Issuu on Google+

Fem artikler om Nord-Korea Jamaica trenger hjelp Mange forbud og mindre frihet Hvilke er de beste arbeidsinnvandrere M책 lovboken vokse?

mars 2013 pris kr 95

Sexslaver p책 billigsalg mars 2013 | r책 | 1


Sjefsredaktor Nuno Carvalho Redaksjonsassistent Sara Elisabet Flikkeid Art Director Sissel Pettersen Erich Brauer Reportasjeleder Susann Bø Scheele Calle Engelstad Grafisk designer Nuno Carvalho Journalister Thor Arne Sæterholen Stig Magne Heitmann Adiele Helen Arukwe Mikael G. Holter Reidar Engesbak Helge Torvund Ingela Nøding Foto Chien - Chi Chang Hazel Thompson Mario Schmolka Hiroji Kubota Jean Gaumy Omslagsbilde www. images.ientrymail.com Trykk Stibo Grafic Rå magasinet www.rå.magasiet.no


Leder

Da er vi i gang med første utgave av magasinet Rå.

D

et har aldri vært så lett å dele informasjon på tvers av landegrensene, men likevel får vi i Norge ikke vite om alt som skjer ellers i verden. Det er vanskelig å få vite om vanskelige, grusomme og brutale temaer. Med magasinet Rå skal vi prøve å endre litt på dette og vil informere våre lesere om aktuelle temaer fra hele verden – temaer som en kanskje ikke leser så masse om i den vanlige pressen. Vi føler oss forpliktet til å fortelle på en nyansert og nøytral måte om ulike temaer som opptar oss slik at du som leser selv kan skape deg en mening om de temaområdene vi tar opp. God lesning!

Redaktør

mars 2013 | rå | 03


innhold

06

16

18

41

42

44

Sexslaver på billigsalg 10 000 kvinner og barn som bir sendt til sexmarkedet. Litteraturtips Oliver Twist, Krigen var min families historie, Beijing Duck,... Jamaica trenger hjelp

Intervju med Selena Blake. Fem artikler om Nord-Korea Viktig kunnskap rundt Korea historien. Operatips Cavalleria rusticana / Pagliacci, Operalaboratoriet & Robin Hood. Må lovboken vokse?

21 ting vi kan tillate 65

82

108

123

125

04 | rå | mars 2013

Mot Multikulturalisme Multikulturalismen står relativt svakt i Norge Mange forbud og mindre frihet 70 nye forbud eller påbud Hvilke er de beste arbeidsinnvandrere Arbeidsmarkedet i Norge. Hvilke er de beste Arbeidsinnvandrerne? Kinotips Lincoln, Zero Dark Thirty& Stem Nei.


Handel med mennesker er ifølge FN snart den nest største illegale økonomien i verden.

Et av verdens mest lukkede land.

Folk på Jamaica kan ikke ta denne kampen alene! mars 2013 | rå | 05


Moderne slaveri

Sexslaver på billigsalg

På dette bordellet ender noen av de 10 000 kvinner og barn som hvert år sendes fra krigsherjede Nepal til Indias enorme sexmarked.

Tekst: Mikael G. Holter | Foto: Hazel Thompson

G

år gammel og vet ikke at hun har krysset grensen til India. Men hun begynner å forstå at noe er galt. Hvorfor kommer ikke tanten tilbake og henter henne, som hun lovet den morgenen? De har reist med tog og buss i fire dager, enda Gita trodde de bare skulle til hovedstaden Katmandu for å handle. Om kvelden tør hun spørre den eldre damen hun har vært hos hele dagen. Hvor er tanten min? Du er kommet til et bordell. Du må jobbe her, for vi har kjøpt deg, svarer den eldre damen på nepalsk. Det er ofte dette øyeblikket de husker. Det konkluderer organisasjonen Terre des Hommes, som har intervjuet over 100 nepalske prostituerte og indiske kunder i to av Indias største horestrøk i Mumbai og Kolkota. Øyeblikket da sannheten åpenbares for jentene, nådeløst, ofte veldig direkte. Løftene om jobb, penger,

06 | rå | mars 2013

ita er bare ti

kanskje bryllup, forvitrer. Når de får høre dette av bordelleieren (nepalske jenter selges som oftest av nepalere, til nepalske bordelleiere i India) er de i gjennomsnitt mellom 14 og 16 år gamle. For de aller fleste er det begynnelsen på en slavetilværelse som kan vare flere år, helt til de har betalt ned den fiktive «gjelden» de skylder. Det vil si innkjøpsprisen i en handel der de ikke er mer enn en vare. Voldtatt. Den kvelden blir Gita smurt inn med et tykt lag sminke og iført et kort miniskjørt. Det er blitt mørkere, og rundt henne sitter jenter på fanget til ukjente menn. Plutselig blir hun dratt inn på et rom der tre menn venter. Hun nekter ›› å la dem ta på henne og får derfor en I Norge, som i resten av Vest-Europa, er det også tilfeller av moderne slaveri.

43 prosent av vår tids slaver jobber i sexindustrien.


Moderne slaveri

›› grundig omgang juling. Kvelden etter holder to andre jenter henne fast og stikker et stykke tøy i munnen hennes så ingen hører henne mens hun blir voldtatt av en kunde. Gita er ti år gammel, og har aldri hørt om sex før. Ærlighet og lys hud. Alt dette forteller Gita mer enn 10 år senere, tilbake i Katmandu. Unge nepalske kvinnen mindreårig sexslave i horestrøket i Pune, i Nord-India. Og hun var ikke alene. Solide tall om menneskehandel er mangelvare, men i Nepal synes det klart at minst 10 000 kvinner og barn er ofre for «trafficking» hvert år. Avhengig av kildene antas det at mellom 100 000 og 200 000 nepalske jenter og kvinner jobber på det indiske sexmarkedet. I et land der kvinneandelen i befolkningen har sunket regelmessig de 20 siste årene, er det en enorm etterspørsel etter sex­arbeidere. 08 | rå | mars 2013

Og nepalske jenter settes særlig pris på, med sin «lyse hud, unge utseende og ærlige innstilling», som Terre des Hommes påpeker i sin rapport. Kundene tar som regel avstand fra samleie med ungjenter, men det er til gjengjeld en utbredt oppfatning at jenter blir kvinner når de fyller 15. Ifølge Child Workers in Nepal Concerned Centre er 20 prosent av nepalske prostituerte i India yngre enn 16. Altså opptil 40 000 jenter. Jo yngre, jo dyrere, sier Sabin Gurung, som jobber for Maiti Nepal, en organisasjon som bekjemper menneskehandel i Nepal. Prisen for en jente er fra 4000 til 10 000 kroner, kanskje mer hvis hun er jomfru. Indisk overtro sier at sex med en jomfru helbreder HIV og AIDS, forklarer Gurung. Moderne slaveri. Dette er en investering bordelleierne opptil tyvedobler, avhengig av hvor lenge de holder jenta


