Page 1

D I S K R IMINE R IN G I A R BE ID S L I V E T

God rekruttering er likestilt rekruttering Når blir en person diskriminert i arbeidslivet? Likestillings- og diskrimineringsombudet mener diskriminering ofte kan forekomme i forbindelse med rekruttering og råder arbeidsgivere til å ha tenkt nøye gjennom hva de egentlig har behov for hos personen de skal ansette. Tekst: Liv Berit Karlsen kommunikasjons- og markedsrådgiver

– Lovens definisjon av hva diskriminering er, er at det er en usaklig forskjellsbehandling som er knyttet til et grunnlag som er vernet etter loven. Det betyr at hvis du legger vekt på et kjennetegn ved et menneske som for eksempel nedsatt funksjonsevne eller etnisitet og det fører til negative konsekvenser for den det gjelder, så er ikke det lov uten at du har en saklig grunn for det, forteller Claus Jervell som er fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Jervell bruker seg selv som eksempel: – Jeg er 56 år gammel. Hvis jeg skal søke en jobb så vil kanskje mange tenke at jeg, på grunn av min alder er utdatert og mindre endringsvillig fordi jeg begynner å dra på åra. Derfor vil jeg kanskje ikke bli kalt inn til intervju. Det vil være ulovlig fordi loven sier at uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, osv. så skal personer vurderes på like vilkår. Det betyr ikke at de skal ansette meg eller kalle meg inn til intervju, men det betyr at man skal se på kvalifikasjonene og vurdere det på like vilkår som om jeg hadde vært 36 år i stedet for 56 år. Kvalitetssikring For å unngå å diskriminere anbefaler ombudet alle som skal ansette å ha en godt kvalitetssikret rekrutteringsprosess hvor man bruker tid på å vurdere hvilke behov som er til stillingen, slik at arbeidsgiver oppgir riktige kvalifikasjonskrav i jobbannonsen. Da er det enklere når man skal kalle folk inn til intervju, fordi man kan vurdere søkerne ut fra om de oppfyller kvalifikasjonskravene eller ikke. – Når man skal legge vekt på personlig egnethet, som mange gjør, så må man faktisk finne ut hva som er personlig egnethet i denne jobben. Og hvis du ikke vet hva det er, så er det magefølelsen din som avgjør og da blir det fort til at den som ligner på deg eller at en som vil virke bedre kvalifi8

MEDLEMSBLAD NR 1 -2017

sert uten at det egentlig stemmer, får jobben uten at det er sikkert at det er det dere trenger, sier Jervell.

søker en jobb og hvis du føler at du ikke får like muligheter så blir man fortvilet. Mange saker handler også om arbeidstaker som opplever negative konsekvenser av graviditet og fødselspermisjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for at annonseteksten ikke alltid er like gjennomtenkt, og at det kan føre til at menneskene som søker, ikke likebehandles fordi ansettelsesprosessen er dårlig.

– Lovverket er strengt og noen arbeidsgivere kjenner ikke godt nok til dette. De som henvender seg til oss kan for eksempel ta opp at de ikke får være med på lønnsforhandlinger, at de mister arbeidsoppgaver når de kommer tilbake fra permisjon. En undersøkelse vi lagde i 2014 viser at ca. halvparten av de 1000 gravide kvinnene vi intervjuet hadde opplevd en form for diskriminering.

– Vi ser at det er trender innenfor jobb­ annonser også. Nå står det i alle mulige stillinger at du må være utadvendt og sosial. Dette kreves om du er IT-spesialist, truck­ fører eller hva det måtte være. Vi jobber mye med dette og spør oss ofte om dette er viktig i den bestemte jobben, eller om det bare er noe de har der. Og hva er konsekvensen av at du setter inn beskrivelser som ikke har noe med jobben å gjøre? – Noen arbeidsgivere vet ikke helt hva de trenger, og i stedet for å bruke litt tid på dette og finne ut av det, legger de til personlig egnethet for da har de mulighet til å gjøre en vurdering utfra hva de føler er best. Å skille seg ut fra flertallet Jervell forteller at det dessverre aldri vil være en fordel i en rekrutteringsprosess å være døv, slik som Trude Nilsen. – Det er sånn at jo mer du skiller deg fra flertallet, jo vanskeligere er det å se deg som person og for de kvalifikasjonene du har. Det betyr at om du sitter i rullestol så husker mange bedre rullestolen din, enn hva du faktisk sa. Og hvis du som arbeidsgiver har en dårlig rekrutteringsprosess, så vil det være lett at for eksempel en døv person med veldig gode kvalifikasjoner ikke når frem. Uten en god prosess, hvor arbeidsgiver er veldig klar over hva hun eller han trenger, vil den døve bli husket for nettopp det og ubevisst vil arbeidsgiver kanskje starte å tenke på at det vil bli krevende for selskapet

Endring av ansettelsen? Rundt 1800 personer ba om veiledning fra ombudet i fjor. Noen av sakene løser seg etter veiledningen. Noen gir opp og noen tar opp saker som ikke har med diskriminering å gjøre. I tillegg tilbyr vi veiledning og opplæring til arbeidsgivere og fagforeninger om hvordan de kan unngå diskriminering. 180 av veiledningssakene, altså en tiendedel ble klagesaker.

eller ikke. I saksbehandlingen er vi nøytrale og skal høre begge parter. Vi kan bare gi en uttalelse. Hvis man ikke er enig i den, så må man ta den videre til Likestillings- og diskrimineringsnemda som fatter avgjørelse eller man kan ta saken til retten. Vi erfarer at våre uttalelser blir tatt alvorlig og mange retter seg etter våre uttalelser eller tar saken videre. Vi vil uansett anbefale folk å kontakte oss for veiledning.

– Når det gjelder klagesaker så er ombudet et gratis alternativ til rettsvesenet. Vi har kun skriftlig saksbehandling og gir en juridisk uttalelse om vi mener loven er brutt

Claus Jervell, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudet.

å ansette denne personen. Og da vil de andre søkerne virke bedre kvalifisert. – Det er jo ikke sikkert at den beste kandidaten er den døve eller den eldre, men det kan jo også hende at det er nettopp den døve eller eldre som er best for jobben. – Behov for tilrettelegging er heller ikke i seg selv en saklig grunn for ikke å ansette kvalifiserte søkere. Mest diskriminering i rekrutteringsprosesser Likestillings- og diskrimineringsombudet får mange saker som handler om rekruttering. – Det er mange forskjellige saker og det er ofte vanskelig å bevise at det har vært diskriminering. Man er i en svak posisjon når man MEDLEMSBLAD NR 1 -2017

9

God rekruttering er likestilt rekruttering  

Her kan du lese Likestillings- og diskrimineringsombudet mener er god rekruttering.

God rekruttering er likestilt rekruttering  

Her kan du lese Likestillings- og diskrimineringsombudet mener er god rekruttering.