Page 1

Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel 2010 �Den urbane bygda med det yrende kulturmangfoldet� Vedtatt i kommunestyret 15.02.2011

1


Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ......................................................................................................................................... 2 Innledning og hensikt ...................................................................................................................................... 3 Kommunens visjon og identitet ........................................................................................................................ 3 1. NASJONALE- OG REGIONALE FØRINGER OG DIMENSJONERENDE RAMMER FOR KOMMUNEPLANLEGGINGEN .......................................................................................................................... 4 1.1 Lovens formål .............................................................................................................................................................. 4 1.2 Nasjonale og regionale føringer .............................................................................................................................. 4 1.2.1 Nasjonale føringer ............................................................................................................................................... 4 1.2.2 Regionale føringer .............................................................................................................................................. 4 1.2.3 Fylkesplan for Hedmark ..................................................................................................................................... 4 DEL 1................................................................................................................................................................ 5 2. SAMFUNNSUTVIKLING ................................................................................................................................. 6 2.1 Geografiske forhold ................................................................................................................................................... 6 2.1.1 Arealfordeling ...................................................................................................................................................... 6 2.2 Befolkningsutvikling .................................................................................................................................................. 6 2.2.1 Befolkningsutvikling i kommunen ..................................................................................................................... 6 2.2.2 Alderssammensetning ........................................................................................................................................ 7 2.2.3 Alderssammensetning i Sør-Odal sammenliknet med øvrig befolkning..................................................... 7 2.2.4 Befolkningsutvikling i de ulike kretsene .......................................................................................................... 8 2.2.5 Fremskrevet folketall .......................................................................................................................................... 8 2.2.6 Utviklingen i folketallet i Glåmdalsregionen ................................................................................................... 8 2.3 Oppvekst og levekår ................................................................................................................................................. 9 2.3.1 Barnehage ............................................................................................................................................................ 9 2.3.2 Grunnskole ......................................................................................................................................................... 10 2.3.3 Udanningsnivå i kommunen ............................................................................................................................. 10 2.3.4 Tilstandsrapport for grunnskolen.................................................................................................................... 11 2.3.6 Næringsliv og arbeidsmarked......................................................................................................................... 12 2.3.6 Levekår i Sør-Odal ............................................................................................................................................ 13 3 MILJØUTFORDRINGER ................................................................................................................................ 17 3.1 Klimagassutslipp ....................................................................................................................................................... 17 3.1.1 Utslipp av klimagasser fordelt på kilder ........................................................................................................ 17 3.1.2 Utslipp av klimagasser fra mobile kilder ....................................................................................................... 17 3.2 Energibruk ................................................................................................................................................................. 19 3.3 Lokal luftforurensing ................................................................................................................................................ 19 3.4 Avfall ........................................................................................................................................................................... 20 4 LANGSIKTIG AREALBRUK ............................................................................................................................ 21 4.1 Arealstrategi .............................................................................................................................................................. 21 4.2 Nasjonale målsetninger og føringer ..................................................................................................................... 21 4.3 Regionale målsetninger og føringer ..................................................................................................................... 22 4.4 Sentrums- og grendeutvikling ............................................................................................................................... 22 4.5 Boligområder............................................................................................................................................................. 22 4.6 Næringsområder ...................................................................................................................................................... 23 4.7 Fritidsbebyggelse .................................................................................................................................................... 23 4.8 Landbruksarealer ..................................................................................................................................................... 23 4.9 Samferdsel ................................................................................................................................................................. 24 4.10 Vann- og avløp ........................................................................................................................................................ 24 4.11 Universell utforming .............................................................................................................................................. 25 4.12 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................................................. 25 4.13 Biologisk mangfold................................................................................................................................................. 25 4.14 Kulturminner ............................................................................................................................................................ 26 4.15 Glomma .................................................................................................................................................................... 26 4.16 EUs rammedirektiv for vann ................................................................................................................................. 27 5 ØKONOMI ................................................................................................................................................... 28 5.1 Kommuneøkonomi.................................................................................................................................................... 28 DEL 2.............................................................................................................................................................. 29 6 PLANER ....................................................................................................................................................... 30 6.1 Sør-Odal kommunes plansystem ........................................................................................................................... 30 6.2 Kommuneplan ........................................................................................................................................................... 32 6.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel (lovgrunnlaget) .......................................................................................... 32 6.1.2 Fokusområder til kommuneplanens samfunnsdel ........................................................................................ 32 6.1.3 Organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel................................................................. 33 6.1.4 Kommuneplanens arealdel .............................................................................................................................. 34 6.2 Kommunens øvrige planer...................................................................................................................................... 34 Kilder ................................................................................................................................................................................. 36

2


Innledning og hensikt Grunnlagsdokumentet skal være et drøftingsgrunnlag for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel. Hva er de viktigste utfordringene i Sør-Odal kommune? Hvilke planer trenger vi for å møte utfordringene våre i fremtiden?

Hensikten med grunnlagsdokumentet er å legge til rette for en diskusjon om strategier og videre planlegging for å utvikle Sør-Odal kommune som samfunn og som organisasjon. Målet med grunnlagsdokumentarbeidet er å sette fokus på og få overblikk over utfordringer i kommunen, og å ta stilling til hvilke områder vi må jobbe mer med. Videre vil den gi en oversikt over kommunens eksisterende planer og det kjente behovet for nye. Grunnlagsdokumentet bygger videre på gjeldende kommuneplan (arealdel), analyser av utviklingen på noen samfunnsområder, drøftinger i planutvalget og innspill fra aktuelle enheter i kommuneadministrasjonen. Grunnlagsdokumentet er et todelt dokument. Den første delen ser på status for noen utvalgte områder i kommunen, mens del 2 gir en oversikt over kommunens plansystem og planer. Det er i utarbeidelsen av grunnlagsdokumentet fokusert på å de store linjene. Gjennom arbeidet med planprogram for kommuneplanen og i den påfølgende kommuneplanprosessen vil temaene i grunnlagsdokumentet utdypes videre.

Kommunens visjon og identitet Kommunen utarbeidet i 2009 en kommunikasjonsplattform hvor kommunens historie (fortelling), visjon og verdier ble utformet. Kommunes visjon/posisjon i markedet:

”Den urbane bygda med det yrende kulturmangfoldet” Historien Sør-Odal ønsker å fortelle ”Sør-Odal har kultur for å skape. Vi er caffelatteland og bygd i ett, vi har fostret Øystein Sunde og Kåre Tveter, vi er kjent for idèer og handlekraft. I Sør-Odal kombinerer du nærheten til landetes største arbeidsmarked med rimelige boliger, full barnehagedekning, trygg oppvekst og eldreomsorg. Ikke rart folketallet vokser.”

3


1. NASJONALE- OG REGIONALE FØRINGER OG DIMENSJONERENDE RAMMER FOR KOMMUNEPLANLEGGINGEN 1.1 Lovens formål Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og for å forvalte arealene våre. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet, for hver av en av oss og for våre omgivelser. Kommunen har ansvaret for samfunnsutvikling og arealplanlegging innenfor kommunens grenser. Kommunal planlegging skal videre ivareta regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. 1.2 Nasjonale og regionale føringer Kommunen skal i sin planlegging ta hensyn til overordnende lover og forskrifter, retningslinjer og planer. Under følger en oversikt over de viktigste planforutsetningene: 1.2.1 Nasjonale føringer • • • • • • • • • • • • • • • •

St. meld. nr. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet St. meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008 – Norges strategi for bærekr. utv. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (ikke vedtatt) Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesenter etablering St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk St. meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken St. meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner St. meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold

1.2.2 Regionale føringer • Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 • Fylkesdelplan • Veileder for senterstruktur, varehandel og service i Hedmark • EUs vanndirektiv • ARKO – den opna regionen Handlingsplan 2007-2010 • Strategisk plan for folkehelse i Hedmark 2010-2013 • Handlingsplan for fylkesveger 2010-2013 • Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011 (2013) • Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen 2009-2011 1.2.3 Fylkesplan for Hedmark I Fylkesplanen for Hedmark 2009-2012 er følgende fokusområder valgt ut: • Miljø, klima og energiforsyning • Internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling • Forskning og utviklingen (FoU) som drivkraft for regional utvikling I Glåmdalsregionen skal det i følge fylkesplanen satses på følgende områder: Samferdsel, kompetanse, næringsutvikling og attraktivitet.

