Issuu on Google+

Konjunkturbarometeret for Rogaland – november 2012

Internasjonalt:

Økonomi i knestående, verktøyskassen i ferd med å tømmes

Norge:

Pilene peker oppover, men klarer vi å utnytte mulighetene? konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av iPAX og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, greater stavanger, innovasjon norge og lo rogaland.


Leder

2

Ta hele Rogaland i bruk I denne utgaven av Konjunkturbarometeret tar vi temperaturen på regionen høsten 2012. Det er ingen tvil om at fylket er inne i tidenes kanskje sterkeste vekst. Investeringene på norsk sokkel er rekordhøye, og de fleste ekspertmiljøer er enige om at vi de kommende årene vil se den ene rekorden avløse den andre. Vi står nå ved et veiskille. Det store spørsmålet er i hvor stor grad vi evner å vokse. For selv om markedene og mulighetene finnes, skal det sterk rygg til å bære gode tider. I pressområdene i Rogaland har vi sett det lenge. Lønnsnivået er høyt, kostnadene likeså. Samferdselsutfordringene store. Det er kamp om mennesker med kompetanse. Det bygges for få boliger, noe som presser boligprisene oppover til stadig nye høyder. For svært mange, spesielt de yngste, blir det å bo i sentrale deler av regionen rett og slett for dyrt. Skal vi klare veksten som ligger foran oss og utnytte de mulighetene som finnes, må vi – bokstavelig talt – utvide perspektivet. Vi må ta hele Rogaland i bruk. Det er ikke mulig å basere veksten i de kommende årene på at alt skal skje på Nord-Jæren, rundt kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Ved at vi får på plass

Forsidefoto: Hilde Thomsen Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen

Rogfast, Ryfast og dobbeltspor sørover til Egersund vil vi forhåpentligvis ha på plass en infrastruktur som gjør det mulig eksempelvis å bo i nord-fylket og arbeide på Nord-Jæren eller vice versa. Disse viktige bindeleddene vil gjøre det like enkelt å reise mellom Stavanger og Sandnes og indre Ryfylke som det å pendle sørover mot Egersund og Dalane. Jo raskere vi når disse viktige regionale målene, jo bedre vil vi være rustet for å ta den veksten som kommer.

Samtidig ser vi at norsk teknologi og norske aktører innen olje og gass står sterkere enn noen gang, både hjemme og ute. Det er her mye av veksten i årene framover vil skapes, og det er her vi kan legge grunnlaget for utvikling også for det landbaserte næringslivet. Rogaland i all sitt mangfold trenger de dyktigste menneskene som er å oppdrive. Skal vi sikre oss dem, må vi ta hele regionen i bruk som bolig- og arbeidssted. Det vil sikre oss – i dag og i framtiden!

Regiontankegangen må gis en større og bredere dimensjon. Vi må slutte med den mer eller mindre navlebeskuende diskusjonen som går ut på at all vekst skal finne sted på Nord-Jæren. Rogaland er ett perspektiv i denne utviklingen, Sørvestlandet et annet. Før eller siden snakker vi om en ferjefri forbindelse nordover mot Bergen. Da vil landets viktigste landsdel målt i verdiskaping ha de beste forutsetninger for å feste grepet. Denne høsten ser vi at det å legge til rette for global virksomhet drevet fra Norge, kan være vanskelig. Det henger blant annet sammen med tilgang på rett kompetanse og et stadig økende lønnsnivå her i vår region.

Arne Austreid, konsernsjef, SpareBank 1 SR-Bank


3

Et samarbeidsprosjekt

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Verden i omstilling 8 Konkurransekraft 16 De største utfordringene 18 Kilder 30 Fakta om Rogaland 31

Rogaland fylkeskommune

Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av iPAX ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Sigve Skretting, Andreas Heskestad, Kristin Austigard, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller-Pedersen med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Kari Josendal og Ola Saua Førland med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 30. oktober 2012. Utgivelsesdato 7. november 2012.

4

16 20

Innhold


Foto: Shutterstock.com

Norsk og internasjonal økonomi

4

Verdensøkonomi på krabbegir – Norge cruiser videre Verdensøkonomien beveger seg på krabbegir. Veksten avtar i de fremvoksende økonomiene, den er fortsatt lav i USA, og flere land i Europa står mer eller mindre på stedet hvil. Observatører og analysemiljøer betrakter nå den internasjonale krisen som å gå fra vondt til verre. Fire år etter finanssjokket høsten 2008, befinner verden seg ennå i den økonomiske faresonen, og det er fortsatt flere tegn som synes å peke ned enn opp. Norge cruiser videre i ganske så god medvind. Det internasjonale pengefondet (IMF) har hatt varsellampene på gjennom hele sommeren. OECD likeså. Organisasjonen flagger en alvorlig bekymring for utviklingen i arbeidsmarkedet. I år er rundt regnet 50 millioner mennesker i OECD-landene uten jobb. Det tilsvarer nesten tjue ganger hele den norske arbeidsstyrken. De unge og de lavt utdannede er satt på sidelinjen, mange for livstid.

terer sine anslag for veksten i global handel i 2012, fra tidligere anslag 3,7 % til 2,5 %. Det er under halvparten av den gjennomsnittlige årlige veksten de siste 20 årene. Neste år er det, ifølge generaldirektøren i WTO, mer sannsynlig at den blir enda svakere enn at den skal bli sterkere. De handelspolitiske forhandlingene står mer eller mindre i stampe, og situasjonen har utløst tydelige proteksjonistiske strømninger.

Den svakere økonomiske veksten svekker den internasjonale handelen. WTO nedjus-

Konjunkturterminologien tildekker samtidig det faktum at verden står med begge

beina i en langvarig og krevende omstillingsprosess. Finanskrisen fikk prosessen opp i dagen; kjøpekraften for store deler av befolkningen i de vestlige industrilandene skal jekkes ned, mens en stadig større del av befolkningen i de fremvoksende økonomiene skal løftes opp. Begge operasjonene har sine utfordringer, særlig sett i lys av at profittjakten som driver mye av denne endringsprosessen, samtidig bidrar til stadig skarpere inntektsforskjeller både i de fremvoksende økonomiene og i de


5

vestlige landene. Dette skjerper de innenrikspolitiske prosessene, og dermed også det internasjonale politiske klimaet.

med middelinntekt falt i fjor med 1,5 %, til det laveste nivået siden 1995. Industriproduksjonen synes å skrumpe.

og de er kraftigere enn hva markedet forventet. Håpet er at det er dette som skal til for å snu trenden.

PENGEPOLITISK SEPTEMBEROFFENSIV TENNER ET LYS Både i Europa og i USA er myndighetenes finanspolitiske handlingsrom på det meste uttømt når det gjelder stimuleringstiltak. Finansministrene retter i stor grad oppmerksomheten mot den voksende statsgjelden, og mot spørsmålet om hvor og hvor mye regjeringene kan klare å kutte i de offentlige utgiftene. Det peker ned.

Like fullt er det positiv stemning på aksjebørsen, med Wall Street på sitt høyeste nivå siden 2007. Husholdningene tenderer, ifølge The Economist, mer optimistisk enn på lenge. Boliginvesteringene har økt for tredje kvartal på rad.

EUROPA I KNESTÅENDE Sett under ett er økonomien i Europa i knestående. Det finnes relativt sterke kort, som Tyskland og Sverige. Men utviklingen er mager, med en samlet vekst inneværende år, ifølge IMF, på – 0,3 %, dvs. en resesjon. For 2013 ligger snittet av prognoser på 0,2 %. (The Economist, 8.9.2012.) Arbeidsledigheten stiger, og er nå på over 10 %. I Spania, som det alvorligste eksempelet, er ledigheten på 25 %. Her er det nå 1,7 millioner familier der alle familiemedlemmene er uten arbeid.

Det nye momentet i situasjonen kom i midten av september, med hva vi kan betrakte som en mer eller mindre samkjørt pengepolitisk offensiv. Da annonserte i rask rekkefølge både den europeiske, den amerikanske og den japanske sentralbanken kraftige oppkjøp av henholdsvis statsgjeld, boliglånsgjeld og obligasjoner. Samtidig er styringsrentene som frosset nær null. Denne offensiven kan peke opp. Håpet er at den evner å stabilisere situasjonen, styrke soliditeten i banksystemet og bidra til å få opp farten i produksjonslivet. USA I SPØRSMÅLENES TEGN Septemberbildet for USAs økonomi står i spørsmålenes tegn, pilene peker i flere retninger. Vekstraten har sneket seg under 2 %, og det ventes svak vekst også de neste årene. Arbeidsledigheten er som låst fast rundt 8 prosent. Årsinntekten for familier

Finanspolitikken for de nærmeste årene er imidlertid uavklart. Timeglasset er i ferd med å renne tomt. I januar kan en tidligere inngått politisk avtale om massive budsjettkutt i kombinasjon med skatteøkninger sette økonomien i revers. Demokratene og republikanerne har hver sine løsninger på utfordringen, mens næringslivet mest av alt trenger mer forutsigbarhet og mer kompromissorientert politikk enn hva politikerne i Washington synes villige til å bidra med. Presidentvalget 6. november vil gi en pekepinn om hvor opinionen befinner seg. I midten av september tro imidlertid sentralbanken til. Da lanserte den en ny runde svært offensive oppkjøp av boliglånbaserte obligasjoner. Sjefen, Ben Bernanke, er mer bekymret over de høye ledighetstallene enn han frykter at inflasjonen blir et problem. Han er innstilt på å løfte 40 milliarder dollar ut i økonomien hver måned og holde styringsrenten lav inntil den økonomiske veksten tar seg opp og ledigheten faller. Dette er sterke signaler,

Statsgjelden oppfattes som det store problemet. Bekymringen om den vil ligge som et vått ullteppe over mange av landenes økonomi i lang tid. Regjeringen i Hellas, som et annet alvorlig eksempel, sliter med sitt regjeringsliv som innsats. Landet kan gå tomt for penger i oktober om det ikke får utbetalt mer fra EU og IMF. Det kuttes i offentlige lønninger, pensjoner og velferdstjenester. I tillegg planlegges en økning i pensjonsalder og kutt i forsvars- og helsebudsjettene. Slikt blir det ikke mye vekst ut av. Bildet er ikke helsvart. Det finnes analytikere som mener å se lys i tunellen. De peker på at arbeidskostnadene i eurolandene er i ferd med å bli justert ned og tilpasser seg de økonomiske realitetene. Handelsbalansen er også i bedring. I tillegg kom det i september en lenge etterlengtet avklaring av de pengepolitiske tiltakene for euroområdet. Da ble det gitt klarsignal fra sentralbanken og det politiske lederskapet i EU for storstilte redningsoppkjøp av kriselandenes statsgjeld. Det lettet situasjonen, og gir håp om at Europa over noe tid kan komme seg opp fra knestående. Mislykkes det, vil også den globale økonomien rammes hardt. KINA – DEN NESTE STORE BEKYMRINGEN? Veksttakten i de fremvoksende økonomiene er tydelig for nedadgående. I India går hjulene saktere; her er veksttakten nede på 5 prosent, fra rundt 8 % for ett år siden. Den brasilianske økonomien sliter tungt, og har knapt vokst siden i fjor sommer. Russland opplever også nedgang, men flyter noe bedre som følge av olje- og gassinntektene.


