Page 1

Future Talks 2016 8 trender som vil påvirke næringen

Kontoret Fra arbeidsplass til møteplass

Nedstrømsinnovasjon Hvorfor er Norge så fraværende?

9

10

30

NORWEGIAN ROOMS Et magasin for deg som er interessert i norske ferdigvarer, internasjonale merkevarer og en innovativ fremtid.

®


ET KRAFTSENTER FOR NORSKE INTERNASJONALE MERKEVARER Norwegian Rooms® bygger på et felles ønske blant flere norske toneangivende merkevarer, om å utvikle sterkere internasjonal konkurransekraft. Næringsklyngen har siden starten, hatt et målrettet fokus mot utfordringer som bidrar til at bedrifter og akademiske aktører løfter i fellesskap. Arena-prosjektet fra 2013 har skapt økt samarbeid og interaksjon mellom bedriftene i klyngen. Prosjektet ble etablert i en situasjon der det ikke eksisterte faglig samarbeid mellom produsentene, og virksomhetene har raskt omstilt seg til en ny arbeidsform preget av åpenhet, tillit og samarbeid. Det eksisterer stor forståelse i bransjen om at samarbeid er nødvendig for å sikre videre vekst i næringen. Et stort antall personer har deltatt i aktiviteter i regi av Norwegian Rooms®. Fremdriften i Norwegian Rooms® har vært god, samtidig som vi har erfart at man må bygge stein på stein. I løpet av første Arena-periode er det etablert et godt fundament for et mer krevende og omfattende samarbeid i neste periode.

Det er etablert en rekke møteplasser som bidrar til nettverksutvikling og kompetansespredning. Innholdsmessig har samarbeidet i hovedsak omfattet ulike former for kompetanseheving for medlemsbedriftenes ansatte. De aktivitetene som er gjennomført, blir positivt vurdert av deltakerne. For å stimulere til økt forskning og utvikling fremover, har Norwegian Rooms® engasjert seg for å bygge relasjoner mellom bedriftene og ulike akademiske miljø. BIA-prosjektet «Manufacturing Network 4.0», som samler bedrifter fra to klynger til et felles kompetanseprosjekt, er en spennende effekt av dette arbeidet. I samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), arbeides det nå målrettet med flere utviklingsprosjekter knyttet til merkevareledelse og internasjonalisering. Det er et uttalt mål i klyngens strategi å realisere et kompetanseløft i den kommende perioden, for å utvikle bedriftene til å bli «first-movers» på den globale arenaen. Dette krever både aktiv kompetansebygging i bedriftene og forskning på området. Her vil NHH og deres samarbeidspartnere spille en nøkkelrolle. Målet er at dette skal bygge fundamentet i et nytt kraftsenter for norske internasjonale merkevarer.

KLYNGELEDER ODDBJØRN HATLØY Daglig leder Norwegian Rooms® AS

STYRELEDER JON-ERLEND ALSTAD Administrerende direktør, Ekornes Beds AS

STYREMEDLEMMER KRISTINE LANDMARK Administrerende direktør, Slettvoll Møbler AS LILLEVI E. ØGLÆND IVARSON Senior Vice President, HR & Organisation Development, Scandinavian Business Seating AS JON DANIEL NESJE Administrerende direktør, Wonderland AS Styreleder i Norsk Industri, Møbel+Interiør MARIUS TORJUSEN Konserndirektør Merkevarer, Jøtul AS

DETTE ER

N o r w e g i a n Ro o m s ® OBSERVATØRER Norwegian Rooms® er et klyngeprosjekt for norske ferdigvareleverandører i møbel- og interiørnæringen. Prosjektet har et nasjonalt nedslagsfelt, med en særlig tyngde i Møre og Romsdal der industriens geografiske tyngdepunkt ligger. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter aktivt opp om utviklingen og er en partner for Norwegian Rooms®. Siden 2013 har Norwegian Rooms® hatt sin offisielle status i Arenaprogrammet til Innovasjon Norge. I 2015 ble klyngen tildelt Bronze Label i Cluster Management Excellence. Statusen er en bekreftelse på at klyngen har et godt strategisk fundament, og arbeider målrettet med å forbedre organiseringen og ledelsen av sine aktiviteter. Norwegian Rooms AS er organisert som et aksjeselskap, eid av ti medlemsbedrifter. Disse utgjør generalforsamlingen som velger selskapets styre. Utover dette tegner øvrige bedrifter medlemsavtale. Det er ingen forskjeller i næringsaktørenes tilgang til klyngens aktiviteter og tjenester.

2

N ORW E G I A N RO O M S ®

OSCAR KIPPERBERG Spesialrådgiver, Innovasjon Norge EGIL SUNDET Bransjesjef Norsk Industri Møbel+Interiør ØYVIND TVETEN Seniorrådgiver, Næringsavdelingen Møre og Romsdal Fylkeskommune


Innhold 28-29

18-20

Tall og fakta

4-5

Leder 6-7 Future Talks 2016 8-9 Fremtidens kontor 10-11 Generasjon Z 12-13 E-commers 14-17 Merkevarer i en globalisert verden

18-21

Ferdigvarebransjen 22-25 Industri 4.0 26-27

14-17

8-9

Fremtidens forretningsmodeller

28-29

Nedstrømsinnovasjon

30-31

Fremtidens forbruker

32-33

Fremtidens varehus

34-35

Milano 36-37 Nordisk samarbeid

22-25

38-39

32-33

NO RWEG I A N RO O M S ÂŽ

3


Tall og fakta 17 BE DRIFT ER

3729

42%

AN S AT T E

KVINNER

OMSETNING 6,6 MRD KR EKSPORT 4,8 MRD KR

73% ANDEL EKSPORT

BRUNSTAD AS www.brunstad.no

EKORNES ASA www.ekornes.com

EKORNES BEDS AS www.svane.no

Antall timer i kr, driftsår 1 og 2:

Fakturerte næringsandeler i kr:

6 000 087

2 439 845

GRANDE FABRIKKER AS www.grande.no

AKADEMISKE RELASJONER

FORA FORM AS www.foraform.no

IMG AS www.imgcomfort.no

JØTUL AS www.jotul.com

HILDING ANDERS NORWAY AS

H Ø YSKO LEN I M O LD E

N TN U ÅLESU N D / TR O N D H J EM

NHH B ER G EN / O SLO

NORGES KREAT IVE HØYSKOL E

www.jensen.no

NCP AS www.ncp.no

SCANDINAVIAN BUSINESS SEATING AS www.sbseating.com

SLETTVOLL MØBLER AS www.slettvoll.no norwegianrooms.no

møbel + interiør ferdigvareindustriens spydspiss

HELLAND MØBLER AS www.helland.no

WONDERLAND AS www.wonderlandbeds.com

4

N ORW E G I A N RO O M S ®

OMDØMME Norwegian Rooms® utviklet i 2015 en nasjonal omdømmestrategi for norsk møbel- og interiørbransje.


SAMARBEID DELTAKERE X 32 Norwegian Rooms® har etablert fire strategiske faggrupper innenfor de viktigste strategiske områdene for klyngeprosjektet. Dette har vært sentrale forankringsfora for all aktivitet i klyngen.

INTERNASJONALISERING BEDRIFTER X 14 Norwegian Rooms® har gått inn som medeier i et norsk samarbeid for internasjonale messer som stiller ut 14 merkevarer i Milano april 2016.

MØTEPLASSER DELTAKERE X 247 Norwegian Rooms® har i egen regi etablert flere viktige nye møteplasser i bransjen. Future Talks-konferansen er et eksempel på en slik møteplass som årlig stimulerer til økt fokus på trender og utviklingstrekk.

KOMPETANSEUTVIKLING DELTAKERE X 142 Det er utviklet og gjennomført tre ulike kompetanseprogrammer: Digital kommunikasjon og e-handel Supply Chain Management

INTERNASJONALE RELASJONER NORSKE BEDRIFTER X 15 I samarbeid med to nordiske klynger innenfor livstil, møbel og interiør, fikk Norwegian Rooms® tildeling gjennom Innovation Express-programmet i 2016.

Brunstad, Everest NO RWEG I A N RO O M S ®

5


RBM Noor

6

N ORW E G I A N RO O M S 速


Leder t

Jon Erlend Alstad, styreleder

f

Per Gunnarsson

Norsk næringsliv er i stor grad tuftet på naturgitte fortrinn. Langt på vei lever vi av olje, gass, vannkraft og sjømat. Den råvarebaserte industrien har tjent oss vel, men gjør oss også sårbare. Det merker vi ikke minst når oljeprisen faller. Det er bred politisk enighet om at Norge trenger flere ben å stå på, og at vi må utvikle en mer robust fastlandsindustri. I dette arbeidet spiller ferdigvareindustrien en nøkkelrolle. Den sysselsetter over 60 000 ansatte, og årsomsetningen har passert 115 mrd kr (Kilde: Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien/Norsk Industri). Det er ingen andre norske klynger som representerer bedrifter med så sterke internasjonale merkevarer og posisjoner, som Norwegian Rooms®. Klyngens bedrifter hadde i 2015 en eksportandel på hele 73%. Når det nå etableres en ny strategi for klyngen, bygger dette på en tydelig visjon om å utvikle Norwegian Rooms® og aktørene i klyngen, til et kraftsenter for norske internasjonale merkevarer. I de kommende årene, ønsker vi å utvikle norsk ferdigvareindustri til globale «first movers» innenfor merkevare og internasjonalisering. Derfor har vi også innledet et nært strategisk samarbeid med ledende akademiske miljøer. Hensikten med dette er å kunne samle de største aktørene i sterke fagnettverk, som utvikler felles kunnskap og utløser forskning på utfordringene som møter oss i markedet spesielt internasjonalt. Dette blir viktig å realisere når bedriftene skal gjøres tilstrekkelig robuste. Det blir fremover satt ytterligere fokus på å bygge sterke strategiske klyngerelasjoner mellom norske ferdigvarebedrifter utover dagens møbel- og interiørindustri. Næringsklyngen har også etablert de første prosjektene mot internasjonale klynger, og dette ønsker vi å utvikle videre.

Norwegian Rooms® gjennomførte høsten 2015 en bred klyngeevaluering som en del av næringsklyngens strategiprosess. Oxford Research AS gjorde i den forbindelse en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse blant bedriftene, for å belyse klyngens effekter og forventninger til det videre arbeidet. Dette fortalte oss blant annet at engasjementet for Norwegian Rooms® er stort, og at bedriftene slutter aktivt (og i stort antall) opp om aktiviteter og møteplasser. 247 personer har vært med på en eller flere aktiviteter de første tre årene. Klyngeprosjektet har lyktes med å etablere et godt tillitsnivå mellom deltakerne, og det rapporteres om stor grad av åpenhet og vilje til å dele kunnskap mellom bedriftene.

JON-ER L AND A L S TA D St yreled er No r weg i a n R o o m s ®

Å utvikle klyngesamarbeidet i Norwegian Rooms® fremover, vil på den ene siden handle om å etablere relasjoner til nye merkevarer som i dag ikke er med, men som ville styrke både egen virksomhet og klyngens dynamikk med å tre inn. På den andre siden vil vi arbeide hardt for få å etablert flere viktige samarbeidsprosjekter innenfor FoU, som utvikler bedriftenes internasjonale konkurransefortrinn. Det er et mål å gjøre klyngen mer robust, både i forhold til størrelse og betydning, for norske ferdigvarer. Ta derfor kontakt om Norwegian Rooms® kan være noe for din bedrifts videre utvikling. I dette magasinet, kan du lese mer om de utfordringene vi som aktører i Norwegian Rooms® vil ta tak i fremover. God lesning.

Norwegian Rooms ® er etablert som en godt forankret næringsklynge for toneangivende ferdigvarebedrifter innenfor møbel- og interiørindustrien i Norge.

NO RWEG I A N RO O M S ®

7


ture

Va

tyle

Co

ekspandere både i Norge og i utlandet. Derfor har det vært viktig å føre en dialog i klyngen

fe s

Norsk møbel- og interiørindustri er i dag en betydelig eksportnæring. Målet er at den skal

Li

u ns

me r

ea e C r t i on

I nf

ra

ruc

lu

F U TU RE TAL KS 2016

st

om hvilke trender som påvirker vår bransje fremover med tanke på hva trendene kan bety for vår bransje, og hva vi kan gjøre for å skape ytterligere vekst.

f

Kristin Støylen

FUTURE TALKS Future Talks by Norwegian Rooms® ble arrangerte for første gang i 2016. Den besto av i alt fire samlinger, fordelt på to dager i januar og februar 2016. Over 60 engasjerte deltagere fra møbel- og interiørbransjen bidro til spennende diskusjoner om fremtidens mulighetsrom for ferdigvarebransjen. Future Talks ble til fordi flere av bedriftene i klyngen ønsket et felles kunnskapsløft om trender og utviklingstrekk for hele næringen. Future Talks 2016 satte søkelyset på fremtidens livstil, forbruker, distribusjon og verdiskaping.

