__MAIN_TEXT__

Page 1

HELIKOPTERULYKKEN

Takk for innsatsen 1975–2014

Anders Rostrup Nakstad luftambulanselege

1961–2014

Bjørn Nergård flyger


Etter 14. januar 2014, kl. 10.49

S

Erik Kreyberg Normann generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Å SKJEDDE DET som ikke skulle skje! Tirsdag 14. januar havarerte et legehelikopter fra Norsk Luftambulanse AS, og to av de tre om bord omkom; flyger Bjørn Nergård og anestesilege Anders Rostrup Nakstad. To av de beste blant de beste ble brått revet bort. De etterlot seg begge ektefelle og barn. Vi føler dypt og inderlig med familiene. Den tredje om bord, redningsmann Sondre Bjartland, ligger fremdeles på sykehus. Han ble hardt skadet, men kommer seg heldigvis for hver dag. Vi er mange som daglig sender varme vtanker til ham og familien. KORT TID ETTER ulykken som skjedde på Sollihøgda mellom Oslo og Hønefoss, fikk vi et varsel fra et av riksmediene. Slik fungerer dagens informasjonssamfunn. Ulykken skjedde under landing nær et skadested der en trailer hadde veltet og sjåføren satt fastklemt. Flere nødetater var på plass, og forbipasserende hadde stoppet. Mange av disse hadde mobilkamera. Etter kort tid lå det videofilmer på medienes nettsider. De levnet liten tvil. Helikopteret hadde truffet en kraftledning. Vi hadde fått vårt første fatale havari siden 1991. To medarbeidere var omkommet. Alt var brutalt dokumentert på video – synlig for alle på nettet.

Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Ansvarlig redaktør ERIK KREYBERG NORMANN

2 

Redaktør ELINE DALLAND eline.dalland@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN erland.kroken@norskluftambulanse.no

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

DET BLE SATT krisestab, de pårørende og familiene ble varslet. Det samme ble kolleger. Media ble briefet få timer etter ulykken. Kriseplanen ble fulgt. Hovedfokus var støtte til de berørtes nærmeste pårørende og familier og å sikre å få gitt god informasjon. ALLE SOM JOBBER innen luftfarten er forberedt på en slik hendelse, og har trent på det. Det er likevel helt annerledes når dette blir virkelighet, og når de som omkommer er nære kolleger. Jeg er svært imponert over den profesjonaliteten ledere og ansatte utviste, samtidig som omsorg for familiene og hverandre var så tydelig. Dette vitner om at de som jobber i denne sektoren er laget av «hel ved». SAMTIDIG SOM VI skulle håndtere organisasjonens egen krise, går hverdagen rundt oss videre. Samfunnet har behov for en tjeneste som er operativ 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det var derfor viktig for oss å opprettholde beredskapen. Det ble gjort grundige vurderinger av om det var nødvendig å sette alle helikoptrene på bakken. Det var det ikke. Mannskapet som hadde hentet sine egne, fikk avløsning. Alle mannskap fikk tilbud om å gå av vakt om de trengte det. Men alle våre åtte baser opprettholdt sin beredskap. Dette var i de vi

Design/produksjon Teft Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Terje Heiestad/ Privat

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99


hadde mistet sin ånd: de brant for denne tjenesten, og ville ønsket at vi gjorde vårt beste for å opprettholde den. På Lørenskog-basen, som det havarerte helikoptret kom fra, manglet de naturligvis ett helikopter. Teknikerne våre svingte seg rundt og fikk i rekordfart klargjort ett fra service.

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

JEG VIL FÅ takke Oslo universitetssykehus for godt samarbeid i håndteringen av denne ulykken. Anders Rostrup Nakstad var ansatt der. Luftambulansetjenesten ved våre åtte baser er et samarbeid mellom Norsk Luftambulanse AS som operatør og de lokale helseforetakene der legene er ansatt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 706 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde pasienter.

DENNE ULYKKEN VIL for alltid være med oss, og minne oss om at selv om vi tenker, lever og ånder for sikkerhet i hverdagen, kan vi aldri si at vi er i mål. Luftfart innebærer risiko. Jobben vår er å minimere den. TO FAMILIER HAR mistet sin kjære, og vi har mistet dyktige og gode kolleger. Vi vil aldri glemme dem.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

24

1617 20 74689

8 Trykksak 6

4

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

3


HELIKOPTERULYKKEN

OMKOM PÅ VEI FOR Å HJELPE De tre skulle ut for å hjelpe. Men oppdraget ble snudd på hodet da legehelikoptret traff en kraftledning og styrtet i bakken. Om bord satt pilot Bjørn Nergård (52) fra Norsk Luftambulanse AS og anestesilege Anders Rostrup Nakstad (38) fra Oslo universitetssykehus. De omkom i ulykken. Tredjemann om bord var redningsmann Sondre Bjartland (51) fra Norsk Luftambulanse AS. Han ble alvorlig skadet. TEKST ELINE DALLAND 

  FOTO POLITIHELIKOPTRET

KOLLEGER BESKRIVER mannskapet som de beste av de beste. – Alle hadde mange års erfaring, sier administrerende direktør Syver Leivestad i Norsk Luftambulanse AS. – De fleste av oss tenker at det kunne skjedd hvem som helst av oss. Det gjør oss ekstra ydmyke i jobben, sier flygesjef Erik Normann i Norsk Luftambulanse AS. Havariet skjedde på Sollihøgda i Buskerud, klokken 10.49 tirsdag 14. januar. Helikoptret tilhørte luftambulansebasen på Lørenskog. ERFARNE MEDARBEIDERE Bjørn Nergård, Sondre Bjartland og Anders Nakstad hadde sammen gått på vakt dagen før. Flyger Bjørn Nergård var en av de mest erfarne flygerne i Norsk Luftambulanse. Han hadde jobbet i selskapet siden 1991, vært flygesjef i mange år og lært opp mange andre flygere. I alt har han gjennomført over 3000 luftambulanseoppdrag. Redningsmann Sondre Bjartland (51) fra Asker er like erfaren. På oppdrag er det hans jobb å assistere lege og flyger i arbeidet. Bak flygeren hadde anestesilege Anders Rostrup Nakstad plassen sin, like ved siden av båren. Han hadde fløyet på 861 luftambulanseoppdrag siden han begynte i tjenesten i 2008. EC 135 er et lite helikopter som er valgt for å kunne lande på trange plasser. Hensikten er å kunne lande på en smal riksvei, i en glenne i skogen eller i en hage. Dette for å lande nærmest mulig pasienten, og dermed spare verdifull tid. Denne dagen skulle helikoptret lande i nærheten av hovedveien mellom Sandvika og Hønefoss. HAVARERER UNDER LANDING Om morgenen 14. januar, ved 10.30-tiden, kom alarmen fra AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) om at en lastebil hadde veltet på E 16 på Sollihøgda i Hole. En mann var alvorlig skadet og satt fastklemt. Helikoptret tok av til den alvorlige ulykken. Flyværet var bra da flygeren, anestesilegen og redningsmannen fløy mot Sollihøgda. På skadestedet var allerede ambulanse, politi og brannvesen på plass for å hjelpe pasienten, dirigere trafikken og håndtere den veltede traileren. Noe går galt når helikoptret skal lande. På alle videoklippene som vitner tok opp med sine mobiltelefoner er det i etterkant tydelig at helikoptret treffer kraftledningen før det havarerer. Mannskapet om bord får raskt hjelp av redningspersonell på stedet. Ambulansearbeidere, politifolk og brannfolk er godt trent i å samarbeide på et ulykkessted. Det andre helikoptret ved Lørenskogbasen er på annet oppdrag, men blir omdirigert

4 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

og er raskt på plass. Til tross for iherdig innsats fra alle nødetater sto ikke flygerens og legens liv til å redde. Redningsmann Sondre Bjartland ble alvorlig skadet. Han ble flydd direkte til Oslo universitetssykehus, Ullevål. ANSATTE SØRGER Å miste to dyktige medarbeidere, og ha en hardt skadet kollega, har gått dypt inn på de ansatte i Norsk Luftambulanse AS, Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som også er eier av Norsk Luftambulanse AS. På jobb er mannskapet av leger, redningsmenn og flygere langt mer enn vanlige kolleger. De lever sammen mange døgn i strekk og omtaler hverandre som nære venner, nærmest familie. De kjenner hverandres familier, og føler sterkt med familiene som ble rammet. – Vi har alltid stått hverandre veldig nærme. Men i sorgen er vi blitt ytterligere sammensveiset, forklarer administrerende direktør Syver Leivestad i Norsk Luftambulanse AS. Etter ulykken har Norsk Luftambulanse AS, Lørenskogbasen og stiftelsen blitt overøst med varme hilsener fra samarbeidspartnere, offentlige etater, medlemmer og tidligere pasienter. Det er gått 23 år siden forrige dødsulykke med legehelikopter i Norsk Luftambulanse AS. Det har ingen fått lov til å glemme. Sikkerhetsarbeid har vært høyt prioritert i tjenesten. Ikke minst har flyger Bjørn Nergård jobbet systematisk for å bedre sikkerheten. – Men så skjer det igjen. Det skjedde likevel. Det viser hvor små marginer det er i denne tjenesten, og i det ligger det motivasjon til å gjøre enda mer. Det må komme noe godt ut av denne tragiske hendelsen. Den må bidra til å gjøre det enda tryggere, sier flygesjef Erik Normann i Norsk Luftambulanse AS. Det var viktig for selskapet at ulykken ikke skulle få konsekvenser for pasientene. Mannskap som ønsket det kunne gå av vakt den dagen ulykken skjedde, men samtlige baser var i beredskap. På Lørenskog var det ett døgn med redusert beredskap fordi det ene av de to helikoptrene hadde havarert. Reservemaskin kom på plass dagen etter. I tiden som kommer vil Norsk Luftambulanse AS ytterligere styrke arbeidet med sikkerhet for mannskapet som jobber operativt på basene. - Pasientene skal ikke merke noen endring i tjenesten i framtiden. Vi vet at vi gjør en viktig tjeneste for samfunnet. Og det er vi stolte av, sier Leivestad.


Ulykkesstedet på Sollihøgda 14. januar 2014

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

5


HELIKOPTERULYKKEN

GRANSKER HVER MINSTE DETALJ Hvorfor skjedde ulykken på Sollihøgda? Hvordan kan det tragiske bidra til enda bedre sikkerhet? Mens Havarikommisjonen arbeider for fullt, har også Norsk Luftambulanse satt ned en intern granskningsgruppe for å finne svar. TEKST RANDI BUCKLEY 

  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

DA EN TYDELIG PREGET flygesjef Erik Normann møtte pressen bare fire timer etter at Norsk Luftambulanse hadde mistet to høyt verdsatte kollegaer, uttalte han at organisasjonen har et bunnløst behov for å finne ut hva som skjedde da helikoptret havarerte. Allerede kort tid etter ulykken startet arbeidet med å finne svarene. Da kom Havarikommisjonen til Sollihøgda. Det er den nasjonale undersøkelsesmyndighet som kobles inn etter ulykker og alvorlige hendelser. Norsk Luftambulanse har også etablert en intern undersøkelsesgruppe med flyoperativ, redningsteknisk, medisinsk og teknisk kompetanse. – Vi skal ikke fordele skyld. Vi skal samle inn fakta for å finne ut hvorfor ulykken kunne skje, og om mulig gjøre tjenesten tryggere for våre kollegaer, sier flyger og gruppens leder, Bjarte Ellingsen i Norsk Luftambulanse AS. BRUKER ALLE TILGJENGELIGE KILDER Den interne granskningsgruppen bruker alle tilgjengelige kilder for å skaffe fakta, og har blant annet hatt samtaler med nødetatene som var på ulykkesstedet. Selve vraket gir viktig informasjon, det samme gjør data hentet ut fra ulike systemer i helikoptret. Tilgang til et omfattende bilde og videomateriale er svært viktig. – Bilder og videoer fra ulykkesstedet er viktig for oss. Videoene gir et godt bilde av hendelsesforløpet, og bildene viser omgivelsene, for

eksempel hvordan lysforholdene var denne dagen, sier Ellingsen. Sikkerhet står – og vil alltid stå - i høysetet i Norsk Luftambulanse AS, gjennom trening, prosedyrer, et erfarent og topptrent mannskap og best mulig utstyr. Likevel vil det stå igjen en rest-risiko, forklarer Ellingsen. – Vi ønsker å bruke det vanvittig tragiske som har skjedd til å minske risikoen for at tilsvarende skjer igjen og bidra til at skaden ikke blir så omfattende dersom en ulykke skulle skje, forteller Ellingsen. INGEN ENDELIG KONKLUSJON ENNÅ Foreløpig er ingen endelige konklusjoner trukket, verken fra Norsk Luftambulanse AS’ eller Havarikommisjonens side. Det man vet, er at helikoptret traff en kraftledning som gikk i anslagsvis 20-30 meters høyde. De første undersøkelsene fra Statens Havarikommisjon for transport viser at kablene har viklet seg rundt rotormasten slik at alle fire kontrollstag røk, noe som førte til at det var umulig å kontrollere maskinen. Den styrtet i bakken. For Norsk Luftambulanse og Havarikommisjonen er det avgjørende å forstå hvorfor helikoptret kunne treffe kraftledningen. Oversikt over vraket og terrenget omkring på ulykkesstedet gir viktig informasjon i arbeidet med å kartlegge årsaken til ulykken. Topografi, luftfartshinder og værinformasjon er blant tingene som har blitt kartlagt.