4


DEL 1 Status Sør-Odal kommune 2010 • • • •

Samfunnsutvikling Miljøutfordringer Langsiktig arealbruk Økonomi

5


2. SAMFUNNSUTVIKLING 2.1 Geografiske forhold Kommunen ligger sentralt på Østlandet med kort avstand til Oslo, Gardermoen og svenskegrensen. Det er god kommunikasjon til og fra kommunen da både Rv. 2 og jernbanen mellom Oslo og Stockholm går igjennom Sør-Odal. 2.1.1 Arealfordeling Sør-Odal kommune har et totalareal på 517 km2. Av dette er 66 km2 dyrket mark, 380 km2 er skog og 30 km2 er ferskvann (kilde: Statens kartverk, arealstatistikk 2008). Sør-Odal kommunes nye rådhus (2009)

Foto: Eyvind Alnæs

Kommunen har en desentralisert bosettingsstruktur. Kommunesenteret er Skarnes, og rundt 2 250 personer sokner til kommunesentret. Kommuneadministrasjonen holder til på Skarnes i nytt rådhus (2009).

2.2 Befolkningsutvikling 2.2.1 Befolkningsutvikling i kommunen Figur 2.1 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1994 – 2010 (okt.). Befolkningsutvikling i Sør-Odal kommune 1994-2010 9000 8000

Antall innbyggere

7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Innbyggertall 7341 7299 7284 7289 7264 7302 7349 7405 7501 7538 7589 7623 7675 7754 7787 7795 7810 År

Figur 2.1 Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1994-2010 (kilde: SSB)

6


Tabell 2.1 viser årsaken til befolkningsutviklingen i kommunen (1997-2009).

Fødselsoverskudd Nettoflytting Folketilvekst

1997 -28

1998 -29

1999 -24

2000 -26

2001 -29

2002 -40

2003 -41

2004 -19

2005 -12

2006 2

2007 -45

2008 -10

2009 -18

8 -20

64 35

70 46

78 52

125 96

87 47

94 53

49 30

62 52

82 79

80 33

15 8

14 -4

Tabell 2.1: Befolkningsutvikling i Sør-Odal kommune 1994-2009 (kilde: SSB)

Som figur 2.1 viser er det fra 1999 og frem til 2010 registrert en økning i folketallet i kommunen. Økningen har stagnert noe de siste tre årene. Tabell 2.1 viser at det er et fødselsunderskudd i kommunen, og at økningen derfor i hovedsak skyldes netto tilflytting.

Antall

2.2.2 Alderssammensetning Figur 2.2 viser utviklingen i folkemengde i kommunen fordelt på alder i perioden 19952010. Som figuren viser er Folkemengde - fordelt på alder 1995-2010 antall personer i 3000 kategorien 20-44 år 2500 svakt synkende, mens 2000 det er en økning i 1500 aldersgruppen 45-66 1000 år. 500 0 0 år

1-5 år

6-12 år

13-15 år

16-19 år

20-44 år

45-66 år

67-79 år

80 år og eldre

1995

83

441

554

229

352

2497

1775

1026

342

2000

82

417

667

232

327

2346

1967

926

385

2005

77

441

671

323

333

2383

2175

792

428

2010

70

385

682

297

414

2332

2416

764

431

Figur 2.2: Utvikling i folkemengde fordelt på alder i perioden 1995-2010 (kilde: SSB)

År

2.2.3 Alderssammensetning i Sør-Odal sammenliknet med øvrig befolkning

Prosent

Figur 2.3 viser befolkningen i prosent fordelt på alder av total folkemengde i Sør-Odal og i Norge. Figur 2.3 viser at det fødes Aldersstruktur 2010 færre barn i Sør-Odal enn 16,0 % landsgjennomsnittet. Kommunen har videre færre 14,0 % innbyggere i gruppene 12,0 % mellom 20 og 40 år, mens 10,0 % kommunen har flere Sør-Odal 8,0 % innbyggere i gruppene over Norge 40 år enn gjennomsnittet av 6,0 % landets befolkning for øvrig. 4,0 % 2,0 % 0,0 % 0-4

5-9

10-14

15-19

20-29

30-39

40-49

50-59

60-69

70-79

80-89

90 +

Aldersgrupper

Figur 2.3: Alderssammensetning (år) i prosent av antall innbyggere fordelt på Sør-Odal kommune og hele landet (kilde: SSB)

7


2.2.4 Befolkningsutvikling i de ulike kretsene Figur 2.4 viser utviklingen i folketallet på kretsnivå i perioden 2000-2010. Utviklingen i folkemengde i skolekretsene 2000-2010 3000

Antall personer

2500 2000 1500 1000 500 0

Ullern skolekrets

Korsmo skolekrets Slåstad skolekrets Sander skolekrets Disenå skolekrets

Uoppgitt bosted

2000

664

2395

1206

2048

1023

2005

712

2569

1291

2001

1044

13 6

2010

695

2761

1282

1976

1063

14

Figur 2.4 viser at det har vært en befolkningsvekst i Korsmo og i Disenå skolekretser i perioden, mens befolkningsantallet på Sander har gått noe ned. I Slåstad og Ullern skolekretser var det økninger i folketallet frem til 2005, mens det mellom 2005 og 2010 igjen er registrert en liten nedgang.

Figur 2.4: Viser utviklingen i folketallet på kretsnivå i perioden 2000-2010 (kilde: SSB)

2.2.5 Fremskrevet folketall Tabell 2.2 viser fremskrevet folketall i Sør-Odal kommune frem mot 2030 ved middels nasjonal vekst i folketallet. År

2010

Folketall

7810

2012 7882

2014 7968

2016 8049

2018

2020

8149

8255

2022

2024

8369

8491

2026 8628

2028 8760

2030 8891

Tabell 2.2: Fremskrevet folketall i Sør-Odal kommune i perioden 2010-2030 (MMMM – middels vekst) (kilde: SSB)

Ved middels vekst i det nasjonale folketallet er det forventet at innbyggertallet i Sør-Odal kommune skal vokse med ca. 14 % fra 2010 frem mot 2030.

In n b y g g e rta ll

Figur 2.5 viser fremskrevet folketall i perioden 2010-2030 ved middels vekst i det nasjonale folketallet fordelt på ulike aldersgrupper. Som figuren viser vil vi ha en økning innbyggertallet innen alle alderskategorier med unntak av innbyggere i alderen 35-44 år. Det er forventet en nedgang i denne aldergruppen med 13 %. Fremskrevet folkemengde 2010-2030 fordelt på aldersgrupper Den prosentvise økningen vil 10000 være størst i aldergruppen 70-79 år og i 80 +. Når det gjelder 9000 økning i antallet innbyggere vil 8000 økningen være størst i 7000 80 + aldersgruppene 45-69 og 70-79 70-79 6000 med henholdsvis 447 og 427 45-69 5000 35-44 personer i hver av gruppene. 4000

25-34 0-24

3000 2000 1000 0 2010

2015

2020

2025

2030

Årstall

Figur 2.5: Fremskrevet folkemengde frem mot 2030 fordelt på de ulike aldersgrupper (MMMM – middels vekst) 2.2.6 Utviklingen i folketallet i (kilde: SSB).

Glåmdalsregionen Figur 2.6 viser utviklingen i

folketallet i Glåmdalsregionen i perioden 2000-2010.

8


Befolkningsendring 2000-2010

Figuren viser at folketallet har vært svakt stigende i kommunene Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal i perioden, mens de andre kommunene har hatt et synkende folketall. Folketallet har gått ned med 600 personer i hele regionen i samme periode.

3000 2500

Antall innbyggere

2000 1500 1000 500 0 -500 -1000 Nes 2000-2010

2510

Kongsvi Nordnger Odal 72

60

SørOdal

Eidskog

Grue

Åsnes

Våler

Glåmda l

442

-97

-387

-516

-173

-599

Figur 2.6: Utviklingen i folketallet i Glåmdalsregionen i perioden 2000-2010 (kilde: SSB) Utvikling i folketallet – Viktige utfordringer Figuren viser at det nå fødes færre barn i Sør-Odal enn i gjennomsnitt for hele landet. Vi har også færre i gruppen 20-29 år (ungdom i etableringsfasen). Motsatt har vi flere innbyggere i alle aldersgrupper over 50 år med unntak av innbyggere over 90 år. Trenden ser ut til å fortsette frem mot år 2030.

2.3 Oppvekst og levekår 2.3.1 Barnehage Kommunen har 9 barnehager, hvorav 5 er kommunale. Tabell 2.3 gir en oversikt over antall barn i barnehage i henholdsvis Sør-Odal, Hedmark og hele landet i 2009. Gruppe 1-2 åringer, antall og i prosent 3-5 åringer, antall og i prosent

Totalt antall 140

Antall i barnehage 114

245

244

Sør-Odal

Hedmark

Landet

81,4

78,0

77,1

99,6

96,8

96,2

Tabell 2.3: Oversikt antall barnehagebarn i kommunen og i henholdsvis Sør-Odal, Hedmark og hele landet i 2009 (kilde: SSB)

Kommunen har full barnehagedekning etter kravene i Barnehagelovens § 12.