- Hver enkelt bedrift må selv vurdere hvilken relevans og betydning trender kan ha for egen bedrift, men vi håper rapporten Future Talks 2016 kan være et nyttig verktøy for dialog om trender internt i bedriftene og for valg av tiltak for å styrke hver enkelt bedrifts forretningsmessige posisjon. Samlet sett vil dette styrke klyngen og norsk møbel- og interiørbransje, sier Oddbjørn Hatløy, daglig leder i Norwegian Rooms®. Kunnskapsgrunnlaget i Future Talks er utviklet ved at 16 anerkjente forelesere fra akademia og næringslivet, har bidratt til å beskrive og utdype trender innenfor områder som fremtidens livsstil, fremtidens forbruker, fremtidens distribusjon og fremtidens verdiskaping. I tillegg har 62 deltagere fra klyngebedrifter og samarbeidspartnere vært med på å diskutere trendene i workshops.

Prosjektet ble støttet av Innovasjon Norge og bransjeforeningen Norsk Industri, møbel+interiør. Kunnskap fra foredrag fra eksterne og deltagernes diskusjoner, er samlet i en oppsummerende rapport Future Talks 2016. Denne ble presentert på et arrangement 21. april i Oslo.

Ønsker du å lese mer om Future Talks: www.norwegianrooms.no

8

N ORW E G I A N RO O M S ®

- Tanken bak rapporten Future Talks 2016, har vært å beskrive trender som vi mener vil være med på å påvirke møbel- og interiørbransjen i et 5-årsperspektiv, sier Oddbjørn Hatløy. Dette er trender det er viktig at klyngen retter søkelyset mot de nærmeste årene. Ikke minst må vi forstå de unge, som vil være en viktig maktfaktor fremover. Generasjon Z - en avgjørende premissgiver for morgendagens produkter og tjenester. Deltagerne var opptatt av de unge - eller Generasjon Z - generasjonen som er oppvokst i en trådløs verden der alt og alle er koblet sammen 24 timer i døgnet. Deltagerne var overbevist om at Generasjon Z vil ha mye å si på hvordan vi lever, bor, handler og arbeider og vil sette store krav til fremtidens produkter og tjenester. Dette er den første generasjonen som vokser opp med internett og sosiale medier. Hva betyr det?


Åtte trender som vi mener vil forme fremtidens norske møbel- og interiørnæring i et 5-årsperspektiv

1. LIVSSTILSDATA FOR ØKT TJENESTEKVALITET

5. HJEM- OG KONTORMILJØ SMELTER SAMMEN

fordi det jeg vil ha er optimalisert kvalitet på produkter og tjenester.

fordi jeg jobber 100 % når jeg skal og slapper av 100 % når jeg vil, der jeg er.

2. HELSE OG LIVSSTIL I SENTRUM

6. ECOMMERCE TAR AV

fordi produktene skal ivareta min helse og livskvalitet og fordi jeg ønsker at ditt produkt skal avhjelpe meg fra uønskede livsstilsendringer.

fordi jeg ønsker personalisert kommunikasjon og fordi jeg forventer digitaliserte handelsløsninger.

3. DET ER LØNNSOMT Å DELE

7. ALT, ALLTID TILKOBLET

fordi jeg ønsker et produkt som til enhver tid oppfyller mine behov.

fordi jeg vil vite og gjøre alt i sanntid og fordi jeg ønsker et industrielt internett.

4. FORBRUKERSTYRT STORYTELLING

8. MARKEDETS INFRASTRUKTUR GLOBALISERES

fordi det er jeg som skaper «storyen» om ditt produkt.

fordi jeg forventer at du har på plass en internasjonal distribusjonsstruktur som øker mine valgmuligheter.

NO RWEG I A N RO O M S ®

9


KO N TO R E T – FR A AR BEI DSPL ASS TIL MØTEPL ASS Digitalisering og mobilitet har gjort at arbeidet kan utføres hvor som helst. Standardiserte celleog landskapsløsninger er ikke tilpasset dagens behov. Organisasjonspsykolog Oddvar Skjæveland er forsker ved Høgskolen i Bergen og partner i Mellomrom Arkitekturpsykologi AS. Hans påstand er at vi må slutte å definere kontoret som arbeidsplass.

t

Stein Lauritsen

f

Kristin Støylen

­- Jeg liker å si at vi har gått fra jern og metall, til hjerne og mental, og til den relasjonelle digitale epoken, sier Oddvar Skjæveland. I førstnevnte handler det om produksjonslokaler som er nøye tilpasset den produksjonen som er der. I hjerne og mental snakker vi om kunnskapssamfunnet der man produserte i kontorer ved hjelp av pult, skrivemaskin, telefon og telefax. Den relasjonelle digitale epoken kjennetegnes ved at individet arbeider atskilt fra produksjonen. Når vi samles, er det for å dyrke relasjoner, avstemme utført arbeid og planlegge videre samhandlinger. Det handler om mentale prosesser. Ethvert fysisk arbeidsmiljø må skreddersys til brukerne og bruken. ­- Men alt nytt koster, og kostnader skal generere inntekter. -­ Helt riktig. Det du ser i all offentlig og privat virksomhet, er stadig økende krav til produktivitet. Disse produktivitetskravene er selve driveren i utviklingen, det være seg nybygging eller ombygging, selveide lokaler eller utleielokaler. Vår og andres forskning viser at det fysiske arbeidsmiljøet påvirker produktiviteten. Det fysiske arbeidsmiljøet er brukeravhengig, hvilket peker tilbake på organisasjon, kultur og struktur. Du kan ikke begynne med arkitekturen uten å ha oversikt over disse faktorene. Tilgjengelighetens arkitektur Under FutureTalks-konferansen tok Oddvar Skjæveland opp til diskusjon hvorfor vi oppsøker kontoret: - Helt grunnleggende, sier han. - Spør du mennesker i dag hvorfor de går på kontoret, svarer de ofte at det er for å møte andre. Jeg vil uttrykke det med litt andre ord: Vi går på kontoret for å være tilgjengelige for hverandre i en ellers mobil hverdag. Dagens arbeidsoppgaver er altfor komplekse til at alle kan gjøre alt. Det opprettes team og grupper der mennesker tildeles oppgaver i tråd med egen kompetanse og egne preferanser. Tilgjengelighetens arkitektur refererer til behovene i en typisk prosjektorganisasjon. Alt de har behov for skal være tilgjengelig innenfor et avgrenset område. -­Jeg legger merke til at det finnes små rom der man kan trekke seg tilbake. ­ - Alle har behov for å trekke seg tilbake innimellom. Dette behovet er det spesielt viktig å ta hensyn til i det moderne kontoret. Husk at ingen har faste plasser, ingen har arkivskap, ingen eier en dør. Alt er felles. Det var en som sa

10

N OR W E G I A N RO O M S ®

til meg at slike «se & hør» løsninger fungerer strålende, men ikke hele tiden. Det er også en konsekvens av «saktetrenden», som krever at effektivitet må balanseres mot ro og tilbaketrekning. Tverrfaglig samarbeid om nye standarder SMAP – Smarte, Attraktive og Produktive arbeidsplasser - er et bredt samarbeid der blant andre forskningsmiljøer, Statsbygg, representanter for byggebransjen, Standard Norge, utleiere av kontorbygg og kontormøbelleverandører deltar. Blant oppgavene er å utvikle en del standarder som kan utgjøre en verktøykasse ved utvikling av arbeidsplassarkitektur som er produktivitetsfremmende gjennom trivsel og effektivitet. Målet er å flytte fokus fra bygg til bruker. - Dette er et svært viktig samarbeid, sier Oddvar. V ­ ed å samle forskning fra mange områder, store eiendomsutviklere, byggeteknisk kompetanse, standardiseringskompetanse og leverandørindustri, legger vi til rette for gode rammer som det kan individualiseres innenfor. Løsninger, ikke kolleksjoner Oddvar Skjæveland har god kunnskap om leverandører av møbel- og interiørprodukter. Han mener at storparten har vært opptatt av rikholdige kolleksjoner, ganske enkelt fordi det er dette som har vært etterspurt. Dette endrer seg imidlertid raskt. Oddvar mener at møbelprodusentene må lære å forstå de nye arbeidsprosessene og de fysiske omgivelsene som disse prosessene krever. -­ Fora Form og Kinnarps er to leverandører som er flinke til å tenke helhetlige løsninger framfor kolleksjoner. De forstår arbeidsprosessene og er flinke til å utvikle nye tilpassede produkter med stor fleksibilitet. Det er også viktig å tenke materialer og kvalitet. Som en motvekt til alt det digitale, ønsker vi kvalitet vi kan ta i og kjenne på i de fysiske omgivelsene. ­- Så en god arbeidsplass er ingen tilfeldighet? - En god arbeidsplass bidrar til økt produktivitet gjennom brukertilpasset arkitektur som fremmer trivsel og effektivitet. Det er ingen tilfeldighet det heller.


Møbelprodusentene må lære å forstå de nye arbeidsprosessene og de fysiske omgivelsene som disse prosessene krever.

NO RWEG I A N RO O M S ®

11


GEN E R AS J ON Z De er født etter 1990, de kjenner ingen verden uten internett, de er selvbevisste og de stiller krav. Nå skal de ut i arbeidslivet. Det blir spennende for både arbeidsgivere, interiørarkitekter og møbelprodusenter.

t

Stein Lauritsen

f

Tony Hall

Svenske Hannes Hultcrantz, som inntil nylig arbeidet i det globale PRselskapet Porter Novellis byrå i Stockholm, har arbeidet mye med livsstil og interiør. Nylig inviterte han 25 17-åringer til en workshop og ba dem beskrive fremtidens kontor. Det blir neppe som dagens.

i Z’ernes hoder. De er ute etter bra konsepter – løsninger som åpner for nye måter å arbeide og møtes på. Dette er en viktig del av det jeg kaller personalkvaliteten.

Z’ere viktige for å få til omstillinger - Vår generasjon har i stor grad akseptert ting slik som de er, sier Hannes. ­Vi kan like eller mislike, men ender opp med å akseptere. Generasjon Z vil ikke akseptere ting som de er. De har en vanvittig tilgang til informasjon, og bruker viljestyrken til å stille krav ut fra informasjonen de har. Etter deres mening skal arbeidslivet være glad for at de finnes og stiller seg til rådighet. Men tro ikke at de er rabulister som vil rive ned. Generasjon Z har mange gode egenskaper. Lojalitet og krav til resultater, evnen til å organisere arbeidsdagen og stor endringsvilje, vil få stor betydning for arbeidslivet. De vil bare ikke jobbe på en arbeidsplass der de ikke trives, eller i et selskap som ikke driver i tråd med deres egne verdisett.

Krav til omstillinger og nye arbeidsmåter møter oss på alle kanter. Ofte møtes disse med det gamle uttrykket «alle forandringer gjør vondt». Z’erne elsker forandringer, og ser gjerne seg selv som pushere. Ser de rutiner og handlingsmønstre som bør endres, vil de straks skaffe seg den informasjonen som er nødvendig for å dokumentere at de har rett. Forskningsmessig er det begrenset hva som er gjort på generasjon Z – de har ikke gjort sin inntreden i arbeidslivet for fullt. Men forskning som er gjort på eksempelvis gruppedynamikk og sammenhengen mellom effektivitet og miljø, viser at tilrettelegging for produktivitet på brukernes premisser gir resultater.

Svømmebasseng og treningsstudio først Tegningen som ble laget etter workshopen gjenspeiler tre av Z’ernes viktigste fyndord: Tilpasningsevne, rekreasjon og helse, og ansvarlighet. Tilpasningsevne og fleksibilitet betyr bl.a. at de kan jobbe hvor som helst. Må man ha et kontor, er det like mye en møteplass som en arbeidsplass. Og siden de ikke skiller skarpt mellom jobb og fritid, kan det være greit å flytte fritidsaktiviteter, som trening, til jobben. Så da kan vel pultene flyttes opp på veggene? Man jobber på skjerm, og den kan være hvor som helst. - Noen vil kanskje spørre hvor ansvarligheten er blitt av, smiler Hannes, men den er tilstede på flere plan. – De kjenner sine resultatkrav og sine tidsfrister, og skal levere på begge. Husk at de har et stort behov for å bli verdsatt der hvor de trives. En time på veggen og en halv time nede, er en arbeidstidsinndeling våre 17-åringer kunne tenke seg i dette eksemplet. Spennende er det også at de ikke har noe imot at sjefen ser dem i kortene. De er vokst opp på internett og vet at alt de gjør ses og logges. Dermed er de også svært bevisste håndtering av det som trenger beskyttelse.