Moderne slaveri

“Jeg prøvde å skade meg selv. Jeg prøvde å begå selvmord, ta gift og dø, men jeg kunne ikke. Det var et fryktelig sted, så liten, så full av mørke, visste jeg ikke om det var dag eller natt. Ut av desperasjon måtte jeg gi etter for denne type arbeid.” som ren slave. For når ofrene ankommer til India, berøves de alt fra friheten til å bevege seg til retten til å bestemme over egen inntekt. Dette er samtidsslaveri, sier Reinhard Fichtl, som leder Terre des Hommes kontor i Katmandu. Vanligvis tar det totre år før bordelleieren lar jenta gå fritt rundt i området og disponere en

del av inntekten. I mellomtiden nektes de å forlate bygningen der de bor og møter kundene. Solen så vi bare gjennom vinduet, minnes Gita. I disse tre fryktelige årene betjente hun 30 kunder hver dag, fra klokken tre om ettermiddagen til to om morgenen. Kundene brukte aldri kondom, og i dag er hun HIV-positiv. Hvis vi nektet å ha sex med kundene, ble vi pisket med elektriske ledninger, slått med jernrør og brent med sigaretter. En gang var jeg slått så fordervet at jeg ikke kunne jobbe på en hel måned, sier Gita med stille stemme. Lille Gita gjør ett forsøk på å rømme, gjennom vinduet på badet i 3. etasje. Hun klamrer seg fast til et rør og firer seg ned til bakkenivå. Men hun blir fort gjenkjent av en tipser i strøket, og trenger ikke prøve igjen for å forstå hvor håpløst et fluktforsøk er. Enten har bordellene nok folk som går rundt i ›› mars 2013 | rå | 09


Moderne slaveri

›› gatene til enhver tid, eller så går jentene seg vill i en by og et land de ikke kjenner. Som regel kommer de tilbake av seg selv. Vanskelig vei hjem. Det mest oppsiktsvekkende funnet som er gjort av Terre des Hommes, er at ytterst få nepalske prostituerte i India ønsker seg tilbake til hjemlandet. Det er vanskelig å forestille seg hvis man selv har tatt et indisk bordell i øyesyn. En times kjøretur fra det sørøstlige Nepal finner vi en av menneskehandelens største transittplasser i India, Siliguri. Eller så blir de værende her, bak den lave muren på Vivakananda Street. En slags skammens slør, skjønt alle vet hva som foregår på den andre siden. Enda det heter «Red Light District» på lokalsjargongen, er horestrøket ikke annet enn en slum med gamle hus og stråhytter. Rundt kvartalet, foran den lille muren, går det en vollgrav full av stinkende 10 | rå | mars 2013

kloakk og søppel. Den eneste veien inn fra hovedgaten er over en skjør bambusbro og gjennom et hull i muren. Her bor og jobber Puja, en 22 år gammel jente fra Katmandu-dalen i Nepal. Faren hennes var soldat i hæren og ble drept for tre år siden, forteller hun mens hun ›› tygger tobakk.

“Det jeg vil gjøre er å nedbetale gjeld, dra tilbake til landsbyen min, og bo der. Jeg er lei av Mumbai, jeg vil komme ut av dette. Jeg ønsker å reise tilbake til min mor og far.”


Moderne slaveri

"Jeg er så redd, at jeg ikke engang kan gå til politiet". ›› Hun forsikrer at hun kom til India av egen vilje. Puja ser seg rundt, oser av paranoia, begynner å mislike spørsmålene våre. Hvorfor drar hun ikke hjem til Nepal? Jeg liker jobben min. Jeg har ikke lyst til å dra, avfeier hun. Vi spør om det som tydelig er brennmerker på armene. Det er ingenting, sier hun. Hvorfor hun og de fleste andre ikke ønsker seg bort? Nepal har vært herjet av en blodig borgerkrig mellom hæren og maoistiske opprørere i over 10 år. I det lille kongedømmet i Himalaya lever 30 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Konflikten har sendt 200 000 mennesker på flukt i eget land, ifølge Norges Flyktningeråd. Disse menneskene er ekstremt sårbare for menneskehandel, særlig i utilgjengelige fjell og dalfører på den underutviklede landsbygda. 12 | rå | mars 2013

Fattigdom. Kvinnene trekkes inn i prostitusjon av fattigdom, konflikt - og mangel på utdanning og fremtidsutsikter. De holdes tilbake i bordellene av de samme grunnene. Ifølge Terre des Hommes blir 25 prosent av de nepalske jentene solgt av sin egen familie eller omgangskrets. Resten, ofte hakket eldre, lokkes til India med løfter om jobb, penger eller giftemål. Selv når ofrene har gjenvunnet friheten til å spare opp penger og til å bevege seg, er det vanskelig å vende tilbake fordi det nepalske samfunnet er svært konservativt. Det er en skam for familien å ta tilbake en jente som har vært prostituert. Var det familien som solgte henne, blir situasjonen nesten absurd. Gita, som ble reddet under et sjeldent politiraid etter å ha vært slave for «eierne» sine i tre år, vendte aldri tilbake til landsbyen sin.


Moderne slaveri

Det gjorde heller ikke tanten som solgte henne. Og moren hennes døde mens hun var i India. Jeg har fortsatt noen onkler der, men jeg stoler ikke på dem, sier hun. Derfor bor hun nå på Maitis store kompleks i Katmandu, der hun jobber som kontorassistent. Omlag 300 jenter og kvinner får husly her. Gita har vært her siden hun kom tilbake til hjemlandet for 12 millioner mennesker lever som slaver, større enn slavehandelen til Amerika på 17- og 1800-tallet. ifølge ilo, det er anslagsvis 9 490 000 slaver i Asia, 1 320 000 i Latin-Amerika, 660 000 i Afrika sør for Sahara, 360 000 i verdens industrialiserte land og 260 000 i Midtøsten og Nord-Afrika. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Louise Arbour, tvinges millioner av kvinner og barn inn i sexindustrien, for å tigge, eller for å utføre tvangsarbeid hvert år.

åtte år siden, og trives. Livet går videre, sier hun. Å være HIV-smittet er heller ikke det verste i verden. Jeg sørger bare over at jeg ikke fikk hjelpe moren min før hun døde. Hun er så rolig at man blir utilpass. Er hun ikke bitter? Hun smiler. Jeg skulle gjerne satt fyr på det horehuset, sier hun lavt. Grensevakt. Sanu løper rett bort til lastebilen. Hva skal du i India? spør hun den unge kvinnen som sitter bak den enslige sjåføren. Kvinnen vet ikke helt. Sjåføren, rundt 50 år, med bart og en anelse rund mage, sier at han kjenner medpassasjeren godt, de møttes for ett år siden, lurer på om de ikke kan komme seg over grensen nå. Men Sanu fortsetter. Hva heter sjåføren? spør hun den unge kvinnen. Hun aner ikke. Reisen slutter her. Den unge kvinnen Anu (19) er trolig ›› heldig. Sanu jobber for Maiti Nepal. mars 2013 | rå | 13


Moderne slaveri

›› Hun iakttar mulige ofre på vei til India, her i den lille grensebyen Kakarvitta. Det kan virke problematisk at en privat organisasjon utfører grensekontroll. Men politiet og sikkerhetsstyrkene i Nepal har mer enn nok å gjøre med Maoist-geriljaen og deres 10-år gamle opprør: Senest i fjor ble politistasjonen i Kakarvitta bombet to ganger. Dessuten har Maiti naturligvis ingen myndighet til å pågripe mennesker, og er avhengig av politiets assistanse. De fleste av Maitis ansatte er kvinner og tidligere ofre for menneskehandel. Fra den blå boden vis-à-vis politistasjonen, på den andre siden av grensebommen, skuer de hver dag over menneskemassen som kommer og går i en endeløs strøm mellom lastebilene, rickshawene og syklene. Den åpne grensen mellom Nepal og India stimulerer handelen mellom de to landene, men varene omfatter også kvinner og barn. Få straffes. Maitis ansatte ser spesielt etter enslige kvinner som reiser sammen med én eller flere menn. I 2004 stoppet de 63 kvinner og barn her i Kakarvitta. Kvinnene blir hentet av familien eller får plass i transitthjemmet til Maiti. Langs den 1800 km lange grensen med India hevder Maiti å ha forhindret rundt 1500 tilfeller av menneskehandel i 2004.Men det er umulig å si hvor mange som slipper gjennom, sukker prosjektansvarlig Sabin Gurung. Og det er ikke bare potensielle ofre som slipper unna. Til tross for strenge lover mot menneskehandel, som omfatter strafferammer på opptil 20 års fengsel, er tiltaleprosessen ofte avskrekkende lang og komplisert. Noe vagt redegjør politisjef Shashi Sharmai i Kakarvitta for skjebnen til lastebilsjåføren som ikke får ta med Anu til India. Det finnes ikke nok bevis til å reise sak mot ham, får vi imidlertid vite. Men han får ikke papirene sine tilbake før han har kjørt og hentet foreldrene til jenta hit, er politisjefens avgjørelse.