Foto: Bjarte Ellingsen

VIL HINDRE TILSVARENDE ULYKKER Havarikommisjonen vil også snakke med vitner til ulykken, granske bilder og film og kartlegge relevant kommunikasjon umiddelbart før ulykken skjedde. Innflygning og landing på improviserte landingsplasser, kart og merking av spenn er også viktige informasjonskilder.  Havarikommisjonen har som målsetting at rapporten skal være ferdigstilt innen et år etter at ulykken inntraff. – Vi vil forstå hvorfor ulykken skjedde, og vårt formål er at våre funn og analyser skal bidra til at tilsvarende ulykker ikke skjer igjen. Vi kommer ikke med løsninger, men peker på problemområder. En ulykke har aldri en enkelt årsak, det er alltid en rekke årsaker som leder fram til at en ulykke skjer. Havarikommisjonen kan avgi sikkerhetstilrådninger som for eksempel å tilrå regelendringer, prosedyreendringer eller endringer i design, sier Kåre Halvorsen, direktør for luftfart i Statens Havarikommisjon. 

6 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014


Bjarte Ellingsen, Norsk Luftambulanse AS (til høyre), leder den interne undersøkelsesgruppen. Her i arbeid med en representant fra Havarikommisjonen.

Flygerhansker med en siste hilsen. En gest fra Bjørn Nergårds kollegaer.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

7


HELIKOPTERULYKKEN

Glødet for akuttmedisin 1975–2014

Anders Rostrup Nakstad

Foto: Privat

luftambulanselege

INGEN SOM KJENTE Anders Rostrup Nakstad var i tvil om hva han brant for: Akuttmedisin og luftambulansetjenesten var hans store interesse helt siden studietiden. – Anders har lagt ned en betydelig innsats i luftambulansetjenesten, sier Terje Strand som lenge var Nakstads sjef på luftambulansebasen på Lørenskog. Noen mennesker rekker mye på kort tid. Selv om han var blant de yngste av kollegene, hadde Anders Nakstad – alt som 38-åring – rukket å bli konstituert avdelingsleder for Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. – Anders brant for faget og for pasientene. Han var en dyktig praktiker, omsorgsfull lege og kollega og hadde en enorm arbeidskapasitet, sier Strand, som er senterleder for prehospitalt senter, Oslo universitetssykehus. Allerede før han gikk sine første vakter som luftambulanselege i 2008 hadde Anders Nakstad god erfaring med akuttmedisin. Ved siden av medisinstudiene arbeidet han i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus. I 2010 ble han fast ansatt ved Oslo universitetssykehus. Han gikk i turnus ved luftambulansebasen på Lørenskog og redningshelikoptret på Rygge, samtidig som han stadig tok på seg nye oppgaver som forsker og leder. Terje Strand beskriver Nakstad som en brobygger og en samarbeidets mann. Kolleger forteller om den vennlige personligheten hans og at han var en ener på mange områder. Anders var blant dem som hjalp ungdommene etter terrorangrepet 22. juli. – Han tok på seg rollen som fagleder helse, og gjorde en stor innsats i arbeidet med å ta imot mange av ungdommene som kom svømmende inn fra Utøya, sier Strand. Denne erfaringen økte Anders Nakstads interesse for katastrofeberedskap, og han ledet blant annet arbeidet med en nasjonal veileder for prioritering ved masseskader, som ble fullført i fjor. – Han har engasjert seg sterkt i utviklingsprosjekter som kommer til å drive luftambulansetjenesten videre. Anders representerte en tjeneste som er blant de beste i verden. Men han ville mer – for flere, sier generalsekretær Erik Kreyberg Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Med full jobb som anestesilege, brukte Nakstad fritiden til prosjekter som handlet om å gjøre luftambulansetjenesten bedre. Han oppdaterte systembøkene som luftambulanseavdelingen på Lørenskog i dag baserer sin virksomhet på. Doktorgradsarbeidet om luftveishåndtering var akkurat ferdig, og skulle sendes til godkjenning i januar. Med erfaring fra intensivavdeling for nyfødte hadde han et bankende hjerte for de aller minste, spedbarna som blir fløyet i kuvøse. – Det er ikke mange man kan si at man ikke har hørt et vondt ord om, men det kan jeg si om Anders, sier Terje Strand. Familien betød svært mye for Anders Nakstad. Han etterlot seg kone og to små sønner. I begravelsen fortalte hans kone, Elin, at når Anders var ute på vanskelige jobboppdrag, sendte han en melding til henne og ba henne gi en ekstra klem til de to sønnene. Hun fortalte også at guttene ikke kan forstå at deres pappa ikke ble reddet når han selv hadde reddet så mange.


HELIKOPTERULYKKEN

Bidro til å gi oss verdens mest moderne helikopterflåte 1961–2014

Bjørn Nergård flyger

Foto: Terje Heiestad

KOLLEGENE GIR AVDØDE FLYGER Bjørn Nergård mye av æren for at Norsk Luftambulanse i dag har en av verdens mest moderne helikopterflåter. – Bjørn tok Norsk Luftambulanse inn i en ny tid. I dag har vi en av verdens mest moderne helikopterflåter, og vi er det første selskapet i Europa til å ta i bruk nyvinninger som øker sikkerheten og gjør at vi kan komme raskere fram til flere pasienter. Det er Bjørns framsynthet, utviklingsevne og innsikt vi kan takke for dette, sier administrerende direktør Syver Leivestad i Norsk Luftambulanse AS. Da flyger Bjørn Nergård (52) omkom i helikopterulykken på Sollihøgda mistet Norsk Luftambulanse ikke bare en god kollega og en svært erfaren flyger med 23 års fartstid i tjenesten. En høyt respektert og dedikert fagutvikler ble også borte. Medarbeiderne beskriver ham som framsynt, med stort engasjement også utover hva som krevdes i stillingen. – Det finnes ingen enkeltperson som har bidratt mer til at Norsk Luftambulanse har blitt det vi er i dag, sier flyger Bjarte Ellingsen som har jobbet sammen med Nergård i 33 år. Den som ser de gule helikoptrene fly over hustakene på vei for å hjelpe, kan sende Bjørn Nergård en varm tanke. På basene går det gjetord om hvordan hans godt forberedte spørsmål og ønsker om tekniske nyvinninger utfordret helikopterprodusenter til å legge seg ekstra i selen da Norsk Luftambulanse skulle bestille nye helikoptre. – Bjørn var en dedikert fagutvikler. Han lå alltid tre skritt foran de fleste når det gjaldt å holde seg oppdatert om ny teknologi. Og han utnyttet alltid mulighetene som lå i dette til pasientens fordel, sier Syver Leivestad. Siden Bjørn Nergård begynte i Norsk Luftambulanse i 1991, har han hatt alle roller en flyger kan ha. Han har vært flyger, testflyger, instruktør, sjefsflyger og flygesjef. Han har stått for opplæringen av mange av Norsk Luftambulanses flygere, og beskrives som et lunt og godt menneske og en ansatt med enorm arbeidskapasitet. Etter å ha vært flygesjef i ni år, bestemte Nergård seg i 2010 for å gå tilbake til det han, i følge kollegene, likte aller best; å løse oppdrag og være på vakt. Erik Normann, som overtok flygesjefjobben etter Nergård, forteller at Bjørn har flygerrekord i å koble opp overvåkningsutstyr til intensivpasienter. – Han visste hvorfor vi flyr luftambulanse. Det er ikke for å fly helikopter, men for å fly pasienten. Det sørget han for at vi nye fikk beskjed om: Hva det vil si å være flyger i Norsk Luftambulanse, sier Erik Normann. Bjørn Nergård var opprinnelig fra Ski. Han etterlater seg kone og tre barn. – Til tross for at Bjørn la ned vanvittig mye i jobben, klarte han å ta vare på familien. Han ringte hjem til kona hver eneste kveld for å si god natt. Sånn sett er han også et godt forbilde for oss andre, sier flygesjef Erik Normann.


DE VIKTIGE MINUTTENE

Alltid klare for de aller minste «Nå er det noen det haster for», tenkte Solbjørg da hun omtåket av narkosen hørte et helikopter utenfor sykehusvinduet. Hun visste ikke at det var Terje Strand som hentet hennes nyfødte datter. TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

10 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014


GJENSYNET: Transportkuvøsene står alltid varme hos luftambulanselege Terje Strand på Lørenskog. Han fløy Eirin (5) fra Hønefoss til Rikshospitalet like etter at hun var født. NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

11


Gardemoen

Hønefoss

OPPDRAGET 11. mars 2008

Rikshospitalet

PASIENTEN

UTSTYR

Asfyksi

En hundre kilo tung transportkuvøse med samme overvåkingsutstyr som kuvøsene på sykehus – men her integrert og fastskrudd for å tåle transportering, og bedre isolert for å tåle kulde.

Navn og alder: Eirin Fuglerud Oldre (nyfødt) Diagnose: Asfyksi, oksygenmangel ved fødsel

MANNSKAP Lege: Terje Strand Pilot: Erik Normann Redningsmann: Anders Eid

EIRIN KOM TIL Solbjørg og Jan Tore som et mirakel, en mild tirsdagsmorgen den 11. mars i 2008. Hun var et svært etterlengtet barn – etter ni års ventetid, fem mislykkede prøverørsforsøk og tre spontanaborter. Men heller ikke ankomsten ble som planlagt. Bekkenet var for smalt. Barnet satt fast, med navlestrengen i klem. Det endte med hastekeisersnitt og mor i full narkose. I et rom ved siden av operasjonssalen på Ringerike sykehus satt en spent og sliten pappa denne morgenen. Da jordmor endelig kom inn med barnet i armene, noen sekunder etter fødselen, så Jan Tore Fuglerud at den vesle kroppen var helt slapp. Ingen lyd, ingen pust, ingen bevegelse. BEKYMRET FOR OKSYGENMANGEL Det skulle gå tolv timer før Solbjørg Oldre endelig fikk se den lille datteren sin for første gang. Før mor rakk å våkne skikkelig, var veslejenta i et ambulansehelikopter på vei til Rikshospitalet for behandling. Ved siden av kuvøsen satt luftambulanselege Terje Strand. Han fulgte nøye med på lille Eirins kroppstemperatur, hjertefunksjon, blodtrykk og surstoffnivået i blodet hennes. Det var dette siste som fikk fødselslegen til å ringe etter ambulansehelikopter. Den nyfødte jenta fikk ikke nok oksygen under fødselen, noe som i kritiske tilfeller kan føre til hjerneskade. Den såkalte apgar-verdien som oppsummerer barnets tilstand settes på en skala fra 0 til 10. Eirin fikk 2. Legene ville ha henne raskt til Rikshospitalet for nedkjøling. – Hver gang jeg ser et ambulansehelikopter, blir jeg

12 

Oslo

Rjukan

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

12 35 FLYTID

minutter fra Ringerike Sykehus, Hønefoss, til Rikshospitalet, Oslo

DISTANSE

kilometer i luftlinje

fortsatt rørt, forteller Solbjørg i dag, fem år senere. Hun holder Eirin i hånda i det hun hilser på legen Terje – for aller første gang. Familien på tre er på besøk ved Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus’ base på Lørenskog. Endelig kan Eirin selv se hvem som hjalp henne på den aller første dagen i hennes liv. Snart står de inne ved transportkuvøsen, der Terje viser og forklarer for Eirin på mammas arm. Kuvøsen står varm i dag også. Alltid klar for en ny tur med ferske verdensborgere som trenger hjelp. KUVØSENE STÅR ALLTID VARME Hvert år transporterer Luftambulanseavdelingen på Oslo universitetssykehus 150-200 nyfødte mellom sykehus. Transportene foregår med ambulansefly, intensivambulanse eller helikopter. Dette utgjør rundt halvparten av alle nyfødt-transporter som foretas i Norge. – Kuvøsene står alltid klare til bruk på et stort flertall av basene våre, rengjort og konstant oppvarmet, forteller Terje Strand. – Det er barn med medfødt hjertefeil, for tidlig fødte barn eller barn med ulike typer pustesvikt som må raskt inn til nyfødtintensiv-avdelingene på regionsykehusene. En del transporter går også tilbake til lokalsykehus når barna er ferdig behandlet på regionsykehuset. Noen steder tar ambulansehelikoptrene eller flyene med seg barneleger fra sin lokale nyfødtavdeling. – Vi på Lørenskog gjør dette så ofte at vi bemanner turene med våre egne folk. Alle vi ansetter som leger her på denne basen, må derfor ha erfaring fra intensivavdelingen for nyfødte, forklarer Terje Strand. Eirin kikker på den hundre kilo tunge kuvøsen. Hele