Norsk og internasjonal økonomi

6

Men det er Kina mye kan komme til å dreie seg om framover for den globale økonomien. De kinesiske handelstallene for august er verre enn ventet. Eksportveksten er lav, ordreinngangen er svekket, og varelagrene til eksportørene hevdes å være fylt til randen. I juli falt eksporten til EU med over 16 % sammenliknet med for ett år siden. Det er dessuten mistanke om at tallene kan være for høye, og at de kinesiske myndighetene underkommuniserer vekstproblemene som er i ferd med å utvikle seg (DNB Markets 14.8.12). Kinesiske myndigheter kan, på tidspunktet for sin viktige partikongress senere i høst, oppleve hardere økonomisk landing enn hva de så for seg for bare kort tid siden. Hvordan ledelsen da responderer og staker ut det politiske linjevalget for årene framover, har betydning ut over landets egne grenser. Med et sentralistisk tankesett, sine ganske så lukkede maktnettverk og nasjonens utenrikspolitiske stolthet, vil mange være opptatt av hvordan denne stormakten, om den blir stresset, tilnærmer seg behovet for et sterkere internasjonalt samarbeid om klima, fred og økonomi. NORGE CRUISER VIDERE Norge er et unntak i det verdensøkonomiske bildet; sammen med noen få andre, og først og fremst oljeeksporterende, land. Vi er nasjonen som for tiden er i påfallende utakt med utviklingen hos handelspartnerne. Oljevirksomheten driver opp aktiviteten i Norge, oljeprisen sørger for at Norge tjener

Nasjonale satsinger innen offsHore energi

store penger. Vi må ikke glemme at vår oppside er del av handelspartnernes nedside. Prognosesentrene venter unisont at den norske konjunkturoppgangen som satte inn våren 2011 vil fortsette. Statistisk Sentralbyrå hevder at den vil vare i minst fire år til. Sterk vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten, lave renter, kjøpekraftige husholdninger og begrenset sårbarhet overfor de svake internasjonale konjunkturene, er de viktigste drivkreftene. Mer er nesten ikke å si, uten å måtte gjenta hva som ble trukket fram i den forrige utgaven av Konjunkturbarometeret. Norge cruiser videre. Der våre venner i Europa sliter med statsgjelden, er den norske statskassen i ferd med å få så store beløp på bok at full bruk av handlingsregelen – med sine 4 % – vil sprenge kapasiteten i den norske økonomien. I forslaget til statsbudsjett 2013 har Regjeringen lagt seg på 3,3 %, noe som betyr at det brukes 125 milliarder av oljeinntektene. NORGE – BAK NESTE BLÅNE Når man cruiser og himmelen er disig blå, bør noe av tiden brukes til å tenke og handle langsiktig, om hva som skal komme bak neste blåne. Her handler det ikke for Norge om hva vi gjør ”etter oljen”, men hva norsk næringsliv og myndigheter gjør samtidig med og i forlengelsen av oljen. Norge, Vestlandet og Rogaland kan ha løfterike år foran seg. Om det rigges for det


7

i tide. Kombinasjonen av rike naturressurser, et kyndig energiteknologisk næringsliv, maritim spisskompetanse og territorialt kyst- og havansvar har i seg et evighetens norsk verdipotensial. Forutsetningen er at det satses tungt på flere fagfelt som kompletterer hverandre, og at satsingen både har en tydelig visjon og en kraftig nok felles handlekraft.

Følg med

Og noe skjer, må vi ha grunn til å håpe. I figuren på foregående side gir vi en oversikt over pågående nasjonale satsinger for å styrke innovasjonsevnen og den langsiktige utviklingsevnen på vekstområdet offshore energi. Dette er et felt der satsingene må strekke seg over flere tidshorisonter samtidig. Grunnleggende vitenskap, anvendt forskning, industriell utvikling og rendyrket kommersialisering er fire sider av samme

strategiske prosjekt. Figuren viser at sentrene for mange av de nasjonale satsinger er lokalisert i Bergens- og Trondheimsregionen. Det er bemerkelsesverdig at ikke Rogaland trer tydeligere frem på dette kartet siden innovasjon og utvikling er så viktige drivkrefter for langsiktig vekst. Det er også innen slike satsinger at ikke minst aktørene i Rogaland i årene som kommer må evne å ivareta sine langsiktige interesser.

Siden forrige konjunkturbarometer, mai 2012 – hva skjer?

NORSK ØKONOMI • Oljeprisen har fortsatt å holde seg over 100 dollar fatet gjennom sommeren og tidlig høst 2012. Den geopolitiske situasjonen i Midt-Østen og den sivile uroen i en rekke av araberstatene gjør sitt til at den holder seg rimelig høyt. På den annen side gjør den svakere veksttakten i de fremvoksende økonomiene at den tenderer ned, mens beslutningen om å speede opp seddelpressen i USA ga et lite løft, i alle fall for en stakket stund. Det hevdes også fra analytisk hold at Saudi-Arabia og øvrige stater i Midt-Østen har et statsfinansielt behov som danner et prisgulv noe i underkant av 100 dollar. • Kronekursen har styrket seg, noe som reflekterer den relativt sterke stillingen norsk økonomi befinner seg i. Det er derfor liten grunn til at den vil svekkes i tiden framover.

2013. Det pekes nå av mange på at det skjer en todeling i norsk økonomi. Vi mener det er mer tale om en tredeling: Oljen, offentlige virksomheter og andre skjermede bransjer, øvrig internasjonal konkurranseutsatt næringsliv. For sistnevnte gruppe er utsiktene noe svakere som følge av den svakere internasjonale veksten. • Husholdningene i Norge kan i gjennomsnitt se fram til nok et nytt godt år. Reduserte strømpriser, god lønnsvekst, historisk lav rente og en grei kronekurs bidrar til å øke den disponible inntekten. Årslønnsveksten er beregnet til 4,2 % i 2012, det samme som i 2011.

• Renten er fortsatt historisk lav, og det ventes den å være ennå en stund. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 % (29.8.12), og signaliserte ”svakt opp de neste tre årene”.

• Arbeidsledigheten er lav, og utviklingen tyder på at det går bra også i tiden som kommer. I landet er det ved utgangen av august registrert 68 445 helt ledige. Dette er 2,6 prosent av arbeidsstyrken, og en nedgang på 4,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selv med høy innvandring viser de siste tallene fra NAV at sysselsettingen vokser med mellom 2 og 2,5 %.

• Bedriftenes forventninger. Aktiviteten i norsk økonomi holder seg godt oppe. Det er fortsatt en kraftig impuls fra oljesektoren. Investeringene økte med 11 % i 2011 og ventes å få samme veksttakt i 2012. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at veksten i etterspørselen fra denne næringen økte veksten i fastlands-Norge med 0,5 prosentpoeng i 2011 og at effekten vil være den samme i 2012 og

• Netto innvandring er fortsatt svært høy, men en smule lavere første halvår i år sammenliknet med i fjor. På årsbasis ligger tallet fortsatt i underkant av 50 000, som er historisk høyeste nivå. Det utgjør rundt 70 prosent av folkeveksten i Norge. Relativt stramme arbeidsmarkeder i en rekke fylker – som i Rogaland og Møre og Romsdal – tyder på at det høye nivået kan holde seg ennå en tid.

INTERNASJONAL ØKONOMI • Den økonomiske utviklingen i USA er fortsatt lite tilfredsstillende. Den økonomiske veksten ventes å ligge på 2 % både i 2012 og 2013. Arbeidsledigheten har bitt seg fast rundt 8 prosent, og de finanspolitiske problemene peker i negativ retning. På den annen side er det lyspunkter i boligmarkedet og sporer til optimisme hos husholdningene. I tillegg kommer håpet om at sentralbankens sterke stimuleringslinje vil få mer fart i økonomien. Håpet kan i seg selv være en positiv drivkraft i tiden som kommer. • Situasjonen i EU er i realiteten den samme når det gjelder problemene med statsgjelden, arbeidsledigheten, konkurranseevnen og de sosiale spenningene som er under utvikling i Sør-Europa. Det nye er de pengepolitiske tiltakene og at krisen etter hvert ser ut til å samle EU-landene om en sterkere felles tilnærming til problemene. Vekstprognosene er ganske flate; snittet av eksperter ventet pr. august/september i år at veksten vil bli -0,5 % i 2012 og 0,2 % i 2013. • Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert enda noen hakk ned i forhold til i mai. For Kina er vekstprognosen justert ned mot 7 % for 2012, som er det laveste på lenge. Det ventes svakere vekst også i India, Russland, Brasil, Sør-Korea og flere av de øvrige fremvoksende økonomiene i Asia.


Verden i omstilling

8

Verden i endring – her er bedriftenes muligheter og utfordringer I over to tiår har vi vært vitne til maktforskyvningen i den globale økonomiske og såkalte geopolitiske sfæren. Mens Vesten og USA lenge representerte de ledende økonomiene globalt, er bildet i ferd med å endres dramatisk. I løpet av de siste tiårene har de fremvoksende økonomiene, med Kina i spissen, utfordret USA og Vesten på stadig flere områder. I dag spiller de en viktig og sterk rolle internasjonalt.

Det er særlig de senere års turbulens i internasjonal økonomi, som har tydeliggjort endringene i internasjonal økonomi og maktpolitikk. Gjeldstyngede vestlige land sliter med å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, samtidig som offentlige budsjetter kuttes. Fremvoksende økonomier

har handelsoverskudd og opplever fortsatt sterk vekst, selv etter finanskrisen (se figur som viser fordelingen av GDP-veksten). Det siste året har man likevel sett svakhetstegn også i disse landene. Det skaper usikkerhet for veksten i den globale økonomien.

CIS* 0.14

Copyright: The Economist Newspaper Limited, London, 24.09.2011

Her vil du finne nyttig informasjon om den økonomiske utviklingen i de regionene og landene som er driverne i internasjonal økonomi. Vi har hentet informasjon fra aktører med godt lokalt kjennskap, herunder utekontorene til Innovasjon Norge. Og, ikke minst: Hvilke mulig-heter norske bedrifter har for vekst og utvikling.


9 Foto: Shutterstock.com

Brasil

Store og nye muligheter innen mange sektorer I årene etter finanskrisen i 2008 opplevde den brasilianske økonomien sterk vekst. Det resulterte i høy inflasjon med påfølgende kraftig heving av renten fra sentralbanken. I tillegg resulterte en etter hvert svakere internasjonal etterspørsel i en kraftig oppbremsing i økonomien. Siden i fjor sommer har den brasilianske økonomien knapt vokst. Sentralbanken har redusert renten fra 12,5 til 7,5 prosent i løpet av det siste året i håp om at det skal skape sterkere vekst. Store og nye muligheter innen mange sektorer Seniorrådgiver Paal Hovland ved Innovasjon Norges kontor i Rio de Janeiro i Brasil forteller at den økonomiske situasjonen i landet nå fremstår som god, med stabil inflasjon og valuta. Det gir større forutsigbarhet i markedet fremover.

Bedre stilt enn mange land i Europa

russland

Russisk økonomi går bedre sammenlignet med andre land i Europa, først og fremst grunnet betydelige inntekter fra olje- og gass-sektoren. Likevel dempes forventningen til russisk vekst på grunn av den svake utviklingen i euroområdet, Russlands viktigste eksportmarked. Bedre stilt enn mange land i Europa Innovasjon Norge Russland har kontorer i Moskva og St. Petersburg. Regiondirektør Dag Ivar Devik Brekke ved kontoret i Moskva forteller at Russland er bedre stilt enn mange andre land i Europa. Sterk ressursbase med betydelige forekomster av olje og gass, gir et solid inntektsgrunnlag på kort sikt. Selv om Putin strammer grepet i landet, fremstår den politiske situasjonen som stabil. På lengre sikt er utsiktene for politisk og økonomisk stabilitet mer usikre. Nærmere 2/3 av inntekten til den russiske stat

– Norsk industri i Brasil er konsentrert innenfor olje- og gass-sektoren, sier han. – Denne sektoren er i stadig vekst og det vil åpne nye muligheter for leverandører av utstyr og tjenester. Bedriftene må imidlertid være forberedt på å takle utfordringer som krav om å benytte lokal arbeidskraft, stigende lønninger og et komplisert skattesystem. Veksten skaper imidlertid også nye muligheter for andre sektorer. Blant annet satser Brasil sterkt på skipsbyggingsindustrien og det bygges nye verft. Antall norske bedrifter som velger å etablere seg i Brasil, er i sterk vekst. I tillegg til olje- og gass-sektoren, gjelder det sektorer som papir, aluminium, biofuel, bankvirksomhet, terminaloperasjoner og shipping, avslutter Paal Hovland.

Foto: Shutterstock.com

kommer fra olje og gass. Føderale budsjetter balanserer på en oljepris på 100 dollar fatet, og representerer en sårbarhet for fallende priser. Skjer det, kan økonomien komme i krise. Vestlige varer er etterspurte En voksende og kjøpesterk middelklasse fører til at det russiske markedet er attraktivt, spesielt i forhold til vestlige varer. Russland har imidlertid store utfordringer med korrupsjon. Enhver næringsvirksomhet som kommer i kontakt med offentlige myndigheter er korrupsjonsutsatt, forteller Brekke. På Verdensbankens indeks for hvordan det er å drive forretning i ulike land, kommer også russerne dårlig ut.