9


2.3.2 Grunnskole Det er seks grunnskoler, fordelt på fem barneskoler og en ungdomsskole i kommunen. Elevtallet var fordelt slik på de ulike skolene i henholdsvis 2004 og i 2010. Skole Korsmo (Skarnes) Ullern Disenå Sander Slåstad Sum

Elevtall 2004

Elevtall 2010 217 59 95 175 127 673

240 61 81 173 101 656

Sør-Odal ungdomsskole Sum

318 318

298 298

Totalsum

991

954

Tabell 2.4: Oversikt over elevantallet fordelt på de ulike skolene i Sør-Odal kommune i 2004 og i 2010 (kilde: Sør-Odal kommune)

Tabell 2.5 gir en oversikt over kommunens netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, gjennomsnittlig klassestørrelse fordelt på aldersgrupper og antall elver med spesialundervisning i prosent i kommunen, i fylket og på landsbasis. Sør-Odal Hedmark Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring *) 30,8 26,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 7. trinn 11,5 12,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. til 10. trinn 14,3 14,8 Antall elver med spesialundervisning i % 5,4 8,3 *) Netto driftsutgifter for grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutgifter

Landet 28,4 13,2 14,8 7,6

Tabell 2.5: Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutgifter, gjennomsnittlig gruppestørrelse i 1.-7. trinn og i 8.-10. trinn, samt antall elever med spesialundervisning i % i Sør-Odal, Hedmark og på landsbasis i 2009 (kilde: SSB)

Tabell 2.5 viser at kommunen har noe høyere driftsutgifter til grunnskoleopplæring enn gjennomsnittet for Hedmark fylke og landet. Klassestørrelsene er også mindre enn tilsvarende klasser i Hedmark og på landsbasis. Antall elever i prosent som mottar spesialundervisning er også i gjennomsnitt noe mindre. 2.3.3 Udanningsnivå i kommunen Figur 2.7 viser en oversikt over utviklingen i utdanningsnivået i kommunen.

Antall personer over 16 år

Utviklingen i utdanningsnivået i perioden 1990-2009 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Grunnskolenivå

Videregåendeskolenivå

Universitets- og høgskolenivå kort

Universitets- og høgskolenivå lang

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1990

3411

2196

400

69

64

1995

2966

2399

495

83

49

2000

2863

2426

561

95

48

2005

2739

2604

635

119

81

2009

2636

2699

767

148

142

Figur 2.7.: Viser en utvikling i utdanningsnivået i kommunen i perioden 1990-2009 (kilde:SSB)

Som figur 2.7 viser er utdanningsnivået i kommunen relativt lavt. Utviklingen i udanningsnivået har derimot vært svakt positiv i perioden 1990-2009 ved at flere

10


gjennomfører videregående skole og ved at flere tar universitets- og høyskoleutdanninger (kilde: SSB). Andelen av ungdom som faller ut av videregående skole er fremdeles relativt høy i Hedmark fylke (kilde: SSB), dette er også en gjennomgående situasjon i Sør-Odal kommune. 2.3.4 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er høsten 2010 utarbeidet en egen tilstandsrapport over grunnskolene i Sør-Odal. Lærertetthet I rapporten går det frem at Sør-Odal har høy lærertetthet, men at det er stor variasjon i gruppestørrelsene grunnet forskjeller i antallet elever på de ulike skolene (kilde: Tilstandsrapport for grunnskolen 2010, Sør-Odal kommune). Læringsmiljø Når det gjelder læringsmiljøet på de ulike skolene går det frem av undersøkelsen at elevene trives godt med lærerne sine på skolen. Det går videre frem at det er lite mobbing på skolene i Sør-Odal. Trivsel er et viktig fundament for læring, og det er derfor positivt med et godt resultat (kilde: Tilstandsrapport for grunnskolen 2010, Sør-Odal kommune). Faglig veiledning Rapporten viser at Sør-Odal har et forbedringspotensiale når det gjelder faglig veiledning av elevene. Kommunen jobber aktivt for å bedre dette punktet (kilde: Tilstandsrapport for grunnskolen 2010, Sør-Odal kommune). Resultater i grunnskolen Nasjonale prøver og eksamenskarakterer viser at Sør-Odal oppnår lave resultater i grunnskolen. Utdanningsnivået er lavt i kommunen, og forskning viser at et lavt gjennomsnittlig utdanningsnivå virker negativt for prestasjonene. Det vil settes inn tiltak på flere områder for å snu denne trenden. Stikkord her er å sikre positive skoleholdninger blant foreldrene, styrke lærerkompetansen, fokus på lese- og skriveopplæring og elevinnsats. Rapporten viser også at skolestørrelse kan knyttes til resultatoppnåelse. Det er ofte lettere å utnytte lærerkompetansen og å få en større faglig bredde når skolene er større (kilde: Tilstandsrapport for grunnskolen 2010, Sør-Odal kommune). Viktige utfordringer – barnehage og grunnskole Kommunen har et godt barnehagetilbud og full barnehagedekning etter Barnehagelovens § 12. Kommunen har en desentralisert skolestruktur med fem barneskoler og en ungdomsskole. Det er høy lærertetthet i klassene. Miljøet på skolene er godt. Nasjonale prøver viser at resultatene som oppnås i skolene er relativt lave. Udanningsnivået i kommunen er lavt.

11


2.3.6 Næringsliv og arbeidsmarked Tabell 2.6 viser en oversikt over sysselsatte innbyggere med bosted i kommunen, netto innpendling til kommunen, bruttoinntekt pr. innbygger, sysselsatte med arbeidssted i kommunen og sysselsatte med arbeidssted i kommunen fordelt på sektor.

Sysselsatte innbyggere med bosted i kommunen 15-74 år) i prosent Netto innpendling til Sør-Odal Bruttoinntekt pr. innbygger 17 år og over i kr. (2008) Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i prosent: - primær - sekundær - tertiær Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor: - offentlig forvaltning - privat sektor og offentlige foretak

Kommunen 67

Fylket

Landet 66

70

- 1 446 304 100

297 800

345 300

6,4 26,0 67,2

6,4 19,2 73,9

3,0 19,9 76,6

35,0 65,0

35,3 64,7

29,6 70,4

Tabell 2.6: Sysselsatte innbyggere med bosted i kommunen, netto innpendling til kommunen, bruttoinntekt pr. innbygger, sysselsatte med arbeidssted i kommunen og sysselsatte med arbeidssted i kommunen fordelt på sektor (2009) (kilde: SSB)

Tabellen over viser at 67 % av alle innbyggere mellom 15 og 74 år er sysselsatt i kommunen. Det tilsvarer omtrent gjennomsnittet for Hedmark, men er noe lavere enn landsgjennomsnittet. 6,4 prosent med arbeidssted i kommunen er sysselsatt innen primærnæringa. 26 prosent er sysselsatt innen sekundære næringer som industri, bygg- og anleggsvirksomhet. 67, 2 prosent er sysselsatt innen tertiære næringer som varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon, samt offentlig og privat tjenesteyting. Brutto inntekt pr. innbygger over 17 år er på 304 100 kr. Dette er 13,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Attraktive arbeidsplasser fremmer ofte bosetting, men bosetting kan også føre det at det etableres flere arbeidsplasser i kommunen. Det er viktig å opprettholde et aktivt næringsliv i kommunen, og legge til rette for ny virksomhet som skaper arbeidsplasser. Sør-Odal kommune ligger sentralt plassert på Østlandet, og det er viktig å være synlige og fremstå som et attraktivt sted å etablere seg for næringslivet. Næringslivets krav til kompetanse og utdanning øker stadig. Relevant kompetanse kan derfor bli en knapphetsfaktor for bedrifter som er på jakt etter et sted å etablere seg. Samarbeid mellom skole og næringsliv kan være en av nøklene til nyetableringer i kommunen fremover. Sør-Odal kommunen er nylig blitt medlem av ”Oslo-regionen”. Dette kan være en faktor for å gjøre oss mer synlige.

12


Viktige utfordringer - næringsliv og arbeidsmarked 67 % av alle innbyggere mellom 15 og 74 år er sysselsatt i kommunen. Det tilsvarer omtrent gjennomsnittet for Hedmark, men er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Det er viktig å opprettholde et aktivt næringsliv i kommunen, og legge til rette for ny virksomhet som skaper arbeidsplasser. Sør-Odal må være synlige i konkurransen med andre, og fremstå som et attraktivt sted å etablere seg for næringslivet. Samarbeid mellom skole og næringsliv kan være en av nøklene til nyetableringer i kommunen fremover.