Handel med mennesker er ifølge FN snart den nest største illegale økonomien i verden.

14 | rå | mars 2013


Litteratur tips Tekst: Thor Arne Sæterholen, Helge Torvund & Ingela Nøding

Oliver Twist

Charles Dickens

Oliver Twist foregår i London i 1830-årene med enorme forskjeller mellom fattige og rike. Oliver blir født på fattighuset av en ung kvinne ingen kjenner; hun dør rett etter fødselen og Oliver blir tatt hånd om av den offentlige fattigomsorgen. Hardt arbeid. Så tidlig som mulig blir de foreldreløse barna satt til så hardt arbeid som de bare tåler. Det verste er å bli piperenser, noe Oliver unngår på hengende håret. Liv og død. Etter flere omganger med hundsing, utsulting og trakassering, rømmer Oliver. Han blir fanget opp av en røverbande som ser store muligheter som lommetyv i denne lille gutten. Han lever nå i London i søle, skitt, illeluktende gater fulle av søppel, iskalde hus, sult og tørst. Røverne lever på 16 | rå | mars 2013

Charles Dickens hadde selv vært barnearbeider; fra han var tolv år arbeidet han ti timer daglig for å holde liv i familien mens faren satt i gjeldsfengsel. Han har skrevet mange bøker som også er filmet. Hele livet gjentok han at fattigdom og uvitenhet er årsakene til kriminalitet.

samfunnets ytterkant; det er kort vei mellom liv og død og det er tett med fiender rundt dem. Døden lurer overalt og ingen er til å stole på. En fremtid? Satire og humor gjør at vi i det hele tatt orker å oppholde oss i denne elendigheten. Det er en rytme og et driv i fortellingen som gjør at den er vanskelig å legge fra seg. Oliver greier å rømme fra røverne og får et glimt av en verden som han ikke visste eksisterte. Han kommer til vennlige mennesker i pene, varme hus, får god mat, omsorg og pleie. Uheldigvis greier røverbanden å fange ham tilbake til seg og det ulykkelige livet i søle og skitt og sult fortsetter ennå en tid. Det gode vinner over det onde også i denne boka, men det er beskrivelsen av de fattiges usle liv vi husker lengst.


Krigen var min families historie

Ole Robert Sunde

Ole Robert Sunde har blitt enklere å lese med årene, men er fortsatt en svært utfordrende forfatter. Han har nærmest utviklet en egen syntaks, der setningsleddene ikke alltid plasseres der man forventer. Selv har jeg brukt flere år på å venne meg til stilen hans, men har hele tiden fått mye ut av å lese ham, nettopp fordi han krever sitt, og gir tifold igjen. Han er svært kunnskapsrik, og det mest typiske trekket ved stilen hans er alle assosiasjonene, tankesprangene og digresjonene. Hovedpersonen – Sunde selv – faller hele tiden i staver: det kan være smaken av ølet som minner ham på noe; gresset i veikanten; et gammelt potetgullsflaks konsistens osv. Men via alt

Sundes egen familie gjennom generasjoner har vært preget av de store verdenskrigene, og den store konflikten mellom Sundes yrkesmilitære far, og ham selv som militærnekter. Nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Beijing Duck

Vibeke Tandberg

Historien fortelles i loop, med mange forskyvninger. Til å være et debutantarbeid er dette uhyre dyktig utført. Jeg tenker ofte på Beckett mens jeg leser, uten at Tandberg er noen kopi. Det føles befriende med en skikkelig gjennomarbeidet og modernistisk debut, noe som er sjelden i disse tider. Vibeke Tandberg er allerede en anerkjent billedkunstner, og jeg håper virkelig hun fortsetter å skrive.

livet hans som trist. Født sånn eller blitt sånn? Oskar er en fascinerende skikkelse, men vanskelig å få helt tak på. Holtet Larsen opptrer selv i boka, og påpeker at det er han som dikter opp historien om Muris liv – «et speilvendt selvportrett». Han har denne glatte, velskrevne og litt uangripelige skrivestilen, men overflaten slår sprekker og viser fram en naken sårbarhet. God morgen og god natt

Nils-Øivind Haagensen

Poeten fangar igjen lesaren inn etter få sider og held grepet suverent med sine spesielle sprang frå det heilt detaljert kvardagslege og konkrete, til

Dilettanten

Terje Holtet Larsen

dette kommer leseren tett inn på Sundes vesen og tenkemåte, og det finnes en rød tråd her som dreier seg om hvordan

Fortellingen om Oskar Muri jr. – mannen som trakter etter å leve et begivenhetsløst liv, og som klarer nettopp det, siden han får økonomisk støtte av sin velstående far. Men egentlig blir han foraktet av familien; betraktet som udugelig. Oskar ønsker tilsynelatende å leve ensomt, uten å «gjøre seg gjeldende», men leseren opplever

rare filosoferande spørsmål og uventa fantasiar som skapar store rom kring dei små tinga i liva våre. Denne gongen er fokuset som tittelen seier, om det som skjer mellom eit god natt og eit god morgon. Det handlar om soving og senger, ting ein seier før ein sovnar, ting ein teier med når ein vaknar, ting ein tenkjer når ein ikkje får ro til å sove, dersom ein til dømes er pisseredd fordi ein skal reise med fly dagen etter klokka to. Nominert til Nordisk råds litteraturpris.

mars 2013 | rå | 17


Jamaica trenger hjelp


Intervju med Selena Blake

Dokumentaren «Taboo... Yardis» gjorde et sterkt inntrykk på publikum. Filmen utforsker inntrykket av Jamaica som et samfunn gjennomsyret av homofobi ved å la innbyggere som er både for og imot homofili komme til orde.

Tekst: Reidar Engesbak & Adiele Helen Arukwe | Foto: Mario Schmolka, Cliff Watts, Heiner Möser, Compass Direct News & www.ggb.org.br

R

egissør blakes ønske er åpenhet og dialog, og at publikum selv skal avgjøre hvordan de vil se på Jamaicas samfunn, men samtidig levner hun liten tvil om at filmen er en kamperklæring for menneskerettigheter og mot oppfordring og utøvelse av vold mot lhbt-personer på Jamaica. Selena Blake er tidligere modell og skuespiller fra Jamaica. I 2004 startet hun sitt eget produksjonsselskap, MayNov Productions og hennes første film var dokumentaren Queensbridge: The Other Side. Men det er sin siste film «Taboo... Yardies». – Hvorfor engasjerte du deg i dette temaet og valgte å lage film om det? – Fordi jeg ante ikke at det foregikk. Jeg visste ingenting før noen gjorde meg oppmerksom på det. Så jeg gjorde en del research og fikk da vite at kvinner blir voldtatt fordi de er lesbiske og homofile menn blir angrepet, slått, kuttet i biter og drept fordi de er gay. Blake forlot hjemlandet Jamaica i 1979 og slo seg ned i New York. Dermed har hun ikke hatt førstehåndskjennskap til utfordringene til landets lhbt-befolkning, og de siste års eskalerende vold som kan sees i sammenheng med dancehall-kulturen.