Foto: Privat

BARNAS HJELPERE: Fem år har gått siden Eirin kom til verden og ble fløyet med helikopter fra Ringerike sykehus til Rikshospitalet med potensielt skadelig oksygenmangel. Nå ønsket foreldrene, Solbjørg og Jan Tore, å takke mannskapet fra legehelikoptret for at de fikk veslejenta så raskt inn til ekspertisen. Familien på tre besøkte i høst luftambulansebasen på Lørenskog. Der tok lege Terje Strand og kollegene seg god tid til å fortelle om arbeidet de gjør med nyfødte som det haster for.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

13


«Transportkuvøsene våre er konstruert for å takle et nordisk klima med tidvis kalde vintre – uten at det påvirker temperaturen hos barnet» TERJE STRAND, LUFTAMBULANSELEGE

livet har hun hørt om helikopterturen hun fikk som nyfødt. Eirin ble fløyet til Rikshospitalet kort etter fødselen på Hønefoss. Da hun ble båret inn i rommet der pappa Jan Tore ventet på Ringerike sykehus, arbeidet jordmor og legene raskt og effektivt for å få i gang pusten på den lille, blågrå kroppen. – Jeg så at de la på henne en pustemaske og satte i gang med å pumpe, forteller Jan Tore.  Han hadde vært våken i et døgn i strekk. Inne på operasjonsstua var Solbjørg fortsatt i narkose, operasjonen var ikke over. Den nybakte faren var sliten og bekymret og visste først ikke hva han skulle tro. – Men jeg la fort merke til at de rundt meg virket så rolige. De jobbet raskt og effektivt, og hadde hele tiden en trygg ro over seg. Da forsto jeg at dette ikke sto om livet. Men jeg visste jo ikke at de snart skulle ringe etter helikopter. TRANSPORTKUVØSER FOR KALDT KLIMA På Lørenskog – fem år senere – har Solbjørg med seg kaker til crewet som er på vakt. Terje jobber ikke på dette skiftet, men har kommet inn for å møte den lille pasienten han trillet ut mot helikoptret for over fem år siden. – Kroppstemperaturen er det helt kritisk å ha full kontroll på når vi henter nyfødte. Særlig de for tidlig fødte er svært følsomme for temperatursvingninger, og må derfor holdes helt stabile. Transportkuvøsene våre er konstruert for å takle et nordisk klima med tidvis kalde vintre – uten at det påvirker temperaturen hos barnet. Overvåkningsutstyret i kuvøsen gir legen kontinuerlig informasjon om pust, blodtrykk og temperatur underveis. – Og der hvor barna har fått for lite surstoff under

14 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014


EKSPERTISE: Eirin var i trygge hender da hun ble hentet av helikoptret som nyfødt. Terje Strand og Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus holder kurs i kuvøsetransport for leger og sykepleiere fra hele landet. NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

15


«Jeg er så utrolig glad for at det etterhvert viste seg at alt var bra med Eirin. Og at alle likevel tok situasjonen på fullt alvor, uten å ta noen sjanser. »  SOLBJØRG OLDRE, MAMMA TIL EIRIN

fødselen, kan det være riktig å senke kroppstemperaturen ned mot 34 grader for å begrense skadevirkningene i hjernen, forteller Terje Strand. Nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel er en behandling som er brukt i Norge siden 2007, blant annet for å forebygge hjerneskader. Fødselslegene var i tvil. Eirins verdier lå i et grenseland. Men ingen vil ta sjanser med et ferskt menneskeliv. Og ingen får barna raskere fram enn de som tar luftveien. KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK Da Jan Tore fulgte Solbjørg inn på fødeavdelingen i åttetida kvelden før fødselen skjedde, kunne ingen se at det hadde tatt dem ni lange år å komme hit.  Historien deres begynte en novemberkveld i 1995, da de møttes for aller første gang. Solbjørg var nyansatt kultursekretær i Rollag, og nyinnflyttet til kommunen. Jan Tore var én av de tre ansatte på ungdomsklubben. Straks Solbjørg kom inn i rommet, la hun merke til Jan Tore.  – «Han der skal jeg bli gammel med!», tenkte jeg spontant. Men jeg visste jo ingen ting om ham, så min neste tanke var «er jeg blitt så desperat?», forteller Solbjørg. Hun ler godt, med et varmt blikk på ektemannen.  – Han hadde en utstråling som var helt spesiell, et helt eget glimt i øyet. Tre måneder senere ble de et par. Måneden etterpå flyttet de sammen. Ti år senere giftet de seg. Bryllupsreisen gikk til Praha, ett år etter at bryllupet sto. Og det var der Solbjørg skjønte at det kanskje hadde skjedd et lite mirakel. – Det var ikke så lett å forstå den tsjekkiske bruksanvisningen på graviditetstesten, kan du si. Skulle det

16 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

være én eller to striper som syntes hvis den var positiv? Jan Tore studerte den nøye og fant ut at den faktisk sa ja. Jeg var gravid! De to hadde møtt uvanlig mange hindringer på veien til å få sitt første barn. – Etter fem prøverørsforsøk og tre spontantaborter tok vi en pause, fortsetter Solbjørg. – Vi hadde ikke gitt opp å få barn, men ga det litt tid. Og et halvt år senere ble det plutselig et hjemmelaget vidunder – oppdaget på den forsinkede bryllupsreisen i Praha. «DEN KLEMMEN FORSTO JEG» Og det nyfødte vidunderet var heldig. Da Eirin ankom Rikshospitalet, viste målingene mer positive tall. Behovet for nedkjøling var ikke der. Men både mor og far er evig takknemlig for alle som ville være på den sikre siden. Solbjørgs første minne fra oppvåkningen etter narkosen på Ringerike sykehus, er rotorlyden utenfor vinduet. Omtåket registrerte hun at et helikopter løftet seg mot himmelen. «Nå er det noen det haster for!», tenkte hun. Så sovnet hun igjen, nesten umiddelbart. Neste gang hun våknet, var barnelegen der. – Etter at hun hadde forklart ferdig, ga hun meg en klem. Jeg var fortsatt så døsig av narkosen at jeg ikke forsto så mye av det hun sa. Men den klemmen forsto jeg. Da skjønte jeg at det var noe ganske alvorlig. Mamma kikker bort på Eirin. Jenta spiser kake og er frisk som en fisk. – Jeg er så utrolig glad for at det etterhvert viste seg at alt var bra med Eirin. Og at alle likevel tok situasjonen på fullt alvor, uten å ta noen sjanser. Og for at marginene nå endelig var på vår side.


MIRAKELET: Eirin (5) er barnet Solbjørg Oldre og Jan Tore Fuglerud måtte vente lenge på – etter mange års strev med å få barn. De er evig takknemlige for hjelpen vesla fikk av luftambulansen på sin aller første dag. NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

17


Tallene som teller Medlemstallet er stabilt og aktiviteten øker. Det er støtten fra lojale medlemmer, støttebedrifter og givere som gir oss økonomisk ryggrad til å være en pådriver til pasientenes beste. 2013

385.207 8/11

Fra 8 av landets 11 legehelikopterbaser har Norsk Luftambulanse AS døgnkontinuerlig vakt for å sikre befolkningen i landet best mulig akuttmedisinsk tilbud. Det er alltid en flyger, redningsmann og anestesilege på vakt. Trioen bor sammen på basen og rykker ut på få minutter når alarmen går. Norsk Luftambulanse opererer legehelikoptre på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS.

18 18 

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har pr. 1. januar 2014 385 207 aktive medlemskap. Dette utgjør 706 367 medlemmer og gjør Stiftelsen Norsk Luftambulanse til Norges største ideelle medlemsorganisasjon.

Seks nye legebiler – en viktig ekstraressurs finansiert av medlemmene. Alle basene som driftes av Norsk Luftambulanse AS fikk nye legebiler i løpet av 2011 og 2012. I løpet av 2013 fikk Forsvarets seks redningshelikopterbaser hver sin splitter nye legebil. Bilene er 100 % finansiert av medlemmer, givere og bedrifter. Lege og redningsmann rykker ut med bil når været setter en stopper for helikoptret, når utrykningen er i basens nærområde eller trange bygater. Legebilen har det samme medisinske utstyret som helikoptret.

Påbegynte oppdrag med legebil i 2013: 110 Arendal, 312 Bergen, 24 Dombås, 11 Ål, 21 Førde, 105 Lørenskog 1, 56 Lørenskog 2, 430 Stavanger, 242 Trondheim, 1311 totalt.

1130

treningsdøgn. Utviklingssenteret for luftambulanse på Torpomoen i Hallingdal brukes til å trene, utvikle nye prosedyrer og forbedre samhandlingen mellom mannskapene. Operativt personell fra luftambulansetjenesten brukte senteret til 1130 treningsdøgn i løpet av 2013.

NORSK NORSK LUFTAMBULANSE LUFTAMBULANSE MAGASIN     MAGASIN         NR.     NR. 1 1 2014 2012

250

I 2013 holdt vi 250 medlemskurs i grunnleggende førstehjelp. 1877 medlemmer har benyttet seg av medlemsfordelen og investert noen timers innsats i å lære seg førstehjelp. Det betyr økt trygghet. Vi holder medlemskurs på planlagte datoer og steder, men vi kan også holde kurs eksklusivt for dine venner og kollegaer. Du må samle 15 medlemmer og finne sted, så stiller vi med en instruktør. Et nytt medlemskurs vil bli lansert i løpet av 2014.


7701

I 2013 hadde Norsk Luftambulanse AS 7701 påbegynte oppdrag med legehelikopter

OPPDRAG MED LEGEHELIKOPTER 560 Ål

1003

Arendal

862

Trondheim

1233

Lørenskog 1

7701

888

Stavanger

856

Lørenskog 2

609

Førde

949

Bergen

741

Dombås

ALLE PÅBEGYNTE OPPDRAG MED LEGEHELIKOPTER I 2013 FORDELT PÅ VÅRE BASER.

234

Oppdrag «i blinde» Banebrytende ny teknologi gjør nå at legehelikoptret kan fly i dårligere sikt ved hjelp av forhåndsprogrammerte GPSruter frem til sykehusene. Dette sparer viktige minutter for hardt skadde og alvorlige syke pasienter. I 2013 ble 234 slike oppdrag gjennomført.

25

PhD-stipendiater Stiftelsen Norsk Luftambulanses FoU-avdeling har i løpet av få år blitt Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin. 25 stipendiater forsker på ulike tema innen akuttmedisin.

13242

I 2013 gjennomførte vi 909 kurs med til sammen 13 242 deltagere. Norsk Luftambulanse har en stor kursportefølje med avanserte medisinske kurs for leger, sykepleiere og ambulansepersonell. Vi holder kurs i bruk av hjertestartere over hele landet og grunnleggende førstehjelpskurs for medlemmer og bedrifter. Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid er en kursserie vi tilbyr nødetatene i kommuner i hele landet. Målet er å gjøre redningspersonell bedre til å prioritere, samordne og øve samhandling og sette søkelys på nytt utstyr i ulykker som omfatter mange skadde. «Mens du venter på ambulansen» er et prosjekt der brannmannskaper får nødvendig kunnskap og utstyr til å kunne ta hånd om hardt skadde og alvorlig syke pasienter i påvente av at ambulanse, luftambulanse eller lege skal komme fram. Hittil er det etablert lokale akutteam i 46 av landets kommuner og over 1000 brannmannskaper er satt i beredskap.

NORSK NORSK LUFTAMBULANSE LUFTAMBULANSE MAGASIN     MAGASIN         NR.     NR. 1 1 2014 2012

19 19


H ALF PETER KAHRS Alder: 59 Stilling: Helikopterflyger Arbeidssted: Norsk Luftambulanses base på Ål i Hallingdal

1

LIVREDDEREN

ELIKOPTERFLYGER Alf Peter Kahrs gjør alt han kan for å nå frem til deg i tide. Men den erfarne flygeren, som har 27 år bak spakene i Norsk Luftambulanses helikoptre, vet også at han noen ganger må snu med uforrettet sak. For sikkerheten kommer alltid først. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Det var en redningsoperasjon i Gaulosen i Trøndelag. To kamerater hadde vært ute og padlet, da den ene veltet og forsvant. En som så det hele fra land meldte fra. Da vi kom frem hadde de to funnet hverandre igjen, men den ene mannen lå fortsatt i vannet. Det var umulig å få ham oppi kanoen til kameraten, som vi raskt skjønte ikke ville klare å komme seg til land med en utmattet kropp på slep. Vi måtte handle raskt. Vi kunne ikke heise ham opp og fly underhengende. Jeg fløy så lavt og nært jeg kunne, så redningsmannen kunne lempe mannen oppå den ene skidden (det ene bøyleformede ”beinet” til helikoptret, red. anm.). Det gikk bra til slutt. Det som festet seg med akkurat denne operasjonen, var at det vel er eneste gang jeg har sett inn i øynene på en som har gitt opp. Det var veldig spesielt.

