet og den driven som skal til for å lykkes under utfordrende omstendigheter. Sammen skal vi fortsette å skape et enda sterkere Wärtsilä i Norge. Til slutt ønsker jeg både Wärtsilianere

og Sunnhordlendinger en fredelig jul og et godt nytt år.

Sveinung Hansen Adm. Dir. Wärtsilä Norway

3.2012


8

Store endringer på Rubbestadneset

Første desember gikk verdens første fullskips eksosgassrenser ut fra Wärtsilä i Moss. Det er en oppløftende miljøjulegave. Og det blir flere.

18

4 I korthet

18 Wärtsilä i verdens­toppen

Wärsågo er internmagasinet for Wärtsilä i Norge. Har du synspunkter eller input til magasinet, send en e-post til warsago@wartsila.com.

6 Kortreist høyteknologi

20 Avdelingsportrettet: Teknisk support

Redaksjonen Sveinung Hansen (adm. dir.), ansvarlig redaktør, Marie Engelsen Launes, Jan Harald Larsen, Lars Reinert Valvatne, Eva Årvik, Mari Ottesen, Knut Birger Paulsen, Rune Waage, John Bjørn Mikalsen, Petter Andreassen, og Ole Jacob Eide (OKTAN Stord).

8 Gründersatsing med 88 lojale lagspillere

22 W-person: Hildes kamp

10 Grundige strategiske vurderinger

25 Utfordringer ble til muligheter

11 Bretter opp armene

26 Fire ess

12 Veiene skilles for familien Tulloch

28 Snille unger og en iPad

14 Rekordår for Norge 16 Ser lyst på framtiden 17 Spennende tider på Rubbestadneset

Design og produksjon Espen M. Kvalheim og Silje M. H. Dahl, OKTAN Stord Foto Wärtsilä, Magne Raknes, Knut Horvei, Magne Langåker, Øyvind Sætre, Stig Jarnes og OKTAN Stord Trykk Scanner Grafisk Distribusjon Posten Neste utgave er planlagt publisert i mars 2013.

30 HMS og kvalitet

Send oss gjerne tilbakemeldinger og ideer til artikler til warsago@wartsila.com. Hjertelig takk til alle som har bidratt til denne utgaven!

31 Velferdsklubben og RØH

Wärtsilä Norway AS, 5420 Rubbestadneset. Telefon 53 42 25 00

32 På Tanzanias tak

Meninger og synspunkt som er gitt uttrykk for i dette magasinet er intervjuobjektenes og ikke nødvendigvis Wärtsiläs offisielle synspunkt.


I korthet

Aktuelt fra Wärtsilä i Norge

Teamleder Aakre Skipsservice hadde behov for ny teamleder. Den beste kandidaten fant de internt i Wärtsilä-systemet. Hun har allerede arbeidet noen måneder på Skipsservice, men det var 1. desember hun formelt tiltrådde i stillingen. Vi snakker om AnneCathrine Aakre. Tidligere fakturakoordinator med en rekke forskjellige oppgaver, og med bred erfaring. Nå teamleder. Hun er første kvinnen med denne tittelen i Skipsservice. – Jeg tror dette blir veldig kjekt. Jeg er blitt godt tatt i mot, og jeg tror de andre synes det er positivt at det kommer inn en dame i et relativt mannsdominert miljø.

Aakre ser frem til å løse nye arbeidsoppgaver. – Det kommer til å bli travelt, og det vil komme utfordringer. Men jeg er ikke redd for å ta tak i ting, eller gå for nye løsninger og se nye muligheter. Det viser hun med sin holdning til hvordan hun håper avdelingen vil se ut i fremtiden. – Jeg håper vi får inn nye investorer, at vi blir større, og at vi får mer å gjøre. Det er flott om prosessene som foregår nå kan resultere i at vi genererer flere arbeidsplasser, avslutter den nye teamlederen.

RUH virker Det kontinuerlige arbeidet med å rapportere uønskede hendelser (RUH) er et viktig ledd i å reduser antall ulykker og skader. Rapportene gjør oss i stand til hele tiden å forbedre oss og arbeide tryggere. Statistikken vi har med her, viser tydelig at samtidig som antall RUHer øker, synker tallet på fraværsskader. Og husk: Vårt mål vil alltid være null skader og null ulykker! 1.000

991 848

120

100

10

415

963

960

681

663

18,1

29

882 604

274

77

10

12

7,1

7,1

4 2

3

Tålte tsjekkisk test Wärtsiläs nye eksplosjonssikre kabinettpaneler illustrerer innovasjon og smarte kostnadsreduserende tiltak. Nå er et kabinett med disse panelene eksplosjonstestet i Praha, med overbevisende resultat. For produktdesigner Dagfinn Aksnes handler det om å finne de gode løsningene. Det har han og kollegaene lyktes med i sitt design av kabinettpaneler til Wärtsiläs nye mellomspente omformer som er under utvikling. – Innovasjonen i panelene ligger i at vi har benyttet tynne rustfrie stålplater med spesiell halvkuleformet stålstruktur. Disse blir limt eller sveist sammen, og man får en elegant overflate med stor stivhet og styrke.

2,6

1 1,1 Antall skader med fravær Antall RUH LTI (skadefrekvens)

1 0,7 Antall ansatte Tapt dagsverk

0,1 2007

2008

2009

RUH-app Dette er Wärtsiläs RUH-app. Vi oppfordrer alle våre ansatte med smarttelefon til å sjekke ut denne ved å scanne QR-koden under:

4 Wärsågo

2010

2011

31,5 kilo Ampere I tillegg får man et lettere produkt, noe som er viktig på en båt. – Testen i Praha viste at dette fungerer meget bra. Eksplosjonsgassene ble holdt inne i kabinettet, og ledet ut gjennom eksplosjonsluker i taket. Panelene var like intakte etter eksplosjoner og lysbuer på 31,5 kilo Ampere, påpeker Aksnes. Kunstnerisk Wärtsilä-grafikk Ved å benytte seg av denne type paneler kontra tradisjonelle Opera-paneler, ligger det også en årlig kostnadsreduksjon på rundt en million euro. Det er heller ikke uvesentlig at det nye kabinettet ser bra ut. – Her finner man smarte håndtak, integrert og smakfull led-belysning, og aluminiumprofiler- med kunstnerisk Wärtsilägrafikk. Dette vil bidra til en sterkere identitet enn tidligere, avslutter Aksnes.

Dagfinn Aksnes


Trondheim

[ Aktuelt ]

Ålesund

Wärtsilä

— våre lokasjoner i Norge

Bergen Stord/Fitjar Bømlo

Oslo

Asker

Haugesund

Moss

Batteriprosjektet i rute Allerede i utgangen av 2014 kan du oppleve banebrytende ferjetransport over Langenuen. Da vil Norled-ferja «Folgefonn» kunne tilby batteridrevet overfart. Det er snart et år siden Wärtsilä Norway og samarbeidspartnerne i Maritime Clean Tech West (MCTV) begynte utviklingsarbeidet som skal ende i et demonstrasjonsanlegg for energilagring i skipsanlegg. Prosjektet der Wärtsilä står for hoveddelen av utviklingsarbeidet, har i år arbeidet målrettet med Ingve Sørfonn design og prosjektering. – Vi har brukt tid på batteriteknologi, og har nå gjort bestillinger på dette. Vi har også arbeidet mye med regelverk, og oppfyllelse av disse. Dette gjelder både i hensyn til EL-Tilsynet, DNV og Sjøfartsdirektoratet, forteller styreleder i prosjektet, Ingve Sørfonn. Batteriløsningen skal integreres i Norled-ferjen «Folgefonn» som trafikkerer ferjesambandet Jektevik-Nord Huglo-Hodnanes. – Mye innsats blir lagt i godt systemdesign, siden denne løsningen skal inn i en eksisterende ferje. Det krever omfattende modifisering. Vi trenger også en fullgod kraftforsyning på land, og her er blant andre SKL involvert, sier Sørfonn videre. Han er svært fornøyd med at Wärtsilä og samarbeidspartnerne i MCTW er i ferd med å realisere et så innovativt prosjekt. – Dette er viktig å få til. Dette blir et helt nytt og svært miljøvennlig konsept i markedet der en benytter fornybar energi fra land som «drivstoff»!

Fakta: Wärtsilä har nå solgt Designet av kabinettpanelene til de nye MVD omformerene skiller seg klart ut med dets halvkuleformet stålstruktur.

2.000

gassmotorer på verdensbasis.

Wärsågo 5


Kortreist høyteknologi Internasjonal designbedrift på Fitjar + Høyteknologifabrikk i Grunnavågen + Engineering og prosjektledelse på Bleikjehaugen + Kvalitetsverft i Kvinnherad = Lokalt industrieventyr

D

en nye supplybåten (PSV) til Siem Offshore illustrerer på beste vis hva som skapes lokalt i Sunnhordland innenfor maritim industri. Skipet er et Wärtsilä VS4411 LNG PSV-design, og er utstyrt med komplette systemer for kraft, fremdrift, og elektro og automasjon fra Wärtsilä.

Harald Tillung mener det er all grunn til å være stolt av hva man kan levere lokalt i Sunnhordland.

Motoriseringen vil være fire såkalte Dual Fuelmotorer, som går på gass men som også kan kjøres på diesel. Sammenstillingen skjer ved Hellesøy Verft på Løfallstrand. – Det er fantastisk kjekt å kunne tilby en slik pakkeløsning i Sunnhordland. Alt av elektro- og automasjonsutstyr blir utviklet og produsert her på Stord. At båten i tillegg er designet på Fitjar er et stort pluss. Vi må være kry av at vi klarer å levere dette lokalt, sier salgssjef , Harald Tillung.