Likevel er dette et stort forbrukermarked. Brekke trekker frem norsk design og interiør som områder med potensial. I dette segmentet kommer man også i mindre grad i kontakt med korrupsjonspregede myndigheter. Russland som eksportmarked for norsk fisk er betydelig og voksende, samt at turisme fra Russland til Norge er voksende. Når det gjelder investeringer i Russland, skal man være forsiktig. Russerne selv investerer mest i utlandet og mindre i eget land. Russlands inntreden i WTO gir grunn til håp om bedre forhold til landet, som nå må implementere standarder for internasjonal handel som bidrar til et mer forutsigbart og åpent regelverk.


Foto: Shutterstock.com

Verden i omstilling

10

kina

Svakere eksport fra Kina I 2010 gikk Kina forbi Japan og ble verdens nest største økonomi. Nå er det bare USA som er foran på den prominente listen. Kina har hatt kontinuerlig sterk vekst siden slutten av 1990-årene, drevet frem av et svært høyt investeringsnivå, billig arbeidskraft, anvendelse av ny teknologi og eksportvekst. I en tid hvor vestlige land sliter økonomisk, har veksten i spesielt Kina vært viktig for å holde i gang hjulene i den globale økonomien. Kina har bidratt til å opprettholde etterspørselen etter råvarer som olje, metaller og kjemiske produkter, samt høyteknologi og ulike varekomponenter. Sterk vekst i kinesisk økonomi er en av flere faktorer som bidrar til en høy oljepris. Utviklingen i Kina er derfor viktig for bedrifter i Rogaland innen olje- og gassektoren. Høy oljepris påvirker igjen investeringsviljen i næringen, og man oppnår et høyere aktivitetsnivå enn man ellers ville ha hatt. Det siste året har vært preget av svakere vekst i kinesisk økonomi. Dette blir bekreftet gjennom ulike makroøkonomiske indikatorer, samt av Kinas egen statistikk som viser lavere etterspørsel fremover. Veksten i BNP har ligget på 9-10 prosent i årene etter finanskrisen, men for 2012 ser det ut som om veksten blir rundt 7 prosent. Svakere eksport fra Kina Innovasjon Norge har kontorer i Beijing og Shanghai. Sven Karlsen ved kontoret i Beijing forteller at Kina i stadig sterkere grad merker den svake utviklingen i internasjonal økonomi. Eksporten faller, og i offisiell statistikk rapporteres det om lavere veksttall. Eksport av varer har vært suksessformelen til kineserne over lang tid, men svakere eksport gjør landet sårbart. Derfor ønsker myndighetene å gjøre seg mindre avhengig av eksport for å opprettholde veksten. Tillit betyr alt Utfordringer i Kina er knyttet til korrupsjon, politisk uforutsigbarhet og usikker-

het knyttet til hvordan beslutninger tas. Teknologileverandører må være oppmerksom på årlig beskyttelse av opphavsrettigheter, med fare for piratkopiering.

det sosiale tapet, tap av ære og anseelse, som gjør at en kinesisk partner ikke bryter kontrakter. Er ikke dette forholdet skapt, vil de bryte en kontrakt når det passer dem.

Nobelprisen fra 2010 skaper vanskeligheter for norske aktører. Dette medfører at norske bedrifter som kunne hatt spennende muligheter i Kina, vegrer seg for å ta steget. Likevel er det gode muligheter for norske bedrifter her. Energi og miljø assosieres med Norge, og innenfor dette segmentet er det muligheter, forteller Sven Karlsen.

Kjøpesterke forbrukere Kina blir assosiert som et lavkostland, men er på vei til å bli et kjøpekraftig forbrukermarked også. Spesielt i de sentrale vekstområdene på østkysten, har mange millioner kinesere fått betydelig bedre råd de senere årene. Samtidig er Kinas vekstmodell de siste 30 år basert på en ikke bærekraftig utnyttelse av naturressurser og forurensning av luft, ferskvann, sjø og matjord. En stadig rikere og større middelklasse blir mer og mer misfornøyd med dette, noe som vil tvinge frem behov for bedre og mer miljøvennlige teknologier.

For bedrifter som ønsker å produsere i Kina, er det viktig å bruke tid på å bygge opp eget nettverk i landet. Bli kjent med markedet og samarbeidspartnere. Tillit betyr alt i en kinesisk forretningsmodell, en skriftlig kontrakt har mindre å si. Det er


11

india

Utviklingen påvirket av begrenset internasjonal vekst

Indias oppskrift på økonomisk vekst har i stor grad fulgt samme mønster som den kinesiske; mer marked, mer konkurranse, liberalisering av handelen med utlandet og stor satsing på investeringer. Den økonomiske styrken til India er i dag likevel bare knapt halvparten av Kinas. Analyser peker på at India vil i 2050 være verdens største økonomi (The Wealth Report 2012).

Selv om landet har greid seg bra i de senere års kriser i internasjonal økonomi, er også India avhengig av hvordan USA og spesielt Europa kommer seg ut av krisen. To tredeler av Indias eksport går i dag til EU, USA og Japan. Utviklingen påvirket av begrenset internasjonal vekst Innovasjon Norge i India har kontor i New Delhi. Leder for kontoret, Harald Nævdal, forteller at den økonomiske utviklingen i India er preget av den lave internasjonale veksten. Det politiske system i India har vist seg svært lite handlekraftig de to siste årene. Man har hatt en koalisjonsregjering som ikke har greid å få frem konsensus for sine politiske vedtak, og klimaet i parlamentet har vært preget av sterke politiske debatter. En av konsekvensene er at valutaen har falt i verdi. Den indiske Rupi lå i mai 2012 ca. 20 prosent lavere enn for ett år siden. Selv om den økonomiske veksten er svakere enn forventet, oppfatter Nævdal situasjonen nå som om bunnen er nådd. Selv om man ikke forventer de raske omveltningene

Store muligheter innen olje og gass India importerer mer enn 75 prosent av sitt behov for olje og gass i dag. For norske bedrifter innen energisektoren og ikke minst innen olje- og gass-sektoren, er således India et attraktivt land for norske selskaper som ønsker å selge sine produkter og tjenester eller gjøre investeringer. Tidlig i desember arrangerer Norsk Paviliong utstillingen Subsea India 2012. Fokuset på seminaret vil være de enorme investeringene som India nå gjennomfører på området, og de mulighetene som finnes spesielt for norske subsea-bedrifter.

Foto: Shutterstock.com

Veksten i India har først og fremst blitt drevet frem av det innenlandske markedet med en kjøpesterk og voksende middelklasse, hvor en økende eksport har bidratt til å løfte veksten ytterligere. Det enorme landet har en demografisk fordeling som sørger for en stor utdannet og ung arbeidsstyrke. Konkurransen på arbeidsmarkedet er høy, og dette medfører lavt press på lønninger. Det er spesielt informasjonsteknologi og rask teknologisk utvikling, som bidrar til å styrke Indias konkurranseevne. For mange land er India en viktig leverandør av faglig kompetanse i den globale høyteknologiske industrien.

i økonomien, vil man sakte og sikkert se en sterkere vekst fremover.

Indias statlige olje- og gass-selskap (ONGC) planlegger å investere ekstra 33 milliarder dollar de neste 5 årene for å intensivere letingen etter nye olje- og gassforekomster, samt utvikling av eksisterende funn. Letingen etter nye forekomster skjer også i økende grad på dypt vann. - Det er et sterkere fokus på olje og gass enn på lenge i India – spesielt innen subsea, sier Nævdal. – Utfordringen med å gjøre forretning i India i forhold til for eksempel Brasil, er at ting tar lenger tid i India. Spesielt hvis man arbeider opp mot offentlige aktører, må man ha et langsiktig perspektiv på forhandlinger. Det kan ofte ta 2-3 år før kontrakter underskrives, avslutter Nævdal.


Verden i omstilling

12

usa

Politisk uenighet før valget skaper usikkerhet

USA sliter fortsatt med å skape vekst fire år etter finanskrisen slo inn i internasjonal økonomi. Det har vært en mer positiv utvikling enn man har sett i eurosonen, men veksten er svak, og de gode makrotallene lar vente på seg. I tillegg sliter USA med et politisk system preget av mistro og liten samarbeidsvilje mellom de to dominerende partiene. Dette medfører at tilliten til USA som global leder har blitt svekket internasjonalt, og mindre tro på at USA kan være motoren som løfter den globale økonomien fremover. Presidentvalget i november kan være med på å skape ro om hvilke tiltak USA velger å gjennomføre for å løfte sin egen økonomi. I 2011 økte BNP med 1,7 prosent sammenliknet med året før, og veksten fortsatte moderat inn i 2012. Husholdningenes etterspørsel driver veksten, tross svakt arbeidsmarked og fallende boligpriser. Veksten ser likevel moderat ut for årene som kommer, grunnet svake offentlige finanser og internasjonal konjunkturnedgang. Usikkerheten knyttet til eurosamar-

beidets framtid utgjør en betydelig risikofaktor også for amerikansk økonomi. Svake offentlige finanser vil lede til strammere finanspolitikk, og sammen med internasjonal konjunkturnedgang bidra til beskjeden økonomisk vekst også de neste par årene. Politisk uenighet før valget skaper usikkerhet Karl Bøe Skogen er direktør ved Innovasjon Norges kontor i Boston. Her bistår man norske bedrifter som ønsker å satse i USA, særlig innen helse og life science, samt energi og miljø. Skogen kan fortelle at det er knyttet mye spenning i næringslivet til den amerikanske valgkampen som nå går inn i sluttfasen. Avhengig av hvem som kommer til makten, vil det påvirke næringslivet i USA og den økonomiske utviklingen. Demokratene og republikanerne er blant annet uenig i spørsmål om klimaendringer, hvor det sistnevnte partiet er tvilende til global oppvarming. Republikanerne vil heller øke takten på utvinning av ikkefornybare ressurser som olje/gass og kull.

Hvis republikanerne vinner valget, vil det sannsynligvis bli kutt i subsidier til forskning og utvikling av fornybar energi fra føderalt hold. Partiene sine forskjellige oppfatninger av klimaendringene, kan få konsekvenser for norske bedrifter som ønsker å satse på det amerikanske markedet etter valget 6. november. Amerikanerne har fortsatt tro på økonomisk vekst, men er samtidig livredde for kineserne. På kort sikt kommer fortsatt de fremvoksende økonomiene til å vokse mer enn hva USA vil klare, blant annet på grunn

Foto: Scanpix

av billig arbeidskraft. I tillegg har landet mye gammel infrastruktur, som bør oppgraderes i betydelig grad. Store muligheter for norske bedrifter Innovasjon Norge har etablert et viktig kontaktnett rundt universitetsmiljøet i og rundt Boston. Cambridge Innovation Center er en inkubator utgått fra MIT (Massachusetts Institute of Technology), med nær 500 inkubatorbedrifter. Her er det også muligheter for norske gründere å få plass. Venture Capital-selskapene er imidlertid veldig kritiske med sine investeringer, ikke minst innen fornybar energi, så risikoen for ikke å lykkes vil alltid være der. Det er selvsagt kortere vei for norske bedrifter å satse på det europeiske markedet. Men det amerikanske markedet, med over 300 millioner mennesker, gir samtidig et enormt potensial. Dersom en først lykkes med å komme inn i dette markedet, er mulighetene meget store.

Foto: Shutterstock.com


13 Foto: Shutterstock.com

europa

Store muligheter for norske bedrifter

Norges viktigste handelspartnere finner man i Europa. Størstedelen av Norges eksport av varer i 2011 gikk til europeiske land, hovedsakelig EU-land. Grunnet oljeog gasseksporten er Storbritannia landet Norge eksporterer mest til. Når denne eksporten holdes utenfor, er det Sverige som mottar mest norske varer. Samtidig er Sverige og Tyskland, sammen med Kina, de landene vi importerer mest varer fra.

Utviklingen i eurosonen påvirker hele den globale økonomien. Innstramningene og den rekordhøye arbeidsledigheten har dempet kjøpekraften fra det europeiske markedet. EU er det største og mest kjøpekraftige markedet i verden, og svikten i etterspørsel gir ringvirkninger i den globale økonomien.

