__MAIN_TEXT__

Page 1

NYHETSBREV NR. 19 - DESEMBER 2018

OVERGANGEN FRA BARN TIL UNGDOM

Foto: iStock

Små og store overganger er en del av livet, og innebærer både muligheter og utfordringer. Noen kommer regelmessig og av seg selv. Andre overganger kan være mer grunnleggende og betydningsfulle, og kan kreve mye av oss. Barna i Barns sosiale utvikling er nå på vei inn i den viktige overgangen fra barn til ungdom. Nyhetsbrevet du holder i hånden er det nittende i rekken, og er et eksempel på at noen endringer er små og ikke nødvendigvis vedvarer. Vi har denne gangen bestemt oss for å gå tilbake til det trykte mediet og til å formidle nyheter og resultater på «gamlemåten». Det digitale skiftet har imidlertid kommet for å bli, og vi sender derfor i tillegg ut nyhetsbrevet per e-post. Barns sosiale utvikling beveger seg nå inn i en ny og spennende fase. Vi har fått forskningsmidler fra FINNUT-programmet til Norges forskningsråd til å videreføre studien. Dette gir oss en unik mulighet til å følge barna inn i overgangen fra barn til ungdom. Av 85 forskningsprosjekter som søkte om midler, var det kun 8 som ble innvilget støtte og vi var altså ett av dem! Vi er utrolig glade og stolte over at Forskningsrådet ser verdien og viktigheten av å videreføre Barns sosiale utvikling. Vi håper derfor dere vil være med oss videre på denne ferden! Nå skal vi følge barna i overgangen fra skolens mellomtrinn (5. til 7. klasse) og inn i ungdomsskolen (8. til 10. klasse). Vi planlegger å gjennomføre tre årlige datainnsamlinger, med oppstart våren 2019.

Forskningsfokuset vil fortsette langs de samme hovedlinjene som tidligere og vil dekke mange av de samme temaene. Samtidig blir det noen forandringer. Vi satser blant annet på å sende ut elektroniske spørreskjemaer til dere foreldre, og håper det kan fungere godt og ikke minst være tidsbesparende i en travel hverdag. Som før, vil vi også sende et spørreskjema til barnas kontaktlærere. Det som er helt nytt denne gangen, er at vi også gjerne vil høre fra barna og de unge selv. Vi ønsker å få deres tilbakemeldinger på hvordan de har det og hvordan de trives, blant annet med venner og på skolen – også dette via elektroniske spørreskjemaer. Vi i prosjektetgruppa jobber nå med å utforme denne videreføringen. Vi må blant annet søke om godkjenning fra de rette instansene, og vi vil også innhente samtykke fra dere foreldre på samme måte som tidligere, og gi dere all den informasjonen dere trenger og har krav på. Vi håper selvsagt at så mange som mulig ønsker å bidra! At Barns sosiale utvikling nettopp kan gi viktige svar på dagsaktuelle samfunnsspørsmål, har vi igjen fått bekreftet denne

høsten. Mange har sikkert fått med seg diskusjonen rundt kjønnsforskjellene i norske barns skoleprestasjoner, og at Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal utrede dette. Det omfattende og verdifulle datamaterialet fra Barns sosiale utvikling kan bidra til å gi oss ny og viktig kunnskap nettopp om hvordan slike kjønnsforskjeller blant barn i Norge kan oppstå. Ikke minst når vi nå har fått mulighet til følge barna videre inn i ungdomsårene. Dere kan lese mer om arbeidet til denne ekspertgruppa på neste side. Vi har også tatt en nærmere titt på om det var kjønnsforskjeller mellom barna som er med i Barns sosiale utvikling da de gikk i 1. klasse – basert på informasjonen fra dere foreldre og fra kontaktlærerne. Har dere spørsmål eller ønsker mer informasjon om hva som skal skje framover, ta gjerne kontakt med Görel Bringedal, vår forskningskoordinator (tlf. 91 52 74 28, g.e.bringedal@nubu.no).