Det fysiske arbeidsmiljøet i Employer branding Employer branding er et av Hannes’ nøkkelord når bedrifter skal tiltrekke seg Z’erne – og i vår sammenheng minner han spesielt om betydningen av et fysisk arbeidsmiljø som tiltaler dem. Tradisjonelle kontorarbeidsplasser gjenspeiler tradisjonelle holdninger, og det går dårlig i hop med deres endringsbehov og vilje. Men ifølge Hannes hjelper det ikke å fylle opp med dyre designmøbler: ­- Nei, det står på mange måter for gammelt tankegods

12

N OR W E G I A N RO O M S ®

Det er bare å sette i gang.

Fora Form og fremtidens møteplasser Fora Form har aldri laget arbeidsplasser, men møteplasser. At kontoret nå blir mer et møtested enn kontorarbeidsplasser, er noe Fora Form har forberedt seg på lenge. Salgssjef Frode Sporsheim forteller: - Vi kjørte i 2003-2004 prosjektet «Møteplassen for nytenking og verdiskaping – det er i møte med andre mennesker at du utvikler deg selv og bedriften.» Vi så at det ville bli mulig å utføre selve arbeidet alle andre steder, og at et møte ikke nødvendigvis kommer til å kreve et stort møtebord på et møterom. Uformelle møter får økt betydning, og den utviklingen er i full gang. Vi har også et samarbeid med Oddvar Skjæveland og hans selskap, der vi har utviklet en arbeidsstasjon med uformell møteplass rundt. Hannes Hultcrantz’ foredrag og møtet med studentene var et høydepunkt på FutureTalks. ­Vi har ikke jobbet mot Generasjon Z som gruppe, men vi ser stadig at yngre nyutdannede designere tenker helt annerledes. De har helt andre referanser og arbeidsmåter enn oss som har holdt på en stund. Ingen av dem ønsker seg store kontorer. De skal ha en skjermplass og mulighet for sosialisering og uformelle møter. - Jo, vi deltar i utviklingen av fremtidens kontor, - unnskyld: møteplass, sier Frode.


NO RWEG I A N RO O M S 速

13


E- CO MMER CE O G DEN NYE MA R KEDSPL ASSEN E-handel og digital kommunikasjon vil forandre møbel- og interiørbransjen. – Det skjer nå store endringer i kundeadferden, sier Pål Petersen. Kjedeleder i Slettvoll, Bjørn-Helge Vik, er imidlertid klokkeklar på at de vil ha kundene inn i butikkene også i fremtiden.

14

N OR W E G I A N RO O M S ®


t

Kristin Vidhammer

f

Kristin Støylen

Pål Petersen er COO i ESV Digital. De leverer datadrevet attribusjon- og personaliseringsteknologi, som hjelper bedrifter med å samle inn og analysere data. Dette bidrar til å lettere kunne forstå de digitale kundereisene og tilpasse det digitale innholdet til hver enkelt kunde.

Fortsatt skjer over 90 prosent av alt salg i en fysisk butikk. Kundene researcher online og kjøper offline.

- Det skjer nå veldig store endringer i kundeadferd, og endringene skjer i stadig hurtigere tempo. Kundens kjøpsprosess har blitt mer kompleks og uoversiktlig. Internett har gjort at det har blitt lettere for forbrukere å gjøre research og egne vurderinger, og så mye som 60-70 prosent av kjøpsprosessen gjennomfører forbruker på egen hånd, før konvertering.

Mye vil skje i løpet av to-tre år Det finnes mye teoretisk kunnskap i norske virksomheter om alle endringene. - I 2015 merket vi et tydelig skift - nå er man kommet i gjennomføringsmodus! Teknologien finnes og den norske forbruker er relativt teknologimodne. I løpet av to-tre års perspektiv vil det skje veldig mye ute hos leverandørene i forhold til å forstå og tilpasse seg de nye kundereisene. Det er også nødvendig.

Mer selvstendige forbrukere endrer selgerrollen Forbrukere har altså blitt mer selvhjulpet i beslutningsprosessen. Når de kommer til en fysisk butikk eller en nettbutikk, har de allerede bestemt seg. Dette gjør også at selgerrollen forandrer seg.

Tøff konkurranse fremover Med globaliseringen viskes landegrensene ut, og ukjente merkevarer blir raskt og lett tilgjengelig. Nye og smarte aktører legger seg også nå mellom produsentene og kundene

- Med mer komplekse kjøpsprosesser og mange berøringspunkt mot ulike mediekanaler, blir det å skaffe seg kundeinnsikt stadig viktigere. I en digital hverdag bygges kundeinnsikt på datafangst, analyse og evne til å trekke forretningsinnsikt ut av store mengder data. Med datadrevet kundeinnsikt kan man forstå hvor kundene er, når de er der og om de lar seg påvirke. Dette er essensielt, sier Petersen. Man kan dermed oppnå kirurgisk presisjon mot målgruppen og følgelig også tilpasse budskapet til hver enkelt kunde fremfor generisk markedsføring.

- Vi vil se nye aktører der forretningsmodellen er bygget rundt kunden. De vil lage rene markedsplasser, og kan komme til å tilby møbler og interiør uten å være verken produsent eller ha egne varelagre. Alibaba.com er et slikt eksempel, og som har gått fra null til å bli blant verdens største retailere. De har tatt opp konkurransen om å bli partner med kunden, og legger seg mellom produsentene og kundene, påpeker Pål Petersen.

Datadrevet attribusjon gir innsikt i adferden - Ettersom mediebildet har blitt svært rikt, benytter norske annonsører i snitt fem-sju ulike kanaler i sin mediemiks, eksempelvis bannerannonser, epost, søkemotorer og sosiale medier. Men hvilke av disse virker? Det har alltid vært markedsføringens black box, sier Petersen. Med datadrevet attribusjon får man svaret på dette. Med algoritmer, spillteori og maskinlæring, får annonsøren svar på om og hvilket bidrag eksempelvis bannerannonser gir til konvertering. Gir bedre kundeopplevelser Ved å bli mer analytisk og datadrevet, kan møbelbransjen bli bedre på å speile kundens omnikanal adferd og derigjennom utløse vekst og bedre kundeopplevelser. - Ta Skeidar som eksempel: Ved bruk av datadrevet attribusjon kan de kartlegge kundenes kjøpsprosess på nett og når kundene da kommer til Skeidar sin egen nettside, vil personaliseringsteknologi sørge for at hver kunde får et tilpasset innhold. Hvis kunden har søkt etter en sofa, behøver man ikke markedsføre tepper til denne kunden, sier Petersen. Før kjente ekspeditørene deg, og slik må det også være i dag Ifølge Petersen, vil kundene forvente mer personalisert kommunikasjon fremover. - Før i tiden kjente jo ekspeditørene i lokalbutikken og banken deg, og de tilpasset kommunikasjonen sin til deg. Men i digitale butikker har dette blitt helt borte. Får man irrelevant informasjon, skader dette kundeopplevelsen.

Profesjonelle møter både digitalt og i butikk Kjedeleder i Slettvoll, Bjørn-Helge Vik, mener det er viktig å møte kunden profesjonelt i både digitale flater og i butikk. Han er også sikker på at kundene til Slettvoll vil ønske å ha personlige møter med en kompetent betjening i butikk også i framtida. - Vi tror at kundene vil ønske gode råd også i butikk framover. Jeg tror også at det er kjøpsprosessen som avgjør handelen i framtida, og da er digital tilstedeværelse også ekstremt viktig. Blant annnet gjør vi det nå mulig for kundene å visualisere valgmulighetene de har ved kjøp av et møbel. Med et klikk kan man eksempelvis bytte farge på en sofa, og med slike enkle visualiseringer får kunden muligheter til å kunne gjøre mer research digitalt, sier han. Inspirasjon og visualiseringer Alle Slettvolls butikkselgere kan også ved hjelp av et egenutviklede tegneprogram møblere hjemmet ditt visuelt. - Med dette programmet har det åpnet seg nye muligheter for selgerne til å utføre interiør- og møbleringsfaget med enda høyere kvalitet. Kundemøte er for oss svært viktig. I dag bruker vi også nettsiden vår og instagram til å skape inspirasjon og interesse for produktene, og der målsetningen er å få kundene inn i en av våre butikker. Slettvoll har også en betydelig kundeklubb, men ifølge Vik er de svært bevisste på hvor ofte de sender e-post. - Vi er veldig forsiktig med å dynge ned kundene, og det vi sender ut, skal være til inspirasjon og gi informasjon.

NO RWEG I A N RO O M S ®

15


Butikkene er showrooms og en viktig arena I dag skjer alle Slettvolls salg i butikk. - Vi ønsker å få kundene inn i butikkene, og vi anser butikkene som et showroom og en arena der vi sammen med kunden kan skape møbel- og interiøropplevelser som er unike. Men hvor inspirasjonen begynner og slutter - butikk eller nett – vil bli mer og mer flytende. Vi ser at ordrer i framtida også kan gjøres elektronisk. Likevel vil mye fortsatt skje i butikkene, understreker Vik. Slettvoll er også svært bevisst hvordan de framstår, altså hvordan de bygger merkevaren, profilerer og markedsfører seg. High-end markedet - Vi har også hatt suksess med denne tankegangen. Vi har hatt en formidabel vekst, og spesielt siste fem år. Vi har lykkes med å inspirere folk. Det som er viktig for oss, er at kundene i våre butikker møter kompetent betjening. Vi er en mygg i et enormt møbelmarked, der gigantiske kjeder jobber med lavpriskampanjer. Vi jobber motsatt, i et high-end marked, der kundene er interessert i interiør og møblering. På et par områder bryter vi med den tradisjonelle møbelbransjen; vi kommuniserer sjelden pris og vi er opptatt av bærekraft og kvalitet som varer. Folk handler eksklusive varer også på impuls, og da er butikken ekstremt viktig. Personalisering, men uten mas og å tråkke noen for nær - Uansett vil vi jobbe langsiktig med kvalitet og tillit. Våre produkt finner man ikke andre steder. Vi har markedsmakt over eget brand og også kontroll med arenaen der kunden møter oss – om det er digitalt eller butikk. Når det gjelder en utvikling mot mer personalisering, har det et potensiale. Men man skal også være forsiktig – det er en hårfin grense mellom å være til hjelp og å tråkke noen for nær. - Masing vil gi en negativ kjøpsopplevelse. Kunder vil bli sett, men ikke gjennomskuet. Det man måtte vite om en kunde skal man bruke smart og til kundens beste. Man skal alltid huske på at et kundeforhold er langsiktig og at man kommunikasjons- og markedsføringsmessig må jobbe deretter, sier Vik.

16

N OR W E G I A N RO O M S ®


Vi ønsker å få kundene inn i butikkene, og vi anser butikkene som et showroom og en arena der vi sammen med kunden kan skape møbel- og interiøropplevelser som er unike. BJØ RN- H E LGE V IK

NO RWEG I A N RO O M S ®

17


ME R KEVAR ER I EN G LO B A L I SERT VER DEN Det er mye som tyder på at det å eie og forvalte en merkevare, blir både viktigere og mer krevende i fremtiden. Både fordi markedskanalene blir digitale, og fordi de tradisjonelle kanalene forvitrer i marked etter marked.

t

Kristin Vidhammer

f

Ekornes

Markedsdirektør Runar Haugen i Ekornes tror også at presentasjonen i butikk vil for møbel- og interiørbransjen fortsatt være viktig i mange år fremover.

- Dette er tre sentrale utfordringer norsk industri generelt og norske møbelog interiørbedrifter spesielt vil møte i årene som kommer, påpeker Hem.

Slaget står fortsatt i butikk, hvordan skal bygge merkevarer mot nye generasjoner? Hvordan nå nye målgrupper når marketing mix og digitale medier blir stadig viktigere?

Må ha sterkt fokus på nedstrømsaktiviteter Skal man klare å håndtere disse utfordringene, må man ha sterkt fokus på nedstrømsaktiviteter.

Leif Hem er professor ved NHH i merkevareledelse. Han mener at en av de relativt få bransjene som har tatt steget ut verden med ferdig bearbeidede produkter i dag, er norsk møbel- og interiørindustri.

- Bedriftene må i mye større grad snakke med, få informasjon fra og involvere forbrukerne. Dette betyr at bedriftene i større grad må utvikle møbler og interiør sammen med kundene. Enkelte kunder vil være med på å designe og forbedre produktene på nye og uventede måter. En slik kundeorientering kan gjøre norske møbel- og interiørbedrifter i stand til å møte morgendagens kunder, sier Hem.