Felles korrespondanse Han forteller om tett samarbeid mellom Wärtsiläavdelingene nord og sør på Stord, noe som resulterte i at man kunne levere et mest mulig komplett tilbud til rederiet. – Vi samarbeider fra starten av for å finne de beste løsningene, og all korrespondanse ut mot kunden er felles. Så også i dette tilfellet. Siem-båten er designet etter spesifikke krav fra rederiet og deres oppdragsgiver Total. – Dette er en litt smalere PSV enn de fleste andre, som blant annet gir et mer energieffektivt skrog, samt høyere komfort ombord. Den er også utstyrt med Wärtsiläs Low Loss Concept, forteller selger Åsmund Hellesøy ved skipsdesignavdelingen.

6 Wärsågo


Siem Offshore sin nye båt har Wärtsilä VS4411 LNG PSV-design.

– Med Wärtsiläs dieselelektriske system og designutvikling, har vi oppnådd et energieffektivt og pålitelig system med svært høy oppetid, legger Tillung til.

Første LNG-båt fra Hellesøy Når skroget skal utrustes ved Hellesøy Verft i Kvinnherad neste år er det også en milepæl for verftet, da dette er deres første offshorebåt med som går på gass (LNG). – Hellesøy har vist at de er et fullverdig verft. De har ekte og engasjerte folk. Nå kommer de opp i ligaen som leverer LNG-båter, og de er de få av i Norge. Jeg tror de vil bli interessante også i et globalt perspektiv, sier administrerende direktør Ove Wilhelmsen i Wärtsilä Ship Design Norway.

Godt samarbeid Wärtsilä-teamet på Stord ser frem til å samarbeide med verftet i Hardangerfjorden. – De har et godt renommé og vi har samarbeidet godt tidligere. Det er et verft der vi kommer tett på de som har beslutningsmyndighet, noe som er en stor fordel i et slikt prosjekt hvor byggetiden er kort, avslutter Harald Tillung.

Hellesøy om Hellesøy For å få vite litt mer om verftet på Løfallstrand, og deres tanker om samarbeid med en lokal leverandør, stilte vi salg- og prosjektkoordinator Thor Ivar Hellesøy noen sentrale spørsmål. Hva er styrken til Hellesøy Verft AS? – Vi ser på oss selv som fleksible, og et verft der kunden ikke bare blir et nummer i rekken. I tillegg er vi svært opptatt av å få tidlige avklaringer på alle elementer i prosjektene. Dette gir lavere risiko, og timer spart senere i prosjektperioden.

Thor Ivar Hellesøy

Hva betyr det å ha en lokal leverandør av design og utstyr? – Å ha en personlig relasjon, og kunne møte hverandre fysisk relativt ofte er en veldig stor fordel. Generelt er det en stor fordel at det i regionen vår er flere leverandører, designere og verft. Det styrker regionen vår. Hvordan er samarbeidet med Wärtsilä? – Jeg synes det er godt. Vi får tatt opp ting på en god måte. En utfordring for Wärtsilä har vært å koordinere organisasjonen slik at utstyrets tekniske dokumentasjon og sertifikater er tilgjengelig for verft og designer tidlig nok, men vi forventer å se videre forbedringer på dette området fremover. På Siembåten får vi en komplett nøkkelferdig leveranse på LNG-løsningen fra Wärtsilä, noe som er en stor fordel for oss.

Wärsågo 7


Store endringer på Rubbestadneset

De nye eierne av Olvondo Industries, fra venstre Torstein Rassmussen, Bjarne Innvær, Jens Arne Innvær, Tore Kallevåg og Vanja Espeland.

Gründersatsing

88

med

lojale

lagspillere Dette er saken Den 1. november annonserte Wärtsilä planene sine om å flytte sammenstillingen og testingen av vridbare propeller i Rubbestadneset til Kina, og å flytte sammenstillingen og testingen av gir fra Rubbestadneset til Italia. Flyttingen berører 110 posisjoner i den norske virksomheten. Endringene gjøres for å sikre selskapets konkurransedyktighet og å øke fleksibiliteten i et utfordrende marked.

8 Wärsågo

Da Wärtsilä vedtok å flytte deler av virksomheten på Rubbestadneset til utlandet, ble den lokale gründerånden vekket. Resultatet er en helt ny industribedrift med høy kompetanse, egnede lokaliteter og gode markedsutsikter.


Surrealistisk Spoler vi noen uker tilbake kan Kallevåg fortelle om en hektisk periode med sterkt lokalt engasjement. – Snuprosessen på møtet da vi lanserte planene våre 1. november ble jeg imponert over. Folk trodde på dette umiddelbart. Det var surrealistisk. Vi hadde ikke hatt et grunnlag for å satse om folk ikke likte ideen. – Ja det gikk fra fortvilelse til gledestårer den dagen, sier en av medeierne i det nye selskapet, Jens Arne Innvær.

Konstruktive forhandlinger Den gode responsen fra de berørte arbeiderne førte til at Kallevåg og hans partnere gikk i forhandlinger med Wärtsilä. – Nå har vi tilbakelagt uker med ganske tøffe men konstruktive forhandlinger. Folk har vært utrolig lojale og ventet på oss. Responsen da alt var klart var svært positiv. Nå er 88 arbeidsplasser sikret, vi er etablert og kan se framover. Kundene er allerede begynt å ringe, forteller Kallevåg.

Ønsker økt virksomhet på Rubben For Olvondo Industries vil Wärtsilä bli en viktig kunde i 2013. Gjennom forhandlingene ble det bestemt at selskapet skal levere en avtalt del av Wärtsiläs ordrebok for kommende år. – Avtalen sier også at vi skal hjelpe Wärtsilä med oppstarten av produksjonen i Italia og Kina. Vi ønsker å levere gode leveranser til de og andre kunder framover. – Ja, vi er bygd for både små og store oppdrag, legger Innvær til. De håper også at etableringen kan føre til økt virksomhet på Rubbestadneset. – Det er en kjempefordel om vi klarer å samle flere bedrifter her. Det styrker alle, avslutter gründerne.

En annerledes høst Det var med vantro at fagforeningsleder John Bjørn Mikalsen mottok budskapet om at 110 arbeidsplasser skulle flyttes ut. Nå er nedturen snudd til håp for den videre utviklingen av Rubbestadneset. Høsten ble ikke slik fagforeningslederen hadde trodd den skulle bli. – Det var en stor nedtur da jeg fikk beskjeden om at 110 arbeidsplasser skulle flyttes ut fra Rubbestadneset. Han mener at man de siste årene har klart omstillingene i bedriften godt, og at virksomheten i Norge har vært kjent for leveringsdyktighet og kvalitet. Beskjeden kom derfor som en stor overraskelse. – Da det første sjokket var over, og det lokale initiativet med Tore Kallevåg kom, så vi at dette var liv laga. For oss har det vært viktig å kunne berge flest mulig arbeidsplasser, og at den nye bedriften sikrer 88 arbeidsplasser er veldig bra.

Alle de som følger med over i den nye bedriften vil beholde sine nåværende vilkår. Fagforeningen jobber nå hardt for å sikre arbeidet til de siste 20 ansatte som ikke vil bli overført til det nye selskapet. Det har vært hovedprioritet den siste tiden. – Vi har hittil sikret ytterligere åtte arbeid videre. Og vi arbeider hardt for å finne en løsning for de siste tolv. Ingen vil miste jobben før 1. august 2013, men vår målsetning er å finne jobb til alle. Mikalsen har tro på fremtiden. Han mener at endringene på verftsområdet vil kunne generere flere bedrifter i tiden som kommer. – Jeg drømmer om og håper at vi kan få etablere en industriklynge med mange bedrifter her på Rubbestadneset de neste årene!

John Bjørn Mikalsen

Wärsågo 9

Store endringer på Rubbestadneset

M

ed Tore Kallevåg i spissen kom initiativet om å etablere en ny virksomhet på Rubbestadneset. Selskapet har fått navnet Olvondo Industries AS. – Vi følte at dette ikke kunne være slutten på det lokale industrieventyret, og at det var et godt tidspunkt å gjøre dette, sier Kallevåg. Det nye selskapet vil satse bredt mot maritim og offshorerelatert industri. – Vi ser et stort marked både innenfor maskinering, sammenstilling og testing, for tiden spesielt innen subsea. Vi kan levere effektive tjenester med høy kvalitet!


Store endringer på Rubbestadneset

Grundige strategiske vurderinger Evne til endring kjennetegner levedyktige bedrifter. Denne gangen fikk det store lokale konsekvenser. Men endring fører også med seg muligheter. Det er to toppledere svært glade for.

E

ndringene som skjer på Rubbestadneset er fundamentert i grundige strategiske vurderinger i Wärtsilä. De påpeker administrerende direktør Sveinung Hansen og styreleder Lars Hellberg i Wärtsilä Norway. – Basert på disse vurderingene er vi trygge på at vi gjør det rette. På tross av dette er det selvsagt vanskelig når slike endringer berører så mange gode medarbeidere, forteller Sveinung Hansen.

Beklagelig Han legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende tid for alle involverte. Han får støtte fra Lars Hellberg. – Ja, det er først og fremst beklagelig at man må ta en slik beslutning. Men det er viktig å konsolidere produksjonen vår, blant annet i forhold til shippingmarkedet i Asia som vil stå sterkt de neste 20 årene.

