Page 1

- DEPRESJONEN gjorde meg handlingslammet og dyrene led Karstein Bergset var relativt fersk bonde da psyken slo seg vrang. Sykdom, dødsfall i familien og ensomhet i yrket førte til at verden raste rundt Karstein. Heldigvis kom en nabo tilfeldigvis innom på kaffe. Det ble redningen. LIV BERIT KARLSEN kommunikasjons- og markedsrådgiver

Dyr uten vann og regninger rett i skuffen

Kartstein Bergset viser stolt frem sitt nye fjøs.

Bergset tok over gården i Rendalen i 2003. Året etter døde faren hans av kreft etter noen få måneders sykeleie. Da forsvant Bergsets sparringspartner og hverdagen ble tyngre for den unge bonden. Så slo ny sykdom ned som en bombe i familien. Han fikk selv kreft. Den nye hverdagen innebar sorg over faren, smerter og sterke smertestillende, operasjon og det førte til dårligere drift og operasjon som igjen førte til mindre penger i kassa.

I fjøset med lukkede øyne Bergset forteller at han var i fjøset hver dag, og at sauene fikk mat, men at han ikke maktet å ta tak i vannsituasjonen. Møkka fløt på gulvet og dyrene led. – Jeg var i fjøset i hver dag, men jeg gjorde ikke de tingene som måtte gjøres.

– Alt begynte i 2005 da jeg selv fikk kreft. Året før hadde jeg mistet faren min etter kort tids sykdom. Han hadde også kreft og døde etter noen få måneder. I tillegg valgte jeg å ikke involvere familien for mye i sykdommen min. Den gangen var jeg ungkar. I tillegg gikk jeg rett fra min fars begravelse og til lamming og våronna. Jeg tok meg aldri tid til å bearbeide sorgen. – Faren min var en god sparringspartner og i tiden etter at han gikk bort så savnet jeg en å søke råd hos. Jeg hadde tatt over gården året før han døde, så jeg var veldig fersk i faget. Det var han som kunne det meste. Før kunne jeg gå over gårdsplassen til far og spørre om det jeg lurte på og nå måtte jeg bruke mye tid på å sette meg inn i ting, forteller Bergset.

SIDE 4

Redningen kom via en kaffetørst kamerat. Heldigvis er det slik at vi fortsatt stikker innom hverandre, sier Bergset.

– Når dette hopet seg opp ble jeg veldig irrasjonell. Jeg klarte ikke å ta fornuftige avgjørelser eller organisere tankene dine. Et eksempel er en dag hvor jeg hadde tre arbeidsoppgaver. Det ene var å gå i fjøset, den andre å brøyte snø og den tredje å skaffe en bolt til rundballepressa som jeg uansett ikke skulle bruke før et halvår senere. Det logiske er å gjøre unna fjøset, synes jeg nå. Men det klarte jeg ikke. Det var lettere å dra til Tynset og kjøpe bolten, mens dyra mine tørstet. Slik var mine dager. Jeg klarte ikke å ta fornuftige avgjørelser. Nå er dette helt utrolig å tenke på.

– Jeg fikk besøk av en kamerat som skulle innom på kaffe. Han fant meg ikke i huset og skulle til å dra da han hørte lyder fra fjøset gikk han dit. Der så han selv hvor ille alt sto til. Han kom inn i et fjøs hvor ingenting var på stell. Det var møkk og fôr om hverandre på et tett gulv. Vannet hadde frosset så sauene hadde ikke tilgang på drikke, en sau var død, noen av de andre var i dårlig forfatning og ingenting så bra ut. Han kunne valgt å kjefte på meg, eller ringe Mattilsynet med en gang, men vi satte oss ned i fjøset og skravlet om alt annet enn hvordan det så ut rundt oss. Han prøvde nok i denne samtalen å finne ut hvor ille det sto til med meg. Da han skulle gå hjem sa han «jeg skal hjelpe deg å ordne opp i dette». Dette husker jeg ikke selv for jeg var så langt nede, men jeg har blitt gjenfortalt det. Det eneste vi gjorde den dagen var å fikse vanntilgang til dyra. Det var helt kritisk og måtte gjøres for å ta vare på dyra, sier Bergset.