- Norsk industri er fremdeles sterkt preget av å være en råvareøkonomi. De relativt lave olje- og gassprisene man ser i dagens markeder rammer norsk økonomi hardt. Man har i mange år snakket om å bygge opp sterke merker på den nasjonale og internasjonale arenaen, men møbel- og interiørbransjen er en av de få bransjene som har gjort det, sier han. Hem understreker at bransjen til tross for dette står overfor store internasjonale utfordringer. Flere utfordringer for den norske møbel- og interiørbransjen Hem trekker fram noen av utfordringene som er knyttet til internasjonalisering, sterke merkevarer og nye forretningsmodeller. - Internasjonalisering: Man møter en enorm konkurranse fra et stort antall internasjonale konkurrenter. Hvordan skal norske møbel- og interiørbedrifter få oppmerksomhet på den internasjonale arenaen? Hvordan kan man skille seg ut fra konkurrentene? Hvilke unike konkurransefortrinn har man? - Sterke merkevarer: Hvordan skal man bygge sterke merker i det internasjonale markedet? Hva skal til for at kundene er villige til å betale en prispremie for møbler fra norske møbel- og interiørbedrifter? Og hvordan skal man klare det i den nye digitale medieverden? - Nye forretningsmodeller: Hvordan kan man nå ut til kjøpesterke segmenter? Vil netthandel endre verdikjeden for norske møbel- og interiørbedrifter de kommende årene? Hvilke nye forretningsmodeller vil komme? Hvilke konsekvenser får den «Nye delingsøkonomien» på norske møbel- og interiørbedrifter?

18

N OR W E G I A N RO O M S ®

For å få til dette må man skaffe seg kunnskaper innenfor en rekke områder. - Man må ha kunnskaper om produkt og produksjon – men også kunnskaper om kunder, segmenter, trender, markeder og konkurrenter for å utvikle sterke, positive og unike merkevarer for det internasjonale markedet, sier Hem. Merkevarebygging i Ekornes Runar Haugen er markedsdirektør i Ekornes og har sittet i konsernledelsen der siden 1992. Han understreker at for å lykkes med å bygge merkevare mot nye generasjoner, er det først nødvendig å skaffe seg best mulig innsikt i dagens situasjon gjennom en analytisk tilnærming. - Hvem er dagens kunder? Hvem har i dag kjennskap til merket? Vi har god oversikt over dette i alle våre hovedmarked. Internasjonale segmenteringsverktøy brukes for å få mest mulig informasjon om målgruppene og å systematisere dette, sier Haugen. Han understreker at det er like viktig med sosiografiske som demografiske data. Hvilke interesser har målgruppen? Hva slags medievaner har de? Hva prioriterer de? Hvor stor er målgruppen? Hvor handler de etc. - Deretter må man ta et aktivt og bevisst valg på hvilke målgrupper man ønsker å betjene. Det må være realistisk og være en viktig del av bedriftens strategi. Det må være koordinert med produktutvikling, produksjon, distribusjon, kommunikasjon og posisjon i markedet, sier Haugen.


S T R ES S L E S S YO U M in im al i s t i s k o g p re s i s i u t t r y k ke t , ko m p rom i s s l ø s p å k o m fo r t .

NO RWEG I A N RO O M S ®

19


Målgrupper med vekstpotensial Hos Ekornes jobber de nå bevisst og systematisk mot målgrupper med vekstpotensial fremover. - De som kjøpte Stressless for fem-ti år siden er ikke de som kommer til å kjøpe om fem år. PU-strategien er sentral i denne sammenhengen. Hva er behovene i årene fremover? Hele familien sitter ikke lenger på rekke og rad foran TV’n. Brukssituasjonene er allerede endret og vil endre seg mer, sier Haugen. Hvordan nye produkter og løsninger skal kommuniseres og distribueres for å nå målene må også besluttes. - Kjerneverdien for Stressless er komfort. Vi posisjonerer oss som «The Innovators of Comfort». Dette for å tydeliggjøre at vi alltid er på jakt etter den neste og bedre løsningen for bedre komfort. Det går aldri av moten selv om design, farger, mediebildet og behov endrer seg, sier han. Merkevaren Stressless Ifølge Haugen, assosieres Stressless-merket med den beste komforten og god kvalitet – også blant de som ikke har kjøpt Stressless de siste årene fordi de ikke har likt modellene. - Nå har vi fornyet med en helt ny kolleksjon der vi utnytter styrkene i hovedbrandet, men posisjonerer det mot nye målgrupper: Stressless YOU. Produktene er nye og mer moderne, markedsføringen og posisjonen er ny og mer rettet inn mot andre mennesker som liker en annen stil, det gjelder også presentasjon i butikk – men komforten og kvaliteten er den samme, sier han.

- Hvordan ville du som vanlig konsument gått fram for å orientere deg ved kjøp av møbler? Digitale verktøy gir mange, spennende muligheter for møbelbransjen, eksempelvis film, animasjoner og konfiguratorer der du kan endre farge på møbelet og plassere det i din egen stue. Dette gjør at mange konsumenter nå er kommet mye lenger i kjøpsprosessen når de kommer i butikken, sier han. Nett eller butikk? Man bør bruke profesjonell hjelp til å finne fram til de kanalene som brukes av den målgruppen du har definert. - Man må også tilpasse kommunikasjonen til den nye kjøpsprosessen som kunden går gjennom. Når det gjelder markedsføring og kommunikasjon, må man bare komme på banen og være synlig. Når det gjelder kjøpsprosessen, er det ikke slik at alle på død og liv må ha sin egen webshop – det er helt avhengig av hva den enkelte mener er riktig og viktig for sine kunder. Ifølge Haugen kan det være en ok strategi å si at «dette overlater vi til våre forhandlere, om de vil selge på nett eller i butikk». - Alternativt kan man kombinere dette ved å ha egen webshop og ta hele prosessen selv, samtidig som man selger gjennom butikk. For å unngå konflikter kan man gjøre dette i et samarbeid med butikkene. Noen har forsøkt å gå helt og fullt på kun egen webshop, men har raskt erfart at kundene i mange tilfeller ønsker et showroom der man kan se og prøve møblene. Haugen tror uansett at for møbel vil presentasjonen i butikken fortsatt være viktig i mange år fremover.

Det er slik de jobber også med tanke på de kommende årene. - Det kommer en skikkelig fornying fremover, påpeker Haugen.

Systematisk arbeid Det er viktig å definere klart og tydelig hvilke målgrupper man ønsker å posisjonere seg mot. Deretter må innholdet være tilpasset de nye målgruppene. - Budskapet må stemme uavhengig av hvilket media som benyttes. Det har bare på få år skjedd store vridninger med hensyn på mediebildet. Hos oss er vi nå i mange av de store markedene over femti prosent av mediakjøp på digitale media. Digital kompetanse Digital kompetanse kan både kjøpes og læres. Det er da viktig at man har tenkt gjennom målene før man går til et digitalt byrå. - En litt kritisk tilnærming kan også lønne seg. Det er ikke alt man blir foreslått som er like effektivt. Det er viktig å fokusere på måling av resultat. Digital markedsføring gir unike muligheter til å måle hva som fungerer og ikke fungerer – og dermed raskt tilpasse seg, sier han. Man kan gjerne også bruke egne erfaringer.

20

N OR W E G I A N RO O M S ®

R U NAR HA U GEN


! Skreddersydd kompetanseprogram for norsk ferdigvareindustri i

MER K EVAR EL EDEL SE O G IN TER N ASJONAL I SER I NG

Næringen står ovenfor nye utfordringer i tilknytning til internasjonalisering, økt digitalisering av salgskanaler, distribusjon og kommunikasjon, og ikke minst økt konkurranse fra internasjonale merkevarer og produsenter. En internasjonal kompetansedrevet industri krever et program med høy faglig kvalitet, internasjonalt perspektiv og tidsaktuell relevans. Programmet Merkevareledelse og Internasjonalisering er utviklet i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH) og er rettet mot nåværende og fremtidige ledere, markedsdirektører, markedssjefer og forretningsutviklere. Programmet er på masternivå og har et overordnet perspektiv på merkevareledelse. Det vil fokuseres på emner som internasjonalisering, innovasjon, digitalisering og nye forretningsmodeller. Den pedagogiske tilnærmingen i programmet er å formidle, drøfte og redegjøre for teori som anvendes på praktiske problemstillinger, både gjennom case og deltakernes egne erfaringer og arbeidshverdag.

MERKEVARELEDELSE OG INTERNASJONALISERING

KAN DETTE VÆRE NOE FOR DEG?

RBM Noor 6085. Foto: Per Gunnarsson

Studiestart November 2016

Norwegian Rooms® inviterer til informasjonsmøter i Oslo og Ålesund. Her treffer du representanter fra NHH og klyngen. Informasjonsmøter Oslo: 02. juni kl. 09:00-10:30: Drammensveien 44, Oslo Ålesund: 02. juni kl. 15:00-16:30: Norwegian Rooms AS, Borgundveien 340, Ålesund Last ned programbeskrivelsen: www.norwegianrooms.no

Opptakskrav Minst tre års universitets-/høyskoleutdanning og tre års relevant erfaring etter endt utdanning.

NO RWEG I A N RO O M S ®

21


F E R D IGVAR EBR ANSJENES F R A MTI D I NO R G E Han kommer fra det kalde nord og en ganske så kort utepils-sesong. Likevel forteller han kontinentale europeere hvordan de skal gjøre byrommet til et bedre sted å være. Ikke bare får han dem til å lytte. Han får dem til å kjøpe skandinavisk produserte utemøbler også.

t

Stein Lauritsen

Jan Christian Vestre er CEO i Vestre AS, og selger utemøbler i stål, tre og betong. Merkevaren Vestre er tydelig og står på tre solide søyler: Skandinavisk design, kvalitet, og miljø og bærekraft.

«Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe»

-­ Skandinavisk design og «way of living» har sterk appell der ute, sier Jan Christian, - det er et aktivum som vi i Vestre utnytter til fulle. Vi har jobbet med flinke designere i flere tiår, og ser på designkostnader og royalties som investeringer, aldri som kostnader. Kvalitet er den andre søylen. Når vi i mange tiår har laget utemøbler som tåler vårt klima, så nikker kundene og sier at ja, det er kvalitet!

- Vi skal være med på å møblere Europas hovedsteder og store byer. Det er litt som et demokratisk prosjekt. Det handler ikke bare om å selge flest mulig møbler, men å være med å bidra til at de nye byene som vokser fram blir så grønne, åpne og sosiale som mulig.

-­Den tredje søylen er Miljø og bærekraft. Er ikke det en tung greie å kommunisere?

- Bedriftslederen. En bedrift må tjene penger, ellers går det dårlig. Men jeg liker spørsmålet, for Vestre er jo et eksempel på at det er mulig å være samfunnsbevisst og samtidig oppnå lønnsomhet. Sitatet du viser til, henger sammen med at befolkningsvekst og urbanisering fører til mer asfalt, betong og høyhus. I dette bildet er det vår visjon å bidra til flere grønne lunger med gratis adgang for alle. Sosiale møteplasser der mennesker møtes på tvers av alder, kultur, sosial bakgrunn og tro. Vi kaller det for demokratisk design, og ser at disse verdiene i økende grad knyttes til oss. Det forplikter. Uttrykket «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe», er en viktig drivkraft for oss i en verden full av utfordringer.

- Nei, bruk og kast er den største trusselen mot miljøet. Vi setter det i et livsløpsperspektiv, og dermed får vi en langt mer balansert prisdiskusjon også. Altså: Vi bruker skandinavisk stål, treverk og betong, alt produsert så miljøvennlig og kortreist som mulig. Produktene skapes for lang levetid, og vi garanterer tilgang på reservedeler så lenge det er nødvendig. Når tiden engang er ute, kan de enkelt demonteres for gjenvinning. Lav årspris, små miljøavtrykk og mindre avfall, er gode salgsargumenter. - Men vi lever jo stadig i et høykostland. Hvordan står Vestres produkter seg blant offentlige innkjøpere som er pålagt å kjøpe billig? - Ikke alt europeisk er billig. Hvis vi ser bort ifra det aller billigste, ligger vi vel sånn midt på treet, vil jeg tro. Vi klarer godt å selge på dette prisnivået i våre definerte markeder. Dessuten er vi rimelige hvis du tenker levetid og kostnader over år.

22

N OR W E G I A N RO O M S ®

Det sosiale aspektet står sterk i Vestre AS. For en tid siden sa Jan Christian dette til en dagsavis:

- Var det bedriftslederen eller AUF’eren som snakket?

­Skandinaver bør samarbeide mer Med produksjon i Norge og i Sverige, har Jan Christian stor tro på at det er mye å hente på et nærmere samarbeid: - Vestre har tatt til orde for å etablere en felles politikk for designdrevet industri i Skandinavia. Veldig forenklet kan vi si at Norge har verdens mest avanserte leverandørindustri og sterke teknologimiljøer, svenskene er i toppklasse hva gjelder industrialisering, og danskene er rå på kommersialisering og


merkevarebygging. Skandinavia har allerede et svært godt omdømme når det gjelder design, kvalitet, livsstil, samfunnsorganisering, likestilling og hvordan vi utnytter ren, fornybar energi. Til sammen utgjør vi om lag 20 millioner mennesker i en verden på over 7 milliarder. La oss sette oss ned sammen og se hvordan vi kan bygge sterke internasjonale industriklynger. Det skulle dra oss alle videre.