KUNNSKAP OM KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEN Det såkalte Stoltenbergutvalget skal samle og analysere kunnskap om mulige årsaker til at norske jenter får bedre gjennomsnittskarakterer enn gutter i de fleste skolefag. Ekspertutvalget skal også komme med forslag til hvilke tiltak man kan sette inn for å utjevne kjønnsforskjellene, som oppfattes som uheldige for gutters videre læring og utvikling. Utvalget ledes av Camilla Stoltenberg, og Terje Ogden, forsker i Barns sosiale utvikling, er medlem. Jentene ser ut til å klare seg bedre enn guttene gjennom hele grunnskolen, og de får også bedre avgangskarakterer. Bildet er likevel ikke helt entydig, og det er mange gutter som gjør det bra på skolen. Guttenes resultater er imidlertid mer ujevne. De er dessuten i flertall når det gjelder frafall i videregående skole og også blant elever som får spesialpedagogisk hjelp på grunn av lærevansker og funksjonshemninger.

guttene å konkurrere om opptak til lukkede profesjonsstudier på universitetene (f.eks psykologi og medisin). Det kan dessuten være uheldig at mange gutter får tilbakemeldinger om at de ikke presterer det som forventes av dem på skolen. Men selv om jentene synes å være vinnerne i utdanningsløpet, ser det ut til at guttene per i dag tar igjen forspranget i voksen alder og på mange måter er vinnerne i arbeidsmarkedet.

Kjønnsforskjellene i jentenes favør er størst innen lesing og språk (norsk) og minst innen matematikk. Men siden de fleste fagene som teller til eksamen er språkbaserte, virker dette til fordel for jentene. Forskjellene kan være uheldige siden de fører til at mange gutter ikke kommer inn på attraktive skoler eller på studier som baserer inntak på karakterer fra grunnskolen. Forskjellene gjør det også vanskeligere for

Det har vært et sterkt økende utdanningsnivå i Norge de siste 100 årene – både for gutter, jenter, kvinner og menn. Etter 1970 har imidlertid andelen kvinner med kortere høyskole- og universitetsutdanning økt betydelig mer enn for menn, og i 2016 var kjønnsforskjellene 15 prosent i kvinnenes favør. Etter 2010 er det også flere kvinner enn menn som har tatt en mastergrad. Tidligere mente man at kjønnsforskjeller

HVA SKJER VÅREN 2019? - Innhente samtykker fra foreldre - Første datainnsamling med foreldre, barn og lærere - Fagdag for deltakende skoler med Terje Ogden om kjønnsforskjeller i skolen - Produsere forskning basert på allerede innsamlet informasjon - Nyhetsbrev nr. 20 kommer i juni

i barns læring og utvikling først og fremst hang sammen med sosial bakgrunn. I dag er det enighet om at forhold i barnehagen og skolen også kan være av betydning. Det er mye som tyder på at kjønnsforskjeller henger sammen med biologiske ulikheter i modning. Samtidig behandles gjerne jenter og gutter forskjellig i det sosiale miljøet, og de utsettes for ulike forventninger og påvirkning. Ett av flere mulige resultater er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Arbeidet med å analysere eksisterende kunnskap om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner ble igangsatt høsten 2017, og ekspertutvalget skal ferdigstille sin rapport i februar 2019. Vil dere lese mer om utvalgets arbeid finner dere informasjon her: https:// nettsteder.regjeringen.no/stoltenbergutvalget/ekspertutvalget/