I en periode klarte Bergset å holde folk unna fjøset og han fikk alle til å tro at han hadde det bra. Ute på gården var alt på stell og de få utegående sauene hadde det fint og ble tatt godt vare på.

Bergset tror at han ved å stå frem med sin vonde historie har hjulpet mange andre og at han også har forhindret dyretragedier.

Heldigvis kom en kamerat på kaffe

Hvor lenge det varte vet ikke Bergset fordi det er vanskelig å huske mye fra denne perioden.

Plettfri fasade

Rundt den tiden begynte det å tårne seg opp for Bergset. Han hadde store smerter, gikk på sterke medisiner og driften av gården gikk sakte men sikkert nedover. Dette hadde også sitt å si for økonomien. Det ble for mye å håndtere.

– Jeg er ganske god til å juge. Så jeg klarte å holde folk unna på de mest utrolige måter. Jeg klarte å innbilde mora mi at kjøttet hun hadde kjøpt i Sverige kunne bære med seg en smitte som var farlig for våre sauer. Det var ingen grunn for henne å ikke tro på meg. Så da holdt hun seg unna fjøset.

Oversikt over problemene Deretter begynte ballen å rulle. Kameraten kontakter en annen felles venn som er god på tall og sammen starter de jobben med å få oversikt over problemene til bonden. – Disse to kameratene ga meg en arbeidsplan over hva jeg skulle gjøre hver dag, for å få orden på fjøset. Dette klarte jeg heldigvis å følge. – Fra den første kameraten min oppdaget katastrofen i fjøset gikk det en dag før jeg var hos kommunelegen. Deretter gikk det to dager før jeg fikk time hos psykolog. At alt dette gikk så fort berget meg på mange måter. Sånn bør helsevesenet alltid fungere, spør du meg. Er du psykisk ute og kjører så kan du ikke stå i helsekø. Det er i hvert fall min mening.

Den tøffe samtalen – Den vanskeligste samtalen jeg har hatt i mitt liv var hos mora mi etter at katastrofen var et faktum. Å fortelle henne om tilstanden i fjøset, om det økonomiske rotet og at jeg hadde løyet til henne, var ikke lett. Hun tok det heldigvis greit. I hvert fall tilsynelatende.

Å stable seg på bena Bergset synes det tok lang tid å komme seg skikkelig på beina igjen. Da han fortalte sin historie til årsmøte i Bondelaget i 2008 hadde han ikke hatt hodet over vann lenge. Å fortelle om sitt livs feiltak, som i tillegg DIN ØKONOMI 1/2017 – SIDE 5


var ganske ferskt, er ikke lett. Bergset hadde skrevet to taler. Begge handlet om psykososiale forhold i landbruket. På den tiden var det en del fokus på dyrevelferdssaker i Norge. Den ene talen handlet om de andre sakene, og det andre framlegget var Bergsets ærlige historie. Etter å ha snakket med lederen i Hedmark Bondelag bestemte han seg for å fortelle sin historie. Han forteller at han kun husker bruddstykker fra denne fremleggelsen. Pressen som var tilstede skrev artikler om Karstein og i tiden og årene etterpå holdt han rundt 140 foredrag over det ganske land.

– Jeg følte at jeg satt med en regning jeg måtte gjøre opp overfor dyra mine som jeg påførte store lidelser. Jeg ville på et vis gjøre det godt igjen, og ved å holde foredrag følte jeg på et vis at jeg gjorde det fordi det hjalp andre. Det ble mitt bidrag. Samt å betale en slags regning overfor de som hjalp meg. Noen få har vært i umiddelbar nærhet, og mange har bistått på andre måter på avstand.