Et skille mellom nord og sør Tidligere leder av Stavangerregionens Europakontor, Pål Jacob Jacobsen, forteller at utsiktene for eurosonen endrer seg nesten daglig. Det går et skille i EU med landene i nord som klarer seg bedre enn landene i sør. Dette henger sammen med globaliseringen, hvor blant annet tekstilprodusenter i Sør-Europa over tid har tapt produksjon til fremvoksende økonomier som Kina. Dette har ikke i like stor grad vært utfordringen for landene i nord, med produksjon av høyteknologiske produkter. Bedre kontroll på sine statsfinanser har kjennetegnet landene i nord, mens i sør har de hatt store utfordringer. Store muligheter for norske bedrifter I Tyskland går det bra, og eksportindustrien står sterkt. Det er attraktivt for norske bedrifter å komme inn på leverandørmarkedet i Tyskland. Polen har håndtert krisen veldig bra, og landet tegner seg opp som et voksende marked for blant annet konsumentvarer, eksempelvis laks. Når det gjelder olje og gass er Middelhavet

spennende, særlig østlige deler som Kypros, Libanon og Hellas. Her har man allerede store gassforekomster. Den demografiske utviklingen i EU er slik vi kjenner den hjemmefra. Flere og flere blir eldre. En spennende og viktig utfordring i så måte er hvordan man skaper smarte løsninger slik at eldre kan være hjemme lengre, eventuelt holder seg friske lengre. Det satses på offshore vind, og bedrifter som kan bidra til å få ned drifts- og vedlikeholdskostnader inn mot dette segmentet har en lys fremtid.

Foto: Shutterstock.com

Siden finanskrisen sendte sjokkbølger inn i internasjonal økonomi, har flere land i Europa opplevd at de økonomiske utfordringene har gått fra vondt til verre. Spesielt gjelder dette landene i Sør-Europa som inngår i det felles valutasamarbeidet. Hellas, Spania, Portugal og Italia er de landene som har store utfordringer med å kutte på de enorme statsgjeldene, samtidig som de må skape vekst og arbeidsplasser. Men disse utfordringene gjelder for en rekke av landene i Europa, og utsiktene er heller ikke lyse for gamle stormakter som Storbritannia og Frankrike.

Tyskland har måtte tatt en lederrolle for å forsøke å finne en vei ut av eurosonens problemer. Landet har over lengre tid blitt sett på som Europas vekstmotor, og har greid seg mye bedre gjennom de økonomiske krisene enn hva landene i sør har gjort.


Verden i omstilling

14

Foto: Shutterstock.com

Japan

Kjøpesterke japanske bedrifter satser internasjonalt

Japan er det landet i Asia som har ligget nærmest Vesten i sin økonomiske utvikling siden andre verdenskrig. Landet var i mange år verdens nest største økonomi, men ble forbigått av Kina i 2010. Japan ble hardt rammet av finanskrisen i 2008/2009, og den ødeleggende tsunamien i mars 2011. Gjenoppbyggingsbudsjettet er imidlertid ventet å dra den japanske økonomien ut av deflasjon og negativ realvekst i BNP i 2012 og 2013. Japan har en enorm utenlandsgjeld på over 200 prosent av BNP. Likevel blir japanske statsobligasjoner fortsatt sett på som en trygg havn, og skaper spillerom for regjeringen. Japans økonomi er sårbar for utviklingen i den globale økonomien, spesielt det som skjer i eurosonen og i USA. Det er hovedsakelig eksporten som driver den økonomiske veksten i landet, med produkter som biler, elektronikk og IT-produkter i spissen. En fortsatt negativ utvikling i den globale økonomien vil slå hardt ut for Japans økonomi.

Kjøpesterke japanske bedrifter satser internasjonalt Kverneland Group ble tidligere i år kjøpt opp av japanske Kubota. Konsernsjef Ingvald Løyning forteller at dette er en vanlig strategi for store private bedrifter i Japan i disse urolige tider i internasjonal økonomi. Det finnes mange bedrifter i Japan med solide finanser som er i oppkjøpsmodus. Det er flere årsaker til dette; for det første tjener de penger, for det andre har de tilgang til mye og billig kapital og for det tredje medfører den internasjonale krisen at det finnes attraktive investeringer i fremvoksende økonomier og i Vesten. Interessante samarbeidsmuligheter med japanske bedrifter For norske bedrifter er det krevende å etablere seg i Japan. Kultur- og språkforskjeller er store. Med i underkant av 120 millioner innbyggere representerer Japan et kjøpekraftig

marked, hvor det er mye teknologi tilgjengelig. Spesielt med tanke på de store kulturog språkforskjellene, mener Løyning at det er andre markeder som bør være mer attraktive for norske virksomheter. Men i forhold til å tenke samarbeid med japanske virksomheter, bør dette i større grad være interessant. Japan er en stabil økonomi, med lav politisk risiko. En av de grunnleggende utfordringene til landet er den aldrende befolkningen. Mens man i Norge har vært avhengig av veksten av utenlandske arbeidere de siste 20-30 årene, har det i samme periode for Japan vært tilnærmet null vekst i arbeidsinnvandring. Kombinert med lav fødselsrate gjør dette at befolkningen aldres raskt, og pensjonskostnadene vil øke betydelig fremover. – Fram til 2050 forventer man at befolkningen i Japan vil synke fra dagens nivå på ca. 120 millioner til en plass mellom 80-90 millioner, forteller Løyning.


15

Drivkraften i Afrika

Sør-Afrika er en viktig nasjon i Afrika og blir sett på som en fremvoksende økonomi med enorme naturressurser, samt et velutviklet finansvesen, lovverk og moderne kommunikasjons-, energi- og transportsektor. Finanssektoren er den største verdiskaperen for BNP (ca. 20 %), og den sørafrikanske banksektoren er dominerende i afrikansk økonomi. Gruveindustrien i landet representerer store verdier, og eksporten utgjør 30 prosent av totaleksporten.

forteller at Sør-Afrika er drivkraften i Afrika, med nærmere 50 prosent av verdiskapingen i den enorme verdensdelen. Det er stor interesse fra utenlandske investorer, og landet blir sett på som «the gateway» til andre deler av Afrika. Landet har merket mindre til den internasjonale krisen. Likevel har eksportindustrien måttet tåle en svakere vekst, grunnet svekket etterspørsel i europeiske og asiatiske markeder. Det sør-afrikanske markedet er stabilt, og bank og finanssystemene i landet er solide.

Hovedsatsningsområdene for myndighetene er infrastruktur, landbruk, gruvedrift, grønn økonomi/grønne jobber og turisme.

I Cape Town er det et betydelig olje- og gassmiljø med god infrastruktur, kompetanse og kapasitet, som er attraktivt for norske bedrifter. I det offentlige er det utfordringer med korrupsjon, men mindre enn man finner i andre afrikanske land. I det private er dette et mindre problem.

Drivkraften i Afrika Innovasjon Norge Sør-Afrika har kontorer i Cape Town. Avdelingsleder Bjørn Eriksen

Foto: Shutterstock.com

sør-afrika

Foto: Shutterstock.com

Det investeres betydelige summer i olje- og gass-sektoren i landet. Flere store LNGprosjekter offshore er i gang, hvor 8-10 av disse prosjektene alene representerer en størrelsesorden på 10-12 ganger Snøhvit.

australia

Spennende offshoreprovins Australia har klart seg bedre enn de fleste industrialiserte land gjennom finanskrisen. Hovedgrunnen skyldes landets eksport av råvarer, samt kinesiske investeringer i råvareindustrien. IMF anslår en vekst i BNP på 3,3 prosent for 2012. Landets viktigste handelspartnere er Japan, Kina og USA. De viktigste eksportartiklene er kull, mineraler, olje, gull og landbruksvarer. Store og nye muligheter innen oljeindustrien Tore Moe er rådgiver i Intsok – Norwegian Oil and Gas Partners i Australia, samt

innehar en stilling hos Australias største operatørselskap, Woodside Energy. For Intsok i Australia arbeider han blant annet med å legge til rette for norske bedrifter innenfor olje- og gass-sektoren som ønsker å få innpass i det australske markedet. I tillegg koordinerer han regulære møter mellom Intsok sine 30 medlemsbedrifter i landet. Moe kan fortelle at de siste 2 årene er det etablert 9 nye bedrifter i Australia. Alle bedrifter retter seg mot olje- og gasssektoren i landet, blant andre Kongsberg Oil and Gas Technologies og add energy.

Norsk teknologi aktuell i Australia Den australske olje- og gass-sektoren har mange av de samme utfordringene som vi har i Norge. Langt fra land og på dypt vann i miljøømfintlige soner med liten eller ingen eksisterende infrastruktur. Det gjør at mye av den teknologien som er blitt utviklet på norsk sokkel, er svært aktuell for det australske markedet. Utfordringer med Australia er at landet er fjernt fra Norge. Moe kan fortelle at det er nødvendig å etablere seg i landet, noe 30 av deres medlemsbedrifter allerede har gjort, og flere er på vei. På den andre siden er det enkelt å etablere seg i Australia. Sammenlignet med Brasil, hvor mange norske bedrifter har etablert seg de senere år, er kulturforskjellene i Australia mye mindre. Språket er engelsk og myndighetene legger svært godt til rette for utenlandske bedrifter som ønsker å etablere seg i landet. Oljebransjen i landet er kjennetegnet av å være internasjonal.


Konkurransekraft

16

Nye forretningsmodeller og nye tankesett vil prege fremtiden Stephane Garelli er sveitser og direktør ved IMD World Competitiveness Center og professor ved universitet i Lausanne og IMD. Han er en meget anerkjent autoritet innen området konkurransekraft og har drevet banebrytende forskning innen dette området i 25 år. Han var nylig i Stavanger som foredragsholder på næringslivskonferansen Pulpit 2012, og delte villig sine synspunkter på temaet konkurransekraft.

Det er gjeldskrise i Europa og ifølge Stephane Garelli kunne den være enkel å løse. Imidlertid har den europeiske sentralbanken ikke de samme verktøyene og den samme handlefrihet som for eksempel Central Bank of America, noe som gjør det mer utfordrende å løse krisen i Europa. En løsning kan være å styrke den europeiske sentralbanken. Det er i tråd med blant annet synet til Tyskland, som er lei av å måtte betale for andre. Det er interessant å observere at det er mye kapital og valutareserver i ”emerging countries”. Et fenomen kalt ”statskapitalisme” er under utvikling, der kapital investeres i lokale selskaper som dermed får ressurser til å kunne investere internasjonalt. Vi har i løpet av de siste 10 årene sett en rekke nye slike aktører på verdensmarkedet, og flere vil komme. Blant annet har Kina nærmere 700 selskaper som er aktive i Afrika. Ifølge Garelli er det to hovedtyper av økonomier med hver sine drivkrefter som vi skal være observante på i fremtiden. Den ene er erstatningsøkonomiene som er typisk for vestlige og etablerte land. Der kjøper forbrukeren en rekke nye produkter for å erstatte de gamle. Forbruket påvirkes av konjunkturene og et kjøp kan lett utsettes et år eller to. Den andre hovedtypen er førstekjøpsøkonomiene som er typiske for fremvoksende land. Nye produkter kjøpes fordi man trenger dem. Velstandsøkninger kan utløse kraftige endringer i forbruksmønsteret.

