– Vi har tatt lær 6
NYHETER
Torsdag 4. februar 2016
INGIERTUNNELEN: Byggearbeidene med den 200 meter lange kulverten i Liaveien syd startet i september 2013 og ble ferdigstilt i fjor høst.
Sluttoppgjøret for kulverten er nå klart. Sluttprisen for Ingiertunnelen ble på 111,1 millioner kroner, hvorav 42,9 millioner kroner er kommunens utgifter. Yana Stubberudlien yana@oavis.no
ner, sier rådmann Anne Skau.
Den 200 meter lange kulverten i Liaveien syd, eller pengesluket som den kalles på folkemunne, er dermed prosjektet med den største budsjettsprekken i vår kommune. I hvert fall i løpet av de siste årene.
Rådmannen sier tallet de fikk i kulvert-saken i 2011 var et grovt anslag som kommunen gjorde i samarbeid med Statens vegvesen. – Da vi begynte med prosjekteringen, så vi at kulverten skulle koste mer, sier Skau. Hun tar derfor utgangspunkt i den første bevilgningen til prosjektet i desember 2012 da kulverten hadde en kostnadsramme på 79,4 millioner kroner, og kommunens andel var på 19,95 millioner kroner. – Når vi skal planlegge en ny skole som skal bygges om seks til syv år, ville vi gi et grovt anslag på kostnadene, men vi kan ikke vite hva konsumprisen vil være om seks år når rådmannen får bevilgning av midler til prosjektet, forklarer hun.
Fra 40 til 111,1 millioner
Den opprinnelige kostnadsrammen for kulverten ved rulleringen av handlingsplanen i 2011 var på 40 millioner kroner, hvorav kommunens andel var på 7,4 millioner kroner. Siden den første bevilgningen til prosjektet på 79,4 millioner kroner i 2012 har kostnadsrammen økt til 119,55 millioner kroner høsten 2014, men ble nedjustert til 111,1 millioner i fjor høst. – Totalforbruket for kulverten ble på 111,1 millioner kroner, men det er noen millioner mindre enn sist budsjettert. Det var noe usikkerhet knyttet til noen av sluttarbeidene, spesielt i forhold til påkrevde støytiltak, men i tertialrapporten i august i fjor regnet vi med en innsparing på 5,6 millioner kro-
– Grovt anslag
Mistet 14 millioner
Ved rulleringen av handlingsplanen i 2011 var kommunens andel på 7,4 millioner kroner, men utgiftene økte til 42,9 millioner kroner til slutt. Prisen kunne ha blitt om lag 14 millioner kroner lavere
med bidrag fra utbyggeren av Kantorkvartalet, Lars Gravermoen. Siden kommunestyret ikke godkjente Kantorprosjektet til Gravermoen før kulverten ble ferdigstilt i fjor høst, trenger han ikke å betale. – Vi har hatt en dialog med ham. Når grunnlaget i forbindelse med utbyggingsavtalen er borte, har kommunen ingen hjemmel til å kreve utbyggingsbidrag, sier rådmannen.
Fikk brå start
Anne Skau startet som rådmann i Oppegård i juni 2014. På sitt aller første kommunestyremøte som rådmann skulle hun informere folkevalgte om merkostnadene i kulvertprosjektet. – Jeg hadde lest tertialrapporten før den ble oversendt til politikerne. Det er ikke hyggelig å informere kommunestyret om merforbruket på mange millioner, men det er en del av jobben. Jeg gjorde den jobben ut fra hva jeg mente var nødvendig og riktig, sier hun. – Du ser kulverten rett fra kontorvinduet ditt. Hva tenker du på når du ser den? – Kulverten ser veldig bra ut. Med den har vi fått et veldig spennende og fint sentrum. Kulverten var et nødvendig tiltak og en forutsetning for å komme videre med utformingen av Kolbotn sentrum. – Er kulverten verdt pengene?
– Det er egentlig et politisk spørsmål, men jeg synes det helhetlige resultatet er blitt bra.
Førte til endringer
– Heldigvis bygger vi ikke så ofte kulverter i Oppegård, men vi har tatt lærdom av dette prosjektet. Et nytt reglement for byggeprosjekter er nå implementert. Vi har blant annet vedtatt at vi må justere plantallene fortløpende ved den årlige rulleringen av handlingsplanen. Vi må også ha en tettere rapportering til folkevalgte, hver fjerde måned eller oftere ved behov, og vi ønsker å ha en åpen og tett dialog med formannskapet, sier rådmannen. – Er de store merkostnadene knyttet til kulvertprosjektet årsaken til at dere ikke ønsker å bygge nye tunneler i kommunen, blant annet i forbindelse med Kolbotnringen? – Nei, absolutt ikke. Vi må vurdere nytteverdien av de nye prosjektene. Vil Kolbotnringen være et nødvendig tiltak og kommunestyret ber oss om det, vil vi sette i gang med det.
Tok betydelig risiko – Jeg ser ingen kritikkverdige forhold ved prosjektledelsen. Prosjektlederen har gjort en bra jobb. Det har vært noen spesielle utfordringer med blant annet dårlige grunnforhold som medførte høyere kostnader og ekstraarbeid, sier Skau. Hun påpeker at kommunestyret alltid har mulighet til å si nei til rådmannens bevilgningsforslag uansett prosjekt. – De gjorde en grundig vurdering i denne saken slik jeg har oppfattet det. Vi har tatt en betydelig risiko her, men det har vært et nødvendig tiltak. Etter at anleggsarbeidene med kulverten var i gang, var det vanskelig for politikerne å stoppe prosjektet. Man kan ikke etterlate et svært hull midt i Kolbotn sentrum. Det kom også nye krav fra myndighetene som kommunen måtte følge opp, sier Skau.
– Heldigvis bygger vi ikke så ofte kulverter i Oppegård. Anne Skau
rådmann i Oppegård