2.3.6 Levekår i Sør-Odal Levekår kan beskrives som et mål for enkeltpersoners situasjon på en rekke områder. Det kan være goder og individuelle ressurser som hver enkelt i en viss grad kan bestemme over selv, for eksempel inntekt, formue, kunnskap, helse og sosial omgang. Levekår kan også ha en kollektiv side som ulike trekk i nærmiljøet (offentlige- og private tilbud, trafikkmiljø og tilgjengligheten til offentlige helse- og omsorgstilbud), men kan også styres av andre ting som for eksempel arbeidsmarked. Tabell 2.7. gir en oversikt over noen levekårsindikatorer i Sør-Odal kommune. Sør-Odal Inntekt etter skatt, husholdning, median (kr)

Hedmark

Landet

395 000,-

366 000,-

392 000,-

3,2

2,5

2,7

Andel uførepensjonister 16-66 år i prosent (2008)

12,0

12,0

8,9

Andel barn med barnevernstiltak 2009 i prosent

4,8

4,6

4,3

Andelen sosialhjelpsmottakere 20-66 år i prosent (2009)

5,3

5,3

4,2

Legeårsverk per 10 000 innbyggere 2009

7,7

10,2

9,5

Beboere i institusjoner pr. 1000 innbyggere over 67 år i prosent

10,1

10,4

8,7

Mottakere av hjemmetjenester (pr. 1 000 innbyggere) (2006)

11,3

14,2

17,3

Registerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt i prosent (okt. 2010)

Tabell 2.7 Oversikt over en gjennomsnittshusholdnings inntekt, antall arbeidsledige i prosent som andel av arbeidsstyrken, andel uførepensjonister i prosent, andel barn med barnevernstiltak, andel sosialhjelpsmottakere, legeårsverk per 10 000 innbyggere, antall beboere i institusjoner og mottakere av hjemmetjenester (kilde: SSB)

Helse- og omsorgstilbud Kommunen har vedtatt at det skal fjernes om lag 20 årsverk i helse- og omsorgssektoren i 2010/11. Dette medfører at kommunen i årene som kommer vil ha utfordringer med å

13


fylle kompetanse- og kvalitetskravene i ytelsen av kommunale helse- og omsorgstjenester. I befolkningsstatistikken for kommunen går det frem at kommunen har mange eldre innbyggere sammenliknet med landet for øvrig. I fremskrivingene av folketallet ser det også ut til at denne trenden kommer til å fortsette frem mot år 2030, og spesielt vil antallet i aldersgruppen > 90 år øke. Kommunen har i dag et godt eldre- og sykehjemstilbud, og har hatt muligheten til å tilby sykehjemsplass til flere enn sterkt pleietrengende på sykehjemmet. Kommunen har også hatt et godt hjemmetjenestetilbud. Som følge av de forestående nedskjæringene vil kommunen i årene som kommer prioritere de aller mest pleietrengende, mens personer med et mindre omsorgsbehov vil følges opp i mindre grad. Fastlegetilbud og folkehelse Kommunen har i dag 5 fastleger. Av disse legene har 4 rundt 1600 pasienter på sin pasientliste, mens den siste legen har rundt 1500 pasienter. To av legene er ikke tillagt offentlig arbeid, mens en lege er ansatt som sykehjemslege i 80 % stilling. Legevaktordningen er lokalisert på Kongsvinger sykehus, og er organisert som et interkommunalt samarbeid mellom Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger og Eidskog kommuner. Folkehelse handler om å ta vare på helsa gjennom sunne levevaner. Kommunehelsetjenesten opplever et stadig økende problem med overvekt og sukkersyke blant kommunens innbyggere. Det er viktig at det settes fokus på folkehelse for å forebygge ulike livsstilsykdommer. Røykekutt og et riktig kosthold er viktige stikkord. Folkehelse kan også ivaretas gjennom hvordan vi planlegger og utformer omgivelsene våre på. Hverdagstrim i nærmiljøet gjennom sykkel og gange kan være en god måte å holde seg i form på. Helse og omsorg – viktige utfordringer Kommunen har vedtatt at det skal fjernes om lag 20 årsverk innen helse- og omsorgsektoren i 2010/11. De store kuttene i helse- og omsorgssektoren vil føre til at kommunen vil ha utfordringer med å fylle kompetanse- og kvalitetskravene i ytelsen av kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen vil i denne situasjonen legge vekt på prioritere de aller mest pleietrengende.

Samhandlingsreformen for helse og omsorg Regjeringen skal innføre en ny samhandlingsreform innen helse og omsorg i 2012. Hensikten med reformen er at pasientene skal tilbys et bedre behandlingstilbud der de bor. Trenden i Norge er at flere blir gamle, og flere blir syke og trenger dermed hjelp over lang tid. Intensjonen er at forebygging skal vektlegges i større grad for å unngå at folk blir syke, og det skal bygges opp lokale tilbud som til dels erstatter dagens behandling på sykehus. Helsetjenesten i kommunen skal styrkes, og vil fra 2012 få overført midler fra regionale helseforetak (kilde: Helse- og omsorgsdepartementet). Innføring av samhandlingsreformen vil medføre at kommunen tilføres nye og mer spesialiserte oppgaver innen helse- og omsorg. Kommunen vil ved den nye reformen få et økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, og vil få et medfinansieringsansvar for pasienter som skal behandles i spesialhelsetjenesten på sykehuset. Pasienter skal få 14


rett på en koordinator, og kommunen må utdanne helsepersonell som er tilpasset de nye oppgavene. Ny samhandlingsreform helse og omsorg Regjeringen foreslår at det skal innføres en ny samhandlingsreform innen helse og omsorg i 2012. Kommunen vil gjennom den nye reformen tillegges et større og mer spesialisert ansvar for eldre og syke. Ansvaret blir også av økonomisk karakter. Pasienter skal også få rett på en koordinator, og kommunen må utdanne helsepersonell som er tilpasset de nye oppgavene.

Arbeidsledighet, sosialhjelpsmottakere og uførepensjonister Kommunen har en større andel arbeidsledige enn i Hedmark fylke og i landet for øvrig. Denne trenden kan henge sammen med det lave utdanningsnivået i befolkningen, og en til dels liten vilje til å søke arbeid utenfor distriktet. Nabokommunen Kongsvinger mistet hele 500 industriarbeidsplasser de siste årene, og dette har også vært med på å bidra til at arbeidsledigheten har økt. De nevnte faktorene henger til dels også sammen med den høye prosentandelen med sosialhjelpsmottakere i kommunen. Barnevern I følge statistikken for 2009 har også Sør-Odal kommune en høyere prosentandel barnevernssaker sammenliknet med Hedmark og landet for øvrig. Statistikken er hentet fra kommunens årlige KOSTRA rapportering, og viser antall saker pr. 31.12. gjeldende år. Antall barnevernssaker i Sør-Odal varierer i gjennomsnitt mellom 60 og 90 saker, og svinger gjennom et år. At kommunen har flere saker enn gjennomsnittet, viser ikke nødvendigvis at barn lever under tøffere kår her enn andre steder. Det kan forklares med at tett samarbeid med meldeinstanser gjør at barneverntjenesten får fanget opp saker tidlig, og at terskelen for å sette inn tiltak er lavere her. Barnevernet i Sør-Odal har de siste tre årene fokusert på å arbeide forebyggende ved at de har kommet tidlig inn i enkeltsaker og har jobbet tett opp mot barnehager og skoler. Dette har ført til at det i dag er få barn som er under barnevernets fulle omsorg i denne kommunen sammenlignet med andre kommuner. I om lag halvparten av barnevernets saker ytes økonomisk bistand til enkeltbarn. Disse sakene går ofte igjen i familier som har lav inntekt og ved arbeidsledighet. Barnevernet har også de siste årene sett en trend ved at mindre ressurssterke familier har flyttet til Sør-Odal, og dette har medført flere saker (blant annet økonomisk bistand) i kommunen. Rusproblematikk Rusomfanget i Sør-Odal kommune er kartlagt gjennom et eget forprosjekt (STYRK) i 2009. Forprosjektet skal danne grunnlaget for et hovedprosjekt som skal startes opp høsten 2010. Kartleggingen har foregått i samarbeid med politiet, NAV, DPS, barnevernet, helsestasjonen med flere. Ingen av fastlegene i kommunen svarte på skjemaene som ble sendt ut, og man antar derfor at omfanget av rusmisbrukere er høyere enn antallet som kom fram gjennom undersøkelsen. 67 personer ble registrert som rusavhengige i kartleggingen. Det er nå opprettet et nytt lavterskeltilbud for rusmisbrukere i kommunen, og på disse treffene har det kommet opptil 20 personer, hvorav flere personer ikke er registrert som rusmisbrukere tidligere.

15


Gjennom prosjektet er det også avdekket at antall personer uten fast bopel er høyt, noe som tilsier at det er behov for boliger til denne gruppen (kilde: Sør-Odal kommune).