2

Hva liker du best ved denne jobben?

Totalen! At det ikke bare er en flygerjobb, men at det inkluderer det redningstekniske og det medisinske. Det synes jeg er fascinerende! Helikoptret er jo bare et transportmiddel. Men det skal sies, selve flyvningen er utrolig interessant og utfor-

20 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

drende den også. Det finnes få andre jobber der du kan få fly som vi gjør i luftambulansen. Jeg liker også at vi hele tiden utfordres til å ta avgjørelser der og da, som kanskje ikke står i noen prosedyrer. Samtidig kommer sikkerheten vår alltid først. Hvor grensen går er ofte en magefølelse. Dersom du ikke føler deg trygg på at det går bra, så skal man ikke gjøre det. Jeg har aldri angret på at jeg har satt foten ned og avbrutt et oppdrag, for eksempel på grunn av dårlig vær. Pasienten gir vi uansett aldri opp. Det er bare snakk om å finne best mulig løsning, omstendighetene tatt i betraktning – det være seg tog, snøscooter eller vanlig ambulanse. Det har hendt at jeg har reist ut med ambulansen for å forsikre meg om at avgjørelsen om å kansellere helikoptertransporten var riktig. Jeg tror aldri jeg har opplevd at avgjørelsen min var riv ruskende gal, men ved et par anledninger har jeg tenkt at jeg burde avbrutt tidligere, slik at alternative tiltak kunne vært satt i verk raskere. Tid betyr jo alt. Vi lærer hele tiden, og tjenesten utvikler seg med stadig nye prosedyrer og teknikker. I kjølvannet av redningen i Gaulosen ble det for eksempel innført nye rutiner for å frakte folk på skidden. Denne stadige utviklingen er et aspekt ved tjenesten jeg liker godt. Jeg har jo sett enorm positiv utvikling i de tre tiårene jeg har vært med.


NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

21


Alf Peter Kahrs (59) er en av Norsk Luftambulanses mest erfarne flygere.

22 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014


I oktober 2014 går Peter motvillig av for aldersgrensen – etter 27 år som flyger i Norsk Luftambulanse.

3

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Med én gang jeg står opp tar jeg 60 situps og 30 push-ups. Så går jeg og tar en kaffe mens jeg sjekker været. Rutinene på basen er ganske hjemlige. På dagtid utfører vi ulike arbeidssysler, som i praksis dreier seg om å sørge for at vi alltid er klare for å dra ut på oppdrag. Mitt hovedansvar er selvsagt selve helikoptret. Det er mye som skal inspiseres og sjekkes hver dag, fra drivstoffsystemet til hangaren. Alt skal fungere optimalt. Utover ettermiddagen og kvelden trener vi sammen. Her på Ål får ingen middag før de har trent! Alarmen kan gå når som helst. Da er fokuset helt og holdent på det kommende oppdraget. Det er ikke slik at vi går med en følelse av alarmberedskap i kroppen hele tiden, men når alarmen først går, så omstiller vi oss mentalt med en gang. Da går det kanskje fra latter og moro, til alvor og fokus på sekundet.

4

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Helikoptret! Selvsagt! Det hadde vært trist å være flyger uten helikopter. Og så de gode kollegene. Nå, etter ulykken 14. januar, vet jeg akkurat hvor jeg vil være; her, på basen, på jobb. Det er veldig tungt, dette. Flyger Bjørn Nergård var en god venn. Vi hadde jobbet sammen i over 30 år, først i Luftforsvaret og så i Norsk Luftambulanse. Etter en slik akutt hendelse er det fint å være sammen. Vi er tre stykker i helikoptret, som passer godt på hverandre. Dette er fjerde gang i min karriere at jeg opplever noe slikt, tre ganger i Norsk Luftambulanse og én gang hos konkurrenten. Men det er det samme. Vi kjenner hverandre og er del av det samme miljøet alle mann.

5

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg var utrolig motivert da jeg startet i Norsk Luftambulanse. Men jeg er også veldig glad i naturen. Da jeg var yngre tenkte jeg på både marinbiologi og å bli forstmann, begge med mål om å drive naturforvaltning og -oppsyn. Jeg har dessuten alltid vært en klin gæren sportsfisker. Da jeg var ung fikk jeg beskjed av far at om jeg ville ha ferie, så måtte jeg tjene penger til det først. Men jeg ville ikke ha noen sommerjobb, jeg ville bare fiske. Så jeg haiket fra Bygdøy til Hemsedal, uten

«Vi er flinke til å ta vare på hverandre på jobben, og vi bearbeider det vanskelige vi opplever i fellesskap.» ALF PETER KAHRS

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1978-79 penger. Der bodde jeg i telt og byttet til meg det jeg trengte mot fersk fjellørret. Jeg tuller med at jeg skal bli profesjonell sportsfisker når jeg går av med pensjon i oktober i år. Vi flygere får jo ikke jobbe lenger enn til fylte 60, selv om vi er i fin form og gjerne vil. Sånn er reglene.

6

Har du et skjult talent?

Om det er et talent vet jeg nå ikke, men jeg skjuler det i hvert fall godt: Jeg er glad i å spille gitar og synge viser. Jeg vokste opp i en familie der det alltid var musikk og visesang i hyggelige lag.

Bildet er tatt på Forsvarets flyverskole på Fort Rucker i USA, da jeg var omtrent 25 år gammel. Etter avsluttet utdannelse som helikopterflyger, begynte jeg å jobbe ved 339skvadronen på Bardufoss. Jeg var flyger i Forsvaret i 10 år, før jeg begynte i Norsk Luftambulanse.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

23


Vil sikre legehjelp til de dårligste pasientene Hvordan skal vi være sikre på at luftambulansen flyr til de pasientene som trenger det aller mest, hver eneste gang den rykker ut? Andreas Krüger forsker for å gjøre luftambulansen enda mer treffsikker. FORSKNING

TEKST OG FOTO ELINE DALLAND

AV OG TIL GÅR DET bedre enn noen hadde trodd på forhånd. Det hender helikoptret lander ved et skadested, så viser det seg at pasienten klarer seg uten hjelp fra legespesialist. Det holdt med hjelpen fra mannskapet som kom i ambulansebil. Andre ganger er det motsatt. En tilstand som kan synes harmløs viser seg å være så alvorlig at en lege burde ha rykket ut i luftambulanse. Å sortere ut hvem som trenger rask behandling fra anestesilege og hvem som kan klare seg med annen hjelp, er en avansert øvelse som daglig skal gjøres ved norske AMK-sentraler (akuttmedisinske kommunikasjonssentraler). – Vi kan ikke sette helikopter på hvert nes. Dette er en kostbar tjeneste. Legevakten og ambulansene er grunnsteinene i norsk akuttmedisin og luftambulansetjenesten kan aldri erstatte det. Men likevel er det en del av tilfellene som vi antar og delvis vet at er så alvorlige og kompliserte at en spesialisert legeressurs er nødvendig, sier lege Andreas Krüger. Han forsker for at luftambulansen skal lande ved

24 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

nettopp de pasientene som trenger hjelp av legen om bord, en spesialutdannet anestesilege. Nylig disputerte han for doktorgraden i medisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Da viste den engasjerte legen fram resultatene fra flere års forskningsarbeid med mål om å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre, ikke bare i Norge, men i hele Skandinavia. Forskningen er finansiert av medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. FÅR IKKE SPESIALISTHJELP Det er ikke gitt at man får hjelp av anestesilege selv om man er kritisk syk eller skadet, viser Krügers studier. I en by med omkring 10 000 innbyggere, blir mellom 25 og 30 personer hvert år så dårlige eller så hardt skadet at de kan trenge hjelp fra spesialutdannet lege som rykker ut i helikopter eller legebil. Tall samlet inn fra Norge viser at bare tre til fem av disse faktisk får slik hjelp. Dette innebærer at grovt regnet 9 000 til 12 000 nordmenn hvert år blir kritisk syke eller skadet uten å få hjelp av anestesilege som rykker ut i helikopter eller legebil. – Disse pasientene har en alvorlig tilstand som tilsier

ANDREAS KRÜGER A  lder: 38 B  osted: Trondheim Y  rke: Anestesilege ved anestesiavdelingen på St. Olavs Hospital B  akgrunn: Redningsmann i 330-skvadronen T  ittel på doktorgraden: «Scandinavian Physician-Staffed Emergency Medical Services: Concept, Epidemiology and Documentation Development»


GJENSYNET: Transportkuvøsene står alltid varme hos luftambulanselege Terje Strand på Lørenskog. Han fløy Eirin (5) fra Hønefoss til Rikshospitalet like etter at hun var født.

«Hovedidéen med legebemannet ambulanse er å starte avansert medisinsk behandling tidligst mulig, eller gjøre det mulig å ta tidlige kliniske vurderinger knyttet til behandling, prioritering og logistikk» ANDREAS KRÜGER NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

25


at har du en spesialutdannet lege, så bør denne dra ut. Hovedidéen med legebemannet ambulanse er å starte avansert medisinsk behandling tidligst mulig, eller gjøre det mulig å ta tidlige kliniske vurderinger knyttet til behandling, prioritering og logistikk, sier Krüger. Til forskjell fra vanlig ambulanse, som er bemannet med ambulansearbeidere, er luftambulanse og legebiler bemannet med spesialutdannede anestesileger. – I Norge får man hjelp som i de fleste tilfeller er god nok, men enkelte tilstander er så alvorlige at livsviktige funksjoner er truet. Hvis man har en legebemannet utrykningstjeneste tilgjengelig, er det naturlig å bruke den til disse pasientene, sier han. VIKTIG Å NÅ DE DÅRLIGSTE Danske legespesialister arbeider i tettbygde strøk og kjører raskt omkring i legebil. De når dermed veldig mange flere pasienter enn de norske anestesilegene har kapasitet til i luftambulanse. I en småby med 10 000 innbyggere vil danske anestesileger nå ut til nesten 75 pasienter i året. I Norge rykker de årlig ut til 11 i en like stor by. I følge Andreas Krüger blir det derfor enda viktigere å nå nettopp de pasientene som trenger hjelpen mest. Leger i de skandinaviske landene har ganske lik vurdering av hvilke pasienter som bør ha hjelp av spesialutdannet anestesilege. Behandlingen kan også sammenlignes. Da Andreas Krüger spurte de danske legene om hvordan det egentlig sto til med pasientene de møtte ute på oppdrag, fikk han et viktig svar: Omkring 25 til 30 av de 75 de rykket ut til - i den fiktive småbyen med 10 000 innbyggere - var virkelig dårlige. Krüger mener tallet kan overføres til Norge. Mange var så kritisk skadet eller syke at de trengte behandling der og da. De trengte behandling eller medisinering av den type bare en anestesilege kan gi. Eller de var rammet av alvorlige lidelser, som helsevesenet i alle skandinaviske land er enige om må behandles raskt, som pustestans, hjerteinfarkt og hjerneslag. DEKKER IKKE BEHOVET For å kvalitetssikre informasjonen hentet fra legene, sammenlignet Krüger deres vurderinger med tall som allerede var kjent om utbredelsen av akutte sykdommer. De viste seg å stemme godt overens. Og konklusjonen til Andreas Krüger er klar: Behovet for utrykninger med anestesilege er langt større enn hva den norske akuttmedisinske tjenesten dekker i dag. I Danmark rykker de ut til mange flere enn de som absolutt trenger det, men dermed treffer de i alle fall alle de dårlige pasientene, noe Krügers forskning tyder på at luftambulansetjenesten ikke gjør i Norge. For spørsmål til norske anestesileger avdekket noe nytt: Bare mellom tre og fem av de elleve personene