Flott initiativ Han understreker at man på ingen måte er misfornøyd med den jobben som er gjort på

Rubbestadneset, og at det er svært gledelig at det kom et initiativ for å videreføre lokale arbeidsplasser. Sveinung Hansen er av samme oppfatning. – Det var selvsagt veldig godt å kunne gi de ansatte beskjed om at 88 arbeidsplasser var reddet. Den kompetansen som er i det nye selskapet er stor, og jeg er helt sikker på at de vil lykkes. – Ja de arbeider fornuftig og fremtidsrettet, og dersom de fortsetter det gode arbeidet innen kvalitet, Lean og sikkerhet, har de store muligheter i markedet, legger Hellberg til.

Blir leverandør til Wärtsilä Argumentene underbygges av forhandlingene man har vært gjennom, og at Wärtsilä ønsker å bruke det nye selskapet som leverandør. – Forhandlingene var konstruktive og målrettet. Der var viktig at selskapet hadde en robust forretningsplan, og det har de. Fra 1. januar skal de produsere en avtalt del av ordreboken vår for neste år, og får dermed en god oppstart og alle muligheter for et langt og godt samarbeid med Wärtsilä som underleverandør. Etter leveransene fra Wärtsiläs 2013-ordrebok er fullført, avslutter det nye selskapet alle aktiviteter relatert til sammenstilling og testing av gir. Selskapet bli på så måte ingen konkurrent av Wärtsilä.

Tilbakeblikk Hansen og Hellberg ser tilbake på en høst med dramatiske uker. Det har vært tøffe tak, mange involverte, mye følelser, og vanskelige beslutninger. Men de er helt klare på en ting: – Når utfallet ble slik som det ble, er vi og hele Wärtsilä svært glade og fornøyde!

Sveinung Hansen, administrerende direktør, Wärtsilä Norway.

10 Wärsågo

Lars Hellberg, styreleder i Wärtsilä Norway.


Produktutviklingen og engineeringen av nye gir og propeller fortsetter med uforminsket styrke på Rubbestadneset i 2013. Nærheten til produksjonen vil derimot forsvinne når denne fases ut og flyttes til Italia og Kina. Wärsågo har møtt de ansatte innen produktvikling av gir for å kjenne på stemningen.

E

tter perioder med lav bemanning, er nå avdelingen nær fulltallig med 11 med­arbeidere. – Det er utfordrende å få tak i nye kompetente medarbeidere. Men nå mangler vi bare én ansatt som er ute i permisjon, forteller avdelingsleder Kjell Haugland.

Kjell Haugland

Ny serie med gir Produktutviklerne lager standardene som andre overtar og klargjør for produksjon. Og de nye girene står i kø. – Vi planlegger nå en ny serie med 2 speeds gir. Vi skal lage ti forskjellige varianter. Fem horisontale og fem vertikale, sier Haugland. Flyttingen av gir-produksjonen har vært mye debattert den siste tiden, og vil til en viss grad påvirke ingeniørteamet på Bømlo. – Det betyr endring i arbeidsforholdene for oss. De store fordelene med kort avstand og input fra produksjonen forsvinner. På den andre siden er det ikke unikt i vår industri at engineering sitter en plass og produksjonen en annen. Wärtsilä har sagt at det skal satses på produktutvikling, og da er det opp til oss å levere varene.

Må få italienerne i gang Kollega Jostein Urheim sitter igjen med blandede følelser etter at endringene ble offentligjort. – Jeg må innrømme at jeg ble skuffet og lei meg. Vi vil ikke ha den samme helheten som før når vi ikke produserer lokalt. Samtidig må vi brette opp armene. Og det er fantastisk at den interne overtakelsen kom på plass. Begge er innstilt på å støtte igangsettingen av girproduksjonen i Italia. – Sluttproduktet skal bli det samme, så det er viktig at vi får italienerne i gang, påpeker senior designingeniøren. – Ja, vi er avhengige av dem, avslutter Haugland.

Utvider med fire + to

Kjetil Hus

Omsetningen for engineerings­ avdelingen på gir i 2012 har vært god. Utsiktene for neste år er også bra. Dette har resultert i en økning av antall ansatte. – Vi har i 2012 lagd mange spesielle gir som krever mye engineering per enhet. Men vi har hatt lav kapasitet i forhold til volumet vi har levert. Jeg er

derfor glad for at vi nå har fått aksept for fire nye stillinger hos oss. Vi har en veldig god ordrebok for første halvår av 2013, forteller leder Kjetil Hus. I likhet med avdelingen for produktuvikling, erkjenner Hus at de vil merke endringene som kommer. – Det blir ny hverdag med produksjon i Italia. Vi har hatt stor

kunnskap i fabrikken her. Den nye organiseringen vil nok sette store krav til presisjonsnivået på underlagene vi utarbeider. Wärtsilä har også gitt aksept for to nye stillinger innen produktutvikling av propeller.

Wärsågo 11

Store endringer på Rubbestadneset

Bretter opp armene


Store endringer på Rubbestadneset

Familien Tulloch skiller lag – i jobbsammenheng. Fra venstre Dag, Dag Inge, Irene og Håkon.

Veiene skilles for

familien Tu De har hatt mange Wärtsilä-samtaler rundt kjøkkenbordet den siste tiden. Far og mor Tulloch, og deres to sønner. Inntil nå har de alle arbeidet i Wärtsilä, på ulike avdelinger og lokasjoner. Neste år vil mor og far få sin lønnsslipp fra Olvondo Industries.

1

12 Wärsågo

D

e er andre og tredje generasjon som arbeider i samme bedrift. Mor Irene var i 1974 første kvinne som arbeidet som maskinarbeider i det som den gang het Wichmann. Ektemann Dag ble ansatt i 1976. – Personlig ble jeg skuffet da vi fikk beskjeden om at de skulle flytte ut produksjonen av noen av kjerneproduktene våre. Jeg har fått et godt forhold til bedriften gjennom årene jeg har vært her, forteller Dag. – Nei, det er kanskje ikke nødvendigvis lurt å flytte denne produksjonen. Logisk sett burde engineering og produksjon vært på samme plass, kommenterer Irene. Det er tydelig at de er engasjerte i arbeidsplassen sin. Det nye selskapet har vært ivrig debattert. – Wärtsilä kunne ventet til de visste om det interne oppkjøpet ville la seg gjøre. Folk har vært redd for å få sparken i tre uker, påpeker sønnen Dag Inge. – Ja, jeg er enig i at det var lang ventetid, kommenterer broren Håkon. Dag Inge mener at det nye selskapet vil få en god del utfordringer.


Administrerende direktør Sveinung Hansen i Wärtsilä Norway kommenterer følgende i forhold til dato for offentliggjøringen av endringene på Rubbestadneset. – Jeg forstår at noen ansatte mener de måtte gå usikre for lenge, og at vi burde ventet med å annonsere planene til vi visste om det interne oppkjøpet gikk i boks eller ikke. Grunnen til at vi annonserte planene på det tidspunktet vi gjorde det, er rett og slett at vi måtte følge spillereglene i arbeidslivet. De sier at vi må informere så tidlig vi kan. Heldigvis er det ofte slik at endringer også fører med seg muligheter og det er det vi ser nå.  Hansen vil også benytte anledningen til å rose holdningen de tillitsvalgte har vist i prosessen. Evnen og holdningen våre tillitsvalgte har til å gå konstruktivt inn i slike prosesser er en stor styrke. Det har de gjort før, og det gjorde de også nå!

ulloch – Det er ganske heftig å starte et nytt selskap med over 90 ansatte. Men de har gjort en bra jobb, og jeg har tro på teamet. Nøkkelen ligger i å markedsføre og selge det nye selskapet ut i markedet. Han får anerkjennende blikk fra de øvrige familie­medlemmene. – Jeg vil gi ros til Tore Kallevåg og de som har tatt tak i dette. De redder mange arbeidsplasser. Jeg har ikke hørt et negativt ord. Alle i maskinerings­ avdelingen er positive til oppstarten av Olvondo Industries forteller Dag. Ja, vi får håpe dette blir bra, legger Håkon til. Et visst vemod sitter de likevel med. – Det er trist at en epoke med over 100 år med gir- og propellproduksjon her på Rubbestadneset er over, sier Dag Inge. Faren nikker. Det er en kjensgjerning at ikke alt blir som før. Mens foreldrene tar på seg nye arbeidsklær i 2013, fortsetter sønnene i Wärtsiläsystemet. De trives der. – Jeg er stolt av å jobbe i Wärtsilä, avslutter Håkon.

Sveinung Hansen.

Preget av usikkerheten Det gikk på motivasjonen løs for Leif Johan Gåsland da han fryktet at han skulle miste jobben i november. Nå er han nøktern optimist med tanke på framtiden. Gåsland er bas på lageret på Rubbestad­neset. Han er en av de 20 ansatte knyttet til gir- og propell­ produksjonen som ikke blir overflyttet til det nye selskapet. Han forteller om en helt spesiell tid. – Det har vært en utfordrende og spennende tid, på godt og vondt. Man gikk fra å være topp motivert den ene dagen, til å føle neste dag at det ikke var bruk for deg. Det har vært, og er mye frustrasjon på grunn av usikkerheten.

Profesjonell Logistikkbasen er likevel klar på at arbeidet måtte skjøttes skikkelig. – Man må være profesjonell og gjøre en god jobb, og leite i seg selv for å finne motivasjon. Etter at han fikk beskjed om at fremtiden hans var sikret, velger han å se framover. – Vi må holde fast ved at dette er liv laga framover, og stole på de som står bak det nye selskapet. Det er gull verdt at mange arbeidsplasser blir sikret. Kvaliteten på fagkompetansen og folkene her skal man lete lenge etter!