KR IS T INE FIV E M ELV Æ R Po p – n y m ø b e ls e rie lan s e r t p å S to c k h o l m Fu rn itu re & L ig h t Fair i fe b ru ar. D e s ig n : K ris tin e F ive M e lvær

Norsk ferdigvareproduksjonen er viktig for Norge Jan Christian er ikke et øyeblikk i tvil om at en langt større del av Norges skarve 5 millioner innbyggere kan sysselsettes med produksjon av ferdigvarer om vi gjør tingene riktig. - Jeg sier ikke at vi fullt ut skal erstatte oljeindustrien, men det er ingen tvil om at norsk designdrevet ferdigvareindustri er en viktig del av omstillingen fra oljeøkonomi. Denne industrien eksporterer allerede i dag for en tiendedel av all råolje og gass. Tenk hvilke muligheter som finnes, hvis vi begynner å tenke stort og spiller kortene våre riktig. Vi har utrolig mye kompetanse og ligger langt fremme i innovasjon, produktivitet og robotisering. Det vi ikke har, får vi skaffe oss. Kompetanseheving inngår jo også i Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. - En ny strategi og 250 millioner kroner fra det offentlige er vel en god start? - Ja visst, men samtidig vil jeg jo oppfordre alle mine kolleger til ikke å lene seg for mye på politikerne og virkemiddelapparatet. Velvilje er fint, men jobben må vi gjøre selv – sammen og hver for oss.

JAN C HR IS T IA N V ES T R E

En appell til slutt: Bruk norske designere aktivt. Norge utdanner designere i verdensklasse og eksporterer mange av dem fordi de ikke får oppdrag de kan leve av her hjemme. Det er ille – og jeg er glad for at strategien nå sier tydelig at design er et av de områdene som norsk ferdigvareindustri skal bygge konkurransekraft på. Nå er det opp til produsentene å vise at vi kan og vil, sier Jan Christian.

NO RWEG I A N RO O M S ®

23


24

N OR W E G I A N RO O M S 速


Bruk norske designere aktivt. Norge utdanner designere i verdensklasse og eksporterer mange av dem fordi de ikke får oppdrag de kan leve av her hjemme. JAN CHR I STI AN VE STRE

B LOC Blo c p re g e r h e le byd e l Ake r B r yg g e i O s l o . D e s ig n : L ars To rn ø e o g Atle Tve i t Tild e lt M e rke t f o r g o d d e s ig n i 2 01 5 .

NO RWEG I A N RO O M S ®

25


I­ N D USTR I 4. 0 BL I R E T PA RADI G MESKI F TE Lise Lillebrygfjeld Halse er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde (HiM). Det er hun som leder Manufacturing Network 4.0, der både Ekornes og Norwegian Rooms er med. Hun er overbevist om at Industri 4.0 kalles den fjerde industrielle revolusjon med rette.

t

Stein Lauritsen

- Industri 4.0 handler, enkelt sagt, om innovasjonsevne og effektivisering av produksjonen og hele verdikjeden, sier Lise Lillebrygfjeld Halse. - Det å få produksjonen opp på en høyere og mer automatisert nivå er avgjørende for ethvert høykostland. Tyskland er en ledende industrinasjon, og tyskerne vet hvor viktig hjemlig produksjon er for en nasjons vekst. Produksjon utløser innovasjon, skaper arbeidsplasser og genererer inntekter og skatteinntekter. Industrien er motoren i samfunnet. - ­Hva skiller industri 4.0 fra industri 3.0? - Industri 3.0 handler mye om robotisering og automasjon. I Industri 4.0 snakker vi om «Industrielt internett», som sammen med annen informasjonsteknologi gjør det mulig å innføre integrerte prosesser i hele verdikjeden. Med f.eks. sanseteknologi og wifi, kan integrasjonen følge produktet i hele livssyklusen. - Jeg hører uttrykk som oppstrøm og nedstrøm. Det forbinder jeg med olje. ­- Med oppstrøm menes alt som foregår, fra råstoffleverandør fram til ferdig produkt. Produktutvikling, leverandørsamarbeid og egen produksjons-, kapasitets- og kvalitetsstyring. Nedstrøm er distribusjon, merkevarebygging, kundedialog, brukslogging og driftsdatainnsamling. Så tegner vi sirkelen ved å bruke alle disse dataene i ny produktutvikling og enda mer effektiv produksjon. - Manufacturing Network 4.0 involverer industribedrifter innenfor skipsbygging, skipspropeller, plastrør og møbler. Hva har disse til felles? - Alle driver produktutvikling og produksjon, og alle lever av fornøyde kunder. Det man ofte sliter med, er å finne nye løsninger i sin egen hverdag. Tenk deg at Ekornes sliter med å løse en utfordring på ”møbelmåten”. Det er faktisk godt mulig at løsningen ligger i å tenke på ”plastrørmåten” og tilpasse løsningen til egen virksomhet. ­- Hva er den største utfordringen? -­ Kravet til informasjonsdeling – særlig på oppstrøm-delen. Horisontal integrasjon og toveiskommunikasjon og tillit mellom alle leddene krever en åpenhet som kan bli utfordrende, tror Lise.

26

N OR W E G I A N RO O M S ®

Prosjektdeltaker Ekornes har stor tro på Industri 4.0 Jon Einar Løvoll er Teknisk sjef på J. E. Ekornes AS i Sykkylven. Han har naturlig nok en spesiell interesse for det som gjelder oppstrøm: - La meg først si at deltakelsen i Manufacturing Network 4.0 passer oss veldig godt. Vi har et erklært ønske om å få jobbe tettere med forskning og universitet/høgskole. Dette for å bidra med egen kunnskap og for å hente ny kunnskap. Det er også viktig for oss å få jobbe sammen med industrimiljøer i andre bransjer, sier Jon Einar og fortsetter: ­- Ekornes er langt fremme når det gjelder automatisering og robotisering – det inngår i vår kjernekompetanse. Vi har i dag hundrevis av styringssystemer i produksjonen, som styrer og samler data døgnet rundt. Får vi disse til å «snakke sammen» i en samlet datastrøm der også leverandørenes systemer er integrert, kan vi styre varestrømmen langt mer effektivt. Større fleksibilitet er en del av dette. Vår type produksjon har alltid vært innrettet mot lange serier. Dersom fremtidens roboter kan gjøre en del omstillinger uten at de må stoppes og omprogrammeres, kan vi kanskje produsere lange serier med kundetilpassede enkeltprodukter. - Du nevnte leverandørenes systemer. Dere er ikke redde for å dele kunnskap utenfor huset? - Integrasjonen er allerede så tett at problemstillingen er gått ut på dato. Våre leverandører sitter på kompetanse som vi ikke har selv, og er mer partnere enn leverandører. Helt avgjørende å være med på det som skjer Konsernsjef Olav Holst-Dyrnes holdt et av innleggene på Future Talks. Han er like opptatt av det som kalles nedstrøm. - ­Det er helheten, sier Olav. D ­ et som Lise kaller sirkelen. Men den delen som kalles nedstrøm er så spennende fordi den åpner for nye former for samhandling med kundene – da mener jeg både våre kunder i distribusjonsleddet og sluttbrukerne. Kundereisen vil bli helt annerledes. Møbelkjøpere som går inn på vår hjemmeside i dag, skaffer seg kjennskap til produktene og hvor de kan kjøpes. Tenker vi oss at vedkommende snart vil legge igjen flere opplysninger om seg og sine behov, kan møbelhandleren være mye bedre forberedt når kunden dukker opp i butikken. Det er heller ikke umulig at det kan


L I SE L I L L EBRYGF JE LD H ALSE

JON EINAR LØVOL L

legges inn sensorer i sittemøblene som rapporter om hvordan de brukes. Det vil gi produktutviklerne våre nyttig kunnskap, samtidig som det åpner for det som Jon Einar så riktig kaller kundetilpassede produkter i serieproduksjon.

OL AV HOL S T- DY R N ES

og kan gripe inn når noe skjer, selv om skipet er midt i Stillehavet. Det gir rederen stor trygghet, men tenkt på hva det gir produktutviklerne og produksjonsteamet i Molde når det gjelder produktforbedringer, kundetilpasninger og effektivitet.

­- Ingen av dere to har sagt et ord om 3D-printing. -­ Slik vi i Ekornes ser det i dag, er kundetilpasning i serieproduksjon nærmere enn 3D-printing for oss. Dette vil variere fra bransje til bransje. Odd Tore Finnøy på Brunvoll i Molde snakker om at fremtidens thrustere og propeller ikke blir solgt, men inngår i en slags leieavtale der skipsrederen egentlig kjøper sikker drift. Så sitter de i Molde og overvåker driften av produktene sine

Det kommer til å bli tettere mellom hver gang det dukker opp en gamechanger. Det farligste man kan gjøre, er å lukke øynene for det som skjer. Vi må være med og ligge i forkant om vi fortsatt skal drive ferdigvareproduksjon i et høykostland, sier Olav.

INDUSTRI 4.0

MANUFACTURING NETWORK 4.0

Opprinnelig et politikerstyrt tysk initiativ som skal bidra til å bringe produksjon opp på et høyere nivå. Internett er et bærende element når det gjelder integrasjon av hele verdikjeden.

Et praktisk orientert norsk forskningsprosjekt som blant annet skal finne ut mer om hvordan Industri 4.0 kan implementeres i norsk industri. Inngår i Forskningsrådets BIA-program og støttes med 25,6 mill. kroner. Norwegian Rooms® er med i prosjektets konsortium.

Grunnleggende begreper: • Horisontal integrasjon av leverandør- og produksjonsnettverket • Samling og bruk av kontinuerlige produktdata frå idé til gjenvinning • Vertikal integrasjon av bedriftens egne maskiner og produksjonssystemer Grunnleggende prinsipper: • «Connectedness»: Alle systemer er koplet sammen og kommuniserer med hverandre • Desentrale beslutninger • Datafangst og -analyse • Modularitet – masseprodusert skreddersøm • Tjenester

Styres fra Høgskolen i Molde Involverer NTNU, Møreforskning og SINTEF Industrielle deltakere: Kleven Maritime (skipsverft) Brunvoll (propeller og thrustere til skip) Ekornes (møbler) Pipelife (plastrør) Klyngedeltakere: iKuben (industriklynge Molde/Romsdal) Norwegian Rooms

NO RWEG I A N RO O M S ®

27


F REMTI DENS F O R R E TNI NG SMO DEL L ER Møbel- og interiørbransjen må være oppmerksom på endringer som skjer i samfunnet når de skal planlegge fremtidens forretningsmodeller. – Man må være åpen, smart og nysgjerrig, sier futurist Liselotte Lyngsø.

Vær nysgjerrig – ha det morsomt

28

N OR W E G I A N RO O M S ®


t

Kristin Vidhammer

f

Stine Heilmann

Hun er partner og leder i Future Navigator. Hun har i nesten tjue år vært en etterspurt keynote speaker i Europa og USA, og er også rådgiver for flere globale organisasjoner. Hun har undervist i innovasjon på CBS i København, og har vært in-house futurist hos IKEA. På FutureTalks-konferansen i vinter, presenterte Lyngsø noen grunnleggende og viktige råd for å kunne klare å se inn i fremtiden og dermed også lykkes med å skape fremtidens forretningsmodeller. Sentrale spilleregler for fremtidens planlegging Lyngsø mener at man i bransjen må: • Være oppmerksom på endringer og tabuer som skjer i samfunnet • Tilføre en verdi til menneskene og samfunnet • Være åpen – og bringe inn folkemengdene • Være smart – blant annet tenke big data og analyser • Være nysgjerrig – og ha det morsomt I det følgende eksemplifiserer Lyngsø noe av dette nærmere. Co-kreativitet I fremtiden vil mulighetene for kreativitet i større grad bli demokratisert og globalisert, ifølge Lyngsø. - En nøkkel til fremtidens forretningsmodeller innenfor møbel- og interiørbransjen, er å være bevisst det faktum at mens forbrukere tidligere fikk levert møbler, vil forbrukere i fremtiden i stedet forvente å være med å co-kreere møbler. Det som gjør dette mulig, er ny teknologi og og crowdfunding blant annet. Som et eksempel gjør ny 3D-print-teknologi det nå mulig å lage møbler som hologrammer, sier hun.