Levekår – viktige utfordringer Sør-Odal kommune har relativt stor arbeidsledighet sammenliknet med landet for øvrig. Kommunen har også mange sosialhjelpsmottakere og uførepensjonister. Barnevernet i Sør-Odal har de siste tre årene jobbet forebyggende ved at de har kommet tidlig inn i enkeltsaker og har jobbet tett opp mot barnehager og skoler. Dette har ført til at det i dag er få barn som er under barnevernets fulle omsorg i kommunen. Det er avdekket at antallet rusavhengige i kommunen er økende, og at mange av disse mangler et boligtilbud.

16


3 MILJØUTFORDRINGER Kommunen vedtok i 2010 kommuneplan for Energi- og klima 2010-2014 som er en førstegenerasjons energi- og klimaplan. Kommunens målsetninger er gjengitt under hvert tema i gule bokser. 3.1 Klimagassutslipp 3.1.1 Utslipp av klimagasser fordelt på kilder Utslipp av klimagasser er trolig den største miljøutfordringen verden står ovenfor. Det er viktig at Sør-Odal bidrar til å nå de nasjonale og regionale målsetninger ved å kutte i klimagassutslippene. Figur 3. 1 viser utslipp av klimagasser fordelt på kilde fra Sør-Odal kommune i perioden 1991-2008. Totale klimagassutslipp i Sør-Odal kommune 70000

Tonn CO2-ekvivalenter

60000 50000 40000 30000 20000 10000 0

1991

1995

2000

2005

2006

2007

2008

Mobil forbrenning

27000

31000

25000

36000

38000

39000

37000

Stasjonær forbrenning

9000

11000

10000

9000

10000

9000

4000

Prosessutslipp

19000

20000

17000

15000

14000

15000

14000

År

Figur 3.1 Utslipp av klimagasser fordelt på kilde fra Sør-Odal i perioden 1991-2008 (kilde: SSB).

Det totale utslippet av klimagasser var i 2008 på 55 000 tonn CO2-ekvivalenter (år). Av dette stammer 7 % fra stasjonær forbrenning, 67 % fra mobile kilder og 25 % fra prosessutslipp. Det totale utslippet har økt med om lag 10 % i perioden 1991-2007, mens man i 2008 igjen så en reduksjon i utslippsmengden. Økningen i utslipp har hovedsakelig knyttet seg til utslipp fra mobil forbrenning, herunder veitrafikk. 3.1.2 Utslipp av klimagasser fra mobile kilder 67 % av klimagassutslippene fra kommunen stammer fra mobile kilder. Figur 3.2 gir en oversikt over utviklingen av utslipp fra mobile kilder fordelt på kilde i perioden 19912008.

Tonn CO2-ekvivalenter

Utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Sør-Odal 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0

År 1991

1995

2000

2005

2006

2007

2008

Mobil forbrenning - annet

4000

6000

5000

5000

6000

6000

5000

Mobil forbrenning - tunge kjøretøy: diesel etc.

7000

8000

8000

9000

10000

10000

9000

Mobil forbrenning - tunge kjøretøy: diesel etc.

2000

3000

5000

8000

9000

10000

11000

Mobil forbrenning - lette kjøretøy: bensin

14000

14000

15000

14000

13000

13000

12000

Figur 3.2: Oversikt over utviklingen av utslipp fra mobile kilder fordelt på kilde i perioden 1991-2008 (kilde: SSB)

17


Som figur 3.2 viser har utslippene fra veitrafikken økt med 25-30 % siden begynnelsen av 1990-årene. Denne veksten i bilbruk skyldes trolig velstandsutvikling og økt mobilitet. Utviklingen går også i retning av mer bruk av diesel enn bensin. Bruk av diesel gir et høyere klimagassutslipp per enhet enn bruk av bensin, og bidrar således til økte klimagassutslipp.

Det er en stor utfordring i klimaarbeidet å endre folks holdning til bruk av bil. Tilrettelegging for bedre kollektivtransport og overgang til eksempelvis el-bil kan være tiltak for å redusere utslippene fra denne kilden. Klimagassutslipp – viktige utfordringer Det totale utslippet av klimagasser var i 2008 på 55 000 tonn CO2-ekvivalenter fra Sør-Odal kommune. Av dette stammer 7 % fra stasjonær forbrenning, 67 % fra mobile kilder og 25 % fra prosessutslipp. Det totale utslippet har økt med om lag 10 % i perioden 1991-2007. Den største økningen har vært innen utslipp fra mobil forbrenning, herunder veitrafikk. Det er en stor utfordring i klimaarbeidet å endre folks holdning til bruk av bil.

Kommunens målsetninger (2010-2014) for å redusere klimagassutslippene er: • Sør-Odal kommune skal legge til rette for økt bruk av kollektive transportmidler, sykler og gange. Kommunen skal redusere CO2-utslipp fra kommunens egne biler, maskiner og utstyr med 10 %. •

Sør-Odal kommune skal stimulere til å øke den økologiske landbruksproduksjonen i kommunen, og være en pådriver for å redusere utslippene av klimagasser (metan og lystgass) fra landbruket. Det skal settes økt fokus på skogplanting og aktiv skogkultur for å øke skogproduksjonen med tanke på økt binding av CO2. Kommunen skal øke bruken av trevirke og treprodukter som byggematerialer i offentlige nybyggprosjekter.

Sør-Odal kommune skal i beredskapsplanlegging og i arealplanlegging ha fokus på klimatilpasning med tanke på mulige klimaendringer som høyere temperatur, mer nedbør og flere stormer.

Sør-Odal kommune skal ha dialog med lokal industri og næringsvirksomhet med tanke på reduksjon av klimagasser.

18


3.2 Energibruk Den totale stasjonære energibruken i kommunen ligger på mellom 160-170 GWh årlig. Den stasjonære energibruken dekkes hovedsakelig av elektrisitet (62 %), av ved og treavfall (17 %) og av gass (14 %). Av total stasjonær energibruk, herunder termisk energibruk, kan i teorien rundt 50 % dekkes av lokale, fornybare ressurser. Kommunen har et stort potensial for å ta i bruk lokale fornybare ressurser.

Bilde: Korsmo fjernvarmeanlegg

Den totale mobile energibruken i kommunen ligger opp til 150 GWh årlig. Energibruken i denne kategorien har steget betydelig de siste 7 årene (kilde: SSB). Energibruk – viktige utfordringer Den totale stasjonære energibruken i kommunen ligger på mellom 160-170 GWh årlig. Den stasjonære energibruken dekkes hovedsakelig av elektrisitet (62 %), av ved og treavfall (17 %) og av gass (14 %). Kommunen har store skogressurser, og har således et stort potensial for å ta i bruk lokale fornybare ressurser for å varme opp bygninger. Den totale mobile energibruken i kommunen ligger opp til på150 GWh årlig. Energibruken i denne kategorien har steget betydelig de siste 7 årene.

Kommunens målsetninger (2010-2014) for å redusere energibruken: • Den kommunale bygningsmassen i Sør-Odal kommune skal gjennom målrettede tiltak forbedre sin energieffektivitet med 10 % innen 2013, målt som energibruk pr. kvadratmeter. Sør-Odal kommune skal øke sin bruk av fornybare ressurser/fjernvarme i offentlige/private bygg.

3.3 Lokal luftforurensing Det er mye svevestøv i kommunen sammenliknet med nasjonale tall. Det høye innholdet i lufta stammer hovedsakelig fra stasjonær forbrenning i private husholdninger (fyring med ved) og fra prosessutslipp i industrien. Veistøv og dekkslitasje bidrar også til økt innhold av svevestøv i lufta (kilde: SSB).

19


3.4 Avfall Den totale mengden med deponiavfall fra kommunens innbyggere er stadig økende, tiltross for et stadig bedre innsamlingssystem av fornybart avfallsmateriale (kilde: GIR). Den økende avfallsmengden henger sammen med velstandsutviklingen i kommunen.

Bilde: Avfallsmengde er økende i kommunen til tross for stadig bedre innsamlingssystem av fornybart avfallsmateriale (kilde og bilde: GIR)

Kommunens målsetninger (2010-2014) for å avfallsmengden: • Sør-Odal kommune skal i samarbeid med Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap (GIR) øke innbyggernes miljøbevissthet, kunnskaper og holdninger til avfall. •

Sør-Odal kommune skal ha innkjøpsrutiner som bygger på prinsippet om at forbruk og produksjon skal være bærekraftig. Samtidig skal det tas etiske og sosiale hensyn ved innkjøp.

20


4 LANGSIKTIG AREALBRUK 4.1 Arealstrategi Drøftinger av langsiktig arealbruk inngår i dokumentet for å kunne diskutere grunnlaget for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanen. Den langsiktige arealbruken i kommuneplanen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for utvikling og vern. I den nye plan- og bygningsloven går det frem at det skal legges vesentlig vekt på samordning mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging. I avsnitt 4.2 og 4.3 er det laget en oversikt over noen nasjonale og regionale føringer som kommunen må forholde seg til i arealplanarbeidet. 4.2 Nasjonale målsetninger og føringer St. melding nr. 26 (2006-2007) (Kapittel 5) tar for seg bærekraftig areal- og transportpolitikk. I denne stortingsmeldingen er det lagt arealpolitiske føringer som vi må ta hensyn til når det gjelder arealbruken i Sør-Odal kommune: Nasjonale føringer: • Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. •

Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur.

Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk.

Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010.

Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk.

Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle.

Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser.

21


4.3 Regionale målsetninger og føringer Hedmark fylkeskommune har vedtatt Fylkesplan for Hedmark som gjelder for perioden 2009-2012 (20). I Glåmdalsregionen skal det legges spesielt vekt og satses på følgende områder: Regionale satsningsområder i Glåmdalsregionen: • Samferdsel - Rv. 2 ferdig bygget til Kongsvinger i 2015 og punktvise utbedringer av Rv. 20 - Tog til og fra Oslo hver time og under en time fra 2012 • Næringsutvikling

4.4 Sentrums- og grendeutvikling Utviklingen av Skarnes er et viktig punkt i kommunens utviklingsstrategi. Kommunen er i ferd med å utarbeide en egen sentrumsplan. De fire hovedformålene som skal legges til grunn med tilhørende bestemmelser for sentrumsutviklingen i arealplanen er trygghet, universell utforming, helse- og velferd og vedlikehold. Kommunen skal også opprettholde en tydelig grendestruktur med møteplasser i grendene. I arealdelen av kommuneplanen vil videre eksisterende kommunedelplaner for de tolv delområdene Galterud, Hernesmoen, Sander, Mangå, Slomarka, Slåstad, Oppstad, Disenå, Maarud, Finnholt, Ullern og Spiksetberget videreføres. Sentrums- og grendeutvikling – de viktigste utfordringene • Kommunesenteret Skarnes skal styrkes både som kommunesenter og som handelssenter. • Kommunen skal opprettholde en tydelig grendestruktur.

4.5 Boligområder Befolkningsvekst i en kommune er ofte synonymt med attraktivitet og positiv utvikling. Kommunen har som siktemål å legge til rette for en betydelig befolkningsøkning i planperioden. For å nå dette målet må det legges til rette for boligbygging på flere plasser og med ulike boligtyper. Det tas sikte på boligetablering gjennom utbygging av nye boligområder i Skarnesområdet. Innfor sentrumssonen bør man satse på fortetting. Arealdelen vil fastlegge utbyggingsmønstret, og vil gi rammer for langsiktig utvikling av denne. I tillegg til de etablerte boligfeltene i grendene vil spredt boligbygging fremdeles være en del av utbyggingsmønstret i områder hvor dette er forenlig med øvrige målsetninger lokalt og nasjonalt. Det vil bli foretatt en gjennomgang av hvor spredt boligbygging skal være tillatt. Kommunen har en målsetning om å ha attraktive og byggeklare tomter i alle grender. Ved planleggingen av eksisterende og nye utbyggingsområder vil det bli satt spesielt fokus på utviklingen og kvaliteten av boligområdene, samt utnyttelse av eksisterende teknisk infrastruktur.

22


Gode nærmiljøer og levende lokalsamfunn skal skapes gjennom å sette av velegnede arealer til boligformål og ved å legge vekt på stedsutforming, tilrettelegging for fysisk aktivitet (sykkel og gange), universell utforming, estetiske forhold og kulturhistoriske verdier og miljøer. Det skal skapes nettverk av grønne områder og ferdselsveier. Boligområder- de viktigste utfordringene Gjennom arealplanleggingen legge til rette for et variert boligtilbud. Ha god dialog med statlige og regionale myndigheter i prosessen.

4.6 Næringsområder Kommunen har som målsetning å være imøtekommende til, og tilrettelegger for næringslivet i Sør-Odal. I dag utgjør både offentlig og privat virksomhet en viktig del av kommunens nærings- og arbeidsliv. Kommunen har i dag 6 større næringsområder; Hernesmoen næringspark (580 daa), Tronbøl næringsområde (312 daa), Slomarka næringsområde (213 daa), Mangåa næringsområde (35 daa) Spigsethberget næringsområde (ca. 350 daa) og Disenå næringsområde (80 daa). I arealplanen skal kommunen sikre og utvide eksisterende næringsområder. Kommunen vil også legge til rette for nye arealer som kan brukes til næringsformål, spesielt aktuelt vil dette være i kryssområder ved ny Rv. 2. Næringsområder – de viktigste utfordringer Sørge for at behovet for næringsarealer dekkes gjennom arealplanleggingen.

4.7 Fritidsbebyggelse I den eksisterende arealdelen av kommuneplanen er det avsatt 3 byggeområder for fritidsbebyggelse; Høljeren Syd, Sarabyåsen og Bekkholt/Føsker. Det er videre avsatt fire soner for lokalisering av fritidsbebyggelse, i tillegg vurderes områder langs østsiden av Storsjøen. Eksisterende og eventuelle fremtidige arealer for fritidsbebyggelse skal inngå i arealplanen. Fritidsbebyggelse – de viktigste utfordringer Sørge for at behovet for fritidsbebyggelse dekkes gjennom arealplanleggingen.

4.8 Landbruksarealer For å ivareta den nasjonale målsetningen i henhold til jordvern, ønsket om lokal matvareproduksjon og opprettholdelse av et levende landbruk er det viktig å sikre de mest verdifulle jordresurssenene i kommunen. Dette skaper forutsigbarhet og

23


imøtekommer kommunens målsetning om at næringslivet i kommunen skal videreutvikles. I Sør-Odal har det vært politisk enighet om å legge til rette for spredt boligbygging i kommunen. Denne tilretteleggingen bør ikke gå på bekostning av vern av dyrka og dyrkbar mark. Ved samferdselutbygginger bør man så langt det er mulig ta jordvernhensyn, men akseptere at andre samfunnsinteresser i enkelte tilfeller kan veie tyngre enn jordverninteressene. I slike saker bør myndighetene fortsette sin politikk med å legge til rette for samferdseljordskifter. Landbruksarealer – viktigste utfordring Gjennom god arealplanlegging legge til rette for å ivareta hensynet til jordvernet i størst mulig grad.

4.9 Samferdsel Kommunen har en målsetning om å ha en god tilrettelagt infrastruktur i form av veg og jernbane. Kommunen vil bruke planlegging som et aktivt virkemiddel for å samordne arealbruken. Dette skal gjennomføres ved at utbyggingsmønster og transportsystemer sees i sammenheng, og videre ved at man ser på muligheter for fortetting innenfor eksisterende byggesoner på Skarnes. Sør-Odal kommunen ønsker å ha en ”grønn profil”, og det er derfor viktig å legge til rette for miljøvennlige transportløsninger og redusert bilbruk. Kommunen arbeider nå med en egen sentrumsplan for Skarnes. Her inngår også et trafikksikkerhetsprosjekt for fylkesvei 175. Dette prosjektet er prioritert i handlingsprogrammet for nasjonal transportplan, og har planlagt oppstart i 2012. Skarnes stasjon skal også rustes opp i forbindelse med den planlagte utvidelsen av togtilbudet mellom Oslo og Kongsvinger. Utbyggingen av ny Rv. 2 gir føringer for arealbruken i områder rundt veien, og blir et viktig element i kommuneplanens arealdel. Arealer for utbygging av ny Rv. 2 vil inngå i planen i henhold til trasevalg og tilhørende reguleringsplaner. Nødvendige midlertidige og varige sikringssoner som følge av fare for støy, samt midlertidig arealbruk i utbyggingsperioden, må legges i plankartet med tilhørende planbestemmelser. Samferdsel – viktigste utfordring Gjennom god arealplanlegging legge til rette for samordnet arealbruk.

4.10 Vann- og avløp Sør-Odal kommunale vannverk leverer vann til sammen 14 000 innbyggere i både SørOdal og Nes kommuner, samt til næringsliv og industri. Det produseres årlig 2 millioner m3 kjemikaliefritt vann, og kommunen har ansvaret for vedlikehold av 180 km vannledninger.

24


Skarnes kloakkrenseanlegg er lokalisert på Tronbøl industriområde. Anlegget er dimensjonert til 6 600 personekvivalenter. Anlegget er koblet til 30 ulike kloakkpumpestasjoner, og kommunen har ansvaret for 104 km kommunale kloakkledninger. Vann og avløpsforhold skal ivaretas i arealplanen på overordnet nivå. Gjennom planarbeidet vil bestemmelser som gjelder for spredt boligbygging og tiltak som vil kunne medføre lokal forurensing bli tatt opp til vurdering og eventuelt bli revidert. Vann og avløp - de viktigste utfordringene Gode vann og avløpsforhold skal ivaretas i arealplanen på overordnet nivå.