Mitt barn er konsentrert når han/hun gjør lekser: Foreldre

Foto: Shutterstock


GUTTER OG JENTER I BARNS SOSIALE UTVIKLING Vi har i dag mangelfull kunnskap om hvorfor kjønnsforskjellene i den norske skolen oppstår. Hvordan er det så med jentene og guttene som er med i Barns sosiale utvikling – var det forskjeller mellom dem da de gikk i 1. klasse? Vi har tatt en nærmere titt på noe av det dere foreldre og kontaktlærerne svarte noen få måneder etter skolestart. Figurene under er basert på svarene fra nesten 950 foreldre, og i underkant av 900 lærere. På spørsmål om barna synes det er

gøy å gå på skolen, bekrefter både foreldre og lærere at dette i det store og hele er tilfellet. Den eneste forskjellen er at lærerne er mer usikre på om guttene (9%) heller enn jentene (4%), synes skolen er gøy. Når det gjelder barnas trivsel med leksene er det også høy grad av tilfredshet. Samtidig vurderer lærerne at elevene er mer fornøyde enn det foreldrene gjør, og videre at jentene (42%) liker enda bedre å gjøre lekser enn det guttene gjør (27%).

Det er også interessant å merke seg at foreldrene opplever at jenter og gutter er omtrent like konsentrerte når de gjør lekser. Leksearbeid krever evne til selvregulering – det å kunne regulere tanker, følelser og handlinger. I denne sammenhengen er det positivt at både jentene og guttene som er med i Barns sosiale utvikling i stor grad klarte å konsentrere seg om leksene da de gikk i 1. klasse.

Eleven synes det er gøy å gå på skolen: Lærere Jenter

Gutter

Barnet mitt synes det er gøy å gå på skolen: Foreldre Jenter

Eleven liker å gjøre lekser: Lærere

Gutter

Mitt barn liker å gjøre lekser: Foreldre


Barns sosiale utvikling er et forskningsprosjekt som følger ca. 1150 småbarnsfamilier fra barna er 6 måneder gamle. Familiene kommer fra Drammen, Porsgrunn, Tinn, Bamble og Skien. Kunnskapen skal brukes til å bedre oppveksten for barn gjennom nye tiltak som fremmer utvikling av sosial kompetanse og forebygger atferdsvansker, enten i familien, i barnehagen eller på skolen. Prosjektet startet opp i 2006 i regi av NUBU (tidligere kalt Atferdssenteret), Universitetet i Oslo.

FORSKERBESØK FRA PITTSBURGH I slutten av oktober hadde prosjektgruppa i Barns sosiale utvikling besøk av professor Daniel Shaw fra Pittsburgh i USA. Shaw er en av de internasjonale forskerne som skal delta i videreføringen av prosjektet som vi nå har fått midler til. Han er til daglig leder ved The Pitt Parents and Children Laboratory, og også professor i utviklingspsykologi ved University of Pittsburgh. Shaw er en svært erfaren fagperson som har bred

kompetanse og erfaring innenfor de områdene vi forsker på i Barns sosiale utvikling. Dette samarbeidet legger også grunnlaget for at vi kan sammenligne forskningsresultater om hva som har betydning for barns trivsel og utvikling på tvers av ulike land og kulturer. Professor Shaw var involvert i planleggingen av Barns sosiale utvikling allerede i 2005, og kjenner prosjektet godt. Vi er derfor glade for at vi kan videreføre samarbeidet med Shaw.

HAR VI RIKTIG KONTAKTINFORMASJON? Vi setter stor pris på om dere gir oss beskjed dersom dere har endret postadresse, e-postadresse og/eller telefonnummer. Ta gjerne kontakt med forskningskoordinator Görel Bringedal på telefon 91 52 74 28 eller e-post: g.e.bringedal@nubu.no.

PROSJEKTGRUPPA

Ane Nærde prosjektleder og forsker

Thormod Idsøe forsker

Görel Bringedal forskningskoordinator

Kristin Berg Nordahl forsker

Harald Janson forsker

Kristine Amlund Hagen forskningsdirektør

Anders Steen Nilsen IT-utvikler

Terje Ogden forsker

Sivarajan Rajah prosjektmedarbeider

VI ØNSKER DERE EN GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Redaksjonen: Ane Nærde, Inger-Hege Utgarden og Görel Bringedal

Kontakt: g.e.bringedal@nubu.no

Profile for NUBU

Barns sosiale utvikling - nyhetsbrev nr. 19 - 2018  

Barns sosiale utvikling - nyhetsbrev nr. 19 - 2018  

Profile for nubunytt
Advertisement