Sterkt håp Det plager han likevel at det fremdeles er noen kolleger som ikke er sikret jobb etter august neste år. Det ekte engasjementet legger han ikke skjul på. – Jeg håper sterkt på at de som ikke har fått jobbtilbud, får det, slik at alle beholder jobbene sine, avslutter Gåsland.

Wärsågo 13

Store endringer på Rubbestadneset

Måtte følge spillereglene


Juhani Hupli.

O

rdreinngangen til elektro-og automasjons­ virksomheten vår tangerer altså tidligere rekordår. – Ved utgangen av året ligger vi an til å ha signert i overkant av 20 kontrakter på elektro- og automasjonsløsninger til nye skip. Det er tydelig at vi har lykkes med våre egne skipsdesign, noe som har skaffet oss mange kontrakter. Eksempler er LNG-båtene til Remøy og Siem. Andre høydepunkt jeg vil trekke fram er den store kontrakten med North Sea Shipping, leveransen til Eidesvik sin nye OCV, og leveransene til flere gassdrevne PSVfartøy i det amerikanske markedet, forteller leder for salg og forretningsutvikling innen offshore og spesialfartøy, Rune Waage.

Høy kvalitet Waage mener det er sammensatte grunner til at Wärtsilä nå kan vise til et nytt rekordår. Han får støtte fra leder for salgs­ organisasjonen i Wärtsilä Norway, Cato Esperø. – I Norge har vi innovative redere og verft, og et marked i vekst. Jeg tror at jobben vi har gjort over tid, med å produsere anerkjente systemer

Rekordår for Norge Elektro- og automasjons­virksomheten melder om at 2012 tangerer de tidligere rekordårene 2007 og 2008 når det gjelder antall nye kontrakter. En imponerende prestasjon!

14 Wärsågo


Testanlegget på Heiane overtas formelt ved årsskiftet.

Rune Waage

som virker, er avgjørende. Det er gjort en svært god jobb med sikkerhet i disse systemene, noe kundene verdsetter. Jeg tror også at de gode relasjoner vi har med redere og verft, er medvirkende til at vi skriver mange nye kontrakter. For eksempel har vi et veldig godt samarbeid med Kleven Verft, og i 2012 har vi inngått kontrakter på hele seks båter som skal bygges ved dette verftet

Ny leder Juhani Hupli er i høst ansatt som ny leder for elektro- og automasjonsvirksomheten i Norge. Han kommer fra Wärtsilä-jobb i Italia, og gleder seg til å videreføre det gode arbeidet som er gjort i 2012. Han mener at framtidsutsiktene er gode, men at det også vil komme utfordringer. – Jeg synes oppgaven jeg har fått er utrolig interessant og spennende. Vi har store utfordringer foran oss i forhold til å nå våre mål om økt aktivitet og omsetning. Men jeg har møtt mange dyktige mennesker som deler entusiasmen for å nå målene. Det er veldig positivt, forteller Hupli.

Vil ha fornøyde kunder Avdelingen til Hupli har i år gjennomgått en stor organisasjonsendring. Han mener dette vil bidra til en mer effektiv og handlekraftig avdeling. Selv har han en helt klar plan: Å nå målene som er satt, og følge en god forretningsplan. – Med enkle ord kan man si at det gjelder å se salgsmulighetene, minimere risiko, og levere til avtalt tid slik at kundene blir fornøyde. Vekstambisjonene er høye, og vi må sikre at vi har den bemanningen vi trenger. Hupli peker også på nødvendigheten av å oppsøke nye markeder. – Vi må se på markedssegmenter der vi ikke er så sterke i dag, blant annet innenfor oljeog gassproduksjon, og boring. Her er det store

muligheter. I et geografisk perspektiv ser vi at vi nå begynner å få bestillinger fra blant annet Kina, Russland og Brasil. Dette er områder hvor det vil bli gjort store investeringer framover, og derfor planlegger vi tiltak for å øke vår markedsandel i disse områdene.

Solid ordrebok Når vi ber Juhani Hupli kikke inn i 2013-vinduet, ser han gode utsikter for elektro- og automasjons­ virksomheten på Stord. – Mye av omsetningen på neste års budsjett er allerede solgt, så situasjonen ser lovende ut. Det vil bli nok et travelt år, og om de prosjektene som står på vent vil bli iverksatt, vil det bli høy aktivitet på flere avdelinger. Når det gjelder nybyggene våre på Heiane så skal testsenteret formelt overtas ved utgangen av året. Anleggsfasen med kontorbygget er også påbegynt, men her er vi fortsatt i startfasen på prosjektet, avslutter Hupli.

Remøy Shippings nye gassdrevne PSV, som Wärtsilä leverer design, dual-fuel motorer og komplett diesel-elektrisk framdriftssystem til.

Wärsågo 15


Fabrikksjef Øystein Rykkje, til venstre, sammen Anita Solheim Thorsen, Tobias Sætre og Bjørn Ove Olderkjær.

Tre i fabrikken 1. Hvordan har året ditt i Grunnavågen vært? 2. Hvorfor tror du dere leverer et bra resultat i år? 3. Hva tror du om framtiden her?

Øyvind Spissøy Tavlemontør 1. Ikke kjempetravelt, men nok å gjøre. Der var hektisk da jeg var på PCS-avdelingen. Nå har jeg nettopp tatt fagbrev, så det har vært en god avslutning på året. 2. Lean og 5S har betydning i forhold til det. Det har vært sterk tidsreduksjon i sammenstillingen av enkelte produkter. 3. Leverer vi bra resultat, så får vi nok også bra med jobb fremover.

Edny Sortland Bas 1. For meg har det vært travelt med mye å gjøre. Og jeg har truffet mange nye kolleger. Positivt! 2. Fordi vi er så fantastisk flinke. Det er derfor folk vil ha produktene våre. 3. Tror det går bra så lenge det er gode tider. Men jeg synes det er skummelt det som skjedde på Rubbestadneset.

Bjørn Ove Vad Olderkjær Tavlemontør-lærling 1. Vært veldig greit. Det er kjekt å arbeide her. 2. Vi har flinke folk og gode baser. Produktene blir sjekket, og ting blir gjort i rett rekkefølge. 3. Jeg tror det vil gå bra. Ledelsen i Finland sier de vil satse her – og vi tjener penger. Det vil alltid komme nye båter og plattformer som trenger produktene våre.

16 Wärsågo

Ser lyst på framtiden Et tidvis hektisk år blir snart avløst av et nytt år med god ordreinngang til fabrikken i Grunnavågen. Fabrikksjef Øystein Rykkje mener derfor det er grunn til å se optimistisk på årene som kommer.

W

ärsågo er på besøk i fabrikken som produserer en rekke avanserte elektro- og auto­ masjonsprodukter til den maritime og offshorerelaterte næringen. Stemningen er god blant de ansatte vi møter, og orden og ryddighet preger lokalene. – Dette ser veldig bra ut. Aktiviteten og omsetningen er høyere enn på flere år, og i 2013 kommer det til å ta av. Det blir travelt på en positiv måte, forteller fabrikksjef Rykkje. Bemanningsbehovet har variert en del på de ulike avdelingene i inneværende år, men dette har man løst med interne omrokeringer. – Vi har brukt fleksibiliteten vår. Planen vår er og har vært å kunne levere mer innenfor fabrikken vi har. Vi har nå fire produktgrupper og syv hovedprodukt. I tillegg leverer vi andre mer spesialiserte produkter. I år har vi blant annet levert en prototype på ny mellomspent frekvensomformer, og en ny versjon av MSS- tavler til skip.

Gode arbeidsmetoder er en annen viktig faktor for å oppnå gode resultater. – Vi arbeider aktivt med Lean, og det har vært en suksess. Det er de i produksjonen som har gjort jobben, og det er svært positivt at de har ønsket å være involvert i dette arbeidet. – Ja, vi har hatt en enorm gevinst av dette. Vi vinner mange timer, og det gjør oss mer konkurransedyktige, legger bas Jan Brattabø til. Fleksible og motiverte ansatte, ny produksjonslinje, og enda mer Lean er nøkkelen til å ta unna ordrene neste år. – Vi får en oppgang på 30-50 % i produksjon av omformere neste år. Og det ligger an til å bli en tredobling på tavleproduktene. Men jeg tror vi skal klare å ta det unna, sier fabrikksjefen. – Vi bør se lyst på framtiden, mener Brattabø. Øystein Rykkje er enig. – Det ser kjempelyst ut. Det er kjekt når det er travle tider!


Spennende tider på Rubbestadneset Ny reguleringsplan for Rubbestadneset gir nye muligheter for nye virksomheter. Resultatet kan bli et industrielt knutepunkt for den maritime næringen.

B

åde Bømlo kommune og Wärtsilä er klare på en ting. De ønsker økt aktivitet i området rundt dagens lokale industri på Rubbestadneset. Den nye regulerings­planen for industriområdet ble godkjent i Miljøvern­ departementet i fjor, og er nå rettskraftig. Den åpner for tilrettelegging for nye industriarealer og virksomheter. – I vår strategiske næringsplan har vi nå under etablering et utviklingsselskap som skal tilrettelegge for ny virksomhet på Rubbestadneset. Vi er veldig interessert i økt aktivitet, og da ser vi at vi først må ha områder på plass. Industriområdet i Hollundsdalen er et eksempel på at det er slik det fungerer Når området var tilrettelagt begynte bedriftene å etablere seg. Etter hvert har vi kunnet utvide med flere byggetrinn, forteller rådmann i Bømlo, Sverre Olav Svarstad.