4.11 Universell utforming Universell utforming er utforming av omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Regjeringen har valgt å legge strategien for universell utforming til grunn i arbeidet for oppnå mest mulig like vilkår for alle. Sør-Odal skal være et inkluderende samfunn og universell utforming skal være en rettesnor både ved utforming av arealer og i ny bebyggelse. Kommunen har avsatt ressurser for å ivareta hensynet til universell utforming. Det skal utarbeides en plan for kommunens ivaretakelse av universell utforming. Det er også politisk vedtatt at alle planer skal være forelagt funksjonshemmedes råd før de kan vedtas. 4.12 Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet skal ivaretas gjennom utarbeiding av risiko- og sikkerhetsanalyser. Ved utarbeiding av delplaner og reguleringsplaner skal alle forhold som er behandlet i ROS-analysen ivaretas og innarbeides. Kommunens største forfordringer knytte til samfunnssikkerhet er samferdsel og flom. Flomfare vil vurderes i det kommende arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette vil gjøres gjennom identifisering og avmerking av alle elver, bekker og innsjøer i kommunen. Kjente faresoner vil også avmerkes, og det vil foretas en vurdering av potensielle faresoner. 4.13 Biologisk mangfold Endret bruk av arealer er den viktigste årsaken til at arter trues eller er sårbare. Inngrep i naturen, jord- og skogbruk er eksempler på tiltak som kan redusere det biologiske mangfoldet. Kartlegging av biologisk mangfold (herunder viltkartlegging) ble foretatt i 1999. Det er i forbindelse med den nye Storsjøplanen også foretatt registreringer av det biologiske mangfoldet rundt sjøen. Det ble også i forbindelse med innføringen av den nye Naturmangfoldsloven i 2009 utarbeidet kart over ulike naturtyper og sårbare områder.

25


Utfordringen her er knyttet til å redusere tapet av biologisk mangfold og sikre leveområder for truede og sårbare arter gjennom en forsvarlig arealforvaltning. Biologisk mangfold – viktige utfordringer Ta i bruk tilgjenglige digitaliserte data om biologisk mangfold i planarbeid og i saksbehandling.

4.14 Kulturminner Kulturminner avdekkes ofte i forbindelse med veibygging, husbygging, landbruk og friluftsaktiviteter. Det er gjort funn av 7000 år gamle kulturminner i Sør-Odal, noe som viser at det har vært bosettinger i kommunen helt tilbake til steinalderen. St. melding nr. 26 (2006-2007) har satt opp følgende mål for kulturminnene: ”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer skal minimaliseres, og innen 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig.” Kommunen har per i dag ingen strategiplan for kulturminner, men samarbeider tett med Odalstunet rundt arrangementer og utgivelse av lokal litteratur, og med historielaget om bygdebokarbeidet. Historielaget og andre aktører som lokale utmarkslag og andre kulturinteresserte privatpersoner har dessuten gjort en god jobb med å merke stier, setre, husmannsplasser og andre kulturminner i skog og utmark. Det finnes også flere verneverdige bygninger i kommunen. Det er viktig å forvalte denne bygningsmassen på en god måte gjennom bruk i stedet for nybygg. Kulturminner – de viktigste utfordringene Tapet av verneverdige kulturminner skal reduseres.

4.15 Glomma Glomma med sideelver er Norges største vassdrag. Hovedelvas lengde gjennom Hedmark er på ca. 360 km, og ca. 25 km av disse går gjennom Sør-Odal kommune. Vassdraget og vassdragsmiljøet er i stor grad med på å skape identitet og særpreg til kommunen. Ved forvaltning av vassdragsnære arealer skal det legges vekt på det biologiske mangfoldet, landskapshensyn, friluftsliv og tilgjenglighet, samt tiltak som hindrer erosjon og forurensning. Det skal videre tilrettelegges for å fremme vassdraget som en ressurs i kommunen. Glommas naturressurser kan benyttes som en del av ressursgrunnlaget for landbruket i kommunen og i turistsammenheng, gjennom tilrettelegging for opplevelser i tilknytning til elva. Også i energisammenheng er Glomma en stor og til dels uutnyttet ressurs i kommunen. 26


4.16 EUs rammedirektiv for vann EUs rammedirektiv for vann ble innført i Norge gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) i 2007. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal videre sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Norge er inndelt i vannregioner, og Hedmark og Sør-Odal kommune tilhører vannregion Glomma/Indre Oslofjord, hvor Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet. Arbeidet med å lage en forvaltningsplan med tiltaksplaner for vassdragene i vannregionene er startet opp, og skal vedtas innen utløpet av 2015. Målsetningen er at alle vassdrag skal ha en god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, og vassdragene i Sør-Odal kommune vil berøres av dette arbeidet i årene som kommer.

Vassdrag – de viktigste utfordringene Forvalte og utnytte Glomma som en viktig ressurs i kommunen. Ved forvaltning av vassdragsnære arealer skal det legges vekt det biologiske mangfoldet, landskapshensyn, friluftsliv og tilgjenglighet, samt tiltak som hindrer erosjon og forurensning.

27


5 ØKONOMI 5.1 Kommuneøkonomi Tabell 5.1 gir en oversikt over kommunaløkonomiske nøkkeltall for Sør-Odal kommune, Hedmark fylke, kommunegruppe 8 og Norge i 2009.

2009 Frie inntekter per innb. kr. Brutto driftsinntekter i kr. per innbygger Brutto utgifter fordelt på sektor i %: - administrasjon og politisk styring - barnehage - grunnskole - pleie og omsorg - kommunehelse

Kommunen

Fylket

34 953 55 656

35 169 59 165

Kommunegruppe. 8 32 657 56 294

8,5 10,8 23,4 28,3 3,4

7,8 9,4 20,7 31,1 3,9

7,1 11,7 23,5 26,5 3,7

Landet 34 359 59 078 6,9 11,6 21,2 26,4 3,7

Lønn, adm., styring, fellesutgifter i % av totale 7,0 9,3 7,5 8,4 lønnsutgifter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter - 2,4 1,6 2,8 2,7 Netto lånegjeld per innbygger i kr. 63 660 36 172 39 504 29 649 Statlige rammeoverføringer som andel av brutto 30,2 29,4 22,2 19,2 driftsinntekter i % Salgs- og leieinntekter i kommunen i % av 12,9 13,2 12,2 12,8 driftsinntekter Tabell 5.1 Oversikt over frie inntekter innbygger i kroner, brutto driftsinntekter i kr. per innbygger, brutto utgifter fordelt på sektor i %, netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, netto lånegjeld per innbygger i kr., statlige rammeoverføringer som andel av brutto driftsinntekter i % og salgs- og leieinntekter i kommunen i % av driftsinntekter i 2009 for Sør-Odal kommune, Hedmark fylke, kommunegruppe 8 og Norge (kilde: SSB)

Tabell 5.2 viser utviklingen i kommuneøkonomien i perioden 2006-2009. Sør-Odal kommune 2006 2007 2008 2009 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 5,1 2,8 -2,1 -2,4 Netto lånegjeld per innbygger i kr. 23 081 33 934 45 564 63 660 Statlige rammeoverføringer som andel av brutto 27,5 29,7 28,9 30,2 driftsinntekter i % Salgs- og leieinntekter i kommunen i % av driftsinntekter 14,9 13,9 14,1 12,9 Brutto driftsinntekter i kr. per innbygger 44 156 47 524 50 648 55 656 Tabell 5.2 Oversikt over netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, netto lånegjeld per innbygger i kr., statlige rammeoverføringer som andel av brutto driftsinntekter i %, salgs- og leieinntekter i kommunen i % av driftsinntekter og brutto driftsinntekter i kr. per innbygger i henholdsvis 2006, 2007, 2008 og 2009.

Som det går frem av tabellene over har Sør-Odal kommune et noe lavt inntektsnivå og store utgifter til betjening av gjeld. De to siste årene har kommunen gått med underskudd. Dette innebærer at kommunen må foreta ytterligere tilpasninger av utgiftene til inntektsnivået.

