22
|
on s dag
24 . feb ru ar 2 02 1
|
Sett fra krakken min Harald Grytten
Og til å fortelle om Per, som ho helst kalte ham, har vi funnet frem til ei dame på Sjøholt (i Ålesunds by-avdeling Ørskog!)
Farvel med den siste av «Perane» Vi leste sist om den yngste av «Perane». Han het Hans Håhjemsvik og døde i 1946.- Den eldste av de to het Peder, kanskje like godt kjent som Per. Han døde tre år seinere i 1949. Om ham handler det i dag.
Skodje. Så ho sa at han kunne overnatte hjå dei. Per vart glad, takka og sa ja til tilbodet. Ikkje alle kunne sei dei hadde hatt ein av «Perane» til overnattingsgjest.»
Ei kjekk dame på Sjøholt Og til å fortelle om Per, som ho helst kalte ham, har vi funnet frem til ei dame på Sjøholt (i Ålesunds byavdeling Ørskog!) Ho heter Anne Berit Amdam, er blid og elskverdig og vet godt å ordlegge seg. Hennes kvalifikasjoner i dette tilfelle er at ho i si tid som skolejente skreiv ei særoppgave om «Perane». Det var i 1974 da ho var 16 år. No skal ho fortelle fra Per sine siste år.
«Ej drøymde.....» Men historia er ikke slutt. Hør nå ka Anne Berit forteller videre: «Ho farmor Torina måtte plassere han Per der det var best plass, og det var det på rommet til far min, seinare kjent som Jørund Smed. Der var det tre senger og i ei av dei vart Per plassert. Han far min hadde vore eit ærend til grannegarden og kom heim etter han Per hadde lagt seg. Då han kom, sa mora kem som var på besøk og kor han låg, så han måtte prøve å vere still når han no gjekk og la seg. Jørund gjorde som ho sa. Men då han nesten var somna, høyrde han nokre ulåtar borte i senga til Per. Far gjekk bort til senga, der han Per låg og spurte: «E’ ‘kje du riktig bra, Per? Ska’ eg hente vatn åt dej?» Då kom det frå Per: «Ej drøymde ‘ånå ‘Ans. Å du, å du kor oss he slete!» Han Per snakka alvemål , veit du. Tre gongar gjentok dette seg, før Per somna.»
På gamleheim på Skodje Anne Berit forteller: «I sine aller siste leveår etter han var blitt aleine, budde Per på aldersheimen på Skodje. Men han som hadde vore van med mykje trasking på vegar og i gater i eitt eller anna ærend, klarte ikkje å gi seg heilt til ro på aldersheimen. Derfor begynte han mellom anna å gå rundt på gardane for å kjøpe ull, tok med seg ulla heim til dei gamle som karda og spann og strikka forskjellige ullplagg.» Overnattingsgjest på Amdam «I eit slikt æerend kom han seint ein kveld til Amdam. Der han vart teken vel imot. Han fekk kjøpe ull. Og ho Torina på garden, mi farmor, ga han Per mat og stelte godt med han. Men det var nokre kilometer frå Amdam til Skodje, den gang som no. Og då han skulle til å legge ut på turen tilbake, tykte ho Torina synd i den gamle mannen som skulle ut i mørket og gå den lange vegen til Peder (Per) Håhjemsvik fotografert i Røysegata.
Et vakkert fravel Anne Berit Amdam har på sin måte – sammen med mange andre tenkende og gode folk - vært med på å gi «Perane» det minne de fortjener. Og det er langt finere enn det i visse kretser har vært vanlig å gi dem. Troskap, ærlighet, sparsommelighet og arbeidsomhet var varemerker for de to, langt mer enn nåkke anna.
Anne Berit Amdam med særoppgava ho skreiv som 16-åring.
Kor blei det av huset til «Perane»? En gang i tida var det ikke så lett å få bygd nåkke, verken hus eller hytter. Restriksjoner og ikke minst materialmangel sto i veien. Men det var kanskje lettere å få bygd hytte, viss man ikke var så nøyen med materialene. Nåkken fikk bygd seg hytte av kassefjøler. Og det var ikke akkurat nåkken leikehytter! Det var voksne familiefolk som brukte å tilbringe heile sommerferiene og hver helg så å si året rundt i kassefjølehyttene. Og det gikk bra, det! Nåkken fikk rive gamle hus og brukte den delen av materialene, som gikk an å bruke om igjen, til hytte. En to-tre gamle hus kunne for eksempel bli EI hytte. Den hytta som du ser her på bildet, skal være bygd av rivingsmaterial. Materialene skal være kommet fra Håhjemsvika på Skodje hit til Stette. Og de skal ha vært huset som «Perane» bodde i. Mer om dette neste gang.
Ei flott hytte på Stette, Ålesunds by-avdeling Skodje.