26 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

som luftambulansen årlig rykker ut til i den fiktive småby på 10 000 var kritisk syke eller skadet. Dette betyr at norsk helsevesen ofte bommer på de sykeste pasientene. Mange kunne klart seg uten anestesilege der og da, samtidig er det andre som heller burde hatt besøk av luftambulansen. LITE KUNNSKAP Krüger er overrasket over hvor lite kunnskap som finnes om dette i norsk helsevesen i dag. – Virksomheten er i stor grad basert på tro, sier Andreas Krüger. – Jeg ønsker ikke å spre bekymring, men det må settes inn ressurser for å finne ut - systematisk og med gode metoder - hvilke pasienter vi skal dra ut til. Vi må sikre at pasientene får riktige ressurser, og det vet vi ikke i dag. Legen ønsker ikke å spekulere i om manglende legeutrykning fører til dødsfall, men mener pasientenes funksjonsnivå og livskvalitet på sikt er en viktigere målestokk for en akuttmedisinsk tjeneste enn antall dødsfall alene. Elleve prosent av utrykningene med anestesilege her i landet ender med at pasienten dør før ankomst til sykehuset. – Det er få som dør, og hvis vi kun måler om vi redder liv, så greier vi ikke å måle forskjellen mellom den hodeskadepasienten som blir ivaretatt av en anestesilege og den som ikke blir det. Men forskjellen kan like gjerne være at i stedet for å bli pleietrengende resten av livet, kan tidlig behandling av legen på luftambulansen føre til at pasienten kommer tilbake i jobb. Vi må bort fra tanken om bare å måle virksomheten vår på liv og død, om pasienten overlever eller ikke. Dette handler om å behandle syke og skadde, begrense pasientenes lidelser og senskader, sier Krüger. Selv i ettertid kan det være vanskelig for pasientene å vite om de burde hatt hjelp av spesialutdannet lege i stedet for legevakt eller ambulanse. – Mange vet ikke at de ikke fikk det beste tilbudet, men vi tenker vårt når vi tar imot pasienten og ser hvordan det går, selv om det også er en vanskelig balansegang, for vi vet ikke hvordan det ellers ville gått, medgir Krüger som har erfaring som anestesilege på akuttmottak. OVERFOKUSERER PÅ TRAUMER Selv om legebil og luftambulanse ofte assosieres med trafikkulykker og blålys, er det ikke ulykker, men indremedisinske tilstander som oftest gjør at en pasient trenger rask hjelp fra anestesilege, viste Krügers forskning. Fire av seks pasienter hadde indremedisinske problemer. Hjertestans, hjerteinfarkt, pustebesvær og slag var de vanligste tilstandene. Krüger mener norsk akuttmedisinsk tjeneste kan bli langt mer treffsikker i sin vurdering av hva som er alvorlig. Studien hans viser at av 112 traumeoppdrag for luft-


Professor og leder av forskning- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, gratulerer Andreas Krüger med doktorgraden

«Vi har liten kunnskap om hvordan det går med de alvorlig skadde og syke pasientene etter at de er skrevet ut fra sykehuset, og vi undersøker sjelden hvilken betydning den legebemannede utrykningstjenesten hadde for utfallet.» ANDREAS KRÜGER NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

27


«Jeg er veldig overrasket over hvor dårlig dokumentasjonen er av hva som foregår i denne tjenesten. Det er overraskende at virksomheten i så liten grad er basert på kunnskap om hvor effekten ligger.»  ANDREAS KRÜGER

ambulansen, var bare 35 personer alvorlig skadd. Legene flyr altså på mange oppdrag som ikke er veldig alvorlige. – Vi har et stort forbedringspotensial i dagens nødmeldetjeneste, sier han. Tjenesten overfokuserer på traumer, er for dårlig til å identifisere de traumene der det kanskje ikke er så alvorlig. Vi tror vi vet hvilke pasienter som haster og som er dårlige, men så er det trolig noen pasientgrupper som er dårlige og som vi ikke klarer å finne. sier Andreas Krüger. Han erkjenner at det ikke alltid er mulig å rykke ut til pasientene. Luftambulansen må si nei til hvert tiende akuttoppdrag på grunn av kapasitetsproblemer. Derfor mener han det er desto viktigere å ha gode systemer for å utnytte staben av spesialutdannede akuttleger utenfor sykehus, og finne ut hvem som har mest å vinne på at de kommer. – Andreas Krügers forskning er et viktig bidrag i arbeidet for å gjøre luftambulansetjenesten i Norge enda bedre. Det er avgjørende at den nye kunnskapen tas i bruk i tjensten, sier generalsekretær Erik Kreyberg Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Andreas Krüger har deltatt på flere seminarer og kongresser, her fra London Trauma i desember 2013.

28 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

UTVIKLET RAPPORTERINGSSYSTEM I sitt omfattende doktorgradsarbeid har Krüger ledet utviklingen av et standardisert rapporteringssystem. Dette kan brukes til å få oversikt over legebemannet utrykning slik at den kan planlegges bedre. Systemet er allerede tatt i bruk i luftambulansetjenesten i Finland. For å gi pasientene et bedre tilbud, er Andras Krüger opptatt av at akuttmedisinens virksomhet må kartlegges bedre også i Norge. – Jeg er veldig overrasket over hvor dårlig dokumentasjonen er av hva som foregår i denne tjenesten. Det er overraskende at virksomheten i så liten grad er basert på kunnskap om hvor effekten ligger, sier Krüger. Han mener hele behandlingsforløpet og rehabilitering tilbake til utdanning og jobb må undersøkes for å kunne si noe sikkert om hvem som har størst nytte av at legespesialisten rykker ut. – Vi har liten kunnskap om hvordan det går med de alvorlig skadde og syke pasientene etter at de er skrevet ut fra sykehuset, og vi undersøker sjelden hvilken betydning den legebemannede utrykningstjenesten hadde for utfallet, sier Andreas Krüger.


Hans Morten Lossius skal lede den medisinske arbeidsgruppen i organisasjonen for europeisk luftambulanse.

Leder europeisk samarbeid Forskningsinnsatsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse vekker oppsikt i Europa. Nå skal forsknings- og utviklingssjef, Hans Morten Lossius, lede den medisinske arbeidsgruppen i organisasjonen for europeisk luftambulanse, EHAC. FORSKNING

TEKST ELINE DALLAND FOTO LARS-ERIK VOLLEBÆK

EHAC

står for European HEMS & Air Ambulance Commitee og har stor innflytelse på beslutningsmyndigheter i Europa. Organisasjonen vil nå sette fart i det medisinske arbeidet og uttaler at Hans Morten Lossius profesjonelle tilnærming til prehospital medisinsk forskning og utvikling er høyt verdsatt. Norsk Luftambulanse har Europas største forskningsmiljø innen avansert akuttmedisin utenfor sykehus. - EHAC har lagt merke til jobben vi har gjort i stiftelsen, sier Hans Morten Lossius.
 Som leder av den medisinske arbeidsgruppen i EHAC vil han arbeide for å lage

felles medisinske standarder for europeisk luftambulanse. - Luftambulansetjenesten er først og fremst en medisinsk leveranse. Men mange, også myndigheter, ser på luftambulanse mer som en rask og effektiv transporttjeneste. Vi vet fra forskning at rask transport ikke er nok, skal luftambulansen redde liv må den levere avansert akuttmedisin ute hos pasienten, sier Lossius. SYKEHUSET UT TIL PASIENTEN Han mener luftambulansens unike fortrinn er nettopp det tette samarbeidet mellom flyoperativ, redningsteknisk og

akuttmedisinsk kompetanse som sammen flytter sykehuset ut til pasienten. - EHAC er en viktig arena der alle fagområdene kan arbeide sammen og sørge for at teknologisk og faglig utvikling kommer pasientene til gode. Lossius ser fram til å samle fagmiljøer innen akuttmedisin fra mange land. - Jeg vil arbeide for at grensene blir visket ut mellom miljøene og at vi kan bruke hverandres erfaringer mest mulig. Målet er å få et tett og enhetlig luftambulansemiljø i Europa. Sammen er vi sterke, og vi har alle et felles mål om å redde flest mulig liv, sier Lossius.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

29


Kjenner du en livredder? Livredderprisen tildeles hvert år en person som på en forbilledlig måte har bidratt til å redde liv. Prisen går til en som ikke selv studerer eller arbeider med behandling eller førstehjelp, men som likevel har brukt sine kunnskaper til livredning eller veiledet andre for å redde liv i løpet av 2013. Kjenner du noen som fortjener Livredderprisen 2013? Send inn en begrunnelse og navn på kandidaten til livredderprisen@ norskluftambulanse.no innen 28.mars.

Regjeringen har bestilt nye redningshelikoptre som skal ta over etter de berømte Sea King-maskinene. Valget falt på helikoptertypen Augusta Westland 101, en stor og kraftig maskin som dekker behovene som er stilt. Dagens Sea King helikoptre er stasjonert på forsvarets stasjoner på Sola, Rygge, Brønnøysund, Banak, Bodø, Florø, Ørland og Svalbard. I tillegg til å dekke forsvarets behov, er også disse helikoptrene en del av luftambulansetjenesten i landet.

Foto: Steinar Bleken

Nye redningshelikoptre

Nasjonale fjellredningsdager I november i fjor samlet mer enn 90 engasjerte fjellredningsfolk seg til Nasjonale fjellredningsdager på Torpomoen i Hallingdal. Deltakerne kom fra ulike organisasjoner og etater, som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Skipatruljen Hemsedal og ambulansetjenesten. Over tre dager ble det trent og øvet, blant annet i isråker og stupbratte fjellvegger. Nytt av

året var øving med helikopter. Hver av deltakerne fikk være med og klargjøre en pasient til underhengende uthenting med rescuebag. - Et godt samarbeid med de frivillige gruppene innen redningskjeden er svært viktig for Norsk Luftambulanse, sa Stiftelsen Norsk Luftambulanses generalsekretær Erik Kreyberg Normann da han åpnet arrangementet. Arrangementet ble støttet av E-CO Energi.

Anders Kallerud (48) tok «Årets Norsk Luftambulanse-bilde». I fjor høst ble bildet han tok av legehelikoptret som trente i skjærgården, stemt frem som årets flotteste bilde. Avstemningen foregikk via Facebook. Bildet er nå rammet inn og blir blant annet brukt som takk for støtten til bedrifter og andre støttespillere.

30 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

Foto: Erland Kroken/Norsk Luftambulanse

Anders tok Årets Bilde


KJENDISMEDLEM Foto: Mattis Sandblad / NTB Scanpix

Informasjonsmøte om frikjøring på ski I fjor vinter omkom fire personer i bratt terreng i Hemsedal. Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS, Dan Halvorsen, har engasjert seg for at dette ikke skal gjenta seg denne vinteren. I mange år har han fulgt miljøet tett gjennom jobben sin fra luftambulansebasen på Ål. Frikjørerne, de som gjerne kjører utenfor vanlige alpinløyper og i bratte bakker, er blitt flere de siste årene. I samarbeid med eierne av skianlegget i Hemsedal, Skistar AS, inviterte derfor Norsk Luftambulanse til et informasjonsmøte om temaet rett før jul i fjor. Over 50 interesserte fikk høre Per Olav Seim fra Skipatruljen i Hemsedal, Birgit Rustad fra NVE, Dan Halvorsen og Eline Dalland, fra Norsk Luftambulanse, snakke om temaet. - Jeg tror ikke man helt kan frita seg for ulykker i trafikken eller i friluftsliv. Men dette er et lite grep for å forebygge de aller verste hendelsene, sier Halvorsen.

MEDLEM SIDEN 26.4.2007

KNUT «KUPPERN» JOHANNESSEN

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Knut «Kuppern» Johannessen (80) er en av landets mest kjente idrettsutøvere gjennom tidene. Med to OL-gull, to VM og EM-titler og åtte NM-allround mesterskap på skøyter. I 1960 satte han en legendarisk verdensrekord på 10 000 m med 15.46,6 som ga ham OLgull i Squaw Valley. Han har mottatt norsk idretts hedersbevis, og 6. november i 2013 ble statuen av ham avduket utenfor maratonporten på Bislett. I sju år har han vært medlem av Norsk Luftambulanse.

23,8%

av alle husstandene i Rogaland er per januar 2014 medlemmer i Norsk Luftambulanse

Foto: Christian Mørdre

Eline Dalland ny redaktør Eline Dalland er ny redaktør for Norsk Luftambulanse magasin. Hun har bakgrunn som reporter og redaksjonsleder i NRK Puls, og har gjennom 18 år som journalist også jobbet i VG og TV2. Utgaven du nå holder i hendene er hennes første som redaktør. Som tidligere er den

utarbeidet i tett samarbeid med journalist og redaksjonssekretær Erland Kroken samt flere dyktige bidragsytere. Marte Ramborg, leder av kommunikasjon & inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, har vært redaktør de siste 12 år og gir nå stafettpinnen videre.

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk Luftambulanse? For å støtte en god sak. Det er kona mi, Anne Lise, som ordnet det. Vi er medlemmer begge to. Har du lært førstehjelp? Det begynner å bli noen år siden, men ja da. Gjennom jobben da jeg drev Statoilstasjonen på Bøler i Oslo, hadde vi kurs. Du har et langt liv med idrett, reist verden rundt, og mange år som yrkesaktiv bak deg. Har du opplevd plutselig sykdom eller at noen har skadet seg? Nei, jeg har ikke det faktisk. Heldigvis må jeg si. Jeg har jo hørt at andre opplever slikt. Hva har vært dine viktigste minutter? Det er to ting – det å oppleve å få friske barn, og sportslig, minuttene da russeren Viktor Kositsjkin gikk etter meg på 10 000 m under OL i 1960. Han kom i mål 2,6 sekunder etter meg. Det var spennende minutter det!