28


DEL 2 Planer i Sør-Odal kommune 2010 • Kommuneplan • Øvrige planer

29


6 PLANER 6.1 Sør-Odal kommunes plansystem Under følger forslag til nytt plansystem i Sør-Odal kommune.

30


Kommentarer Kommunal planstrategi Omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Revideres senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Kommuneplanen Skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og skal omfatte viktige mål og oppgaver i kommunen. Er det langsiktige og overordna plandokumentet i kommunens plansystem som skal se kommunens oppgaver og ansvarsområder i sammenheng. Planen virker i opptil 3 valgperioder (10-12 år), og skal gi føringer for kommunens detaljplanlegging, økonomiske prioriteringer og enkeltvedtak. Planprogram Det skal utarbeides planprogrammer for kommuneplanen og alle kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn samtidig som varsling av planoppstart. Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon. Den skal inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen av kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal også legges til grunn for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Arealdelen Skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som skal settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som skal ivaretas ved disponering av arealene. Arealdelen med plankart og planbestemmelser er juridisk bindende. Kommunedelplaner Kommundelplaner skal med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel beskrive delmål og prioriterte drifts- og investeringstiltak for 4 år eller mer. Kan være sektorplaner som utarbeides for en større eller mindre del av kommunens virksomhet eller en plan for et geografisk avgrenset område. Handlingsplan Handlingsdelen til kommuneplanen skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og skal revideres årlig. Plandokumentet skal realisere mål og strategier i kommuneplanen, realisere tiltak i vedtatte delplaner, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Handlingsprogram skal revideres årlig. Økonomiplanen etter kommunelovens § 44 kan inngå i handlingplansdelen. Temaplaner Det kan være uklare grenser om en plan skal defineres som en kommunedelplan eller en temaplan. Skal gi grunnlag for tiltaksdelen i kommunedelplanene. Omfattes ikke primært av PBL, men for å sikre et godt resultat anbefales det at planprosessen likner på prosessen for kommunedelplaner. Virksomhetsplaner Planer for de ulike enhetene i kommunen knyttet opp mot årsbudsjettene.

31


6.2 Kommuneplan 6.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel (lovgrunnlaget) Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen av kommunen. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Kommunen skal sette i gang med å utarbeide kommuneplanens samfunnsdel i januar 2011.

6.1.2 Fokusområder til kommuneplanens samfunnsdel Kommunen utarbeidet i 2009 en kommunikasjonsplattform hvor kommunens historie (fortelling), visjon og verdier ble utformet. Det ble i 2006 i forbindelse med den da pågående kommuneplanprosessen gjennomført grendemøter i bygda hvor områder som engasjerer befolkningen ble tatt opp. Med bakgrunn i kommunens nye kommunikasjonsplattform, tidligere kartlegginger i kommuneplanprosessen, samt arbeidsmøte i kommunestyret den 15.02.11 foreslås følgende fokusområder : •

Utvikling av lokalsamfunnet i Sør-Odal o Økt bosetting o Sentrumsutvikling o Næringsutvikling/arbeidsplasser o Kollektivtilbud og offentlig kommunikasjon

Oppvekst

Kultur og idrett

32


6.1.3 Organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanarbeidet skal organiseres etter denne strukturen som vist i figur 6.1

Figur 6.1 Organisering av kommunens arbeid med kommuneplanen

De ulike gruppenes roller og sammensetninger: Kommunestyret: Kommunestyret vil i henhold til Plan- og bygningsloven vedta kommuneplanens samfunnsdel. Planutvalget: Planutvalget har det overordnede ansvaret for planprosjektet. Strategisk ledergruppe: Består av rådmannen, kommunalsjefer og kommunens stabssjef. Har ansvaret for administrativ organisering, prosess og ressursbruk. Plangruppe: Plangruppa består av personer som representerer de ulike fagområdene i planarbeidet, samt av representant for de ansatte og representanter fra eldres råd og funksjonshemmedes råd. Plangruppa skal bistå i selve planarbeidet. Temagrupper: I arbeidet med de ulike temaene i planen er det opprettet egne arbeidsgrupper. Temagruppene består av fagkompetanse og andre ressurspersoner bosatt i kommunen. Prosjektleder: Prosjektleder er ansatt i kommunens administrasjon. Ekstern bistand – Asplan Viak AS: Ekstern bistand benyttes hovedsakelig til kvalitetssikring av planarbeidet, samt ved behov for faglige råd og innspill.

33


6.1.4 Kommuneplanens arealdel Kommunens arealdel gjaldt for perioden 1991-2003. Denne gjelder inntil kommunen har vedtatt en ny plan. Arbeidet med kommunens arealdel vil gå i gang så snart kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet. 6.2 Kommunens øvrige planer Under følger en oversikt over kommunens planer og forslag til nye planer. STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Gjeldende planer

Forslag til/behov for nye planer

Enhet: Økonomi Økonomiplan Innkjøpsstrategi for regionalt innkjøp i Glåmdalsregionen 20102014 Enhet: Organisasjon HR-planer i forhold til arbeidsgiverpolitikk Lokal lønnsplan Kommunedelplan for Energi- og klima 2010-2014

Behov for flere planer i forhold til arbeidsgiverpolitikk Arkivplan IKT-plan Kommuneplan

Enhet: FDV kommunal eiendom Vedlikeholdsplan kommunale bygg Enhet: Servicetorget Kommunikasjonsplan Beredskapsplan (tverrfaglig)

HELSE OG OMSORG Gjeldende planer

Forslag til/behov for nye planer

Kompetanseplan/ Opplæringsplan

Plan for den nye helsereformen (samhandlingsreformen)

Økonomiplan

Ruspolitisk plan

Smittevernplan

Rehabiliteringsplan

Ansvaret for individuelle planer

Plan for fysioterapeuter

STYRK-prosjektet

Videreføring av psykiatriplan Demensplan Eldreplan

Enhet: Helse- og omsorg

Enhet: Nav Sør-Odal Flyktningplan Boligsosial handlingsplan

34


TEKNIKK OG NÆRING Gjeldende planer

Forslag til/behov for nye planer

Enhet: Næring og miljø Landbrukspolitisk plan (-2004)

Landbrukspolitisk plan Beitetaksering

Kommeplanens arealdel

Reguleringsplan for Funnefossgården og Slåstad Reguleringsplanarbeidet for RV. 2 Slomarka – Akershus grense Reguleringsplaner i Skarnes sentrum i 2011 Plan for universell utforming

Enhet: Teknisk forvaltning

90 reguleringsplaner

Enhet: Kommunalteknikk

Enhet: Skole 5 barneskoler 1 ungdomsskole Enhet: Barnehage 5 kommunale barnehager

Div. utbyggingsplaner Div. utskiftningsplaner

Plan for utskiftning av ledningsnettet i kommunen

OPPVEKST OG KULTUR Gjeldende planer

Forslag til/behov for nye planer

Plan for grunnskolen 2009-2012

Felles årsplan for barnehagene

Ny banehageplan (er under utarbeiding)

Enhet: Kultur og fritid Plan for idrett og friluftsliv (påbegynt) Kulturplan

Enhet: Kulturskolen Kulturskolen i Odalen

Kulturplan for Odalen

Bibliotekplan for Sør-Odal bibliotek 2003-2007 (2014)

Bibliotekplan for Sør-Odal bibliotek 2003-2007 (2014)?

Delaktige i flere planer innen HO

Ønsker: Helhetlig oppvekstplan (inkl. Plan for tverrfaglig samarbeid)

Biblioteket Helsestasjonen

35


Kilder Eidsiva Energi: Lokal energiutredning for Sør-Odal kommune 2007 URL: http://www.eidsivaenergi.no/Documents/leu_sor-odal.pdf Helse- og omsorgsdepartementet: Høringsnotat: Forslag til ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester - Samhandlingsreformen Samferdselsdepartementet: St. meld. nr. 16 Nasjonal Transportplan 2010-2019 SSB: Registrerte arbeidsledighet ved utgangen av måneden (prosent) URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Barnehage: URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Barnevern – nivå 2 etter region, statistikkvariabel og tid URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Befolkningsmengde: URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Befolkningsmengde etter kjønn og alder (K) URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Befolkningsfremskrivinger 2010-2030 URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Grunnskoleopplæring nivå 2 (K) etter region, statistikkvariabel og tid URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Kommunefakta http://www.ssb.no/kommuner/0419 SSB: Statistikkbanken – Elektrisitetsstatistikk URL: http://ssb.no/emner/01/03/10/energikomm/ SSB: Folketallet på kretsnivå URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ (tabell: 04317: Folkemengde etter grunnkrets (G)) SSB: Klimagassutslipp URL: http://www.ssb.no/klimagassr/ SSB: Legeårsverk i kommunehelsetenesta, etter region, tid og statistikkvariabel URL:

36


http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Inntekt etter skatt, husholdningstype, tid og statistikkvariabel URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Sosialtjenesten – nivå 2 (K) etter region, statistikkvariabel og tid URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ SSB: Sysselsetting – etter yrke og bostedskommune URL: http://www.ssb.no/emner/06/01/regsys/tab-2009-06-12-13.html SSB: Utdanningsnivå URL: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Statens kartverk: Arealstatistikk URL: http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fagomrder/eArealstatistikk/arealsta tistikk2008.xls Statens vegvesen: Trafikktellinger (ÅDT) URL: http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikktellinger Sør-Odal kommune: Sluttrapport for prosjektet STYRK – Kartlegging av rusomfanget i SørOdal Sør-Odal kommune: Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

37


Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel 2010  

Grunnlagsdokumentet skal være et drøftingsgrunnlag for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel. Hva er de viktigste utfordringene i Sør-...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you