Har hindret andre dyretragedier Bergset tror at han ved å stå frem med sin vonde historie har hjulpet mange andre og at han også har forhindret dyretragedier.

– I den perioden var det mange som ringte, og fortsatt er det noen som ringer som trenger å snakke med noen. Noen sliter selv, andre er bekymret for samboeren sin. I noen tilfeller har jeg reist hjem til folk. Dette har ofte vært folk som har vært alene om problemene sine. Samtlige saker har vi sammen klart å løse. Noen har gått ned på antall dyr, noen har fortsatt som før og noen har avsluttet driften sin og begynt å jobbe med noe annet, sier Bergset.

Driver du et moderne regnskapsbyrå?

Økt besetning Bergset har det bra nå. Han har fått sin egen familie, og doblet besetningen med sauer. I 2013 ble det bygget nytt fjøs på gården. Fortsatt blir han skremt av tanken på hvor fort hverdagen kan få fra himmel til helvete. Og ikke minst hvor lang tid det tar å komme seg tilbake til en god hverdag. – Du kan gå fra en god til en dårlig bonde omtrent over natta. Det er helt utrolig.

Hva skal folk se etter for å forhindre dyretragedier? – Det er ikke slik at folk nødvendigvis må følge så nøye med, men stikk innom og drikk litt kaffe innimellom. Prat med hverandre! Og ikke døm en gårdbruker selv om det ser ut som en svinesti rundt han. Alt kan være bra likevel. Hos meg var det motsatt. Jeg brukte all min energi på å holde fasaden. Det så perfekt ut hos meg, selv om det var kaos og katastrofe inne i fjøset. Årsaken var nok også at jeg har en adresse som er veldig sentral i Rendalen. Derfor var det viktig for meg at alt så bra ut. Jeg hadde også noen sauer som gikk ute og de hadde det bra fordi det var en del av fasaden.

Regnskapsførerens innsyn – Regnskapsføreren er viktig og det er mye de kan oppdage. Jeg hadde holdt på for kort til at regnskapsføreren hadde noen gode grunnlagstall. Det gikk heller ikke brått ned, men sakte og sikkert. Jeg har litt vondt for å se at regnskapsføreren skulle ha forutsett det som skjedde med meg utfra det lille grunnlaget han hadde.

– Gå bort fra årsmoms

Karstein har doblet besetningen med sauer, og i 2013 ble det bygget nytt fjøs på gården. SIDE 6

– Et klart råd fra meg er at gårdbrukere går vekk fra årsmoms og over på tomånedersmoms. Da vil regnskapsføreren få bedre oversikt over økonomien annenhver måned. Da vil man se om det er ubetalte regninger og regnskapsføreren vil raskere få signaler om at noe er galt. Og har du en god regnskapsfører som tørr å stille de vanskelige spørsmålene så kan dette fanges opp mye tidligere, avslutter Karstein Bergset.

Skal du drive et moderne regnskapskontor, må regnskapsprogrammet levere løsninger som gjør at samarbeidet mellom kontor og kunde får en god flyt. Det handler om effektivitet, funksjonalitet og brukervennlighet. Med Uni Økonomi og Uni24 har kundene dine mulighet til å bli mer selvstendige og ta en større del av jobben, samtidig som både du og kundene dine har kontroll på sitt regnskap. Dette gir god fleksiblitet og styrker samarbeidet mellom deg og dine kunder.

www.unimicro.no

DIN ØKONOMI 1/2017 – SIDE 7

Profile for Økonomiforbundet

- Depresjonen gjorde meg handlingslammet  

Karstein Bergset var relativt fersk bonde da psyken slo seg vrang. Sykdom, dødsfall i familien og ensomhet i yrket førte til at verden raste...

- Depresjonen gjorde meg handlingslammet  

Karstein Bergset var relativt fersk bonde da psyken slo seg vrang. Sykdom, dødsfall i familien og ensomhet i yrket førte til at verden raste...

Advertisement