Nye forretningsmodeller under utvikling Frem mot 2050 vil vi se utviklingen av nye forretningsmodeller. Det er stor befolkningsvekst i Afrika og Asia. Her kommer et økende antall mennesker ut av fattigdommen og får råd til å kjøpe sine første kapitalvarer – bil, pc osv. Det er store grupper som vil gå etter radikalt billigere produkter. Her vi finner vi også andre måter å tenke på og andre forretningsmodeller enn hos oss. Verdikjedene er internasjonale og de blir lenger, mer komplekse, dyrere og mer sårbare. Fabrikasjon er i mange tilfeller flyttet til Kina. For eksempel går halvparten av produksjonen i Kina tilbake til USA. Lønnsnivået stiger imidlertid også i Asia. I Kina og Korea er det steder der lønnskostnadene øker med 20-25 % hvert år. Med økt grad av automasjon kan produksjonen flyttes hjem igjen. Det skjedde nylig for General Electric. I vår region har eksempelvis Aarbakke flyttet produksjonen tilbake fra Kina til Norge. Hjemflyttingen av produksjonen vil imidlertid bety mer automasjon og mye større behov for betydelig mer velutdannet og kvalifisert arbeidskraft; i noen tilfeller i kombinasjon med lavere lønninger. Det gir økonomisk verdiskapning i USA men et begrenset antall arbeidsplasser. Garelli bruker selv eksemplet fra den tyske modellen for små og mellomstore bedrifter,

en av hemmelighetene knyttet til hvorfor Tyskland er så konkurransedyktig. Mange mellomstore tyske eksportselskaper er lokalisert i landlige omgivelser borte fra store byer, de er innovative, de er teknologifokusert, de utnytter arbeidskraften godt, og de skaper en diversifisering av økonomien. Tilsvarende eksempler sees i Sveits. Det er en annen fleksibilitet i arbeidsmarkedet i Tyskland og flere andre land. Det er lagt til rette for at arbeidstakere kan arbeide i perioder der bedriften går dårlig eller har problemer. Dermed blir det ikke nødvendig å si opp ansatte, mens arbeidstiden altså kan reduseres. Dette gir et meget fleksibelt system som lett kan tilpasses endringer i konjunkturer og rammebetingelser. I fremtiden vil det bli behov for en stor mengde tjenesteytelser som vil skape mange nye jobber. Det er en fremvoksende økonomi som er knyttet til nærhet. En stor del av fremtidens virksomheter vil være hjemmebaserte selskaper som ligger utenfor etablerte virksomheter. Hva med Norge? Norge er et rikt land, det vokser raskt, har svært liten arbeidsløshet og arbeidstakere nyter fordelene av høye lønninger. På spørsmålet om hvordan to høykostland som Norge og Sveits kan overleve, mener Garelli dette er fullt mulig bare en produserer varer og tjenester som har så høy verdi at


Foto: Monica Larsen

17

kundene vil betale for det. Fremtiden for slike land ligger i å ha høyt kvalifiserte mennesker. Norge har en sterk olje- og gassindustri. Med kontinuerlig fokus på innovasjon og videreutvikling vil Norge ha en sterk posisjon i årene fremover. Med tiden vil det bli aktuelt å gå over fra olje til andre sektorer. En vil da kunne stå overfor tilsvarende innovative løft i andre sektorer. En diversifisering inn i sektoren for alternativ energi er naturlig å tenke seg. Her er det også et spørsmål om å omdirigere innsatsen til muligheter i andre sektorer. Norge har muligheter til å kunne konkurrere innen tradisjonelle industrier gjennom innovasjon, implementering og re-industrialisering. Oljeprisen vil trolig fortsette å stige 81 % vil være olje, gass og kull, slik at det ventes å bli en tradisjonell energiforsyning. Energibruken går opp, og fra 2011 til 2030 ventes 38 % økning, det meste utenfor Europa og USA. Produksjonskostnadene for olje går opp, og arktiske strøk er kanskje ikke så attraktive som tidligere på grunn av de høye miljøkravene (Total trakk seg nylig fra virksomhet i de strøkene). Det ventes derfor at oljeprisen vil fortsette å stige i årene fremover. På grunn av drivkraften for miljøet, vil gass trolig bli en av vinnerne i morgendagens samfunn. Vann – den nye konkurransearena Ikke bare olje, gass og kull vil være knapphetsressurser i fremtiden. Tilgangen på vann er også blitt en utfordring som vil ta større og større oppmerksomhet. Vann benyttes som en ressurs i svært mange sammenhenger, herunder matproduksjon. Det er stor konkurranse om vann, det er en kritisk faktor og vil være et krevende emne fremover. Tankesettet er fremtidens konkurransefortrinn En helt ny situasjon er under oppseiling – konkurranse om tankesett. Her gjelder det å akseptere usikkerhet og likevel ta gode beslutninger. Det er av kritisk betydning å implementere et nytt tankesett for å lykkes i morgendagens konkurranse. Garelli forteller om en undersøkelse som nylig var gjort i Shanghai, der unge mennesker ble spurt om sine fremtidsdrømmer. Svaret var ”Work hard, get rich”. I Europa og store deler av den vestlige

Stephane Garelli, direktør ved IMD World Competitiveness Center og professor ved universitetet i Lausanne.

verden er det store grupper i den nye generasjonen som kommer inn i arbeidsmarkedet som har et annet tankesett. Arbeid er ikke hele livet. Det er mange som ikke er spesielt interessert i å arbeide hardt. Det er også en stor del som heller ikke er interessert i å bli rike. De nye generasjonene ønsker muligheten til å ha flere valg. De vil fremover få enda større valgmuligheter i forhold til hvilken type arbeid de ønsker å gjøre. De er meget opptatt av balansen mellom arbeid og fritid. Vi må være klar over at slike store forskjeller i tankesett kan skape store utfordringer i årene fremover. Garelli mener derfor det er viktig at ungdommer får reise og erfare hvor forskjellig verden er. Da har de muligheten til å komme tilbake med nye ideer.

Vi er på vei inn i en tidsepoke for innovasjon. De nye generasjonene er kanskje ikke så gode på å konkurrere, men er gode på innovasjon. Dagens ungdom er både mer individualistiske men også mer innovative. Vi er også på vei inn i en tid der det er spesielt viktig å ha fokus på implementering i toppklasse. Vårt tankesett kan ta oss inn på helt nye spor. Forestillingsevnen rundt slike muligheter kan komme fra spørsmålet ”hvorfor ikke?”, energien kan komme fra spørsmålet ”hvorfor ikke nå?” og forpliktelsen kan komme fra spørsmålet ”hvorfor ikke meg?”, avslutter Stephane Garelli.


Bedriftene i Rogaland har alle muligheter – hvis vi klarer veksten Rekordhøye investeringer, muligheter for norsk teknologi internasjonalt, faren for flytting av hovedkontorer, landbruk under press og viktigheten av å satse på kunnskap. Næringslivet i Rogaland står overfor mange utfordringer. I denne utgaven av Konjunkturbarometeret ser vi nærmere på mulighetene. Her får du også vite hvordan noen av regionens ledende premissleverandører mener vi kan opprettholde vekst og utvikling i regionen.

Verden rundt oss endrer seg raskt. Det spenner fra nedgangstider i visse deler av Europa til oppgangstider i deler av Asia og Sør-Amerika. Det er en utfordring å holde seg oppdatert og se mulige følger av viktige utviklingstrekk. Gjennom artiklene i dette Konjunkturbarometeret retter vi søkelyset mot viktige spørsmål av både strategisk og langsiktig karakter. Rekordhøyt investeringsnivå på norsk sokkel Den viktigste næringen i Rogaland og drivkraften for mye av aktiviteten i andre næringer er olje- og gassnæringen. Det er spesielt forventningene til oljeprisen og det påfølgende investeringsnivået som former utviklingen. Investeringsnivået på norsk sokkel vil i 2012 bli på rundt 185 milliarder kroner. Det er langt høyere enn tidligere anslag. Utviklingen ser ut til å fortsette (se figur). SSB har nylig oppdatert investeringsanslagene for 2013. De blir stadig høyere og det siste anslaget er på 204 milliarder kroner. Det er det høyeste anslaget som er gitt siden SSB startet investeringstellingen i 1985. Ledende analysebyråer som Rystad Energy og SEB Enskilda spår en høyere vekst fremover med et investeringsnivå som kan nærme seg 300 milliarder kroner. Dette skyldes i stor grad forventningene om en

fortsatt høy oljepris og fremtidige utbygginger av en rekke funn som er gjort i løpet av 2011 og 2012. Dette har skapt et høyt aktivitetsnivå i leverandørindustrien og forventninger om enda mer å gjøre i fremtiden. I løpet av de neste fem årene er norsk sokkel en av provinsene i verden der det skal investeres mest i offshoreløsninger. Undersøkelser fra Rystad Energy indikerer at litt under halvparten av aktiviteten fra norsk sokkel havner i Rogaland. Det betyr at Rogaland vil merke investeringsøkningen og at leverandørindustrien går på høygir. Aktivitetsnivået er på mange måter positivt, men det gir også noen pressproblemer.

Økende internasjonal etterspørsel etter norsk teknologi I tillegg til investeringene på norsk sokkel ventes leveranser fra leverandørindustrien til utlandet å bli på rundt 200 milliarder. Det er nesten like mye som investeres på norsk sokkel. Norsk leverandørindustri har gjennom 40 år bygget seg opp til å være i det teknologiske og sikkerhetsmessige toppsjiktet. Med en økende aktivitet på verdensbasis innen spesielt subsealøsninger på dypt vann, er norsk teknologi og kompetanse etterspurt. Eksportmulighetene ventes derfor å øke i årene fremover. Dette stiller ikke bare økt krav til kapasitet hos leverandørene, men også til de strate-

Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel Fjerningskostnader er ikke inkludert. 250 200 150 100 50 0

Kilde: SSB

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

De største utfordringene

18


19

giske og ledelsesmessige ferdigheter som er nødvendige for å kunne operere i andre land. Arbeidstakere fra norske bedrifter vil også forventes å måtte være mer til stede på den internasjonale arena. Dette må sees i forhold til at en del norske virksomheter melder om utfordringer med å få folk til å flytte utenlands. Undersøkelser fra Rystad Energy tyder på at rundt en fjerdedel av eksporten skjer fra Rogaland. Det betyr også at leverandørindustrien i Rogaland har store muligheter for å ta sin del av den ventede eksportøkningen. Det betyr igjen større trykk i næringslivet som er rettet inn mot olje- og gassnæringen. Næringen står med andre ord overfor en rekke utfordringer av strategisk art som vi forsøker å belyse i dette Konjunkturbarometeret – hvordan håndtere den ventede veksten i Rogaland? Hvordan utnytte de eksportmulighetene som kommer i tillegg til å betjene en økende etterspørsel fra norsk sokkel? Sist, men ikke minst, hvordan legge opp til og utnytte økt grad av samarbeid med virksomheter i andre regioner av Norge og i utlandet?

Antall sysselsatte i Rogaland, etter bakgrunn 240000

220000

200000

180000

160000

2008

2009

2010

2011

Befolkningen eksklusive innvandrere Alle innvandrere Kilde: SSB

En viktig drivkraft – lokalisering av senter for tunge beslutninger Det er en utvikling av leverandørkjedene innen mange bransjer og klynger mot større og mer spesialiserte enheter. Kontraktene synes å bli større, og de blir fordelt på færre leverandører. Dette betyr at mange leverandører utvikler seg til å kunne ta flere og større oppgaver og samtidig bli mer fokuserte og internasjonalt orienterte. Det gir vekst. Det krever imidlertid også kapital for å vokse. Samtidig er norsk teknologi attraktiv, og er i en rekke tilfeller blitt kjøpt opp av store internasjonale aktører. Slike oppkjøp kan stimulere veksten, men kan også føre til at beslutningssentrene flyttes. Det er et både interessant og viktig spørsmål. Beslutningssentrene har mange viktige funksjoner, og de påvirkes av samspillet med lokalt næringsliv. De kan gi betydelige ringvirkninger for samfunnet rundt. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem Kverneland Group som tidligere i år ble kjøpt opp av det japanske selskapet Kybota. Et senter for tunge beslutninger forblir i regionen, og Kybota annonserte nylig et storstilt investeringsprogram ved fabrikken her. Et annet eksempel med motsatt fortegn, er det tunge beslutningssenteret i Seadrill som nå flyttes fra Stavanger. Selv om det ikke er et stort antall arbeidstakere som direkte påvirkes, så kan det få store ringvirkninger når slikt et senter for tunge og viktige beslutninger forlater regionen. Et grunnlag for vekst – kompetanse Sysselsettingen i Rogaland har økt jevnt de siste årene, mye på grunn av økt aktivitetsnivå. Historiske tall viser at antall sysselsatte med norsk bakgrunn har holdt seg tilnærmelsesvis konstant. Stort sett hele økningen i sysselsettingen er blitt dekket inn av arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn (se figur). I årene fremover viser demografien at en stadig økende del av arbeidsstokken vil gå ut i pensjonistenes rekker; noe som følger av den store oppbyggingen av arbeidsstokken i 1970- og 1980årene.