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

31


1

1. Flyger Lars Amdal registrerer informasjonen raskt på iPaden. iPad mini er montert lett tilgengelig i cockpiten.

2

2. Flyger Bosse Conneryd er svært fornøyd med å få samlet all informasjon han trenger på et nettbrett. 3. iPad mini erstatter flere permer og kilovis med papir som tidligere måtte være med i helikoptret.

32 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

3


Sparer tid med nettbrett Kilovis med papir er fjernet fra alle helikoptrene til Norsk Luftambulanse og erstattet med en iPad mini. En lett skjerm på 308 gram erstatter 10 operasjonsmanualer, kart og prosedyrer.

UTVIKLING

TEKST ERLAND KROKEN 

Prosjektet som har vært finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, vekker oppsikt. Som det aller første luftambulanseselskapet i Europa, implementerte Norsk Luftambulanse systemet i slutten av 2013. Basesjefsflyger i Norsk Luftambulanse på Lørenskog, Erlend Segtnan, er prosjektleder for «Electronic Flight Bag», som er navnet på nyvinningen. – Selv om det aller meste i Norsk Luftambulanse sine helikoptre er elektronisk, måtte vi tidligere ha med lovpålagte dokumenter i papirform, forteller han. Erlend fortsetter: – Flere tunge permer, og mye papir, som også tok mye plass i helikoptret. Ut fra dette kom ideen om å få lagt all denne informasjonen inn på et nettbrett. Siden slutten av 2012 ble det jobbet iherdig for å finne gode løsninger til hvordan et slikt nettbrett kunne fungere i luftambulansetjenesten. Det har vært utprøving og testing, blant annet i simulatorer. For å få lov til å bruke dette i luftambulansetjenesten, måtte det ligge til grunn en godkjennelse fra både norske og europeiske luftfartsmyndigheter. Det er svært strenge krav og prosedyrer som følges. Den endelige godkjennelsen fra myndighetene kom 8. oktober 2013.

  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

GODT SAMARBEID – Vi har hatt et tett og godt samarbeid med Luftfartstilsynet i Norge. Dette er noe vi har fått til sammen med dem, forteller Segtnan. I tillegg til de lovpålagte manualene som nå er digitalisert, er det også lagt inn back up for navigasjonssystemet og online værdata. Nettbrettet er montert på både redningsmannens og flygerens side slik at det er lett å navigere og å finne informasjon for begge som sitter i cockpiten. Resultatet er at legehelikoptret i mange tilfeller kan komme raskere til pasienten. Med noen tastetrykk kan flygeren finne all informasjon man trenger for å komme pasienten raskest mulig til unnsetning. – En viktig sak er at vi vet at informasjonen er oppdatert og riktig, forteller Segtnan. Han sier videre at det er en stor fordel også at man raskt og enkelt kan loggføre oppdraget etterpå. Når mannskapet er ute på oppdrag om natten, trenger de å se mest mulig. – Tidligere måtte vi bla i papirbøker for å finne det vi var ute etter, nå kan vi lett finne dette i en opplyst liten skjerm, smiler sjefsflygeren. Enda en fordel til pasientenes beste.

ELECTRONIC FLIGHT BAG L  ovpålagte prosedyrebeskrivelser, manualer og annen informasjon er nå lagt inn på et nettbrett. E  lectronic Flight Bag erstatter 10 operasjonsmanualer, kart og prosedyrer. B  rukes hvor: I alle Norsk Luftambulanse helikoptre. U  tviklet av: Norsk Luftambulanse AS under prosjektledelse av sjefsflyger Erlend Segtnan. F  inansiert av: Medlemmene, givere og bedrifter i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Erlend Segtnan

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

33


Slik kan du støtte oss For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. GAVE VIA INTERNETT Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

FASTGIVER Faste gaver kan enkelt gis pr. avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00. GAVE PÅ SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200. MEDLEM Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00. STØTTEBEDRIFT Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. INFO For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

34 

Kommunikasjonsansvarlig i Netpower AS, Erik Storm, hadde idéen om å melde inn alle ansatte som en julegave.

Netpower – meldte inn alle ansatte som julegave IT-selskapet Netpower ga sine ansatte en annerledes julegave i fjor. Alle ansatte ble medlemmer i Norsk Luftambulanse. I tillegg sendte de ut julekort og nyhetsbrev til alle sine kunder og samarbeidspartnere. Her skrev de om hva de hadde gjort til jul for sine ansatte, og anbefalte alle å gjøre det samme. Kommunikasjonsansvarlig i bedriften, Erik Storm, hadde idéen som resten av ledergruppa tente på. – Jeg har selv vært privatmedlem i flere år, og vet hvor viktig jobb som gjøres av Norsk Luftambulanse. Da jeg lanserte denne idéen som årets julegave til ansatte for ledelsen, var det svært positiv mottakelse. Dette gikk vi for, forteller Erik Storm. Hvordan er gaven blitt tatt imot? – Svært bra.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

Alle syntes dette var en nyttig og flott gave, og noe alle kan stille seg bak. Flere har også kommentert at de synes det er flott at vi støtter Norsk Luftambulanse på denne måten, sier han. Netpower ble etablert i 1995, og er således en voksen aktør i en fersk bransje. De leverer alle mulige webløsninger som nettbutikk, nettsider, booking og eHåndbok, samt hosting i sitt datasenter. På kundesiden finner vi Arcus, Oslo Universitetssykehus HF, Hegnar Bokhandel og Dolly Dimples for å nevne noen. -Vi har kontorer i Oslo, Bergen og Stavanger og Vietnam, og er rundt 80 ansatte totalt. Nå på begynnelsen av året skal vi ha førstehjelpskurs på kontoret og vi gleder oss til å få besøk av Norsk Luftambulanse, smiler kommunikasjonssjefen.

Foto: Netpower

KONTO FOR GAVE Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.


Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen støtter lokale akutteam «Mens du venter på ambulansen», prosjektet hvor Norsk Luftambulanse utdanner spesielt brannfolk til å bli lokale akutt-team, har virkelig tatt av. Over 1000 brannmannskaper i snart 50 kommuner, og stadig nye kommer til, står nå i beredskap for å ta hånd om hardt skadde og alvorlige syke pasienter i påvente av at medisinsk hjelp skal nå fram. I løpet av 2014 skal brannmannskaper i ytterligere nye 35 kommuner læres opp og motta utstyr. Prosjektet har allerede reddet flere liv. Prosjektet er siden oppstarten finansiert av Fagforbundet, som årlig har bidratt med 3 millioner kroner i gave. Under erfaringskonferansen for prosjektet som ble gjennomført i Stjørdal før jul, møtte vel 100 representanter for å stake ut kursen i 2014. Under konferansen kunne leder av nasjonale prosjekter i Gjensidigestiftelsen, Veslemøy Rue Barkenes, glede forsamlingen med en gavesjekk på hele 2 231 000 kroner. Dermed er de økonomiske rammene for å videreutvikle dette flotte prosjektet sikret også i 2014.

Muligheter for skattefradrag Gir du støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på tilsammen kr 500 eller mer per år kan du få 28% av beløpet trukket fra på skatteoppgjøret. Fra og med inntektsåret 2014 gir også medlemskontingenten rett til skattefradrag, i tillegg til innbetalinger som støttegaver. Du får skattefradrag for gaver opptil 12 000 kroner i året. For å få skattefradrag kreves det at vi innrapporterer gaven sammen med ditt fødselsnummer (11 siffer). Innrapportering skjer i januar året etter. Du kan når som helst gjennom året registrere fødselsnummeret på norskluftambulanse.no eller ta kontakt med medlemsservice telefon 64 90 43 00.

Julerause bedrifter

Foto: Eline Dalland

Lege og stipendiat Sabina Fattah i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Julian Thompson som er lege i luftambulansen i London, London HEMS.

Deler erfaringer med hele verden Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserer et nytt globalt verktøy som gjør det mulig å dele erfaringer fra alvorlige hendelser på tvers av landegrensene. Målet er å gjøre hjelpearbeidet og den medisinske innsatsen bedre. De store ulykkene og naturkatastrofene rammer relativt sjelden. Samarbeid over landegrensene må derfor til for å skaffe nok erfaring til å gjøre redningsarbeidet, akuttmedisinen

og forebyggingen bedre. Nå har Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i samarbeid med London HEMS (luftambulansen i London), utviklet det første globale rapporteringssystemet som gjør det mulig å lære av erfaringer fra alle land. – Da blir det tryggere for pasientene og de som skal hjelpe, sier lege og stipendiat Sabina Fattah, som er redaktør for www.majorincidentreporting.org. Alle som gjør en innsats etter

en alvorlig hendelse kan sende en rapport til den nettbaserte tjenesten «Major Incident Reporting». Slik kan den bli et nyttig verktøy i planlegging for beredskap verden over. Tjenesten er utviklet av 13 internasjonale eksperter og finansiert av medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Informasjonen i databasen vil være fritt tilgjengelig, i alle land over hele verden.

Stadig flere bedrifter gir penger til et godt formål i forbindelse med julehøytiden. Desembergavene er blitt viktige bidrag til Norsk Luftambulanses formålsprosjekter. – Det er jo veldig moro å få telefon fra en bedrift som ønsker å gi 500 000 kroner, sånn helt uten forvarsel! I fjor mottok vi mer enn noen gang før, og beløpene varierer fra noen tusen til en halv million. Dette er penger som gir oss muligheten til å styrke innsatsen for akutt syke og skadde pasienter, og vi er så glade for å ha mange bedrifter med på laget, sier lederen av kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Marte Ramborg. Hun ønsker å takke alle bedrifter og andre givere som trådte ekstra til i julehøytiden. – Gavene finansierer forskning, utviklingsarbeid, innovasjon og landsdekkende prosjekter for en bedre luftambulansetjeneste. – En stor takk til alle, sier Ramborg.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

35


LURER DU PÅ Å MELDE INN DINE ANSATTE? Har du spørsmål om kollektivt medlemskap? Ring oss gjerne på 64 90 43 00, eller send en e-post til: bedrift@norskluftambulanse.no. Informasjon finner du også på nettsidene våre: www.norskluftambulanse.no/bedriftsmedlemskap/

133

BEDRIFTER & ORGANISASJONER

er pr. feb. 2014 kollektiv medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

FØRSTEHJELP

Padlelandslaget er medlemmer

– Ikke bare toppidrett, vi må kunne bry oss. TEKST ERLAND KROKEN 

  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Sikkerhet og livredning er kanskje ikke det vi først og fremst forbinder med våre idrettshelter. Det vil Norges Padleforbund gjøre noe med. Nå er hele landslaget meldt inn i Norsk Luftambulanse. – Vi ønsker å være føre var og har derfor nedfelt en egen HMS plan. I den står det, blant annet, at utøverne våre skal kunne førstehjelp, sier landslagssjef og trener Jostein Langslet. 35 åringen har selv en aktiv karriere bak seg, med topp 10-plasseringer i både VM og EM i starten av 2000-tallet. Nå har han det sportslige ansvaret for toppidretten i Norges Padleforbund. I fjor høst meldte han hele landslaget og støtteapparat inn i Norsk Luftambulanse. – Vi liker veldig godt at vi er med på å støtte Norsk Luftambulanses arbeid. Vi vet hvor viktig det er, og at vi har kunnet gjennomføre førstehjelpskurs for våre utøvere, som er en medlemsfordel. Vi må ikke bare tenke toppidrett, vi må også bry oss, sier landslagssjefen. Vi sitter ved et bord i kantina i norsk idretts mekka, Olympiatoppen, på Sogn i Oslo. Rundt oss rusler kjente og ukjente idrettsutøvere og trenere. De forsyner seg til lunsj. Eimen av nydusjet hår henger i lokalet. Olympiatoppen er norsk toppidretts sentrum. Her møtes alle, og mange trener her. På kryss og tvers av idrettsgrener. OL OG VM GULL Norges Padleforbund er et av landets mest meritterte særforbund. Rekken av medaljer fra OL og VM gjennom

36 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

årene er stolt og lang. Navn som Egil Søbye og «gull-fireren» fra 1968, Knut Holmann som dominerte stort på 90-tallet, til den doble OL-mesteren fra 2004 og 2012, Eirik Verås Larsen, for å nevne noen, har vært med på å gjøre sporten kjent og kjær. Mosjonsdelen av sporten har nesten eksplodert de siste årene. Salget av kajakker har økt stort. Mange opplever nå gleden med å padle på vann og i fjorden. – Det er svært hyggelig at interessen for sporten har økt på denne måten. Jo flere som driver med dette, jo flere trekkes også til den aktive idretten, smiler Jostein Langslet lurt. Utøverne på landslaget i padling har ca. 150 reisedøgn i året. Stadige treningssamlinger og om sommeren, konkurranser. – Vi er opptatt av at alle skal kunne litt om å hjelpe andre. Det å kunne førstehjelp, det å vite hva de første grepene er, hva man skal gjøre, var uhyre nyttig å lære, smiler Langslet. Før jul gjennomførte Norsk Luftambulanse kurs for landslaget som er en del av medlemsfordelen. Kurset ble holdt på Olympiatoppen. – Jeg har heldigvis ikke opplevd noe alvorlig, men jeg hadde en hendelse i fjor, etter at vi hadde hatt kurset, hvor jeg ringte medisinsk nødtelefon 113. Det gikk heldigvis helt fint, og jeg var trygg på at jeg gjorde det eneste riktige, avslutter landslagssjefen.