20 | rå | mars 2013

I filmen intervjuer Blake en rekke lhbtpersoner, men alle ansikter er anonymisert og stemmene er fordreide. Frykten for å bli gjenkjent er stor. Blake intervjuer blant annet en ung lesbisk kvinne som bor i en av Kingstons ghettoer. Hun forteller at hun har blitt voldatt og overfalt en rekke ganger. Hun er så traumatisert at hun selvskader seg selv. – Jeg ble tipset om henne av en annen kilde og vi brukte lang tid på å finne et sted og et tidspunkt å møtes på. Det holdt på å glippe, men heldigvis fikk vi møtt hverandre. Jeg holder kontakten med henne fortsatt og snakker med henne minst en til to ganger i måneden. Alle som blir intervjuet i filmen er mennesker jeg fortsatt har kontakt med. – Mener du at du har en forpliktelse til å holde kontakten? – Nei. Men jeg føler at jeg må. Det er det som er riktig å gjøre. Når jeg ser noe som ikke er riktig, så må jeg engasjere meg. – Som heterofil kvinne, fikk du tilgang på intervjuobjekter andre ikke ville fått møtt? – Absolutt. Det ville vært vanskelig, om ikke umulig, for en lesbisk kvinne å få disse intervjuene, som med [tidligere] statsminister Bruce Golding. En lhbt-person


Intervju med Selena Blake

"Vår hverdag er pregt av angst og vold". ville blitt beskyldt for å ha en agenda med filmen, som å presse Jamaica til å legalisere homoseksualitet. Jeg hadde ingen agenda, annet enn menneskerettigheter. Derfor var det flere dører som åpnet seg for meg. Jeg synes selvfølgelig at det er trist. I USA og Europa forbinder de fleste volden mot lhbt-personer på Jamaica med musikksjangeren dancehall. En rekke dancehallartister har blitt møtt av demonstrasjoner og kanselleringer av konsertene sine. I Norge ble konserten

Jamaica har flere kirker per kvadratmeter enn noe annet land i verden. Artister som Sizzla er ofte vokst opp i kirken der de lærte seg å spille i kirkebandet eller synge i koret, i tillegg til å bli eksponert for svovel-predikantenes voldsomme retorikk mot syndere. Den Jamaicanske staten opererer med en strafferamme på ti års fengsel for sex mellom menn.

til Sizzla flyttet fra Rockefeller til en mindre klubb på grunn av protester. I Stockholm ble konserten avlyst. Homofobien på Jamaica går mye dypere enn dancehall-rytmene, men artistene innen sjangeren promoterer hatet og volden. – Jeg forsøkte å få intervju med Buju Banton og folkene hans, men de danset bare rundt grøten og ville ikke touche temaet, så til slutt sa jeg bare “fuck ’em!” Men hun sier ikke “fuck” til dancehall. – Jeg elsker dancehall, og ikke all dancehall er murder music. Mitt spørsmål til disse artistene er “hvorfor gjør dere det?”. Når man helt klart vet at disse hatlåtene sårer og skader andre mennesker, så kan jeg ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor. I begynnelsen var det nok mange av artistene som ikke forsto omfanget og innvirkningen låtene deres hadde, men det ›› gjør de nå. Så stopp! mars 2013 | rå | 21


Intervju med Selena Blake

stengefolk meg ute fra alt annet. Men vi må alle "Jeg har sett utrolig snille bli holdt ansvarlig for hva vi sier og gjør, sier si utrolig stygge ting". Blake og satter hatet i et annet perspektiv.

›› I kjølvannet av kampanjer og protester mot dancehallartister har det kommet beskyldninger om xenofobi og rasisme. Noe Blakes også tar opp i filmen. – Det er blant annet et intervju med en jamaicansk lesbisk artist i New York som påpeker at Eminem og andre artister med åpenbare kvinnefiendtlige og homofobe sanger ikke blir utsatt for samme reaksjoner. Jeg ser poenget, men det er ikke til å komme unna at når en artist synger «batty man dead» og «bun on lesbians» så er det åpenbart hat. – Artister som Janet Jackson og andre samarbeider med dancehallartister og gis ut på multinasjonale plateselskap. Burde ikke de ta ansvar og sette ned foten? – Både ja og nei. Selv om jeg gjør en ting du ikke liker, så betyr ikke det at du må 22 | rå | mars 2013

– Jeg kan garantere deg at hvis en artist synger «kill all black people» så ville hele verden reagert. Dancehall har tilsynelatende falt inn i et område hvor folk er usikre på hvordan de skal takle det. Hadde dancehallartister i stedet sunget «kill all jews», ville vi ikke hatt denne samtalen. – Men hvor kommer dette hatet fra? – Jeg vil ikke avfeie Jamaica som et homofobt samfunn, og jamaicanere vil sloss mot det stempelet. Men de innrømmer gjerne at de er homointolerante, og da blir det neste spørsmålet: hvorfor? Og der kommer bibelen inn. Ifølge bibelen er det en vederstyggelighet. Det er pastorene som i kirkene hver eneste søndag preker og fremmer disse holdningene. – Vil det skje en forandring? – Ja. Men det vil ikke skje av seg selv. Ingenting vil forandres hvis ikke du, jeg og alle andre engasjerer oss.


Intervju med Selena Blake

Folk på Jamaica kan ikke ta denne kampen alene!

– Hvordan kan vi engasjere oss? – Bruk sosiale medier. Bruk Twitter. Finn J-Flag på Facebook. Les jamaikanske aviser på nett. Spre informasjonen, reager og gi respons. Snakk om klimaet for lhbt-miljøet på Jamaica til andre mennesker, det tar ikke mer enn ti minutter. Hvis alle gjør litt hver, så vil det være vanskelig å stoppe en utvikling i positiv retning. – Har du noen dancehall - favoritter selv? – Jeg liker dancehall. Men jeg har ingen umiddelbare favoritter. Reggae derimot ... Jeg elsker reggae. Diana King er en av mine største favoritter. Og tenk, i sommer kom hun ut av skapet som lesbisk. Den første reggae/dancehallartisten i historien. Jeg elsker Maxi Priest, Peter Tosh og Bob Marley selvsagt. Det er mange ... – Hvor ville Bob Marley stått i denne saken? – Bob Marley var en aktivist, og hadde

"Det er ekstremt akseptert at homofili er uaksepttabelt på Jamaica

alltid vært det. Han var mot urettferdighet, men jeg kan ikke snakke på vegne av Bob Marley. Men likevel, han var en frihetsforkjemper og jeg tror ikke han ville godtatt det som skjer i dag på Jamaica. Men det er for sent. Selena Blake vil bruke mye tid på å reise med filmen fremover, og hun er takknemlig for alle filmfestivaler som tar imot henne. Det er viktig å vise den på både skeive og vanlige festivaler, men drømmen hun hadde har ikke gått i oppfyllelse. – Det store ønsket, og drømmen min, er at «Taboo... Yardies» fikk premiere på Jamaica. – Tror du den vil bli vist der med tiden? – Det gjenstår å se. Jeg mener myndighetene må invitere meg og at den vises i samarbeid med offentlig styre og stell. Den tidligere statsminister Bruce Golding går i filmen langt i å sammenligne homoseksualitet med bestialitet og incest. Portia Simpson-Miller vil være mer i møtekommende og kanskje invitere henne til å vise «Taboo... Yardies» i hjemlandet. mars 2013 | rå | 23


Nord Korea

5

artikler om kristne i

NordKorea Vil vi forstå de kristnes situasjon i dagens Korea, både i sør og nord, er det viktig å kjenne historien. Vekkelse og forfølgelse er velkjente fenomener gjennom kirkens historie i hele landet. Koreas kirkehistorie er kort, sterk og smertefull.