Et annet eksempel på endringer som skjer, er sittestillinger og mindre behov for tradisjonelle bord. - De unge i dag sitter ikke like mye og skriver ved bordet som de eldre. De foretrekker å ligge ned, slik de gjorde i romertiden, og skrive på sine digitale dingser. Dette vil også påvirker møbeltrendene. Personaliserte produkt og tjenester Big data, der man analyserer menneskers behov og bevegelsesmønster, vil være en trend fremover. Det samme med å tilby personaliserte tjenester, produkt og løsninger. - Et eksempel på dette er inneklima, og der undersøkelser viser at 20 prosent aldri er fornøyd med inneklimaet. Å da få individualiserte løsninger, vil løse dette. Et eksmpel på dette kan være møbler som kan temperaturjusteres. Være nysgjerrig Etter å ha tenkt seg mulige utviklingstrekk, må man tenke konsekvensene av dette igjen. - Det er som ringer i vannet – og der man må tenke «Hva hender så? Og så? Og så?». Et eksempel kan være at man tenker på førerløse biler som vil komme i fremtiden. Da vil det være behov for et annet interiør i bilene fordi menneskene ikke vil sitte bak rattet, men ved siden av hverandre som passasjerer. Det vil også bli behov for færre biler fordi det blir flere slike taxier der man reiser flere passasjerer sammen.

Skaper nye behov Produkt som skaper emosjonell begeistring, og som har egenskaper som gjør at de skaper behov, vil være viktige i fremtiden.

- Dette gjør at behovet for parkeringsplasser i urbane områder blir færre, og som igjen gjør det mulig å bebygge disse urbane arealene i stedet. Da vil det bli økt behov for utstyr og møbler i disse arealene, påpeker Lyngsø.

- Kvalitet og slike produkter som gir en følelsesmessig hook vil være viktig – og der man ikke kan forstå hvordan man kan leve uten disse produktene. High-tech, og der man kan berøre og føle, er eksempler på produkter og opplevelser som kan skape begeistring. Butikker som kan tilby slike nye opplevelser vil skape begeistring. Et eksempel jeg selv så var i Japan, der jeg fikk prøve en pute som skaper fullstendig stillhet. Med økende støy og kaos i samfunnet, vil det være behov for mer stillhet, ro og meditasjon i fremtiden.

Må tilføre verdi til mennesker og samfunn Andre trender er økende grad av ensomhet og grønne miljø, og der man ønsker naturen tilbake i bakgården blant annet. Man må tenke at produktene og tjenestene skal tilføre en verdi til menneskene og samfunnet

Transformeringer og tabuer Et annet moment som er viktig å være oppmerksom på når det gjelder å tenke fremtidens forretningsmodeller, er at vi ikke kan anta at behov og tidligere trender vil fortsette inn i fremtiden. - Det skjer endringer, og der også tabu-områder vil påvirke produkt i fremtiden. Et eksempel på dette er stoler som må konstrueres mye større ettersom mennesker blir stadig fetere, men man kan også markedsføre disse som Love-chairs og der det er plass til mer enn en person.

- En nøkkel til å forstå fremtiden og til å lykkes med å lage fremtidens forretningsmodeller, er å forstå at at det ikke handler om å få mest mulig ut av menneskene, men at møbler og interiør istedet skal gjøre det mulig å få det beste ut menneskene og samfunnet. Vi står bare i starten av denne utviklingen, sier Liselotte Lyngsø.

Man kan lese om om fremtiden på www.futurenavigator.dk Liselotte Lyngsø er også forfatter til tallrike TV-programmer, artikler og bøker, og har en M.Phil i økonomi og politikk fra St. Anthony College, Oxford University.

NO RWEG I A N RO O M S ®

29


NE D STR Ø M SIN NOVASJON – HVO RF OR E R N O R G E SÅ FR AVÆR ENDE? Verdiskaping skjer i hele verdikjeden, sier vi. Men hvorfor forskes det da så lite nedstrøms i norske virksomheter? Skyldes det at den norske velferden i stor grad er bygget på utnyttelse og eksport av naturgitte råstoffer? Det er på høy tid å ta grep.

f

Filippa K

BAKGRUNN: nrk.no 8 mars, 2016:

SVENSK KLESKJEDE LAR DEG LEASE GARDEROBEN Kleskjeden Filippa K mener at vi har altfor mange ubrukte klær i skapet. Nå tilbyr de kundene å leie klærne i stedet for å kjøpe dem. Den svenske kleskjeden vil bidra til å redusere forbruket. – Vi vil hjelpe kundene til en mindre og smartere garderobe. I dag eier vi altfor mye klær. Rundt 30 prosent av klærne i garderoben din er ikke brukt det siste året, forteller kjedens bærekraftsjef Elin Larsson. Du betaler 20 prosent av prisen, og får bruke plagget i fire dager. Deretter kan du levere det inn igjen, eller betale resten av kjøpesummen og beholde det. Har plagget vært leid ut før, koster det også mindre å leie. – Dette er en mulighet for kundene til å oppdatere garderoben uten å bidra til overforbruk, og kunne fornye seg uten å betale så mye for plagg som man kanskje bare bruker et par ganger, sier Larsson. Hun forteller at kleskjeden foreløpig ikke tjener penger på ordningen, men at de på sikt tror tilbudet vil bidra til omsetningen. – Kundeadferden er i ferd med å endres. Tilgjengelighet blir viktigere enn eierskap. Bare å se på hva som har skjedd i bransjer som film, musikk, taxi og hotell. Utviklingen vil komme til vår bransje også.

30

N OR W E G I A N RO O M S ®

TI L L EI E


Det har vært forsket på og utviklet produkter og produksjonsmetoder i verdensklasse på områder relatert til vannkraft, olje og gass, fiskeri og andre næringer basert på naturressurser og utnyttelse av slike. Men vi er heller fraværende når det gjelder å ta lederskap på nedstrømsaktiviteter. Det handler om å utvikle nye forretningsmodeller og sterke internasjonale merkevarer, og om å gjøre kundeinnsikt om til viktig utviklingskunnskap for virksomhetene. Nye tider og nye muligheter Globale megatrenger utfordrer dagens forretningsmodeller. Ledende merkevarer møter helt nye markedsforventninger. Produkter som har vært gull verdt i årtier erstattes over natten, eller utfordres på måter man ikke tidligere har sett. Det Filippa K gjør er ikke aldeles unikt, men det er viktig fordi det setter enda en bransje i spill. Vi har tidligere sett det i hotellbransjen, taxinæringen og musikkbransjen. Vi må våge å spørre om noe liknende kan skje i møbel- og interiørbransjen. Tor Wallin Andreassen, professor og leder av Senter for Tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole, uttaler i sin blogg at klesgiganten Filippa K er «spot on» av tre grunner: Det går med ca 2700 liter vann for å fremstille en T-skjorte! - Den første grunnen er knyttet til det grønne bærekraft-argumentet. I en trendstudie (Andreassen, Lervik-Olsen og Calabretta 2015) avdekket vi trenden «bærekraft», der konsumenter etterspør løsninger som lar dem å leve et bærekraftig liv, skriver Tor Wallin Andreassen. Men hva har det med leie av klær å gjøre? Svaret er ressursuttaket fra jorden, som blir vesentlig redusert ved leie og deling. Tall fra leiebilbransjen viser at en godt utnyttet leiebil fjerner 10 eiebiler – noe som reduserer ressursuttaket dramatisk. I tillegg kan parkeringsplassene, som nå blir tomme, brukes til noe annet. I fremtiden er kundedata og kundeinnsikt spådd å være gull verdt. - Den andre grunnen er knyttet til endring av kundeforholdet. Filippa K, som de aller fleste aktører i varehandelen, har det vi kaller et ikke-kontraktuelt forhold til sine kunder. I tillegg kommer kundene innom uten at man vet om de har vært der før eller ikke. Med andre ord en typisk transaksjonstilnærming til kundene. Ved å leie ut fremfor å selge, inngår man en juridisk kontrakt med kunden om at hun skal få disponere plagget i en definert periode, til en definert leiepris, mot at hun leverer det tilbake i løpet av fire dager. Lykkelige kunder gir lykkelige eiere. - Det tredje argumentet er knyttet til endring av forretningsmodellen, ved at man i større grad forlater stykkpris og beveger seg mot prestasjonsbasert eller abonnmentbasert prising. Når kundene bare betaler for den faktiske bruken av varen eller tjenesten, har leverandørene et sterkt incentiv til å levere varer og tjenester av høy kvalitet. Dersom varen eller tjenesten ikke virker, får de ikke betalt. Ved å tilby leie av klær som supplement til å kjøpe og eie, er Filippa K i ferd med å gå fra en transaksjonsbasert til en relasjonsbasert forretningsmodell. Økt gjenkjøpsrate å foretrekke - Fra en investors synspunkt er økt gjenkjøpsrate å foretrekke, fordi fremtidig omsetning og inntjening fra kundene blir mer forutsigbar – noe som er bra for kundebasens økonomiske verdi, kommenterer Tor Wallin Andreassen. - Når kundebasens økonomiske verdi stiger fordi flere kunder med større sannsynlighet vil kjøpe igjen, vil firmaverdien stige – noe som er bra for eierne. Kunder som får tilbud om å leve bærekraftig i tråd med egne ønsker, er med andre ord lykkelige kunder som gir lykkelige eiere, avslutter han. Delingsøkonomiens innovasjoner angir farten - Filippa K er en internasjonal klesgigant som ønsker å sette standarden for bærekraft i sin bransje. Delingsøkonomiens innovasjoner har vist dem at det går an å gjøre forretninger på dette, og blant annet bygge en sterkere

merkevare, sier klyngeleder Oddbjørn Hatløy i Norwegian Rooms. - Det er en gammel sannhet at det er billigere å beholde en eksisterende kunde enn å skaffe en ny. - Det er veldig spennende å følge med på bransjer som utfordres av nye forretningsmodeller, og det er innovasjonstakten generelt som setter standarden for eksisterende og nye aktører. Forskning nedstrøms blir en nødvendighet for omstilling Møbel- og interiørbransjen har vært utfordret på flere fronter de siste årene. Bedriftene har vært flinke til å møte lønnsutviklingen og marginpresset med nye produkter og produksjonsmetoder. Få verdikjeder har imidlertid fått et parallelt løft gjennom innovasjon på nedstrømsaktiviteter. - Nedstrømsaktiviteter i verdikjeden uttrykker den verdiskapingen som skjer etter at produktet er ferdig, altså når det er på vei til kunden, sier Oddbjørn Hatløy. - At vi nå retter fokus mot nedstrømsforskning og -utvikling, er helt nødvendig for å utnytte de investeringene som bedriftene har gjort på oppstrøm. Omstilling fremover vil handle om å se produkter i en større sammenheng. Også tjenester og forventninger fra kundene, må inn i bedriftenes verdikjedeutvikling og -vurderinger. Et kompetanseløft er grunnleggende Når produkter skal vinne i fremtiden, blir både dagens merkevarer og nye aktører, tvunget til å se verdikjeden med andre øyne enn i dag. Det er her vi må være mer nysgjerrige fremover . Leif Hem ved NHH har de siste månedene samarbeidet med Norwegian Rooms® om et fremtidig kompetanseløft innenfor merkevareledelse og internasjonalisering. - Å spille en rolle opp mot Norwegian Rooms® og bedriftene i denne næringsklyngen, vil være svært interessant for NHH, både i forhold til felles forskning og når det gjelder kompetansebygging hos Norges fremste merkevarer, sier Leif Hem, dr. oecon fra NHH, professor ved NHH og tidligere programdirektør for Executive MBA i merkevareledelse. - Næringen står ovenfor nye utfordringer i tilknytning til internasjonalisering, økt digitalisering av salgskanaler, distribusjon og kommunikasjon, og økt konkurranse fra internasjonale merkevarer og produsenter, sier Leif Hem. Viktigheten av disse utfordringene understrekes av en rekke strategiske tiltak i klyngesamarbeidet Norwegian Rooms. Ett av disse er kompetanseheving innen merkevareledelse og internasjonalisering. Identifisere nye muligheter gjennom forskning NHH har en bred forskning inn mot flere viktige områder, deriblant nye forretningsmodeller og delingsøkonomien. - Utfordringen er å ha nok fokus på nedstrømsaktivitetene, samtidig som man er åpen for å finne nye og bedre løsninger på kundenes behov. Klarer man det, øker sjansen for å finne ”blå hav” der ingen har sett og utnyttet mulighetene. I disse markedene er konkurransen naturlig nok liten, sier Leif Hem. - En spennende mulighet for både Norwegian Rooms® og NHH, er å få opp forskningsprosjekter sammen med bedriftene i klyngen. På den måten kan man f.eks. undersøke mulighetene som ligger i delingsøkonomien, sier han. Leif Hem mener det er all grunn til å se på nærmere på erfaringer fra hotell, restaurant, taxi og Filippa K: - Dette kan gi ideer til nedstrømsaktiviteter som norsk møbel-og interiørindustri kan utvikle i samarbeid med forskere ved NHH. Slike forskningsprosjekter kan skape arenaer der man lærer av andre bransjer, samtidig som man tenker nytt innenfor egen bransje.