Dypvannskai Han peker på flere sentrale grep som kan gjøres for å gjøre området attraktivt for bedrifter som vil satse lokalt. – En lettere innseiling til området, og etablering av ny dypvannskai, er eksempel på viktige elementer i så måte. Vi har laget en animasjonsfilm og powerpointpresentasjon som illustrerer hvordan dette vil kunne se ut i fremtiden.

God dialog Og med seg inn i fremtiden ønsker Bømlo kommune seg gode samarbeidspartnere. – Vi har hatt en veldig god dialog med Wärtsilä, og jeg håper vi kan dra nytte av samarbeidet framover. Deres tilstedeværelse er viktig for andre bedrifter som ønsker å etablere seg. At vi nå også får et nytt

selskap i området, basert på lokal gründerånd, er svært positivt. I tillegg hilser bedriftene på Brubakken en satsing i Rubbestadneset velkommen. Resultatet kan bli et lokalt industrielt knutepunkt innenfor den maritime næringen.

Synergieffekter For leder i Services i Wärtsilä i Norge, Johan Backas, er dette musikk i ørene. Han er svært glad for kommunens innstilling til å legge til rette for næringsvirksomhet. – Dette vil gi synergieffekter, og er positivt både for Wärtsilä, Olvondo Industries, og for andre nye virksomheter. Vi har blant annet diskutert bygging av ny dokk med kommunen, og de har vist en svært velvillig innstilling til å kunne få det til.

Johan Backas, direktør for service­ virksomheten i Norge

Ønsker sterk industriell partner For tiden er Backas i samtaler med interessenter som kan tenke seg å gå inn som partner til Skipsservice, med mål om å videreutvikle virksomheten. Blant annet ved å gjøre nødvendige investeringer, som en større dokk som kan ta i mot den nye moderne flåten av offshore forsyningsfartøy. – I utgangspunktet har vi diskutert muligheter med fire ulike partnere. Nå går vi videre i samtaler med de tre mest aktuelle kandidatene. En sterk industriell partner er viktig for oss, påpeker Backas.

Sverre Olav Svarstad, rådmann i Bømlo kommune.

I løpet av første halvår er planen å ha den nye konstellasjonen på plass. Dette er i samme tidsperiode som Bømlo kommune skal ha på plass sitt utviklingsselskap. Det kan med andre ord bli spennende tider på Rubbestadneset i året som kommer.

Wärsågo 17


18 W채rs책go


verdens­ toppen Wärtsilä i

Første desember gikk verdens første fullskips eksosgassrenser ut fra Wärtsilä i Moss. Det er en oppløftende miljøjulegave. Og det blir flere.

S

kipsfartens miljøsynder blir redusert fra den dagen man setter opp avtalen og kan begynne å designe, frem til anlegget er levert. 1. januar 2015. Da trer EUs svoveldirektiv om om maks 0,1 % svovel i fartøybrenselet Vasking av eksosgass er ellers basert på noen av i kraft. Det betyr at rundt 4000 skip som seiler på de samme grunnprinsippene som produksjon av Nordsjøen, Østersjøen samt et tilsvarende antall skip nøytralgass. På dette området har bedriften vært en i Nord-Amerika, må skifte til renere drivstoff eller tetkjemper lenge, og nå nærmer disse to sektorene installere renseanlegg innen fristen. seg hverandre med hensyn til både teknologi og Så langt har Wärtsilä Moss 26 renseanlegg av kompetanse. denne typen i bestilling. Den største konkurrenten Odd Ivar Lindløv, Leder for Inert Gas Offshore, vår har to. Det sier ganske mye om den ledende sier at de leverer skreddersøm. – Systemene bli gjerne mer og mer komplekse og markedsposisjonen til selskapet. Sigurd Some det er mange detaljkrav, så i mange tilfeller er det Jenssen, Direktør EGC (eksosgassrenseanlegg), enklere å kjøpe en ferdig rensepakke som installeres smiler bredt. Han spår sterk kundepågang de nærmeste årene. Det ligger nærmest i kortene. som en hel modul. Vi er jo innom ganske mange – 70% av all skipsfart bruker tungolje med høyt ingeniørfagaspekter. Maskin, marin, elektro og svovelinnhold. Denne oljen er billig og egner seg automasjon. Kompetansen har vi på huset. Og de egentlig ikke for annet enn asfalt og drivstoff. Men jobbene vi går etter, har vi en tendens til å få. det er klart det er på høy tid å gjøre noe når man vet En av de siste leveransene var til Goliatat størstedelen av svovelutslippene som skaper sur plattformen, som skal ut i Barentshavet. Her holdt nedbør, kommer fra skipsfarten. På land har man bedriften både tidsplan og budsjett, i motsetning til tatt tak i problemet for lenge siden. mange andre. Det var et utfordrende og spennende oppdrag, sier de. Kaldt hav og tøft vær krever sitt. Han forteller at bedriften allerede i 1993 hadde et testanlegg ute, men at det gikk tregt. Mye av årsaken Ganske annerledes enn de utfordringene skip og tror han er knyttet til økonomi. rigger møter utenfor Australia og Brasil. – Men nå er tiden moden. I valget mellom å Kompetanse er i denne sammenhengen et erstatte tungoljen med diesel, nøkkelbegrep, og nettopp – Nå er tiden moden. Hamworthys posisjon som kontra rensing, er sistnevnte langt det rimeligste. Han teknologikjempe var bakgrunnen Sigurd Some Jenssen for at Wärtsilä kjøpte opp firmaet regner med at ordrene nå i februar 2012. Slik sett står Mosse-bedriften vil komme tett og raskt, siden tiden til fristen stødig rustet for fremtiden med faglig kunnskap, i 2015 begynner å bli knapp. Utviklings- og installasjonsprosessen tar fra seks til ni måneder fra økonomiske muskler og et stort globalt nettverk.

Wärsågo 19


|  Teknisk support Avdelingsportrettet 

, t r o p p u s k s i n Tek

! o g å s r ä w Hvordan virker dette? Hvilke deler passer hvor? Hva slags dokumentasjon trengs? Hvilke prosedyrer er riktige her? Det er bare å ringe.

20 Wärsågo

D

et er slik det høres ut når Torbjørn Selle tar telefonen. Leder for avdelingen som sørger for at kolleger i Wärtsilä i Norge, og ikke minst kunder over hele verden får de svarene de trenger. – Vi er teknisk støtte for hele servicevirksomheten i Norge. Og vi har ansvaret for å opprettholde den tekniske kompetansen i forhold til produktene, forteller Selle. Han lener seg bakover i den blå kontorstolen og smiler. Et fiskerikart over Nordsjøen pynter opp kontorlokalene sammen med et maleri av en lettkledd dame. Det er vanskelig å spore en female-touch her. Men det er ikke så rart. – Vi er seks mannfolk som arbeider her. Ingeniører. Flere av oss startet på golvet og har jobbet i Feltservice tidligere. Det er en fin gjeng og et godt arbeidsmiljø. Og så er det høyt under taket. Det er helt nødvendig. Erfaring er viktigste stikkord for de ansatte. Samt fleksibilitet, kunnskap og serviceinnstilling. – Vi vet nesten ikke hva rolige dager er. Vi har vakter 24/7 året rundt. I år er jeg den heldige vinneren av nyttårshelgen. Selle ler. Forteller om tidligere julaftener hvor han stort sett har sittet


Navn: Per Fredrik Nordtun Stilling: Senior ingeniør – Teknisk support Bor: Meling på Bømlo Jobbet i Wärtsilä: Litt over 30 år

Torbjørn Selle

|  Teknisk support

i telefonen for å yte service til kunder. Da kommer julemat og familiehygge i andre rekke. Ofte må man også reise på kort varsel. – Hos oss er det ofte operatører på reis, og det hender at man må rett hjem å pakke bagen og komme seg i vei for å bistå en kunde langt borte. Vi må vise goodwill. Det må til for å «levere pakken», som Selle kaller det. – At vi yter den hjelp og støtte de trenger, er viktig med tanke på å holde på kunden. Han tvinner brillene. Legger ikke skjul på at han setter pris på fleksibiliteten de ansatte på avdelingen viser. Også overfor andre i Wärtsilä. – Vi er support for mange andre avdelinger. Blant annet er vi teknisk støtte for Feltservice og salgsavdelingen. Mr. Teknisk Support reiser seg. Tar et sveip over filtteppet. Avdelingen er så kompakt at han på få sekunder har samlet sine tre kolleger. To er bortreist på oppdrag på henholdsvis Kleven Verft i Ulsteinvik og Veslefrikk-riggen til Statoil. De fire gjenstående er klare for å knuse gamle Wärtsilä Pyramid Challenge-rekorder.

Avdelingsportrettet 

MINIPORTRETTET

Fra venstre Berner Innvær, Torbjørn Selle, Per Fredrik Nordtun og Tor-Olav Berg.

Hva liker du best med jobben din? – Det er å arbeide med tekniske ting og ha svært varierte arbeidsoppgaver. Og utføre de sammen med gode kolleger. Hva er de største utfordringene i jobben? – Det er nok å finne riktig dokumentasjon, spesielt på eldre produkt. Hva kjennetegner din avdeling? – At vi har et godt samarbeid, og at vi er faglig sterke. Hos oss har alle god erfaring med å utføre oppdrag ute i felten.

WÄRTSILÄ

PYRAMID CHALLENGE WÄRTSILÄ

PYRAMID CHALLENGE

Ett bord. En konkurranse. Fire ingeniører. Tonen er gemyttlig. De fire legger en plan for hvordan oppgaven skal løses. Konkurransereglene som setter begrensninger på verbal kommunikasjon ser ikke ut til å være til hinder. Posisjonen inntas. Klar, ferdig, kjør!