Tekst: Stig Magne Heitmann | Foto: Chien - Chi Chang, Hiroji Kubota & Martin parr

24 | rå | mars 2013


mars 2013 | r책 | 25


Nord Korea

1

de første katolske misjonærene kom til Korea i 1784. Hundre år senere, i 1884, kom de første protestantiske misjonærene. I dag regner en at én tredjedel av Sør-Koreas befolkning er kristne. Mange av dem er flyktninger fra Nord-Korea fra Koreakrigens tid. Men her skal vi ikke beskjeftige oss med kirken i Sør-Korea, unntatt i spørsmålet om hva den betyr og kan bety for de forfulgte kristne i nord.

Den neste forfølgelsen kom i 1827, denne gang fra myndighetene. En ny forfølgelsesbølge fulgte i 1839. All forkynnelse av katolisisme ble forbudt, og mer enn to hundre katolikker ble drept. Det kom flere bølger av forfølelse, og den største av dem varte fra 1866 til 1871. I denne ble mer enn 8000 katolikker martyrer for Jesus. Protestantisk misjon startet gjennom en japansk misjonær fra Bibelselskapet. Samtidig ble mange koreanske studenter kjent med evangeliet i Japan. En av misjonens ledere som gjorde tjeneste i Kina, introduserte en metode som vi kjenner igjen fra den statskontrollerte Tre-Selvkirken i Kina, og faktisk også i Jucheideologien: Selvforsynt, selvutviklende og selvstyrende – uavhengig av andre kirker eller kirkesamfunn. Det positive med denne metoden var at koreanske kristne selv ble ansvarliggjort for evangeliseringen. Den store vekkelsen i 1907 førte også til en veldig nasjonalistisk entusiasme. I denne perioden framsto kirken som den viktigste aktøren innen utdannelse, medisinsk arbeid og i selvstendighetsbevegelsen under Japans okkupasjonen 1910-1945. Okkupasjonsmakten så ikke med blide øyne på den nasjonalistiske bevegelsen der mange kristne var sterkt engasjert. Japan ville “japanisere” hele Korea, språklig, kulturelt og religiøst. De forsøkte å påtvinge koreanerne shintoismen der keiseren blir tilbedt som gud. (Det ligner på Kim Il Sungs krav om å bli betraktet som “Koreas gud”.) Kristne som motsatte seg dette, ble grusomt forfulgt. Kristne skoler ble tvunget til å ha undervisning i shintoismen og lære elevene shinto-seremonier. Kristne som motsatte seg dette, ble kraftig forfulgt. Og dessverre var det dem som gav etter for presset.

Koreas misjonsog kirkehistorie

– vekkelser og trengsler

Koreanere som tok imot katolsk tro, måtte forsake alle hedenske skikker. Katolisismen fikk snart stor betydning i intellektuelle kretser, men andre intellektuelle og politiske ledere var sterke motstandere mot denne nye religionen fordi den truet det konfusianske samfunnssystemet. Det mest kontroversielle punktet var fedredyrkelsen. Dette framprovoserte forfølgelse av de kristne fra myndighetenes side, ofte med fengsel og martyrium som resultat. Dronningen som regjerte fra 1800 erklærte at enhver som sluttet seg til denne “onde læren”, gjorde seg skyldig i høyforræderi. En svær forfølgelse startet i 1801. Men på tross av forfølgelsen fortsatte den katolske kirke å vokse. Den katolske kirke ble som følge av forfølgelsen en undergrunnskirke. Særlige i det sørlige Korea var forfølgelsen hard. I 1815 kom en ny forfølgelsesbølge. Ofrene var for det meste dem som hadde flyktet fra forfølgelsen i 1801. Hundrevis av katolikker ble massakrert av andre koreanere. 26 | rå | mars 2013


Nord Korea

Nord-Korea er et av verdens Metodistkirken fikk en “lydig” biskop som diktatoren Kim Il Sung med støtte fra land. mest lukkede

med tiden ble kirkens “diktator” og fiende. Som en konsekvens forlot nitti prosent av misjonærene Korea. De gjenværende som var trofaste mot Herren Jesus, fikk fengselsstraffer. Under verdenskrigen, i 1942, var de japanske myndighetene svært fiendtlig innstilt overfor kirkene. Mange pastorer ble fengslet og torturert dersom de ikke deltok i shintoseremonier i templene. 3000 kristne ledere ble fengslet for “antijapanske” holdninger, og 50 av dem led martyrdøden. Mot slutten av krigen beordret de japanske myndighetene kirkene til å forme “den koreanske japanske kirke”, og et stort antall kristne ledere ble arrestert. De skulle henrettes 18. august 1945, men 15. august kapitulerte Japan. Koreanerne gledet seg over at den japanske okkupasjonen var over. Men ikke lenge etter ble landet delt i to, og NordKorea ble kommunistisk, styrt av den brutale

Sovjetunionen. Dermed ble det også to totalt forskjellige forhold for de kristne. I sør levde kirken i frihet og fikk en formidabel vekst. Mange av de kristne der hadde bakgrunn i vekkelseskirken i nord. I nord utviklet situasjonen seg til det verst tenkelige; det ble som under de verste forfølgelsestidene for de kristne under de brutale romerske keiserne, en opplevelse som best kan sammenlignes med “den store trengsel” i Johannes´ Åpenbaring. Titusener av kristne forsvant, og massehenrettelser ble satt i system. Å være kristen var jevngodt med høyforræderi. Alle kristne familier skulle utryddes i tre generasjoner. Alle kirker ble ødelagt eller stengt, ingen samling av kristne var tillatt, og Bibelen ble bannlyst. Fortsatt er det slik at de strengeste straffer, konsentrasjonsleir og henrettelse, venter dem som forbryter seg mot dette.

mars 2013 | rå | 27


Nord Korea

2

den første vekkelsen i Korea, Wonsan-vekkelsen, skjedde i 1903-1906. Den protestantiske kirken ble dannet i 1885. I 1887 var det syv kristne koreanere. I 1903 innbød misjonæren McCully til bønnemøte. Den Hellige Ånd berørte mange gjennom Bibelundervisningen som misjonær Hardie sto for. Hardie hadde selv vært igjennom en gjennomgripende fornyelse. Etter mange års misjonærtjeneste der han ikke hadde

Koreas kirkehistorie

28 | rå | mars 2013

– vekkelse og trengsler

sett noe frukt av sin tjeneste, erkjente han at han hadde arbeidet i egen kraft. Han bekjente dette for Gud og misjonærene, og de ble mektig fylt av Den Hellige Ånd. Fremfor forsamlingen vitnet han om alt dette, og ilden spredte seg. En veldig syndserkjennelse kom over de kristne, og de begynte å bekjenne syndene sine for hverandre. Misjonærer og koreanske kristne ledere bekjente fordommer, misunnelse og hat mot hverandre. En av dem, som siden ble leder for vekkelsen, bekjente at han hadde stukket unna penger som tilhørte andre. Det var som Akans synd i Josva syv, noe som hadde hindret hans egen tjeneste og menigheten til å opplevemseier.