NO RWEG I A N RO O M S ®

31


F REMTI DENS F O R B R UKER ER HER - Det er lett å overvurdere hva teknologien skal bidra til og å undervurdere de menneskelige faktorene. Teknologien endrer ikke de psykologiske og sosiologiske forholdene mennesker imellom, sier Dag Inge Fjeld.

t

Kristin Vidhammer

Han mener at teknologien brukes for å forsterke det vi alltid har gjort – som å vise tilhørighet og å skille seg ut.

Velger ikke annerledes selv med mer informasjon Informasjonsmengden har økt betydelig gjennom nettet, men det er ikke slik at man velger annerledes og mye mer sammensatt enn før, ifølge Fjeld.

- Fremtidens forbruker har alltid vært her, sier Fjeld. Kjetil Kjerstad er spesialist på merkevarebygging i Google Norge, og har over femten års erfaring fra selskaper som har fokusert på teknologi. Han mener at utbredelsen av digitale plattformer og kanaler, gjør at forbrukernes kjøpsprosess settes på hodet. - Både bruk av søkedata og adferd på ulike nettsider gir god innsikt i intensjonen til forbrukerne. Det er dermed viktig å bruke dette som grunnlag for valg av strategi, sier Kjerstad. Sosial differensiering har alltid vært viktig for mennesker Dag Inge Fjeld er høyskolelærer ved Markedshøyskolen og partner i BTF Innsikt AS. Han har arbeidet som analytiker, kommunikasjonsrådgiver og foreleser siden 1995. Ved Markedshøyskolen er han emneansvarlig for Reklame og Visuell kommunikasjon. - Teknologien endrer ikke de psykologiske og sosiologiske forholdene mennesker imellom, og på de fleste områder er mennesker evolusjonsmessig konstant. Det betyr at teknologien brukes for å forsterke det vi alltid har gjort – som å vise tilhørighet og å skille seg ut. Sosial differensiering har alltid vært viktig for oss, og spesielt for middelklassen og oppover, sier Fjeld. Det er også her nøkkelen ligger når det gjelder å forstå etterspørsel etter interiør. Interiør skal både være en avkoblingsarena og en utstillingsarena for egne ambisjoner og ståsted i verden. - Blant annet er de med høyere utdannelse mer opptatt av å innrede individuelt ved å kombinere dyre, litt brukte og arvet interiør. Poenget er at dette står i kontrast til dem som kjøper ferdige interiørpakker hos de store møbelkjedene.

32

N OR W E G I A N RO O M S ®

Når det gjelder netthandel, tror jeg ikke at salg av møbel- og interiør kan sammenlignes med salg av bøker, musikk og andre standardiserte varer. I stedet vil etableringen av showrooms bli den store logistikkendringen, og der man – etter at man har sett, fått råd og blitt inspirert – vil sette varene i bestilling og produsere «just in time». Man må huske at møbel og interiør har mye med identitet å gjøre, og der man er villig til å bruke mye tankekraft, penger og energi på å velge noe man ønsker. Showrooms og mellommenneskelige kjøpsopplevelser Betjeningen i kjedebutikker vil gjerne ikke vite nok og gi nok kunnskap om akkurat det produktet eller merket som forbrukeren er ute etter. - Spesialforretninger, mindre showrooms, kunnskap og god rådgivning er mer attraktivt for mange forbrukere, og dette er sammenfallende med den digitale utviklingen. Det er vanskelig å få med gode mellommenneskelige kjøpsopplevelser med netthandel. Jo dyrere produkter, jo viktigere er dette. Strategiene til bransjen blir å måtte spisse enda mer med tanke på målgrupper, og for high-end og nisjeaktører gjelder det å være synlig til stede og ikke drukne i møbelmarkedskjedene. Kan sammenlignes med bilbransjen Bransjen kan sammenlignes med bilbransjen, der man ser at digitaliseringen gjør at man besøker færre utsalgssteder enn tidligere. - I stedet researcher man på nettet og går så til denne ene butikken for å få tilbudet på alt man har satt seg inn i. Selv om alt av informasjon finnes på nett, er det ytterst sjelden en direktør ender opp med en KIA fremfor en BMW. Det er fortsatt sosiale strukturer som bestemmer, og de forplikter en direktør i å fremvise suksess gjennom kjøretøyet. Jo mer penger og kulturell kapital, jo mer gjennomtenkt må interiøret være. Nettet blir en undersøkelsesarena, og altså ikke en arena som driver sosial transformasjon, sier Fjeld.


DAG INGE FJELD

KJETIL KJERSTAD

Forbrukerne går nå rundt med en datamaskin i lomma, som gjør at de til enhver tid har ubegrenset tilgang til informasjon.

Store muligheter for bransjen Digitale medier bidrar til at man ser mer av det man allerede liker, og mindre av det man ikke liker. Med Facebook-algoritmen, der man trykker likes etc., får man altså en feed som tilpasses preferansene. - Dette medfører at man kommer inn i det som kalles ekko-kammer. Dette er veldig relevant for møbel- og interiørbransjen, og der øvre middelklasse har interesse av å følge designere, utstillinger og å få målgruppe-optimalisert informasjon. Her ligger den store muligheten for bransjen - nemlig at de kan levere et spisset budskap på livsstil. Målrette seg mot segment Digital tilstedeværelse er den nye katalogen. Med algoritmer kan man finne veldig fort ut hvordan mennesker trigges av definerte variabler, og bransjen kan da lettere tenke nisjer og målrette seg mot ulike segment. - Det ligger mange muligheter her. Øvre middelklasse vil ikke være opptatt av å definere informasjon på et møbelkjedenivå. En møbelkjede blir en generalist, og generalister sliter med å få nok relevans i sosiale medier, sier Fjeld. Ingen vits for bransjen å ligge langt foran Når det gjelder hvor framoverlent bransjen bør være, er det beste kanskje å kunne ligge ørlite foran det kunden forventer, mener Fjeld. - Det er ingen vits i å ligge langt foran. Man spådde tidligere at med digitaliseringene ville butikkene med bilforhandlere bli utradert. Alle ville snart bestille biler rett på nettet. Forhandlerne har riktignok fått færre besøk, men dersom en bilforhandler på et tidlig tidspunkt hadde lagt ned forretningene og flyttet alt over på nett, ville det jo vært helt feil strategi. En metafor kan være surfing: Forretningsfolk må ligge på toppen av bølgen, ikke for mye foran, og ikke for langt bak, understreker Fjeld.

- Forbrukerne går nå rundt med en datamaskin i lomma, som gjør at de til enhver tid har ubegrenset tilgang til informasjon. Mens de tidligere gikk inn i en butikk for å skaffe seg informasjon, gjør de nå undersøkelsene i digitale kanaler. De søker da både informasjon og inspirasjon, og bruker en god del tid på dette før et kjøp.  Innsikt gir grunnlaget for strategien - Møbel og interiørbransjen er typiske kategorier der forbrukerne bruker en del tid på research og inspirasjon før et kjøp. Det er derfor viktig å inspirere, men også svare på de spørsmål og forventninger forbrukeren har, gjennom hele kjøpsreisen, sier Kjerstad. En markedsfører har i dag tilgang til mange dataprodukt som gir god innsikt i dette. - Både søkedata og adferd på ulike nettsider gir god innsikt i intensjonen til forbrukerne. Det er viktig å bruke dette som grunnlag for valg av strategi og hvordan respondere på dette etterspørsels- og informasjonsbehovet, sier han. Norske aktører veldig utfordret på nett Verden kommer nærmere med digitale nettbutikker, noe som gir økt konkurranse på hjemmemarkedet. - Internasjonale aktører står for en stor andel av det norske markedet, og samtidig er det gode muligheter for å vokse internasjonalt. Små nisjer kan bli store og lønnsomme når man jobber på tvers av markeder. Norske aktører er veldig utfordret på nett, og må bli enda mer digitale enn de er i dag. Norske aktører generelt, dette gjelder også aktører innen møbel- og interiørbransjen, ligger litt bak på dette området, sier Kjetil Kjerstad.  

Kjøpsprosessen snudd på hodet Kjetil Kjerstad fra Google Norge påpeker at utbredelsen av digitale plattformer og kanaler, gjør at forbrukernes kjøpsprosess settes på hodet.

NO RWEG I A N RO O M S ®

33


VA R E H A NDEL I FR EMTI DEN O G K J EDENES R O L L E Fremtidens varehandel blir utfordret av både globalisering, urbanisering og digitalisering. - Det går fort, på alle fronter – og kanskje fortere enn det norsk varehandel er klar over og klarer å følge med på, sier Johanne Kjuus, fagsjef handel i Virke.

t

Kristin Vidhammer

- Ifølge en studie fra Deloitte, som nylig er publisert, kommer det frem at varehandelen er en av de bransjene i Norge som kommer til å oppleve størst og hurtigst endringer som følge av digitaliseringen og den fjerde industrielle revolusjon som vi når står overfor, sier Kjuus. Nye forretningsmodeller, automatisering og robotifisering vil endre norsk varehandel. Det vil kreves en stor porsjon omstillingsevne og innovasjonstankegang for å overleve. Netthandel tar av blant særlig unge Digitaliseringen har vært en driver for veksten i netthandelen – og fremveksten av nettbutikker har gitt norske forbrukere tilgang til et globalt marked med noen få tastetrykk. - Gode logistikkløsninger, kjøpsprosesser og fritak for merverdiavgift på varer under 350 kroner, har gjort det enkelt å handle fra alle verdens hjørner. Vi ser at det er de yngre forbrukerne som handler mest fra utenlandske nettbutikker, en adferd de trolig vil ta med seg når blir større. Dette vil dermed også øke andelen varer som handles fra utenlandske nettbutikker, sier Kjuus.

Ha kunden i fokus I år er året vi må slutte å snakke om begreper som multi-, omnikanal og e-handel, mener Kjuus. - Handel er handel, så enkelt er det. Kunden ønsker å kunne kjøpe hva man vil, når man vil, hvor man vil. Det er ikke lenger snakk om online eller offline, fysisk eller digitalt, åpningstider – eller åpningsdager – det er en grenseløs og sømløs handel. Det har den enkle konsekvens at man må være tilstede der kunden er, når de er der. Utnytt teknologien Det har lenge vært snakk om kule ”dubeditter” og teknologiske trender innen retail.

I dag er norsk handel betydningsfull i hele landet, og skaper mange verdifulle arbeidsplasser i distriktene.

- Fra en testfase, kommer vi nå inn i en modenhetsfase – der alt fremover vil dreie seg om å nyttiggjøre seg av nye teknologiske konsepter i den daglige driften. At teknologien stadig blir billigere gjør også at implementeringen kan gå enda raskere, sier hun. Å involvere forbruker, måle kontinuerlig, og prøve noe nytt hvis den opprinnelige idéen ikke fungerte som forventet, vil være viktig ifølge Kjuus.

- Men lønnsomheten i distriktsbutikkene er ofte lav. Den økende urbaniseringen, kombinert med økt netthandel fra utenlandske nettbutikker, vil trolig føre til at et press på lokalbutikkene, og kanskje også føre til at vi får færre av dem fremover.

Bli personlig – og engasjer! Det har de senere årene vært mye snakk om Big data, og hvordan man skal bruke disse gigantiske datamengdene til å målrette markedsføringen mot forbruker.

Trender for fremtidens varehus. Det fine med trender, er at de ikke endrer seg over natten.

- Det er klart at dataanalyse kommer til å spille en enda større rolle fremover, og det vil ikke lenger bare handle om de store, men også de små dataene, og hvordan disse kan brukes til å personifisere handleopplevelsen – og til og med predikere forbrukers kjøpsbehov.

Mer av alt! Skal man si hva som blir viktig for handelen i år – er det derfor mye det samme som i fjor; ha kunden i fokus – og møt han eller henne så godt du kan på tvers av alle kanaler og touchpoints, ifølge Kjuus. - Samtidig handler 2016 mye om at alt det vi lenge har snakket om, nå må testes ut. Om det er bruk av ny teknologi, få mobiltilpassede sider – eller bare bli enda bedre på kundemøtet i butikk. For i 2016 kommer det til å bli mer av alt, og det er bare å omfavne de spennende mulighetene som finnes der ute, sier Kjuus. 34

N OR W E G I A N RO O M S ®

Kjuus mener at tiden for massegenerert markedsføring er over. - Det handler nå om å bruke all den tilgjengelige informasjon til å forstå hvilke behov hver eneste kunde har, og til å personifisere tilbudene, sier hun.


Gå lokalt, eller pop-up! Vi ser en trend nå der de tradisjonelle BIG BOXkonsepter i økende grad går lokalt, og diversifiserer vareutvalget basert på demografi og geografi – der det åpnes opp for små lokalbutikker i bybildet eller på kjøpesentrene.