Avdeling:

Teknisk support, Rubbestadneset Tid:

52 sekunder og 80 hundredeler

Wärsågo-redaksjonen skal i hvert nummer fremover besøke en avdeling og gi dem en utfordring vi har kalt Wärtsilä Pyramid Challenge. Ved help av en gummistrikk med fire snorer i, skal fire ansatte stable koppene i en pyramide, uten å snakke sammen.

00.10.70 Presisjonen er imponerende. De tre første brikkene er plassert.

00.23.20 Brillene til Torbjørn sitter fremdeles på panna. Stilen er upåklagelig. Lett knebøy og full konsentrasjon fra avdelingslederen. 00.42.70 Per Fr. Nordtun, Tor-Olav, Berner og Torbjørn er allerede kommet til siste brikke. Helt utrolig nonverbal kommunikasjon mellom de fire. Samtykkende blikk er alt som skal til.

Tabell 1. Teknisk support

00.52,80

2. Avdeling for fjernstyring og ­automasjon 01.01,40 3. Avdeling for reservedelsalg

01.30,09

4. Avdeling for produksjonsunderlag, struktur 01.34,40

00.52.80 Siste brikke er på plass. Imponerende innsats, og soleklar ny rekord!

5. Stålavdelingen

02.07.33

6. Avdeling for rekondisjonering på Skipsservice

05.18.90

Wärsågo 21


|  Hilde Aas w-person 

Hun var Wärtsilä Ship Design sitt blide ansikt utad. Levde et liv med høyt aktivitetsnivå. Så kom sjokket. Kreften. Hilde Aas trodde hun skulle dø. Men sykdommen hadde møtt en tøff motstander.

Hildes kamp 22 Wärsågo


Mange år tidligere vokser en sprudlende glad jente opp på Bjelland på Stord. Nest eldst i en søskenflokk på fire. I nabolaget ligger S-laget, bensinstasjonen og hotellet. Et eget lite sentrum like utenfor sentrum. Hilde stortrives. Hun elsker teater på barneskolen, og «Prinsessen som ingen kunne målbinde» er drømmerollen. Hun går på turn og er alltid førstemann uti sjøen enten det er sommer eller vinter. På ungdomsskolen skriver hun diktsamling. Hovedsakelig kjærlighetsdikt. – Jeg håper og tror jeg har kastet den, sier Hilde og ler.

Dame med stil Hun sitter ved stuebordet i den nye funkisboligen i Kåreviksmarka. Mimrer og speider gjennom de store stuevinduene. Skjersholmane ligger like nedenfor. I øst kan hun se Borgundnuten og Ilholmane. Hilde tar en liten slurk kaffe. Fersk frukt er dandert i en skål på bordet. Hun er velkledd og ser opplagt ut. Huset er på stell. Hilde har stil p�� det meste. – Jeg elsker resepsjonsjobben. Det å møte gjestene, la de føle seg velkommen. Man kan ikke ha en dårlig dag da! Men resepsjonsjobben er mer enn å møte besøkende ansikt til ansikt. Hilde tar seg også av reisebestillinger, visumsøknader og sentralbord. Hele arbeidslivet har hun gjort alt for at kunder skal føle seg velkomne. Hotellet som lå i nabolaget på Bjelland var hennes første arbeidsplass. Hun begynte som stuepike før hun arbeidet ni år i resepsjonen. Så gikk ferden via Aker, og videre til det som nå heter Wärtsilä Ship Design på Fitjar. I tretten år har hun vært der. – Det er mange kjekke folk hos oss, og mange hyggelige gjester. For de som ikke har vært her på en stund er ofte spørsmålet; Er Trygve Eiken her ennå?

Tøffe tider Julen i 2009 ble ikke noe minne for livet. Hun lot som om alt var normalt. Bare mannen Rune visste om diagnosen. Allerede i januar 2010 var første operasjonen. De neste månedene fulgte nye operasjoner, cellegiftkurer og strålebehandlinger. Det var beintøft. – Håret falt av. Midt oppi alt skulle datteren vår konfirmeres. Jeg lå til sengs og dikterte talen som jeg skulle holde til henne, og Hedda måtte skrive selv. Det er greit at du skal tale, bare du ikke får meg til å grine, sa hun. Det gikk ikke helt etter planen. – Konfirmanten og alle de 43 gjestene grein. Alle utenom meg. Hilde ser ettertenksom ut. Det var et helvetes år. Åtte cellegiftkurer med tre ukers mellomrom. Kvalme. Utmattelse. 25 strålebehandlinger. Midt opp i alt fikk hun beskjeden om at hun skulle bli bestemor. – Min første tanke var at nå skal jeg dø. Bli farmor og dø! Gleden over å skulle bli farmor måtte jeg meddele senere. Det er jo helt fantastisk å få barnebarn. Jeg pleier å si at det er belønninga mi. Det sønnen min gir meg tilbake som takk!

– Konfirmanten og alle de 43 gjestene grein. Alle utenom meg.

Hilde Aas

|  Hilde Aas

Poeten

Hilde ler. Hun har opplevd mye rart gjennom jobben. Tiden da de hadde interkom på kontoret, og hun glemte å slå den av. Og da hun en tidlig morgen skulle sjekke ene møterommet og bare så to skoløse bein som stakk frem over sofakanten. Hun listet seg ut igjen, og lot mannen få sove videre på toseteren. Ingen tvil om at overtidsarbeid kan være en hard øvelse.

w-person 

D

et er tre dager før julaften i 2009. På Haugesund Sykehus sendes pasienter hjem på permisjon før høytiden. Hilde Aas skal bare innom på en kort sjekk. Hun er henvist av fastlegen til mammografiundersøkelse. Datteren er med for å handle inn de siste julegavene. I byen stresser folk avgårde for å gjøre unna de siste ærendene. Hilde sitter på sykehuset og kan ikke tro beskjeden hun har fått. Hun har kreft i brystet med spredning til armhulen. Ordene til helsepersonellet bare flyter forbi. Hun har begynt planleggingen av sin egen begravelse. Hvordan skal det se ut? Hvilken musikk skal spilles?

• Årsmodell: 1963 • Sivil status: Gift med Rune Selle, mamma til Sondre og Hedda, bestemor til Nathaniel. • Aktuell som: Resepsjonsleder og Wärtsilä Ship Design sitt blide ansikt utad. Var borte fra jobben i ett år på grunn av alvorlig kreftsykdom. • Hører på: P4 • Favorittartister: Beatles, Pink Floyd, ELO, Peter Jöback, Thomas Ledin, Adele, Robbie Williams og Kim Larsen. • Ser på: Fotballkamper, oppussing- og matprogrammer. • Leser: Isabell Allende, Vera Henriksen. Akkurat nå Arven av Katherine Webb. Leser ikke ukeblader og krim. • Kjører: Ny hvit Peugeot 3008. Litt fordi den passet fint inn i garasjen. • Reisemål: Provence i Frankrike. • Liker: Reiser, god mat og vin, positive folk, -og den oransje båten på jobb. • Misliker: Fartssinker • Om 10 år: Vet ikke. Tar en dag av gangen.

De gode hjelperne Plutselig spretter Hilde opp fra stolen. I et byks er hun utenfor og hysjer bort en katt. Og like kjapt er hun tilbake like blid. – Jeg har hatt noen enormt gode støttespillere i den vanskelige tiden. Hun blir engasjert. Tydelig at hun mener det av hele sitt hjerte. Hun trekker frem sine nærmeste. Sandvikfamilien som lånte henne en leilighet i Lodin Lepps-gate i Bergen da hun gikk til daglige

Wärsågo 23


|  Hilde Aas w-person 

strålebehandlinger. Og venninnene. De fem damene hvorav fire er sykepleiere og en har tidligere hatt kreft. Som var følgesvenner til og fra Bergen under cellegiftbehandlingen, og som ikke minst fulgte meg tett hele denne tiden. – De var de gode hjelperne mine. Magda Buchvold er en av de. Nærmeste nabo der vi bodde før. Hun kom innom morgen og kveld. Jeg hadde ikke klart meg uten henne!

Aspik-behovet Kreftsykdommen og behandlingen kan også frem­ kalle underlige behov. En morgen meldte matlysten seg helt akutt. – Jeg lå i sengen da jeg kjente at jeg måtte ha aspik. Jeg hadde ikke smakt det på årevis. Mannen måtte ut på aspik-ferd, og klarte heldigvis å lure seg ut i arbeidstiden og skaffe det ganske kjapt. Smilet kommer frem igjen. Men hun tenker på hvordan det var for hennes nærmeste. At hun mesteparten av dagene ikke kunne bidra med noe. – Jeg så jævlig ut! Det var nok slitsomt for familien at jeg skulle ligge hele dagen.

Bestemorspremien Det er fremdeles tidlig på dag. Klokken er 09.40. Telefonen ringer. – Det er sønnen min. Kan jeg ta den? En relativt kort samtale forløper. Hilde stråler. Ser ut som hun har vunnet i Lotto. Legger på. – Jeg skal bli bestemor igjen. Til enda en gutt. De hadde nettopp vært på ultralydundersøkelse. Livet er igjen godt. Hun vant kampen mot kreften. I april 2011 ble Hilde 100 % friskmeldt. Å komme tilbake på jobb var krevende og tøft. – Men det var godt for livskvaliteten, og det å føle at jeg var til nytte. Hun trengte å restarte andre deler av livet også.

– Jeg skal bli bestemor igjen! Hilde hadde alltid hatt stor glede av det gamle flotte huset med den store hagen i Lauvdalen. Nå følte hun at sykdommen satt i veggene. Et besøk hos kollega Ulf Ottesen i påsken i fjor ble vendepunktet. Han og kona hadde nettopp flyttet inn i ny bolig i Kåreviksmarka. Lettstelt funkishus. Da påsken var over var beslutningen tatt. – Jeg tenkte at du er gal Hilde!