Nord Korea

Det sies at alle synder som tenkes kan, ble bekjent på dette møtet. Tårene rant, knær ble bøyd, og med høye rop i syndenød lå mennesker på gulvet framfor en hellig Gud. Vekkelsen var et faktum. Det ble holdt vekkelsesmøter mange steder. I løpet av 1904 ble 10 000 mennesker frelst. Den andre vekkelsen; den store Pyongyang-vekkelsen, skjedde i 1907-1910. Byen som nå er hovedstaden i Nord-Korea, Pyongyang, var i 1907 kjent som en by med “kvinner, vin og sang”; drukkenskap og prostitusjon. Et annet bilde var også tydelig: Det koreanske folket lengtet etter frihet fra japansk overherredømme. I august 1906 kom miisjonærene i Pyongyang sammen til en ukes bibelstudium og bønn. Misjonæren Hardie

1907 kom Den Hellige Ånd som en mektig flodbølge. En stor syndenød kom over de kristne. De bekjente med stor sorg sin mangel på kjærlighet til hverandre. De som ikke hadde erfart Den Hellige Ånds fylde, ropte til Gud inntil de fikk et mektig møte med ham. Hele forsamlingen ba høyt til Gud samtidig, i en sterk harmoni. Det var en mektig bønnens ånd. En koreansk eldste bekjente en stor synd foran forsamlingen, og en vekkelsesbølge brøt løs. Gråt og bønn gikk hånd i hånd. De erfarte at Den hellige som åpenbarer synd og renser fra den når den bekjennes, var midt iblant dem. Så lenge syndene var uoppgjort, hindret de Guds verk, men når de ble bekjent, ble Gud herliggjort og Han kunne åpne himmelen med velsignelser. Eldste Kang Yoon Moon bekjente at han hadde hatet eldste Kim. Misjonæren Blair begynte å gråte og ropte bare denne bønnen: “Far, far!” Han skrev senere: “Det virket som om taket løftet seg fra bygningen og Den Hellige Ånd kom mektig ned fra himmelen som en ufattelig kraft over oss.” Blair falt på kne ved siden av Kim og begynte å be som aldri før. Snart var alle i bønn, noen liggende utstrakt på gulvet. “Hver eneste tenkelige synd et menneske kan ha gjort, ble bekjent den natten,” heter det. Stolthet ble drevet bort med ordene: “Herre, kast oss ikke bort fra ditt åsyn!”. Kristne begynte å bekjenne syndene sine overfor ikke-kristne. Det hadde en veldig påvirkning på byen. Også japanske soldater kom i syndenød og begynte å søke Gud. To måneder etter at vekkelsen begynte, var mer enn to tusen av Pyongyangs innbyggere blitt frelst. Særlig ble mange kvinner berørt av evangeliet når de forsto at Gud hadde skapt dem likeverdige med mannen. Snart ble byen kjent som “Østens Jerusalem”. I Seoul var det over 13 000 som bekjente troen på Jesus. I 1910 bekjente mer enn 250 000 koreanere at de var kommet til tro på Jesus. Hele landsbyer ble frelst. I Pyongyang var én av fire kristne.I området Sensen var én ›› av tre kristne i 1911.

"Nord-Korea er verdens mest surrealistiske og paranoide nasjon – ingen over og ingen ved siden." ble invitert til å lede dem. Vitnesbyrdet hans førte til stor ærefrykt. En av misjonærene uttrykte det slik: “Vi kom til et punkt der vi ikke våget å ta ett steg videre uten Guds nærvær og ledelse.” Misjonærene søkte Gud i inderlig bønn, og Den Hellige Ånd viste dem at “seierens vei er en vei som innebærer syndserkjennelse, brutte hjerter og bitre tårer”. De bestemte seg for å be om vekkelse, særlig blant alle dem som allerede var med i Pyongyangs bibelklasser. De “erkjente som aldri før at ingen ting annet enn dåp i Den Hellige Ånd i mektig kraft kunne hjelpe i alle de utfordringer og prøvelser som kom til å komme”, heter det i et referat. De visste at den koreanske kirken trengte omvendelse fra hatet mot japanerne og en større forståelse av sin egen synd mot Gud. I seks måneder møttes misjonærene daglig til bønn om vekkelse. Den 2. januar

mars 2013 | rå | 29


Nord Korea

›› En ny vekkelse kom i 1950, bare tre uker før Koreakrigens utbrudd. Vekkelsen var som løftet rett ut av beskrivelsene i Apostlenes gjerninger. I løpet av seks uker så en misjonær mer enn 25 000 omvendelser. 4000 mennesker samlet seg daglig til bønnemøte kl 5 om morgenen. Vekkelsesmøter samlet 75 000 mennesker. Det ble sagt: “Der det er kristne, der blir det vekkelse.” Tre elementer har siden preget den koreanske vekkelsen: Bibelstudium, bønn og syndsbekjennelse eller omvendelse. Det siste er blitt en viktig side ved koreansk kristenliv. Selv i dag, under de forferdelige trengslene i nord, fortsetter de kristne å bekjenne synd. Men nå sier de: “Gud, du lot Israels folk vandre i førti år i ørkenen på grunn av synd før de fikk oppleve det lovede land. Men nå, Herre, har vi opplevd trengslene i flere generasjoner! Hvor lenge vil du vente, Gud, før du gir oss frelse fra våre forfølgere?” I artikkelen “Korean Pentecost: The great Revival of 1907” skriver Yong-Hoon Lee følgende om sine observasjoner om hva som kjennetegner de koreanske kristne: 1. Den koreanske kristendommen kjennetegnes ved sin renhet. Vekkelsene brakte en fornyelse i deres tanker, livsstil og holdninger. Kirkensnye fødsel kom gjennom forandringene som skjedde i de enkelte kristnes liv. 2. Vekkelsen brakte med seg en ny 30 | rå | mars 2013

etisk standard. Her var ingen fanatisme. Tusener møttes for å lære hva Bibelen sier om et rett moralsk liv. Mange av dem som kom til bibelstudier, var analfabeter. Men nå lærte de å lese og skrive gjennom bibelstudier. Alkoholikere, gamblere, tyver, folk som levde i hor, mordere, selvrettferdige konfusianere og “døde” buddhister og tusener av djevletilbedere ble nye mennesker i Kristus. 3. Det var en veldig evangeliseringsiver og nød for å se kirkevekst. Ingen troende kunne holde evangeliet for seg selv. 4. Nye og unike mønstre ble skapt, slik som daglige morgenbønnemøter, unisom bønn med høy røst, Bibelstudier, store ofringer ogevangeliseringsiver. 5. En ny enhet ble skapt mellom menighetene. Ingen menighetsgrenser stengte for det ene; å søke Den Hellige Ånds gave. Ett negativt aspekt kommer til syne: Kirken ble ikke lenger synlig på det samfunnsmessige området. Det var slik den japanske okkupasjonsmakten ville ha det; en kirke som ikke var aktiv i den patriotiske bevegelsen, men kun opptatt av åndelige spørsmål. Så snart det var tilløp til samfunnsmessig engasjement og stolthet over å være koreansk, kom forfølgelsen fra japanerne. Men ved Den Hellige Ånds kraft kunne kirken holde ut også i forfølgelsestidene.