Det er fortsatt arbeidskraftressurser i Norge, men det er naturlig å anta at økningen i sysselsettingen i årene fremover i stor grad vil bli dekket av arbeidstakere med en utenlandsk bakgrunn. Blir veksten i sysselsettingen slik det er forutsatt i noen av de mest optimistiske scenarioer, kan hver tredje arbeidstaker i Rogaland være av utenlandsk opprinnelse i løpet av en 10-årsperiode. Det setter store krav til integrering og kompetanseutvikling. Det betyr noe for samfunnet – for kommunikasjon, mangfold, utfordringer, men det vil også gi store muligheter som kan utnyttes. Tradisjonelle næringer som primærnæringen er under press Olje- og gassnæringen opplever vekst som er drevet av investeringsøkninger. Samtidig er tradisjonelle næringer som primærnæringen under press. Fra sentralt hold gjøres det mye for å verne om primærnæringene og legge forholdene til rette for at de kan overleve og utvikle seg videre. Importvernet er en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk. Det er en avgjørende forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå de fastsatte prisene i jordbruksavtalen og gi inntektsmuligheter for landbruket. Det er imidlertid internasjonalt press mot det norske importvernet for landbruksvarer. Forhandlinger om en global frihandelsavtale ble igangsatt i verdens handelsorganisasjon WTO for mer enn 10 år siden. Russland har nå gått inn i WTO som det siste av de store industriland. Noen mener det bare er spørsmål om tid før importvernet faller. Skulle dette skje, vil det sannsynligvis få store konsekvenser for Norge. Noen mener dette vil åpne for nye muligheter. Nylig har vi imidlertid sett en utvikling i motsatt retning med en økning i tollsatsene for ost- og kjøttvarer, to viktige områder for norsk landbruk. Dette har skapt større spenninger internasjonalt. Det gjenstår ennå å se hvordan tiltak innen en næring kan påvirke utviklingsmuligheter for andre næringer.


De største utfordringene

20

Fra venstre: Arne Austreid, Morten Helliesen, Øystein Hansen og Svein Olav Simonsen.

Vekstmulighetene i Rogaland er enorme:

Viktigere å sitte i førersetet enn å tro vi får hele kaken for oss selv De er ledende representanter for noen av regionens viktigste virksomheter og bransjer. I denne diskusjonen tegner de kartet for Stavangerregionen og Rogaland for øvrig de kommende årene. Med utgangspunkt i status høsten 2012, tenker de høyt om hva som vil skje dersom investeringene på norsk sokkel passerer 300 milliarder kroner årlig og nær dobles i forhold til for bare et par år siden. Hvordan skal vi klare etterspørselen og veksten? Hva med fordeling av goder? Og hvordan utnytte kompetansen, ikke minst hos dem som har flyttet hit fra andre land? Det hele for å sikre og styrke regionens posisjon som landets viktigste senter for verdiskaping. Foto: Kjetil Alsvik


21

Rundt bordet Anne Jorunn Møkster, adm. direktør i Simon Møkster Shipping med blant annet 23 fartøyer og baseaktivitet langs hele kysten. Hallvard Ween, regiondirektør i NHO Rogaland. Før det mange års erfaring fra næringslivet. Brit K. Rugland, erfaring fra Statoil og som styreleder i Gassco, i dag engasjert i ulike industrivirksomheter, blant annet Figgjo AS, gjennom Rogaland Investering. Øystein Hansen, distriktssekretær LO Rogaland. Svein Olav Simonsen, kommersiell manager i Weatherford Scandinavia. Før det blant annet erfaring fra bank og finans. Bjørn Rygg, gründer og eier av BR Industrier. Over 25 års erfaring, i dag engasjert 50/50 innen landbasert og offshoreindustri. Steinar Våge, leder for ConocoPhillips´aktivitet i Europa, samt ansvar for selskapets virksomhet på Ekofisk. For øvrig engasjert i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (tidligere OLF). Arne Austreid, konsernsjef i SpareBank 1 SR-Bank. Før det 30 år i oljeindustrien. Ståle Brandshaug, reiselivsdirektør i Stavanger. Ernst Eik, daglig leder i Prima Jæren. Ole A. Byrkjedal, leder i Rogaland Bondelag. Anne Siri Høiland, direktør Tine Spesialprodukter. Ola Bekken, adm. direktør i Felleskjøpet Rogaland-Agder. Gisle Steffensen, direktør ved Sola Strand Hotel. Tore Medhus, konserndirektør for næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank. Stein Bjelland, daglig leder i kulturbedriften Great Moments. Morten Helliesen, kommunikasjonsrådgiver og daglig leder i Agent AS.

Anne Jorunn Møkster: Vi må holde på hovedkontorene.

Arne Austreid:

Vi sitter på den grønne gren, og har kan hende først og fremst det andre vil kalle luksusproblemer. Å vokse er imidlertid ikke lett i en region hvor infrastruktur og areal presses hardt.

Arne Austreid: Nøkkelen til vekst er samarbeid.

Derfor er det viktig å avklare hva vi legger i regionbegrepet. Skal vi takle veksten i årene framover, må vi tenke videre enn kun Nord-Jæren og deler av Ryfylke, og bokstavelig talt utvide begrepet. Med en forventet befolkningsvekst på bortimot 75 000 mennesker, er vi nødt til å ta langt større deler av regionen i bruk. Ryfast og Rogfast vil bidra til et felles arbeids- og boligmarked. Parallelt med dette er kompetanse den store utfordringen, ikke minst innen leverandørindustrien. Nøkkelen til vekst er økt samarbeid og allianser. Nordover langs kysten, Nord-Norge – mulighetene er mange. Klarer vi å ta initiativ, vil det gi oss en plass i førersetet også i framtiden. Gjør vi det ikke, vil andre ta den rollen. Regionen om fem år? Da nærmer Ryfast seg ferdigstilling, og vi er godt i gang med å avlaste presset i boligmarkedet. Utvidelse av dobbeltsporet er i gang, og busskommunikasjonene er bedre. Innen næringslivet, ikke minst energisektoren, har lokale bedrifter for alvor kjøpt seg inn i små og store bedrifter langs kysten nordover, og gjennom det vist at beslutningsmakten fortsatt ligger her i fylket.

Anne Jorunn Møkster:

En av de største mulighetene for regionen er veksten innen olje og gass nordover. Jeg er enig, nøkkelen til suksess er samarbeid. For vår region er det også viktig å utnytte fullt ut de fantastiske mulighetene Risavika gir oss. Stadig mer gods vil bli flyttet fra land til sjø. Det faktum at vi har en av landets viktigste maritime knutepunkt her, gir oss et fortrinn for tiår framover når det gjelder logistikk. Fra mitt ståsted er det også viktig at regionen klarer å holde på hovedkontorene. Det er her beslutninger blir tatt. Skal vi klare det, må vi blant annet være konkurransedyktige når det gjelder arealer tilrettelagt for utbygging.


De største utfordringene

22

”Vi må utvide regionbegrepet og ta mer av fylket i bruk.”

Steinar Våge: Viktigste stikkord for ConocoPhillips er langsiktighet. Her hjemme betyr det et 40-årsperspektiv på Nordsjøen. Ved siden av å bore nye brønner, vil modifikasjon og vedlikehold være i fokus i årene som kommer. Når det gjelder nye områder, ser vi først og fremst nordover hvor vi finner det største potensialet i Barentshavet. Vi ser ikke for oss en veldig vekst i Stavangerregionen, men vil selvsagt bruke den organisasjon og erfaring vi gjennom tiår har bygd opp her. Dette er viktig kompetanse vi vil trekke på, og som ikke er lett å finne andre steder i Norge. For oss vil Stavanger være et tyngdepunkt om fem år – og om 40. Jeg er ikke redd for at den lokale beslutningsmakten blir svekket. Ved ny aktivitet i nord, vil vi trekke på mye av fagmiljøet og kompetansen vi har i Stavanger. Vi kommer til å drifte aktiviteten i nord herfra. Utfordringen blir først og fremst den operative arbeidsstyrken i driftsmiljøene nordover. Vi håper de nordligste fylkene kan levere mennesker med kunnskap til olje- og gassvirksomheten.

”Nøkkelen til suksess er samarbeid.”

Hallvard Ween: Regionen er blitt for trang og for liten.

Brit K. Rugland: Oljeselskapene må ta mer ansvar for kostnadsutviklingen.

Hallvard Ween: Det går for sent i Rogaland, det går for potle. Greater Stavanger presenterte nylig en oppdatert Strategisk Næringsplan. Der snakker man om 15 kommuner og et nesten rørende samarbeid. Men det fungerer ikke i praksis.

Bjørn Rygg: Vi må jobbe effektivt.

Denne regionen er blitt for trang og for liten til å ta de store grepene. Vi er kommet til et punkt hvor innsigelser, rekkefølgekrav og diskusjoner gjør at ethvert prosjekt, samferdsel eller areal, tar årevis å realisere. Noen ganger kan man spørre seg: Har vi egentlig tid til demokrati? Vi trenger folk som får noe til å skje, som er i stand til å sette ting ut i livet. Skal vi sikre at beslutningene også i framtiden tas i denne regionen, må vi holde på evnen til å beslutte og sette ut i livet. Noen av disse problemstillingene har selvsagt sammenheng med at det er mange kommuner i Rogaland. 26 er et altfor høyt tall. Noe må skje.

Bjørn Rygg:

Som region har vi alle muligheter, men vi må jobbe hardere og mer effektivt. Det er altfor mye latskap blant folk. Vi står ikke opp tidlig nok. Vi har et potensial for økt effektivitet som er enormt. Jo mer effektive vi er, desto mer konkurransedyktige blir vi, ikke minst kostnadsmessig. Ellers er jeg enig i at vi må ta hele regionen i bruk, ikke kun pressområdene. Selv har vi den siste tiden satset tungt i et nytt industriområde i Forsand, i tillegg til det vi gjør på Forus og i andre deler av regionen. Hvor BR Industrier er om fem år? Da har vi økt fra dagens 1000 ansatte til 1500. På de fleste områder skal vi ellers øke 20 prosent årlig i tiden som kommer.

Brit K. Rugland:

Med erfaring fra både olje og gass og mer tradisjonell, landbasert industri, opplever jeg to ulike verdener, to virkelighetsbilder. Rogaland på den ene siden – og store deler av landet for øvrig. Selvsagt må vi sikre konkurransekraften. Men vi må sørge for at ikke olje og gass er det eneste næringsliv vi har vilje og evne til å utvikle. Store deler av landbasert industri sliter i konkurransen mot lønningene her. Spesielt oljeselskapene har et ansvar for å ha kontroll på kostnadene. Hvor vi er om fem år? Da er Ålgårdbanen åpnet på nytt. Det går raskt å komme seg til Sandnes og videre derfra. Ryfast og 20-30 minutt til Strandalandet gir nye muligheter, og vi må håpe også Rogfast er godt i gang da. Ellers er vi privilegerte som får bo i en region med en av landets største andeler ikke-etniske nordmenn. Det er en kulturell berikelse, om vi både bokstavelig talt og i overført betydning ser verdien.


23

Steinar Våge og Anne Jorunn Møkster.

Svein Olav Simonsen: Innovasjonskraften i regionen er utrolig sterk. Det er den som vil sikre framtiden. Samtidig tror jeg det er viktig at vi ikke lar oss frustrere av voksesmerter. For Weatherfords del legger vi opp til en betydelig vekst her de kommende årene. Fram mot 2020 vil vi firedoble omsetningen til en milliard dollar. Vi får også en stadig viktigere posisjon når det gjelder å ta norskutviklet teknologi ut i verden. Med virksomhet i 115 land, vil vi være en viktig katalysator for norske bedrifter og teknologi. Ser vi enda lengre fram i tid, til omkring 2020, tror vi verdien av norsk teknologieksport vil være større enn verdien av eksport av olje og gass. Én utfordring er imidlertid å styrke de finansielle miljøene i regionen. Selv om vi har flere fond som er i verdensklasse innen sine områder, er det viktig at SpareBank 1 SR-Bank tar et større ansvar her. Bankene er viktige. De avgjør ofte om en idé blir virkelighet eller ikke. Anne Jorunn Møkster: Og når det gjelder bank og finans, er det viktig med så få beslutningsledd som mulig. Å snakke med de som tar beslutninger, kan være avgjørende når det gis grønt lys for nyskaping. Øystein Hansen: Fagbevegelsen er en viktig bidragsyter når det gjelder å skape økt kompetanse i regionen. Det vil vi være også i framtiden. Men nå er det viktig at vi får tatt grep og løftet statusen på det å ta utdanning som fagarbeider. Vi snakker hele tiden om kompetanse, men ofte menes akademiske fag. Men vi kan ikke kun ha folk med mastergrad. Fagutdanning er et fullverdig løp, og bør anerkjennes som det.

Stein Bjelland.