24 Wärsågo

Hilde Aas er svært takknemmlig for varmen og støtten hun opplevde fra venner og familie, da hun var alvorlig syk.

Roberto i hagen og damene på tunet Noen tankefulle måneder og 50 timer utvask senere flyttet hun, datteren og mannen inn i nytt hus 20. desember i fjor. Akkurat to år etter den vonde dagen i Haugesund. – Jeg har ikke tenkt et sekund på gamlehuset etterpå. Her er det lettstelt. Og ute i hagen rusler Roberto. Hilde flirer. Roberto er den motoriserte selv­ gående gress­klipperen de deler med naboen. Fritiden fyller hun igjen med gode møter med gode mennesker. Familie. Venninner. Reiser. Eller de eldre. Hennes demente mor bor på Backertunet på Leirvik. – En fantastisk plass. Her er jeg med i «Trivsel og arbeidsforum» som skal fremme og gjennomføre trivsel og velferd for beboerne. Og så har jeg noen damer som jeg «arva» etter en avdød tante. Jeg synes det er trivelig med drøs, humor og latter med dem. Og det tror jeg de også synes!

Visste du at Hilde: • Skrev særoppgave om stedsnavn fra slektsgården på Mundheim og fikk karakteren 5 +. • Er med i to reiseklubber. Aker-venninner og Fruereiser. • Fikk tur til Dubai som vennegave da hun var friskmeldt. • Er med i hobby og vinklubb – mest for vinen sin skyld. • Gikk i Speideren som barn. • Er en ihuga stavgåer. • Er nyvalgt leder i Brystkreftforeningen på Stord.


Torsdag: Russland Fredag: Fitjar

Lørdag: Kina

Utfordringer ble til

muligheter Wärtsilä Ship Design er et lokomotiv innenfor sin bransje. Selv om det har vært arbeid på linja i år, er toget på skinner og på full fart inn i 2013.

D

et er ikke tvil om at det siste året har bydd på utfordringer for skipskonstruktørene på Fitjar. Da man høsten 2011 mistet mange medarbeidere til en ny konkurrent måtte det gjøres grep. Vognfører på WSD-toget, Ove Wilhelmsen, er ydmyk i forhold til innsatsen fra de ansatte. – Endringene førte til at flere måtte bli med å dra lasset en tidligere. Svært mange har vist en stor vilje til å ta fatt på nye utfordringer og har blomstret med oppgavene de har fått.

Trangt i innboksen Torsdag: Russland Fredag: Fitjar Lørdag: Kina En svært tettpakket timeplan med mange reiser har ført til at Ove Wilhelmsen den siste tiden har opparbeidet seg en betydelig mengde ubesvarte e-poster. – Jeg får i snitt 100 e-poster hver dag, og har nå 3000 ubesvarte i innboksen. Jeg er nødt til å prioritere hardt. Først de ansatte og kundene, så alle de andre deretter. Jeg håper på forståelse hos de som ikke har fått svar, og satser på å gå gjennom de fleste ubesvarte i jula, sier Wilhelmsen.

Gode tilbakemeldinger Han forteller om en organisasjon som i større grad enn tidligere løser ting i sammen, og som er mindre avhengig av enkeltpersoners posisjon og kunnskap. Positiv respons i markedet bekrefter at det er jobbet godt og riktig de siste 15 månedene. – Eksempelvis har vi fått svært gode tilbake­ meldinger fra kundene på vårt arbeid med prosjektutvikling. At bedriften kontinuerlig kommer med nye design og er en foretrukket leverandør, bekreftes av nye kontrakter. – Av 91 tilbydere på fartøy som skal gå i oppdrag for Statoil, ble syv design valgt. Tre av disse var fra oss!

Internasjonal satsing Den lokale identiteten på Fitjar er som før, men det er tydelige endringer i kundegrunnlaget i 2012 og i tiden fremover. – Vi er blitt mer globale, noe som er et riktig steg i Wärtsilä-sammenheng. Mange store tunge internasjonale rederier er interessert i å samar­ beide med oss. Samtidig ønsker vi å beholde våre lokale og nasjonale samarbeidspartnere. Kontraktsforhandlingene har stått i kø nå de siste ukene før jul.

Ove Wilhelmsen

Litt magisk Ove Wilhelmsen viser tydelig at han trives selv om det har vært et travelt år. – Dette toget ruller og går kontinuerlig framover. Folk her vet hvordan båter skal bygges. Det er nesten litt magisk!

Wärsågo 25


FIRE ESS De gir utålmodige familiemedlemmer blomster. Og sender gjerne en pakke Twist om anledningen skulle by seg. Møt fire blide damer som setter sin ære i å yte god service. Kabalen må alltid gå opp.

B

leikjehaugen 2. etasje. En fotograf, fire service­koordinatorer. Jobben deres går ut på å gjøre kundene fornøyd til enhver tid. Nå skal de blidgjøre fotografen. Kortene flyr høyt og latteren sitter løst. En telefon ringer. – Hallo! Du kan bare glemme forsendelsen. Det kommer en båt i kveld. Foto-session får være foto-session. Grethe Johannesen har viktigere ting å gjøre. – Kjempeflott. Tusen takk skal du ha. Kjempebra. Hadet!

Si det med blomster Samtalen illustrerer litt av hverdagen. Kunder som ringer. Deler som må fremskaffes. Personell som må sendes hvorsomhelst nårsomhelst. Flybilletter, klargjøring for fakturering. Ja, og blidgjøring av noen som trenger det. – Det har hendt at vi har sendt blomster hjem til noen. Når vi har «lånt» mannen til reisejobb på kort varsel, forteller Linda Barane.

«Spansk C-vitamin» De fire ler. Serviceinnstillingen er på topp. Alle fremstår som svært kompetente til å løse kabalen med oppgaver. Linda innrømmer at hun gjerne «bestikker» noen med Twist om det er nødvendig. Hilde Ottesen røper at hun har sendt «spansk C-vitamin» til en som var småsjuk på oppdrag. Han var visstnok frisk neste dag. – Det er en veldig kjekk jobb, kontrer Silje Eiken. Silje arbeider på Bømlo sammen med blant andre Grethe. Totalt er det ti koordinatorer i Feltservice SUNO og på tre på Delivery, fordelt på Bømlo og Stord.

26 Wärsågo

– Jeg skulle fått stoppa den Bring-transporten, kommer det impulsivt fra Grethe. Hun blir minnet på en jobb som er satt på vent til intervjuet er ferdig. – Det er ikke alltid tid til å gå på do mellom telefonene, kommer det fra Linda. De tre andre veksler blikk. Smiler. Tydelig at flere kjenner seg igjen.

Ufrivillig blindpassasjer Praten kommer inn på service-operatørene de sender rundt i verden, enten det er Nordsjøen, Ulsteinvik, eller kysten av Afrika. Silje har fått gode tilbakemeldinger. – Kundene skryter ofte av serviceoperatørene. Mange vil ha de samme tilbake om det er tale om nye oppdrag. Om de da ikke er om bord fremdeles. – Vi sendte en operatør om bord på en båt. Da han kom opp fra maskinrommet var båten midtfjords. Mannskapet hadde glemt han, forteller Linda.

Høye hæler Det er heldigvis ikke dagligdags. Ikke illsinte kunder heller. Men de røper at de finnes. Det kan nok gå en kule varmt blant servicekoordinatorene også, når ting er på det mest hektiske. – Du Hilde må alltid gå med høye hæler så jeg hører hva humør du er i, var det en kollega som sa en dag. Hilde setter kommentaren på kontoen for hyggelige tilbakemeldinger.


Humørfyllte servicekoordinatorer. Fra venstre Silje Eiken, Grethe Johannesen, Linda Barane og Hilde Ottesen.

Wärsågo 27


Snille unger og en iPad Juleverksted med grøt og rød saft er sikker vinner. Så også i år. Den 6. desember tok Wärsågo turen til kantina på Rubbestadneset og fikk en prat med både barn og voksne. Stemningen var høy, grøten god, humøret på topp, og mye fin julepynt ble lagd. Og jammen fikk vi lurt ut noen ønsker for julen også!

28 Wärsågo

Disse spørsmålene stilte vi til barna: 1. Hva gjør mamma/pappa på jobb? 2. Hva sier mamma/pappa når de kommer hjem fra jobb? 3. Hva ønsker du deg til jul? Mamma eller pappa fikk også spørsmål om hvilken julegave de ønsker seg.


Tiril Simonsen, 13 år

Lovise Andreassen, 12 år

1. – Ho jobbe i resepsjonen, og tar telefonen.

1. – Han jobbe med HMS – og så sitte han på kontor.

2. – No må dåke rydda opp i gangen!

2. – Han seie HEI!

3. – Inkilnikilnkus! Da e ein bamse ein kan tegna på. Ja, og så ønske eg meg ein iPad.

3. – Vett ikkje. Ønske meg tv.

Trym Selmer Simonsen, 13 år

Martin Andreassen, 8 år 1. – Han sitte på kontor og lage filmar.

1. – Ho sender dei som ringer til dei dei skal snakka med.

2. – Han seie ingenting. Men han seie jo hei!

2. – Ho rope alltid HEI!

3. – Eg har lyst på iPad, lego og bilar. Har mest lyst på citylego og ein Ferrari

3. – Eg ønske meg ein 32” flatskjerm. – No synes eg du va beskjeden, skyter mor Tone inn. Trym flirer. – Og så ønske eg meg ein egen Playstation 3.