Nord Korea

3

landets offisielle engelske betegnelse er Democratic People´s Republic of Korea (DPRK) (Den koreanske folkerepublikk), men nettstedet northkoreanchristians.com skriver lakonisk: Det er verken demokratisk eller en republikk eller tilhører folket. Det er “guden” Kim Il Sungs og hans sønn Kim Jong Ils eiendom. En bok om landet heter rett og slett “Mørkets rike”. Det er smertefullt å tenke på at Kim Il Sung ble født inn i en kristen familie. Året var 1912. Hans bestefar var pastor. Begge hans foreldre var aktive i en menighet. Familien flyttet til Manchuria i Kina da han var åtte år gammel. Som tenåring ble han med i en kommunistisk bevegelse for å bekjempe den japanske hæren. 28 år gammel kom han til Sovjetunionen som flyktning. Her fikk han politisk og militær opplæring, og i 1948 ble han ved Stalins

hjelp statsminister i Nord-Korea. Hans kommunistiske hær invaderte Sør-Korea i 1950. Krigen mellom de to delene av den koreanske halvøy varte til 1953. Kim Il Sung fikk fikk minst ni barn. Den eldste av dem er Kim Jong Il, far til dagens leder Kim Jung-Un. Mange holder ham for å være enda mer brutal enn sin far. Kim Jong Ils yngste sønn, Kim Jung-Un er utpekt som den kommende lederen og har styrt landet siden 2011. Det sies at han ble ››

Kim Il Sung, Kim jong Il og Juche – en treenighet

mars 2013 | rå | 31


32 | r책 | mars 2013


Soldater her er pålagt å skyte alle som prøver å snike seg inn eller ut av Nord Korea.

mars 2013 | rå | 33


Nord Korea

›› utpekt på grunn av at han er så brutal og totalt skruppelløs. Bare med jernhånd kan en fortsette regimets undertrykkelse. Mens folket lider på alle mulige måter, har Kim Jong-Un 17 luksuriøse palasser, flere luksusyachter, egne togvogner, en stor samling av luksusbiler, 20 000 filmer og 10 000 flasker med den mest dyrebare vin. Mens Kim Il Sung er Nord-Koreas eneste “gud”; “den evige president” som ikke tåler noen rival, og Kim Jong-Un er “gudesønnen” som regjerer på vegne av sin og farfar som ligger balsamert i et gedigent mausoleum, så er Juche den ånd og ideologi som gir liv og kraft til det koreanske folks eksistens. Propagandaen fra myndighetene forteller at det ikke er noe folk på jorden som er så privilegert som det nord-koreanske. (Men etter hvert som 60 prosent av nordkoreanerne kan ta inn sørkoreanske sendinger på radioer og annet teknisk utstyr som er smuglet inn fra sør, forstår de at deres eget regime bare farer med løgn.) Juche er satt sammen av ideer fra marxisme, leninisme, stalinisme, maoisme, konfusianisme og Kim Il Sungs egne tanker. Juche er både en religiøs, politisk, sosial og økonomisk ideologi. Men den har vært en katastrofe for folket – også økonomisk. Landet er avhengig av matvarehjelp, men fordi myndighetene ikke tillater utenlandsk kontroll, kommer det aller meste av hjelpen bare den øverste, lojale samfunnsklassen til gode. Landets befolkning er delt inn i tre klasser; “lojale”, “de vaklende” og “fiendene”. Kristne vil alltid tilhøre den laveste, fordi de blir ansett som en trussel mot regimet. Målet er å utrydde alle spor etter gudstro som oppfattes som rivaliserende til troen på Kim Il Sung som folkets gud. Kim Jong Il uttalte i 1996 at han var villig til å la to tredjedeler av folket dø av sult, hvis det kan føre til at landet bygges opp igjen med bare “lojale” tilhengere.

Nord-Koreas befolkning har vært 24 millioner. Men hungersnøden har tatt livet av minst to millioner. Når det gjelder inntekt per menneske, er landet på 150. plass blant verdens nasjoner. På tross av fattigdommen har landet verdens tredje største hær, med 1,1 millioner soldater og en reservestyrke på 5 millioner. Soldatene er i militærtjeneste opp til 12 år. Også når det gjelder våpen, regnes landets styrker som verdens tredje største. Sør-Koreas hovedstad Seoul ligger like sør for grensen til Nord-Korea. Byen kan pulveriseres i løpet av seks minutter dersom Nord-Korea går til angrep. Mest skremmende er landets atomvåpen. Det er ingen problemer å ramme Tokyo og amerikanske baser i Japan.

I 2005 erklærte like fullt Nord-Korea seg som atommakt

34 | rå | mars 2013


Nord Korea

Ubeskrivelige lidelser

4

for Nord-Koreas kristne

forfølgelsesliste inntar Nord-Korea den lite ærefulle førsteplassen. Dette er landet der det ikke finnes menneskerettigheter for folk flest, absolutt ingen trosfrihet og der regimet synes at det er helt på sin plass at en stor del av befolkningen, dvs de som ikke er ansett som tilstrekkelig lojale mot regimet, sulter og fryser og barna er underernært. Dette er landet der det å eie en bibel straffes med døden og en blir sendt i konsentrasjonsleir dersom en som flyktning til Kina har hatt kontakt med kristne. Finnes det en kirke i Nord-Korea i dag? I hovedstaden Pyongyang er det fire offisielle kirker; en romersk-katolsk, en ortodoks og to protestantiske. Men alt dette er bare et skuespill iscenesatt av myndighetene. Ingen menigheter eller kirkesamfunn er tillatt utenfor “Koreas åpne dørers

kristne råd” (liksom ingen buddhistseremonier kan forekomme utenfor “Koreas buddhistiske råd”). I den romersk-katolske kirken er det ingen prest, så ingen nattverdfeiring kan finne sted. Den falske pastoren i den falske Pongsukirken fortalte i et intervju med BBC at det er ingen statlig kontroll over kirken og at det ikke finnes forfølgelse. Han la til at det også eksiterer 500 husmenigheter rundt om landet. Denne “pastoren” er som en ulv – en fare for alle sanne kristne, og fullstendig i lommene på kristenforfølgerne. Myndighetene har i sin sluhet også etablert falske husmenigheter, slik at de kan finne godtroende kristne som søker dit. Også på den kinesiske siden av grensen er det etablert falske husmenigheter for å finne dem som søker til kristne. Lederne har fått noe teologisk utdannelse, slik at de kan ›› forføre kristne til å tro at de er. mars 2013 | rå | 35


Nord Korea

›› Men det finnes sanne husmenigheter. Oftest består de kun av medlemmer i samme familie. De våger sjelden å være mer enn en håndfull mennesker til stede. Å bruke Bibelen er farlig, så de skriver bibelvers på små papirlapper. Når de synger, skjer det med hviskestemme. Barna kan ikke være til stede, for de kan komme til å røpe ting. Kristne foreldre tør ikke nevne navnet Jesus for sine barn eller vise dem Bibelen. Hjerteskjærende historier fortelles om barn som har røpet ting for sine lærere, for eksempel at foreldrene har en bok med svart omslag som de leser fra hver kveld. Når de kommer hjem fra skolen, er foreldre, søsken og besteforeldre borte, sendt til konsentrasjonsleir. Hvor mange kristne er det i Nord-Korea i dag? En reportasje i BBC fortalte at tallet er 12 000. De fleste kilder regner med et sted mellom 200 000 og en halv million. Men det alle vet, er at ingen kan vite med sikkerhet. En historie gjengitt på nettstedet nortkoreanchristians.com konkluderer med at over ti prosent kan være kristne, altså 2 millioner.