Stein Bjelland: Materiell velstand er ikke ensbetydende med gode tider for det vide kulturbegrepet, slik mange nok tror. I virkeligheten er det kanskje tvert imot. Regionen seiler i sterk økonomisk medvind. Men i store deler av det allsidige kulturlivet er mye som før. Investeringene som ikke er i bygg, uteblir. Det virker som om det ikke er så spennende å investere i føde for tankene lengre. Vi er velfødde og mette av materielle goder, noe som igjen burde inspirere til å engasjere seg mer i de motkulturelle tanker og ideer som kunsten representerer. Det ligger mye innovasjon og framtidsrettet tankegods der – noe som historien viser.

igjen før vi er der vi bør være. Dessuten har vi skapt et bilde av denne regionen, ikke minst utad, hvor man tidvis kan tro at det eneste vi er opptatt av, er penger. Vi må være bevisste på at vi ikke forsterker et slikt bilde, ikke minst overfor våre unge. Det er viktig at de forstår at verdien av den jobben de gjør, først og fremst handler om å gi et bidrag til samfunnet. Mange i dag ser ut til å tro at det kun handler om kroner og øre.

Vi har i tillegg utfordringer i rekruttering av nye talenter. Jeg savner sterkere engasjement og tydeligere motstrømninger i ungdomsmiljøene. Det ville skapt en spennende dynamikk i regionen. Det trengs. Men dette er ikke noe man kan konstruere. Kanskje en sterkere verdidebatt er det som burde være øverst på listen framover?

Tore Medhus:

Fra et helikopterperspektiv – her er to tankekors: Først; hvordan vi fordeler de enorme verdiene som skapes innen olje og gass mellom den enkelte og storsamfunnet. Ikke minst i vår region, med høye lønninger og høyt forbruk, er det viktig å ha fokus på dette. For ikke alle er en del av oljeeventyret. Det andre; hvordan vi klarer å være en attraktiv region over tid, også for dem som har en helt annen etnisk bakgrunn enn oss. Skal vi få til det, må vi skape mer mangfold. Et samfunn hvor mennesker ønsker å bosette seg og arbeide. Vi er nok ikke alltid så inkluderende som det vi liker å se oss som. Tvert imot har vi nok et stykke

Tore Medhus.

Svein Olav Simonsen.


De største utfordringene

24

Ola Bekken:

Gisle Steffensen: Vår bransje er sårbar for overkapasitet.

Det er kun én bransje som er viktigere enn energi, og det er produksjon av mat. Vi har opplevd en sterk vekst innen hovedproduktene våre det siste året. Eksempelvis har forproduksjon gått opp med over 10 prosent. Det skyldes både økning i produksjonen av melk, egg og kylling. Bransjen er for øvrig delt for tiden. Noen investerer offensivt, andre er mer avventende. Landbruksmeldingen antyder imidlertid 20 prosents vekst fram mot 2032. Det skaper selvsagt forventninger.

Anne Siri Høiland: I Tine satser vi

Ståle Brandshaug: Vi trenger et felles løft for reiselivet i hele regionen.

Gisle Steffensen: Innen reiselivet nyter vi godt av regionens vekst. I så gode tider som det vi opplever i dag, kan vi imidlertid risikere for store investeringer i økt kapasitet. For tiden planlegges mange nye hoteller i området. Vi skal være klar over at selv om avisene skriver om fullbooking, er snittutnyttelsen ikke høyere enn cirka 70 prosent. Med andre ord er vi sårbare for overkapasitet.

offensivt på flere produkter og økt salg. Vi jobber mye med forskning og utvikling. Det er viktig i en tid hvor vi merker konkurranse fra nasjonale så vel som internasjonale aktører. I fjor var Norge nettoimportør av meieriprodukter, med andre ord er importen større enn eksporten. Vi sier ikke nei til økt bredde og mangfold. Men vi synes det er et tankekors at importen øker sterkt på det som konkurrerer med våre egne viktige produkter, eksempelvis Norvegiaost, smaksatte drikker og yoghurt. Vi har de siste årene brukt store ressurser for å posisjonere oss for framtiden. Ved anlegget vårt på Kvia er det investert for 1,6 milliarder kroner alene.

Ole A. Byrkjedal: En av våre største utfordringer er hvordan vi skal rekruttere nye bønder i Rogaland. For det er det som må til om vi også i framtiden skal kunne være et matfylke. Neste generasjon vil

”Vi trenger folk som får noe til å skje.” Ståle Brandshaug: Regionen har de siste årene opplevd en enorm vekst innen infrastruktur knyttet til kongress, hotell og reiseliv. Ved siden av nye folkehaller, vil hotellkapasiteten de neste par, tre årene øke med 1000 senger. Vi er likevel optimistiske, og tror kapasiteten vil bli spist opp. Det er likevel viktig å være klar over at mens næringslivet gjerne betaler høye priser for overnatting, er turisme og fritidsmarkedet mye mer prisfølsomt. I bransjen har vi fortsatt utfordringer knyttet til økt samarbeid om alt fra Lysefjorden til Ryfylke og Haugalandet. Mer enn noen gang trenger vi et felles løft for reiselivet i hele regionen.

Ernst Eik, Ole A. Byrkjedal og Anne Siri Høiland.

gjerne overta garden, men mange er ikke interessert i produksjon. En slik utvikling er ikke bærekraftig for landbruket.

Ernst Eik:

Slaktevirksomhet er en forholdsvis mekanisk bransje med mye manuelt arbeid. I disse tider er det vanskelig å få tak i folk. Det gir ikke status å være slakter eller kjøttskjærer. Dermed må vi ut av landet for å hente dem som både kan og som har lyst til å gjøre jobben. De er både dyktige og arbeidsvillige, men møter et høyt kostnadsnivå når de kommer hit. Selv sørfylket, som jeg kjenner best, opplever sterkt press på boligpriser nå. Jeg er veldig bekymret hvis denne utviklingen fortsetter. Det må være mulig å ha en vanlig inntekt og en ok bolig her i distriktet.

Vi er klare for økte investeringer innen olje og gass, men regionen må sikre plass i førersetet. Det krever økt samarbeid, fokus på kunnskap og sterke allianser. Årlige investeringer på norsk sokkel som ikke usannsynlig passerer 300 milliarder i løpet av få år. Hvordan skal vi klare veksten?

Ween:

Om det blir 280, 300 milliarder eller mer – alle muligheter ligger foran oss. Spørsmålet er imidlertid snarere: Hvordan klarer vi å skape nye verdier på grunnlag av dette? Som tidligere nevnt, er svaret samarbeid og strategiske allianser ut over regionen. Å tro at vi skal klare å ta unna denne veksten alene, er en illusjon.


25

Austreid: Det skal en sterk rygg til for å håndtere vekst av dette formatet. Jeg tror vi må se mot nye samarbeidsformer og -partnere. Næringslivet må i enda større grad se viktigheten og nytten av samarbeid. Mulighetene ut over regionen er store. Samtidig må vi passe oss slik at vi har kontroll over lønnsutviklingen. Kan ikke folk flest leve med kostnadsnivået i regionen, hvilket vi ser tegn på, blir situasjonen umulig og forutsetningene for vekst dårligere. Da blir regionen rett og slett for dyr. Vi trenger ikke produsere alt her, mye kan foregå ute. Men poenget er at en stor del av dette markedet er eid og ledet av bedrifter herfra som viser evne til å ta en posisjon.

” For oss vil Stavanger være et tyngdepunkt om fem år – og om 40.” Rugland: Veksten er ikke noe problem. Alternativet hadde vært mye mer dramatisk. Samtidig må vi ikke tro at vi kommer til å få hele kaken. Mye av den veksten som ligger foran oss, vil komme andre steder i Norge og internasjonalt. Det er også noe av bakgrunnen for at det er så viktig å tenke samarbeid ut av regionen, oppkjøp osv. Regionalt er det viktig at vi jobber aktivt for å bli ansett som en attraktiv region å bo og arbeide i. Jeg er bekymret for kampen om folk, i mange tilfeller en økonomisk dragkamp der ulike aktører stjeler medarbeidere fra hverandre. I stedet for å ta fra naboen, må vi utnytte kompetansen hos folk som velger å flytte fra utlandet og hit, samt utvikle skoletilbudet slik at vi sikrer etterveksten av dyktige folk. Hansen:

Enig, lønnsutviklingen er en utfordring. Vi i fagbevegelsen blir ofte beskyldt for å være griske og for å drive lønningene i været. Men det er bedriftene, gjennom å shoppe arbeidstakere hos hverandre, som driver opp nivået. Jeg er også enig i at det er viktig å bruke kunnskapen hos de mange som flytter hit fra andre land. Takler de språkutfordringene, er det ingen grunn til at de ikke skal bli fullverdige bidragsytere i samfunnet.. Ola Bekken og Hallvard Ween.

Arne Austreid: Regionen kan bli for dyr.

Rygg: Det å møte framtiden offensivt, vil Medhus: Oljeindustrien klarer veksten. i stor grad handle om mennesker i vår region. Vi må satse, ikke minst på ungdommene våre. En av nøklene til framtiden, er å få utvidet lærlingetilbudet. I BRI alene har vi 60-70 lærlinger. Skal vi håndtere veksten, trenger vi dem alle.

Simonsen:

Det spesielle – og positive – med norsk sokkel akkurat nå, er at vi i dag nok har tidenes lengste perspektiv på utviklingen. Langsiktigheten gjør at det er mulig å ansette og kompetanseheve nye medarbeidere. Vi kan sende dem ut i verden, og få dem tilbake igjen, klar for ny innsats her hjemme. Derfor tror vi på et viktig kompetanseløft spesielt i leverandørindustrien de kommende årene.

Det er det ingen tvil om. Sett fra vår side er spørsmålet det koker ned til: Hvilken plass skal vi ha i denne utviklingen, hvor stor verdiskaping vil vår region nye godt av og hvordan klarer vi å utnytte den posisjonen vi allerede har i energisektoren. Vi hører allerede nå at en del bedrifter planlegger etablering i det sentrale østlandsområdet fordi det er lettere å finne folk der, og fordi kostnadene ved å bo er lavere der. Mulighetene våre hadde vært enda større dersom infrastrukturen i vår region var bedre tilrettelagt for vekst. Da tenker jeg først og fremst på veier, areal for boligutbygging og kommunikasjon. Men det tar lang tid før ting skjer. I årevis, fra da mange av oss var barn og unge, har vi diskutert hvordan E39 skal gå forbi Ålgård. Slik kan det ikke forbli.


De største utfordringene

26

”Denne regionen er blitt for trang og for liten til å ta de store grepene.” Ween: Vi må være realistiske og erkjenne at vi ikke kan ta en ubegrenset del av den kaken som skal bakes i årene framover. Det har allerede skjedd en gradvis arbeidsdeling innen olje og gass, hvor mye av fabrikasjon gjøres andre steder enn her. Det er ikke noe problem at et riggprosjekt gjøres i Sør-Korea når 85 prosent av kontraktene er norske og beslutningsmakten ligger her. Det er viktig for oss å få ingeniører til Rosenberg, men det er like viktig at vi får tilgang på topp kvalifiserte fagarbeidere. Når det gjelder manglende framdrift i offentlige prosjekter, infrastruktur eksempelvis, er jeg helt enig. Det er en skam. Vi mangler tilsynelatende enkeltmennesker som kan ta styring, og som får ting til å skje, slik vi hadde i forhold til oljevirksomheten for 30-40 år siden da Stavanger klarte å bli bransjens tyngdepunkt.

Høiland: For oss er økte investeringer i oljebransjen positivt i den forstand at dette kan representere en omsetningsøkning på produktene våre. Skal vi klare det, er vi imidlertid avhengig av mer melk. Og gjennom mange år nå har denne produksjonen falt i Norge. Det er illevarslende.

Byrkjedal: Vi er selvsagt også bekymret for landbruksjorden. Økte investeringer vil garantert også bety mer press på jorden og ønske om å bruke mer til både boliger og næringsliv.

Ween: Jeg tror svært få vil bygge ned verdifull matjord som er en ressurs for evigheten. Men vi må gi noe for å få noe. Ett eksempel er dobbeltsporet lengre sørover.

Ole A. Byrkjedal og Anne Siri Høiland.

Øystein Hansen: Vi har et ansvar for kompetansebygging nordover.

Da må det nødvendigvis tas noe jord. Til gjengjeld får vi en region hvor mye kan nås innenfor kort reisetid. Det betyr økt velstand for alle.