+ 41%

- Samtidig ser man også økt bruk av ”showrooms”, der man gjennom ”service & pick-up points” skaper tilgjengelighet uten butikk. Har man ikke mulighet til å være til stede med fysisk butikk overalt, er pop-upbutikker også en mulighet som både skaper tilgjengelighet og oppmerksomhet rundt din virksomhet. Helt nytt, er konseptet om virtuelle pop-up butikker, som nå også dukker opp i trendbildet, sier hun.

Økning netthandel 2008-13

2 av 3 norske nettbutikker er ikke tilpasset mobil.

Kjenn din konkurrent, og finn nye samarbeidspartnere Vi ser at nye aktører og nye forretningsmodeller skaper nye utfordringer – men også muligheter for norsk handel. Her gjelder det å ligge i forkant, å kjenne sine konkurrenter ikke bare i men på tvers av bransjer.

20%

- Muligheten ligger i bl.a. å finne nye samarbeidsformer mellom retailere og på tvers av bransjer for å forbedre hurtigheten og kvaliteten på sine tjenester, og for å tilby flere valgmuligheter for kunden. Om handelen får sitt ”Uber-moment” i 2016, på samme måte som taxi-næringen fikk i 2015, vites ikke, men det er klart at det er en fordel å ligge i forkant, sier Kjuus. - Man må huske på at det ikke er de store som spiser de små, men de raske som spiser de treige, legger hun til. Merkevarefokus I en verden med stadig flere distraksjoner, der inntrykk og impulser blir tilgjengeliggjort gjennom sosiale medier, målrettet reklame og relevante views i en frekvens man aldri har sett tidligere – blir det stadig mer krevende å nå frem og skille seg ut overfor dagens kunder. - Å ikke være den som drukner i mengden er derfor en av dagens store utfordring for norske handelsaktører. Det er klart at det å bygge en sterk merkevare, med et innhold som vekker alt fra troverdighet og tillit, til engasjement – blir stadig viktigere i en verden fylt av «støy». Kompetente ansatte Med mer kompetente og informerte forbrukere, øker forventingen om at de ansatte man møter i butikk er enda mer kompetente. - Verdens beste service er ikke lenger et konkurransefortrinn – det er en hygienefaktor, og her kan bl.a. bruk av ny teknologi utnyttes for å styrke de ansattes kompetanse og deres rolle overfor kunden i butikk, avslutter Johanne Kjuus.

Møbelkjeder med nettbutikk

Elektronikk

29%

Sport/fritid

14%

Bøker/aviser

14%

Barneutstyr

14%

Klær/sko

12%

Kosmetikk

6%

Hjem/interiør

6%

Byggvare

4%

Dagligvare

3%

49% Bruker mobilen til å finne informasjon om varene når de står i butikken.

Bransjer flytter seg mer over på nettbasert handel. Disse har flyttet mest over.

25%

9%

Foretrekker å orientere seg om produktet via mobil fremfor ekspeditør.

Betaler online med mobil.

NO RWEG I A N RO O M S ®

35


Utstillerlisten i 2016 • Varier • Vestre • Scandinavian Business Seating • Brunstad • Wonderland • Aksel Hansson • Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk • L.K.Hjelle • Hardanger Bestikk • Fjordfiesta • Vad • Mascot Høie • Northern Lighting (sponsor) • Jøtul (sponsor)

36

N OR W E G I A N RO O M S ®


N O R S K PÅ SI T T AL L ER B ESTE I MI L ANO På den tradisjonsrike møbel- og interiørmessen Salone Internazionale Del Mobile 2016 i Milano, samarbeider Norsk Industri, Norwegian Rooms®, Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet om en felles norsk stand.

f

Anne Bråtveit

Bransjeforeningen møbel+interiør i Norsk Industri har bl.a. som oppgave å informere omverden om hva som designes, produseres og selges av norske møbel- og interiørprodukter i inn- og utland. Et av målene med de internasjonale utstillingene er bl.a. å styrke norsk omdømme i utlandet gjennom norsk møbel- og interiørdesign. Norwegian Rooms® inn som medaktør i 2016 Nytt i år er at Norwegian Rooms er invitert inn som medeier av InsideNorway-satsingen på møbel- og interiørmessen Salone Internazionale Del Mobile i Milano. Hensikten med samarbeidet er å la denne årlige utstillingen representere bransjens felles omdømmesatsing. Dette skjer ved å presentere ulike produsenter i en mikset produktutstilling, som viser bredden av gode designprodukter der god kvalitet og funksjon er spesielt vektlagt. Verdien av denne typen fellesutstillinger ligger i tillegg i langsiktig tilstedeværelse og felles satsing. - For Norwegian Rooms® har det vært viktig å bygge bro mellom klyngens egne strategier og mål rundt omdømme og internasjonalisering, samtidig som vi bidrar til at dette fellestiltaket, gir bedriftene et nødvendig løft. Jeg tror vi allerede i 2016 vil se at dette har lykkes, og at vi vil få gode effekter, sier klyngeleder i Norwegian Rooms®, Oddbjørn Hatløy. - Vi vil arbeide målrettet for at dette blir en årlig fellessatsning, slik at vi over tid vil opparbeide oss langsiktige effekter på både omdømme og relasjoner mellom bedriftene, sier han. Fokus på bærekraft og design Flere av bedriftene satser spesielt på miljø og kvalitet for å styrke bærekraftig møbelproduksjon. En av merkevarene som stiller ut på Milanomessen er HÅG, som gjennom sitt moderselskap Scandinavian Business Seating i årevis har kombinert det beste av norsk design og bærekraftig produksjon. I dag er Håg ledende på tenkning rundt sirkulære produksjonsmetoder og forretningsmodeller, og har fokus på intelligente og bærekraftige materialer. Pga. innovative produksjons- og salgsmetoder kan f.eks. kontorstolen i fremtiden bli en tjeneste man betaler for – ikke et produkt man eier. Vestre som er en av de andre utstillerne, er også opptatt av bærekraftige materialvalg og produkter som repareres og dermed holder lengre, i stedet for å byttes ut.

Kuratert utstilling Aktørene bak den norske fellesstanden har for første gang valgt å kuratere utstillingen. - Når vi snakket med flere av de ledende aktørene, var det sterk enighet om at en kuratert utstilling ville være å foretrekke, sier Hatløy. - Det er ingen tvil om at slik gjennomføring sikrer en vesentlig bedre helhet enn hva 14 ulike merkevarer klarer hver for seg. Vi vil arbeide mer med dette fremover, basert på læringene vi gjør oss i år, sier han. Felles PR-arbeid Når de 14 aktørene går sammen med Norsk Industri, Norwegian Rooms, Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet, vil dette også koordineres i felles omdømme om PR-aktiviteter. - Det er viktig at vi benytter en slik anledning til å bruke å bygge bransjens omdømme, sier Hatløy. - Å trekke frem sterke merker som gode ambassadører for en hel bransje i vekst og utvikling, underbygger styrken i slike fellestiltak, avslutter han.

Bransjeforeningen møbel+interiør i Norsk Industri har i flere år arrangert norske fellesutstillinger under merkenavnet Insidenorway på ulike utstillingsarenaer i utlandet, som del av bransjens eksporttiltak for interesserte medlemsbedrifter. Insidenorway har siden 2005 gjennomført et femti-talls norske fellesstands på messer og andre utstillinger bla i: London, Tokyo, Berlin, Køln, Wien, Stockholm, København, Helsinki, Shanghai, New York, Toronto, Milano og Los Angeles. Insidenorway eies av Norsk Industri møbel+interiør.

NO RWEG I A N RO O M S ®

37


BYG G ER NO R DI SK DESI G N GJEN NOM SAMAR BEI D Tre nordiske klynger samarbeider i prosjektet Nordic Furniture Insight. Kort fortalt, vil hensikten være å trekke læring over landegrensene, mellom merkevarer, designere og interiørarkitekter, fra de tre nordiske landene. Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge, og har fått navnet Nordic Furniture Insight.

f

Wikipedia

Prosjektet har kommet til etter at Norwegian Rooms®, i samarbeid med Lifestyle & Design Cluster Denmark og Interior Cluster Sweden, fikk tilsagn på et felles nordisk nettverksprogram, som gir støtte til nettopp slike tiltak. Målgruppen er fortrinnsvis de som arbeider med innovasjon rundt merkevarer og produkt, samt de som planlegger interiør og eksteriør (som eks. interiørarkitekter). Nordisk samarbeid Kontakten mellom Norwegian Rooms® og den danske klyngen Lifestyle & Design Cluster ble innledet våren 2015. - Vi hadde flere møter med denne klyngen i fjor, og blant annet hadde styret i klyngen en felles workshop med de i august i fjor, sier sier klyngeleder i Norwegian Rooms®, Oddbjørn Hatløy. - Vi har mye å lære av danskene, både hva gjelder handel og internasjonalisering, men også rundt selve klyngedriften. De er en moden klynge som i over 10 år har utviklet seg på en svært imponerende måte, både nasjonalt og internasjonalt, sier han. InteriorCluster Sweden er også en spennende klynge, siden flere av Norwegian Rooms® deltagere har Sverige som sitt viktigste eksportmarked i dag. Dette er en noe mindre klynge enn den danske, men representerer likevel en stor møbelindustri i Sverige.

38

N OR W E G I A N RO O M S ®

Første samling i juni - Den norske delen av prosjektet Nordic Furniture Insight, vil bli arrangert 16.-17. juni i Oslo, sier Oddbjørn Hatløy. - Tema for den norske samlingen, vil være: Design for public spaces and worklife. Vi har valgt å konsentrere oss om møbler og interiørleveranser inn mot offentlig møblering, sier han. Samlingen i Oslo vil være todelt; Dag 1 (fra ca lunsj til middag) vil det være en oppsøkende byrunde, for nærmere studier av utsøkte «public spaces and worklife», med faglige presentasjoner av de stedene som oppsøkes. På dag dag 2, vil det være et seminar på formiddagen. Her vil det være både arkitekter, interiørarkitekter og flere merkevarer fra møbel- og interiørbransjen representert. København og Jönköping - I København den 18.-19. august, vil temaet være: «Design and innovation in the Circular Economy», sier Hatløy. - Danskene har kommet langt i sin tenkning rundt sirkulær økonomi, og de er i gang med mye spennende forskning på området. Dette blir spennende. Og til sist, sannsynligvis i Jønkøping den 10.-11. november, vil det handle om: «Storytelling in a sustainability perspective». - Det er forventet at ca 15-20 deltagere per land vil være med på dette prosjektet, altså ca 50-60 totalt. Og her vil kanskje dialogen mellom de enkelte, være vel så viktig for de som deltar, som selve programmet, sier Hatløy. - Matchmaking er det som er hensikten underordnet, og her kan vi fremover forhåpentlig bygge flere arrangementer på samme form.


!

N O R D I C F U R N I T U R E I N S I G H T O S LO - JUN E 16 - 1 7 To p i c : D e si g n fo r p u b li c sp a ce s a nd wo rkl ife

CO P E N H AG E N - AUG US T 18 - 1 9 To p i c : D e si g n a nd i nnovati o n i n th e c i rc u la r e co no my

JO N KO P I N G - N OV E M B E R 10 - 1 1 To p i c : Sto ryte lli ng i n a su sta i na b i li ty p e rsp e ct ive

Sc and i nav i an c lusters i nvi te brands and desi gners fo r com m o n i ns pi rati o n and learni ng abo ut the future of Nord i c d es i g n , and learn fro m so me of th e best pro j ec ts i n t h e t h ree co untri es. Yo u wi l l m eet exc i ti ng players i n No rdi c desi gn thro ugh m atc h m aki ng, semi nars and co mpany vi si ts i n Oslo, Co p enh ag en and Jo nko pi ng th i s year. Note t h e d ates. Inv i tati o n co m i ng so o n!

NO RWEG I A N RO O M S 速

39


ELLE mELLE

Brunstad AS www.brunstad.no

Forsidefoto: Kristin Støylen

Ekornes ASA www.ekornes.com

Ekornes Beds AS www.svane.no

Grande Fabrikker AS www.grande.no

Fora Form AS www.foraform.no IMG AS www.imgcomfort.no

Jøtul AS www.jotul.com

Hilding Anders Norway AS www.jensen.no NCP AS www.ncp.no

Scandinavian Business Seating AS www.sbseating.com

Slettvoll Møbler AS www.slettvoll.no

Helland Møbler AS www.helland.no

Wonderland AS www.wonderlandbeds.com

Ålesund Kunnskapspark, Borgundveien 340, NO-6009 Ålesund post@norwegianrooms.no www.norwegianrooms.no Følg @NorwegianRooms på Twitter og Instagram.

Norwegian Rooms er tildelt Bronze Label-status i Cluster Management Excellence. Statusen er en bekreftelse på at klyngen har et godt strategisk fundament, og arbeider målrettet med å forbedre organiseringen og ledelsen av sine aktiviteter.

Norwegian Rooms Magasin  
Norwegian Rooms Magasin  
Advertisement