som ved et under hadde overlevd, mente at dette tallet var representativt for hele folket. Voice of the Martyrs brakte i 2004 en historie om en general i hæren som ble henrettet fordi han hadde evangelisert for soldatene. Ganske sannsynlig er det 40 – 70 000 kristne i fengsler og konsentrasjonsleirer. Vi vil ta med noe historier som belyser de kristnes situasjon, men disse enkeltberetningene er kun toppen av av et enormt isfjell. En ung kvinne vasket klærne sine i Tumen-elven på grensen mot Kina. Ut av et av klesplaggene falt en bok. En annen kvinne rapporterte dette til politiet, for alle må rapportere alt som virker mistenkelig. Det viste seg at boken var en bibel. Sammen med sin gamle far ble kvinnen arrestert og kjent skyldige i en alvorlig forbrytelse. De ble ført til et nærliggende

Nord-Korea er "Det første kommunistiske dynasti". I et forhør av 68 fanger ble alle som var “tilhengere av Jesus” bedt om å reise seg. Seks av dem reiste seg og ble umiddelbart ført bort. Den som siden fortalte om dette, var selv kristen, men hadde ikke våget å bekjenne. Men siden bekjente også han, med stor risiko. Han ble tilbudt soning i en arbeidsleir fremfor å bli henrettet, dersom han ville frakjenne seg sin tro. 6 av de 68 var ikke bare kristne, de var også villige til å stå opp for Jesus selv om det ville medføre martyrium. Vitnet som fortalte dette, og 36 | rå | mars 2013


Nord Korea

marked og fordømt som forrædere i en kort rettssak. Lærere og elever fra en skole var beordret til å møte fram for å overvære henrettelsene. Sju politimenn skjøt de to skyldige som var bundet til trepåler. Blod og hjernemasse sprutet. Tilskuerne var i sjokk, og det var også hensikten; de skulle skremmes fra lignende forbrytelser – å være i besittelse av en Bibel! Et vitne forteller fra sin tid som soldat. Hæravdelingen skulle lage en ny vei, og i arbeidet måtte de rive et hus. Under rivningsarbeidet fant de en bibel og en notisbok med 25 navn på personer. En av dem ble identifisert som pastor, andre var eldste, og de fleste var med i en liten menighet. 25. november 1996 ble de 25 brakt til retterstedet. Fem ledere ble henrettet på den mest grufulle måte. De ble bundet og lagt foran en dampveivals. Før henrettelsen ble de lovet frifinnelse hvis

de frasa seg sin kristne tro og ville tjene Kim Il Sung og Kim Jong Il. Men de sa ikke et ord. Så rullet veivalsen over dem. De andre 20 ble sendt til en konsentrasjonsleir – til overgrep, sult,tortur og en langsom død. Soon Ok Lee har skrevet boken “The tailless animal” (Det haleløse dyret) om det hun så av kristnes lidelser i en fangeleir. Hun selv hadde tjent regimet med troskap i mange år, men plutselig ble hun arrestert og ført til leiren, uten at noen forklaring ble gitt. I sju lange år led hun i leiren. Men de som led aller mest, var de kristne, forteller hun. Da hun først så dem, trodde hun at de var psykiatriske pasienter. De var radmagre, øynene satt langt inne i hodet, og de så aldri opp. Hvis de våget å se opp mot himmelen, ble de drept! For det var et tegn på at de ba til Gud. Men etter hvert forsto hun at de led så mye fordi de var kristne. De ble nektet å ha klær på kroppen. Aldri opplevde hun ›› mars 2013 | rå | 37


Nord Korea

›› at noen av dem fornektet troen på Jesus. Når andre hadde gjort en feil, hendte det at de kristne tok straffen. Kristne ble av og til straffet med å få helt glødende metall over seg. Når kristne ble henrettet eller døde av utmattelse, tok de kristne hverandres hender og sang lovsanger. Soon Ok Lee ble kristen der i leiren. Og like brått som hun var blitt arrestert, ble hun løslatt – uten forklaring. Hun flyktet fra Nord- Korea. Siden har hun fått vitne for Amerikanske myndigheter og FN om regimets grusomheter mot befolkningen. Nord-koreanere flykter over grensen til Kina i stort antall. De kommer for å få mat. Kanskje har de bare hatt gras, rotter og meitemark som mat i månedsvis. Matvarene på markedene er det mange som ikke har råd til å kjøpe. Veldig mange av dem er kvinner. 70 prosent av kvinnene 38 | rå | mars 2013

og de unge jentene ender opp som sexslaver eller blir solgt som hustruer og konkubiner til (eldre) kinesiske bønder. Barna som de føder, får ingen rettigheter. Kinesisk politi samarbeider med nordkoreansk politi. De jakter på og arresterer nordkoreanske flyktninger og overgir dem til politiet på den andre siden av grensen. Der blir flyktningene forhørt. Den alvorligste forbrytelsen en flyktning kan gjøre seg skyldig i, er å ha kontakt med sør-koreanere eller kristne. Da venter henrettelse eller fangeleir. Men det er mange flyktninger som kommer i kontakt med kristne. Mange av dem som blir kristne, blir så overveldet av Jesu kjærlighet at de drar tilbake for å fortelle sine slektninger om ham. De bringer bibler, med stor fare for sitt eget liv. De vet at de mest sannsynlig blir enveismisjonærer.


Nord Korea

5

du har en bror eller søster som blir torturert, voldtatt, brukt i eksperimenter for biologisk krigføring eller er utsatt for alle typer overgrep fra regjeringen i Nord-Korea. Ville du ikke føle raseri? Jesus ber oss om å gi husrom, mat og klær til dem som lider for ham. Skulle det ikke være mer enn en forpliktelse? Skulle det ikke være et ønske og en overbevisning å gjøre det? Det er et privilegium. Noen nordkoreanere som krysser grensen til Kina, blir frelst. De returnerer til Nord-Korea for å evangelisere inntil de blir arrestert og henrettet. Den vil bringe ære, tenk deg at

ikke til en nasjon, ikke til en organisasjon eller en kristen gruppe, men til Ham selv. Det er et privilegium å få bli brukt av Gud gjennom det å støtte noen av de modigste kristne i verden i dag, slik at det kan vinnes seier. Hva kan vi gjøre? Vi kan be! Be for kristne i Nord-Korea som tilber Herren i hemmelighet, dem som er i konsentrasjonsleirer, dem som er i Kina, og dem som har reist tilbake til Nord-Korea for å evangelisere. Be også om at Herren må gjennomtrenge hjertene til dem som holder de kristne i fangenskap, torturer og henretter dem. Be også for Kim Jong-Un og kineserne som jakter på dem og utnytter nord-koreanske kvinner i sexhandel. Og be for kinesiske kristne og alle misjonærer som gir beskyttelse og omsorg og lærer dem Guds ord. Skriv til kinesiske ledere og bedem slå ned på sexhandelen av nordkoreanske kvinner og gjøre slutt på tilbakesendendelsen av flyktninger. Be dem om å tillate at FN´s høykommisær for flyktninger får gjøre sitt arbeid, slik Kinas regjering har forpliktet seg til. Skriv også til Nord-Koreas myndigheter og fortell dem det du vet om bruddene på Menneskerettighetene og forfølgelse av kristne i landet. Kontakt aviser og magasiner, radio og TV-stasjoner og fortell dem at du ønsker å vite mer om hva som skjer i Nord-Korea.

brev fra nord-koreanske kristnetil kristne i frihet

Nord-Korea har en befolkning estimert til 24,5 millioner. Hungersnød ledet av matmangel og naturkatastrofer har ført til en begrenset befolkningsvekst de siste tiårene. Ifølge grunnloven er det religionsfrihet, men religioner undertrykkes, og noe større organisert religiøst liv finner neppe sted; ca. 68 proset oppgis å være ateister eller ikke-religiøse. Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleire

mars 2013 | rå | 39


www.r책.magasiet.no


Rå magasin