Brandshaug: For reiselivsbransjen vil økte investeringer nesten utelukkende være positivt. Dette vil gi enda høyere aktivitet både innen hotell og konferanser. Det igjen vil gi et enda bedre grunnlag for turistmarkedet. Imidlertid understreker dette igjen viktigheten av at Rogaland opptrer samlet i reiselivssammenheng. Vi trenger en felles plan og et felles løft. Det har vi ikke hatt hittil.

Eik: Økte investeringer gir økt kjøpekraft og enda mer krevende kunder, noe som er viktig for oss som jobber i premiummarkedet. Vi er klare til å levere.

Hansen: Ikke minst når olje- og gassaktiviteten trekker nordover, er det viktig at bedrifter herfra tar ansvar og bidrar til langsiktig kunnskapsbygging også der. Jeg snakker mye med kolleger nordover kysten, spesielt i Troms og Finnmark. De er bekymret fordi store bedrifter sørfra dundrer inn i markedet og kjøper opp kompetansen og menneskene der uten nødvendigvis å tenke langsiktig. Her har ikke minst operatørselskapene et ansvar.


27

Våge: Ingen tvil om at de større aktørene både kan og bør ta ansvar. Utfordringen hittil har vært at det er vanskelig å forutse veksten i nord, og hvor bærekraftig satsingen der blir. Men vi kan utvilsomt bli flinkere til å kommunisere bedre med regionene i forhold til våre planer, hva vi trenger av kunnskap og hvilke krav vi stiller.

” Det er altfor mye latskap blant folk. Vi står ikke opp tidlig nok.” Simonsen: I Weatherford har vi satset i nord. Eksempelvis har vi hatt kontor i Harstad siden 2006. Den gang som nå handlet det om å tenke langsiktig. Det er snakk om å våge å investere. Utviklingen i denne delen av landet har vært veldig positiv de siste årene. Nå erkjenner man der viktigheten av å lære av oss søringer når det gjelder olje og gass.

Austreid:

Jeg var i Tromsø for noen uker siden, der akkurat dette temaet ble diskutert. Ingen tvil om at landsdelen trenger noen bjellesauer, noen bedrifter som går foran. Aker Solutions ser ut til å bli en av dem. Det er imidlertid plass til langt flere.

Framtiden handler om mennesker med kunnskap. Hvordan sikrer vi den rette kunnskapen? Og hva med mennesker fra andre land som kommer til Norge med håp om jobb? Hvordan skal vi klare å nyttegjøre oss kompetansen deres?

Ween:

En utvikling i riktig retning. Å tilby fagbrev og gi rett til å studere videre på universitet og høgskole, er veien å gå.

Møkster: Det er viktig med den rette miksen av mennesker og kunnskap – fra de som har fagbrev til doktorgradsfolk. I maritim sektor mister vi ofte folk som går til jobber som er bedre betalt. Vi har imidlertid valgt å se stort på det, og fokuserer heller på viktigheten av at flest mulig velger en utdanning hvor vi som bransje kan nyte godt av dem senere. Da er utdanning en nøkkelfaktor.

” Men vi må sørge for at ikke olje og gass er det eneste næringsliv vi har vilje og evne til å utvikle.” Hansen: Så har da også maritim sektor vært forutseende. I samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund er det muligheter for høgskoleutdannelse basert på fagbrev, noe som gir fagbrevet høy status. Her har rederinæringen og HSH gjort en kjempejobb.

Ståle Brandshaug: Kan hende må vi snart akseptere at også engelsk er et fullgodt hverdagsspråk.


De største utfordringene

28

Steinar Våge og Anne Jorunn Møkster.

Våge: Vi må også ha fokus på frafallet ved utdanningsinstitusjonene som til dels er dramatisk. At så mange som 50 prosent av studentene på enkelte studieretninger ved universitetene faller fra, er alvorlig. I praksis gir det oss en utdanningsmaskin som går for halv maskin. Austreid:

En viktig del av utfordringene, går på å skape bedre innpass for mennesker fra andre land. Vi tror ofte vi forstår mennesker med annen kulturell og etnisk bakgrunn enn oss selv. Det stemmer svært ofte ikke. Selv fikk jeg en aha-opplevelse da jeg på Universitetet i Stavanger for noen uker siden, fikk spørsmålet: Når åpner dere en bank for muslimer? Det handler om å forstå deres tanker og deres behov. Akseptere at vi lever ulikt. Tidvis tror og venter vi at de skal bli nordmenn. Slik er det ikke. Å utvide aksepten og horisonten vår, er mye viktigere enn å ende opp i mer eller mindre smålige diskusjoner om bruk av hijab.

Ween: Global Future-programmet i NHO-regi tar sikte på å støtte mennesker med en annen etnisk bakgrunn inn i det norske arbeidslivet. Opplegget som har vært gjennomført nå, er en forsiktig start. 25 personer i første omgang, nå samme antall nye. Selv om dette foreløpig ikke dreier seg om mange mennesker, er det en start. Og det understreker vårt syn på at dyktige mennesker som flytter hit, er en

helt nødvendig ressurs for landet vårt. Vi har ikke råd til å la være å bruke dem. Med andre ord: Dette er pur egeninteresse og ikke sosialhjelp, slik noen kanskje har trodd.

Austreid:

Hver på vår kant kan vi selvsagt gjøre mer for å fremme det etniske mangfoldet i bedriftene våre. Men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av dette. Bevisstheten er høy, og temaet er på dagsorden. Og er det slik at våre muslimske kunder ønsker en egen muslimsk bank og det er markedsgrunnlag for det, vil vi vurdere det.

” Omkring 2020 tror vi verdien av norsk teknologieksport vil være større enn verdien av eksport av olje og gass.”

Rugland: På Figgjo, en av våre bedrifter, har vi en rekke dyktige ansatte med røtter i andre land, Polen, Tyskland og Tsjekkia for eksempel. Hvis det er én utfordring knyttet til denne gruppen ansatte, er det kan hende språk. Det er en fullt ut overkommelig utfordring.

Møkster: Innen maritim næring er vi nok mer fleksible idet du ikke trenger bo i Norge for å jobbe her. For tiden har vi mange dyktige medarbeidere, da kanskje først og fremst fra nære land som Sverige, Danmark og Færøyene. Våge:

Når det gjelder språk, hvor viktig er norsk? Vi har 30-35 ulike nasjoner representert blant våre ansatte i Tananger. Alle disse kommuniserer utmerket på engelsk. Vi tror språkbarrieren var større før. Vår erfaring er at det å bruke engelsk som en del av vårt arbeidsspråk fungerer godt. I dag er engelsk helt ok. Arne Austreid: Det handler om å forstå andres behov.


29

Hansen: Det finnes vel ikke et ikkeengelskspråklig land i verden hvor folk snakker bedre engelsk enn her? Selv om norsk språk må være arbeidsspråk, må vi bruke fornuft. Men vi slåss mot direktorat og departement som nekter folk å avlegge fagprøve på engelsk for å vise hvilken kompetanse de har. Dette viser at man i Oslo ikke forstår hva dette dreier seg om. Steffensen: Faktum er at vi ikke klarer oss hvis vi ikke kan trekke til oss utlendinger som vil satse på et liv og en framtid i Norge. Innen hotell, restaurant og reiseliv og stadig flere andre bransjer er det vanskelig, noen ganger umulig, å få norske arbeidstakere fordi vi ikke kan konkurrere på lønn. Eik:

Av vår arbeidsstokk er allerede mer enn en tredjedel folk som kommer hit fra andre land. På sikt tror jeg bedriftene må ha mulighet til å vurdere differensierte lønninger for å sikre konkurransekraften, samtidig som servicetilbud, infrastruktur, alt fra barnehage til skole og helsetilbud må følge med.

Brandshaug: Det er uakseptabelt at mange av dem som kommer til Norge for å bo og arbeide her, ikke får brukt kunnskapen sin. Skuffende at vi ikke i større grad kan utnytte den fantastiske kompetansen

Hallvard Ween, Gisle Steffensen og Tore Medhus.

mange av dem representerer. Her må vi bli mye flinkere. Ikke minst innen vår næring må vi også forholde oss til språkutfordringen. Det er selvsagt ikke alle som snakker flytende norsk. Kan hende må vi etter hvert akseptere at også engelsk er et fullgodt hverdagsspråk, i hvert fall et supplement. 9 av 10 nordmenn både snakker og forstår engelsk godt.

” Det er ikke noe problem at et riggprosjekt gjøres i Sør-Korea når 85 prosent av kontraktene er norske og beslutningsmakten ligger her.” Medhus: Jeg tror nøkkelen til en skikkelig integrering, er språk. Jeg frykter vi skaper et todelt samfunn dersom vi ikke klarer denne språkutfordringen. Å åpne for at eksempelvis også engelsk fullt ut er ok, tror jeg ikke på i det lange løp. For øvrig er jeg helt enig i at vi, etter å ha diskutert dette i årevis, må finne en måte å anerkjenne kompetansen på hos mennesker som kommer hit med mye og verdifull kunnskap. Vi klarer oss ikke uten dem i framtiden, det har vi ikke råd til.

Brit K. Rugland: Språk er en overkommelig utfordring.


Kilder

30

Foto: Shutterstock.com

Kilder: Norsk og internasjonal økonomi

De største utfordringene

Artikkel utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen AS

SSB

DNB Markets. Økonomiske Utsikter, August 2012

Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping

IMF. World Economic Outlook. October 2012

Hallvard Ween, regionsdirektør i NHO Rogaland

Meld. St.1 (2012-2013). Nasjonalbudsjettet 2013

Brit K. Rugland, Rogaland Investering

NHO. Økonomisk Overblikk, 3/2012. Utsikter for 2012-2013

Øystein Johansen, distriktssekretær i LO Rogaland

Nordea. Økonomisk Oversikt. September 2012

Svein Olav Simonsen, kommersiell leder i Weatherford Scandinavia

Norges Bank. Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi, 3.9.2012

Bjørn Rygg, daglig leder i BR Industrier

Statistisk Sentralbyrå. Økonomiske analyser 4/2012

Steinar Våge, leder for ConocoPhillips aktivitetene i Europa

The Economist. 8.9.2012/ 6.10.2012

Arne Austreid, konsernsjef i SpareBank1 SR-Bank Ståle Brandshaug, Reiselivsdirektør i Region Stavanger

Verden i omstilling

Ernst Eik, daglig leder i Prima Jæren

IMF - World Economic Outlook Update, July 16, 2012

Ole A. Byrkjedal, leder i Rogaland Bondelag

The Economist, Special report – “A game of catch-up” Sep 24th 2011

Ann Sire Høiland, direktør Tine Spesialprodukter

OECD - Economic Outlook No. 91, May 2012

Ola Bekken, administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland-Agder

World Economic Forum - The Global Competitiveness Report 2012-2013

Gisle Steffensen, direktør ved Sola Strand Hotel

Eurostat

Tore Medhus, konserndirektør for næringsliv i SpareBank1 SR-Bank

SSB - Økonomiske analyser 4/12

Stein Bjelland, daglig leder i Great Moments

Norges Bank – Pengepolitisk rapport 2/2012

Diskusjonen koordinert av Morten Helliesen, daglig leder av Kolon

NHO – Økonomisk overblikk 3/2012 Norges Bank, Internasjonal avd. – «Fremvoksende økonomier – en stadig større drivkraft for verdensøkonomien» 8/2009 The Wealth Report 2012 Konkurransekraft Artikkel utarbeidet på grunnlag av foredraget «From global to fragmentedA competitive outlook for 2012 and beyond» ved Pulpit konferansen den 27. september 2012 samt samtale den 26. september 2012


Fakta om Rogaland befolkning

sysselsetting

450000

ledighet

10000

270000

250000

440000

8000

230000 6000

430000 210000

4000

420000 190000 410000

400000

2000

170000

2007

2008

2009

2010

2011

2012

150000

0

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Kilde: SSB

Kilde: SSB

bedrifter

nyetableringer

200

45000

2000

160

40000

1500

120

35000

1000

80

30000

500

40

Kilde: SSB

0

2006

Kilde: SSB

2008

2009

2010

2011

konkurser

2500

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

2007

Kilde: SSB

50000

25000

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

0

2006

Kilde: SSB

2007

2008

2009

2010

2011 2012K2

Fakta om Rogaland

31


Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger

Oktan Stavanger

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

Rogaland fylkeskommune


Konjunkturbarometeret