NORGES PADLEFORBUND A  ktuelt: Landslagsutøverne er meldt samlet inn i Norsk Luftambulanse M  edlemmer: 17 000 O  rganiserer aktivitet i padling, havpadling, elvepadling, kajakkpolo. F  ast ansatte: 4 årsverk. K  ontor: Idrettens Hus, Ullevål Stadion G  eneralsekretær: Sven Nordby Anderssen L  andslagssjef: Jostein Langslet I nformasjon: www.padling.no


2

3

Foto: NPF / Thomas Pindard

1

4

1. Landslagssjef og trener Jostein Langslet er ikke bare opptatt av toppidrett, han tok initiativ til å melde hele landslaget samlet inn i Norsk Luftambulanse. 2. Instruktør Christian Mørdre viser landslagsutøverne de rette grepene. 3. Landslaget i padling 20132014. 4. Hjerte-lungeredning er viktig å kunne, også for toppidrettsutøvere.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

37


LUFTAMBULANSE

Til Danmark for å redde liv Danskene har valgt Norsk Luftambulanse AS til å etablere og drive Danmarks luftambulansetjeneste. Det vil også komme den norske tjenesten til gode. TEKST RANDI BUCKLEY

I

konkurranse med store europeiske operatører vant Norsk Luftambulanse AS anbudet om å etablere og drifte de tre basene som skal utgjøre Danmarks luftambulansetjeneste. Hele kontrakten, som er på seks år med mulig forlengelse til ni år totalt, er verdt drøye en milliard norske kroner. Kontrakten ble signert 11. november og markerer en viktig milepæl for Norsk Luftambulanse AS. – Jeg er utrolig stolt på selskapets vegne. Dette viser at Norsk Luftambulanse, som har bygd opp luftambulansetjenesten gjennom 35 år, er konkurransedyktige i Europa. Det er en bekreftelse på at luftambulansetjenesten i Norge er blant de aller beste, sier Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Stiftelsen eier operatørselskapet Norsk Luftambulanse AS, som driver åtte av landets 11 luftambulansebaser. Driften er offentlig finansiert. SKAL DRIFTE TRE BASER Når vi skriver 1. oktober 2014, er Norsk Luftambulanse AS på plass i Danmark for å drifte de tre basene, som vil ligge i Ringsted, Billund og Skive. Basene vil være i døgnberedskap året rundt, og er finansiert av den danske stat. Danmark har ikke hatt offentlig luftambulansetjeneste tidligere, og de siste årene har myndighetene hatt to forsøksordninger i Ringsted og Karup, drevet av henholdsvis Falck DFR Luftambu-

38 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

lance A/S på oppdrag for TrygFonden og Nordic Air Ambulance, et datterselskap av Norsk Luftambulanse AS. I fjor hadde basen på Karup hele 1125 rene luftambulanseoppdrag, året før 1117. Til sammenligning hadde tilsvarende helikopter på Lørenskog, som er den travleste basen i Norge, 1233 luftambulanseoppdrag i 2013. Erfaringene fra forsøksordningene i Ringsted og Karup er så gode at myndighetene har vedtatt å innføre en permanent ordning med luftambulansetjeneste. Basen på Karup fortsetter driften til den permanente løsningen er på plass 1. oktober. VANT ANBUDSRUNDEN I fjor høst ble anbudet utlyst, og tre operatører leverte til sammen syv tilbud. Norsk Luftambulanse AS vant anbudet basert på en samlet vurdering av kvalitet, økonomi og driftssikkerhet. Selskapet utmerket seg spesielt med sine oppstartsplaner, flysikkerhet og utviklingsmuligheter, heter det i pressemeldingen fra de fem regionene i Danmark. Avgjørende i anbudsprosessen var også selskapets høye krav til piloter og redningsmenn, samt at Norsk Luftambulanse AS driver eget teknisk vedlikehold på egne helikopter på Gardermoen. Også erfaring med å fly under vanskelige forhold med dårlig sikt var viktig i prosessen. Når andre gjør en vurdering av tjenesten Norsk Luftambulanse AS


DANMARKS LUFTAMBULANSETJENESTE

Foto: Norsk Luftambulanse

D  anmark får nasjonal luftambulansetjeneste fra 1. oktober 2014. N  orsk Luftambulanse AS vant konkurransen om å være operatør på alle tre baser. K  ontrakten er på tre baser med tre maskiner, pluss reservemaskin. T  eknisk vedlikehold på de danske maskinene vil bli utført av Norsk Luftambulanse AS sitt tekniske personell på Gardermoen. K  ontraktvarighet er seks år med mulighet for to pluss ett års forlengelse, med total varighet på ni år. Hele kontrakten er på drøye 1 milliard norske kroner D  e tre danske legehelikopterbasene etableres i Ringsted, Billund og Skive. T  jenesten er finansiert av den danske staten. P  ilot og redningsmann er ansatt i Norsk Luftambulanse AS R  egionene (tilsvarer våre helseregioner) er medisinsk ansvarlige og bemanner helikoptret med anestesilege.

tilbyr, er det et kvalitetsstempel og et tydelig tegn på anerkjennelse. Mange har jobbet hardt for å oppnå dagens standard, og mange har jobbet knallhardt for å vinne dette anbudet, sier Normann. VISER KOMPETANSEN At kontrakten betyr mye for Norsk Luftambulanse AS, kan administrerende direktør i selskapet, Syver Leivestad bekrefte. – Vi har fløyet i Danmark i snart tre år og har fått vist hvilken kompetanse vi har. Danskene har vært veldig fornøyd med tjenesten, og det er ingen tvil om at vi leverer et godt produkt både i Norge og i Danmark. Samtidig ønsker vi et ekstra ben å stå på. Vi skal gjennom en ny anbudsrunde i Norge fra slutten av neste år som gjelder fra juni 2018, og det er viktig å få testet ut vår konkurranseevne, forklarer Leivestad. Tjenesten i Danmark vil være lik den norske på en rekke områder. Det vil bli brukt samme type helikopter (EC135), og besetningssammensetningen er den samme: En pilot, en redningsmann og en anestesilege. Piloter, redningsmenn og teknikere/ingeniører ansettes i Norsk Luftambulanse AS, totalt 25 stykker. Legene vil, som i Norge, være ansatt i helseforetakene. Luftambulanseoppdragene vil ifølge Leivestad arte seg noe ulikt fra de norske; blant annet vil det kunne bli mer redning i sjø nær land og mindre fjellredning. I Norge innbefatter kontrakten underhengende oppdrag, det gjør den ikke i Danmark pt.

KOMMER DEN NORSK TJENESTEN TIL GODE Et ekstra ben å stå på i Danmark vil komme den norske tjenesten til gode, mener både Normann og Leivestad. Vi får stordriftsfordeler med lavere enhetskostnader, tilgang på teknisk personell og flere maskiner i omløp som vi kan dra nytte av i Norge. Driften på Karup har i tillegg vært et viktig økonomisk bidrag for Norsk Luftambulanse AS de siste tre årene, og erfaringen vi har opparbeidet er viktig for oss i Norge, sier Leivestad. – En basevekst på 40 prosent vil gi større aktivitet og høyere frekvens. Det vil føre til betydelig erfaringsoverføring til den norske tjenesten, mener Normann. – Selskapet opererer i et internasjonalt marked og må konkurrere om kontrakter. Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil også få flere muligheter for forskning og fagutvikling innenfor hele spekteret av luftambulansetjenester, sier Normann. Formålet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært – og er – å utvikle og styrke luftambulansetjenesten til det beste for de akutt syke og pasienter som er hardt skadet. – En ideell eier gir styrke til Norsk Luftambulanse AS som selskap, mener Leivestad. – Fokus er pasienten og på å styrke tjenesten. Det har gitt oss et velutprøvd konsept som har stor kredibilitet, også utenlands, sier Leivestad. NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

39


FORSIKRING

Codan Forsikring løfter luftambulansen Kunnskapsløft: Codan Forsikring og Norsk Luftambulanse vil lære alle å pakke bilen riktig for å unngå ekstra skader ved uhell. Fra 2014 utvider forsikringsselskapet sitt engasjement for syke og skadde pasienter og blir hovedsamarbeidspartner. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Stefan Langva, direktør i privatdivisjonen i Codan Forsikring (til venstre) og generalsekretær Erik Kreyberg Normann signerer den nye avtalen.

40 

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014


«Usikret bagasje er dessverre årsak til ekstra skader og i noen tilfeller dødsfall i trafikken. Ved å være bevisst og bruke noen få minutter ekstra, kan dette unngås.» ERIK KREYBERG NORMANN

FØRSTEHJELP FOR DE MINSTE Codan Forsikring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er ikke bare opptatt av sikkerhet i bil. Også våre aller minste kan lære enkel førstehjelp. I begynnelsen av mars var nok en gang begge til stede sammen under Barnas Holmenkolldag. I løpet av noen timer var mange hundre glade barn innom teltet hvor de fikk et minikurs i førstehjelp. Med støtte fra Codan Forsikring har dette vært mulig å gjennomføre nå tre år på rad.

Foto: Terje Heiestad

S

tefan Langva, direktør i privatdivisjonen i Codan Forsikring i Norge, er svært fornøyd med at samarbeidet er løftet til nye høyder. – Dette synes vi er storartet og vi er veldig glade for at vi kan bidra på denne måten. Det er viktig internt og ikke minst for våre kunder og samarbeidspartnere, sa Codansjefen under en markering av den nye avtalen i Drøbak. Generalsekretær Erik Kreyberg Normann takket på vegne av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi er opptatt av å ha langsiktige samarbeidspartnere, noe som Codan Forsikring er et godt eksempel på. Foruten å gi støtte til stiftelsens arbeid, skal Codan Forsikring gå sammen med oss om et opplæringsprosjekt som kan redde liv, sa generalsekretæren. Prosjektet handler om å lære Codans kunder, stiftelsens medlemmer og befolkningen for øvrig hvordan de skal pakke bilen riktig. – Usikret bagasje er dessverre årsak til ekstra skader og i noen tilfeller dødsfall i trafikken. Ved å være bevisst og bruke noen få minutter ekstra, kan dette unngås. Codan har mange bilforsikringskunder, og er en god partner for å få ut kunnskap om dette, sa Erik Kreyberg Normann.

CODAN FORSIKRING 2  50 ansatte i Norge H  ovedkontor på Skøyen i Oslo 1  00 % eid av britiske RSA-group E  tablert i Norge i 1937. A  ktuelt: Har inngått hovedsamarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse C  odan Forsikring tilbyr alle typer forsikringer til privat- og bedriftsmarkedet. codanforsikring.no

SLIK PAKKER DU BILEN RIKTIG: T  ung bagasje innerst mot seterygg i bagasjerom, helst festet med lastestropper. I ngenting som du ikke vil ha i hodet fra en høyde på fire meter skal ligge løst i bilen. B  ruk brønnen mellom setene til pc-veske, handleposer etc. Se mer på www.norskluftambulanse.no/ forstehjelp eller vår ett-minutts opplæringsfilm her: semerher.no/3 S  kann koden og se vår film om å pakke bilen riktig direkte på din mobil.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

41


SPAR BIDRAR MED 1,- KRONE PR SOLGTE NORGESBRØD:

– Vi håper på et eventyrlig salg! SPAR-butikkene slår på stortrommen og lanserer i disse dager en helt ny brødtype, Norgesbrød. For hvert brød som selges går en krone til Norsk Luftambulanse. TEKST ERLAND KROKEN

V

i har et ønske om å knytte våre kunder, butikker og kjøpmenn nærmere Norsk Luftambulanse. Den utviklingen og de formålsprosjektene som organisasjonen hele tiden jobber med, er noe vi ønsker å støtte og være med på, forteller markedssjef Martin Munthe-Kaas i SPAR. De fem nye brødtypene bærer kjente og kjære eventyrnavn, Nøkken, Kongsbrød, Huldra, Askeladden og Veslefrikk. – Vi håper å selge mer enn 500 000 brød i løpet av disse fire ukene frem til påsken gjennom våre 276 SPAR-butikker, smiler Martin Munthe-Kaas, markedssjefen i supermarkedkjeden. – Men vi håper det blir enda mer, sier han. SPAR er landets eneste landsdekkende supermarkedkjede med 240 butikker, og 36 EUROSPAR-butikker. Kjeden er landets fjerde største dagligvarekjede med en omsetning på 10,3 milliarder kroner. ØNSKER Å STØTTE Selve idéen til brødsamarbeidet var det leverandøren, Bakers, eller Bakehuset – som de i dag kanskje er mest kjent som – hadde.