Mamma: Tone Simonsen

Pappa: Petter Andreassen Hovedverneombud

Ønsker seg til jul: – Æ ønske meg snille unga, og en iPad.

Ønsker seg til jul: – Ny lommabok. Den eg har er heilt øydelagd. Og så ønsker eg meg bøker. Aller helst nordisk krim.

Martine Meling, 6,5 år

Marlene Sørvik, 6 år

1. Martine veit det, men har ikkje så lyst til å fortelja det til alle Wärsågo-lesarane.

1. – Han sende ut folk så ska jobba!

2. – Han seier: - Hallo mine venner!

3. – Barbiedokker!

Sentralbordoperatør

3. – Eg ønske meg ein kvit symaskin, og et snowboard.

Pappa: Frode Marton Meling IT-koordinator Ønsker seg til jul: – Eg har jo lyst på ein Sous Videmaskin. Den er flott til matlaging.

2. – No e da middag. Eller: - Va da kjekt på skulen i dag?

Pappa: Torgeir Sørvik Salgsingeniør Ønsker seg til jul: – Nei ka sku da væra? Har jo alt. Eg ønske meg i alle fall harde pakkar. Kupevarmar trenge eg!

Wärsågo 29


Å arbeide med HMS er en kontinuerlig jobb. Nå kommer et nytt digitalt sikkerhetskurs som er obligatorisk for alle ansatte i Wärtsilä.

Kurs for en tryggere hverdag K onsernet har i noen år hatt målet «ZERO injuries» – null skader. Et av de nyeste tiltakene for å nå målsetningen om null skader, er et sikkerhetskurs som omfatter alle Wärtsiläs 18.000 ansatte. Kurset er basert på såkalt e-læring. Det er modulbasert, og kan tas i flere trinn. – Alle PC-brukere skal gjennomføre de to første modulene innen 31. januar neste år. De resterende fire modulene skal man gjennomføre innen utgangen av juli 2013. Til sammen vil kurset ta omtrent fire timer, forteller Direktør for HMS & Kvalitet i Wärtsilä Norway, Peter Ledder.

Peter Ledder mener det digitale sikkerhetskurset vil bidra til ekstra fokus på sikkerhet.

Praktisk del

Null skader er mulig

De som ikke har tilgang til PC i sitt arbeid vil bli kalt inn til klasseromsopplæring. Disse skal ha gjennomført de første to moduler innen 31. mars 2013. – I de ulike modulene finner man både filmer, generell informasjon, og spørsmål som skal besvares. De to første modulene vil også bli obligatorisk for innleid personell, forteller Ledder videre.

For å bli enda bedre på HMS er bedriften avhengig av at alle bidrar. Ledder tror de ansatte er motiverte for ny input. – Vi ønsker å gi folk et puff, og med dette kurset sette ytterligere fokus på det som har med sikkerhet å gjøre. Det at man nådde 1500 dager i Grunnavågen uten fraværsskader viser at det virkelig er mulig å nå målet vårt om null skader.

Bruk korrekt verneutstyr

Ny sikkerhetshåndbok I løpet av desember måned skal alle ansatte i Wärtsilä ha fått tilsendt vår nye sikkerhetshåndbok. I likhet med e-læring kurset så er denne også global. Den finnes på 14 språk, og er en videreføring av den «norske» versjonen vi hadde tidligere. Hensikten med boken er å gi hjelp og veiledning til sikker gjennomføring av arbeidet i fabrikker, verksteder og på kontor.

30 Wärsågo

Vær et forbilde i HMS-arbeidet for dine kollegaer, ved å bruke korrekt verneutstyr på jobb.

presentert Av

Petter Andreassen hovedverneombud

HMS-tipset


Rapportert

RØH ønsket hendelse

[ fra Velferdsklubben ]

Leilighetskjøp i Spania

I anledning velferdsklubben sitt årsmøte i november, ble det gjort et enstemmig vedtak om å gi Velferdsklubben fullmakt til å inngå avtale om kjøp/ leie av inntil to leiligheter i Spania. Kostnadsrammen er 2,5 millioner kroner. Dette vil bli et nytt og attraktivt tilbud for alle medlemmene. – Ja nå er alle formaliteter i orden. Planen er å kjøpe én leilighet, og leie én. Leieinntektene fra den vi kjøper er ment å dekke inn kostnader ved å leie den andre, forteller Jan Harald Larsen i Velferdsklubben. Det er i området ved Albir på den spanske solkysten, at Velferdsklubben nå ser for seg å skaffe leiligheter. – På samme måte som vi har hyttegrupper på våre andre lokasjoner, skal vi nå etablere en «sydengruppe» som arbeider videre med planene. I gruppen vil det være medlemmer fra lokasjonene på Bømlo, Fitjar og Stord, avslutter Larsen. Jan Harald Larsen, leder i Velferdsklubben.

Finn nissen

Vin

Canon-k n amera!

Julen er like rundt hjørnet, og i årets julekonkurranse utfordrer vi dere lesere til å finne de fire nissene vi har gjemt på noen av de andre sidene i magasinet. Nissene ser ut som karen på bildet til høyre, så her er det bare å skjerpe blikket. Finner du de fire nissene, kan du sende inn sidenumrene til warsago@wartsila.com innen 30. januar 2013. Vi trekker én vinner blant de som har svart riktig, og vinneren får et Canon digitalkamera. Lykke til!

«Bare han kommer inn døren, så stiger humøret til alle i rommet». Denne utgavens RØH går til lærling Nattasit Pongsakased. «Nattasit er en skikkelig humørspreder. Han er alltid blid, og selv de mest gretne gubbene blir glade når han er til stede. Jeg mener han fortjener litt ekstra heder rett og slett for å være en positiv bidragsyter til arbeidsmiljøet i produksjonen». Slik lød meldingen som tikket inn i Wärsågo sin innboks. Nattasit har jobbet i Wärtsilä som lærling i industrimekanikerfaget siden 2011. Og ved første møte er det lett å kjenne seg igjen i kollegene sine karakteristikker – gutten er et eneste stort smil. – Jeg er ikke gal altså, bare veldig blid, ler han. Lærlingen synes selvsagt det er gøy med positive tilbakemeldinger fra kollegene sine. – Jeg ønsker å ha det kjekt på jobb, og da er det viktig med godt humør. Og så trives jeg veldig godt i Wärtsilä, her treffer jeg masse kjekke folk som har lært meg mye om både jobben og samfunnet, forteller Nattasit, som flyttet til Norge fra Thailand i 2006.

Som utvalgt RØH får han et gavekort på 500 kr. Wärsågo-redaksjonen oppfordrer alle til å sende inn forslag til andre kolleger som fortjener å bli hedret på samme måte. Forslagene sendes til warsago@wartsila.com.

I denne spalten skal vi i hver utgave av Wärsågo hedre ansatte som gjør en ekstra innsats for å bygge bedriftskulturen og skape et godt arbeidsmiljø. Utmerkelsen kan også gis til ansatte som har synliggjort verdiene våre på en god måte, enten i det daglige samværet med kolleger eller i kommunikasjonen med kunder eller leverandører.

Wärsågo 31


RETURADRESSE Wärtsilä Norway AS 5420 Rubbestadneset

På Tanzanias tak Et spennende tv-program med Cecilie Skog, og en venninne med gode overtalelsesevner. Det var bakgrunnen for at Anne Grethe Petterteig Hovland og Reidun Slettvåg endte på svimlende 5.895 meter over havet. Selveste Kilimanjaro!

A

nne Grethe og Reidun arbeider til daglig i Grunnavågen. I høst tok jentene seg en noe annerledes ferie. Med en del lokale fjellturer i bagasjen, og en god porsjon opplevelseslyst, dro de til Tanzania sammen med ni andre fra vårt distrikt. Åtte damer og tre menn. Alt velregissert av den kjente klatreren Jarle Traa som turarrangør. – Men det var en 28 år gammel vossing som var reiseleder. Han var veldig dyktig, og vi følte at alt var trygt på alle måter, forteller Anne Grethe. Følget hadde innleide bærere som sørget for transport av teltdo, mat og utstyr. Og bevertningen var det ikke noe å si på. – Vi hadde tre måltider til dagen. Og varm lunsj flere dager. En dag spiste vi nysteikte pannekaker i 4000 meters høyde, og med duk på bordet.

I’m the engine Anne Grethe Petterteig Hovland Reidun Slettvåg

De to smiler. Tydeligvis et minne de vil ta med seg videre. Men å gå i høyden kan by på utfordringer for lavlandsnordmenn. – Det var uvant å gå så fryktelig seint. Og vi måtte kle oss varme, ikke gå oss varme, forteller Anne Grethe. – Men selve turen var trygg. Vi brukte ikke noe form for klatreutstyr, det er fin sti helt opp, så høydeskrekk er ikke noe problem. Det var aldri aktuelt å snu, påpeker Reidun. Men da de to kom til toppen tidlig om morgenen, var de ikke i form noen av dem, selv om det var vakker soloppgang. – Jeg var så svimmel og kvalm at jeg bare hadde lyst å komme meg ned igjen, forteller Reidun. For Anne Grethe var det litt annerledes. – Jeg satte meg ned og så på utsikten når vi kom opp. Det var utrolig fasinerende, grytidlig om morgenen. Men jeg hadde ekstrem hodeverk. Selv om den mest fysisk utfordrende delen av reisen var over da de kom ned fra Kilimanjaro, var ikke turen over. Hele reisefølget dro nemlig på safari, med påfølgende strandferie på Zanzibar. Men det er en helt annen historie!


Wärsågo #3 2012