42 

FOTO FREDRIK NAUMANN, FELIX FEATURES

Norgesbrødet med de fem forskjellige variantene er nå å få kjøpt over hele landet. For hvert brød som kjøpes av kunde, går 1,krone til Norsk Luftambulanse. SPAR er Norges eneste nasjonale supermarkedkjede. – Vi er svært opptatt av våre kjøpmenn. 2/3 av butikkene eies av kjøpmennene, og vi jobber på vegne av dem hele tiden. Derfor synes vi også at samarbeidet med Norsk Luftambulanse passer så godt. Vi vet også at våre kjøpmenn er svært engasjerte og samfunnsbevisste mennesker. En av dem kjører for eksempel ambulansebåt på fritiden, forteller markedssjefen. Dette er første gang Norsk Luftambulanse samarbeider med en stor dagligvarekjede på denne måten. Det gir SPAR-kundene en ekstra mulighet til å bidra på en enkel måte. – Vi håper på et eventyrlig salg. Dette er et helt fantastisk flott samarbeid, hvor en av de store aktørene i dagligvarebransjen virkelig har lagt seg i selen og ønsker å bidra til samfunnet. Her oppfordrer vi alle å finne sin SPAR-butikk og handle Norgesbrød, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Erik Kreyberg Normann.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

SPAR S  tøtter Norsk Luftambulanse gjennom salget av Norgesbrød. L  andets fjerde største dagligvarekjede. 2  40 SPAR og 36 EUROSPAR butikker over hele landet. F  inn din nærmeste SPAR-butikk: spar.no L  ast ned SPAR appen fra AppStore og Google Play.

MARTIN MUNTHE-KAAS M  arkedssjef SPAR/ EUROSPAR A  lder: 36 år B  or: Oslo Ø  konomiutdannet, jobbet i dagligvarebransjen de siste 14 år. S  amboer med Ida, en liten datter.

SPAR selger fem typer brød hvor 1 kr per brød går til Norsk Luftambulanse. «Veslefrikk» og «Nøkken» er to av brødtypene.


Markedssjef i SPAR, Martin Munthe-Kaas, håper på et eventyrlig salg av Norgesbrødene. Målet er å selge mer enn 500 000 brød.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

43


Hjelp utland – reisetrygghet på telefonen Medlemsfordelen som tar minst plass, men som kan få stor verdi: Reisetrygghet på din egen telefon. MEDLEMSFORDEL 

TEKST ERLAND KROKEN 

  FOTO FREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES

HJELP UTLAND

113 113

Norsk Luftambulanses egen applikasjon (app) UTLAND kan brukes på iPhone og Android-telefoner. Den er gratis å laste ned via App Store og Google Play. Eller skann denne QR-koden, da kommer UTLANDdu til riktig app-butikk. Hvis du ikke har egnet telefon eller foretrekker web, kan varslene bestilles via norskluftambulanse.no. Inne i appen kan du som er medlem registrere dine reiser, og få varsel om hendelser. Du kan også ringe vår døgnåpne alarmsentral via appen.

Skann koden for å laste ned appen!

44 

Tenk deg en feriereise i utlandet. Dere har gledet dere, planlagt og spart penger. Kanskje det er første gang dere reiser akkurat dit, et spennende reisemål med store opplevelser i vente. Det er mye å se, mye å spise og mye å oppleve. Plutselig får du en melding på telefonen. Det er meldt en demonstrasjon midt i byen dere er i. Eller kanskje meldingen handler om at det har vært et jordskjelv ikke så langt unna, eller at en storm er på vei. Dette var neppe akkurat det dere hadde planlagt, men med varsel er det i det minste mulig å være forberedt. Før dere satte dere på flyet fikk dere en melding på telefonen som ga dere nødnummeret dit dere skal, telefonnummeret til den norske ambassaden eller konsulatet, og ikke minst Norsk Luftambulanses alarmsentral for utlandet. I dagene som kommer mottar dere flere meldinger. Gikk stormen forbi? Demonstrasjonen var fredelig og gikk fint for seg. Jordskjelvet skapte ingen skader. For eksempel. APPEN «HJELP UTLAND» Denne varslingsmuligheten finnes og er helt gratis for medlemmer av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Du må bare laste den ned. Appen ”Hjelp utland” er en ekstra reisetrygghet. Den er gratis for alle, men kun medlemmene får tilgang til sms-varslingen og kan ringe Norsk Luftambulanses alarmsentral for utlandet. Appen kan brukes på iPhone og Android-telefoner og kan lastes ned fra Apples App Store og Google Play. Her kan du legge inn dine reiser, hvor du skal og når du skal dit. Når reisen er regis-

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

trert vil du motta informasjon om stedet du skal til som nevnt over. – Vi har informasjon fra vel 200 land over hele kloden, de mest besøkte stedene og de litt mindre. Via vår samarbeidspartner AidCom har vi 1000 nyhetskilder som følges hele tiden, og meldinger sendes ut bare få minutter etter at ting skjer, forteller Marte Ramborg, leder av kommunikasjon og inntekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi håper riktig mange av våre medlemmer vil laste den ned på sin telefon, og ikke minst bruke den når ferieturen står for døren. Tjenesten gir ekstra trygghet, er enkel å bruke og tar jo ikke plass! Appen «Hjelp utland» er utviklet internt hos Norsk Luftambulanse, mens informasjon som ligger bak er et samarbeid med firmaet AidCom AS. Meldingene er kategorisert etter tema, og i hovedsak vil medlemmer som registrerer seg på reise få informasjon om naturkatastrofer og ekstremvær, terrorisme og krigshandlinger, helse og epidemier, politisk uro, andre typer sikkerhetsrisiko og storskala trafikk-forstyrrelser. - Det er heldigvis sjelden de store katastrofene inntreffer. Men bare det å få varsel om en streik kan være nok til at man legger inn litt ekstra tid hvis man skal til flyplassen akkurat den dagen. Dermed unngår man irritasjon og forsinkelser på reise, sier hun. Det koster lite å få slike meldinger. For de fleste norske mobilabonnenter er det gratis å motta sms i utlandet. Dette avhenger av hver enkelt operatør, samt hvilke utenlands selskap man roamer med, det vil si hvilke nett man bruker der man er.


Inne i appen «Hjelp utland» kan du enkelt velge hvilke land du skal reise til og tidspunkt. Det første du mottar på avreisedagen er informasjon om hva som er nødnummer dit du skal, nummeret til konsulat eller ambassade, og alarmtelefonnummeret til Norsk Luftambulanse.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

45


Meld deg på førstehjelpskurs

GRATIS FOR MEDLEMMER

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

REGION ØST

20140508 20140509 20140510 20140511 20140512 20140513 20140514 20140515

Bærum Oslo Vest Oslo Vest Moelv Drøbak Ås Bærum Halden

Dato

Klokkeslett

19.03. 17.00 - 22.30 05.04. 10.00 - 15.30 09.04. 17.00 - 22.30 12.04. 10.00 - 15.30 16.04. 17.00 - 22.30 12.04. 10.00 - 15.30 26.04. 10.00 - 15.30 21.05. 17.00 - 22.30

REGION MIDT

20140541 20140542 20140543 20140544 20140545 20140546 20140547

Røros Levanger Molde Ålesund Ålesund Trondheim Trondheim

22.03. 05.04. 06.04. 24.05. 25.05. 14.06. 15.06.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

REGION SØR REGION VEST

20140528 20140529 20140530 20140531 20140532 20140533 20140534 20140535

Haugesund Førde Haugesund Førde Sandnes Bergen Sandnes Bergen

22.03. 22.03. 23.03. 23.03. 02.04. 02.04. 05.04. 05.04.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

20140557 20140558 20140559 20140560

Tønsberg Skien Notodden Kvinesdal

22.03. 22.03. 29.03. 29.03.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

REGION NORD

20140563 20140564 20140565

Bodø Tromsø Alta

29.03. 26.04. 14.06.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted? Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg! Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted. Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato. Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset. Send forespørsel til: e-post:medlem@norskluftambulanse.no telefon: 64 90 43 00

Påmelding senest 14 dager før kursstart.  Tlf.: 64 90 43 00  E-post: medlem@norskluftambulanse.no  Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

KURS NR.:

DATO:

MEDLEMSNUMMER: ETTERNAVN: FORNAVN: STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Svarsending 4012 0093 Oslo

EV. ANDRE FAMILIEDELTAKERE: ADRESSE: POSTNR.: POSTSTED: TLF. ARBEID:

46 

TLF. PRIVAT:

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

  46

NORSK LUFTAMBULANSE         NR. 1 2012


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:  remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil  tøtte tiltak som fremmer S akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten  tøtte tiltak som styrker S den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling  remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell  tøtte og drive akuttmedisinsk S forskning

SKATTEFRADRAG Gir du støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på tilsammen kr 500 eller mer per år kan du få 28% av beløpet trukket fra på skatteoppgjøret. Fra og med inntektsåret 2014 gir også medlemskontingenten rett til skattefradrag, i tillegg til innbetalinger som støttegaver. Du kan når som helst gjennom året registrere fødselsnummeret på norskluftambulanse.no eller ta kontakt med medlemsservice telefon 64 90 43 00.

MEDLEMSFORDELER (gjeldende fra 1.1.2014)

Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin. ALARM- OG RÅDGIVNINGSSENTRAL VED MEDISINSKE PROBLEMER PÅ REISE I UTLANDET Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. ASSISTANSE AV SYKEPLEIER UNDER SYKEHUSOPPHOLD I UTLANDET Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger.   Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring.   For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

  Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. FØRSTEHJELPSKURS Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge. MEDLEMSMAGASIN Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff. KATEGORIER STØTTEMEDLEMSKAP Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.   A. Enkeltpersoner    B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn    C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. GULL-, SØLV- OG BRONSEMEDLEMSKAP Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN         NR. 1 2014

47


B

Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253 1441 Drøbak

Norsk Luftambulanse skal utvikle fremtidens luftambulansetjeneste. Da trenger vi engasjerte medlemmer og søker medlemmer i regionrådet som skal fortelle om hvem vi er, påvirke hva vi gjør og hjelpe oss dit vi vil.

VI TRENGER DEG TIL Å VÆRE LYTTEPOST OG GI OSS INNSPILL REGIONRÅDETS OPPGAVER: Være aktiv overfor den sentrale valgkomiteen for valg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Bidra med innspill til strategisk plan og overordnede handlingsplaner Engasjere seg i regional handlingsplan Vurdere behovet for nye lokale tiltak innenfor formålet Behandle og innvilge lokale formålssøknader Være korrektiv og rådgivende organ Være rådgiver og støttespiller for regionsjefene, samt bidra med kontaktnett og lokalkunnskap Arbeidet i regionrådene er frivillig og ulønnet arbeid. Direkte utgifter knyttet til reise blir dekket etter regning.

KONTAKT DITT LOKALE REGIONKONTOR – VI HØRER GJERNE FRA DEG!

BRUK DIN STEMMERETT! Som medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du påvirke hva organisasjonen skal drive med – til beste for pasienten. På regionrådsmøtene kan du møte opp og bruke din stemmerett. Medlemmer som har betalt kontingent og møter selv, har stemmerett på regionrådsmøtet. Påmelding og forslag til saker må være innsendt senest to uker før regionrådsmøtet.

HER KAN DU DELTA: REGION NORD

REGION SØR

REGION ØST

REGION MIDT

REGION VEST

Sted: Clarion Hotel Bryggen, Tromsø Tid: 31. mars kl. 17.00–20.00 Tlf.: 975 24 201 E-post: jens.fredrik. irgens@norskluftambulanse.no

Sted: Torpomoen øvings- og redningspark, 3579 Torpo Tid: 8. april kl. 19.00 E-post: arild.sorensen@ norskluftambulanse.no

Sted: Radisson Park in, Gardermoen. Tid: 5. mai kl. 18.00 E-post: thomas.hagen@ norskluftambulanse.no

Sted: Legehelikopterbasen i Trondheim, Vestre Rosten 114, 7075 Tiller Tid: 27. mars kl. 18.00 Tlf.: 913 95 241 E-post: elin.staveli@norskluftambulanse.no

Sted: Luftambulansebasen i Bergen, Møllendalsveien 34, 5009 Bergen Tid: 24. april kl. 17.00 E-post: britt.ingrid.abrahamsen@norskluftambulanse.no

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

NLA Magasin 1-2014  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 1-2014

NLA Magasin 1-2014  

Stiftelsen Norsk Luftambulanses magasin nr 1-2014